Sansemotorisk regulering

Et nøkkelbegrep i en traumesensitiv hverdag

Traumer kommer ikke tilbake som minner, men som kroppslige reaksjoner.

-Bessel Van Deer Kolk.

Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-SA

Vi er fullstendig prisgitt vårt sanseapparat.

Vi tolker og oppfatter verden og oss selv iverden gjennom sansene våre

Sansemotorisk regulering henvender seg til den primitive delen av hjernen:

• Slår av alarmsystemet slik at vi som hjelpere får tilgang til de mer avanserte delene av hjernen.

• Bygger nye veier, «lapper sammen»grunnmuren og utvider toleransevinduet

• Gjør det enklere for barnet å tolke/prosessere ulike sanseinntrykk og styrker dermed barnet reguleringsevne

• Øker dopamin, serotonin og melatoninproduksjonen.

VÅRE SANSER

Åtte veier å nå inn på.

SynHørselSmakLukt

De viktige bevegelsessansene:Vestibulær, proprioseptiv og taktil

Den ukjenteindre sansenIntroseptiv

Hva skal jeg se etter?

Barnet har svaret!

Atferd er som kjent språk, og gjennom å observere og tolke barnets/ungdommens fysiske uttrykk, eller sansespråk, vil du kunne dannet deg et bilde av hvilke sanseinput og reguleringsteknikker barnet vil nyte godt av.

VESTIBULÆRSANSEN.

Bedre kjent som balansesansen eller likevektsansen. Gir informasjon om hodet og kroppens posisjon i forhold til tyngdekraften. Påvirker kroppskontroll, motorisk koordinering og muskeltonus

Vestibulær søkende atferd:

Konstant i bevegelse. Kan ikke sitte stille. Fikle, vugge, gynge, snurre. Gir full gass i alle aktiviteter, får aldri nok bevegelse. Blir ikke svimmel.

Kan være svært impulsiv, tar ofte farlige sjanser både ute og inne.

Sitter aldri i sofaen, foretrekker å ligge med hodet utenfor kanten.

Unnvikende atferd:

Redd for aktiviteter med bevegelse. Liker ikke tivoli, lekeland, lekeplasser, heiser

Vil ikke løftes, og i alle fall ikke holdes opp-ned.

Kan oppleves som uvanlig sta

Unngår trapper, oppleves klumsete når hen går i trapper.

DEN PROPRIOSEPTIVE SANSEN.

Muskel og ledd sansen. Gir oss informasjon fra muskler, sener og ledd og gjør oss i stand til å vite hvor kroppen vår befinner seg i rommet og hvordan de ulike kroppsdelene våre virker sammen.

Søkende atferd:

• Løper inn i folk, vegger, møbler

• Kan ikke regulere styrke

• Høylytt gange

• Lav kroppsbevissthet

• Ingen personlige grenser og lite observant på andres. Oppleves innvaderende.

• Tygger på leker, blyanter, klær

• Ofte svært utagerende atferd når de befinner seg i hyperaktivert tilstand.

PROPRIOSEPTIV

Unnvikende atferd:

• Oppfattes som lat, unngår aktivitet hvor kroppen er i bevegelse; hopping, løping, klatring.

• Kan være kresen i matveien

• Unngår berøring

• Oppleves ukooridnert

• Vanskeligheter med å gå i trapper

• Bruker lang tid på å automatisere hverdagslige aktiviteter, trenger mye repetisjon og instrukser.

TAKTILSANSEN

Den første sansen som utvikles i fosterlivet. En velfungerende taktil sans er nødvendig for å kunne organisere, diskriminere og tolke berøring tilstrekkelig.

Søkende atferd:

• Foretrekker trange klær

• Er «alltid» skitten og bustete

• Kjenner ikke berøring

• Høy smerteterskel

• Lav impulskontroll, må ta på alle

• Kan være voldsom: dytte, slå, bite, klore

• Fikler konstant

• Putter ting i munnen

• Griser mye

TAKTIL

Unnvikende atferd:

• Liker ikke grisete leker

• Unngår ulike strukturer

• Kresen i valg av klær

• Veldig kilen

• Unngår klemmer og fysisk kontakt

• Redd store folkemengder

• Skvetter/blir overstimulert av lette bevegelser

• Liker ikk å børste håret, langt mindre klippe det

• Kresen i matveien, spiser lite

• Går ofte kun på tærne

• Nekter ofte å gå barbeint

Den introseptive sansen.

