[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] GASTROSKOPET Gastroskopet... · Referat fra Nordisk kan du lese i bladet. Styret etterlyser presentasjoner av foredragene, og etter hvert som vi

[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]

GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi

ÅRGANG 22 – NUMMER 2 2009

NSF/FSG

Gastroskopet nr. 2 2009

2

INNHOLD

Innhold 2

Styret i NSF/FSG 3

Redaktørenes hjørne 4

Lederens side 5

Stafettpennen 7

Stemningsrapport fra Nordisk i Stavanger 10

Eus, Endoskopisk Ultralydundersøkelse 20

Arbeidsgruppe 22

Status videreutdanningen 23

Abstract 1 24

Abstract 2 25

UEGW London 2009 27

Lillehammer 2010 28

Utgivelsesplan Gastroskopet 2009/2010 30

Kurs/konferanser 30

Støttefond 32

Vedtekter 33

Takk for bidrag til støttefondet 36


3

STYREMEDLEMMER MED ADRESSER

Leder Kirsti P. Schumacher

St.Olavs Hospital, Tlf. 73 86 85 36 Tverrstien 1B, 7020 Trondheim, Tlf. 73 52 60 08 [email protected]

Nestleder Inger Maria Eilertsen Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, Tlf. 33 34 20 00 Kasteskogen 51, 3236 Sandefjord, Tlf. 334503 99 [email protected]

Programansvarlig Turid Bua Aker universitetssykehus, Tlf. 22 89 48 34 Tømmerveien 10, 1414 Trollåsen, Tlf. 66 80 62 03 [email protected]

Sekretær Torill Berge Westlye

Haukeland universitetssykehus, Tlf 55 97 21 37 [email protected] Idrettsveien 35, 5052 Bergen, Tlf. 97413696 [email protected]

Kasserer Randi Askeland Diakonhjemmet sykehus, Tlf. 22 45 15 00 [email protected] Ostadalsveien 43, 0753 Oslo, Tlf. 22 50 58 89 [email protected]

Programansvarlig Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Sykehuset Østfold Fredrikstad tlf 69861185 [email protected] Langøykroken 2, 1679 Kråkerøy. Tlf.47335947 [email protected]

mailto:[email protected]





4

REDAKTØRENES HJØRNE Redaktørene

Hei alle gastroglade jenter og gutter rundt om i landet, og vel overstått sommer ferie. Håper dere alle, både i sør og nord, har hatt en fin sommer slik at dere kan ta fatt på høsten som står for døren.

Dere må gjerne komme med stoff til oss. Ros og ris tar vi også imot. På den måten kan vi bli et bedre fagblad som kan utvikle seg slik dere ønsker det skal være. Takk til alle bidrag så langt!

Vi vil veldig gjerne tematisere numrene. I neste utgave vil tema være kolon. Har dere lest noe, hørt noe nytt eller spesielt interessant? Ta gjerne kontakt med redaktørene!

Styret ønsker å ha en redaksjonskomite som kan bidra med relevante artikler til Gastroskopet. Leder Kirsti kommer til å ta kontakt pr telefon med heldige utvalgte!

Håper dere likte den nye forsiden?! Den er under utvikling, som oss.

REDAKTØRENE

Vibecke Lindøen – [email protected] tlf. 55972139 / 91851714 Irene Hitland – [email protected] Tlf. 55972137 / 99599598

Priser for reklame: Annonsene i Gastroskopet blir nå kjørt med moms. Prisen for helside har vært uendret lenge. Grunnet dette og nytt design og format av Gastroskopet endrer styret nå prisene fra 2008 til: a. Helside kr.10.000 eks. moms for 3 innrykk. b. Halvside kr. 5.000 eks. moms for 3 innrykk. c. Enkeltinnrykk kr. 2.000 eks. moms for halvside. d. Enkeltinnrykk kr. 4.000 eks. moms for helside.




5

LEDERENS SIDE Kirsti P. Schumacher

Kjære leser! Sommeren går så fort! Plutselig begynner det å bli kjølig om morgenen, og kveldene blir mørkere. Det er ikke lenger like hyggelig å sitte ute, og det er snart slutt på å springe barbent i gresset. Høsten er her, og ferien er over. Jeg håper du har fått ladet batteriene i sommer, at du har fått din dose sol slik at du holder koken gjennom den mørke årstiden også. Avdelingen vår har vært ”feriestengt” i sommer. Vi har lånt sengeplasser for våre pasienter ved en annen medisinsk avdeling i seks uker. Det var spennende både for oss og dem. Vi som i slutten av april flyttet inn i splitter nytt sykehus, har tilbrakt sommeren i det gamle. Med to- og firemannsrom og pasienter i korridoren. Det gikk bra – både vertene og vi stilte med godt humør og humor, og da takler man det meste. Det er likevel godt å være ”hjemme” igjen! Nå jobber hele avdelingen med å få på plass arbeidsrutiner som fungerer i det nye miljøet. Takk for sist til dere som var på Nordisk i Stavanger! Der var mye interessant på fagfronten, og hyggelige sosiale samvær på kveldstid. Vi har mange dyktige sykepleiere rundt i landet! Mange var sporty også, og deltok i Fun Run. Jeg hørte de ikke var like fornøyd med heia-gjengen – det var visst litt glissent med tilskuere… Referat fra Nordisk kan du lese i bladet. Styret etterlyser presentasjoner av

foredragene, og etter hvert som vi får dem inn, kan du finne dem på nettsiden vår. Gå inn på: sykepleierforbundet.no, velg Faggrupper og bla deg frem til Gastro. Nettsidene våre er ikke helt oppdatert for tiden. Etter at NSF byttet ut programvaren har vi hatt problemer med å få lagt ut nytt stoff. Du må bare følge med – det kommer, det kommer. Med det samme du sjekker nettsiden, se lenke til UEGW-09 i London. Preliminærprogrammet ligger ute, og det ser lovende ut. Kanskje sees vi der? Du har sikkert lagt merke til Gastroskopets nye, flotte forside? Vibecke og Irene gjør en kjempejobb med bladet. De har flere overraskelser i ermet til neste nummer – gled deg! Jeg etterlyste i forrige nummer e-post adresse til dere medlemmer. Takk til dere som sendte meg sin! Nå venter jeg på resten… Vi skal ikke lesse ned e-postkassen din med reklame, tanken er å sende ut årsmøteinnkalling og årsmøtesaker pr e-post. Slik sparer vi både miljø og kontanter. Fyr opp i peisen, eller tenn et lys. La høstmørket senke seg, og sett deg godt til rette: Kos deg med bladet! Kirsti Trondheim 31.08.09


6


7

STAFETTPENNEN Presentasjon av Gastro 4, en gastrokirurgisk sengepost ved Sykehuset Telemark HF, Skien. Gastro 4 er en stor sengepost med 30 senger som er organisert under kirurgisk klinikk. Vi har en enhetsleder og en assisterende enhetsleder. Ellers har sengeposten 29 sykepleiere og 14 hjelpepleiere. Av disse har vi tre kreftsykepleiere, en fagutviklingssykepleier og en sykepleier med videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie, som også driver med fagutvikling. I tillegg har vi sykepleiere som jobber sammen i grupper for å ivareta fagområder som ernæring, smerte, sår og stomi. Vi har også en stomipoliklinikk tilknyttet oss, der en stomisykepleier tar imot pasienter en dag i uken samtidig som hun også kan benyttes som en ressurs på sengeposten ved problemstomier. Det er en faglig engasjert gjeng som jobber på Gastro 4. De fleste har lang ansiennitet ettersom avdelingen over lengre tid har hatt en lav turn-over. Våre gastropasienter kan ha sykdommer i hele fordøyelsessystemet. Vanlige akutte diagnoser er akutt abdomen, cholecystitt, divertikulitt, ileus, appendicitt, GI-blødning med hematemese/rectalblødning, perforasjoner i GI-traktus av ulike årsaker (ulcus, sprukken divertikulitt, spisse fremmedlegemer), diverse abscesser (ofte perianale), hemoroider og obstipasjon. Noe opereres, mens annet behandles konservativt med antibiotika. Vanlige elektive diagnoser er planlagt cholecystectomi, tarmreseksjon pga kreft i tarmen, hernieoperasjon, anleggelse av stomi før stråling, ventrikkelreseksjon og utredning for malignitet. Vi har også en del kreftpasienter som ikke kan helbredes med kirurgi og som har åpen

retur hos oss. Noen får symtomlindrende operasjoner i forløpet, mens andre får kun palliasjon. Stadig mer kirurgi utføres laparascopisk, dette ser vi at pasientene nyter godt av fordi de kommer seg fortere etter operasjonen. Både med tanke på spising, tarmfunksjon, smerter og mobilisering. Vi har ennå ikke innført fast track-systemer på vår sengepost, men dette vil nok komme på sikt. Til nå har vi vært en ren kirurgisk sengepost, som i tillegg til våre gastropasienter også har tatt imot commotio, pasienter med thoraxdren og ellers generell kirurgi. I disse dager skjer det en stor omorganisering ved hele Sykehuset Telemark (Skien og Porsgrunn). Vi skal få pasienthotell i Skien og Porsgrunn, og flere sengeposter slås sammen. Alt skjer ganske fort nå, og vi skal bli en ny avdeling i begynnelsen av november allerede. Vi mister 6 kirurgiske senger, men inn til oss flyttes medisinsk gastro med åtte senger. Vi blir altså en kombinert kirurgisk og medisinsk sengepost med totalt 32 senger. De medisinske sengene kommer med eget personale, og vi har alle mange spennende utfordringer foran oss ettersom det er planlagt at personalet skal gå på tvers. Det blir en del nytt og forholde seg til for alle, men samtidig holder vi jo alle på med det samme fagfeltet slik at dette bør på sikt kunne gi et faglig løft til oss alle. Hilsen fra Nina Lindheim, Gastro 4, STHF. Stafettpinnen sendes videre til Medisin Post 2 ved Aker Universitetssykehus, med hilsen til Elisabeth Finnes Strøm.


8


9


10

STEMNINGSRAPPORT FRA NORDISK KONGRESS I STAVANGER 9. – 10. JUNI 2009 Åpning 9.juni Åpningen av Nordisk seminar i gastroenterologi var en fin seremoni. Velkomsttale, vakker musikk og flott bildefremvisning fra Stavanger området. Videre fikk vi høre en gripende historie fra en lege som selv hadde fått gjennomført en levertransplantasjon, ikke bare en gang, men to. Dessverre fikk ikke alle sykepleierne som deltok på kongressen med seg denne seremonien, da vårt program startet først kl 13.00. NSF/FSG åpning var ved leder Kirsti Schumacher. Det var nesten 200 sykepleiere påmeldte til kongressen. Kirsti presenterte programkomiteen som bestod av Turid Bua - Aker, Inger Johanne F. Bøe og Hanne Langaune – begge Stavanger, og Astri Reinemo – Stord. De hadde satt sammen et spennende program

Til slutt ønsket hun oss alle et hyggelig møte både faglig og sosialt – med en oppfordring om ikke å oppføre oss altfor pent.

”Nursing to liver transplanted recipiens” ved Randi Marie Myklebust, gastromedisinsk avd, RH. RH utførte sin første levertransplantasjon i 1984. I 2008 ble 79 pasienter levertransplantert, det var ny rekord. Årsaken til levertransplantasjoner er; PSC (primær skleroserende cholangitt), fulminant leversvikt etter langvarig kronisk leversykdom eller medikamentelt utløst (Paracet spesielt farlig), alkoholisk lever chirrose (økende diagnose), hepatocellulært carcinom, HCV/HCB (økende), levermetastaser etter koloncancer (14 pas. transplantert, kun 1 er død). Høy alder, pågående misbruk, alvorlig psykiatri, ekstra hepatisk infeksjon, alvorlig hjerte- og lungesykdom, malign sykdom siste 6 mnd er alle kontraindikasjoner til transplantason. Pasientene kommer til RH for en utredningsfase på ½-1 uke. Der går de gjennom mange us og tar blodprøver. De får en primær og sekundær ansvarlig sykepleier. Dersom pas er i dårlig allmenntilstand, blir det satt i verk tiltak for å rette opp det. Pas og pårørende får informasjon og må selv ta stilling til om de ønsker transplantasjon når de blir godtatt. Så må de hjem og vente. Det er en stor påkjenning. Vi har god donortilgang i Norge. Pas med blodtype O venter lengst; 60-80 dager Operasjonen tar 6-8 timer. Intensiv behandling 1-2 dager, deretter blir de overført til transplantasjonskirurgisk avd og etter ca 10 dager overføres de til gastromedisinsk avd. hvor de blir i 2-3 uker. Fokus på opplæring og spesielle hensyn som må tas. Mål for opplæring er trygghet og mestring. Individuell tilpasset undervisning;


11

medikament opplæring (virkning /bivirkning), symptomer og behandling av evt avstøtning. 30 % får symptomer på avstøtning innen de 3 første måneder. Medisinsk behandling for de fleste avstøtninger. En levertransplantasjon er en stor påkjenning. Urolig for bloprøvesvar, bekymret for små forandringer. Lider av hjemlengsel og psykiske reaksjoner. Daglig trening med fysioterapeut. Viktig med egentrening. Mye samtaler om hvordan det blir å komme hjem. Tett oppfølging på RH i samarbeid med fastlege og gastrolege på lokal sykehus. Jobber med undervisningsmateriell til pasienter før og etter operasjon og til helsepersonell på lokal sykehuset. ”Liver disease & nutrition” ved Gunhild Seim, Oslo Universitetssykehus OUS, avd. Aker Ernæring er et viktig ledd i behandling. Bedre forløp og overlevelse i forhold til levertransplantasjon. Sukker og fett brukes i energiomsetningen. Dersom tomt lager i leveren, tas det fra muskulaturen. Dermed tapes muskulatur og en får redusert mobilitet og dårlig blodsirkulasjon. Deler leversvikt i 2 grupper; gruppe 1 – a) kronisk leversvikt og b) akutt på kronisk tilstand, gruppe 2 – akutt leversvikt. Behandling og pleie for gruppe 1a) ;Gi normal kost, trenger proteintilskudd (nytt). Kan evt gå over til soya protein som er mindre toksisk. Enteral ernæring dersom pasienten ikke klarer å få i seg nok. Små, hyppige måltid, husk mat sent om kvelden for ikke å bli katabolsk. Snacks på nattbordet med nøtter, rosiner, sjokolade. Akutt på kronisk leversvikt; 2 dager til utredning, 3.dag starter med ernæring, evt sonde. Ved GI-blødning skal man redusere protein i kosten. Når blødningen har stoppet, kan de få proteinrik kost igjen. Gruppe 2; alt går

fort, rask intensiv behandling. Sykepleiere må ha god kunnskap om ernæring. Være fleksibel og kreativ i forhold til å klare og friste med mat. Tverrfaglig samarbeid, sykepleier kan påvirke behandling.

Lydhørt publikum

”Acute pancreatitis and nutrition” ved Kirsten Røland, sykehuset Buskerud, Drammen. Inflammatorisk prosess i eksokrin del av pancreas. Tar for seg fordøyelse. Årsak til akutt pancreatitt kan væregalleveis sykdom, alkoholmisbruk, ERCP, traumer, medikamenter, pancreascancer. Insidensen er 5,4-7.9 / 100.00 pr år. Stigende forekomst. 80-85 % har mild pancreatitt, 15-20% får alvorlig pancreatitt med akselererende sykdomsforløp. Behandling er symptomatisk med aggressiv væsketerapi og ernæring. Tidligere fikk pasientene O per os – dette for å hindre at pancreas skulle skille ut enzymer. Men tarmhvile kan gi alvorlig atrofi i tarmslimhinnen og dette kan føre til bakteriell overvekst som kan overføres fra tarm til blodbane og gi sepsis. Ved å gi mat tidlig, kan man redusere sykdomsprosessen. Ingen signifikant forskjell på nasogastrisk (NG) kontra nasojejunal (NJ) sonde. NG kan startes umiddelbart og kan administreres av sykepleier. Infusjonshastigheten avpasses etter symptomer som diarre. Standard er fettfattig kost. Implementering i praksis;


12

veien fra kunnskap til handling tar tid. Jobbe i team rundt pasienten. Utarbeide kliniske retningslinjer. Konklusjon – enteral ernæring er anbefalt. NG er enklere å administrere og mer kostnadseffektivt. ”Nutrition in institution” ved Morten Mowe, OUS, Aker Hva er viktig å ta tak i når pasientene ikke er i god ernæringstilstand? Ca 20% er underernært; dvs hver 5. pasient som kommer på sykehus er underernært. Flere er underernært ved alvorlig sykdom. Pasienter skal ikke faste mer enn 48 timer, da forbrukes proteiner. BMI<21 gir økt dødelighet ved diverse sykdommer. Registrere om en pasient er i risiko for underernæring. Viktig med registrering av vekttap. Godt ernærte har bedre prognose. Viktig å bruke verktøy for registrering. Trenger retningslinjer for hvordan pasienter skal screenes, hvem som skal gjøre hva. Utdanning av ansatte. Beregne pasientens ernæringsmessige behov. Lav BMI og feber gir økt behov for ernæring. Fokus på kunnskap er VIKTIG. Konklusjon: Underernæring er vanlig i sykehus og kan får alvorlig konsekvens for pasienten. Viktig å ha fokus på screening; trenger en rask metode og det må iverksettes tiltak. Fokus på ernæring.

Ivrige deltakere på utstillingsområdet

”Adipositas & surgery” ved Kristinn Eiriksson, Stavanger Universitetssykehus BMI 18,5 – 24,9 normalt, >25-29,9 overvekt, >30-40 moderat til alvorlig overvekt, > 40 sykelig overvekt; det er i denne gruppen man tilbyr operasjon. Dersom du er 25 år og har en BMI>30, vil du ha redusert levealder. Utviklingen i USA viser en økende overvekt og diabetes. Overvekt øker også i U-land. I Norden er islandske og finske menn og islandske kvinner mest overvektig. Fokus på å unngå at barn blir overvektige. Må imidlertid ha fokus 2 steder; unngå å bli overvektig og behandle de som allerede er overvektig. Hvilken behandling skal man velge? Ved endret kosthold, vil 97% få vektøkning igjen. Dersom man legger til andre livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, vil likevel 80 % få økt vekt igjen. Medikamentell behandling viser kun vektreduksjon på 5-10 kg i forhold til kontroll gruppen. Kirurgisk behandling gir stor bedring på utvikling av diabetes og redusert kolesterol. I tillegg får de redusert BT, reflux plager og søvnapnoe. Gjennomsnitt vektreduksjon ved forskjellige metoder; diett – 3,5 kg, medikamenter – 7,2 kg, operasjon – 37,9 kg. Det er forskjellige former for operativ behandling. Viktig med kosthold etter operasjon som pasientene må følge opp. Ikke alle pasienter egner seg for operasjon. Det er blitt en epidemi av overvektige og man MÅ sette fokus på dette problemet. Kirurgisk behandling er bedre enn konservativ behandling, men kirurgisk behandling må også inneholde konservativ behandling. ”Adipositas” ved Ann Steen, OUS, Aker WHO: Fedme er det mest synlige helseproblemet, og mest neglisjert. Det er et økende problem på verdens basis. Det er like mange overvektige


13

som undervektige. Økende problem blant barn. Vi er i ferd med å produsere en generasjon som ikke overlever sine foreldre. Aker startet operasjon for overvektige i 2004, da fikk 26 slankeoperasjon, i 2008 var det 250 og hittil i 2009 har 250 fått slikt tilbud. Behandlingskjede før operasjon; sykepleier på overvektpoliklinikken vurderer henvisningene. Ventetid er 8-10 måneder. I 2008 hadde AUS 1700-1800 henvisninger. På 1.konsultasjon tas grundig journalopptak, ernæringsfysiolog tar opp kostanamnese. Får tilbud om 40 timer livsstilskurs gjennom LMS (lærings- og mestringssenteret). Håper på at det vil gi en adferdsendring. Pasienten velger enten konservativ behandling eller operasjon. De som velger operasjon får time med kirurg og et preoperativt kurs med ernæringsfysiolog, der de går gjennom ernæringsmessige konsekvenser etter forskjellige kirurgiske metoder. De må ”prøvespise” små måltid. Snakker med brukere. Operasjonen tar ca 40 minutter. De må opp å gå allerede samme ettermiddag, for å forebygge blodpropp. Skrives ut 2.operasjonsdag, av og til første, dersom de klarer å drikke. Kontroll etter 6 uker, ½ år, 1 år og deretter hvert 5 år. Ved mistanke om lekkasje eller andre komplikasjoner, blir det raskt bestemt reoperasjon. Det er god praksis for forløpet. Kirurgi redder liv. Etter en flott dag med mange gode foredrag, ble vi hentet med buss utenfor kongressenteret og fraktet til Skagen Kaien. Deretter reiste vi med båt 20 minutter ut i skjærgården til verdens nordligste palmeøy. FLOR & FJÆRE. Der fikk vi omvisning i en praktfull hage. Dessverre var det en del regn, men likevel flott. Etterpå ble vi servert deilig middag og vin.


14

Onsdag 10. Juni ”IBS” ved Eli Lillebø, Stord sykehus På verdensbasis har 15-25 % IBS, som er en kronisk lidelse. Det er karakterisert av vondt i magen, ubehag, oppblåsthet, avføringsendring. Stord sykehus har et eget behandlingsopplegg for disse pasientene. Stadium 1 – Informasjon, legekonsultasjon 2x45 minutter, gastroskopi og koloskopi (bruker mye minifom ved koloskopi, gir mindre luftsmerter), sykepleierkonsultasjon 2x45 minutter, blodprøver. Få pasientene til å tro på at de kan bli bra. Tilføre probiotika som Idoform (kur på 60 tbl) og/eller Biola 1-2 ganger daglig. Lavfiberdiett, spelt mel/lite gjær, unngå mat som gjør en oppblåst, skrelle all frukt. Aktivitet (gå/løpe). Skrive diettdagbok i 14 dager. 80 % blir bra. Stadium 2 – symptomatisk medikamentbehandling for plager som diare eller obstipasjon. Stadium 3 – ikke noe egentlig tilbud; foreslå hypnose, bio-feedback. Har en pågående studie for IBD pasienter på Stord: 143 pasienter er inkludert, alder 18-60 år, mest kvinner. Livskvalitetsstudie, viser en signifikant bedring etter 2 års oppfølging. ”IBD & medical treatment” ved Jørgen Jansen, OUS, Aker Medikamentell behandling ved aktiv sykdom og som vedlikeholdsbehandling. Objektive undersøkelser for å se om det er inflammasjonsaktivitet. Endoskopi, calprotectin i avføring (god markør), MR tynntarm. Mål for behandling: slimhinnetilheling (viktig), normalisere pasientens livskvalitet, forebygge komplikasjoner og redusere sykehusinnleggelser og kirurgisk behandling. Medikamentell behandling: aminosalicylater (5ASA),

kortikosteroider (mye bivirkninger) skal kun brukes ved sykdomsaktivitet, ikke som vedlikeholdsbehandling. Da skal det brukes immunsupressiver, biologisk behandling; Remicade/Humira. Supplerende medikamenter; jern, smertestillende, antidiarre behandling. Nasjonale retningslinjer for bruk av biologisk behandling. Mange pågående studier. ”Ulcerative colitis & surgery” ved Bjørn Nedrebø, Stavanger Universitetssykehus SUH Mål: opprettholde livskvalitet, livsforlengelse. Ved mer enn 8 tømminger pr dag og feber, 80 % sjanse for akutt kirurgi. Manglende effekt av medikamentell behandling ved akutt forverring, kan føre til akutt kirurgi. Ved akutt kirurgi fjernes kolon men ikke rectum. Da det kan skade nerver og få blødning. Betennelse i rectum bedres når det ikke kommer tarminnhold. Ved skjøte av tarm kan man få lekkasje pga pasienten er immunsuppremert, dårlig ernært. Indikasjon for elektiv kirurgi: ikke tilfredsstillende effekt av medikamentell behandling, for mye bivirkninger av medikamentell behandling, profylaktisk eller behandling av kolon cancer. Ved akutt kirurgi fjernes så lite som mulig, men så mye som er nødvendig. ”Capsule Endoscopy” ved Hans Jakob Jaatun, SUH Undersøkelse av tarmsystemet med et kamera som svelges. Bildene sendes til sensorer som festes til pasienten. Enkel prosedyre som ikke er ubehagelig for pasienten. Kapsel av tynntarm; best, mest sensitiv prosedyre for å oppdage sykdom i tynntarm. Bedre enn CT, MR, DBE. Brukes ved mistanke om blødning, kartlegging av Mb Crohn, tumordiagnostikk, coeliaki der diagnose ikke er åpenbar. Kapsel av


15

øsofagus; screening på Barretts øsofagus (66 % sensitivitet), varicer hos risikopasienter (84 % sensitivitet). Kapsel av tykktarm; screening. Krevende tømmingsregime, mer omfattende enn ved koloskopi. Ved kapsel av tynntarmen bør man også tømme tarmen på forhånd. Får minifom før kapselen svelges. Etter 1 time, ser om kapselen er kommet over i tynntarm. Dersom den fremdeles ligger i ventrikkelen, utføre gastroskopi med slynge for å dra kapselen over i tynntarmen. Pasienten kommer tilbake med sensoren neste dag. Batterikapasiteten er 8-16 timer. Ved mistanke om stenose i tynntarm, kan man sende en testkapsel som løser seg opp dersom den setter seg fast. ”IBD & cooping” ved Elisabeth Finnes Strøm, OUS, Aker Har som utgangspunkt Kristin Heggdals ”Kroppskunnskaping” (2008) – grunnlaget for mestring av kronisk sykdom. Problemstilling: ”Hvordan kan en sykepleier på medisinsk dagpost bruke kunnskap om kroppskunnskaping og hjelpe pasientene?” Hvordan beskriver pasienten selv det å leve med IBD: flaut, tabubelagt, diarre – begrensende for aktivitet, nedsatt energi som virker begrensende for livsutfoldelse, usikkerhet i forhold til videre sykdomsutvikling, engstelse i forhold til bivirkninger av medisiner, hvordan virker kost inn på sykdommen. Viktig med god støtte og forståelse fra helsepersonell, familie og venner. Heggdal mener at mestringsprosessen kan deles i 4 faser: 1. Flukten fra uvisshet og syk kropp. 2. Sorg over tap av livsutfoldelse (kan være fare for at pasienten forblir i fase 2). 3. Kroppslig læring. Finner sammenhengen mellom symptom og kropp. Pasienten er mer

mottakelig for informasjon om sykdommen. 4. Intergrert kroppskunnskaping, nye muligheter for livsutfoldelse, utfordrer tålegrensen. Hvordan ta denne kunnskapen med i det daglige arbeid? Kroppskunnskaping er en individuell og dynamisk prosess. Pasienten beveger seg fram og tilbake i de ulike fasene. Pasienten må bli ekspert på sin egen kropp. Det pasienten kjenner er riktig. Sykdomsinformasjonen må være individuelt tilpasset. Håp er personlig, sykepleier må få tak i hva pasienten håper på. Kroppskunnskaping tar tid. Viktig med støtte fra pårørende. De må også få informasjon om sykdommen. Ta med pårørende til samtale på sykehuset. Konklusjon: sykepleiere er viktige støttespillere i IBD pasientens mestring av sykdom. ”IBD and living” ved Randi Opheim, OUS, Aker Masteroppgave der hun har intervjuet pasienter med ulcerøs colitt og morbus crohn. Mange pasienter er unge i etableringsfase. Seksualitet er lite snakket om, sensitive spørsmål. Få svarer gjerne på disse spørsmålene i spørreundersøkelser. Seksualfunksjonen påvirkes av sykdommen. Spørreundersøkelsene preges av kjønnsrollemønster; Menns bekymring blir ikke diskutert, kvinners knyttes opp mot infertilitet / graviditet. Det er lite litteratur om dette tema. Vanskelig med intervju over et slikt tema, men det er viktig å ha et individuelt fokus. Helsepersonell må invitere til åpenhet. ”LMF” ved leder Arne Schatten Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er en landsomfattende organisasjon, partipolitisk og religiøst nøytral. Organisasjonen arbeider for å:


16

gi informasjon om fordøyelsessykdommenes årsak, virkning, forebyggelse og behandling

informere om medlemmenes rettigheter

støtte opp om forskning og behandling av sykdommene

fremme medlemmenes interesser overfor myndighetene

fremme kontakt mellom medlemmene og delta i internasjonalt samarbeid

Lydhøre kongressdeltakere

...... "IBD outpatient clinic- the nursing role" ved Ellen Vogt, Diakonhjemmet Hospital, Oslo. Inflammatory bowel disease (IBD) er en kronisk sykdom som i hovedsak rammer yngre og middelaldrende pasienter. Oppfølgingen av disse pasientene har tradisjonelt vært gjort av gastroenterologer. På Diakonhjemmet har sykepleierne, i nært samarbeid med spesialist, drevet poliklinikk siden 2005. Ellen Fogt snakket varmt om sykepleiedrevne poliklinikker og var forundret over at det kun er fire poliklinikker innen IBD på landsbasis. Derimot er det langt flere poliklinikker innen hjertesvikt-, diabetes-, onkologi-, lunge- og stomipasienter.

For å starte opp en sykepleiedrevet poliklinikk må en ha mye kunnskap og erfaringer om IBD pasienten, helst erfarne sykepleiere med spesial kunnskaper. I tillegg må en ha et godt samarbeid med gastrolegene som er ansvarlig for behandlingen. I møte med pasienten er det viktig å starte opp med hvordan de har det, lytte til hvordan de selv beskriver sin livssituasjon. Snakke om avføring, smerte og generell tilstand. Hvordan medisinene virker og gi råd i forhold til eventuelle bivirkninger. Videre er det viktig å ense hva som er pasientens bekymring. Slik som tilbakefall av sykdom, skole og jobb, inkontinens, sex, familie, kirurgi, smerter osv. Pasientene er redde for ikke å klare de daglige aktivitetene og noen er bekymret for fremtiden. Sykepleierrollen blir å hjelpe pasientene å mestre sykdommen. Det må gis informasjon, formidle kunnskap og støtte. Legens fokus blir på sykdommen og sykepleierens fokus blir på hvordan leve med sykdommen. Konklusjon: Behandlingen av IBD pasienten er kompleks. Studier viser at sykepleiere er mer involvert (mer nå en tidligere) i oppfølgingen av disse pasientene og det vil bli et økende behov for spesial sykepleiere. Studier viser også at pasientene er fornøyd med å ha sykepleierne med i behandlingsteamet. ”Presentation of PEP studie, IBD” Ved Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sykehuset Østfold, Fredrikstad. IBD pasienter i remisjon har ofte IBS liknende symptomer. Studier har vist at IBS liknende symptomer forekommer hos 30-40 % av IBD pasienter i remisjon, noe høyere hos pasienter med Chrons sykdom enn hos pasienter med Ulserøs colitt. IBS symptomer og symptomer på mild til moderat IBD kan være vanskelig å differensiere.


17

Der er flere sykehus med i PEP studien, bl.a sykehuset Østfold, Fredrikstad og Moss og sykehuset innlandet Hamar. Målet med studien var å bruke fecal calprotectin for å evaluere om noen IBD pasienter kanskje har symptomer som skyldes IBS. I denne studien var det 73 pasienter i intervensjonsgruppen og 72 pasienter i kontrollgruppen. Pasientene ble fulgt opp av erfarne sykepleiere, med spesialfelt innen IBD, hver tredje måned. Ved konsultasjon så man blant annet på fekal test, blod prøver, helse relatert livskvalitet, fatique, IBS (Rom II kriterier) og tilbakefall. Målet har dels vært å kartlegge prevalens av fatigue og angstnivå hos IBD pasienter, hvilken grad dette påvirker livskvaliteten og sykdomsforløpet. Sekundært har målet vært å studere hvorvidt en organisering i spesialiserte IBD poliklinikker, med tverrfaglig tilnærming, kan gi positive effekter på blant annet faktorene som er nevnt ovenfor. Resultater fra studien kommer fortløpende i løpet av høsten 2009 og det presenteres 2 abstracts i Gut Supplements i forbindelse med den kommende verdenkongressen i gastroenterologi i London. Preliminært synes deler av resultatene å peke i retning av en bredere forekomst av fatigue hos IBD pasienter, når kontrollert mot det man forventer er naturlig forekomst i normal-befolkningen. IBS kan meget vel være en hyppig plage hos pasienter med IBD, særlig er dette sannsynlig ved lave sykdomsaktivitetsscore. Fecaltest eller Calprotectin har vist seg å kunne skille ”reel” IBD aktivitet fra de med IBS lignende plager. Siste timen denne ettermiddagen var det 4 korte presentasjoner: ”Education in gastro ”– videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i Gastroenterologisk

sykepleie.(60 studiepoeng) ved Marit Hegg Reime, Bergen. ESGENA (European Society of Gastroenterology and Endoscopy Nurses and Associates) ved Anita Jørgensen, Skien. Målet er å fremme samarbeid mellom gastrosykepleiere. SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) ved Wenche B. Fenne, Stavanger. Fremme interesse, kunnskap, læring og forskning innen gastroenterologisk endoskopi i Skandinavia. NECCO (Nurses European Crohn’s and Colitis Organisation). ved Ellen Vogt, Oslo. Hun snakket om sykepleierollen i behandling av IBD pasienter. I Norge er det lite sykepleiere som er med i behandling og oppfølging av IBD pasienter. Snakket også om IBD poliklinikken på Diakonhjemmet sykehus, organisering og sykepleierolle, ansvarsfordeling mellom lege og sykepleier. Forskning viser bedring av livskvalitet og pasient tilfredshet når sykepleiere er en del av behandlingsteamet.

Så var det tid for sosialt samvær. De fleste gikk til hotellet for å hvile og kle seg om til dagens middag, Barbeque party. Noen av oss, ca 125 var med å løpe ” Fun Run”, en vel 3 km lang tur rundt Mosvannet. Det var imidlertid disse jentene fra Stavanger som stjal Showet.


18

Torsdag 11.juni. ”GI-bleeding & medical treatment and nursing.” Ved Siv Hege Bærøy og Svein Størset, Universitetssykehuset i Stavanger. Gastrointestinal blødning omfatter flere tilstander, alt fra skjult blødning med jernmangel anemi, til akutt blødning som kan være livstruende. 2/3 av akutt blødning kommer fra øvre gastrointestinal traktus og oppkast av blod (hematemese) er alltid forbundet med dette området. Hovedårsakene er ulcus i ventrikkel/ duodenum, gastritt, øsofagusvaricer eller angiodysplasier. Blod i avføringen er enten svart(melena) eller rød(hematochezia). Blødning fra den distale enden av GI traktus kommer oftest fra tumorer, divertikler, angiodysplasier eller colitt. Total forekomst av blødninger er stabil og dødeligheten er ca 10 %. De fleste blødninger stopper av seg selv og behandlingen rettes ut fra tilstanden til pasienten (sirkulatorisk og blodprøver). Ved alvorlig blødning er gastoskopi nødvendig så fort som mulig. En vil da kunne sette injeksjon av katastrofeadrenalin, sette klips, strikklegering eller bruk av Argon beamer (APC), alt etter hva som er blødningsfokus. Alternativ behandling er radiologisk embolisering. Med disse alternative behandlingsmetodene er kirurgisk behandling sjeldent nødvendig for å stoppe blødning. Observasjoner på sengepost: - A (airway), B (breathing), C (circulation). - Smerte / kvalme - Hematemese / melena (farge og mengde) - BT / puls, observere hud – klam /svett / bleik, perifer temperatur. - Bevissthet, snakk med pasienten. - Pasienten holdes fastende, administrere intravenøs væske og evt blodtransfusjon.

- Administrere syrenøytraliserende medikamenter. - Blodprøver, hemofec. - Forberede pasienten for eventuelle undersøkelser. - Observere pasienten med tanke for perforasjon - kirurgi. I Stavanger har sykepleierne på gastrolab vaktordning og kan tilkalles ved akutt blødning

“Radiological intervention with GI-bleed.” Ved Pål Stokkeland, Universitetssykehuset i Stavanger. Ved blødning i GI traktus kan det være aktuelt med radiologisk behandling. Intervensjonsradiologi er en prosedyre der en ved bildeveiledning, oftest røntgengjennomlysning eller ultralyd, kan føre instrumenter inn i kroppens indre og foreta diagnostikk og behandling. Tilgangen skjer vanligvis gjennom innstikk i lysken til blodkar, der tynne plastrør legges inn og føres videre mot målet, såkalt kateterbaserte prosedyrer. Deretter blir blødningsfokus lokalisert, så selektivt som mulig. Via kateteret blir det satt inn små ”metallbiter”, såkalte coiler, helst på begge sider av blødningsfokus. Er dette vellykket vil blødningen stoppe. I 2007 ble det i Stavanger utført 21 behandlinger radiologisk pga blødning. Dette ble gjort på 18 pasienter, 12 pasienter med øvre GI blødning og 6 pasienter med nedre GI blødning. 15 av disse behandlingene var vellykket (83 %) og 3 behandlinger var mislykket (17 %). Komplikasjoner relatert til denne behandlingsformen er 5-10 %. Internasjonalt er behandlingsformen vellykket i 50-80 %.


19

”GI-bleeding & surgery” Ved Kenneth Thorsen, UIS Øvre gastrointestinale blødninger er en alvorlig medisinsk tilstand og pasienten er svært syk. Den hyppigste årsaken er peptic ulcers og 10 % av alle de som har denne sykdommen vil blø fra den. De fleste kan behandles endoskopisk eller radiologisk og operasjon er sjeldent nødvendig, kun i 5 % av tilfellene. Nedre gastrointestinale blødninger defineres som at det blør distalt for det treitze ligament. De vanligste årsakene er diverticulitt, cancer/ polypp, colitis/ulcer, angiodysplasier og anorectale problemer. De fleste blødninger stopper spontant eller ved endoskopisk behandling. Operasjon er nødvendig i noen tilfeller, men sjeldent i den akutte fasen. ”Interventions guided by Endoscopic ultrasonography, EUS” Ved Eva Fosse og Roald Havre, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Endoskopisk ultrasonografi (EUS) benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinal-kanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. EUS utføres også for å ta biopsier fra områder som ellers er vanskelig å finne som bl a i pancreas, lymfeknuter i mediastinum og retroperitoneum. Den vanligste undersøkelsen er EUS veiledet finnålsbiopsi (FNA- Fine Needle Aspiration). Prosedyren er trygg, studier viser at

komplikasjonsfaren for lymfeknute FNA er så liten som 1 %. Den vanligste komplikasjonen er GI blødning. Indikasjoner for å få utfør EUS er bl.a: - Stadievurdering av kreft i spiserøret og magesekk. - Utredning av subepiteliale forandringer. - Vurdering av lymfeknuter i mediastinum. - Små konkrement i gallegangen. - Tumor i pancreas. - Vurdering av fortykket vegg i GI. Forberedelsen til EUS er som til gastroskopi, pasienten faster åtte timer, men kan drikke klare væsker inntil en time før undersøkelsen. Er det planlagt FNA (finnålsaspirasjon) eller annen intervensjon, må pasienten blodtypes, pretransfusjonsbestemes og ta blødningsstatus (Hb, TPK, INR, Cephotest). Lege og sykepleier informerer pasientene godt før undersøkelsen. Alle pasientene får Xylocain spray i svelget før endoskopi. De fleste får Midazolam 2-5 mg iv. og noen får ved behov Petidin iv. Pasienter som får utført FNA, observeres i etterkant av undersøkelsen, fire timers sengeleie, faste og oppfølging med BT og puls.

Fra utstillingsarealet


20

ENDOSKOPISK ULTRASONOGRAFISK AVBILDNING OG INTERVENSJON Prof. Dr. Med. Svein Ødegaard, Haukeland universitetssykehus, Bergen Ved endoskopisk ultrasonografi (EUS) føres ultralydtransducere inn i kroppens hulrom under endoskopisk kontroll, enten med spesialendoskoper som har integrerte transducere eller ved at miniatyrprober føres gjennom arbeidskanalen på konvensjonelle endoskoper Når proben kommer nær målorganet, kan en ved EUS benytte seg av høye ultralydfrekvenser, som har liten rekkevidde, men som gir god bildeoppløsning. Vann kan fylles i lumen eller i en ballong omkring ultralydhodet for å oppnå god akustisk kontakt og optimal fokusavstand til målområdet. Ved endosonografi i rectum benyttes ofte rigide ultralydprober uten endoskopisk veiledning. EUS benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinalkanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. Ved noen svulsttyper slik som primært ventrikkellymfom og linitis plastica kan metoden også være til hjelp i primær tumorpåvisning. Andre etablerte indikasjoner er mistanke om subepiteliale lesjoner, grove ventrikkelfolder, lokalisering av små pancreastumores, påvisning av konkrementer i ductus choledochus og vurdering av pankreatitt og pancreascyster. Metoden har også vist seg nyttig for kartlegging av patologiske blodkar i tarmveggen og til

kartlegging av lymfeknuteaffeksjon ved sykdom i tilgrensende organer, f. eks. ved lungecancer. Høyfrekvente miniprober kan i noen tilfeller også benyttes inne i galle- og pancreasgangen, f. eks. ved utredning av stenoser eller mistanke om små konkrementer. Nyere apparatur har gjerne inkorporert Doppler-metodikk som gir nyttig informasjon om blodstrøm og vaskularitet. Det er også utviklet metoder for måling av elastiske egenskaper i vevet, og det arbeides for å tilpasse metoden til bruk av ultralydkontrast. EUS-veiledede punksjoner er blitt en stadig viktigere anvendelse av metodikken og er blant annet viktig for å få vevsprøver fra svulster og til å påvise inoperabilitet av cancer på grunn av metastase til bestemte lymfeknutegrupper. Det er utviklet utstyr både for aspirasjon og trucut-biopsier. EUS er velegnet til å veilede endoskopisk terapi, enten indirekte gjennom nøyaktig kartlegging av anatomiske forhold eller direkte ved å vise punksjonsnåler i sann tid under inngrep. Den vanligste terapeutiske prosedyren med direkte EUS-veiledning er innlegging av dren, f. eks. i pseudocystereller abscesser. Metoden kan også benyttes til kjemisk neurolyse, f. eks. i plexus coeliacus ved smerter fra cancer pancreatis. Nye metoder EUS-veiledet ablasjon av svulster og cyster samt EUS-veiledet injeksjonsbehandling er under utvikling. EUS kan være teknisk krevende, og bildetolkningen må skje fortløpende under undersøkelsen. Metoden krever derfor en relativt lang opplæringsperiode.


21


22

ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDELSE AV NASJONALE RETNINGSLINJER FOR RENGJØRING AV ENDOSKOP OG TILLEGGSUTSTYR

Rengjøring og desinfeksjon av endoskop og endoskopisk utstyr er en viktig del av vårt arbeid ved gastrolaboratorier rundt omkring i Norge. Her i landet har vi dessverre ikke hatt standardiserte retningslinjer. Vi har derfor brukt andre lands retningslinjer, deriblant ESGE sine Guidelines. Behovet for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer har vært stort. På bakgrunn av dette, har vi fått i oppdrag av styret i NSF/FSG å utarbeide forslag til slike retningslinjer. Gruppen består av: Linda Ashurst, hygienesykepleier RH Randi Askeland, avd.spl gastrolab Diakonhjemmet og styremedlem i NSF/FSG Wenche Brattebø Fenne, sykepleier gastrolab SUS Astrid Reinemo, sykepleier med.pol Stord Sykehus og vararepresentant i NSF/FSG, Vibecke Lindøen, avd.spl Med.us, HUS. Tirsdag 24. mars 2009 dannet vi en arbeidsgruppe som vil jobbe med dette.

Tverrfaglighet i en slik gruppe er viktig. Vi ønsker i den forbindelse å invitere en representant fra legegruppen i NGF til deltagelse i arbeidsgruppen, enten som deltager i arbeidsgruppen eller at NGF kan være en referansegruppe. Vi har hatt kontakt med Bjørn Gustavsson, leder i NGF, og han var positiv til et samarbeid. Videre har avdelingssjef Egil Ligaas, avd for sykehushygiene RH, sagt seg villig til å være gruppens konsulent ved spørsmål om sykehushygiene om mikrobiologi. Vi ønsker også å bruke firma som selger endoskop som referansegrupper. Som veiledning for vårt arbeid bruker vi dokumentet ”Retningslinjer for retningslinjer” utarbeidet av Statens helsetilsyn. Neste møte finner sted på HUS 9.september. Dersom noen har innspill til gruppen er det bare å ta kontakt! [email protected] [email protected]




23

STATUSRAPPORT I VIDEREUTDANNING I GASTROENTEROLOGISK SYKEPLEIE Påbyggingsmodul for alle som har tatt videreutdanning i klinisk sykepleie begynner i uke 36. For videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie, fikk de tilbud om 30 studiepoeng. Påbyggingsmodulen går uke 36-44-04.

Utlysning for opptak av nytt kull var i mai, og søknadsfristen var 1. september. Spennende å se om vi klarer å få tilstrekkelig antall søkere for å kunne starte opp. 8 av de 9 videreutdanningene i klinisk sykepleie som institutt for sykepleie tilbyr, starter i januar 2010 (diabetes, gastro, infeksjon og smittevern, lunge, nevro, revma, stomi og uroterapi. Kardio pågår)

Søknadsskjema fås ved henvendelse til Opptakskontoret på telefon 55 58 75 04

E-post [email protected] eller på høgskolens internettsider http://www.hib.no/studier/evu

Nyheter om studiet blir kontinuerlig oppdatert her, og du finner også oversikt over rimelige bomuligheter i Bergen

For mer informasjon om studiet: Fagansvarlig Marit Hegg Reime, Høgskolen i Bergen, e-post [email protected], tlf 55 58 55 05

Praktiske/administrative spørsmål: Avdeling for helse- og sosialfag, e-post: [email protected]


http://www.hib.no/studier/evu




24

ABSTRACT AV HOVEDOPPGAVE VED VIDEREUTDANNINGEN

Ernæring ved hemicolectomi Bakgrunn: Pasientar med sjukdom i mage-tarm-kanalen har ofte dårleg matlyst og et mindre i periodar med aktiv sjukdom. I følge Statens Ernæringsråd kan underernæring føra til auka komplikasjonsfrekvens som infeksjonar og dårleg sårtilheling. Ei arbeidsgruppe for enteral og parenteral ernæring seier at opptil 30% av pasientar i sjukehus er i ein ernæringsmessig risiko, og at ernæringsstatus kan forverras under sjukehusopphald. Ikkje minst etter kirurgiske inngrep i mage-tarm kanalen er det viktig å sørga for at pasienten har ein god ernæringsstatus. Problemstilling: Korleis kan eg som sjukepleiar sikra ein tilstrekkeleg ernæringsstatus hos pasientar der det er gjort høgresidig hemicolectomi? Metode: Det er valgt ei litteraturstudie som metode for å svare på problemstillinga. Det er gjort eit systematisk litteratursøk frå internasjonale databasar. Fylgjande søkjeord er nytta: colorectal cancer, postoperative nutrition, nutrition, empowerment, fasttrack surgery, hemicolectomi, ernæring (pre-og postoperativ), eldre og ernæring, underernæring, omsorg og veiledning. Det blir fokusert på empowerment som eit verktøy for å nå målet med å gje pasientane tilstrekkeleg kunnskap om ernæring før dei reiser frå sjukehuset. Resultat:

Tidleg og tilstrekkeleg god ernæring etter colo-rectal kirurgi er vesentleg for rask restitusjon, men det er og ein del av eit optimalt postoperativt regime. Ein må til streba å gje næringsdrikkar både før, - og etter operasjon. Helsepersonell må delta på undervisning og halda seg oppdatert om ernæring. Å screene pasienten ved innkomst er viktig. Vekta til pasienten må følgjast under opphaldet. Innkomstsamtalen er eit redskap sjukepleiaren kan nytta for å kartlegga og kostveileda pasienten. Tidleg intervensjon er avgjerande for å førebyggje underernæring. Helsepersonell må vise omsorg for pasienten og motivere pasienten undervegs. Apetittvekkande tiltak: ønskekost, pynte matfatet, samarbeid med kjøkkenet, lysbetont måltid, førebyggja kvalme/smerter. Det er viktig med eit godt samarbeid med pårørende og førstelinjetenesta. Dersom nødvendig, og ønske om rekonvalesentopphald, må dette planleggjast i god tid.

Konklusjon: For å avdekkje om pasienten er i ernæringsmessig risiko, er det viktig med kostanamnese og screening av pasienten ved innkomst i sjukehuset. Vekta til pasienten må følgast, og det må bli gjeve kostveiledning og oppfølging i ernæringssituasjonen under heile sjukehusoppholdet. Empowerment som verktøy krev noko av både helsepersonell og pasienten. Helsepersonell må ha evne og kompetanse til å tenkja nytt, ta ansvar over ernæringssituasjonen til pasienten like

etter operasjonen, og deretter gradvis læra pasienten å klare seg sjølv. Målet

er at pasienten skal få kontroll over sjukdomen sin og helsa si, noko som


25

igjen kan medføra kortare rekonvalesens og betre livskvalitet.

Veronika Moss, Kirurgisk avdeling H/ Medisinsk undersøkelse, Haraldsplass Diakonale sykehus. e-mail: [email protected]

Matens betydning

Bakgrunn: Flere studier har vist at underernæring i sykehus både i Norge og i andre nordiske land er et stort problem, samt at det er mangelfull kunnskap innen ernæring blant helsepersonell. Manglende kunnskap kan føre til underernæring, komplikasjoner og forlenget sykehusopphold. Problemstilling er som følger: ”Hvordan kan sykepleieren bidra til å fremme kompetanse innen ernæring i sykehus?” Metode:

Litteraturstudie er benyttet som metode. Det er også utført en empirisk spørreundersøkelse ved en kirurgisk gastroenterologisk avdeling, resultatene presenteres i denne oppgaven.

Resultat: Forskningsresultatene fra spørreundersøkelsene i denne studien viser at manglende kunnskaper er en av de viktigste hindringene for at

forbedring av ernæringsarbeidet kunne gjennomføres. Svarene gikk ut på at ernæring blir lavt prioritert, liten interesse for faget, liten forståelse for maten og dens betydning. For at kompetansen skal kunne heves er det viktig at fagsykepleieren er aktiv og holder seg oppdaterte på den siste forskningen, samt formidle den videre til personalet. Det bør det være klare retningslinjer for oppfølging, og det bør settes av tid til undervisning. Ledelsen bør fokusere på ernæring, noe det kan stilles spørsmål ved om det gjøres i dagens praksis. Det kan også se ut som om ledere og helsepersonell har behov for å øke sin bevissthet om hvor viktig ernæringsarbeid er, samt se på sine egne holdninger i forhold til ernæring. Konklusjon: Det som kom fram i denne litteraturstudien ser ut til å være entydig i at manglende kompetanse blant helsearbeidere er et gjennomgående problem. Erfaringer fra



Gastroskopet nr 1 2009 26

praksisfeltet viser at ernæring ikke ser ut til å være en prioritert oppgave blant ledere og helsepersonell. Legger en forholdene til rette, kan det se ut som om det kan være mulig å implementere modeller i praksis som vist i denne studien. Dette for å heve kompetansen innen ernæring. Det trengs en innsats i norsk helsevesen for at det skal kunne bli en endring i holdninger og i verdibevissthet når det gjelder ernæringsarbeid. Nasjonale faglige retningslinjer er i disse dager ute til høring, og håpet er at det kan hjelpe til å få gjennomført visse tiltak som hever kompetansen i ernæringsarbeid i sykehusene.

Bente Merete Hole Larsen, Medisink klinikk, gastrolab, Lovisenberg Sykehus. E-mail: [email protected]



27

GASTRO 2009 UEGW / WCOG, London

Join us in London for GI NURSES 2009

November 21-23 November 2009

You have the chance to visit a combined European and World Conference for Endoscopy and Gastroenterology Nurses in the UK which is hosted by the BSG-EAG. ESGENA and SIGNEA are organizing the conference, which is being held in conjunction with Gastro 2009.

The three-day programme offers: 12 workshops in 4 parallel halls Hands-on-training on bio-simulators State-of-the-art lectures Free paper and poster sessions Lunchtime sessions Live endoscopy transmissions


28

NNAASSJJOONNAALLTT FFAAGGMMØØTTEE PPÅÅ LLIILLLLEEHHAAMMMMEERR

1111--1133.. ffeebbrruuaarr 22001100

I februar 2010 er det igjen klart for gastrosykepleiernes årlig fagmøte som holdes på SAS Radisson SAS Lillehammer Hotell. Programkomiteen ved Turid Bua og Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er i full gang med å få sydd sammen nok et interessant program. De har lagt opp til to tema : Torsdags ettermiddag står IBD på programmet, fredag formiddag er det lever, galle og pancreas som skal fenge vår interesse. I 2010 håper vi igjen å få plass til parallellsesjoner på torsdag ettermiddag. Én del for gastrolab og én del for de som arbeider på sengepost. Lørdagen, som er fagmøtets siste dag, vil vi som tidligere år prøve å få en foredragsholder som både kan fenge og gi oss inspirasjon og kunnskap til vårt videre arbeid som sykepleiere. Så har du tenkt å melde deg på, hold av denne dagen for å få med deg dette før du igjen vender nesen hjemover. Programmet vil bli lagt ut på faggruppens nettsider så snart det er

klart. Påmeldingsidene kommer i løpet av høsten, og som tidligere på nettsidene våre. Følg med! Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til faggruppens årlige fagmøte 2010. For FSGs styre Torill B. Westlye.

Ønsker fagstoff

Har du noe du ønsker å dele med dine medarbeidere? Det ville glede oss om dere vil sende inn oppgaver, prosjekter, artikler etc. som kan legges ut på faggruppens nettsider under fagstoff. Dere kan velge om dette skal være tilgjengelig for alle, eller kun for medlemmer. Har du publisert noe i andre tidsskrift, kan

det kanskje legges ut hos oss etterpå? Skriver dere i Gastroskopet, hadde det vært fint om dere kunne gi tillatelse til at det i etterkant blir lagt ut på nett. For å kunne opparbeide fag-gruppesider som kan være interessante er vi avhengig av å få tilsendt stoff fra dere gastro-sykepleiere. Hvem tar utfordringen?

Hilsen Torill B. Westlye, Sekretær/web.redaktør FSG




30

UTGIVELSESPLAN GASTROSKOPET 2009/2010

Utgave Frist for innsending av stoff Sendes til trykkeri

Desember 8. november 15. november

2010 Mulig andre frister

KURS/KONFERANSER

Kongress Sted Dato Søknadsfrist for reisestøtte

UEGW 2009 London 20. – 25. nov 2009

SADE Stockholm Januar 2010

Fagmøte Lillehammer 11. – 13.febr. 2010

Nordisk

UEGW 2010 Barcelona 23. – 27. okt 2010


31


32

Støttefond Hensikten med fondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til Nasjonalt Fagmøte i faggruppen, til nordisk eller europeisk kongress for sykepleiere i gastroenterologi, til kurs i regi av SADE, samt til andre kurs og forskningsprosjekt relatert til gastroenterologi. Fondets finanser består av midler satt av gjennom budsjettet i faggruppen, samt midler gitt av legemiddel- og utstyrsleverandører som arbeider innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets styre er det samme som faggruppens aktuelle styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte. Styrets medlemmer kan ikke selv søke støtte. Søke kan de som har vært medlem i faggruppa i minst ett år, og er àjour med kontingenten. Søknadsfrister kunngjøres på nettsiden i god tid før den enkelte kongress, og må overholdes dersom søknaden skal komme i betraktning.

Søknadene behandles etter søknadsfristens utløp, og deles ut inntil budsjettert beløp. Dersom antall søknader overskrider budsjettert beløp, vil søkere som ikke tidligere har fått støtte bli prioritert. Ønsker man å bidra straks, kan melding sendes til: [email protected] Vi takker for bidrag i 2008! Olympus Norge kr. 10 000,- Cook Sweden kr. 5 000,- Kvinto AS kr. 15 000,- Boston Scientific kr. 3 000,- Inclino AS kr. 5 000,- Takk for bidrag i 2009! Johnson&Johnson kr. 3 000,- for styret Randi Askeland, kasserer




VEDTEKTER FOR NSF/FSG

§ I. Faggruppens navn. NSFs Faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi. § II. Faggruppens formål. Faggruppens formål er å øke kunnskapen om gastroenterologiske undersøkelses- og behandlingsmetoder, stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning, utveksle erfaringer og fremme samarbeidet blant gastroenterologisk personell. § III. Medlemskap. Medlemskap er åpent for offentlige godkjente sykepleiere som: • arbeider med eller har arbeidet med gastroenterologiske pasienter • er medlem i NSF. Inn- og utmelding må skje skriftlig. De som ikke har betalt purring på medlemskontingent, blir automatisk utmeldt av faggruppen i januar påfølgende år. Æresmedlemmer: Forslag til æresmedlemmer sendes styret, som foretar utvelgelsen. Æresmedlemmene er fullverdige medlemmer, men betaler ikke kontingent. § IV. Årsmøtet. Årsmøtet er faggruppens høyeste myndighet. Årsmøtet avholdes årlig og styret innkaller til møtet med minst 2 måneders varsel. Årsmøtesaker må være styret i hende minst 4 uker før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksfør med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Vedtak fattes med simpelt flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtektene. Saksliste for ordinært årsmøte:

Godkjenning av møteinnkalling

Valg av møteleder

Valg av 2 medlemmer til å skrive protokoll

Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokollen

Valg av 2 medlemmer til tellekorps

Årsberetning

Regnskap med revisjonsrapport

Fastsette kontingent

Valg

Innkomne saker

Handlingsplan

Budsjett Valg: Enhver som har stemmerett, har forslagsrett. Valget skal foregå skriftlig, hvis det foreligger mer enn et forslag. Det kan bare avgis stemmer på kandidater som er foreslått. Kumulasjon er ikke tillatt. Stemmesedler hvor det er avgitt flere eller færre stemmer enn det antall som skal velges, blir forkastet. Kandidatene velges i den rekkefølge som stemmetallene tilsier. Første vararepresentant blir den som har flest stemmer etter siste styremedlem. Annen vararepresentant blir den som kommer dernest i stemmetall. Ved stemmelikhet blir det foretatt nytt valg, blant de kandidatene som har fått likt antall stemmer. Styret: Styret består av leder, nestleder, 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer Valgperioden er 2 år, med unntak for varamedlemmene hvis valgperiode er 1 år, med anledning for gjenvalg. Valget organiseres slik at 3 styremedlemmer er på valg hver år. Det foretas eget valg på leder. Nestleder velges av og blant styrets medlemmer. Revisorer: Det velges 2 revisorer. Valgperioden er 2 år.


34

Valgkomite: Det velges 3 medlemmer på årsmøtet, valgperioden er 2 år og komiteen konstituerer seg selv. Valgkomiteen skal i god tid før årsmøtet, skriftlig gi medlemmene anledning til å komme med forslag til kandidater. Valgkomiteen legger frem en skriftlig presentasjon av kandidatene på årsmøtet. Valgkomiteens leder har ansvar for valget. Gastroskopet: Det velges 3 redaktører til Gastroskopet. Valgperioden er 2 år. § V. Ekstraordinært årsmøte: Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret bestemmer det eller 1/3 av medlemmene krever det. Dette kunngjøres på samme måte som ordinære årsmøter, og innkalles med 28 dagers varsel. Et ekstraordinært årsmøte kan bare behandle den eller de saker kravet om årsmøtet omfatter og som er kunngjort i innkallingen. § VI Styret. Faggruppen ledes av styret, som er den høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal:

Iverksette årsmøtets vedtak.

Forestå foreningens daglige ledelse

Etter evne løse foreningens oppgaver jevnfør § II.

Samarbeide med redaktørene av Gastroskopet.

Styret møtes ordinært 4 ganger årlig og ellers når leder eller minst tre øvrige medlemmer av styret krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er tilstede. Alle vedtak fattes med simpelt flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslag. Det skal føres protokoll fra styremøtene.

§ VII. Endring av vedtekter. Endring av vedtekter kan kun finne sted dersom 3/4 av de tilstedeværende medlemmene stemmer for dette på et årsmøte. Forslag til endring av vedtekter skal værestyret i hende minst 4 uker før årsmøtet avholdes. § VIII. Lokale faggrupper. Faggruppen kan organiseres med eller uten lokale faggrupper. Der det ikke er dannet lokale faggrupper har enkeltmedlemmer direkte medlemskap i faggruppen. Lokale faggrupper: Lokale faggrupper dannes med geografisk avgrensning i samsvar med NSFs fylkesledd. Faggruppens styre godkjenner dannelse av lokale faggrupper. Den lokale faggruppen ledes av et styre som velges av og blant lokalgruppens medlemmer på eget årsmøte. Styret er det utøvende organ og står ansvarlig for lokalgruppens virksomhet overfor årsmøtet og styret i faggruppen. De lokale faggruppene skal ha vedtekter i samsvar med faggruppens vedtekter. Melding om styrets sammensetning sendes faggruppens styre med kopi til NSFs fylkesstyre i gjeldende fylke. § IX. Oppløsning av faggruppen kan bare vedtas på ordinært årsmøte med 2/3 flertall etter at forslag om dette er satt på sakslisten. Denne skal være sendt medlemmene minst 4 uker før møtet. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, må dette gjentas på neste ordinære årsmøte, da også med minst 2/3 flertall.


35

B Returadresse: Randi Askeland

Ostadalsveien 43 0753 Oslo

Husk å melde adresseendring!!

Vi takker for bidrag til støttefondet! Olympus Norge AS Cook Sweden AB Kvinto AS Boston Scientific Norge AS Inclino Johnson & Johnson

Documents

[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] GASTROSKOPET Gastroskopet... · Referat fra Nordisk kan du lese i bladet. Styret etterlyser presentasjoner av foredragene, og etter hvert som vi