Standpunkt 4 2010

4|2010neitileu.no

Mens 66 prosent av folket er �mot EU-medlemskap, er de representert av et Storting der under 40 prosent er mot.

Mens bare 25 prosent �av velgerne sier ja til EU, er over 40 prosent av stortingsrepresentantene for.

Side 4-5

Verv & vinn!La det gå sport i det: Nei

til EU lover flotte premier

til dem som verver 3 eller

flere nye medlemmer.

Side 15

Standpunkt

Jens, velgerne dine sier nei til EU(Dine også, Erna)

20. årgang. Opplag: 34 000B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

MErEthE BaUStad ranUM: LiV SignE naVarSEtE:

– glad for EØS-utvalet Side 12

EkStra BiLag:

kjemper for person-vernet

32 siders faktahefte

Nei til E

Us skriftserie

vettS

pesialutgave | EU-guiden

EU-guiden

n Fem avgjørende tema: Folkestyre | Solidaritet | Velferd og handel | Miljø og ressurser | Handlefrihet n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz

StOrtingEt i Utakt MEd FOLkEt OM EU

Side 8

Vi har fått et nytt, historisk høyt nivå på nei-flertallet i Norge. Etter å ha ledet klart på ja-sida i over fem år, svingte nei-velgerne seg opp på 60-tallet i juni og juli, og i NRK-målinga for juli svarte hele 66,3 % av velgerne nei til EU, mens bare 24,4 % svarte ja. Enda mer spesielt var tallene for Høyres velgere; 50 % nei, 42 % ja. Høyres talsperso-ner prøvde å gjøre gode miner til slett spill, men ble avslørt av Nei til EU og media. Med slike tall må Høyre enten totalt overkjøre egne velgere (og glemme regjeringsmakt i 2013) eller de må glemme EU-saken og satse på regjering. De har valgt det siste. Kraftretorikken fra Solberg og Astrup fo-ran 2009-valget om at «Ap hadde sviktet ja-saken» og «for Høyre er EU-medlemskap overordnet regjeringsmakt i Norge» viser seg å være tom luft og spill for galleriet. Nå er det regjeringsmakt og detronisering av de rød-grønne som gjelder. Jan Tore Sanner erklærte raskt at «EU-medlemskap skal ikke stå i veien for regje-ringsmakt». Da må Høyre samarbeide med FrP, som har EU-angst – og kanskje også KrF og/eller Venstre, som begge er nei-partier. Altså reprise på Bondevik II med sjølmords-klausul – et fikenblad som gjør at Høyre kan påstå at de driver «EU-debatt» mens de sitter i en EU-nøytral regjering. Vannskillet i EU-saken går jo ikke på debatt, men på spørsmålet om omkamp, dvs. EU-søknad med derpå følgende folkeavstemning. Det vet alle. Høyres ledelse lurer ingen.

kan så nei-sida legge ned kampen og konsentrere oss om andre ting? Vi har jo vunnet? Det er flere grunner til at svaret på det spørsmålet er et klart nei.

1. i politikk endrer ting seg fort. Hvem skulle trodd at Erna skulle gå fra å være ta-per og syndebukk i 2008 med 10% på par-timålinger, til nesten 30% og størst i landet i 2010? Hvem skulle trodd for få måneder siden at flertallet av Høyres velgere skulle si nei til EU? Hvem forutså den økonomiske krisa? Det er behov for en aktiv og sterk nei-bevegelse som bidrar til å holde opinio-nen sterk på nei og oppdatert på EU-saken. Det er behov for en klar beredskap i tilfelle den politiske situasjonen skulle endre seg radikalt.

2. trond giske tok tak i disse målingene i juni og oppfordret ja-sida til å overgi seg. Han fikk klart svar fra Støre, Frisvold og andre: Det kom ikke på tale. Man var bare

innstilt på kanskje å måtte vente litt lenger før betingelsene for en gunstig omkamp ville oppstå.

3. EØS ligger som en tidsinnstilt bombe og tikker. For mange er det ganske utålelig at mens folket har svart et klart nei til EU, så tilpasses Norge i stadig hurtigere tempo til EU-politikken, på område etter område: Post, datalagring, reduserte faglige rettig-heter, Hurtigruta etc. etc. Markedet har for-rang for folkestyret. En EØS-«kontingent» på 15 milliarder på fem år er ren pengeut-pressing, som Høybråten sa det. – Norge er på topp i EØS-implementering, kunne en fornøyd ESA-sjef konstatere her om dagen, han som sjefer over det mest udemokratiske organet i norsk statsforvaltning. Jeg sier

norsk, da Norge betaler det aller meste av lønna og utgiftene til dette EU-vokterrådet. «Mer katolske enn paven», som Giske sa.

den neste EU-kampen vil være kampen om EØS. Det må ikke bli en kamp om EØS eller EU-medlemskap slik ja-siden ønsker og håper, men en kamp mellom EØS eller et bedre og mer demokratisk alternativ. På basis av Sejersted-utvalgets vegg-til-vegg gjennomgang av EØS-avtalen vil vi få en bred debatt om i hvilken grad avtalen har tjent Norge godt eller ikke. Det er i seg sjøl en viktig debatt som ikke har vært ført i Norge på en åpen og bred måte siden avta-len trådte i kraft 1.1.1994. Men debatten må drives videre. Derfor er det så fortjeneste-fullt at sterke krefter i fagbevegelsen nå går

foran for å få utredet, på en saklig, grundig, kunnskapsbasert måte, alternativet eller alternativene til EØS. Det er dette som mangler i norsk EU-debatt. Det er dette jeg tror folk også savner, når 60 % sier at de synes «EU har for mye innflytelse i Norge». Denne gangen skal ingen få lagt slike utred-ninger i en skuff.

denne gangen skal alle tvinges ut i åpent lende for å slåss med blanke våpen: Er det sant at EØS er den beste av alle verdener? Eller finnes det en bedre, som både kan iva-reta norsk næringsliv og arbeidsplasser, og samtidig gjenvinne en del av det tapte folke-styret i EØS? Jeg ser fram mot 2012 og 2013 – og for første gang en bred og demokratisk debatt om EØS-avtalen.

heming Olaussen Leder i nei til EU

2 lederStandpunkt2010-4

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen er alltid glad for tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030.

Ansvarlig redaktør: Heming OlaussenRedaktør: Inge Matland(Sindre Humberset har permisjon) Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Morten Harper, Jens Kihl, Hege Lothe og Dag Seierstad

Korrektur: Jens KhilOpplag: 34 000Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 OsloKontakt oss: [email protected]: 22 17 90 20

Medlemskap i Nei til EU koster 290,– kroner pr. år, og kan betales inn til kontonummer7874 05 01517.

Trykkansvarlig: Datatrykk

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk står for annonsørens regning, og trenger ikke være sammenfallende med Nei til EUs syn.

,,«EU har ikke utviklet seg som det burde.»Lars Myraunet, stortingsrepresentant for høyre,til trønder-avisa

SitatEt

Nei-overtakets utfordringer og muligheter

Erna vil ikke bade, hun er redd for nei-glesprett.

Sitatet

«EU har ikke utviklet seg som det burde.»

Lars Myraunet, stortingsrepresentant for Høyre, til Trønder-Avisa

3kommentar Standpunkt2010-4

3kommentar Standpunkt2008-1

Dag SeierstadVaramedlem til styret i Nei til EU

Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter kløften mellom EU-vennlige journalister og den mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un-dersøkelse som Kent Asp – professor i journalis-tikk ved Gøteborgs universitet – har gjennom-ført. Asp mener at det svenske journalistkorp-set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges EU-medlemskap enn hva det svenske folket har.

Forskjellen når det gjelder journalistenes og all-mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho-vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende tall for allmennheten var ved samme tidspunkt 40, 37 og 23 prosent.

Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: – Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. foto: fafo | montasje: eivind formoe

Bør FAFO utrede?

Regjeringen har endelig bestemt seg for å få utreda konsekvensene av å ta EUs tje-nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed føl-ger en opp vedtaket til LOs representant-skap fra februar 2007: «LO krever at Regje-ringen foretar en grundig konsekvensanaly-se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dum-ping samt mulighetene for å løse samfunns-messige oppgaver gjennom offentlig sektor.» Så seint som i juni var budskapet fra den politiske ledelsen i Næringsdeparte-mentet at en slik konsekvensanalyse var departementet i stand til å gjøre på egen hånd. Det sporet er nå oppgitt. Neste spørsmål er: Hvem skal utre-de? Både SV og Senterpartiet har krevd utredninger fra uavhengige forsknings-miljøer. I det ligger det at jobben bør gis til forskere som ikke allerede har låst seg til en bestemt konklusjon – og at det er en fordel om konsekvensene for norsk arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og fra ulike forskningsmiljøer. Førstevalget til Arbeiderpartiet er derimot ganske sikkert forskningsstif-telsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en utredning som konkluderer slik FAFO for lengst har konkludert: Tjenestedirek-tivet er helt uproblematisk for norsk ar-beidsliv. Det er en konklusjon som fors-kningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra FAFO ettertrykkelig har stått fram med både i media og på debattmøter innad i fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen

troverdighet som uavhengig forsknings-instans i spørsmålet om tjenestedirekti-vet.

FAFOs folk har gang på gang avvist at tjenestedirektivet kan gripe inn mot na-sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut-trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet fra februar 2006. Men i juni 2006 la Mi-nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl-dige ord: Det står nå at direktivet ikke griper ikke inn mot «nasjonal rett som re-spekterer fellesskapsretten». Det kan bety at nasjonal arbeidsrett må vike for EUs konkurranseregler og andre regler som skal sikre den frie fly-ten på det indre markedet. Om den må vike, vil i siste instans bli avgjort av EF-domstolen. Før sluttbehandlingen av direkti-vet høsten 2006 prøvde Euro-LO derfor å få inn noen presiseringer av «vital be-tydning» som kunne gjøre det helt klart at arbeidsretten lå helt utafor direkti-vet. Det var sosialdemokratene i EU-par-lamentet innstilt på å følge opp, men ga opp da de fikk klar beskjed, både fra høy-reflertallet i parlamentet og fra EU-kom-misjonen, om at alt de hadde oppnådd gjennom kompromisset i februar 2006 ville ryke dersom det ble foreslått nye endringer. Arbeidsinnvandrere kan komme til Norge på fire måter: De kan søke arbeid i Norge hos en norsk arbeidsgiver på individuelt grunn-lag.

De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap (eierne kan godt være norske) som har fått et arbeidsopp-drag i Norge. Dette er det som kalles «ut-stasjonerte» arbeidstakere. De kan etablere seg som sjølstendige næringsdrivende i Norge ved å opprette enkeltmannsforetak – i byggebransjen kalt kontraktører. Og de kan jobbe svart.

Statistikkene er ufullstendige, men foreløpig ser det ut til at det innen bygg og industri er flere som er utstasjonert enn dem som er direkte ansatt i norsk selskap. Utstasjonerte arbeidstakere kan bare sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre tariffavtalen. Men i privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeids-takerne. Avtaledekningen er særlig lav i de delene av arbeidslivet der mange inn-vandrere jobber.

I FAFO-rapporten «Grenseløst ar-beidsliv?» (november 2006) står det: «Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er av-taleregulert. Det gjelder blant annet jord-bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant-bransjen, reingjøringsbransjen og enkelte deler av byggenæringen.» (s. 56). Tjeneste-direktivet vil kunne forsterke denne ut-viklingen. Er det en seier for fagbevegel-sen? Det har også vist seg svært vanskelig å

kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar-beidstakere faktisk har – også der hvor ta-riffavtalene er allmenngjort. Det opereres både med doble og tredoble lønnsslip-per for å føre både norske myndigheter og hjemlige skattemyndigheter bak lyset. I høringsnotatet til Næringsdepar-tementet i forbindelse med tiltakspakka mot sosial dumping står det «Det avdek-kes stadig tilfeller av brudd på bestemmel-ser i allmenngjøringsforskriftene overfor utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble sett kontrakter med ulike lønnsbestemmel-ser hvorav den som faktisk benyttes mellom partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter eller det foreligger falske kontrakter. ( …) Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg positivt, men heller går i uønsket retning.» Vil ikke tjenestedirektivet forsterke disse tendensene, et direktiv som skal gjør det enklere å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området?

FAFO-rapporten fastslår at kortva-rig tjenestemobilitet «har blitt den domi-nerende formen for arbeidsmobilitet» i sen-trale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp den-ne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lav-lønnskonkurranse, omgåelse av lov og avta-leverk og unndragelse av skatt og avgifter.» (s. 123) Men et tjenestedirektiv som nettopp fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har FAFO-forskerne ingen ting imot.

«Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06

«Hvis tjenestedirektivet blir ved-tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06

– FOlk FlEST ER mER EU-kRITISk ENN JOURNAlISTENE

dag Seierstad Varamedlem til styret i nei til EU

Sutringen fra næringslivet: Foran så grunnleggende veivalg som dem klimautfordringene stiller oss overfor, har dagens næringsorganisasjoner kraftig slagside.

,,dagens bedrifter, bransjer og næringsorganisasjoner står i alt for stor grad for det næringslivet vi skal bort fra for å mestre klimautfordringene.

krisa har ført til at utslippene av klima-gasser har gått ned i de fleste land i Europa to år på rad. I EU er utslippene nå 14 pro-sent lavere enn i 1990. Det betyr at målet om 20 prosent kutt innen 2020 plutselig er godt innafor rekkevidde. EU-kommisjonen la i mars fram en ana-lyse som fastslår at kutt på 30 prosent innen 2020 er gjennomførbart både økonomisk og teknisk. Energiintensiv industri ville for eksempel bare lide et produksjonstap på én prosent med kutt på 30 prosent i stedet for 20 prosent. Disse tankene ble raskt skutt ned av re-gjeringene i Tyskland og Frankrike og av de tunge organisasjonene innen næringslivet. BusinessEurope, hovedorganisasjonen for næringslivet i Europa, mente at kutt utover 20 prosent ville «sende feil signal til europeisk industri midt i økonomisk krise».

det økonomiske tilbakeslaget har «dra-matisk redusert industriens og samfunnets evne til å ta på seg ensidige byrder», mente Den europeiske alliansen av energiinten-sive industrier. Samme sutring kom fra bransje etter bransje. Dermed er EUs klimapolitikk like valen som før. Det var EU-toppmøtet i desember 2008 som vedtok å kutte klimautslippene med 20 prosent innen 2020, men som åpna for at EU kunne kutte utslippene med 30 prosent dersom det var mulig å oppnå en

internasjonal avtale som forplikta alle større utslippsland. Etter at Senatet i Washington nylig tor-pederte alle muligheter for å få til noe som kan likne på en nasjonal klimapolitikk, er en verdensomspennende klimaavtale nå helt i det blå.

Foran så grunnleggende veivalg som dem klimautfordringene stiller oss overfor, har dagens næringsorganisasjoner kraftig slag-side. De uttrykker naturlig nok bare inter-essene til det næringslivet vi har i dag, det næringslivet som har skapt klimatruslene. De representerer på ingen måte interes-sene til det næringslivet som må utvikles om klimautfordringene skal overvinnes. For dét næringslivet består av bedrifter, bransjer og næringsklynger som dels ennå ikke fins, og som ikke får sagt hva de er tjent med. Dagens bedrifter, bransjer og nærings-organisasjoner står i alt for stor grad for det næringslivet vi skal bort fra for å mestre klimautfordringene. Det er derfor de så sjelden trekker fram den store mengden av undersøkelser som viser at overgang til mindre klimatruende energikilder verken truer arbeidsplasser eller framtidig konkur-ranseevne. Snarere tvert imot.

greenpeace har nylig oversiktlig og greitt imøtegått «industriens myter» om

hva kutt på 30 prosent kan føre til (www.greenpeace.org). Det er få eksempler på at bedrifter flyt-ter ut av landet på grunn av strenge miljø-krav. En britisk undersøkelse fra 2008 av 159 industribransjer som inngår i kvotesyste-met til EU, viste at bare i 23 bransjer ut-gjorde økte klimakostnader over 1 prosent av de samlede produksjonskostnadene. De fleste av disse 23 bransjene var dessuten ikke utsatt for konkurranse fra land utafor EU. Undersøkelser i Tyskland og Nederland ga tilsvarende resultater. Når bedrifter utflagges, er avstanden til markedene, teknologisk utvikling, kva-lifikasjonene til ansatte, energitilgang og transportforhold viktigere hensyn enn kli-mapolitikken til de aktuelle statene. Viktigste motiv for utflagging er å flytte til land med lavere lønninger. Det vil skje uansett framtidig klimapolitikk. Men bare fem prosent av jobbtapene i industrialiserte land skyldes utflagging. Mekanisering og rasjonalisering er hovedgrunnen til at ar-beidsplasser forsvinner. Hvis EU øker klimakuttene fra 20 til 30 prosent vil det stimulere til investering i arbeidsintensive produkter i stedet for energiintensive. Et bakgrunnsdokument fra EU-kommisjonen (lekket til media) hevder at nettotilgangen på jobber kan bli så stor som 160.000 innen 2020.

