ker meg etter det første jeg finner, spiller ingen rolle om det er chips, frukt eller skive; er det mat så spiser jeg det! Tanken på å kutte ut raske karbohydrater fra kostholdet mitt er utenkelig.. Men så er det jo ikke interessant å lese noe som ikke inneholder litt drama, feil og frustrasjon, eller hva? Derfor skal jeg ta meg hardt i nakken og sette i gang med et to ukers program hvor jeg kutter ut all «junkfood» og fokuserer på en sunnere livstil? Er det mulig for meg som en vide-regående elev å leve slik?

DAG 0, TIRSDAG 2. SEPTEM-BER: Jeg er klar! I morgen, man-dag 3. September, starter jeg! På lørdag handlet jeg inn forskjellige matvarer som jeg gleder meg til å sette tennene i! Motivasjonen er på topp! Hvor vanskelig er det egen-

Søtere uten sukker

17 år gamle Elise A. Olsen sier nei til sjokoladesuget og snur livet sitt helt på hodet

Av Elise A. Olsen // Elise.a.o @hotmail.com

Som en som nettopp har fullført mitt første halvmaraton(21.6 km) så føler jeg meg super! For fire måneder siden kunne jeg ikke en gang løpe 5 km sammenhengende. Jeg trente ofte, men kostholdet mitt var som en vanlig 17 år gam-mel norsk skoleelev. Men jeg kom til et punkt hvor jeg ville forandre dette. Det var vanskelig, men jeg har klart å gå fra sjokolade og cola avhengig til en stor banan-entusi-ast og en hydrert vannsluker.

Lite energi? Ja, jeg får vel kanskje ta meg en sjokolade eller noen nudler? Å ta med meg mat hjem-mefra til lunsj er ikke noe jeg pri-oriterer. Hvorfor stresse når det koster 23 kr for et ostehorn med skinke eller en yoghurt til 10 kr i kantinen? Når jeg kommer meg hjem er magen så tom at jeg strek-

tlig å kutte ut sukker og lignende? Det kan jo ikke være så vanskelig, kan det?

Men før jeg begynner er det viktig at jeg vet hvordan dette skal gå for seg. Hva kan jeg spise, og hva kan jeg ikke spise?

NEI-MAT:• Sukker: Kjeks, snop, sjokolade, bakverk. Generelt høyt sukkerin-nholdene matvarer.• «Junk food»: Hamburgere, pommes frittes, frossen pizza. Mat med lite næring, høy saltinnhold og mye kjemikaler i.• Bearbeidet mat: Alt som er unaturlig. Matvarer med flere enn 4 ingredienser som jeg ikke vet hva betyr.

JA-MAT:• Meieriprodukter: Melk, ost, yoghurt(med lite suk-ker).• Magre proteiner: Kylling, kalkun, fisk og andre kjøtttyper.• Frukt og grønnsaker: Hvor mye jeg har lyst på!• Grove kornprodukter: Full-korn! Knekkebrød, rugbrød, full-kornspasta og diverse.

Dette virker da ikke så veldig van-skelig. Jeg har lest at man ikke skal se på det man ikke kan spise, men hva man kan spise!

Men hvor mye må jeg spise? Kan jeg bare fråtse på Ja-maten? Nei, det kan jeg nok ikke. For å finne ut hvor mye jeg burde spise så må jeg regne ut BMR’en min(Basic Metabolic Rate), altså de kaloriene jeg forbrenner/trenger bare ved å leve. Siden jeg veier 65 kg så er

min BMR 1491 kalorier. Dette er så mye jeg må spise daglig for at mine organer skal fungere. Men siden jeg selvfølgelig gjør andre ting enn å ligge helt stille i sengen hele dagen så må jeg multiplisere dette tallet med min daglige aktiv-itetsverdi. Siden jeg trener nesten hver dag så må jeg få i meg rundt 2 311 – 2 572 kalorier daglig.

Nå som jeg har funnet ut hva jeg skal spise og hvor mye, så er jeg klar for å ta for meg utfordringen! Dette blir barnemat!

