Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

J.nr.: 2014/625

Tid og sted: Torsdag 15. mai 2014 kl.09.00-13.00, Kollegieværelset DA

Kaffe og te serveres fra 08.45

PMR seminar

09.00-11.30

Sak 1 s. 5-48

Diskusjonssak: Undervisningskvalitet

Notat fra Elisabeth Ulleberg

Studiebarometeret - Vedlegg 1

Kandidatundersøkelsen - Vedlegg 2

Referansegruppemøtene - Vedlegg 3

Referansegruppemøtene - Vedlegg 4

Diskusjonspunkter

1. Hvordan gjøre lærerne bedre rustet til å gjennomføre god undervisning?

2. Hva kan gjøres med de eksisterende undervisningsformene for å bedre opplevd faglig utbytte og eksamensrelevans (og dermed øke deltakelse blant studentene)?

3. Hvordan møte studentenes ønsker om bedre kvalitet og hyppigere tilbakemeldinger på faglige prestasjoner?

4. Hvordan få et godt læringsmiljø og redusere det negative konkurransepresset blant studentene?

Se foreslåtte tiltak for hvert av diskusjonspunktene i fremleggsnotatet.

Sak 2 s.48-58

Diskusjonssak: Basisgrupper

Studieårsansvarlig på 1. studieår har meldt inn ønske om å diskutere basisgruppenes fremtid. Tilbakemeldingen fra lærermøtet på 1. studieår var at det er svært vanskelig å rekruttere lærere til denne undervisningen. Om basisgruppene skal fungere slik de er ment er det svært viktig at vi har erfarne interne lærere til å holde dem. Dessverre opplever flere at det er demotiverende å holde basisgruppene grunnet stort frafall, og at frafallet øker dersom en krever egeninnsats fra studentene. Studieårsansvarlig har meldt at dersom en skal opprettholde basisgrupper så bør det settes inn tiltak som gjør det mer forpliktende å delta for studentene. En velfungerende basisgruppe er det beste undervisningstilbudet vi kan tilby. Men det er også veldig

ressurskrevende.

Notat fra professorene Marit Halvorsen, Ole-Andreas Rognstad og Endre Stavang

Samtaler med tre basisgruppelærere våren 2013 fra Helge I. Strømsø

Kort rapport over inntrykk fra høstens basisgruppeundervisning (H13) fra Finn Arnesen

Diskusjonspunkter

Hva slags tiltak vil PMR anbefale å iverksette for basisgruppene?

Sak 3 s. 58-60

Diskusjonssak: Status fra arbeidsgruppen for varierte vurderingsformer

Notat fra Marius Stene Fuglum

Diskusjonspunkter

Uavhengig av hvilke vurderingsformer arbeidsgruppen foreslår er det viktig at fagmiljøet er involvert. Det ønskes derfor en tilbakemelding på hvilke studieår og fag som kan være egnet. Videre ønsker arbeidsgruppen tilbakemelding på hvilke fagansvarlige som bør involveres i arbeidet.

Det foregår en diskusjon om studiet skal legges om til en 3+2 modell. Arbeidsgruppen arbeider uavhengig av denne debatten, men ønsker en tilbakemelding på om det bør tas hensyn til dette ved vurderingen av vurderingsformene.

Det bes også om tilbakemelding fra PMR på om arbeidsgruppen bør se på alternative vurderingsformer i sammenheng med obligatorisk undervisning.

Lunsj 11.30-12.15

PMR møte

12.15-13.00

Sak 4 s.60-64

Protokoll

Protokollen fra PMR møte 25. mars er allerede godkjent

Sak 5 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve

Sak 6 Vedtakssak: Møtedatoer for høsten 2014

Forslag til vedtak:

Torsdag 4. september 09.00-11.45

Torsdag 9. oktober 09.00-11.45

Torsdag 6. november 09.00-11.45

Torsdag 11. desember 09.00-11.45

Sak 7 s. 64-69

Vedtakssak: Forslag til endring i eksamensretten for kandidater med manglende obligatorisk arbeidskrav

Notat fra Marius Stene Fuglum

Oversikt over obligatoriske arbeidskrav i dag

Forslag til vedtak

Fakultetet endrer praksis fra og med høst 2014 til eksamensretten for kandidater med manglende obligatoriske arbeidskrav i henhold til hovedregelen etter Universitets- og høyskoleloven § 3-10, nr. 2. Fakultetet vil gi tilbud om ett oppsamlingskurs på alle emner med obligatoriske forkunnskapskrav til studenter med gyldig fravær til ordinær undervisning.

Sak 8 Vedtakssak: Innføringslitteratur i statsrett

Notat sendes medlemmene på mail

Sak 9 s. 69-72

Orienteringssaker

Skriftlige orienteringssaker:

- Dekanvedtak, endring av Instruks for eksamen og sensur § 3-5 2. b

- Dekanvedtak: Tidsramme for pålagt treffetid ved sensurbegrunnelse

Muntlig orienteringssak

- Videre oppfølgning av valgemnesaken

Sak 10 Saker tatt på fullmakt

• Godkjent ny ansvarlig faglærer i JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett, ny ansvarlig faglærer er

Kjetil M. Larsen

• Godkjent ny ansvarlig faglærer i JUR1220/JUS5220 Bygge- og entepriserett, ny ansvarlig faglærer er Herman Bruserud

• Godkjent ny innføringslitteratur JUS5251 Ekspropriasjonsrett

• Godkjent endring i regler for masteroppgaver, at sensor kan ta kontakt med veileder i særskilte tilfeller, som PMR vedtok i møte 25. mars 2014

• Innvilget undervisningsfri i uke 36, torsdag og fredag, i forbindelse med HumAk 2014

• Godkjent mindre endringer i Nærmere regler, kap 4, Instruks for eksamensvaktene

• Godkjent endring i hovedlitteratur for emnene JUS5401 Maritime Law: Contracts/JUS5403 Sjørett: Kontrakter

• Godkjent forhåndvedtak om godkjenning av årsstudieum og bachelorgrad i jus ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold, studiested Hønefoss, undervisningsåret 2014/2015

• Godkjent endring i hovedlitteraturen for HUMR5133 Business and Human Rights

Sak 11 Eventuelt

Samlefil med alle saksdokumentene (PDF)

Dato: 07. mai 2014

Deres ref.: Vår ref.:2014/625

Diskusjonssak: Undervisningskvalitet

Formål og forberedelser

I fakultetets strategiske arbeid med studiekvalitet, som er blitt fremlagt for PMR tidligere, er det særlig fokus på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. På PMR-seminaret 15. mai ønsker vi å diskutere de foreslåtte tiltakene, med mål om å få prioritert og konkretisert disse slik at vi kan starte et målrettet arbeid med undervisningskvalitet som vil kunne gi gode og målbare resultater.

Gjennom ulike typer undersøkelser får vi gjentakende tilbakemeldinger på varierende og sviktende undervisningskvalitet fra jusstudentene. Vedlagt er de ferskeste resultatene, blant annet oppsummeringen av Studiebarometeret (vedlegg 1) og resultater fra kandidatundersøkelsen som Juristforbundet sender ut hvert semester (vedlegg 2). I den vedlagte presentasjonen fra Juristforbundet er det sakset ut resultater som dreier seg om studentenes vurdering av studiet, da dette er mest relevant i denne sammenheng. I presentasjonen sammenliknes de tre siste kullene ved UiO, og litt lenger ut i presentasjonen sammenliknes resultater fra UiO med UiT og UiB. Til deres info arrangeres det et frokostseminar for alle ansatte tirsdag 13. mai fra kl. 0830 der kandidatundersøkelsen i sin helhet blir presentert og der vi kommer nærmere inn på de ulike punktene i denne. Invitasjon til dette ble sendt ut på epost 30. april: http://www.jus.uio.no/for-ansatte/aktuelt/arrangementer/2014/kandidatundersokelsen-frokostmote.html

I tillegg til de ovennevnte undersøkelsene har fakultetet også resultater fra en rekke andre evalueringer, blant annet fra referansegruppemøter med studentene som gjennomføres hver semester. I år stilte vi målrettede spørsmål om undervisningskvalitet og vurderingsformer. Oppsummeringer for referansegruppemøtene med studentene dette semesteret er også vedlagt (vedlegg 3 og 4).

For å lykkes med å komme i mål med å prioritere og konkretisere tiltak, er det avgjørende at alle gjort seg noen tanker rundt dette i forkant av seminaret. Vi ber derfor alle tenke gjennom de tiltakene som dere mener er viktigst å prioritere (se foreslåtte tiltak i punktet under) og

5

eventuelt også ha noen tanker om hvordan dette kan startes opp. Det er videre viktig at vi tar utgangspunkt rammefaktorene vi har ved vårt fakultet når vi arbeider med dette (eksempelvis antall årsverk per student, antall undervisningstimer, organisering og det at vi har en stor andel eksterne lærere).

Vi er heldige å ha med oss en pedagogisk ressurs fra FUP (Fagområdet for universitetspedagogikk) Helge Strømsø, som vil kunne gi oss god veiledning underveis i møtet.

Utvalgte diskusjonstemaer og foreslåtte tiltak

• 1) Hvordan gjøre lærerne bedre rustet til å gjennomføre god undervisning?

Foreslåtte tiltak:

1.1: Satsning på kvalitet og gjennomføring av underveisevaluering for den enkelte lærere, herunder gi lærerne bedre verktøy for slik evaluering og forbedre oppfølgingen av disse

1.2: Sette i gang kollegaveiledning i enkelte fagmiljøer og tilrettelegge med verktøy for dette

1.3: Tilby kurs og utvikle ulike verktøy/metoder for god og variert undervisning tilpasset det enkelte fag og lærergruppe

1.4: Utvikle systemer som gir incentiver for god undervisning, ikke kun forskning.

• 2) Hva kan gjøres med de eksisterende undervisningsformene for å bedre opplevd faglig utbytte og eksamensrelevans (og dermed øke deltakelse blant studentene)?

Foreslåtte tiltak:

2.1: Kommunisere og etterleve et tydeligere skille mellom forelesning, kurs basisgrupper og PBL, og hvordan disse skal utfylle hverandre.

2.2: I større grad ha et felles opplegg for undervisning i gruppeundervisning (eksempelvis temaer for basisgrupper som gjøres på 3. studieår), for at studentene skal oppleve å få et mer likt tilbud uavhengig av lærer.

2.3: I større grad følge opp/kurse lærere som har gruppeundervisning, spesielt eksterne

(Basisgrupper vil bli diskutert i eget punkt, og diskusjonen under punkt 2 henger delvis sammen med dette)

• 3) Hvordan møte studentenes ønsker om bedre kvalitet og hyppigere tilbakemeldinger på faglige prestasjoner?

6

Foreslåtte tiltak:

3.1: Gi studentene tilgang på vurderingskriterier/retteveiledninger på alle oppgaver

3.2: Sette i gang styrt medstudentrespons i gruppeundervisningen, altså at studentene gir og tar i mot faglige tilbakemeldinger på oppgaver av hverandre.

3.1: Se på muligheten for å gi studentene hyppigere og mindre omfattende innleveringer underveis i et emne (som mulig kan rettes av kursleder)

(Punkt 3 bør sees i sammenheng med eksamensform.)

• 4) Hvordan få et godt læringsmiljø og redusere det negative konkurransepresset blant studentene?

Foreslåtte tiltak:

4.1: Bruke ulike metoder i gruppeundervisningen som forutsetter at studentene samarbeider.

4.2: Ha fokus på ulike karriereveier

(Punkt 4 bør sees i sammenheng med eksamensform, da skriftlig skoleeksamen oppleves av studentene (fra referansegruppemøtene) en "puggekultur" og ikke til samarbeid blant studenter.)

Vi ser fram til gode og nyttige diskusjoner!

Ta kontakt med meg, Julie eller Trygve om dere har noen spørsmål knyttet til dette punktet.

