1

Møteinnkalling

Sakskart til møte i

Østlandssamarbeidets kontaktutvalg

19.11 og 20.11.2015

Møtested NMBU/ Quality Spa & Resort Son

Møtedato 19.11-20.11.2015

Tid Torsdag 19.11 kl. 12:15- Fredag 20.11 kl 13:00

Sak nr. 34-41/201

2

Saksliste

Saksnr Tittel

Saker til behandling

34/15 Protokoll fra kontaktutvalgets møte 5. juni 2015

35/15 Konstituering av kontaktutvalget - valg av ny leder og nestleder

36/15 Valg av ledelse til fagpolitiske utvalg

37/15 Valg av representanter og vararepresentanter til ulike europeiske organisasjoner og

samarbeidsfora

38/15 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring

39/15 Regionreformen - status og videre arbeid

40/15 Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet

41/15 Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan 2016-2019

Til sak 39/15 (regionreformen) vil det bli sendt ut forslag til høringsuttalelse med underliggende

dokumentasjon i begynnelsen av uke 47. Saken vil også bli belyst gjennom foredrag på KU-

møtet torsdag 19. november v/Knut Sletta, som er leder for Østlandssamarbeidets arbeidsgruppe

om regionreformen.

3

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

19.10.2015

2011/21234-39

Saksnr Utvalg Møtedato

34/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Protokoll fra kontaktutvalgets møte 5. juni 2015

Innstilling

Protokoll fra kontaktutvalgets møte 5. juni 2015 godkjennes uten merknader.

Saksredegjørelse

Protokoll fra kontaktutvalgets møte 5. juni 2015 er tidligere utsendt. Oslo kommune har bedt om

at det i sak 18/15 (vedtakets andre kulepunkt vedrørende oversendelse av uttalelse om

regionreformen til de parlamentariske lederne på Stortinget) fremkommer at Oslo kommune

ikke stiller seg bak uttalelsen. Sekretariatet har så langt ikke tatt inn denne presiseringen i

vedtaket - i og med at dette fremgår av sakens omtale i protokollen - og fordi at man i selve

uttalelsen til de parlamentariske lederne presiserer at Oslo kommune ikke stiller seg bak

kontaktutvalgets uttalelse. Utvalget avgjør om protokollen skal justeres i hht. innspillet fra Oslo

kommune.

Ut over dette er det ikke innkommet merknader til protokollen.

Sted, 1. november 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

Vedlegg:

Protokollutskrift sak 18/15 fra rådmannsutvalgets møte 5. juni 2015, inklusiv vedlagt uttalelse til

de parlamentariske lederne på Stortinget om regionreformen

4

Vedlegg

PROTOKOLLUTSKRIFT SAK 18/15 - MØTE I KU 5. JUNI 2015

18/15 Regionreformen - rapport fra den etablerte arbeidsgruppa

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg - 05.06.2015

Utvalgets behandling:

Fylkesdirektør Knut Sletta, Akershus fylkeskommune, orienterte innledningsvis om foreløpig

rapport fra administrativ arbeidsgruppe, etablert med basis i kontaktutvalgets vedtak i sak 1/15.

Slettas presentasjon finnes på nettsiden http://www.ostsam.no/20570.931.Orienteringer.html.

Kontaktutvalgets medlemmer ga positive tilbakemeldinger på arbeidsgruppas rapport.

I den etterfølgende diskusjon ble det dels gitt orientering om de samtaler som er på gang mellom

fylkeskommunene, dels gitt synspunkter på videre prosess nasjonalt. Både ulike

mellomalternativer og landsdelsalternativet bør inngå i videre diskusjoner. Fylkeskommunene

mener det er viktig å være aktive og utnytte det mulighetsrommet som nå foreligger.

Kontaktutvalget er opptatt av at det fram mot stortingsmeldingen våren 2016 (om nye oppgaver

til det regionale nivået) må arbeides aktivt med å definere oppgaver, ansvar og myndighet til

regionnivået.

Kontaktutvalgets diskusjon ble oppsummert med etterfølgende punkter:

- Kontaktutvalget stiller seg bak rapporten fra arbeidsgruppen. Rapporten bør brukes av

fylkeskommunene i videre prosess.

- Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til de parlamentariske lederne på Stortinget –

med basis Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om

kommune reformen (Innst. 333 S(2014-2015)). Uttalelsen fra Østlandssamarbeidet

følger protokollen som vedlegg. Oslo kommune har meddelt at kommunen ikke kan

stille seg bak denne uttalelsen.

- Rådmannsutvalget bes om å ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med stortings-

meldingen (om oppgaver til regionnivået) – inntil det nye kontaktutvalget blir konstituert

medio november 2015. Kontaktutvalgets leder og nestleder kan konsulteres i arbeidet.

- Kontaktutvalget forutsetter at den administrative arbeidsgruppa fortsetter, for å kunne gi

innspill til rådmannsutvalget i denne prosessen. Akershus fylkeskommune bes om

fortsatt å ivareta ledelse av arbeidsgruppa.

- Rådmannsutvalget bes om i løpet av sommer/tidlig høst 2015 å lage opplegg for videre

felles arbeid ut 2015, basert på status etter Stortingets behandling av stortingsmeldingen

(nye oppgaver til større kommuner) 9. juni 2015.

Utvalgets vedtak:

Kontaktutvalget stiller seg bak rapporten fra arbeidsgruppen. Rapporten bør brukes av

fylkeskommunene i videre prosess.

Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til de parlamentariske lederne på Stortinget –

med basis Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om

kommune reformen (Innst. 333 S(2014-2015)).

5

Uttalelsen fra Østlandssamarbeidet følger protokollen som vedlegg.

Rådmannsutvalget bes om å ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med stortings-

meldingen om oppgaver til regionnivået – inntil det nye kontaktutvalget blir konstituert

medio november 2015. Kontaktutvalgets leder og nestleder kan konsulteres i arbeidet.

Kontaktutvalget forutsetter at den administrative arbeidsgruppa fortsetter, for å kunne gi

innspill til rådmannsutvalget i denne prosessen. Akershus fylkeskommune bes om fortsatt

å ivareta ledelse av arbeidsgruppa.

Rådmannsutvalget bes om i løpet av sommer/tidlig høst 2015 å lage opplegg for videre

felles arbeid ut 2015, basert på status etter Stortingets behandling av stortingsmeldingen

(nye oppgaver til større kommuner) 9. juni 2015.

Vedlegg til sak 18/15: Regionreformen

Nye oppgaver og mer ansvar til regionnivået

Uttalelse fra Østlandssamarbeidet til Innst. 333 S (2014-2015)

fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen

Østlandssamarbeidet er et samarbeidsorgan for fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland,

Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt Oslo kommune, og har samlet nær 2,6 millioner

innbyggere.

Østlandssamarbeidet viser til sin høringsuttalelse til kommunal- og forvaltningskomiteen (møte

14.04.2015) der det ble pekt på at hensynet til hvordan oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må

være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven. Østlandssamarbeidet er derfor

tilfreds med at komiteen legger til grunn at oppgaver skal legges til lavest mulig effektive nivå. Ved at

videregående opplæring og kollektivtrafikk fortsatt blir en del av regionalt folkevalgt nivå, vil en sikre

effektiv oppgaveløsning til innbyggerne i hele landet.

Østlandssamarbeidet er opptatt av å styrke det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler. I

stortingsmeldingen om nye oppgaver til regionene (som skal legges fram våren 2016) er det nødvendig at

oppgaver som legges til ulike forvaltningsnivåer sees i sammenheng, slik at en får en samlet sett effektiv

oppgaveløsning.

For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, må regionene ha ansvar, myndighet

og en relevant oppgaveportefølje. Østlandssamarbeidet er tilfreds med at komiteen signaliserer at

fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap. Utviklingsoppgaver som i

dag ligger hos fylkesmannen, bør underlegges regionalt folkevalgt nivå og ses i sammenheng med

regionalt nivås samfunnsutviklerrolle. Videre er det nødvendig at grenseflatene mot blant annet

direktorater gjennomgås, med sikte på å delegere mer myndighet til regionene.

6

Innstillingen fra komiteen trekker fram oppgaver som kan legges til regionene. Østlandssamarbeidet er

opptatt av at det arbeides videre fram mot stortingsmeldingen våren 2016 – med å definere oppgaver,

ansvar og myndighet til regionalt nivå. Fylkeskommunene og KS må i denne fasen involveres aktivt i det

videre arbeidet.

Østlandssamarbeidet konstaterer at det i innstillingen foreslås å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten

til kommunene. Vi har tidligere påpekt at dagens organisering er effektiv med godt fungerende

fagmiljøer og fornøyde kunder. Mange kommuner vil trolig ikke være store nok til å kunne tilby

tjenestene på en like effektiv måte som i dag. Østlandssamarbeidet vil anbefale at det foretas en

grundigere gjennomgang av konsekvensene av endret organisering for tannhelsetjenesten i

stortingsmeldingen, som legges fram våren 2016.

Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet merker seg at komiteens uttalelser om at nye oppgaver til

regionene forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse.

Østlandssamarbeidet er godt i gang med et arbeid for å vurdere mulige strukturelle endringer på

Østlandet – med færre regioner. «Nabopraten» er godt i gang.

__________

Oslo kommune stiller seg ikke bak denne uttalelsen.

7

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

04.11.2015

2011/21234-43

Saksnr Utvalg Møtedato

35/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Konstituering av kontaktutvalget - valg av leder og nestleder

Innstilling

Som leder og nestleder i kontaktutvalget for 2015 – 2019 velges:

………………………………………………..

………………………………………………..

Saksredegjørelse

Kontaktutvalget er Østlandssamarbeidets høyeste beslutningsorgan og hver fylkeskommune har

tre medlemmer i kontaktutvalget: Politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller

byrådsleder), leder for den politiske opposisjonen og ett medlem fra den administrative ledelsen.

Kontaktutvalget velger selv leder og nestleder (jfr. Østlandssamarbeidets vedtekter §3).

Kontaktutvalget vedtok i møte 5. juni 2015 å endre retningslinjene for valg i

Østlandssamarbeidet slik at valgene nå gjelder for 4 år. De oppdaterte retningslinjene legges til

grunn ved konstituering av nytt kontaktutvalg 19. – 20. november 2015. Retningslinjene følger

saken som vedlegg 1.

Ole Haabeth, leder av kontaktutvalget for 2011 – 2015, ble i møte 5. juni gitt fullmakt til å

etablere en valgkomite i samsvar med retningslinjene. Valgkomiteen har hatt følgende

medlemmer:

- Ole Haabeth (AP), Østfold fylkeskommune

-

-

8

Hvilke kriterier som bør legges til grunn for valg av representanter til ulike verv innen

Østlandssamarbeidet ble diskutert prinsipielt ved forberedelse til konstitueringen av

kontaktutvalget i 2003-2007. Konklusjonen var da at det viktigste er å finne personer som er

interessert i og innstilt på å gjøre en god jobb i de aktuelle verv.

Tidligere fordeling av lederverv i kontaktutvalget har vært som følger:

År Kontaktutvalgets leder Kontaktutvalgets nestleder

1993-95 Ragnar Kristoffersen, Akershus Ellen Gjerpe Hansen, Vestfold

1995-97 Ragnar Kristoffersen, Akershus Andreas Kjær, Telemark

1997-99 Arne Øren, Østfold Fritz Huitfeldt, Oslo

1999-2001 Fritz Huitfeldt, Oslo (1999-2000)

Hans Seierstad, Oppland (2001)

Hans Seierstad, Oppland (1999-2000)

Erling Lae, Oslo (2001)

2002-03 Arne Øren, Østfold Erling Lae, Oslo

2003-05 Arne Øren, Østfold Erling Lae, Oslo

2005-07 Arne Øren, Østfold Erling Lae, Oslo

2007-09 Roger Ryberg, Buskerud Gunn Marit Helgesen, Telemark

2009-11 Roger Ryberg, Buskerud Gunn Marit Helgesen, Telemark

2011-15 Ole Haabeth, Østfold Nils Aage Jegstad, Akershus (2011-13)

Per Eivind Johansen, Vestfold (2013-15)

I vedlegg 2 er det utarbeidet en oversikt over medlemmene i kontaktutvalget for perioden 2015-

2019.

Oslo, 4. november 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Ann Irene Sæternes/ Unn Ribe/ Jon Petter Arntzen

Vedlegg:

- Retningslinjer for konstituering av politiske utvalg

- Medlemmer i kontaktuvalget 2015-2019

9

Vedlegg 1

Retningslinjer for konstituering av nytt kontaktutvalg, valg av ledelse i

fagpolitiske utvalg innen Østlandssamarbeidet

Vedtatt av kontaktutvalget 5. juni 2015.

Fylkeskommunenes valg av medlemmer til Østlandssamarbeidet

- Fylkeskommunene oppnevner som tidligere tre medlemmer til kontaktutvalget (politisk

leder for posisjon og opposisjon, samt representant for administrativ leder). Det oppnevnes

som tidligere også personlige varamedlemmer for disse tre medlemmene.

- Fylkeskommunene bes om samtidig å oppnevne to medlemmer med personlige

varamedlemmer (en fra posisjon og en fra opposisjon) til hvert av de fagpolitiske utvalgene

som på det aktuelle tidspunkt etableres innen Østlandssamarbeidet.

Medlemmer til fagpolitiske utvalg bør gjerne komme fra tilsvarende hovedutvalg i

fylkeskommunen. Fylkeskommunale representanter med styreverv i europeiske

organisasjoner bør gjerne velges til medlemmer i Østlandssamarbeidets internasjonale

fagpolitiske utvalg.

