Samhandlingsreformen 2012

Bystyret i Risør 26.05.2011

Bakgrunnen for

reformen

Hvorfor en ny helsereform ?Økonomi

Kostnadsutviklingen i Spesialisthelsetjenesten fra 57 milliarder til over 100 milliarder fra 2001- 2010.

DemografiEldrebølgen kommer. Vi lever lengre og behov for behandling øker.

Forebygging lokaltMer treffsikre og omfattende tiltak knyttet til livsstilsrelaterte sykdom må forebygges i kommunen. Økning innenfor Diabetes 2, Kols, sykdom knyttet til overvektsproblematikk og lettere psykiske lidelser.Fortsatt er hjerte/kar – sykdommer en utfordring tross nedgang siste 20 år.

Kommunene få større ansvar for innbyggernes helse og derved større deler av behandlingsforløpet

Tre helsereformer på siste 12 år

Fastlegeordningen 2001 iverksatt gjennom langsiktig og trinnvis iverksettelse

(forsøk i fem år)

Allmennlegens reform uten lokalpolitisk innflytelse

Sykehusreformen – etablering av helseforetak fra 2002 En statlig reform med svært begrenset politisk

innflytelse

Samhandlingsreformen med iverksettelse fra 2012 Kommunepolitikernes helsereform

Helsetilstanden i Norge

Plussfaktorer:

• Levealderen øker - 1970 - 2010 og ”eldrebølge” kommer

• fra 71 år til 79 år for menn - fra 77 år til 83 år for kvinner

• Hjerte/kar sykdom redusert med 60% menn/44% kvinner

• Overlevelsesraten kreft stadig økende

• Barnevaksinasjonsprogrammene oppstart beg av 50 –tallet har utryddet en rekke sykdommer

• Antibiotika/sulfraprep

• Nye legemidler mot muskel- og skjelettsykdommer

• Psykofarma (medikamenter for mentale lidelser) har gitt betydelig bedre livskvalitet for psykisk syke

• Ny teknologi innenfor kirurgi

Helsetilstanden i Norge

Utfordringer:

• Flere unge med psykiske lidelser

• 15 % av 9 åringene i Norge overvekt

• Flere overlever hjerte/kar og hjerneslag – behov for rehabilitering øker

• 25 % har sammensatte lidelser som øker sykefravær og uføretrygding

• Lettere angst- og depresjon øker kraftig (ca 400.000 rammes av ”utbrenhet”)

• 200.000 har KOLS eller annen alvorlig lungesykdom

• 265.000 har kjent eller ukjent diabetes type 2

• 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler i løpet av ett år

• 15000 får hofte – eller lårhalsbrudd (8 av 10 kvinner).1 av 5 dør innen et år og 25 % må på sykehjem

• Feilernæring og legemiddelhåndtering (feil) er et økende problem

Reformens hovedområder med en ny kommunerolle

• Forebyggende og helsefremmende arbeid hele livsløpet – ”fra vugge til grav”

• Ansvarsoverføring av medisinsk behandling fra spesialisthelsetjenesten til kommunene - eldre syke og andre pasientgrupper med store behandlings – og pleiebehov (fra 2012). Gradvis økt ansvar for psykiatri og rus (innen 2015)

Virkemidler og tiltak

Folkehelse

Kommunen Folkehelse en mer synlig plass i samfunnsplanlegging, arealplanlegging, kommuneplanarbeid, etablering av boligområder, byutvikling m.m

Loven understreker hovedansvar ved at folkehelsarbeid skal knyttes tettere mot kommunenes politiske og administrative ledelse ( inn i ordinære plan – og styringssystemer, eks :plan og bygningsloven).

Fylkeskommune/fylkesmannFylkesmann og fylkeskommune skal understøtte med kunnskap og fakta gjennom bedre tilrettelegging av data fra sentrale registre Fylkeskommunen skal være initierende og koordinerende og tilføre kommunene kompetanse

Statlig nivåNasjonalt – mer bruk av strukturelle virkemidler (pris, regulering og lovgivning) i kombinasjon med informasjon. Tverrdepartemental folkehelseplan i løpet av 2012 Nye veiledere, nye handlingsplaner for tobakk, ulykker, kosthold og mer fysisk aktivitet, mer forskningMer av alt: handlingsplaner, veiledere, kampanjer , rådgivning,

Virkemidler

Rettslige- lov om folkehelse (stat, fylkeskommune og kommune-lov om kommunale helse – og omsorgstjenester-lovpålagte samarbeidsavtaler helseforetak og kommuneØkonomiske- kommunal medfinansiering (foreløpig somatiske pasienter)- betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter- kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet (hele døgnet) Faglige- veiledere, retningslinjer, prosedyrer- kvalitetsindikatorer- nye kompetansekrav med tilpasset opplæringOrganisatoriske-Frisklivssentraler- lokal medisinske sentre- samarbeidsmodeller med helseforetak og mellom

kommuner

pleie – og omsorg og behandling

Forebygging og rehabiliteringHjemmesykepleie/hjemmehjelp, forsterket hjemmebasert tilbud ,opptrening, legebesøk, fallforebyggende tiltak

Behandling i hjemmet etter sykehusoppholdAmbulerende innsatsteam team for eldre

Utvidet bruk av kortidsplasser Overgangstilbud sykehus/sykehjem/egen bolig

Sykehjem med forsterket medisinsk behandling- Intermediære avd./forsterket kortidsenheter

Personellbase for rehabilitering, hjemmesykepleieøvrig hjemmetjenesten

Forebygging programmer og egenomsorg

redusere faren for å utvikle sykdom eller unngå forverret helsetilstand

Etablere behandlingsprogram fordiagnosegruppen livsstilsrelatertelidelser (diabetes type 2, Kols,

hjerte/karog lettere overvekt )

Forebygge angst – og depresjonsplager

i en gryende/tidlig fase (både yrkes-

aktive/sykmeldte/uten arbeidsforhold)

Møte kronikerpasienter med smertepalger/

sammensatte lidelser(mulitidiagnosepasienter ) med et

bedreBehandlingstilbud

Forebygging og behandling for barn og unge

Forebygging/behandling av tidlig sykdom og kronikere i yrkesaktiv alderJordmortjenesten

Spesielt fokus på risikoutsatte gravide

HelsestasjonstjenestenFokus barn 0 – 6 år ogutsatte familier.

SkolehelsetjenestenOppfølging av barn 6 – 16 år. Tverrfaglig samarbeid. Forebygge livsstils sykdommer. Fokus på psykisk helse..

Helsetjeneste i videregående skoler og Helsestasjon for ungdomForebygge psykiske plager. Røykesluttgrupper. Forebygge overvekt. Folkehelsefokus.

Barn og familieteametAmbulerende tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge.

BarnehagenTettere oppfølging av barn som er i utsatte grupper - felles forebyggingsstrategi kommunale og private barnehager

Forebygging i skolen Mer fysisk aktivitetBedre kostholdstilbud (kantiner m.m)

Forebygging/behandling av eldre og andre med tunge pleie – og behandlingsbehov

Ny kommunerolle forebygging og rehabilitering

Eget hjem

Hel døgns omsorgsplasser

Kortidsplasser

Sykehjem

Lokalt medisinsk senter - observasjonsposter døgn med forsterket medisinsk kompetanse

Fastlegekontorene

Frisklivssentraler (kommunale og/ellerbrukerstyrte)

Lokalmedisinske sentre - observasjonsposter døgn

Poliklinikker

Forebygging og behandling for barn og unge

Forebygging/behandling av tidlig sykdom og kronikere i yrkesaktiv alder

Eksisterende virksomheter:Barnehage og skoler

HelsestasjonstjenestenSkolehelsetjenesten

Helsetjeneste i videregående skoler og Helsestasjon for ungdom

Familiehus / sentre

Barnevernet

Forebygging/behandling av eldre og andre med tunge pleie – og behandlingsbehov

Forebyggende individrettet tilbud

Arenaer for egen mestring

LogoFrisklivsprofil

Endring av helseatferd

70 % sier fastlegen er viktigste

motivator for endring

Endring er likevel en vanskelig og

tidkrevende prosess

Sosialt felleskap er en viktig ramme

for mange

Dokumentert effektive metoder er et

viktig suksesskriterium

Kommunale Frisklivssentraler- et tilbud forankret i helsetjenesten - hjelp til endring av egen helseatferd

-forbindelseslinjen mellom fastlegen og helsetjenesten i kommune

En Frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for

personer med behov for å endre helseatferd.

Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen.

BasistiltakFysisk aktivitet, kosthold og

tobakk Endringsfokusert

veiledning

Utviklingsområder Gruppebaserte

mestringsprogrammer for ulike diagnosegrupper (tidlig fase)

- Lettere depresjonsplager- Diabetes, kols, overvekt- Muskel/skjelett- Ryggskole/smerteskole- Tiltak sykefravær- Bidra til egen mestring

Forebyggingsprogrammer lokale forsøk

Helsekilden

en kommunal lavterskelmodell for å fremme livsstilsendring for røyking,kosthold og fysisk aktivitet. Tilbyr individuell oppfølging i form av helsesamtaler og ulike gruppetilbud innen fysisk aktivitet og kosthold i 12 uker, med oppfølging i ca ett år.

Forebyggingsprosjekt i Tvedestrand samarbeid fastleger – fysioterapeut og kommunen

Diabetesprosjekt pågår i Risør (Frydenborgsenteret) sammen med Gjerstad

Pilotprosjekter i Arendal Helsehus 2010 – 2012

Etablere behandlingsprogram for diagnosegruppen livsstilsrelaterte lidelser (diabetes type 2, Kols, hjerte/kar og lettere overvekt )

Forebygge depresjonsplager i en gryende/tidlig fase (både yrkesaktive/sykmeldte/uten arbeidsforhold)

Forsøke ut en multidisiplinært tilnærming rettet mot kronikerpasienter med sammensatte lidelser

Hjemmeboende eldre : forebygge innleggelser på sykehus ved å gjøre forsøk med mer helhetlige tilbud i en tidlig fase for pasienter

Pasientforløp og samhandling med sykehuset ved innskrivning og utskrivning

Fastlegenes rolle i ny kommunerolle mål: en mer integrert legetjenesten

• veksten av leger skal til kommunene

• ny fastlegeforskrift i mai mnd med nasjonale kvalitets- og funksjonskrav og økt rapportering. (mer lov, mindre avtalerbasert).

• allmennlegetjenesten skal ta mer del i individrettet forebyggende arbeidet

• legevakttjenesten skal videreutvikles

• fastlegenes ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne pasienter tydeliggjøres

• flere utdanningsstillinger i kommunene

Ambisiøse mål for kommunal pleie – og omsorgssektor

• Omsorgsplan 2015 /Demensplan 2015/Nevroplan 2015

Full sykehjemsdekning innen 2015

Perioden 2008 – 2015:

• 12.000 nye plasser

• 12.000 nye stillinger

• Lovfesting av dagtilbud for alle demente

• Kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet

• Kompetanseløftet 2015 vil inneholde tiltak innen:

- kompetanseutvikling- praksisnær forskning- IKT

Lokalt medisinsk senter innhold

• Samlokalisering av flere helsetilbud på tvers av kommuner

• Røntgenstasjoner – sendes digitalt til sykehuset

• Dialysepasienter

• Kolsbehandling

• Tung rehabilitering (helhetlig behandling av kronikerpasienter)

• Psykiatrisk poliklinikk

• Ambulerende ortopedi

• Nevrologi

• Hørselssentral

• Diabetes

• Forsterket jordmortjeneste

21

Rehabilitering og habilitering

• Fra tradisjonell pleie til omfattende brukerstyrt rehabilitering i hverdagen

• Fokus på trening framfor pleie, selvhjelp framfor hjemmehjelp

• Denne ”ideologien” skal ligge til grunn for alle målgrupper

• En utvikling går mot ”fra døgn til dag” med mer lokal rehabilitering basert på dagtilbud

• Samhandlingsreformen: behov for en klargjøring av hva kommunene skal gjøre og hva spesialisthelsetjenesten (inkludert private rehabiliterings-institusjoner).Utredningen skal ha en bred tilnærming (kommunene,helseforetak,priv. rehab.institusjoner og brukerorg.)

• Vurdere nye juridiske og økonomiske virkemidler med økt kommunalt ansvar

• Mer kommunalt ansvar for innholdet i den avtalebaserte fysioterapitjenesten, med funksjons – og kvalitetskrav jfr funksjonskrav til fastlegene

• Videreføre satsing på forskning

Psykisk helse og rus

• Lovfesting av samarbeidet med SSHF

• Stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i 2012

• Opptrappingsplan for rusfeltet forlenges ut 2012

• Faglig veileder skal utarbeides

• Mer gruppebaserte tilbud og selvhjelpsprogrammer

• Satsing på barn og unge

• Utrede modeller for kommunal medfinansiering

Nye økonomiske virkemidler

Helsefaglig forbindelsePasientfaglig samhandling mellom fastlege – sykehus – og kommunehelsetjeneste

Nyetablert kommunikasjonsform med elektronisk samhandling (fastlege-sykehus og kommunehelsetjenesten) som styrker pasientsikkerheten og effektiviserer tjenesten

Planlegger fra 2012: En del av den nye strategien er å skape en økonomisk forbindelse mellom nivåene

Konsekvenser

for kommunene

Fra 01.01 2012

 

Kommunal medfinansieringKommunene får økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, og vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra SSHF til å betale sin del av kostnadnen (20 %).Maks 30.000.- for en pasient.

Betalingsplikt utskrivningsklare pasienterKommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. (380 døgnplasser (NPR) x 4000.-)

Kommunal døgnbasert øyeblikkelig – hjelp funksjonKommunene får plikt til å etablere tilbud med kommunal øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. (Måltall 2012 – 2013: 120 000 liggedøgn x 4330.- døgnsats inkl kapitalkostnader)120 000 : 365= 330 senger (6 –8 senger Legevaktskommunene)

 

Mage/tarm (magesår) leddgikt slagpasienter hjerte (uten kir. inngrep) kolsdiagnoser alvorlig astma komplikasjoner diabetes dialyse lungebetennelse (intravenøst) utredninger av diverse sykdommer

Pasienteksempler

Medisinske sykehuspasienter og polikliniske konsultasjoner

Konsekvenser

for Sørlandets sykehus

fra 01.01 2012

Sykehuset får en reduksjon i sine rammer allerede fra 2012 på 46 millioner

Fra 2016: en reduksjon på 130 millioner

To muligheter:

• Redusere volumet på tjenestene fordi kommunene overtar oppgaver

eller

• Inngå avtaler om å levere tjenester som kommunene kjøper eller delfinansierer

Østre Agders strategi

ETABLERE DIALOG OG FORMALISERE SAMARBEIDET GJENNOM SAMARBEIDSAVTALE ØSTRE

AGDER OG SSHF

SamarbeidsstrukturSamarbeidet må styrkes og struktureres effektivt utover det samarbeid som i dag foregår innenfor Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS).

Etablere regionale samhandlingsstrukturer for iverksettelse av samhandlingsreformen, der Sørlandet sykehus HFs ledelse deltar i styringsgrupper sammen med ledelsen i kommunene og helseforetaket

Spleiselag (økonomisk og faglig) med nødvendige forprosjekter og utredninger

LedelseOrganiseringen av felles regionale strukturer for foretakets og kommunenes gjennomføring av samhandlingsreformen må forankres i foretakets og kommunenes øverste ledelse.

 

 

HELSEOVERVÅKING - felles kartlegging av helsetilstanden i Østre Agder kommunene i et 3 – årig prosjekt hvor kommunene går sammen om å ansette en samfunnsmedisiner som skal lede dette arbeidet.  

FRISKLIVSSENTRALER i alle kommunene i Østre Agder i løpet av 2012. Forebygge livstilssykdommer ved å etablere Helsedirektoratets konsept.  

ØKT KAPASITET FOREBYGGE OG BEHANDLE I PLEIE – OG OMSORSTJENESTENForebygge sykdom og sykehusinnleggelse for eldre/tyngre pasientgrupper:• planlegge innfasing av kommunal døgnbasert øyeblikkelig-hjelp

enhet• utrede kommunalt lokalmedisinsk senter• forsterket medisinsk kompetanse i sykehjem og andre

institusjoner• iverksette forsøk med tidlig hjemmebasert rehabilitering

integrert i hjemmetjenesten