Sakliste Gausdal kommune · SILVIKA. TILTAKSHAVER KNUT MIDTENGET. 12/1458 13.11.2012 DS 384/12 TEK//BJNY GNR 67/14 Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad

Sakliste

Gausdal kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Planutvalget Formannskapssalen 07.12.2012 09.00

Befaring: Sak 83/12 – Reguleringsplan for sameiet «Elgen» Skei fjellandsby

SAKER TIL BEHANDLING:

Sak 81/12

REFERATSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012

Sak 82/12

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012

Sak 83/12

REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI

FJELLANDSBY

Sak 84/12

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL

KOMMUNE

Sak 85/12

RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL

FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN

EIENDOMMEN G/BNR 132/2.

Sak 86/12

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE

OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE

Sak 87/12

KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN-

OG AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMENE G/BNR. 227/1, GRYTE

OG 228/1, HOLEN.

Sak 88/12

VAKUUMTOALETTER PÅ HYTTER UTEN INNLAGT VANN

Sak 89/12

MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING MED SNØSCOOTER I

FORBINDELSE MED KONKURRANSER I SKIORIENTERING

NORGESCUP 11. - 13. JANUAR 2013, VESLESETRA

Sak 90/12

OMLEGGING AV SKILØYPETRASE - FAGERÅSEN - GÅSØYA

Sak 91/12

TILDELING AV SNØSCOOTERLØYVE I GAUSDAL KOMMUNE

2013 - 2016

Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til

servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må

selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse.

Gausdal, 29.11.12

Jan Erik Kristiansen

Leder

Torbjørn Furuhaugen

Enhetsleder

Gausdal kommune 3

Side 3 av 47

Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1552

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:

81/12 Planutvalget 07.12.2012

Saksbehandler: Wenche Iverstuen

REFERATSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012

Vedlegg: 1. Skriv til Vats as – ref.sak nr. 2

2. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland – ref.sak 3

1. Status drift og anlegg – Teknisk enhet.

2. Ref. skriv av 26.11.12 til Vats as. Forhåndsvarsel om pålegg om oppfyllelse av krav

om

handicaprom for 7 hotellbygg m.fl. g/bnr 225/319.

3. Ref. skriv av 19.10.12 fra Fylkesmannen i Oppland. Klageavgjørelse –

dispensasjonsvedtak for oppføring av tilbygg på gnr 241 bnr 1 i Gausdal kommune.

Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

vedtak:

Referatsakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 4

Side 4 av 47

Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1551



Saksbehandler: Wenche Iverstuen

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012

12/447 30.10.2012 DS 365/12 TEK//BJNY GNR 225/313

Siving. Knut Byfuglien, Bakkalykkje 7, 2614 Lillehammer

Søknad innvilget

RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FORRETNING, KIWI G/BNR

225/313 OG 314 TILTAKSHAVER FURULUND SENTER

11/1676 30.10.2012 DS 366/12 RÅD//JOSY X53

Adresseliste Søknad innvilget

VV10754 EROSJONSSIKRING MOT GAUSA VED SEGALSTAD BRU -

DISPENSASJON

12/1166 31.10.2012 DS 367/12 TEK//SMBR GNR 225/403

Kreativ Tømrerservice AS, Holterveien 4 B, 1440 DRØBAK

Søknad innvilget

IGANGSETTINGSTILLATELSE - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE PÅ

G/BNR 225/403, HASSELBAKKEN 32 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT.

TILTAKSHAVER; LINDA OG LARS ERIK THORKILDSEN.

12/1450 31.10.2012 DS 368/12 TEK//JMHO GNR 33/1/6

Oddbjørn Melbø,Jordmorveien 13,2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV CARPORT G/B/FNR 33/1/6 I

JORDMORVEGEN 13, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ODDBJØRN

MELBØ

12/1408 31.10.2012 DS 369/12 LAND//GHVE GNRLG 126/2

Per Erik Lykstad, Rådyrstien 1, [email protected],

Søknad innvilget

KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM RØNNINGEN NORDRE

G/BNR 126/2,10 SAMT TILKNYTTEDE EIENDOMMMER G/BNR 238/1/351

12/1375 02.11.2012 DS 370/12 TEK//JMHO GNR 207/153

Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/153 OPPFØRING AV

FRITIDSBOLIG PÅ GLÅMHAUGEN138 TILTAKSHAVER IVAR RØRSTAD

OG ELLEN FLØTRE

12/1357 02.11.2012 DS 371/12 TEK//BJNY GNR 208/11

Vegard Homb, 2651 Ø. Gausdal

Søknad innvilget

Sak 82/12

Side 5 av 47

UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 208/11 BAKLIVEGEN 2173, ØSTRE

GAUSDAL TILTAKSHAVER VEGARD HOMB.

12/1480 05.11.2012 DS 372/12 TEK//GUFO L12 L12.61

Statens Vegvesen, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER

Søknad innvilget

LINNFLÅKRYSSET – MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN –

BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 315 FRA NY

BUSSLOMME TIL BOLIGEIENDOMMEN MED GNR 225 BNR 16

12/1448 07.11.2012 DS 373/12 TEK//BJNY GNR 132/155

Jøra Bygg AS, ved Arne Solberg, 2656 FOLLEBU

Søknad innvilget

ENDRET RAMMETILLATELSE SAMT IGANGSETTINGSTILLATELSE

FOR BYGG 3 G/BNR 132/ I KORNHAUGALEEN.

12/1459 08.11.2012 DS 374/12 TEK//JMHO GNR 164/39

Kristianstuen Byggservice AS, Klukkerjordet 4, 2635 TRETTEN

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 164/39 REHABILITERING AV

ELEMENTPIPE I ENGJOMSVEGEN 47, SVINGVOLL TILTAKSHAVER:

HENNING HATLEN

12/308 08.11.2012 DS 375/12 TEK/GUFO l12 201201

Oppland Fylkeskommune, Kulturarvenheten, Serviceboks, 2626

Lillehammer

Klage tas til følge

REGULERINGSENDRING LINFLÅA IDRETTSPLASS – KLAGE PÅ

KOMMUNESTYRETS REGULERINGVEDTAK I SAKNR. 51/12

12/1469 08.11.2012 DS 376/12 TEK//JMHO GNR 207/1

Gausdal kommune, teknisk enhet Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV PUMPEHUS PÅ G/BNR 207/1

VED BRUVANGSVEGEN 19, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER:

GAUSDAL KOMMUNE

12/1449 08.11.2012 DS 377/12 TEK//SMBR GNR 131/9

Daniel Solbakken, Gausdalsvegen 1144, , 2656 FOLLEBU

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/9 BRUKSENDRING INNREDNING

AV UINNREDET LOFT, GAUSDALSVEGEN 1144 I FOLLEBU.

TILTAKSHAVER; DANIEL SOLBAKKEN.

12/1485 09.11.2012 DS 378/12 TEK//GUKV GNR 230/5

Gunvor Kristvik, Vestringsvegen 289,2653 V. Gausdal Søknad innvilget

SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT G/BNR 230/5

12/1455 09.11.2012 DS 379/12 TEK//SMBR GNR 224/161

Kampen Eiendom AS, Låndåsveien 2, , 2636 ØYER

Sak 82/12

Side 6 av 47

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 224/161 INNEFOR

REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. REKVIRENT:

KAMPEN EIENDOM AS

09/1122 12.11.2012 DS 380/12 BYAR//BJNY GNR 142/42

Trestandard Bygg AS,Furulia Grønndalsvegen,2055 NORDKISA

Søknad innvilget

GODKJENNING AV NY ANSVARSRETT FOR GARASJE/BODER GNR 142

BNR 42 I LUNDEKLUFTA TILTAKSHAVER TRESTANDARD BYGG AS

12/1503 12.11.2012 DS 381/12 TEK//JMHO GNR 146/4

Norkring AS, Snarøyveien 30 Bygg M2f, , 1331 FORNEBU

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 146/4 OPPFØRING AV TILBYGG TIL

KOMMUNIKASJONSANLEGG VED LUNDEVARDEN I FOLLEBU

TILTAKSHAVER NORKRING AS

12/1421 12.11.2012 DS 382/12 TEK//SMBR GNR 139/17

Kone AS, Postboks 163 Kjelsås, , 0411 OSLO

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 139/17 UTSKIFTING AV HEIS PÅ

SKEIKAMPEN HOTELL, HOTELLVEGEN 3 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER:

THON HOTELLBYGG AS

10/1715 12.11.2012 DS 383/12 TEK//BJNY GNR 238/1/56

Knut Midtenget, Steinshågån 29, 2651 Ø. Gausdal

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILBYGG PÅ SETERHUS PÅ G/B/FNR 238/1/56 I

SILVIKA. TILTAKSHAVER KNUT MIDTENGET.

12/1458 13.11.2012 DS 384/12 TEK//BJNY GNR 67/14

Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 67/14 SMELIA 1 I OLSTAD

TILTAKSHAVER ARILD BJERKELIEN

12/1371 13.11.2012 DS 385/12 TEK//BJNY GNR 148/134

Arne Nyheim Rørleggerservice, 2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

UTSLIPPSTILLATELSE PÅ 2 BOLIGENHETER PÅ G/BNR 138/134

TILTAKSHAVER STEINAR ENGJUM, GRØNLANDSVEGEN 10

12/1462 14.11.2012 DS 386/12 TEK//SMBR M32

Sønstehage Maskin,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK – LEGGING AV VA-LEDNING SAGBAKKEN-

JONSRUD I FORSETSETERLIA. TILTAKSHAVER, STIG ROAR OPSET

12/1457 19.11.2012 DS 387/12 TEK//SMBR GNR 30/5

Sak 82/12

Side 7 av 47

Anton Sønstehage,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad

innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 30/5 UTVIDELSE TERASSE,

FORSETSETERLIA 63 I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: ANTON

SØNSTEHAGE

12/984 19.11.2012 DS 388/12 TEK//JMHO GNR 150/6

Steinar Hansen, Hærrabakken 3, 2653 VESTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 150/6 RIVING AV GARASJE OG 2 ETG

PÅ BOLIG, SAMT TILBYGG OG PÅBYGG PÅ BOLIG I

ØVERBYGDSVEGEN 1562, ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER GUNNAR

RØNNINGEN OG NINA HALVORSEN

08/147 22.11.2012 DS 389/12 TEK//BJNY GNR 205/75

G. Thue Håndlafting og sagbruk, 2940 Heggenes

Søknad innvilget

IGANGSETTINGSTILLATELSE RESTERENDE ARBEIDER PÅ HYTTE

GNR 205 BNR 75 AUSTLID - GLÅMHAUGEN H2-6. TILTAKSHAVER

BIRGIT OG BJØRN BEKKEVOLD


vedtak:

Delegasjonssakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 8

Side 8 av 47

Ark.: L12 174 Arkivsaksnr.: 10/1487




Saksbehandler: Gudmund Forseth

REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY

Vedlegg:

1. Planbeskrivelse, revidert 21.11.2012.

2. Plankart, revidert 21.11.2012.

3. ROS- analyse.

4. Reguleringsbestemmelser, revidert 21.11.2012.

5. Bildeillustrasjon Molok-anlegg

SAMMENDRAG:

Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn

med fritidsleiligheter kan fullføres.

Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med

bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker.

NYTT SAMMENDRAG:

Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot

reguleringsplanen.

Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad

av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for

søppelkontainere blir borte.

På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i

planen:

- Grad av utnytting endres til BYA 30 %

- Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål

- Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være

tilgjengelig for utleie i minst 36 uker

- Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs

fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse

av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt

renovasjonsanlegg (Molok-anlegg)

Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny

høring.

SAKSOPPLYSNINGER:

Sak 83/12

Side 9 av 47

Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1.

gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte

dokumenter.

Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging..

Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er

opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder

som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til § 12-4 er

endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken.

Gjeldende planstatus

Kommunedelplanen for Skei sist revidert den 17.06.2010. Kommunedelplanen fastlegger

rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt

til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i

forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum.

Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby,

vedtatt 18.09.2001.

Planprosessen.

Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD

28.01.2011. Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved

eget brev datert 25.01.2011. I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader

og innspill fra:

Statens Vegvesen, brev datert 28.02.2011

Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert 18.02.2011

Fylkesmannen i Oppland , brev datert 15.02.2011

Eidsiva Nett AS, brev datert 26.01.2011.

Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert.

Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram.

Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø-

og samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger

for planen.

Beskrivelse av tiltaket

Det vises til vedlagte planbeskrivelse.

VURDERING:

Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de

merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet.

Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna

kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i

konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen.