Elisabeth Ulleberg

Avdelingsleder studieseksjonen

Det juridiske fakultet

7

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Til: Fakultetsstyret og Programutvalg for Master i rettsvitenskap (PMR)

Dato: 14.02.14

1. Om studiebarometeret

Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om studentenes oppfatninger av kvalitet på sitt studieprogram. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2013 og det var i alt 17 600 respondenter, som utgir en svarprosent på 32 %. Det er NOKUT som er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene er publisert på nettsiden www.studiebarometeret.no, der søkere og studenter enkelt kan søke etter informasjon om og kan sammenlikne resultater fra ulike studieprogram. NOKUT og KD beskriver portalen som et naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge. De enkelte lærestedene kan bruke resultatene i arbeid med studiekvalitet ved sine studieprogram. Rådataene fra undersøkelsen er sendt ut til institusjonene, og totalrapporter på studieprogramnivå skal også bli tilsendt fakultetene (ikke mottatt per 14.02.14). 2. Kort om resultater nasjonalt – alle studieprogram Totalt sett sier de aller fleste studentene at de går på det studieprogrammet de ønsker å gå på og at deres forventninger til studiene i stor grad oppleves som innfridd. Høyest score oppnår spørsmålet om i hvilken grad studietilbudet er faglig utfordrende, der 86 % gir 4 eller 5 på skalaen (skala 1-5). Undersøkelsen indikerer også områder det studentene mener det finnes forbedringspotensial, blant annet er studentene totalt sett minst tilfreds med kvaliteten på tilbakemelding på eget arbeid og den individuelle oppfølgningen av studentene der henholdsvis 28 % og 42 % gir 1 eller 2 på skalaen. Studentene er også generelt noe mindre positive når det gjelder hvor engasjerende studietilbudet er, og kvaliteten på lærernes undervisning. Totalt sett viser undersøkelsen at de mest positive studentene går på studieprogram som barnehagelærer, historie eller nordisk. De mest negative studenter på studieprogram som ingeniør, grunnskolelærer, rettsvitenskap og statsvitenskap.

8

2

2

3. Oppsummering av resultater – Master i rettsvitenskap 3.1 Generelt om resultatene I denne oppsummeringen sammenliknes et utvalg av resultatet for studieprogrammet Master i rettsvitenskap i Oslo med tilsvarende studieprogram i Bergen (UiB) og Tromsø (UiT), i tillegg til totalgjennomsnitt for alle studieprogram (under punkt 3.3). Det er en svarprosent på 24 % (206 respondenter) blant studentene på Master i rettsvitenskap ved UiO. Av de oversendte rådataene ser det ut til at samtlige av respondentene går på 2. studieår, med unntak av 3 respondenter som er registrert på masteroppgave på 5. studieår. For rettsvitenskap ved UiB og UiT er det 30 % svar, med henholdsvis 178 og 76 respondenter. Av de tre studiestedene, kommer studentene i Oslo generelt dårligst ut på samtlige spørsmål. Resultatene fra rettsvitenskap i Oslo ligger generelt lavere enn det totale gjennomsnittet av alle studieprogram. Rettsvitenskap i Bergen og Tromsø ligger generelt høyere enn gjennomsnittet av alle studieprogram. Under punkt 3.2. vises en grafisk fremstilling av resultatene fra hovedkategoriene hentet fra nettsiden for undersøkelsen. Under punkt 3.3 sammenliknes enkelte av resultatene opp mot totalsnittet for alle studieprogram og i tillegg omtales noen av de ulike spørsmålene under hovedkategoriene. Resultatene gjengis her som gjennomsnitt av de enkelte svarene, og viser dermed ikke fordelingen mellom svarkategoriene 1 til 5. 3.2. Grafisk fremstilling av hovedkategoriene i undersøkelsen

9

3

3

Kilde: www.studiebarometeret.no

3.3 Resultater fra de ulike spørsmålskategoriene På spørsmål om undervisning, gir studentene ved UiO rettsvitenskap en samlet score på 2,8 i snitt, mot 3,6 i Bergen og 3,5 i Tromsø. Gjennomsnitt for alle studieprogram er på 3,3. Oslo-studentene scorer spesielt lavt på kvalitet på tilbakemelding på eget arbeid (2,7) og den individuelle oppfølgningen av studentene (1,8). På de samme spørsmålene scorer UiB hhv. 3,5 og 3,2, og UiT 3,5 og 2,9. Når det gjelder studie- og læringsmiljø gir Oslo-studentene et snitt på 3,5, mot 3,9 i Tromsø og 3,7 i Bergen. Totalgjennomsnittet er på 3,8. Spesielt kommer lokaler dårlig ut med 2,9 i Oslo mot 4,2 i Tromsø. Det sosiale og faglige miljøet scores også noe dårligere med 3,4 i snitt i Oslo, mot Bergen og Tromsø på 3,8. På spørsmål om studentenes medvirkning gir Oslo-studentene 2,8 i snitt, sammenliknet med 3,1 i Bergen og 3,4 i Tromsø. Totalgjennomsnittet er på 3,2 og er et av temaene som er trukket fram som noe studenter nasjonalt gir dårlig score. Studentene i Oslo gir 2,6 i score på deres mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. På de samme spørsmålene svarer studentene i Bergen 2,9, mens det i Tromsø gis score på hhv. 3,3 og 3,4 mot landsgjennomsnittet på ca. 3,0. På engasjement og sammenheng gir rettsvitenskapsstudentene i Oslo en score på 4,6 på at studiet er faglig utfordrende som er så å si likt som Bergen (4,7) og Tromsø (4,6), og noe over totalgjennomsnittet på 4,3. Studentene i Oslo gir en score på 4,1 på at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen (UiB: 4,3, UiT: 4,4, total: 3,9). Når det gjelder om studieprogrammet oppleves som faglig engasjerende, scorer studentene i Oslo noe lavere på 3,7 mot 4,1 i Bergen og Tromsø, og totalgjennomsnitt på 3,9. Studentene på rettsvitenskap i Oslo scorer høyt på studieprogrammets relevans for arbeidslivet, med et snitt på 4,6 (UiB: 4,6 og UiT: 4,7) mot et totalgjennomsnitt på 4,0. Når det gjelder studentenes vurdering av studieprogrammets struktur, gir Oslo studentene en

10

4

4

score på 1,5 på spørsmål om omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort (1=ikke enig og 5 =helt enig), og 1,9 på spørsmål om omfanget av organiserte læringsaktiviteter er for stort. Dette er nærmest identisk med Tromsø, mens studentene i Bergen gir score på hhv. 2,7 og 2,3 og et totalgjennomsnitt på 2,6 og 2,5. Oslo-studentene oppgir at de bruker 31,3 timer per uke i semesteret på læringsaktiviteter og studieinnsats (UiB: 32,6 og UiT: 31,9, totalgjennomsnitt: 27). Når det gjelder eksamen gir studentene i Oslo et snitt på 3,3 for i hvilken grad eksamens- og

innleveringsoppgaver handlet om sentrale deler av pensum, mot 4,2 i Bergen og 3,7 i Tromsø.

Totalgjennomsnittet er på 4,0.

Studentene ble også bedt om å vurdere eget læringsutbytte. Studentene i Oslo ga høyest score på

«evne til å jobbe selvstendig» med en score på 4,4 (UiB: 4,5, UiT: 4,4), og lavest score på «egen

erfaring med forsknings og utviklingsarbeid» med en score på 2,2, samt «Muntlig

kommunikasjonsevne» med score på 2,6 (UiB: 3,2, UiT: 4,1). Av andre punkter der det var størst

gap mellom de tre Universitetene var: «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning»

(UiO: 2,9, UiB: 3,6, UiT: 3,4), «Evne til kritisk refleksjon og tenkning» UiO: 3,9, UiB: 4,3, UiT:

4,2), «Samarbeidsevne» (UiO: 3,1, UiB: 3,5, UiT: 3,8) og «Skriftlig kommunikasjonsevne» (UiO:

4,0, UiB: 4,5, UiT: 4,2).

Avslutningsvis, om studentenes helhetsvurdering fordeler resultatene seg som følger:

«Mine forventninger til studieprogrammet er innfridd så langt»: UiO: 3,7, UiB: 4,3, UiT: 4,1, total:

3,8. og «Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på»: UiO: 3,9, UiB: 4,5, UiT:4,5 og

total: 4,0.

Denne oppsummeringen har ikke tatt for seg alle spørsmålene i undersøkelsen, men noen av

hovedresultatene. I det videre arbeidet med resultatene fra denne undersøkelsen vil fakultetet gå

nærmere inn på de enkelte spørsmål og utarbeide ytterligere rapporter og analyser etter behov.

Resultatene fra den årlige gjennomføringen av studiebarometeret vil innlemmes i fakultetets

systematiske arbeid med studiekvalitet.

Saksbehandler:

Elisabeth Ulleberg

22 85 93 47, elisabeth.ulleberg@jus.uio.no

11

Kandidatundersøkelser Vår 2012 – Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo

12

Om undersøkelsen

Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom det juridiske fakultet ved UiO og Juristforbundet • Tema: overgangen fra studier til arbeidsliv med fokus på studier og jobbsøking • Målgruppe: kandidater uteksaminert våren 2012 (V12), høsten 2012 (V12) og

våren 2013 (V13) • Feltperiode: ca 6 måneder etter endt studie • Undersøkelsen ble sendt ut via Questback • Akseptabel respons:

• V12: utsendt til 239 kandidater. 108 besvarte – 45% respons • H12: utsendt til 224 kandidater. 95 besvarte – 43% respons • V13: utsendt til 255 kandidater. 126 besvarte – 49% respons

13

Studiet

14

Hvor tilfredse er de totalt sett med studiet?

10

4

5

65

76

60

25

20

35

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du totalt sett med masterstudiet i rettsvitenskap?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

15

Hvor tilfredse er de med studiets faglige innhold?

1

1

2

44

44

33

54

55

64

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

16

Hvor tilfredse er de med undervisningskvaliteten?

3

4

4

25

19

15

56

64

66

16

13

15

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

17

Hvor tilfredse er de med tilbakemelding/veiledning fra undervisningspersonalet?

6

6

9

47

48

41

38

39

45

9

7

5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

18

Hvor tilfredse er de med studiets relevans ift arbeidslivet?

1

7

3

6

4

3

51

47

43

43

42

51

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

19

Hvilken betydning har karakterer for å få en juridisk relevant jobb?

1

1

3

2

27

15

20

72

81

78

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

20

Hvilken betydning har valgemner for å få en juridisk relevant jobb?

4

6

19

15

13

46

46

56

35

35

25

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

21

Hvilken betydning har det å avslutte studiet på normert tid for å få en juridisk relevant jobb?

7

11

12

40

41

37

40

38

36

13

11

15

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

22

Hvilken betydning har utveksling/det å ta deler av studiet i utlandet for å få en juridisk relevant jobb?

18

20

21

31

21

27

41

48

40

11

11

12

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

23

Hvilken betydning har internasjonale temaer for å få en juridisk relevant jobb?

18

19

22

31

25

24

41

43

42

11

13

12

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

24

Hvilken betydning har praksis for å få en juridisk relevant jobb?

2

4

7

4

3

3

24

20

21

70

73

69

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

25

På generell basis mener mange at karakterer har stor betydning – mens langt færre mener at karakterer faktisk hadde stor betydning for at de fikk den stillingen som de har i dag

72

81 78

32

42 43

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013

Generelt/betydning fra studiet Spesifikt/betydning for dagens jobb

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb? Hvilken betydning mener du følgende kriterier hadde for at du fikk denne stillingen?

26

Hvilken praktisk erfaring har man fra studietiden?

16

21

8

15

13

25

24

51

8

22

12

22

22

29

32

62

19

12

8

10

21

24

35

49

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Har ingen praktisk erfaring

Annet

Praktisk erfaring fra oppgave etc

Praktisk erfaring med valgemner/fag

Praksisplass

Tillitsverv

Trainee-opphold

Relevant deltidsarbeid

Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012

Hvilken praktisk erfaring har du fra studietiden?

Vi ser at de som er i fast stilling i større grad enn de øvrige har hatt trainee-opphold under studiene. Kvinner, de eldste, de arbeidssøkende og de med dårligst karakter oppgir i større grad enn de øvrige at de ikke har noe praktisk erfaring fra studietiden.

27

7

57

24

11

14

47

27

12

10

42

37

11

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vet ikke

Negativ konkurranse

Verken positiv eller negativ

Positiv konkurranse

Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012

Hvordan er konkurranseforholdet mellom studentene?