Det er som tidligere opp til den enkelte fylkeskommune å beslutte om den ønsker å delta i

alle de fagpolitiske utvalgene, og om den vil delta med ett eller to medlemmer.

Etablering av valgkomité og komitéens oppgaver

- Kontaktutvalget gir i siste møte før fylkestingsvalget fullmakt til sittende leder til å etablere

en valgkomité for Østlandssamarbeidet etter at de nye fylkestingene og bystyret i Oslo er

konstituert.

- Valgkomitéen skal, når fylkeskommunene har oppnevnt sine medlemmer til kontaktutvalget

og Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg, fremme forslag til:

- leder og nestleder i kontaktutvalget

- leder og nestleder i hvert av de fagpolitiske utvalgene

Valgene, som forutsettes å gjelde for fylkestingsperioden, gjennomføres på konstituerende

møte i kontaktutvalget. Leder og nestleder i kontaktutvalget, samt ledere av fagpolitiske

utvalg, bør komme fra politisk posisjon i vedkommende fylkeskommune.

Koordinering mellom kontaktutvalget og ledelsen av fagpolitiske utvalg

Leder av et fagpolitisk utvalg, som ikke er medlem i kontaktutvalget, pålegges møteplikt i

kontaktutvalget når kontaktutvalget behandler saker som hører inn under arbeidsområdet til

vedkommende fagpolitiske utvalg. Er leder av fagpolitisk utvalg forhindret fra å møte, trer

nestleder inn i vedkommende sin posisjon.

10

Vedlegg 2

Kontaktutvalget 2015-2019

Medlemmer Varamedlem

Akershus

Fylkesordfører Anette Solli (H) Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KRF)

Fylkestingsmedlem Tonje Brenna (Ap) Fylkestingsmedlem Torunn Skottevik (Ap)

Fylkesrådmann Tron Bamrud Fylkesdirektør Arnhild Danielsen

Buskerud

Fylkesordfører Roger Ryberg (AP) Fylkesvaraordfører Olav Skinnes (SP)

Fylkestingsmedlem Rune Kjølstad (H) Fylkestingsmedlem Sandra Bruflot (H)

Fylkesrådmann Georg Smedhus

Hedmark

Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (AP) Nestleder fylkesrådet Aasa Gjestvang (SP)

Fylkestingsmedlem Rune Øygarden (H) Fylkestingsmedlem Per Roar Bredvold (Frp)

Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage

Oppland

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen (AP) 1.Fylkesvaraordfører Ivar Odnes (SP) 2.Anne- Marte Kolbjørnhus (AP)

Fylkestingsmedlem Kari Anne Jønnes (H) 1.Olaf Nils Diserud (Frp) 2.Halvard Klevmark (MdG)

Ass. fylkesrådmann Hjalmar Nørstebø-Solbjør Fylkesrådmann Rasmus Olav Vigrestad

Oslo

(Byrådsleder Raymond Johansen (AP) ) (har ikke fått melding fra Oslo)

(Bystyremedlem Stian Berger Røsland (H) )

(Fagdirektør Nils Holm)

Telemark

Fylkesordfører Sven Tore Løkslid (AP) Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer (KRF)

Fylkestingsmedlem Gunn Marit Helgesen (H) Fylkestingsmedl.Knut Morten Johansen (FrP)

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen Stabssjef Hege Glenna

Vestfold

Fylkesordfører Rune Hogsnes (H) Fylkesvaraordfører Kåre Pettersen (V)

Fylkestingsmedlem Arve Høiberg (AP) Fylkestingsmedlem Liselotte Aune Lee (AP)

Fylkesrådmann Egil Johansen Direktør Øyvind Sørensen

Østfold

Fylkesordfører Ole Haabeth (A) Fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen (AP)

Fylkestingsmedlem Simen Nord (H) Fylkestingsmedlem Frederikke Stensrød (Frp)

Fylkesdirektør Odd Roald Andreassen Fylkesdirektør Håkon Johnsen

11

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

04.11.2015

2011/21234-44

Saksnr Utvalg Møtedato

36/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Valg av ledelse til fagpolitiske utvalg

Innstilling

1. Som leder og nestleder for fagpolitisk utvalg for samferdsel velges …………………..

2. Som leder og nestleder for fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping

velges ……………………

3. Som leder og nestleder for internasjonalt fagpolitisk utvalg velges ………………….

Saksredegjørelse

Mandat for fagpolitiske utvalg i Østlandssamarbeidet

Kontaktutvalget godkjente i møte 10.06. 2011 et felles mandat for de fagpolitiske utvalgene

innen Østlandssamarbeidet. I mandatets pkt. 1 og 2 heter det:

1. Målsettingen med fagpolitiske utvalg innen Østlandssamarbeidet er å oppnå bredere

politisk deltakelse, sterkere involvering i arbeidet og mer kraft i de valgte

fokusområdene. Kontaktutvalget beslutter hvor mange fagpolitiske utvalg

Østlandssamarbeidet skal ha.

2. De fagpolitiske utvalgene skal være fora for informasjons- og erfaringsutveksling

mellom fylkeskommunene, for samordning av synspunkter og for oppfølging av

Østlandssamarbeidets aktivitetsprogram innen sine respektive arbeidsområder.

Utvalgene kan på eget initiativ ta opp andre arbeidsoppgaver, men må ha aksept fra

kontaktutvalget om nye oppgaver krever vesentlig økt ressurstilgang fra

fylkeskommunene. Utvalgene forutsettes å kunne føre dialog med offentlige

myndigheter og andre aktuelle samarbeidspartnere. Internasjonalt fagpolitisk utvalg skal

følge med på viktige politikkområder i Europa og påvirke og fremme fylkeskommunenes

og Østlandssamarbeidets interesser på prioriterte områder.

De fagpolitiske utvalgene har et informasjons- og rapporteringsansvar i forhold til

kontaktutvalget. Utvalgets medlemmer forventes å ta et tilsvarende ansvar i forhold til

egen fylkeskommune.

12

Det forutsettes gjensidig dialog mellom de fagpolitiske utvalgene ved tilgrensende

arbeidsområder.

Anbefaling fra kontaktutvalget vedrørende fagpolitiske utvalg

Kontaktutvalget behandlet en sak om fagpolitiske utvalg for perioden 2015 – 2019 i sitt møte 5.

juni 2015. Følgende anbefaling og vedtak ble gjort:

«Kontaktutvalget anbefaler at Østlandssamarbeidet fortsetter med de tre fagpolitiske utvalgene

samarbeidet har hatt i fylkestingsperioden 2011-2015:

- Internasjonalt fagpolitisk utvalg

- Fagpolitisk utvalg for samferdsel

- Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping

Samarbeid omkring næringsutvikling behandles inntil videre i kontaktutvalget.

Utvalgets vedtak:

1. Kontaktutvalget 2011-2015 anbefaler at følgende fagpolitiske utvalg etableres innen

Østlandssamarbeidet etter fylkestingsvalget 2015:

- Internasjonalt fagpolitisk utvalg

- Fagpolitisk utvalg for samferdsel

- Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping

2. Fylkeskommunene (inkl. Oslo kommune) bes om å oppnevne representanter til de

fagpolitiske utvalgene angitt i punkt 1, samtidig med oppnevning av medlemmer til

kontaktutvalget, slik at de fagpolitiske utvalgene kan bli operative fra årsskiftet

2015/2016. Fylkeskommunene anbefales å oppnevne to medlemmer til hvert fagpolitisk utvalg;

dvs.medlem både fra posisjon og opposisjon. Det er likevel opp til den enkelte

fylkeskommune å beslutte om den ønsker å delta i et fagpolitisk utvalg, og om den vil

delta med ett eller to medlemmer.»

Fagpolitiske utvalg i perioden 2011 – 2015

De fagpolitiske utvalgene har hatt følgende ledelse i valgperioden 2011 – 2015:

Fagpolitisk utvalg Leder Nestleder

Samferdsel Fylkestingsmedlem Trond

Johansen, Buskerud

Fylkestingsmedlem Kåre

Pettersen, Vestfold

Opplæring, kompetanse og

verdiskaping

Fylkesråd Aasa Gjestvang,

Hedmark

Fylkestingsmedlem Bjørn T.

Ødegården, Buskerud

Internasjonalt fagpolitisk

utvalg

Fylkestingsmedlem Gunn

Marit Helgesen, Telemark

Fylkesvaraordfører Ivar

Odnes, Oppland

Oversikt over sammensetning av fagpolitiske utvalg fremgår av egne vedlegg.

Oslo, 4. november 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Ann Irene Sæthernes, Unn Ribe og Jon Petter Arntzen

13

Internasjonalt fagpolitisk utvalg 2015-2019

Medlemmer

Verv Varamedlem – FT-medlem

Akershus

Lars Salvesen (KrF) Fylkesvaraordfører Gunnar H Melgaard (H)

Gjermund Skaar (SV) Fylkestingsmedlem Ina Rangønes Libak (AP)

Buskerud

Hanne Lisa Matt (MdG) Fylkestingsmedlem Anders Wengen (V)

Sandra Bruflot (H) Fylkestingsmedlem Lise Lund (H)

Hedmark

Dag Rønning (SP) Fylkesordfører Lasse Juliussen (AP)

Erik Ringnes (V) Fylkestingsmedlem Bård Sødal Grasbekk (MdG)

Oppland

Ivar Odnes (Sp) Fylkesvaraordfører Ragnar Nordgreen (AP)

Eivind Brenna (V) Fylkestingsmedlem Christin G. Madsen (V)

Oslo

Oppnevning i bystyremøte 16.12.2015

Telemark

Hans Edvard Askjer (KrF) Fylkesvaraordfører Tone Berge Hansen (AP)

Gunn Marit Helgesen (H) Fylkestingsmedlem Beate Marie Dahl Eide (SP)

Vestfold

Kåre Pettersen (V) Fylkevaraordfører Lene C. Westgaard-Halle (H)

Karl Einar Haslestad (AP) Fylkestingsmedlem Kathrine Kleveland (SP)

Østfold

Siv Henriette Jacobsen (AP) Fylkesvaraordfører Rune Fredriksen (AP)

Frederikke Stensrød (FrP) Fylkestingsmedlem Tor Prøitz (H)

14

Fagpolitisk utvalg samferdsel 2015-2019

Medlemmer

Verv Varamedlem – FT-medlem

Akershus

Solveig Schytz (V) Hovedutvalgsleder Morten Vollset (SP)

Kristin Antun (MdG) Fylkestingsmedlem Vilde Lofthus Rooth (AP)

Buskerud

Olav Skinnes (SP) Fylkesvaraordfører Ståle Sørensen (MdG)

Terje Vegard Kopperud (H) Fylkestingsmedlem Arne Jørstad (H)

Hedmark

Anne Karin Torp Adolfsen (AP)

Fylkesråd Mari Gjestvang (SP)

Helge Thomassen (PP) Fylkestingsmedlem Kristian Tonning Riise (H)

Oppland

Anne Elisabeth Thoresen (AP)

Fylkestingskomiteleder Gunnar Tore Stenseng (AP)

Øystein Andreassen (Frp) Fylkestingsmedlem Olaf Nils Diserud (Frp)

Oslo

Valgsak i bystyremøte 16.12.2015

Telemark

Knut Duesund (KrF) Hovedutvalgsleder Birger Hovden (AP)

Gry Anette Rekanes Amundsen (Frp)

Fylkestingsmedlem Olav Urbø (SP)

Vestfold

Hans Hilding Hønsvall (KrF) Hovedutvalgsleder Liv M. Karto (H)

Morten Istre (AP) Fylkestingsmedlem Lene Lauritsen Kjølner (MdG)

Østfold

Olav Moe (KrF) Komitéleder Cecilie Agnalt (AP)

Gretha Kant (H) Fylkestingsmedlem Håvard Jensen (Frp)

15

Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping 2015-2019

Medlemmer

Verv Varamedlem – FT-medlem

Akershus

Arne-Rune Gjelsvik (FrP) Hovedutvalgsleder Lise Hagen Rebbestad (H)

Ina Rangønes Libak (AP) Fylkestingsmedlem Gjermund Skaar (SV)

Buskerud

Sissel Urke (V) Hovedutvalgsleder 1.Håkon Knudsen (A) 2.Monica Myrvold Berg (A)

Christopher Wand (H) Fylkestingsmedlem 1.Dag Øivind Henriksen (H) 2.Christina Højer Mørkved (H)

Hedmark

Aasa Gjestvang (SP) Fylkesråd 1.Bjørnar Tollan Jordet (SV) 2.Lasse Juliussen (AP)

Eli Wathne (H) Fylkestingsmedlem 1.Kathrine Aurland (Frp) 2.Sissel Frang Rustad (H)

Oppland

Anne-Marie Kolbjørnhus (A) Fylkestingskomitéleder Jytte Sonne Juliussen (KrF)

Thorleif Bang (H) Fylkestingsmedlem Christin Guldahl Madsen (V)

Oslo

Valgsak i bystyremøte desember 2015.

Telemark

Maja Foss Five (AP) Hovedutvalgsleder Ådne Naper (SV)

Beate Marie Dahl Eide (SP) Fylkestingsmedlem Stine Margrethe Olsen (Frp)

Vestfold

Frode G. Hestnes (Frp) Hovedutvalgsleder Lina Bringsli (KrF)

Truls Vasvik (AP) Fylkestingsmedlem Nell Gaalaas Hansen (SV)

Østfold

Elin Tvete (SP) Komitéleder Andreas Lervik (AP)

Roar Lund (H) Fylkestingsmedlem Amelia Aune (V)

16

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

04.11.2015

2011/21234-45

Saksnr Utvalg Møtedato

37/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Valg av representanter og vararepresentanter til ulike europeiske

organisasjoner og samarbeidsfora

Innstilling

Som Østlandssamarbeidets to representanter til Europapolitisk forum velges:

1. ……………………

2. ……………………

Som vararepresentanter velges:

1. ………………

2. ……………….

