UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Samling for skoleledere,

høst 2015

Iris Hansson Myran

Marthe Lønnum

Mål for økta

• Forankre en forståelse for hva skriving som

grunnleggende ferdighet er

• Synliggjøre sammenhengen mellom god

skriveopplæring og Vurdering for læring

• Modellere og vise metoder for erfaringsdeling og

refleksjon

• Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til

Ungdomstrinn i utvikling finnes

Hva er Skrivesenteret?

Nasjonalt senter for skriveopplæring

og skriveforsking

Ressurssenter lokalisert ved

lærerhøyskolen i Trondheim

Arbeider for å styrke kompetansen i den

grunnleggende ferdigheten skriving, fra

barnehage til og med videregående

opplæring www.skrivesenteret.no

Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling

• Utarbeide bakgrunnsdokumenter

• Utvikle pedagogiske nettressurser

• Ansvar for ressurslærerskolering

• Bidra på skoleeier- og

skoleledersamlinger

• Bistå høyskole- og

universitetssektoren

«So God,

let´s stop acting

like they should

just know

how to do it!»

http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-revolution/309090/

New Dorp:

• Eksplisitt opplæring i skriving med vekt

på god skriftlig argumentasjon i alle fag.

• Strykprosenten på nasjonale prøver

sank fra 33% til 11%

• Antallet elever som droppet ut av skolen

ble halvert

”The Writing Revolution”

Normprosjektet

• Prosjektet har som mål å utvikle eksplisitte

forventningsnormer for skriving og prøve ut disse som

grunnlag for skriveopplæring og vurdering.

• Klare normer for tekstkvalitet, mye og variert skriving i

alle fag, samt tydelige tilbakemeldinger til elevene er

kjernen i undervisningsoppleggene elevene har vært

gjennom.

• De første resultatene fra prosjektet peker mot at tydelige

forventninger til tekstkvalitet og individuelt tilpasset

undervisning, gjør at elevene skriver oppsiktsvekkende

bedre enn kontrollgruppene.

Skriving er et viktig redskap for refleksjon

og utvikling av kunnskap i alle fag

Skriving er et redskap for å synliggjøre

kunnskap i fagene

Det finnes ikke ett tiltak som

er svaret på god

skriveopplæring, det er

mange elementer som må

virke sammen!

Fem prinsipper for god skriveopplæring

1. Skriv mye på fagenes

premisser, og bruke skriving i

kunnskapstilegnelsen.

2. Bruk formativ vurdering for

å fremme elevenes

skriveutvikling

3. Gjør elevene til strategiske

skrivere

4. Gi rammer som støtte for

elevenes skriving

5. Skap et klasserom der en

diskuterer tekst og skriving

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Viktige elementer i effektiv skriveopplæring

1. Skrivestrategier2. Sammendrag3. Samskriving4. Tydelig formål5. Tekstbehandlingsverktøy6. Tekstbinding

7. Emnehjelp og planlegging av tekst

8. Utforskende aktiviteter9. Skriving som prosess10. Studere modelltekster11. Skrive for å lære

NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan».

Graham & Perin, 2007

SKRIV-prosjektet

• 10 teser om skriving i

alle fag (Jon Smidt)

• Formålsrette

skriveaktivitetene

• Sluttføring av

skriveprosjekter

Tenkeskriving

Tenkeskriving og presentasjonsskrivingFlere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en

utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.

Tenkeskriving Presentasjonsskriving

- Utforske og prøve ut tanker

- Alt er lov- Få fram ideer- For meg selv- Som forberedelse til muntlig aktivitet

- For en leser eller lytter- Formidle tanker- Form og rettskriving er viktig

- Orden

Kan alle mestre Behov for mye støtte

Å samtale med arket er en god metode for å mobilisere forkunnskap og koble elevene på tema.

Tenkeskriving om …

Hva bruker elevene skriving til

på din skole?

Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.

Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for.Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame

Å samtale med arket

- når kan vi bruke tenkeskriving?

• Som metode i

klasserommet

• Som metode for deling i

kollegiet

Som utgangspunkt for

samtale

Som utgangspunkt for

refleksjon

Som utgangspunkt for

erfaringsdeling

«Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger.»

(Dysthe mfl., 2010)

Å skrive på fagets premisser

Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som

Literacy-reform

«For første gang i norsk skolehistorie var

det slått fast at å forstå, lære og utøve et

fag ikke kan ses uavhengig av det å

skape mening med språket […] fagenes

grunnleggende mål er at elevene settes i

stand til å utøve fagrelevant skriving,

lesing og muntlighet.»