EU erkjenner at utslippene av klimagas-ser må ned med minst 80 prosent innen 2050. Er kuttet bare på 20 prosent innen 2020, må veldig store kutt tas etter 2020. Men effektive klimatiltak blir dyrere jo lenger de utsettes. Anslag fra Det interna-sjonale energibyrået (IEA) tilsier at hvert års utsettelse øker kostnadene ved de nød-vendige globale investeringene med 500 milliarder dollar.

greenpeace oppfordrer for sin del EU til å sette målet for utslippskutt innen 2020 til 30 prosent. Det vil være en garanti for at høyt industrialiserte land kan komme opp i utslippskutt på 40 prosent raskest mulig etter 2020 – og dermed fortsatt ha mulighet for å holde den globale oppvarmingen på under to grader.

Klimapolitisk sovepute

De fantastiske tallene ble bekreftet senere samme måned av Norstats meningsmåling for NRK: 25 prosent ja, 66 prosent nei og 9 prosent vet ikke.

Norstats måling viser også at flertallet av Høyrevelgerne er mot. Det er ikke ja-flertall blant velgerne til noen av partiene. – Både Ap og Høyre er totalt i utakt med egne velgere, kommenterer Nei til EUs le-der Heming Olaussen. – Stortingsgruppene representerer ikke flertallet av egne velgere i EU-saken.

representativt?Nei til EU har sammenstilt Norstats EU-barometer med organisasjonens store valgundersøkelse om stortingsrepresen-tantenes syn på EU. Det gir flere interes-sante funn:

Mens 66 prosent av folket er mot EU-•medlemskap, er de representert av et Storting der under 40 prosent er mot. Mens kun 25 prosent av velgerne sier ja til •EU, er over 40 prosent av stortingsrepre-sentantene for. Mens kun 9 prosent av velgerne ikke tar •stilling, klarer over 19 prosent av våre folkevalgte ikke å ha noen mening.

Olaussen mener dette gjør at man må stille spørsmål ved representativiteten til vårt øverste folkevalgte organ i spørsmålet om EU-medlemskap. – Stortinget representerer ikke eget folk

med tanke på det mest overordnede politiske spørsmålet i vårt land, sier nei-lederen.

tallenes klare tale– Verst er situasjonen i de store ja-partiene, påpeker Olaussen. – Mens 50 prosent av høyrevelgerne sier nei og 42 prosent ja, sier 29 av 30 høy-rerepresentanter ja – hele 96,7 prosent. Én har ikke tatt standpunkt. Mens 63 prosent av Ap-velgerne sier nei, 27 prosent ja og 11 prosent vet ikke, sier bare 26 prosent av stortingsgruppen nei, hele 48 prosent ja og så mye som 25 prosent ikke vet hva de skal mene. Heller ikke Frps stortingsgruppe er i

MEningSMÅLing:

Stortinget i

4 nyheterStandpunkt2010-4

n Med rekordmålinger mot EU henger flere stortingspartier etter folkemeningen.

med folket om EUutakt

– Ap og Høyre er totalt i utakt med egne velgere, fastslår Nei til EUs leder Heming Olaussen.

Sommermånedene har gitt oss stadig nye rekordmålinger mot EU. i midten av juli viste Sentios måling for nationen og klassekampen 66,1 prosent nei til norsk EU-medlemskap. Bare 25,3 prosent sa ja og 8,6 prosent vet ikke.

5nyheter Standpunkt2010-4

FAKTAStandpunktBakgrUnn

arBEidErpartiEtStortingsrepresentantene (64) Velgerne

FrEMSkrittSpartiEtStortingsrepresentantene (41) Velgerne

hØYrEStortingsrepresentantene (30) Velgerne

kriStELig FOLkEparti Stortingsrepresentantene (10) Velgerne

SEntErpartiEtStortingsrepresentantene (11) Velgerne

SOSiaLiStiSk VEnStrEpartiStortingsrepresentantene (11) Velgerne

VEnStrEStortingsrepresentantene (2) Velgerne

tOtaLtStortingsrepresentantene (169) Velgerne (alle spurte)

Ja 45,3 % (29)

nEi 29,7 % (19)

25 % (16)VEt ikkE/ikkE SVart

Ja 19,5 % (8)

nEi 43,9 % (18)

36,6 % (15)VEt ikkE/ikkE SVart

Ja 96,7 % (29)

nEi 0 %


Ja 20 % (2)

nEi 80 % (8)

0 %VEt ikkE/ikkE SVart

Ja 0 %

nEi 100 % (11)


Ja 0 %

nEi 90,9 % (10)


Ja 50 % (1)

nEi 50 % (1)


Ja 40,8 % (69)

nEi 39,7 % (67)


Ja 26 %

nEi 63 %


Ja 28 %

nEi 67 %


Ja 42 %

nEi 50 %


Ja 16 %

nEi 81 %


Ja 2 %

nEi 89 %


Ja 12 %

nEi 79 %


Ja 22 %

nEi 67 %


Ja 25 %

nEi 66 %


Stortinget og folket Syn på EU-medlemskap i stortingspartiene og hos partienes velgere. Norstats EU-barometer for NRK1 sammenholdt med Nei til EUs valgundersøkelse2.

noter:Norstats EU-baromenter for NRK, offentliggjort 26.07.10. Spørsmål: Hvis det hadde vært folkeavstemning om 1. EU-medlemskap nå - ville du ha stemt ja eller nei?Stortingsrepresentantenes syn på spørsmål om EU - Resultater fra Nei til EUs spørreundersøkelse 2009 (Nei til EU 2. arbeidsnotat nr. 5/2009). Spørsmål: Mener du at Norge skal bli medlem av EU?

Erna, Jens, flertallet av velgerne dine sier nei til EU-medlemskap.

flertallet av velgerne dine sier nei til EU-medlemskap.

takt med egne velgere, men her er tendensen mer lik. 67 prosent av velgerne sier nei og 44 prosent av stortingsgruppa, mens 28 prosent av velgerne og 20 prosent av gruppa sier ja. Hele 37 prosent av stortingsgruppa tar ikke stilling – mot bare 4 prosent av velgerne. Olaussen mener tallenes tale er klar: – En kan si at dersom FrP-holdningen om å følge velgerne i EU-spørsmålet skal slå til, bør vet-ikke representantene gå over til nei-siden Nei-partiene KrF, Sp og SV er mer i takt med egne velgere, mens Venstre med sine to representanter avviker klart til ja-siden. Kun 22 prosent av parti-ets velgere sier ja, mens den ene ja-representanten utgjør 50 prosent.

Valget 2013Olaussen varsler at Nei til EU vil arbeide for et mer representativt Storting i 2013, gjennom påvirkning både av partier og velgere. – Skjevheten til fordel for ja-siden gir seg utslag ikke bare i et altfor EU-vennlig Storting, men også i et Storting som i altfor stor grad stiller opp på EUs premisser gjennom behandlingen av avtaler med EU, først og fremst EØS-avtalen, sier nei-lederen. Og legger til: – Dette er uholdbart i et demokrati- og folke-styreperspektiv.

av Morten [email protected]

– Ap og Høyre er totalt i utakt med egne velgere, fastslår Nei til EUs leder Heming Olaussen.

Sammen diskuterte de strategier for å komme ut av krisen i Europa. Nei til EU var der sammen med Fagforbundet, Postkom og UNI Europa. I løpet av helgen ble det diskutert en rekke saker, alt fra kurdernes rettigheter via klimakamp til fag-lige rettigheter og finanskrise. Nei til EU var medarrangør på et vel-lykket seminar om liberalisering av postsektoren i Europa, sammen med Fagforbundet og UNI Europa Post & Logistics. UNI Europa Post & Logistics representerer over 1,5 millioner arbeidstakere innen postsektoren, og de vet mye om hva som skjer i et liberalisert postmarked. Faglige rettigheter forsvinner, bruk av del-tid øker. Cornelia Berger fra UNI (europeisk paraplyorganisasjon for bl. a. norske Postkom) kunne gi eksempler på at drosjesjåfører overtar funksjonen som postbud. UNI mener postsektoren ikke eg-ner seg for konkurranseutsetting, fordi sektoren er enormt arbeids-kraftintensiv. For å bringe post til alle avkroker i Europa trenger man mange mennesker, og den eneste måten å spare på er via lønnskutt eller færre utkjøringer. – I løpet av det neste året vil nesten all distribusjon av post være på private hender eller i det minste konkurranseutsatt, fortalte hun. Også Jan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg bidro på møtet. Han pekte på de kraf-tige forverringene vi allerede ser i Europa på grunn av postdirektivet, og understreket at dette bare er ett av mange eksempler på liberalise-ring av offentlige tjenester. – Og finanskrisen har gjort kra-vet om oppsplitting og konkur-

ranseutsetting sterkere enn på lenge, fastslo han. Heming Olaussen fra Nei til EU viste til at vi i Norge har en spesiell mulighet i reservasjonsretten til å være et foregangsland i EØS, ved å si nei til postdirektivet. Han viste til at vi i flere år i Norge har hatt en bevisst politikk om at vi mener at det skal være lys i vinduene, som-mer som vinter, langs hele landet. Og at dersom vi skal vi nå dette, må folk være sikret at de har tilgang på universelle tjenester som post, helse og utdanning.

av hilde Loftesnes nylé[email protected]


rOBErt nYBErg EUrOpEan SOciaL FOrUM:

Bred front mot post-direktivet Over 3000 aktivister fra fagbevegel-sen, miljøbevegelsen, kvinnebevegel-sen og fredsbevegelsen var samlet i Istanbul helgen 1.-4. juli på European Social Forum (ESF).

FAKTA

Europas sosiale forum• ESF er en del av den globale sosiale bevegelsen som startet i Porto Alegre i Brasil i 2001. ESF var en reaksjon på World Economic Forum, der verdens rikeste treffes for å snakke om privatisering og en globalisering preget av liberalisme. De sosiale foraene samler mennesker som er kritiske til denne ut-viklingen, fra fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebev-egelse etc. ESF i Istanbul 2010 var det sjette i rek-ken. ESF har tidligere vært arrangert i Firenze (2002), Paris (2003), London (2004), Athen (2006) og Malmö (2008).

i gatene mot EUs postdirektiv: Postsektoren egner seg ikke for konkurranseutsetting, var budskapet fra demonstrantene i Istanbul.

FOTO: MAC URATA

Europeisk fagbevegelse samler seg: «European Day of Action»

LO-lederen frykter baksmell

– Ungarn må ta tøffe valg

– den økonomiske usikkerheten i Europa vil komme til å prege eksport-markedet i Norge framover, frykter LO-leder Roar Flåthen (bildet), ifølge frifagbevegelse.no. I euro-området vil den

økonomiske veksten bli bare én prosent i år, og så vidt litt høyere enn dét i 2011, spår Det internasjonale pengefondet (IMF). Mens alle andre regioner opplever sterk økonomisk vekst i år, henger EU etter.

n det internasjonale pengefondet (IMF) og EU avsluttet i midten av juli samtalene med Ungarns myndigheter, uten å godkjenne statsminister Viktor Orbans (bildet) planer for å få kontroll

med budsjettunderskuddet. IMF mener at en rekke spørsmål om den ungarske økonomien står ubesvart, og at myndig-hetene må ta tøffe valg, spesielt når det gjelder kostnadssiden.

kOrt & gOdt

n i slutten av september samler europeisk fagbevegelse seg for å protestere mot de massive kuttene fra europeiske stater, melder nettstedet frifagbevegelse.no. Den 29. september er døpt «European Day of Action» av den europeiske fagbevegelsen. Da er det varslet massedemon-strasjon i Brussel og flere steder i andre EU-land, rettet mot de massive kuttene EU-statene har innført for å komme seg ut av gjeldskrisa. Demonstrasjonen skal være et forsvar for jobber i

offentlig sektor, lønn og pen-sjoner. I Storbritannia har det største fagforbundet i offentlig sektor, Unison, oppfordret resten av arbeiderbevegelsen om å slut-te seg til kampen, ifølge Reuters. Den britiske regjeringen er blant EU-landene som har planlagt kraftige kutt, og de fleste av de-partementene må skjære ned med rundt 25 prosent. Nestleder Tor Jørgen Lindahl ved Internasjonal avdeling i LO sier at de stiller seg positive og solidariske til markeringen. – Vi vil vurdere LOs deltakelse i midten av august. Vi stiller oss

solidariske og positive til at eu-ropeisk fagbevegelse markerer misnøyen med krisehåndterin-gen, selv om vi på mange måter er unntaket her i Norge, sier han til frifagbevegelse.no. Det kan bli stor oppslutning om markeringene. Belgisk LO har lovet 20.000 deltakere, det samme har det franske. Hellas har lovet rundt 500, og andre land som ikke har så stor avstand til Brussel har lovet mellom 1000 og 5000. Totalt håper den euro-peiske fagorganisasjonen på at opp mot 50-60.000 vil demon-strere i gatene.

PÅ NETT MED NEI TIL EU


En rød tråd i nettips denne gang er hvordan EU og EU-entusiastene uten omsvøp bruker småbarn i kommunikasjonen for unionen. Barna langt på vei en gjennomgangstone i den visuelle kommunikasjonen, både til Europabevegelsen, den europeiske sentralbanken og selve «moderskipet», EU.

Ja-siden

Europabevegelsen har fått en ny visuell profil på nettet. Nettsidene framstår som moderne og tiltalende i formen, nesten litt såpeglatt. Fargerike illustrasjoner preger siden, sammen med en himmelblå stripe helt øverst. Tradisjonen tro er det

flust med bilder av EU-flagget i ulike varianter, gjerne i kombinasjon med søte barn. Nytt er det også at Europabevegelsen bruker det norske flagget som blikkfang. Under vignetten «Engasjér deg!» bruker unionistene nå det norske flagget sammen med EU-flagget og gjentar med dét tradisjonen fra 1994, da det var nettopp ja-siden som ifølge forskerne brukte nasjonale, norske symboler i mest utstrakt grad. Nettsidene inneholder en mengde artikler, rapporter, linker og mye som vil være av stor interesse også for de som har et mer nyansert syn på EU.

Euro

I disse krisetider er det interessant å se hvordan Den europeiske sentralbanken (ECB) kommuniserer euro-prosjektet. På de offisielle euro-sidene framstilles euroen – «our money», ifølge slagordet – som en uovertruffen suksess. I et hefte du kan laste ned, «How the euro

became our money: a short story of the euro banknotes and coins», framgår det hvordan EU/ECB kommuniserte euroen når den skulle erstatte nasjonale myntenheter uten folkeavstemninger. EUs smått bisarre kampanje «Euro Superstars», et PR-framstøt rettet mot barn mellom 8 og 12 år, blir beskrevet i detalj. På sidene finner du også rapporter om euroens tilblivelse og historie, samt månedlige bulletiner og årsrapporter. Av de mer kuriøse innslagene på nettsiden er den såkalte «Euro School», beregnet for barn og unge. Der kan ungene via lettbeinte dataspill og animasjon lære om euroens fortreffelighet. På nettsidene er det en mengde bilder av glade småbarn kledd i euro-skjorter, helt i tråd med det som åpenbart synes å være EUs kommunikasjonsstrategi, samt taler og artikler av fremtredende politikere om hvordan man ønsker fremtidens EU.