Som Østlandssamarbeidets fire medlemmer i felles kommisjon med Schleswig-Holstein velges

1. ……………….

2. ……………….

3. ……………….

4. ……………….

Som varamedlemmer velges

1. ……………….

2. ……………….

3. ……………….

4. ……………….

Som norske byråmedlemmer i AER (Assembly of European Regions) med vara velges

1. ……………..

2. ……………

Vara: 1. …………………. Vara 2. …………………………

17

Som Østlandssamarbeidets styremedlem og vara medlem i BSSSC (Baltic Sea States

Subregional Co-operation) velges

Medlem: ……………..

Vara: ………………

Som Østlandssamarbeidets observatør til STRING Political Forum med vara velges

Medlem: ……………….

Vara: …………………..

Saksredegjørelse

Østlandssamarbeidet har i sin europapolitiske strategi (2013-2017) som målsetting å bidra til økt

regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken – bl.a. gjennom politikkovervåking og

påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået.

Europapolitisk interessearbeid er ressurskrevende og det kan være en utfordring for den enkelte

fylkeskommune å avsette tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom

Østlandssamarbeidet styrkes fylkeskommunenes europapolitiske arbeid ved at man utveksler

informasjon og kunnskap, samkjører den kompetansen og de ressursene som er tilgjengelige,

deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner.

Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har derfor tradisjon for å samarbeide om styreverv og

medlemskap i samarbeidsfora og europeiske organisasjoner. Dette samarbeidet er viktig for å få

til en god arbeidsdeling og en effektiv utnyttelse av politiske, administrative og økonomiske

ressurser. Aktuelle fora og organisasjoner i denne valgperioden er:

Europapolitisk forum

Felles kommisjon med Schleswig-Holstein

Byråmedlemmer i AER

Styremedlem i BSSSC

Observatør i den politiske kommisjonen i STRING-samarbeidet

Europapolitisk forum for samarbeid mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter og

Sametinget (EPF):

EPF ble opprettet som et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for arbeidet med

EU/EØS-saker og andre relevante europapolitiske spørsmål. EPF skal være en arena for

gjensidig informasjon og dialog og for kunnskap og forståelse av hvordan EU og EØS virker på

lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Innholdet i dialogen skal være fleksibel og fastsettes fra gang

til gang i tråd med den aktuelle utviklingen i Europa og EU. Forslag til dagsorden utarbeides av

en adm. kontakt-gruppe i forkant av forumet basert på forumets prioritering av tema for møtene.

Europapolitisk Forum ledes i fellesskap av Utenriksdepartementet og Kommunal- og

moderniseringsdepartementet på statssekretærnivå. I tillegg til de to statssekretærene består

forumet av 20 personer fra fylkeskommunene, kommunene og Sametinget. De

fylkeskommunale representantene velges av landsdelsorganisasjonene (1 fra Nord, 1 fra Vest og

2 fra Østlandet) i tillegg har Trøndelag 1 og Sørlandet 1. De kommunale representantene velges

av KS.

18

Kontaktutvalget (KU) valgte på sitt konstituerende møte i desember 2011 følgende

representanter til EPF for valgperioden 2011 – 2015:

Leder av KU, Ole Haabeth, Østfold med nestleder Nils Aage Jegstad, Akershus/Per Eivind

Johansen, Vestfold som vara.

Leder av internasjonalt fagpolitisk utvalg, Gunn Marit Helgesen, Telemark med nestleder,

Ivar Odnes, Oppland som vara.

Felles kommisjon med Schleswig-Holstein

De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har siden 1998 hatt en samarbeidsavtale med

delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Avtalen startet med Oslo i 1995 og ble siden utvidet

først med Akershus og så i mai 1998 til å omfatte alle fylkeskommunene. Avtalen koordineres

gjennom Østlandssamarbeidet. Over mange år er det lagt et godt grunnlag for gode relasjoner og

mellom Schleswig-Holstein og fylkeskommunene på Østlandet.

En felles kommisjon med politiske representanter styrer samarbeidsavtalen og denne møtes en

gang i året. Siste kommisjonsmøte ble gjennomført på Hamar 7. mai 2015. Et felles

handlingsprogram legges til grunn for arbeidet mellom kommisjonsmøtene.

Kontaktutvalget valgte i desember 2011 følgende representanter til kommisjonen med

Schleswig-Holstein for perioden 2011 – 2015:

Fylkesordfører Ole Haabeth, Østfold

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad, Akershus (2011-2013)/fylkesordfører Per Eivind

Johansen, Vestfold (2013-2015)

Fylkestingsmedlem Gunn Marit Helgesen, Telemark

Fylkesvaraordfører Ivar Odnes, Oppland

Øvrige fylkesordførere/fylkesrådsledere oppnevnes som varaer og alle fylkeskommunene

oppfordres til å stille på kommisjonsmøtene.

På møte i Internasjonal administrativ gruppe i Østlandssamarbeidet 3. november ble samarbeidet

med Schleswig-Holstein drøftet. Det ble her pekt på at man fra tysk side i for liten grad har

prioritert å delta politisk på felles arrangement de siste årene. Det kan på denne bakgrunn være

aktuelt å vurdere hvorvidt man skal utsette valg av kommisjonsmedlemmer til neste møte i KU.

Byråmedlemmer i Assembly of European Regions (AER)

AER er en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele

Europa. Medlemskap i AER har vært en viktig pilar i det internasjonale samarbeidet gjennom

Østlands- samarbeidet (ØS) – gjennom arbeidsdeling og gjensidig informasjonsutveksling og

ved at fylkes-kommunene i samarbeid har hatt det norske styrevervet i organisasjonen siden

1995. Pr. dato er 5 av de 8 fylkeskommunene medlem i AER (Hedmark, Oppland, Telemark,

Vestfold og Østfold). I tillegg er Nordland fylkeskommune aktive i AER og fylkesordfører

Sonja Steen er visepresident i organisasjonen.

AER er politisk talerør for europeiske regioners interesser i Europa og skal bidra til å:

- Styrke regionenes politiske rolle i utviklingen av Europa

- Legge til rette for interregionalt samarbeid og deling av beste praksis - utvikle

samarbeidet om tjenesteytingen til innbyggerne på tvers av regioner

- Støtte opp om en stedsbasert politikkutvikling der lokale og regionale fortrinn og

muligheter settes i fokus

- Se til at prinsippet om subsidiaritet (nærhetsprinsippet) legges til grunn i løsningen av

oppgaver/problemer.

19

- støtte arbeidet med demokratibygging på regionalt nivå

- Støtte regionene i globaliseringsprosessen og i arbeidet med utvidelsen av EU

Byrået utgjør AERs organ for politisk dialog og påvirkning inn mot nasjonale myndigheter og

EUs institusjoner. Byrået består (etter endring av vedtektene på generalforsamling i juni 2015)

av to folkevalgte representanter fra medlemsregionene i hvert av landene aktive i AER – med

varaer. Byrået skal debattere aktuelle europeiske og globale tema, utarbeide politiske

lobbyrapporter, deklarasjoner og beslutninger, som sendes til relevante institusjoner og personer

i EU-systemet og andre.

Norsk byråmedlem for 2013 – 2015 er fylkesordfører Dag Rønning, Hedmark. Varamedlem er

fylkestingsmedlem Lise Wiik, Telemark (Norge hadde i denne perioden kun 1 representant

m/vara). Fylkesordfører Sonja Steen, Nordland har i samme periode vært visepresident i AER

og ledet komiteen for kultur, utdanning og ungdom (komite 3).

Basert på de nye statuttene for AER skal det gjennomføres generalforsamling i Brussel 1.

desember 2015 og nytt byrå skal ratifiseres (godkjennes) av denne generalforsamlingen. Norske

byråmedlemmer valgt for perioden 2016 – 2017 – inkl. vara medlemmer - bør sendes

sekretariatet i AER innen utgangen av november.

Styremedlem i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC)

BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon åpen for alle regioner (fylker, amt, län, delstater,

regioner) i landene rundt Østersjøen. Det vil si regionale myndigheter i Norge, Danmark,

Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. Som en åpen

nettverksorganisasjon – uten årlig medlemsavgift - utgjør BSSSC også en plattform for nært

samarbeid med andre organisasjoner i Østersjøen.

Østersjøsamarbeidet har vært og er en viktig del av Østlandssamarbeidets (ØS) europapolitiske

arbeid og ØS hadde formannskapet i BSSSC i perioden 2006-2008. ØS er også nasjonalt

kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet og medlem av referansegruppa for

Østersjøstrategiens samarbeid med naboland (HA Neighbours). BSSSC utgjør en plattform for

samarbeid med Schleswig-Holstein og Hamburg.

BSSSC har et styre med to representanter fra hver av de ti landene – totalt 20 personer. De

norske plassene er delt mellom Østlandssamarbeidet og Agderfylkene (på vegne av sør- og vest

Norge). I perioden 2011 – 2015 har medlem i kontaktutvalget og internasjonalt fagpolitisk

utvalg, Roger Ryberg – Buskerud, representert Østlandssamarbeidet. Fylkestingsmedlem Lasse

Lehre, Oppland har vært vara. I tillegg har fylkesvaraordfører Thore Westermoen, Vest-Agder

deltatt. Formannskapet i BSSSC innehas for tiden i Helsinki-Uusimaa regionen i Finland.

Observatør i det politiske forumet i STRING samarbeidet

STRING er et grenseoverskridende politisk samarbeid i den sør-vestlige delen av Østersjøen og

består av fem regioner: Region Skåne (Sverige), Region Hovedstaden og Region Sjælland

(Danmark), delstatene Schleswig-Holstein og Hamburg (Tyskland). STRING-samarbeidet

hadde i starten fokus på etableringen av en fast forbindelse mellom Danmark og Tyskland –

Fehmer Belt Link - men er utviklet over tid og er nå organisert rundt fem nøkkeltema;

infrastruktur, turisme og kultur, forskning og utvikling, grønn vekst og grensekryssende

barrierer.

Samarbeidet har bygget opp en permanent organisasjon med bl.a. et politisk forum som møtes to

ganger i året. Internasjonalt fagpolitisk utvalg behandlet spørsmål om deltakelse fra

20

Østlandssamarbeidets side i STRING politiske forum (etter invitasjon fra STRING) i møte

25.01.13 og anbefalte deltakelse – bl.a. koblet til samarbeidet med Schleswig-Holstein.

Østlandssamarbeidet har vært representert i STRING politiske forum ved fylkesordfører i

Akershus – først Nils Aage Jegstad og nå Anette Solli. Vara-funksjonen har vært ivaretatt av

Østfolds medlem i internasjonalt fagpolitisk utvalg – først fylkesvaraordfører Per Inge Bjerknes

og nå fylkestingsmedlem Siv Henriette Jacobsen.

Oslo, 4. november

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Ann Irene Sæthernes

21

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

19.10.2015

2015/15359-1

Saksnr Utvalg Møtedato

34/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 30.10.2015

38/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg - 30.10.2015

Utvalgets behandling:

Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med følgende tillegg (nytt pkt 2):

Kontaktutvalget ser det som positivt at det er gjennomført en revisjon av areal- og

transportstrategien for Osloregionen.

Rådmannsutvalgets innstilling:

1. Kontaktutvalget viser til at Osloregionen har sendt over høringsutkast til samordnet

areal- og transportstrategi med høringsfrist 1. desember 2015. Kontaktutvalget ser det

ikke som naturlig at Østlandssamarbeidet gir en egen høringsuttalelse i saken og

overlater til den enkelte fylkeskommune å uttale seg til det foreliggende planutkastet.

2. Kontaktutvalget ser det som positivt at det er gjennomført en revisjon av areal- og

transportstrategien for Osloregionen.

Sekretariatets innstilling

Kontaktutvalget viser til at Osloregionen har sendt over høringsutkast til samordnet areal- og

transportstrategi med høringsfrist 1. desember 2015. Kontaktutvalget ser det ikke som naturlig

at Østlandssamarbeidet gir en egen høringsuttalelse i saken og overlater til den enkelte

fylkeskommune å uttale seg til det foreliggende planutkastet.

22

Saksredegjørelse

Samarbeidsalliansen/Osloregionen har utarbeidet en ny revisjon av samordnet areal- og

transportstrategi for Osloregionen. Østlandssamarbeidet har fått dokumentet tilsendt med

høringsfrist 1. desember 2015.

Dokumentet kan lastes opp her:

http://www.osloregionen.no/atp-strategi-pa-horing/

Sekretariatet vurderer det som unaturlig for Østlandssamarbeidet å gi en egen høringsuttalelse til

det foreliggende dokumentet i og med at Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen i stor

grad har overlappende eierskap. Det vil være mer naturlig at den enkelte fylkeskommune uttaler

seg til planutkastet, dersom man har innspill og synspunkter til innholdet i dokumentet.

Oslo, 19. oktober 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

23

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

21.10.2015

2014/25538-7

Saksnr Utvalg Møtedato

32/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 30.10.2015

39/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Regionreformen - status og videre arbeid

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg - 30.10.2015

Utvalgets behandling:

Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med en presisering i vedtakets pkt 1 om at det

videre arbeid med regionreformen skal videreføres med høy prioritet.

Rådmannsutvalget ber om at man i uttalelsen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

vektlegger demokratiaspektet ved regionreformen. Rådmannsutvalget ber videre om at

arbeidsgruppen ser nærmere på kulturområdet (oppgaver, ansvar og samfunnsutviklerrollen) i

det videre arbeid. Det ble også gitt innspill på at spesialisthelsetjenesten bør vurderes nærmere.