Hvordan opplevde du konkurranseforholdet mellom studentene? Synes du det var...

Det er en klar nedgang i andelen som opplever at det er en negativ konkurranse blant studentene! Andelen som synes konkurranseforholdet er positivt er stabilt. Som tidligere synes kvinner i større grad at konkurransen er negativ, men mennene i større grad synes at konkurransen er positiv. A-kandidatene synes i større grad enn de øvrige at det ikke er negativ konkurranse.

28

Hvordan opplevde du at det negative konkurranseforholdet utartet seg? • «Karakterpress. Inntrykk av at

det kun er de med toppkarakterer som får jobb etter endt studie»

• «Svært stressende og belastende. Medstudenter var mer opptatt av andres enn egne resultater. Det var også noen forelesere som uttalte at man ikke kunne forvente seg en karriere dersom man ikke fikk toppkarakterer.»

• «Tilbakeholdelse av informasjon. Manglende vilje til å yte 100% på arbeidsgrupper ( noen ønsket ikke å "gi" andre studenter den informasjonen de selv satt på)»

Hva vurderer du som mulige tiltak for å reduser det negative konkurranseforholdet? • «Fokusere på alle mulighetene en jurist har,

alle vil ikke bli forretningsadvokater. For lite informasjon om retninger å ta og at arbeidspraksis er minst like viktig som karakterer. Begrense f.eks 4 års studenter muligheter til å ta opp eks. 1.avdeling.»

• Obligatorisk undervisning og gruppesamarbeid - med støtte til gruppene.

• «Andre arbeidsplasser, særlig det offentlige og organisasjoner bør markere seg tydelig gjennom studiet. Undervisningspersonalet ved det juridiske fakultet bør justere holdningene sine, og i større grad bidra til et fokus på hva juristen kan oppnå for og i samfunnet. Mindre karakterfokus»

• «At forelesere og fremtidig arbeidsgivende som holder foredrag osv. ikke fokuserer så mye på karakterer og ikke sier på et tidlig stadium av studiet at det bare er de beste som vil komme noen vei.»

29

Kandidatundersøkelse Vår 2013 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø

30

Om undersøkelsen

Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom de juridiske fakulteter og Juristforbundet • Tema: overgangen fra studier til arbeidsliv med fokus på studier og jobbsøking • Målgruppe: kandidater uteksaminert våren 2013 (V13) • Feltperiode: januar-februar 2014 (ca 6 måneder etter endt studie) • Undersøkelsen ble sendt ut via Questback og gav akseptabel respons:

• UiO: utsendt til 255 kandidater. 126 besvarte – 49% respons • UiB: utsendt til 216 kandidater. 103 besvarte – 48% respons • UiT: utsendt til 50 kandidater. 22 besvarte - 44% respons

• I denne presentasjonen gjennomgås resultatene på overordnet nivå og per fakultet. Der det er signifikante forskjeller mellom fakultetene , kommenteres dette.

31

Studiet

32

Hvor tilfredse er de totalt sett med studiet?

5

3

5

4

36

41

60

50

59

57

36

46

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiT

UiB

UiO

Totalt

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du totalt sett med masterstudiet i rettsvitenskap?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

Kandidater fra Bergen og Tromsø er i større grad enn dem fra Oslo godt fornøyde med studiet.

33

Hvor tilfredse er de med studiets faglige innhold?

1

2

1

23

27

33

30

77

72

64

69

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiT

UiB

UiO

Totalt

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

Kandidater fra Bergen og Tromsø er noe mer fornøyd med studiets faglige innhold.

34

Hvor tilfredse er de med undervisningskvaliteten?

5

5

3

10

5

15

11

36

51

66

57

50

45

15

29

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiT

UiB

UiO

Totalt

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

Også når det gjelder undervisningskvaliteten er kandidater fra Bergen og Tromsø mer fornøyd enn dem fra Oslo

35

Hvor tilfredse er de med tilbakemelding/veiledning fra undervisningspersonalet?

5

1

9

5

14

17

41

29

45

62

45

52

37

20

5

14

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiT

UiB

UiO

Totalt

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

Veldig få av kandidatene fra Oslo er fornøyde med tilbakemelding og veiledning fra undervisningspersonalet – hele 41% oppgir å være misfornøyde på dette området.

36

Hvor tilfredse er de med studiets relevans ift arbeidslivet?

4

3

3

4

3

3

32

43

43

42

68

49

51

52

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiT

UiB

UiO

Totalt

Vet ikke Lav Middels Høy

Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Svært misfornøyd, Middels = svart 3-4 og Høy = svart 5-6 der 6 er Svært fornøyd

Når det gjelder studiets relevans i forhold til arbeidslivet er vel halvparten godt fornøyde (det er ingen signifikante forskjeller her).

37

Hvilken betydning mener de at ulike forhold har for å få en juridisk relevant jobb?

19

12

17

5

5

1

28

37

24

14

3

2

44

40

44

51

22

18

9

11

15

30

70

79

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Internasjonale temaer

Avslutte på normert tid

Utveksling/studier i utlandet

Valgemner

Praksis

Karakterer

Vet ikke Lav Middels Stor

Hvilken betydning mener du at følgende forhold fra studiet har når det gjelder å få en juridisk relevant jobb?

Lav = svart 1-2 på skala der 1 er Ingen betydning, Middels = svart 3-4 og Stor = svart 5-6 der 6 er Svært stor betydning

I Oslo er man i større grad enn de øvrige opptatt av å bli ferdig på normert tid og internasjonale studier. I Bergen mener man det er viktigere med utveksling/ta deler av studiet i utlandet, mens man i Tromsø er mest opptatt av praksis.

38

Hvilken praktisk erfaring har man fra studietiden?

5

18

5

77

23

32

50

24

15

6

18

10

35

32

38

19

12

8

10

21

24

35

49

20

14

7

13

22

28

33

45

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Har ingen praktisk erfaring

Annet

Praktisk erfaring fra oppgave etc

Praktisk erfaring med valgemner/fag

Praksisplass

Tillitsverv

Trainee-opphold

Relevant deltidsarbeid

Totalt UiO UiB UiT

Hvilken praktisk erfaring har du fra studietiden? Vi ser at kandidatene fra UiB i større grad enn de øvrige har hatt tillitsverv og praktisk erfaring fra valgemner/valgfag. De fleste UiT-kandidatene oppgir å ha hatt praksis (obligatorisk utplassering i praksis på 4. avdeling).

39

5

59

18

18

3

58

27

12

10

42

37

11

7

50

31

12

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vet ikke

Negativ

Verken positiv eller negativ

Positiv

Totalt UiO UiB UiT

Hvordan er konkurranseforholdet mellom studentene?

Hvordan opplevde du konkurranseforholdet mellom studentene? Synes du det var...

Kandidater fra UiB og UiT oppgir i større grad enn de fra UiO at konkurranseforholdet opplevdes som negativt. I tillegg ser vi at kvinner i større grad enn menn opplevde konkurranseforholdet som negativt.

40

1

Referansegruppemøte med 3. og 4. studieår

Tirsdag 1. april kl. 1015-1145

Tilstede:

Studenter:

Petter Kaland Melstrøm, 3. studieår

Andreas Bjørklund, 3. studieår (JSU)

Magnus Malnes, 4. studieår

Kristoffer Heitmann, 4. studieår (JSU)

Fra fakultetet:

Trygve Bergsåker

Nina Lofstad

Lillian Stang Almaas

Elisabeth Ulleberg

Temaer for møtet:

1. Faglig innhold og utbytte av undervisningen 2. Undervisningsformer (forventninger til ulike former for undervisning, som forelesninger og

gruppeundervisning) 3. Vurderingsformer (både oppgaveinnleveringer underveis og eksamen - er vurderingsformene

egnet til å teste studentens kompetanse?) 4. Læringsmiljø (trivsel, lokaler, studentmiljø)

I tillegg til andre saker som studentene ønsket å ta opp.

4. studieår:

Metodefaget har for lavt nivå for å være på masternivå (4. år). Eckhoffs bok fremstår som utdatert

med lite internasjonale referanser til metodespørsmålene. Metodefagets innhold bør i 4. studieår

være mer akademisk rettet og knyttes til forskning. Det bør være en mer kritisk tilnærming til faget,

som bør speiles i læringsutbyttebeskrivelser og eksamen. Eksamensformen legger opp til at

studentene skal pugge stoffet.

Metode bør også innføres på et lavere og mer praktisk nivå tidligere i studiet. Det er også

problematisk at det er mange eksterne undervisere på faget, i alle fall hvis faget skal være på et mer

akademisk nivå.

Spørsmål om metode i større grad kunne komme inn i Exfac-undervisningen? I Tromsø og Bergen

legges det opp til et metodisk innhold i dette emnet, ikke rettsfilosofisk.

41

2

Når det gjelder kurs i metode oppleves det som veldig ulik kvalitet og opplegg i kursene, og det er

mange eksterne lærere som underviser. Enkelte studenter klager over lærerne og faller derfor fra

kursene. Innspill: Bør det lages et mer felles opplegg for kursene? Enkelte lærere har gode opplegg

for metodefaget som kan deles med andre lærere.

3. studieår:

Stort sett veldig gode tilbakemeldinger. Det er god kursundervisning og forelesninger, og det meste

fungerer godt.

Innspill på at kurs på 3211 legges for sent på ettermiddagen, og at flere burde vært på dagtid.

Nina informerte om at det arbeides systematisk med å få flere tidspunkter.

Det ble stilt spørsmål til studiepoengsfordelingen på fagene på 3.året og om denne er logisk,

eksempelvis at obligasjonsrett totalt er stor med totalt 25 stp, i forhold til de andre fagene.

Tilbakemeldinger fra begge studieår:

Undervisning:

Det oppleves som lite variasjon i undervisningen, og oppfordres til at det bør kunne gå an å tenke

mer innovativt. De ulike studieårene er også lagt opp veldig likt, uten for mye variert opplegg. Hva

med mer bruk av gruppeprosjekter? Mer praktiske kurs? Mer sammenheng mellom forskning og

undervisning? Enkelte fag kan være mer praktisk rettet, slik som for eksempel strafferett og -prosess.

Kan man eksempelvis samarbeid med Politihøyskolen om oppgaver?

Det er ikke de beste forelesningene der foreleseren forsøker å ramse opp hele pensum. Det er bedre

dersom foreleser gjør et taktisk utvalg av pensum, og spesielt dersom det er noen temaer som er litt

vanskelige å forstå.

Kursundervisning bør ha en slags standardisert form, eksempelvis at man starter med teori, går

gjennom nøkkelpunktene og begreper, og deretter går løs på oppgaver.

Ønske om mer skrivetrening i kursene. Kan studentene heller skrive kortere tekster underveis, som

de får tilbakemeldinger på? Det bør foreligge oppgavesamlinger på alle fag.

Det ble stilt spørsmål om studentene opplevde en kvalitetsforskjell mellom interne og eksterne

lærere, men her var det noe ulik oppfatning. Det virket som det er større variasjon mellom lærere

uavhengig av om de er eksterne eller interne, men noen hevdet også at det var størst variasjon

mellom de eksterne.

Noen kurslærere er bedre enn andre, og studentene er veldig klar over dette, men det blir fort

misnøye mellom studentene. Studentene hadde ikke konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres

bedre.

Det er veldig fint at det er stor bredde på kurstidspunktene fordi det øker fleksibiliteten for

studentene og mulighet for at man kan delta på dette.

42

3

Podcast fungerer veldig bra, spesielt på strafferett og straffeprosess, og det er ønske om mer

podcasting.

Basisgrupper krever en del forberedelser fra studentene og det blir derfor stort frafall.

Mulig tiltak: Informere enda tydelige hva som er mål med basisgruppeundervisning, hvorfor bør

studentene gå på det? I undervisningen bør det ikke være så stort faglig fokus, men heller fokus på

tvers av fagområdene og bruk av mer generelle metoder.

Vurderingsformer:

Flere av studentene er kritiske til eksamensformen. Den egner seg for studenter som liker pugging av

fag, og viser ikke nødvendigvis en dypere forståelse eller mer kritisk tilnærming til faget. Den

gjenspeiler heller ikke om studenten pugger seg til god karakter rett før eksamen, eller om studenten

arbeider jevnt gjennom studiet.