EUs audiovisuelle bibliotek

Når det gjelder ytterliggående og spesiell bruk av visuell symbolikk er det ingen som slår EUs offisielle nettsider – og det smått legendariske «Audiovisuelle bibliotek» som ligger på nettet. Sidene blir stadig supplert med nye bilder. I denne sammenheng er det illustrasjonene i kategorien

«Tematiske bilder» med undersidene «European Symbolic 2004» og «European Symbolic 2007» vi ønsker å henlede oppmerksomheten på. Der har EU lagt ut bilder som kan brukes av aviser, organisasjoner og andre – og det er her blant annet Europabevegelsen henter flere av sine illustrasjoner. Her er småbarn som smiler bak EU-flagg, småbarn innhyllet i EU-skjerf, unger med leketøy fulle av EU-flagg, unger som legger EU-sjøstjerner på stranden og ikke minst det som kan bli en moderne klassiker: Tolv babyer i gule klær lagt i en sirkel på et blått gulv slik at de former EU-flagget (!). Var det noen som sa «La de små barn komme til meg»?

n hårek hansen, rådgiver i Frp, har merket seg at European Movement er uttalt

føderalistisk, og at den norske Europabevegelsen er tilknyttet denne organisasjonen. Det fikk Hansen til å stille følgende spørs-mål på Twitter den 22. juli: – Er Europabevegelsen for et føderalt Europa? I skrivende stund har ingen fra ja-siden brydd seg om å svare rådgiveren, som omtaler seg selv som «mørkeblå».

n Moteguttene i selskapet Moods of norway har ifølge avisen Fjordingen 28. juni opprettet

et datterselskap i Sverige, for å unngå tollregler som er «for kom-pliserte å forholde seg til», skal vi tro økonomisjef Jan Egil Flo. Dette har naturlig nok ført til stor glede i Europabevegelsen, som gjentatte ganger, både på Twitter og webben, trekker frem det lille motefirmaet som et lysende eksempel på hvor grusomt næ-ringslivet i Norge har det, utenfor unionen. Ryktene forteller, mer-kelig nok, at Moods of-guttene fortsatt vil beholde norway i firmanavnet sitt.

n Europa-bevegelsen leter stadig med lys og lyk-

ter etter saken som kan tenne EU-entusiasmen blant folket, så langt – det må vi vel ha lov til å si – uten nevneverdig suksess. Strategene på ja-siden satte sin lit til at den grandiost glitrende finalen i årets Melodi grand prix på Fornebu skulle vekke EU-gløden blant folket. Noen få unionstilhengere møtte da også opp på Telenor Arena for å vifte med EU-flagg foran tv-kamerae-ne, og Europabevegelsen tvitret at «(Norge) har stemmerett i Europa i kveld. Det er ikke ofte». Så langt kan vi ikke se at innsat-sen har resultert i ovasjoner fra folket.

n EUs ambas-sadør til Norge, János herman, har merket seg listen over «verdens lyk-

keligste land» som ble publi-sert av forbes.com i sommer. Topplisten kommer som resultat av en spørreundersøkelse blant befolkningen i 170 land. EU-ambassadøren skriver 27. juli på sin blogg http://janosherman.blogspot.com at det ikke kom-mer som noen overraskelse på ham at de nordiske landene pluss Nederland inntar de fem øverste plassene på lykketoppen. «Selvsagt vil noen si at det er fire nordiske land pluss ett», skriver

ambassadøren, før han skynds-omt legger til: «Andre (som meg) kunne si at det er fire EU-land – pluss ett.» Noen gleder skal selv en ambassadør ha.

n I Europa kob-les de nasjonale forvaltningene stadig mer sam-men med EUs forvaltnings-apparat. Det

fører til at nasjonale byråkrater oftere er lojale overfor EU-systemet, skriver EU-forsker Jarle trondal i boken Emergent European Executive Order, som nylig utkom på Oxford University press. Til nettste-det forskning.no 22. juli sier Trondal at boken retter fokus mot hvordan nasjonale tjenes-temenn som blir lånt ut til EU-kommisjonen og Ministerrådet blir påvirket i sin adferd og sine roller. – Nasjonale tjenestemenn som deltar i Kommisjonens ko-mitéer får en lojalitet til EU, og det er denne lojaliteten som gir EU visse overnasjonale trekk, ifølge Trondal.

n – Ja-siden mangler le-dere, kom det kontant fra høyresidens ideolog kristin clemet da

Nationen (gjengitt 15. juni på nationen.no) ba henne kommen-tere meningsmålingene som gir rekordflertall for nei til EU, og at det nå også er flertall mot EU blant Høyres velgere. Clemet er ikke optimistisk på unionistenes vegne: – Politikk handler om å gå foran og lede. Når ingen tør å ta et slikt ja-lederskap i Norge, tror jeg ikke ja-siden kommer til å bevege seg, sa hun, men minnet samtidig om at det er vanskelig å spå i politiske saker. – Det kom-mer ulike typer hendelser som en tsunami og en finanskrise. Det går ikke an å spå. Hvis du spør en kommentator som arne Strand, så har han tatt feil mange ganger. Ingen forutså Høyres framgang, sa Clemet. Som kanskje håper på en lokal monsterbølge?

n Enkelte EU-tilhengere har i diverse pres-seoppslag gitt uttrykk for at de

mener årsaken til at det er så stor unionsmotstand i Norge, ene og alene er at det går så dårlig øko-nomisk i EU. Nå bør man vel med respekt å melde ikke unnlate å ta med at det ikke går dårlig for alle i EU. For mens EU pålegger med-lemslandene å kutte i offentlige budsjetter og ansattes lønninger, er det faktisk lønnsfest i Brussel. Tall som har kommet ut i britiske medier viser at over 1000 av embetsmennene i EU-systemet tjener mer enn den britiske

statsministeren, som med en års-lønn på 1,4 millioner kroner lig-ger komfortabelt over for eksem-pel Norges statsminister Jens Stoltenberg. Lønnstoppene i EU, de to presidentene Barroso (EU-kommisjonen) og Van rompuy (rådet) samt utenriks-sjefen lady ashton, er de best betalte politikerne i den vestlige verden. Bedre enn USAs presi-dent Obama.

n EUs overmåte godt betalte utenriksmi-nister, den bri-tiske barones-sen catherine ashton, har

ikke akkurat økt britenes en-tusiasme for unionen. Ifølge en meningsmåling som ble gjengitt på nettstedet visioncritical.com 1. juni, er det nå flertall blant folket for å melde Storbritannia ut av EU. Meningsmålingen viste at bare 35 prosent av inn-byggerne sier ja til fortsatt EU-medlemskap, mens 42 prosent nå ønsker å forlate unionen. Nå er det naturligvis ingen planer om ny folkeavstemning om medlem-skap, må vite. Har folket en gang sagt ja, får det takke seg selv.

n Da Høyres finanspolitiske talsmann Jan tore Sanner i sommer ble spurt av dagens næringsliv om

hvordan situasjonen hadde vært for Norge hvis vi nå hadde vært med i EU og eurosamarbeidet, fikk avisen følgende svar: – Det hadde vært utfordrende, fordi vår økonomi skiller seg vesentlig fra de andre land. Men jeg mener det er endel utfordringer som må løses i fellesskap, og ikke av hvert enkelt land, sa Sanner ifølge dn.no 10. juni. Aner vi en viss moderasjon i hyllesten av unions-prosjektet?

n I et som-merintervju i dagsavisen 22. juni fikk Vidar Lønn-arnesen spørsmålet om Norge bør bli EU-

medlem: – NEI! Vi klarer oss fint uten alt det tullet i Europa, var det utvetydige svaret fra mannen som ga oss ti i skuddet.

n 15. juli stilte Aftenpostens journalist Mette Bugge følgende spørsmål til sitt intervjuobjekt:

– Kunne du tenkt deg å gå i demon-strasjonstog, og i tilfelle for hva? Intervjuobjektet var skiskyt-terkongen Ole Einar Bjørndalen. Som forsikret at han godt kunne tenke seg å gå i demonstrasjonstog – for Nei til EU! Say no more.

Medieblikkinge Matland NETTIPS

WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)

IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

www.jasiden.no

http://www.ecb.int/euro/html/index.en.html

http://ec.europa.eu/avservices/photo/photo_thematic_en.cfm


– Jeg ble oppmerksom på direktivet allerede i 2007. Instinktivt sa rygg-margsrefleksene mine at dette ville være et alvorlig skritt i feil retning, forteller hun til Standpunkt. Den profilerte Høyre-politikeren har jobbet utrettelig mot direktivet. I skrivende stund har hun publisert ikke mindre enn 22 innlegg om da-talagringsdirektivet på bloggen sin, «Vett og uvett». – Dette er et lovverk vi kan si nei til, poengterer hun. Hun mener personvernet lenge har vært under press, for eksempel ved overdreven bruk av overvåkingskameraer som har blitt innført mer eller mindre uten debatt. – Antiterrorlovgiving sikker-hetsreguleringer på flyplasser og inngjerding av havner er andre eksempler på regulering som er kommet uten debatt. Vi er livredde for ikke å være trygge nok, men tenker ikke på hva alle overvåk-nings- og kontrolltiltakene har å si for personvernet. Derfor er det svært viktig å spre informasjon om hva dette dreier seg om og hvordan det påvirker folks hverdag. Og vi må slå fast at datalagringsdirektivet er noe vi faktisk kan velge å si nei til, poengterer hun.

norgeshistoriens første veto?– Tror du direktivet kan bli stoppet? Jeg tror at direktivet kommer til å bli endret i EU. EUs datatilsyns rapport om implementeringen er drepende i seg selv. I tillegg er det ventet at EUs evaluering av direkti-vet, som skal framlegges i midten av september, er kritisk. Baustad Ranum innrømmer at hun blir skremt av tendenser som trekker i motsatt retning som ved-taket i EU-parlamentet om at også hva folk søker etter gjennom for eksempel Google bør lagres. Hun velger likevel å tro og håpe at direk-tivet blir endret til noe bedre. De foreløpige rapportene viser også at man ikke har klart å samord-ne regelverket i medlemslandene, det viser jo hvor vanskelig dette er. En slik type lovgivning bør man utvikle nasjonalt, mener Baustad Ranum. Men hun poengterer at Norge må ta stilling til det datalagringsdirek-tivet vi har i dag. – Jeg tror og håper at Stortinget med Høyre sine stemmer sier nei. Dette er et verdispørsmål, ikke et EU-spørsmål.

hemmet kommunikasjon– For meg er det viktigste argu-mentet mot direktivet at vi kan få et samfunn hvor folk nærmest uten å være klar over det selv vegrer seg for å ta kontakt med hjelpeapparat

ved hjelp av telefon eller elektronisk kommunikasjon. Det kan hindre folk i å søke nødvendig hjelp hos psykologer, NAV, rustelefoner etc. Dette vil medføre at vi får et lovverk som hemmer oss i vår måte å leve på. En tysk undersøkelse har vist at opp mot 50 prosent hemmes i sin daglige kommunikasjon på grunn av datalagringsdirektivet. I tillegg trekker Baustad Ranum fram at det for henne blir fundamen-talt galt å snu uskyldsprinsippet. Med datalagringsdirektivet er du mistenkt til det motsatte er be-vist, fastslår hun, og trekker fram at til og med Statsadvokatembedet i Oslo i sin høringsuttalelse skri-ver at det ikke kan være tvil om at direktivet, hvis det blir innført i Norge, må kunne betraktes som et paradigmeskifte. Folkelig argumentasjonBaustad diskuterer stadig direktivet med folk, og har også stått på stand for Stopp Datalagringsdirektivet i Trondheim i sommer. Argumentet om at direktivet ikke er effektivt for å bekjempe kriminalitet som jo er sant synes å gi gjenklang blant folk. Direktivet er svært omfattende, men er ikke et presist hjelpemiddel for kriminalitetsbekjempelse. Det er også viktig for folk at direktivet kan medføre økt sikkerhetsrisiko for den enkelte, påpeker Baustad Ranum. Enorme mengder av infor-masjon om hver enkelt av oss blir lagret, og kan komme på avveie ved datainnbrudd eller ved hjelp av en utro tjener. Et argument som ikke har vært mye framme, fordi man har ønsket å legge vekten på det prinsipielle, er at det vil bli enormt dyrt å lagre denne informasjonen. På et eller annet tidspunkt må man spørre seg hva kunne vi el-lers kunne fått for disse pengene, sier Baustad Ranum, som tror at også kostnadene ved å innføre et så omfattende direktiv kan bli et godt argument i debatten framover.

MangfoldBaustad Ranum synes det er artig å være med i en så mangfoldig kam-panje. Kampanjen Stopp datalag-ringsdirektivet i Trondheim består av folk fra hele det politiske spek-teret fra Fremskrittspartiets Tord Lien til Rødts Arne Byrkjeflot. Vi har også med forskere, it-ek-sperter og eksperter på presseetikk, sier Baustad Ranum, og tilføyer: Det er flott at Nei til EU i denne saken bruker både EU-tilhengere og -motstandere som eksperter.

av Vigdis hobø[email protected]

MErEthE BaUStad ranUM (h):

– Vi kan si nei til datalagringsdirektivetI organisasjonen Stopp datalagrings-direktivet samles kreftene. I Trond-heim ledes kampanjen av Merethe Baustad Ranum, kommunalråd for Høyre, jurist og tobarnsmor.

EUs OVErVÅkningSdirEktiV

Bred europeisk motstand mot direktivetn Mer enn 100 organisasjoner fra 23 europeiske land har sendt et brev til EU-kommissærene Malmstrøm, Reding og Kroes og bedt om at datalagringsdirekti-vet trekkes tilbake og erstattes av et mer målrettet regelverk. Blant de mange underskri-verne er Human Rights Watch, Statewatch, det danske forbru-kerrådet og ulike personvern-organisasjoner, menneskeret-tighetsorganisasjoner, fagfore-ninger, bransjeorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner. I brevet advarer organisa-sjonene mot at en slik masseo-vervåkning som datalagringsdi-rektivet innebærer, kan føre til at konfidensiell kommunikasjon med journalister, krisetelefo-ner og forretningsforbindelser avsløres ved at data kommer

på avveie eller ved uautorisert tilgang til dataene. Denne type masseinnhenting av trafikkdata har vist seg unødvendig, skadelig og til og med grunnlovsstridig i flere europeiske land, skriver organisasjonene. Også organisa-sjonen Journalister uten grenser har skrevet under brevet, hvor det advares mot at direktivet undergraver beskyttelsen av journalistiske kilder. Denne brede europeiske tverrpolitiske alliansen mener at EUs krav om overvåkning av kommunikasjonsdata for hele befolkningen er en type politikk som har gått ut på dato. Brevet kan leses i sin hel-het på nettsidene til den tyske kampanjeorganisasjonen mot datalagringsdirektivet: www.vorratsdatenspeicherung.de.

FAKTA

datalagrings-direktivet

Vedtatt av EU i 2006. �Pålegger medlemslandene �å lagre trafikk- og lokalise-ringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, e-post og in-ternett. Dvs. informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres.Formålet med direktivet er å �gi politi- og påtalemyndighet et nytt verktøy for å bekjempe det medlemslandene define-rer som alvorlig kriminalitet. Hvert land kan selv avgjøre hvem som skal ha tilgang til de innsamlede dataene og hvor lenge dataene skal lagres (fra 6 til 24 måneder).Direktivet vil bli en del av EØS- �avtalen, og må derfor behand-les av Stortinget for at det skal bli norsk rett. Saken kan komme opp i høst.

kjemper for personvernet: Den profilerte Høyre-politikeren Merethe Baustad Ranum har jobbet utrettelig mot datalagringsdirektivet.