DAG 1, MANDAG 3. SEPTEM-BER: I dag våkner jeg tidligere enn det jeg vanligvis gjør, jeg skal jo lage meg en god frokost og lunsj! Motivasjonen er fortsatt på topp, men jeg føler meg selvfølgelig litt trøtt når jeg står opp klokken seks for å gjøre 20 minutter med yoga. Men før jeg gjør noe som helst drikker jeg meg et par slurker vann fra flasken jeg har med nattbordet. Vann er nemlig utrolig viktig for

kroppen. Noen gang gått på do for så å se en fin og kanskje kraftig gul farge? Da er du dehydrert. Bare 2% dehydrering kan svekke ytelsen din merkbart! Symptomer på de-hydrering er uvel og tung i hodet, hodepine, svimmelhet og konsen-trasjonsproblemer. Faktisk så er man mest sannsynlig allerede de-hydrert når man kjenner seg tørst. Det finnes kanskje dager der man også føler seg litt tung og oppblåst, kanskje har vekten økt et par hun-dre gram? Ikke vær redd. Når man får for lite vann i kroppen tviholder den på det vannet den får i seg. Når man da begynner å drikke mer en vanlig vil kroppen føle seg trygg på at den får vann og gi slipp på det den holder, noe som vil gjøre at man føler seg lettere og sprekere.

Lunsjen i dag var jeg ganske fornøyd med. Tunfisksalat. Dess-verre hadde jeg ikke vasket salaten godt nok så salaten fikk sin egen lille vri av småsteinene jeg fikk i munnen annenhver munnfull.¬ Dessuten syntes jeg salaten var litt bitter. Jeg nøt ikke lunsjen.

DAG 2, TIRSDAG 4. SEPTEM-BER: I dag var dagen jeg hadde gruet meg til. Det er bare dag 2, og jeg har allerede gitt etter. Men når det sies har jeg ikke dårlig samvit-tighet. Jeg vil ikke se på det som

BMR

For å finne ut ditt BMR:

For menn:66.47+(13,75*vekt i kg) +(5*høyde i cm)-(6,75*alder)

For kvinner:65,5+(9,56*vekt i kg)+ (1,84*høyde i cm)-(4,67*alder)

Sluttresultatet er det kroppen din trenger for å fungere ordentlig hver dag.

For å finne ut hva du forbrenner ved din daglige aktivitet multi-pliserer du ut i fra det som stem-mer mest:Lite eller ingen aktivitet = 1.2Rolig mosjon 1-3 ganger i uken = 1.375Middels mosjon 3-5 ganger i uken = 1.55Aktivitet nesten hver dag = 1.725Daglig hard mosjon/arbeid = 1.9NB! Dette er bare en rettningslinje.

en sunn livstil å få dårlig samvitti-ghet for å spise noe man liker. Det handler om å nyte det man spiser, men å kunne ta de rette valgene mesteparten av tiden. «Eat to live, not live to eat» heter det så fint på engelsk. Kanskje er det mange som tror dette handler om hva du putter i munnen, og bare det. Men det handler også om tankegangen din. Om du skal gå rundt og tenke på hvor dårlig lunsjen du hadde for 7 timer siden var, da har du et problem. Det er ikke sunt.

For meg, i dag, var det pizza, oreokake og frozen yogurt. Det er nemlig kino dag med tre av mine nærmeste venninner. Hva annet valg har jeg enn å slenge meg på dem når de er enige om et sted? Jeg tror jeg allerede begynner å ane det sosiale presset man kan møte mel-lom sosiallivet og kosthold. Når

vennene dine velger en bolle eller brus, så er det fryktelig lett å følge etter.