Sak 83/12

Side 10 av 47

Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de

ulike hensynene på en best mulig måte.

Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor.

Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og

sendes berørte instanser til høring.


vedtak:

I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til

reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6

uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.

Planutvalget behandlet saken den 04.11.2011 sak 103/11

Behandling:

Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert 20.10.2011.

Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:




NYE SAKSOPPLYSNINGER:

OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING 15.11.2011 til 29.12.2011

Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon:

Merknad Administrativ vurdering av

merknaden GLØR iks, datert 17.11.2011, j.nr. 10/1487- 19

Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei

Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR

mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på

et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å

beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut

containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller

tilsvarende.

GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er

beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra

utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må

håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent

renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner.

Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over,

kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for

Flere alternativer til ny plassering av

renovasjonsanlegget inne i

Fjellandsbyen har vært vurdert.

Skeikampen Fjellandsby Velforening

har avvist alle forslagene av

miljømessige hensyn. Velforeningen

begrunner dette med at de ikke ønsker

stor gjennomgangstrafikk, kjøring med

store lastebiler som er trafikkfarlige

med hensyn til små barn som leker, og

at Fjellandsbyen får større vedlikeholds-

kostnader som følge av økt trafikk. Et

alternativ med plassering på oversida av

fylkesvegen har også vært vurdert.

Vegvesenet mener en slik plassering vil

komme i konflikt med en framtidig

Sak 83/12

Side 11 av 47

næringsavfall. gang- og sykkelveg, og at plasseringen

vil bli på «feil side» av fylkesvegen i

forhold til brukerne. Vegvesenet har

signalisert at de ikke vil gå med på en

slik løsning.

I forhold til de hyttene renovasjons-

anlegget skal betjene mener vi

nåværende plassering er den beste.

Administrasjonen konkluderer med at

eksisterende renovasjonsanlegg bør

opprettholdes, og at det avsettes areal til

dette formålet i reguleringsplanen. Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert 24.11.2011, j.nr.

10/1487- 20

Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på

Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende

reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt

fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller

unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått

med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i

forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en

slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med

resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført.

Kommunedelplanen legger til grunn at

graden av utnytting i dette området kan

være inntil BYA 30 %.

Administrasjonen mener det bør tas

hensyn til hytteeiernes innvendinger slik

at graden av utnytting reduseres til

BYA 30 % i samsvar med

kommunedelplanen.

Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert 29.11.2011, j.nr.

10/1487- 21

Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på

forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra

Fjellandsbyens styre.

Administrasjonen mener at graden av

utnytting bør reduseres til BYA 30 % i

samsvar med kommunedelplanen.

Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post

datert 20.12.2011, j.nr. 10/1487- 22

Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til

35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at

utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med

videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av

søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir

godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen.

Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli

det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere ?

Administrasjonen mener at graden av

utnytting bør reduseres til BYA 30 % i

samsvar med kommunedelplanen.

Kommunedelplanen legger her opp til

en forholdsvis konsentrert utbygging

med den konsekvens at noen hytteeiere

vil få redusert sin utsikt mot

Skeikampen. Administrasjonen ser

imidlertid på dette som påregnelig

utvikling i området, og et moment som

ikke kan tillegges vesentlig vekt ved

sluttbehandlingen av planen.

Administrasjonen mener eksisterende

renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og

at det avsettes areal til dette formålet i

reguleringsplanen.

Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert 20.10.2011, j.nr.

10/1487- 23

Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting.

Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i

Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten

blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere,

penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert.

At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran

rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene

blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den

overordnete planen ikke være mulig.

Når det gjelder graden av utnytting

vises til vurderingene ovenfor.

Kommunedelplanen legger føringer for

ny hovedadkomstveg til Skei sentrum.

Skissert plassering og utforming av

framtidig rundkjøring er ikke juridisk

bindende for denne detaljreguleringen.

Grunneier på oversida av fylkesvegen

har akseptert at rundkjøringa kan

forskyves noe i forhold til

kommunedelplanen.

Sak 83/12

Side 12 av 47

Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert 23.12.2011,

j.nr. 10/1487- 24

Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%. Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over

tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele

området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.

Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart

etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende

alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen.

Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik

at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.

Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere

"varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området,

da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.

Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse

av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten.

Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse

for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge.

Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har

akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start

stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å

beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge

av for dyr i hele Fjellandsbyen.

Et av trivselsmomentene i Fjellandsbyen er utsikten mot

Skeikampen. Vi aksepterer ikke at utsikten blir tatt bort ved denne

utbyggingen. Det er nok "kasser", slik det er på denne tomta.

Arkitekturen er dårligere her enn i Fjellandsbyen forøvrig.

Det vises til tidligere vurderinger og

kommentarer hva angår graden av

utnytting, plassering av

renovasjonsanlegget og redusert utsikt

mot Skeikampen.

Når det gjelder beiteretten og

inngjerding forutsettes av

kommunedelplanens bestemmelser

legges til grunn ved reguleringen.

Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert

19.12..2012, j.nr. 10/1487-25

Vegvesenet har tidligere gitt innspill til planarbeidet, blant annet

føringer om frisikt på 6x75 meter i det aktuelle krysset, og 4 meter

avstand mellom fylkesvegen og gangvegen. Innspillet til planen

var ikke innarbeidet i plantegningen, som fulgte utsendelsen, men

var innarbeidet på plantegning ettersendt på e-post 11. november,

med revisjon datert 09.11.2011. Vegvesenet forutsetter at

plantegning med revisjonsdato 09.11.2011 legges til grunn ved

sluttbehandlingen, og har ellers ingen merknader til planen.

Administrasjonen foreslår å endre

plankartet og bestemmelsene i samsvar

med Vegvesenets merknader.

Hilde Torp og Jørgen Ingebrigtsen, brev datert 23.12.2011,

j.nr. 10/1487- 26

Protesterer på det sterkeste mot forslaget om å endre TU fra 25 %

til 35 % med følgende begrunnelse:

- Søppelcontainerne vil måtte flyttes. Leieavtalen med

kommunen er sagt opp, så hvor skal vi da sette dem?

- Vi forstår ikke hvorfor de skal få en utnyttelsesgrad på 35

% når vi (Skeikampen Fjellandsby) kun fikk tillatelse til

en TU på 25 % i 2001.

- Argumenter om at byggeprosjektet skal være

regningssvarende holder ikke, da de visste at

utnyttelsesgraden var 25 % da de kjøpte tomten.

- Vi mener at tomten er godt nok utbygd som den er.

Fortettelsen er mer enn stor nok i Skeikampen Fjellandsby

Administrasjonen viser til tidligere

vurderinger og kommentarer.

Sak 83/12

Side 13 av 47

allerede.

- Bygningene er dessuten store og ruvende i motsetning til

de allerede eksisterende hytter i Fjellandsbyen.

Skeikampen Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar Gule, brev

datert 27.12.2011, j.nr. 10/1487- 27

Velforeningen protesterer på det sterkeste i mot sameiets ønske om

å øke TU fra 25 % til 35 %. Hele Fjellandsbyen var regulert til TU

25 %, fordi det skal være kontroll over tettheten. Dette vil kunne

medføre enda større tetthet i hele området, da det ikke kan

forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende

utnyttelsesgrad

Etter at miljøstasjonen har vært etablert i Fjellandsbyen, har

forsøplingsproblematikken bedret seg. Ved økning av

utnyttelsesgraden vil grunnen til miljøstasjonen forsvinne., og

manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøpling.

Kommunen gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at

muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.

Noen grunner for at det ønskes flere «varme senger» kan vi ikke se

foreligger, da vi ved selvsyn ser at bruken av de eksisterende

leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Pr. dato er det nok

«varme senger» i området, da nåværende kapasitet på langt nær er

utnyttet.

Lønnsomhetsgrunnlaget er oss bekjent også nevnt. Her var det

klart ved overtakelse av eiendommen hva som var

utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med det

som begrunnelse. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en

større utnyttelse for å få større fortjeneste, uten at det har blitt tatt

til følge. Vi føler at dette er en arroganse mot det etablerte. Vi har

sett at de tar seg til rette på andre områder også.

Vi vet at det er en gammel beiterett i området, noe alle i

Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun i Fjellandsbyen har markert

grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn

på tunene. Dette sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet,

for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som Gausdal

kommune bør ta tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele

Fjellandsbyen.

Flere hytteeiere i Fjellandsbyen nedenfor «Sameiet Elgen» har i

dag utsikt mot Skeikampen og vil forsvinne ved denne

utbyggingen, noe vi ikke kan akseptere.

Det er nok «kasser», slik det er på denne tomta. Arkitekturen er

«dårligere» her enn i Fjellandsbyen for øvrig.

Vi anmoder Gausdal kommune å nekte «Sameiet Ælgen» å øke

utnyttelsesgraden fra 25 % til 35 % og dette ut fra:

- Forskjellsbehandling fra øvrige hytteeiere i Fjellandsbyen.

- «Sameiet Ælgen» vil mangle parkeringsplasser ved denne

fortetningen. Det bør avsettes to parkeringsplasser pr.

hytte/leilighet.

- Miljøstasjonen i Fjellandsbyen vil forsvinne og vi

anmoder Gausdal kommne å ekspropriere dagens område

til Miljøstasjon for at denne kan beholdes som i dag. Det

er ikke bare hytteeiere i Fjellandsbyen, men hytteeiere i

I reguleringsplaner kan det fastsettes

forskjellig grad av utnytting, uavhengig

av reguleringsformålet. Spørsmålet om

forskjellsbehandling er derfor ikke

relevant i reguleringsmessig

sammenheng. For øvrig er merknadene

som gjelder graden av utnytting,

plassering av renovasjonsanlegget,

redusert utsikt mot Skeikampen og

inngjerding i forhold til beiteretten i

området er vurdert og kommentert

tidligere.

Sak 83/12

Side 14 av 47

Sameiet Ælgen og på Branntomten, hytteeierne i

Skeikampen hyttegrend og andre hytteeiere fra

Skeikampen og Austlid som kjører innom Fjellandsbyen

og kaster søppel på veien hjem fra hytteoppholdet.

- I dag er ikke leilighet på fjellet lenger det hytteeieren

ønsker, men frittliggende hytter. Ut fra dette anbefaler vi

Gausdal kommune å prioritere egne utbyggere i

kommunen.

For øvrig ble ikke de nærmeste naboer av «Sameiet Ælgen» varslet

om oppstart av planarbeidet vedr. reguleringen for Ælgen 128/35 i

Skei Fjellandsby i informasjonsbrevet av 25. januar 2011. Ut fra

dette anmoder vi Gausdal kommune om å avvise saken pga.

manglende varsling av de nærmeste naboene.

Fylkesmannen i Oppland, brev datert 28.12.2011, j.nr.

10/1487- 28

Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget.

Tas til etterretning.

Karianne Stokke, udatert brev, j.nr. 10/1487- 29

Det protesteres mot forslaget om å øke utnyttelsesgrad fra 25 % til

35 %. Området regulert til 25 %, fordi det skal være noe kontroll

over tettheten. Utvidet utnyttelsesgrad vil medføre en enda større

tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved

eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.

Den etablerte miljøstasjonen vil forsvinne, og manglende

alternativer i nærheten vil få stor følger for forsøpling. Kommunen

må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at

muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.

Det stilles spørsmålstegn ved behovet for flere «varme senger», da

nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.

Lønnsomhetsgrunnlaget er også nevnt. Her var det klart ved

overtakelse av eiendommen hva som var utnyttelsesgraden, og det

er ingen grunn til å endre denne, med det som begrunnelse. Mange

utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få

større fortjeneste, uten at det har blitt tatt tilfølge.

Den gamle beiteretten i området må respekteres, noe alle i

Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med

skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene.

Sameiet har stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme

inn for å beite. Dette bør det tas tak i, hvis ikke alle skal stenge for

dyr i hele Fjellandsbyen.

Utsikt mot Skeikampen er en av trivselsfaktorene ved stedet. Kan

ikke akseptere all utsikten vil bli borte ved denne utbyggingen.



Jens Egil Førrisdahl, e-post datert 28.12.2011, j.nr. 10/1487- 30

Protesterer sterkt imot å øke utnyttelsesgraden fra dagens 25 %.

For det fæørste er området regulert til 25 %, fordi det skal være

noe kontroll over tettheten. De 25 % er jo allerede fastsatt forti det

skal være litt kontroll over tettheten, men ved å øke

utnyttelsesgraden vil dette føre til enda større tetthet i hele området

siden man da ikke kan forskjellsbehandle eventuelt andre søknader

om tilsvarende økning i utnyttelsesgrad.