MErEthE BaUStad ranUM (h):

– Vi kan si nei til datalagringsdirektivet

EUs OVErVÅkningSdirEktiV

Et flertall i EU-parlamentet vedtok nylig en erklæring om at EUs omstridte data-lagringsdirektiv skal utvides til å omfatte lagring av alle ordinære søk på google og andre søkemotorer.

Det uttalte målet med utvidelsen er å stoppe barneporno. Vedtaket ble vedtatt med knapp margin. 371 av totalt 736 representanter ga sin tilslutning til et privat forslag, gjen-nom en såkalt skriftlig erklæring. Hvis EU-kommisjonen følger opp EU-parlamentets vedtak, vil

det innebære en utvidelse av di-rektivet til også å omfatte innhol-det i elektronisk kommunikasjon. Direktivet, slik det ser ut i dag, tillater kun lagring av trafikkdata, altså hvem som ringer, sender SMS eller e-post, og hvem mottake-ren er. Innholdet lagres ikke. Det er kun EU-kommisjonen som har myndighet til å endre direktivet, men parlamentets vedtak er et kraftig signal til kommisjonen om å handle. – Dette er først og fremst ek-stremt kunnskapsløst. Det er også en klar indikasjon på hvor stort

potensialet er for formålsglidning, sier direktør i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, til nettavisen digi.no. Med formålsglidning menes at når direktivet først er på plass, blir det brukt som plattform for å oppnå nye mål. Waterhouse ad-varer mot at kostnadene vil øke voldsomt dersom dette forslaget går gjennom, og at det vil gjøre di-rektivet enda mer inngripende enn det allerede er, og øke overtrampet mot personvernet.

Kilder: IKT-bransjens nettavis Digi.no 24. juni, Aftenposten 7. juli.

Nærmere 200 delegater, gjester og ansatte samles på Nei til EUs landsmøte på Gardermoen for å diskutere hvilke saker som skal være i fokus for en av Norges største politiske orga-nisasjoner. – Hvorfor er landsmøtet ste-det å være også i år, Heming Olaussen? – Fordi det er inspirerende, hyggelig og spennende, og du kan påvirke Nei til EUs po-litikk for det kommende år, svarer lederen kontant. Han håper mange nye finner veien til Garermoen i år. – Som nytt medlem får du i tillegg hilse på mange hyggelige og interessan-te mennesker og meningsfeller, du får treffe en del av dem i ledelsen du ellers bare leser om og av, og du får med deg mye nytt og nyttig i bagasjen til godt Nei til EU-arbeid videre. Nei til EU-lederen har også noen tips å komme med til fer-ske landsmøtedelegater: – Det er lurt å ha forberedt seg godt, lest landsmøtedoku-mentene og helst diskutert dem litt med de andre i landsmøte-delegasjonen fra eget fylke, sier han. – Godt forberedt er halvt gjennomført, og da oppleves heller ikke landsmøtet som så krevende når det kommer til debattene og avstemningene. Olaussen mener også at man ikke skal være redd for å ta or-det – det er mindre farlig enn man kanskje tror. – Landsmøtet er alltid spe-sielt velvillig overfor førsterei-sende, understreker nei-gene-ralen, og oppfordrer til å bruke muligheten i en vennligsinnet forsamling til å kaste seg ut i det. – Du drukner garantert ikke, lover han.

Stor takhøydeRakel Solbu fra Fagforbundet

gjestet Nei til EUs landsmøte i fjor, og hun ble imponert over takhøyden i organisasjonen. – Nei til EU favner mange mennesker og mange ulike utgangspunkt, sier hun til Standpunkt. Hun poengterer at selv om det ikke er noen nær forestående folkeavstemning, viste landsmøtet tydelig at EU-kampen ikke er død. Hun fastslår at hun som gjest fra en samarbeidsorganisasjon fikk mange nye perspektiver og innspill fra debattene både i og rundt landsmøtesalen. Men delegatene gjør mer enn å bare diskutere arbeids-plan og budsjett. Det vil være anledning til skolering om utvalgte temaer på lørda-gen, og fredag kveld kan de-legatene være med på bok-bad med den tidligere EU-parlamentarikeren Jonas Sjöstedt, som har skrevet to krimromaner med utgangs-punkt i EU-parlamentet. Vi får også besøk fra flere inter-nasjonale gjester, og i år som tidligere år har vi en landsmø-tekunstner. Fotografen Rune Eraker bidro til en rekke pla-kater og trykksaker i 93-94, og i løpet av landsmøtehelgen vil det være mulig å se disse og utvalgte verk fra hans store samling fotografier fra hele verden.

ta kontaktHvis du har lyst til å være dele-gat på årets viktigste politiske verksted i Nei til EU, bør du snarest ta kontakt med ditt fylkeslag for å høre når de vel-ger hvem som skal represen-tere fylkeslaget. Kanskje er du en av de heldige? Vi sees på Gardermoen!

av hilde Loftesnes nylé[email protected]

Møt Jonas Sjöstedtpå gardermoen12.-14. november er det igjen tid for årets happening i Nei til EU.

Flertall i EU-parlamentet for å overvåke alle Google-søk

kjemper for personvernet: Den profilerte Høyre-politikeren Merethe Baustad Ranum har jobbet utrettelig mot datalagringsdirektivet.

nEi tiL EUs LandSMØtE 2010


Mens vi venter på fasiten, kan det være en nyttig øvelse å tenke gjennom hvordan nei-sida omsetter den vanskelige situasjonen i EU til nei-argumenter.

Å tolke problemene EU og valuta-samarbeidet nå går gjennom som bevis på at nei-sida har hatt rett hele tiden, er fristende, og kanskje også helt riktig. Men det er fort gjort å bli for ivrige og mistolke det store nei-flertallet på meningsmå-lingene som bevis på at nei-sidas argumenter har fått fullt gjennom-slag. Hvis vårt hovedfokus er å påpeke hvor rett vi ser ut til å ha for øyeblikket, risikerer vi å oppleve en blåmandag når verdensøkonomien kommer på rett kjøl igjen. Det er derfor vi nå som en samlet nei-side må ta ansvar og minne folk på hvor-for vi står utenfor EU-samarbeidet, også i gode økonomiske tider. Den siste tida har meningsmå-lingene om norsk EU-medlemskap vært spesielt lystig lesning for oss som jobber med EU-saken på jevn-lig basis. Med godt over 60 prosent nei-flertall på ulike målinger, er det vanskelig å se at stemningen skal snu med det første. For ja-sida er det få lyspunkter i sikte. Den positive

energien Europabevegelsen et øy-eblikk så ut til å ha fått etter valget av Paal Frisvold som ny leder i fjor, ebbet raskt ut. Målsetninger om medlemsvekst i Europabevegelsen og ny giv i debatten har så langt ikke båret frukter. Da Island sendte inn sin søknad om EU-medlemskap etter den økonomiske kollapsen, var det mange ja-folk som øynet håp. Paul Chaffey skrev i fjor i tids-skriftet Premiss at hans tips «er at Island blir medlem i EU etter verdens korteste medlemskapsfor-handlinger.»1 Det håpet har visnet bort etter at meningsmålingene på Island viser at EU-motstanden har skutt i været. Finanskrisen er ikke lenger noe nytt. Krise har blitt normaltilstan-den. Mange land sliter med høy statsgjeld, høy arbeidsledighet og økende sosial uro. For å unngå fullstendig euro-kollaps har EU nå satt strenge krav til kutt i stats-budsjettene i nettopp de landene som trenger slike kutt minst. Land som sliter med økonomisk krise har i utgangspunktet en rekke vir-kemidler som kan tas i bruk for å komme på rett kjøl igjen, men som medlem i en monetær union er man nødt til å følge strenge regler. Det har blitt tydelig den siste tida at de

landene som har innført euro som betalingsmiddel står vingeklippet igjen når økonomien skal gjenopp-bygges. Mye har blitt skrevet og sagt om hvor dårlig det står til rundt om i Europa i dag, men det er verdt å gjen-ta noen glimt fra det som skjer for øyeblikket. Hellas balanserer på en knivsegg der de på den ene siden skal kutte underskudd på statsbudsjettet og på den andre siden få økonomien i gang igjen. I Spania er arbeidsle-digheten blant ungdom opp mot 50 prosent. Høyreekstremister er på frammarsj flere steder i Europa, både i og utenfor EU. I Danmark har venstresiden og fagbevegelsen i samarbeid gjort lengre arbeidsdag til en valgkampsak. Flere land har rundt 20 prosent arbeidsledighet, og det kuttes i både lønninger og pensjoner. Norges situasjon står i sterk kon-trast til dette bildet. Fortsatt står det relativt godt til i økonomien, og arbeidsledigheten er langt under det vi ser i de fleste andre land. Med det internasjonale bakteppet vi har for øyeblikket, er det nok ikke så rart at det er lett å svare nei når noen ringer fra et meningsmålings-institutt og spør om du ville stemt for norsk medlemskap i dag. Det er

likevel ting som tyder på at dette er en midlertidig stemningsendring. Det er viktig å huske at opinionen fort kan snu. Det er ingen i Nei til EU som mener at den heldige norske situa-sjonen er et direkte resultat av at vi ikke er med i EU. Det er heller ingen av oss som går rundt og håper på euroens sammenbrudd. Det er all grunn til å frykte at de sosiale og menneskelige omkostningene ved et eurosammenbrudd i finanskri-setider vil bli store. Med dette i bakhodet må vi være vårt ansvar bevisst og bidra til at våre argu-menter mot norsk EU-medlemskap ikke oppfattes som sjølgode og ska-defro. Det er vanskelig å få øye på al-ternativene til euroen akkurat nå. For hvordan ville et euro-sammen-brudd egentlig sett ut? Om Hellas hadde byttet tilbake til sin gamle valuta, hvem ville ha kjøpt opp den nye valutaen? Med fri kapitalflyt ville det vært vanskelig for den greske staten å forsvare verdien på den ny-gamle valutaen. Ikke minst om målet med den nye valu-taen er å devaluere. Dette poenget har blitt trukket fram av professor Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole.2 Han mener at

euroens fall fort kan føre til EUs fall. Det er mye som står på spill, og så langt ser det ut til at medlems-landenes vilje til å opprettholde troen på euroen er sterk. Det er dermed all grunn til å være forsiktig når euroens van-skeligheter skal omsettes til nei-argumenter her hjemme. Samtidig er det ingen tvil om at nei-sidas spådommer om eurosamarbeidet så langt har vært nokså treffsikre. I forrige nummer av Standpunkt ble det trykket opp en kronikk fra 1998 av Dag Seierstad med titte-len «Sentralstat eller kaos?».3 Med nærmest profetisk presisjon beskri-ver Seierstad de dilemmaene EU nå står overfor. Hovedbudskapet er at EU med en felles pengepolitikk vil måtte gå i retning av en mer sentralstyrt finanspolitikk om ikke eurosamarbeidet skal sprenges. De samme advarslene har blitt gjentatt flere ganger fra ulike hold. Den svenske økonomen Stefan de Vylder4 har gått gjennom de sentrale spørsmålene i forbindelse med sven-skenes folkeavstemning om euroen og konkluderer med at nei-sida har fått rett i punkt etter punkt. Det gjelder alt fra hvor godt svenskene har greid seg uten euroen til hvor skjørt eurosamarbeidet har vist seg

FinanSkriSEn:

Europroblemer i norsk EU-debatt

Det er alt for tidlig å si noe som helst om hvorvidt euroen overlever finanskrisen eller ikke.


FinanSkriSEn:

Europroblemer i norsk EU-debatt

å være. Det finnes selvsagt ingen garanti mot økonomiske kriser om man holder seg utenfor eurosam-arbeidet, men krisehåndteringen blir lettere om man kan ta i bruk de verktøyene som en selvstendig valuta bærer med seg. Det oppleves for øyeblikket som at nei-sida er på offensiven i denne debatten i Norge. Støttet opp av gode meningsmålinger har flere av de som er skeptiske til EMU kom-met på offensiven. Ja-sida er på vikende front. Til og med Høyres velgere er nå motstandere av norsk EU-medlemskap. Samtidig har det skjedd en aldri så liten fokusend-ring på ja-sida. Der de faglige øko-nomiske motargumentene tidligere har blitt avfeid av ja-sida, er det nå bred enighet om at også euroen har sine problematiske sider. Dette har ført til at mer ideologiske begrun-nelser for EU-medlemskap har blitt aktuelle igjen. Den nevnte Stefan de Vylder beskriver euro-tilhengernes end-ring av taktikk: «Att gå med i EMU framställs inte längre som rädd-ningen för svensk ekonomi utan som ett uttryck för solidaritet med de länder som har det svårt.» Men, som Vylder skriver, er det én ting euroens problemland ikke trenger

nå, er det nye euro-medlemmer med sterkere økonomi enn dem selv. For disse landene er euroen allerede sterkere enn det som godt er. Det er Den europeiske sentral-banken (ECB) i Frankfurt som setter renten i euro-området. Om enda et land med sterk økonomi innfører euro, forskyves vektskålen i motsatt retning av det land med svakere økonomi trenger. Hadde Norge og Sverige innført euro i morgen, ville det vært mer til skade enn til gagn for de landene som sliter. Også her hjemme har ja-sida lagt seg på solidaritetsstrategien. Nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, har nettopp uttalt at han er «over-bevist om at situasjonen ville ha vært verre uten EU og eurosamar-beidet. Uten EU-forpliktelsene ville vi raskt vært i en situasjon hvor de enkelte land ville forsøke å løse egne problemer gjennom proteksjo-nisme og devalueringer.»5 I stedet for å gå inn i debatten om hvilke problemer euroen påfører land som Hellas i dag, forsøker Sanner her seg på kontrafaktisk historieskri-ving. Men motsvaret vårt kan ikke være at det ville vært bra for Hellas om euroen bryter sammen. Vårt svar er at EU-prosjektet og

valutasamarbeidet har blitt pres-set fram av en politisk elite som for lengst har kastet prinsipper om demokrati og nærhet på båten. EU-prosjektet har blitt båret fram uten tilstrekkelig forankring i befolknin-gen. Den økende sosiale uroen og framveksten av ekstreme politiske grupperinger er symptomer på at veldig mange ikke føler seg hørt. Et fortsatt stabilt nei-flertall er avhengig av at vi fortsatt vektlegger både faglige og demokratiske argu-menter i debatten. At EU-landene sliter er i seg selv ikke et solid argument mot EU-medlemskap. Argumenter som fremhever demo-krati og de store historiske linjene vil derimot stå seg godt, også den dagen finanskrisen er over.

av kim-andré Å[email protected]

noter:Paul Chaffey: «Finanskrisen revitaliserer 1. EU». Premiss – Tidsskrift for EU-debatt, nr 1 2009.Rögnvaldur Hannesson: «Euroen mot stu-2. pet?». e24.no, 1.juli 2010.Dag Seierstad: «Sentralstat eller kaos?». 3. Standpunkt, nr 3 2010.Stefan de Vylder: «Tufft läge för flera länder 4. i EMU». Svenska Dagbladet, 9. februar 2010.Jan Tore Sanner: «Jeg brenner for Europa». 5.

Det er alt for tidlig å si noe som helst om hvorvidt euroen overlever finanskrisen eller ikke.