Spesielt var en student kritisk til eksamensformen for straffeprosess og strafferett og om man med

dagens eksamensform klarer å vurdere studentenes kompetanse på en god måte. Bør det legges opp

til eksamener som også måler mer profesjonsmessige ferdigheter og kompetanse, i tillegg til

akademiske? Må sees i sammenheng med læringskrav.

Tidspunkt for eksamen: Er det mulig å ha eksamen senere enn per i dag, særlig på høstsemesteret og

på 3. studieår?

Læringsmiljø:

Det meldes om bråk på lesesalene, og JSU-representantene mente dette må være hver enkelt

students ansvar å si fra om dette. Det hjelper ikke nødvendigvis med et skilt.

Det er ikke internett i enkelte lokaler, slik som kollokvierommene i DN (ved kantinen) eller i Storsalen.

Tiltak: Elisabeth skal ta dette videre med IT-ansvarlige.

Valgemner:

Engelsken til enkelte læreren er svært dårlig, og det resulterer i drastisk frafall i undervisningen.

Innspill: Ta opp punktet på referansegruppemøte med de utenlandske studentene senere i år.

Ønske om at valgemnet i konkurs og panterett også kan tas på bachelornivå, da dette faget naturlig

henger sammen med tingsrett.

43

1

Referansegruppemøte med 1. og 2. studieår

Torsdag 3. april kl. 1015-1145

Tilstede:

Studenter 1.studieår: Florina Zagragja, Sagana Sriskandarajah, Amund Kordt, Thomas Berg, Cecilie

Bedsvaag, Mads Baardseth, Ingrid Wergeland.

Studenter 2. studieår: Celine Arneson, Anders Eide Røyneberg

Fra fakultetet:

Trygve Bergsåker

Maria Haldeaki

Lillian Stang Almaas

Christine Ø. Steen

Elisabeth Ulleberg

Temaer for møtet:

1. Studieinformasjon 2. Faglig innhold og utbytte av undervisningen 3. Undervisningsformer (forventninger til ulike former for undervisning, som forelesninger og

gruppeundervisning) 4. Vurderingsformer (både oppgaveinnleveringer underveis og eksamen - er vurderingsformene

egnet til å teste studentens kompetanse?) 5. Læringsmiljø (trivsel, lokaler, studentmiljø)

I tillegg til andre saker som studentene ønsket å ta opp.

Studieinformasjon:

Det bør informeres tydelig om oppmelding til undervisning og eksamen i starten av 1.året. Det er

flere som ikke har fått med seg dette. Innspill: kan sendes ut en epost til studentene i oppstartsuken

om dette, evt. kan det settes av noen minutter på en introforelesning der man viser hvordan man

melder seg til undervisning på skjerm.

Det var noe uenighet mellom studentene om hvorvidt de mente vi kan forvente at de følger med på

semestersidene for forløpende beskjeder, men de var alle enige om at det bør være tydeliggjort når

fakultetet bruker hvilke kanaler og at det er en så lik praksis som mulig. Ikke sende for mange epost,

da studentene fort drukner i informasjon. Viktig informasjon bør sendes på mail og sms. Generell

informasjon til studentene bør være tilgjengelig i flere kanaler, det kan være vanskelig å få med seg

alt.

Det var en student som var noe kritisk til innholdet i dokumentet studentens skal signere i

studentweb om fordeling av ansvar mellom fakultet og student. Står det noe om ansvar for å

informere/holde seg informert her?

44

2

Undervisning:

Generelt: Veldig positivt hvordan vi har lagt opp gruppeundervisning og forelesninger.

Kursundervisning er den formen man lærer mest av.

Veldig viktig at forelesningene podcastes! Det hadde vært en stor fordel om den enkelte lærer gir

beskjed om de skal podcaste eller ikke, gjerne i starten av timen. Det er ikke så enkelt for studentene

å spørre da læreren da lærerne ofte setter raskt i gang med undervisningen.

Det var noe kritikk rundt at studentene fikk ulik informasjon om hvordan skrive praktikumoppgave.

Det bør være en er felles veiledning/mal for dette. Maria informerte om at en gruppe lærere

arbeider med å lage en veileder for lærere som skal rette oppgavene. Det var et ønske fra studentene

om at denne/deler av denne deles med studentene.

Studentene bør få tilbakemeldinger på oppgavene raskere slik at det går an å anvende dette i neste

oppgave. Dette kan løses ved at det er lengre tid mellom oppgavene eller at oppgavene kortes ned

slik at det tar kortere tid å rette? Heller mindre og hyppigere innleveringer?

Kommentarene fra lærerne oppleves også som litt vel generelle. Det ble noe diskusjon rundt hvilke

forventninger studentene har til tilbakemeldinger, og det bør mulig presiseres. Det burde også lages

en kort info/brukerveiledning for hvordan studentene finner/leser kommentarene.

Det var ønske om skrivetrening i form av skriveverksted, ikke kun i starten, men gjennom studieløpet.

Basisgrupper: Noen studenter opplever at det ikke er noen forventninger verken fra studentene eller

fra læreren til basisgrupper. De er positive til opplegget og prinsippet, men det oppleves som veldig

stor variasjon i opplegget mellom de ulike gruppene. Det er et ønske om et mer standardisert

opplegg, men ikke for mye styrt. Eksempelvis kunne det vært felles læringskrav eller temaer. Det var

litt uenighet om dette punktet i gruppen.

Enkelte studenter er nervøse for å komme med sine synspunkter etc. i gruppeundervisningen, da

diskusjonene ofte er på et høyt faglig nivå, også utover det som er forventet.

PBL på 2. studieår: oppleves som et veldig bra opplegg. Her er det også litt uklart hva som er

forventningene. Mulig burde læreren ha en litt mer aktiv rolle, eks. gi veiledning mer enn det som gis

per i dag og ikke kun stille spørsmål? Det er positivt for studentene å få tilbakemeldinger på egne

«tanker».

Det er også positive tilbakemeldinger på kollokviegruppene på 1. studieår, og det er ønske om flere

timer til dette. Det ble også reist spørsmål om fakultetet kan bidra til slik at studentene

opprettholder kollokviegruppene også senere i studiet, men hadde ingen konkrete innspill på

hvordan dette kan gjøres.

Vurderingsformer:

Bra med ordningen med å kunne snakke med sensor etter eksamen, men dette er litt dårlig

kommunisert. Bør være bedre info om dette.

45

3

Det er et ønske om flere typer eksamener/vurderingsformer, også muntlig.

Det er også et ønske om flere obligatoriske innleveringer underveis ( kvalifikasjonsoppgaver).

Noe diskusjon rundt at det bør være flere/færre eksamener, men det var noe uenighet i dette

punktet.

Læringsmiljø:

Dette oppleves noe ulikt, men de fleste sier det er et godt og hyggelig studentmiljø.

Noen av foreleserne oppfordrer til konkurranse mellom studentene fra første dag. Det bør unngås.

Det bør også vises til et bredere spekter i mulige arbeidsmuligheter – ikke kun advokatfirmaer.

Det er for stort drikkepress i fadderuken, som bør følges opp videre.

Lokaler:

Spesielt dårlig på auditorium 13. Der hører man nesten ikke noen ting fra foreleser.

Det rapporteres også om svært dårlig luft på enkelte kursrom, spesielt kursrom 360 i DN.

Det har også kommet inn henvendelser på dårlig lukt i biblioteket.

Andre ønsker er nettilgang på kollokvierom på DN og at det settes opp flere stikkontakter i Juridisk

eksamenssal.

Det er positivt at lokalene er samlet, og ikke ønskelig med undervisning på Blinder.

Storsalen fungerer bra!

Andre tilbakemeldinger 1. studieår:

Bør ha en grunnleggende innføring i en del punkter i 1. året. Vi må ta utgangspunkt i at studentene er

litt «dumme». Heller gi for mye informasjon enn for lite. Eksempelvis hvordan markere i en

domssamling. Mange lurer på dette. Kan man ta et bilde av dette? Evt. vise hva om ikke er lov?

Andre tilbakemeldinger fra 2. studieår:

Godt læringsutbytte, men oppleves mye mer teoretisk enn 1. året, og dette er en overgang for

studentene. Det er god sammenheng mellom fagene.

Det var noe ulike meninger om opplegget for Exfac. JSU-representant for 2. året, mente at mange

studenter er misfornøyde med opplegget og undervisningen, mens andre studenter hadde god

erfaring med dette. Det var enighet om at kompendiet som benyttes for del B er svært uoversiktlig

og bør revideres.

Statsforfatningsrett: Har veldig bra undervisning. Eivind Smiths bok i faget er veldig vanskelig å lese

og lite pedagogisk lagt opp.

Folkerett : Det faget studentene er mest fornøyd med på dette semesteret. En kommentar til at kurs-

46

4

og fakultetsoppgavene som er gitt krever mer enn det som står i læringskrav og pensum, altså at det

ikke samsvar mellom litt overflatiske forelesninger og tyngre oppgaver.

EØS-rett: Veldig gode forelesninger, men dekker ikke alle punkter men har mye spennende og

relevant fagstoff.

Erstatningsrett: Kun en bok er tilgjengelig, men lite pedagogisk lagt opp.

47

Til: PMR

Fra: Professorene Marit Halvorsen, Ole-Andreas Rognstad og Endre Stavang

Notat om basisgruppene til førsteåret (JUS 1211)

Vi undertegnede har hatt basisgruppe på førsteåret dette semesteret, og vil komme med noen

kommentarer til ordningen.

I utgangspunktet oppfattes ordningen med basisgrupper som et meget godt tilbud til

studentene, men noen forutsetninger må være til stede for at ordningen skal fungere etter

intensjonen. Som uttrykket «basisgruppe» indikerer, skal gruppene trene studentene i

basisferdighetene man trenger som jurist. Det krever normalt lang erfaring, både pedagogisk

og faglig, å tilrettelegge for dette på en hensiktsmessig måte. Av den grunn er det ikke bare en

fordel men en forutsetning, at gruppene ledes av en erfaren lærer, det vil si en professor eller

annen fast ansatt med lang fartstid. Basisgruppene er med andre ord ingen stipendiatoppgave.

På den annen side krever opplegget at studentene forstår betydningen av denne

undervisningsformen, og at det like mye er tale om en langsiktig investering som å få en

kortsiktig gevinst ved neste eksamen. For at opplegget skal kunne fungere etter hensikten må

studentene følge instruksjonene som gis med hensyn til forberedelse, og studentmassen per

gruppe må være stabil slik at læreren kan vite med noenlunde sikkerhet hvem som til enhver

tid er til stede. Det siste er nødvendig for å kunne tilpasse opplegget til det antall studenter

gruppen består av, og for å kunne følge opp deltakerne også på individuell basis og få en god

gruppedynamikk. Av sistnevnte årsaker må gruppene heller ikke være for store (opptil 15

studenter virker passende). Men innenfor et passende antall er det helt essensielt at

studentmassen er stabil og forutsigbar.

Erfaringene med basisgrupper viser noen nedslående tendenser i så henseende. Det er flere

eksempler på erfarne lærere som i utgangspunktet er positivt innstilte til ordningen med

basisgruppene, men som vegrer seg å påta seg denne undervisningen. Det skyldes ikke bare at

undervisningen strekkes over nokså stort tidsrom i semesteret, ettersom ordningen er fleksibel

nok til å kunne tilpasses travle læreres tidsskjema. Vi oppfatter varierende studentdeltakelse

som et hovedproblem med basisgruppeordningen. Følgende representative eksempel kan gis

fra vårens gruppeundervisning: 26 studenter var påmeldt gruppeundervisningen. Fire av dem

møtte ikke overhodet. Første gang møtte 22 studenter, andre gang 18. Fra tredje gang og ut

48

over deltok i alt 15 studenter, men i svært varierende grad. Én av gangene (i vinterferieuka)

var bare seks til stede. Ellers lå antallet på mellom 8 og 13, men forskjellige studenter kom

hver gang. To studenter var til stede alle gangene, tre var til stede syv av åtte ganger, og resten

av de 15 kom mellom fire og seks ganger. Graden av forberedelse var også varierende.

