2. September 2019 // Bjørn Lien,

direktør NAV Innlandet

Samfunnsoppdraget til

NAV, satsingsområder

og prioriteringer

Opplæring Brukerutvalget

Dette er NAV

1/3 av stats-

Budsjettet

Tjenester

til 2,8 mill.

mennesker

60 ulike stønader

og ytelserOver 3 millioner

Ytelsessaker

Flere i arbeid

Bedre brukermøter

Pålitelig forvaltning

Vi gir mennesker muligheter Tydelig, til stede og løsningsdyktig

NAV er med fra vugge til grav

Alderspensjon og arbeid

MennGjennomsnittlig

pensjonsalder:

KvinnerGjennomsnittlig

pensjonsalder:

41 %i arbeid

før uttak

32 %uføretrygd

før uttak

58 %i arbeid

før uttak

20 %uføretrygd

før uttak

65år

66år

49 % Halvparten av de nye pensjonistene

jobbet frem til uttak av pensjon

Tall per desember 2018. Status før uttak er i denne oversikten målt to måneder før uttak av alderspensjon.

Personer som var registrert både med arbeidsforhold og uføretrygd er her oppført som i arbeid før uttak

487 milliarder kroner går til:NAV

Statsbudsjettet2018

Arbeids-

avklarings-

penger

40,1 mrd.

88,1 mrd.Sykepenger

Uføretrygd

I tillegg utbetalte NAV 26,5 milliarder kroner på vegne av Statens pensjons-

kasse. Totalt utbetalte dermed NAV 513,9 milliarder kroner i 2018.

Alderspensjon

Helserefusjoner

Barnetrygd: 14,9 mrd.

Foreldrepenger: 19,5 mrd.

Annet: 18,1 mrd.Dagpenger: 11,0 mrd.

Arbeidsmarkedstiltak: 8,6 mrd.Kontantstøtte: 1,7 mrd.

31,2 mrd.

33,1 mrd.221,1 mrd.

Utbetaling av sosialhjelp (bidrag og lån)

0

2

4

6

8

1998 2003 2008 2013 2018

7,0 mrd. kr.

5,7 mrd. kr.

2018

1998

Milliarder kroner

5,2 mrd. kr.

Årsaker til svingninger i

utbetalingene:

• Økonomiske konjunkturer

• Boutgifter

• Andre velferdsordninger

• Antall førstegenerasjons

innvandrere

Mottakere må være ute av

stand til å forsørge seg ved:

• arbeid

• egne midler

• andre økonomiske ytelser

Kommunene utbetaler sosialhjelp gjennom NAV-kontorene. Tallene for årene 1998-2017 er justert med SSBs konsumpris-

indeks slik at de blir sammenliknbare med foreløpig tall for 2018. Endelige 2018-tall publiseres i juli. Kilde: SSB (KOSTRA)

2012

Utbetalinger fra NAV til innbyggere i Norge i 2018

Utbetalinger per

innbygger:

Over 87 000 kroner

78 000 – 86 999 kroner

Under 78 000 kroner

Høyest:

Hedmark: 94 028

Lavest:

Oslo: 65 363

Befolkningstall er pr 30. juni 2018.

Fylke Utbetalt 2018

Mill kr

Utbetalt 2017

Mill kr

Endring.

Prosent

Kroner utbetalt

per innbygger

Norge 430 352 420 974 2% 81 187

Østfold 27 661 26 966 3% 93 461

Akershus 46 067 44 640 3% 74 528

Oslo 44 025 43 201 2% 65 363

Hedmark 18 507 18 006 3% 94 028

Oppland 17 207 16 737 3% 90 749

Buskerud 23 675 23 034 3% 83 885

Vestfold 22 356 21 877 2% 89 440

Telemark 16 136 15 812 2% 93 125

Aust-Agder 10 850 10 596 2% 92 379

Vest-Agder 15 929 15 554 2% 85 440

Rogaland 35 176 34 787 1% 74 215

Hordaland 40 615 40 105 1% 77 744

Sogn og Fjordane 8 794 8 571 3% 80 086

Møre og Romsdal 22 481 22 152 2% 84 869

Trøndelag 37 429 36 616 2% 81 167

Nordland 22 598 22 029 3% 92 988

Troms 14 297 13 946 3% 85 913

Finnmark 6 550 6 528 0% 86 520

NAVs overordnede organisering

NAV Klageinstans

NAV Kontaktsenter

NAV Hjelpemidler

NAV Familie- og

pensjonsytelser

NAV Kontroll

NAV Fylke

NAV Arbeidslivssenter

NAV Arbeidsrådgivning

NAV-kontor

i kommuner

og bydeler

NAV Økonomi

pensjon

NAV Økonomi

stønad

NAV Økonomitjeneste

Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV Arbeid og

ytelser

Arbeids- og

tjenestelinjenYtelseslinjen Økonomilinjen

Partnerskap

med

422 kommuner

Lys sjattering

NAV lys grønn

Mørk sjattering

Lys sjattering

NAV-blå

Mørk sjattering

Lys sjattering

NAV-grønn

Mørk sjattering

Lys sjattering

NAV-lilla

Mørk sjattering

Lys sjattering

NAV-oransje

Lys sjattering

04410436

0437

0439

0438

0432

0434

0430

0428

0429

0412

0403

0415

0427

0417 04260425

04180423

0419 0402

0420

Kongsvinger

Eidskog

Sør-Odal

GrueNord-Odal

ÅsnesVålerStange

Ringsaker

HamarLøten

Elverum

Trysil

Åmot

Stor-Elvdal

Rendalen

Engerdal

Alvdal

Folldal

TynsetTolga

Os

Hamarregionen

Sør-Østerdal

Kongsvingerregionen

Nord-Østerdal

05330532

0534

0528

05290536

0540

0502

0538

0541

0542

05430501

05210522

05440545

0520

0519

0516

0514

0515

0517

0511

0513

0512Lesja

Dovre

Skjåk

Lom

Vågå

Sel

Nord-Fron

Sør-Fron

Ringebu

VangØystre Slidre

GausdalØyer

Vestre Slidre

Nord-Aurdal

Etnedal

NordreLand

Lillehammer

Gjøvik

Sør-Aurdal SøndreLand

VestreToten

ØstreToten

Gran

Jevn-aker Lunner0 20 3010 km

Hadeland

Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Lillehammerregionen

Gjøvikregionen

Valdres

Innlandet 2019

Unge mellom 18-29 år som er registrert hos

NAV i Innlandet og mottar ytelser (2018)

= 580 personer = 10 %

Er registrert hos NAV/NEETS: 10 % av befolkningen i aldersgruppen 18-29 år i Innlandet

Totalt er det 5 800 personer i denne gruppen

1 100 er registrert som helt arbeidsledige

300 er registrert som arbeidssøkere på tiltak

1 700 er registrert som mottakere av AAP

1 500 er registrert som mottakere av uføretrygd

1 100 er registrert som mottakere av sosialhjelp *)

100 er registrert som mottakere av KVP *)

*) Tallene er estimater

24 %

55 %

21 %

Andel personer med vedvarende lavinntekt i prosent(EU-60). Ulike treårsperioder

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16P

rose

nt

Landet Alle aldre Landet 18-34 år

Innlandet Alle aldre Innlandet 18-34 år

Kilde SSB-tabell 10498. Tilsvarende tall finnes ikke for kommuner. Aleneboende studenter er utelatt blant unge voksne.

Vedvarende lavinntekt er et relativt fattigdomsmål etter EUs definisjon (EU 60), og innebærer at husholdningen har inntekt under 60

prosent av medianinntekten i tre påfølgende år (der det også blir tatt hensyn til antall barn og voksne i husholdningen).

Utdanningsnivå i prosent. 2017

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Grunnskolenivå Videregåendeskolenivå

Fagskolenivå2 Universitets- oghøgskolenivå,

kort <= 4 år

Universitets- oghøgskolenivå,

lang > 4 år

Landet Innlandet

Kilde SSB

Andel av befolkningen 18-67-år på helserelaterte ytelser*

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26

2017

2014

2010

2017

2014

2010

Inn

lan

de

tLa

nd

etSykmeldte AAP Uføretrygdede

Kilde NAV * Sykmeldte er gjennomsnittlig antall pr dag i aktuelt år, mens mottakere av AAP

og uføretrygdede er pr 31.12.

Sysselsatte og andel sysselsatte 15-74 år i befolkningen etter bosted. Innlandet. 4. kv. 2018

50

55

60

65

70

75

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

45000

50000

Ande

l sys

sels

atte

i bef

olkn

inge

n

Anta

ll sy

ssel

satte

Sysselsatte personer etter bosted Andel sysselsatte

Kilde SSB-tabell 11618. Kommunetall finnes.

Målbilde for NAV i Innlandet

NAV i Innlandet som

samfunnsaktør

NAV i Innlandet som

helsefremmende

arbeidsplass

NAV i Innlandet som

samfunnsaktør

NAV i Innlandet som

helsefremmende

arbeidsplass

NAV i Innlandet er ambassadør for at arbeid og inkludering er god folkehelse

NAV i Innlandet jobber innovativt og er en nasjonal pådriver for tjenesteutvikling

NAV i Innlandet er drivkraft i samhandling med næringslivet og utdanningssektoren,

slik at kompetansenivået i Innlandet kommer på nivå med resten av landet

NAV i Innlandet bidrar til at næringslivet får etterspurt kompetanse gjennom god

rekruttering og riktig kvalifisering

NAV i Innlandet opptrer som en profesjonell kompetansebedrift

NAV i Innlandet er en sentral aktør i den lokale og regionale utviklingen i Innlandet

NAV i Innlandet som samfunnsaktør

NAV i Innlandet har høy brukertilfredshet

NAV i Innlandet opptrer enhetlig internt og eksternt

NAV i Innlandet har NAV-kontor som jobber med brukerdrevet tjenesteutvikling

og tar ansvar for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling

NAV i Innlandet har myndiggjorte medarbeidere som opplever mestring, mening

og medbestemmelse i sin arbeidshverdag

NAV i Innlandet har visjonære og beslutningsdyktige ledere, som er tydelige,

støttende og tilstedeværende

NAV i Innlandet som helsefremmende arbeidsplass

Direktør

NAV InnlandetBjørn Lien

SamfunnsutviklingAvdelingsdirektør Nina Berg

Arbeidspsykologisk og

pedagogisk rådgivningFagdirektør Rune Ødegaard

Rådgivende overlegerKROL Ragnhild Jordet

ArbeidslivssenterAvdelingsdirektør Anja Søberg

TiltakAvdelingsdirektør

Anders Ottesen Eng

Organisering NAV i Innlandet

TjenesteutviklingAvdelingsdirektør

Hans Petter Emilsen

OrganisasjonsutviklingAvdelingsdirektør Nina Vaage

30 NAV kontor

30

Rådmenn

Vi har følgende fordeling av de 30 partnerskapene som er i NAV i Innlandet:

✓ Hans Petter: Nord-Østerdal, Åmot og Stor-Elvdal, Trysil-Engerdal, Elverum, Våler, Nord-Odal, Sør-Odal, Valdres og Eidskog

✓ Nina V: Søndre-Land, Nordre-Land, Hadeland, Jevnaker, Grue og Åsnes

✓ Nina B: Øyer, Midt-Gudbrandsdal, Vågå, Sel, Lom og Skjåk, Lesja og Dovre og Løten

✓ Bjørn: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Hamar, Ringsaker, Lillehammer/Gausdal, Stange og Kongsvinger

Hvem er med i hvilke partnerskap fra NAV

Innlandet?

Tjenesteutvikling

Arbeidspsykologisk og

Pedagogisk rådgivning

Rådgivende

overleger

To faglige spesialistteam i NAV Innlandet

NAV-kontor representanter i

arbeidsgruppen:

✓Faggruppene (psykolog, pedagog og

lege) må både tilby en bestillingsmeny

for tjenestene og mulighet for å

skreddersy tjenester etter behov.

✓Viktig for NAV-kontoret at

spisskompetansen selv tar et ansvar

for å synliggjøre hva de kan bidra med,

og hvordan.

✓Det må være lett for veiledere å

henvise til disse tjenestene.

✓ Egen spesialenhet NAV Tiltak Innlandet. Leder for NAV Tiltak Innlandet vil få delegert regionsdirektørens fullmakter på tiltaksområdet.

✓ Rollen som tiltakskoordinator legges til NAV-kontorer i bo-og arbeidsregioner➢ Tiltakskoordinator skal være bindeleddet mellom NAV-kontorene i

egen bo- og arbeidsregion og NAV Tiltak Innlandet. Tiltakskoordinator skal være pådriver for tiltaksutvikling og målstyrt tiltaksbruk i NAV-kontorene med utgangspunkt i brukers behov

➢ Vil bli et felles tiltaksbudsjett for Innlandet

Arbeidsmarkedstiltak i NAV i Innlandet

Side 22

✓Nær samhandling med NAV-kontorene i Innlandet

✓ Bidra aktivt til NAV i Innlandet opptrer enhetlig internt og

eksternt. Særlig viktig at NAV Arbeidslivssenter Innlandet er

en aktiv aktør slik at NAV i Innlandet kan møte

arbeidsgivere/virksomheter på en enhetlig måte

✓ Regiondirektøren ønsker en videre dialog om lokalisering

av IA-rådgivere med ledelse og medarbeidere i NAV

Arbeidslivssenter Innlandet, for å vurdere hvordan vi

sammen kan utvikle Arbeidslivssenteret og det samlede

markedsarbeidet i NAV i Innlandet på en best mulig måte

✓ Ny IA-avtale høsten 2018

NAV Arbeidslivssenter Innlandet

Side 23

Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Gjennomføring av Regjeringens inkluderingsdugnad, hvor målgruppen

er personer med nedsatt arbeidsevne og/eller hull i CV.

✓ Viktig å utnytte virkemidler på tvers av stat og kommuner med sikte

på å få flere i arbeid (gjelder alle tre målgrupper).

Forsterke kontakten med arbeidsgivere for å få flere i arbeid

✓ Gi arbeidsgivere helhetlige og koordinerte tjenester.

✓ Følge opp avtaler mellom virksomheter og NAV.

✓ Senke terskelen og gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette.

✓ Bidra til at arbeidsgivere tar i bruk selvbetjente løsninger.

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019

(forts.)

Forsterke samarbeidet arbeid og helse

✓ Bidra til et systematisk/integrert samarbeid mellom NAV-

kontor, NAVs jobbspesialister og behandlingsteam i

helsetjenestene, gjennom forpliktende

samarbeidsavtaler.

Forsterke samarbeidet arbeid og utdanning

✓ Bidra til å utvikle en bedre og mer tilrettelagt fag- og

yrkesopplæring gjennom et forsterket samarbeid om

videregående opplæring med fylkeskommunen og

virksomheter.

De mest sentrale NAV må samarbeide med:✓ Kommunene – partnerskap, helse og utdanning

✓ Fylkeskommunene – samfunnsomstilling og utdanning

✓ Fylkesmannen – felles oppdrag mot NAV-kontorene

✓ Arbeidsgivere – ansetter og gir folk muligheter

✓ Fastlegene – gir underlag for NAVs tiltak

De viktigste utfordringene✓ Målrettede og individuelle muligheter for opplæring og

kompetanse

✓ Et helsevesen som ser nytte og muligheter i aktivitet

og arbeid

✓ Kommuner som fokuserer på kvalitet og utvikling i

NAV-kontoret

Samordnet innsats – behov og utfordringer

✓ Vi må samarbeide godt med andre for

å nå vår visjon og våre mål

✓ Vi har handlingsrom til å være en

smidig samarbeidspartner

✓ Vi har mange faste møtearenaer på

ledernivå med ulike etater,

organisasjoner og arbeidsgivere

✓ Vårt viktigste bidrag er å få NAV-

kontorene og Arbeidslivssenteret til å

jobbe målrettet med det enkelte

menneske

✓ Vi ønsker å være en aktiv

samarbeidspartner som gjør det trygt

for arbeidsgivere å samarbeide med

oss

Samordnet innsats – slik gjør vi det i NAV

Bidra til bedre brukeropplevelser

✓ Bidra til bedre kvalitet gjennom mer helhetlige og koordinerte

tjenester fra NAV gjennom brukerinnspill, brukermedvirkning og

i samarbeid med andre aktører.

✓ Ta i bruk digitale tjenester og sikre at brukerne møtes på riktig

arena.

Realiserte gevinster skal bidra til bedre service og kvalitet i

brukeroppfølgingen.

Bidra til en pålitelig forvaltning

✓ Det skal sikres godt samarbeid med NAV Arbeid og ytelser.

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019

(forts.)

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019

(forts.)

Bidra til økt kompetanse

✓ Sikre arenaer for samhandling, læring og kunnskapsdeling slik at

medarbeidernes kompetanse blir sett, utviklet og brukt.

✓ Sikre kompetanseheving knyttet til arbeidsmarked og inkludering.

✓ Sikre god utnyttelse av det opplæringstilbudet som tilbys i etaten og

gjennom etatens deltagelse i europeiske samarbeidsnettverk.

✓ Sikre at medarbeiderne har ferdigheter i bruken av de digitale

verktøyene.

✓ Etatens innsats skal bidra til økt overgang til arbeid og reduksjon i andelen som mottar helserelaterte ytelser.

✓ For mottakere av arbeidsrettede ytelser skal etaten bidra til målrettede og effektive stønadsløp med sikte på økt arbeidstilknytning.

✓ Aktivitetskrav og krav til mobilitet skal praktiseres konsekvent og strengt.

✓ NAV-kontorene må kjenne brukerporteføljene godt.

✓ For brukere som har behov for flere tjenester samtidig skal det sikres et godt samarbeid med andre aktører, spesielt helsetjenesten og utdanningssektoren.

Mål og strategier for fylkene i 2019 – noen få

valgte punkter av Bjørn

Bakgrunn for regionalisering

▪ Kommunereformen

▪ Regionale endringsprosesser:– Trøndelag 1.1.2018.

– 10 fylkesmannsembeter fra 1.1.2019.

– Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte

regioner – rolle, struktur og oppgaver.

11 folkevalgte regioner fra 1.1.2020.

– Regionalisering i NAV

– Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid –

for arbeid og aktivitet.

– Målbilde for regionaliseringen i NAV.

– 12 regioner på plass fra 1. januar 2019.

✓ Personalpolitikk og medbestemmelse i ny region

✓ Faglige tjenester fra ARK og ROL til NAV-kontorene

✓ Arbeid mot arbeidsgivere og virksomheter

✓ Utvikling av partnerskapet i den nye regionen

✓ Regionkontoret og tjenesteutvikling i ny region

✓ Samfunnsoppdraget og hvordan samarbeide med andre?

✓ Regionkontoret som formell enhet

✓ Arbeidsmarkedstiltak – oppgavefordeling og samhandling

Arbeidsgrupper – arbeidsformer/organisering

Side 32

✓ Anbefaling om å jobbe med utvikling av partnerskapet og

NAV-kontorstrukturen i Innlandet

✓ Representanter fra NAV i Innlandet, kommunene og

Fylkesmannen inn i et prosjekt

✓ Partnerskapet er viktig for å forankre arbeidet med større

NAV-kontor. Også ambisjoner om å utvikle partnerskapet

som arena for annen utvikling av NAV i Innlandet

✓ Møte med felles rådmannsutvalg

september 2018

✓ Notat til møte i felles rådmannsutvalg i

november 2018

Prosjekt partnerskap og utvikling av større

NAV-kontorer

Side 33

Gjennomføre regjeringens inkluderingsdugnad, hvor

målgruppen er personer med nedsatt arbeidsevne og/eller

hull i CV. For NAV legges det til grunn at dette gjelder:

– Personer med nedsatt arbeidsevne, unge som ikke har

fullført videregående opplæring, innvandrere fra

landgruppe 3 Innenfor disse gruppene har personer

under 30 år særskilt prioritet.

– Det er viktig å utnytte virkemidler på tvers av stat,

fylkeskommuner og kommuner med sikte på å få flere i

arbeid, ref. erfaringer fra ungdomsinnsatsen. Dette

gjelder alle tre målgrupper.

Økt inkludering av utsatte grupper på

arbeidsmarkedet

Tre forhold som ligger fast i Inkluderingsdugnaden

1. For det første styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til

inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid

2. For det andre utvikle tilbudet særlig for arbeidssøkere med rus og

psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet

3. Og for det tredje skal mulighetene for opplæring styrkes. Flere skal

bli kvalifisert inn i arbeid

Inkluderingsdugnaden – samarbeid på tvers

▪ Etaten har en sentral rolle i gjennomføringen av

regjeringens inkluderingsdugnad. NAV-kontorene må

kjenne brukerporteføljene godt og organisere seg slik at

målgruppene for inkluderingsdugnaden blir tett fulgt opp

mot arbeid i samsvar med mulighetene på

arbeidsmarkedet.

Øke jobbmulighetene for

inkluderingsdugnadens målgrupper

✓ Nøkkelen til varig arbeid ligger ofte hos arbeidsgiveren

✓ Behovet for arbeidskraft avgjør som regel – dersom man tar utgangspunkt i

reelle jobber øker sjansen for varig tilknytning til arbeidslivet

✓ Grundig kartlegging av virksomheten er sentralt

✓ Kontinuerlig og tett dialog er viktig

✓ Kartlegging av bedriften fører til bedre valg av kandidater

✓ Viktig at kandidatene blir løftet frem og synliggjort overfor potensielle

arbeidsgivere

✓ Kommunikasjonen med arbeidsgiverne vil endre seg. De blir tilbudt mer

egnede kandidater fordi man kjenner bedriftene

✓ Kandidatene føler raskere mestring fordi de kommer til en bedrift som er

kartlagt og som i stor grad matcher deres ønsker

Hva vet vi gjennom forsøk og forskning de

siste 10 årene

✓ NAV og skole-/utdanningsinstitusjoner må samarbeide mer og dokumentere bedre. NAV må etterspørre hva som har skjedd i et skole-/utdanningsløp og hvorfor dette ikke er fullført

✓ For dårlig kartlegging i sakene ved inngang hos NAV

✓ For lite mulighetsfokus – hva ligger av muligheter i videre skole-/utdanningsløp

✓ For stor oppmerksomhet på helse og begrensninger

✓ NAV har til dels ytelsesfokus

✓ Større oppmerksomhet rettet mot å gjennomføre parallelle løp, dvs. både medisinsk behandling og tiltak for å komme i arbeid samtidig

✓ De som har «fått det til», dvs. ikke gått til uføretrygd – hva skjedde i de sakene: Tettere oppfølging, bruk av mer hensiktsmessige tiltak og annen metodikk

Kvalitetsundersøkelse av saker ung-ufør i

Hedmark: Hva forteller undersøkelsen oss?

▪ Målet med intensjonsavtaler er å skape en overordnet forankring og legge til

rette for godt lokalt samarbeid gjennom samarbeidsavtaler mellom NAV og

virksomheters lokale avdelinger.

▪ Intensjonsavtaler og samarbeidsavtaler omfatter rekrutteringsbistand og

formidling av arbeidssøkere til ledige stillinger i virksomhetene.

▪ De gir grunnlag for et tettere samarbeid om inkludering og kvalifisering til

jobb.

Inkluderingsdugnaden - samarbeidsavtaler

Hvilke avtaler har vi i Innlandet og hvilke er vi i samtaler med:

Intensjonsavtaler▪ Bemanningsbyråene

▪ NILLE

▪ Norsk Industri

▪ EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

▪ NHO Logistikk og Transport

▪ Choice

▪ XXL

Samarbeidsavtaler▪ KIWI

▪ IKEA

▪ XXL

▪ NLF - Norsk lastebileierforbund

▪ COOP Innlandet

▪ Hedmark Trafikk/Opplandstrafikk

▪ Jula, Rusta, Mustad, Sulland, Madshus, Biltema, Gulventreprenøren m.fl

▪ «7 Sterke»

Inkluderingsdugnaden - samarbeidsavtaler

Modell for bruk av tiltak - skreddersøm

Arbeidsgivers

behovKandidat

NAV

kontor

Avklaring av:• Motivasjon

• Helse

• Personlig

egnethet

• Kognitive

utfordringer

• Møte med aktuell

Arbeidsgiver

• Annet relevant

som Arbeidsgiver

ønsker

Kandidat

utplukk til

intervju

Arbeidsgiver melder et behov for rekruttering til NAV

• Ordinær

ansettelse

• Ansettelse med

Lønnstilskudd

• Arbeidstrening

med påfølgende

ansettelse

«Fra utenforskap til ny sjanse"

• Modulstrukturert opplæring er

et forsøk der fylkeskommunene

og NAV samarbeider om å føre

unge voksne til fagbrev.

• Oppland og Hedmark er to av 5

fylker som er med i forsøket.

• Samarbeider tett med

industrien i

Kongsvingerregionen

Avisa Glåmdalen 23.

august 2018

-Jeg synes det er kjempeartig og veldig

spennende. Jeg hadde lyst til å prøve

meg på skolen igjen, men jeg har alltid

slitt med å fullføre et skoleløp. Når jeg da

fikk en sånn mulighet, sier man jo ikke

nei takk. Jeg visste med en gang at dette

hadde jeg skikkelig lyst til. (Bjørn,

deltaker)

▪ Stor utvalgsundersøkelse

– 1151 av 1298 bedrifter har svart (89%)

▪ Øyeblikksbilde – ett års perspektiv på bemanningen

▪ Kartlegger

– bemanningsbehov

– etterspørsel etter arbeidskraft

– mangel på arbeidskraft

Bedriftsundersøkelsen 2019

1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag?

2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år?

3. Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere

inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?

4. Hva skyldes dette?

5. Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere inn

personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, og hvor

mange stillinger dreier det seg om?

6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke

rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen?

Spørsmålene vi har stilt:

▪ 21 % av bedriftene forventer flere ansatte (I fjor: Hedmark 24 %, Oppland 22 %)

▪ 11 % venter færre ansatte (I fjor: Hedmark 8 %, Oppland 8 %)

▪ Nettoandel som forventer økt bemanning = 10 %-poeng (I fjor: Hedmark 16 %-poeng,

Oppland 14 %-poeng)

▪ 68 % forventer uendret antall ansatte (I fjor: Hedmark 68 %, Oppland 69 %)

Forventet arbeidskraftbehov det kommende

året (andel bedrifter i prosent)

0

20

40

60

80

2017 2018

HEDMARK

Oppgang Uendret Nedgang

0

50

100

2017 2018

OPPLAND

Oppgang Uendret Nedgang

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2019

INNLANDET

Oppgang Uendret Nedgang

Forventet arbeidskraftbehov fordelt på

næring (andel bedrifter i prosent)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Jordbruk, skogbruk og fiske

Bergverksdrift og utvinning

Nærings- og nytelsesmidler

Tekstil- og lærvarer

Trevarer

Treforedling og grafisk produksjon

Petroleum og kjemisk produksjon

Annen industriproduksjon

Produksjon av metallvarer

Produksjon av maskiner og utstyr

Produksjon av elektriske og optiske produkter

Elektrisitet, vann og renovasjon

Bygge- og anleggsvirksomhet

Varehandel, motorvognreparasjoner

Transport og lagring

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Informasjon og kommunikasjon

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

Offentlig forvaltning

Undervisning

Helse- og sosialtjeneste

Personlig tjenesteyting

Oppgang Uendret Nedgang

Bedrifter med rekrutteringsproblemer de siste

tre månedene (andel bedrifter i prosent)

0 5 10 15 20 25 30 35

Bergverksdrift og utvinning

Transport og lagring

Helse- og sosialtjeneste

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Bygge- og anleggsvirksomhet

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting

Annen industriproduksjon

Trevarer

Undervisning

Elektrisitet, vann og renovasjon

Jordbruk, skogbruk og fiske

Produksjon av maskiner og utstyr

Personlig tjenesteyting

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Produksjon av metallvarer

Offentlig forvaltning

Varehandel, motorvognreparasjoner

Nærings- og nytelsesmidler

Informasjon og kommunikasjon

Tekstil- og lærvarer

Treforedling og grafisk produksjon

Petroleum og kjemisk produksjon

Produksjon av elektriske og optiske produkter

Totalt

Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse

Bedrifter med rekrutteringsproblemer de siste

tre månedene, fylkesvis og landet (andel

bedrifter i prosent)

0 5 10 15 20 25 30

Vest-Viken

Oslo

Troms

Nordland

Møre og Romsdal

Øst-Viken

Vestfold og Telemark

Vestland

Rogaland

Innlandet

Trøndelag

Agder

Landet

Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse

Hva skjer med de som slutter å motta AAP?

2 802 (17 %)er i arbeid uten

ytelse fra NAV

234 (1 %)

337 (2 %)

862 (5 %)

er arbeidssøkere

er alderspensjonister

annet (blant annet studenter og

selvstendig næringsdrivende)

2 689 (16 %) har nedsatt arbeidsevne

5 770 (35 %) mottar uføretrygd

3 704 (23 %)er i arbeid kombinert

med ytelse fra NAV16 398

personersluttet å

motta AAP

i løpet av

2. kvartal

2018

40 prosent

er i arbeid

Tallene viser antall personer som har sluttet å motta AAP i 2. kvartal

2018 og deres status i NAVs registre 6 måneder senere.