Oslo: – Ungdom mot EU demonstrerer i forbindelse med Jean-Claude Junckers (en av euroens skapere) besøk i den norske hovedstaden i juni.

advarer: – Er det én ting euroens problemland ikke trenger nå, er det nye euro-medlemmer med sterkere økonomi enn dem selv, mener den svenske økonomen Stefan de Vylder.

kOrt & gOdt


Han er en av sagaøyas mest kjente forfattere og vinner av Nordisk råds litteraturpris. Etter en po-litisk dvale i flere tiår, står Einar Már Guðmundsson igjen på bar-rikadene. Den utløsende årsaken er at hans hjemland er kastet ut i økonomisk ruin grunnet vanstyre fra markedsfundamentalistiske politikere, og grådige finansvikin-ger. Standpunkt møtte ham da han gjestet Attac Norges konferanse i Oslo. – For litt siden ble Islands øko-nomi hyllet fra så vel Jonas Gahr Støre som IMFs økonomer, hva var det egentlig som gikk galt? – Islands økonomi var et nyli-beralt eksperiment, som ekspan-sjonsvikingene utnyttet til det fulle. Det hele har sin rot i privatiserin-gen av bankene og opprettelsen av kvotesystemet i fiskeriene. Den politiske eliten delte bankene mel-lom seg, og solgte dem for slikk og ingenting til sine nærmeste ven-ner. Finansfyrstene utnyttet dette rommet, og det ble skapt en slags

kultstatus rundt dem. Grådigheten tok overhånd for finansfyrstene, og når bankenes virksomhet var ti ganger større enn BNP, måtte det gå galt. Men man må huske på at alle partiene (med unntak av de Venstre-grønne) var med på å føre en politikk som tilrettela for denne virksomheten. – Hva er årsaken til at du og andre islendinger protesterer nå, bør dere ikke ta ansvar for deres overmot? – Island har et ansvar, men slik situasjonen er nå er det forsøks-kaninene som stilles til ansvar for finansaristokratiets eksperimenter. Kun et fåtall av Islands befolkning visste i hele tatt hva Icesave var før Gordon Brown brukte terrorlov-givingen mot oss. Icesave var jo innenfor lovverket i Storbritannia, et finanslovverk Gordon Brown selv var arkitekten bak. Hvorfor skal hele Islands befolkning måt-te betale for et fåtall finansfyr-sters ugjerninger, mens de selv går fri i sitt eksil i utlandet? En av dem ble sågar invitert til verdens

økonomiske forum i Davos. – Sosialdemokratene var raskt ute med å peke på EU som løsningen på Islands problemer, noe som raskt ble ønsket velkommen på norsk ja-side. Ser du det som noe alternativ? – Det er klart at det passer den politiske eliten bra å vri seg fra pro-blemstillingen og heller snakke om EU. Sosialdemokratene snakker faktisk bare om tre ting, det er EU, euroen og David Oddson. Hvorfor kan de ikke heller snakke om re-elle løsninger, som for eksempel å inndra fiskerettighetene og skatt-legge tungindustri? Det EU som beskrives av sosialdemokratene , er ikke det reelle EU. EU handler i all hovedsak om fri flyt og markedsli-beralisme. Hvorfor skal vi ha EU til å påtvinge oss dette, når vi allerede har IMF? Jeg ser på EU-spørsmålet som en avledningsmanøver fra eliten for å unndra seg ansvar for egen politikk, og for å unngå fokus på det virkelige problemet. – Nei til EU har et samarbeid med Heimssyn. Hvordan ser du på denne

organisasjonens rolle i debatten på Island? – Jeg støtter helt klart deres krav om at Island ikke skal bli medlem av EU, men det oppstår et problem når man prøver å samle så bredt som de gjør. Selvstendighetspartiet

er også mot EU, men er jo samtidig de som har ført den politikken som har ledet oss ut i krisen. Når man er mot EU, men samtidig ikke tar opp spørsmålet om samfunnsforand-ring på Island, blir det enkelt for sosialdemokratene å sammenligne oss med Bjartur i Haldor Laxnes roman Sin egen herre. Bjartur var en enstøing som ville leve på går-den sin for seg selv, mens han i virkeligheten ble utnyttet av store landeeiere. Til sammenligning kan man heller ikke snakke om uav-hengighet for Island utenfor EU, så lenge man er forgjelda fra topp til tå, og under diktat fra det inter-nasjonale pengefondet. Mitt mål er ikke at Island skal stå alene, men at islendinger, europeere og men-nesker i resten av verden skaper et mellomfolkelig samarbeid som kan utfordre neoliberalismens hege-moni. Vi må flå skinnet av mørket og hugge hodet av elendigheten!

av Hallgeir [email protected]

– Det må radikal forandring til, men EU er en avledningsmanøver fra toppeliten,mener den islandske forfatteren Einar Már Guðmundsson.

eiNar már gUðmUNdssoN:

– Flå skinnet av mørket!

einar már guðmundsson: – Det EU som beskrives av sosialdemokratene , er ikke det reelle EU.

Lisboatraktaten og eUs utvikling – 40,-Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat? Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd? Hva betyr den for Norges forhold til EU? Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer. VETT nr. 1–2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

Finanskrisen og eU – 40,-Nei til EUs skriftserie VETT nr. 4–2009 tar for seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU få større makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte Nilsen.

sagaøyas nye virkelighet – 40,-VETT nr. 3–2009 går inn i debatten for og mot EU på Island. Hva er situasjonen på Island, og har et eventuelt EU-medlemskap noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktør: Morten Harper.

eUs politi- og justissamarbeid– i dag og i morgon – 40,-VETT nr. 2–2009 fokuserer på Schengen-avtalen og utviklingen innenfor EUs politi- og justissamarbeid, spesielt i asyl- og flyktningpolitikken. 48 sider. Redaktør: Kjell Arnestad.

Bestilling og abonnement: Send en epost til [email protected] (abonnement er gratis for medlemmer). Alle VETT-utgivelser kan lastes nedfra Nei til EUs nettsider: www.neitileu.no.

Nei til EUs skriftserievettNr. 1

Stadig mer unionLisboatraktaten og EUs utvikling

EUs nye traktatGjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat?

Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd?Hva betyr den for Norges forhold til EU?

Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETTnr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

neitileu.no

B-BLAD

Nei til EU

0264737882919

ISBN 978-82-91-02647-390000 >

neitileu.no

STA

DIG

ME

R U

NIO

N

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

NY!

NABOER I KRISE

Den islandske nei-organisasjo-nen Heimssyn og Nei til eU har laget et samarbeidsprosjekt hvor formålet er å støtte opp om den islandske nei-siden gjennom erfaringsutveksling og kunn-skapsoverføring. Det trengs penger til blant annet reisevirk-somhet og oversetting. Støtt den islandske nei-siden ved å gi et bidrag til Nei til EUs solidari-tetskonto. Kontonummeret er 1503.14.50877.

rungende nei til icesaveIkke overraskende stemte 93,2 prosent av islendingene nei til Icesave. Den islandske regjerin-gen fortsetter å jobbe for å få en revidert avtale med Storbritannia og Nederland. Totalt stemte 144.231 personer av de rundt 230.000 registrerte velgerne. 2.599 (1,8%) av dem stemte for å godta Icesave-avtalen fra de-sember, og 134.397 (93,2%) stemte for å avvise den. Den samlede oppslutningen ble 62,7% av de registrerte velgerne.

Regjeringen har gitt beskjed til IMF (Det internasjonale penge-fondet) og Island om at Norge nå går inn for å gi Island lån før Islands strid om en Icesave-avtale er på plass. – Vi er svært fornøyd med re-gjeringens snuoperasjon, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen. – Både Polen og Færøyene har tidligere kommet med ube-tinget støtte til islendingene, så det skulle bare mangle at ikke

også Norge gjorde det. Vi har hele tiden ment at Norge må gi Island det lån landet trenger, uten betingelser om at landet skal innfri Icesave-lånene på ublu betingelser. Vi er glade for at flere politiske partier også har tatt til orde for en slik solidaritet med våre gode naboer i vest, og nå også regjeringen. Dette er svært gledelig for oss som har støttet islendingene både i storm og stille, avslutter Olaussen.

støtt våre islandske venner

Nei til eU: Det skulle bare mangle at ikke også Norge gir ubetinget støtte til islendingene.

– Norge må støtte island!

Følg utviklingen på islandn Følg det som skjer på island på våre nettsider: neitileu.no/kunnskapsbank/islands_eu_debatt

n troms Nei til eU har bred dekning av situasjonen på island: http://troms.neitileu.no/

vett gir deg bakgrunnen!

Internasjonal pristil Halvdan Skardn kS-leder halvdan Skard (bildet) er tildelt The Emperor Maximilian Prize for sitt in-ternasjonale arbeid med lo-kal- og regionalpolitikk. Prisen ble overrakt av ordføreren i Innsbruck og guvernøren i Tyrol i Østerrike 8. mai i år. Keiser Maximilian-prisen de-les ut hvert år til en person el-ler institusjon som har gjort seg særlig bemerket i arbeidet med lokal- og regionalpolitikk. Prisen tildeles for fortjenes-tefullt arbeid for å sikre nær-hetsprinsippet som går ut på at politiske beslutninger skal tas

nærmest mulig de personer el-ler grupper be-slutningen an-går. Avgjørelsen om hvem som får prisen tas

av en jury med medlemmer fra europeiske organisasjoner. Halvdan Skard har i hele sin po-litiske karriere vært opptatt av lokaldemokrati og internasjo-nalt samarbeid. Hans holdning er at et sterkt lokaldemokrati underbygger gjensidig forstå-else på alle plan i samfunnet og nasjoner imellom.

n En internasjonal ekspert-komité har på oppdrag av Færøyenes utenriksdepartement vurdert hva som er øyrikets gunstigste samarbeidsmodell i forholdet til EU. Konklusjonen er at EU-medlemskap er ugun-stig, og EØS-avtale juridisk umulig, skriver nettavisen ab-cnyheter.no. Da Danmark ble

medlem av EU i 1973, valgte det selvstyrte territoriet Færøyene å bli stående utenfor. Det gjør at EU behandler Færøyene som et utenforland. Det er denne statu-sen de færøyske politikerne har ønsket å se på nå. Ekspertene faller ned på en løsning i form av tosidige avtaler eller utvikling av samarbeidsavtaler sak for sak.

– EU-medlemskap er ugunstig for Færøyene


– Senterpartiet ynskjer likeverdige posttenester i heile landet. Dette er ein del av den grunnleggjande infrastrukturen i Noreg, og vi ser EUs tredje postdirektiv som eit trugsmål mot einskapsportoen og seksdagars postombering, seier Navarsete. Ho meiner dette vil vere alvorleg for kommunane som blir råka av eit dårlegare teneste-tilbod frå Posten, men aller mest for innbyggjarane og næringslivet i kommunane: – Til no har 12 kommunestyre bede regjeringa nytte reserva-sjonsretten mot direktivet. Dette er eit viktig lokalt engasjement som regjeringa merkjer seg, og eg vonar fleire kommunestyre fylgjer i deira fotspor. Her må lokalpoliti-karane ta ansvar og kome på bana for å forsvare viktige interesser for innbyggjarane i kommunen sin, oppmodar sogningen Navarsete. Sp-leiaren meiner det såkalla fri-merkeprinsippet – at det kostar det same å sende brev kor som helst i landet – er heilt sentralt for all post som blir sendt utanfor Oslo-gryta.

Breifront– Særleg er det interessant å sjå at dei aller fleste av desse interpella-sjonane er samrøystes eller nesten samrøystes vedtak i kommunesty-ra. Det sender eit viktig signal om kor viktig denne saka er, og syner at det er brei tilslutning til dette kravet, meiner Navarsete. Intervjuet med statsråden fann stad berre fåe dagar før hen-nar kollega, samferdsleminister Magnhild Meltveit Kleppa, la fram ein rapport om konsekvensane av å innføre postdirektivet: Anten at førti prosent av innbyggjarane får postombering éin til tre dagar i veka, eller at staten femdoblar tilskota til Posten frå dagens 500 millionar til 2,5 milliardar kroner i året. – Men finst det andre ting lokal-politikarar kan gjere enn «berre» å få kommunestyret eller fylkestinget til å krevje veto? – Det er viktig å ta del i debat-ten, påverke opinionen og arbeide opp mot dei partia som seier ja til

alle direktiv som kjem til Noreg frå EU, seier Liv Signe Navarsete, og legg til: – Det einaste språket direktiv-tilhengarane forstår, er brei, fol-keleg mobilisering.

til Brussel– Korleis meiner du Noreg bør vere knytt til regionalpolitikken til EU? Kva kan vi samarbeide om, og kva skil oss frå kvarandre? – Vi er eit sjølvstendig land, og vi klarer oss godt utan EU-medlemskap, slår nei-kvinna fast. – Men vi må heile tida vere med på å påverke dei prosessane som går i EU, slik at vi sikrar mest mog-leg nasjonal handlefridom på dette feltet. I slutten av april vitja eg EU-kommissæren for regionalpolitikk, Johannes Hahn, i Brussel. EU legg no planar for deira nye regional-politikk, som skal gjelde frå 2013. Førebels ser det ut til at det vil bli mindre endringar enn det har vore før, men dette veit vi meir om fyrst neste år. – Kva er den viktigaste saka i det-te arbeidet, sett med norske auge? – Den viktigaste einskildsaka blir å sikre at vi framleis har fri-dom til å oppretthalde den dif-ferensierte arbeidsgjevaravgifta i Noreg, meiner statsråden. Åtaka mot denne ordninga har kome med jamne mellomrom heilt sidan EØS-avtalen trådde i kraft. – Dagens «notifisering», som det heiter på fint, gjeld fram til 2013. Vi ynskjer at EU ikkje en-drar for mykje på sin politikk når ordninga skal notifiserast på nytt. Det var kjempemykje arbeid å redde ordninga sist, men det kan sjå ut til at det vil bli noko enklare no. Eg vonar vi klarer å skape ei forståing av at dette er ei ordning som fungerer, seier ministeren. – Er du optimist? – Eg er optimist, men det blir spanande.

Samarbeid– Men det er klart at det er mykje vi kan samarbeide om òg – un-der føresetnad av at samarbeidet inkluderer fridom til å løyse ut-fordringar slik vi meiner det er

best. Til dømes dei ulike Interreg-programma for kommunar i gren-setraktene til resten av Europa, Euromontana-programmet for fjellkommunar og liknande. Dessutan kan vi samarbeide og lære av kvarandre. Det er til dømes hyggeleg å sjå at mange europeiske land gjerne vil lære av Noreg – det går knapt ei veke utan at vi har utanlandske delegasjonar innom i Kommunal- og regionaldepar-tementet. Trass i at det i norske media kan høyrest ut som alt er dårleg her til lands, klarer vi oss

ganske bra, internasjonalt sett, påpeikar Navarsete. – I tillegg har vi alltid ein jobb gåande på å forenkle og forbetre konkurranseregelverket for det offentlege og å sikre ein del av dei regionale verkemidla vi nyttar oss av i dag. For oss er det viktig at det ikkje blir for mykje konkurranse på kostnad av god regional- og lokalpolitikk, slår ho fast.

Lokalsjukehusa – quo vadis?Eit av dei viktigaste spørsmåla for Senterpartiet i regjering, er

kampen for lokalsjukehusa. Denne våren blei det kjent at helseminis-trane i EU-landa no er samde om eit utkast til nytt helsedirektiv, som mellom anna vil tyde meir kjøp og sal av helsetenester på tvers av landegrensene. – Kva tenkjer ein kommunal- og regionalminister om konsekvensane av dette direktivet for lokalsjuke-husa?– Vi har ikkje laga noka utgreiing av kva dette vil ha å seie enno, men eg kan vel seie såpass som at det er ein skepsis til kva konsekvensar

LiV SignE naVarSEtE:

– glad for EØS-utvaletLiv Signe Navarsete seier nei til postdirektivet, ynskjer Noreg ut av EØS og bed KS syte for å vere ein balanserande aktør i norsk EU-debatt. Og øvst på lista står arbeidet for å sikre framtida for den differensierte arbeidsgjevaravgifta.

i Brussel: Liv Signe Navarsete og EU-kommissæren for regionalpolitikk, Johannes Hahn.