Den manglende forutsigbarheten oppleves som hovedproblemet med ordningen. Det er svært

frustrerende å lage et opplegg som er tilpasset ca. 15 studenter når halvparten møter opp og

man dessuten ikke vet hvem som gjør det. Det hører med til bildet at tilbakemeldingene fra

studentene på opplegget var gjennomgående gode. Et frafall på totalt syv studenter fra første

gang er også naturlig så lenge opplegget krever stor grad av egeninnsats og studentene ikke

helt vet hva opplegget innebærer. Men variasjonen fra gang til gang er ikke akseptabel. Vi

oppfatter at dette er en hovedårsak til at de faste lærerne forsvinner fra

basisgruppeundervisningen. Noe må derfor gjøres med dette dersom man skal få erfarne

lærere til å påta seg undervisningen, og ikke minst for at man kan forsvare såpass stor

ressursbruk som undervisningsformen forutsetter.

Én mulighet er å gjøre undervisningsformen obligatorisk. Særlig på førsteåret kan det være

problematisk, ettersom det ligger føringer fra NOKUT som gjør at vi ikke kan innføre

obligatorisk undervisning. Det er også spørsmål om vi har ressurser til å gjennomføre et fullt

ut obligatorisk opplegg. En annen mulighet er å innføre obligatoriske elementer i

undervisningen, f.eks. obligatoriske innleveringer. Det kan avhjelpe noe, men vil neppe

hindre at studentene fortsetter å komme etter eget forgodtbefinnende på dager der det ikke er

obligatoriske elementer. En tredje løsning er at studentene har valgfrihet med hensyn til om de

vil delta på basisgruppeundervisningen, men at de som melder seg på forplikter seg til å delta

og gjøre de oppgavene de blir tildelt. Det siste vil gjøre opplegget mer forutsigbart både for

lærer og student og samtidig gjøre det motiverende for læreren å legge de ressurser i

opplegget som fullt utbytte av det krever. Innenfor en slik ordning kan det vurderes, ut fra

erfaringene, å gi studentene en «prøveperiode» på inntil to ganger, men slik at

gruppedeltakelse er obligatorisk derfra og ut. Basert på erfaringene kan en slik ordning

medføre at man ender opp med hensiktsmessige gruppestørrelser på 10-15 studenter. Men for

de som velger å delta/fortsette må opplegget være obligatorisk slik at fraværsgrunn og krav til

dokumentasjon for fravær er de samme som til eksamen.

Etter vår oppfatning forsvarer ikke basisgruppeordningen de ressurser som nedlegges i den

slik ordningen fungerer i dag. Problemene med å rekruttere faste lærere til ordningen må også

49

ses i det perspektivet. Vi foreslår derfor at ordningen suspenderes til man har funnet en

løsning på den varierende deltakelsen. Ovenfor har vi skissert noen alternativer, men andre

kan sikkert også tenkes. Hvis man ikke finner en slik løsning, bør ordningen avvikles og

ressursene legges inn i annen undervisning.

50

Helge I. Strømsø NOTAT Fagområdet for universitetspedagogikk Tlf.: 22 85 81 88 E-mail: h.i.stromso@ped.uio.no Samtaler med tre basisgruppe lærere – 2. semester våren 2013 I samtale med Studiedekan Kirsten Sandberg, 18. mars 2013, fremkom det at fakultetet ønsket å vurdere endringer i basisgruppeundervisningen. Det ble enighet om at undertegnede skulle gjennomføre samtaler med fire lærere (2 eksterne og 2 interne) for å få et foreløpig inntrykk av undervisningen i basisgruppene på 2. semester. Studiedekan foreslo fire aktuelle lærere. I midten av april ble det gjennomført samtaler med to eksterne og en intern lærer (problematisk å få satt opp møte med to interne). En mer omfattende kartlegging ble vurdert som for arbeidskrevende i denne omgang, samtidig som tilbakemelding fra et lite antall lærere kan gi grunnlag for å vurdere om en mer omfattende kartlegging er ønskelig. Dersom lærernes erfaringer er i samsvar med annen informasjon fakultetet får og de rammene som har vært lagt for basisgruppeundervisningen, er det trolig ikke nødvendig med en mer omfattende kartlegging. Da kan samtalene med de tre lærerne vurderes som mer utfyllende informasjon om en situasjon som allerede er kjent ved fakultetet. Hvis de tre lærernes erfaringer derimot står i motsetning til fakultetets nåværende inntrykk av basisgruppe-undervisningen, bør en vurdere å hente inn informasjon fra et større antall lærere. Alle de tre lærerne ønsket å formidle erfaringer fra basisgruppeundervisningen. De fremsto som engasjerte og opptatt av å ivareta sine oppgaver på en best mulig måte. Alle de tre lærerne har erfaring med basisgruppeundervisning fra flere semestre, og de har også erfaring med annen undervisning ved fakultetet. Informasjon om basisgruppeundervisning Lærerne har ikke fått nærmere informasjon fra fakultetet om hva basisgruppeundervisningen bør innebære, verken i forhold til målsetninger eller aktiviteter. Ved forespørsel til fakultetet har et par av dem fått tilbakemelding om at aktiviteten i basisgruppene skal tilpasses studentenes behov (”Det kommer an på hva studentene ønsker seg”), samt at basisgruppene skal være mer tverrfaglige enn kursundervisningen. Dette har lærerne opplevd som et noe uklart utgangspunkt, og de har konferert med kollegaer for å høre hvordan andre organiserer basisgruppeundervisningen. En av de eksterne opplevde at flere kollegaer var like usikre på hva de skulle gjøre, mens de to andre lærerne fikk tilgang til et mer strukturert opplegg når de kontaktet Finn Arnesen. Dette opplegget ble brukt som utgangspunkt for planlegging av egen undervisning. Studentene har ikke klare forestillinger om hva basisgruppeundervisning kan innebære når de møter opp. Mange ser ut til å forvente eksamensrettet kursundervisning.

51

Første samling På første samling åpner lærerne for at studentene selv kan fremme ønsker om hva de skal vektlegge i basisgruppeundervisningen. Studentene har i liten grad hatt egne ønsker, men noen ønsker seg primært gjennomgang av eksamensrelevante dommer – gjerne koblet mot arbeidet i kursgruppen. Lærerne har, til dels klok av skade, hatt forslag til aktiviteter. Blant de tre lærerne varierer det noe. En lærer har presentert en liste over mulige aktiviteter, mens de to andre har startet opp med gjennomgang av dommer. To av lærerne presenterer skriftlige forslag til aktivitetsplaner for semesteret. Samtidig har lærerne understreket at studentene i løpet av semesteret kan fremme forslag til hva de skal arbeide med i basisgruppeundervisningen. Aktiviteter i løpet av semesteret Opplegg basert på Arnesens materiale starter med lesing av deler av en dom, og studentene får i oppdrag å skrive et utkast til dom i saken til neste gang. Domsutkastene blir diskutert i gruppen og vurdert i forhold til høyesterettsdom. Dette opplegget går over 3 – 4 ganger, mens en videre bruker tid på drøfting av fakultetsoppgaver, disponering av eksamensoppgave, samt lesing og drøfting av dommer. Det varierer i hvilken grad studentene skriver noe mellom møtene i basisgruppene, men lærerne forventer ikke dette ettersom studentene allerede har mye skriving i forbindelse med kurs- og fakultetsoppgaver. I en av gruppene blir også arbeidet med disse oppgavene til dels trukket inn i basisgruppeundervisningen. Derimot forventes det at studentene i alle fall leser dommer og oppgaver på forhånd når disse skal drøftes i gruppene. Det varierer mellom basisgruppene i hvilken grad studentene møter forberedt til undervisningen. En av lærerne har i større grad teoretisk gjennomgang med åpning for spørsmål fra studentene underveis. Dette overlapper delvis med kursundervisningen, men det er noe mer åpning for studentenes innspill i basisgruppen. Andre aktiviteter er prøveeksamen, bruk av domssamlinger, prosedyrekonkurranse, diskusjon av strukturen på fakultetsoppgaver, og et sterkere metodefokus i diskusjonen av cases, dommer og lovtekster. To av lærerne rapporterer at studentene har inntrykk av at det er store forskjeller mellom gruppene i hvordan arbeidet i basisgruppene er organisert og hvilke aktiviteter som inngår. Dette har også medført at enkelte studenter prøver å bytte gruppe. Basisgruppene skal i utgangspunktet ha mer fokus på tverfaglige spørsmål (knyttet til semesterets emner) enn kursundervisning og forelesninger. I dette lille utvalget av lærere varierer det noe i hvilken grad lærerne vektlegger et slikt fokus. Noen synes å primært vektlegge ”det de kan” og har annen undervisning i, mens i alle fall en av lærerne vektlegger det tverrfaglige aspektet eksplisitt. Oppmøte Lærerne melder om godt oppmøte i starten, mens antall studenter daler etter hvert. Det varierer noe fra gang til gang og også mellom gruppene hvor mange studenter som møter, men det synes som om antall deltakere fort går ned mot halvparten. I siste halvdel kan det bli ned mot 1 – 4 studenter som møter (og noen ganger 0). Lærerne antyder at mange studenter velger å prioritere obligatorisk undervisning, samt eksamensforberedelser fremfor

52

basisgruppene. Dette kan også innebære at de studentene som blir igjen i basisgruppeundervisningen får godt tilpasset undervisning og tilsvarende godt utbytte av denne undervisningen. Lærernes synspunkter/forslag Lærerne ser det som et vesentlig problem at det ikke foreligger tydelig informasjon om intensjonene med denne formen for undervisning, og heller ikke informasjon som kan klargjøre for studentene hva basisgruppeundervisningen skal innebære. Dette er relativt ferske studenter, som forventer at basisgruppeundervisningen er i tråd med undervisningsformer de allerede har noe erfaring med (kurs-/seminarundervisning). På dette stadiet har de i begrenset grad forutsetninger for å selv være med på å definere undervisningens form og innhold. To av lærerne vektlegger juridisk metode i undervisningen, og understreker at dette kan fokuseres enda tydeligere fra fakultetets side. En lærer fremhever at det er relativt lite undervisningstid til juridisk metode i dette semesteret, og at basisgruppeundervisning bør bidra til å styrke dette feltet; enten ved å overføre ressursene til metodeundervisning, eller ved å i større grad samkjøre basisgruppeundervisning med undervisning i juridisk metode. Det blir stillt spørsmål ved om det er riktig å bruke såpass store ressurser på undervisning som ikke er obligatorisk, og som studentene i begrenset grad prioriterer, heller enn å bruke ressursene til å styrke den obligatoriske undervisningen. Vurdering Undertegnede har primært kjenskap til basisgruppeundervisning fra samtaler med studiedekan og fra samtaler med de tre lærerne referert over. I tillegg har jeg søkt etter informasjon på UiOs web, der jeg har funnet enkelte dokumenter med referanse til basisgruppeundervisning fra fakultetet og noen sporadiske rapporter fra studentevaluering. Denne vurderingen vil derfor i hovedsak ta utgangspunkt i de samtalene jeg har hatt, men også delvis i de dokumentene som jeg fant på UiOs web, samt et notat fra en basisgruppelærer oversendt fra studiedekanen. Bostadutvalget som ble nedsatt for å følge opp NOKUTs reakkreditering fra 2006, konkluderte i sluttrapporten levert 01.12.08 med at det blant annet er for lite lærerkontakt på jusstudiet:

” Komiteen foreslår videre at det innføres basisgrupper. Det vil si en gruppe med kontinuitet både i forhold til at de samme studentene deltar gjennom et helt semester, og at de undervises av samme lærer. Foreslått modell er: 1 lærer – 12 studenter - 1 semester. Små grupper gir mulighet for genuin utveksling og faglig diskusjon hvor studentene spiller hovedrollen, og fagpersoner bidrar til å utfordre studentene til å gå i dybden og til å bruke sine kunnskaper. Mens forelesningene gir spesialistutdanning, skal basisgruppen gi generalistutdanning gjennom å fokusere på ferdigheter som metode, rettskildelære ol. Basisgruppen bør ha

53

jevnlige samlinger gjennom semesteret, og ledes av en fast vitenskapelig ansatt. Det er viktig at de ansatte får opplæring i denne undervisningsformen, og at det skapes en forståelse både hos studenter og lærere av hvilken betydning dette undervisningstilbudet har for utviklingen av juridiske kunnskaper og ferdigheter.” (http://www.jus.uio.no/om/strategi/jus-i-endring/pre-2009/dokumenter/sluttrapport-nokut.pdf) Det er rimelig om fakultetet på nytt vurderer mål og behov for eventuelle revisjoner med utgangspunkt i de intensjoner som førte til igangsetting av basisgruppeundervisningen. Med de erfaringer fakultetet nå har, kan det være behov for å på ny vurdere hva en ønsker og hva som er mulig å få til med dagens ressurser. I notat fra Studieseksjonen v/M. Sinding-Larsen til dekanatet av 20.aug. 2009, fremgår det at det er flere lærere ”som etterspør konkret informasjon om basisgruppene, som et kurshefte der det fremgår hva basisgrupper er og hva som forventes av underviserne. Når det ikke finnes takker de nei.”. Spørsmål om eksplisitte intensjoner og undervisningsformer gjenspeiles også i mine samtaler med lærerne. Det synes dermed som om det gjennom flere år har vært behov for en tydeligere målsetning med basisgruppeundervisningen som kommuniseres til både lærere og til studenter. I rapporten fra Bostadutvalget understrekes at basisgruppene kan brukes forskjellig i ulike avdelinger og på ulike semestre. Det tror jeg er et fornuftig utgangspunkt. I 2. semester tilbys baisgruppeundervisningen til relativt ferske studenter. Studenter på dette nivået vil normalt ha begrensede forutsetninger til å selv spesifisere hva de har mest utbytte av. Det faglige kunnskapsnivået og den begrensede erfaringen som student, gir i liten grad grunnlag for å vurdere hvilke faglige spørsmål de trenger mer tid til eller hvilke undervisningsformer de ønsker seg. En invitasjon på første møte til å definere innholdet i basisgruppens virksomhet gjennom semesteret, kan fort bli oppfattet som mangel på struktur og mangel på mål med undervisningen. I denne fasen av semesteret er det trolig mest hensiktsmessig at læreren har en fast struktur for aktiviteten, mens studentene kan inviteres til å komme med forslag etter hvert. Dette trenger imidlertid ikke å forhindre at en kan ta utgangspunkt i studentenes spesifikke behov fra starten av. En lærer bruker f eks. korte skriveøvelser i undervisningen der målsetningen er å avdekke studentenes forståelse/misforståelser knyttet til bruken av rettskilder. En slik kartlegging kan vise hva studentene har behov for å arbeide med i basisgruppene, og også over tid synliggjøre deres faglige progresjon. Bostadutvalget nevner også muligheten for å bruke såkalt ”peer-review”, der studentenes vurderer hverandres skriftlige arbeider. Samtidig fremkommer det i en evalueringsrapport fra en basisgruppe at studentene ”ikke trodde de ville få utbytte av å rette hverandres oppgaver”. ”Peer-review” har imidlertid vist seg effektivt i flere sammenhenger. Det forutsetter imidlertid at studentene får en struktur for hvordan de skal gi hverandre tilbakemelding, og at de får en gjennomgang av hvilke kriterier de skal vektlegge ved en slik tilbakemelding. Korte skriveøvelser og ”peer-review” er eksempler på aktiviteter der studentene får prøvd ut sine egne kunnskaper/ferdigheter, slik at det blir tydeligere for dem hva de må prioritere å jobbe

54

med. Formatet på basisgruppene egner seg godt for slike aktiviteter, og det er viktig at studentene tilbys denne type muligheter til å ”teste seg selv”. Fremmøte på basisgruppeundervisningen synes å være en utfordring, spesielt i siste halvdel av semesteret. Studentene synes å prioritere obligatorisk undervisning og eksamensrettet stoff. Dermed må også aktiviteten i basisgruppene oppleves som eksamensrelevant for at studentene skal prioritere denne aktiviteten. Da er det viktig at eksamen også prøver studentene i kunnskaper og ferdigheter som de kan utvikle i basisgruppene. Hvis f eks. tverrfaglighet er et mål for baisgruppeundervisningen, bør også slik kompetanse være noe studentene ser er en del av det de prøves i til eksamen. Denne korte gjennomgangen tyder på at fakultetet bør vurdere innsatsen i basisgruppeundervisningen i forhold til hva en kan få igjen ved å flytte ressursen til den obligatoriske undervisningen. Kan en f eks. øke lærertettheten i kursundervisningen, øke timetallet i juridiske metode, m.m.? Undervisning i grupper på 2 og 1 (!) studenter, slik det er tilfeller av blant de lærerne jeg har samtalt med, synes å være en begrenset utnyttelse av lærerressursene. Da er det aktuelt å spørre om ressursene bør settes inn i annen undervisning, eller hvordan en kan gjøre basisgruppeundervisningen mer attraktiv for flere studenter. Aller først bør en kanskje gjøre en ny vurdering av formålet med basisgruppeundervisningen, og en litt mer omfattende kartlegging av studentenes deltakelse i denne undervisningen. Helge Strømsø Blindern 28.mai, 2013

55

Kort rapport over inntrykk fra høstens basisgruppeundervisning (H13)

Frafall

Frafallet har vært temmelig stort, både på jus 1211 og 3111. Det foreløpige inntrykket er dette har

bakgrunn i sammensatte forhold. For det første oppleves nok ikke undervisningen – som er mer

ferdighetsorientert enn kunnskapsorientert – som like eksamensrelevant som annen undervisning.

Det er likevel variasjoner mellom gruppene, slik at noen basisgrupper har et temmelig

oppgaveløsningsorientert opplegg. Dette oppleves nok som mer eksamensrelevant, slik at frafall da

har andre årsaker.

For det annet er undervisningsformen arbeidskrevende, om den skal gi utbytte. Studenter som ikke

har forberedt seg vil bli konfrontert med dette, direkte eller indirekte. Det kan oppleves utfordrende

og ubehagelig, og lede til at studenten dropper ut.

For det tredje har studentene mye annen undervisning, som også krever for- og etterarbeider. I

tillegg skal det jo leses og kollokveres. Endelig er det nok en del som oppdager at denne

undervisningsformen ikke passer for dem/er noe de trives med.

Hva som kan gjøres med frafallet, er jeg usikker på. En mulighet kan være å dele undervisningen inn i

to bolker, med senere påmelding til den andre. Da får man i det minste dimensjonert gruppene.

Et annet tiltak kan være å understreke enda klarere at undervisningen av mange ikke oppleves som

eksamensrelevant. Det vil gjøre noe med påmeldingen.

Jeg har ikke oversikt over hvordan undervisningspåmeldingen skjer. Påmelding til det enkelte tilbud

vil antakelig medføre mindre frafall enn dersom påmeldingen skjer til basis og kurs som én pakke.

Etter mitt syn er det ikke ønskelig å gjøre undervisningen mindre studentdrevet. Poenget med

basisgruppeundervisningen er at den er noe annet enn den øvrige, og at den er mer orientert mot

skrive- og formuleringsferdigheter enn kurs og forelesning. Skal dette fungere, må studentene selv

bidra. Dette har også en side mot lærerrekruttering og -innsats. Siden basisgruppene dekker hele

emnets fagkrets, vil de færreste av lærerne dekke dette på en slik måte at de fremstår med faglig

autoritet på linje med dem som har emnene som sine spesialområder. Og da er det viktig at

undervisningen ikke legges opp slik at det er slike lærere som kreves.

Struktur

Organiseringen av studiet, med eksamen hvert semester, kombinert med studentenes tilbøyelighet

til å lese emnene etter hvert som de undervises, medfører at enkelte emner ikke får tid til å modnes i

tilstrekkelig grad. Dette er nok særlig merkbart på jus 1211. Det kan derfor være verdt å vurdere å

legge basisundervisningen opp slik at den er i utakt med den øvrige undervisningen, og dermed dels

for et forberedelsespreg, og dels et oppfriskningspreg.

Undervisningsmateriale

56

Noen studenter etterspør standardiserte opplegg. Bakgrunnen for ønsket er antakelig

likhetsbetraktninger – studentene skal få det samme, slik at undervisningen gir dem de samme

forutsetninger for å gjøre det bra på eksamen. Etter mitt syn er slik standardisering en dårlig idé. Av

flere grunner. For det første vil det være slik at hva som fungerer i den enkelte gruppe, i stor grad vil

bero på dynamikken i den. Et opplegg som fungerer fint i én gruppe, fungerer ikke like bra i en annen.

For det annet er det forskjeller mellom lærere. Basisgruppeundervisning må for å virke etter

hensikten være engasjerende og inkluderende. Den er derfor avhengig av å ha en form og innretning

læreren trives med. Deling av undervisningsmateriale og -ideer, er imidlertid et godt tiltak, og her

kan vi bli flinkere til å bruke lærerrommene i Fronter, for eksempel.

Juridisk metode

På mine basisgrupper har vi brukt noe tid på gamle eksamensoppgaver fra Oslo og Bergen, og på

fakultetsoppgaver. Vi har diskutert oppgavene i plenum, og studentene har skrevet besvarelser de

har kommentert for hverandre – med kopi til meg. Det inntrykket jeg sitter igjen med, er at mange

studenter, særlig på jus 1211, men også på 3111 rett og slett ikke behersker det håndverk det er å

skrive gode besvarelser. Det kan nok også skorte på de faglige kunnskapene, men viktigere er det at

studentene har til dels overraskende dårlige ferdigheter i det å strukturere og gjennomføre rettslige

analyser og drøftelser.

Finn Arnesen

57

Til PMR

Dato: 07.05.2014

Deres ref.: Vår ref.:

Arbeidsgruppe alternative vurderingsformer Arbeidsgruppens mandat er som følger:

«Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til alternative vurderingsformer til skoleeksamen i Masterstudiet i rettsvitenskap. Formålet er å oppnå varierte vurderingsformer på jusstudiet.

Arbeidsgruppen skal vurdere hvilke emner som best egner seg for andre vurderingsformer enn skoleeksamen, og skal vurdere om dette kan ses i sammenheng med de obligatoriske elementene i studiet. Arbeidsgruppen skal vurdere flere alternative vurderingsformer.

Arbeidsgruppen må vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som legges frem»

Videre har arbeidsgruppen definert sitt arbeid til å bestå av det følgende:

- beskrive bakgrunnen for ønsket om flere og mer varierte vurderingsformer - redegjøre for hvilke ferdigheter og kvalifikasjoner det er ønskelig å måle ved

vurderingen - kartlegge de vurderingsformer som finner hos oss og andre steder - vurdere eventuelle nye evalueringsformer ut over disse - vurdere hvilke former som bør benyttes, samt hvilke emner som passer for de

enkelte vurderingsformer

Arbeidsgruppen har innhentet opplysninger om evalueringsformer som brukes ved forskjellige læresteder her i landet og i utlandet. Noen av disse nevnes under. Disse kan benyttes i ren form (f.eks muntlig prøve som selvstendig evaluering), eller i konbinasjon (f.eks muntlig prøve som supplement til skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen eller skriftlig arbeid). Kombinasjonen kan også bestå i at en evalueringsform har karakter av prekvalifisering for å avlegge eksamen /f. eks. godkjent skriftlig arbeid som betingelse for å avlegge eksamen.

Under følger en oversikt over noen av de vurderingsformene som blir vurdert av arbeidsgruppen:

58

- Hjemmeeksamen

Både i tradisjonell form over en lengre periode, og som en 1 dags prøve.

- Fordypningsoppgave (modell fra bacheloroppgave)

Et større selvstendig arbeid tidlig i studiet. Uttrykt et sterkt ønske om denne vurderingsformen fra JSU

- Muntlig prøve

- Flervalgsprøve (multiple choice)

Enkel form: rene kunnskapsspørsmål med flere svaralternativer, bare ett er korrekt.

Avansert: korte cases, med flere svaralternativer, bare ett er korrekt.

- Mappeevaluering

Vurdering på bakgrunn av arbeid gjennom et helt semester. Kan være både en vurdering av muntlig aktivitet, muntlige fremføringer, skriftlig arbeid eller en kombinasjon av disse

Gruppen ønsker at følgende diskuteres i PMR

Uavhengig av hvilke vurderingsformer arbeidsgruppen foreslår er det viktig at fagmiljøet er involvert. Det ønskes derfor en tilbakemelding på hvilke studieår og fag som kan være egnet. Videre ønsker arbeidsgruppen tilbakemelding på hvilke fagansvarlige som bør involveres i arbeidet.

Det foregår en diskusjon om studiet skal legges om til en 3+2 modell. Arbeidsgruppen arbeider uavhengig av denne debatten, men ønsker en tilbakemelding på om det bør tas hensyn til dette ved vurderingen av vurderingsformene.

Det bes også om tilbakemelding fra PMR på om arbeidsgruppen bør se på alternative vurderingsformer i sammenheng med obligatorisk undervisning.

Med hilsen

Marius Fuglum

Sekretær arbeidsgruppen for alternative vurderingsformer

59

Protokoll fra møte

J.nr.: 2012/625

Tid og sted: Tirsdag 25. mars 2014, Kollegieværelset DA

Tilstede: Trygve Bergsåker, John Asland, Ole Kristian Fauchald, Lasse Simonsen, Inge Lorange

Backer, Benedikte Høgberg, Cecilia Bailliet, Kristoffer Heitmann og Marius Fuglum

Forfall: Christine Havgar og Marthe Oldernes

Fra administrasjonen: Julie Orning, Randi Saunes, Elisabeth Ulleberg, Nina Lofstad, Ida Stabrun og Tine Svensen

Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1-12

SAK 1 Protokoll

Protokoll fra PMR-møte 25. februar 2014

Protokollen ble vedtatt

SAK 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve

Saken utgikk

SAK 3 Vedtakssak: Økt krav til antall eksamensmøtte på valgemner for å opprettholde undervisningstilbud:

Flere var i tvil om å vedta dette forslaget. Det ble kommentert at det var behov for å gjøre noe mer drastisk enn det forslaget som forelå. Å øke kravet til 20 kan bli en hvilepute, spesielt om en åpner for dispensasjon. Andre forslag ble diskutert, f.eks å redusere antall timer i alle valgemner eller sjeldnere undervisning. Det ble etterlyst en liste av tiltak som kan begrense porteføljen og skape rom for nye emner. Det ble også nevnt at valgfagene i alle tilfelle må gjennomgås ved en eventuell overgang til en 3+2 modell for studiet. Det ble videre tatt til ordet for å se videre på BA/MA nivåene, f.eks rendyrke emnene som enten bachelor eller masteremner.

Vedtak

Krav til eksamensmøtte økes ikke, men beholdes slik som i dag med en grense på 15. Valgemneporteføljens størrelse og muligheter for faglig fornying diskuteres videre i PMR møtet i mai.

SAK 4 Vedtakssak: Søknad om opprettelse av nytt valgemne i utdanningsrett:

Faglig fornying i porteføljen er ønskelig og i forrige møte ble ett annet valgemne vedtatt nedlagt.

60

PMR så gode faglige grunner for å opprette emnet og bemerket at emnet ville passe godt inn i en velferdsrettslig profil. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved om forslagsstiller for tiden har anledning til å bruke tilstrekkelig med tid på emnet, og om det er andre i fagmiljøet som kan trekkes inn. Det ble også kommentert at det var uheldig dersom for mye av undervisningen ble gjennomført av en ekstern. Videre ble det stilt spørsmål til om hvem som er den største målgruppen for emnet, eksterne eller våre egne studenter? Det ble også kommentert at det var uheldig å opprette nye emner når det skal arbeides med å redusere porteføljen.

Vedtak

Emnet opprettes ikke nå. Saken sendes tilbake til forslagsstiller. Hvis forslaget fremmes på nytt, bør det gis mer informasjon om faglige ressurser og ansvarsforhold, og det bør legges ved en mer fullstendig litteraturliste.

SAK 5 Vedakssak: Forslag til oppdaterte emnebeskrivelser, læringskrav og litteratur for språkfagene og godkjenning av språkfagene som valgemne på 3. studieår

Det var noen innspill til forslagene om litteratur og læringskrav, dette ettersendes per e-post og behandles av studiedekanen.

Per nå er profilene lagt opp slik at det kun er valgemner på 4. og 5. studieår som kan inngå.

Vedtak

1) Forslag til oppdaterte emnebeskrivelser, læringskrav og litteratur godkjennes og legges til grunn for emnene med oppstart høsten 2014.

2) Språkemnene godkjennes som emner som kan inngå som ett valgemne på bachelornivå som del av 3. studieår på masterstudiet i rettsvitenskap. Språkemnene beholder dagens formelle utforming, dvs med de antall studiepoeng de er tidligere tilkjent. Overskytende studiepoeng fra språkemnene eller flere språkemner kan ikke gå til avkortning av noen andre deler av graden.

SAK 6 Vedtakssak: Forslag om ny formulering i Instruks for studieårsansvarlig

Vedtak

PMR innstiller til at dekanus vedtar følgende formulering i punkt 9 i Instruks for studieårsansvarlig faglærer:

9. Ansvar for faginnhold, eksamensoppgaver og fakultetsoppgaver:

a. Overordnet ansvar for fagbeskrivelse, læringskrav, litteratur og hjelpemidler i

studieårets/avdelingens fag, og kan ved behov selv fremme forslag til PMR om oppdatering av

fagbeskrivelse, læringskrav, litteratur og hjelpemidler for fag som inngår i studieåret, etter at det

er forelagt ansvarlig faglærer.

61

SAK 7 Vedakssak: Samlesak: Forslag til endringer i litteratur, hjelpemidler, læringsutbytte og fagbeskrivelser for høsten 2014. Vedtak

Forslag til endringer i litteratur, hjelpemidler, læringsutbytte og fagbeskrivelser for høsten 2014 vedtas.

Noen mindre endringer og nye innspill sendes inn per e-post og vedtas av studiedekanen på fullmakt før publisering av litteraturlistene på nye semestersider.

SAK 8 Diskusjonssak: Masteroppgaver

Det er ikke ønskelig å innføre noen endringer for høsten 2014. Alle de tre fakultetene har overvekt av gode karakterer på masteroppgavene. Det at vi har innført at veileder ikke skal være sensor er et godt steg i riktig retning. Det er noenlunde normalfordeling på 1.-4. studieår, men overvekt av gode karakterer på masteroppgaven. JSU kommenterte at læringskravene må gjelde, har man skrevet til en A, skal man få A. Det ble videre spurt om man hadde særlig gode studenter på rettsvitenskap og derfor høyt nivå på oppgaven?

Det ble spilt inn at det er ønskelig å få inn internasjonale aspekter i læringskravene for masteroppgave. Det ble etterlyst noe om bedømmelsen når oppgaven er skrevet på fremmed språk, og reist spørsmål om det ved beskrivelsen av læringsmål bør skilles mellom 30 sp og 60 sp oppgaver.

PMR diskuterte videre om det skal være kontakt mellom sensor og veileder. Det ble konkludert med at sensor skal kunne kontakte veileder ved særlige behov, og dette innarbeides i reglement for masteroppgaver.

Ulike synspunkter på om veileder bør kunne få opplyst karakteren til den personen den har veiledet. Dette er et tema som skal diskuteres videre på nasjonalt fakultetsmøte. Det må videre utredes ang. personvern.

SAK 9 Diskusjonssak: Evalueringsresultater periodiske emneevalueringer høsten 2013

Notat fra Elisabeth Ulleberg og emnerapporter

Ønske om at de som ikke har levert rapport blir kalt inn til gjennomgang med 5. studieårsansvarlig og studiedekan.

SAK 10

Orienteringssaker

62

Muntlige orienteringssaker:

Oppfølgning av treffetider

Det ble kommentert at studentene er for passive og at de ikke kommer til oppsatte treffetider. JSU kommenterte at studentene trolig vil benytte seg mer av dette tilbudet nå som det blir frontet i en kampanje, videre at studentene vil ta mer kontakt når eksamen nærmer seg.

Skriftlige orienteringssaker:

Studiekvalitetsprosjektet

SAK 11

Saker tatt på fullmakt

- Godkjent samling lovbestemmelser som lovlig hjelpemiddel i emnet RINF1100 Ytringsfrihet, medie- og nettregulering

- Godkjent at "Lovsamling for helse- og sosialsektoren" kan brukes som lovlig hjelpemiddel i emnet JUR1970/JUS5970 Barnerett

- Godkjent oppdatert litteratur for Egnethetsprøven

- Bachelorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Agder godskrives som 1., 2. og 3. studieår i Mastergraden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Oslo. Dette forutsetter at bachelorgraden inneholder juridiske metode, tingsrett og arv- og familierett på 3. studieår. Ex. phil og Ex.fac må også bestås.

- Det gis anledning til å søke om godskrivning av enkeltvise emner avlagt i Bachelorgraden i rettsvitenskap ved UiA.

SAK 12

Eventuelt

Ordgrense på fakultetsoppgaver. PMR diskuterte hva en skal gjøre når studenter overskrider ordgrensen. Det er ikke mulig at studenter som overskrider grensen får utvidet frist, da dette føre til for mye administrative ressurser. Men det er viktig at studentene behandles likt. Enighet om at rettere retter oppgavene opp til 3000 ord, og at de ikke retter noe av oppgaven som overstiger ordgrensen.

63

Til PMR

Dato: 07.05.2014

Forslag til endring i eksamensretten for kandidater med manglende obligatorisk arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav er en prøvingsform som innebærer at enkelte av læringsmålene kan prøves i de ulike aktivitetene i stedet for og / eller i tillegg til å prøves til eksamen. Resultatet av prøvingen inngår ikke i karakteren i emnet, men godkjente obligatorisk arbeidskrav er en forutsetning for sensurvedtak.

Hovedregelen ved UiO er at underkjente obligatoriske arbeidskrav medfører at eksamensmeldingen slettes og kurset i det enkelte emnet må gjentas. Arbeidskrav som vilkår for eksamen er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven § 3-10, nr. 2.

Ved implementering av ny studieordning ble det valgt en tilpasset ordning i forhold til underkjente obligatoriske arbeidskrav og eksamensrett. Kandidaten får anledning til å avlegge eksamen selv om arbeidskravet ikke er godkjent, og kandidatene får kjennskap til sensurvedtaket, men sensuren skal bli sperret. Bakgrunnen til hvorfor man valgte å legge seg på en mildere linje er at emnene i masterstudiet i rettsvitenskap er noe større enn det som er vanlig ved UiO generelt. Tanken var da at underkjenning og bortfall av eksamensrett ville kunne medføre forsinket progresjon i studiet.

Nåværende ordning

Etter dagens ordning har kandidatene anledning til å avlegge eksamen i et emne uten å ha fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene. Karakteren blir midlertidig sperret frem til det obligatoriske arbeidskravet er godkjent ettersom det ikke foreligger noen gyldig eksamen. Kandidater kan ta kontakt med sensor for begrunnelse på lik linje med øvrige studenter, men har ingen rett til å klage før sperren er fjernet ettersom det ikke foreligger et sensurvedtak.

64

Ved innføringen av obligatoriske arbeidskrav ble det besluttet at studenter kunne velge å gå opp til eksamen, men karakteren skulle være sperret fram til det obligatoriske var godkjent. Grunnlaget for det var at det ville bli en slags publisering av karakteren, men uten at det formelt forelå et sensurvedtak ettersom vilkårene for vedtak ikke forelå. Det viste seg fort at det i praksis var vanskelig å gjennomføre dette både fordi mange av kandidatene ringte sensor for å få begrunnelse og gjennom den fikk vite karakteren, og også fordi studentene i praksis vanskelig kan gå i gang med et nytt semester uten å kjenne til resultatene på forhånd.

Det ble derfor i PMR 05.12.2011 vedtatt at kandidatene som ikke hadde godkjente obligatoriske arbeidskrav for høsten 2011 skulle gis mulighet til å gjøre seg kjent med karakteren, se sak 6: https://docs.google.com/gview?url=http://www.jus.uio.no/for-ansatte/organisasjon/pmr/moter/2011/pmr9/dokumenter/protokoll_sak1.pdf

Dette var et midlertidig vedtak som kun skulle gjelde for høsten 2011, men denne ordningen har likevel blitt gjeldende praksis siden.

En konsekvens av den utsatte sensuren er kandidatenes klageadgang ikke inntreffer før etter at de obligatoriske arbeidskravene er godkjent og et formelt sensurvedtak foreligger.

Erfaringer ved nåværende ordning

Den eneste måten å kontrollere om en student med sperret karakter har fått godkjent det obligatoriske elementet er ved manuell sjekk av samtlige kandidater som har fulgt undervisning av hvert emne. Det er derfor opp til studenten å gi beskjed til eksamensseksjonen når de har fått godkjent det obligatoriske. Det kan da ta lang tid fra det obligatoriske arbeidskravet er bestått til studenten kontakter eksamensansvarlige for å få hevet karaktersperren.

Erfaringsmessig oppfyller kandidatene de obligatoriske arbeidskravene på ulike tidspunkt noe som medfører at klagesensuren ofte gjennomføres enkeltvis. Dette skyldes at kurs er ferdig på ulike tidspunkt og studentene kontakt eksamensseksjonen på ulike tidspunkt. Dette innebærer at klagesensuren blir strukket over en lengre periode med få studenter «av gangen».

Etter fakultetets rutiner der sensorer kun sensurerer én besvarelse, gis de uttelling for tre besvarelser. Begrunnelsen for dette er de ulempene en forsinket sensur medfører for sensor.

Studenten har krav på begrunnelse for karakteren etter at sperren er fjernet, til tross for at de har anledning til å kontakte sensor samtidig med de øvrige studentene. Dette byr på vanskeligheter da det kan gå flere måneder, og i enkelte tilfeller flere semestre, fra sensuren har falt til sensor skal gi begrunnelse. Sensorene har ikke lenger eksamensoppgaven og den opprinnelige sensuren friskt i minne.

65

Ved en eventuell klage på sensuren gjør de samme problemer seg gjeldende ved at det kan ha gått lang tid siden klagesensor deltok på ordinær sensur. Klagesensor vil heller ikke ha et sammenligningsgrunnlag ved klagesensuren. Dette er faktorer som kan påvirke kvaliteten på klagesensuren.

Klagefristen på karakteren løper fra karakteren er blitt publisert. Dette innebærer at klagesensorer må skaffes på nytt, eksamensbesvarelsene må hentes fra arkivet og sendes ut til klagesensorene. Ettersom klagen kommer etter endt sensur for emnet har det vist seg vanskelig å finne sensorer som har anledning til å ta oppdraget.

Høsten 2013 var antallet som avla eksamen uten å ha godkjent obligatorisk aktivitet som følger:

JUS2111: 5

JUS2211: 7 stk.

JUS3111: 3 stk

JUS4111/JUR4000: 11 stk.

Konsekvenser for studentene

Studenter som ikke har godkjent obligatorisk aktivitet har krav på begrunnelse når sperren på sensur er hevet, og det er flere som venter til sperren er hevet for å be om den. Det har vist seg at det kan være vanskelig å få en grundig begrunnelse så lenge etter sensuren har falt. På grunn av dette vil det bli vanskeligere for studenten å ta stilling til om det skal klages eller ikke. En eventuell klage vil også kunne få en tynnere begrunnelse på grunn av manglende sammenligningsgrunnlag fra sensor.

De kandidatene som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene i det emnet de likevel velger å fremstille seg til eksamen i, vil kunne ende med å få en urimelig stor arbeidsmengde i ett semester. De fleste velger å ta undervisning og eksamen i et nytt emne neste emne for å opprettholde progresjon. I noen tilfeller vil dette kunne medføre at de obligatoriske arbeidskravene kolliderer, slik at man likevel blir hengende bak ved at man ikke får gjennomført den undervisningen man skal i det emnet man følger det semesteret. Dette vil igjen kunne forplante seg slik at den tilpassede ordningen fakultetet har for obligatoriske arbeidskrav fører til forsinket progresjon, noe som må sies ikke å samsvare med formålet bak ordningen og heller ikke målene til fakultetet.

Praksis fra andre læresteder

Det juridiske fakultet ved UiB har et større innslag av obligatorisk enn hva som er tilfellet her. De obligatoriske elementene består foruten hjemmeeksamen av deltagelse på kurs, levering av oppgaver og retting av andres oppgaver. Der praktiseres det en grense på 75% oppmøte og

66

gjennomføring for å kunne avlegge eksamen i det enkelte emne. Dette er en grense som praktiseres strengt.

Ved UiO ellers bortfaller eksamensretten der obligatoriske elementer ikke er oppfylt.

Ved Det juridiske fakultet UiO er det sammenlignet med UiB lite obligatorisk og et lite krav til deltagelse som stilles studentene. Kravet for å få godkjent obligatorisk aktivitet har også blitt lempet i blant annet JUS2211 der det har blitt endret fra et krav om 100% oppmøte til 75% oppmøte.

Forslag til ny ordning

Administrasjonen ønsker at fakultetet skal følge hovedregelen ved UiO. Dette vil si at underkjente obligatoriske arbeidskrav fører til at eksamensmeldingen slettes og kurset i det enkelte emnet må gjentas før man kan fremstille seg til eksamen i de emnene hvor obligatoriske arbeidskrav inngår.

Kandidatene kan derfor ikke lenger velge å fremstille seg til eksamen når arbeidskravene ikke er godkjent.

Det arrangeres oppsamlingskurs til alle emner med obligatoriske forkunnskapskrav slik at studenter som grunnet gyldig fravær ikke har anledning til å delta på det ordinære kurset gis anledning til å unngå å bli forsinket i studieløpet.

Studenter uten gyldig fravær derimot vil bli forsinket i sin studieprogresjon ved at de ikke får gå opp til eksamen. Dette vil kunne medføre et økt antall søknader om dispensasjon både for å følge oppsamlingskurs, og å få gå opp til eksamen uten godkjent obligatorisk aktivitet.

Forslag til vedtak

Fakultetet endrer praksis fra og med høst 2014 til eksamensretten for kandidater med manglende obligatoriske arbeidskrav i henhold til hovedregelen etter Universitets- og høyskoleloven § 3-10, nr. 2. Fakultetet vil gi tilbud om ett oppsamlingskurs på alle emner med obligatoriske forkunnskapskrav til studenter med gyldig fravær til ordinær undervisning.

Med hilsen

Marius Stene Fuglum

Eksamensseksjonen

Vedlegg: oversikt over obligatoriske elementer og praksis med oppsamlingskurs

67

Oversikt over obligatoriske arbeidskrav per i dag

Under følger en forenklet oversikt over innholdet i de obligatoriske elementene i de enkelte emnene, samt hvordan det praktiseres med eventuelle oppsamlingskurs.

JUS2111:

Obligatorisk deltagelse på kurs i bruk av databaser for folkerettslige og EØS-rettslige kilder.

Det avholdes oppsamlingskurs for de som har vært syke én av dagene. De som har strøket på prøven får gjenta prøven hjemmefra gjennom Fronter og uten oppmøte.

JUS2211:

Obligatorisk kurs i forvaltningsrett. Det er kun de siste tre dobbelttimene som er obligatorisk. Det skal også leveres en individuell oppgave som må bestås for å kunne avlegge eksamen.

Omfattende med oppsamlingskurs da det krever 2 sett oppgaver. De som har vært syke eller lignende har fått tilbud om en muntlig prøve.

JUS3111:

Obligatorisk kurs i tre deler: kildesøk, oppgavekurs og innlevering. Alle deler må være godkjent for at eksamensretten skal opprettholdes.

Det arrangeres i dag oppsamlingskurs for studenter med gyldig fravær

JUS4111/JUR4000:

Obligatorisk kurs på 4 x 2 timer over to dager. Det arrangeres i dag oppsamlingskurs

68

Til Dekanatet

Dato: 05.05.2014

Deres ref.: Vår ref.:

Studiedekanvedtak: Endring av Instruks for eksamen og sensur § 3-5 2.b

Av instruksen § 3-5 2. fremgår følgende:

2. Kun for Master i rettsvitenskap

a. Ved uenighet mellom sensorene oppnevnes en tredje sensor. Tredje sensor skal være intern ved fakultetet og kan være faglig eksamensleder.

b. Ved hver studieårs- / avdelingsseksamen skal minst 50 % av besvarelsene ha minst én ekstern sensor. For eksamener som går over to dager skal sensorene for dag 1 og dag 2 ikke være den samme for noen av kandidatene.

Etter bokstav b stilles det krav til at minimum halvparten av alle besvarelsene skal ha minst en ekstern sensor. Dette kravet stilles kun ved sensur av studieårs- og avdelingseksamener. Før 2002 var det et generelt krav til 50 % eksterne sensorer ved all sensur ved universiteter og høyskoler i Universitets og høyskoleloven av 1995. Eksamensseksjonen har hatt mangeårig praksis på å fordele 50 % eksterne sensorer på alle kommisjoner ved studieårs- og avdelingseksamener

Ved ny UH-lov av 2002 ble kravet til andel eksterne sesorer endret til kun å gjelde ved ny sensur etter klage på enten formelle feil eller karakterfastsettingen (§ 3-9 nr. 5). Etter § 3-9 nr. 2 er det fortsatt krav til minst en ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver.

(2) Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad.

(5) Ved ny sensurering etter §§ 5-2 og 5-3 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på

69

sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

Fakultetet har fastsatt et strengere krav for ekstern sensorandel ved ordinær eksamen enn det som fremgår av UH-loven, og praksis ved eksamensseksjonen har vært enda strengere enn det igjen. Dekanatet bes vurdere om det er ønskelig å redusere dette kravet. Fakultetet har de siste årene hatt ønske om å øke den interne andelen sensorer og undervisere på studiet. Kravet til ekstern sensorandel i vår lokale instruks har ført til at eksamensseksjonen de siste semestrene har avvist noen interne sensorer på studieårs/avdelingssensur

Samtidig fremgår ikke UH-lovens krav til minst en ekstern sensor ved klageomgangen og ved sensur av masteroppgaver fram av dagens instruks. Det er ønskelig å oppdatere instruksen. Dekanatet bes vurdere følgende forslag til vedtak:

Forslag til vedtak:

b. For eksamener som går over to dager skal sensorene for dag 1 og dag 2 ikke være den samme.

c. Ved klagesensur skal minst en av sensorene være ekstern.

d. Ved sensur av masteroppgaver skal minst en av sensorene være ekstern.

Bokstav b forenkles, samtidig som det kommer ny bokstav c. og d.

Med hilsen

Marius Fuglum Førstekonsulent

Saksbehandler: Marius Stene Fuglum Marius.fuglum@jus.uio.no

70

Til: PMRs orientering

Dato: 20.03.2014

Deres ref.: Vår ref.: 2014/625

Studiedekanvedtak: Tidsramme for pålagt treffetid ved sensurbegrunnelse i masterstudiet i rettsvitenskap

Studiedekanen har fattet vedtak om det skal være en minstetid for sensurbegrunnelse fra sensorene. Ved sensurbegrunnelse skal sensor sette av minst 6 timer (totalt) fordelt over minst to dager hvor vedkommende er tilgjengelig for sensurbegrunnelse. Sensor oppfordres til å sette av mer tid dersom dette er mulig. Treffetid ved sensurbegrunnelse inngår allerede i godtgjørelsen sensor mottar for sensur (lønn for eksterne og uttelling i timeregnskap for interne).

Fakultetet understreker betydningen av at det gis en god begrunnelse for sensurvedtaket, og at dette er av stor betydning for studentene.

Svært mange av sensorene har allerede tilstrekkelig med treffetid for studentene etter sensur, men enkelte sensorer har hatt mangelfulle treffetider og det har også vært problemer med å få tak i enkelte sensorer. Dette er bakgrunnen for at JSU har tatt opp saken med fakultetet, og har ønsket å få fastsatt et krav om minimum tid for sensurbegrunnelse.

Vedtak:

Sensorene er pålagt å sette av treffetid ved sensurbegrunnelse på minimum 6 timer (totalt) fordelt over minst to dager. Vedtaket gjelder fra og med vårsemesteret 2014.

Med hilsen Trygve Bergsåker Studiedekan

71

Saksbehandler: Randi Saunes 22 85 97 85, randi.saunes@jus.uio.no

72