Torsdag 30-07-2015 Grunnlagt 1767 ● Uke 31 ● Nr. 173 ● 249. årgang ● Løssalg kr. 30

KUNDESERVICE: 07200kundeservice@adresseavisen.noAnnonser Jobb ● tjenester ● kunngjøringer

Leder Del1 | side2

«Høyt spillav Tyrkia»

Røykerhasjhverdag

Studentene «Chris» og «Sebastian»røyker cannabis daglig. Politietbeslaglegger cannabis som er treganger sterkere enn for fem år siden,viser tall fra Kripos. Nesten 300 000unge nordmenn har brukt cannabis.

Foto

: JO

NA

SB

JØR

KLI

Nyheter Del1 | side6-8

300 000 unge nordmenn har prøvd cannabis

Gemyttlig debattvedVestfronten

Kultur Del1 | side28-29

Trønderskesmåkraft-verk selgestil utlandet

Økonomi Del1 | side18-19

Forsvarssjefene

Sport Del1 | side38-39

6 Nyheter Torsdag 30. juli 2015

– Å røyke en joint på kvelden erlike vanlig for meg som åtrakte kaffe om morgenen, sierChris. Sammen med kompisenSebastian sitter han et sted iTrondheim og klargjørkveldens første joint.Tall fra Statens institutt for rus-middelforskning (Sirus) viser at23,3 prosent i aldersgruppen 16til 34 år, det tilsvarer nesten300 000 personer, oppga i 2013at de har brukt cannabis.Det harsiden da ikke vært en økning iantall personer på landsbasis i

gruppen 16 til 30 år som harbrukt cannabis.– Vår forskning viser at antall

cannabisbrukere ikke øker. Detkan imidlertidig være slik at desom allerede er brukere, brukermer. Selv om vi ikke ser en øk-ning i antall brukere på lands-basis, kan det være lokale varia-sjoner, sier forskningsleder AnneLineBretteville-Jensen vedSirus.Tidligere i sommer skrev

Adresseavisen om at politiet i althadde tatt 107 ungdommer fornarkotikabruk siden februar i år.

Jan Haugdal, leder for fore-byggende avdeling ved Sentrumpolitistasjon i Trondheim,menteat det er langt flere ungdommersom bruker narkotika enn demde har vært i kontaktmed.

– En sanseopplevelse– Vi røyker vanligvis hver dag,sier Sebastian,mens han varmeropp en liten hasjklump ved hjelpav en lighter. Klumpen veierhalvt gram, og blandes sammenmed løs tobakk. Miksen dyttesoppi et kjegleformet sigarettpa-pir, før enden på papiret rullesrundt og tennes.– Rusen kicker gjerne inn et-

ter et par minutter, sier Chris,mens han ser Sebastian ta sittførste trekk for kvelden.

Begge karene er midt i 20-årene. De beskriver rusen somen«sanseopplevelse».– Rusen er den viktigste grun-

nen til at jeg røyker, sier Sebas-tian.– Jointen er som en øl etter

endt arbeidsuke. Den får deg tilå koble av,mens effektene av detdagen derpå kun er som enmildfyllesyke.

– Blir alminneliggjortErik Strandbakke ved Klinikkfor rus og avhengighetsmedisinved St.OlavsHospital behandlerpersoner som er rusavhengige.Han sier at enkelte ikke ser påcannabis som narkotika påsamme måte som andre rus-midler.

Nesten 300 000 personer i Norgemellom16 og 34 år har prøvd cannabis.«Sebastian» og «Chris» røyker hver dag.