LiV SignE naVarSEtE:

– glad for EØS-utvalet

dette direktivet vil gje for lokalpo-litikken, seier Navarsete. – Eg er oppteken av gode helse-tenester til alle, og har regjeringa med meg på det. Dessutan veit vi at når marknaden får styre på kostnad av fellesskapen, gjev dette auka sentralisering.

grip inn i dagleglivet– Korleis vurderer du vilkåra for lo-kaldemokratiet i Noreg under EØS-avtalen? – EØS-avtalen grip inn i dagleg-livet i norske kommunar på mange

område. Mellom anna difor er eg glad for at vi fekk gjennomslag for EØS-utvalet, som skal greie ut og synleggjere kva denne avtalen har å seie for demokratiet og ikkje minst lokaldemokratiet her til lands. Som leiar i Senterpartiet vil eg jo seie at EØS-avtalen påverkar Noreg alt for mykje, men at det er ein stor skilnad på EØS-avtale og medlemskap i EU, påpeikar Navarsete. Ho meiner det er ein stor grad av fridom i EØS-avtalen samanlikna med å vere med i EU, men: – EØS-avtalen regulerer utruleg

mange detaljar, skaper byråkrati og kostar difor mykje pengar. Vi i Senterpartiet ynskjer å avvikle avtalen og erstatte han med ein handelsavtale – men med denne regjeringa er ikkje akkurat dét eit tema, seier Navarsete. – Eg vil ta til ords for meir fol-keopplysing om kva EØS-avtalen faktisk inneber, slik at debatten i Noreg blir betre. Her har ikkje minst Nei til EU ei viktig oppgåve.

– ikkje bli slukt av systemet– Den siste tida har Nei til EU kritisert

KS for å vere for lite kritiske og nyan-serte i si dekning av EU. Kva meiner du om dette? – Eg har ikkje gjort meg opp noka klar meining om dette, men meiner det er viktig at KS er balanserte og kritiske, ettersom dei representerer alle kommunar og det viktige lokal-demokratiet, seier kommunalminis-teren. – KS må heile tida vere ei vaktbik-kje, og ikkje bli ein del av Brussel-systemet. Generelt synest eg at eg ser ein tendens til at organisasjonar som etablerer seg i Brussel, litt for

fort kan bli ukritiske vidareformid-larar av informasjon frå EU, meiner ho. Likevel ser ho den vanskelege posisjonen for KS. – KS skal dekkje alle sider og alle parti, og har eit styre der represen-tantar for ulike parti sit. Men eg synest dei må passe på – KS har ei viktig oppgåve i å sjå til at dei ikkje blir for ukritisk til aktivitetane til EU, avsluttar statsråden.

av Jens [email protected]

FAKTA

post-veton 12 kommunar har til no bede regjeringa leggje ned veto mot EUs 3. postdirektiv:

GloppenGrongHamarøyIvelandKviteseidLevangerMarnardalSteigenVefsnVestre SlidreVåganÅmli

n I tillegg har 151 ordførarar skrive under på ordføraroppropet til Postkom.

n Les meir og signér folkeoppropet på postdirektivet.no

i Brussel: Liv Signe Navarsete og EU-kommissæren for regionalpolitikk, Johannes Hahn.

,, det er ein stor skilnad på EØS-avtale og medlemskap i EU.


Fagforbundet er en av flere tunge aktører bak forprosjektet, og Jan Tore Strandås er valgt til å lede arbeidet i styringsgruppen. Nei til EU er representert i gruppen med Heming Olaussen, mens Jan Olav Andersen deltar fra EL&IT-forbundet. Norges Bondelag har påtatt seg oppgaven som praktisk tilrettelegger, og skal være arbeids-giver for Sigbjørn Gjelsvik, som er ansatt som prosjektleder for for-prosjektet. Gjelsvik kommer fra stil-lingen som leder for Senterpartiets sekretariat på Stortinget. I perioden 1999 – 2004 var han leder for Nei til EU. Forprosjektet skal etter planen vare ut året, og det vil i løpet av høsten bli avklart hvorvidt det er grunnlag for å gå videre med et hovedprosjekt. – EØS-avtalen har av mange blitt omtalt som et nasjonalt kompromiss. Men avtalen er intet kompromiss. For det første ser sentrale aktører på ja-siden EØS som et springbrett inn i EU – ikke som en endelig løsning på Norges tilknytning. Dernest er EØS-avtalen i stadig endring. Områder som «kompromisset» avklarte at avtalen ikke skulle gjelde for, er i dag blitt en del av avtalen. Gjennom dette blir avtalen stadig mer omfat-tende. Dette skjer dels gjennom at Norge godtar nye direktiver på områder der EØS-avtalen ikke var forutsatt å skulle gjelde, dels skjer det gjennom forhandlinger om utvi-delser av avtalen – men ikke minst skjer det gjennom ESA og EFTA-domstolens nytolking av avtalen, fremholder Gjelsvik.

ikke låse seg til ett alternativ – Det er helt åpenbart at en debatt om alternativer må tvinge seg frem. Hvilke alternativer som er de beste, bør vi ha en åpen og fordomsfri debatt om. Men det er ingen tvil om at vi i den offentlige debatten må få flere alternativer på bordet enn dagens EØS-avtale og fullt med-lemskap i EU. Dette er en av de store svakhetene med mandatet for EØS-utredningen som regjeringen har nedsatt, poengterer Jan Tore Strandås. Regjeringens EØS-utvalg, under ledelse av Fredrik Sejersted, skal le-vere sin innstilling innen utgangen av 2011. Det er da ventet en bred

EØS-debatt og en debatt om Norges forhold til EU. Per i dag vil det altså si en debatt på basis av to alterna-tive tilknytningsformer – EØS-avtale eller fullt medlemskap. – Regjeringen skal ha honnør for å ha nedsatt dette utvalget. Det er på høy tid at vi får en slik gjen-nomgang av EØS-avtalen som re-gjeringen gjennom Soria Moria II legger opp til. Men en debatt om alternativer til dagens EØS-avtale må selvsagt handle om noe mer enn EU-medlemskap. Hvis ikke, vil det være svært lite tilfredsstillende for de som mener at Norge selvsagt må ha et ryddig avtaleforhold til vår viktigste handelspartner, men som samtidig er sterkt kritisk til de dynamiske sidene ved EØS, og til de konkrete utslag vi kan se av viktige forordninger og direktiver i EØS, og til en del domsstolsslutninger innen-for EU/EØS som påvirker Norge i feil retning, sier Strandås. Fra flere hold har Sveits’ avtaler med EU blitt fremholdt som et alternativ for Norge. Kritiske røster har imidlertid hevdet at den sveitsiske løsningen er dårlig tilpasset norske forhold. – Det er selvsagt ikke aktuelt for Norge å lage en blåkopi av den sveitsiske løsningen. Å lage blåko-pier er EU-modellen – vi ønsker skreddersøm. Norge har sine ut-fordringer, Sveits har sine. Men det går an å hente inspirasjon både fra den sveitsiske modellen og også se på hvordan andre land har organi-sert sitt forhold til EU, vektlegger Gjelsvik. Tidligere i sommer kom signa-ler fra EU-hold om at de ønsket å avslutte «den sveitsiske model-len». I forbindelse med et møte med Sveits’ president Doris Leuthard i juli, uttalte EU-president Herman Van Rompuy i Brussel at «Sveits

må avfinne seg med at EU utvikler seg. Fremover må Sveits automatisk innføre EUs lover og regler hvis landet skal ha tilgang til det indre markedet.» (Aftenposten 23.07.10). EUs signaler er blitt møtt med en parlamentsbestilt rapport utarbei-det av diplomater og akademikere, som skal beskrive alternativene for Sveits. Denne rapporten skal foreligge 18. august og skal legges frem for parlamentet i starten av september. I mai ble det presentert en større rapport på Færøyene som skisserte landets alternative fremtidige relasjoner til EU. Også på Island er debatten om alternativer aktuell. – Prosjektet «Alternativer til EØS» kommer til å følge debatten om alternativer i ulike land. Og vi vil bidra til å fremme denne debat-ten i Norge, blant annet gjennom å invitere internasjonale fagpersoner til Norge, forteller Gjelsvik. Strandås legger til: – Det er grunn til å merke seg at selv om EU har blitt utvidet flere ganger de senere årene, utgjør EUs befolkning fortsatt bare litt over 7 prosent av verdens befolkning. De resterende 93 prosentene står utenfor. Vi er således i godt selskap, og det finnes en rekke eksempler på nabolands-avtaler og handelsavtaler mellom EU og land ulike steder på kloden. Disse er det viktig å belyse i den norske debatten. Fire friheter og fire dommer30. juni i år la regjeringen frem forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Regjeringens forslag,

som nå er ute på høring, har vakt en del oppmerksomhet. Det samme har ESAs engasjement i sakens anledning. ESA vil hindre Norge i å kreve norsk tariff i selskaper som leverer til offentlig sektor. Bare noen bransjer går fri. ESAs engasjement er en oppføl-ging av den såkalte Rüffert-saken, der EF-domstolen konkluderte med at kravet om å følge lokale tariffavtaler er i strid med EUs ut-stasjoneringsdirektiv, fordi avtalen ikke var allmenngjort. Den tyske delstaten Niedersachsen hadde ved-tatt at offentlige byggeoppdrag bare kunne tildeles selskaper som betalte lønninger i samsvar med lokale ta-riffavtaler. Sammen med tre andre dommer fra EF-domstolen de siste årene (Vaxholm/Laval, Viking-Line og Luxemburg) utgjør dette en helt ny hverdag for fagbevegelsen. – De fire dommene har ført til at mange i fagbevegelsen – både i Norge og i EU-land – har fått øynene opp for hvilken dramatisk dynamikk som ligger i overvåk-nings- og domstolsfunksjonene i henholdsvis EU og EØS, vektleg-ger Strandås. Det er ikke bare tradisjonelle EU-kritikere som har kommet på banen. Tidligere president for EU-kommisjonen, Jacques Delors, holdt åpningsinnlegget på Euro-LOs (DEFS) «halvveiskonferanse» i slutten av mai i år. Der etterlyste han at fagbevegelsen kommer mer på banen i utformingen av politikk i EU. Han påpekte at de fire dom-mene fra EF-domstolen strider mot arbeidslivets fundamentale rettigheter og rettferdiggjør sosial

dumping. Kollektive avtaler un-dermineres av domstolen. Delors framholdt også at finanskrisen har bevist at det er et stort behov for rereguleringer av finansinstitu-sjonene, og at troen på markedets fortreffelighet er svekket. Utviklingen på det faglige om-rådet de senere årene har vært be-tydelig. Det er imidlertid ikke bare her det skjer omfattende endringer gjennom avtalens dynamikk. Både innenfor distriktspolitikk, alko-holpolitikk, likestillingspolitikk, eiendomspolitikk, forbrukerpoli-tikk og når det gjelder forvaltning av naturressurser har det skjedd vesentlige endringer i forhold til de premissene som ble lagt til grunn fra norsk side ved inngåel-sen av EØS-avtalen. Det siste og mest aktuelle eksempelet på EØS-avtalens dynamikk er debatten om datalagringsdirektivet. – Debatten om datalagrings-direktivet viser hvor galt det kan bære av sted når byråkrater og jurister skal definere EØS-avtalens rammer med basis i de fire friheter. Nå er det på tide at norske politi-kere kommer på banen og drøfter innhold og rammer for avtalen, sier Strandås. – En debatt om alternati-ver til dagens EØS-avtalen trenger ikke bety at man ønsker en helt ny ramme for samarbeidet. Et alterna-tiv kan eksempelvis være å fjerne de mest problematiske sidene ved avtalen, men for øvrig beholde det rammeverket som man er en del av. Å få likestilling ut av EØS-avtalen kan være ett konkret virkemiddel som kan illustrere dette, avslutter Gjelsvik.

nYtt prOSJEkt SkaL BELYSE aLtErnatiVEr:

– EØS-avtalen er intet «nasjonalt kompromiss»

Fokus på EØS: Fagforbundet er en av flere tunge aktører bak forprosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale», og Jan Tore Strandås er valgt til å lede arbeidet i styringsgruppen.

– Tiden er overmoden for en debatt om alternativer til dagens EØS-avtale, sier Fagforbundets Jan Tore Strandås. Sammen med Sigbjørn Gjelsvik skal han lede arbeidet i forprosjektet «Al-ternativer til dagens EØS-avtale».

Fokus på EØS: Sigbjørn Gjelsvik.

15kampanje Standpunkt2010-4

Årets vervekampanje har så langt gitt over tusen nye medlemmer til nei til EU. Kjønnsstatistikken viser prosentandelen 60-40 i mennenes favør. Vi gjentar derfor igjen vår oppfordring om å verve enda flere kvinner. Alle meningsmålinger viser at det er stort flertall for nei til EU blant kvinner i Norge, så derfor ønsker vi oss mange flere kvinner med i organisasjonen. For å vise at vi mener alvor, gir vi TO POENG for hver kvinne du verver, og ETT POENG for hver mann. Er dere med?

hOVEdprEMiE: den som verver flest vinner en gratiS hOtELLWEEkEnd FOr tO på Langesund Bad. www.langesundbad.no

hva gjør du?Send en mail til [email protected] dersom du vil registrere deg som medlemsverver. Du vil da få tilsendt verveblokk, vervegiroer og vervetips fra Nei til EU sentralt.

FylkestoppenDe beste fylkene pr. 10.8.2010

Hordaland 140 Møre og Romsdal 126Oslo 92

Vervetoppen De beste ververne pr. 10.8.2010

Jon Bolme 49 Ole kvalheim 17Egil Johannesen 6Listene viser antall vervede.

premiene4 vervepoeng: Du får to valgfrie artikler fra Nei til EUs nettbutikk.

6 vervepoeng: Du får et mini-pledd fra Røros-tweed. www.rorostweed.no

10 vervepoeng: Du får et bok-gavekort på 750 kroner.

15 vervepoeng: Du får et bok-gavekort på 1000 kroner

20 vervepoeng: Du får et gavekort på sport- og fritidsutstyr eller interiør verdt 1500 kroner.

40 vervepoeng: Du får et gavekort på sport- og fritidsutstyr eller interiør verdt 3000 kroner.

Bli med, du også! Alle ververe kan velge om de vil cashe ut premie med en gang eller spare opp til de store premiene.

kun 120 kr

© n

teu|

PRO

MO

20

10

nEi tiL EU-BUtikkEn

høstens kULEStE t-skjorter er her! Nei til EUs nye t-skjorter er i 70 % økologisk, miljøvennligbomull og i 30 % miljøvennlig bambus.

Tekstilene er stemplet Confidence in Textiles, according to Oeko-Tex Associationog Global Organic Textile Standard, godkjent arbeidsmessig av Fair Wear Foundation.

T-skjortene er produsert i Kina og føres av Camisagreen.no i Trondheim.

Velg mellom to flotte motiv:Klart vi må inn for å påvirke og Verda er større enn EUTo bakgrunnsfarger: Svart og bladgrønnTo modeller: Dame og unisexFire størrelser: S, M, L, XL (sistnevnte kun i unisexmodellen)

Bestill på epost: [email protected]

16 kommentarStandpunkt2010-4

Enda En OMkaMp OM EU?

En tid for alt

Spådomskunst er å forutse framti-den eller varsle om framtidige begi-venheter, og har lange tradisjoner i vårt land. Utøverne omtales gjerne som klarsynte, og det spås i alt fra kaffegrut og kort til håndflater, krystallkuler og svanens flukt. Hva ja-sidas klarsynte har benyt-tet seg av, er ikke godt å si. Men deres spådommer om tidspunkt for neste EU-avstemning har ikke helt slått til.

Skjebnetro og revansjelystDersom man skulle ta Gro Harlem Brundtland bokstavelig, var for så vidt saken klar. 28. november 1994 var nemlig hennes siste appell til velgerne før de gikk til valgur-nene at «det er nå toget går. Det er nå Norge har en god avtale som tar hensyn til Nordens særskilte problemer. Neste gang er det Øst-Europas tur, og vi har derfor ingen angrefrist» (NTB). Altså: Ingen angrefrist. Ingen omkamp. Game over dersom nei-sida vant.