Avfallsproblematikken er også et aspekt som ikke må forglemmes,

og manglende alternativer for deponering av avfall i nærheten vil

kunne få store følger for forsøpling i området.

Kan ikke akseptere at den lille gjenværende utsikten til



Sak 83/12

Side 15 av 47

Skeikampen blir tatt bort, og som har vært en av de større

trivselsmomentene ved å feriere på Skeikampen. Følgene av at

utsikten blir tatt bort er også av økonomisk betydning da verdien

på hyttene vil falle i pris.

Synes det er beklagelig at kommunen ikke varsler de som blir

direkte berørt av en slik endring av utnyttelsesgrad. Hytteeiere er

en stor bidragsyter til kommunen gjennom de forskjellige

avgiftene, og en forventer som hytteeier at en ikke blir

«overskjørt» i en sak som dette. Oppland fylkeskommune, regionalenheten/kulturarvenheten,

j.nr. 10/1487- 31

Merknader fra Regionalenheten og Kulturarvenheten:

Planområdet er noe endret i forhold til det som ble vist ved varsel

om oppstart, da området ovenfor fylkesvegen ikke lenger inngår i

planen. I gjeldende kommunedelplan, sist revidert 17.06.2010,er

det vist framtidig sammenhengende gang- og sykkelveg langs

fylkesvegen på oversiden av fylkesvegen samt «nåværende turveg

og skiløype», også gjennom området som ble vist ved varsel om

oppstart, på oversiden av fylkesvegen. I tillegg er det vist

framtidig rundkjøring i kommunedelplanen innenfor tidligere

annonsert planområde, som i planforslaget ikke lenger inngår i

planforslaget og er forskjøvet nordover, jfr. skisse.

Våre innspill til varsel om oppstart var særlig knyttet til

ivaretakelse av framtidig gang- og sykkelveg, og oppfordret til at

tilrettelegging av kollektivtransport langs fylkesvegen måtte inngå

i planarbeidet. Planforslaget viser gang- og sykkelvegtrase på

nedsiden av vegen, altså ikke i samsvar med gjeldende

kommunedelplan der denne ligger nord for fylkesvegen.

Regionalenheten mener det er uheldig å fravike gjeldende

overordnet plan ift gang- og sykkelvegtrase på deler av

strekningen, da det vil kunne hindre gjennomføringen av en

framtidig sammenhengende trase og ber kommunen vurdere dette

på nytt, i samråd med Statens vegvesen.

Når det gjelder skissert rundkjøring nord for planområdet, er dette i

følge kommunen avklart med Statens vegvesen, og vi mener det

kan være fornuftig i forhold til at den slik den er lagt ikke berører

eksisterende bebyggelse.

Tilrettelegging for kollektivtransport er ikke vurdert i

planforslaget. Vi oppfordrer kommunen til å gjøre en helhetlig

vurdering av aktuelle stoppesteder så snart som mulig, i samråd

med Opplandstrafikk slik at dette kan innarbeides i framtidige

planer langs strekningen. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige

arealer til framtidige stoppesteder, og som ivaretar kravet til

universell utforming.

Kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget.

Etter administrasjonens vurdering vil

ikke denne reguleringen vanskeliggjøre

etablering av en sammenhengende

gang- og sykkelveg langs fylkesvegen

på oversiden av fylkesvegen slik som

forutsatt i gjeldende kommunedelplan.

Merknadene vedrørende tilrettelegging

for kollektivtransport tas til etterretning.

NY VURDERING:

Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og til administrasjonens vurderinger og kommentarer.

Som det framgår har hverken regionale eller statlige planmyndigheter fremmet innsigelse mot

planforslaget.

Sak 83/12

Side 16 av 47

I forbindelse med høringen har det kommet inn mange protester fra hytteeiere i Fjellandsbyen

og fra Skeikampen Fjellandsby Velforening. Protestene gjelder først og fremst forslaget om å

øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %, samt forslaget om å fjerne

oppstillingsplassen for søppelcontainere. Hytteeierne protesterer også mot utbyggingen fordi

de mener utsikten mot Skeikampen blir borte eller sterkt forringet..

Grad av utnytting

Forslaget går ut på å øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %. Kommunedelplanen

ligger til grunn for reguleringen, og i de utfyllende bestemmelsene til delplanen for Skei er

det fastsatt at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %.

Administrasjonen mener at det i noen grad bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger og

foreslår at utnyttingsgraden reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen.

Krav om utleie

Miljøverndepartementet har gjennom rundskriv lagt til grunn at salg av private

fritidsleiligheter vanligvis vil være i strid med reguleringsformålet næring (turistbedrift),

dersom det ikke er gitt andre bestemmelser i planen, for eksempel om utleie eller om salg og

tilbakeleie. Når det gjelder reguleringsbestemmelser om salg og tilbakeleie har

Miljøverndepartementet lagt til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år for

at reguleringsformålet næring skal være oppfylt.

Med bakgrunn i Miljøverndepartementets rundskriv, og gitte retningslinjer fra Fylkesmannen

i Oppland, ble gjeldende praksis for salg og tilbakeleie tatt opp til ny vurdering i forbindelse

siste revisjon av kommunedelplanen for Skei. I de utfyllende planbestemmelsene er det tatt

inn følgende:

«I alle områder for erverv, forretning, service og reiseliv skal områdene utnyttes til

utleie, næring og varme senger. Enheten skal være tilgjengelig for utleie 46 uker per

år. Eier av enheten kan disponere enheten privat inntil 3 uker per år første halvår og

inntil 3 uker per år andre halvår.»

For at reguleringsformålet næring skal være oppfylt foreslås minstekravet til utleie tatt inn i

følgende reguleringsbestemmelse:

«Hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie 36 uker per år. Eier av

enheten kan disponere enheten privat inntil 8 uker per år første halvår og inntil 8 uker

per år andre halvår. Utleiekravet tinglyses som heftelse på hver boenhet/eierseksjon.»

Plass for renovasjonsanlegg

Eierne av «Ælgen» har sagt opp leieavtalen om grunnen der containerne står i dag.

Reguleringsforslaget medfører at plassen for søppelcontainerne blir fjernet, noe Skeikampen

Fjellandsby Velforening og hytteeierne protesterer sterkt imot. Renovasjonsselskapet GLØR

mener også at det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted

innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag.

GLØR vil i så fall skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner (Molok-anlegg).

Høringsuttalelsene viser at konsekvensene ved å fjerne eksisterende plass for

søppelcontainere ikke er godt nok utredet i det private planforslaget. Kommunen har vurdert

flere alternative plasseringer for renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen. Skeikampen

Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen

Sak 83/12

Side 17 av 47

begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler

som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større

vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk.

Det har også vært vurdert et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen mellom

innkjøringen til Fjellandsbyen og Skeikampen hyttegrend. Alternativet er forelagt Vegvesenet

som mener en slik plassering av miljøstasjonen vil komme i konflikt med en framtidig gang-

og sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne, og

har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning.

Administrasjonen er enig i Vegvesenets vurderinger. Med nåværende plassering fungerer

renovasjonsanlegget meget tilfredsstillende i forhold til de hyttene det skal betjene. Etter en

samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at eksisterende renovasjonsanlegg bør

opprettholdes, og foreslår at det avsettes et areal til dette formålet i reguleringsplanen. Videre

foreslås tatt inn en rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av nytt renovasjonsanlegg

før det kan åpnes for videre utbygging i området.

Utsikt mot Skeikampen

Flere hytteeiere protesterer mot utbyggingen fordi de vil miste utsikten mot Skeikampen.

Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging i området med

den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen.

Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling, og et moment som ikke

kan tillegges vesentlig vekt ved behandlingen av planen.

Rekkefølgebestemmelser

Bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under

fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og

etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) foreslår administrasjonen blir tatt inn

som rekkefølgebestemmelser.

Nytt offentlig ettersyn og ny høring

Det er foretatt så vesentlige endringer både på plankartet og i reguleringsbestemmelsene at

det utløser krav om nytt offentlig ettersyn og ny høringsrunde i henhold til bestemmelsene i

plan- og bygningsloven.


vedtak:

1. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader gjøres følende endringer i

planen:

- Grad av utnytting endres til BYA 30 %

- Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål

- Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være

tilgjengelig for utleie i minst 36 uker

- Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs

fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av

Sak 83/12

Side 18 av 47

gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt

renovasjonsanlegg (Molok-anlegg)

2. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges endra forslag til

reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY (sist revidert

21.11.2012) ut til nytt offentlig ettersyn i 6 uker og oversendes offentlige

fagmyndigheter og andre berørte parter på ny høring.

Planutvalget behandlet saken, saksnr. 103/11 den 04.11.2011.

Behandling:

Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert 20.10.2011.


Innstilling/Vedtak:




Gausdal kommune 19

Side 19 av 47

Ark.: M80 Arkivsaksnr.: 11/1744



Saksbehandler: Gudbrand Aanstad

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL

KOMMUNE

Vedlegg: Forslag til lokal forskrift om feie- og tilsynsordning.

SAMMENDRAG:

Administrasjonen tilrår kommunestyret å vedta lokal forskrift, hvor hytter med

infrastruktur i form av veg, vann og avløp sidestilles med boliger når det gjelder feiing

og tilsyn.

Man antar at «høystandard-hytter» benyttes vesentlig mer enn tradisjonelle hytter uten

vegforbindelse og andre fasiliteter.

Bakgrunnen for å vedta ny lokal forskrift er et ønske om best mulig brannsikkerhet i

kommunen.

Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på

høring i 6 uker.

SAKSOPPLYSNINGER:

Feiing og tilsyn er en lovpålagt oppgave for kommunene, med hjemmel i Forskrift om

brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften), gjeldende fra 1.7.2002, jfr. Lov om vern

mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og

eksplosjonsvernloven).

Forebyggende-forskriften sier i § 7-3, siste ledd: ”Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift

fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av

bebyggelse som kun bebos korte deler av året.”

Kommunestyret vedtok i sak 41/11 samarbeid mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal innen brann- og

feiervesen.

Både Øyer og Lillehammer har tidligere (2009) vedtatt en lokal forskrift hvor det innføres tvungen

feiing og tilsyn på hytter som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp.

I praksis medfører dette at slike hytter håndteres på samme måte som bolighus. Gebyrene er også de

samme.

Lillehammerregionen brannvesen (LRB) opplyser at ordningen med feiing på hytter har blitt relativt

godt mottatt av hytteeierne i de to kommunene.

Når det gjelder dagens nye fritidsboliger med full infrastruktur, er det all mulig grunn til å anta at disse

blir mye hyppigere brukt enn vegløse hytter inne i fjellet.

Det er dessuten ønskelig med et mest mulig enhetlig regelverk innen samarbeidsområdet.

Sak 84/12

Side 20 av 47

Styret i Lillehammerregionen brannvesen (LRB) behandlet saken om lokal forskrift for feie- og

tilsynsordningen i Gausdal som sak 7/12. LRB ønsker at endringen iverksettes fra og med 2013.

VURDERING:

Hyttebebyggelsen er et område hvor det over tid har vært en betydelig endring:

hyttene er hyppigere brukt,

større og mer verdifulle hytter

stor økning i antall

I sum medfører dette økt sannsynlighet for brann, og større konsekvenser i hvert branntilfelle.

Bakgrunnen for saken er et generelt ønske om best mulig brannsikkerhet i kommunen. Man

mener at gjennomføring av feiing og tilsyn på hytter vil være et godt tiltak i så måte.

Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på høring i 6

uker.


vedtak:

Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning legges ut til legges ut på offentlig ettersyn i 6 uker, og

sendes på høring.

Gausdal kommune 21

Side 21 av 47

Ark.: GNR 132/2 Arkivsaksnr.: 11/982



Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt

RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL

FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN

EIENDOMMEN G/BNR 132/2.

Vedlegg: Situasjonsplan

SAMMENDRAG:

Det søkes om bruksendring av fjøs/låve til forsamlingslokale. Det foreslås at søknaden

godkjennes og at det gis dispensasjoner fra både tekniske krav og fra kommuneplanens

arealdel. Det foreslås at det gis tillatelse til omdisponering etter jordloven på ca 0,5 daa

dyrket mark til parkeringsplass.

SAKSOPPLYSNINGER:

Det vises til søknad mottatt 04.07.2011 fra Rune Heggen om bruksendring av driftsbygningen

på gården Heggelund i Follebu. Behandling av søknaden har vært avventet lenge i påvente av

bl.a komplettering av tegninger og dokumentasjon av tekniske krav.