(Berge, 2005, s. 163)

Fagskriving• Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine

teksttyper.

• Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.

• Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.

LK06: Alle lærere er skrivelærere!

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å

formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,

sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder

hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og

erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter

og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske

utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til

bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av

naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og

mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å

bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise

naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon.

Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster

som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og

mottaker.

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

Ferdighetene skal utvikles gjennom hele skoleløpet

Praktisk, variert og relevant

Disseksjon av kalveøye!

Dato: 25.05.12

Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd.

Utstyr:

Kalvøye

Hansker

Skalpell

Saks

Pinsett

Petriskål

Rutepapir

Fremgangsmåte:

Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell,

saks og pinsett. Synsnerven bevares.

Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen.

Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen

som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut.

Resultat:

Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

Gjennom det 5x5mm store hullet i

netthinnen ut, kan man se inn til

glasslegemet.

Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra

selve øyet.

Her deles øyet i en fremre og bakre del.

Man ser på rutepapiret som ligger under at

linsen har en forstørrende funksjon.

Elevens naturfagrapport som eksempeltekst

Hvor finner du ressurser som er

utarbeidet til satsingen?

www.udir.no www.skrivesenteret.no

Å lede gode skriveprosesser er

vurdering for læring

”Feedback is one of the

most powerful influences on

learning and achievment,

but this impact can be either

positive or negative”

(Hattie & Timperley 2007)

Fortell om en tur

Christensen, L. S. (2012). Norske stiler.

• Respons må gis underveis i

skriveprosessen

• Respons må være selektiv

• Respons må være en dialog

mellom responsgiver og

skriver

• Respons må motivere for

revidering

• Respons må være forståelig

og læringsfremmende

Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

Eksempel fra praksis

Oppgave:

Skriv en tekst med vennskap som tema.

Funn fra doktorgrad om vurdering

• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren

faktisk vurderer

• Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage

oppfatninger om hva de egentlig skal lære og

hvilke kriterier som ligger til grunn for

vurderingen

• Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver

som gjøres hjemme -> store forskjeller på

hvilken støtte elevene får

• Hva gjøres egentlig i klasserommet?

Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Hvilke konsekvenser får dette for

organisering av tentamen?

«Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi

jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis,

og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må

jobbe videre med til neste gang.» (Elevsitat)

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/organisering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-srlandet/

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling på skriving

Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer

Ufarliggjøre ideen om skriving som grf

Det handler om å oppfylle kompetansemålene

- skriving som grunnleggende ferdighet er et naturlig redskap – ikke noe som kommer i TILLEGG

«…studier som innebærer utprøving i egen

praksis gir best uttelling for utviklingen av

lærernes undervisningspraksis og elevenes

læring»(Læreres læring, May Britt Postholm)

Modellering som svar på bestilling

Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet

Erfaringsdeling på hovedtrinn

Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen?

Justering av praksis og ny utprøving

Ny praksis

Aksjonslæring i praksis

- Tenkeskriving- Begrepsdefinisjoner- Skriverammer- Læringsfremmende

respons- Modellering av lærer

Spre kompetansen

• Erfaringsdeling på plenumsmøter

• Tipsdelingstavler

Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra

Suksessfaktorer

• Engasjert rektor

• Motivert ressurslærer

• Godt samarbeid med UH

• Filmer som inspirasjon for refleksjon

• Tenkeskriving som ufarlig innfallsport for å komme i

gang med skriving – for alle lærere i alle fag

• Erfaringsdeling på plenumsmøter – skape delingskultur

• Forpliktende mellomarbeid – alle måtte være med

• Informasjon til foresatte

• Ryddet tid - ingen andre satsningsområder

«En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.»

(Eirik Irgens)

(http://gemini.no/2015/08/fem-forskningsfunn-som-skolepolitikerne-bor-kjenne-til/

• Hvordan vil du som leder av utviklingsarbeidet

motivere alle lærerne til å være skrivelærere?

• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre

ressurspersoner i personalet?

• Hvordan vil du legge til rette for deling og

refleksjon i ditt personale?

Spørsmål til refleksjon

Kafé-dialog

• Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge?

• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet?

• Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale?

• Fire - fem personer rundt hvert bord

• En person velges som vert

Bruk tusjen og «duken» aktivt

Samtalen skal kunne spores på duken

Verdenskafè

Lenke til Skrivestien

Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen

& S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188). Bergen: Fagbokforlaget.

Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University

Press

Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg

school - A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education.

Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på

lærernes praksis (s. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av

Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing

på klasseledelse, regning, lesing og skriving.

Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J.

(red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 87-98). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP.

Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god

skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Oslo.

Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/.

Referanser