Fellesblås: Jointen deles mellom kompisene «Chris» og «Sebastian», som begge har røyket hasj i omtrent ti år. Foto: JONAS BJØRKLI

Adresseavisen 8. juli 2015

- Jointen er somenøl ett

– Det finnes veldig mangenettsider der man kan lese omforskjellige påstander om can-nabis. Mitt inntrykk er at en delav kunnskapen er basert på feil-informasjon. En del personersom bruker rusmidlet, tenker atdet ikke er så farlig å røyke can-nabis i ny og ne, sier Strand-bakke.Han tror legaliseringsdebat-

ten kan påvirke holdningene tilungdommer.– Cannabisbruk blir alminne-

liggjort.Både politikere og andrestår frem og snakker for legali-sering. Det kan trigge nysgjer-righeten, sier Strandbakke.

Ingen kvitteringerChris og Sebastian er henholds-vis ingeniør- og humaniora-studenter ved NTNU. Beggeprøvde cannabis for første gangda de var 17 år gamle. I dag harde et forbruk sommedfører at deet par ganger i måneden må utog kjøpe hasj. Selve handelen

foregår innendørs.– Jeg drar hjem til en bekjent

av meg som selger, sier Sebas-tian, og forteller at prisen for etgram hasj i Trondheim ligger pårundt 200 kroner.– Min selger kjøper hasj i

større kvantum, somhan gjør enliten fortjeneste på. Går du tre-fire ledd lenger tilbake, trefferdu på typer du helst ikke vil hanoe med å gjøre. Derfor fore-trekker jeg å kjøpe hos kjentfolk.Det koster litt mer, men det ermye tryggere.

Tatt flere gangerSebastian og Chris handlettidligere hasj ute på gata, og be-skriver det som risikabelt.– Du er redd for å bli sett. Du

vet aldri helt hvem du kjøper av,eller hva du faktisk får, sierSebastianKarenes varsomhet kommer

av tidligere erfaringer. Beggehar blitt tatt av politiet, men deter ikke boten som svir.– Å bli behandlet som en

kriminell er den virkelig straf-fen, sier Chris.– Det er ubehagelig, og det er

ydmykende.Du blir bedt om å kledegnaken,bøye degned,slik at dekan se inn i rævhullet ditt.Det harskjeddmeg flere ganger.Også nårjeg ikke har hatt hasj påmeg.

NedtrappingKarene har nå røyket i nesten 10år, ogmerker selv hvordan hasjenhar innvirkning på hverdagen.

– Hasjen blir en tidstyv. Alt avgjøremål som ikke er så viktig,blir gjerne utsatt, sier Chris.Studentene tviler på at daglig

røyking av hasj og arbeids-karriere vil gå godt overens.Fast arbeid, og faste rutiner vil

nok føre til en nedtrapping avforbruket, sier Chris.Det å slutte helt er derimot

ikke en del av planen.– Nei, det ser jeg ikke på som

realistisk, sier Sebastian.– Jeg liker det for godt.

STIAN KRISTOFFER SANDE 975 39 221stian.sande@adresseavisen.no

CHARLOTTE Ø. SUNDBERG 977 59 954charlotte.sundberg@adresseavisen.no

– Du blir bedt om å kle deg naken,bøye deg ned, slik at de kan se inn irævhullet ditt.

Ord og utrykkJoint: En sigarett med bestående av en blanding avcannabis og tobakk. Kalles også spliff eller rev fragammelt av.

Grønt: Marihuana. Kalles også pot, weedeller gress.

Brunt: Hasj. Kalles også brunt eller bønne.

Høy/stein: Å være i cannabis-rus.

Mekke: Prosessen med å klargjøre blandingen til jointen,eller bongpipen.

Torsdag 30. juli 2015 Nyheter 7

«CHRIS»

etter endt arbeidsuke

Feilinformasjon: Erik Strandbakke, ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin vedSt. Olavs Hospital, sier ungdoms viten om cannabis ofte preges av mangelfull kunnskap.Foto: STIAN KRISTOFFER SANDE

Klargjøring: Hasjen mykes opp, slik at den lettere kan bli en del av mekket til en joint.