Men det er som kjent en tid for alt. Nær sagt kontinuerlig siden senhøsten 1994 har ja-sida presen-tert mer eller mindre kvalifiserte vurderinger av tidspunkt for en snarlig omkamp. Vurderingene synes å være preget av en kombina-sjon av ren ønsketenkning, skjebne-tro og revansjelyst. Hvorom allting er – tida går og den ene spådommen etter den andre viser seg å ikke gå i oppfyllelse.

16. september 2002-4-5-6-9? I redaksjonene til de store Oslo-avisene kan man knapt vente på å få Norge innlemmet i EU. Knapt to år etter folkeavstemningen skrev Per Vassbotn i Dagbladet artik-kelen «Omkamp om EU», der har slo fast at «Hvis noen trodde at det norske nei ved folkeavstemningen i 1994 markerte slutten på all strid om Norges forhold til EU, så må de tro om igjen. Hvis noen av dem som vant avstemningen trodde at sjøl-råderetten dermed var vel bevart,

tok de feil. Hvis noen av dem som var på den tapende siden trodde at spørsmålet om medlemskap aldri mer ble aktuelt, tok de også feil. De kunne alle hatt rett hvis det ikke var for at den europeiske integrasjonen ubønnhørlig ruller videre.» Hans konklusjon var at på grunn av Amsterdam-traktaten burde man «kanskje holde en ny fol-keavstemning om EU-medlemskap» her til lands. På senhøsten 1998 skrev samme mann at regjeringen Bondeviks politiske regnskap «på dommens dag» ville bli «eit klart Ja ved folkerøystinga om EU i 2004». Omtrent sa mtidig skrev Aftenpostens Håvard Narum i artikkelen «Et folk i tenkeboksen» at «det er vanskelig å forestille seg at ikke norsk medlemskap i EU før eller senere vil komme på dagsorden igjen». Basert på et høyst midler-tidig og forbigående ja-flertall på målingene mente Narum at det «kan komme en ny folkeavstemning en gang mellom 2002 og 2005».

Men, understreket han, «mye kan skje», og «det er mange som mener at 2006 er et minst like sannsynlig tidspunkt for omkamp som 2002.» Det er ikke bare i avisredak-sjonene man ser i krystallkulen. Heller ikke i kamporganisasjone-nes hovedkvarter har det skortet på tidsangivelser. I august 2000 omtalte Dagsavisen hemmelige strategiplaner utarbeidet av le-delsen i Europabevegelsen. Det framkom sågar at de hadde satt en dato; 16. september 2002 skulle Norge si ja til medlemskap i EU i en folkeavstemning. I den forbin-delse uttalte nestleder Per Morken i Europabevegelsen til avisen at «avhengig av en del ytre faktorer mener jeg folkeavstemningen kan avholdes i løpet av høsten 2002». Det er kanskje unødvendig å slå fast, men... det ble altså ingen folke-avstemning i september 2002. Men drømmen om en snarlig omkamp holdes i hevd. I mars 2001 uttalte daværende

leder i Europeisk Ungdom, Hallstein Braaten Bjercke, til Nationen at organisasjonen «er klare til å kjempe videre for en fol-keavstemning om norsk medlem-skap i EU innen 2005.» To år senere ga NHO-president Jens Ulltveit-Moe uttrykk for at «vi kan få et EU-valg i 2005 eller i 2009». Hans økonomiske analyse for fedrelandet var ikke særlig opp-løftende: Han kunne ikke se bort fra at Norge «de kommende fem til ti år vil gjennomgå en kraftig økonomisk krise på grunn av fal-lende oljevolum og oljepris og en altfor stor offentlig sektor.» Og ikke minst av den grunn konklu-derte han med at «jeg tipper at vi iallfall er inne før 2010». Den gang ei. Erna Solberg, lederen for Høyre, som omtales som landets eneste ja-parti – tross nei-flertall på me-ningsmålingene den siste tiden – har flere ganger forsøkt å tidfeste norsk innlemmelse i EU. I VG 9. mai

Sterke krefter ønsker å starte en ny EU-kamp i Norge. I årevis har de tippet tidspunkt. Når kommer egentlig den lenge bebudede omkampen om EU?

profetier om omkamp: Hvorvidt ja-sidens folk er åndelig inspirert, vites ikke. Men det er nok betydelige innslag av både formaning, trøst og tro knyttet til deres hyppige tidsangivelser.

Enda En OMkaMp OM EU?

En tid for alt 17kommentar Standpunkt

2010-4

2004 kunne man lese at «Høyres nyvalgte leder Erna Solberg hå-per at Norge vil være medlem av EU innen 2009.» Et år senere sa hun til Nettavisen at hun «akter å sende en EU-søknad allerede i 2007 hvis det er flertall for saken i befolkningen og på Stortinget.» På sensommeren samme år uttalte hun til Dagsavisen «jeg håper at Norge blir EU-medlem i 2009 eller 2010, men Gud vet hva som skjer».

profetier, tro og trøstHvorvidt «Gud vet hva som skjer» i EU-saken her i landet, kan sikkert diskuteres. Undertegnede er ikke veldig bevandret i Skriften, og skal vokte seg vel for å trekke upassende sammenlikninger. Men det er nes-ten noe profetisk over de stadige antakelsene om tidspunktet for en ny EU-avstemning. Ifølge Paulus (1 Kor. 14,3) er det visstnok slik at «Den som talar profetisk, talar for menneska, til oppbyggjing, formaning og trøyst».

Jeg har lest meg til at profetier er «budskap som kommer fra en pro-fet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer». Hvorvidt ja-sidens folk er åndelig inspirert, vites ikke. Men det er nok betydelige innslag av både formaning, trøst og tro knyttet til deres hyppige tidsangi-velser. Det må for balansens skyld legges til at også enkelte EU-motstandere har anslått tidspunkt for en kom-mende EU-kamp. I desember 2002 sa daværende statsminister Kjell Magne Bondevik at han trodde det ville bli en ny EU-avstemning mel-lom 2005 og 2010. «Innen to-tre år kan være grunn til å vurdere EU-spørsmålet på nytt», mente han. Selv befant han seg etter sigende inne i den såkalte tenkeboksen på den tiden. Bondevik kom som kjent ut derfra – som en av svært få i ten-keboks – som fortsatt nei-mann. «Jeg tror det er mer sannsynlig med en ny folkeavstemning før 2010 enn etter», sa han den gangen.

2011? 2013? 2014 – eller 2015?En annen sentral nei-mann som har tenkt høyt om tidspunkt for neste EU-kamp, er Hallvard Bakke, som ledet Sosialdemokrater mot EU (SME) under EU-kampen i 1994. Han mener det ryddigste vil være om man snarest bestemte et tids-punkt for en ny folkeavstemning, og begrunnet det med «fair play» og frykten mange nei-folk har for at det er ja-sida som har herredømme til å bestemme tidspunkt for en even-tuell ny folkeavstemning. Bakke mener at «hvis det skulle oppstå en ytre situasjon som gjør at det blir flertall i befolkningen for å søke norsk EU-medlemskap over tid, vil ja-siden gripe sjansen og arrangere en avstemning». Arbeiderpartiets tidligere nei-general mente det ryddigste ville være å enes om en dato for å unngå taktisk spill – men valgte selv et tidspunkt som gjorde ham mistenkt for selv å være tak-tisk. Bakkes primære forslag var nemlig en avstemning samtidig

som 200-årsjubiléet for den norske grunnloven i 1814, lansert i forbin-delse med 15-årsdagen for seieren i 1994. Han la riktignok til at «hvis noen finner den datoen spesiell ut fra grunnloven av 1814, kan da-toen flyttes til etter stortingsvalget i 2013». Forslaget falt straks til jorden. Hos Nei til EU møtte det en viss forstå-else, men Heming Olaussen slo klart fast at «for oss som er prinsipielt mot norsk EU-medlemskap, blir det litt rart å argumentere for en tredje fol-keavstemning». Europabevegelsen var åpenbart enda mindre lysten på en snarlig omkamp om EU, selv om Gjermund Hagesæter, sentral-styremedlem i Europabevegelsen, omtrent samtidig foreslo en dato: 12. september 2011. «Om to år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Jeg synes det kan være naturlig å legge en folkeavstemning samme dag som det valget,» uttalte Hagesæter, som også er stortingsrepresentant for FrP, til Bergens Tidende i juli 2009.

Det virker imidlertid som om ja-sida nå har bestemt seg. Det er i 2015 det skal skje. Europabevegelsen har nemlig satt ned et forholds-vis bredt sammensatt utvalg, le-det av tidligere president i Norges Rederiforbund, Elisabeth Grieg. Utvalget skal følge arbeidet til re-gjeringens eget EØS-utvalg, «utrede norsk EU-medlemskap», og «foreslå alternativer», og det kommer klart fram at målet er klart: Neste folke-avstemning om EU skal altså finne sted i 2015. Tida vil vise om Grieg-utvalget får ønsket sitt oppfylt. Det er som kjent ikke så lett å spå. I mellomti-den kan det være vel verdt å merke seg hva statsminister Stoltenberg uttalte til Morgenbladet 20. mai 2005: «Tidspunkt kan jeg ikke si noe om, fordi jeg ikke vil ta kampen for medlemskap før jeg er sikker på at vi vinner.»

av Jo Stein [email protected]

profetier om omkamp: Hvorvidt ja-sidens folk er åndelig inspirert, vites ikke. Men det er nok betydelige innslag av både formaning, trøst og tro knyttet til deres hyppige tidsangivelser.

2011?2012?2013?2014?

18 organisasjonStandpunkt2010-4

n Jon Bolme, som er lokallagsleder i Nei til EU i Rindal og hele Norges superverver av medlem-mer, brukte like godt premieringen for innsatsen til en studietur til Irland. Med seg tok han kona Laila som tolk og barnebarnet Maria Therese Bolme Larsen. – EU-motstanden lever i Irland, og nei-sida har opprettholdt organisasjonen People’s Movement som nå jobber langsiktig for at Irland skal få styre seg selv. De ser vel også at finanskrisa kan åpne for et folkekrav om at hele medlemskapsspørsmålet må tas opp på nytt, kanskje raskere enn noen aner, forteller Jon Bolme. På turen hadde de kontakt med generalsekretæren for Folkebevegelsen i Irland, Frank Kavanagh, og hadde et lengre ori-enteringsmøte med Arthur Hall, som er assiste-rende generalsekretær i fagforbundet Technical, enginering & Electrical Union og styremedlem i Folkebevegelsen.

Hall fortalte om hvilken skremselstaktikk som ble brukt for å få et flertall for Lisboa-traktaten ved den siste folkeavstemningen. Folk fikk vite at det kunne «gå riktig ille for Irland» om de ikke stemte ja. – Multinasjonale selskaper og irske storselskaper som Ryanair bidro betydelig til ja-kampanjen. Mens kvinnebevegelsen, det irske fiskerlaget og flere fagforeninger drev kampanje for et nei i folkeavstemningen. Bare to av de største fagforeningene engasjerte seg imidlertid mot Lisboa-traktaten, fortalte Arthur Hall. Hovedfokusene til nei-organisasjonen People’s Movement under valgkampanjen var hensynet til demokratiet. Nå jobber de mot EUs videre utvikling til en føderal superstat, og for å forsvare og styrke folkelig selvstendighet, demokrati og sosial rettferdighet i Irland.

På studietur

n Idylliske Hove ble senter for nei-motstand (sol, sommer og supermakt-motstand?) da Ungdom mot EU (UmEU) arrangerte sin årlige sommerleir. I juli samlet 70 glade og lærelystne ungdom-mer seg til det som skulle vise seg å bli UmEU-historiens beste sommerleir, skal vi tro leder Tale Marte Dæhlen (foran på det store bildet). Foruten innledninger ved bl.a. Helene Bank, Nei til EUs Morten Har-per og stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, var leiren fylt til randen av sol, bading og volleyball.

Maria Therese Bolme Larsen, Arthur Hall og Laila Bolme

på kontoret til EU-motstanderne i Irland.

Jon Bolme dro til Irland for å se nærmere på EU-motstanden der.

I sol...n Nei til EU dro ut på gatene i Oslo i som-mer. Det ble rapportert om god stemning og stor interesse for både Standpunkt og brosjyren «Fire grunner til å si nei til EU». – Nye t-skjorter og solskjermer gikk også unna, forteller Morten Harper (t.v.) og Kjell Sjøli Arnestad, som stod på stand på Youngstorget.

n Nestorene i fylkeslaget i Møre og

Romsdal, Ole Kvalheim (t.v.) og Jon Bolme,

er ivrige med stands. Årets jazzfestival

i Molde var hjemsøkt av mye regn,

men det kan også utnyttes. Med telt og

regnskjerming over standen, var det mange

som søkte ly for regnet under taket til Nei

til EU.

n I Larvik delte Hiam al-

Charout i Vestfold Nei til EU

ut løpesedler under en diger

parasoll, som mange tok tilflukt

under når sommerregnet stod på

som verst. Og da fikk de også med

seg EU-kritiske brosjyrer.

...og regn

UngdOM MOt EUs SOMMErLEir:

– tidenes beste!

19organisasjon Standpunkt2010-4

n Leirstafetten bød på mye teambuilding for faddergruppene. Her prøver en gruppe å få alle sine deltakere gjennom nettet uten berøring.

n grilling til sultne leirdeltakere kan by på en ut-fordring, men grillsjefen hadde alt under kontroll.

UngdOM MOt EUs SOMMErLEir:

– tidenes beste!

For mer informasjon om arrangementene, seneitileu.no/hva_skjer

September 4. september: Dagsseminar om Lisboatraktaten. Wergelands hus, Eidsvoll verk, kl. 10.00. Innledere: Pieter de Wilde (doktorstipendiat ved Arena ved UIO), Morten Harper (utredningsleder i Nei til EU) og Helle Hagenau (leder internasjonalt utvalg, Nei til EU). Bindende påmelding innen 1. september. Det blir servert lunsj i Café Standpunkt, og kaffe, te og frukt i pausene. Kontakt: [email protected] ved regionsekretær Christian Nordbye.

18. september: trygg mat-konferanse. Tomb Jordbrukskole i Råde i Østfold, kl. 10.00. Har vi nok mat i krisetider? Kan vi unngå feilernæring i hele nasjoner? Forutsigbar eksport og import? Hvilken rolle har Norge og hvordan påvirker EU oss og resten av verden? Innledere: Britt Skallerud (2. nestleder i Norges Bondelag), Ole Anton Teigen (leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag.

Oktober9. oktober: regionkonferanse i Skien om EØS-avtalen. Dag Bonde-heim og kaffistove , Prinsessegata 7, Skien, kl. 11.00.

9.-10. oktober: kvinnekonferanse. Sett av datoene allerede nå!

16.-17. oktober:Studentkonferanse.

November12.-14. november: Landsmøte i nei til EU. Radisson Blu, Gardermoen.

18.-21. november: globaliserings-konferansen. Folkets Hus, Oslo.

Schengen-avtalen

iSLandSk nEi-UngdOM:

Side 10

EUrO-trØBBEL:

Side Side 3

grUnnLOVSJUBiLEUM:

Side 16-17

nY gEnEraLSEkrEtÆr:Satser på kunnskap Side 8-9

nY gEnEraLSEkrEtÆr:Satser på kunnskap Side 8-9

3|2010neitileu.no

n – pilen peker nedover for de små landene i unionen. den makten Lisboatraktaten gir EU-parlamentet tas ikke fra EU-kommisjonen, men fra ministerrådet og de nasjonale parlamentene, mener den danske EU-parlamentarikeren Søren Søndergaard. Side 10-11

grUnnLOVSJUBiLEUM:

Side 16-17

Verv & vinn!La det gå sport i det: Nei til EU lover fl otte premier til de som verver 3 eller fl ere nye medlemmer.