Resten av jentene bestiller vann, men hva bestiller jeg? Jo, brus. Selvkontrollen er ikke på. Kanskje så blir jeg påvirket av sosialt press, men så tar jeg jo andre valg selv. Jeg tar like så godt og bestiller en oreokake til dessert. Dette var visst vanskeligere enn jeg hadde trodd. Selv om jeg lever et relativt sunt liv, kanskje sunnere enn mange på min alder, så er det noe med det å

slenge på «forbudt-lappen» på noe. ¬Selvfølgelig så rettferdiggjør jeg ikke det at jeg allerede på dag 2 knekker. Det føles som et hardt spark bak.

DAG 3, ONSDAG 5. SEPTEM-BER: I dag er jeg motivert, jeg vil komme meg opp på hesten igjen. Jeg kan kjenne at jeg føler meg litt «stappet» fra gårsdagen. Kanskje mer som en kalkun. Når vi snak-ker om mat, så kjenner jeg at jeg allerede nyter det å stå opp tidlig for å lage mat til dagen. Jeg får en viss ro inni meg av det å ha mu-ligheten til å sitte seg ned med en kopp te og spise uten dårlig tid. Det i seg selv gjør meg mindre stresset, og gjør at jeg ikke strekker meg etter sjokoladen når jeg føler meg tom for energi.I dag var det også trening med håndballaget jeg er målvakt for.

Det var bare dag 2, og jeg

hadde allerede gitt etter

STORT INNKJØP: Det er lurt å være forberedt og ha mat til dagene.

“

Jeg har alltid vært aktiv, og van-ligvis trener jeg rundt 4-6 ganger i uken. Men denne treningen gikk ikke akkurat som planlagt. Midt i treningstiden var jeg så uheldig å få en strekk i baksiden av låret mitt. Nå snakker jeg ikke en «au-nå-må-jeg-sette-meg-ned-litt»-strekk, men en «herregud-jeg-kommer-til-å-dø-vær-så-snill-si-til-mamma-at-jeg-er-glad-i-henne»-strekk. Jeg lå på gulvet og jamret meg i smerte.

På legevakten får jeg den verste beskjeden jeg noen gang kunne fått. Ingen trening på rundt en måned. Jeg kan godt trene over-kropp, men løping og annet som gjør vondt er strengt forbudt. Ikke minst håndball. Det føles som at min egen lille verden har blitt kastet på bakken og trampet på gjentatte ganger. Når jeg kommer hjem tar jeg meg like så godt et glass brus, fordi det er synd i meg¬. Kanskje har jeg oppdaget et helt nytt aspekt av kostholdet mitt; trøstespising? Det føles ikke bra, så jeg gir meg heldigvis etter det ene glasset.

ERNÆRING FOR STORE OG SMÅ, DAG 5, FREDAG 7. SEPTEMBER:I dag er jeg på vei til Haukeland universitetssjuke-hus for å møte Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund. I det jeg går inn i gangen utenfor kontorene slår det meg hvor fint det faktisk er på denne avdelingen. Det finnes frukt på et lite bord, leker i hun-drevis av farger til både små og store barn. Jeg hadde heller sett for meg et hvitt og kjedelig rom, ikke dette fargespreke og oppløftende rommet.

Christina viser seg å være en blond ung person. Hun ser, som jeg for-venter alle ernæringsfysiologer gjør, sunn og frisk ut.Christina begynner å fortelle om de

forskjellige seksjonene de har; vok-senseksjonen og barneseksjonen. Hun forteller at hun arbeider mest med seksjonen for kreftsyke barn og barn med cøliaki(glutenallergi), diabetes og andre arvelige syk-dommer. Disse kan variere fra en alder av under et år til 16.

- Vi har barnekreft, da er de inneliggende på sykehuset, så da arbeider jeg på barneklinikken. Men vi kaller også inn barna som er friske nok til å være hjemme på noe som heter poliklinisk time

hvor vi bare har en samtale.

I tillegg til dette har Christina gruppeundervisning hvor mange samles for å høre på foredrag, sam-tidig som at hun noen ganger un-dervisning på universitet.

- Så det er ganske mye for-skjellig jeg gjør fra dag til dag, leg-ger hun til.