NESTE SIDE: Sterkerecannabis enn tidligere > > >

8 Nyheter Torsdag 30. juli 2015

Det beslaglegges cannabissom er tre ganger sterkere ennfor fem år siden, viser tall fraKripos.Det beslaglegges oftere canna-bis med svært høy styrkegrad iNorge i dag. Styrkegraden kanvære opp til 20 til 30 prosentinnhold av virkestoffet THC,som forårsaker rusen når manbruker cannabis. Det er opp tiltre ganger sterkere enn styrke-graden på fem til ti prosent somhar vært vanlig i mange år, visertall fra Kripos.

– Det blir beslaglagt mest avde tradisjonelle kvalitetene avhasj og marihuana, men det erinnslag av de sterkere kvalite-tene. Det var ikke vanlig for femår siden. Vi ser også at de tradis-jonelle kvalitetene over tid øker istyrkegrad, sier seksjonslederfor narkotikaanalyse, Kari FreySolvik, i Kripos.

– Mer farefulltBruken av sterkere cannabismed høyere innhold av THC erfarligere.

– Den økte styrkegraden harkommet samtidigmed at canna-bisplanten har mindre av destoffene som kan redusere bi-virkningene av cannabisbruk.Det gjør at bruk av disse stoffeneer mer farefullt enn det var tid-ligere, sier Anne Line Brette-ville-Jensen ved Statens instituttfor rusmiddelforskning (Sirus).

– Økt fare for psykoseI cannabis med høy styrkegrader det mindre av virkestoffetCBD, som ikke gir rus i seg selvog som virker sammen med deandre stoffene. Hasj og mari-huana med høyt innhold avTHC gir en større fare for inntakav en høy dose som ikke er plan-lagt.– Dette kan gi ubehagelige

effekter, som angst og økt puls. Itillegg gir den lave mengdenCBD i disse produktene trolig enøkt fare for psykoseutvikling,både på kort og lang sikt, sieroverlege Andreas Westin ved St.

OlavsHospital.Det finnes mer og mer bevis

for at gjentatt bruk av cannabisøker risikoen for utvikling av va-rige psykosetilstander, som erpsykiske lidelser der man har enmanglende realitetsinnsikt, op-plyserWestin.

Mildere rusCannabisproduktene med merCBDgir en annerledes rus.– Mye tyder på at cannabis-

produkter som inneholder bådeTHC og CBD gir annerledes ogmildere rus enn produkter medmye THC og lite CBD, sierWest-in.Antall beslag av cannabis var

det nest høyeste noensinne iNorge i fjor. Det ble da besla-glagt omkring 2600 kilo canna-bis, fordelt på 15 900 beslag, vis-er tall fra Kripos. Utviklingenellers i Europa er også, ifølge Si-rus, at styrkegraden på cannabisøker.

Cannabis er etav verdens mestbrukte rusmidler

amp (Cannabisssssssss sativa L)Hamp (Cannabis sativa L)er en plante ihampfamilien,og eneste art igruppen Cannabis

Marihuana:Tørkede topp-skudd og blomsterfra hunnplanten.

Hasj:Består av harpiks, ellerkvae som det også kalles.Omsettes ofte somsammenpressedeplater, kuler ellerkaker.

Toppskudd

THC eller tetrahydro-cannabinol:det viktigste psykoak-tive stoffet i cannabis-planten, og i cannabis-produktene hasj ogmarihuana.

CBD eller cannabidiol:Dette stoffet gir ikke rusi seg selv. Stoffet hartrolig en rolle i å påvirkehvordan andrecannabis-stoffer, somTHC virker.

Styrkegrad på cannabis-produkter:Mye tyder på atcannabisprodukter sominneholder både THC og CBDgir en annen og mildere rusStyrkegraden er avhengig avTHC-innholdet i hasj ellermarihuana.

Effekter av cannabisAvhengig av mengden man inntar, styrken ogomman har røyket før. Effekten kan væreforskjellig fra person til.