Dyreholdet på garden er avviklet og gården inngår i samdrift med eiendommen Hanestad.

Heggen mener bygningen ikke lenger er egnet for økonomisk forsvarlig husdyrhold og søker

om bruksendring. Tiltaket medfører ingen vesentlige fasadeendringer, og det legges stor vekt

på å beholde gårdspreget både ute og inne.

I 1. etg er ett rom på ca 30 m2 tatt i bruk til bryggeri, og fjøset er innredet til

forsamlingslokale. En mindre del av etasjen vil fortsatt brukes til verksted og lager. Låven i

etasjen over er isolert og også innredet til forsamlingslokale. Bruksendringen omfatter 377 m2

i 1. etg, 296 m2 i 2. etg og 89 m2 på loft. Heggen antyder en gjennomsnittelig hyppighet på 2

selskaper pr måned.

Toalettforholdene er løst ved at det er plassert ei toalettbrakke inntil lokalene. Brakka og

fjøset er tilknyttet offentlig avløp. Det skal fortsatt benyttes vann fra privat vannverk. Både

vannverket og lokalene er godkjenningspliktig til mattilsynet.

Forhold til kommuneplanen. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone 1 med spesielle

kulturlandskapsinteresser. Innenfor LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden

næring, der bygging er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er

forbudt, og krever dermed dispensasjon.

Bruksendringen medfører at driftsbygningen ikke lenger kan tjene til landbruksformål.

Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget

av at det kan gis dispensasjon.

Sak 85/12

Side 22 av 47

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i

medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om

lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi

dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig

vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale

rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt

statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.

Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:

Fylkesmannen i Oppland har i brev datert 30.08.2011 opplyst at dersom kummunen etter en

vurdering av forholdet til NLF-formålet og en avveining av fordeler og ulemper, kommer til

at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det gis

dispensasjon.

Oppland fylkeskommune har i brev datert 7.09.2011 ingen innvendinger til bruksendringen,

men påpeker at det er viktig at tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter og at det det legges

vekt på god landskapstilpasning av veger og p-plasser etc. Videre bør kommunen stille krav

om god dokumentasjon i forbindelse med søknad om byggetillatelse dvs tegninger,

situasjonsplan, terrengsnitt og tiltak på tunet. Det er ønskelig at bygningen fremstår som en

driftsbygning i kulturlandskapet og at spørsmål knyttet til landskap og bygningsvern blir

vurdert i prosessen.

Landbrukskontoret i lillehammerregionen har avgitt følgende tilrådning:

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen tilrår overfor Byggesak i Gausdal kommune at

driftsbygningen på Heggelund omdisponeres til selskapslokale og minibryggeri da dette vil

bidra til å styrke inntekstgrunnlaget på garden. Saken tilrås behandlet som dispensajonssak

da prosjektet legger beslag på en større del av driftsbygningen og den omsøkte virksomheten

er vanskelig å kombinere med ordinær bruk og kommer derfor ikke under landbruksbegrepet.

slik det er definert i veilederen Landbruk Pluss, T-1443.

Atkomst:

Eiendommen har privat atkomstveg fra Fv 341. Avkjøringen ligger innenfor reguleringsplan

for gang og sykkelveg Follebu. Det er kommunen som har vedtaksmyndighet på utvida bruk

av avkjørselen etter uttale fra Statens vegvesen. Basert på at det ikke er forventet veldig

hyppig bruk av lokalene har Statens vegvesen i brev datert 06.11.2012 anbefalt at kommunen

gir dispensasjon fra reguleringsplanen og tillater utvida bruk av avkjøring på følgende vilkår:

1 Det må holdes ved like en frisiktsone i avkjørselen på 4 x 45 m. Sikten måles 4 m inne i

avkjørselen målt fra vegkant og 0,5 m over avkjørselens plan.

2 Er ikke tillatelsen tatt i bruk til formålet innen 3 år fra dato, bortfaller tillatelsen.

Tekniske krav til bygget:

Sak 85/12

Side 23 av 47

Tiltaket er omsøkt på nytt av Evensen og Evensen 10.10.2012 som ansvarlig søker. Som

forsamlingslokale vil ikke bygget tilfredsstille alle krav i TEK 10, (teknisk forskrift 2010).

Det søkes om dispensasjon fra følgende forhold:

-Brannkrav til takkonstruksjonen over plan 2 som er en åpen trekonstruksjon.

-Krav til overflater i lokaler over 200 m2. Kledningen i 2. etg er trepanel.

-Fri bredde i rømningsveger skal være min. 120 cm. Det søkes om bruk av 3 dører på 90 cm.

-Isolasjonskravet blir ikke oppfylt.

-Radonsikring vil ikke bli gjennomført.

-Det er tenkt naturlig ventilasjon i varme perioder.

Tiltak i bestående byggverk skal tilfredsstille kravene i TEK 10. Unntak fra dette er beskrevet

i plan- og bygningslovens § 31-2, 4. ledd:

Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av

eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten

uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og

nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.

Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse

etter leddet her.

Overtredelse: Arbeidene med ombyggingen er igangsatt før det foreligger tillatelse. Dette er brudd på plan-

og bygningsloven. Kommunen ser alvorlig på at byggetiltak blir gjennomført uten tillatelse.

Etter plan- og bygningslovens § 32-8 kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr til den som

endrer og tar i bruk bygning uten tillatelse. I dette tilfellet bør dette håndteres noe smidig. Det

forutsettes at tiltakshaver for ettertiden holder seg innenfor rammene av plan- og

bygningsloven. Ved eventuelt ytterligere overtredelser må straffereaksjoner påregnes.

VURDERING:

Bruksendringen vil bidra til at driftsbygningen blir brukt og holdt ved like, og den

opprettholder sin funksjon i kulturlandskapet. Tiltaket er ikke i strid med hensynene som skal

ivaretas i kommuneplanen. Det er større fordeler enn ulemper ved tiltaket, slik at det kan gis

dispensasjon fra formålet i kommuneplanen.

Lokalene består av betongvegger i 1. etg og betongdekke mellom 1. og 2. etg.

Brannalarmanlegg skal dekke hele bygningen, og det skal monteres brannslanger og

håndslukningsapparater samt nødlysanlegg. For å kompensere for at noen av rømningsvegene

ikke tilfredsstiller breddekravet på 1,2 m er det prosjektert med ekstra rømningsveger. I sum

er bredden på alle rømningsvegene bedre enn kravet.

Uten at søknaden er begrunnet kan vi fastslå at det vil bli uforholdsmessig dyrt å tilfredsstille

kravene i TEK 10. Ombyggingen vurderes som forsvarlig slik at det kan gis dispensasjon som

omsøkt fra TEK 10.

Omdisponering av dyrka mark til parkeringsplass:

Parkeringsarealet er lagt på dyrka mark. Dette medfør en omdisponering av den dyrka marka,

og omdisponeringa må derfor behandles etter jordlova § 9.

Sak 85/12

Side 24 av 47

Vurdering

§ 9 i jordlova angir bruk av dyrka jord. Paragrafen lyder:

«Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar

jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av

tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn

til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for

landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det

skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan

krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei

føremåla lova skal fremja.

Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett

igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.»

Det er kommunen som er gitt departementets vedtaksmyndighet i saker etter jordlvoen § 9, jf

forskrift Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens

landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova

og odelsloven. Det skal ikke være enkelt å omdisponere dyrka mark. Den omsøkte

parkeringsplassen på ca 0,5 daa ligger i en LNF-område, og det i seg selv gjør det ikke enkelt

å tilrå omdisponering. Det at arealet også ligger innenfor Follebu-Rudsbygd

kulturlandskapsområde gjør også at omdisponering ikke skal være enkelt. Imidlertid er arealet

nokså lite, slik at det ikke vil skape noen forstyrrelser for kulturlandskapet. Det som taler for

omdisponering er hensynet til næringsutvikling, og at målet tiltaket kan gi økt sysselsetting.

Det forhold at arealet er beskjedent, og også ligger som en krok på et større dyrka areal gjør at

rådmannen mener en omdisponering av dyrka mark for den omsøkte parkeringsplassen kan

aksepteres. Rådmannen mener imidlertid at det ikke kan påregnes utvidelse av

parkeringsplassen, da det vil gi et større innhogg i et godt arrondert jorde og få en større

innvirkning på kulturlandskapet.

Det er ikke funnet spesielle naturverdier i tilgjengelige databaser som gjør at tiltaket kommer

i konflikt med naturmangfoldsloven §§ 8-12.


vedtak:

Planutvalget i Gausdal gir Rune heggen dispensasjon etter jordlova § 9 for

omdisponering av ca 0,5 daa dyrka mark til parkeringsplass som omsøkt. Det er

vektlagt at omdisponeringa kan bidra til næringsutvikling, og at det er et lite areal.

I medhold av plan- og bygningsloven, gir planutvalget dispensasjon fra

kommuneplanens arealdel og omsøkte dispensasjoner fra TEK 10, og godkjenner

omsøkte bruksendring fra fjøs/låve til forsamlingslokale på gnr. 132 bnr. 2. Det gis

Sak 85/12

Side 25 av 47

samtidig tillatelse til utvida bruk av avkjøring fra Fv 341. Det gjøres oppmerksom på

følgende:

Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar

med samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse

sendes til kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om

ferdigattest, jfr. byggesaksforskriftens § 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta

tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen.

Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er

overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens § 8-2.

Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er

ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall

skal leveres til godkjent mottak.

Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen

tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel

ikke fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk.

Det må foreligge godkjenning fra mattilsynet.

Det skal monteres vannmåler.

Det forutsettes at tiltakshaver for ettertiden holder seg innenfor rammene av plan- og

bygningsloven. Ved eventuelt ytterligere overtredelser må straffereaksjoner påregnes.

Følgende foretak har sentral godkjenning og godkjennes med ansvarsrett:

Ansvarlig foretak

Ansvarlig

søker

SØK

Ansvarlig

prosjekt

PRO

Ansvarlig

utførende

UTF

Evensen og Evensen AS

Søker Bygningsmessige arbeider

brann/rømning

Bygningsmessige arbeider

brann/rømning

Skogvang Installasjon AS

Brannvarsling, nødlys Brannvarsling, nødlys

Medby AS

Innv. sanitær

Utv. avløp

Innv. sanitær

Utv. avløp

Gausdal kommune 26

Side 26 av 47

Ark.: GNRLG 174/10 Arkivsaksnr.: 12/1471



Saksbehandler: Geir Halvor Vedum

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG

G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE

Vedlegg:

Kartutsnitt

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

Konsesjonssøknad fra Tore Morten Blihovde mottatt og journalført 31.10.2012

Kjøpekontrakt mellom partene Kristian Blikset og Tore Morten Blihovde datert 30.10.2012

Takstdokument av takstmann Kjell Skarstad datert 12.09.2012

SAMMENDRAG:

Tore Morten Blihovde søker konsesjon på Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr

169/5 i Øyer kommune. Han eier fra før garden Blihovde gnr 174/1 i Gausdal kommune.

Rådmannen mener Blikset kan legges til Blihovde som tilleggsjord men at konsesjonssøker

må oppfylle krav om 5 års boplikt. Rådmannen tilrår planutvalget å innvilges konsesjon.

SAKSOPPLYSNINGER:

Bakgrunn:

Tore Morten Blihovde søker konsesjon på eiendommen Blikset gnr/bnr 174/10 i Svingvoll i

Gausdal kommune i søknad av 31.10.2012. Eiendommen skal etter søknaden benyttes til

grasproduksjon og bosted. Til eiendommen hører også en skogteig g/bnr 169/5 i Musdal i

Øyer kommune.

Blikset er en mindre landbrukseiendom som ikke har vært i drift som selvstendig enhet siden

2001. Tidligere eier, Kristian Blikset, har ikke selv bebodd eiendommen de senere år.

Eiendommen bærer preg av manglende fornyelse og vedlikehold.

Bruket ligger i Rødumsbygda i Svingvoll, gardstunet ligger på 585 m.o.h. Det er kommunal

veg fram til eiendommen.

Fra før eier konsesjonssøker nabogarden Blihovde g/bnr 174/1. Denne eiendommen overtok

han konsesjonsfritt som odelsberettiget den 31.08.2010. Også til denne eiendommen hører en

skogteig g/bnr 141/34 i Musdal i Øyer kommune. På Blihovde er de 2 boenheter som bebos

av Blihovdes tidligere eier og kårfolk. Behovet for en ytterligere boenhet i tilknytning til

garden vil med dette ervervet bli løst.

Iht konsesjonsloven §12 skal søknaden sendes til ordføreren i den kommunen hvor

eiendommen ligger. For eiendommer med beliggenhet i flere kommuner sier Landbruks- og

matdepartementet i rundskriv M-6/2003 følgende: (…)skal den kommunen der hoveddelen av

Sak 86/12

Side 27 av 47

eiendommen ligger avgjøre saken etter at uttalelse er innhentet fra den/de andre

kommunen(e) der eiendommen ligger.(…) Hva som utgjør «hoveddelen» av en eiendom vil

hovedsakelig måtte avgjøres ut fra hvor driftssentrumet for eiendommen ligger.

Konsesjonssøker har sendt søknad både til Gausdal og Øyer kommune. Eiendommens

driftssenter ligger i Gausdal og det er følgelig Gausdal kommune som avgjør

konsesjonsspørsmålet. Kravet om uttalelse fra den andre kommunen ansees å være oppfylt

siden Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen behandler konsesjonssaker både for

Gausdal og Øyer kommune. Landbrukskontoret har ut fra gjeldende delegasjonsreglement i

Gausdal kommune fullmakt til å avgjøre konsesjonssaker. Da denne saken kan være av

prinsipiell betydning velger Rådmannen å legge saken fram for politisk behandling .

Fakta om eiendommens ressurser:

Gausdal kommune:

Øyer kommune:

Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning og annet uthus. Våningshuset er

halvannenetasjes med grunnflate på 70 m2. Oppføringsår 1938. Driftsbygningen er på

grunnflate 170 m2 og består av kufjøsfjøs og låve. Uthuset rommer skåle og stabbur.

Det er melkekvote på garden på 32 tonn som fram til 01.03.2013 inngår i Tråseth/Blikset

Samdrift DA. Bak dette selskapet står Kjell Arne Furuheim og Kristian Blikset.

Konsesjonssøker opplyser i telefonsamtale den 28.11.2012 at melkekvota for kvoteåret 2013-

14 ikke vil bli benyttet men at han vil leie ut kvota påfølgende kvoteår.

Den avtale kjøpesummen er ifølge søknaden på kr 1.120.000,-

Lovgrunnlaget:

Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av 28.11.03 sine bestemmelser.

Konsesjonsloven § 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og

bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese:

1. Framtidige generasjoners behov

2. Landbruksnæringen

3. Behovet for utbyggingsgrunn

4. Hensynet til miljøet, allmenn naturverninteresser og friluftsinteresser

5. Hensynet til bosettingen

Sak 86/12

Side 28 av 47

Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven § 9:

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruks-

formål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.

5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet

VURDERING:

I følge rundskriv M-2/2012 skal bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer med

omsetningsverdi under kr 2.500.000,- ikke være gjenstand for prisvurdering ved

konsesjonsbehandling. Da omsøkte eiendom er bebygd, og kjøpesummen er under 2.500.000

skal det ikke gjennomføres noen verdivurdering. Søknaden skal imidlertid vurderes etter de

øvrige kriteriene i konsesjonsloven §9.

Konsesjonssøker oppgir i sin søknad at eiendommen skal benyttes til grovfôrproduksjon og

bosted. Melkekvota skal iht søknaden leies ut. Siden søker også eier naboeiendommen

Blihovde vil det bli avgjørende for saken hvorvidt Blikset fortsatt skal bestå som selvstendig

enhet eller om det kan slås sammen med Blihovde.

Pr dags dato er det kun hestehold på Blihovde men landbrukskontoret har fått opplyst fra

søker at det planlegges oppstart av ammeku og sauehold på garden. Kombinert med

hesteholdet vil konsesjonssøker få behov for et større jordbruksareal enn hva han i dag

disponerer.

Blikset er en relativt liten landbrukseiendom i lokal målestokk. I utgangspunktet er det en

lettdrevet enhet siden dyrkamarka består av kun ett skifte. Deler av jorda består imidlertid av

myr med dårlig bæreevne og deler er grunnlendt. Det opplyses i taksten at deler av jorda ikke

kan høstes på somre med mye regn. Melkekvota er på 32 tonn og dette kan i dag ikke regnes

for å være en drivverdig selvstendig melkeproduksjonsenhet. I tillegg er driftsapparatet

nedslitt og utidsmessig. Skogen på Blikset består utelukkende av skogteigene i Øyer og det

produktive arealet er 66,1 daa. Rådmannen mener det er grunnlag for konkludere med at

Blikset ikke lenger må bestå som selvstendig enhet.

Blihovde er en middels stor landbrukseiendom i Gausdal. Dersom disse eiendommene slås

sammen vil de fortsatt framstå som en middels stor landbrukseiendom. Blihovde har totalt

149 daa dyrket mark fordelt på 3 skifter. Det største er på 95,8 daa og grenser til Blikset.

Blihovde har noe skog ved tunet, ellers er skogen innlemmet i hyttefelt på Skei. Skogteigen i

Øyer er på 58,4 daa hvorav 53,9 daa er produktivt. Denne teigen er naboteig til Blikset men

det er ikke felles grense. Totalt sett er Blihovde en mer rasjonell enhet og ved sammenslåing

vil det klart oppstå en rasjonaliseringsgevinst i forhold til drifta av jorda. For drifta av skogen

vil en sammenslåing være av mindre betydning.

Sak 86/12

Side 29 av 47

I formålsparagrafen til konsesjonsloven står det at en skal oppnå «slike eier- og bruksforhold

som er mest gagnlige for samfunnet». Så er spørsmålet hva som er mest gagnlige for

samfunnet. Overordnet må det være av samfunnsinteresse at gardsbrukene har såpass

ressursgrunnlag at de kan danne grunnlag for en arbeidsplass. I Gausdal er det mange bønder

som driver med husdyr i en større skala enn hva eget bruk har ressursgrunnlag for. Disse

baserer sitt produksjonsgrunnlag delvis på leid jord. Det er et velfungerende marked for

jordleie. Ut fra hensynet til at jorda på Blikset skal bli drevet er det ikke avgjørende at den

blir solgt til naboeiendommer og bruksrasjonalisert. Likevel vil dyrket mark som regel bli

bedre vedlikeholdt mhp eksempelvis grøfter og gjerder dersom jorda disponeres av eier

kontra leier. Det kan derfor være samfunnsinteresser forbundet med at en nabo kjøper jorda,

samtidig som en oppnår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger ved at

sammenhengende arealer med dyrket mark kan drives som en enhet.

I flg Konsesjonsloven §11, 2. skal det tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensyn til

bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være

personlig for eier. Svingvoll er et område i kommunen som politikerne har definert som

særlig viktig mhp opprettholdelse av bosetting. Dette er uttrykt bl.a. ved at sentrumsområdene

i Svingvoll har nedsatt konsesjonsgrense. Søker har oppgitt at han akter å tilflytte

eiendommen. Siden han overtok også Blihovde konsesjonsfritt i 2010 er han nå inne i

perioden for å oppfylle boplikten også på den eiendommen. Dersom han innvilges konsesjon

på Blikset vil disse to landbrukseiendommene komme på samme eierhånd. I forhold til

delingsbestemmelsen i jordlova §12 har Landbruksdepartementet i rundskriv M-4/2003

vurdert at landbrukseiendommer på samme eierhånd tross ulike registerbetegnelser må regnes

som ei driftsenhet. Om han bebor en av eiendommene vil således driftsenheten være bebodd

og boplikten ivaretatt for begge eiendommene. Det kan imidlertid være aktuelt å stille boplikt

som vilkår med 5 års oppfyllelsestid fra han tilflytter Blikset.

Søker oppgir å ha 3-årig agronomutdannelse og tilfredsstiller derfor kompetansekravet iht

konsesjonsloven §9 første ledd punkt 4 om å være skikket til å drive eiendommen. De øvrige

vilkårene i §9 synes også å være oppfylt.

Konklusjon:

Rådmannen mener Blikset ikke må bestå som egen selvstendig driftsenhet, men kan legges til

en naboeiendom som tilleggsareal da dette vil medføre bruksrasjonalisering. Slike eier- og

bruksforhold er samfunnsgagnlig og det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige

løsninger.

Rådmannen rår planutvalget til å innvilge konsesjon til Tore Morten Blihovde for erverv av

Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune.


Sak 86/12

Side 30 av 47

vedtak:

1. Gausdal kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28.11.03, § 1 samt diverse

forskrifter konsesjon til Tore Morten Blihovde på erverv av landbrukseiendommen

Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune

2. Konsesjon betinger at Tore Morten Blihovde bebor eiendommene Blihovde eller

Blikset i minimum 5 år fra tidspunktet for overtagelse av Blikset

3. Det forutsettes i medhold av Jordloven § 8 at den nye eieren innen ett år etter

overtakelsen bestemmer seg for om han vil drive jordbruksarealene selv, eller om han

vil leie disse bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene, må dette

dokumenteres med inngått 10-års leiekontrakt. Dette må framvises for

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.

Gausdal kommune 31

Side 31 av 47

Ark.: GNR 227/1 Arkivsaksnr.: 11/967




Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien

KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN- OG

AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMENE G/BNR. 227/1, GRYTE OG 228/1,

HOLEN.

Vedlegg:


-Klage fra advokat Jo-Are Aamodt Brænden

SAMMENDRAG:

Eierne av g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen har via advokat sammen klaget på

pålegg om tilknytning av bolighusene på eiendommene til offentlig vann- og avløpsnett.

Klagen begrunnes bl.a. i at påleggene bygger på et uriktig faktisk grunnlag og at er

umulig å ta stilling til hvilke kostnader en tilkobling vil medføre for eiendommene.

Administrasjonen foreslår at klagen ikke tas til følge og at påleggene opprettholdes.

SAKSOPPLYSNINGER:

I forbindelse med graving av overføringsledningen for vann- og avløp mellom Forset og

Segalstad bru vinteren 2004/2005, ble tilsiget til den private brønnen til bl.a. g/bnr 227/1,

Gryte og g/bnr 228/1, Holen redusert. De ble da midlertidig koblet til det kommunale

vannverket. Dette ble gjort ved at kommunen gravde en ledning fra den kommunale ledningen

til deres private ledning nedenfor deres brønn.

Plan- og bygningslovens bestemmelser i § 27-1 og 27-2 fastsetter at boliger skal tilknyttes

dersom offentlig ledningsnett går over eller i nærheten av eiendommen. Annen løsning kan

godkjennes dersom tilknytning er forbundet med særlig store kostnader eller andre særlige

grunner foreligger.

Kostnader med opparbeidelse av stikkledning er for g/bnr 227/1 beregnet til kr. 220 490,- og

for g/bnr 228/1 kr. 243 125,-. På g/bnr 27/1 er det tre boliger, mens det på g/bnr 228/1 er to

boliger.

Planutvalget har tidligere fastsatt at lovens bestemmelser om særlig store kostnader defineres

som kostander som overskrider kr 200 000,- pr eiendom der det er en bolig og kr 180 000,-

der det er to eller flere boliger.

På bakgrunn av dette ble det den 20.12.2011 utsted pålegg til g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr

228/1, Holen om tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett.

Sak 87/12

Side 32 av 47

05.01. 2012 mottok kommunen en klage på disse påleggene. Klagen kom via advokat og

innenfor fristen. Klagen begrunnes ut fra at de mener at vedtaket bygger på et uriktig faktisk

grunnlag. De hevder at eiendommene allerede er tilkoblet det kommunale vannverket og at

det ikke kan være grunnlag for ytterligere pålegg om tilkobling. De påberoper seg en

erstatning for at kommunes graving har ført til en reduksjon av tilsiget til den private brønnen,

og mener at det ikke vil være mulig å ta stilling til hvilke kostnader en tilkobling vil medføre

for eiendommene. De foreslår gjennom sin advokat at klagen stilles i bero i påvente av en

eventuell avtale om erstatning for brønn og flytting av vannforsyningen til eiendommene.

Etter råd fra kommunens advokat godtok vi å stille klagebehandlingen i ro og har gått inn i

forhandlinger om en erstatning for vankilden og en ordning for tilknytning av

driftsbygningene.

Disse forhandlingene har foreløpig ikke resultert i noen avtale. For å komme videre med

saken velger vi nå å starte opp igjen klagebehandlingen.

VURDERING:

Etter kommunens vurdering foreligger det tilkoblingsplikt etter bestemmelsen i plan- og

bygningsloven for boligene. Driftsbygningene er fritatt for tilknytningsplikt. Dette gir etter

vår mening to paralelle saker hvor tilknytningsplikten for boligen må holdes adskilt fra

erstatningen for det framtidige private vannet til driftsbygningene.

