R O H S ~ R I F T

Hedaksjon:

Bernt Fosse~tøl,

Ingard Hauge, rom 0?.:36, ~·le:tgelands hu.s,

)~sfr id Svensen,

Kjel l Ivar Ymmeho,

" " "

C238, C318, C230,

" " ,,

" " "

Hanuskd.pt:er kan leveres di:r.'ekte t.i.l disse eller

sendes til: IIORSKRIF1'

Jnst.itu tt fo1~ nordisk språl{ og li tteratnr :Postboks ·j 013, Blindern

OSLO 3.

" " "

Nanuslo:ipt.cno bør være skl:'evet på wasldn i A4 ~-fo:cmo.:t,

med. l.injeavstmld 1!, ma:cg ca, 4 cm, og l!led rei)W typer

p(\ Gt godt :l'rrPgebnnd,

NORBKHII<T er e·!; arbeidsskri:ft og e·C' følgelj g

bercgne-G pft a:ctikler av fo:celøpig bnakter, Ved eventuelle

henv.i.sninge:e til disse bør tlet derfor på en elle:c armen

wåte markeres at det dl~eier see om utkast, A:etiklene

· kan heller ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse :f:ca

forfatterne.

1..(1rykkos"tod: Reprosentrnlcn, Un.tversJtetet i Oslo.

- l -

GRUNNLAGSPROI3Ln!ER I HISTORISK SPHÅKFORSKNING Il

av

Ljubisa RajiC

Utdrag av hovedoppgave i nordisk

ved Universitetet i Oslo,

Oppgavens tittel:

OH SPHÅKET I OUB Hs 4° 317

Noen teoretiske og metodologiske spØrsmAl i

f3pråkhistorisk forskning og deres relevans

for analysen av sprAket i hand .§:•

(Del I er tidligere utgitt i NORSKIUF'r nr. 8, 1976,

S, 15··70,

Paginel: ingen i utdraget fo;Hger ikke hovedoppgaven.)

- 2 -

6.1. Innlcdcnd.c merknader.

De fleste av våre kunnskaper om de eldre trinn i de for-

skjelligc språks og språkfamilicrs historie er grunnlagt på

granskinger av det talespråkllgc element som liggm: innfelt

:i. skriften. Dermed blir det ofte tale om ei rckonstrttel.-ing

med mindre eller st~·lrre snnnsynlighet for at resulU:ta er

riktige.

Hengda av kunns:-aper som vi skaffer oss på det viset, og

sannsynligheten for at de er riktige, avhenger av mange for­

hold og endrer seg. fra språk til spr<lk. Bilde talen og skrif-.

ten endrer seg i tidens lØp, og. dermed endres ogs!t forholdet

raellora dem.

Den tidligere for~kningstradisjonen har ofra nokså liten

oppmerf;somhet på forhol,lel: mello;n skrift og tale. Paleografi~~·;:c

00 epigrafiske gran$kingm: har v~rt konsent:t:crt om formale

beskrivelser av skriftt:-/pcne, samt om skd.vct·edska~·H:~r og

SkJ_·lvema.tcrialc. På den andre sida har m~ngD spr~khi~torlkcre

tatt skriften for et fullgodt uttrykk for talen, eller i det

minste Jkk0 sett kritisk på dette forholdet .. Det er fØlist i

de sif;tc tiåra at språkh.intorikcre har retta mer opp1:1crksomh.c•t:

pil. forholdet lrtc·lJom skrift og tale.

Det har stort set:t uU~:.:ysti)lli~;cl·t seg t:o hoveclf;yn på for-·

holdet: mellom sb:ift oq tale. Det r>nc syn<>t hevdm: l~1lens d.ta-·

krone og synb:one pr im•:tr .i tet ov0r fo:r skri (l: en og definerer

- 3 -

bcnckh~r at grunt1k:ing<1 av s!a·iftcn hØ:ret· t;pritkvitnn~~l:dpen til.

Dei: ilnch·e syn:2t hevder al talen og skriften er to lj_l;:estilte

milter !t bruke sp:f1kct pil, so~n skil.l<.::)r seg ut: f::r.·a substansen

for ~\ bruke Hjelrt1slevs tenn. De mest ytteL·liyg<'iende fm:_·skct·c

på denne sida be~v:iJer også talens- diakrone pr:iinarit.cl: i for-

hold ti l skriften. Alle hevde1:: at granskinga av skriften er

en språkvitenskapelig disiplin på like fot med andt·o disiplinroJ:.

{For g:nmdigerc oversikt jfr. All6n l9GS:kup. 2.)

Det som imidlo.-tid er felles for alle, er at de fleste

holde1.· seg til det graf6mat1sk-fonemutiskc plan når det gjelder

forholdet Jllello:n skrift og tale. Det er gjo:r.·t en del n.&r det

gjeldc1.· å relatet·e den s}~riftlige uttrykksmåten til talen,

den s};riftlige språkbruJ;en til talen, men så vidt ·meg bekjent

finnes det ingen enhetlig ov0rsikt over diffcrcnsier:i.nga i

språJ~et i dets forskjellige språkbruksonn:åder, Det finnes

ingen generell teori om språkbruksclifferensieringa i skrift­

språket og ingen generell teori om denne differensier.tngas

historiske forhold til talen. NcLcmghlin {1963: 28) avviser

muligheten for en slik teori.

"No _general lheory of relationships beb1ecn Hr itlen and spoken exprcssions of languagc is possible."

Han begrunner det pil fØlgende vis:

•~rrhc relatio;1ships .,.,hich exist b-2hmcn Llw spaken und \.,.rit:ten sysb::;us of various lunguages appear to d-:_'!\10nstrate no obscrvablf' uniformity from one langu<:;ge to anotber; it is ir:•po[;si:·:>J_e, thcrcfm._.e, lo develop a u.seful thcory if f'JT l:ealf"ionship." (ibid. s. 31)

En slik teori er imidlertid ihl;c bare mulig, men oys<l nt;id·-

vendig nettopp fordi det tllsyncli:Jb.'ndQ U;kc flnne;, nncn unj_·-

linjer i forholdet: wcllc:n sk1:ift oy f~<Jl(! oy bare 9i sveLt: p!t

•• 4 -

teori vil og.sa begrunne og forklitr(~ måten nom S<HolfllllJl~;utvil~·-

!inga bestemmer utviklin<.:_;u av skriftspråket på, Denne bxn:.i~:n

må bygge pA grunsl;ingcr dv forholdet mellom skrift og tale

og dette forholcls utvikling i de konkrete sprAk 1 for pd df!t.

viset å trenge hak det U.lsynclatcnde kaos i delte forholdet.

I neste omgang vil teorien være et hj~lpemiddel ved granskin­

gene av forskjcJ lige 8kriftdokumcnter i de forskjellige språk.

Nflr det gjelder norsJ~ 1 finnes det ingen oversikt over

forholdet mellom skrift og tale som et historisk forløp.

Det finnes imidlertid ei rekke mindre og større avhandlinger

som tar for seg talemålet som ligget- bak forskjellige typer

skriftlige dokumenter. På grunnlag av disse avhandU.ngene og

på grunnlag av videre granskinget· vil det væt·e mulig å lage

en oversikt over forholdet mellom skrift og tale i norsk fra

de første skriftforekomstcr og fram til i dag • 1>

Ei gransking av forholdet mellom skrift og tale bØr grunnes

på en analyse av det særegne både ved talen {språket} og

skriften. r detlc kapittelet skal jeg prøve å gi e:1 kort-

fatta analyse av det særegne ved skriften og av dens for-

hold til talen som et historisk forløp. 'l'il slutt i kapit­

telet skal )eg prøve å sette opp noen grunnlinjer i dette

forhoJ.ds utvikling i norsk med sæ:clig vekt på norsl: mellom-

alder.

6.2. SJ:riftens opprinnelse.

Oet er sa:>rl i9 den glossc-rnal.:isJ:c skolen og spr:ikforskcrc

flOJil er influert.; 2:v den, ::;om har reist tvil om den dial~ronc

pdmacttetcn i forholdet Jr:ello;n s}:rift og Lulc:

l)Bi slik historisk gjennoii:<:J<ling av forholdet mellom skrift tale foH·liggcr ::oJ: tysJ: ~;pr!tkhh:torie i Hcnz.en 19S.'J.

og

- 5 -

"B, l<ll~Sell gyn· r.<c~d fuld rnt OplPi-:.'l:bJOlll puu a 1: l'.liln i nr_:: en wj_t1l·-~.r har til ,,(: af9~Jrc: om ~3kriftcn eller talt~n er d•~n ;eldsb' !llCilneskeJ ige yt:rinysform." (Hjelmsl~v 19~3 :93, fotno;.:e l)

I ,en L:u-,o]t seinere skrev(~n RL'Ukkel holder han fast ved

dette syn.;t, om enn med litt forbehold:

"Cett ti' . l t '] ' ' l ' '''' ,.,A,]" - --::~ ·1ese qllJ_ a: ·:r:-1 JUO an s~sc.cme <:P:<1p1H_jHC , ,__ _...., secondo3.re pilt" rapport uu systeme phonigue est fond6c 8vider<J-rtent sur c en: ta i nes r~xp.2l.·ienC'cs, certaines hypotl~eses d'ordrc histOJ:iqne et pr6historique. Il sentble.etrc cOlJl­

munfir,l<::ni.::: adop;:-e que. touLe l angue a 6t6 pu1·lec avant c1 '2tt·e ecr i te, I c i, on oublie souven t qu • il s • a gi t la pltlp.:'l rt du tclnps pl<~ tGt d' hyp6theses que d' exp6r icnces." (Hjeh1slev 1958:105)

Angus l·lcintosh, en av de engelske språkforsh~re som støt-·

ter seg r.1ye på glo:_;somatisk teori, gl:r et skritt lenger. Hun

kan tenke seg en situasjon der "an entirely autonomous vnitten

language t~~- shape, and \·Jhe).'e it was only subseqtiet1tly that

pcople discovered that tlwy could ut:tlise app1·opriate physio-

logical etc. mecanisms to render it phonetically" (!-lcintosh

1961:108, forts, av fotnote 2 fra s. 107),

Det synes kanskje uviktig å. ofre 111ye plass til glossem::lt··

JkernP.f; syn på det diakrone forholdet mellom skrift og to le.

Deres syn på dette forholdet lvu: imidlertid i stor grad be-

stcnt deres utfc.rnting av grafologien som de har beskjeftiga

seg mye med. Ingen av dem hnr gått så langt ::;om Jan van

Ginncken, som hevc!er at talen er bare noen tusnn Ar gaw.'nel,

dvs. langt yngre enn skriften (jfr, l·:<tlmbcrg 1970:175-177) 1

men de har i all h_ove:dsak beh:akta sl;riften og talen so::t to

like utt:qr~:J:~Jsystcm for ett og sa11~"11C' innhold. Det syaet en

har. på for-:101dct rncJlom skrift og tale, som en ckspli8it ellet·

iwplisit p::.·c;J.d.ssc, br<stclli.'llCl. metodl:>n e11 bruker i den konJa·ete

<'nalysen,

- 6 -oricntet·in!J i retning uv skrifl:lØsc si·p&k (jfr. t,d, B1oomf:ie1d

,l

1962:kap. 17 og Hockett 195D:kap. 62) 1 men ogsh d~n eldre

enropoiskc sprilkforskningstl:-z1disjonen (t.d. Jcsp2rscn 1964,

SaussUre 1970, Borgstrøm 1963). En kan ir.lidlertid l~re mye

av å se på årsakene til at glosse<nat:ikere er sft skeptiske

eller direkte negative til talens p1.·:i.nwritet overfor skriften.

Det ser ut som om deres sl;cpsis bunner i et feilakt::i.g syn

på muligheten til å ed~jen~e sprll.kh:i.storiske forlØp som det

j kl~e kan føres noen "handfaste bevis" for. A kreve- "handfaste

bevls" i r,pråkhistor:i.a på linje med juridisk bevisførsel er

et uttt·ykk for et mekanisk syn på språkh_istoria. John r,yons

(1971:38[:) påpekel: denne fe.i.len:

"'rhe principlc of the priority of the spokcn language over the written implics, first of all, that spcech is older and more v1idespread than writing. It is soraetimes as~;erted that spcech cnnnot be 'proved 1 to be older than vrei ting. But this is true on ly if the ten\ 'proof 1 is rr,ude to bear a (ar greater load than we gencrally require it to bear in questions of historical fact. \\'e knmoJ of no system of writing Hith a history of more than some six or sevcn thousand years. On the other hand, there is no group of peoPle kno•,.;n to exist or to· have cxisted v1i thout the capaci-\:y of specch; and. l'lilny hundrE-Os of languages hEl.'JC never been. associated Hith a Hriting-systE:o:1 until thcy HE>re corr~11itcd to Hriting by missioiwt·ics or. linguists in our o\·.'~1 days. lt scems reasonable to suppose therefore that f.;pecch goes back to the origins of human society."

Også Lyons har et lite fm:behold: "It seems rcasonable to

sut'Pose ... ", Bortsett fra denne vage tvilen '?m talen kan f~1res

ti llnke til opprinnelsen av det menr.eskeliqe samfunn, mens skrit·-

ten 1nå f'!~res tUbake til et seinere stadium 1 er pi pek inga riktig.

måte:

Bro·,m (1964: 57) formulerer denne tvilen på en rner klilt·

"1'hc 1>.:-sd.nn.ing;. of speech are lost in prehistory but the alph<lh~t: .is a h.istorical invention. For this renson 5t is. custcLto:cy to JO.ay that spcech is a more u.ncicnt form c( lallr::JU<~t;c than )s \·nit:ing. 'J'his conclusion is not so c'Jt·Ld.n if \>:riting is umhrstood to inclm1o the syst:e;ns that prr,­ccdcd i.: he alpba0ct, 'The !'O.c r;ystc:ns >'ler c ccr.l!JOS(!d of c<·'lL·lc·~ ters that l1l.:Ide dircct t·e(cJ:ence to ohjcct;., p•:::rsons, <:Jnd cvenU.:. 'i"hc individual f·yrnbol h<Jd a .:itmantic l.'.:1tbc:c \..han a pho~lte value. Thcr:e b> no \·!<lY of kno·,.,in9 '.-lhl;,thel.~ ~;f·.,r..>(->:ch

.is olch~r than t:hese ref·~~-c .. ncc-:nnkin'] clh>r.-,ctcL~;, ro..: Hh.i 1.t! ancient inscriptions ur.e fiOinctiln·.-:>~ preservr.cl, ::·peet:h ).s not.'

- 7 ·-

t.i:l den egentlige skriften, kan en fs{>lge deres hist~o:d.c til··

bake til den ti(lrt da de ble utforma som r;ystem. 'l'v.U.en !~an

reises ·først 11&r det gjelder s!(rifteJ1S forst~dicr, det scrna-

siogTaf.isl~e ~>y:;tcm. t:1.· det jmidlertid muJ.ig å sl nt biJd<::-r

er like gamle som talen (sprM:et} elle:r..· til og med eldre enn

den?

Et en~elt- bilde eller at sett bildc:c i et-hvilket. som helst-

sem<lsiografisk system forutsettes av tre faktore1·: et budskap

som skal formidles, ei felles forestilling som gj~or bildets

budskap forstAelig for mottakeren {dvs. et crfaringsfellest;J.;;ap)

og ei billedform som er mattukclig for Hledlommer i vedkorouncnde

samfunn.

Por ut det skal forwidlcs budskap mennesker. imellom, må

det foreligge et behov for dette i menneskenes kollektive

liv, dvs. i deres samfunnsmossige produksjonsprosess. Denne

prosessen skaper menneskenes bevissthet, dvs, språket {jfr.

kap. 4). FØrst når d~nnc pr.oscssen et- fc)7dig, foreligger det

mulighet ikke bare for 5 opp:lattc verden (naturen,scg sjølv

og rnellommenncr;!';cli(]e rel.agjoner) som bilder, fm:estill.inget·

og relasjo11eT, racn også for aktivt å reprodusere dem i andre

fon.1e1: enn otd {jfr. ogs:'t utv_'d~lingspsykologi}.

Fm: at bildets budskap skal kunne bli forstått, må de Lo

sidr•nc i budsknpsfonnidlingu (senderen og mottakeren} tilhøre

samn1e er_i'ar ingsfcllc~ssf;ap, S.:lJo,rnG erfarinqsfe) less}.;;<tp betyr

aL Oe må tiliW,re su11une kollektiv, ha somme forerd:illinrJcr.

"li syrnlxJJ c.;>lln'Jt rcpl~o:_;cnt :it~ meaning to S0!::.ccone who has no PXp9Y_i.cnc~: ·.dth the tidno: ~:igrdfi0.d. 'i'lH: \n·j_lcr ar:d his )."e<ldeJ: !•lu:::t ~;cc the t-;~l!r.c \·Jol·ld in t:hL; same \.'<lY." (Bro-;ln J.96<1:~10}

-- 8 -

neskcnc.s felles samfunnsmessige produksjonsprost>ss, dvG. en

fe-lles, kollektiv bevissthet.. Denne kollektive bevisstheten

framb:er i form av språk. l·lenneske1· fra forskjellige sa!!1funn

vil ofte tolke et. bilde pft forskjclllg vis t.o.m. når d:i.ssc

s0mfnnn bef.i.nn2r swJ på smumc utvikllngsstaclium. 'oet er stu:t·t

sett bare bilder av konkrete og i yt.re form like arbeids- og

jaktredskaper som vJl bli forstått likt av alle. Et bilde av

en pii vil bli fm:stått umiddelbart av alle mennesker som til-·

hører samfunn som har pil som bruksredskap. Hen bildet av en

pil kombinert med bilder av forskjellige dyr, legeme1.· eller·

andre syr,lboler i forskjellig innbyrdes plasset"ing i et religi-­

Øst budskap, vil bli forstått forskjellig. Tolkinga vil av­

henge av del.· es korlb:ete erfaringsgrunnlag.

For at bildet skal få ei fo.rm forståelig for alle, må den

nødvendige abstr?.heringa (pga. materiulct) ha ei felles form

fm: ei gruppe mennesker. Dette forutsetter et relativt hØgt

bevissthetsnivå, et såpass hØgt bevissthetsnivå at evnen til

abstrahering fra den konkrete iakttakinga av .de:1 ytre vcr<!en

eller av de rael]or.'.!nenneskelige relasjoner til sterkt formu.li­

f;erte bilder og tilbake til forståelsen, er blitt kollektiv.

Også evnen til i det heile tatt A lage bilder forutsetteJ: et

hØgt bevj_s.sthctsnivå. Hjernen rnå kunne styre.handa som tegner,

~;jØlv o:~l den auka fcnligheten virkc.r tilbake pl't hjen1en. I

!:;pråkntv5klinga finnes det en ,nær sLumnenheng 'mellom.- utvikLinga

<<V hendene, taleorganene og hje'.t·ncJ;. {jfr. Engels 1876). Ved

afatiske sjukdor;,::;tc~:_·, sa•rlig wotorisJ; afasi, og ved enkel te

typer schi?.ofren.i 1 blir evnen til sk,:iving, henholdsvif;

meining<Jfyl t t:eg.ling, ruw;nu parallelt med cvlH.m til å sJV'lk;~c

l: .i.l, henholdsvj !:; l:cr.Gnunis•)l'C u.cd. an<h·e mennesker.

De t;cMas.i.ogr<d:isl~e system, hvis en da. }~an L:tlle dem syslenl,

formidlinga blir skopt av behov(~t f01: and-re fonner for bud-

ska.psformidling enn bare tale, Det er l1ni.dJ ert id først når

staten oppsl:Al- som en ovcrindividuell og fast organisert in-

sti.hts'jon i det menneskelige samfunn at behovet for ei mer

systematisk og o:rgan.iscil.'t: form fm.· visuell budskapsforr,1idling

blir skapt: Den egentlige skriftens historie faller sammen

1t1ed statens historie i de samfunn hvor skriften har en genuin

Opprinnelse. Også i de samfunn som har fått skriften gjennom

innlåning (dvs, il:ke kolonisel:ing), sarnmenfall~r innlånings-

orda med perioden like før statens dannelse, mens den utstrakte

bruken av skriften røist begynner med statens clunnelsc. Det

er nødvendig å streke under skriftens samfunnsmessige karakter:

"Hriting , . , \·H:ts not invented by ane man in one certain plllce in one pOJ.rticulary periocl. Its history and prehistory are as long as the his tory of civilizat:i.on itsclf." (Gelb 1965:199)

6.3. Forholdet mcllor.l talen (språket) og andre tegnsystem.

11 Substansteorien'*.

Det «historiske syn som glossematikerne har nc:.r dut gjelder

forholdet mellom skrlf:t og tale, har fot·leda· l!jelmslev til å

betrakte s~-o:if:t og talt:!. som to forskjellige, n1en likeverdig-2.

uttrykkssubstanser for ei- og samme form. Det er nyttig ei se

hva ,Jakobson (1973:28f) sier om det::

"The l:ealtionsh5.p bebmcn the verbal patt:ern ctnd the other types of sigus rr.ay be tak:en as a starting principle for i:h~ir groupin9. Q,le v<orjety of semiotic sysl:c:n~> consists of diver~~e sub::>titutes fo:r- spaken lanc:n.wge . .Such is !\Ti Li nr;, whlch is bolh ontogeneU.cally and phylo:.~enet.ically a secon·­dary and optiorvtl acquis_itj_on us con1parcd. Nith the ulJ···lnman oral sp.:·c~ch, t:ho1_~(;h somcthHO!S the graphic <1ncl phonic LIS!.J-?Cts of 1an~Fl.:lCJC are t.::ken by sch,))ar~: for t~·.·.'O t>m~-.. ounol\t 1 HU)J­stanccs', lloHc\•e:c, jn the n?.l<~i:io~J bch·leCn g:r<phic and phollolo)i.cal en ti t:i.~s, the fo:.:m~'!: ub;;,ys funct:i.on i'IS a ~~-h9.~~·~!2!~ <ln~l the• J.;tth~r us a ~~-~-!.l~c::.t_:_um. u

- 10 --

til hvcrandt'e, En slik t:cori har som sitt grunnlag et konven-

sjonalistisk syn ph spdtket som et arbitrært system. Sch~tff

(1967, Del I,2 og Del V,l og 7.) gir en nokså gnmd:i.g kriU.kk

av konvensjonalismen, Jeg er i all hovedsak enig i J:ritiJ~kcn,

sjØlv om jeg har v5.ssc fOl~bcho1d når det gjelder noen· av hans

konklusjoner, bl.a. konklusjonen om hvorfor "lydspr<iket" har

"fått rollen som E!~~2:!rJi~Lt .. ~Q~.:_~~~~, Han tt·ekker imidlertid en

meget viktig konklus.jon om forholdet mellom "lydspråket" og

andre tegnsystemer:

"Varje annat teckensystem fyller alltså antigen hjiilpfunk­tioncr åt ljudspråket (t.ex. gester, w:imik vid talandet etc,) eller också ~)r det en spccifik substitution fOr detta spr:åk, dess Overs~ittning lill ett annat tecken.system (a.lla koder o.dyl.); all<:t dessa system må ste samtalspa~-tnern återOversii.tta til l ljudspd\.kets tern:er. Det år (UirfOr som dessa Ovriga språk under vissa betingelser ar ett konununika­tionsmedel, 111en in te något instrument fOr tiinkandct." (Schaff 1967 '318)

1-"'orholdet mellom talen og alle andre tegnsystem er egentlig

et fm:hold mellom bevissthetens umiddelbare f~-amb·edclscsform

og beviss~hetens produkter. Disse produkt.:J. (tegnsystema} fram~

StAr ·bare· som utfyllinger av (let primære systemet for spesiali- ·

serte områder hvor talen ikke strekker til eller

ikke er· praktisk nok. Dt:rcs forhold til bevisstheten 9år

<tlltid gjennom talen 1 for det e1: hare gjennom talen at deres

b2-tydning kan avtales. Dcn:~s konkrete forhold til taJen vil

ind.dlcrU.d· viu_-iere fra system til systel!l, Gatelyssignale1.· vil

JilAtte forklares gjennO>~I talcn 1 men ·ae vil gå på innhold og

.ikke utt:t·ykk. Skriftens fot-hold til talen vil variere fra ei

lPlatering til innholdet som 1:1a forklares gjennom talen, til

~i relatering til talen hvor skriften bare vil-være en ettc~­

J ikni.ng av talcpt·oscsr;en. Alle-. sy~>tem som bygger pil ·ski iften,

vil stå i en sæl.·st.illin•:r.

"'l'he t:::-ansfct· of speech into uhistlC's o:..· <lrtmlwats offc~·s another ex<IHlple of a ::n:bstitut:lvc systc!il, \·1hlle the l-lot·~-.c code exhibih~ •"l sccond-ou1ct· substitution: its dots and dr1~hcs cu:l! o s ;_r.n_:w: \-,!del\ slancl:J for the ordi.naty alp!h;be;t

as t.hoir -~:_l_~l_)i":}·:~:i_!-~-.- .. - (Jakob~;on l') 7.1 ~ 23)

- ll ·-Disse tegnsystem<. innbyrdes hieri'ld;:i[;ke for.hoJ.d vil ~v--

henge nettopp av fOl:holdet signans/signatum (jfr, ,Jakobsen

1973~/.8), I sltt vesen •Iil de imidlertid for·bli konvensjonelle

sy~;tem til forskjell fra ti\ len. Jakobson p."1peker nettopp deres

konvensjonelle og ulleda fo1:hold. til tulen:

"!·fore m: less fonnali:-:ed lo.nguages used as ortific.tal con·­structio:)!> for vurious scientific or technical purposes lllay be termed transf.orms of natural language." (ibid~m, s. 29)

Deres konvensjonelle karakter framtre): best gjennom den

kjennsgjcrning at de alltid er gjenstand for en bevisst av-·

tale som i a.l! hovedsak gir utv9tydi~e og avgrensa definisjoner

av tegnenes betydntng og bn1kso:nråde, samt at det forclig']f"!:r.·

mulighet for å end)_·c denne avtalen etter forgodtbofinnende

på et hvilket som he>.l~;t tidspunkt. Det gjelder også skl'iften.

01nbyttinga uv arabisk alfabet med lat:Jnsk ~ Tyrkia i 1928

er et godt d~~mc på dette,

6. 4, Forholdet J:lelloiil skrift og tale so:n h.istori.r.k prosess.

Forholdet mellom s~;riften som ~ign~ns og det språklige

innhold eller uttrykk som ~i-CJ!2~~ gjer.no~<~går bes'L.emte st.:.d~.cr

i løpet av s;i. utviklin(;. I de skrif.tsystem hvor det fm.·eg<'ir

ei genuin utvikling, vil skr.iften all tid bli utvikla etter

den smnrne loven som gjelder for spr~'ikendringene, nemlig at

opphopning av kvantitative endringer på et gitt tidspunkt

vil gi en ny J;valit~ct. Dermed vil alle ~>kriftsyf~tem være

blandinger ov gamme li: og nytt:

"'Ihcre urc no pui_-e system;; rA: Hl·iJ"inq just i1S there an~ no pure races in c;nthl:opoJO~!'/ arrd no p•n:e l<ttrquagcs in l.inguisl:.ics. !1s eh_,l~ents l.'C'tcdncrl fror;r an old(:i.· pericd and j_nlt0'.'-1lions i!hf~,:,cl of t!n-:- occc~;hocl Uevelop::!<:::nt ma:",' L~

found J.n a lan<Jlk~JC-' of n c01:~·ntn pr:-·r.iorl, so •l systenl of ~u:.ttjnq ert onc ~>(·t·iod nlL:JY contoin c.~Cia';n\:s fror.l <liffcrc;r:~ phascs oJ.' i.t:s rlev~lopmcnt," (Cr~1b 1965:19<Jf)

- 12 -Hl'ii:5.nq, \·lhfttCVC'r its ~0):'lYCU!1l1Cl:B lllll'/ be, 11\Uf;t p.:l.SS

throngh the stages of logOl)T<lphy, sylL::liJCJSJ.t'tl!)hy, a;)d alp!:)-bctogruphy in this, and no oi.:her 1 order. Tehreforc, no

writing can start v1.i. th a syllab:i.c of alp st~I<JC' un-less it is Dor-roHed, dircctly or indil.·cctly, from u ~.ysteT, \•lhich hi!s gone i:hrouyh all the pt-cvious stc>.ges. (,,,) 'l'he saying 'natura non fac.i.t saltus 1 cun be c:pplied to tllC' history of \·Jriting in tbe scncc that no slage of dcvclop­mcnt can be skippcd."

Overga1lgene fra det ene til det andre skriftsystem foregår

ikke tilfeldig og vilkårlig. Ethvert skriftsystcm er blitt

oppfunnet av mennesker for å t.ilf1:edsstillc bestemte samfunns-

messige behov. FØrst nllr et skriftsystcm ikke mer kun til­

ft•edsstille disse behov, dvs. være et tjc1~lig middel for den

skriftlige sumfunnsnødvcndige kommunikasjon, blir det avløst

av det nye gjennom en gradvis overgang.

Det logografiske system blir utvikla p.:i grunnlag av sema~

siografiske system gjennom ei fon1al:lscring av bildene til

det absolutt nødvendige for gjenkjennelsen. Solli bilder gene­

relt, relateres logog)~afcne til det språklige innhold. Det

er imidlertid en sannhet med J:nodifikasjoner. Skriften har.

lin~ær _kara;..;: ter og dens enkel t.tegn må være ordna i en slik

rekkefølge at de tillater ei overføring til talen, dvs. les--

ing, uten at tolkingsprosessen, som ei artikulering av det

skriftlige budskap, krever altfor stor oms·t~illing av meinings-

·elementa for å sette dem i riktig rekkefØlge for talens line-

nritct. Gelb ()965:llf) sier:

"A certain message hacl only one mcaning and it could be interpret~~d by the readi:>.r in only one Hay, but it could be 'read 1 that is, put into \'lOrds in many diZferent \·;,c;.ys und even in rna ny differ~nt lungu.:tges, 11

D~t er utvilsomt riktig at noen sk~iftlige budsk~r kunne

tolkes likt av mennesker so:n t.o.m. harlde fors}:jelligc spr!tk.

Det <•r imidlcrt.i.d mer tvilsomt n&r det gjelder mer kompliserte

budskap. Det logografiske system relaterer sine e11kolte teg11

t:il cnl>elte innholcJ i hØg qrad, men tcgnencn innbyn1cs plas~":·· ·

ering for 5 fo.cwldle et. he:ill: bnrh:k<:p og jkl:e )y;n_-c et: C'!'.l:2lt

-· 13 -

innhold, vil i stm: g1:u.d v<cl:e avheng:tg av vcdkorrunendc spr.,;ks

syntaks. Framstilling av mer abstrakte budskap vil, etterso!ll

d.e kr~ver særskilte }:.onvcnsjonclle løsninger, v<!riere fra

system til system i deres konkrete utforming 1 og va're, om ikke

uforståelig, så iallfall mindre eller mer vanskelig 5. foLstå

for andre menncsJcer enn disse som tilhørel: ~:pråkfcllesskapct.

På et seinm:e stadium i utviklinga av det logografiske

system vil bruken av s.k. "rebust:cgn" som bare angir lyd·-

vet:dien og ikke innholdet, gjØre kjennskapet til vedkommende

språks fonologi til en absolutt forutsetning. Dette vil si

at det logograftskc systems "uavhengighet" av det språklige

uttrykk har sine J~lare begrensninger på ;tlle stadier av

dets utvikling.

Det er nettopp gjennom auke av skriftens avhengighet av

talen at mennesker klarer å lØse problemet med det logografiske

systems utilstrekkelighet som middel for den stadig mer om­

fattende skrlftlige konununikas)onen og stadig mer utvikla

og utvida begt·epsapparat som skal formidles:

"The expanding size and colT'plcxity of ancient societies nnd the expanding repcrtm.:y of abstract ideus rnust have lirnitied the usefuJnc.ss of representational \·niting. ( ... } A nei·l economy Has needed to replacc the wanin9 econo;ay of reprcsenbltion. The ne'd ('co:10my that cleveloped involved re lai tny to speech, 11 (Brm·m 196•1: 61} (Jfr. O'} .Så Gelb 1965: 193.)

Utgangspunktet for alle sy1lahograf.is}~e systel!l er syllabi~;kc

teg11 i da logografiskc systetn (jfr. Golb l9G5:162). Slike

system inneholder ej. di;t:ekte relatering t.ll talens syntaktisla~,

morf'olog.iske og fonologiske nivA, om enn 1:1ed visse begrens--

ninger. Del: te innebærc1- ei meget betydelig forenkling av

skr j ft:bru}~~n. Uansett hvordan on dcfinct:cl: st<:tvj ngil som [o no·-

alltid være langt mindre Cllll illltnll :~t~tiGI:isk m11lige stilv-

- 14 •.

og et par hundr('.. SkrivC'pr.ose!;sccn blir i slike system en cn.a-

lySe av stavings1:cprescnt:asjonen og stavingsdistrih>.tsjonen i

ens eget spr&k.

i:ndrin9er p!t del: fonolog.i::,dw plan vil gi seg til J.:.jennc

som cndring€r av stavjngt>d:Lstri.busjonen, dvs. su.~< endringer

av deres gt·afiskc representanters distrib\;:sjon. Hva vi kon­

kret J~an få vite om cndrillgenc p& det fonologiske plan, vi)

avhenge av mange faktorer, bl.a. av fordelinga av konsonanter

og vokaler i stavingcnc (stavingsstrukturen) .Nettopp eksisten­

sen av stavingsskrift beviser at stavir.gcr er en lingvistis};

realitet. {Om stavinger jfr. Borgstl·øm 1963:301

Sivertsen

1967:113-117, Kocfocd 1967:69-73 og kap. 10.}

Neste stadiUiil i utvili:l inga blir representert ved ytterlige:rc

forenkling av den grafiske representasjon ved at det opprettes

direkte kor:r:espondanse mellora det enkelte grafiske tegn OJ

talens fonologiske kjede, dvs. talens winste betydningsskil­

lencle segr,'\enter, fonemer,

6.5. Det alfabetiske system.

6.5.1, Utviklinga av elet alfabetiske system.

Et av de sentrale sp~.t~rs:;l,-il i skrifthisf:oria er sp~H.-sr.~l.lct

cm ltrsa!aone og vilkåra for ovcr9~mgene fr.c det ene til det

andre system. For å kunne svare på disse spø:r.sm?.l, bØr en

ta u_t:ga"9~~pt1nkt i skriftens fratufor alt sa:nfunnsn~-5dvendise

rolle! so:n kr,:::i:--;unH:as.jon~,m:i.ddel. nrul;barhc>ten nv skriften sor,l

kom;aunikasjonsniddcl er det prin<:·l.·c vilJ:&r som bestem:::cter

skrlftens utvl};Jing. J'..llc awlrc C·~-·i':JLlVer m~ltl.'='S~:·=.-:10. ·J.i-3.tt.:(!- t:i_l·­

delc skri!.:tC!n, e:c av sckundtc>~· k.:n:;;t;~tc:r eg ~:an }nre 'l"Xlit-::r ,,-,.,--~

skriftens utvikling. Skrlft:cr:s pl iHH'l'e oppJaVc er tt OVt'-.rf~~n;

budskap rncnnc~>kt.:r imeJ.Jorol .i. 1le i:.ilfcl.l<l d2!r t;_;.lett ('L' ni-..i J

st.re.J;):e.lj_q <'.llt;t· \'.r<tuliq )_ bnll'., Den•J{!c1 vil s};ri~·t-.crt~.> u~v.i:-;~_;,,(~

- 15 ~

h~nclcre i l-etning <'V t:a:\.egjengiv<.!lsc på det plan som gir

Jnef-!t mulig infon.<;:tsjon om innholdet i det som sies, ikke

Htåtcn det sies t>å.

Dette er mulig j_ det: alfabeU ske system de1: det er hy~g

grad av direkte korrespondanse på foncm-grafem-pla.net. I

de fonetisk-transb:iptivc system (forsJ~jcllige lydalfabet)

oppnås en meget hØg 9rad ·av slik J~orresponc1.:mse 1 men en.

"ideal state of polnt--by~-point cquivalcnce" er ikke muli~J·

Det kan oppnils en hØg grad av riktig gjcngivelsn av fonemene

og allofonenc og prosod.l.ske faktorer på fonem og morfem-planet.

Alt annet er vans};elig eller umUlig å gjengi. Skriftens og

talens substans kan ikke permuteres, I de alminnelige alfabet

er dette elementet av talebesXrivelse un~dvendig. Hvls det

grafematiskc systemet gjengil:. talens fonemer og eventuelt de

vJktigste bctydningsskillende prosorleraer, er det fullt. til­

strekkelig å gjengi talen slik at ko;mnunikasjonen er mulig

uten forstyrrelser og misforståelser,

Utviklinga i retning av et alfabetisk system fra et fore­

gående sylla!Jografisk system skjet- ikke tilfeldig. De for­

sk:iellige stadier i skriftens utvikling fØlger noks& n{·5ye

samfunnsu~v1klillga et:te.rsom cle i h~.Sg grad er umiddelbare

prodnki:er av sc:rufunnsbehova. Gelb (1965:kap. VII} under:::'tl:er

utviklinga av skriften i fØd;lassecleltc sa!llfunn t lØpet av

):olon.iseLi.ngspeJ:ioden. Han konkluderer med at skriftens ut:-

vi); l ing i disse ~;;)mfunn gjennor:1gå1: de samme stadier som

skrifte11 ellers 11ndor normale~ forl1old, bare at denne pro~csscn

forcgllr i l~·;pel.: av et par gcr,~ru.sjcnc:r: i stedet .for noen

<h-luscn2J", lian finner ogsa ut at del syl1ahografi.sk0. sy.:;\:1:;n

p<tf;~C'r b:•:,:t for ~llllk :i. <le, som ha11 ;;;·:llt.~r. dem, pr.it:-..itive

sarnfunn. Jeg vil ll~llcr si al:

gang fra de ~emaniografiske 09 lo~;o9rafiske sy steril ~om ln ul; es

i disse srunfHnn, til det alfabet.i_s};e systemet. Det vil fal:.:U_sk

være det eneste nm1 ige ove):gan']:3systern. De rnsl>e endringene

som oPpstår i. disse samfunn i l~lpc>t av kolonisecinga gjØr en

slik rask overgang mulig og n~dver.dig, Gelb pli peker at alle-

rede i disse samfunn vises det logo(_Jrafiske system som ubnll~-

ba1·t for de auka kommunikasjonskt:av. Det er imidlertid langt

Viktigere i denne smnmenhengcn at Gelb påviser at alle disse

systema tenderer i retning av alfabetisering.

Alfabetise1·inga kommer som siste steg i retning av et

.bevisst forhOld til Sin egen ·tale. Erfaringa fra bruken av de

fm:skjellige skriftsystem har vist menneskene at det alfa-·

betiske systemet er det mest prakU.si~e. N0ttopp e-t slik er­

faring 'må ligge til grunn for utfor-minga av skriften for

de skriftløse kulturer ettersom alle får ei eller anna

form for alfabet {jfr. Flshman l972:kap. 9,9.1-9.3). Ei

nØyere gransking av forholdet mcllora et samfunns sa~nlede

kultur og det skriftsystcmet som blir brukt i dette samfunn,

vil gi svar på hvorfor stavinga blir det fØrste ledd i ana-·

lyscn av talen. Det sikre svaret vil en imidlertid bare fli

hvis det be}~l:cftes av en analyse av forholdet mellom tale og

skrift. Jeg er tilb0yclig til l: tl.:"o· at den overo1.·dcmt1ig

store rolla som stavint]a spiller i b;t·yningssy.ste!:~ct og som

betydningsba.Tende segment ntover bØyning<.,morfcmer, har 1~1ye

å !';i for at menneskene fcst<::-t ser; ne:ttopp ved st•lVinga i

disse d~5ma sO;tl Gelb kommer m:od.

Hjelmslcv (1958:105) betviler z:t alfc.betet er et. result<1t

av en bevif.~.st: analyse av dcu fonisl:c suJJstunsr'i1:

J.iais, PtC:,.;c si on ador)t:c cctt(~ li·.';::-.J~-h~: . .-c [cmi at.tribue ,:,·~) ' . '. ·' ' systt~me q:caphiqw: un t·O'Jc, s(:'con·l:t in~ p~lr l"<'!j)p(n:t au sy~~ L~,·~·~ phoniquc) qui a ~t6 con~~Cl;t6c c; i)l.llsi.eul.-;. rPprises , Qt a bon droit, .i.l HtJ ~'enslti.t pa!::(:~~~ L·, cr6,'t!:.'i.nn rl'unc :~er}-· ture, et n~i-~!l\C! rl 1 une &cri1·urc"! ~et:··r!t·ta t: UlW L1:•·~1:..~po~:i l .i.lJn entre le- sr<Jp!dqu(:'! et Je ;):to!:.ic;uc, ~:n t ni~ce:->•ozn:·cr.•cod­rondi'ie stn· UlH~ nndly~;e <;l!.<, f.:.:i.t..: !~bon quc'~>. 1:'11 (T:~"'":

.. l 7 .•

l'alphabet_ p.c:-:., on a pu se contcntcr d'unc analyse proprerncnt structurulc, bien quc gross.iCr, des lH6r,H;,nts de l'e:-q.n·f'~'~.;ion co!:tp~.-1s c.bns la L-!ngue, et n·:'SccssaL.·cs pcnr d.iffe:n:nci<.~r les significations, sans s'occupc1· .:-:es f~;).ts ~:p.:)cific,!UCS ;l la suLstancc phomiquc. n

Analysen u.v den "fon:tskc substansen", dvs. talen, har V<Prt

en lungvar.-tg prc.sess. Fm: i det: hele tatt il- kunne tilord;1e

fonemet et grafem, må Iaennaskene ha klart for seg foneJ•Jets

rolle i språket. Det meget- bevisste forholdet'· t.il den foniskc

substansen og den meget bevisste analysen av den, vises ~:ærlig·

klart ved innlåninga av et alfabet.

De eldre nmcr, uansett deres forbilde, haY en :1oksJ- direkte

korrespondanse på fonem-graf cm--planet. Når elet. gjelder y:1gre

runer, bllr dette forholdet skeivt. Nettopp fordi mennesl;.ene

9jenno;n praktisk b1:uk av yngre runer oppdaga at antall gra.-

femer var mindre enn antall bctydningsskillende lydsegmenter,

laga de tillegg til de yngre runer for å oppnå et likeve:<l:.i<J

forhold. Kyrillos' og Hetodios 1 tillempnincJ av det: greske

alfabetet til det garn.:-.1clslaviske foncmsyslemet er et annet

d~·Sme på en bc>visst analyse av den foniske substansen. !:'øl_·stc

grawmatiskc avhandling er ikke bare et glimrende dØrr.c på

bevisst analyse av den foniskc substansen, men også på ei

bevisst oppbygging av det grafcrnatisi~e system scm best lt\"o11ig

skulle dekke talens fonemiske system (jfr. Haugen 1950:8

og Ecncdiktsson 1972:71). (Jfr. ogs& SHpir 1949:56, fotnote

og Benedlktsson 1965:35.)

ForhclC.et 1aellom runealfabetet og det latinske alfabe'..:.et

i Norden bm-de ofr:::-s mc·r oppnerJ:so;.lhct enn det er blitt

gjort llittil. OverqangeJl fra ~l~rc til yngre runer skjer il:l:c

pluts-:clig, hel ler :ikke er det til fe) le med over9c1.1Vjen fr<i

ynqre n1n2l:: -i:.:i.l elet latins~;e alf.Jbet. Ovcr~iHl~rcnc-:?- er kulLm~clt

.. 18 -fonemiske system med et: graf end sk ~>ystci:l t;om m.i lH~f(:) r-•J.lc}_·

mer var korrespondc.rcnde. Det latinske alfabet sed ca til sl r;i_ t

forhoida som bu)_· det latins};e nlfabct med seg til NoL·den,

men ei genu:in ut_viklinq uv runealfabetet ville 9itt c~t n~~y-

aktig like brul;bart alfabet som det latiusb~ alfabetet, r:ettupp

fordi det li't en bevisst analyse av den fonif>ke substunsen

bakom utforminga av nmealfabel:et,

Hjelmslcv (19-43:93) meiner at "man maa ikl';:e glcnuue at

bogstavskriftens opfindelse skjuler sig i forhistorien, saH

at hævdelscn af at den hviler pua en lydlig analyse kun el.-

ecn af de mulige dial~roniske hypoteser", Bol:tsett: fl·a at

oppfinnelsen av alfabetet ikke skjuler seg i forhistoria, men

kan henføres til gammelgresk tid (jfr. Gelb 1965:197), <ll:eier

det seg ikke! orn diakrone hypoteser. De tidlige~c nevnte døma

er etter mi meining bevis godt nok til at utforminga av alfa.··

hetet var grunna på en analyse av talens foncmisY..e system.

Det sor.l i~nidlert:id er av størst viktighet for sprbk~_tsto-

risk forskning, er mangelen på en fullstendig korresp:Jndanse

mellom det fonem<:tiske og det gJ:afc;natiskc system. P-29 ser

bort fra and~c taleelementer som t.d. intonasjon, etafase,

skriften for 3 oppfylle skriftens pt·imære oppgave, som er A

være konununikasjonsmidclcl eler talen ikke strekker til.}

En viss <:>.vstand me1lo;n sl;rift og tale vil finnes t.o.m.

i de mest "lycl!:ci:t_ø" ortografict·. Det er d.issc system som

Sture All&n (1965) kaller for autono;nt-·gr;;:fcmatis}~e systc:71.

Dette reiser tro sp~rt;rn~l:

mellom skrift c'g tale, dvs. hv;_t er gn.Jw1l<"•<!Ct fo}" flCHll8

av!'.:t«nclcn·?

2) Hvord<1n har dctl:c forholdc·1· ::tvi\:).,3 ,-,<·g p~:;tc:_.ir;!:"?

- 19 -3) E:t' <1enne avstanden mellom sk1::i.ft: og- tale tilst:l:cl;:J;.cU.ry

gn~mn til å hevde skriftens "autonornitet", dvs. er eller };.;J.n

~;};riften overhodet Vil:'l'C autonom i 1'o:chold til talen slik at

(IJlalySen nv skriften kan fm:cuå uavlwngig av analysen uv

talen?