Side 17

– Hvis Høyre skal være skojernet som presser datalagringsdirektivet igjennom, er det ikke det partiet jeg trodde det var.

georg apenes, direktør i datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant for høyre

StandpunkthusstandBruk giroen i dagens avis – eller ring 22179020.

www.neitileu.no

Det norske folket har gjennom to folkeavstemninger avvist norsk EU-

medlemskap, men ja-siden gir seg ikke. Nå brukes finanskrisen og situasjonen på

Island i et forsøk på å skape et stemningsskifte og sende en ny EU-søknad.

Men EU er ikke svaret på vår tids store utfordringer. Dette endres ikke av

et eventuelt islandsk EU-medlemskap. Det er utenfor EU og med en uavhengig

stemme i verdenssamfunnet at Norge best kan sikre folkestyret og kjempe for

miljø og solidaritet. I tunge forhandlinger om handel, klima eller miljø sitter vi

ved forhandlingsbordet, mens Sverige og andre EU-land bokstavelig talt må stå

på gangen og la seg representere av EU-kommisjonen.

Europabevegelsen har annonsert at den ønsker enda en omkamp for å melde

Norge inn i EU, og frir nå til deler av næringslivet om økonomiske bidrag for å

styrke ja-siden. Dette viser hvor viktig og nødvendig det er å ha en organisasjon

som er i beredskap mot alle framstøt fra EU-tilhengerne.

I 2009 passerte Nei til EU 30.000 betalende medlemmer, og meningsmålin-

gene viser solid og stabilt nei-flertall. Men vi har sterke motstandere, som har

gitt uttrykk for at de vil benytte «enhver anledning» til å innlemme Norge i EU.

Derfor oppfordrer vi deg til å tegne medlemskap i Nei til EU. Ikke vent til i

morgen. Vi trenger din økonomiske og politiske støtte allerede i dag!

Forsvar kampen for folkestyret – meld deg inn i Nei til EU!

7874 05 01517

Nei til EUStorgata 320184 Oslo

Tilbud til nye medlemmer i 2010 Hovedmedlem: kr 159 Husstand: kr 49 Student: kr 50 Ungdom mot EU: kr 50 Gave

No to the EUin Norway

JA-SIDEN VIL HA OMKAMP!Nei til EU trenger din støtte!

Liv Signe Navarsete

Leder i Senterpartiet

Dagfinn Høybråten

Leder i Kristelig Folkeparti

Kjell Ingolf Ropstad

Stortingsrepresentant

Kristelig Folkeparti

Guro FjellangerBystyrerepresentant

i Oslo og tidligere

miljøvernminister for Venstre nEdOVEr MEd dEMOkratiEt i EU

på besøk i norge Sentralstat eller kaos?

på besøk

20. årgang. Opplag: 35 000

B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

n i hvert eneste valg til EU-parlamentet har oppslutningen gått nedover.

deltagelsen i valg til EU-parlamentet1979: 63 prosent1984: 61 prosent1989: 59 prosent1994: 56,8 prosent1999: 49,2 prosent 2004: 45,6 prosent2009: 43,2 prosent parlamentuten oppslutning

43,2 %

45,6 %

49,2 %

56,8 %

59 %61 %

63 %

Uten folkelig forankring: Oppslutningen om valg til EU-parlamentet går stadig nedover.

StandpunktBakgrUnn

Side 4-5

da grEtE FarEMO ga OSS gLadnYhEtEn...

pEr kriStian dOttErUd Er nEi tiL EUS nYE gEnEraLSEkrEtÆr:– Vi satser på kunnskap– Nei til EU skal være en troverdig og seriøs kunnskapsorganisasjon, som også andre kan ha nytte av.

Mens vi venter på 2014

– Den makten Lisboatraktaten gir EU-parlamentet tas ikke fra EU-kommisjonen, men fra ministerrå-det og de nasjonale parlamentene, mener den danske EU-parlamentari-keren Søren Søndergaard.

dagen før kvinnekonferan-sen, fredag 8. oktober, invi-terer kvinneutvalet i nei til EU til eit internt skolerings-seminar. Stikkorda er kunn-skap og medietrening.

– Vi håpar at alle fylka sender ei eller to flotte kvinner på konferansen, seier Torunn K. Husvik (bildet), som er leiar for kvinneutvalet. – Nei til EU treng å skolera aktivistar og tillitsvalde, og eg trur dette vil vera eit positivt tilskot til eigen organi-sasjon. I det siste har vi fått mange nye kvinnelege tillitsvalde og eit slikt skoleringsseminar har vorte etterlyst av fylkeslaga.

positiv spiral Vi at det er ein konstant skeivheit mellom dei som er mot norsk EU-medlemskap, altså kvinner, og ak-tive tillitsvalde i organisasjonen. Dei kvinnelege medlemmer i Nei til EU er ikkje er så synlege som dei mann-lege, og vi treng synlege medlemmer og tillitsvalde! Når fleire kvinner vert synlege, kjem det fleire kvin-ner til organisasjonen. – Ein positiv spiral, smiler Torunn.

Torunn meiner at Nei til EU generelt er for dårlege på grunn-leggjande skolering. – Vi kan ikkje forventa at nye folk kjenner til EU-systemet eller har full oversikt over dei nye direktiva frå EU. Det er vår oppgåve å gje dei den kunnskapen.

Medietrening På internseminaret vert det grunn-leggjande politisk skolering om kvinner og EU og om EUs likestil-lingspolitikk. – Likestillingspolitikken i EU har endra seg, frå å dreia seg om arbeid til å gripa inn i kvardagslivet til folk. No regulerer EU alt, til og med reglane for foreldrepermisjonen. – Mange av dei mannlege tillits-valde har lettare for å koma på trykk enn dei kvinnelege, og derfor er det viktig at vi driv medie-trening. Ein del av skoleringsseminaret vil vera nettopp det. Vi har invitert røynde journalistar for å snakka for oss, fortel utvalsleiaren, som håpar at skoleringsseminaret skapar fleire kvinnelege aktivistar for nei-saka.

av Eva Marie Mathisen [email protected]

Endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»thOrBJØrn JagLand, Dagbladet 12. mars 1994.

neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag til nummer 5-2010 er 1. oktober.

Tilbake til bulgarsk

nivå

For mer informasjon om arrangementene, sewww.neitileu.no/hva_skjer/

Januar17. januar: Askøy Nei til EU har årsmøte på Kleppestø. Kl. 18.00.25.-27. januar: Landsmøte i Ungdom mot EU går av stabelen på Mysen i Østfold.

Februar6. Februar: Årsmøte i Akers-hus Nei til EU. Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo, kl. 18.00. 13. februar: Bergen Nei til EU har ekstraordinært årsmøte. Øvre-gaten 25. Se http://www.neitileu.no/bergen for oppdatert info.14. februar: Tønsberg og Nøt-terøy Nei til EU. Fellesmøte med foredrag. Separate årsmøter for lagene. Sted: Avholdsfolkets hus, Tønsberg.23. februar: Buskerud Nei til EU har årsmøte på Folkemusikksentret i Prestfoss.23. februar: Årsmøte i Sør-Trøn-delag fylkeslag arrangeres på Bak-ke gård. Trondheim lokallag har års-møte samme dag, samme sted.

Mars5. mars: Vestfold Nei til EU. Års-møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen-nestad, kl 19.00.7.-9. mars: Vårkonferanse i Ung-dom mot EU 6-9. mars. April4.-5. april: Landskonferanse for Nei til EU. Tema: Klima og EU. Oslo.6. april: Rådsmøte i Nei til EU.

Nei til EU ble «ukas helt»Rød Ungdoms nettsider kåret Nei til EU til «ukas helt» etter landsmøtet på Sørmarka.

«Etter å ha fått 3000 nye med-lemmer i fjor, er Nei til EU med sine 28000 medlemmer den tredje stør-ste politiske medlemsorganisasjo-nen i Norge etter Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det er utro-lig viktig for organisasjonen at den beholder sin styrke og vokser også i tider der EU ikke står direkte på dagsorden, rett og slett fordi gras-rotmobilisering er det eneste for-trinnet Nei-siden har overfor en Ja-side som sitter med bukta og begge endene i Stortinget, ledelsen i Ar-beiderpartiet og i de store mediene. På grunn av glitrende organisato-risk og politisk arbeid mot EU kårer vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det på nettsidene til Rød Ungdom.

standpunktEndepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

Nummer 1-2008

Kalender

B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS

KAMPEN MOT TJENESTEDIREKTIVET:

Fellesforbundet krever veto Seiersglade delegater og tilskuere reiste seg og applauderte da Fellesforbundet med overveldende flertall gikk inn for at Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv.

– La oss ikke få et tjeneste-direktiv som skal bestemme over vårt arbeidsliv. Vi må selv finne virkemidlene i kampen mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet, sa Stein Aamdal fra talerstolen.

Ales Ree: Beklager slagside i NRK-program om 1994Side 4-5

Margot Wallström: Vil ha EU-kunnskap i skolene Side 7

Karina Rohr Sørensen: –Fri flyt vinner alltid i EUSide 8

Maria Hagberg: – EU gjør menneskene til varerSide 10-11

Side 14, 15 og 16

HEMING OLAUSSEN: SETT EU PÅ MILJØMUSEUM!Side 2

Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag er 10. februar.

Margot Wallström:

EU-sex på YouTube – «en genistrek»EU-kommisjonens sex-fikser-te filmsnutt på YouTube, tidli-gere omtalt her i Standpunkt og i utallige andre media, dis-kuteres fortsatt. På de svenske sosialdemokratenes webavis, Aktuelt i politiken, stiller EU-parlamentarikeren Anna Hedh spørsmålet: – Hvor sexy er EU egentlig?

Hedh tar utgangspunkt i EU-kommisjonens «Come together»-snutt, og sier at hun er så inderlig trøtt av dagens reklame som i så stor grad inne-holder seksuelle antydninger.

– Jeg synes det er bra at EU-kommisjonen legger ut filmer på YouTube, men akkurat den-ne kunne de ha spart seg, skri-ver hun.

EU-kommisjonens Margot Wallström svarer at hun synes den aktuelle filmsnutten var en genistrek.

– Videoklippet ble laget fo-ran lanseringen av EUs media-program. Det er en av fire korte filmer med klipp fra kvalitets-filmer som har fått EU-støtte, som «Amélie fra Montmartre», «Farvel, Lenin» og «Slik som i himmelen». Takket være disse klippene har millioner av men-nesker funnet EU-hjørnet på YouTube. Siden i sommer har vi publisert 77 videoklipp på EU-tube, som har hatt over 7 millio-ner treff hittil, skriver den sven-ske EU-kommissæren.

Margot Wallström beretter videre at folk ikke bare har tit-tet på videoklippet om kjærlig-het, men også filmsnutter med informasjon «om alt fra kam-pen mot brannene i Hellas, ut-viklingsbistand og klimafor-andringer til grensekontroller, forbrukerbeskyttelse og kultur-støtte til europeisk film».

– Som kommissær med an-svar for kommunikasjon er jeg stolt over å kunne presentere EU på EUtube, der de fleste bru-kerne er unge mennesker som vi ellers ikke når i vår daglige kom-munikasjon, skriver Wallström. Inge Matland

EU-kommisjonens videosnutter finner du her:http://youtube.com/user/eutube

Worst EU Lobbying Award ble i desember delt ut for tredje gang av organisasjonene Corporate Europe Observatory, Friends of the Earth Europe, LobbyCon-trol og SpinWatch. Hensikten er å øke offentlighetens kjenn-skap til den omstridte lobby-praksisen i Brussel. Fjorårets verstinger ble de tyske bilfabrikantene BMW, Daimler og Porsche. De har

WORST EU LOBBYiNG AWARD: Av Morten Harper

Årets lobby-verstinger

stått sammen om en massiv lobbykampanje som har ut-vannet og forsinket kravene til CO2-utslipp fra biler i EU. Tyske Atomic Forum, en interesseor-ganisasjon for atomindustrien, fikk prisen Worst EU Green-wash (verste grønnvasking) for en kampanje som skulle gi inn-trykk av at kjernekraft var mil-jø- og klimavennlig energi. Hen-sikten var å få oppslutning om

Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen under den satiriske seremonien på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine/foee

Tyske bilfabrikanter er kåret til fjorårets verste EU-lobbyister.fortsatt drift av gamle reakto-rer. De satiriske prisene kåres gjennom en åpen nettavstem-ning, etter at arrangørene har nominert de verste kandidate-ne. Både privatpersoner og or-ganisasjoner kan sende inn for-slag. Full begrunnelse og omta-le av de andre kandidatene på prisens nettside: www.worstlobby.eu/2007

Er EU en umulighet?DN skriver i en leder 28. desember om den sterke motstanden mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre

politikere unnlater å diskutere spørsmålet.DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det

ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken av følelser.

Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. Den enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte land. Ved å innføre eksklusivt tollregime mot norske va-rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul-garsk nivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli bor-te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor be Brussel om den nødvendige hjelpen.

Jon Aabye, Oslo

Rett skal være rett. Det finnes en rekke debattanter som skriver glitrende «nå-må-vi-inn-i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. Som en service overfor våre lesere vil vi nå og da trekke frem noen av ja-sidens debattperler. Dagens bidrag er et leserbrev fra Dagens Næringsliv:

neitileu.no 4|2010Standpunkt

pÅ SiStE

kaLEndEr

Fra prOFESSOrMUnn

Vi MinnEr OM

Professor, eller helt formelt associate professor, ved Universitetet i Agder, Jan Erik Grindheim, står

for dagens professorgullkorn, gjengitt i Dag og Tid 15. mai 2008:

n «Vi EU-entusiastar er ikkje på nett med ungdomen. Men eg vil ikkje snakka om miljø og so-lidaritet med den tredje verda når tema er fred og samarbeid med Europa.»

graSrOtandELEn

n Flere fylkeslag i Nei til EU er registrert for å kunne få din Grasrotandel når du tipper hos Norsk Tipping. Om ikke vi skulle være grasrota, hvem skulle det da være? Vi får 5 % av innsatsen, uten at det koster deg noe ekstra. Alt du trenger gjøre, er å registrere din andel på ditt Nei til EU-fylkeslag. Hvis du tipper på nett, gjør du det når du har logget inn. Sjekk med ditt fylkeslag hvordan du gjør det.

Innbyr til politisk skolering

Kan verden brødfø alle?Jordbruket har økt mat-produksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø.

Det blir både færre og mindre dyrk-bare landområder, samtidig som det blir større knapphet på både energi

og ferskvann. Samtidig øker verdens befolkning. Lørdag 18. september arrangeres en stor matkonferanse på Tomb Jordbruksskole i Råde i Østfold. Her er noen av spørsmålene som vil bli diskutert: Har vi nok mat i krise-tider? Kan vi unngå feilernæring i hele nasjoner? Hvilken rolle har

Norge oppi dette, og hvordan påvir-ker EU oss og andre verdensdeler? I løpet av de neste hundre år kan antall mennesker på Jorden stige til 10 milliarder, som alle selvsagt skal ha brød og mat. Verden kan ikke ta sjansen på å havne i en situasjon hvor etterspørselen etter mat over-stiger tilbudet.

kvinnemakt– i og utenfor EUhelga 9.-10. oktober er det klart for nei til EUs kvinnekonferanse, den tiande i rekkja.

Konferansen tek for seg likestillingspolitik-ken i EU og korleis den påverkar likestilling i Noreg gjennom EØS, i Europa gjennom Lisboa-traktaten og i verda gjennom handels-politikken til EU. – Det er store ambisjonar tematisk, og

programmet vil vera spennande for kvinner i faglege miljø og i solidaritetsrørsla, seier Eva Marie Mathisen (biletet). Mathisen er nytil-sett i stillinga som kvinnepolitisk sekretær og arbeider med programmet for konferansen. Konferansen er open for alle – også menn.

har du spørsmål eller vil melda deg på konferansen, ta kontakt: [email protected]

StEd: håndverkeren i OsloFrEdag: internskolering for tillitsvalgte og kvinnepolitiske kontakterLØrdag & SØndag: Spennende innledninger fra inn- og utland

Documents

Standpunkt 4 2010