Hvordan vi oppfatter og forstår det som foregår på innsiden av oss selv. En ukjent sans, som er lite diskutert og kanskje enda mindre forstått.

Kontrollerer våre automatiske bevegelser som hjerteslag og pust, samt våre evne til å kjenne smerte, når vi er sultne/tørste, når vi må på do, hvordan musklene våre kjennes ut og sist , men ikke minst, hvordan følelsene våre kjennes ut inne i kroppen.

Prosesseringsvansker knyttet til denne sansen kan med andre ord føre til store utfordringer knytett til:

Den emosjonelle kompetansen og reguleringsevnen

Selvbevisstheten

Evnen til problemløsning

Sosiale ferdigheter

Intuisjon

Evnen til å ta ulike perspektiver

INTROSEPTIV

• Hyposensitiv:

• Ekstrem høy smerteterskel

• Lav bevissthet rundt eget behov for mat, drikke, toalettbesøk. Kjenner det rett og slett ikke.

• Registrerer ikke temperatur

• Hypersensitiv:

• Voldsomme reaksjoner på sult/tørst, toalettrang, går gjerne veldig ofte på do uten noen medisinsk forklaring.

• Vansker med å holde fokus

• Veldig engstelig, også når det gjelder små, hverdagslige utfordringer

• Ofte kvalm, kaster opp

Match intensiteten, ikke uttrykket.

Å finne gode alternativer til voldsomme smerteuttrykk er vanskelig, men nødvendig. Å tenke at man skal matche intensiteten i følelsene, men ikke uttrykket kan gi deg et godt utgangspunkt til videre utforskning.

Se etter bevegelse

• Selv den mest hypoaktiverte vil bevege seg på en eller annen måte. Vær tilstede, vær nær og observer.

Generelle reguleringstips

Hva kan du gjøre for et barn på vei inn i sloss-modus?

• Pusteøvelser

• Visuelle hjelpemidler

• Gjenta at barnet er rolig, med et fast rytmisk mantra

• Er du i en posisjon hvor berøring er greit, kan dyp berøring av hender/armer/føtter/legger være effektfult

• Tilby noe seigt å tygge på

• Kaste risposer på blink,spille basket, «bowling», hoppe tau

• Gi barnet en viktig oppgave å fokusere på, som innvolverer å bære, dra, dytte eller trille noe tungt

• Gå tur, husk, rutsj, hopp i søledammer, balanser på steiner, hopp på trampoline (vær obs på aktiviteter med mye fart)

• Lag er ro-ned-område med sakkosekk, kule/vektdyne, mulighet til å lytte til rolig musikk, lavalampe, stressballer.

Hva kan du gjøre for et barn på vei inn i flukt-modus?

• Vær nær, forsikre barnet om at hen er trygg, bruk gjerne et fast, rytmisk mantra.

• Visuelle hjelpemidler

• Vektteppe/pute

• Tilby sprø mat som knekkebrød eller gulerotstaver

• Lag gjerne et trygt sted barnet kan rømme til når hen aktiveres, fyll det med hjelpemidler du vet barnet responderer på.

Hva kan du gjøre for å hjelpe et barn på vei inn i frys-modus?

• Visuelle hjelpemidler

• Lukt

• Vær nær, er berøring greit, bruk gjerne det. Inviter barnet til å komme tilbake, bruk gjerne et fast mantra.

• Gå en tur uten sko om det lar seg gjøre

• Prøv å få barnet i litt aktivitet; hoppe, danse, vugge fra side til side, bygg et tårn, heng opp klær, brukt musikk og rytmeinstrumenter.

Felles for alle

• OBSERVER KROPPSLIGE UTTRYKK

• UNNGÅ BRUK AV FOR MANGE ORD

• IKKE STILL KRAV SOM IKKE KAN INNFRIS

• IKKE KOM MED TRUSSLER

• TA ALLTID IMOT BARNET MED ÅPNE ARMER I ETTERKANT.

• VÆR ALLTID BEVISST DITT EGET KROPPSSPRÅK – DET SNAKKER HØYERE ENN ORDENE DU BRUKER

• DEN VOKSNE MÅ SELV VÆRE REGULERT FOR Å KUNNE REGULERE BARN OG UNGE

Lag en verktøykasse.

• Observer, øv i fredstid og lag deg en verktøykasse med tilgjengelig reguleringsverktøy slik at det blir lettere å ta i bruk i hverdagen.