Det overrasker meg at det startes allerede i så ung alder å fokusere på kosthold og å spise det som er

MATGLAD: Etter hvert som dagene går blir det lettere å nyte maten som blir laget, blandt annet grønnsaker og egg som en god start på dagen!

riktig for de med de forskjellige sykdommene, i tillegg til å holde seg unna det som er farlig for dem.

Christina svarer med at det er for-skjellig fra barn med kreft og barn med for eksempel cøliaki, som må følge en spesiell diett resten av livet sitt. Men det fokuseres også på å få i seg et variert og sunt ko-sthold.

- Når det sies, så må jeg spørre hva et sunt kosthold egen-tlig er, spør jeg.

Dette virker som et spørsmål hun er godt kjent med.

- Helsedirektoratet har jo en anbefaling for den generelle befolkningen. På hjemmesiden til helsedirektoratet kan man finne en

veiledning til et bedre kosthold. Det er ting som frukt og grønn-saker, fiber, spis fisk 2-3 ganger i uken, drikk vann som tørstedrikk, unngå sukker, fet mat og «fast-food», sier hun erfarent.

Men hun forteller også at dette gjelder bare en gruppe mennesker og at det er forskjellig fra individ til individ og at de som trenger litt ekstra hjelp burde komme til dem og få det de trenger. Det er jo det som er jobben deres.

Jeg lurte også på hva det er som hender med kroppen når man er vi-deregående elev og velger mat med høyt sukkerinnhold i kantinen.Christina forteller at kroppen vil gå glipp av mange viktige næringsst-offer om man velger godteri og usunn mat.

- Det vil være mer sukker i forhold til de andre næringsstoff-ene man trenger.

Når man kutter ut de dårlige karbo-hydrater, som er et av de tre viktige energistoffene våre; karbohydrater, fett og proteiner, så må kroppen omdanne fettet og proteinet for å lage glukose og dermed få energi. Dette tar da litt mer tid å gjøre enn når det gjøres med karbohydrater.Christina tror også at miljøet man lever i har noe å gjøre kostholdet, men også hva slags valg man selv tar.

- Det er ofte vanskelig å måtte skille seg ut når vennene vil ha noe usunn mens du gjerne for-søker å få orden på kostholdet ditt. Men dette gjelder jo mange ting, både kosthold, mote og lignende. Men etterhvert som man blir eldre og mer trygg på seg selv, jo lettere blir det å ta de riktige valgene for seg selv, avslutter hun.

Det er ganske mye forskjel-lig jeg gjør fra dag til dag

“MATGLAD: Etter hvert som dagene går blir det lettere å nyte maten som blir laget, blandt annet grønnsaker og egg som en god start på dagen!

Og med den dagen over kan jeg ærlig si at kunnskapen min og for-ståelsen for hva et sunt kosthold øker gradvis.

DAG 8, TIRSDAG 11. SEPTEM-BER: Det blir enklere og enklere å spise sunnere. Jeg higer ikke leng-er etter sjokolade eller noe søtt, jeg føler meg nærmere kurert! Jeg føler også at energien er på topp, jeg sover bedre og klarer å kon-sentrere meg mer på skolen. Jeg har faktisk så mye ekstra energi at rommet fikk seg en real omgang med rydding og støvsuging! I dag var også dagen jeg fikk proteinpul-veret mitt i posten. Dette er noe jeg har ventet på lenge! For meg, som trener såpass som jeg vanligvis

gjør så er det ekstremt viktig at jeg får i meg nokk av alle næringsst-offene. Det jeg har merket i en tid nå er at jeg ikke får i meg så mye proteiner som jeg skulle ønske jeg gjorde.

Nordmenn får genert i seg rundt 14% proteiner i sitt daglige inntak, noe som kan være akkurat på grenseland. Spesielt for de som forsøker å gå ned i vekt er det vik-tig å få i seg nok proteiner for å hin-dre at musklene svinner hen. Men musklene er også for de som vil bli større og sterkere. Se på proteiner som bokstavene i en artikkel. Uten bokstaver, ingen ord. Uten ord, ingen artikkel. Uten proteiner, in-gen muskler. Uten muskler, ingen

kropp.

Proteinpulveret skal, i mitt tilfelle, ikke erstatte noe mat, det skal bare være et slags mellommåltid og noe jeg kan få i meg før og/eller etter trening. Proteiner tar lengre tid for kroppen å bryte ned, derfor er man ofte lengre mett med ekstra pro-teiner.

DAG 12, LØRDAG 15. SEP-TEMBER: Lørdag er dagen, og jeg har vært i byen med vennin-nen min, Nora. Shopping i seg selv er jo en slags form for trening. Mange undervurderer hva en god gåtur 3-4 ganger i uken faktisk kan gjøre for seg. Det ble jo selvsagt en tur innom cafeen Deli de luca. Det

PROTEINRIK: For meg er det veldig viktig å få i seg nok proteiner.

var ikke bare kroppen som følte seg mett og fornøyd da jeg hadde spist opp den greske müsli yoghur-ten. Ingen pizza, pommes frites, el-ler søtsaker. Jeg prøvde meg også på en ny drikke laget av grønn te. Lite visste jeg at den inneholdt en liten del sukker. Men jeg er fortsatt overbevist om at det er bedre enn en halvliter cola.

Senere på kvelden feiret jeg og familien min lillebrors 15-årsdag på restaurant. Det var entrecôte med salat og pommes frittes. Gjett om jeg var stolt da jeg klarte å spise opp alt bortsett fra pommes fritesene? Kanskje jeg faktisk har klart å forandre meg på disse snart 2 ukene?

DAG 14, MANDAG 17. SEP-TEMBER: Siste dagen er i dag. Vår herlige lærer fant ut at det ville være koselig å kjøpe inn en haug med kjeks til klassen. For meg hadde det vært bedre med noe frukt eller grønnsaker, men siden flertallet i klassen er ganske «kjeksglade», så spiller det vel in-gen rolle hva jeg spiser eller ikke. Å sitte i en time med et fat med veldig gode kjeks foran meg tærer mye på selvkontrollen. Men vet du hva? Jeg holdt meg. Jeg hadde lyst på, men kanskje ikke så mye lik-evel. Det fristet ikke så mye som det kanskje ville ha gjort for 2 uker siden. Det var ikke nødvendig, jeg var nemlig ikke sulten. Jeg tror kanskje jeg har endelig klart å få overtaket på sukker og usunn mat!

EN FORBEDRET HVERDAG! Det er ingen tvil om at de siste ukene har vært harde. De første dagene var definitivt verst. Jeg følte at jeg trengte noe, noe med sukker. Det var ikke akkurat som at jeg vanligvis spiste så mye «usunn» mat fra før av. Men det å vite at jeg ikke fikk lov, at det var

forbudt, gjorde at det ble enda mer fristende. Dessuten har jeg savnet hvetemel og brød. Jeg har ikke spist vanlig brødmat siden den første glippen på dag 2!

Om det var verdt det? Ja, det kan du banne på! Jeg føler meg mer våken, jeg har så mye energi til overs også! Jeg har også blitt sterkere i kroppen, spesielt ar-mene, siden jeg har måtte ta det rolig med beinet.

Gleden over matlaging har også økt drastisk. Nå syntes jeg det er gøy å kunne lage noe spennende, godt og ikke minst sunt til lunsj. Jeg mener også at huden min har blitt en smule bedre enn det den var nå som jeg drikker mye mer vann. Jeg har alltid vannflasken min med meg, noe som resulterer til mange dobesøk, men det er fak-tisk verdt det!

Dette er noe jeg kommer til å fort-sette med, det er ingen sjanse for at jeg kommer til å dra tilbake til gamle vaner. Med dette håper jeg at jeg kanskje får inspirert andre skoleelever til å kanskje velge vann i stedet for brus som tørste-drikk og heller frukt til energi i ste-det for sjokolade og godteri. Om jeg kan klare det kan alle klare det!

PROTEINRIK: For meg er det veldig viktig å få i seg nok proteiner.