Den midlertidige tilknytningen til det kommunale vannverket ble gjort som en kriseløsning

for å opprettholde tilstrekkelig vannforsyning. Denne tilknytningen er ikke av en

tilfredsstillende teknisk kvalitet for å virke som en permanent løsning. Den tar heller ikke

hånd om avløpet som også er underlagt tilknytningsplikt..

Med utgangspunkt i gjeldene kostnadsgrenser for når tilknytningsplikt inntreffer, ser vi at

grensen for g/bnr 227/1, hvor det er tre boliger kommer på kr. 540 000,-. For g/bnr 228/1,

med to boliger er den på kr. 360 000,-. Vi ser dermed at begge eiendommene er klart

innenfor det vi har definert som en grense for når vi kan pålegge tilknytning.

Administrasjonen kan derfor ikke se at det etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven

foreligger særlig store kostnader eller andre særlig grunner for å fravike tilknytningsplikten.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 27-1 og 27-2 avvises klagen på pålegg om

tilknytningsplikt for g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen. Pålegget om tilknytning til

kommunalt vann- og avløpsnett i delegasjonssak 427/11 og 428/11 for boligene på g/bnr

227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen opprettholdes.

Gausdal kommune 33

Side 33 av 47

Ark.: M40 Arkivsaksnr.: 12/1393




Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt

VAKUUMTOALETTER PÅ HYTTER UTEN INNLAGT VANN

Vedlegg: Ingen

SAMMENDRAG:

Det foreslås at foreliggende forslag om godkjenning av vakuumtoaletter godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Kommunen har i dag flere hytteområder som ligger langt fra kommunal avløpsledning.

I hht reguleringsbestemmelsene er det ikke tillatt å legge inn vann i hyttene. Som

toalettløsning godkjennes her bare toaletter basert på formuldingsprinsippet og som har

svanemerkegodkjenning, evnt forbrenningstoaletter. Hytter som ligger utenom regulerte felt

rammes av det samme kravet som også er nedfelt i kommuneplanens arealdel.

Vi ser et økende behov for en mer komfortabel toalettløsning enn disse, og det er et økende

ønske om å kunne tillate oppsamling av avløpsvann fra vakuumtoaletter til tett tank.

Dette er en avløpsløsning som krever utslippstillatelse etter forurensningsloven. Etter forskrift

om begrensning av forurensning kap 12 utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og

lignende, har kommunen myndighet til å avgjøre en slik søknad. Slike søknader er i strid med

reguleringsbestemmelsene/kommuneplanen og vil derfor kreve dispensasjon.

Dagens praksis:

Med unntak av Rausjøen og Vassenden er det ikke gitt utslippstillatelser fra hytter i hyttefelt.

Ved Vassenden og Rausjøen er det grunnforhold som tilllater infiltrasjon, og både

infiltrasjonsanlegg og tette tanker over 6 000 l er derfor blitt godkjent. På de andre feltene

tillater ikke grunnforholdene infiltrasjon da massene er tette og området er langt mer sårbart

ovenfor utslipp i grunnen. Tette tanker i slike hytteområder vil ved en evnt lekkasje fort

kunne medføre en ikke ubetydelig forurensningsfare spesielt for drikkevannsforsyningen på

feltet. Søknader om tette tanker har derfor blitt avslått pga fare for forurensning. Dette i

samråd med vurdering fra kommunelegen.

Generelt om vakumtoaletter:

Vakumtoaletter er vannbesparende toaletter som kan bruke ned til 0,5 liter vann ved spyling.

Her blir avløpet først kvernet før det blir sugd til en tett tank ved hjelp av et vakuum. Avløpet

er dermed ikke avhengig av fall til tanken. I motsetning til selvfallstoaletter som også kan

bruke ned til 1liter vil man her være sikker på å få tømt skåla skikkelig. For å ha kontroll på

vannmenden i tanken kan tanken leveres med telleverk og nivåmåler som varsler om høy

vannstand. Tellverket kan kontrolleres opp mot faktisk tømming. Som ekstra sikkerhet

stopper systemet før tanken rekker å bli helt full.

Sak 88/12

Side 34 av 47

Tankkvalitet:

Bioforsk anbefaler at tette tanker for avløpsvann skal være i GUP (glassfiberarmert polyester)

og tilfredsstille NS 1545.

Den tette tanken som brukes på Jets toaletter (som er markedsledende i dag) er konstruert som

drivstofftank og er bygd av hardplast PEH og leveres i størrelser fra 1300 l til 6000l. Fordelen

med denne tanken er at den skal være mer solid enn tradisjonell glassfibertank. Dersom hytta

brukes 60 døgn av 5 personer regnes forbruket med Jets toalett til 1700 l. En tankstørrelse på

2000 l bør derfor i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig.

Driftsikkerhet:

Et vakuumtoalett er en mer teknisk avansert innretning enn selvfallstoaletter og

formuldingstoaletter. Man kan derfor ikke se bort fra at driftsstans kan forekomme.

Tilgjengeligheten på strøm kan også falle bort. Dette gjelder særlig ved bruk av 12 volt som

er basert på f.eks. solceller. Ved besøk vinterstid kan det bli tomt for strøm og toalettet virker

ikke. Disse hyttene blir stående kalde om vinteren, og det er viktig å unngå frost. I

instruksjonsmanualen for Jets beskrives rutiner for iblanding av frostvæske og utspyling før

hytta forlates. Toalettet og pumpen er da frostsikret ned mot -22 grader C. Ved tilgang på

strøm kan rørene også påmonteres varmekabel. Det bør derfor ikke godkjennes

vakuumtoaletter basert på 12 volt uten at det er agregat på hytta.

Tømming:

Etter forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende § 12-13

kreves tilstrekkelig ydeevne på renseanlegg under alle klimatiske forhold som er normale for

stedet der de ligger. I hht kommunens forskrift for slamtømming skal tette tanker tømmes

hvert år, og det kreves fremkommelighet hele året for slambil med akseltrykk 8 tonn.

Ikke alle hyttefelt har tilgjengelighet for tømming hele året. Rutinen med tømming av tette

tanker hvert år har ikke fungert som forutsatt. Inntil denne rutinen kommer på plass bør det

uansett ikke tillates tette tanker der det ikke er helårsveg for tømmebil. Selv med en slik

rutine på plass kan det oppstå behov for tømming, og hytta bli ubrukelig. Vi mener derfor at

kravet om helårsveg bør opprettholdes.

VURDERING:

Ved bruk av de mest vanngjerrige toalettene reduseres behoved for store tanker. Når

tankmaterialet i tillegg er sterkere enn glassfibertanker godkjent etter NS 1545 skal det mye

til at det blir lekkasje. Slike tanker representerer dermed en mindre forurensningsfare enn tette

avløpstanker i glassfiber på mange tusen liter. Selvfallstoaletter som bruker så lite som 1 liter

pr spyling vil ofte gi dårlig tømming og flere spylinger som resultat. Vi vil derfor utelukke

selvfallstoaletter. Rådmannen mener vakuumtoaletter er en miljømessig god løsning som etter

søknad bør godkjennes under følgende forutsetninger:

Det tillates bare vakuumtoaletter som bruker maks 1 liter pr spyling.

Toaletter som er avhengige av strøm skal gå på 230 Volt, evnt. fra agregat.

Tanken skal ikke overstige 3000 liter og tankkvaliteten skal være NS 1545 godkjent eller

bedre.

Tanken skal tømmes hvert år, og det skal være helårsveg som tåler akseltrykk på minst 8

tonn.

Sak 88/12

Side 35 av 47

Det skal monteres varslingsanordning som varsler før tanken blir full.

Tanken skal legges minst 30 m fra drikkevannskilder.

Etter at forslaget er sendt på høring til aktuelle høringsinsstanser bl.a velforeningene i de

aktuelle hytteområdene vil saken legges frem på nytt for planutvalget. Fremtidige søknader i

tråd med de godkjente forutsetningene vil kunne behandles av administrasjonen.

Planutvalget fattet i PU sak 71/12 følgende vedtak:

Foreliggende forslag om å godkjenne vakuumtoaletter på hytter sendes på høring til aktuelle

høringsinstanser.

Høringsrunde:

Forslaget er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:

Rausjøen hyttevel er i brev datert 15.11.2012 positive til at det blir tillatt med vakuumtoaletter

også hos dem. De mener at Rausjøen hyttefelt bør tas ut av lista over hyttefelt som skal

pålegges å installere vakuumtoaletter samtidig som selvfallstoaletter og lukkede tanker på

6000 l skal utelukkes.

Værskei Nord hytteeierforening er i mail datert 19.11.2012 positive til forslaget, men har en

merknad angående tankstørrelsen. I deres hytteeierforening er det mange som tilbringer mye

tid på hyttene, og i perioder også med besøk av barn og barnebarn frykter vi at kapasiteten på

3000l kan bli noe snau. De ønsker derfor at denne økes til 4000 l.

Styret i Værskei Hytteeierforening har i mail datert 22.11.2012 uttalt at de ikke ser noen

grunn til å motsette seg bruk av vakuumtoaletter. Da mange potensielle brukere antas å ha

lavt utslipp, innstilles det derimot på å kunne tømme tanken når denne er full. Dvs at det ikke

blir tømmeplikt hvert år.

VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER:

I Rausjøen hytteområde har det blitt gitt tillatelse til infiltrasjon. Dette vil fortsette, men også

her vil det være en fordel med bruk av vakuumtoalett fordi tanken og avløpet blir mindre.

Feltet er ikke av de største og mest tettbygde, og det er generelt gode renseegenskaper i

grunnen. Rådmannen mener derfor at her kan dagens praksis fortsette med godkjenning av

selvfallstoaletter til tanker min. 6000 m3 og infiltrasjon av gråvann.

Årsaken til forslaget om begrenset tankvolum på 3000 l er for å redusere forurensningsfaren

ved et evnt. utslipp fra tanken. Jo større mengder som lekker ut jo større forurensning. Det vil

også fortere kunne oppstå lekkasje fra større tanker fordi de ofte er skjørere. 3000 l ansees

som tilstrekkelig.

Dersom tankene bare skulle tømmes når de blir fulle så kan det oppstå situasjoner hvor tanken

aldri blir tømt fordi den aldri blir full pga lekkasje. Årlig tømming innebærer også at tanken

blir underlagt årlig tilsyn hvor bl.a lekkasje og skader blir avdekket. Rådmannen mener derfor

at det bør gjennomføres årlig tømming av tankene i stedet for kun etter behov. En evnt.

endring av dette vil også innebære at forskriften for slamtømming må revideres.

Sak 88/12

Side 36 av 47

Rådmannen foreslår at tillatelse til bruk av vakuumtoaletter ikke bare bør kunne gis på hytter

uten innlagt vann, men ellers der løsningen måtte være hensiktsmessig.


vedtak:

Etter søknad kan administrasjonen fatte vedtak om utslippstillatelse til tett tank fra avløp fra

vakuumtoaletter når følgende forutsetninger er oppfylt:

Det tillates bare vakuumtoaletter som bruker maks 1 liter pr spyling.

Toaletter som er avhengige av strøm skal gå på 230 Volt, evnt. fra agregat.

Tanken skal ikke overstige 3000 liter og tankkvaliteten skal være NS 1545 godkjent eller

bedre.

Tanken skal tømmes hvert år, og det skal være helårsveg som tåler akseltrykk på minst 8

tonn.

Det skal monteres varslingsanordning som varsler før tanken blir full.

Tanken skal legges minst 30 m fra drikkevannskilder.

Planutvalget behandlet saken, saksnr. 71/12 den 19.10.2012.

Behandling:


Vedtak:

Foreliggende forslag om å godkjenne vakuumtoaletter på hytter sendes på høring til aktuelle

høringsinstanser.

Gausdal kommune 37

Side 37 av 47

Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/1504



Saksbehandler: Sigbjørn Strand

MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING MED SNØSCOOTER I

FORBINDELSE MED KONKURRANSER I SKIORIENTERING

NORGESCUP 11. - 13. JANUAR 2013, VESLESETRA

Vedlegg: Ingen


Søknad om kjøretillatelse for snoscooter i forbindelse med konkurranser i skiorientering 11. –

13. januar 2013

SAMMENDRAG:

Nordmarka skiorienteringsklubb har fått tildelt Norgescupløp i skiorintering 12. og 13. januar

2013. De planlegger å arrangere løpene på Austlid og søker i den forbindelse om tillatelse til

å benytte snøscooter til oppkjøring av løyper. Det har vært arrangert konkurranser i

skiorientering på Austlid – Veslesetra også tidligere. Bruk av snøscooter for å kjøre opp

løyper i forbindelse med dette arrangementet vil etter Rådmannen vurdering ikke medføre

vesentlig skade eller ulempe på natur, naturmiljø eller viltet i området, og foreslår at

Nordmarka skiorienteringsklubb med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får tillatelse til å benytte snøscooter til

oppkjøring av skiløyper til dette arrangementet.

SAKSOPPLYSNINGER:

Nordmarka skiorienteringsklubb har fått tildelt Norgescupløp i skiorintering 12. og 13. januar

2013. De planlegger å arrangere løpene på Austlid og søker i den forbindelse om tillatelse til

å benytte snøscooter til oppkjøring av løyper. De søker om tillatelse til å benytte 2

snøscootere. Arrangøren regner med at det stiller ca 200 deltarere til start. Det har vært

arrangert konkurranser i skiorientering på Austlid – Veslesetra også tidligere - senest i 2010

da Norges orienteringsforbund arrangerte treningssamling på Austlid.

Oppkjøring av spor vil starte tidligst 29. desember og vil bli avslutta 13. januar. Området som

man vil benytte er i tilknytning til hovedløypene på Austlid, samt myrområdene vest for

Veslesetervatnet. Kartet som skal benyttes er «Vesleseter» og er utarbeidet av Rudsbygd IL.

Området har vært benyttet ved tidligere skiorienteringsarrangement.

Oppkjøring av løyper til skiorientering er ikke direkte hjemlet i Lov om motorferdsel i utmark

og vassdrag og må behandles etter § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i

utmark og på islagte vassdrag. I § 6 står det at: I unntakstilfeller kan kommunestyret eller

Sak 90/12

Side 38 av 47

annet folkevalgt organ – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5

dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan

dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes opp mot

mulig skade og ulempe i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

VURDERING:

Området som Nordmarka skiorienteringsklubb ønsker å benytte til Norgescup i skiorientering

har blitt benyttet til dette tidligere. Ved tidligere arrangement har det ikke blitt registrert

negative virkninger på natur eller naturmiljø. Kjøring med snøscooter på snødekt mark gir

ingen terrengskader eller kjøreskader på vegetasjon. Kjøring med snøscooter fører til noe

støy, men oppkjøring av løyper i forbindelse med et slikt arrangement vil ikke være av et slikt

omfang eller være konsentrert i tid og rom slik at det utgjør noe problem mht støy. Det vil

heller ikke representere forstyrrelser som vil være i konflikt med viltet i området.

Tiltaket skal også vurderes etter naturmangfoldlovens §§ 8 – 12.

Når det gjelder motorferdsel så er kunnskapsgrunnlaget godt mht hvordan forstyrrelser

påvirker omgivelsene og virkning på natur og naturmiljø, jf §§ 8, 9 og 10. § 11 – kostnadene

ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver – dette vurderes som ikke relevant – da under

forutsetning om at søppel med mer blir ryddet opp og håndtert av arrangøren. I dag blir

snøscooter mye brukt til oppkjøring av enkle skiløyper, dette er skånsomt og krever liten

grad av tilrettelegging – sammenlignet med f.eks kjøring med tråkkemaskin, jf § 12

miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder.


vedtak:

Med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag får Nordmarka skiorienteringsklubb tillatelse til å benytte snøscooter til

gjennomføring og oppkjøring av skiløyper av norgescupen i Skiorientering.

Tillatelsen gjelder på følgende vilkår:

- Tillatelsen gjelder gjennomføring og preparering av løyper til norgescupen i

skiorientering.

- Tillatelsen gjeldet bruk av 2 snøscootere i perioden 29.12.2012 – 13.01.2013.

- Kjøring med snøscooter skal foregå på en slik måte at støy og forstyrrelse av

dyreliv og mennesker reduseres til et minimum.

- Oversikt over hvilke snøscootere som benyttes – reg nr, og hvilke personer som

står for løypekjøringa skal meldes Gausdal kommune innen 14.12.2012.

- Det skal føres kjørebok- oversikt over tid og sted det kjøres løyper.

- Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse.

- Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved event kontroll.

Sak 90/12

Side 39 av 47





OMLEGGING AV SKILØYPETRASE - FAGERÅSEN - GÅSØYA

Vedlegg:

Kart – Omlegging av løypetrase Fageråsen - Gåsøya

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen

SAMMENDRAG:

Skiløypa fra Fageråsen til Gåsøya har frem til nå fulgt veien til Gåsøya. Til vinteren skal

denne veien brøytes og i den forbindelse har Skiløyper Svatsum Øst v/Bjørn Kleiven fremmet

forslag om ny trase. Denne traseen er tenkt lagt øst for veien fra Fageråsen og inn til Gåsøya.

Oppkjøring av skiløyper er regulert i lokal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte

vassdrag i Gausdal. Ettersom den nye traseen ikke ligger inne i løpeplanen må den enten

godkjennes ved rullering av løypeplanen eller ved at planutvalget godkjenner den nye traseen

som en mindre endring. For å få på plass en ny trase til vinteren mener Rådmannen at dette

bør behandles og godkjennes som en mindre endring. Med hjemmel i § 6 i lokal forskrift for

motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag foreslår Rådmannen at Skiløyper Svatsum Øst

får godkjent omlegging av løypetrase på strekningen Fageråsen – Gåsøya.

SAKSOPPLYSNINGER:

Skiløypa fra Fageråsen til Gåsøya har frem til nå fulgt veien til Gåsøya. Til vinteren skal

denne veien brøytes og i den forbindelse har Skiløyper Svatsum Øst v/Bjørn Kleiven fremmet

forslag om ny trase. Denne traseen er tenkt lagt øst for veien fra Fageråsen og inn til Gåsøya.

Fra Fageråsen går traseen nordover på østsiden av blåbærmyra og videre rundt østsida av

Øvstetjernet. Følger videre myra ned til Gåsøyvegen. Går derfra videre nordover til Gåsøya

og svinger østover ved Skyttermosetra. Følger derfra samme trase som skiløypa til

Lonhaugen. Etter ca 500 m tar den nye traseen av nordover, via Solbakksetra og går derfra

videre nordover og ned snuplassen på Gåsøyvegen. Følger derfra gammel trase til Årstulen.

Viser for øvrig til vedlagte kart. Der den nye traseen går gjennom skogsområder vil det være

behov for å hogge ny løypetrase. Dette er meldt som hogst i vernskog etter

vernskogbestemmelsene.

I Gausdal kommune er det den lokale forskriften - Lokal Forskrift for bruk av

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som regulerer opparbeiding og preparering

av skiløyper. I § 3 pkt b) står det at – motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til opparbeiding

og preparering av skiløyper i henhold til løypeplan med retningslinjer.

Den nye traseen ligger ikke inne i løypeplanen. I henhold til § 6 i ovenfor nevnte forskrift kan

planutvalget gjøre mindre endringer i løypeplanen.

VURDERING:

Ettersom veitraseen inn til Gårsøya skal brøytes til vinteren er det ikke lenger mulig å benytte

denne traseen til skiløype, og følgelig må traseen omlegges hvis man skal kunne opprettholde

et tilbud om preparerte skiløyper i dette området. Rådmannen mener at det er viktig at man får

Sak 90/12

Side 40 av 47

opprettholdt et godt skitilbud med preparerte løyper i hele kommunen. Dette er viktig for folk

som bor i kommunen, for de som har hytter i området og for turister som besøker området.

Skiløypa mellom Fageråsen og Gåsøya er populær og blir brukt av mange. Rådmannen mener

derfor at det er viktig at man får på plass en ny trase til vinteren. Oppkjøring av skiløyper er

regulert i den lokale forskriften om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Ettersom

den nye traseen ikke ligger inne i løypeplanen må den enten godkjennes ved rullering av

løypeplanen eller ved at planutvalget godkjenner den nye traseen som en mindre endring. Det

er lenge siden løypeplanen har vært revidert, noe som skulle vært gjort, men for å få på plass

en ny trase til vinteren mener Rådmannen at dette bør behandles og godkjennes som en

mindre endring. Det vil ta lengre tid å rullere løypeplane og skal man få på plass en ny trase

til vinteren må denne behandles som en mindre endring. Dette i påvente av endelig

behandling i forbindelse med rullering av løypeplanen.

Løypetraseen er utarbeidet av Skiløyper Svatsum Øst. Etablering av skiløper er en enkel form

for tilrettelegging. Traseen går gjennom åpent terreng, myrområder og skogsområder. Det er

ikke kjente natur eller miljøforekomster som etter Rådmannens vurdering kommer i konflikt

med den nye traseen. Det er kjent at det er et betydelig elgtrekk i dette området, men

etablering av skiløyper vil ikke påvirke dette trekket.

Hogst av løypetraseen er meldt som hogst i vernskog etter vernskogbestemmelsene i Gausdal.

Hogst av trase for skiløypa vil ikke være i strid med retningslinjer for hogst i vernskog.


vedtak:

Med hjemmel i § 6 i lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag får Skiløyper Svatsum Øst godkjent forslag til ny løypetrase på strekningen

Fageråsen – Gåsøya.

Skiløypa defineres etter lokal forskrift som: Preparert løype – løype som kan kjøres jevnlig

med snøscooter eller løypemaskin. Løypene kan stikkes.

Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for tiltaket. Det skal tas hensyn til natur

og naturmiljø under etablering av den nye traseen. I områder hvor det er skog skal det ikke

avvirkes breiere trase enn nødvendig og man bør tilstrebe å legge traseen «lett» i terrenget.

I medhold av Skogloven § 12 og bestemmelsene om vernskogforvaltning i Oppland, vedtatt

av fylkeslandbruksstyret 02.02.1994 godkjennes hogst av skiløypetrase som omsøkt.

Gausdal kommune 41

Side 41 av 47





TILDELING AV SNØSCOOTERLØYVE I GAUSDAL KOMMUNE 2013 - 2016

Vedlegg: Ingen


Søknader om løyver for perioden 2013 – 2016

SAMMENDRAG:

I henhold til § 5 b) i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på

islagte vassdrag skal det tildeles løyver for ervervsmessig kjøring med snøscooter for ny

fireårsperiode 2013 – 2016. Rådmannen mener at ordningen med ervervsmessig kjøring

fungerer godt og foreslår at det tildeles 12 løyver for kommende periode.

SAKSOPPLYSNINGER:

Iht § 5 a) i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag kan

kommunen gi tillatelse til bruk av snøscooter til fastboende som i ervervsmessig øyemed vil

påta seg leiekjøring. Kjøringa gjelder spesielle formål og på særskilde vilkår, og tildeles for

perioder på 4 år.

Løyvekjøring etter § 5 a) gjelder:

- transport mellom bilveg og hytte

- tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag

- transport for media på repotasjeoppdrag

- transport av funksjonshemmede

- transport av ved

- transport etter dispensasjon i medhold av § 6

Kommunen er inndelt i områder og løyvene for perioden 2009 – 2012, totalt 14 stk - har vært

knyttet til: Vestfjellet sør/nord, Vestfjellet nord /sør, Espedalen, Svatsum østside, Næsset

sæter, Sjøsætra/Killia, Killia fra Roåker, Nyseterkjølen og Nordfjellet. For perioden 2013 til

2016 har det kommet inn 12 søknader om løyve for ervervsmessig kjøring. I Gausdal har

man forsøkt å begrense antall løyver, slik at de som har disse løyvene får et visst omfang med

kjøring. Samtidig har det vært viktig med god geografisk dekning og tilstrekkelig fleksibilitet

i de områdene hvor slik kjøring har størst omfang.

Oversikt over søknader for perioden 2013 – 2016.

Kjell Håkon Reistad, 2651 Østre Gausdal

Område: Sjøsætra, Killia og Jonnbu

Kjell Håkon Reistad har hatt løyve i dette området tidligere.

Sak 91/12

Side 42 av 47

Terje Seielstad, 2652 Svingvoll

Område: Gausdal Nordfjell.

Har hatt løyve i dette området fra 1975.

John H Slåen, 2653 Vestre Gausdal

Område: Vestfjellet nord/sør og Espedalen.

Har hatt løyve i dette området siden 2009, er i tillegg engasjert av sti og

løypekomiteen for Gausdal Vestfjell Nord til å kjøre opp skiløyper i området rundt

Sønstegårdseter – Leppe – Roaseter og Vikneseter.

Arne Helleberg – Olstad- 2653 Vestre Gausdal

Område: Vestfjellet nord/sør og Espedalen.

Arne Helleberg har hatt løyve i dette området siden 1972.

Torbjørn Fredriksen, Hjelmstadvegen, 2652 Svingvoll

Område: Gausdal Nordfjell med utgangspunkt Austlid

Har ikke hatt løyve tidligere, har imidlertid kjørt for Jon Romsås som har hatt løyve i

Nordfjellet. Har kjøpt scooter og utstyr fra Jon Romsås.

Sigbjørn Rognlien, 2657 Svatsum

Område: Svatsum østside og Espedalen.

Sigbjørn Rognlien har hatt løyve i dette området fra 2009.

Ola Borgard, 2651 Østre Gausdal

Område: Vestfjellet sør/nord.

Har hatt løyve i dette området siden 1999.

Erik Toft, 2651 Østre Gausdal

Område: Vestfjellet sør/nord.

Har hatt løyve i dette området siden tidlig på 90 tallet.

Anders Fyksen, 2651 Østre Gausdal

Område: Vestfjellet nord/sør.

Har hatt løyve i dette området fra perioden 2006-2008.

Rolv Audun Paulsrud, 2657 Svatsum

Område: Nesset seter og Vestfjellet nord.

Rolv Audun Paulsrud har hatt løyve for området Nessetsetra tidligere.

Ønsker å utvide området ettersom han har forespørsler om leveranser av ved.

Strand – Espedalen AS / Strand Fjellstue

Område: Espedalen

Har ikke hatt løyve i dette området tidligere. Bakgrunn for søknaden er å styrke det

næringsmessige grunnlaget for Strand Fjellstue ved å være et naturlig senter –

kontaktpunkt for service for hytteieiere i området som ønsker transport av varer, utstyr

og ved, samt tilsyn med hyttene sine. Strand Fjellstue disponerer egne snøscootere.

Gausdal Rødekors

Område: Alle områder.

Gausdal Røde Kors har hatt løyve forrige periode.

VURDERING:

Erfaringene med ervervsmessig kjøring i Gausdal er gode og ordningen fungerer godt. Det

har vært et mål å begrense antall løyver slik at de som innehar slike løyver kan få oppdrag av

et slikt omfang at det kan gi et økonomisk bidrag og være med å forsvare de investeringene

som kreves. Det er videre understreket fra fylkesmannen i Oppland at man bør begrense antall

løyver. Det er videre et mål at man har tilstrekkelig kontinuitet og at de som har hatt løyver

Sak 91/12

Side 43 av 47

tidligere skal prioriteres ved tildeling, jf rundskriv om Lov om motorferdsel i utmark og

vassdrag.

Man ønsker å knytte løyvene til hovedområder/kjærneområder, men så er det slik at det kan

være praktiske forhold som tilsier at man har en hvis form for overlapping mellom områdene.

Dette er spesielt viktig i områder hvor det i enkelte perioder er mange oppdrag.

Det er to søknader om tildeling av løyver hvor søker ikke har hatt tildelt løyver tidligere. Det

er videre fire løyver hvor løyveinnehaver for perioden 2009 – 2012 ikke søker om

forlengelse.

Torbjørn Fredriksen søker om tildeling av løyve for området Nordfjellet og området rundt

Austlid. I dette området er det behov for å tildele et nytt løyve, da Romsås og Einstad som har

hatt løyve tidligere ikke søker om nye løyver. Området Austlid og Nordfjellet vil da være

dekket med to løyver.

Strand Espedalen AS / Strand fjellstue søker om i få tildelt løyve for Espedalen. Bakgrunnen

for dette er å styrke det næringsmessige grunnlaget for Strand Fjellstue ved å være et naturlig

senter – kontaktpunkt for service for hytte eiere i området som ønsker transport av varer,

utstyr og ved samt tilsyn med hyttene sine. Flere løyver er knyttet opp mot Espedalen, men

ingen har Espedalen som kjærneområde. De som har løyver nord i Gausdal Vestfjell grenser

mot Espedalen og dekker området Roaseter og området Leppe – Megrunden. Tildeling av nytt

løyve i Espedalen vil ikke gå utover oppdragsmengden til de som har løyve i dette området.

Etter Landbrukskontorets vurdering får man en bedre geografisk fordeling av løyvene. Det er

videre et område – Nyseterkjølen – hvor det tidligere har vært ett løyve – og som nå må

fordeles / tildeles de med løyver i området. Totalt sett vil det derfor ikke bli mindre oppdrag

for de som har løyver i området. Landbrukskontoret vil kalle inn alle som får tildelt løyve til

møte for å se på områdefordeling – overlapping og for å finne en praktisk ordning mht til

tilbud om løyvekjøring på Nyseterkjølen. Kan også nevne at man på dette møtet vil

gjennomgå rutiner og retningslinjer vedr praktisering av løyveordningen m.m.

Gausdal Røde Kors Hjelpekorps søker om løyve for ervervsmessig kjøring i alle deler av

Gausdal. Hjelpekorpset har en svært viktig funksjon i vinterfjellet, og det må være viktig at

folk fra hjelpekorpset er kjent i fjellet. Det må likevel presiseres at hjelpekorpset ikke kan ta

på seg oppdrag som privatpersoner med løyve naturlig ville kunne kjøre. Dette gjelder også

oppdrag for medlemmer av hjelpekorpset.


vedtak:

1. Med hjemmel i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte

vassdrag § 5 a) får følgende tillatelse til ervervsmessig kjøring med snøscooter i perioden

2013 – 2016.

Kjell Håkon Reistad Område – Sjøsetra, Killia og Jønnbu

Terje Seielstad Område - Nordfjellet

John H Slåen Område – Vestfjellet nord/sør

Arne Helleberg Område – Vestfjellet nord sør

Sak 91/12

Side 44 av 47

Torbjørn Fredriksen Området – Nordfjellet

Sigbjørn Rognlien Område – Svatsum Øst – Espedalen

Ola Borgard Område – Vestfjellet sør/nord

Erik Toft Område – Vestfjellet sør/nord

Anders Fyksen Området – Vestfjellet nord/sør

Rolv Audun Paulsrud Område – Næsset sæter

Strand Espedalen AS/Strand Fjellstue Område – Espedalen

Gausdal Røde Kors Område – Gausdal

Gausdal Røde Kors Hjelpekorps gis tillatelse til ervervsmessig kjøring med snøscooter når det

passer naturlig sammen med andre oppdrag, og når det er vanskelig å få tak i andre til å ta

transporten. Det er ikke tenkt at Hjelpekorpset skal overta ”kunder” fra privatpersoner med

løyve.

2. Løyve for ervervsmessig kjøring gjelder iht § 5 a):

- transport mellom bilveg og hytte

- tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag

- transport for media på repotasjeoppdrag

- transport av funksjonshemmede

- transport av ved

- transport etter dispensasjon i medhold av § 6

3. Løyve gjelder ut 2016

4. Mindre endringer av områdeinndeling kan/må påregnes.

5. Løyve gjeld på vilkår for ervervsmessig kjøring med snøscooter i Gausdal

6. Brudd på vilkår for ervervsmessig kjøring med snøscooter i Gausdal kan medføre

inndragning av løyve.

Ark.: GNR 132/22 Lnr.: 9132/12 Arkivsaksnr.: 12/1535-3

Sak 91/12

Side 45 av 47



Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien

KLAGE PÅ STØRRELSEN PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT TIL KOMMUNALT

AVLØPSNETT FOR SELSKAPSLOKAL/PUB/MIKROBRYGGERI PÅ G/BNR 132/2,

STAUMSTUEN.

Vedlegg:


-Klage på tilknytningsavgiften,

-Brev fra Rune Heggen

SAMMENDRAG:

Eier av g/bnr 132/2, Staumstuen har klaget på størrelsen på tilknytningsavgiften i

forbindelse med ombygging av fjøs/låve til selskapslokaler/pub/mikrobryggeri.

Administrasjonen foreslår at klagen ikke tas til følge og at det opprinnelige kravet

opprettholdes. Samtidig stadfestes tilknytningsplikten.

SAKSOPPLYSNINGER:

I forbindelse med omdisponering av driftsbygningen på g/bnr 132/2, Staumstuen til

selskapslokale/pub/mikrobryggeri er det foretatt tilkobling til det kommunale avløpsnettet.

Bygningen er målt opp til et bruksareal på 762 m2, som gir en tilknytningsavgift på

kr.160 387,50.

Rune Heggen har i brev den 21.11.2012 klaget på tilknytningsavgiften. Klagen begrunnes i at

han mener tilknytningsavgiften blir for stor. Det er fra starten av ikke tenkt at det skal være

daglig drift av stedet og han er usikker på om prosjektet er «liv laga». Han mener at det er

viktig at kommunen er villige til å bidra økonomisk til etableringen gjennom å redusere

tilknytningsavgiften. Han skriver at det vil være bra for bygda å få til et annerledes lokale å

tilby bygdefolket og tilreisende. Heggen skisserer en løsning med redusert tilknytningsavgift i

starten og at saken tas opp til ny vurdering dersom det blir daglig drift av stedet. Han foreslår

å betale for 200 m2. Dersom kommunen ikke er villige til å redusere tilknytningsavgiften, vil

han legge avløpet fra driftsbygningen i en tett tank som tømmes etter behov.

Plan- og bygningslovens bestemmelser i § 27-2 angir at når offentlig avløpsledning går over

eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygningen som

ligger på eiendommen, kyttes til avløpsledningen. Vi det etter kommunes skjønn være

forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen

godkjenne en annen ordning.

Sak 91/12

Side 46 av 47

I § 5 i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune, vedtatt av kommunestyret

23.11.2005, er det gitt en åpning for at kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for

tilknytning, når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.

VURDERING:

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven er etter vår oppfatning klare når det gjelder

tilknytningsplikt i dette tilfellet. Løsningen med tett tank bør derfor etter administrasjonens

oppfatning ikke godkjennes.

Definisjonen av stor kostnad i unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven gjelder

anleggskostnad i forbindelse med opparbeidelse av stikkledning. Tilknytningsavgiften holdes

utenom vurderingene rundt spørsmålet om uforholdsmessig stor kostnad. Dette er for øvrig en

praksis som fylkesmannen har stadfestet ved flere tidligere anledninger.

Likhetsprinsippet bør ligge til grunn for vurderingen av hvorvidt avvikende engangsgebyr kan

fastsettes etter forskriften. Gausdal kommune har kjørt en restriktiv linje når det gjelder

fastsettelse av tilknytningsavgift. Vi har flere eksempler på boliger på gardsbruk som på

grunn av stort areal har fått en høy tilknytningsavgift.

Denne saken er spesiell i forhold til bruken av arealet. Vi har ikke tidligere hatt tilsvarende

saker hvor driftsbygninger i landbruket omdisponeres til dette formålet. Vi tror vel heller ikke

at det vil komme mange slike saker i framtiden. En eventuell reduksjon av avgiften i denne

saken vil derfor antagelig ikke skape presedens for mange saker framover. Det man imidlertid

bør diskutere er om det er prinsipielt riktig å benytte tilknytningsavgiften som et virkemiddel i

forholdt til starthjelp for næringsvirksomhet. Vil det i tilfelle sette føringer for etablering av

næringsvirksomhet på mer generell basis? Og i tilfelle ja, er dette en ønsket praksis? Det

offentlige sitter dessuten på andre virkemidler som man kan søke støtte fra i forbindelse med

nyetablering.

På grunnlag av dette vil administrasjonen foreslå at klagen vedr. størrelsen på

tilknytningsavgiften ikke tas til følge.


vedtak:

1. I medhold av forskrift om vann- og avløpsgebyr i Gausdal kommune, vedtatt av

kommunestyret 23.11.2005, tas ikke klagen på tilknytningsavgiften for

selskapslokale/pub/mikrobryggeri på g/bnr 132/2, Staumstuen til følge. Det

opprinnelige kravet på kr 160 387,50 i tilknytningsavgift for tilknytning til offentlig

avløp opprettholdes.

2. I medhold av plan- og bygningsloven § 27-2 stadfestes tilknytningsplikten til offentlig

avløpsnett for selskapslokale/pub/mikrobryggeri på g/bnr 132/2, Staumstuen. En

ordning med tett tank for å ta hånd om avløpet kan dermed ikke godkjennes.

Sak 91/12

Side 47 av 47

Documents

Sakliste Gausdal kommune · SILVIKA. TILTAKSHAVER KNUT MIDTENGET. 12/1458 13.11.2012 DS 384/12 TEK//BJNY GNR 67/14 Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad