Introduksjonsforelesninger 2. avdeling …...Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 6 De norske konstitusjonelle hovedreglene i et

Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 1

Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet

høsten 2010

Aslak Syse

Tirsdag 17. august kl. 9.15-12.00

Onsdag 18. august kl. 9.15-12.00

Torsdag 19. august kl. 9.15-12.00

Alle dager: Edderkoppen teater

1. Hva er offentlig rett?

1.1 Inndeling av jussen i to «hovedgrupper fag», privatrett og offentlig rett

* Oversikt over privatrettslige fag

* Oversikt over offentligrettslige fag

* Forholdet til juridiske «støtte»- og forståelsesfag (perspektivfag)

* Internasjonale fag

Folkeretten

Menneskerettighetene

EØS-retten

Interlegal rett

Andre lands rett

* Oversikt over forelesningenes innhold

1.2 Andre avdeling, oversikt, læringskrav mv.

* Læringskravene ligger på to nivåer, "god forståelse" og "kjennskap til". Hvor

omfattende studiet av et emne skal være, vil således avhenge av hvilket nivå

som er angitt for det, og omtalen av hovedlitteraturens forhold til

læringskravet. Hvor det framgår at boken dekker læringskravet, vil det derfor si

at emnets omfang er tilnærmet det omfanget som er angitt i hovedlitteraturen.

* Kravet om "god forståelse" gjelder for størstedelen av studiets fag. Her kreves

det gode kunnskaper i emnet og en grunnleggende metodebevissthet.

Kunnskaper om reglers innhold alene er ikke nok.

* Rettskildebruken blir dermed sentral for å kunne dokumentere «god forståelse».

I kravet ligger også at studentene kan finne fram til den riktige

spørsmålsstilling og avveie de ulike rettskildefaktorer mot hverandre.


* God forståelse innebærer god innsikt i rettskildebildet: Aktuelt lovstoff,

forarbeider, sentral rettspraksis og eventuell annen relevant praksis,

oppfatninger i teori og de forskjellige reelle hensyn som eventuelt kan gjøres

gjeldende. Der løsningen av sentrale rettsspørsmål er basert på uttalelser i

lovens forarbeider, forutsettes også kunnskap om dette.

* «God forståelse» vises videre gjennom å dokumentere evnen til solid

rettsanvendelse. Selvstendig opplegg, evne til å se perspektiver og til å sette

stoffet inne i en større teoretisk sammenheng, samt evne til å vurdere løsninger

og til å kunne komme med gode legislative vurderinger, vil bli belønnet. Men

ingen av delene er absolutte krav for å vise «god forståelse». «God forståelse»

viser seg gjennom en helhetsbedømmelse av de momentene som er nevnt.

Endelig innebærer kravet til "god forståelse" at man skal kunne drøfte

«ukjente» lovtekster og problemstillinger ut fra innsikt i grunnbegreper og

generelle prinsipper.

* "Kjennskap til" et tema eller en problemstilling innebærer at studenten må ha

rede på hva temaet eller problemstillingen går ut på. Det kreves videre oversikt

over hvordan rettsspørsmålet er løst etter gjeldende rett, herunder oversikt over

det sentrale rettskildematerialet på området, spesielt lovstoff og sentrale

høyesterettsdommer, og de viktigste rettspolitiske hensyn som gjør seg

gjeldende. Kravet innebærer at man skal kunne gjengi stoffet systematisk og

oversiktsmessig.

* Sstudieordningen av 1996, videreført i studieordningen av 2004, innførte

Læringskrav i stedet for bokorientert pensum:

Deles i

Hovedlitteratur,

støttelitteratur,

innføringslitteratur.

Doms- og materialsamlinger.

* Hovedlitteratur, Sammenhold med læringskravene, Læringskrav og gjeldende

rett, Studentenes ansvar for ajourhold og supplementer

* Innføringslitteratur, Hovedprinsipper og grunnbegreper, Repetisjon, Knophs

oversikt

* Støttelitteratur, Viktig supplement, Nødvendig? Variasjon mellom fagene om

hvor mye som er oppført

* Materialsamlinger, Domssamlinger

* Tidsskrifter, Kommentarutgaver, Doktoravhandlinger

* Massemediene, morgenavis!

1.3 Målsettingen for studiet

* Fra nettsidene til fakultetet vedr. masterstudiet i rettsvitenskap:


”Målet med studiet er at du skal bli god både til å se problemene og til å

analysere dem - og ikke minst komme med en løsning på dem. Du vil lære at

jus ikke er et fasitfag der løsningen finnes i læreboken, og at det ofte finnes

flere løsninger på et juridisk problem. Vil du ha gjennomslag for en bestemt

løsning blir gode begrunnelser og god argumentasjon viktig. Opparbeiding av

god skriftlig og muntlig fremstillingsevne har stor betydning i studiet. Vi legger

også vekt på at studentene får et samfunnsorientert og etisk perspektiv på faget

og yrket.”

* Evne til å reise juridiske problemer, evne til juridiske resonnementer og

argumentasjon. Studiet er et metodestudium. Reglenes fragmentariske karakter,

Derfor også krav om å kunne holde oversikt over rettssystemet, og av

sammenhenger innen rettssystemet

* Selvstendighet. Kritisk tilnærming. Selvstendighet

1.4 Andre avdeling, hva kan det brukes til?

* Selvstendig fag (60 studipoeng), eller del av et?

* Profesjonsstudium, masterstudiet i rettsvitenskap (5 årsenheter/avdelinger etter

studieordningen)

* Studiereformen og andre avdeling

1.5 Undervisning og selvstudium – eller omvendt?

* Ingen obligatorisk undervisning

Det juridiske studiet er i stor grad et selvstudium. Dette legger et stort ansvar

på den enkelte student, som selv må foreta de nødvendige valg. Mye eget

arbeid om resultatet skal bli godt.

Gjennom hele studiet tilbys et normalopplegg av undervisning som studentene

anbefales å følge. Undervisningen er et tilbud til studentene, som må vurderes

kritisk etter den enkeltes behov. Mange følger undervisning i alle fag; noen vil

prioritere tiden på en annen måte.

* Forelesninger

* Kurs/seminarer

* Problembasert læring (PBL-kurs)

* Kollokvier

* Oppgaveskrivning; fakultetsoppgavene

* Betydningen av å bruke doms- og materialstudier

* Manuduksjoner

1.6 Enkelte særtrekk – ulikheter privatrettslig og offentligrettslig tilnærming

* Privat autonomi kontra offentlig demokrati

* Avtaler kontra forvaltningsvedtak


* Privatlivets fred kontra offentlige inngrep

* Hensynet til sikring av eiendom og fair konkurranse i næringsslivet kontra

sikring av individenes velferd og vekst

* Misligholdsbeføyelser kontra rettssikkerhet

* Privatrettslig konfliktløsning kontra offentlig tilsyn og nemnder

* Full prøvelsesrett for domstolene kontra begrenset prøving av

forvaltningsskjønnet

* Hva kan det avsies dom for?

1.7 Finnes det en egen offentligrettslig metode?

* I utgangspunktet ikke, men problemene er ofte ulike

* Kontrakt eller avtale versus vedtak

* Offentlig myndighetsutøving

* Rettskildefaktorene behandles dessuten ofte ulikt (tillegges ulik vekt) i

forvaltning og av domstolene

* Forvaltningspraksis som rettskilde

-- hvilket organ?

-- kvalitet?

-- fast og ensartet praksis?

* Juridiske «støtte»- og forståelsesfag (perspektivfag) kan ha sin egen metode

* De internasjonale fagene har egen metodetilnærming; Case-law fra

internasjonale domstoler (Strasbourg, Luxenburg, Haag)

2. Oversikt over de enkelte fagene

2.1 Samlet antall studiepoeng: 60

2.2 Ikke egentlig «små» og «store» fag

* For eksempel i eksamenssammenheng, det har vært gitt halvdagsoppgaver i

alle fag.

* Størst betydning for omfang og krav til ev. detaljkunnskap, men det er ikke

tilfeldig hvilke fag som har flest vekttall (de «sentrale» offentligrettslige

fagene).

2.3 Oversikt over avdelingen per i dag:

Statsforfatningsrett 10 studiepoeng

Internasjonal rett 15 studiepoeng (Alminnelig folkerett 6 sp, EØS-rett 5 sp,

Internasjonale menneskerettigheter 4 sp)


Forvaltningsrett 25 studiepoeng (Alminnelig forvaltningsrett 15 sp, Velferdsrett

6 sp, Miljørett 4 sp)

Ex.fac (egen eksamen) 10 studiepoeng

Første og andre semesters fag

Studieendringer som er ventet

2.4 Statsrett (10 studiepoeng)

Fagbeskrivelse

Fagbeskrivelse

Faget behandler de grunnleggende rettsregler om staten og dens virksomhet – innenfor statsapparatet, overfor private aktører og i forhold til utenverdenen. De viktigste spørsmål faget reiser, er felles for alle moderne stater. Men svarene varierer. For å forstå nasjonale særtrekk må konstitusjonen studeres i lys av noen grunnleggende ideologiske krav til statens styre og av andre lands konstitusjoner.

Reglene om hvordan rettsregler blir til og endres, konstituerer både staten og dens rettssystem (den konstituerende makt). Kjernen av disse reglene utgjør den formelle konstitusjonen. Også rettskildelæren må hente sitt utgangspunkt her.

Reglene om de høyeste statsorganene og deres virksomhet (de konstituerte makter) gir grunnlag for å forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, effektivitet, ansvar m.v. kommer til uttrykk i konstitusjonen. De viser hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form.

Reglene om menneskerettigheter har dype historiske røtter. De siste tiårene har de fått ny aktualitet. Slike regler setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett.

Når konstitusjonen er positiv rett i den forstand at reglene også kan håndheves med rettslige midler, settes spørsmålet om den politiske handlefrihetens grenser på spissen. Dermed belyser faget en viktig del av forholdet mellom "jus" og "politikk". Det grenser opp mot flere andre fag i rettsstudiet, derunder rettsfilosofi, rettskildelære, forvaltningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter.

Læringskrav

Det er nye læringskrav for dette emnet..

Det kreves god forståelse av følgende emner:

Begrepet ‘konstitusjon’.

Konstitusjonen betydning som politisk dokument og som positiv rett.

Håndhevelse av konstitusjonelle regler (domstolskontroll m.v.).

Konstitusjonen som rettskildelærens grunnlag.

De konstitusjonelle hovedreglenes forhold til noen ideologiske grunnkrav til statens styre (demokrati, maktfordeling, menneskerettigheter).


De norske konstitusjonelle hovedreglene i et komparativt perspektiv.

Rettskildene i statsforfatningsretten.

Grunnlovstolkning og reglene om forfatningsendring.

Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett, kupp, revolusjon)

Hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse.

Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid

Hovedreglene om kontroll og ansvar.

Hovedtyper av rettighetsbestemmelser.

Grunnlovens hovedbestemmelser om vern av individer og minoriteter.

Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett.

Forholdet mellom de grunnlovsbestemte rettigheter som er gjort til pensum og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Det kreves kjennskap til følgende emner:

De norske konstitusjonelle hovedreglene i et historisk perspektiv.

Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.

2.5 Forvaltningsrett (15 studiepoeng)

Fagbeskrivelse

Fagbeskrivelse

Den alminnelige forvaltningsrett handler om den offentlige forvaltning og dens forhold til borgerne. Det er et sentralt mål å vise hvordan problemstillinger av generell karakter trer frem på tvers av de tallrike rettsreglene i den spesielle forvaltningsrett og hvordan alminnelig rettskildelære preger arbeidet med dette stoffet – gjennom lovtolkning og på annen måte.

Faget skal gi forståelse av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, og evne til å identifisere problemer og til å bruke reglene i praksis. Det skal også gi forståelse av rettslige og rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom behovet for rettssikkerhet, demokrati og offentlig styring.

På grunnlag av de konstitusjonelle reglene behandles de sentrale reglene om organisasjon og oppgaver, saksbehandling og materiell kompetanse i den offentlige forvaltning. Reglene om forvaltningsvedtak behandles særlig inngående. Også EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter trekkes inn (som del av norsk rett) der de etter sitt eget innhold hører hjemme i den alminnelige forvaltningsrett.

Faget skal gi en del av grunnlaget for studiet av miljørett og velferdsrett, og en del av eksemplene som skal belyse de alminnelige problemstillinger er hentet derfra. Det


skal også gi et grunnlag for å forholde seg til forvaltningsrettslige spørsmål som studentene møter senere i studiet og i praksis, og for å forstå samspillet mellom privat og offentlig rett i forholdet mellom forvaltning og borger.

Læringskrav


Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett

Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (særlig rettssikkerhet, styring og effektivitet).

Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen.

Reglene om offentlighet.

Forvaltningslovens sentrale regler, særlig om anvendelsesområde, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage.

Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak.

Kravet til rettslig grunnlag for avgjørelser (kompetanse) og faktiske handlinger (tillatelse), derunder legalitetsprinsippet.

Reglene om vilkår for begunstigende forvaltningsavgjørelser.

Hjemmelstolkning og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, herunder skillet mellom kompetanse og frihet til (ikke) å bruke den, og kravet til korrekte fakta.

Reglene om ugyldighet.

Domstolens kompetanse til å prøve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med å bruke kompetansen.


Forvaltningens oppbygning og oppgaver.

Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet.

Forvaltningens virkemidler (forbud, påbud, tillatelser, vilkår, økonomiske ytelser, tjenester m.v.).

Reglene om forvaltningens bruk av løfter og avtaler.

Reglene om erstatning for ugyldige forvaltningsvedtak.

Systemet for tilsyn og kontroll med forvaltningen, derunder statskontroll med kommunene, Sivilombudsmannens kontroll og hvordan forvaltningsrettslige spørsmål kommer opp for og skal behandles av domstolene

2.6 Velferdsrett (6 studiepoeng)


Fagbeskrivelse

Faget behandler rettsreglene om grunnleggende rettigheter av velferdsrettslig karakter, så som rett til utdanning, arbeid, helsetjenester, sosiale tjenester og trygdeytelser ved sykdom, arbeidsløshet uførhet, alderdom, dødsfall, aleneomsorg for barn m.v. Faget behandler også regler om tvangstiltak på helse- og sosialrettens område som kan gjennomføres av hensyn til vedkommende selv eller til samfunnet, særlig etter lov om barnevern og lov om psykisk helsevern.

Faget er basert på norske rettskilder samt på internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Rettskildene må forstås på grunnlag av kunnskap om bl. a. velferdsstatens og velferdsrettens framvekst.

På mange områder er det lovfestet individuelle rettigheter til ytelser. Disse rettighetene motsvares av plikter for kommunene eller staten. På andre områder står forvaltningen friere til å tildele ytelser etter eget skjønn, og i deler av velferdsretten vil hensyn av økonomisk eller praktisk art kunne være avgjørende for om ytelser skal gis. På denne bakgrunn skal faget gi nærmere forståelse av rettighetsbegrepet og av viktige rettssikkerhetsgarantier.

Læringskrav


Rettighetsbegrepet i velferdsretten

Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten

Rettskildesituasjonen i velferdsretten

Reglene om rett til helsetjenester

Reglene om rett til sosiale tjenester

Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom og uførhet, alderdom og aleneomsorg for barn

Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser


Reglene om rett til arbeid og utdanning og økonomisk sosialhjelp

Trygdeytelser ved arbeidsløshet, rehabilitering, attføring, fødsler og tap av forsørger

Velferdsordningenes framvekst

Menneskerettighetsperspektiv på velferdsretten

Viktige synspunkter i velferdspolitikken

2.6 Miljørett (4 studiepoeng)


Fagbeskrivelse

Miljørett

Fagbeskrivelse

Miljørett skal gi studentene innsikt i og forståelse av de spesielle rettsspørsmålene og utfordringer til retten som knytter seg til langsiktig forvaltning av naturmiljøet som fellesressurs og allmenne interesser. Hovedvekten legges på spørsmål knyttet til styring og interesseavveiing i forholdet mellom eierrådighet og behovet for samfunnskontroll. Samtidig skal faget illustrere spørsmål knyttet til saksbehandling, hjemmelskrav og skjønnsutøvelse som tas opp i Alminnelig forvaltningsrett og derved bidra til å utvide perspektivet i forvaltningsretten.

Faget skal gi studentene innsikt i innholdet i prinsippet om bærekraftig utvikling og andre miljørettslige prinsipper. Det skal vise prinsippenes plass i norsk rett, og tilknytningen til miljøets grunnlovsvern. Videre skal faget gi forståelse av de særlige krav til saksbehandlingen i saker som gjelder miljøet, og gi kunnskap om de viktigste særregler for å sikre miljøhensyn og allmenne interesser i miljøsaker. Disse temaene illustreres gjennom behandling av to hovedfelt innenfor miljøretten: arealforvaltning og kontroll med miljøskadelig virksomhet. Her drøftes systemet for styring og de materielle rammer for skjønnsutøvelsen, med et perspektiv på forholdet mellom juss og politikk.

Faget skal også gi innsikt i reglene om erstatning for rådighetsinnskrenkninger som er begrunnet i miljøhensyn og i debatten om dette spørsmålet. En del av undervisningen i faget vil være studium og diskusjon av noen større norske miljøsaker.

Læringskrav

Det er nye læringskrav for dette emnet.


De særlige styringsspørsmål og ”grunnproblemer” som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet som fellesressurs og varetakelsen av allmenne hensyn og ikke-økonomiske interesser i møtet med private rettigheter og utbyggingsinteresser.

Innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og andre miljørettslige prinsipper og deres plass i norsk rett, og Grunnloven § 110b.

Prinsippene for og de viktigste regler om saksbehandlingen i miljøsaker, med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon.

Systemet for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven og naturvernloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter disse lover med særlig sikte på avveiningen mellom miljøhensyn og andre hensyn.

Systemet for kontroll med miljøskadelig virksomhet etter forurensningsloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter den loven.

Hovedreglene om erstatning for rådighetsinnskrenkninger av hensyn til miljøvern.


Internasjonale reglers betydning for norsk miljørett (hovedtrekk).

2.8 Internasjonal rett I: Alminnelig folkerett (6 studiepoeng)

Fagbeskrivelse

Fagbeskrivelse

I dette faget vil du lære om hvordan nye folkerettsregler skapes, prinsippene for tolkningen av folkeretten, hvilke rettigheter og plikter folkeretten innebærer for ulike rettssubjekter, tvisteløsning ved internasjonale domstoler, hvordan man sikrer etterlevelse av folkeretten, hvilket ansvar som kan pådras ved brudd på folkeretten, og forholdet mellom folkeretten og norsk rett. Faget folkerett henger nøye sammen med fagene internasjonale menneskerettrigheter og EU/EØS-rett, som tar opp to områder der Norge har særlig omfattende folkerettslige forpliktelser.

Folkeretten baseres på tre kilder: traktater, sedvanerett og generelle rettsprinsipper. De fleste folkerettsreglene bygger på traktater mellom statene. Traktatene kan være av ulik karakter. Det er vanlig å skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte på å gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Sedvaneretten bygger ikke på uttrykkelig samtykke, men på statenes praksis.

De viktigste subjektene i folkeretten er statene. Folkeretten har regler om hva som skal anses som en stat, om oppløsning og dannelse av nye stater, om statsterritoriet og statsborgerne, om statenes rettigheter og plikter innbyrdes og i forhold til andre folkerettssubjekter, inkludert forbudet mot bruk av makt, regler om myndighetsutøvelse (jurisdiksjon), beskyttelse av menneskerettighetene, internasjonal handel og vern av miljøet.

Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i å utvikle folkeretten og overvåke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksområder, både på globalt og regionalt nivå. EØS- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er også opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den økte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser spørsmål om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.

Individene har krav på respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan også bli holdt ansvarlige for brudd på internasjonale forbrytelser.

Den internasjonale domstolen i Haag er de siste årene supplert med stadig flere internasjonale domstoler, slik som Havrettsdomstolen og tvisteløsningsorganene i WTO. EFTA- og EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er av stor betydning for Norge.

Kontrollen med etterlevelsen av folkeretten skjer dels gjennom reaksjoner på brudd fra enkeltstater og dels gjennom internasjonale institusjoner. Det finnes også regler om ansvar ved folkerettsbrudd.

Folkeretten får stadig større betydning for nasjonal rett, dels gjennom å sette krav til rettsreglenes innhold og dels ved at folkeretten blir ansett som en del av nasjonal rett gjennom lovgivning og rettspraksis.


Læringskrav

Det er nye læringskrav for dette emnet.

Det kreves god forståelse av følgende temaer:

1. Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten

2. Folkerettens kilder og metode, herunder

2.1. Traktater

a) Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring

b) Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter

c) Konflikt mellom og harmonisering av traktater

d) Traktatbrudd

2.2. Folkerettslig sedvanerett

2.3. Generelle rettsprinsipper

3. Folkerettens subjekter:

3.1. Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet.

3.2. Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN, EU og EØS- og EFTA-organene, herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll

3.3. Individene, med særlig vekt på internasjonale menneskerettigheter, flyktningrett og individuelt ansvar ved internasjonale forbrytelser.

4. Internasjonale domstoler, herunder Den internasjonale domstol (ICJ), Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), EFTA- og EU-domstolen, WTOs tvisteløsning og Den internasjonale straffedomstolen

5. Internasjonal kontroll med etterlevelsen av folkeretten

6. Staters ansvar ved brudd på folkeretten

7. Folkerettens virkninger i norsk rett, inklusive om virkningene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, andre menneskerettighetskonvensjoner og EØS-avtalen

2.9 Internasjonal rett II: Menneskerettigheter (4 studiepoeng)


Fagbeskrivelse

Internasjonale menneskerettigheter som fag omhandler folkerettslige normer som bygger på tanken om individets verdighet og grunnleggende spørsmål om privatpersoners forhold til fellesskapet og offentlige myndigheter. Disse rettsreglene har utviklet seg gjennom ulike historiske epoker, påvirket av ulike filosofiske og politiske retninger. En praktisk sentral del av den menneskerettslige reguleringen finner sted innenfor nasjonalstatens eget rettssystem, og i særlig grad på området for konstitusjonell rett. Det er imidlertid først og fremst den regulering som har sitt opphav i folkerettslige avtaler mellom stater som er tema for faget Internasjonale menneskerettigheter.

Kunnskap om folkerettens menneskerettighetssystemer er viktig av flere grunner. Det internasjonalrettslige vernet tjener som en ekstra garanti i de tilfeller hvor det nasjonale rettssystemets egen regulering ikke fungerer i samsvar med menneskerettighetenes grunnideer. Viktige traktatsystemer til beskyttelse av menneskerettigheter er dessuten gjort til norsk lovgivning på linje med lovgivning vedtatt av Stortinget selv, jf. blant annet lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 21. mai 1999 nr. 30. Men også traktater som ikke er gjort til norsk lovgivning vil kunne ha betydning for norske rettsanvendere, jf. presumsjonsprinsippet samt Grunnloven § 110c.

Menneskerettslige normer regulerer på et grunnleggende plan forholdet mellom enkeltindividet og dets ulike interesser og offentlige myndigheters behov for å ivareta fellesskapets interesser. Ettersom menneskerettighetsnormene også er rettslig håndhevbare, vil menneskerettslige spørsmål ofte medføre avveininger av forholdet mellom de ulike statsmaktene, særlig mellom domstolene på den ene siden og de andre statsmaktene på den andre. Et viktig trekk i dagens menneskerettighetsjuss er at det tradisjonelle perspektivet, at menneskerettigheter dreier seg om forholdet mellom stat og individ, blir for snevert. Også forholdet mellom individer drøftes i et menneskerettslig perspektiv, men likevel innenfor de rammer traktatene setter. Endelig kan ulike personers menneskerettighetskrav komme i konflikt med hverandre. I alle disse tilfellene vil rettsanvenderen måtte foreta ulike former for avveininger som rettsreglene gir anvisning på.

En pedagogisk konsekvens av at sentrale deler av det internasjonale menneskerettighetsvernet nå utgjør en integrert del av norsk rett, er at enkelte deler av de materielle rettighetene behandles i de ulike fagområdene som har en ”side” mot det internasjonale menneskerettighetssystemet. Særlig viktig for 2. avdeling er behandlingen av enkelte rettigheter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) i statsforfatningsrettsfaget. Det er viktig å se faget Internasjonale menneskerettigheter i sammenheng med den menneskerettslige beskyttelsen behandlet i statsrettsfaget, både etter Grunnloven og etter EMK.

Tilbake i faget Internasjonale menneskerettigheter i 2. avdeling blir en overordnet forståelse av traktatrettens menneskerettighetsbegrep, spørsmål om ulike samfunnsaktørers roller i forhold til menneskerettighetsforpliktelser, særskilte spørsmål knyttet til tolking av traktatfestede menneskerettighetsregler samt diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet. I tillegg gis en innføring til institusjonelle spørsmål (internasjonalrettslige mekanismer, sett i sammenheng med de nasjonale) og virkningene av gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser og manglende overholdelse av dem.


Læringskrav

Det kreves god forståelse av:

Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i gjeldende traktatrett og sett i lys av ulike historiske og filosofiske tradisjoner

Inndelingen i ulike former for menneskerettigheter og grunnleggende friheter (frihetsrettigheter og kravsrettigheter, sivile og politiske rettigheter og sosio-økonomiske rettigheter) og de personer som kan påberope seg menneskerettslige normer.

Former for forpliktelser som utledes av traktatfestede menneskerettigheter, herunder spørsmålet om ansvarliggjøring av offentlige myndigheters og privatpersoners adferd på menneskerettslig grunnlag.

Særskilte rettskilde- og metodespørsmål ved tolking av traktatfestede menneskerettighetsnormer – med særlig vekt på kilde- og metodespørsmål i EMK-retten.

Nasjonal og internasjonal domstolskontroll av norske myndigheters etterlevelse av traktatfestede menneskerettigheter, herunder domstolenes legalitetskontroll, proporsjonalitetsvurderinger og forholdet til menneskerettslige grenser for offentlig styring.

Vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet, med særlig vekt på diskrimineringsforbudet i EMK

Det kreves kjennskap til:

Hovedtrekkene av institusjonelle og prosessuelle spørsmål vedrørende overvåking og kontroll av traktatfestede og sedvanebaserte menneskerettighetsforpliktelser, med særlig vekt på rettslige mekanismer og institusjoner av særlig betydning for norske forhold.

Internasjonale og nasjonale ordninger for gjennomføring av menneskerettighetsnormer i Norge, og sanksjonering av manglende overholdelse av dem

2.10 Internasjonal rett III: EØS-rett (5 studiepoeng)

Fagbeskrivelse

Faget behandler hovedtrekk av EF- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EF-retten.

Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning.


På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles endelig reglene om fritt varebytte: forbudet mot toll, diskriminerende interne avgifter og - først og fremst - forbudet mot alle tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner. Det siste forbudet spiller i praksis en stor rolle som begrensende ramme for lovgivers mulighet til å regulere produksjon og omsetning av varer.

Læringskrav


Gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og EØS-reglenes betydning i norsk rett

Fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler


Hovedtrekk i EU-retten og EØS-retten

Institusjoner og beslutningsprosess i EØS

Generelle hovedtrekk ved de fire friheter

2.11 Kvinne- og kjønnsperspektivet

Formålet med dette tema i studieplanen. Undervisningsform, Gir perspektiv på

de andre fagene. Enkelte eksempler på hvordan kjønnsperspektivet perspektivet

2.12 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant

Læringskrav

I Rett og Språk

Det kreves kjennskap til grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn).

II Rett og Normativitet

Det kreves god forståelse av hovedformene for normativitet:

Begrepet Norm

Typer av Normer

Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer

Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet»)

Rettigheter

Verdier


III Rett og Stat: Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av

i dag

Det kreves god forståelse av begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerthet.

Det kreves kjennskap til problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper». Det kreves god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid: avveiningsmodell og rangordensmodell.

IV Rett og Praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

Det kreves god forståelse av de viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer

Det kreves god forståelse av problemstillingen. Det kreves kjennskap til følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:

Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori

Teorifamilie 2: Utilitarismen

Teorifamilie 1 og 2 definerer seg ofte i forhold til hverandre. Men de er begge kognitivistiske i den forstand at de er enige om at vi via fornuften kan erkjenne kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle. Forsåvidt skiller de seg fra:

Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen

Teorifamilie 3 benekter muligheten av ad fornuftsmessig vei å etablere kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle.

Målsettingen er bevisstgjøring av problemstillingen og presentasjon av tre viktige tankeretninger (løsningsforslag). Målsettingen er ikke detaljkunnskaper vedrørende tankeretningene. Men studentene skal presenteres for detaljene, herunder utdrag fra originaltekster, slik at de får et innblikk også i nyansene i begrunnelsesmåtene.

V Jus

Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i diskusjonene om jusens karakter, herunder om dens vitenskapelighet og om dens normativitet. Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i forholdet mellom jus og hermeneutikk.

B RETT OG NOEN NYERE TREKK VED SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Det kreves kjennskap til noen hovedtrekk i debattene om rettens polycentri og rettens internasjonalisering (overnasjonalitet, globalisering).

C PROFESJONSETIKK

1 Om forholdet jus - moral - etikk


forbindelseslinjer, henvisning til etiske standarder i lovtekster, reelle hensyn;

forskjeller: klarhet mht plassering av lovgivende og dømmende kompetanse, sanksjoner.

noe om begrunnelse i normative fag, med særlig vekt på etikk (evt i forhold til skandinavisk rettsrealisme)

Denne delen kan gå inn som en del av fagbeskrivelsens A IV: Rett og praktisk fornuft.

2 Om de juridiske profesjoners etikk

advokatetiske retningslinjer: forsvarsadvokater, forretningsadvokater

dommeretikk

forvaltningsjurister: offentlighetskrav, rettssikkerhet, likebehandling

med vekt på forsvarlig håndtering av verdi- og normmotstrid i praksis: taushetspliktens og lojalitetspliktens begrunnelser og grenser, inhabilitet, prinsipper og andre føringer på skjønn, whistleblowing og yrkesexit som nødløsninger, etc.

3 Om forholdet mellom almenmoral og de juridiske profesjonenes etikk

Hvordan forstå, begrunne og avgrense avvik mellom 'almenetiske' normer og verdier og 'rollemoral'/profesjonsetiske normer og verdier, for eksempel ut fra a) skillet individual-etikk og normative krav til institusjoner; og b) rolle- og ansvarsfordeling mellom profesjoner innenfor et større system som i stort kan forsvares 'almenetisk'. (bør av pedagogiske hensyn kanskje komme etter pkt 2, selv om temaet systematisk sett bør komme før, siden disse momentene fungerer som premisser for pkt 2)

4 Trening i å drøfte - og løse - etiske dilemmaer og konflikter, slik de bl.a. fremstår i pkt 1 - 3 og under 'ikke-ideelle' situasjoner der noen parter ikke handler slik de bør.

Her vil noe informasjon om nytteetikk og kontraktetikk være relevant. (Pedagogisk bør dette kanskje håndteres hovedsaklig gjennom sentrale eksempler fra rettspraksis og offentlig debatt, integrert i hver av de foregående punkter.)

Læringsform: 'case'-basert undervisning, evt rollespill, er velegnet for dette. Eksamensform: etisk drøfting av en situasjon, evt. som et underpunkt i andre oppgaver om å drøfte etiske sider ved oppgaven.

2.13 Sammenhengen mellom fagene må vektlegges gjennom studiet. Tenk metode

systematisk

Metoden lever ikke sitt eget liv, men er et ”hjelpefag” for å kunne løse

rettsspørsmål på en måte som er anerkjent av jurister (det juridiske fellesskap).

Aktuelt i forhold til eksamensoppgaver som knytter metodefagprøving og -

forståelse opp mot andre fag. Betydningen av å spørre hvorfor? hjemmel?

rettslig grunlag?


3. Læreboksituasjonen i de enkelte fagene

3.1 Utgangspunkt: Nye bøker burde produseres

* Påfallende ut fra at læringskrav, og ikke «pensum»-tilegnelse, står sentralt, dog:

* Pedagogisk heldig: Tidligere ofte kombinerte forfattere «læreboka» med

håndbok/forsknings- og rettspolitiske bidrag

* Enkelte bøker er under produksjon, men fremdeles bøker som dekker et større

interessefelt

* Også bøker for rettsstudiet i Bergen og Tromsø. Fører til parallelle

«pensumbøker» i flere fag, fordeler og ulemper

3.2 Hvordan opptre i fag der det foreligger alternative lærebøker

Et godt eksempel: Forvaltningsrett

Andre fag: Ingen egentlige alternativer: Velferdsrett

I skifte mellom pensumbøker: Statsrett og Miljørett

3.3 Statsforfatningsrett

Fra våren 2009: Ny hovedlærebok, dekker rettighetsbiten. Egen dekning av MR-

aspektene. Har det komparative aspektet.

Alternativet: Andenæs?

3.4 Forvaltningsrett I

I hovedsak: Tre sidestilte pensa:

Smith/Eckhoff (2010), Graver (2007) og Boe (1993)

3.5 Velferdsrett

Lærebok (hovedlitteratur) skrevet for studieordningen av 1996/2004. Ny utgave fra

høsten 2008.

3.6 Miljørett

Ny lærebok, skrevet for faget. Ny utgave høsten 2009. Nødvendiggjort pga. ny

lovgivning. Foreligger før undervisningsstart i faget.

3.7 Internasjonal rett I: Folkerett

To alternative bøker; den ene boka er skrevet for 4. avd. gml. ordning; den andre

nyskrevet og tilpasset ny ordning. Begge oppdatert. Visse nyanser i vurderingen av

metodespørsmålene og jurisdiksjonen på Svalbard.

Ny bok under planlegging. Kommer neppe i løpet av undervisningsåret.


3.8 Internasjonal rett II: Menneskerettigheter

Et lite lappeteppe av pensumdekning til et 4 studiepoengs fag.

Det er under planlegging nye læremidler, men kommer neppe i 2009.

3.9 Internasjonal rett III: EØS-rett

Lærebok (hovedlitteratur) skrevet for studieordningen av 1996. Revidert utgave fra

2004.

3.10 Ex.fac.

Hovedlitteratur skrevet for studieordningen av 2004. Første ordinære utg. 2007. Ellers

noe smått ved siden av.

MEN: Store endringer på gang

3.11 Kjønnsperspektiv

Artikkel er/blir lagt ut på nettsidene

3.12 Hva kan ventes i løpet av høsten 2009-våren 2010?

4. Spesielle forhold vedr offentligrettslig metode, hjelpemidler mv

4.1 Bygger på tradisjonell juridisk metode som forventes kjent fra studier i privatrett

grunnfag, eller tilsvarende kunnskaper tilegnet gjennom selvstudium (se pensum i

metode privatrett grunnfag) – flere pensumvarianter.

4.2 Mer ”caselaw” i folkerett, EØS-rett og ved tolkning av Den europeiske

Menneskerettighetskonvensjon. Internasjonale domstoler.

4.3 Utgangspunktet Lovtekster

Norges lover, Særutgaver (?), Lovdata

Viktigheten av å arbeide aktivt med lovteksten

Folkerettslige tekster

Stortingets forretningsorden

4.4 Domssamlinger

Domssamlinger, særutgaven for 2. avd,

Inneholder avgjørelser fra

HR, EMD, EF-domstolen, EF-domstolen, ICJ

Retstidende, Rettens Gang, Lovdata


Hjelpemidler ved skoleeksamen

Innarbeiding av hjelpemidler

4.5 Sentrale begreper:

* Hjemmel (det offentlige må ha hjemmel for inngrep; ulike hjemmelsgrunnlag)

* Kompetanse (materiell, personell og prosessuell kompetanse)

* Rettigheter og plikter (borgere og tjenestemenn (instruks))

* Delegering og ansvar

* Vedtak, gyldighet og ugyldighet

* Ansvarsregler (straff og andre sanksjoner)

* Offentlig myndighetsutøving (jf. forvaltningslovens virkeområde)

4.6 Sentrale prinsipper:

* Legalitetsprinsippet

* Trinnhøydeprinsipper (lex superior) – (Grunnlov, EØS-rett,

Menneskerettigheter)

* Kontradiksjonsprinsippet

* Kravet til det offentlige om forsvarlig saksbehandling

4.7 Rettssikkerhet (formell og materiell begrepsbruk)

4.8 Maktfordeling (demokrati, rettssikkerhet og kontrollhensyn)

* Betydning av kontroll (overprøvbarhet og domstolskontroll)

4.9 Forskjellen på forvaltningens regelanvendelse og skjønnsutøvelse

4.10 Linjer til de andre fagene andre avdeling

* Statsforfatningsrett.

* Menneskerettigheter

* Forvaltningsrett

* Velferdsrett

* Folkerett

* EØS-rett

* Ex.fac.

5. Kort om de formelle lovgivningstrinnene, jf. legalitetsprinsippet dersom det

offentlige skal gripe inn i borgernes rettssfære


5.1 Både regjeringen og Stortinget i bildet

Som regel kommer forslagene fra Regjeringen

Også fra Stortingsrepresentanter (Dok. 8-forslag eller ved endringer i framlagte

Ot.prp.).

Stortinget ikke lenger delt under lovbehandling; men lovforslag behandles to

ganger

Regjeringen (Kongen i statsråd) må sanksjonere lovvedtak

5.2 Ofte St.meld., basert på lovutkast presentert av offentlig utvalg (NOU)

5.3 Forarbeidenes betydning ved lovtolkning:

Som vanlig i norsk rett. Viktig. Endring av dokumentnavn:

De to nummerseriene (Ot.prp. og St.prp.) er blitt til én, som betegnes slik (L

står for lovvedtak, S for stortingsvedtak):

Prop. 7 L (2009-2010) Endringer i finansavtaleloven (med undertittel:

"Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)

Den påfølgende komitéinnstilling vil bli betegnet slik:'

Innst. 13 L (2009-2010) Endringer i finansavtaleloven

Prop. 8 S (2009-2010) Samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv ...

Den påfølgende komitéinnstilling vil bli betegnet slik:

Innst. 12 S (2009-2010) Samtykke til ...

Denne formen vil også bli brukt for den ordinære budsjettproposisjon, og

iallfall for det som i dag er st.prp om tilleggsbevilgninger.

Kombinerte proposisjoner:

Prop. 14 LS (2009-2010) Lov om internasjonale forbindelser på sjøfartens

område og samtykke til ratifikasjon av konvensjon om internasjonale

forbindelser på sjøfartens område

Denne vil resultere i to komitéinnstillinger:

Innst. 22 L (2009-2010) Lov om internasjonale forbindelser på sjøfartens

område

Innst. 23 S (2009-2010) Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om

internasjonale forbindelser på sjøfartens område.

5.4 Domstolenes kontroll av lovers gyldighet

* Prinsipielt, i statsretten, EØS-retten, Menneskerettigheter (Grl. § 110c,

menneskerettsloven av 1999).


* Komparativ statsrett

* I pensum vedr. norsk lovgivning, f.eks. trygdelovers grunnlovsvern mot

endring til ugunst for borgerne

5.5 Rettskildene i den offentlige retten; Lovbaserte

Grunnloven

Grunnloven som lex superior

Domstolens prøvelseskompetanse

”Semikontitusjonelle” normer

Deler av EØS-retten (forrang)

Deler av menneskerettighetene

Noe om terminologien ”semikonstitusjonell”

Lovgivningen

Grunnlovens regler om lovers tilblivelse

Tolkning av lover

Provisoriske anordninger

Forskrifter

Forarbeider og “etterarbeider”

Forarbeider til lovene

Forarbeider til forskrifter

Rundskriv og lignende fra forvaltningsorganer

Hvem sender ut rundskriv?

Rundskriv som instruks

Rundskriv danner forvaltningspraksis

5.6 Rettskildene i den offentlige retten; Praksisbaserte

Konstitusjonell sedvanerett?

Rettspraksis innen offentlig rett

Domstolenes rettsskapende virksomhet

Prejudikater

Domstolsliknende forvaltningsorganer

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Trygderetten

Kontrollkommisjoner

Ulike nemnder


5.7 Kollisjonsnormer

Lex superior

Lex posterior

Lex spesialis

Forrangsregler i lovgivningen

Men viktigst; Harminisering, også ved presumsjonsprisnippet, for eksempel i

folkeretten.

5.8 Reelle hensyn som rettskilde

Mest alminnelig

konkret rimelighet i det enkelte tilfellet (resultatets godhet)

formåls- og hensiktsmessighetsbetraktninger

rettsøkonomiske vurderinger; den økonomiske realitet

rettstekniske hensyn

forholdsmessighet og balanse i kontraktsforhold

dommeres og andre rettsanvenderes egne vurderinger.

6. Fagene i andre avdeling

6.1 De internasjonale fagene

.Alminnelig folkerett

Et eget rettssystem

Rettsforholdet mellom stater med mer

Hva er en stat?

Bilaterale avtaler mellom stater

Multilaterale avtaler (konvensjoner)

Folkerettslig sedvanerett

Etablering av overnasjonale strukturer, særlig om FN

Lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner

Dualisme og monisme

Transformasjon

Inkorporasjon

Presumsjon

EØS-rett

En folkerettslig avtale (EØS-avtalen) og EØS-loven

De fire frihetene


Praksis fra EF-domstolen

Praksis fra EFTA-domstolen

EØS-retten og norske domstoler

Internasjonale menneskerettigheter

FNs menneskerettserklæring 1948

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)

FNs generelle menneskerettskonvensjoner

SP

ØSK

FNs spesielle menneskerettskonvensjoner

BK

KDK

Rasediskrimineringskonvensjonen

Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter

Torturkonvensjonen mv.

Valgte inkorporeringsmåter

Menneskerettsloven

Håndhevingsorganer

EMD

Andre overvåkningsorganer; for eksempel FNs MR-komite,

barnekomite, Den europeiske Sosialpakt mv.mv.

Viktighet av de ulike organene

Nasjonal håndheving; viktigst for de inkorporerte konvensjonene

I nasjonal rett og læringskravene

Diskrimineringsforbudet

Vern om familielivet, EMK art. 8

Vern om friheten, EMK art. 5

6.2 De nasjonale juridiske fagene til andre avdeling

Statsforfatningsrett

Begrepene konstitusjon, forfatning og grunnlov

Folkestyre

Rettsstat


Maktfordelingsprinsippet

Parlamentarismen

De høyeste statsorganene

Deres sammensetning

Deres saksbehandling

Deres kompetanse

Individenes og minoritetsgruppers grunnlovsvern

Håndheving av konstitusjonelle regler ved domstolskontroll

Forvaltningsrett

Forvaltningens oppbygging og oppgaver

Alminnelig forvaltningsrett

Spesiell forvaltningsrett

Eksempler: Miljørett, velferdsrett

Enkeltvedtak og forskrift

Personelle, prosessuelle og materielle regler

Forvaltningsloven

Forvaltningsklage og omgjøring

Ombudsmannens kontroll

Domstolskontroll

Offentleglova

Miljørett

Miljørettens særpreg og plass i rettssystemet

Mennesket og naturen

Grunnloven § 110b

Miljørettens grunnspørsmål og grunnprinsipper, særlig om ”føre var”,

”forurenseren betaler” og ”bærekraftig utvikling”

Arealforvaltning og begrensninger i eierrådigheten

Forholdet til forvaltningsretten, særlig om rett til miljøinformasjon og

konsekvensutredninger

Miljørettens internasjonale karakter

Velferdsrett

Fagets særpreg og plass

Velferdsrettens alminnelige del

Rettskilder, rettigheter og rettssikkerhet


Trygderett

Helserett

Den sosiale venneretten

Rett til utdanning

Rett til arbeid

Tvang i velferdsstatens regi

7. Avsluttende studieråd

Selvstendig og alvorlig arbeid

Bruk av lovsamling

Studere dommer

Kollokvier

Oppgaveskriving, ev. reskriving

Det blir ofte gitt oppgaver i lovtekster det ikke forventes at studentene har

sett/vurdert/studert; derfor:

Lovtolkniong og metodetrening må stå helt sentralt.

Documents

Introduksjonsforelesninger 2. avdeling …...Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 6 De norske konstitusjonelle hovedreglene i et