SLEKT OG DATA

Nr 4/1992 Årgang 3

Løssalg kr. 35.-

DATABEHANDLING

I

SLEKTSFORSKNING

SLEKT OG DATAP.b. 47, 1430 ÅS

Redaktør:Alf Christophersen tlf. 02 85 41 97

Abonnementfor bibliotek og lignende institusjoner

kan tegnes for1992: kr. 75.-

Betaling for originalarbeid kommer i tillegg.

Annonsepriser:

1/2 side1/1 sideBakside

1 gang

kr. 150,-kr. 300,-kr. 500,-

4 ganger

kr. 500,-kr. 1000,-kr. 1400,-

Annonser kan tegnes ved henvendelsetil

DIS-NorgePb. 47

1430 ÅS

Foreningens adresse:

DIS-NorgePb. 47

1430 ÅSPostgiro: 0824 0764750

Medlemskap i foreningen kan tegnes ved å betale gjeldende kontingent til vår postgiro som vistovenfor.

Privatmedlemmer: kr. 150 pr. årForeninger: kr. 250 pr år.

Ungdom u. 18 år/ Ektefelle: kr. 75 pr. år

SLEKT OG DATA

Medlemsblad for DIS-Norge

DIS-Norge. Styretsmedlemmer 1992:

(privat adresse og -telefon)

Leder: Wilhelm FærdenBergslia 19, 0870 OSLO

tlf. (02) 23 23 36

Kasserer: Sjur MadsenPostboks 47, 1430 ÅS

tlf. 09 94 13 44, kontortlf. 09 94 20 65,fax 09 94 25 63

Redaktør: Alf ChristophersenErnæringslinjen, Nordisk Husholdshøgskole

Pb. 1046, Blindern, 0316 Oslotlf. (02) 85 41 97 fax. (02) 85 41 94

priv. 04 16 42 09

Grethe FloodNordtvetvn. 5

0952 Oslotlf. arbeidssted (02) 86 14 00

Ragnhild PrøytzTveitenvn. 22A, 3186 Horten

tlf. 03 37 44 14.

Bjørn NilsenGrensevn. 79 E

0663 Oslotlf. (02) 65 79 79 privat

Varamedlemmer:Anne Blakkestad

Ankerv. 24, 0390 Osloprivat: (02) 49 49 72

Jo Rune Ugulen,Postboks 194, 5201 Os

05 30 26 19 privat

Styrets medlemmer svarer gjerne på spørsmålvedrørende foreningens virksomhet, og medlemskap

oppnås ved henvendelse til styret.

Nr 4. Årgang 3 ISSN 0803-0510

Innhold

Formannens spalte 96En forskertur til Nord-Sverige 97Medlemsmøte tirsdag 13. oktoberpå Ringerike Bibliotek 97Slekta finner du på biblioteket 98Dagssymposium i Bergen 27/9/92 98Foredrag av Jan Oldervoll 100Presentasjon av DIS-Norge 103Estonia - Estland 104“Personvern i slektsforskningen” 104Møteprogram første halvår 1993 106Filippinene 107Siste nr i dette format 108Viktig melding fra vår kasserer 108DIS-Hordaland arrangerer kursi Gotisk Håndskrift 1096:e Nordiska mötet om Datateknikför släktforskning 110Amerikaemigrasjonen fra Norge 115Erfaring med bruk av mikrofiche- IGI-registeret for Norge 117Nye medlemmer siden nr 2/92 120Kjenn din slekt 122Ønskes kjøpt 125Ønskes solgt 125Etterlysninger 125Oversikt over BBS'er som kjørerSlekt-konferansen 127Adresser til de andre nordiskeforeningene: 127Møteagenda 128

Side 96

Formannens spalteVed Wilhelm Færden

Velkommen til nye DIS-medlemmer!

Dette fjerde hefte av Slekt og Data sendes ut til ytterligere godt over hundre nyemedlemmer. DIS-Norge har faktisk i den senere tid fått mer enn ett nytt medlem hver dag!

Dette vitner om en omfattende interesse for slektsforskning i Norge og en klar forståelsefor betydningen av databehandling som hjelpemiddel.

På vegne av DIS-Norge ønsker jeg alle nye medlemmer hver især hjertelig velkommen.

En ting er økningen i antall medlemmer, et annet gledelig forhold er den fine fremgangeni den distriktsvise aktivitet. Som et eksempel - en rekke av medlemmene i Kragerø-distriktet møtes kl. 18.00 den første tirsdag i hver måned på et rom i Kragerø bibliotek. Derer det bl.a. en egen datamaskin eiet av historielagene. Den inspirasjon og rettledning denenkelte slektsforsker kan få i et slikt lokalt miljø er etter min mening av største betydning.

DIS-Norge vil som forening på sin side søke å tilpasse sine aktiviteter slik at dettedistriktsvise arbeid fremmes:

- Innenfor en periode av 12 måneder vil det være avholdt medlemsmøter følgende steder:Tønsberg, Bergen, Hønefoss, Trondheim og Elverum, foruten møter i Oslo.

- DIS-Norges Slekts-Forum BBS i Kragerø. Her får man nå ca. 1000 anrop pr. måned frabåde medlemmer og ikke-medlemmer fra alle kanter av landet.

- Det søkes å drive en landsomfattende PR. På annet sted i dette heftet gis det et referat fraen del av denne virksomheten i praksis.

Jeg vil gjerne også nevne at det arbeides med å tilrettelegge et bibliotek for DIS-Norge.Bidrag og bokgaver til biblioteket mottas med takk - foreløpig adresse Postboks 47, 1430ÅS.

Gledelig Jul og godt Nyttår!

Også i år vil jeg i mitt ønske om en gledelig Jul og et godt Nyttår til alle medlemmene tamed min appell om å søke og fremme samhørigheten innen familie og med slekt og vennerunder feiringen av disse høytidene.

Familiekretsen er det naturlige utgangspunkt for slektsforskningen.

Hvis databehandling kan virke som en litt høy terskel for den eldre generasjon slekts-forskere, da vil jeg foreslå et samarbeid med den yngste generasjon som lærer databehand-ling på skolen. DIS-Norge ser det som et av sine mål å få de unge med og derved senkegjennomsnittsalderen på slektsforskerne i landet.

Takk for all støtte til DIS-Norge i 1992 og velkommen til interessante aktiviteter i 1993.

Vennlig hilsen

Wilhelm Færden

Side 97

En deilig sommer er over og høsten snikerseg inn på oss og vi kan igjen hygge ossinne med «Data forskning» og prøve årealisere alt vi har tenkt, og planlagt, iløpet av sommeren.Undertegnede har isommer vært i Piteå i Sverige hvor vi harforfedre, det er bestandig spennende åkomme tilbake til utgangspunktet forsine røtter.Biblioteket i Piteå var 1.klassesmed mye fint utstyr for slektsgranskere.På hjemveien hadde vi planlagt å reise omDa larna og besøke «Slektsforskarnas husi Leksand» Det ble en stor opplevelse.Vi ble tatt svært hyggelig i mot av Bosseog Birgitta, som fortalte glødende omhvordan de hadde klart å få etablert et egethus for slektsgranskere. Huset var gitt avkommunen og alt var innledningsvis finansiert på kultur midler, men målet oghensikten, var å drive dette regnigsvar-ende, og stå på egne ben.Hit kunne densom ville, komme og forske,her var allelen i Sverige representert på microfichi velordnede mapper.hvert len sin farge.Her finnes Sveriges alle microfilmedekirkebøker frem til 1920 samlet på ettsted. Ca 20 forskerplasser på «lesesalen»alle med leseapparater for fich. I tilleggvar det en avdeling for Data, med to datamaskiner. Her var det borti mot 50 databaser med svenske slekter,ypperlig ledet avBo Lindvall, som er en av Sveriges mestfremtredende slektsforskere.Her ble programmet «HOLGER» brukt, det var avstor interesse for oss, som også sverger tilHolger og har jobbet med det i

2-3 år.I tillegg var det selvfølgelig enmasse bøker og protokoller, brever, emigrasjonopplysninger, og alt i dette huset ertilgjengelig for alle , mot å betale Kr.130,-pr dag.Huset i seg selv var et hus med«sjel» gammelt og koselig malt i lysefarger og med Dalarnas rose maling.Dette «må» oppleves , og vi anbefaler alleå reise til Dalarna og besøke Leksand, enliten koselig by med et spennende hus foross alle,og som vi anbefaler på det varmeste.Leksand ligger Ca:40 mil fra Oslo.

Tove og Knut

En forskertur tilNord-Sverige

Knut NilsenTønsberg

I samarbeid med Ringerike Slektshistorie-gruppe holdt DIS et åpent medlemsmøte påRingerike bibliotek, med foredrag av BjørnNilsen. Ringerike bibliotek var forøvrig enmeget positiv overraskelse, med et rikholdigutvalg av litteratur for slektsgranskere.

Det ble et meget godt besøkt foredrag og ca.50 medlemmer møtte.

Bjørn Nilsen holdt et fint foredrag om DISog alle de fasiliteter foreningen kunne tilbyav søkbart materiale osv.

Foredraget ble ledsaget av stor skjerm påoverheads, noe som gjorde foredraget dob-belt interessant. Vi ble presentert for for-skjellige forskerprogrammer og databasen iKragerø. Det ble også demonstrert hvor en-kelt det var å søke i store datamengder viaEDB.

Medlemsmøte tirsdag13. oktober på

Ringerike BibliotekReferat ved Knut Nilsen,

Tønsberg

Side 98

Etter foredraget ble det servert kaffe ogmange gode hjembakte kaker. Det var møttfrem mange medlemmer uten tidligere erfa-ring fra EDB, så spørsmålene etter foredra-get ble mange.

Det virket som ideen med data i slekts-forskning fikk en fin mottagelse på Ringe-rike. DIS fikk endel nye venner og medlem-mer.

Knut Nilsen

Følgende artikkel er hentet fra TelemarkArbeiderblad 27/11 - 92:

Slekta finner du påbiblioteket

ULEFOSS: Alle kan finne ut noko om si eigeslekt, det fins ei mengd opplysningar i til-gjengelege kjeldemateriale, fortalde stats-arkivar Nils Johan Stoa på eit bibliotekmøtepå Ulefoss.

Dei viktigaste kjeldeseriane som kyrkje-bøker, folketeljingar og skifte-protokollar,er mikrofilma og kan lesast på dei flestebibliotek. Men det krev tid og mykje tolmod.Stadig fleire unge begynner med slektsgran-sking, særleg fordi det egnar seg godt forbruk av data.

Det er ingen snarvegar til slektsopplys-ningane om ein ikkje er så heldig å ha røtteri Kragerø. Der er alle opplysningane frå eirekkje kjelder blitt skrivne inn i ein data-

bank, slik at dei er lette å hente ut igjen. Detteer eit samarbeid mellom biblioteket oghistorielaga i kommunen.

Det er å håpe at slikt arbeid kan kome igangi fleire kommunar, slik at data om slekts-forskning lett kan utvekslas frå ein stad tilein annan.

Dagssymposium iBergen 27/9/92

vedAlf Christophersen

ogJo Rune Ugulen

Jo Rune Ugulen ønsket først velkommen tilde 48 deltakere som var møtt frem i audito-riet i Universitetssenteret i Bergen. Deretterga han en kort orientering om hva møtet villeinneholde og overlot så ordet til WilhelmFærden.

Wilhelm Færden åpnet med å kom-mentere at som slektsforsker måtte man habåde øyne og ører åpne. Ved innsjekking påhotellet oppdaget han at vedkommende somhadde skrevet seg inn foran hadde sammeslektsnavn som han selv hadde vært på jaktetter i lengre tid. Han håpte å treffe vedkom-mende etter møtet.

Wilhelm orienterte kort om foreningenog fortalte om møteaktiviteter og steder hvorforeningen ble nevnt, bl.a. ved Riksarkivethvor det foregikk et kurs samtidig.

Deretter overtok Jo Rune Ugulen ordetog orienterte om DIS-Hordaland. Underav-delingen ble stiftet september 1991 og god-kjent av DIS-Norge i 1992. Man har forsøktå arrangere et møte hver 2. måned og ved etav dem hadde man en omvisning på Statsar-kivet i Bergen.

Side 99

Deretter orienterte undertegnede kortom BBS og bruken av dem. Etter en kaffe-pause overtok så førstearkivar Nedrebø vedStatsarkivet i Bergen ordet.

Nedrebø åpnet med en kort beskrivelseav sin bakgrunn. Han hadde tidligere vært iBergen og senere i Hamar hvor han var til1986. Siden 1986 hadde han hatt sin arbeids-plass i Bergen. Statsarkivet i Bergen funge-rer som statsarkiv for Bergen, Hordaland ogSogn og Fjordane. Ved hjelp av utvidelsersom er på gang håper man å ha arkivplasstilstrekkelig fram til 2025.

Statsarkivene har som funksjon å tavare på historisk dokumentasjon som ikkesorterer under Riksarkivet, dvs. alt som ikkehar med statsforvaltningen å gjøre. I Bergenhar man ca. 3000 - 3500 besøk årlig, og manekspederer omtrent det samme antall telefo-nisk.

Økning i bruk av det historiske original-materiale medfører økt fare for ødeleggelse.Arkivet har som oppgave å oppbevare histo-risk materiale for all fremtid.

En arvesak i 1974 avdekket at det fore-kom tildels stor slitasje på kilder som f.eks.utvandringsprotokoller. Det viste seg atmikrofilming var til liten nytte da filmeneofte var mer uleselige enn originalene.

Dette medførte at et registreringspros-jekt på data ble satt igang for å registrereutvandringsprotokollene. Iverksettelsenskjedde i januar 1975 og man brukte ca. 1 årpå selve registreringen og 3 år med korrekturhvor man arbeidet i grupper på to og tomann. Emigrantprotokollene brukes i dagkun når det er tvil om korrekthet av data.

Senere er flere protokoller registrert,tildels i samarbeid med RHD og HistoriskInstitutt ved Universitetet i Bergen. Av detmateriale for Bergen og omegn som er regi-strert til nå, synes kommunikantlistene åvære mest verdifulle. I kommunikantlistene

for 1689 finner man 4000 personer, mensskattemanntallet bare oppgir 1000 mennes-ker.

Videre er diverse skifteprotokoller un-der registrering.

Matrosene viser det seg unnslapp folke-tellingen i 1801. Her er de militære protokol-lene en god kontroll.

Videre finnes det en del sjøfolkrullerregistrert. Disse kan være en god kilde forsjekk av emigranter, for i de tidene hoppetnærmere 50% av sjøfolkene av og innvan-dret illegalt til USA.

Videre finnes det ekteskapsbevillinger,deriblant 4494 for Bergen stift.

Når det gjelder 1701 folketellingen såfinnes denne nesten ikke i det hele tatt forVestlandet. Mesteparten av det som finnes erregistrert.

Videre finnes det tellinger for 1653 og1655. Her er det med ca. 3200 mann. Itellingene for 1664 og 1666 er mange avdisse borte. Dette kommer antagelig av atdet var krig i 1658-1660 og at ca. 2/3 av deutskrevne døde, bl.a. av sykdom og sult.

Nedrebø opplyste til slutt at Statsarki-vet i Hamar har også noe dataregistrert ma-teriale, likeså noe i Oslo og Trondheim.Tromsø er i gang med et prosjekt.

Side 100

Foredrag av JanOldervoll

ved Jo Rune Ugulen

InnleiingFørst fortalte Oldervoll litt om seg sjølv: haner av yrke historikar og arbeider til daglegved Historisk Institutt ved Universitetet iBergen. Han arbeider mykje med kjeldetyparsom óg slektsgranskarar brukar svært mykje,eksempelvis folketeljingar og kyrkjebøker.

Forskjellen i måten å arbeide med kjel-dene på er ofte det som skil historikarane fråslektsgranskarane. Historikarar nyttar oftekjeldene til å utarbeide statistikkar og analy-ser, samt at faghistorikaren ofte ikkje harhøve til å gå så djupt inn i materialet somslektsgranskaren.

Historisk Institutt,Universitetet i Bergen

Historisk Institutt i Bergen har arbeidd meddataregistrert kjeldemateriale sidan 1968.Materialet som er registrert er som følgjer:

Folketeljinga 1801

- som er registrert bokstavrett

- femner om heile landet (879.020 personar)

- inneheld m.a. namn, bustad, alder, yrke o.l.

Emigrantprotokollar for Bergen hamn 1874-1924

- er registrert i samarbeid med Statsarkivet iBergen

- femner omlag 100.000 personar

- inneheld ei rekkje variablar, m.a. reisemål

Prestemanntala frå 1660-åra

- femner omlag 200.000-300.000 namn

- desse er endå ikkje ferdighandsama grunnamanglande ressursar

Datamaterialet er tilgjengeleg på data-lister, mikrokort (fiche) og diskettar. I løpetav vinteren 1992/93 vil truleg Historisk In-stitutt laga ein CD-ROM som m.a. inneheldfolketeljingane frå 1801, 1865, 1875 og 1900.Målet er å få lagt inn alt materialet som erregistrert ved Historisk Institutt i Bergen ogRegistreringssentralen for Historiske Data iTromsø på denne CD-ROM-en. (Ein CD-ROM er kort forklart ei CD-plate sominneheld data, og for å kunne bruke ein slikCD-ROM krevst ein CD-spelar i sambandmed datamaskina.)

Denne CD-ROM-en vil forhåpentlig-vis liggje ferdig innan utgangen av 1993.

Registreringssentralen forHistoriske Data (RHD)

RHD har som føremål å gjera historiskkjeldemateriale, som folketeljingar og kyr-kjebøker, lettare tilgjengeleg gjennom data-registrering og EDB-messig vidare-handsaming.

RHD er den einaste institusjon i landetsom på permanent basis registrerer histo-riske individdata. Hovedtyngda er konsen-trert kring folketeljingane 1865, 1875 og1900 (og noko for 1891) samt kyrkjebøkenefrå 1700- og 1800-talet.

Størstedelen av det til no registrertematerialet er konsentrert om Nord-Norge,men det finst óg ein del frå Sør-Norge.

Side 101

CensSys/CensIn(Denne delen er tidlegare trykt som særskiltartikkel i Heimen 2/92, og er skrive av JanOldervoll sjølv.)

Norge har ei av verdas største samlingarav datamaskin-tilgjengelege folketeljingar.Desse samlingane har vore svært mykjebrukte, men kanskje ikkje først og fremst avfaghistorikarar. Ein av grunnane til dette erat ein ikkje har hatt god nok programvaretilgjengeleg. Dette har ellers vore eit pro-blem ikkje berre her, men i alle land der einhar brukt folketeljingar datamaskinelt. Menno er det blitt betre. I dei siste åra er detutvikla eit system kalla CensSys (CensusSystem; internasjonalisering har sin unød-vendige(?) pris). Som det går fram av namneter dette eit system særleg veleigna for ana-lyse av folketeljingsdata. CensSys går påvanlege PC-ar med harddisk.

Eit av dei store problem med folke-teljingar er at informasjonsvariasjonane erså altfor store. I eit middels prestegjeld kandet gjerne bli hundrevis av yrkesvariantar.Det same gjeld sjølvsagt også for andrevariablar. Lagar du ein tabell basert på dessedataene, vil han nærast bli ubrukeleg.CensSys kan ved hjelp av enkle funksjonarredusera variantane til eit høveleg antal; einkan koda eller kategorisera dataene som eingjerne seier. I staden for at yrket bonde eruttrykt på 47 måtar i eit prestegjeld, kan detreduserast til ein. Dette gjer det mogeleg ålaga tabellar som er brukelege. Men einviktig eigenskap ved CensSys er at deiopphavelege termane ikkje er borte; ein kanlettvint gå attende til dei enten berre for å sjåkva som skjular seg bak ein av kategorianeein har valt, eller til og med for å forandrakategoriseringa. Originaldataene er aldri meirenn eit tastetrykk borte! Kodinga og kontak-ten med originaldataene er nok dei eigen-skapane som gjer CensSys særskilt godteigna til folketeljingsdata.

CensSys er og enkelt og sikkert å brukafor å finna opplysningar om einskildpersonar.Systemet løyser mellom anna problemet medforskjellige stavemåtar på ein brukeleg måte.

Den viktigaste analysemåten i CensSyser krysstabellen, f.eks. yrke mot kjønn. Einkan laga multidimensjonale tabellar for berredelar av materialet. Dessutan kan ein reknaslike ting som prosent, gjennomsnitt o.l.CensSys er uhyre raskt. Avhengig av mas-kina kan CensSys laga ein tabell for fleiretitals tusen personar på eit sekund. Viktig herer det og at ein i CensSys ved eitt tastetrykkkan sjå personen/ane som skjuler seg bak eittal. Kjem det fram ein kvinneleg biskop itabellen, kan ein sjå kven denne personen er,og eventuelt retta opplysningane. Tabellenblir då sjølvsagt retta samstundes.

Om ein ikkje synest analysemetodanestrekk til, kan ein flytta heile materialet,delar av materialet eller ein tabell over i detmeir avanserte statistikkprogrammetNSDstat eller i grafikkprogrammet HarvardGraphics. Tabellar kan sjølvsagt også flyt-tast over i t.d. WordPerfect.

Heile folketeljinga av 1801 er alt gjorttilgjengeleg for CensSys. Ein vil også kunnafå folketeljingane frå Registreringssentralenfor historiske data (1865, 1875 og 1900 fordelar av landet). Emigrantprotokollane forBergen vil snart vera klare. Sidan CensSyser i ferd med å bli teke i bruk også i utlandet,vil ein kunna få ein god del europeisk mate-riale. Men det finst konverteringsprogramfor å lesa dBase-filer og også ASCII-filer.Dette skulle gjera det mogeleg å få data inni CensSys, uansett. Ein vil også kunna fåhjelp til å få data inn.

CensSys har også sitt eige registrerings-program, CensIn. CensIn har ei rekkjefunksjonar som gjer at dataregistreringa blirekstra rask, samstundes som den harkontrollfunksjonar som gjer at den også blirekstra sikker. Tradisjonell korrekturlesing erikkje naudsynt.

Side 102

I CensSys er det også eit program,CensTab, for å laga tabellar baserte på denkoda utgåva av 1801-teljinga. Dette pro-grammet er uhyre raskt, og har heller ikkjerestriksjonar på datastorleiken. Du kan, av-hengig av maskina, laga tabellar for heileNorge på rundt minuttet.

CensSys er enkelt å bruka. Det er meny-styrt, men brukar funksjonstastar der dette ermest praktisk. Men då er dei forklarte påskjermen. På nedste linja vil det alltid stå kvadu kan gjera. I tillegg er det eit hjelpesystemsom ved eit tastetrykk til ei kvar tid gjevakkurat den hjelpa du treng. Program-systemet har ei handbok på knappe 200sider. Med litt EDB-røynsle vil dei flestekunna byrja bruka systemet utan opplæring.

CensSys er i ferd med å bli tatt i bruk iei rekkje land i Europa. Dette gjer at me erekstra interessert i å vidareutvikle det. Dettevil skje delvis ved at det vil koma nyefunksjonar, delvis ved at det blir laga grense-snitt til andre program. Lenking (‘recordlinkage’) og kart-system er av dei funksjon-ane som forholdsvis raskt vil bli lagt inn.

CensSys er eit såkalla ‘public domain’-program. Me skal difor ikkje tena pengar pådet. Prisen vil berre dekka distribusjons-kostnadane og i tillegg det som trengst for åhalda oppe eit hjelpeapparat for brukarane.For alle programma må du betala kr 2000,-, for enkeltmodular noko mindre. Om duberre er interessert i å analysera ferdige datasom t.d. folketeljinga av 1801, kostar pro-grammet kr 900,-. Du kan også få ein forenklaversjon som berre kan brukast til å finnapersonar. Denne eignar seg spesielt for slekts-historikarar, og kostar kr 500,-.

Dataene kan ein stort sett få for kvartenkelt prestegjeld/kommune. Den koda ver-sjonen av 1801-teljinga får du for kvart amt.

Du kan få kjøpt programmet, og 1801-datafrå:

Historisk InstituttSydnesplass 95007 Bergen

Telefon: 05 21 23 01/ 05 21 23 22

Er det dei seinare teljingane du er interesserti, vender du deg til:

Registreringssentral for historiske dataISV

Universitetet i Tromsø9037 Tromsø

Telefon: 083 44 181

Personlege idear til framtidigsamarbeid

Jan Oldervoll kom til sist med nokretankar kring eit mogeleg framtidig samar-beid mellom Historisk Institutt og slekts-granskarane.

Historisk Institutt gjer ferdig preste-manntala frå 1660-åra, samt å legge innemigrantprotokollane i CensSys. Dei skalog utvikle meir og betre programvare oggjere sitt beste for å få inn meir data.

Slektsgranskarane kan dataregistrerefolketeljingane.

Historisk Institutt arrangerer kurs i da-taregistrering og kontrollerer dataene somslektsgranskarane har registrert. HI legg alledataene på CD-ROM for distribusjon. Allebidragsytarar får ein gratis kopi av CD-ROM-en; dvs. alle tilgjengelege norske data.

På denne måten vil Historisk Instituttfå meir forskningsdata, medan slektsgransk-arane får tilgang til store folketeljingsdata.

Side 103

Presentasjon av DIS-Norge

ved

Wilhelm Færden

Takket være stor imøtekommenhet og inter-esse har vi i 1992 fått anledning til å presen-tere DIS-Norge ved en rekke arrangementer(utenom våre medlemsmøter). Dette har gittog vil gi oss mange nye medlemmer.

Vi ser meget gjerne at denne verdifullepresentasjonsform videreutvikles i 1993 ogkommende år. Derfor håper vi at de etterføl-gende korte referater fra noen av disse arran-gementene, kan inspirere andre til å ta del idenne virksomheten.

Kviteseid i Telemark -Utflyttarfestival 16. - 19. juli:

Slektsseminar i to dager med følgende fore-drag:

“Slektsgransking - kvifor og korleis” v/konservator Aanund Olsnes, Vinje

“EDB i slektsgranskinga - nytte og glede”v/Gunnar Aabøe, Sannidal

“DIS - data i slektsforskning - orienteringom foreninga” v/Wilhelm Færden

“SLEKT & GÅRD” - demonstrasjon avdataprogram v/Sigmund Bårdvik, Older-skog

Mormonernes skandinaviskesymposium i Oslo 5.

september:“Elektronisk oppslagstavle og bruk av mo-dem” v/Alf Christophersen

Orientering om DIS-Norge v/WilhelmFærden.

Norsk Pensjonistskole,Melsomvik i Vestfold - Kurs islektsgransking - 31. oktober:Orientering ved dette kurset om EDB islektsforskning og demonstrasjon av pro-grammet HOLGER v/Knut Nilsen, Tøns-berg

Tanum Libris bokhandel påKarl Johans gate i Oslo lørdag

7. november:Demonstrasjon av slektsprogram og ori-entering om DIS-Norge v/AlfChristophersen og Bjørn Nilsen.

Statsarkivaren i Oslo Nils Johan Stoa pre-senterte den instruktive boken “Våre Røt-ter” forfattet av ham selv og statsarkivareni Hamar, Per-Øivind Sandberg. (DIS-Norge er omtalt i denne boken på side 30.)

Møte for bibliotekssjefene iTelemark fylke holdt påUlefoss 20. november:

Tema for dette møtet var slektsforskningog lokalhistorie.

Statsarkivar Nils Johan Stoa talte om tra-disjonell slektsforskning og redegjorde forsin bok “Våre Røtter”.

Gunnar Aabøe, assistert av bibliotekssjefeni Kragerø, fortalte om a) registrerings-prosjektet i Kragerø for historiske data, b)databehandling i slektsforskningen og c)om DIS-Norge.

PC-butikken, SIO Data,Universitetet på Blindern, 3.

desember:Presentasjon av DIS-Norge samt presen-tasjon av programmene:

HOLGER v/Jan M. Keus, Jar i Bærum

DISGEN v/Alf Christophersen og Wil-helm Færden.

Side 104

Under sin løpende markedsføring av slekts-programmet FAMILY EDGE har FlemmingGraversen og Tom Laget gitt orientering omDIS-Norge.

Jo-Rune Ugulen, 5201 OS (Hordaland), Arn-finn Olav Ljøkjell, 7160 BJUGN (Sør-Trøn-delag) og Aud Davidsen, 8026 MØRKVED(Nordland) - leder av styret i hver sin foren-ing - meddeler likeledes om løpende orien-tering om DIS-Norge i sammenheng medbl.a. deres foreningsvirksomhet.

Dessuten har vi fått anledning til å utdele vårnye INFO om DIS-Norge på de to “Slekts-historiedag”-er som Riksarkivet, i forbin-delse med sitt 175 årsjubileum, arrangerte iOslo 26. september og 14. november (ialtdeltok ca. 185).

I TV-2 i programmet “God ettermiddag” bledet 8. desember sendt en kort presentasjonav databasen Slekts-Forum og av DIS-Norge.

DIS-Norge welcome the contact that nowhas been established with:

Jüri Müntel

Voika 6-6

EE-2440 Nöo

Estland

and send him and his friends our best wishes.

From now on Jüri Müntel is on the mailinglist for Slekt og Data.

“Personvern islektsforskningen”

Referat fra åpent medlemsmøte 3. desember1992.

ved

WilhelmFærden

Førstekonsulent Tore Somdal-Åmodt i Da-tatilsynet holdt et meget interessant og klar-leggende foredrag med ovenstående tittel påmedlemsmøtet arrangert på Universitetet påBlindern. Han holdt sitt foredrag i en formsom virkelig engasjerte tilhørerne på dettegodt besøkte møtet. Det dreier seg jo om etalvorlig tema, men Somdal-Åmodt haddevalgt en form som ofte appellerte til smilet.Han fikk understreket behovet for den finfø-lelse og etikk som må ligge til grunn for allslektsforskning.

Samfunnsmessig sett er personvern et megetvidt begrep, men Datatilsynet er først ogfremst rettet mot personopplysninger.

Lov om personregistre m.m. av 9. juni nr. 481978 og Datatilsynet trådde begge i kraft1.1.1980. Lovens kapittel 2 gir regler forDatatilsynet.

Man regner med at det idag er ca. 800.000personregistre i Norge, og alle er vi registrerti ca. 400 av dem. Vi er registret fra før vi blirfødt til etter at vi er døde.

Estonia - Estlandby

Wilhelm Færden

In the 6th Nordic conference outside Hel-singfors, Finland on 7.- 8. November 1992we had the great pleasure in meeting mr. JüriMüntel, a genealogist from Estonia.

In his talk “Genealogy and computers inEstonia” Jüri Müntel told the otherparticipants in the conference about the pre-sent conditions and difficulties for genealogicresearch in Estonia. The number of computersis very, very small and the historic documentsin the archives are mostly not registered.

I am however convinced that in the years tocome important improvements will takeplace.

Side 105

Loven gir regler for hvilke opplysningersom kan registreres og av hvem - opplysnin-gene skal være saklig begrunnete og nød-vendige.

Privat registrering omfattes ikke av person-registerloven, men bruken og bruker-tilgan-gen er viktig og kan inneholde problem.

I sin takk til foredragsholderen sa WilhelmFærden bl.a. at han ikke så noen prinsipielleuoverensstemmelser mellem DIS-Norge ogDatatilsynet når det gjelder synet på person-vern i slektsforskningen. Han uttrykte håpom et fremtidig samarbeid og så gjerne atDatatilsynet i fremtiden benyttet DIS-Norgesom høringsinstans, hvor dette kunne værerelevant.

Det er vårt håp at Tore Somdal-Åmodt i et avde første “Slekt og Data” i 1993 vil kommemed et innlegg, som vil gjengi de opplysnin-ger og prinsipielle synspunkter han ga i sittinteressante foredrag.

I det hyggelige samværet etter foredraget bledet åpenbart knyttet flere verdifulle nye kon-takter mellom de tilstedeværende slekts-forskere, som dels besto av nye medlemmerog dels av langveisfarende.

sto for fødte og døde. I protokollene tilsorenskriveren kom de juridiske faguttryk-kene inn.

Det forekommer stadig forkortelser av ordog uttrykk, og en krøll i slutten av et ord kanha mange betydninger.

Noe som gjør det mulig for en nybegynner åkomme i gang, er at en del navn ble skrevetmed latinske bokstaver. Ved f.eks. dåp, ernavnet på barnet lett å lese da det både eruthevet og skrevet med latinske bokstaver.Forstår man ikke så mye av det andre som erskrevet, får man heller bestille en kopi, slikat man kan ta bedre tid på lesingen.

I mange av de gamle dokumentene er detofte faste formularer som går igjen. Lærerman seg de viktigste av disse, er det langtlettere å tyde en tekst. Da har man nemlig endel bokstaver og ord å gå ut i fra, slik at detblir mulig å tyde alt. I det hele tatt gårlesningen ut på å bruke de kjente bokstaverog ord og overføre dette til de ukjente.

Nye oppdagelser

Rakkestad kirkebok for 1842 viste at AndersHansen inngikk ekteskap med Ellen MariaHansdtr. 24 år, fra Østbye. Enkel regningskulle da tilsi at hun var født omkring 1818,og vi går ut fra at det var i Rakkestad.Kirkeboken som inneholder nedtegnelse fordette året, viser ganske riktig at Ellen Mariable født 28. januar 1818 og døpt 11. februari Ous kirke. Foreldrene var Hans EriksenBrekkeplassen og Ragnhild Johannesdtr. Devar benevnt husmannsfolk. Igjen enhusmannsfamilie, men nå er vi så langt nedepå 18-tallet at vi snart kan vente første gene-rasjon av husmenn. Husmannsvesenet varfaktisk et 1800-talls-fenomen. Det betyr ikkeat det ikke fantes husmenn tidligere. Menpga. den store befolkningsøkningen etter1814, ble det fra nå av ryddet hundrevis avplasser i utmarka. Utvandring og industria-lisering var blant de forhold som senereslettet ut husmannsvesenet.

Ved å lete forover i kirkeboken over døpte,finner vi følgende barn: Hans f. 1814, MarteMaria f. 1810 og Anne Kirstine f. 1807.Opplysninger om vielsen, finnes ikke i kir-keboken, og det betyr at Ragnhild Johannes-datter må være fra en annen bygd.

I slektsforskning er det av stor betydning åha kart over de områdene vi arbeider i. Nårvi leter etter en person som må ha kommetfra en annen bygd, kan ofte kartene gi tipsom hvor de er fra.

Det som i dag er hindringer i samkvemmetmellom mennesker, var kanskje ferdselsåreri gammel tid, f.eks. elver og innsjøer.

Kjenn din slekt. Forts. fra s. 126

Forts s. 107

Side 106

1. Medlemsmøte torsdag 28.januar 1993 kl. 19.00 i

Hekkveien 9, Oslo.Vi har mottatt for innrykk i Slekt og Datafølgende hyggelig brev og invitasjon fraNorunn Klettum:

Medlemsmøtet torsdag den 28. januar 1993- kl. 19.00 vil, etter forespørsel fra DIS-foreningen, bli holdt i lokalene til JesuKristi Kirke av Siste Dagers Hellige(mormonerne) i Hekkveien 9, Oslo. Det erlike ved Carl Berners plass.

Programmet vil være at etter en kort inn-ledning av formannen i DIS-Norge, Wil-helm Færden, vil mormonerne overta:

- Først vil de fortelle om hvorfor med-lemmene av kirken er så ivrige etter å gjøreslektsforskning.

- Så vil de fortelle hvordan de finner sinslekt og hvilke muligheter de har i sinforskning. Muligens vil det vises en videoom “Slekthistoriske Sentre; hvordan brukedem”. (Den vil i tilfelle være på engelsk.)

- Så vil det bli en omvisning i kirke-bygningen og i Slektshistorisk Senter. Hervil det bli demonstrert hvordan lete opp enperson og hvilke kilder og hjelpemidlersom er tilgjengelige på Senteret. Det vilikke bli mulighet for individuelle søk,eventuelt bare som demonstrasjon.

- Til slutt vil det bli servert litt forfrisk-ninger - saft og kaker. Det vil være anled-ning til å stille spørsmål til medlemmer,misjonærer og til de som arbeider vedSlektshistorisk Senter.

Vi gjør oppmerksom på at det ikke ermulighet for hverken å drikke kaffe ellerrøyke i forbindelse med medlemsmøtet,da dette ikke er tillatt i kirkens bygninger.

Vennlig hilsen

Norunn Klettum

2. Dagsseminar lørdag 13.februar på Universitetet i

Trondheim, Dragvoll.Programmet søkes tilrettelagt på sammemåten som dagsseminaret vi hadde påStudentersenteret i Bergen i september 1992.Det vil da i Trondheim bli noen foredrag,demonstrasjoner av slektsprogram (SigmundBårdvik med SLEKT & GÅRD har alleredemeldt seg) og sosialt samvær m.v.

3. Årsmøte medmuseumsbesøk på Oslo

Bymuseum, FrognerHovedgård, Oslo

lørdag 20. mars kl. 11.00 til kl. 16.00.

Program:

A. Generalforsamling (i teatersalen)

B. Orientering om og omvisning i OsloBymuseum v/museumslektor HaraldMoberg

C. Lunsj for egen regning i museets re-staurant

D. Medlemmenes “5 minutter”, sosialtsamvær m.v.

4. Dagsseminar medmuseumsbesøk en lørdag i

april på Elverum,Glomdalsmuseet.

Fellesmøte med Sør-Østerdal slektshistorie-lag.

Møteprogram førstehalvår 1993

Wilhelm Færden

Side 107

5. Medlemsmøte torsdag 13.mai kl. 19.00 på Universitetet i

Oslo, Blindern.Foredragsholder: Major i FrelsesarmeenJohs. Pedersen: “Frelsesarmeensettersøkelsesarbeid”.

Kanskje kan den ovenstående presentasjo-nen av møteprogram føre til at lesere får enidé eller et ønske til møtevirksomhet i DIS-Norge i annet halvår 1993. Send i såfallvennligst noen linjer til oss i Postboks 47,1430 ÅS.

Filippineneved

Arnfinn Olav Ljøkjell

Jeg og min familie dro den 14. desember tilFilippinene for å besøke min kones familie.I tillegg til familiebesøk og ferie, har jegogså tenkt å drive med litt slektsforskningder nede.

Har på forhånd skrevet til et par aktuelle“Municipal Registers”. Disse er begge loka-lisert i det området min kones familie kom-mer fra på Filippinene, Leyte, i den søndredelen av øyriket. I henvendelsen ønsket jegå forhøre meg om de har muligheter for åbistå i forbindelse med mitt planlagte ar-beide der nede.

Er det andre som har familie på Filippineneog som går med planer om å starte medslektsforskning omkring denne delen av fa-milien? Ønsker i så fall å komme i kontaktmed dere. Har prøvd å kontakte den Filip-pinske ambassaden i Sverige, adressen diter:

Embassy Of The Philippines

P.o.box 2219

S-103 15 STOCKHOLM

Sverige

Tlf. 095 46 8 23 56 65

I Norge er Filippinene kun representert medet konsulat som holder til på følgende adresse:

Consulate General Of The Philippines

Parkveien 61

0254 OSLO

Tlf. 02 561933 (betjent fra 9.30 til 11.30)

Da Filippinene var Spansk koloni i vel 300år fram til 1898 og slutten av den Spansk-Amerikanske krig, har jeg også kontaktetden spanske ambassade som har foreslåttmeg å kontakte følgende direktorat:

Et kart over Indre Østfold vil vise at Rakke-stad og Skjeberg har felles bygdegrense, ogat over Grønsund var en viktig ferje-forbindelse mellom Eidsberg og Skiptvet.

Vanligvis flyttet ikke folk så langt av gårde.Man var avhengig av sin slekt og familie, ogman kunne derfor ikke bryte kontakten.

Ved å studere kart, vil vi kunne finne utnabobygder, ferdselsveier, o.l. som kan gioss en indikasjon på hvor vi skal lelte.

Hverken kirkeboken for Tune eller Skiptvetga svaret på hvor Ragnhild Johannesdatterkom fra, men i Eidsberg kirkebok kunne vilese: “Ægteviede 18. April 1807, Soldat HansErichsen Brekke af Rachestad og PigenRagnhild Johannesdtr. Glomsrud. Cautio-nister Mathis Andersen Østbye og ChristenJohnsen Sæves.”

Selv om Brekke og Glomsrud ligger i hversin kommune, er det ikke lange avstandenmellom.

Folketellingen for 1801 vil nå kunne hjelpeoss, og det blir da nødvendig å avleggeBorgarsyssel museum et nytt besøk.

Kjenn din slekt. forts. fra s. 105

Fortsettes neste nr.

Side 108

Dirrección General de los Registros y delNotariado

San Bernando 62

MADRID

Spania

tel. 095 34 1 390 20 00

Arnfinn Olav Ljøkjell

Vassleitet 4, 7160 BJUGN

Siste nr i dette formatAlf Christophersen

Ja, så er siste nr i A5-formatet blitt redi-gert og utsendt. Neste gang du får et nr avSlekt og Data, vil du få et produkt medA4-størrelse og ny design. Vi håper dublir bedre fornøyd med det nye designet.Større fonter og mer luft på sidene. Forsi-den blir helt ny og er designet av BjørnNilsen med litt sidekommentarer fra re-daktøren.

For å gjøre neste nr enda mer full-komment håper vi at også du som leserkan bidra med artikler. Det begynner snartå bli litt for mye av de samme personerom og om igjen, men, når andre ikkekjenner sin besøkelsestid og bidrar, så måden samme gjengen slå til igjen.

Heldigvis kan allerede redaktørenbegynne å fylle sitt blad allerede fra nyttårav. Noe bestilt stoff har kommet inn, menvi skulle gjerne hørt mer fra DEG, vårtmedlem som til nå kun har lest bladet ogsom sikkert opp igjennom de tre årgangersom har passert, har samlet seg opp en deltanker og erfaringer med bruk av EDB iSlektsforskingen.

God Jul og Godt Nyttår!

Viktig melding fravår kasserer

Tiden for innkreving av kontingent nær-mer seg. Styret foreslår uendretkontingentsats for 1993 og antar at Års-møtet vil slutte seg til dette. På dennebakgrunn har styret besluttet å inn-kreve kontingenten tidligere i år enndet som har vært vanlig.

Postgiro vil bli sendt ut ca. den 1. fe-bruar 1993 med forfall den 20. fe-bruar. De som ikke har betalt innenblad nr 1/93 skal sendes ut vil få bladet,vedlagt en purring. De som fremdelesikke har betalt når blad nr 2/93 skalsendes ut, vil ikke motta dette førkontingent er betalt.

For ikke å påføre kasserer unødig ek-straarbeid, oppfordres alle til å betalekontingenten STRAKS kravet er mot-tatt.

Side 109

i samarbeid med Statsarkivet i Bergen

Kursstart er onsdag 3. februar 1993. Det vil fortsette de 3 neste onsdagene i februar,slik at kurset går over 4 kvelder. Kurskvelder blir da 3/2, 10/2, 17/2 og 24/2.

Hver kveld starter kurset klokken 1800, og varer i ca. 3 timer. Det vil foregå påStatsarkivet i Bergen, Årstadveien 22, 5007 Bergen. Ved fullført kurs vil det bli utdeltdiplom.

Kursleder er Knut Geelmuyden, til daglig ansatt ved Statsarkivet.

Pris: 325,- kr. pr. person. Begrenset antall påmeldte. Dersom interessen er stor, vil detmuligens bli satt opp to grupper, den ene gruppen vil da gå om tirsdagskveldene, fra tirsdag2. februar.

FORHÅNDSPÅMELDING INNEN MANDAG 18. JANUAR 1993

hos

Jo Rune Ugulen

Postboks 194

5201 OS

Telefon: 05 30 26 19

Telefax: 05 30 03 30

E-mail: jo-rune.ugulen@thcave.no

DIS-Hordaland

arrangerer

Side 110

6:e Nordiska mötet omDatateknik försläktforskningHelsinki, Finland

7.-8. November 1992Referat ved

Alf Christophersen

Ved det 6:e Nordiska mötet om Datateknikför släktsforskningen var vi samlet 46 delta-kere fra Finland, Sverige og Norge ikonferansesenteret til Unitas øst for Hel-sinki, herav 5 fra Norge.

Etter en bedre frokost og en attpåtårmed kaffe samlet vi oss i auditoriet, klare tilto dager med foredrag, diskusjoner og de-monstrasjoner.

Etter en kort velkomst ved formannenfor den finske foreningen, Leif Mether over-tok så ordstyrer Nils Björklund som igjenoverlot ordet til Wilhelm Færden, dagensførste taler.

Norge, ved Wilhelm FærdenWilhelm Færden ga en presentasjon av hvasom hadde skjedd i DIS-Norge siden sistemøtet. Bl.a. kom Wilhelm inn på den sterkeøkningen vi har hatt i den senere tid i antallmedlemmer.

Mesteparten av innholdet er omtalt idette tidsskriftet i Formannens spalte og iartikkelen “Presentasjon av DIS-Norge”.

Sverige, ved Sture BjelkåkerDeretter overtok Sture Bjelkåker fra

DIS og fortalte om utviklingen i Sverige.Blant annet har foreningen for tiden storpågang, i likhet med vår egen. Foreningenhar faktisk øket med 600 fra 1400 til 2000det siste året. Det er opprettet to nye landsdels-

foreninger, DIS-Syd og DIS-Midt. Viderehar man kontakt med det nye slektsforskings-senteret i Leksand og SVAR i Ramsele.

Videre er det nå over 1000 anvendereav DISGEN og man er i gang med utviklingav nye programmer, såsom DISKart ogDISBild.

DISBYT har nå mer enn 400000 opp-lysninger fra 260 anvendere av databasen.DISFOR er nå riksomfattende og tilgjenge-lig på mikrokort. (Et svensk 'Hvem forskerHva'-register.)

Finland, ved Leif MetherLeif Mether overtok så ordet og orien-

terte om utviklingen i Finland og deres pro-sjekter. I forbindelse med feiring av 75 årsiden Finland ble et fritt land, arbeider manmed prosjekter som skal skaffe oversikt overalle som har røtter i Finland.

Det er en stor tilgang på medlemmer ogi liket med de andre nordiske landene obser-verer man en akselererende økning. Man harsåledes opprettet en uoffisiell underavdelingi Tammerfors. I desember forventer manogså å gjøre foreningens første BBS aktiv påFIDOnettet.

Alle kirkebøker frem til ca. 1850 errenskrevet og finnes på mikrofiche. Manarbeider nå med å lage programmer for åoverføre disse til data, bl.a. i samarbeid medprosjektet om den Karelske databasen (seeget referat.)

Man arbeider også med problemer somhar oppstått pga. den nye datasikkerhetslo-ven. Denne er formulert slik at i praksis er allslektsgransking forbudt og all historisk forsk-ning er rammet av loven. Man arbeider nåmed forsøk på å få endret loven.

Etter lunsj fortsatte Satu Soivanen medå fortelle om den Karelske databasen.

Side 111

The Carelian Database v. SatuSoivanen

Dette er en database for å registreredem som har bodd i det karelske området.Databasen vil ha interesse for historisk fors-kning, demografi, sosiologisk forskning,kulturgeografi, genetisk medisin, genealogiog navnegransking.

Prosjektet startet i 1988 i Mikelii og etpilotforsøk gjennomført i 1988-1989. Somdeltakere var byen Mikelii, den KarelskeLegion, Joensuu universitet, Jyväskylä uni-versitet, Datateknik för släktforskning, DetGenealogiska Samfundet og noen andre.

I perioden 1988-89 ble registrerings-systemet utviklet, i 1990-91 verifiserings-systemene og standardiseringsmetodene. I1992 har man arbeidet med informasjons-opphentingssystemer. Videre arbeides detmed å organisere tjenester for forskere.

Pr. i dag er det registrert 30 000 tilfellerfor byen Lavansaari i tidsrommet 1744-1949.Videre er det registrert 27 000 tilfeller fraSortavala.

Prosjektet finansieres delvis av statligefond som betaler to arbeidere. Videre dekkesutgifter av renteinntekter og subsidier.

I 1993 planlegger man å registrere re-sten av byen Sortevala, videre verifiseringav registreringene og standardisering. Vi-dere prosessere data fra Datateknik för släkt-forskning, forbedre informasjonsopp-hentingssystemet og gi bedre service til for-skere.

Et alvorlig problem er at Datatilsynethar forbudt databasen og man forventet re-sultat av en anke til høyere rettsinstanser. (Iettertid er det blitt gitt klarsignal for databa-sen.)

Man bruker programmer utviklet iDBase IV for registrering, kontroll underregistrering og verifisering av logisk korrekt-het. Etter registrering kjøres en batch-basertkontrollrutine.

Ved standardisering blir stavinger nor-malisert, evt. komplettert (Johss -> Johans-son) og navneformer endret til offisielle for-mer. Det er mulighet for både svensk ogfinsk standardisering. Både standardisert ogoriginal stavemåte lagres og gjøres søkbare.

Databasen består i dag av fødsels/dåps-register, flyttinger, ekteskaps-, døds- ogbegravelsesregistre, eksaminering av barnog eksaminering av voksne. Videre finnesdet alfabetiske lenker, tabeller og statistikk,en personindeks og et system for å lagegrafiske presentasjoner.

Amerikaemigrasjon via Norgev. Wilhelm Færden

Wilhelm Færden åpnet med å beklage atman ikke hadde funnet særlig med opplys-ninger om finner som utvandret via Norge,men håpet at dette ville komme frem etter-hvert som kildene ble registrert.

Totalt vet man om ca. 825 000 somutvandret fra Norge. Da det var i 1825 ca1 000 000 innbyggere i Norge medførte detteat det i 1882/1883 ble en netto nedgang ibefolkningen.

Inntil 1853 foregikk så godt som allinnvandring over New York. Senere komogså Quebec med i perioden 1853-1873.Siste seilskip til Quebec var i 1873. Senereforegikk utvandring med dampbåt. Fra 1875var igjen New York så godt som enerådende.I 1892 ble Ellis Island opprettet og nesten allinnvandring foregikk her. I nyere tid er detsatt igang et prosjekt med å registrere på dataalle kilder fra Ellis Island.

Side 112

Pr. idag er det registrert på data 99 900mennesker ved statsarkivet i Bergen. Heraver 17 000 registrert fra skipslister da kildenei Bergen ikke dekker denne tidsperioden.

Videre har man i det norske Utvandrer-senteret i Stavanger registrert 100 000 ut-vandringer fra Stavanger, fra Kristiansand71 000 og 67 000 fra Kristiania. Tilsammen238 000 utvandringer.

Sammendraget som ble delt ut ved fore-draget, er gjengitt i helhet senere i dettetidsskriftet.

Att framställa sockenkartormed PC v. Karl-Axel Ågren

Karl-Axel Ågren fortalte her om et prosjektsom går ut på å kombinere DISGEN medprogrammer for å tegne kartinformasjon.Man kan i Sverige få digitaliserte kart fraLantmäteriet. Disse kan inneholde koordi-nater for grensene mellom diverse ‘forsam-linger’ og koordinater for kirkenes beliggen-het. Man arbeider nå med metoder for lagreinformasjon om kystlinjer, innsjøer og elversamt kunne legge inn egen info om gårderol., veier, stier, grenser og mye mer, samttekst og kunne legge farge på forskjelligeområder.

Man tar sikte på å arbeide med kart overforsamlinger, evt. flere forsamlinger samleti pastorater, herreder, kommuner ol.

Videre skal man kunne arbeide medforstørrede kart for å arbeide med gårder i enby eller vanlige gårder pålandsbygda.

Den viktigste delen er dog samarbeidetmed DISGEN. Her var det foreslått to løs-ninger som man arbeider med. Den mestaktuelle er antakelig at Disgen starter DISkartmed en stedsangivelse og at DISkart leverertilbake et kart med stedet inntegnet.

Etter kaffepause fortsatte så møtet med

En genealogiskdatabas förFinland v. Manu Herna

Dette var en fortsettelse av foredraget somble holdt i Brandbu sist år. Databasen somdet da ble fortalt om, er nå operasjonell ogman har høstet de første erfaringer medsystemet.

Databasen inneholder flere registre.Disse er bl.a. en slektsforskerfortegnelse, etslektsregister og et medlemsregister for detGenealogiska Samfundet.

Slektsregisteret inneholder nåreferansedata over 10 000 slekter i Finlandog er nylig utgitt i bokform.

Medlemsregisteret inneholder nå over2000 medlemmer, hvorav en del er med islektsforskerfortegnelsen.

I slektsforskerfortegnelse er nå over700 forskere med. Disse er registrert medopplysninger om slekter de forsker på, en-keltpersoner, gårder, bygder og noen spesial-emner.

Videre er det et personregister forSamfundets publikasjoner.

Databasen er utviklet i systemet Ingresunder Unix på en 386-maskin. Databasen ertilgjengelig via modem og TCP/IP.

Genealogisk datasentral forOppland fylke v. Flemming

GraversenFlemming Graversen orienterte så om pro-sjektet GDS på Lillehammer. Denne databa-sen skal primært dekke tidsrommet 1800-1900 og være ferdig til OL. Det skal værestasjonert på Opplandsarkivet. Ved registre-ringene skal man være 100% kildetro.

I Dombås-området er man pr. idag fer-dig med tre kommuner. Arbeidet ble hergjort ved Dovre dataarkiv. Her jobbet tosammen ved registreringer hvor man byttet

Side 113

om jevnlig med jobben om å lese kirkebøkerog skrive ned hva som ble lest opp. Man harbrukt pensjonister ved kontrolllesing. Fileneer eid av historielagene. En kopi av hver filsendes til GDS. Flere andre prosjekter fore-går i Oppland.

Man har opprettet en BBS ved GDS.Her skal man kunne hente kilder direkte moten viss betaling.

Etter en kopp kaffe var det så demon-strasjoner av programvare.

Her ble flere interessante programmerdemonstrert, bl.a. 2 nye finske programmerfor Windows, det finske Disgen som basererseg på Disgen v. 3.5 og et kommersieltprogram Genus. Videre var det demonstra-sjon av Family Edge ved Flemming Graver-sen og Tom Laget, det nye svenske DISkartsamt Disgen v. 5.1 for DOS og Disgen forMacIntosh. Videre viste undertegnede IGI-ficher for Norge for interesserte. SynnøveMolander fikk skrivekrampe etter å ha opp-daget at en masse av hennes slekt var regis-trert i IGI-fichene.

Etter en bedre middag fortsatte demon-strasjoner og diskusjoner langt ut i natte-timene.

Genealogy and computers inEstonia v. Jüri Müntel

Jüri Müntel måtte dessverre åpne sitt fore-drag med opplysningen om at siden data-maskiner nesten ikke var til å oppdrive iEstland, måtte han konsentrere seg helt ogholdent om slektsgranskingen.

Historien om slektsgransking i Estlander i det hele tatt en trist historie. Et førsteslektsforskingsforbund ble opprettet i 1931påideer av Martin Lipp som levde fra 1858 til1923. Foreningen eksisterte frem til 1939 daden ble forbudt av kommunistene og varforbudt frem til 1989. I tiden mellom 1939og 1989 forfalt alle statsarkiver og alle kilderble mishandlet og pr. i dag svært lite leselige.

Pr. i dag har forbundet 150 medlem-mer, de har ikke noe utstyr for kopiering,omtrent intet finnes på mikrofilm og manhar ikke utstyr for mikrofilming. Kildene ertil dels ødelagt og vanskelige å rekonstituere.

Det er to arkiver i Estland, hvorav ett iTallinn. Arkivet i Tallinn har data fra 1685 til1907, bl.a. fødselsregistere, døds- ogbegravelsesregistere og gifteregister. Det fin-nes to typer registere, et for svensk over-klasse og et annet for estlendere. Register-ene for utlendinger er langt bedre bevart ennregistere for estlendere.

Foreningen baserer seg på møter, ut-veksling av informasjon og erfaringer.

Undertegnede håper å kunne få fore-draget in extenso i neste nr.

Uppringbara databaser -innehåll för genealoger v. Olof

CronbergOlof Cronberg orienterte først om DIS Familysom nå kan brukes via en QWK-reader kaltMaximus. Man har nå lenker mellom BBS-er i Danmark og om kort tid også i Finland,samt en i Norge (hvilken?).

På DIS Family kan nå medlemmer søkedirekte i en utskrift av DISBYT og få rede påhvilke andre medlemmer som har opplys-ninger om gitte slektsnavn. Andre kan ogsåsøke, men får ikke oppgitt opplysninger omhvem som ellers har forsket slektsnavnet.

Videre er den Genealogiske Forenin-gens medlemsregister søkbar.

Olof Cronberg kom også inn på hvaman kan finne av opplysninger på Slekts-forum, vår BBS.

Uppringbara databaser -teknik v. Bo Kleve

Bo Kleve tok videre for seg DIS Family ogforklarte nærmere oppbyggingen avFIDOnet, både teknisk og hvorledes det var

Side 114

spredd til andre land. Fidonet har pr. i dag 16000 noder i mer enn 67 land, flere land enndet finnes Internet pr. dags dato. Han for-klarte hvordan postgangen foregår i nettet,noe som kanskje har vært litt uklart forenkelte. Videre fortalte han om tilsvarendesystemer i andre land, videre også noe omvårt system, PC-board. Til siste fikk under-tegnede anledning til å vise en overhead forå vise hvorledes Slektskonferansen nå erlenket sammen med Usenet Netnews somhovedsakelig spres av Internet og videreplaner om spredning av Slekt til andre syste-mer. Disse planer håpes å bli gjennomført iløpet av våren. Bl.a. gjelder det en spredningtil DIS Family og baser i Finland og Dan-mark.

Ved hjelp av Usenet Netnews gruppenno.slekt kan Slekt i dag teoretisk sett lesesover hele verden (det forutsettes at den en-kelte ansvarlige setter listen opp på syste-met).

Små problem vid användningav släktforskninsprogram v.

Leif MetherEtter kaffepausen overtok Leif Mether medet foredrag om små problemer vedanvendning av slektsforskingsprogrammer.Bl.a. kom han inn på problemene man har iFinland ved at en person ofte har to navn, etfinsk og et svensk. Dataprogrammer somhar vært i bruk til nå har taklet slike proble-mer ganske dårlig og man har derfor måttetlage spesielle programmer i Finland for åløse slike problemer.

Da undertegnede skulle holde nesteforedrag, fikk jeg ikke tatt mer notater omdette, men håper å kunne trykke foredraget iet senere nummer av Slekt og Data.

Erfaring med bruk avmikrofiche - IGI-registeret forNorge v. Alf Christophersen

Som siste foredragsholder var så un-dertegnede med et foredrag om bruk avmikrofiche og erfaringer med IGI-registeretfor Norge.

Et sammendrag av første halvdel avforedraget sammen med siste del om kryss-registere trykkes i dette nr. Den andre halv-delen bygget vesentlig på innlegget i Slektog Data 3/92 s. 83.

Etter lunsj var det så paneldiskusjonhvor man i år foretok en ny vri. Istedet for åla formennene i de respektive foreningersitte i panelet, valgte de enkelte foreningeren representant blant de deltakende med-lemmer. Som ordstyrer var Wilhelm Færden.For Norge møtte Georg Sverdrup.

Et hovedspørsmål som ble tatt opp varhvordan gjøre dokumentasjon av program-mene bedre. Her kom det fram en rekkeforslag fra forsamling og panel. Da under-tegnede etterhvert deltok ganske aktivt idiskusjonen, ble notatene etter hvert noksådårlige. Forhåpentligvis kommer det et sam-mendrag fra arrangørene senere som kantrykkes i et senere nr.

Som en kort avslutning må sies at med-lemmene i DIS-Norge gikk glipp av et megetinteressant møte. Jeg tror mye av det som blediskutert ville være av interesse for de fleste,både når det gjaldt ren forsking, teknikkersom kan brukes og den rent sosiale kontak-ten som oppsto ved kaffebordene. Underteg-nede hadde den glede å treffe på andre delta-kere som har vært til stede på alle de andresymposiene som har vært tidligere hvor ogsåundertegnede har vært til stede. Som et ku-riosum kan nevnes at initiativet til stiftelseav DIS-Norge ble tatt på symposiet iHelsingør hvor undertegnede og en annendeltaker ble bedt om å ta et initiativ. Åretsmøte medførte at kontakter nå også bleknyttet over den Baltiske bukt, til Estland.Kanskje kan også Island, Færøyene, Lett-land og Litauen også delta på neste møtesom forventes arrangert i 1994.

Side 115

Amerikaemigrasjonenfra Norge

Wilhelm Færden

1) Litteratur.1.1. “Våre Røtter, Håndbok i slektsgranskingfor nybegynnere og viderekomne”, av NilsJohan Stoa og Per-Øivind Sandberg, J.W. Cappe-lens Forlag A/S, Oslo 1992 kr. 265.-. Forfatterneer statsarkivar for henholdsvis Oslo og Hamar.1.2. “Norske arkivkataloger, Oversikt overkataloger, register, mikrofilm, kildeutgåverm.m. i norske arkiv”, utgitt av Riksarkivet, 2.utgåve Oslo 1992 kr. 165.-.1.3. “Historiske persondata i Norge”, Oppdatertdatabase over maskinlesbare, historiske, person-data, utgitt av Registreringssentral for historiskedata, Universitetet i Tromsø, Tromsø mai 1992kr. 50.-.1.4. “Litteratur om utvandringen fra Norge tilNord-Amerika”, av Johanna Barstad, Oslo 1975.

2) Arkivalier i de offentligearkivene i Norge.

2.1. Riksarkivet, Folke Bernadottes vei21, Kringsjå, 0807 Oslo.

Emigrantlister på lesesal og i ekspedisjonen:Emigrantprotokoller fra

- Bergen: a) 1874-1900 (film)b) EDB-utgave (mikrofilmkort)1874-1924

- Kristiania (Oslo) 1867-1900 (med papir-kopi av register 1866-1902)

- Kristiansand 1875-1911- Trondheim 1867-1900 (film)

Register over emigranter fra Telemark til 1900Passasjerlister for skip til Quebec 1865-1950(film)I mikrofilmsamlingene:Pass- og emigrantprotokoller Ålesund, Romsdal,Kristiansund (N), Trondheim

2.2. Statsarkivet i Oslo. (I Riksarkivetsbygning.)

Mikrofilm - Emigrantprotokollene for Kristiania

(Oslo) 1867-1901 med register 1871-1902 erfilmet (11 + 2 filmruller).EDB-kildeutgave - Opplysninger om emigranterfra Ullensaker over Kristiania 1867-1899.Kildeutgave - Utvandrere fra Østfold 1867-1901.Utgitt av Østfold historielag 1988.Privatarkiv - mikrofilm - emigrantprotokoller fraWhite-Star-linjen 1883-1902 finnes på l filmrull.

2.3. Statsarkivet i Hamar, LilleStrandgate 3, 2300 Hamar.

Register - Over utvandrede fra Romedal ogStange frem til og med 1875 (Stange til 1900)

2.4. Statsarkivet i Kristiansand, Vesterv.4, 4613 Kristiansand.

Mikrofilm - Emigrantprotokoller for KristiansandS 1873-1901.

2.5. Statsarkivet i Bergen, Årstadv. 22,5009 Bergen.

Mikrofilm - Emigrantprotokoller for Bergen1874-1900 er filmet.Avskrift - Ekstraktutskrift av passprotokoller forpolitimesteren i Bergen. Personer som fikk passtil Amerika i årene 1842-1860.EDB-kildeutgave - Emigrantprotokollene (99 900emigranter) finnes i maskinlesbar form på mag-netbånd. Ved å henvende seg til 1801-prosjektet,Historisk institutt, Universitetet i Bergen, Sydnes-plass 9, 5007 Bergen kan en få kjøptpapirutskrifter eller mikrofilmkort. Statsarkivethar mikrofilmkort av fullstendig utskrift medalfabetiske fornavn-, etternavnsregister og ut-skrifter for hvert prestegjeld ordnet kronologisk,og med alfabetiske fornavn- og etternavns-register. Alle statsarkiv og fylkesbibliotek i landethar mikrofilmkort for sine distrikt.EDB-register for - Skipslistene (passasjerlistene

17 200 emigranter) Bergen-Quebec 1865-1873

- ca. 200 000 nordmenn/nor-skettet fra US Census 1880for Iowa, Dakota,Minnesotaog Wisconsin

2.6. Statsarkivet i Trondheim,Høgskolev. 12, 7002 Trondheim.

Register - Kortregister over emigranter i utflyt-ningslistene. Alle kirkebøker avlevert til arkivet

Side 116

før 1976 er registrert.Kildeutgave - Utvandrere fra Grong til Ame-

rika.Register - Trondheim politikammers utvan-

dringsprotokoller nr. I - XV,1867-1925. - 25 bind register overhovedpersoner ordnet etter for- ogetternavn, og topografisk.

- Ålesund emigrantprotokoll 1879-1923. - Register over hovedpersonordnet etter fornavn.

Arkivet har også register over emigranter frastatsarkivets distrikter som er med i emigrantpro-tokollene for Bergen 1874-1902, og Oslo1871-1876 og 1881-1883.MikrofilmEmigrantprotokoller for

- Kristiansund (N)1882-1926

- Ålesund 1888-1925- Trondheim 1867-1926

Passprotokoller for - Romsdal 1846-1925- Kristiansund (N)

1837-1864- Ålesund 1852-1916

EDB-kildeutgave - Emigrantprotokoller forKristiansund N 1885-1921.

3. Andre arkivinstitusjoner,forskningsarkiv m.m.

3.1. 1801-prosjektet, Historisk institutt,Universitet i Bergen, Sydnesplass 9, 5007

Bergen.Leverer utskrifter på papir, mikrofilmkort ellerdiskett av folketellingen 1801 (hele landet) ogemigrantprotokollene for Bergen 1874-1924(Vestlandet, men også folk fra andre landsdeler).

3.2. Det norsk Utvandrersenteret,Bergjelands gt. 30, 4012 Stavanger.

Pr. 1. oktober 1992 er 238 783 utvandrere regis-trert fordelt på:Stavanger 100 460 42% opp til i dagKristiansand (S) 71 443 30% opp til 2.

verdenskrigOslo 66 880 28% - ” -Total 238 783 100%De registrerte data vil bli tilgjengelig på lesesalenmed programmet CensSys.

3.3. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, (i Riksarkivets bygning).

Blant annet 3 000 avskrifter av “Amerika-brev”.

3.4. Norsk Utvandrermuseum,Strandvn. 100, 2301 Hamar

3 500 “Amerika-brev” ordnet etter avsender,m.m.

3.5. Registreringssentral for historiskedata (RHD), Breivika, Universitetet i

Tromsø, 9001 Tromsø.

3.6. Universitetsbiblioteket i Oslo,Drammensvn. 42, 0242 Oslo.

Norsk-Amerikansk Samling - 6 000 enkelttrykk:bøker, tidsskrifter, småtrykk og aviser - tilgjenge-lig på lesesalen, katalog finnes.Thor M. Andersen: “Norway in America”,Bibliographical Collections - 55 000 håndskrevnekort vedrørende perioden 1825 - 1930, som nålegges inn på EDB og ventes avsluttet i 1994.Dataene blir forsynt med person- og stedsregister.

4. I U.S.A.

4.1. Utenriksdepartement i Oslo:a) “How to trace your ancestors in Norway”b) “The Norwegians in America 1825-1975”

4.2. Ellis Island, New York:Wall board - “How to find your immigrantancestor’s ship”.

4.3. Diskulogen, LinköpingOlof Cronberg i nr. 23, 24 og 25: “DIS goesWest”.

4.4. Slekt og Data, Oslonr. 3/1991 - Tema for dette heftet - U.S.A.nr. 3/1992 - IGI-registeret for Norge, StateCensuses for U.S.A.

Oslo, 27. oktober 1992

Wilhelm Færden

Side 117

Kilder som slektsgranskerekan få tilgang til via “Jesu

Kristi Kirke av Siste DagersHellige” (Mormonene).

1. IGI2. IGI Batch Number Index3. Family Registry Index4. Parish and Vital Records List5. Ancestral File (Ikke programmet PAF)6. Family Search

Hvordan bruke IGI-registerIGI-registeret er til salgs på mikrofiche til enpris av Nkr 1 pr. fiche. Dette er en kryss-indeks for en rekke kilder som mormonerneinnehar og som er mikrofilmet.

IGI-registeret utgis for hvert enkelt land ogfylke. Ved kjøp av det norske IGI-registeretfår man en rekke ficher hvor opplysningeneer samlet fylkesvis, f.eks. Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark etc.

Det er to hovedsett, et fornavnsregister og etetternavnsregister. Man får kjøpe disse sepa-rat. Man kan også få kjøpt fichene fylkesvisom så ønskes. Etternavnsregisteret for Norgeer totalt på 176 ficher og koster således kr.176.

Det er i hovedsak to typer opplysning manfinner i det norske IGI-registeret, døpte oggifte (C.... og M....) uttrukket fra mikrofil-mede kirkebøker. Den nest største kilden erderetter innsendte familieskjema (F.... ogrene nummer) og et norsk uttrekningsprosjekt(744..) som ser ut til å ha brukt andre kilderenn kirkebøker som kilde. (Bygdebøker??)Alle mikrofichene er nummerert fra 1 ogoppover. De er primært sortert på fylkes-

navn eller forkortelser av fylkesnavn. Det erbrukt amerikansk tegnsett gjennom hele sys-temet, dvs. æ og å er sortert som a og ø somo. Østfold er derfor sortert på Ostfold. Fyl-kesnavnet er oppført til venstre på kortet, tilhøyre for sekvensnr. Innenfor hvert fylke erfichene sortert mhp. etternavn. Første ogsiste etternavn er ført opp øverst til høyre sådette er lett synlig.

For etternavn er disse standardisert til enviss grad. Eksempelvis er navn som Chris-tophersen og Kristoffersen samlet under ett,dvs. under K. Under Christophersen vil manfinne en henvisning til rett skrivemåte iregisteret. Finnes ikke etternavnet stavet påden måten man mener det skal skrives, erenten ikke vedkommende med, eller navnethar vært stavet annerledes i kilden.

Fornavn i etternavnsregisteret er ikke stan-dardisert og registeret er sortert med hensynpå skrivemåte av fornavn (for gitt etternavn)og med hensyn på dato når fornavn er likt.Ved lik dato er det sortert med hensyn påsted.

På mikrofichene finner du opplysningenesamlet i blokker innrammet i en ramme.Ovenpå blokken finnes første etternavn slikat det er lett å navigere seg frem.

For hver person vil du finne en rekke opplys-ninger samlet i søyler.

Først finner du etternavn (evt. fornavn) ogfornavn (evt. etternavn). Sammen med nav-net finner du navnet på foreldre ved dåp ellerektefelle ved gifte. I de to neste søylenefinner du dato og sted for begivenhet. Deret-ter finner du hvorvidt det var en gutt ellerjente ved dåp eller hustru eller mann vedgiftermål. Så følger tre felt merket D, E og S.Disse inneholder opplysninger om dato forkirkelige handlinger foretatt for disse aner,og sted for kirkelig handling. B står forkirkelig dåp, E står for Endowment (Bega-velse) og S for Seal (Besegling til ektefelle(gifte) eller familie (dåp).) Til sist står det to

Erfaring med bruk avmikrofiche - IGI-

registeret for NorgeAlf Christophersen

Side 118

kolonner som inneholder den viktigste opp-lysningen, batchnummer og serial sheet.Denne bør du notere for videre bruk.

Hvordan få tak i kilden?1. Noter batch-nr i IGI-registeret.2. Kontakt nærmeste slektssenter (FHC) og

spør om å få se i “IGI Batch Number Index”.3. Gå inn i IGI Batch Number Index på ved-

kommende batch-nummer. Du vil her finneto kolonner med tall hvis kolonner er merkethenholdsvis Input Source og Print Out. Noterdisse nummer.

4. Sjekk med betjeningen, evt. se i dennehandout hva batchnummeret betyr ved å lesei en utskrift for betydning av batchnummereeller les informasjonen på riktig fiche. (Måant. bestilles separat.)

5. Få hjelp til å finne frem riktig filmnr. ellerbestill denne fra “The Family History Cen-ter” i Salt Lake.

Input SourceInput Source er nummeret på mikrofilmen,mikrofichen eller boken hvor kilden be-finner seg.

Hvis kilden er mikrofilm vil nummeret beståkun av tall, evt med et tillegg som Item <n>.Mesteparten av numrene er 6-sifret. Eks.kan være 835247 som da betyr at filmen hardette nr. Hvis det står 835247, Item 3 betyrdet at det er i tredje kirkeboken på filmen atman finner kilden.

Mikroficher har 7-siffret tall som begynnermed ‘6’. Videre følges dette nr av to sifresom forteller hvor mange ficher som finnesfor denne kilden. Eks. kan være 6234123-09. Her er det altså 9 ficher tilgjengelig.

Bøker kjennetegnes ved at det finnes bådesifre og bokstaver i indeksen.

I “Input Source” kan det forekomme forkor-telser istedenfor tall. Generelt kan man si atda kan man gi opp å bruke den kilden hvisman ikke er medlem av kirken.

AR REC

= Archive Record. Kilde her er arkivfor familiegrupper 1942-1969. Disse kil-dene er for det meste kun tilgjengelig formedlemmer av kirken.

NA = Not Yet Available

NONE

= Biblioteket har ikke kopi av kildeneller “Print Out” finnes ikke.

SYS = Special Services. Kun tilgjengeligfor etterkommere som er medlem av kirkenog har spesiell tillatelse fra vedkommendesbiskop.

TIB = Temple Records Index Bureau. Kuntilgjengelig for medlemmer av Jesu Kristikirke av Siste Dagers Hellige.

PrintoutPrintout nr gir deg bestillingsnr for “Parish andVital Records Computer Printout”. Denne erlettere å lete i og kan bl.a. brukes til å finne allebarn i en familie eller slektningene til disse.

Hva er kildene tydet ut frabatch-nummeret

Det er i hovedsak tre kilder for informasjo-nene:

1. Uttrekningsprogrammet. (C, J, K og Pfor fødsel og dåp og E og M for ekteskapsre-gistre (M17 og M18 unntak). Videre renebatchnummere som starter på 725, 744, 745og 754)

2. Medlems-innsendte skjemaer. (F ellerbare sifre hvor 3. siffer er under 4.)

3. Utvalgte tempel og avdøde medlem-mers opptegnelser.

Alle batchnr består av 7 karakterer, enten 1bokstav og 6 tall eller 7 tall. Bokstaven ellerde første to eller tre sifre viser hvor kildenbefinner seg.

Side 119

A Templets beseglingsopptegnelser. Begrenset adgang.C Fødsels- eller dåpsregister hentet inn ved hjelp av Uttrekningspro-

grammet. Ofte kirkebøker.D “Patron Notification”. Står alltid sammen med et annet “batch nr”.

Det andre batchnr brukes for å finne kilden.E Ekteskapsregister hentet med Uttrekningsprogrammet. Se under

M-batch nr med samme sifre. I en amerikansk veiledning er detteoppført som “Early extraction program”. Ikke nødvendigvis original-kilde.

F Familiegruppeark innsendt av medlemmer. Tempelordinanser harblitt utført uten at alle opplysninger har vært funnet eller dokumentert.For videre gjenfinning av kilde, konsulter nærmeste FHC.

H Medlemsfortegnelse over avdøde medlemmer. Ikke umiddelbarttilgjengelig. Sjekk med nærmeste FHC.

J og K Dåps- eller fødselsregister ved uttrekningsprosjektet. Se videreunder C. Ikke nødvendigvis originalkilde.

L Temple-Originated Record. Ikke tilgjengelig for andre enn medlem-mer i direkte familielinje. (Nålevende personer finnes registrert påskjemaet.)

M Ekteskapsregister fra Uttrekningsprogrammet. Vanligvis fra kirke-bøker.

M17 og M18 Tidlig tempelordinansregister. Se A.P Fødsels- eller dåpsregister. Se C ved bestilling av film. Ikke nødven-

digvis originalkilde.T Temple Bureau Index og andre Tempel-kilder. Sjekk med nærmeste

FHC. De fleste kun tilgjengelig for medlemmer.Bare sifre

a. To første sifre 70 eller høyere. Familiegruppeark. Disse sifre er årstall forinnsending av skjema, f.eks. 8454961 er innsendt 1984. For å finne mikro-filmen settes sammen batchnr og “serial /sheet” nr så du får 9 sifre.

b. 01....-23.... Familiegruppeark er innsendt av medlem til et tempel utenforUSA/Canada.

c. 500... “Patron” innsendt skjema. Se ‘F’.d. 6000001..6899999. Informasjon fra medlemmer som har brukt PAF.e. 694.... Opptegnelser fra ward og annet.

69407.. gjelder Skandinavia. Under bearbeidelse.f. 725.... Englands ekteskapsregister.g. 744.... Kilden er en av mange uttrekningsprogrammer som inkluderer

fødselsregistre fra mange steder. Prosjektet fra Norge inkluderer gårds-navn.

Andre kombinasjoner finnes også for tallkoder, men disse har liten interesse for ikke-medlemmer.

Kort forklaring på hva første bokstaveller siffergruppe betyr

Side 120

Family Registry IndexOversikt over familienavn for enkeltperso-ner og familieorganisasjoner. Er især nyttigved forsking på slekt i USA for å sjekke omdet er andre som arbeider med samme slekts-navn eller samme personer.

Inneholder familienavn, type hendelse (F ogG), årstall og sted, familie (far, mor, ekte-felle) og navn på vedkommende som harsendt inn info.

For bruk, kontakt nærmeste FHC.

Parish and Vital Records List(PVRL)

Dette er en del av uttrekningsprogrammet. IPVRL finner du hvilke sokn som er ekstra-hert og i hvilke tidsperiode. ‘Huller’ i regis-trene er dog ikke registrert her, f.eks. atenkelte sider på mikrofilmen ikke er lesbar.Hvis personer i et tidsrom finnes, men ikkeandre, må man gå til originalkilden.

Forslag til layout for norskkryssindeks for

personalhistoriske kilder1. Navn på person2. Årsak til at vedkommende er med i

indeks (F [født], G [gift], D [Død],P [døPt], Ft [folketelling], Pa [Pante-register] osv.

3. Navn på pårørende.4. Relasjon mellom person og pårø-

rende.5. Dato og årstall for for hendelse som

er årsak til at vedkommende er med iindeks.

6. Sted for hendelse7. Indeks for kilde

Tabell 2. Forslag til layout av en norsk kryssindeks.

Nye medlemmer sidennr 2/92

Vi ønsker følgende 129 nye medlemmervelkommen:

3468 Hans Kristian Aabø, KVITESEID3536 Anne Sofie Aardalen, SANNIDAL

For oss har dette registeret følgende bruksområder:

a. Det gir oss opplysning om i hvilkenkilde du kan finne mer opplysninger om de vileter etter.

b. Vi kan finne ut om hvorvidt detfinnes opplysninger registrert på IGI for gittperiode.

For mormonene gir også registeret støtte tildem ved innsending av opplysninger om sineaner til tempelordinanser.

I nærfremtid håper flere FHC her i Skandina-via på å få edb-utstyr for å lese CD-ROM. Dablir det enda enklere å lete i IGI-recisteret, bl.a.fordi man da kan få oversikt over et familienavnfor hele landet i et søk, istedenfor å lete seg fremfylkesvis for hele landet.

Hvilken nytte harkryssindekser?

Som vi har sett ovenfor, har IGI-registeretmest innslag fra kirkebøker når det gjelderNorge. Problemet består i at mormonene bareregistrerer døpte og gifte, ikke begravelser,konfirmasjoner, nadverd og lignende. For osser disse registere av vel så stor betydning.Videre mangler kryssindekser for folketelling,skattemanntall og andre kilder som vi bruker.

Når vi etter hvert får registrert alle dissekildene på data her i Norden, burde det ikkevære en jobb for de enkelte DIS-foreninger åvære en pådriver for at tilsvarende kryssin-dekser blir laget for alle dataregistrerte kilder?Hvis vi setter i gang et slikt prosjekt, bør visamarbeide tett med monnonene, slik at vi kandra nytte av erfaringene som de har gjort underoppbygging av IGI-registeret.

Side 121

3511 Arne Nic. Aas, OSLO3462 Gunnar Aase, STAVANGER3530 Per-Oddvar Aasvold, SANDNES-

SJØEN3486 Haldor Andersen, SKI3525 Håkon Andersen, RØYKEN3481 Greggar Asland, OSLO3524 Ellen Aubert, TRØGSTAD3460 Bjørn Bakke, RAUFOSS3504 Bardu Historielag, BARDU3537 BERGEN OFF. BIBLIOTEK, BER-

GEN3466 Heine Blokhus, LANDÅS3565 Ivar Bore, KLEPP STASJON3561 Erik O. Dahle, OSLO3447 Svein Ove Duesund, ØLEN3474 Bjørn Eide, BRUHAGEN3542 Tormod Eikill, STAVANGER3443 Lasse Einarborg, DRAMMEN3498 Jonny Fevåg, LANGHUS3491 Liv Fonnes, BERGEN-SANDVI-

KEN3490 Roald Fonnes, BERGEN-SANDVI-

KEN3501 Beint Foss, TVEIT3457 ”Fylkesarkivet, Sogn og Fjordane”,

HERMANSVERK3479 Gunhild Gardsjord, RAULAND3458 Svein Grande, HEBEKK3507 Per Erik Greaker, TRONDHEIM3471 Torill Grønningsæter, VALDERØY3521 Valbjørg Grønvik, OSLO3463 Helge Gudmundsen, KNARREVIK3496 Gunnar Gundersen, LODDEFJORD3538 Eva Hadeler-Jacobsen, FYLLINGS-

DALEN3550 Tormod Halvorsen, SKIEN3551 Olaf Hansen, HAMNEIDET3562 Kjell Ove Hattrem, MOLDE3470 Einar Haugan, LEVANGER3465 Grete Hjelle, TØYENHAUGEN3564 Eivind Hokstad, LILLESTRØM3452 Frode Igland, BERGEN3499 Bjørn Iversen, OSLO3514 Ragnhild Iversen, OSLO3509 Kjell Ove Jahr, GJETTUM

3520 Terje Johannessen, MOI3547 John Gustav Johansen, LILLE-

SAND3556 Tor Kittilsen, OSLO3494 Asbjørn Klomstad, OSLO3502 Torleiv Kløve, MORVIK3449 Bjørn Knivsberg, OSLO3476 Kviteseid Folkebibliotek, KVITES-

EID3489 Roger Henning Larsen, BERGEN3444 Hans Lavold, LUSTER3567 Kåre A. Lie, BORGHEIM3478 Ottar Lillestøl, NORDFJORDEID3545 Anders Liverud, OSLO3535 Arnfinn Olav Ljøkjell, BJUGN3523 Frode Lund, OKSVOLL3506 Lars Lund, SKI3500 Rudi Løken, HØNEFOSS3442 Nils Peter Marstrander, KOLSÅS3446 Bjørn Marthinsen, OSLO3516 Knut Medhus, HOL3493 Meland Sogelag, FREKHAUG3570 Einar A. Mentzen, OSLO3519 Arne Mikalsen, OSLO3518 Ole Miøen, OSLO3475 Normann Mugaas, OSLO3453 Sverre Munthe, OSLO3563 Jüri Müntel, Voika 6-6. EE-2440

Nöo, Estland3461 Torfinn Naper, SKIEN3529 Richard Natvig, LANDÅS3467 Nils Petter Nilsen, ALTA3450 Arne Norborg, LILLEHAMMER3497 Norddalsarkivet, VÅGÅMO3455 Norvald Nordskar, OSLO3548 Trygve K. Norman, NESØYA3540 Per Nygaard, SANDNES3469 Kåre Nyland, BREIM3543 Terje Nøis, SANDEFJORD3527 Bjørn Einar Olsen, OSLO3558 Eldar Omdal, STAVANGER3566 Lars Opsahl, OSLO3503 Arnljot Overland, OSLO3531 Audhild Bjerka Pedersen, SEL-

FORS3569 Alf Reime, NÆRBØ

Side 122

3485 Erik Reintz, KRÅKERØY3473 Rendalen Historelag, STORSJØEN3451 Kristian H. Resset, BRANDBU3554 Stein Riksheim, LANGEVÅG3532 Kjetil Risa, TANANGER3505 Eivind Ruud, OSLO3513 Finn Røsholm, OSLO3560 Per Røst, SØRUM3459 Ragnar T. Samuelsen, TROMSØ3492 Bjørn Terje Schou, HOMMELSTØ3517 Detlev Schwabe-Hansen, OSLO3448 Aslaug Sikveland, OSLO3526 Ulv Tore Skaar, BERGEN3441 Haakon Skjenstad, LILLEHAM-

MER3512 Anders Skjervheim, JEVNAKER3522 Knut Skjånes, LEIKANGER3534 Kersti Sorter, LANGESUND3557 Thor Bjarne Stadshaug, HALDEN3482 Trond Stenvik, OPPDAL3552 Odd Stoknes, TRONDHEIM3483 Kurt Struve, STORSTEINNES3456 Ole J. Støver, BERTNES3546 Brit Astri Sviund, HØNEFOSS3553 Eric Swane, HEIMDAL3555 Jørgen Swane, OSLO3454 Aase R. Sæther, SANDANE3487 Berit Søreng, GRIMSTAD3508 Odd Sørensen, BJUGN3559 Roald Tengelsen, VEGÅRSHEI3541 Leif Tiller, VERDAL3539 Sigvald Tveit, OSLO3484 ”UiO, Informatikk-biblioteket”,

OSLO3549 Universitetsbiblioteket i Oslo,

OSLO3464 Sivert Bjørn Vaagen, YTRE VINJE3544 Hanne Veiby, OSLO3515 Leif Wahl, OKSVOLL3528 Guri Westfal-Larsen, PARADIS3445 Morten Westgaard, ÅS3533 Ethel Olsen Wiik, ÅLESUND3510 Knut Wikstøl, KNARREVIK3568 Liselott Ygemar, OSLO3477 Ståle Ytrestøl, VOLDA3472 Ole Johan Øien, KYRKSÆTER-

ØRA

Kjenn din slektSvein Skahjem

Her fortsetter vi Jul Aage Krosbys avskriftav Svein Skahjems artikler i IndreSmaalenenes Avis i juli-august 1976. De toforegående artikler var trykt i 1/92 s. 5

All verden skulle innskrives imanntall

I Norge finnes nok ikke manntall fra tidenomkring Kristi fødsel. Den første almenefolketellingen i vårt land ble holdt i 1769,men da den ikke inneholder personnavn, erden av mindre interesse.

Går vi lenger tilbake i tiden, ble det i septem-ber 1701 holdt en telling som omfattet allemenn og gutter over 1 år. Det sørgelige er atdet aller meste av materialet er gått tapt. ForØstfolds vedkommende er det bevart forRygge. Kvinner er ikke tatt med, og av dengrunn regnes den tellingen ikke som folke-telling. Det gjør heller ikke preste- ogfogdemanntallene fra 1664-66. Disse tellin-gene og matrikler på 16-1700-tallet vil jegkomme tilbake til når slektsundersøkelsenekommer ned på denne tiden.

På 1800-tallet har vi de egentlige folketelling-ene. For årene 1801, 1865, 1875, 1891 og1900 inneholder listene personnavn. Forårene 1815-55, dvs. hvert 10 år er det kunstatistiske opplysninger. Folketellingene for1875 og 1900 er fordelt på de respektiveStatsarkiv, mens de øvrige er å finne påRiksarkivet i Oslo.

Folketellingene er meget sentrale kilder foren slektsforsker. Her finner vi familiekret-sen, og gjerne tre generasjoner. Vi får opp-lysninger om alder, fødested, yrke, religion,eventuelle funksjonshemmelser, foruten an-tall dyr og utsæden.

Side 123

For å kunne finne personer i en folketelling,er det nødvendig å ha en del opplysniger. Vibør vite personens navn, og helst bosted,enten det er gatenavn i byen, eller gårdsnavnpå landet. Men er det mindre byer ellerbygder, er det mulig å lete gjennom helefolketellingen.

I folketellingen for Skjeberg 1865, leser viunder plassen Løkka under Guslund at An-ders Hansen er husmann med jord.

Han er enkemann, 46 år og født i Idd. Påplassen er det 2 kyr og 2 sauer. Av barna servi at Johannes, 22 år, er født i Eidsberg,Edvard, 8 år, født i Skjeber, Ole, 7 år, født iSkjeberg, Lovise, 14 år, født i Eidsberg ogAnne Regine, 12 år, og født i Varteig.

Av det kan vi følge hvordan familien harflyttet. De starter i Eidsberg, flyttet til Var-teig, for så å komme til Skjeberg. Ved å gåtilbake til kirkebøkene, kan vi finne fødsels-dagen, fødestedet og fadderne til barna.Utflyttingslistene vil kunne gi de nøyaktigedatoene for flyttingen.

Det byr alltid på problemer når man kommerbort i husmannsslekter. - Husmennene varofte på flyttefot, mange var også innommilitæret som vervede soldater. Siden deikke eide jord, blir det færre kilder å lete i.Dersom en slekt har flere generasjoner medhusmenn, kan det bli nesten umulig å finneleddene bakover.

Men først blir det å kartlegge livet til AndersHansen. Kirkeboken for Idd gir opplysnin-ger om at han ble født 21. feb. 1815 påplassen Skudestad. Hans foreldre var hus-mann Hans Bårdsen og hustru Helle Evens-datter. Fadderne noteres selvsagt også, mendet ser ikke ut til å være slekt. Muligens erHans Bårdsen innflytter. Undersøkelser ikirkeboken viser at registret over innflyttedeikke begynner før i 1817, så det er ikke muligå finne det i denne kirkeboken. Kanskje deflytter tilbake? Denne tanken viser seg å giresultater. Avgangslisten for året 1817 viserat husmannen og enkemannen Hans

Baardsen, 39 år, flyttet til Eidsberg. Han har3 barn, Anne 16 år, Lars 6 år og Anders 2 år.Hans kone må ha avgått ved døden mellom1815-1817. Under “Døde Quindekjøn” le-ser vi for året 1816: Helle Evensdt. 44 aar,død 27. mars. Ved å studere de opplysnin-gene kirkebøkene kan gi oss blir det etter-hvert mulig å kartlegge flyttingen.

Når man har samlet inn en del stoff omslekten, oppdager man nødvendigheten av åha et system i arbeidet. De fleste begynnermed å notere på løse lapper, ark, kladdebø-ker o.l. og ganske fort blir det vanskelig åfinne frem.

Neste artikkel vil ta for seg tavleoppsettingerog noteringer.

Anetavler og stamtavlerEn slektsforsker blir tidlig stilt overfor pro-blemet med notering av opplysningene. Et-terhvert som nye data dukker opp, er detviktig å ha et enkelt og greit system som gjørat man hele tiden har den store oversikten.

Gå til innkjøp av en ringperm (A4) oginnleggsark. La hver person få sitt ark og førpå de opplysningene som etterhvert frem-kommer. Fordelen med dette systemet er atselv om man finner uvanlig mye om enperson, er det bare å sette inn nye ark.

Før alltid opp kilden slik at det er mulig åkontrollere ved senere anledninger. Skrivheller for meget enn for knapt, det kan væreopplysninger som viser seg å være sværtviktige ved en senere anledning.

Ta god tid med avskriften slik at unøyaktig-heter unngås. Det er ikke uvanlig at man fårstørre problemer med å tyde sitt eget slurv,enn den gotiske skriften.

For nybegynnere vil jeg anbefale “Slekten”av Finn Michalsen, her finnes både enarbeidsperm og en lærebok. For å få endabedre oversikt over det vi finner er det nød-vendig å sette opp tavler.

Side 124

Vi har to ulike typer. For det første anetavlen(ættetavlen) som viser vår egen avstamning,og stamtavlen (etterslekttavlen) som gir ossnåværende slektninger.

Anetavlen begynner gjerne med oss selv,deretter foreldre, besteforeldre, oldeforel-dre, tipp-oldeforeldre osv. Første ledd kallesætling eller probant.

Hver person får et tall, og dette stemmeroverens med tilsvarende tall i slektsboken(ringpermen). Probanten blir nr. 1, faren nr.2, moren nr. 3, farfar nr. 4, farmor nr. 5,morfar nr. 6, mormor nr. 7 osv.

Vi ser at mennene får et liketall 2-4-6 menskvinnene får ulike tall, 3-5-7 osv. Faren haralltid det dobbelte tall av barnet. Dessutenviser først et tall i hver generasjon hvormange aner slektleddet inneholder. Anetavlenhar egentlig interesse bare for probanteneller hans aller nærmeste slekt. Denne typentavler vil alltid virke svært utfordrende påslektsforskeren da det alltid vil være tomrompå tavlen. Noen av våre forfedre vil det væreuhyre vanskelig å finne data om, og kanskjeogså umulig.

En stamtavle viser etterkommere av et ekte-par og dermed gir den en oversikt over hvemsom er i slekt med hvem. Denne tavlen blirikke regelmessig, da antall barn varierer fraektepar til ektepar. Det er ikke mulig å ta medalle personer i ætteleddene fra en stamfar ogtil i dag. Det må beskjæres og vanligvis skjerdet ved at man kutter ut kvinneleddene (kog-natene).

Denne tavlen kan gi oss opplysninger omslektninger vi ikke kjente til og tilgang pånytt stoff om slekten. Ved siden av dette kanvi få et større marked for en eventuell slekts-bok.

Normalt begynner man med anetavlen ogfinner slekten bakover i tiden. Deretter tarman for seg “stamfedrene” og forsker deres

etterslekt. Når dette er gjort har man bådeopplysninger om anene og om nåværendeslekt.

Vi har til nå funnet at Anne Regines farfarHans Bårdsen, flyttet fra Idd til Eidsberg i1817. Han var da enkemann, og det er sånaturlig å lete under Copulerede (viede) forå finne et eventuelt nytt ekteskap. Vanligvisvar man ikke enke eller enkemann lenge omdet var små barn i familien. Allerede 22. mai1817 står vielsen i Eidsberg kirke. Vi leser“Enkemand Hans Baardsen, Lindholpladsen,Nyegaard, 39 Aar med Pigen Christine Ivers-datter Vestre Aas, 40 Aar. CautionistereHalvor Aas og Hovel Nyegaard”.

Men hvor var Hans Baardsen og hans førstehustru fra? Dette problemet lar vi vente litt,for først må vi finne ut mer om sønnenAnders Hansen. Anders kom til Eidsberg 2år gammel, og han kom til Varteig engang på1853-tallet. Perioden mellom trengs å fyllesut.

I folketellingen for 1865 var Johannes 22 årog skulle dermed være født ca. 1843. Vi leseri kirkeboken for Eidsberg og finner at hanvar født 5. september 1844 på plassen Preste-skoven under Prestegården. Foreldre varAnders Hansen og Ellen Maria Hansdt. Vinoterer ned faddere og oppdager at flere avdem må være nære slektninger. - Vi finnerHans Baardsen, som må være farfaren.

Nå heter Anders og Ellen henholdsvis Han-sen og Hansdatter og da kan Johannes umu-lig være eldste.

Reglene for oppkalling var strenge og denførste gutten skulle vanligvis bli oppkaltetter farfaren. Nå heter både farfar og morfarHans så det blir å gå over i kirkeboka. Detslår til, for 9. november 1842 døpes HansChristian og han har foreldrene Anders ogEllen. For sikkerhets skyld kontrollerer vinoen år fremover for det kunne hende at denførstefødte var avgått ved døden. Spedbarns-dødeligheten var nemlig stor.Forts. s. 126

Side 125

EtterlysningerØnskes solgtØnskes kjøpt

Etterlysning 10/92Etterlysning - min forfedre

Kjenner noen til Lars Nils-son Skårmovangen. Han ermin mormors far-fars-far,min tipp-tipp-oldefar. Sålangt jeg vet ble han født1816 i Tynset, eller han komvandrende derfra. Ble gift i1845 i Meldal med AnnaJonsdatter Jerpstadhalsensom er født i 1816 i Meldalpå Gnr. 111 Jerpstad av morMarit, etternavn ukjent, også langt ukjent far.

De hadde følgende barn:

1. Nils Aspli født 6. februar1841 i Meldal på Gnr. 112,Bnr. 4 Osplia, gift 1869 medLava K. Ofstadhaugen.

2. Marit Aspli født 6. juni1847 samme sted.

3. Jon Aspli født 22. august1854 samme sted.

Arfinn OlavLjøkjell

Vassleitet 4, 7160BJUGN

Etterlysing 11/92I bygdebok for Tveit er Jo-nas Rosenvold nevnt underRosenvold-ætta "antageligkommet fra Danmark på1600-tallet."

Fra andre kilder har jeg fåttopplyst at han var sønn avLauritz Lauritzen Rosen-

Side 126

vold, f. ? - død 20/11-1689. Han var gift i 1.ekteskap med Kirsten Lauritzdotter, og dehadde også en sønn Lars, og en datter Ma-lene.

L. Lauritzen er titulert som capitaine i ar-meen, men er ikke nevnt i Ovenstads offisers-biografier. Han døde på Morstue i Ø. Aker i1689. Han eide også Nordre Lindeberg i Ø.Aker.

Jeg er interessert i opplysninger om L.Lauritzens aner, og om han eventuelt komfra herresetet Rosenvold i Vejle, Danmark.

I en dansk publikasjon har jeg funnet eierneav Rosenvold helt fra 1350, men Rosenvold-navnet er ikke nevnt.

Kan noen hjelpe meg?

Arnfinn BorgemyrVivollåsen 16/13

4635 Kristiansand S

Det gikk som regel ikke lang tid mellomvielsen og det første barnet så dagens lys. Degiftet seg engang på 1840-41-tallet. Opplys-ninger om vielsen står imidlertid ikke i Eids-berg kirkebok, så Ellen må ha vært fra enannen kommune.

Men hvor skal vi lete? Det var sikkert ikke enpike langveis fra Anders hadde funnet. Kir-keboken for Askim gir ikke svaret. Hellerikke Trøgstad. Vi prøver Rakkestad, og deter med spenning vi åpner kirkeboken på“Viede personer”. Året 1841 ga oss ikkesvaret, men det kunne hende at de gikk inn iden hellige ektestand i begynnelsen av 1842.Med ett leser vi: “Ægteviede 20. Januar1842 Ungkarl Anders Hansen, 26 Aar fraEidsberg Prestegaard og Pige Ellen MariaHansdatter 24 Aar fra Østbye. CautionisterHans Christensen Østbye og Hans Hansen.”

Dermed skulle det bli enkelt å finne hennesforeldre, men det skal vi ta for oss nestegang, samtidig som vi da vil se litt på dengotiske håndskriften.

De første artiklene i denne serien om slekts-forskning sto 21., 23. og 26. juli. Flere følgersenere.

Den gotiske håndskriftenEn vordende slektsforsker møter mange pro-blemer som må overvinnes. For det førsteskepsisen fra familien som ikke riktig kanforstå at man skal bruke tid på de gamlepapirene. Dernest blir det så altfor tidkre-vende. En får lett følelsen av at det helestopper opp, og at en ikke oppnår de ønskederesultater.

Den største bøygen er kanskje den gotiskehåndskriften. Skal man arbeide med gamlekilder, står og faller det hele med å kunnetyde det som er skrevet.

Hvordan skal vi nå lære denne skriften? Ialle læebøker om slektsforskning er alfabe-tet nedskrevet, dessuten en del eksempler påtekster. Dette er en stor hjelp, men det enestemiddel er øvelse. Kan man få hjelp av andre,er meget vunnet. Ved å få forklart viktigeforskjeller mellom bokstavene, blir det om-sider mulig å lese de enkleste tekstene.

På 1800-tallet hender det skriften er megetvanskelig å tyde. Den er ofte preget av indi-viduelle særtrekk ved siden av at det slurvesen del med bokstavene. Merkelig nok blirskriften lettere å tyde etter hvert som vibeveger oss bakover i århundrene. 1600-tallets skrivere var gjennomgående nøyak-tige når de skrev.

De får være en trøst at det neppe finnes noensom ikke en eller annen gang har problemermed å lese skrift fra “bladet”. Ved siden av atbokstavene gjennomgår endringer fra hun-dreår til hundreår, er det stadig ukjente ordsom dukker opp. I kirkebøkene bruker pre-stene latinske ord og uttrykk. Brudefolkeneble copuleret, public absolverede ble de somhadde stått til offentlig skrifte, natai og denati

Forts. s. 105

Kjenn din slekt. Forts. fra s. 124

Side 127

Adresser til de andre nordiske foreningene:

DIS-DanmarkFormann Svend-Erik Christiansen

Hvedebjergvej 24DK-8220 BRABRAND

Danmark

Datateknik för Släktsforskning rfBox 264

SF-00171 HELSINGFORSFinland

Föreningen DISSandgatan 10kv

S-582 35 LINKÖPINGSverige

DIS-Västc/o Roger Björkstam

Tungevägen 74S-442 50 YTTERBY

Sverige

DIS-ÖstFormann Göran Tengnér

Kyrkvägen 13S-182 74 STOCKSUND

Sverige

Oversikt over BBS'er som kjører Slekt-konferansen

OSLO: (HUB) Thunderball Cave tlf 02299441/299442 (Flere linjer)

LYNGDAL: Southboard BBS tlf 04343880 (fire linjer)

SANDEFJORD: Dasan Databank tlf 03459530 / 03458377 / 03458662

BODØ: Midnight Sun BBS tlf 08184545 / 08184645

DANMARK: Danish Key Board BBS tlf 045 32 47 30 40

KRAGERØ: Slekts-Forum BBS tlf 03990991

BERGEN: Unibase TBK Bergen tlf 05948298/948338

TRONDHEIM: PC’s Nest BBS Trondheim tlf 07881370

ISSN 0803-0510

RETURADRESSE:DIS-Norge

Pb. 471430 ÅS

Møteagenda

Medlemsmøte torsdag 28. januar 1993 kl. 19.00 i Hekkveien 9, Oslo.

Dagsseminar lørdag 13. februar på Universitet i Trondheim, Dragvoll.

Årsmøte med museumsbesøk, Oslo Bymuseum, Frogner Hovedgård,Oslo lørdag 20. mars kl 11.00

Dagsseminar med museumsbesøk en lørdag i april på Elverum,Glomdalsmuseet.

Medlemsmøte torsdag 13. mai kl. 19.00 på Universitetet i Oslo,Blindern.