6.5.2. Alfabetet Hom et vilkårlig grafisk system.

Alfabetet er et vilkårlig grafisk system i forhold til

talen. Saussure (l970;15lf) setter opp fire prinsipper for

alfabetets vilkårlighet:

"l. Skriftens tccken Ur godtyckliga; {, ,,) ; 2. Bokst2i.vcrnas vE'trde iir fullstiindigt negativt och sll:c­skilja\1ne; ( ... ) ; 3, Sl~riftcns v~inlen fungcs:.c:r cndast gcnom sin Omsesi.diga opposition j_no:n ett fixerat system med ett bestamt anti'.l boJ~st2..ver. (,,,) 4. S~ttct att frarnst~lla tecknet p& Sr likgiltigt, efter­som det inte berOr systemet (,, ,)"

For å skl:ive ned et språk er det faktisk nok med at hvert

fonem i tafen får tildelt et grafem i skriften. Alt annet er

av sekundær betydning. Skrivinga vil da være en etterlikning

av artikulasjonsprosessen etter prinsiprcr som konvensjonen

om skriften inneholder. Innlædnga av skriften vil derfor

v<ere en he:tlt annerledes prosess enn innlærinr;a av talen.

Denne pro~>2ssen vil best~ av en t:tlcgning av relasjonen mellom

avgrensa og_ cntydiSfe konvensjonelle visuelle tegn og deres

referent i talen:

11 l1lle skl:iftspl-ttk er se!:;tl!ldtu·e m"'dil':n, og lese-·· 09 skr:ive-­kunsten vil by pil noi.::~UTlTC~·p;:~,y:-ti'S;:--pcdago9iskc pro bl ,·,;;1

alt etler korleis ti lh~·~V8 er mel l or-; sckund;:~r-· og p!:i:n;-e_;~­

mcdiu:-.', dv~. mellom ~~!::":Y.~ og _t~_~_l_:::( ... ) ."

Bl barn so;11 lærer i1 skrive l;_,:rcr egentlig

n~·r~ spr.o"1!~hc;"rll j ~•n~:~- ~;om u t·v:i_d!~L· Aks joll:.rucl i us fot· dc:1 hod~_;!:apsfo~-:-;:;;Eif:fl10 "C:kt: alt ll·:eif~Lr,u· i sin tale". (Ho:;t"h~'::\·c.i.t 1972! 2()~;)

- 20 -lydrette ort.og:eafiene foregår denne proscl>sen ;:utun1at:iuk i

meget hØg grad ettersom avstanden mellom skriften oq talen

er liten, I de mer "autonome" ot·to91:af.i.cnc som ~.d. frans~~

og engelsk, vil bt~de innLeringa og sh..·j_vinga k·ccve uv de

fleste skrift.brukerc et meget mel: bevisst forl!oJd til skrif··

ten pga. den store avstanden mellom skl: ift og tale, Dermed

vil både innlæ:d.ng og skriving som proses'1 skille seg fra

språk til språk og fra tid til tid, Imidlertid forhol~1er det

seg slik at slike konvensjonelle system, twnsett milten de

blir innlær:t på, blir endra bare gjennom vedtak av en ny

konvensjon, Benn språket (talen) endrer seg kontinuerlig og

uten at me11nes::enc blir klar over at språket er i ferd med

å endre seg, vil enhver endring av det konvensjonelle graf-

iske systemet være ei bevisst handling fra menneskenes side,

og den vil kunne for egd sprangvis. Skriftens konl~rete kar~:~­

ter {skrivematerialet:, skriveredskapet, forma, furgen osv.}

vil bare ha en sekundær virkning som modifiserende faktorer.

Hvordan menneskene skal forholde seg til skriften som sitt.

eget bevisste produkt, vll avhenge av samfunnsutviklinga.

G. 5. 3. SamfuJ~nsutvikling som skriftnormcl~j ngsfaktor.

Gnlnnlinja i norn;erill9il bcster.unes av statens utvikling,

r.1ens den mer detaljerte utfor1:1i.nga ·avhenger ov brukso:nl:<lder

og omfanget av bruken. Jeg skal her hOvedsakelig bruke d1:ne

fra nordisk onn:fi.de,

Den f~,rst ntforma skriften i Norden var det eldre ):une·-

aJ.fab8tet som seinere ble utvikla U l det yngre. Ih"Uken av

deU·e alfabetiske sysf:c>Jnct saJ\ll1~0nf:aller i t'.:ll hovQdS~<k med

per.i.cd2n du clc !JOl"disl;c folk lr~vde i stflnnnGs.:::mfu:nl, med he·-

(jynnendc Ol:"Sf<misC'r.ing i rikt.!l" .i slutten dV p~:rio(Jcn. Sam·-

funnsfornw kn~vr1e ikke noen ~d'L"ift).iq l;o:~ummil:a~;jon. !:.;](l_"_i,:e-

- 2l ~

skL-ii:'l:en i et rc:t.igi~h;t Øymncd. 01·tograf:len vu.r "lydrett"

i.megct hØg g1:ad, dvs. skriveren fulgte :t·cgelcn "skriv slH;:

du snakJ:er", I løpet ~lV denne pe):ioden f~Hger sl:rift.cn end-

}_·ingene i talen. En kryssende lendens filmes i overfPrinq:l

av rcl.igioncns sC\kr;:~l~ k«raktcl· t.tl skriften.

S);riftcn bruJ:t so:~1 middel i et 1·cU.giØst Øyemed f&r tllch~lt

sakralitet og ovcr:naturlighet både nltr det gjelder dens opp-·

r~.nnelse og dens an\'cndelse (jfr. Gelb 1965: 230-235). Denne

sakralitet og magiske ka:cakt~c:t· tilfører skriften religionens

statiske karakter pA to vis:

l. Menneskene vil oppfatte ·formuleringa (den religi~1se

fonnelcn) som hclli~J, ikke-relatert til talen, men til noe

uten.for talen og utenfor menncske11c sj~,~Jv, Dermed vil de la

være å fØlge endringene i talen som har relevans for skriv-

i-nga, og

2. de vil soin f~Hge av det første tendere i retning av

iJ~ke å endre s}a·iftens form.

Dette vil imidlertid sannsynligvJs få en liten betydning

for den direkte relateringa Jr,ellom fonemet og grafer:!ct. Det

er få skrivekyndi!]e, og det et· stor ~vstand mello1a skrive-·

kyndige og skriftlige dokumenter bcide i su~d 09 tid. Skt·ivc-·

kyndigheten ntbrLf; tilfeldig, og dPn GJ:rivekyn<l_>_<Je vil enten

f~Hge et forbilde der~om VC(~ko;rnnem~G har det tiJgje!Jgelig,

eller analysere ~~in egen tale. nare ved gjcnt~d:elscn vil m:-

det:s cl]er fol·;n<J.le·,_·ingas skre:vne form fA overtukct over an~1-·

like lett ~æn el visuelt llilde, (Jf~. ogsA nrøncluin-~lielscl1

1950.12.)

f.~>yclole staten. D<:'n IJt"<l(l\'if:c o\'t:fCJ·~--m0t'll til 1.-:ttir:d~ ,,.]f<thet

spiller eD ~;t·or , rtWll il:l:e d\'t;jl·.;--:1cndc r,_J!lc~. Dc:t·. li1Lir~. !:.---..

-- 22 -

system soJn runene vur. De teyn som m,!nglet p.g.a. !o<eJ'I.;)~:llt

foncmsy~.:tcr:l ble s!-.;apt eller :tnnL~nt.. Uenne peJ~imlcn m: Hkrif­

tens ggentlige gjennombl..-uddstid i Norden,

Statsdannelsen JnedfØrcr utvidelse uv sl;riftbruken. Ved

siden nv de religiøse t-ekstene forckowmer sLtdig flcr0 typc;r

av juridislte tekste1:.· (lover, fOJ~onlningcr, diplower, Zl'Jt·.uler).

Og sA bruken av skriften. i rcligi.øst øyemed auker. kraf t-.:i.g.

l<irken, som den best organiserte S(.mfunnsmukl~a i stadig

vekst, har behov for langt flcl..·e skriftlige dokumenter enn

før.

Denne utVidel~;cn av blide bruksområder og bruksomfanget

krevde en langt mer utbredt skriv~kyndighet enn flf9r. Opplæringa.

av skrivekyndige 111<1tte derfor få faste former, og den blir

knytta til kirkelige institusjoner. Kirken, med si stilling

både i og utenfor landet, hadde c"!e beste forutsetnin0ene for

dette, men kirken hadde også størst økonomisk og politio;;k

interesse av å ha r;ine folk som sk!:ivere for den vcrdsl ige

ffiokta. Derfor blir de første skriverskolene starta og drevet

a~ kirken, Opplæringsfonø er stoet sett lik over alt: Bn

lære1.· har en eller flere elever so:;-1 lærer l: skrive ved å

skrive av reli.gi~~se tekster. I slike skoler ligger den fo;",rste

spireft til dannelse av en skl:ifttrE!.disjon. Don andre spiren

til skrifttradisjon ligger i skriv.cscl~tra utenfor kit·ken,

Det var jmidlertid slik at ko>lgO:ls J~<:1nsclli var det eneste

sk1·ivesentcr av betydning til lun::Jt inn l scinmellomolcteren,

og skrivere ved ko11gC11S kof'selli \'t)l: ti.rke},-;·rcle foll:. Pkrj_ft­

traclisjonen som utfonc1cs pi't delte vir-:, kjennetegnes VC::c1 at.

det ikke finnes noen cnh0tlig traJisjon, og at tr<;disjonen

.lett sl~ifter.

i : . '.' r • • ~ t.

- Lj -

sb:iVC'f;:-;:ole ble F><lllllS}'ILli9Vis rcb:utter-t fra oJnliqgeJodtl o;;\·~

r4dcr. l) SjØlve t:alcgrunnluget er i denne pel: i oden noks[, hor..o-

gcnt, dvs. det ser ikke ut som om en landsdels dialcki: va;_-

spalt'a i meget ov>.•il:enc:e fonner. Skrifttl:adi.sjoncn ven· t?i

fonn for ~'Jumoni<>t'l_·ing" av del: minste fDllcs mult::i.pl\n't i. ~~:n:<ll:--

cystemcts spaltnii1g innenfor dinlel;tomr<\det. en skriver vil

Jkke f~He normen ~o1a obligatorisk, eltersolll den ikl~e er på­

budt, men til dels f}Hge vanen,· til dels forb:i.ldet og til

dels analy.scre sin egen tale.

Den J;onkecte utforminga av et skriftstykke vil avhen9c av

flere .faktorer: tcJ~stcns art, skriverens dyktighc:!t, mUtcn

vedkom.!ilcndc har Vert .!i skrive på, stadiet i s}~:rifttradisjonens

utvikling, 111~ten .skrivinga er foregått på osv. Forskjellige

faf~l:orer vil vil:ke inn på forskjellige plan, slik a·t avstanden

mellom skrift og tale vil forekomme både på d2t syntaktiske,

morfolog5.ske og fonologiske plan. Avstanden pA det syntakti.ske

plan vil j_ all hovedsak bli bestemt av tekstens art; avstanden

p!t det morfologis}.;c plan av skrivct·cns dyktighet, tel:st.12ns

art, måten skrivit~ga er foregått på osv,, og den vil gf seg

til kjenne so:-tl f(d.lskrivinger, hypc~d;orrekthet, sammenbla;~c:itHJ

av former o,·l, Del fonolo:::;j skc pl on er vanskelig å ski. l le

fra det ;:~orfologiskc plan, &vst&nrlen på .det cn0 planet c::

også avE<tanden p& dC!t. and.>:e planet; I fot·holdct pil gra fr:~~·~

fonem-planet vil &vntandcn ofte frDr:;stå som bn1k ov !·_o gl·;~f•:rnr;~J-·

av hvl?r<<Pd.1:ø v.v b[Jcle det g.c.mlc graf('met som slo fol.· det

gamle foll~l!iet: og d~t nyA grafcmet sou stå~ fo~ det 11ye

fonentet osv.

Vc:d en ~<IFtlyf;c• nv en !-};ri_fttrad:isjon eller bcstewlt~ Lc<::-;l::C:t·

l) -:-- ~- ~-- _-- --------------------- - --- ------- - - ------ ----::>e.Lp tl9.··~·:1U'i) ~>Iu: aL •,'.•_;tL!ncl:.krJ !~lerb~l- fdkb.>rl·."fur r-n c)r,l" h.:ir f~lt.t ~;j u-:.=ri.·JrHl_i r:q i :-! i(J ~-,_l:;, Det et· Ltd_d !._'l_' L·!_<] li:.:_• :;,:>;,.--

synliq ·'<t !"'YC::t•:·nt"-.:i.:nc! f<:· J,._,!_· :f:Ul~'_;,~·rt :'-Ol!:· <•'-'~:~:riVcJ-<:. U.:. lwr V.:'l liolF.t 'J;~·,:l.~ al!:d_nr,cl qz1 !nun}:·::r.

•• 21} ·-

fra et be~te!l\t omrt~.dc, er det. viktiq .!i. avgren~A· omr<'iclct, 1.:~·n

det er ikke nok. /1llc disse forhold endrer ~eg i i·. itlens l~\p,

og en analyse bør lc~Jgc vekt OJså på det di.ak1·onr. ilspcktc,:~,

linje.

Det e1.· imidlertid f;lik at ingen av skrifttradisjonene Llir

en overnon1 ~om gjelder heile landet. Den fØydale staten ce

en langt mer formell enn reell enhet. Dem er bundet sammt!n

geografisk og administ-rativt, men ikke f,konolllisk. 'l'yngda av

økono:n.i.sk og politisl~ makt forskyver seg fra landsdel til

landsdel i lØpet av f;.:1mfunnct.s utvikling. Skt·ifU:raclisjoncn

brukt av Gen venlsl.igo makta skifter så lenge ingen av lands­

delene får vclrig og stabil Økonomisk overvekt i forhold til

de andre landsdelene.

Det er fØrst i seim<:cllonalC:cren at det legges grunnla~r

for en slik overnonn. Staten blir organisert i mer faste

former, landsdelene blir bundet kraftig<:>re sammen også øko·~

nomisk-, og en bestemt landsdel få1: en klar økonomisk og

politisk overvekt. ll0gadolen ~killer seg klart ut fra resten

av befolkningen, og i byene dannes det et byborgcrskap.

ne ho\• et for · skr ivekync!l_ge au}:er dermed i hØgt l:ewpo.

Ved sida av kirk~lige skrivere: og sk'rivere i kongens k,m-·

f;elli, finnes det skrivcL·c pS lavere tt·jnn av si:atsapparat<.~t.,

byskrivere, skrivere i lat~go, leieskrivcnO! og ei. rekke skr.i.ve­

kyiiCHge i ar1-.~lcn og i borgcr~~k<::pet, Ved sida av religi~·5s og

ad:ninistrativ litter<~f.m:, sb:ives det nye skjønnlitterahn:

og forsl:jell.i.g f<lgliU:crLJLur, Dc't anka (·konomi~~l>c O') ku1 tx.;-e) le

s~11ol'~v8mct llll''d utlanrj,__•L J;icdf;.ii:n}· L::H19t r.wJ: ovcrfjct:t.lng og f.::~::.m­

rnecl skriftp:iv.iJ·kn:i.n<J ClJll f<-sr, _ik~~e minst. ~jjennom jnnf:lyLi ;l·,:;

l:illclll,ll i den ~<tnch;dc·1on so:n h<lr (>l~olH.'misk (l(j pr_-,l·itj~~l: o·

v0}; ::, opplv/qd l·. l] {J\'(''·l-on•\ fn'r 1 :n·1t~el: ~·.<Hl hc:Jho:·"i·. ])('nn',' '.··

'' 2 5 --

n:~nn'm er imtdlcrUd fr.:imleir; il~ke-obliyat~orisk, men blil_'

yåclt«tt p.g.a. me:vJd"' av skt-tftl:iqc <lokmnenler som blir ::.kl~t~vct.

ha1: .hddlerti<"i i denne veriodcn langt windrc bC!t:ydniwJ enn

den fåt.• sei :lwcc. N.<1 vil også. de forskjellige tidligere d~r.i_ff:-

lTadisjonene fJ:i1instå som avvik i forhold til normen. Nonw:.•:l

vil bli bygd på systc"uct :l et avgnmsa talemål som oft~e er

.i.blanda. frcJmncclc clc;~<.e>nter. (Jfr. t.d; Seip 195S:lOl-lOG,)

Denne prosessen nilr sitt hØgdepunkt unclel.' eneveldet, da

fØydalismen gli.J: over til ki1pitalisme. __ r denne perioden blir

de nasjonale stc:{tene <1anna. Dette medf~~J:cr en auJta interc~r;~~e

for nasjonal .id'.'mti tet og dermed og sel spt·åk, Av for:>kjelligc

th_·sa~~col: blir aJ. l tale ~olfl avviker fra zkt·iften ansett sc;n en

"fo:rden•a" form for skl_·ift"riktig 11 uttale. I denne perioden

blir oppr:~erkso:ilheten retta mot ortografien, og særlig p.g.a.

tt·yk};;eknnslen og den mangedobla mengda av skt·iftlige doku;r;~n·­

ter forsøkes ei normalise~:ing 'og lovfesting av en bestemt

m:tografi. l) (Jfr. Skard 1969: kap. 2 og 3.)

Det el: viktig å merke seg at forfatteren av den føs:ste

grawnatiskc avhDndlinga normerte baJ:e foL·holdct racJlora fonc-:wt

og graferr.et, menS det ·i denne perioden no:rmeres heile forr.c.ldet

mellom s/a·ift og tale, dvs. det bestc:nmes ogs-3. hvilk~n di,"l)_(;')d:

og sosio.lckt skal vu,r.e g:cum1la9et: for skriften. l\vst.anden

JrlelJom skrift O'J tale forekommer i denne perioden c.nton se;,-(

dialck1:<J.lc og BO~~iolektalc inns.lag i nonnen eller sor!l rcd.n

<l.:iolc~kt~_;krift:, n~n rr.2d innslng av nor1nen.

v,l'l·c,ndu pc:cicden •.red ot staten ~rripr..!J_· nktJvt f.nn og ved lov

- ?.6 -f:cwb>cl:t.el' en no-cm ~3om er ohllgai:oLi~;k for nl le i st-.1tf'.tj(~n<-':;-·

ten og· i skoleverket, I lØpet il V denne perioden vi l avstandclJ

lilcllom fil:::rift og tale ar l: c seg forskjelJ i9 for de forskjell :i.~; L

samfnlms veclkOJ:lmende og kunne 09JWisc sD ~;tore fvrsl;jcllcL'

f;om det er t.d. mellom fransk og f:insk orto~p·afi. Det:le skal

jeg_ 5.m.i.dlcrtid ikke gå n~rmere inn pc'i.

6,5,4. Forholdet mellom ~•krift og tale som et metodologisk

problem.

Granskinga uv forholdet mellom skrift og tale vil kreve

til del!3 forskjellige metoder ,alt avheng.ig av stac~ie-t i ut·-

vU;) in<; a av dette forhold, typen av forsknin(_]'Sl:':atP.riale,

foJ:w,\let med granskinga osv, I sprilkhistorisk forskning vJ.l

dP.t dreie seg 01~ hovedsakelig to mål for granskinga: Analyse

av talen bakom skriften og utgivelse av teksten. Et eget om-

rfldc dannes av skrifthistod.sk forskning, 1r.en en kan godt

ta dette omr!tdet med so;n ei underavdeling av språkhistori.:t.

Et sentralt spørsmål i den debatten omkring forholdet

mc.llo;·,l skrift og tale sof.l i\ll§n {l965:kap. 2} henviser til,

er om det er mulig å gjennomf~!,re en analyse av skriften uav­

hengig av talcn.l) Bltdc l\ll&n (op.cit.) (.1600-tolls svcnsld

og lklntosh (J 95G), Nelson Fr.ancis {196?.) og :.tcLow.ghlin (J 9G3)

{rnellomengeld:) pn~ver å gjcnnomf~·h·e en analy·sc av ::.;krif:tcn

~:om et uutonCJmi:: systcrn, Jeg har ikl;e ~cnl~t å gi noen g.::nnrlig

k1:it.U:Y, av ckrcs metode her, m~n bare se på c1e vikti<p;t:e im-

plikas:jonene den fåx f:or unaly.sen av talen ba};o::l skLi.flJ"ll og

for utgivelse av tekste~.

Selve iOCcn ojn c>n <.tnalysc av ~~ki.'iften nnnhcngiq av talen

l) ~~j(;~~~~~~:;;;~~]:~~ndc~;~~J-)-(~-;~;-~~---~-t~-· ~:~e ldj~·-;, if~ [ j-l~~~-i:;-;: ·~;-~; ~~.1 .i(;e

sp~'·r~;ra.~d: l) l);_' il diakrol!•}. pl i'llo'Jl.-i tc!:r:n i :lo:·hohl·:-·t t•t·.':!llc;.·, skr.i.fl.: oq tuL::·, 2) den ~:ynkronc p)·h·.arit·-:--h~n, 3) r:l;~>i!>h:<l."'('l1 ~1v sl . .l::i.fi:: oq r.-;le ,,o:r. Lo u.:tvi:(.•tl•.;i<j·.·-· .·,y.•;t;~·,n, ·~) c;.t ~;F,,n.·, 1 -. ."i:.fJ-, av )';kr-iften. h·,',rer ~;r,rftkv:Lum;.::}: .. q;c,n til.

- 27 ~

er lan~;ert -uv Hjelmr:l0.v gjennom f3UlJstan!;l:l"'!O)_·.icn:

11

Saalcdes kon en og s~.mme sp1·ogform mani fcstcres udeluk­kendc i sb_-:Lft 1 sut;lcdcs som det skor ved f:-:-.(~t.isk cllc·r fone~·,wtis;.~ Jivi·,ltion og i de su.ak<1ldte lych:.:::.tte OL'tog:cil[icr som f.ex.- c'e<!l fJns};e, llc.t: er en grafisk "3ubslan~;", <ler udolul~ke:Jd? iJcnvcnc!er sig tiJ ØjPt og ik!~c for at opfnttcs el] er fol:sl<,.:os bc'h~'VQl" at transponeres tj l ('ll lydlig

1 ind­

fØrt i sted0L for denne,'' {lljel!nslcv 1943:92)

H«n utvikler f1et:tc synet videre i den tidligero nevnte

artiJ:kelen "La phonologic de langues mortes" og be~p:unner

det på fØlgende vis:

"Les E!::p6riences psychologiques fC!nt voiL~ ncltement q~w la lectu:>:a et 1'6cr.ittD:e peuvcnt (,'tre cxe'cutCes sans avoir recours c;ux faits de pronunciation, qui au conb:aire d~routcraicnt souvcnt au licu d'a-:.:re utiles. Il n'est m&)ne pas gu?stion <l 1 invoqucr le rO':!:e ):cspectif qui es l: devo_ln ,3 chacun de C'C'S syst~rnes dans 1 1 Utilis;;~.t."ion CJU'cn

fait l'etduJte arL'iv6 a.u tetTle de sa formation. Iln'est. pns queslion (le J <'utilisation 1 mais de l 'cxistence m·c·:,;e des deux sy.stE':::1E:s. I l pm·.cl'.f-t 6v idcnt que

1 en pr incipo,

ils sont sur le m~nu p~ed,'' {fljelmslcv 1958:106)

Hjclmslcvs arguwentasjon bevege-r· seg på flere plan, Det~

er imidlertid lite ovcrl.,cvisende. Psykofysiologiskc undc~-s~)kc-1-

ser viser at det gA1· mol:o1:iske impulser til taleorganene sj{Jlv

Ved ''stille'1

lesing, dvs. at det visuelle illJ)trykk tra11spo-

neres til det motoriske for å forstås {jfr. La ne 1965 og

J.ieberr.tmm et al, 196 7) , 1 ) Heller ikke hans bort se en fra

bruken kan tas til inntqkt for et autonomt skrifts_ysb:om:

'

1

Languag2 oxists inly in so far as it is actually usect

spoken and heaxd, '."lrit~ten and rcad." {Sapir 19•~9:1540

De t-ilsynelatende west uavlwnqigc elementer innenfor' s!;rjft·-

systclocet:, logcg:ca:!:ene 1 et· nettopp produktet· av sp~.:H~ln:uk.

Hnnge fo~sl:c:rc har pekt på f:m:skjelli.ge sylllbolcr o~r te9n so~tl

~~l), l:(·gnc~~rit·nes tcg11 for biJOlli!l'J 1 ergrelse, sinne osv.

{jh·. (;!Odb l9fiS: _l3}, baroU:.dikt-_JJingens akro:~ti}·.on 09 figni~-·

---------- --- -----.

k1urpl_i.!"'-•r1· r'II\1 ~.cm ~_;,:!.

-,->

- 2~ -

:iJnidle)_·tid alltid foLkl<lt·es i t}<~t vanllgc språk, og i ~~;l_ :i.; i:-

tcgnencs samla musse utgjØ-r <k et spesifikt omdtdo so:-,\ il:kc

b(!J: blandes smnmcn med den nonnale J)l:u}a~n av alfnbcd:et. o.-~t

o.: dessuten ytterst tvilsomt om tcgnescLi('ncs tc0n f.o1· b.:_,~:Ji:F1

09 Jxn·okkcns figunUkt h;-tr no~ \!\cd sprAl; t1 gjySrc, ·i ull c L1ll

med språkbygning <1 gjøre.

Jeg hen· tidl:i.gcre behandla forholdet signansj~_;ignatum.

Både Nclutosh (1956), Nelsom Prcmcis (1962}, HcLaughlin (l9G3)

og All6n (1965) ser bort fl.·a signatet, og betraktm: signam;cn

sow signans for seg sj~Hv. Dette forutsetter at unalysen av

skriftsystemet må gi_samme resnltnt som analysen av talen,

noe som de også går ut fr. a uten noen nænt\ere ove:t:veielser.

Det er bare hos l-icintosh (1961) at en kan finne en tcoretisl~

overveielse som kan tjene som grunnlag for hevdelsen av et~

autono!llt grafematisk system som il;ke er signans for talen

som signatum. Bt. slikt syste::l må da defineres på samme vis

som talen, dvs. ut fra betydn_i_ng. Derfor sier Ncinlosh (1961:

1100 at hans hensikt er "to establish the gLaphe:~~e system

on the basis of visual criteria in cOhlbination Hilh dislinc~

liveness of value". All6n (l9GS:37) definerer således graf{.~!~:c:t

som "den rninsta distinktiva enhet so1n frc.mkommer vid intern

skriftspr3ksilnalys'',

Er del. imiclle1~lid sllk at gr<:[c!iet ubetinga hm_- "di.stjncJ_:i-.'C'

valne whethcr it 'stands for' a phonem m~ not" {I<icTntosh .1::61

llO)_? Dvs, P.t' det mulig å gi en definisjon av grafc:il<::~t sor;·t

dalllo være pctrallell til definisjonen av foni?met "by m<-tl:.inrJ

strictly sccondot·y uny con:eL~l-_ion Uw.re lil<'lY be beb;ccn a

gi. vell graphe:.rn and a given phonc·;:l" (!·lcinto:s.h, ib.:id:·m) ·r

Distinktl·.'1tct i :·.;/r:tJ~S"J.!-;h,;.:cl: er knyt·ta ti_l Oi,:tin}:ti.v.~

fi1klore~. Det språkl_ig~' scgm011t fiæn h11r l:J1yttn til ser1 rcl~­

vontc r11stild:live Lll:i:()l"C:r, v.U v<:-:re bct_yc"1n.in~!S~~l:ilJ2ndc.

c- 29 -

Distinktiviteten er ilo1idlm:titi knytta t.il forskjellige ch_·.r~rl­

tcr: i. talen og skriften. Hems distinktivc faktorel: 1 talen

knyt-.l0s til fonC;J;tet (k).<L:;sen), knyttes de i skl:iftcn til allo-­

<;:~r·afcrie, de enkelte. skriftt.egn og ikke til klussen (jfl:. Alli~n

196"/-:79). Dcnncd 1:1.?1 scfJmcnteringa fo~·etus pA grunnla<; av

formc.1lc s<:Prdrag. I denne prosessen vil <r> og < <>, <d> og <&>,

<a> og <l~->, <s> og <f>, <g> og<g> osv. framstå som forskjPJlige

segmenter. Skulle en fØlge def.i.n.lsjonen av hva clistinkU.ve

faktorer er for noe, sil skulle ei ombytting av disse bokstnve>ne

mcdf{6rc endring av betydningen. Det gjt6r det imidlertid ikke,

de er ikke betydningsskillcnde ..

Enda bedre trer denne motsigelsen fram ved s}:rivem._'iter ::::onl

<9l"Cffue> og- <ln-eff>. (Jeg sel.- bort fra at <ffu> for <V>

forcko;-,•mcr hovedsakelig i intervokalisk stilling, mens sb.-ivc·­

måten <ff> for <V> forekoi1t.'l\er i utlyd.) Sett at ea gjennom

en for-L!tg.lende analyse har ko1wnet fram til at. <f> og <U> er

to [ors!<jellige grafemcr. Hvis _en så gikk ut fra definisjonen

av g:t1f.e:•et: scrn den minste distinf;:.tivc E:nhetc:-1, c.;~nsctt hvi.Uu:~t

fonCJfl det st<ir for, sil vil <~rceffe>, <greue> og <greffue>

bety tre fo1·s}~jcdUge ting. I <grcffe> og i <greuc> er el

grufcm tatt bort. Hvis en så legge1· til et gl'afc:,l til <br:::~ff>

Xnt,J"en av tilfella har imidlertid hendt.

Grafcmct l:an ikke defineres ut fra sJ.o.-.i.ftsystemct nlenc.

G:t·.:,_r:-.cmet kiln dtofi.ncYcs bn:ce som signan3, dvs. ortogrofis~:.

En bo!-;stav eller r~i gruppe bol~stavcr har den b~tydning C>Sf

den distink ti ve verd i. som vi t. i l l c~g':_fcL· dem under leSl'j)l"0S'-. :;_r:,r::ll ·

N.f.t· fonom-::~ne /f/ og jv/ er blH~L TH~J•tralisert j ntlyd og

in!:('rvoke.lis}~ st.illi:·t9 1 ,-;d har d·.•l jJ·.ke skjedd 1:ocn n~"yl:t·<·.l_i­

scci_nq i ~;kri{t-r,n. lJJ~jcn d.ist:_i_n~:t.iv•.") f.:!~~tnrcr 01 .. for:--::vunr,c-t

11nc_. ~:c.rn c1· en lJ~'dvc'h-:!i•,J ioLlll'~.nt·!Jill;1 for nr,·~Ytl <1) j~:":)r.i r1~f.

- 30 -<trykt> og <trygt>. F.:n kan ~>i ut skd .. ftsystemct her sldl.:er

meJ,lortl betydnin9ene 1 der talen ikke gj~-5r det, Skrivemhtc~)e

r:r imidl.o~rU.J ikke bel"el_]na p<l li skille mellom b:::cydningc;1<:; 1

grunna på skriftens egen gruppering av distinktive faktorer

og disse faktorenes betydningsskillcnde funksjon. SliJ~c skrift··

former er ortografiske særegenheter, akkurat som <S.tcin> og

<Sten> 1 <n~:ix> og <rede> 1 <lauv> og <lØV> 1 <hogg> og <hogde> 1

<fa111n> og <favn>, <lue> og <luve> osv., som ikke har noe med

betydning, men med uttrykksvariasjon innenfor ei og sarnme

betyc1ning å gj~·5re,

Klassifiseringa av de skriftlige segmentene som en }~On!nlCl

h·am til gjennom ei formal segmentering 1 kan ikke forctos på

grunnlag av hctydning, men på gl·lmnlag av deres signatmn,

dvs, ortografisk. Derwed er det allikevel ikke sagt at det

:ikke kan bli n~jdvendig å prr~ve sl!. langt som mulig å segmen··

tPre og klassifisere en skrevet tel;st uten hc~vising til

talen. En slik nr,~dvendighct foreligger fy"$rst og fremst når

vi ikke kan noe om talen, men kan noe om skrifter., Dy~me med

gr:angJ~inga av· etr:uskisk språk viser irrd.dlertid ut det er ei

van.<:kelig og sa å ~i umulig op~:gave å lØyse,

"In ocde1: to study vniting, •:;c must knovl soraetbing about

l dnguage 1 but the revers c is not true," (Bloomf i eld l 962: 21}

F01: n nn fram til talen som ligger bakom skriften, blir en

all tid nr;5dt L il å pendle mellolil elet en veit el l eL· ~nto;: å

vite ora talen og c1ct so<11 foreligger om skl'ifl:(';\.r~n seporut.

fot- en an~ ly;:;•.=! av forh0ldet. rncllo[ll eler.\ ~~]il: l·!cL'!U;:Jhlin (19!""..1:

28} meine)~, er ll;kc mnl1g. Oet er heller inqC'n circuJu~;.. vil:i.-

.. 31 -

Det: d:n)ieY seg ikl~e om logi~~l;e sluLn.ln_gcr, men om fon::<;Jk p,l.

å rekonstJ_·uere tulesystemet p.~ grunnlc~g av et foeeliggenclo

l!t<.d:crialD. Det en cg·~~ntlig gr<uH;);er, er den aJ~tuclle orto~p-·o.-

f.i.en og cnc1.r:tn')CJ~ i (len, slik ncnediU:sson (l9G5:55f) p.ilpcl~er

(om enn b:nc (or fonC\log'Lc>ns del). Det foreligger alltid en

fm~e for ringf;lutninger, :~•en )·ingslutJringer er· lngen nn.turJ l.g

fØlge av meCodcn. (Jfr. ellers GrØlvcdt 1940.) Ved å forstå

det s<J:~·cegne forhoJdL~t mello.;1 tale og skrift som signatum og

signans, og særlig ved å fo:;_·stil de begrensningene sOm enhver

ortografi stiller når det gjelder å konkludere fra skrift

til tale, kun vi bruke skriften som kilde om talen. Ncintosh

(1956:2!3) er inne på det-<.:.e, r.ls-n han gjør dessverre ikke bruk

av det ~j~Hv. IstedellfOl.- tyr hun (og de andre med) til

betydning.

Hetodcn for en grafr=:nati~;k analyse slik den. foreligge1-

hos Mc~aughlin (1963) og All~n (1965) er egentlig et fors(k

på å gj9h·e pa.lcograU.en om til·en mer "eksaktvi.tenskapelig"

spri1khistorisk lllCtode ved å ikle den en del EDB,og nokså.

kritikkh',st overf'l}l'c fonologiens metoder og oversette fon<:)·-

Den har in:idlertid sin verdi j_ den wer

systematiske:! ·rrurngangslfl<1tcn f,~·1n det c>~: tilfelle i pnleo-

graficn.

tittelen. 1-i!d:en en -t-.ckst skal utgis p~i., avhenger av f:onntilc•r_

med utgjvf:Jsc·n. I no0n l".ilfel)-:;. vil hoveclveklen bli la(jl: pd

1.ll.•

- 32

i mellomal~cl:lekstcne, et· et sp/ij_·smtd_ so1n kan h~yses. bJn~

gjennom cm analyse i1V talcsy~:tcl\l(d: 1 tw.n~;ett. hvon1<tn dere~~

grafi?Y.e utfo:cming m[,ttc væn~. Bi fod:orting st,h:: i siste

1nst~ans for ~we som IWrer taJcn U.l.

Det er ir.lidlertid et annet o;nr5de hvor. en npye analyse

av skriften og m:to0r<1ficn kan q1 venl:ifulle holdcp\.mkter.

De variasjoner i skriften so1n 1-1cintof>h (1956:28-34) nevner

og som ikke synes å ha noe grnr:nlag i talen, kan være til

stor hjelp ved etableringa av "den skrevne idcolckten" 1

en tanke so:n også deles av D.i.der.i.chf>en (1937) 1 r-~cLc::.ughlin

(1963) og Nelson Francls (1962). En slik framgan;;sm~.tc hd:

'l'rygve Knudf;cn (1967) brukt :i. granskinga av det eldste s?r­

austJ1orske skriftspr~k. Jfr. ogsA kriteria i H2gstad 1906.

Dette gir imidlertid ingen ~Jl"Unn til .;_ etablere grafoL)g.i.

som noen re:volesjonerendc •ti bJns}:.3psgrei.n ir.n8nfor spri:.k-

vitenskapen. Det lltestc av de!1s mulige or.xåde !1ar palegru:ien

del~ ka for lenge sida, om enn mCd visse. begrensg:i_nger.

6. G. Skrift og tale i no:rsk mcUo:'la!Cer: Noen metodologi_s:Ze

betraktninger.

G.G.l, -Innl"dcnde merknader.

De fleste av avh.omdl ing~nc f;c.~tl -I:.:H: for seg t-alen 1 melloi~l-

olderen sctt:cr likheb:.~tegn n;cJ1ø,,t bokstaven og lyden. Y.l.:-:t;:c-,t--

fis~ringskr)_b;t·ia er også i h<f,'J 91:;;-;d ·vil~~arJ.ic;c, dv3. u~~y~;·-

tema tiske. Vanligvis b 1 ir skr iftl igc dokunenl.::er· g:t:nppert

hate ut fra ett ltritcrium, soN Gftcst llt!:tcdclsc.~stcdct.

No-;) lengre C'nn det gt.r h<ll:P. nue:n få for~~kece, ~;O!.'i t.d.

Gq·H:vcdt {19(.9 oq 1970) f;OJII ~iT e:i. s!:j_ldring 2iV .s1~ri.ft;:,_u-j~·~("t.

- 33 ·~

sant nok neslen ene~-;te ktldo fo:c norBk f{prfikhistof.".i.c i ll't:'l-·

lqrnnorsk periode og krever. sær!'>kilt oppmerksomhet, men savnet

u.v sli],e <-<rtjklcr cJ: ~".>ycnsynlig når. det qjeldcr andre språk-

brukSomr2.dC'r, Dette su.vnct JI~CI·J;P-s ~;~rlir.:f nfi.r en ser pA den

enorme Jflenwl<t <~-V skr_i.ftli_g I:l.:'ltf'rialc frn. (_JcliHIHel-- og nu;_,llo:n-·

nor:sk tid so1n ennå ikke er blitt behandla, og som for hv._'t'

ny avhu.ncllill<J reis~)~ det samwc sp~orsmål: HvOJ.·dan ~r& frilJ:l?

Dette er vel en del av tn·saka til at: så r!wnge potensielt

bra avhandlinger er bli_tt til skr.i.fter uten synderlig v:i.l:en~

skapelig vct·dL (Jfr, også HØdnebø 197la:ltlG.)_

Bn slU~ oversikt krever grundige kunnskaper og sannsyn.l ig-

eJ ler seinet'e. Så lenge det ikke foreligger en wetodolt~~,- i.sk

veg ledning, vil wange nye lydvm:ki-whancl1J11gm: buLe f~Hge de

gam)e op~)sb_if:tene, Jeg bar ikke tenkt 11. pq.~v0 her å gi noe

mer enn en ovm:sikt over det jeg sjølv møtte som metodologiske

pJ:oblem.

G.G.2, Normcringsfakl:oreno i lllellomaldercm,

En s.--.rrtrtlenfatninq av forsknings:resultati:. omkring skrift-

nonnc.me i no.rsk rncllonn.lder finnes i Skanl 1973:86 ·88. I de

arbeidene hon bygger P'i, særli(j' hos Seip (195/;a, 1955) 1

Jn(b:c·-

b~r; (19Sl), GLØtvedt (1939, 19<18, l-951!, 1CJ6J., 1969, 19.10) eg

l<nud<>en (l967a), spiller bcgn;pct "skrifttradisjon" en ~~~~ntral

for d;nHwb:clJ av en skrift:sprtd;tradJ~:jon utovt~t· flyttiw:.J av

}:on<Jen~: hl_n~_:c:Jli. Ikke cngcmg i KLW1 f.tnnes det en egen c';_·Uk-

d()Jjl.

.. 3t1

for dannelsen av skrifU·radt~~joncr, I norsk mcllom~\ldcr f,lnt"es

det fire skrivcsenlrer som hadde de kvantitative og kval.ita··

Li.vc forutsetningene for å (1anne en skr.ifttradisjon: Klo!.>tcr-·

~;J;oJ.ene, kat.cdraJ.r;l.;oJ.enc, de kongelige kapellene oq kongen!.~

kanselli.

Klost.ersl~oJcnc er kjent fra Europas rncllomuld(!l" 1 wcn det:

foreligger U~ke opplysni.nger om dem i Norge:

"At det hill." cksist:e:ct klost:ers [koler] i betydn[i.ngel~ cle­mentærs[koJcrJ for interne og ,-o;ntagelig også choterne elever, er sannsynlig mcn"ikke bevitnet." (Holland 1970)

En kan rekne med at det foregi.kk et betydelig nvskd.vings-

<n~bcid i kJo~;b·cne, sannsynligvis møst av religi{~se tekster.

Det er også sannsynlig at: opplæring i skriving ble gitt hoved-

sakclig til interne elever:, dvs. munkene. Det er Vimskcllg !:

oi noe om rekrutteringa av munkene, dct·cs alde): og stabilitet

ved klostrene. På 1.200· og 1300·-tallet var· fransiskaner·· og

dominlkaneronlnene de dominerende i Norge. De var godt organ i·-

Hert intcrnasjoJtalt og dreiv m~d utstrakt utveksling klostrene

.i. 1.wllom, men denne utvekslinga rnA vel ha gjeldt m~st for

h\'·grc geistlige i klostrene og ikke for alminnelige munker,

~;o1a s,1nnsynlj<;_;v.is stod fO): mesteparten ilV avsk:civingsal:"be.i.det.

J~losterskol2i:.e sl:ull e ha u ode fot·utsetninger for b ska pC! CJnC

r;k~ifttradisjoner.

J:at.cdrals:wlcne er hedre bcla']t i histodske kild•.)l.' {jfr,

C;j0rl~6·,1 1963). Elevene var h<lde interne, som skulle utcbnnc.·f~

l il prest.er, og e)(st"erne, som skulle tilbake til del.: vcrd~;lic.:e

l~v. Katedritlskoleno var nepp~ avskrivingssentrcr i seg sjøl~,

~;j~·-lv Olll unck·rv.i.snitl(j<l sannf:ynl jgvis foncgil:k gjennom c,v··

:=;];)_·jvin•J. fh• spiller irnidlertld stor rolle som lt~\·cr.::tnd~·:r~·r

-- 35 -

l<:ndet, prestene. Pn~~;tcll(~ kunne hticllertitl OIJ~:dL V<PLe pt1virka

i 'sin sl:l_·ivesk_ikl: CJ.V (\en utcl<Jnnin9a ~;om noen av dem filtk i

utJ.;-_!fJdet.

Shtlle en leite sttcr tyFiske J~j('J111CJ~lcrl~er fot· en skrivc­

J:radisjon );nytta Ul kal:cdra.lskolP.ne, burde l~n se ment p.l_

religi{% Jil'..::erat.ut·, Jnen o~f:>A på l:clcvant jm:idi!~k muterialc:.

De korHJ~~) igc kttpellene fnngertc som kongeJw kans~lli n:u-:

kongen v<Jr på be.:·.(-k cllc·r oppholdt_ seg i lcngrC tJ.cl ved noen

av dem. S::hltidi<J fungerte d<-!. so;n J~irker fo1: kongen og hans

f~Hge {jfr. IICJ.mL·e 1YG3). '_\'re av de l:ongeltge kapellene hZJ.(\(le

egne ;::;kolet·: l-\postel}d rkcn i Bergen, l·iari.:~kirbm i Oslo oy

Stef:<:ns!~irken i Ts-'lnsbcl.-~J (Gjerlo;~''il 1963), Kunsellitradis:jonen

har til dels ellc-r hovech;akelig rot J de nevnte kap'='llenc og

skolene sow ha.r uUknna folk til kongens embetsverk. Deres

betydning har sk:iftn 1 tidens 1{1p <1lt ettcn:som hvor J~ongs··

Betel: li\. Sk-t_·ifttradj sjonen skulle spenne vidt ettersom det

dreide seg både on juridisk lftteratur, nif,·dvemlig 1:cl:i.giØs

lit!:erattlr og skj0~nlitteraturovorsctte1scr og ··avskri_fte~.

Trygve J~nudsen {19G7a) synes t l1a bevist at i alle fall Mitria­

kirkotl i Oslo l1;~d~o en egoll skrifttrndisjon, om enn GrØtvcdt

(l939:U lt1/fotnot-c 2) st_i _ _l_ler seg s):e::>ti<;k til 1\nutlsens ln:.:ot-<-de.

I:cm~-;oJlict ee ClJ(~ntlig ikke noe sh_·iftsentrtit:l. Kol)(j'-"n h.'lddc

sann~;ynligvj s illgfm f<~stc sk):iverc, r.:en b:.:ukte skrivekyncliqe

(jfr. 2.S.l,). Dnt har i111:idlerticl si};kert vært: flel_-e skr_ivf'~-­

kyncU(je fnJk so:.1 itlll:id !J;n· fulgt l-:o~-~~lt;n, men det eL" vun~_;kc'l_i_':J

i1 ~;i nor: ou i h•.-LU.:_'ll ~1.!--.:td de h,lr i'L~U:: seg il'/ :-;;-.:cive.:a-br~ldt>t,

."!eg rc·h1r•J:· det fO.L ~~dlln!;ynLLr; at-_ rl(• hat· h<ltt mincl1·c ?1 ;;_L r'r•l·

Ulfou:d~:;;:t av k<:;lt:.~l}j_t:i·.-,rli:-_:-jon('n ·:-::1 cle konc;c·li'lc kap<-~lJ.·t.

GJ;yH_vcdi {l9J9:UJ r0knc·~· h,·Ju; n;cd ):,•ll~;t~lllct: 01_1 il~);e rnc-rJ l;il--

'> 36

større vekt pt1 kupelltritdJsjoHcn enn det lwn IJ~j1•r.

-Den norske kirkes historie hcu: ellers få oppl~'t>niW!Cl" so;n

J:nn belyse noe JE:I:rmet·e forholdet mellom de foJ:s~jelli9e ~~>::ril't­

senl:r~ nilr det qjcldcr (\f!lJ~s il'JJlbynles bet-yclr!i!Jg ! -j:!::c. t.d.

l'lisl0ff 1966 oc; Kolst·nd J962),

Det foreli9~Jcr alb~å mulighet fo1· tre foskjelliyc og mer

eller _mindre n<tvhengigc ~~krifttrudisjoncr itlllenfor hvct·t

større d:l.alckto:nrih1e (Tq'>ndelag, Vestlandet, s~,wv·~stlandet}

med vat·iasjoner innenfor <1e enkelte områda. Dette gj•,j:t: besn·cpct

~;k:c'lfttradisjon :ner van~;kelig enn det ser ut til å v,r-1:e etter

Seip 1955 o~ JndrobØ 1951.

B&de Seip og Indrcb0 knytter skrifttrudisjonen til ncna··

bcgrcpet, dvs. til. en tr'{'inderno:rm, en Bergensnonn og en Øst.·­

landsnol·m. De forshjcllifje nonnene skifter alt: et.tcJ":sor;t koJJ<jC'll

flytter hovedstaden i landet. Ei sl:i.k flytting av hovedstaden

skulle imidlertid j kke berøre noe onnet enn k<U\f.;ell i normen.

Ved:en kntedr2l.<;kolene eller ~dosteJ·~~kolcJ;c flytta rurdL c-~n

i lnndct. Hvj_s noen flytling skulle ha virkning på skrifttl·adi-­

~;jonenc i katcf1ralskolcnc og klosterskolene, s.!l mil.tl".c det" fØrst

og fremst V<f':cc flytU.n(J n.v gcistliq~ fra ett t.il et nnnet stccl

i ]andet, KaJJscllitr~disjon2t1 l:un11e !ta virl~:tiltg p& disse trad~-

:;jnncne gjenr,o;,, en kvant.it:.al:iv påvirkning 0l.lcr gje111"10lLl. den

:'···t?stisjc som Jrti'tlte lir;g0 i kongen ~;om utstedet· eller or.p­

rh·dgsyivcr. Del: f~·h~ste eJ: .imidlcrt:ic.l tvilsomt; det vos..· ikke

sli.ke J:lcngdcr ntC'd ort:ogl·.:~fis!~ f.:1st. regulerte skriftli<J,~ do;;u-­

ID01llcr dn soJ~ n;, Det i\11dre er IJ~.l.lcr usjk:~crt i en poriod0

En b•,:~t· dog ikJ.:c glHfJlle <:tt rett[;(lc,J:u;t:enb.~nc foJ.' T;langc ViJr

llC:Rlf!ll dO:! Cl1C:;lJ~ SkTCVII~ \:< ... ·k~;t.f~l.' de \0m 0'!<"•1' 1 og dl·. dett:8

kl.lf1ne qi en lau..ft.iqE:n~ p;-I'Fid~ni;vJ.

·- 37 -Den ~:.:tr,l;ncnbindt)nde fa}~tc)·en inncLtfOl" en l<,ntlr;ciel v;_1r dt•n

f0rhold~~·..-is homogene dj_alckten . .Skx:i.(Ltr:adi~;jonene i en lands­

del vil hæt·c p~.-eg <w delte, og dcrc•R minste fcll~s ll\\tlt.iplum

kun~e tttviklcs til landsdelens trudisjon. I d2nni11ga uv Cll

et l~:tdspunkt gi nok <:p:nnnl<tg fm:.· at tl·adir>jonen (rnmr;;ttn: so1n

tra:lh.;jon, fro_mstlll:: nom en bestemt ortog1·afi .som skrivenv::~

fØler SCJ bundel: av uansett avstanden til dt~rcs talcmAl. Det

har imidlFrtid aldri hendt i norsk. StyrJ~inga av den f~1ydale

Rt.atcn som skulle tnnne gi <:n:unnlag for noe slikt, r><'lWmenf<ll··

ler med den per)odcn da elet skjedde store endringer i <)CJrnHiel--

norskens f;l:rukttn·. lkn::~ styrkinga c:.v den f~6ydale st.:1t.en c_n- ..

. \x·i~1cr for danning<! (I.'J en fastere skrifllradh;jon, vi:ckcr

en<irir:gcpo i sp:cM:ct den motsatte vegen, ved stadig vel~k .-'!

nuke <:vstanden r.wllotu tale og sk.rift.

Forskyvningen (ra en til en annen sk.rifttradisjon er en

relutivt langvar lg proscs~;. S}{riverc som fulgte }:ongcn under

flytlingn f1:a 6n t:i.l C'll annen ho'Jedstad, hm: mest sannsynlic;

livet ut beholdt sin egen skrivemAte med eventuelle j.1111-

bl2.nda Hye merker. lloen hor kunnet gå ove1.· li l el en nye~ cHC\l·~k-

hos sb:i•Jerc fra den l<Uldsdc.:J.en SOiil kongron flytta til.

ilvord;)n en slik overgang kon!:r0t vil ytre s~:c; 1 <whengcr av

hvor .langt utvil:linga uv skri(ttra<li..sjoncn var kommc-d: 1 u.v

&kriveJ~ilf'! 1 mengOa av ~;k;.·ifl:li.g m<tt<:'Xialc, Ci'J.St-::-.ndcn !112U .. om

din1ei;lcnc~ osv. DH~1r.cd vil også hve>J·t skr.i.ft~~ty}:ke Vt:!t·o et

l~onpld;~; S<"lli'M'nc·;:: t.t: av fl P-re synkrone og dir\Xl'cne ).<:>..rJ, b~iJ.h·!

hva sb i.fi. OI) t.al0. ang<;l.-. (Jfl·. cl.1en; Seip 1955:104 <1'1 i::ci-­

tiltk ilV S0ip i l:11U~!:cn ]91G:l90· 19~.)

! , ... ,-.... l: 1,"1,;.~.1". r t.o ,:-,·,·!·i\:i~~- J.·'"" i··.q

-· 'io -komnt'!.mikasjoncn ble vanskeli9rJjot·t ellcJ: hindr<t, noe som v:tllc

krc;vtl en ovc_~rnot·m. Ntn~ det gjelder overk lassa så kan en heller

rc:d~lle med at et "hØyere talcmt1l 11 heller v:i l le vært et fors0k

pc! et skille ~~eg nt fl~a resten av befolkningen enn et forso;ik

på å tilføre resten_ av befolkningen sitt talemål,' som forresten

ikke kunne ha s~:ilt seg ut i noen betydelig gracl på det aktu·­

clle tidspunk-t:. Market·te sosiolekter og overklansa sitt for­

St~k på å tilfv~re undcl"f;.las~a s:i.tt taler.1ål som overnorm og

idcnlifikasjonsrnål, h~·l:cr i Norden seinkupitalismen til.

En kan <lH:så. ikke snakke om et "hØyen:! taler.11i.l" i mellom­

alderen, men hØgst om r.oen enkeltstående former, ord og vcn­

dlnger som forholder seg til den dialektale talen på sanww

vjs ::;om arkaismene forholder seg til talen i dag.

Jfr. ellers Knudsen 1936:202-205,

Den konkrete utfon;1inga av en skrifttradisjon vil imi.cHm:~

tid være en langt mer komplisert foreteelse enn som så. En

sb .. ·ifttradisjon er egentlig ei 'bzstemt form for ortografi sor:1

m: felles for ei rek~~e skriftlige dokumenter utgått fra et

skriftsenter. Innenf01: en bcste;nt sk1·ifttradisjon vil det

være forholdsvis lett å skille ut de paleografiske trekk ~.ofll

er typiske får den, mens det ville bli vanskeligere å kon­

};):ctisere disse trekk i forholdet mellom skrift og tale som

er typisk for denne tradisjonen. Grøtvcdt (1939:8 m/fotnotc 2)

sl:illcr seg skeptisk til verdien av granskinger av mer graf.i..sk

art i sar.lband wed best·.ernmclsc av skrifttr.adisjocer i nor!;k

mellc'Tilalder, Det hur han rett i dersom en bar:e brul~er de

p.:<lC>ogrufiskc l:jcnnc:r,r::-rker som "bc!;tcr,un8lscsnøkkcl" for en

sl;rifttracl.i.sjon, men deL har da heller ik~:;e vært hevda av

noen, Bn sl:rlfttrad1t.:jon er ik~C? bare ortogruf.i .. , men ogf'ft

pcd_ct)graf.t. (:jfr. t.d. framgi.mg~a.~åten i Il<'.:gstad 1906)

a:z}< i:d l('r;.: llcnzt~n l951:II, særll~ s. ·D-92.

"' 41

6. 6. 3. Faktorer .sol:t modifi.scn~r orl·.ograLtcn.

!Jc11 mest: vikti•]e, men ogs,": l1211 minst: "bCfJt-.cr.l~:Jc.Li_ge" fal:-

taum; er skriverens egen pcJ:sonlighet:. Så ]enge en ortosp:afi

ikke er pli budt, Jllcn b.1re en vane~_ danna gjennom opplcer.inq 1

v.il skriverens pel:sonlighet kunne modiflserc skd.fttradisjon.:o;n

i meget hØg grad. AlJcredc sjølve oppL:~ringa har g:itt mulig-

heler til forskjellige modifikasjoner, cU:ers_om den hur fore-

gbtt gjennom avskriving, l·'orelegget kunne vært ei blanding

av fo~·skjellige synJ:xone og diakrone lag, og det kunne ha

vm:t. t .• o.m, betydelig avstand mello:m elevens talemål og

sprAket i forelegget:, Elevens sl:rivevar!e~- blir danna ~om en

mellon:løysing mcllo;n vedko1:1mendes tale:r..&l ng forelegget, mens

deres konkrete utforming vll avhenge bå_de av læreren og av

elevens personlige dyktjghct og evner. Det er ogsA nærliggende

å anta at forelcggstypon ikke var den samme i de forskjellige

skolene, Det som ble brukt so:<l. fot-bilde under opplæringa var

sannsynli<;.:v::..s en eller annen te:-\.st sera bllde var lett og som

ckt trengtes flere eksE"::nplarcr av. Kn::1.pphcten på både skri.·.,re-

materiale og skrivcrE-ds}~i:!Jer har vært skiftende gjRnnom tiGene,

men en kan gl;, ut fra at framstillinga av pergament og blekk

har vc:rt sb pass or:lstcn(:cd.ise prcse.sscr at det jkke ble sl~Jst

. ·-·· .·.· me(l dem. (Pegynnenmdervisnin~J(l har. vel- foregått på voks tavler

cd le~· l ikncnde.) Den•ed vil }:loste:r.-skolcnes undc1·visn ing s-

av hA.dc l"<'lig:i.Cs og ver:rlslig cn-t, og ka.pcllskoJencs hovedsakc-

.lig <LV jur_i.~1is}~ Ctrt,

Og:.;ci fon:les;gets <lrt 1nil ha. Jwtt el! viss betydning fo~·

s~~J·iftv~l!\C!l, s;':!"lig J::ed hPn~;yn Ul at et foreJe~-I<J kunne hel

hatt mttnq(_' tidslrtg i sc9 (jfJ:. Seip EHJ5:9), !lvon1un fore··

- 42 -vcdkommcnclt~s dyk ti9lwt: og !"-p<J·;!J::..·ub:o,,n-[tdm:.

Skriverens p12rsonligc .skrivevaner c1vhcnger som sugt ov

opp1<erinqsP1:'.tt~~l og CL"fm:ing.:-1, men elet utslugsgi\'0JH1c vil ~:om

oftest V.:?re fo1·boldet mellom skriverens talC"r::t1l og n~[\lct :L

forelegget. Det Jamne vært nyt:l:ig .ft se l1tr'rl!lC"l-"C pli islalH~.s:;e

avs}~rifter av norske forelcg9 m.h.t. hvi.lke plan i sp:cåJ;:et

(det. fonolo~riskc, det morfolou:i.skc og det synt.:d:tiskc) bl:Lt"

f~6rst "angrepet" <\V avskriverens cgcm dialck_t, samt hvilJ;.cn

del av vokabularet viker fØrst, Noe kan en unta a priori 1

men mer eksakte opplysninger kunne brukes som rettesnor ved

gransking<l av forholdet mellom to g<Jwmelnorskc dialekter. ;\t

t.o.m. for-holdet rne).lo;~ det fast fonaulorte og det me1: fobu-

lerende har vj rkning p~ orto~;rafien, viser Kr.uUsen {196"/b)

ovc:rbevisendc for diplomenes vedkommende. (Jfr, også H~-5c~nebØ

1971. l

Språkb:ruksområdet er også med på å bestcmrne .ortogruf ie:n.

Hvis en sa!r~nenli:<ner en oversatt religiØs eller høglittel:c:-r-

til syne, Det er næ:rliggende å anta at ortografien og for-

holdet r.:ellor;"t sh·ift. og tale generelt, sJ.d.ftcr fra sp1·åkbrllks··

område til snr,ikbruksorr:!::åde.

Bn b.,Sr også ta he=nsyn til nil. ten skrivinga c:· fm:egl:tt pA.

Det foreligger fil.·c l!mli')e mAter for skriving: din"lkte skl·iv-

ing, avskriving etter fO):ele.:_;g, skr:i_vj_ng etter diktat og

avs!crivir:g etter d:ikt:at.

Direkte skriving b:n i all hoveds;:!k beleg9cs i diplor.:ene

-- 4 3 -

nette gir de beo;te forutsetnJnycne [m: dt skrivt~l:enn talc::~:ll

ko1:1mer i. forgrunnen.

Avs}~riving etter fot·clegg sUlr fOJ.: mestep<n-Len av de ~;i~l·ift·­

lige dokumenl:ene so1n vi har fl·.::l f1,r w~llomnon;J: tid. Orto··

le~mets ortografi, skriverens s~;rivevaner og sb.·ivcrens t<Jle-

mål. Lco~;eproscssen er en egen prosess hvo~: den visuelle gjen,-

kjenninga av fonna fører til ei relid:edng til talen og

betydningen, som i neste omgfing le9ser grunnlag for videre

visuell -gjenkjenning. Ved ei_mangclfull gjenkjenning av den

· v.i.suelll~ fonna vil gjcnkjcnn:i.ngi::t av Uetydningen medføre nor-

mal oppfuttelsc sjv.llv om ikke heile forma er blitt gjBnJ:je:1t,

Dc}:for vil det gi seg utslag på forsli.jellig vin på de for-·

skjellige sp.t:åkligc plan.

I vokabularet vil et hØgt frekvent ord gjerne bli bru~.;t i

den samme visuelle fonn, et mellomfrekvent ord vil lettest

va:re gjenstand for relatering t·il egen tale, mens et lil..:G

kjent el-ler: ukjent ord vil gjerne vcre gjenstand fc.r kopi-

er ing. På det fonologiske og det morfolgois:._e plan vil for--

holdet tnellom forelegget og skrivn·ens kompetanse f1Hge et

litt emnet mo;snst.cr. Det som lisger lengst fra skriverens

kmnpetaJ\se vil p3 det fonolcgiske pl;1n bli ''oversatt'' til

sk.river<::::ns egen Ji:or:1petanse (t.d. vob1lh,:.1moni kontra manJ··

lende vokalhurmoni), wcns det pil det W)J:fologisl:e plan e11ten

vil bli "ovc~:salt" C! l l el_- vakle nello:n ov0rsetting, fei 11

hyperkor:rekt form og fore~_egg. Ved fc"!c]lomstor av5tancl mcoll~'i:l

forelcs~J':!I: 09 skrivct·ens );o:npelonse vi l det: mc~st bli tale

lcsin<Ju ord for ord.

- 44 -

tes flcl·e cl~semplili:cr av en te:kst i ltlpct av kort tid, slik

at flere :>kriven~ sJ;reiv r_•ill!ltidig. f'kl·iftformet blir i ~;llke

tilfcilC' en mello:;Jl.j,ysin~J ml'llom den talcndc4 t-_olemdl, e'\·-en-

tnelt utl:Clst, skr:i.'.IC'r•::ns skl~ivevancr og skrivc:cens eget L:Jlc-

mål. Virlmingen på de ford~:jellige sprlikplan vil være mttrcnt

som ovenfor, men sJa iverens egen ko:npetanse vil stå ste1:Lcre.

Hockett (1958·:457) er inne p.~ høreprosessen og dens r.oJle i

spr!,kendrj_ngene, men det samme gjelder etter mi meining hØring

overhodet:

"PeopJe do not: l:i.sten to pro·nunciation; tlwy listen to nwonings. (,,,) 'fhcy HJll interpL·et the s.pecch soun-.::: U1J.t thcy do not, usuully, hear clecn:ly unyway, in teuns of Hhat it 9_l~'l!~! to be ClCCO~tdlng to t~hcd.r o~m habits."

Av9krivi.ng etter diktat har sannsynligvis ikke vært s;::rlig

alminnelig, i alle foll i):):e etter <iet Bt·øndu:n··~Helsen 0944:

G) mener cm dans;-;:.~ forhold, Det er ilitidle1:tid nærliggende å

anta at c:.vskriving etter d.i.ktat har forekOnunet. ved oppl.:::~ing

i skriving eller ved behov fm: rask mangfoldiggj.;:ring a\· jur5.-·

di.sk li.tteratur. J,sse:nålet vil vc:-re en mello:nl;Jysing mellc:-,l

den lese.:-tdcs tale1nål og miilct i forelegget, mens nedskreveil

tekst \'j l v.c.cre en blanding av det skriveren h1•rer, ved!:or,'.:<l(mdcs

Det er vanskelig [J si hvor langt en kan kor~.me i slike

gt·anskin9cr. Det er noks.:'i s<--:nnsynlig at en iJ:kc kan ko;nm0

s;:rrlig l<:ngt i w111~e tilfc,J_lc, men t.o.m. ei gransk.i.ng f!l_(:.:::\

et ttC~Ia U.v t ):esull at kan v<-:-:::_.e nyttig. P !tv Jsning <-<V a l: lK•C.

materiale.

l. All8n, S-ture, 1967. F()rhållandct mellan skrift och tal.

I 11 Språk, språkv#Jrd och kommunikation 11 • Under med-·

verken av Sture All6n, Karl--Hampus Dahlstedt,

GunJWl' Fent, Konrad Me.rc-~Wogau, Ulf Teleman. Lund.

2. AJJAn, Sture. 1965. Gl.·A.fematisk analys som grlmdval

.f(h .. • textede:d.ng med s!tcskllt hånsyn til Johan

Ek:eblads brev til brodern Claes Ekeblad 1639--1655. GOtebo:cg.

3. Bcnediktsson, Ib?einn. "1965. Em.• ly Icelandic Scrip·~s:

As lllustrated in Ve:cnacu..1a.r Texts from the 1'welf·~h

and ~f.lhirteonth Ccnturles. Reykja-vik.

t)., Benedik"tsson, Hreinn. "19'72. 'f.lhe P.irst Grammatioal Treat.ise: The Flmdmnentals of Its r.l.'heo:ty of Ol.~tho­

graphy, I 11 Stud1es for Einar Haugen 11 • Prcsented

by Friends and Colleaguas. Edit ed by b'velyn Sohe)~a­

bon F.irohow, Kaa:een Grimstad, Hils Hasselr.no,

Wayne A. O'l!ell, The ITague.

5· BloomfJ.eld, Leonard. 1962. Language. Copyrie;ht 1933.

London.

6. Borgst:r.•øm, Carl Hj. 1963 6 Irulfø:dng i sprogvJ.den~•k~l.p

Oslo.

7. Brown, Hogel~. 1964. Word ti and thJngs. New York.

8. Bl~l'mclwu-HlelHenJ Johs. 1950. G_awnelda.nsk Grammat.ik

i Sproghistorlsk Fremstilling. I. Indledning -TekstklldcJ.•nes I,ydlJotegnelse ~- Vokal isme. 2. ændrode

Udgave. KølJenhavtl.

9. Br•øn<hun"~NielsenJ J"oho. 1944. Uor(U~k kul tlu' XXVIII A.

PaleogJ:-afi A. Danmark og Sve)~igc. Indledning. Otfl.o.

10. Didel.•:tchsen, Paul. 1952, BJ.d:t.•ag til en analyse af det danske skd.i'tsprogs st:cu.ktm~. I "Helhed og stru.Jctv.r 11 •

Udvalgte sp:cogvideskabelJgo ai'handlingcr. Selccted

J,..tnguistlc Po.pcl'G wlth DetaJ .. lod English Stunmtn.'les.

København. s. 169··191.

- 46 --

11. Diderichsen, PauL 1937. Pl~obleme der al tdS.nischon

Orthographie. AphS XII, s. 116-169,

12. Engels, FX'ede:r..tk. 1876. 1rhe Part played by Labour in the T3~<msition f)70ffi Ape to Man. I MflX'X, Kr:n.•l and

F:t•odorik Engels: Søleo'ted Wm:ks in two Volluaes.

Moscow 1955.

13. Fisbman, Joshua A. 1972. The SOciology of LanguHge. An il).terdisoiplinary social science approach to

language in society. Rowley.

·14. Francis, W.N. 1958. The Strncture of Amorican English.

Wlth a Ohapter on Amerioa.n J~nglish Dialects by

R.J. M:onavid, Jr. New York.

15. Gelb, I.J. 1965. A Study of Wri·ting. Revised Edition.

Chioago.

16. Gjerløw, Lill i. 1963. 11Norge 11 i 11Katedralskola 11•

K J,JIJ,! V Il I.

17. Grøtvedt, P ~lL 1961. Forholdet mellom skriftspråk og

talespråk i sørøstnorsk i senmiddolalderen.

ANF 76, s. 213-230,

1?. Grøtvedt, P,N, 19:19. lJydvcrket l lovhåndskrift:er fra

Borgartlngslag 1300-1350, Oslo.

19. Grøtvedt, P.n. 1940. Ora dialekt\mdersøkolser på gt·tum-­

lag av gamle h~ndskrift~r. Maal og Minne, s.l02~-114.

20. G:cøtvedt, P.N. 1954. SkJ.•:I.ftspråktradisjonen ved Hallvardskirken og Ma.:r.iaJ<;irken i Oslo 1350-1450.

Oslo.

21. Grøtvedt, P,N, 1948. Studier over målet i lagmannsbrev

fra Oslo 1350-1450, Oslo.

22. Grøtvodt, P,N, ·1969. Skrift og tale i mellomnorske

diplomer fra Folden-området 1350-1450. I. Nordre

og Øst:ce l~olden (med Båhuslen). O a lo,

23. G>·øtvedt, P,ll, 1970. 0k.cift og tale i mellomnorske diplomer f)?a ~'olden···områdot 1350·-1450, IL Vestre

og indre Folden. Oslo.

-~ 4 7 ~-

24. Hamre, Lars. 1963. 11Ho}.•go" i 11 Kapellgeifl-~l:l.ghot 11 ,

KIJlr.! VIII,

25. Haugen, Eilu:t.J.•. 1950. FJx:~t Grmm11atioal T):eat5.se. The

em:liest Gm;mmlio Phonology. An Edition, Translation,

&.nd Conunonta:ry. By --~,- .. Bn.ltdmo~e ~ Suppl. to

I1anguage 26.4.

26. Henzen, Walter. 1954. SohX'J.ftsprache und Mundarten,

Ein i.fberblick· Uber ihr VerhE\l:tnis und ihr Zwischell­

fJtufon in Deutschen. Zweite, neu hea:cbeiteto Au.f­lage mit 16 Abbildungen. Bern.

2'7, Hjolmslev, IJ. 1958. Introduc:tion a_ la dlscussion

g9n6re1Je des prol>lhwa :t•elatifs 'a la phonologle

des languos mortes, en 1 1 espece du groe et du latin. Acta cong:cossus Vladvigiani Hafniao hl[C]MLIV.

I. General Part. Cop(;>Jlhagon. s. 101~·1·13.

28, Hjelmslev, Louis. 1943. Omlæing sprogteoricns grillld­

lroggelse. København.

29. Hookett, Oh, I•'. 1958. A Couroe in Modent Ling"lllHtlcs.

Now York.

)0, Hægsto.d, Marius. 190~. Vestnorske maalføro :fyre 1'550.

llmJ.oiding. IÆtlnsk skri:ft i gamalno:rsk IJtaal~

K•.:-istianla.

31. Hødnel)ø, Finn, 1971. Nodertyske (platt-·tyske) lånord

i norsk. I Dahl, Willy, Dag Gtmderscn, _Pltm Hødnobø:

En bok om O)?d.. Oslo. s. 3'/ .. 41.

32. HødnollØ, Film. ·J971n:. Om dlpJ."omer som kilde for nol?Sk

spj_'åkhistorie. I "l,~ål og Hamn". Hoiderssk:dft til

Olav 'l'. Beito. Hed:lgert av Hallvard Magerøy og

Kjoll Vonås, Oslo. B. 145~153.

33. Indrobø, Guste.•r, 1951. llorsk målsoga, Utgjevi av

Per Hovda og Per Thorson. Bergen.

34-. Iversen, RHgnvald. 1921. Bokmål og tHlemål l Norge

1560-~16)0, I. Utr~yn over lydvorkot, KJ~JstiHnia,

35, Iversen, Rv.gnvalrl. "193~. Bolnnål og talemål i Ho~ego

"1560····1630, li. Utoyn OYt)l' .fm.'ffiV(H~kct. Onlo.

'

·- 48 -

36. Jakobsen, Roman. 1973. Main Trends in the Science

of Language, London,

37, Jespersen, Otto. 1964. Language, Its 1~at~, Developmen"t

and OJ.'igin, Flrst pdmted in January 1922. London.

38, Knudsen, Trygve. 1967, Skriftt1•adisjon og 11.-tteratur­mål. Artikler og avhandlinger i utvalg_, Festskrift

i anledning av professor d1•. Trygve Knudsens

70 års dag 23. jtmi 1967. Oslo,

39. Knudsen, Trygve. 1967a. Om det eldste bevarte sørøst­norske sk:dftspråk, i Knudsen 1967, s. 9-52.

40. Knudsen, Trygve. 1967b. Om nnmtlighe·t og replikker 1 norske middelalderdiplomcr, I Knudsen 1967, s,

77-86.

41. KnudfHm, T1.'ygve. 1936. Anmeldelse av D.A. Seip: Norsk

sp1•åkhistorie til omkring 1370. Maal og Minne,

s. 177···209.

42, Koefoed, H,A. 1967. Fonemlk. Orlentering i fonemteori

og fonemisk analyse, Oslo.

43. Kohn:ud, O. 1962. Prosteutdaningi i Noreg~ Oslo.

44, J,ane, Harlan, 1965, The Motor Theory of Spoeoh Peroeption: A Critioal RevJew. I Psychologioal

Review, '/2.4, s. 275-307,

45. Libermau, A,M,, F,S, Cooper, D,P, Shanweiler and

M. Stucldert·-Kennedy. 1967 .· Peroeption o:f the Speech

Gode, I Psychological Review 74,6, s, 431-461.

46. r,yons, John, 1971, Introduction to The01 .. •etical

J,inguistios. Cambridge.

47, Mointosh, Ang-us, 1956. Tho Analyses o.f Written Middle

English. I Transactions of the Phllologioal Society,

s, 26--55.

48, rJcintosh, AnguA. 1961. 11 GJ.•o.phology 11 and Meaning. I

Are hi VlWl I,inguiwticum. A Reviow of Compru.'ati ve

Phllology and General Linguistios 13, s, 10T·~120.

49, MoiÆughlin, John C, 1963. A Graphemio~phonemio Study

of Middlo Engliuh Mo.nusoripts. The Hngue ..

.. 49 -

50. Mnlmbm.·g, BnrtiL 1970. Sp:t•åket och mfumiokrul. rPønka._1}

om språk ouh språkforskutng. Stockholm,

Sl. Molland, Einm~. 1970~ nnorge 11 i 11Skolo 11 , KIJIM XV.

52. lfelson F:eancis, W, 1962. GL'aphemic Ana.lyses o:f Late

Mid(lle Engllsh ?,frumscrJ.pts. flpeouh!m. A Journal

of Mediaoval Studies. Volum XXXVII, s. 30~47.

53. Romm.e-tveit, Ragnar. 197:J.. Språk, tanke og kornmtmi-kasjon, Ki iJlnfør1ng i sp1•åkpsykolog.i og psyko­

lingvistikk. Oslo.

54. Sapi:t•, Edward. 1949. IÆ_nguogc. An Introduotion to the S·oudy ot: Speech, llew York. (Uten trykkeår)

Copyl'Jght 1949. First published in ·1921.

55. Saussu.re, Ferdinand do, 1970. Kurs J. allman lingv.tstik, Stocldwlm,

56. Schaff, Adam, 1967. Introduktion M.ll aewmrtiken,

~sta:f:fanotorp] •

5'7. So.tp, Dldl•ik Arup, 1955. No1•sk språkhistorie til

omkring 13'/0. 2. utgave. Oslo,

58, Seip, JJi<h.>ik Arup. 1945. Om fo1•holdet mellom ishmdsk

nvsk-.!'i:ft og nol'Sk :forelegg. Ma~J.l og Mi1mo 1945, o.- 8··20.

59. Seip, Dlcl:f..'ik .Arup, 1954. Nye studi.er i norsk sp:.~åk­his--'.;o:t'io, Oslo,

60, Seip, Dld>•Ik A>•up. 1954a, Et høyo:c•e talemål J. middel­

alderen. I Seip 1954, a, 192-~17.

61. Seip, DJd:cik AJ~up. 19541>. SkrLftnorm og talemål i

Norge i det 13. )nmdreår. I Soip 1954, s.218--266.

62, Sivertson, Eva, 1967, FonologL Fonetikk og fonemikk for sp:cåkstudentm·. Oslo,

63. Ska:!.'d 1 VODl'ttlld. 19'/3. llON:Ik sp:cåkhisto:r.•.te. Bind 1. Til

1523. Onlo.

64. Sko.rd, Vemund. 1969. Uo:r.•sk op:cåkh:l.sto:t•le II. 1523 ·-

1814. OtJJ.o.

- 50 -

65. Slcau'tL'up, Potu:e. 1968. Det dcmske eprogs hiøtorie,

Fø:cste bind. F:ca Guldho:t.'nene tll jyske lov,

København.

66, Uldall, H,J, 1944. Speech and writing, Acta linguistica

IV, s, 11·-.16,

67. Wisløf'f', ·c. Fr, 1966. Den .nornke ki:ckos histo:rio.

Bind I. Oslo,

IIOBJI SPESUlT,I.E SEj'IIHIGSKOliSTHUlillJOimH I l/OHSK

( 'l1ilrettelagt .for grunnfags tude:cende)

Av Einm• lll'Uaas

Innhold: side

I. Sctningskløvuing (Utbrytning) ................ 52 II. Setningsknute ................................................. ~·t

.I I I. Setningsfloke ................................................ 59 IV. Setninglenke .................................................. 68 V • S~tningsfloke eller setninglenkc? ........ 69

YL Rekursive konstruksjoner .......................... 71

I denne fwller skjema tiske oversikten har j~j lngt hovedvekten p?! konstruksjoner med set­ningGkløvning (utbrytning), da det erfa·­ringsm<:nsig viser seg at denne konstr-uknjo·­nen er vanskelie,st å få innarbeidet, sp2si~ elt bmek,je fordi den ligner prN:enterings­kons truksjonen, - swrli.€) presenteringstypen DET Efi/VAR + nominal + ;nt/-setning. Set­ningskløvnings- og presenterlngs-~kons truk­sjonen har ,iE:g så prøvd å sammenligne med hve;car.O.re, både ved. parallellfl permuterings~ og substi tueringsprøver og ved i"orfel tpl'øve.

Om eksemplene jeg.har brukt, gjelder at no ert få er laget (på grunnlag av hersbmde språluoønster) 1 mens de. vesentligste er au-­tentiske (rned kildehenvtsnir.g), enten som re sul tat nv notat f'oran i"'adioens ak-tuelt~ scndinp:, eller lånt fra tidligere eksemens~· oppeave, fra Einar I.undeby; ;tSøkelyset mot språk1"ormentt og fra Paul Diderichsl'm: us,et-~ ntngsleddenc og dere o s ti.lling ~· 30 år ef­te:ctt , eller funnet t norsk prosal it ter a tut'.

Rinar J,undebys ttUtbry l;ning av setnings­ledd i nornk ~ og t andre språk 11 har selv~­sagt AEså vært tj.l nytte under arbei.det ..

j_.·;_-_ Marol9?6

- 52 -

Ein?...r Bruaas: SETNINGSh'LØVNING (U'l1BRYTNING)

Beskrivelse: En utgan.gsformulering er utvidet I ma.'1.ge slike konstruks.jonzr er /som/ og /at/ til en ny setning med konstruk- realisert, eller de kan innsettes. I a'1.dre kon­

sjonsm~~stret /det/ + et tempus av /være/ + struksjoner av s~me type kan de bare underfor­et av ~tgangsformuleringens setningsledd (= sties/forutsettes. det utbrutte ledd) + resten av utgangsfo~u~ NB! Leddsetningen har resten av den nye for-leri:ngen fornet zorr. en leddsetning innledet· rnulerin,o: som korrelat, ikke bare ett enkelt ledd. av /scm/ ved utbrutt nominal, av lat/ ved ut- Dvs.: det'e!:/var + utbrutt ledd er tilsamr:Ien brutt adverbi.'3.L korrelatet. Jfr. forfel tprøven!

Ut:songsfo~ulering:

a) U-cbru-:t suh.iekt: b) Gtbrutt ObT~

Utg~'1.gsformulering:

c) Utbrutt adiekt:

E k s e m P l e r

Kjell knust0 ruta

DET VAR Kjell f SOM h'"nuste rut:a] ~ DET VAR ruta [(SOM) kjell knusteJ

han gav meg juling

DET V PJJ. meg [ (SOM) han gav .juling]

u·ce;angsfor:nulering: bare før var hs.n annerledes

~ Utgangsformulering: det regnet

\ g) Utbru-ct verbal:

\ DET-VAR regr.e [det gjordel

\ hvor verbalet· transformerez til i~-j finitiv og erst:attes i leddsetning-l en med tempus av /gjøre/ so:n ;Jroverb.

d) Utbrutt adverbial: DET VAR bare før [AT han. var annerledes] (S. Hoel)

Utganesformulering: en skal kjenne et troll på skorpen og snittet

e) Utbrutt aOverbial: DET ER nå skorne~ o~ snittAt [(AT) en skal kjenne et troll] f) Utbrutt rePimen: DET ER sko:-n~n OS': snittet Len skal kjen..'1.e et troll på] (Ibsen)

TILLBGG l: Setningskløvning kan selvGae;t ogGå forekomme i leddsetning~r:

Utgangsfor~ulering: han tilstod [it han hadde knust ruta] a) Utbrutt subjekt: han tilstod lat DET VAR han [SOM hadde knust ruta]] Utgangsformulering: han spurte Lom han skulle r~ være i dette ron~etJ bl Utbrutt adverbial: han spurte Lom D3T VAR i dette rommet l(AT) han skulle få være]] c Utbrutt reP-:ime!l; han spurte {om DET VAR dette rommet L(SOM) ila."l skulle :få være ij]

TILLEGG 2: Det utb::-utte ledd kan selvscet o~s& inneholde en leddsetning:

Ut;angsformulerir..g: e~ som ikke hadd-2 ,q'iort det, fikl.c skylda Som '1.::tbr1;.tt ledd~ DET VAR en som ikke !ladde ~.<:~or~ de~, [SOl1 fik.'!.: skylda]

- 53 -

Einar Bruaas: EKSPERIMENTELL-ANALYTISK BEHANDLING AV A.

SETNlNGSKLØVNINGS-konstruksjoner. B.

?RESENTERINGS-konstruksjonen det var Kjell som knuste ruta

(dvs.: han eg ingen a...~nen) 1 1 det var en ga...""l.g en k~jerring SOI:l hadd.e en sønn \ (dvs.: som vi skal få høre mer on:. her)

2 !K~ell knuste r~ta . \dvs.: fremdeles han og ~ngen annen)

l 2 *en kjerring hadde en gang en sønn \ (dvs.: men har ham ikke lenger(?))

3 *det *det *det

var Kjell, og han knuste ruta li 3 !det var en gang en kjerring, og hun hadde en søn.""l. var en gang Kjell, og han knuste ruta (igjen: som vi skal få høre mer om her) var l friminuttet Kjell, og han knustel

ru tal

4.:det var i frimi~uttet at Kjell k~uste rutal 4 ?det vare~ gang at •~ kjerring hadde en eø~~

5 ·-~~·a et levC.e en gang Kjell som knuste ruta 15 ~det levde en gang en kjerring som hadde en sønn "(·det levde Kjell som knuste ruta ) '

SF?...:

det VA.r en gang en elev som knuste ei rute tet

C et va1 .. eleven som knuste ruta i frim.inut-1' 1

2 !elev~n km.ts~e ruta i friminuttet 2 !en elev knuste en gang ei rute 3 *det ·.rar -2leven 1 og ha:1. knuste ruta &c 3 4 !det v2.r i frimi.nuttet at eleven knuste :::-u-14 s.~Jet ~evde eleven som knuste ruta tal'

!det var en gang en elev, og ~a~ knuste ei rute ?det var en gang at en elev knuste ei ru~e

5. ·x·c..e.t levc',e eleven som knuste ruta &c 5 !det levde en ga""l.g en elev som knuste ei ru~e

KOMMENTA .. 'l: 1. Både substi tue ringer op, pe:T.::.''teringer

viser at setningskløvning eg p=esen­-.:cring,. til tross for tilsynelatende \ likhet, ikl-:e høre::- til sa..-nrr~e kons-c:ru.k-1 sjcnsty:oe~ Jfr. el.lers ulikhe:-; på ett \ - .vesent~ig (?) - pt:..'lkt: /Kjell/, i 2.

/eleven/ og /ruta/ som nominer i bestemt form i setningskløvningsko~struksjonen, -MOT /en kjerring/, /en sønn/, /en elev/ og /ei rute/ i ubestemt form i presenterings­konstruksjonen. P-prøven s-cøtte~ de~~e iakttagelse.

- 54 -

Einar Bruaas: FORPELTPRØVBN ANVENDT PÅ SETNINGSKLØVNINGS- OG PRESENTERINGSKONSTRUKSJON~~

I. ?ressnterin7skonstruks~onen

II. Setningskløvnin.c;skonstruks .ionen

A. 1. det Q var K,jell som knuste ruta 2. Kjell O var det so~ kn~ste ruta ;. *Kjell som knuste ruta U var det 4 • ..:·c.et som knuste ruta O var Kjell

Leddsetningen, her en /som/-setning, har ve~ke~ /Kjell/ i {3) eller /det7 i (4) som korrelat~ - altså må helheten:

B .. 1. 2. 3-4.

c .. 1. 2.

/det var Kjell/ være leddsetningens korrelat. det U var bare før at hru~ var ~~nerledes bare før O var det at han var anr.erledes

-x·bare før at ha.Yl. var annerl~des d var det *det at han var annerledes U var bare før

Heller ikke her har leddsetningen, her en /at/-setning/ noe enkelt ledd som korrelat, -altså må også her leddsetningens korrelat være helheten: /det var bare før/. NB! Legg merke til a~ setningskløvningens /det/ er trykklett, mer~ det i (4) er t:-ykktungt .. Tydeligst kommer korrelatforholdet fram ved prep.uttr.

det O er på denne måten (at) du skal gjøre det

som adVerbial:

på deY~ ... "le m2.ten IT er det (at) du skal e;jøre det 3. -~:·på denne m&ten at du skal gjøre det, U ·er det 4 .. ·x·det at du skal gj.ore det O er p&. de::.ne måte::

~

- 55 -

Einar Bruaas: ~ILLEGG om konstruksjoner med setningskløvning A. On fremsettende setnin~er- UtgP~~gsfo=mulering: Per kjøpte der.ne boka i går

1. Va."lligste leddstilling: (1) DE'r VAR Per lSOM kjo/pte denne boka i gå::'] ( 2) DErr VAR denne ';;o ka L (SOM) Per k,j ø p te i gir] {3) DET VAR i går L(AT) Per kjøpte Cenne boka]

2. Yt~erligere emfase; (4) Per VAR DET [SOM kj~pte den:oe boka i går] (5) denne boka VA.."O.. DET L(SOM) Per kjøpte i går] (6) i går VAR DET AT ?er kjøpte denne boka

E. Om soørr~setninger.

i. Ro~~tive. Utgangsfo~~ulering: kom ?er 1 går? Utbrutt sub-;ek"t: VAR DET ?er [SOM kom i går ]7 Utbrutt. adverCial: VAR DET i går l(AT) Per korr.J?

2. Y.v-esi ti ve. Utgangsform.ulering: hvem kom?, l hva· ;å du?./ når kormner ha.'1? &c

B~re suørreordet ka.~ utOrytes: hvem VAR DZT lSOM kom]? • hvc. VAR DETrl(SOM) dus.§.]?

når ER DET L( AT) han kommer]?

C. SKJEMATISK OVERSIKT

' . DET ER/VAR.~, . EH/VAR DET J + nor.1::..nal f

no:ninal ' ER/VAR DET J l ? l

l l l . ! + f SOM -set~J..ng (

"'

2 ••• ------------------------~ DET ER/V AR' 1 ER/VA...'t DET.f+ c.dverbiaJ.. l

adve:-bial + ER/VAR DET T i ~ .

+ 1/AT/-setning j ..,

- 56 -

Eina~ Bruaas: TILLEGG om konstruksjoner med setningskløvning. (Forts.) D. /DET ER/VAR - - - AT - - -/-konstruksjon, men IKKE setningskløvning:

Eks.: det er ledelsens oppfatning at issituasjonen vil bli alvorlig

Her har vi-DET ER + nominal l + \ /AT/-setning \ r -···----, ~------

Denne konstr.u..~sjonen er ingen 0.2-type og heller ingen C.1-type, ALTSÅ: INGE!~ setningskløvni.."lj;! :Den begynner som C.1, mer.:. fortsetter som C.2;

Vi har i stede~.:: eksempel på en prese::;.teringskonstruksjOn, hvo:- /det/ er foregripende, henvisende til /at/-setningen, dvs. med s~.e funksjon som /det/ som ski~"lsubjekt, da /det/ kan utelates dersom /at/-setr.ingen forfeltplasseres:

at issituasjonen vil bli alvorlig, er ledelsens oppfatning Sannsynligvis bør /ledelsens oppfatn~ng/ be~raktes som subjekt, /at/­set~ingen som et subjektpredikativ og /det/ da som et skinnsubjektpredika~iv:

det er ledelsens oppfatning at issituasjonen vil bli alvorlig rs-, l--\

E. Fu~kslonsar.alysen ~v setnin~skløvnin?.skonstruksjonen

1. I Celen fram til leddse~ninger. (DET ER/VAR + nominal/adverbial) betraktes j /d.et/ som formelt subiekt, nominalet som subjektpredikativ~pg adverbialet .. fortsatt som adverbial. ~ 1~~ OBS!

2. Hele de:r..ae delen betraktes videre som kgrrelat for leddsetninc;en. ) Eks. 1.:icet var Karl [so~ knuste ruta]! ~

j-f-4 i---1 -, ~-. i ~============) [1--1 <------:Kl-l] o ~ NB: 065!

Eks. 2: \det var i går [(at) Per kjøpte denne boka] l 1. 1-f-i ,__.., -- l

( =============) [ ø i--< 1------i i-----0---1] )

!V'ierk:r:ad .. Med de::l.."le analysen gir vi også vår ·~ilslutning til Eina:- Lunde9ys syr;. i '~Utbrrtnir..g av setningsledd i norsk - og i &."ldre spr.§..~ll i S??.A:\: 'OG S:?RJ.~<­

·uNDERVISNING i/1967, s •. 2-i5, hittil den mest inngående drøfting av denne ko~st:-uk­sjonen i no:-sk .. 1'E~ O~ posisjonsa."'lalyse, se BL.AD 13, nederst 1 med. omtale i ic.øyre spal'te, æ1C..re h2..litd.el~

- 57 -

L:..~a:- 3ruaas: SET:;IINGSKNUTE ( ogsS. kalt setni.."lgsfloke, svensk: sa~sfUita, sz..tsOgla)

Beskrivelse: En helset~ing m~d leddsetning som 1 forfelt, mens res~en av leddse~ni~gens set-setningsledd meC. ett av leddset- 1 ningsledd har sine normale plasser~ På denne

ningens setningsledd,· eller en· del av 'et ·av i måten fremkommer e;:;. slags sam.-nenknytning - en leddsetningens setningsled~, i helsetningens ~ knute - av helse•.:;ningens siste og første del.

EKSE:P.I;PLER~ der leddsetr.ingen blir· trykt med sto:-e bokstaver og. symbolet '(-) 1 blir satt in."l der det forfeltplasserte leddet egentlig hører hjemme:

1,. Leddsetningens subjekt i helGe1.ningenS forfel t:

Utg.:-.ng:sfor::nulering (den vanl'igste): eg ser [at det e!· dumt av meg]

Setningsl-:nu-.:e~ IG ~ET D ser eg Q[AT (-) ER DU1\1T AV MEG]Q~ >-< i--...;......_. ~

i----0. [ 0 r--t J 2. !eddsetningens objekt i helsetningens forfelt:

Utgangsfo~uelring (den vanligste): jeg tror nok [at du kjenner her~eJ o o

Setningsknute: l 0 RENNE 0 tror jeg nok Q((AT) DU KJENNER (-) ]QI )----..j ~---1 1-----l ---:k-1--0--1] [ ( @ ) ,_, ~------<

3. Led.dset;;.ingens ad 5ekt i helsetningens forfel t:

Utg3::!.gsformJ..lering. (den .va_'1ligste) : ingen trod:lie .,jo Låt nOen· ville gi denne mannen noen påskjønnelse j

Se":ningsknute: lO DENNR MANNEN IT trodde jo ingen ~-----! '*- f-----1

·? Q(AT NOEN VILL3 GI .(-)'NOEN PP.SKJØNN3LSE]Qj

[' ' G ~ i--------t 'J

4 .. Regin:en f:-a leddsetningen i helsetningens forfelt:

Utg2.ngsfo:::mulering (de::l vanligste): jeg ·tror ikke [(at) du vil s'tole på ham lenger] o o

Setningsk:r..ute: l Q EAM D tror jeg ikke 0[U .. T) DU YIL STOLE PÅ (-) LENGER JO j .>< o----l t---0 ......:Jr:- . >------J "__ l ( e ) H ;.--------< --f J

- 58 -

SETNINGSKNUTE (Parts~)

5o NBl Regi~en i en leddsetninas leddsetning i helsetningens forfelt: o 1 2 2~o

U.tganisformulering: J:jeg tror ikke [jeg kan si [det svenske opplegge_t peker henimot det] H Setningsknute: ~D det~O tror jeg ikke o[jeg k~~ si Idet svenske opplegget peker henimot (-)Jol

o. '--j ~--4 ~ ~ Lt~~====:j~·============~==~~~==~====~ 1. ~j ·--<>·--- -l f . ' 2 o -\-- . ~ • r- -....; ---f

(Denne setningsknuten er notert<.l,l.."lder -et intervju med Helge Seip i a . .'Lctuel tsendi:c.g i radio etter kl. 22.oo-dagsnytt 10.11.1970. Notat ved Eruaas). (Tema: EF-stride~).

6. Også leddsetnin~er kan ha setningsknutes konstruksjon:

o l her

o. -;,-1 • 2.

1 ser du da den gutten [som ingen trodde ~-... 1--1 r.- ... _....:;·---,.---.:..----{)

(==========)[~ ~ ~----...

2 [(-) ville

21o greie eksa.-nen] J l

7 • .Kom·oinasjon av setningsknute eg setningskløvning: Utg~~gsfcrmulering for setningsknute~

]jeg hadde ikke ventet [at du ville fortelle henne akkurat denne historienJl Setningsknute med objektet i helsetn~ngens fortelt:

1o o. 1 •

o akkurat denne historien JO hadde jeg ik.l.:e G ventet [at du ville fortelle henne (-) ]Qi >----------->. ~---- !--l -h- --~---J )-----()----...;] [@ >--l ~-------------1---;;.....-

Med denne setningsknuten som·utgangsformulering for setningskløvning får vi: q 1 2 . 21q iD'F2.T VAR a..l.:ku:-at denne historien [ (SOM) jeg :.k.l.:e hadde ventet Lat du. ville fortelle henne: ( -) J J i l-l"-l ;---; ' .

( ;;::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:::;:====:=::;:===::;:) L >-- :.-1 ~ t------------i l-o-J [Ø ;--; !--------------1 -:f--

- 59 -

Einar 3:::-uaas: SETNINGS?LOKE (Lu...""ldeby: '1Kinesisk eske 11)

Eesk~ivelze: En helsetning med ma~g~ set-ningsfo:rmede l(:dd oe/eller ap­

posisjoner o~ p~rtisipialkon~truksjo~er, ordne~ i logisk rekkefølge, ofte med enkelte av de setnings:formede ledds en..lcelte set­ningsle~d formet so~ egne setninger, ev~~ med deler av setn~ngsledd ~or~et som set-

Ekse:rr.ue•:

"---- SKuer med i\'iedynk disse mange, son, sk.jønt voksne M.:;;nd og Xvii'l.der, yder det e­l'2nC.ig~ Sy:1., :;.t Ce, naar Ce :o:er ~Jeget nyt, tro:-, at. dercz S~rn for'blir"Ce~; -::.om, na::a- de sl{al reP.;nz sa:;r!len 5 og 6, tæl ler pao. Kr:ap- · pe::::-r:.e oe 1-:ornmer i Vildre de, hvis der ma;;;.g­lcr e::1; som~ naar de læser, flytter Fingeren i 3o;rcn saa besværlic:en, som lettcde de- :::;to­re .Ste::.::: bor~ fe:::- hYG>::-t 'Bozsto.v; so:::1., n:,':ar d~ sist.;::r· no;r,e1:, :;.~2-:.a:::- til e:;1 ga:ilmel Kjærring, d~r, hvor enfoldig hun er, dOG viser sig klo­zere end dis~e, :!.Cet hun benytter deres Let­troe:'l.hed, for 2.+. :fa8. hJa-:lp af hendc::s indbild­Jce VisCom eller He:-cs.zkunst8r; son, nz.ar de el: er 6.cre3 "ol.iver syge, ::::;~~ræ:.dces for at

Om anaJ.ysemåten

ningf~r, - e'!'l konst.ruksjon som kan sammenlig­nes med. kinesisk eske. De enkelte setninger er i::rnfil tret i l1Yersnd.re, slik at de b:::.de formelt og semantisk d&~ner en floke, som o:fte gjør det vanskelig å tilegne seg inn­holdet Oare ved en gangs lesning.

hjælpe Naturen ved den kj~diges (~ægens) Hjælp, men, med en afsinC.ig Tro paa en v.rok­kclig Skjæbne, siger 11 enten bliver det Døde:J. eller ikf..e alli""evel, Med icinen hjc:l:;;:e:::- ikke rr -ja f~e~dc::le~ )o? er de~_ikke ~Ce paa Uvi­denhedens sørgelige Malerier?) Menneske:-, 3om tusinde Gange har seet Himlens straalendz Stjerner ude~ at tænke over: hvad mon vel de er? uden nogensinde at h~ve faaet det oplef­te::J.de Svar: 11 de e:::- Guds Verdr..er. st2:-re, ::;>:jøn"=' ::1ere end vor hele Jord; de er Sole vandrende over dit Hoved; 11 Det høieste Svar r de ].,a:~"' giYet Si') ----. rt

\F:::-a Henrik Wergelz.nd: Opmun~ring til Alrr.uen)

A:.:-~al~rse av så omfz.::1g:srike setninger må nødvendie;vis skje i etapper. I det. følgende gis en

-.r. Ov,;:rsikt over Ce er.kel te leddS1":'t:nir:gers g:rad av :'..n...11ordning i helsetningen 2. Grafisk fremstilling ev denne innordningcgrad 3. ?orsla,s til en etappevis gjennomfø::-t fu..."l.ksjcns- os posisjo:J.sa.:nalyse:

a) Oversikt over helsetninger:.:;; strUktur fU:n..1csjonelt og posisjonelt b) Som eksempel: En etappevis gjennomførta.i.alyse av helsetningens

første relativ.setnir"-g

?o A 2o

30

;o - ' .D 20

- 60 -

INNORDNINGSGRA.DEN AV WERGELA.l'l"DTEKSTENS LEDDSETNINGER

SKU ,!ED MEDYN""li: DISSE MANGE som, yter d0t elendige syn,

skjønt voksne m0nn og lcvinner, at de, '!'lår

tror, de c-:er YJ.oe nytt. at deres

s,m fo::::-blindes;

som, teller på knappene og kommer i villrede, nå:::- de skal rc~~e sammen S 017: 6. hvis de::- man".ler t::n:

1° som, flytter fin&eren i boken så besværlig, C 2° når de 112:::-.cr. som lettet de stene:::- bort for hver bokstav~

10 20 30

D ,o 20 -0 Jo 4

,o E 2o

som, g&r til en gammel nå1· de miste::::: noe,

eml disee,

kjerri...."'lg, der,

hvor dog viser sep: :clokere

enfoldig hun er;

idet hun benYtter deres lettroer..het ~ --- der søker hjel:p av hennes ir..nbil te vi;:;do:n eller

hel-:sek'l;nst<:'r~

so:n, skrekkes for å hjelpe naturen ved; den. kyndiges (lzzgens) hjelp, ·men nå"C de eller d~res blir eyke,

1° f som] med. en z.vsindig p 20 w

tro På en urokkelig skjebne sier: 11Enten blir det døden eller ikke allikevel,

medisir..P.n :C.jel-pr:r ikke 11 -

0 JA. [SKUJ FREHJJELES (J., ER DER IKKE ENDE pJ. UVITE~liETENS SØRGELIGE MALERIER?) MENNESKER 1° son tusen ga:.tz8r har s~tt hirnmele:r..s strålende stjerner uten 20

G

§:. tenke ove:::-:

10

?.o svar:

hva mc:n vel dr~ er? uten noensi:r-"1e å h8. fått d_e_to_j)pl(-Jftende

'::De er Guds vcrder:.cr, stø:::-re, skjønnere .~nn vår lille jord; de er seler V.3..."'1drende over <litt ' ha'de~ 1!

61 -

GRAF:::SK ?REMSTUJLING AV LEDDSETNINGENES INNOPJ)N"!NGSGRP.l)

(V:ie::gelandsi ta:cet: Skt:. med medynk ocv.)

:o A e. C:: o E Gil-

6 •i li

~ ?, -.---~ '~ ' ''

--., l/i l[ il l r;;: ,~. '

]A ' ,_ ".,, ' l-l i21

1,

l' l i1 l ! 1;:2..1 fil .. '. l: '! l l

;, l[ ,: i:' ' '•

.i~

1:2}~-: ' :~~~~

i ~ : ~ : l i ! :! Il i. l ~ ] ! i l _! i u l'-''--''

i i~! !9...1. i l ! ! i i '! :, l l l '

i;. i l i i L: L-l

~ ...... ; ; l l l jl i i t l i 'l l' ! i 1 l i

l i :i ! ! !UL; l

l 1.:2_1 l~ r;--; l 'r 'Ir:;] . .=. i:

l l i' "" i l 'l 1~11 ! It L..J: i ,.._ i Ur ____ ~

:E'ori:::lz..:-ing: 0-' 1kz.sser.. n :::: helsetningen

! l \ i l ' '

i i ! :i l l li :l i l_j ~ L___l

! l, i l i_!

l 11 l l l i l ' ' l : l ' l ' -~

!t:] f21 fli li l ! l l j \. 1i l j L, J l '

''U'· .,,li' i i l i l i il '--' -· -r 11 '---------'' 11

\l

A-E-C-D-:B:-F-G- 11kassene 11: de sju .sideordnede relativsetningel9!,

so:n alle i C.enne helsetningen har /disse mange/ soo korrelat.

Sifrene viser ledåsetninge~ av sacme grad.

® og Ø i 11 k&sze" D står for ~1 leddelsetningertr ~

P::asen /s:.Cjønt voksne :r..enn og kvinn<.::::r/ er et leC.dsetningSernne, reen betra}:tes i analysen som en leddsetning ~ed ~~derforstått /de er/ mellom /skjønt/ og /voksne/.

F·::-a.ser:. /ja, Lsku] :f::-e::n.Celes --- men:tesker/ ~r et innskt:.dd~ so:n må e.nalysere.s for seg og som derfor i~{e er del av diagr~et overSer.

- 62 -

FORSLAG TIL EN ETAPP3VIS GJENNOMFØRT FlJNKSJONS- OG POSISJONSJu~ALYSE

a) Oversikt over helset~ingens stri..tktJ;.r

Fil r.: \i lfVIf

-{\"~-JI :ned

i! ii il :! li ;: ii il

' ' .. , l

medy~~~disse m~~ge

l

s

A l som,

:Fl [som,

rsam, ii ii 11 ti r li d Lsom~ 11 \! E 1i 1! Lso:n,

N

skjønt voksne --, ----- forblindes·];

:'lår de -----, ---- mangle~ en1;

når C.e leser~ ---, --bokstav1; D

når de mister, --, --hekse~nsterj; 3

når de eller --, -- hjelp], :::lei:

li ii " i i.; l (som) med avsindig --

;l ~i

F hjelper ikke 11 ];

··' ~· c. il. J! l som tusen ganger G

---ditt hode~~~] ;--.., --+.----

Korr.rnen tar.

(===========)[ sju sideordnede relativsetninger som ] hver må gis sin egen analyse

Til tross for at helsetningen er meget omfangsrik, har den en svært e::1kel st~l.ctur og består bare av tr.e · setningsledd: Verbal (i imperativ),

et adverbial og et objekt. Objektet er her det omfa."'l.grike setr:ingsled.d,

det som skaper setni~gsfloken, hvor overleddet er korrelat til de sju

attributive relativsetninger med deres tildels sterkt ir-"'l.viklede str~~tur.

Relse't:::J.ingen er et godt eksempel på hva vi forstå:" vee bclcvekt.

- 63 -

b) Etaooevis :zjermomført analvse av hclsetnir.acns første rela"tiv::;etning

s N i ;!F3~F~-r --~ __ M ____ ----- ---------- il

l, .., l '=' V l i •• " ......

s li

l :1~- l:i : 1 :! C.isse manse ~::..som,'i\ [skjønt. (de e::-) vo:-::sne mer.~.n og kvin."l.e:r] yte:r-':idet elenC..ige syr..,

i! -~~ 11 l r : ? . 1, !

1, :; Lat ae ---------- -cror

:' ,! FE,; M S il 3 3Jr· 1·1 L ·i! L:>..&r de Ser ---- nyt.tJ ~~ . ' 4 42A u

' (===========)[~

' [ @ (i--i l-""1) 1

,----------,,]

[at -- for::>lindes j]] ;: ~---l' -l

RelC'.tivs~tnir.g·~r ha:- forfelt (F 1) - so:n santid.ig også er forbi:nder:fel"!: (:F·B). Når rel::o.tivet

er :::ubjekt, blir u-plassen i midtfeltet tom.

1~::1:11 vse av r~la",:i vset!'lin~ens o b iekt

s N A li li l li

1 F3 i Nr li S 112 t i , n a v l N ·)

\ )1 !( F·' il M !i S ii i/ nil M li 3 & 4 ., /l 1' ' l ' N ' il 11 : . " a :r n v •1 l' ,· n v ,

:: ilf :! L-.;, •! 1 :, ~~! ~1 J1 ,1 4:-?P. il ::det elenC.ige syy;_~ Lat de lnaz. de ser noe nyt:tjv tror, Lat de:::-es syn"forblindesJJ];J!

A ( - :;;_ --===- ;;:;:;_) [ 0 :-....; "" j-- -l } 2

[-*.-l-l :---: l--0--:J [ ø . : ;...---------il

3 4

- 64 -

Eksemnel På setninsz:s.floke med setningskløvninp;

Tjc.:.eto år gam..rnel ( 1330) skrev Henrik Wergela.."1d 11 I''o:=- .t..lmueurr, i. hefte, der foregående eksem­pel er hentet fra. Tjue~ gammel (1848) skrev HenrL~ Ibsen deræe setningsfloken: 11Det er ku...">'l. ved e::.. fra Slægt til Slæ_.Q;t. igjen­nert. Aa-:::-hundreder fortsat ?~avirlrning af For­tidens Traditior.er, at den Eier..doomeli4;hed i 3egreber og Anskuelser formaaer at udvikle sig? som, naa:::- den fremtreder skarpt nok, be­grær.dsende~ tilsiCst erholder Navn af et

Folks nationale Characteer, imedens de ved Fo:-fædrene vundne Res~lt~te~ ere Efterslæg­tens E~e~do~ og Besiddelse fælles for ethvert Individ af det scciale Forbund, ti: hvilket ha.."l. hører:; ----."

(P:::-a innled:r.ingsavsni ttet til 11 Hvorfor bc:r en Nation søge at bevare sine Fo;:-fæd:-es Sprog og M::..nder?" fra 11 Her.ri...i.:: Ibse~s norske StileOog -:tra 1S48rr, trykt i RINGEREN nr~ 12 9 1898 1 s .. S (.Redigcret af Sigurd Ibsen U...'1der ned virkning af Bjø:-nstje:-ne Bjør:tson og J. Eg Sars)).

Setr.ingsfloken viser setni:r..gskløvning :neC. /det er --- Tre.di tioner/ (".;.tbrtl.tt adverbial) som korrelat + /at/-set:ting. Før vi gå= i detalj æ~d posisjons- og funks,jo:J.sanalysen, skal vi se p& e~ forenklet eksempel av samme ~ype. Trass i at setni:J.t;sfloken er å be"ti'a.k­te som ~n helsetning, må både posisjons- og f~~ksjonsanalyse~ foretas i to operasjoner, fordi vi her et helt se~ninasinnhold, ikke bare et morfem som korrela~: Leddsetningen nhar ingen normal Ledfur.ktion i Sætningen

med /det er --/11 (Diderichsen? EDG § 75.c). ?osisjonelt er vel å regne ~ed at leddset­

ningen er et tunct~eltledd etter S-fzltet, som Diderichsen gjør (s.st.), men det er i alle fall en helt, annen bruk av dette felt e::.n vanlig.

I pcsisjcns&~alysen nedenfor v~ses dette ve~ en av dobbeltlinjene mellom S-felt og T-felt stiplet og ved et bredt markert T-felt for a fren4~eve ~en spesielle innordning av leddset­ningen i slike konstruksjoner:

,, F l)M li -s T2 F :! n J;v 11 A :1

~ 'l il FEll M ,: S ' ., l •

r ' ·- _] L~ !-----{ i--------: ---J.:- .. J 2

'

1

- 65 -

Vi s:-::cl s& ved posisjons- og funksjonsa.'"!alyse vis~ I'ose:n-ek.serr.plet som en se~:ningsfJ..oke, sorr.. iL~e mins~ får de~ne karakteren ved br~~ av setningskløvningsko~struksjcnenJ;:

, F liM ·~ - ---S 1• i\ n ilv \\ N !

T2

(:~--:~-- H : ,.,

~: il li j• PBi1

]' Denne /at/-setningen inneholtier b8.de M- og S-fel t som l\ !: l\ l! . 1 først vil kunne vises i en e',:;appevis vide:-ea.nalyse :1 :1 r: lr, -'''-f,f-1 ---------------------------------: 'l '{ ,, ! ~ !l ',: :i q :t- •l ii9deti! eriiku.."l ved en fra Slægt 11La-c.l den E:..endom."llelighed i Begreber og L~s~~elser forrn.aae::- at \.:.Q-;:

i! ·' ;~ :, .... .", Sl=t!·· ~ -J""""ll1 ~· ~,.,1--,,." "'~g ·l 'l 'l" .... _ _._,,"' -5 ._,~.._"_._ '' t V .......... ..;o .-. ... 7

ir ii i!AZ:h'.L"'lC.reder :t'o::-tsa.t il 2 ~ 1'\ \~; \~?aavir}::ni::::.g af Fe::-- i· Lso;';l Lnaar C.en · i; tidens ·T:raC.i tiene:-, (~

fre~~ræder skarpt nok 3

begrændser~ej~ tilsidst 21

.i: l;

i! ..

;! l' ~; ! ; l i'

rholder

imeder..s

Navn af et Folks nationale Cha~acteer]],

1: 1:. i• ,, ' l' :i H -~ 11 ·• IJ l ' l l ~ :

de veC Forfædrene vundne Resulta~er ere Efte~­sl~gtens Eiendom og Eesiddel.se fælles for et­hvert Individ af Qet sociale Forb~~d,

), li i'' !j Ji ;

....r--:: f--l ••

5 5'o l t"- . "'"lk .... 1" h .,.. l 1 i ., l..!. nv~- e ... næ~ __ ø ... er ... J,

c~======= korrelat ======?)+[~--- /s.t/-leddsetning v:-ed utb:::-utt adverbial ;..j (so~·så·re&'videre~~alYseres ·etappeviS)

Vi skal gjenr.omføre d enr.e videreanal.yse:'.., men gjør oppr:-~crksom pi følgende flytning:

LeC~set~ing 2 (relativsetningen) ha~ sa~ ko:::-relat /den ~iendomnelighed --- Anskt:.elser/, men st&r atskilt fra dette- ;n.E:llo::1. S-fcltets

'J) Det er selvsag-: ikke bare setni::.gskløv::.ing­konstrW{s~onen og leddsetr.inge= med i~~føyde leddsetninger (3 i 2, 2 i l, 5 ~ 4) som gjø~ d.e"'.:. vz.n.:;Y::el:i.g .i f2. ir .... ~holdet kla=t :~or seg ba­=e veC 0n gangs lesning~ - helle= ikke Jare setn:.ngens lengde (65 ord, se pkt. V, BLJ~ 1~

objekt ( infinitiv-ut-trykket /at udvi1:le sig/) og adverbial.· I den !ø leende a.."lalyse plasse­res relativsetnir.g·2n s2.rl'.rnen med korrelatet, idet det markeres med (LJ) hvor den er flyt­-cet fra:

oæ lesbarhet. Ogs& omfangsrike setningzledd? som det utbrutte adverbial og subjektet i leQdsetning 4 øker vanskegraden i lesbarhet~ Begge setningsledd har som adjektiviske at­tributter tunge p~tisipialkonst=~~sjone= med relativ leddsetnings fur~sjon.

il l· t

' li· l ;! ,. :!

Videreanalyse av Leddse-cning 1:

- 66 -

3LJ~."1"

1 PBi1_ M il S :J r· ----;i ---- n V ii N l ./!. li l l l i 2~ 4 :,

1: Lat\\den Eiendo:mrnelighed i Begr ber og A.."lskuels rjformaae::-\:a~ _, (LJ) Limedens de-- ]i 1• '12 ? . 2 1 ·l c:an.<le 5 5A~! !< r 'L som l:laar -- begrændsende -- C}larac":eer J 9 ~ l· sig L til -- hører J} [li

l g ' r--------i 1-0----l J _,

Leddsetni.nvene 2 07. 3: M U ,, n

~FB F~l M il S !! , l, ::. nil ... a v '! N ii li 1,1 •E'B F'i JJl S i: 11 l <i ' i · A "l . A l' l' ··~ ,, il ~ _ 1 n 1 v , i : )l i\2 l[? l l .311

11 l

:.den Eiendommelighed li [som 1 )-.:laa.I den/ frem- il skarpt nok _ Jl~ilsidst erholder\1 N.:::.v::1 a.f e·;; .Folks!! 1

1h.. 3_egrebe::- og Il liL ! ~ træde!i\ begrændsende Jl i)natl.onale ~ ~~ l:A.n~druelser l l! L 1 l. [ k Characteer j l:

'c================= l l>--< [-+.--- l--<

!-:..------l :]

:Leddsetning 4: ~-----u

. s ' It A 1 1L FE_L~~~ :i M S : !i li V i ~ i!

l" : il 5 . ~ 49il 1

1Limedens.lcie ved Forfædrene ere1

1' Efterslægtens EienC.om -- Qfælles for-- L til--- hørerJQ j;~

' ' ~ !ir oi V'.;.:ndne Re sul ta ter li _ l!~ J i!L ~ r---; i .J 'Me:rh.""::iaå.: Tegnet 1 li: innræmn.er setningse~ne, her ette::-stilt adjektivisk a-ctribu~t.

- 67 -

Attributt med leddsetnin~ 5 som u~de~ledd:

!, s ~ N 11

\1 IFB E" liM l' S ', i\ 11 i/n l!v 1

1

! N i; 11 [. Il·. 'l ,, F' M ! ' l· ' ' l : . 1! 11 il \, A n 1 V '· l. i: 11 1, '!15 •i l ? Lo~i \izfterslæ&"te:J.s )l li ( sorc \!er )fl fæl les for af e et social e ?orbu..."'ld , ~L til hvilket~ r.ta."lj hø:r.-e::-] ~ 2 ill :JEie~dom og Ji !l 11 ethvel"'t · ]l:Besiddelse li Jl 1l Individ

~~~~~~==~o;========~==========~=r.==~==~~~~·-' ' ~ j · ) ~r · ' r • ·l ( -~ = -=- ',,___, ~"i) . ( -·· --= -- - ·-· ) l .. ,___, ~- --,.

La oss a~slut~e a~alyse~ av der.ne setningsfloken zeQ et forsøk på å gi det s~e innholdet, nen med flere setninger og enklere setningsbygning:

Et folks nasjonale karakter er et resultat av ~hundrelange tradisjo:J.er som ha:- påvirket slektl.s-dd etter s.(M§rtledd. Den

består i en c;:iendommelighet i begreper og a.'>'l.skuelser, men

bli:- det først ::1år den viser t=ekk som skarpt nok avgrenser den mot andre folks nasjo~ale karakt2r~ ~e resultater, den væremåte son:. forfedre::J.e har skapt;, er etterko;n!:'ler::J.es eien­de~, en eiendom som er felles fO::" ethvert individ i .den so­siale s~enslutning som det tilhører.

- 68 -

.Einar B::uaas: SETNINGLENKE (Lundeby: ttBendelormsetning~:)

Beskrivelse: En helsetning, vanligvis med set- ment kommer for seg og er avsluttet før neste ningsformede setningsledd, besta- del/ledd begynner. Setningen Kan s~~nlignes

ende av mant;:e ledd med eller ute:::1 adledd, hvor me-d maten en bendelorm eller: lenke er bygd opp hvert setningsledds og ev?ntuelle adledds mo- på: del + del + del

Eksenoel: [2 - to - helsetninger med til sammen 86 ord (36 + 50)]: t'Ved vurdering av personalbehovet i en bedrift vil bli i de nr~rmeste årene på ~ur..'..."l av pen­gjelder det bla.."'lt a:met &. fin:1e ut om alders- sjonering, likesom en må r~oreta en V.lrr'!.ering fordelingen er rimelig, slik at vi bar en av den tid som er nødvendig for l utdanne nytt tilstrekkelig god spredning og at ikke visse pe::-sonale som skal erstatte det ga:Jle, så vi aldersgrupper savnes i sterke:::-e eller svake::-e ikke plutselig står uten ~alifise::~e folk grad. Videre bør vi vite hvor stor avgangen ~år ledighet oppstår.

[Sitert etter 11 Søkelyset mot språkfon:1eh 11, teks-c; E:..nar 1unde0y,_ tegn:..nge:::-:

?inn Kjellum. Utgitt av Lønns- og P=~sdepartementet. Oslo 1964J (S. ~5)

Vi nøyer oss her med bare å ta for o.ss helsetning nr. 2, - og bare for å finne hvor manze og hva slags, leC.d d·en er oppbygd -å.v, ':ed følgende

Etapoeanalvsekart

·r: F n i1~ 11 s i:'a lv1'niV N 1 A . ,------~--- ;,------ 'l •

l •l l 'l 11 2 i' ;lvidere1ii bør! vil_vi te\ Lhvor stor avgangen Llikesom en må foreta en vurdering av den tid .l

'! .: : ') ) 3 li il ;i l vil ':Jli i de Lsoci l• l' l•

il i' i! i 'li 11 l! 1 :1æ:::-meste ' l' l· ,. l l'

J,' )\ l 11 li !i li ii il l! ~! )1 :; i; ,! ., ,, --.!-:---- i--- H ----l

å=ene på

grunn av ~en- j

sjoneringj

er ~ødvendig for å utdanne nytt 43

det gamle j j, 4 [som skal erstatte

5

personale

l så vi ikke plutselig står uten h.-vali-

fiser te folk !5 L:J.år

~5.2 ledighet o?pstårJJJ

- 69 -

Ei~a~ Er~aas: SETNINGS?LOKE E11ER SETNINGLENKE? Vi skal låne no~ et eksempel fra Lundeby: lgSø­kelyset ;not z-p~å.l.:fo:rl":len' 1 , he:1.tet f:r2~ Staten.s konsesjonsvilkå= for u~bygging av vassdrag: "Nå:- 30 år er forlø-pet fra ko:J.sesjor~e~s T:led­Celels8, k~~ de Lommune:::-, hvis interesser be­røres ,"iv reguleringen, uansett de!l ovenfor '::>etingede proser..": fo::- kraftavgive1.se, og uten hi::de::.~ av den faste begrensning, reed depai-tr:­:nentets sar.:rtykke, et~e:::- hvert som kraft blir ladig, kreve avgitt fra·d;s av vassdragets fz.ll de?:' till'løre:::- no:::-ske 2-corn.,-·nuner, y·~terlig­,_;:::-e kraft? s8. vidt :fornødent til dekke deres eget behov elle:::- til §.. fo:::-syne deres in..">J.vå­nere med kraft til lys~ varme, gårdsdrift, hå..">J.Cverk eller inC.us"tri. 11

Selv gir Lundeby dette som eksempel på det han kaller 'setningsfloke:, rnen spørsmalet er om det ikke heller er ekse~pel p~ e~ setn~~g­le!'lke (ha..'"l.s :bt:ndelor~setnin,c; 1 •• Det skiller seg i hvert fall klart fra vLre eksempler ,å se"Gningsfloke ove::-:.for (Wergela::l.cl- og Ibzen­eJ..:semplene). Det eksempel vi he:::- skal se p&., in~eholder klar"t en setni-:1glenkes LEDD + LEDD ·o- LEDD osv., ordnet i logisk-rekkefølge. Av de i :::.l·:; 10 se~:;:J.ingsled.d so:n kor..r.titue:rer ek­sempclset-:'"!.i::"l;en, er det bare to som ha: et setni~gsformet ledd. innføyd~ mens de øvrige se"t:::l.ngsledd med se'mingzfor:n e::- se:... vstendige setni~gsledt i helsetninge~.

G:-::.nske Ora viser ekz0mplet norsk lov- og de:par"!:e:rl~n-;;:::.1-:: forskriftsp::&k •. :)et er en

·-·· eneste helsetnin.g som inne:r..older ikke mj.r.dre e:r..n 76 ord ( jf:r. de to foreg2.ende setnin.g::­lenkeeksemple~e :ned rrbare~1 86 o:-d på ~ hel­setninger). (En setning uten større lesbar­hetsvanske bø~ iX~e overstige i7 - svtter. -ord, Se Lundeby, s.s~. s. 15 og F.E~Vinje: Korripendiu:n &c., s. i7-18 o=: pe_riodelengde. Til (avSkrekkende) sa-~ehligning nev~es at b~re eksempelsetningens siste ledd alene, et ~dver­bial~ bar 24 -tiuefi~e-ord~). (I fo~bindelGe ~ed omtalen av areerika~ske ur.dersøkelser som viser at gjennomsnittsamerikaneren helst ik.l.::e greier mer en 17-ords·· setninger uten å :-j:S.~te anstre~ge seg, nevner Lundeby at dette tallet er gjennomsni ttslengden på setninger i Reader:~ s Digest).

Eksempelsetnin8ens 76 ord er fordelt på 10 setningsledd: Antall ord verb~let (finitt·+infinitter) •••••..••••• 3 su::Jj~.retct (korrelat .;.. relativsetr..ir:.~;:) • • . • 7 objektet (adjektiv + subs"tz..."'"lt.iv) • • • • • . • • • 2 sju adverbialer, hvorav 4 i_mid:feltet (~v~:-a~ ... t:r:_e prep.u~tr. m~d

hnv. 7, 6, og'-,- e ... ., ;oiJ, og en ledQ­setning med 6 ord, tils ••••••.••.•••••• 23

1 i forfeltet (leddsetr.ir.t(t;) • • • • • • • • • . • • . • 8 2 i slu~tfeltet~ ett foran objek"tet, prep.

uttr. på 5 ord+ relativsetn.~ 4 ord ••• 9 og ett e"tte:r objektet ······~········~·· 2.::.

SlJ.r::. ?6 I a~alysen markeres de 4 adverbialer i ~idtfel­tet med tegne"t ~ 81 for~~ og b:.:..k hvert e:r..l-:el t.

- 70 -

På ~unn ~v de~ - tross alt - oversiktlige konst~ksjonstypen nøyer vi oss med å utarbeide bare

E·~auneanz.l vsekart

}!~~~ M n s

·-·-

i· A Il___ _ :-)_ __ , _ _S!,__ _____ jj_ . V -- --A----- --1: .~.

'ioT·- ···· 11 1 -.- . 1 ·1

i i\ l [nå:- 30 §dil kan1 C.e kom:mune:-7 1 §uansett den oven-l]kreve 1 fra de av 1 yt- [ så vid-t :'o:-nø-il e- f'o-lø_!, l :? 1 for betin;ede pro- (i avgi ttl vassdra- 1 ter- .1 dent til i dckf.:e i! .... - .... !i i Lhvis :.n-cer-': se.nt :foT: kraftav- li · · ·i gets fall l li- .

1

deres eget behov li oet ~ra !i le,...". b \ g:..velscUog ut8::'l. · li 1 4 -

1 gere eller til 8. fcr-

't1 • :1 · .:....,er erø- "'~""d"r ov 'er. ···s :·.· l 'Lde~ ~1·1 ,_..,...of .. ~v"'e d"'-""'""~ l·r.· .i ;,. "'"'<:'~-i' l 1 .. _,_. ~ ..... "' ~ ~-.:;, -~~ • ~ ... -- .- ........ ~ ... , .. "'~"l .. .J...;:.::, •• ~-'i .,c .. ~ev,,O l '~ . t . . • l' l \ , . . . '+

_ ', . ... . nører nor-_ ~ ~ 1i l· 1, .

1

_ es av regu-•l e ce::;:-ens:::1ng:: 7 1 , ·vanere :.1ec. .:-:r.:.!" . !\ nens m~ -1\ ~

1 rr.ed de par ternen ~.oets 11 1 : l t ... l .1ys, vo.rme, ~~

·.'i 11; \ lerir..genj, \ sa.mtykkeffi, l~ l ske kornmu-~ i girds<iri:ft, h8.r'.d.-.!i

i\ delelse i\ 1 '1? il ! 4. i verk eller inC.:.:.- 1; l, 1i 1

1 Let~er hvert son!. \l \ ner], l s~ri. 0 il

1\ li ' i ~ 11 i ' l. il \1 ' ~ kra:'t Oli:t- -ledigJ8 li l l 1 l~

>--- ----!1 .. ---- ------! r--0---i ..

, .......... ' ·,.,.,.. Il,.,. · •. ,.. l· . '=' !jil: ~l , ... ,.." +' i 1e""e~ e .. ! ~ .1_e,;d en~ . k- 1tra ~l!~,- il t~~ ~~or- , , . ... . ... . - . . ~eve . :r.e... , ~·. . 1v1.ss" an-.1 kctn kom.mur..er t [J.ns ul. t"!..iSJons a . tt .vassarags 1 l raf~ i ::1.c::t.l J.. kom- l .---~ 1 • vg~ 1 , ::c • 1 • !t~ll ar 1

1 ) lsa"n.tykke - !fosser li · 1 munen

DISPOSIS.,>ON _j ].~erkr.o.d • .Uet ·vil kunne diskuteres o::n /avgitt/ er del av verbalet, so;n ovenfor a..J.alysert~

eller om dette pa:-tisipp hø:-er til ob,jektet, som i s&. fall er delt (av adver­bialet). 2reteritum partisipp i slike konstruksjoner k&J. jo ogs~ ko~e etter objekt, evt. avslutte objektet: /de krever ytterligere h~aft avgitt/~

- 7l -

Eir..ar 3r'...l.aas: REKTJRSH·E KOI>J"ST?.UKSJONER

Vi skal se på -;;o 0:-u.ksm&..~er av 'oe;repe""G 're:'(Ur.sivi-:et', :'ø::-st ci!n med en :J.Oe trang definiS,JOn, V~l den OpprinY:eligste: :Defir..isian: Med 'rekt:.rsivitet: - so::n ka.:1 ov,s-r

1-\

settes oed r:tilbakelz·J 11 - io:::-s·~.§: vi den særegenhe·~ vec en se~ni:r..gs;:or..s-cruksjon at e:c. Cel av de!l ;rodJ;.se::-er en de: a~.r sa1'llT:.e '-YPe ~ slik a:t setni:c.ge:: teoretisk kan u·,:;byg­ges :. det uendelige uten at - eller før - der. avsl1.:.t--:es ..

CwrS.de: Det kar. være et tr.?..nsi tiv·::; -verb + /z.t/-setning :1eå et :nyt-c -cra:nsitivt ver':l +

/.s.t/-setning .+ os7· .. Eller det 2{:a.."J. væ;::e setning-. er oeC. (siste) ledd. son;. nominal ..,.. /so=n./-se"t:­ning? som igjen kan ha so::n siste le:5..d et no::ni­nal + /som/ -setning + osv .. 8 Ei t hører ogs§. ::e­ku:-si ve in:fini ti vneks':..l.s.kons tr"...L\s joner.

o ( :) ;·jeg HUSKER

''::(

''* [AT far SA ·~

,Rekt:.r.sive kor:.strt.:.k"sjoner er vel helst kje:J.t fra barne::-egle:::- oe leker ::ned /som/ som rekursiverende ledd: orDer er den ;;jenta

.§..9E mjølka de:::1 kl. . .:.i :ned dei k;;::-onglutte ho:::ni ~ .St3.1l.­ga den skytt2.ren ~ skz..ut de~ Cjø::::r.en ~ tok

den .skrubbe::;. .§2Jl ·ca.k den reven ~ to:-t de::: katta som tok den rotta sorr.. ·cok d:;:n r:r:.l­

si som skar det ma~te svm l2e i 4~ LAT vi sb~lle la være Å FORTELLE

":/1

de"t huset~ Jako!:; Oyr;-rl.e':. (Norsxe :SartJ.e::i.:""":J. o,.::; ~eJ.­

ka::~ K=~. 18S9 A:;; c!;. (2)

Jfr.

o iae~;te er MANNEN

-r.;,; 1q

3-ilf LAT det var Ic~~NGJORT

Vi'

Porl~ S. 9~) ..

o es§..: ~Sml! skjøt SK.JERA

'" ?~

?%< LAT det ville bli

~,3~ ~ 9 1-:::-igj j J J j

Her er OC.i?!~ LSOM nappa ~er e:- tuset ~

Odin bygde. Her er rr.usa ~ St opp :njølet 1E2 var i

GUI.Z-~ INGEN '!:Jf'

r"' ~SCiW l§.. ::;§.. huse;; so:a. Odin bybde. Og her e:: kc.·c~e:r: ~ :-~gc.. musa ~ &..t opp mJø­let.~ ·:r::...r i ht:.set ~ Odi:.J. bygde~ (Teg:-le-serien Hfi.?.EK DEli E..4..~DBAL~'"E (Dagbladet 30~ i2., 1974) ..

bo!'C.e;; ved VIX"DU3T

"' ? -~.;> LSCl1.1 stod

43{1o åpe::~j]JJi

- 72 -

(REKDASIVE KONSTRUKSJONER, forts.)

?:;:-a ?aul Diderichsen: n.sætningsleC.C.ene og de-,\ :::-ee et:i.2.2.i::; - 3C i;: .cfte::-" (:E..::2.hed. og ::: i:.::;·u.k- ~ tur 9 s.378) hente::- vi følgenCe form~le:::-ing:

lQSå skulle d·LJ. have hørt din kone tede Henrik lade børnene få se Reumert spille 3artuffe"tr

lige diagi-æ:L"natiske fremstillinge:::- av d.e·::: re­kursive forhold.: a) 3nten kan i~fi~itivneksus sees på som en

redusert set:r.i~g og oppf2.ttes d.:. sorr. ec:eJ; setningsledd (objekt), hver inf~:r.itiven sty­::::-es av det fo::-eg&..ende "tempuskonjuger~e verb

::: der:. fo:::'Jindelse Diderichse~ nevr.er fo::-:nule- !!'.ed in:fL:.i -civen i funksjon SO'Cl ve::oa:. meC. de-: ringen 1 behandles ikke beg::-e?et ~rekl.zrsivi- ::::'oregående ledd som subjekt (i 10~ av:t~eY":.,:,ig--ce·:::o, men e:- for oss releva.'"':.t fo:::-di d~n vise:- :Jctsform) 9 jf:-.: in:'initivneks1.1s ;'t.ar kun eec; en l:.tt o.n::1en type e!1n vire to fore,g~~~ende ek- Verbal, og det~e staar i b.fir..l~iv (ude~l ;:-~). semple:-. Su'oj-2Xtet sta2r i A.:r..::kusati·.r'1 (?D: EDJ., S· 6J) ..

I mo~setning til disse, ser::. teoretisk ka.."l b) ::;:ller man kan se på leddet :'o::-ar_ ::.:::::i::itiv <..::-;pygges :. de"~ uendeliGe, er den!1e typer~ jO so:n objekt fe:- det ter.J.puskonjt:.gerte v.;:rb desst:.ten enC.el:..g. Det henger sa."':lmen rr.ed at :ned in::"'ini t:..v som tiller::>::Z til dettr:;, :Jbjekt, de:::me kor-~struksjor:cn inneholder en rekke Sanl- som samtidig h:).= funksjon sol:!. st:.bj,=.:kt. :t'or ::".e:-.:-:.:JyC.e infini tivne.k:;.u.zkon:str·.;...'.::.zjoner. Kon- denne i:r.fini 'ti v 1 - 6. et sy::1 ::;om Dider::...-:.t-.-:,2~"1 struk:sjon med infi!1itivneksus finnes jo bare ender med i ovennevnte avho....-:dling L3o)7b), ved et fåtall ver'o, vesentlig ved /be/,/hø:::-e/ og dermed forlate:- sitt syn i EDG, - ogs:l nia" /la/ og /se/ 1 videre -mest litte:::-æ::t -ved det f:..lelC.er synet på infi:::litivr.ekst:.s som et /fL;; le/ o& /kjenne/ = "føle 11 og - s,jeldr!cre - objekt· i den zet.n:..n.":: d.ej, er innføyd :::..~ ved et po.r verb til.. Vi velger her :'0rst a)-synet, Sot'. ek.speri-

Al t etter de't syn ma..'1. har på infini tivnek- men tell-analytisk or,s& :r..ar :nest fo:: seg. :1eC sus~ både på dens oppbygning og dens funksjon infini t.ivneksus ikke sor:t objekt, :::1e:n spcsiel-~ i.den setning den er innføyd i, finnes to mu- setningsledd symbolisert ~-----K {= ~neksual 1 );

(3a) o o kå skulle du have hørt din kone bede Henrik lade børnene se Reumert spille Ta::-tt.:.f:t'e t

--- R X ... ~ ~- X ~ • .7

-~- V ;(

X Z

!--C·----\

- 73 -

(3.SKTJRSIVE KONS'l'lWKSJONER, fo:-ts.)

::iekursi.vite•.;sforholdet ved S)-.sy:J.e·c mtL s&.. få følge:J.de diagram, der i~fini~ive~ (med etter­fø:.gende ·~illegg), kal "t '~o"":>jektsi:lfini ~:~v", so~ setninzsledd i tilfelle må betr?~tcs som

o

en egen type aC.ob .~el{t (::; v2:'bal "'.: Sdo~jekt til :!:"'o::::-skjell fra vredikativt adobjekt (::; objekt­p:::-edikativ)) med. &.."'lalysesymbolet 1--0--' for 3.dobjel-:t:

o (3~) (så skt:.l::.e G.u have hørt din kone bede Henri.k lade børner:.e se Reu:ner::: zpil"J_e Tar~;.;.ffei

o=~~--~>-b.,ed ~~=~~=--== ;~~--=--==--==~~~=== *- :------ ,......, , . . ~ ~ -----~- ·-~ , . " "'

-- ;;.;;/ P("'"""""'"'" __ L ;.-c---..1 r""'"""""""":r ..... ~~ ""'"~ t---Q-. ø ..-.. ., .. "".!l>...", ;L----::--'-l--------·

7

i . ,",., -~···~·. __ .:.:: o----a~ , ······)""', '" """"""">' ·' ,_____ " "' "··--··- -7 . .. . . . -:-,

:'<., """""~~ 1;P ~ -·~ r----0----; J ,ø •=- ""· 7""1.

Etter at v::. har sett eksemp:.e::- med t:r-!'"~"1,-:s de­finisjon av ~::-eln.:.rsivi"tet 1 , skal v1. ~a \.:i.l slutt si v:;.d-: ~ev::;.e de::1 noa vide:-e o-:.o.fz.t­"telse1 sor:. vi finner i "::::-a::1sforæasjone:.l ge­nerz.tiv g::-&.:r~'":ls."Cikk, hva::- det gjelde:- p::-odi..l.­:o;e::-i:J.g av- for!i,-..:.ler:..:nger sva:::-enC.e til beg:::-e­pe-.; ~ set:ni~g 1 i det he:..e, n:.er e:;.:: b,;;;.:..~e p:::-o­dusering av set:ni:ngsforcede deler av en set­r..i:r..g;

·' : >, "' Gt ••••• - "' ---; # \. ··-··;; ?'.., . ~-- ).--....() .. .&

..., ~~·---.l -;; ~~""'"'=~O"" ·~·""""'"""'""""'Y"" '"'

~kelte (ikke-setninGs~ormede) set~ingsl~dd C.e:.l. del(er) av .slike set~lint;sledd) i c-n­k=:::l te setninge:::- %an -cran:3fQ::-r::.eres til set­:::linge::, og O.a av forsk:'e:l.J.:.R type~ alt et­te:- C. et :..edd, del: ledd el :;.:::; t:lingen går .. .:.l­bake -o§... For 2·. ·vise C.enne i:.voe rek;..l.rsivi·cet lage:::-. vi en utgangsfor~ule::-inc, som vel ik­ke e:- C:.e:1 Oeste ~o:::·sk, men som i .s.lle fo.ll tjener si·~t fo::-:n.S:.l:

(Se ~este 3.1AD~)

- 74 -

(RLKL~SIVE KONSTRDRSJON3R, for~s.)

U'cgangsformue·~ring:

o 9 ihan meldte avbud ;oå grunn ~;.v sykdom som følge av e::t arbeidshind.rende ir:.fluensa~

-··1···· ............... c2 .................. ····························3 ,. .............. . ·················JI•·············

~

f--; ;-----~~-------------o!<------------

~ : .svbuC. --7 at han ikke h""L:.nne ko:nmc

2: p.g.a. sykdo~ ~ ford{~&tte holde sengen

3: so:r. :~ølge av en influensa __" idet ha~. hadde pådratt seg en inflt:.ensa

4-: ar~eidshinC.rer:de -> som satte ham utznfo:- a::.l Yirkso:n....'let

Os vi ~lr følgende mulige formulering:

a ;han meldte

:MER~'<NAD :.

' [a-.:; han ikke ::cæ-~ne koni:.""D.e

2 Lfordi ~~~ måtte holde sengen

to.aet ha.. '"l haC.d.e .::>&.dra "t t seg en influensa

' lsom satte ham ute:1for

43~19 all virksomhetJJJJ;

- --

TG rezner meG. rekursjon også i· andre tilfelle: Såled8S er f.eks. /og/ :-ekursiverer.de: ?er O~ ?ål Q.; ?ette:- .Q.,g -- 7 stor .2,g flott O!l -- / Ce dan~et Q& de lQ Qg de moret ~eg ~aY- sa Lat --j o.z Lat --J --~ "Tilsva=ende ved a:1U:-e kcr..ju:-...ksJone:- (s:.d.eo:-d~.e::-e) ~ Ogs&. e"t z..C.verb

kan væ:-e rc%:.J.::--s~verende - overfor et c:nnet a.d­verb: en ranske u~lt~innelig s-ec:- ~ok, - os ogs&. et adjettiv.- cve::-:~or et a.n:Je"': adjek-:iv: C. en sto::-e s·~ygge ul ve!: (ikke: de::1 s"'.::.ore, styg­ge t:.lven;. (Jfr~: Joh.."l 1yo:ns: I:r.:~=~duc-cion to Tno:-etical Lin~istics).

--==ooOoo=::::--