Dårligreaksjonsevne

Nedsattkoordinasjon

Røde øyne

Økt puls Økt matlyst

Sløvhet

Opprømthet

Lykke

Paranoia

Angst

Panikk

Følsomhet forsanseinntrykk

Storepupiller

Grafikk: marit.bardal@adresseavisen.noIll. / Foto: Shutterstock / Fakta: Wikipedia

Kilde: Avdelingssjef Trond Oskar Aamo, Avdeling for klinisk farmakologi / Overlege Andreas Westin, Avdeling for klinisk farmakologi

Beslaglegger sterkerecannabis enn tidligereSterkere cannabis som kommer tilNorge, gir trolig en økt fare for psykose.

«I tillegg gir den lave mengden CBDi disse produktene trolig en økt fare forpsykoseutvikling, både på kort oglang sikt.»ANDREAS WESTIN, overlege ved St. Olavs Hospital

Økt risiko: Overlege AndreasWestin ved St. Olavs Hospital sierat det finnes mer og mer bevis forat gjentatt bruk av cannabis økerrisikoen for utvikling av varigepsykosetilstander.Foto: KRISTINE LINDEBØ

6 Nyheter Fredag 31. juli 2015

Overdreven bruk av alkohol og cannabis har forskjellige skadevirkninger.– Misbruk av alkohol kan ha skadevirkninger på organer som lever og hjerne. Ved misbruk av cannabis finner manikke like mange organskader, men noe forekomst av kronisk bronkitt og lungekreft, sier Fungerende divisjonsdirek-tør Liliana Bachs ved Folkehelseinstituttet.

De psykiske virkningene er også forskjellige.– Cannabis kan gi psykoser, angst og depresjon, sier Bachs.

Styrkegraden på cannabis har økt, og man vet ikke hva konsekvensene er av at stoffet er sterkere, men det ser utsom skadene som tilskrives cannabis også er økende, opplyser Bachs.

Skadevirkningene av overdrevet alkoholbruk er bedre dokumentert enn skadevirkningene av cannabis.– Det er gjennomført langt flere studier på effekten av alkohol i store populasjoner, så skadevirkningene av alkohol

Er cannabis mindre skadelig enn alkohol?

Leder hasj til sterkere stoffer?

– For flesteparten fører ikke enkeltinntak av hasj eller marihuana til avhengighet eller behov for «sterkere» stoffer,sier Erik Strandbakke, behandler ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital, som forteller atrusmiddeldebuten til ungdom i hovedtrekk omfatter alkohol og tobakk.

Det er derimot et regelmessig og langvarig forbruk som ofte gir mer alvorlige konsekvenser.– Det kan gi skader på hjernen, slik at de ulike systemene i organet ikke lenger er i stand til å produsere ulikekroppslige stoffer. Det kan være stoffene som blant annet bidrar til å dempe angst, skape lykke og gi god søvn.Er man kommet dit, er det bare rusmidlet som umiddelbart gir kroppen de ønskelige virkningene.Problemet er at dette blir en kortvarig effekt for kroppen, og dermed opprettholdes en avhengighet til rusmidlet.

Strandbakke mener det derfor kan være fristende for mange å prøve hardere stoffer, når man ønsker ekstra myestimuli. Likevel ønsker han å understreke at kroppen kan bli i stand til å produsere stoffene igjen på egenhånd.– Det klarer den ved å være rusfri.

Liliana BachsFolkehelseinstituttet

Erik StrandbakkeKlinikk for rus og avhengighetsmedisinved St. Olavs Hospital

Overdreven bruk av alkohol og cannabis har forskjellige skadevirkninger.– Misbruk av alkohol kan ha skadevirkninger på organer som lever og hjerne. Ved misbruk av cannabis finner manikke like mange organskader, men noe forekomst av kronisk bronkitt og lungekreft, sier Fungerende divisjonsdirek-tør Liliana Bachs ved Folkehelseinstituttet.

De psykiske virkningene er også forskjellige.– Cannabis kan gi psykoser, angst og depresjon, sier Bachs.

Styrkegraden på cannabis har økt, og man vet ikke hva konsekvensene er av at stoffet er sterkere, men det ser utsom skadene som tilskrives cannabis også er økende, opplyser Bachs.

Skadevirkningene av overdrevet alkoholbruk er bedre dokumentert enn skadevirkningene av cannabis.– Det er gjennomført langt flere studier på effekten av alkohol i store populasjoner, så skadevirkningene av alkohol

g

Liliana BachsFolkehelseinstituttet

– For flesteparten fører ikke enkeltinntak av hasj eller marihuana til avhengighet eller behov for «sterkere» stoffer,sier Erik Strandbakke, behandler ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital, som forteller atrusmiddeldebuten til ungdom i hovedtrekk omfatter alkohol og tobakk.

Det er derimot et regelmessig og langvarig forbruk som ofte gir mer alvorlige konsekvenser.– Det kan gi skader på hjernen, slik at de ulike systemene i organet ikke lenger er i stand til å produsere ulikekroppslige stoffer. Det kan være stoffene som blant annet bidrar til å dempe angst, skape lykke og gi god søvn.Er man kommet dit, er det bare rusmidlet som umiddelbart gir kroppen de ønskelige virkningene.Problemet er at dette blir en kortvarig effekt for kroppen, og dermed opprettholdes en avhengighet til rusmidlet.

Strandbakke mener det derfor kan være fristende for mange å prøve hardere stoffer, når man ønsker ekstra myestimuli. Likevel ønsker han å understreke at kroppen kan bli i stand til å produsere stoffene igjen på egenhånd.– Det klarer den ved å være rusfri.

Erik StrandbakkeKlinikk for rus og avhengighetsmedisinved St. Olavs Hospital

I USA har flere stater i løpet av de siste årene legalisertbruken av cannabis. I Norge er det fortsatt stor politiskuenighet omman skal gå inn for legalisering.Debattene om bruk av rusmidlet og innvirkningenav å legalisere stoffet dukker stadig opp i offentligheten.

Adresseavisen har stilt eksperter fem spørsmål omcannabis som går igjen i debatten.

ol?

tsk

en.

Dette sier eksperteneomcannabis

Cannabis Adresseavisen har stilt eksperter fem spørsmål

Fredag 31. juli 2015 Nyheter 7

Det vil trolig fortsatt være et illegalt marked dersom cannabis blir legalisert.– Hvis man sammenligner med alkohol, så foregår det fortsatt ulovlig alkoholsalg i Norge selv om alkohol kan selgeslovlig, sier seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret.

Staten Colorado i USA har allerede legalisert cannabis.– Det har vært et stort salg av lovlig cannabis siden da. Tallene viser så vidt jeg vet ingen sterk økning i bruk, så det ergrunn til å tro at det illegale markedet har blitt mindre, sier Røgeberg.

Det er derimot vanskelig å sammenligne USAmed Norge fordi bruken av cannabis er høyere i USA og de har enannen avgiftspolitikk.

Legalisering av cannabis vil kunne gi kriminell miljøer mindre ressurser.– Et legalt marked ville kunne dyrke cannabis mer effektivt og med færre ressurser. Det betyr at færre personer vilvære en del av dette markedet. Avgiftene som gir inntekter fra salget vil også gå til staten i stedet for at inntektenestøtter et illegalt narkotikamarked, sier seniorforskeren.

– I USA var det en betydelig nedgang i kriminalitet i grensestatene hvor smuglingen mellomMexico og USA foregår,sier Floris Zoutman, postdoktor ved Norges Handelshøgskole.

Sammenmed to forskerkollegaer gjennomførte Zoutman i fjor en studie hvor de undersøkte hvilken effektlegalisering av marihuana hadde på tyveri- og voldskriminalitet i USA. De så en betydelig nedgang i statene hvor detmeste av smuglingen foregår.– Samtidig var det ingenting som tydet på at kriminaliteten i de andre statene, hvor marihuana har blitt legalisert,har økt, sier han.

Studier gjort av the Drug Policy Alliance i USA rapporterer om nedgang i voldelig kriminalitet i både statenWashington og staten Colorado, hvor cannabis er blitt legalisert for rekreasjonelt bruk.

Zoutman sier at legalisering kan være en god ting, hvis det illegale markedet preges av voldelige kriminelle.

– I Norge har vi relativt sett en mindre brukergruppe enn i de landene som har legalisert cannabis. Derfor vil vi troligoppleve en større økning i bruken ved å legalisere eller dekriminalisere cannabis her hjemme, sier forskningslederAnne Line Bretteville-Jensen ved Sirus.

En artikkel, utgitt i Journal of Health Economics i juli i fjor, konkluderte med at den vanligste alderen for å debuteremed bruk av cannabis sank fra 18 til 16 år i de Australske statene hvor cannabisbruk ble dekriminalisert. Derimotviste analysene at den totale bruken kun økte med et prosent.– Grunnen til at bruken ikke går nevneverdig opp, er fordi det i et land som Australia allerede eksisterer en storbrukergruppe fra før av. Derfor kan det være vanskelig å overføre funnene til norske forhold.

Bretteville-Jensen sier at dagens forbud mot cannabis kan medføre at en del potensielle brukere avstår fra å brukestoffet.– Så om rusmidlet legaliseres, kan man forvente at etterspørselen øker. Ut i fra et samfunnsvitenskapelig perspektivkan liberalisering også føre til endringer i folks generelle oppfatning omkring stoffbruk. Det kan tenkes at legaliser-ing vil føre til at folk oppfattet cannabis sommindre farlig enn hva man gjør i dag.

Vil legalisering føre til økt forbruk?

Vil legalisering få bukt med det illegale markedet?

Vil legalisering føre til mer kriminalitet?

Anne Line Bretteville-JensenSirus

Ole RøgebergSeniorforsker ved Frischsenteret

Floris Zoutmanved Norges Handelshøgskole

– I Norge har vi relativt sett en mindre brukergruppe enn i de landene som har legalisert cannabis. Derfor vil vi troligoppleve en større økning i bruken ved å legalisere eller dekriminalisere cannabis her hjemme, sier forskningslederAnne Line Bretteville-Jensen ved Sirus.

En artikkel, utgitt i Journal of Health Economics i juli i fjor, konkluderte med at den vanligste alderen for å debuteremed bruk av cannabis sank fra 18 til 16 år i de Australske statene hvor cannabisbruk ble dekriminalisert. Derimotviste analysene at den totale bruken kun økte med et prosent.– Grunnen til at bruken ikke går nevneverdig opp, er fordi det i et land som Australia allerede eksisterer en storbrukergruppe fra før av. Derfor kan det være vanskelig å overføre funnene til norske forhold.

Bretteville-Jensen sier at dagens forbud mot cannabis kan medføre at en del potensielle brukere avstår fra å brukestoffet.– Så om rusmidlet legaliseres, kan man forvente at etterspørselen øker. Ut i fra et samfunnsvitenskapelig perspektivkan liberalisering også føre til endringer i folks generelle oppfatning omkring stoffbruk. Det kan tenkes at legaliser-ing vil føre til at folk oppfattet cannabis sommindre farlig enn hva man gjør i dag.

g g ø ø

Anne Line Bretteville-JensenSirus

Det vil trolig fortsatt være et illegalt marked dersom cannabis blir legalisert.– Hvis man sammenligner med alkohol, så foregår det fortsatt ulovlig alkoholsalg i Norge selv om alkohol kan selgeslovlig, sier seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret.

Staten Colorado i USA har allerede legalisert cannabis.– Det har vært et stort salg av lovlig cannabis siden da. Tallene viser så vidt jeg vet ingen sterk økning i bruk, så det ergrunn til å tro at det illegale markedet har blitt mindre, sier Røgeberg.

Det er derimot vanskelig å sammenligne USAmed Norge fordi bruken av cannabis er høyere i USA og de har enannen avgiftspolitikk.

Legalisering av cannabis vil kunne gi kriminell miljøer mindre ressurser.– Et legalt marked ville kunne dyrke cannabis mer effektivt og med færre ressurser. Det betyr at færre personer vilvære en del av dette markedet. Avgiftene som gir inntekter fra salget vil også gå til staten i stedet for at inntektenestøtter et illegalt narkotikamarked, sier seniorforskeren.

Ole RøgebergSeniorforsker ved Frischsenteret

– I USA var det en betydelig nedgang i kriminalitet i grensestatene hvor smuglingen mellomMexico og USA foregår,sier Floris Zoutman, postdoktor ved Norges Handelshøgskole.

Sammenmed to forskerkollegaer gjennomførte Zoutman i fjor en studie hvor de undersøkte hvilken effektlegalisering av marihuana hadde på tyveri- og voldskriminalitet i USA. De så en betydelig nedgang i statene hvor detmeste av smuglingen foregår.– Samtidig var det ingenting som tydet på at kriminaliteten i de andre statene, hvor marihuana har blitt legalisert,har økt, sier han.

Studier gjort av the Drug Policy Alliance i USA rapporterer om nedgang i voldelig kriminalitet i både statenWashington og staten Colorado, hvor cannabis er blitt legalisert for rekreasjonelt bruk.

Zoutman sier at legalisering kan være en god ting, hvis det illegale markedet preges av voldelige kriminelle.

Floris Zoutmanved Norges Handelshøgskole

Grafikk: irene.marquez@adresseavisen.no Foto: arkiv

– Jeg angrer i dag for at jegbegynte med hasj, sier NilsPetter Lyngsnes.Lyngsneshar vært rusavhengig iover 30 år. Som 12-åring ble han

introdusert for rusmiljøet, ogprøvde hasj for første gang.– Jeg hadde flyttet fra Østlan-

det til Trondheim. I den nyeklassen min ble jeg mobbet, så

jeg fikk meg en del eldre kom-piser i stedet. Hasj var populærtog ble sett på som tøft. Etterhvert begynte jeg å røyke hverdag. Akkurat da gjorde det hver-dagen bedre. Jeg hadde ikkeangst eller depresjoner når jegrøykte, sier han.

Psykoser og hasjbruk– Langt over halvparten avpasientene med psykoselidelserbruker eller har brukt cannabis,sier Pål Sandvik, overlege vedavdeling Østmarka ved St.OlavsHospital.Han sier årsaken til psykose-

lidelser er sammensatt, men atdet er faglig enighet om at brukav cannabis er en betydelig risi-kofaktor, «særlig der det ergenetisk disposisjon». Han serogså en bekymringsverdig trendvedrørende dagens cannabis-bruk.– Vi opplever et økende behov

for øyeblikkelig hjelp forbundetmed psykoser. Vi kjenner ikkesikkert til årsaken,men økt brukav cannabis og andre rusmidlerkan være en faktor.Uten at vi harnoen tall på sammenhengenmellom bruk og psykoser,frykter jeg at vi får mer å gjøre i

fremtiden.Rusmiddelbruket til Lyngsnes

stanset ikke med hasjen. Bådeoppveksten og hans voksne livhar vært preget av et tungt rus-bruk. I lange perioder har hanvært avhengig av heroin.

Langt nede– I mange år bodde jeg på gata iOslo. Da var jeg så langt nedesom du kan komme, sierLyngsnes, som fyller 50 år nestemåned.– Da jeg var 30 år, trodde jeg

ikke at jeg kom til å bli like gam-mel som jeg er nå.Det er fortsatt

–Hasj bør aldri bli lovligRusavhengige Nils Petter Lyngsnes (49)har røyket hasj siden han var12 år, oghan ser stadig yngre brukere. OverlegePål Sandvik frykter at den psykiatriskehelsetjenesten vil få mer å gjøre ifremtiden.

Har røyketcannabis i38år:

8 Nyheter Lørdag 1. august 2015

Veteranen: Nils Petter Lyngsnes har ingen problemer med å snakke åpent ut om sitt liv som rusavhengig. Foto: OLE MARTIN WOLD

en kamp hver dag, men jeggreier det, sier han. Lyngsnesmener ikke hasjbruket var årsa-ken til at han startet med andrestoffer. Det var heller kretsen ogfolkene han vanketmed.– Når man er tenåring så er

man gjerne nysgjerrig. Kommerman i kontakt med et miljø derdet er lett å få tak i ulike typerstoff, er det også enkelt å fristestil å prøve. Særlig når du serandre i gjengen din gjøre det.Lyngsnes hevder han støter på

flere som røyker hasj nå, ennbare for fem år siden. I tilleggblir de yngre.

– Jeg var jo et utskudd da jegstartet så tidlig den gangen. Idag ser jeg derimot flere somvarpå min alder. Jeg har til og medsett en på ti år som røyket hasj.

Forverrer psykisk sykdom– De fleste pasientene våre haret blandingsmisbruk. Amfeta-min og alkohol er stoffene somskaper de største problemene viser i psykiatrien, sier Sandvik,som samtidig mener det ikke erklokt å undergrave betydningenav cannabisbruk.– Stoffet kan være med på å

utløse psykoselidelser. I tillegg

er vedvarende cannabisbruk ermed på å hindre tilfriskning ogvanskeliggjør rehabilitering-sprosesser. Lyngsnes mener athasjen har påvirket han psykisk.– Det er vanskelig å si hvilke

psykiske vansker som kommerfra hasjen og fra andre ting jeghar opplevd i løpet av livet medrusavhengighet. Jeg tror hasjfører til at jeg føler meg utenforresten av samfunnet. Jeg er aso-sial når jeg røyker, forteller han.49-åringen tror cannabis har

positive medisinske virkninger,men er klar på hva han menerom å legalisere hasj for rekrea-

sjonelt bruk.– Det bør aldri bli lov å røyke

hasj bare for å ruse seg.

Demper angstenI dag bor Lyngsnes i en egen lei-lighet på Saupstad. Han harsluttet med heroin og har lege-middelassistert behandling(LAR). Fortsatt bruker han hasj,men kun for å takle angst.– Jeg kan ikke ta beroligende

midler når jeg går på LAR, selvom jeg sliter voldsomt medangst og paranoia. Jeg klarerikke engang ta bussen til byenuten å få panikk. Hasj gjør meg

Langt over halvparten av pasientene med psykoselidelserbruker eller har brukt cannabis.PÅL SANDVIK, OVERLEGE VED AVDELING ØSTMARKA.

sikrere og roligere.Sandvik forteller at cannabis

skaper et psykisk behov, somgjør det vanskelig å slutte.– Dessverre er det nå en gang

slik med rusmidler at det er ut-fordrende for avhengige å blirusfrie. Ruseffekten, sammenmed en tendens til å bagatellis-ere skadevirkningen, gjør detvanskelig å motivere pasientenetil å sluttemed cannabis.

STIAN KRISTOFFER SANDE 975 39 221stian.sande@adresseavisen.no

CHARLOTTE Ø. SUNDBERG 977 59 954charlotte.sundberg@adresseavisen.no

Faksimiler fraAdresseavisen30. og 31. juli

Lørdag 1. august 2015 Nyheter 9

Bekymret: Overlege Pål Sandvik er usikker på om sterkere cannabis kan føre til videreøkning i øyeblikkelig psykotiske anfall. Foto: STIAN KRISTOFFER SANDE

Angrer: Lyngsnes forteller at hasjen fungerer som et dempemiddel for angst, men hanangrer på at han startet med rusmidlet. Foto: OLE MARTIN WOLD