Det bør også gjøres en vurdering av fylkeskommunenes internasjonale arbeid sett i lys av

regionreformen. Her er det naturlig at internasjonal administrativ gruppe aktiveres.

Rådmannsutvalget forutsetter at utkast til høringsuttalelse med tilhørende dokumentasjon

forelegges medlemmene i RU for godkjenning før dette materialet sendes ut til kontaktutvalgets

medlemmer.

Rådmannsutvalgets innstilling:

1. Kontaktutvalget ser det som viktig at arbeidet med regionreformen i regi av

Østlandssamarbeidet videreføres med høy prioritet.

2. Kontaktutvalget har merket seg at man gjennom arbeidsverkstedene har fått frem

interessant og viktig dokumentasjon som er relevant for det pågående arbeidet med

regionreformen.

24

3. Det forutsettes at rådmannsutvalget fortsatt engasjerer seg i arbeidet. Det er også

naturlig at den administrative arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid - i første omgang

frem til sommeren 2016.

4. Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til Kommunal og moderniseringsdepartementet

om det pågående arbeidet med ny stortingsmelding. Uttalelsen følger protokollen som

vedlegg.

5. Kontaktutvalget vurderer nærmere om det er behov for et ekstraordinært møte der

arbeidet med regionreformen følges opp.

Sekretariatets kommentar/presisering

Sekretariatet viser til rådmannsutvalgets behandling av saken i møte den 30. oktober og til

vedtakets pkt. 4 vedrørende utforming av uttalelse til Kommunal- og

moderniseringsdepartementet. Utkast til høringsuttalelse med underliggende dokumentasjon.

forelegges medlemmene i RU for gjennomgang før dokumentene sendes ut til kontaktutvalget i

begynnelsen av uke 47.

Sekretariatets innstilling

Kontaktutvalget ser det som viktig at arbeidet med regionreformen i regi av

Østlandssamarbeidet fortsatt gis prioritet.

Kontaktutvalget har merket seg at man gjennom arbeidsverkstedene har fått frem interessant og

viktig dokumentasjon som er relevant for det pågående arbeidet med regionreformen.

Det forutsettes at rådmannsutvalget fortsatt engasjerer seg i arbeidet. Det er også naturlig at

den administrative arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid - i første omgang frem til sommeren

2016.

Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til Kommunal og moderniseringsdepartementet om det

pågående arbeidet med ny stortingsmelding. Uttalelsen følger protokollen som vedlegg.

Kontaktutvalget gjennomfører et ekstraordinært møte … /……… der arbeidet med

regionreformen følges opp.

25

Saksredegjørelse

1: Innledning

Regjeringen Solberg startet i 2013 arbeidet med en omfattende kommunereform. Samtidig

igangsatte regjeringen et arbeid for å se nærmere på oppgavene til fylkeskommunene,

fylkesmennene og staten.

I forbindelse med Stortingets behandling (juni 2014) av Prop. 95 S (2013 – 2014)

Kommuneproposisjonen og i forbindelse med behandlingen (juni 2015) av Stortingsmeldingen

om kommunereformen (Oppgavemeldingen), Meld. St. 14 (2014-2015) ble det besluttet at man

også i fremtiden skal ha et folkevalgt regionalt nivå mellom stat og kommune. Det skal legges

fram en ny stortingsmelding om nye oppgaver til regionene våren 2016.

Arbeidet med denne stortingsmeldingen er allerede igangsatt - og kontaktutvalget har vært

opptatt av at fylkeskommunene/Østlandssamarbeidet skal være aktive for å kunne gi innspill i

forhold til KMD sitt arbeid med den nye meldingen. Kontaktutvalget har vært opptatt av å

styrke det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler. I en uttalelse (5. juni 2015) til de

parlamentariske lederne på Stortinget og komiteen pekte kontaktutvalget på at oppgaver som

legges til ulike forvaltningsnivåer må sees i sammenheng, slik at en får en samlet sett effektiv

oppgaveløsning. For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, har

kontaktutvalget også pekt på at regionene må ha ansvar, myndighet og en relevant

oppgaveportefølje.

I rådmannsutvalgets (RU) møte 12. august 2015 ble den administrative arbeidsgruppen bedt om

å videreføre sitt arbeid slik at man kan ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med ny

stortingsmelding. RU peker også på at man i dette arbeidet må tydeliggjøre og synliggjøre

regionenes rolle som samfunnsutvikler og -bygger. RU signaliserte videre at arbeidsgruppen i

sitt videre arbeid bør ha særlig fokus på oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og

regional stat. Det ble også pekt på at man bør se særskilt på politikkområdet kultur.

Arbeidsgruppen ble videre bedt om å legge frem sine vurderinger slik at disse kan behandles på

neste møte i rådmannsutvalget 30.10.2015 og på konstituerende møte i kontaktutvalget

20.11.2015.

2: Administrativ arbeidsgruppe

Den administrative gruppen ble opprettet etter vedtak i kontaktutvalget 5. januar 2015 - og på

møte i KU 5. juni 2015 la arbeidsgruppen frem rapporten «Hvordan utvikle sterke regioner på

Østlandet». Etter å ha fått et fornyet oppdrag av rådmannsutvalget 12. august 2015 har

arbeidsgruppen hatt flere møter denne høsten.

Arbeidsgruppen har vurdert det som naturlig og nødvendig å trekke de ulike fagmiljøene i

fylkeskommunene sterkere inn i dette arbeidet - og man besluttet derfor å invitere til en

dialogkonferanse og arbeidsverksteder med bred deltagelse fra de ulike fylkeskommunene på

Østlandet. Planleggingen og gjennomføring av konferansen ble gjort i nært samarbeid med

sekretariatet til Østlandssamarbeidet, jf. omtale i kap. 3 nedenfor og i eget vedlegg.

Arbeidet med regionreformen vil i første omgang fortsette frem mot sommeren 2016, når den

nye stortingsmeldinga skal legges frem og behandles av Stortinget. Sekretariatet ser det som

26

naturlig at arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid også etter møtene i RU og KU høsten 2015, jf

omtale av dette senere i dokumentet.

3: Konferanse/arbeidsverksted

3.1 Planlegging og gjennomføring

Konferansen/arbeidsverkstedene ble gjennomført 29. og 30. september. Hensikten med

konferansen var å synliggjøre hvilke oppgaver og hvilken myndighet/ansvar det regionale

folkevalgte nivå bør ha - for at man skal kunne ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte.

Leder av kontaktutvalget Ole Haabeth innledet konferansen - i tillegg til at KS v/ Gunn Marit

Helgesen, KMD v/ statssekretær Jardar Jensen og fylkesrådmann i Akershus Tron Bamrud holdt

innlegg. Opplegget for verkstedene ble presentert av Knut Sletta, som er leder for

arbeidsgruppen.

Det ble deretter gjennomført arbeidsverksteder med ca. 80 deltagere innenfor følgende

politikkområder:

Regional planlegging og samordnet arealforvaltning

Næring

Miljø

Samferdsel

Kultur

Kompetanse

3.2 Oppsummering etter konferanse/arbeidsverksteder

Materialet fra arbeidsverkstedene er ennå ikke ferdig bearbeidet, og arbeidsgruppen vil bruke de

neste ukene på kvalitetssikring av innspillene fra de seks fagverkstedene. Prosessleder/sekretær

i de ulike verkstedene/gruppene har imidlertid utarbeidet korte oppsummeringer/sammendrag

der man presenterer de viktigste resultatene, innspillene og tilrådningene fra de seks

verkstedene. Disse sammendragene fremgår av vedlegget til denne saken.

Sekretariatet har i tillegg fått anledning til å gå gjennom råmaterialet/bakgrunnsmaterialet fra

verkstedene.

4: Sekretariatets foreløpige gjennomgang av innspillene fra arbeidsverkstedene

Sekretariatet har gått gjennom dokumentasjonen og det foreliggende materialet fra

arbeidsverkstedene. Materialet er interessant - og i arbeidsverkstedene er det fremmet en rekke

forslag til endringer både når det gjelder oppgaver, myndighet og ansvar til det folkevalgte

regionale nivået.

Nedenfor er det gjort et forsøk på å se materialet og innspillene fra de ulike verkstedene i

sammenheng - for å se om det er noen fellestrekk som er gjennomgående på tvers av

politikkområdene. Selv om det selvsagt er betydelige ulikheter i innspillene fra det enkelte

arbeidsverksted, så er mønsteret som fremkommer nokså tydelig.

I tillegg til å gå gjennom forslag/innspill knyttet til oppgaver og operativ drift, har sekretariatet

også forsøkt å vurdere om det i materialet fra verkstedene fremmes innspill/synspunkter på et

mer overordnet nivå (strategisk/strukturelt).

27

Det understrekes at sekretariatets foreløpige vurderinger og oppsummering ikke har vært drøftet

av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har sitt neste møte 5. november og vil fram til

kontaktutvalgets møte bearbeide informasjonen fra seminaret - og konkretisere hvilke områder

som det er naturlig å arbeide videre med.

Dette er sekretariatets vurderinger og oppsummering av innspillene fra arbeidsverkstedene:

A: Norge trenger sterke regioner!

Sterkere regioner vil være viktige for å omstille Norge til en grønn og bærekraftig

økonomi.

Norge skal trolig gjennom en stor omstilling de neste 20-30 årene. Petroleumssektoren vil

gradvis fases ut - og skal på litt lengre sikt erstattes med nye og mer bærekraftige næringer.

Mange av disse nye næringene vil være basert på kunnskapsmiljøene og naturressursene som

finnes i de ulike deler av landet. Skal man lykkes med en slik omstilling - det grønne skiftet - vil

det være viktig at man lykkes med å utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser. Dette må skje

med utgangspunkt i de fortrinn og de særegne forutsetninger som den enkelte region har.

B: Gi regionene større ansvar for samfunnsutviklinga!

For å bygge sterke regioner, må det regionale folkevalgte nivået styrkes og gis et større

ansvar for samfunnsutviklinga.

Utvikling av sterke og vekstkraftige regioner forutsetter at man lokalt/regionalt evner å utnytte

egne fortrinn og tilgjengelige ressurser. Videre kreves det at man lykkes med å etablere et

forpliktende og langsiktig samspill og samarbeid mellom bedrifter, utdannings- og

forskningsmiljø, lokale/regionale/sentrale myndigheter og frivillige organisasjoner. Ved å styrke

samfunnsutviklerrollen til det folkevalgte regionale nivå, vil fylkeskommunen/regionen få en

enda viktigere rolle i forhold til slik samordning og koordinering. Dette handler om at det

regionale nivået må få økt ansvar og mer frihet til å meisle ut lokale/regionale strategier for

vekst og utvikling. I prosessarbeidet vil partnerskap, dialog og tillit mellom aktørene være

avgjørende for å lykkes.

Det vises i denne sammenheng til NIBR-rapport (2015) Samfunnsutviklerrollen til regionalt

folkevalgt nivå som er utarbeidet på oppdrag fra KMD. Her pekes det på at

samfunnsutviklerrollen handler om å (a) gi strategisk retning, (b) mobilisere til felles innsats og

(c) samordne ressurser. NIBR-rapportens innhold og konklusjoner har stort samsvar med

innspillene og forslagene som kom opp på de ulike arbeidsverkstedene. NIBR er invitert til

kontaktutvalgets møte den 20. november.

C: Sterke regioner = bedre prosesser og mer effektiv ressursbruk!

Samordnet innsats - organisert som regionale partnerskap - vil gi bedre

beslutningsprosesser, bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk.

I arbeidsverkstedene gis det utrykk for at politikkområdene er fragmenterte og at ansvar/roller

mellom lokalt, regionalt og statlig nivå ikke alltid er hensiktsmessige og rasjonelle. Det pekes på

28

at man ikke har tilstrekkelig frihet lokalt/regionalt til å finne hensiktsmessige og rasjonelle

løsninger. Ved å gi regionene mer makt og myndighet vil man kunne etablere velfungerende

partnerskap som gjør det enklere å få til samordning mellom ulike sektorer og mellom ulike

forvaltningsnivå (lokalt, regionalt og statlig). Dette kan handle om mindre statlig styring og mer

lokal/regional frihet.

Ut fra de mange eksemplene som ble presentert i arbeidsverkstedene kan det sannsynliggjøres at

et sterkere regionalt folkevalgt nivå vil gi bedre beslutningsprosesser og en mer effektiv

ressursbruk. Dette kan oppnås ved å overføre flere oppgaver/tjenesteområder til

fylkeskommunene/regionene.

Det kan også argumenteres for at overføring av makt til et sterkt regionalt nivå kan styrke

interessen for demokratiet lokalt/regionalt. Det vises i denne sammenheng til at arbeidsgruppen

har tatt utgangspunkt i de samme vurderingskriteriene som KS-arbeidsgruppen

((Eriksen/Haugsdal) og Møreforskning (Amdam) har brukt i sine utredninger:

Demokrati

Funksjonalitet

Kvalitet

Produktivitet/effektivitet

Innspillene fra arbeidsverkstedene og de mange eksemplene som ble presentert, indikerer at et

sterkere regionalt folkevalgt nivå kan gi høy score i forhold til disse fire kriteriene på de ulike

politikkområder (med tilhørende tjenesteproduksjon)

Videre oppfølging/arbeid:

Fremskaffe dokumentasjon og gode eksempler på at det er hensiktsmessig å overføre

oppgaver og ansvar til fylkeskommunene/regionene.

D: Gi regionene ressurser og et økonomisk handlingsrom!

Regionene må sikres tilstrekkelig økonomiske ressurser i rollen som samfunnsutvikler - i

tillegg til større økonomisk frihet. Dette innebærer økt bruk av rammeoverføringer og

mindre bruk av øremerkede midler.

Dersom regionene skal ha et større ansvar for regional utvikling, så må det regionale folkevalgte

nivå ha tilgjengelige ressurser. Her må man etablere et forutsigbart avtaleverk mellom regionene

og statlig nivå som sikrer regionene et nødvendig økonomisk handlingsrom - og som gjør det

mulig for regionene å legge langsiktige planer i rollen som samfunnsutvikler.

Det vises i denne sammenheng spesielt til innspillene fra arbeidsverkstedet til plangruppa og

næringsgruppa. Plangruppa foreslår i sin skisse at man etablerer en modell der det gjennomføres

en dialog mellom det regionale nivået og statlig nivå om oppgaver og penger. Det foreslås en

hovedrevisjon hvert 4. år med årlige tilpasninger og justeringer. En slik modell kan bidra til

lokalt/regionalt «selvstyre» og mindre detaljstyring fra statlig nivå. Næringsgruppa er inne på

det samme når man foreslår å erstatte ulike finansieringsordninger til

næring/innovasjon/forskning med en samlet rammeoverføring som man fullt og helt styrer

regionalt. Slike rammeoverføringer kan erstatte øremerkede midler, ulike incentivordninger og

bruk/delegering av tilskuddsordninger.

29

Videre oppfølging/arbeid:

Identifisere/utrede nye aktuelle finansieringsmodeller/partnerskap mellom stat og region

Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av slike modeller

E: Ønskelig med en tydeligere grenseoppgang vedr. oppgavene til FK og FM!

Et tydeligere grenseoppgang mellom fylkeskommunen og fylkesmannen vil gi det

folkevalgte regionale nivået en mer synlig posisjon som partner for lokal og regional

utvikling.

Innspillene fra arbeidsverkstedene viser at det er bred enighet om å se nærmere på grensesnittet

mellom fylkeskommunene (FM) og fylkesmannen (FM). Kontroll- og tilsynsoppgaver bør

ivaretas av FM, mens folkevalgt regionalt nivå som hovedregel bør ha ansvaret for øvrige

oppgaver. Når oppgavene og ansvaret blir plassert på riktig sted, vil

fylkeskommunene/regionene få en tydeligere rolle i det regionale partnerskapet for vekst og

utvikling. Dermed vil også FM få en enklere oppgave i forhold til å utøve kontroll og tilsyn på

vegne av staten.

Videre oppfølging/arbeid:

Utarbeide en konkret oversikt over fremtidig arbeidsdeling/oppgavedeling mellom FM

og FK på de ulike politikkområdene

Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av endringer i oppgavefordelinga

mellom FM og FK

5. Videre arbeid med regionreformen - sekretariatets vurderinger

Fylkeskommunene og Østlandssamarbeidet har hatt fokus på regionreformen siden høsten 2014

- og det er naturlig at man følger denne saken helt frem til med Stortinget behandling av

lovproposisjonene som fremmes våren 2017. Arbeidet med regionreformen går nå inn en viktig

fase, der man fra KMD jobber med innholdet i den nye stortingsmeldinga som legges frem

våren 2016.

Sekretariatet ønsker å gi noen kommentarer og vurderinger som kan være relevante i forhold til

Østlandssamarbeidet og fylkeskommunenes videre arbeid med regionreformen.

Det er ønskelig at RU nå gir sine innspill før sekretariatet forbereder og legger frem saken om

regionreformen for behandling på KU-møtet 20. november.

A:Innsamling av data

Det er sekretariatets vurdering at arbeidsgruppen gjennom verkstedene har fått frem et

spennende underlagsmateriale som er relevant for det pågående arbeid med regionreformen. Det

er fortsatt en del uavklarte spørsmål og det kan fortsatt være behov for å fremskaffe ny og/eller

systematisere foreliggende dokumentasjon på noen fagområder. På møtet i arbeidsgruppen den

5. november legges det opp til at man drøfter hvilke områder som det kan være naturlig å

fokusere på i det videre arbeid - slik at dette kan meddeles KU på møte 20. november. Dersom

RU har innspill til aktuelle områder som bør kartlegges nærmere, så er det ønskelig at slike

innspill gis sekretariatet/arbeidsgruppen ifm RU-møte 30. oktober.

B: Videreføring av arbeidsgruppens arbeid

30

Sekretariatet ser det som ønskelig at arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid i 2016. Det er behov

for å ferdigstille rapporten etter arbeidsverkstedene og det kan være fornuftig å ha beredskap og

kapasitet til å gjennomføre nye utredninger dersom man ser at dette blir nødvendig.

Sekretariatet vil legge vekt på å ha en fortsatt god dialog/samspill med den administrative

arbeidsgruppen.

C: Regionstørrelse og regionreform

Innspillene fra arbeidsverkstedene peker på argumenter for å etablere større folkevalgte

regioner. Her er noen av argumentene som kan trekkes frem:

Sterkere og større regioner kan bidra mer i forhold til regional verdiskapning

Gir økt regional innovasjonskraft

Regionen får en sterkere posisjon og blir tydeligere som samfunnsutvikler

Regionene blir mer interessant som partner - både regionalt, nasjonalt og internasjonalt

Mer interessant å ha politiske og administrative verv

Mer synlig og mer tydelig posisjon

Økt forhandlingsstyrke i forhold til statlig nivå

Enklere å bygge sterke og kompetente fagmiljø

Regionen kan fremstå som mer funksjonell

Frigjøre administrativ kapasitet

Løse utfordringer i felleskap

Sekretariatet vil peke på at argumentene for å styrke samfunnsutviklerrollen til det regionale

folkevalgte nivået er sterke og valide - selv om man ikke etablerer større geografiske regioner.

Dersom man - i tillegg til å etablere sterkere regioner - også legger opp til en prosess der målet

er færre og større regioner på Østlandet, så vil dette gi helt nye muligheter for at regionene kan

få tilført enda flere oppgaver og økt ansvar på flere viktige samfunnsområder.

D: Kommunikasjonsarbeid

I RU-møte 12. august 2015 ble arbeidsgruppen og de kommunikasjonsansvarlige i

fylkeskommunene bedt om å lage en kommunikasjonsplan for det videre arbeid med

regionreformen. Det ble spesielt pekt på at informasjon om regionreformen til nye folkevalgte

ville være en viktig oppgave. Sekretariatet viser til at behandlingen av

kommunikasjonsstrategien og tilhørende aktivitetsplan behandles som egen sak på RU-møtet.

E: Veien videre ??

Sekretariatet vurderer det slik at handlingsrommet for å påvirke innholdet i den nye

stortingsmeldingen fortsatt er stort. Signalene fra rådmannsutvalget i møtet 30. oktober 2015 vil

bli viktig for å bestemme hvordan sekretariatet og arbeidsgruppen skal legge opp arbeidet i

fortsettelsen - og hva man skal gi prioritet.

RU bør spesielt vurdere om det er aktuelt og relevant å forberede en politisk uttalelse som KU

kan behandle i forbindelse med møtet 20. november. RU bør også vurdere om det vil være

behov for et ekstraordinært KU-møte tidlig i 2016 i forbindelse med regionreformen.

31

6. Erfaringer fra arbeidsverkstedene - overføringsverdi til andre samarbeidsområder

Sekretariatet har også merket seg at det gjennom arbeidet med regionreformen er etablert nye

kontakter mellom fagmiljøene på tvers av fylkeskommunene. Mange av deltagerne har opplevd

det som lærerikt og nyttig å kunne møtes på denne måten innenfor sine fagområder. Er dette noe

man burde se nærmere på - og da uavhengig av hva som blir utfallet av regionreformen?

Kanskje kunne man - på tvers av fylkeskommunene på Østlandet - initiere en prosess der man

jobber mer systematisk med erfaringsutveksling (best practice, verktøy/metode-utvikling osv).

Sett fra sekretariatets side ligger det her en åpenbar mulighet til fornyelse, økt fokus på intern

innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), kvalitetsforbedringer i tjenesteproduksjonen,

forbedringsprosesser og selvsagt også muligheter for å kunne ta ut stordriftsfordeler gjennom

økt samarbeid og implementering av nye verktøy/metodikk.

Oslo, 22. oktober 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

Vedlegg: Rapport fra arbeidsverksteder gjennomført 29. og 30. september 2015

32

VEDLEGG: OPPSUMMERING FRA DE SEKS ARBEIDSVERKSTEDENE

Problemstillingene som alle arbeidsverkstedene jobbet med

Oppgave 1: Hva betyr det å inneha en samfunnsutviklerrolle på dette politikkområdet?

a. Hva bør rollen (i framtid) bestå av?

b. Hva kan samfunnet og regionen oppnå ved å ha denne rollen på dette politikkområdet?

c. Hva betyr regionstørrelsen?

d. Hva er avgjørende for at man lykkes i den nye rollen?

Oppgave 2: Definere en framtidig hensiktsmessig fordeling av myndighet, ansvar og oppgaver

mot fylkesmannen

a. aktuelle oppgaver som kan overføres til fylkeskommunen/ regionen

b. oppgaver som kan være aktuelle for fylkesmannen

Oppgave 3 Drøft oppgavefordelingen mellom statlig (departemen,direktoratet og regional stat)

og regionalt nivå i dag

a. gi konkrete innspill på statlige oppgaver som bør flyttes til regionalt nivå

b. gi konkrete innspill på regionale oppgaver som bør flyttes til statlig nivå

Oppgave 4: Hva bør være førende for den statlige styringen gjennom økonomiske virkemidler?

Synspunkter på øremerkede midler, incentivordninger og bruk/delegering av

tilskuddsordninger?

Oppgave 5: Med henblikk på det regionale nivåets «samfunnsutviklerrolle» - Hvilke andre

politikkområder er det særlig viktig å se i sammenheng med dette fagområdet?

Oppgave 6: Er det andre (og utradisjonelle) grep som kan tas for å styrke det regionale

folkevalgte nivå på politikkområdet ?

33

Verksted 1: Regional planlegging og samordnet arealforvaltning

1. Større regioner med flere oppgaver gir legitimitet og myndighet

I verkstedet pekes det på at større regioner vil gi høyere kompetanse, større og flere oppgaver.

De folkevalgte regionene vil da få større legitimitet og tydeligere ansvar og myndighet.

2 Regional planstrategi med handlingsprogram og økonomiske rammer

Det foreslås at regional plan skal danne grunnlaget for forhandlinger med stat og regjering om

framtidige arbeidsoppgaver og tildeling av midler. Hovedrevisjon skjer hvert 4. år med årlige

tilpasninger og justeringer. Utviklingsprogrammet bør bestå av et knippe regionale planer og

oppfølgingen av disse. Alle de statlige utviklingsmidlene og prosjektmidlene foreslås lagt inn i

det regionale utviklingsprogrammet. Dette vil føre til et mer målrettet, samordnet og tydelig

virkemiddelapparat som er basert på samarbeid og dialog med sentrale utviklingsaktører i

regionen. De regionale planene med handlingsprogram utarbeides i et samarbeid med stat, fylke

og kommuner og vedtas av de folkevalgte regionene. Regionen får da det fulle og hele ansvaret

for utforming og oppfølging og gjennomføring av den regionale politikken. Dette krever at

regionene evner å prioritere, være strategiske og tydelige i sine veivalg. Denne ordningen vil gi

bedre samordning mellom sektorinteresser, større forståelse og kunnskap om regional utvikling.

Dette vil være viktig for utviklingen i framtidens regioner. Forslaget er illustrert på figuren

nedenfor.

Foreløpig skisse: illustrerer ny tilnærming til regionalplanlegging og - gjennomføring

3 Prinsipielt skille mellom regional stat og regionalt folkevalgt nivå

Det må være et tydelig skille mellom oppgaver og roller til (a) det regionale folkevalgte nivået

og (b) fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha ansvaret for tilsyn, klage og kontroll. Oppgaver

som krever politisk skjønn legges til nytt regionalt folkevalgt nivå. Det er viktig at en klarer å

luke ut dobbeltroller og overlappende oppgaver. Dette er både forvirrende og kostnadskrevende.

Samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter planloven må overføres til det nye

regionale folkevalgte nivået. Samordning og avveiing mellom interessekonflikter krever politisk

skjønn. Når fylkesmannen blir satt til å samordne statlige innsigelser blir det foretatt politisk

skjønn og avveiinger som ikke er demokratisk forankret. Reformen har som mål å legge

politiske beslutninger på lavest mulig nivå. Innsigelsessaker som er avgjort av det regionale

nivået bør ikke kunne påklages til Staten. Det kan kun klages på saksbehandlingsfeil.

Omkamper på det statlige nivået trekker tilbake det demokratiske handlingsrommet som er gitt

til fylkeskommunene gjennom PBL.

34

Verksted 2: Næring

Gruppen/verkstedet mener at regionens rolle som samfunnsutvikler er avhengig av målrettet

samordning og en tydelig økonomisk portefølje. Gruppen ønsker at man videreutvikler bruken

av «helhetlige utviklingsprogrammer» som et verktøy. Dette vil gi en merverdi for regional

utvikling, omstilling, innovasjon og verdiskaping – og samtidig ta godt hensyn til regionale

forskjeller og tilpasse innsatsen til regionenes behov. Gruppen mener at dette vil øke

mobilisering/engasjement og bidra til gode helhetsløsninger fordi man er nødt til å koordinere

og avveie.

Utviklingsprogrammenes hensikt er å samle ulike finansieringskilder om felles mål og for

regionale innsats. Flere statlige virkemidler er aktuelt å se i «sammenheng» på regionalt nivå,

sammen med regionens egne virkemidler. Disse kan eksempelvis være virkemidler fra

Innovasjon Norge, SIVA, VRI (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon), regionale

forskningsfond, fylkesmannens prosjektmidler, regionale landbruksoppgaver fra FM, ENOVA

og Regionale utviklingsmidler fra KMD.

Gruppen ønsker at man trekker ut det «beste» fra de nåværende og de tidligere

fylkeskommunale eller regionale programsatsingene/-ordningene som i sum vil kunne

understøtte de tre angitte dimensjonene i samfunnsutviklerrollen. Slike programmer vil

tydeliggjøre dialogen mellom det regionale og det sentrale nivået – og vil føre til mindre

detaljstyring fra staten. Evaluering av regionale forskingsfond viste at man utviklet en mye

bredere kontaktflate mot regionale aktører i forskningsspørsmål enn det som skjer gjennom

nasjonale programmer. En sentral utfordring er å få til en klar rolleforståelse mellom de

organisasjoner og etater som danner et partnerskap og regionens politikere. Partnerskapene bør

koordinere det praktiske med utviklingen av programmet, samt slutte seg til programmet med

sine egne virkemidler, mens fylkestinget/regiontinget bør vedta selve programmet, og bruken av

midler.

Gruppen mente at aktuelle oppgaver som kan overføres til fylkeskommunen/ regionen allerede

er beskrevet av arbeidsgruppen for Østlandssamarbeidet. Gruppen mente i tillegg at alle

oppgaver som krever politisk skjønn overføres fra FM til FK/regionalt nivå.

35

Verksted 3: Miljø

Fra arbeidsverkstedet for Miljø peker man på at miljøvern og klima er oppgaver som egner seg

bra å løse i en større region. Miljø- og klimautfordringene krever ofte løsninger på tvers av

dagens kommune- og fylkesgrenser, f.eks. når det gjelder samordnet areal- og

transportplanlegging og satsninger på alternativ energibruk. Fagmiljøene innen naturforvaltning,

friluftsliv og vannforvaltning i fylkeskommunene i dag er dessuten små, og miljøvern/klima

som arbeidsfelt er fragmentert. Dette betyr at man har mange særlover og rapporteringskrav å

forholde seg til. Større regioner kan derimot bygge opp større fagmiljøer, og dette igjen gjør

arbeidet lettere.

Gruppen er enig i at FM må rendyrkes som tilsyns-, kontroll- og klageorgan, og at alle relevante

miljøvernoppgaver, virkemidler og prosjektmidler overføres til en større region eller til FK. Man

mener at FM tilsynsrolle gjerne kan videreutvikles. Dette kan bety ny type dialog mellom FM

og regionen/FK, oppføling og rapportering.

Gruppen mener at en større region med større fagmiljø vil kunne ha et helhetlig

samordningsansvar og myndighet for flere miljøvernoppgaver, og man er enig i at alle regionale

og delvis nasjonale virkemidler og utviklingsarbeid (som har som mål å redusere

klimagassutslipp) skal samles på regionalt folkevalgt nivå. Et annet eksempel er arbeid med

klimatilpasning. Det tredje er å ha et helhetlig grep på vannforvaltning. Det fjerde er å ha ansvar

for videre utvikling av friluftslivspolitikken. Det femte er utviklingsarbeid og koordineringen av

virkemidler som har som mål å øke koblinger mellom miljøvern, teknologi og innovasjon for

økt verdiskapning i grønne næringer. Det siste området er regional naturressursforvaltning som i

dag gjennomføres i regi at statlige regionale etater.

Gruppen/arbeidsverkstedet er delt i sitt syn på om det er fylkesmannen eller den nye regionen

som bør ha ansvar for naturforvaltning/biologisk mangfold, som for eks. viltforvaltning.

Uansett miljøoppgave ønsker gruppen at det regionale nivået utvikler regional miljøpolitikk og

avveier og koordinerer ulike interesser. Regionale planer bør brukes aktivt for å etablere mål og

velge strategisk retning for miljøpolitikken. Bruk av regionale planbestemmelser for å sikre

nasjonalt og regionalt viktige natur- og miljøverdier i de regionale planene, kan dessuten

redusere den detaljerte styringen fra nasjonale myndigheter. Gruppen var også opptatt av at

større fagmiljøer med høy og samlet miljøkompetanse bør bidra til at regionens politikere blir

«skolert» i å være regionale miljøpolitikere og at man finner sammen til en «riktig» balanse

mellom fag og politikk i miljøspørsmål.

36

Verksted 4: Samferdsel

Gruppen/verkstedet mener at samferdsel er et viktig virkemiddel for å nå andre

samfunnsmessige mål. Gruppen gir sin tilslutning til NIBRs tre dimensjoner i rollen som

samfunnsutvikler. Det er flere forutsetninger som er vesentlige for denne rollen. Den viktigste er

å ha tilstrekkelige/ tydelige økonomiske rammer og legitimitet. Fylkeskommune/region må ha

reelt ansvar og myndighet for sine oppgaver. Samtidig må regionale politikere utvikle sin rolle

slik at de ser beslutninger i en helhetlig sammenheng. Gruppen mener at funksjonalitet er et

viktigere utgangspunkt for videre utviklingsarbeid enn bare å ha fokus på regionstørrelse.

Gruppen mener at større funksjonelle regioner kan overta flere oppgaver fra staten, men dagens

fylkeskommuner kan også gi fra seg oppgaver. Gruppen la fram følgende forslag til overføring

av oppgaver:

Fra staten til større regioner: Fylkesavdelingene og/eller regionapparatet i Statens

vegvesen

Kjøp av flere transporttjenester

Mindre viktige riksveier

Nasjonal transportplan bør bygge på regionale

transportplaner, like mye som på innspillene fra de nasjonale

transportetater

Fra regionalt nivå til staten: Vurdere overføring av viktige/belastede fylkesveier

Vurdere overføring av behovsprøving av drosjeløyver

Fra regionalt nivå til

kommunene:

Vurdere overføring av ansvar for TT (transporttjeneste for

funksjonshemmede)

Enkelte fylkesveier dominert av lokaltrafikk

Vurdere finansieringen av skoleskyss for grunnskolen

Fra kommunalt nivå til

regionene:

Ansvaret/eierskap til havner som har regionale funksjoner

Planansvar for nasjonal og regional infrastruktur

Gruppen mener at incentivordninger ikke må erstatte nødvendig og tilstrekkelig

grunnfinansiering av vegsektoren og kollektivtrafikken, men må ses på som et supplement.

Incentivordninger kan bidra (positivt) til å endre politiske prioriteringer innenfor «smertefulle»

områder, men kan samtidig bidra til å trekke fokus vekk fra vedtatte prioriteringer. Gruppen

mener at regioner bør få egen beskatningsmyndighet for å vise sammenheng mellom

oppgaveløsning, kostnader og finansiering.

Samferdselspolitikken bør sees i sammenheng med andre politikkområder som inneholder mål

eller har vesentlige virkninger for miljø- og klimaspørsmål. Dette gjelder f.eks. arealpolitikk,

byutviklingspolitikk, parkeringspolitikk, folkehelsepolitikk i vid forstand, næringspolitikk,

politikk for kjøp av pasienttransport og lokalisering av skoler.

Gruppen mener oppgavefordelingen og ansvarsforholdene fortsatt er uavklarte på flere områder.

Dette gjelder f.eks. innenfor knutepunktutvikling for persontransport og for godstransport/havn,

utbygging av gang-/sykkelveier, universell utforming, styring av bymiljøavtalene og

trafikksikkerhetsarbeidet.

37

Verksted 5: Kultur

Kulturområdets betydning for samfunnsutviklerrollen ble understreket og utviklingen av gode steder å bo

og besøke ble særlig trukket fram. Det å formidle kulturarv og historie på en god måte er

identitetsbyggende og viktige elementer inn i samfunnsutviklingen i en tid i endring. Samhandlingen

med plan- og areal, næring og øvrige politikkområder er viktig innenfor kultur.

For å kunne lykkes med en sterkere samfunnsutviklingsrolle er det en forutsetning at regionen får tilgang

til virkemidler og muligheter til å kunne gjøre regionale vurderinger og bruke politisk skjønn. Det er et

ønske om å rydde opp i en fragmentert virkelighet. Det er avgjørende for den nye rollen at en evner å

skape miljøer som engasjerer politikerne og som oppleves som aktuelt og som det skapes et eierskap til,

som har bred appell og som slik blir politisk relevant.

Det var delte meninger i gruppen når det gjelder betydningen av regionstørrelse. En konklusjon syntes å

være at det for kulturfeltet kunne bidra til å styrke fagfeltet, kompetansen og mulighetsrommet dersom

regionene ble større. Men det var også her røster som var i tvil om større regioner var hensiktsmessig.

Innenfor kulturminnevernet var hovedoppfatningen at regionene (fylkeskommunene), slik de er i dag,

er store nok. Hele gruppen var samstemte i at det var mange grep som kunne gjøres innenfor dagens

modell for å styrke rollen. Behovet for nok faglig kompetanse til å kunne utføre dette samfunnsoppdraget

på best mulig måte ble framhevet. Kompetansen innenfor kulturminnevern ble oppfattet som god.

En robust portefølje av oppgaver og økonomi vil kunne danne grunnlag for årlige dialoger om

gjennomføring av en nasjonal kulturpolitikk i regionene. Det vanskelige spørsmålet dreier seg om

forholdet mellom økte frie rammer og en viss øremerking.

I sum ble det diskutert en del rundt behovet for «kritisk masse» i regionene, dvs. behovet for nok faglig

kompetanse for å kunne utføre dette samfunnsoppdraget på best mulig måte.

Gruppen var i hovedsak enige om at følgende områder innenfor kulturfeltet kunne overføres til

regionen:

· Hele museumssektoren inklusive 30 mill. i utviklingsmidler fra Kulturrådet (direktorat-

funksjonen innenfor museumsområdet)

· Hele regionteateret inklusive dansescenene.

· De regionale orkestrene (selv om dette ikke aktuelt innenfor Østlandssamarbeidet)

· 50 mill. i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket til styrking av fylkesbibliotekets

utviklerrolle.

· De knutepunktfinansierte festivalene.

· Noe mer uenighet om hvorvidt hele kunstfeltet også burde overføres.

· Regionale andeler av spillemidlene til idrettsanlegg. Større ansvar til regionene om

vurdering av anlegg til forhold til ulike aldersgrupper, større interkommunale anlegg og

geografi. Mindre innflytelse fra sterke idrettsforbund.

· Enig i flytting av DKS-sekretariatet til Rikskonsertene, men skeptisk til en utvikling der

fokus på økt kvalitet i praksis fører til sentralisering av turnèproduksjoner i større grad.

Disse bør prinsipielt skje regionalt.

Innenfor kulturminneforvaltningen var det enighet om at hele førstelinjeansvaret bør ligge i regionene.

Det er et potensiale for å rydde i en samhandling som hindrer effektiv/hurtig saksbehandling. Med tanke

på folkeflytting (sentralisering og by- og tettstedsutvikling) er dette en viktig samfunnsoppgave for

regionene. Det samme er tilfelle når det gjelder innsigelsesinstituttet og behandling av

dispensasjonssøknader. Rammefordeling av midler til fredete bygg i privat eie bør også overføres til

regionene.

38

Verksted 6: Kompetanse

Kompetanseområdet har roller både som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Hovedfokus er

oftest på tjenesteprodusentrollen gjennom å drifte de videregående skolene, selv om kompetanse

er selve nøkkelen til samfunnsutvikling. Hvis man lykkes bedre som samfunnsutviklere, kan

man realisere en bedre velferdspolitikk. Det er viktig å ikke bare se samfunnsutvikling i lys av

synergieffekter mot næringslivet, men også å ivareta samfunnsutviklingen i nærmiljøet. Å

ivareta hele mennesket i utdanningssystemet er god samfunnsutvikling. I denne sammenhengen

bør regionene ha sterkt fokus på utenforskapet i samfunnet blant ulike segmenter av

befolkningen.

Større regioner har mer slagkraft opp mot nasjonale myndigheter. Det viktigste er imidlertid at

regionene er tilstrekkelig robuste! Oppgavedifferensiering frarådes. Storkommuner er oftest for

små til å ivareta rollen som samfunnsutviklere gjennom å ha ansvar for videregående opplæring.

Dette vil dessuten medføre parallelle kompetansemiljøer. Kompetanseutviklingen bør ivaretas

av regionene, særlig for å kunne ivareta utkantene. Dersom de regionale enhetene blir for små,

kan det være vanskelig å se oppgavene i en større sammenheng

Kompetanseutvikling hører naturlig hjemme på regionalt nivå, mens fylkesmannen (FM) bør ha

rendyrkede tilsyns- og kontrollmyndighetsoppgaver. Det foreslås at FM kan være andreinstans

for alle klagesaker. Statlig nivå bør fortsatt ha ansvar for eksamen og nasjonale prøver.

Utdanningsdirektoratet bør fokusere på veiledning på overordnet nivå, da det er ulik tolkning og

kompetanse hos FM.

Økonomiske virkemidler bør hovedsakelig overføres i form av rammeoverføringer. Søknader og

dokumentasjon oppleves som tidstyver. Det ligger tilstrekkelige nasjonalpolitiske

styringssignaler bak tildelingene, og statlig nivå må vise tillit til regionalt nivå ved overføring av

midler.

Sterke regioner vil ha mulighet til å løfte de største utfordringene gjennom til tverrsektorielt

samarbeid:

Videregående opplæring har stor utenforskapsproblematikk uten å ha tilstrekkelige

virkemidler til å kunne ivareta «hele» mennesket. Det er behov for å integrere flere typer

sosial- og helsetjenester inn i kompetanseorganisasjonene.

Skolebygg og skolelokalisering bør inngå som strategisk virkemiddel i

samfunnsutviklingen. Arealplanleggingen må legge opp til at skolen kan være en viktig

utviklingsaktør i samfunnet. Bygningsmassen bør være til for hele samfunnet og

plasseres sentralt og tilgjengelig.

Samarbeidet med næringslivet kan bedres ved å åpne for mer fleksibilitet i forhold til

næringslivets behov. Det bør være mulig med lokale grep med læreplanverket i bunn.

Næringslivets behov er ferskvare, men dette må integreres i ungdommens og voksnes

kunnskapsplattform slik at de kan komme i gang med yrkes- eller utdanningskarrieren.

39

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

21.10.2015

2014/25538-8

Saksnr Utvalg Møtedato

33/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 30.10.2015

40/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg - 30.10.2015

Utvalgets behandling:

Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen

Følgende presiseringer og innspill ble gitt:

- Forslag til aktivitetsliste spisses ytterligere med tydeligere fokus på å nå de sentrale

beslutningstakerne.

- Demokratiaspektet bør tydeliggjøres i saken.

- Månedlige avisinnlegg bør legges inn i aktivitetsplanen.

Rådmannsutvalget forutsetter videre at revidert kommunikasjonsplan med aktivitetsliste sendes

ut på E-post til medlemmene i rådmannsutvalget for godkjenning før sakspapirene sendes ut til

kontaktutvalget.

Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kommunikasjonsplan datert ……. med tilhørende aktivitetsliste legges til grunn for det

videre kommunikasjonsarbeidet relatert til regionreformen. Dokumentet vedlegges

protokollen.

2. Det legges til grunn at aktivitetslisten justeres/oppdateres fortløpende.

40

Sekretariatets vurdering/presisering

Etter møtet i rådmannsutvalget 30. oktober er kommunikasjonsplanen m/ aktivitetsliste revidert

og deretter forelagt medlemmene i rådmannsutvalget. De reviderte dokumentene er vedlagt

møteinnkallingen til kontaktutvalget.

Som en del av kommunikasjonsarbeidet (pkt 6 i aktivitetslisten) er det foreslått at man gjennom

Østlandssamarbeidet skal jobbe aktivt inn mot de ulike politiske partiene på Stortinget.

Sekretariatet anbefaler at man allerede nå bør vurdere om det kan være hensiktsmessig å

oppnevne kontaktpersoner i de ulike partiene som får ansvaret for å koordinere dette arbeidet på

vegne av Østlandssamarbeidet.

Sekretariatets innstilling

Kommunikasjonsplan datert … oktober 2015 med tilhørende aktivitetsliste legges til grunn for

det videre kommunikasjonsarbeidet relatert til regionreformen. Dokumentet vedlegges

prokollen.

Det legges til grunn at aktivitetslisten justeres/oppdateres fortløpende.

Saksredegjørelse

Østlandssamarbeidet har det siste året jobbet med regionreformen. I KU-møte 5. juni 2015 ble

rådmannsutvalget bedt om å ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med stortingsmeldinga om

oppgaver til regionnivået som vil bli lagt fram våren 2016. Status og videre operativt arbeid

drøftes i egen sak på møtet.

I RU-møte 12. august 2015 ble den administrative arbeidsgruppen bedt om å lage en

kommunikasjonsplan for det videre arbeid med regionreformen - herunder informasjon om

regionreformen til nye folkevalgte. Det ble forutsatt at de kommunikasjonsansvarlige i

fylkeskommunene ble trukket inn i arbeidet.

I vedlagt saksfremlegg presenteres forslag til kommunikasjonsstrategi med tilhørende

aktivitetsplan.

Oslo, 21. oktober 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

Vedlegg: Forslag til kommunikasjonsstrategi og handlingsplan.

41

REGIONREFORMEN

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR ØSTLANDSSAMARBEIDET

Forslag 05.11.2015

42

1 Østlandssamarbeidet – en felles arena

Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å bruke Østlandssamarbeidet som en felles arena for

koordinering av fylkeskommunale prosesser i arbeidet med kommune- og regionreformen – i

tillegg til aktiviteter igangsatt i den enkelte fylkeskommune og samarbeid gjennom KS.

På møte i kontaktutvalget 6. januar 2015 ble det besluttet å etablere en administrativ

arbeidsgruppe for å få fram relevante fakta. Arbeidsgruppen la fram en rapport til møte i

kontaktutvalget 5. juni 2015. Kontaktutvalget ga sin tilslutning til rapporten, og

rådmannsutvalget og arbeidsgruppen ble bedt om å fortsette arbeidet.

I rådmannsutvalgets møte 12. august 2015 (sak 29/15) ble bl.a. følgende vedtak fattet:

Arbeidsgruppen bør sammen med kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene lage en

kommunikasjonsplan for den videre prosess. Informasjon om regionreformen, og videre

arbeid med denne, til nye folkevalgte vil være et viktig element i kommunikasjonsarbeidet.

2 Det skal være tre forvaltningsnivå

Stortingsmeldingen om kommunereformen (Oppgavemeldingen), Meld. St. 14 (2014-2015) av

20. mars 2015, trekker fram samfunnsutviklerrollen som den viktigste for det videre arbeidet

med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Samtidig

framheves rollen som tjenesteprodusent som viktig for regionenes funksjon. Overføring av

oppgaver fra statlig nivå kan styrke regionenes rolle.

Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni 2015 fram sin innstilling til Oppgave-meldingen

(Innst. S. 333 (2014-2015)). Innstillingen ble behandlet i Stortinget 9. juni 2015 og det ble

fastslått at det skal være tre folkevalgte nivå.

I komiteens innstilling sies det bl.a. at Staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres

likeartet over hele landet. Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres

til region- eller kommunenivå. Oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås

og forslag legges fram for Stortinget i en egen stortingsmelding våren 2016.

En samlet lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene, ny kommunestruktur og nytt

regionalt folkevalgt nivå er bebudet til våren 2017.

3 Kommunikasjonsplan

3.1 Overordnede målsettinger Østlandssamarbeidets kontaktutvalg har sagt at «det viktige må være at oppgavene blir løst på

best mulig måte for innbyggerne, ikke på hvilket nivå de løses».

Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å styrke det regionale folkevalgte nivået sin rolle, særlig

som samfunnsutvikler. Regionene bør være viktige aktører i arbeidet med å skape framtidens

Norge – i en tid der oljesektoren reduseres og nye arbeidsplasser må skapes i eksisterende og

43

nye næringer. Fylkeskommunene vil bidra til at det etableres sterkere regioner, med makt og

myndighet og en hensiktsmessig oppgaveportefølje.

Regionreformen gir mulighet til å styrke og utvikle det regionale folkevalgte nivået. Det er

avgjørende at nye oppgaver til regionene gir en fornuftig helhet – til oppgavefordelingen samlet

i samfunnet og til de oppgaver regionene skal ivareta.

3.2 Kommunikasjonsmål • Formidle kunnskap om regionreformen til aktuelle målgrupper og dermed bidra til et

godt beslutningsgrunnlag

• Bidra til at det etableres sterkere regioner, med makt og myndighet og hensiktsmessig

oppgaveportefølje

• Bidra til samstemmighet mellom fylkeskommunene om status og muligheter

• Bygge kunnskap om hva fylkeskommune/større region kan gjøre bedre med mer makt og

myndighet

• Forklare hvorfor et regionalt folkevalgt organ er best skikket til å utføre oppgaven

• Identifiser støttespillere og bygge allianser

• Gjøre fylkeskommunene i stand til å møte mottrekk på en informativ og konstruktiv

måte

3.3 Målgrupper Følgende målgrupper legges til grunn for kommunikasjonsarbeidet:

1. Folkevalgte i fylkeskommunene

2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3. Regjering og Storting

4. Partiorganisasjonene

5. Ansatte i fylkeskommunen

6. Støttespillere og allierte

7. Media (og innbyggerne)

Folkevalgte og ansatte i fylkeskommunene

I rådmannsutvalgets vedtak (sak 29/15) er det angitt at informasjon om regionreformen til nye

folkevalgte vil være et viktig element i kommunikasjonsarbeidet. Medlemmer i de nye

fylkestingene bør gis god informasjon om de prosesser som pågår og det mulighetsvindu som nå

er åpent for å skape sterkere regioner.

Informasjonsarbeidet i fylkeskommunene bør også omfatte fylkeskommunens ansatte, slik at de

jevnlig blir oppdatert om status i de prosesser som pågår.

Departement, regjering og Storting

Med basis i vedtak i kontaktutvalget i juni 2015 (sak 18/15) og i nevnte sak i rådmanns-utvalget

i august, foregår det noe dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om

gjensidig informasjon knyttet til skrivingen av stortingsmeldingen om oppgaver til det

framtidige regionnivået.

Fra årsskiftet 2015/16 vil regjeringen og Stortinget være hovedmålgruppe for den politiske

dialogen om regionreformen.

44

Partiorganisasjonene

Det tilrettelegges for en dialog mellom fylkestingspolitikere og deres nasjonale partier underveis

i prosessen; bl.a. med innspill til landsmøtene.

Støttespillere og allierte

Dialog med nasjonale organer og myndigheter må skje i nært samarbeid med KS.

Kommunene vil være aktuelle samarbeidspartnere og støttespillere for en desentralisering av

ansvar, myndighet og oppgaver fra statlige organer, inkl. opprydding i gråsoner mellom

folkevalgte regionale organer og statlige instanser. Dialog med fylkesmennene bør prioriteres.

Kommunikasjon med LO, NHO, andre næringslivsaktører, forskningsmiljøer og aktører innen

offentlig forvaltning bør vurderes.

3.4 Budskap Det bør være ett hovedbudskap som er konsistent over tid og som kan gjenbrukes, som et «statement». Det er også ønskelig å bruke tydelige og ikke-akademiske uttrykk slik at man nå «folk flest» Dette bør drøftes nærmere av kontaktutvalget. En regionreform vil gi en demokratisk gevinst: flere oppgaver til regioner betyr at flere

oppgaver flyttes nærmere velgerne. Rollen som regional samfunnsutvikler kan best utføres av et

folkevalgt organ, fordi dette gir størst demokratisk kontroll over regional utvikling. Folkevalgte

på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne og kan kastes ved neste valg.

Tilsvarende gjelder ikke for statlige regionale myndigheter.

Regionalpolitikere har stor interesse av å være lydhøre for næringslivets og lokale og regionale

aktørers interesser og behov, og de har gode forutsetninger for å være «koblingsboks» mellom

næringsliv, myndigheter og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. De vil kunne ta i bruk

virkemidler på en hensiktsmessig måte, fordi de kjenner regionale forhold og regionale aktører.

De vil ha legitimitet og mobiliserende kraft til å kunne utløse regional vekst og utvikling for

innbyggere og næringsliv. Fylkeskommunene har lang tradisjon for samarbeid og partnerskap,

og har dermed prosessforståelse og forståelse for betydningen av forankring. Regional

folkevalgt behandling sikrer åpen, involverende og transparent avveiing av sektorhensyn og

samordning av virkemidler.

Dagens fylkeskommuner fungerer allerede som regionale samfunnsutviklere, men lykkes i noe

ulik grad i denne rollen. Dette betinger endringer både hos fylkeskommunene selv og i deres

rammebetingelser. Sterkere og større regioner vil styrke muligheten for regionale folkevalgte til

effektiv utøvelse av rollen som samfunnsutviklere. «Større regioner - nærmere velgerne» kan

være en ambisjon og kanskje et budskap.

Kommunikasjonsplanens budskap må drøftes, videreutvikles og konkretiseres fortløpende. I

kommunikasjonsarbeidet bør vi også lage grunnlag for å kunne møte mottrekk på en informativ

og konstruktiv måte. Fylkespolitikerne må kunne argumentere med hvorfor det er viktig at

framtidige regioner skal ha dette ansvaret, denne oppgaven, disse virkemidlene/ressursene osv.

Her man tilstrebe størst mulig grad av enighet på tvers av partiene.

45

For at kommunikasjon om en regionreform skal lykkes må budskapet formidles på en forståelig

måte. Kommunikasjon om reformene må formidles med tydelige, forståelige og klare budskap.

4. Aktivitetsplan

En foreløpig oversikt over aktuelle tiltak i kommunikasjonsplanen er angitt i vedlegg. Tiltakene

må diskuteres og utvikles i samarbeid mellom kontaktutvalget og kommunikasjonsansvarlige i

fylkeskommunene.

4.1 Operasjonalisering av kommunikasjonsstrategien Basert på de vedtak og signaler som er gitt, er det ønskelig og nødvendig å iverksette noen

kommunikasjonsaktiviteter så raskt som mulig, eksempelvis informasjon til nyvalgte

fylkestingspolitikere og fylkeskommunalt ansatte. Dette bør ivaretas av den enkelte

fylkeskommune.

Arbeidet med skriving av stortingsmeldingen om oppgaver til et framtidig regionnivå pågår for

fullt, og vil i hovedsak være avsluttet innen utgangen av 2015. Rådmannsutvalget og

kontaktutvalget må vurdere eventuelle innspill i denne perioden.

Kontaktutvalget bør gi synspunkter på foreslåtte målgrupper og aktiviteter, og si noe om

ambisjonsnivå og ressursbruk. Selv om noen fylkeskommunale representanter har karakterisert

den pågående prosessen som den viktigste for regionnivåets framtid, er det gitt få signaler om

hvor omfattende en god kommunikasjonsplan bør være. Kontaktutvalgets vedtak må

konkretisere dette, som grunnlag for innretting og omfang av Østlandssamarbeidets

fellessatsing. I etterkant av KU-møtet kan det være naturlig med en felles samling for alle

kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene for felles forståelse og planlegging/handling.

Kommunikasjonsstrategien foreslås operasjonalisert gjennom tre hovedelementer:

1. Politisk mobilisering

2. Mobilisering av støttespillere/samarbeidspartnere

3. Aktivt mediearbeid

4.2 Politisk mobilisering Fylkeskommunale politikere må stå i fremste rekke i «kampen» for sterkere regioner. De må

kunne målbære argumenter om merverdien for innbyggere og næringsliv av et regionalt

folkevalgt nivå – med styrket rolle som samfunnsutvikler.

Innen fylkeskommunene

De politiske partiene er både en målgruppe og en kanal i arbeidet. Fylkestingene på Østlandet

må informeres om kommunikasjonsstrategien og planlagte aktiviteter, for å mobilisere til en

bred og enhetlig innsats. Fylkeskommunenes politiske ledelse må videreformidle tilgjengelig

informasjon og tilrettelegge for gode politiske diskusjoner innen den enkelte fylkeskommune og

gjerne i samspill med tilliggende fylkeskommuner («nabopraten»).

Dialog/påvirkning i forhold til regjeringen og Stortinget

Arbeidet med skriving av stortingsmeldingen om oppgaver til et framtidig regionnivå vil i

hovedsak være avsluttet innen utgangen av 2015. Deretter vil utkast til melding bli sendt på

internt høring i departementer og diskutert i regjeringen fram til mars(?) 2016 hvor meldingen

fremmes for Stortinget, som forventes å behandle den i juni 2016.

46

Et første forslag til momenter fra fylkeskommunene kan fremmes til rådmannsutvalgets møte

30. oktober, med sikte på behandling i kontaktutvalget 20. november 2015. Det vil være opp til

kontaktutvalget å beslutte om det på dette tidspunkt skal gis et politisk innspill til arbeidet med

stortingsmeldingen om oppgaver til et nytt regionalt folkevalgt nivå.

Det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge for et ekstraordinært møte i kontaktutvalget i januar

2016, med tanke på (ytterligere) politiske innspill ved starten av den interne

behandlingsprosessen i regjeringen.

Når stortingsmeldingen om oppgaver til regionalt folkevalgt nivå foreligger våren 2016, bør

kontaktutvalget delta i Kommunal- og forvaltningskomiteens høring tilknyttet meldingen.

Tilsvarende opplegg bør forberedes med tanke på den samlede lovproposisjon om kommune- og

regionreformen. Denne proposisjonen skal framlegges våren 2017, og forventes behandlet i

Stortinget i juni 2017. Det kan være aktuelt med dialog og innspill underveis også i denne

prosessen, samt deltakelse i eventuelle formelle høringsrunder.

Dialog med og forankring i partiene nasjonalt

Østlandssamarbeidet bør sammen med KS bidra til at den partiinterne debatten om

regionreformen mobiliserer bredt, og bidra til at partienes beslutningstakere i saken får god

informasjon. Det kan være hensiktsmessig at kontaktutvalget oppnevner noen politiske

kontaktpersoner, som tar et særlig ansvar for kontakt og kommunikasjon i sine respektive partier

og nettverk. Ansvar og oppgaver for kontaktpersonene kan være:

- å bidra til informasjon og mobilisering i det enkelte parti

- å sikre at noen følger den partiinterne debatten tett, slik at man er oppdatert og kan sette

inn ressurser om det er behov for det

- å gi innspill til de politiske partienes landsmøter mv.

4.3 Mobilisering av støttespillere og samarbeidspartnere Fylkeskommunene, Østlandssamarbeidet og KS bør samarbeide om:

- å identifisere alliansepartnere som ser nytten av at regionene får en portefølje (ansvar,

ressurser og oppgaver) som gjør at de kan ivareta rollen som samfunnsutviklere på en

god og effektiv måte

- at aktørene deler informasjon om gode kommunikasjonsfremstøt seg imellom, slik at de

kan gjenbrukes og nå ut til flere

- dialog med kommunene, særlig knyttet til oppgavefordelingen mellom fylkesmanns-

embetene og regionalt folkevalgt nivå

- at man, om mulig, mobiliserer noen «overraskende» alliansepartnere som kan bidra til å

gi økt oppmerksomhet om regionreformen. Bruk av konkrete eksempel, der aktører

(f.eks gründere og bedrifter) har fått viktig bistand fra fylkeskommune, er virkningsfullt.

Dette arbeidet bør komme raskt i gang.

4.4 Aktivt mediearbeid Kampanjearbeid krever evne til å snu seg raskt når det dukker opp anledninger til å fremme

saken. Det gjelder ikke minst i en politisk kampanje hvor det er langt til målet og en må gripe

enhver anledning til å styrke et positivt argument. Den administrative arbeidsgruppen og de

47

kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene bør ha en beredskap for å fange opp

mediemuligheter og andre anledninger som byr seg, slik at politikerne kan kommunisere ønsket

budskap fra fylkeskommunene og Østlandssamarbeidet. Det kan komme opp saker i media

lokalt som er relevant for flere av fylkeskommunene på Østlandet. Dette bør formidles til øvrige

fylkeskommuner raskt slik at flere kan utnytte mediemulighetene.

I kommunikasjonsstrategien bør det også lages grunnlag for å kunne møte ulike mottrekk –

ingen gir frivillig fra seg makt og myndighet. Fylkeskommunale politikere må kunne

argumentere med hvorfor det er viktig at framtidige folkevalgte regioner skal ha dette ansvaret,

denne oppgaven, disse virkemidlene/ressursene osv. Samtidig vil det være viktig å angi

oppgaver som kan/bør overføres fra fylkeskommunene til andre instanser.

48

Vedlegg

Foreløpig aktivitetsliste for kommunikasjonsplanen

Plan

#

Målgrupper

Infotiltak / kanal

Hendelser/milepæler/

tidsfrist

Ansvarlig

1

Fylkeskommunene internt - politisk

Bred omtale av regionreformen ifm. folkevalgtopplæringen i alle fylkene. Presentere hvorfor og hvordan sterkere og større regioner kan levere bedre tjenester til innbyggerne.

Nov 2015

Fylkesrådmann/-direktør

2 Kommunal- og moderniserings-departementet

Uttalelse fra kontaktutvalget Evt. supplerende uttalelse

20. 11. 2015 Jan 2016

KU ledelse

3 KS Kontaktmøte med KS, der 2-3 fylkesrådmenn og ØS-sekretariatet deltar

Nov/des 2015

RU ledelse

4 Fylkeskommunene internt - politisk

Info til og mobilisering av fylkespolitikerne, som må stå fremst i «kampen» for sterkere regioner

Tilpasses internt i hver fylkeskom.

Fylkesordfører/-rådsleder

5 Politikere og innbyggere

Månedlige innspill til media i form av kronikker, innlegg og redaksjonelle saker om hva fylkeskommuner/ regioner kan gjøre bedre med større makt og myndighet

Des 2015 - juni 2016

Hver fylkeskommune tar ansvar for ett innspill. Akershus fylkeskommune tar et koordinerende ansvar

6 Partiene på Stortinget

Dialog/møter med representanter for partiene på Stortinget – innspill til landsmøtene

Jan - juni 2016

Politiske kontaktpersoner (oppnevnt av KU)

7 Kommunene Dialog fylkesvis for å etablere størst mulig samstemmighet om oppgaver og redusert statlig styring

Jan – mars 2016

Fylkesordfører/-rådsleder

8 NHO og LO Kontaktmøte med noen regioner. Oppfølging med NHO og LO nasjonalt

Jan/feb 2016 Mars 2016

Fylkeskommuner KU ledelse

9 Fylkesmennene på Østlandet?

Dialogmøte om oppgaver og gråsoner

Mars 2016 KU ledelse

10 Kommunal- og forvaltningkom.

Høring i forbindelse med stortingsmeld.

April 2016? KU ledelse

11 Ansatte i fylkeskommunene

Interne dialogmøter i ledergruppen. Presentere hvorfor og hvordan sterkere og større regioner kan levere bedre tjenester til innbyggerne

Tilpasses internt i hver fylkeskom.

Fylkesrådmann/-direktør

Aktivitetslista angir ingen prioritet i viktighet, her må det jobbes mot ulike målgrupper og

gjennom ulike kanaler parallelt.

49

Saksfremlegg

Dato:

Arkivref:

21.10.2015

2012/3584-26

Saksnr Utvalg Møtedato

40/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 30.10.2015

41/15 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 20.11.2015

Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan for Østlandssamarbeidet

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg - 30.10.2015

Utvalgets behandling:

Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen - i tillegg til at det tas inn et nytt punkt 2 om å

gjennomføre en vurdering av ressursbruk vs. resultater/nytte for de ulike satsningsområdene

som Østlandssamarbeidet har arbeidet med de senere år.

Rådmannsutvalgets innstilling:

1. Kontaktutvalget legger opp til behandling av ØS-Strategi for 2016-2019 i KU-møte 11.

mars 2016. Tilsvarende behandles og rulleres handlingsplan for 2015-2016 i KU- møte

10. juni 2016.

2. Rådmannsutvalget bes i denne sammenheng om å foreta en vurdering av ressursbruk vs

resultater/nytte for de ulike saksområdene som Østlandssamarbeidet har arbeidet med

de senere år.

3. Som tidligere vedtas budsjettet for ett år i gangen. Det legges opp til at budsjett for 2017

behandles i kontaktutvalgsmøte 10. juni 2016.

Sekretariatets innstilling

1. Kontaktutvalget legger opp til behandling av ØS-Strategi for 2016-2019 i KU-møte 11.

mars 2016. Tilsvarende behandles og rulleres handlingsplan for 2015-2016 i KU- møte

10. juni 2016.

2. Som tidligere vedtas budsjettet for ett år i gangen. Det legges opp til at budsjett for 2017

behandles i kontaktutvalgsmøte 10. juni 2016.

50

Saksredegjørelse

Bakgrunn

De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har gjennom politisk behandling sagt seg enige i et

felles syn på ønsket utvikling på Østlandet:

Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa

Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av

flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke

resten av regionen.

Regjeringen har gitt tilslutning til Østlandssamarbeidets målsettinger om utvikling av byer i

flerkjernestruktur ved behandlingen av flere fylkesplaner. Handlingsprogrammet for 2014-2015

ble vedtatt av kontaktutvalget i møte 7. mars 2014. Følgende vedtak ble fattet:

«Kontaktutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til handlingsprogram for 2014-2015 Fokus

settes på følgende innsatsområder:

Samferdsel

Opplæring, kompetanse og verdiskaping

Europapolitisk samarbeid

Tiltakspakke for økt konkurransekraft

Tiltak og prosjekter innen handlingsprogrammet anbefales gjennomført i fellesskap, men det er fortsatt

opp til den enkelte fylkeskommune (inkl Oslo kommune) å vurdere om den vil delta i alle tiltak».

Strategi- og handlingsplan

Sekretariatet ser det som ønskelig at man i forbindelse med den forestående rulleringen av

styringsdokumentene til Østlandssamarbeidet legger til grunn et 4-årsperspektiv når det gjelder

utforming av overordnede mål og strategier for Østlandssamarbeidet. Det vil da være mulig å se

planperioden og valgperioden i sammenheng. Ved å ha et tidsperspektiv på 4 år vil man også

kunne tenke noe lengre frem i tid hva gjelder innsats- og fokusområder. Å ha et

strategidokument med 4 års tidsperspektiv gir retning for arbeidet. Det vil uansett være viktig å

kombinere en slik langsiktighet med det å ha nødvendig fleksibilitet i organisasjonen.

Det foreslås at tidligere praksis med 2-årige handlingsplaner videreføres.

Det foreslås ingen endringer i budsjettprosessen, slik at man i KU-møte før sommeren fastsetter

budsjett for det påfølgende kalenderår.

Planprosess.

Det foreslås følgende prosess frem mot endelig godkjenning av styringsdokumentene:

# Dato Aktivitet/behandling

1 30.10.15 Drøfting av planprosess i RU-møte

2 20.11.15 Godkjenning av planprosess i KU-møte

3 18.12.15 Strateginotat utformes. Notatet sendes over til fylkesrådmenn for vurdering.

4 10.01.16 Høringsfrist, jf pkt 3

5 15.01.16 Sekretariatet utformer første utkast til strategiplan 2016-2019

6 Drøfting av strategiplan 2016-2019 i administrative grupper og fagpolitiske utvalg

51

7 19.02.16 Behandling av strategiplan 2016-2019 i RU-møte Utkast handlingsplan 2016-2017 drøftes

8 07.03.16 Sluttbehandling av strategiplan 2016-2019 KU-møte Utkast handlingsplan 2016-2017 drøftes

9 Drøfting handlingsplan 2016-2017 i administrative grupper og fagpoliske utvalg

10 20.05.16 Behandling av handlingsplan 2016-2017 i RU-møte

11 10.06.16 Sluttbehandling av handlingsplan 2016-2017 i KU-møte

Det er selvsagt ikke optimalt at handlingsplan 2016-2017 først blir godkjent i juni 2016. Dette

har imidlertid ikke store praktiske implikasjoner i og at det foreligger budsjettvedtak som er

styrende for planlagte aktiviteter i 2016.

Det foreslås at neste rullering av handlingsplan gjennomføres tidligere, slik at planen som skal

gjelde for 2018-2019 legges frem for sluttbehandling i KU-møte november/desember 2017.

Oslo, 22. oktober 2015

Jon Petter Arntzen

Sekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen