Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivåprosjektet

fase 7

Presentasjon 26. april 2007

Agenda

Innledning Sokkelen

Storulykke Helikopter Barrierer

Feltarbeidet Landanlegg Alvorlige personskader Støy og kjemisk arbeidsmiljø Forslag til videreføring

Utvikling i risikonivå - målsetning

Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.

Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet

Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Næringen

Aktører i prosjektet

Ptil

HMSfaggruppe

Sikkerhets-forum

FageksperterAktive bidragsytere

ReferansegruppePartssammensatt

Data / informasjon/kunnskap

Modell

• Analyse• Kvalitetssikring

DATAINNSAMLING•Kvantitative data•Kvalitative data

Risikoutvikling, status og trender

Ressurser

Metoder

Datafangstkvantitativ informasjon

Data hentes innfra næringenved forespørsel

Data hentes fraPtils databaser

Data kvalitetssikreshos næringen

Data kvalitets-sikres mot varslede/meldtehendelsesdata

Analyse

Datakvalitet

Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet Underrapportering Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier Subjektive vurderinger av hendelser

I prosjektet søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, slip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader,

alvorlige personskader Differensiert vekting av hendelsenes potensial Kvalitetssikre informasjonen

Norsk sokkel

Eksponeringsdata

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,3

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Akt

ivit

etsn

ivå,

rel

ativ

t

Ant prod.innretn

Arb.timer, prod.

Produsert volum

Ant prod.brønner

Ant km rørledn

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

1,4

1,6

1,8

2,0

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Akt

ivit

etsn

ivå,

rel

ativ

t

Ant f lyttb.innretn

Arb.timer, f lyttb.

Ant letebrønner

Storulykkesindikatorer

Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner)

DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien DFU1 – ikke antent HC lekkasje DFU2 – antent HC lekkasje DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll ……

Prosjektet samler inn data relatert til 19 DFUer

11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator Helikopterhendelser betraktes separat

Registrering av DFUer - alle innretninger(storulykkespotensial - ikke helikopter)

0

20

40

60

80

100

120

140

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

An

tall

DF

Ue

r

Skade underv.inst

Lekk underv.inst

Konstr.skade

Koll feltrel fart

Drivende gjenst

Skip på koll.kurs

Annen brann/ekspl

Brønnhendelse

Antent HC lekk

Ikke-ant HC lekk

Hydrokarbonlekkasjer

Alle lekkasjer over 0,1 kg/sReduksjon størst under 1 kg/sLite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

Bare lekkasjer > 1 kg/s

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

År

An

tall

lek

kasj

er

>10 kg/s

1-10 kg/s

0,1-1 kg/s

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int01-05

År

An

tall

he

nd

els

er

0

10

20

30

40

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int01-05

År

An

tall

hen

del

ser

Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljerGjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2006) per innretningsår

•Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

•Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

Operatør1

Operatør2

Operatør3

Operatør4

Operatør5

Operatør6

Operatør7

Operatør8

Operatør9

Operatør10

Lek

kasj

e p

er i

nn

retn

ing

sår

> 1 kg/s

0,1 - 1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel

•Nordlige del av sokkelen (590)•Kun lekkasjer over 1kg/s•Rullerende 3-års gjennomsnitt•Nasjonale tall•2006 ikke tilgjengelig for UK

0

5

10

15

20

25

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

År

Ant

all l

ekk.

per

100

pla

tf.år

(3

års

rul

lere

nde

gj.s

nitt)

Norsk, nordlig del

Britisk, nordlig del

Antente hydrokarbonlekkasjer

Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2006 (totalt 304 lekkasjer > 0,1 kg/s)

Representerer 100% suksess av en viktig barriere

BrønnhendelserFrekvens

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Årstall

An

tall

brø

nn

hen

del

ser

per

100

b

røn

ner Leteboring

Prod.boring

Brønnintegritet - utvinningsbrønner

Påvirkning på brønnintegriteten (A,B,C)

Totalt antall

brønnerA: Stengt

inneB: I drift under

vilkårC: ubetydelige avvik for

pågående operasjon

Produsenter 323 18 22 1

Injektorer 83 10 16 8

Totalt 406 28 (7 %) 38 (9 %) 9 (2 %)

• Data fra tilsyn gjennomført av Ptil i 2006• Brønnintegriteten - 406 utvinningsbrønner• 300 plattform- og 106 havbunnsbrønner• 323 produksjon- og 83 injeksjonsbrønner

0

5

10

15

20

25

A: Nedstengt B: I drift underforutsetninger

C: Ubetydeligavvik for aktuell

operasjon

An

tral

l b

røn

ner

Produksjon

Injeksjon

75 av 406 brønner (18%) har en eller annen form for svekket integritet

Skip på kollisjonskurs

•Trolig betydelig underrapportering før 1998/99•H7 & B11 holdt utenfor

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

An

tall

sk

ip p

er

år Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

02468

101214161820

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int01-05

År

An

tall

hen

del

ser

per

10

ove

rvåk

et

inst

alla

sjo

ner

Kollisjoner med feltrelatert trafikk

• De mest alvorlige hendelsene

0

1

2

3

4

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

An

tall

hen

dels

er

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Mobileinnretninger

NormaltubemannetinnretningKompleks

Flytendeinnretning

Fast innretning

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

0

2

4

6

8

10

12

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Mobile innretninger

Normalt ubemannet

Kompleks

Flytende innretning

Fast produksjon

Hendelser med ankerliner med tapt bæreevne

0

1

2

3

4

5

6

7

8

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Antall to eller flere liner hendlelser

Antall en-line hendelser

Totalindikator – storulykke – alle innretninger

Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer

Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt

Normalisert mot arbeidstimer

3-års rullerende gjennomsnitt

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

0

20

40

60

80

100

120

140

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int

År

Rel

ativ

ris

ikoi

ndik

ator

Totalindikator – storulykker – produksjon

Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt



Størst bidrag fra brønnhendelser, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs Vekting ut fra potensialet for å gi

omkomne

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int 00-05

År

Rel

ativ

ris

iko

ind

ikat

or

Totalindikator – storulykker - flyttbare

Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt



Skade på bærende konstruksjoner og brønnhendelser utgjør det største bidraget

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

020406080

100120140160180200

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int00-05

År

Rel

ativ

ris

ikoi

ndik

ator

Indikatorer relatert til helikopterrisiko

Helikopter

Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel

Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel)

3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer

Indikatorene dekker hele transportsyklusen

Helikopterhendelser

Luftfartsulykke HML

Luftfartshendelse HML

Driftsforstyrrelse HML

Øvrige avvik HM

Hendelsesindikator 1

Hendelsesindikator 2

Hendelsesindikator 3 tilsvarerhendelsesindikator 1 samt hendelserNår helikopteret er parkert

Normalisering basert på: •Flytimer•Personflytimer

KlassifiseringAlvorlighetsgrad

Helikopterhendelserantall normalisert mot personflytimer per år - hendelsesindikator nr.1

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

An

tall/

1,0

00,0

00 p

erso

nfl

ytim

er

Luftfartshendelse H

Luftfartshendelse M

Luftfartshendelse L

Driftsforstyrrelse H

Helikopterhendelserantall per år normalisert mot personflytimer - hendelsesindikator nr.2

0

50

100

150

200

250

300

350

400

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Ant

all/

1,00

0,00

0 pe

rson

flytim

er

Skytteltrafikk

Tilbringertjeneste

Barrierer - storulykker

Barrierer – effekt på storulykkesrisiko

Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige

muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i etterfølgende faser Vurderingen har basis i:

Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) Vurdering av Ptils tilsyn relevant for barrierer

Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget Barrierer for å hindre tenning Barrierer for å redusere utslipp Barrierer for å hindre eskalering Barrierer for å hindre omkomne

Andel feil for utvalgte barriereelementer

0,00

0,01

0,02

0,03

0,04

0,05

Branndet. Gassdet. Stigerørs-ESDV

Ving ogmaster vent.

DHSV BDV PSV Isoleringmed BOP

Deluge ventil Starttest

To

tal

and

el f

eil

Andel feil pr barriereelement fordelt på operatør

0,00

0,02

0,04

0,06

0,08

0,10

0,12

0,14

0,16

Branndet. Gassdet. Stigerørs-ESDV

Ving ogmaster vent.

DHSV BDV PSV Isoleringmed BOP

Delugeventil

Starttest

To

tal

an

del

feil

Op 1 Op 2 Op 3 Op 4 Op 5 Op 6 Op 7 Op 8 Op 9

Mulige sammenhenger

Andel av de 18 innretningene med de

høyeste indikatorverdiene

Andel av alle innretninger som har hatt lekkasjer

Lekkasjer i perioden 2001-2006 77 % 50 %

To eller flere lekkasjer i perioden 2001-2006 44 % 34 %

Flere mønstringspersoner enn 67 50 %[1] 50 %[2]

Oppstartsår før 1990 (inkl 1990) 61 % 50 %

[1] Dersom en ser bort fra de innretningene som ikke har oppgitt antall mønstringspersoner blir andelen 67%.[2] Dette tallet gjelder for mønstringsdataene for 2006.

Fallende gjenstandBemanning i området

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Ingen En Flere Ukjent

Bemanning i området

Pro

sen

tvis

an

del

2002

2003

2004

2005

2006

Fallende gjenstanderEnergiklasser

0

20

40

60

80

100

120

(0-10 J ) (10-100 J ) (100-1k J ) (1k J -) Ukjent

Ant

all

2002

2003

2004

2005

2006

Brønnservice – HMS og grensesnitthåndtering

RNNS fase 7

Feltarbeid på Valhall (BP) og Borgland Dolphin (Dolphin, Statoil)

Intervjuer på land (ledelse, tillitsvalgte, kontraktsavdeling)

IRIS gjennomførte studien Jorunn Tharaldsen, IRIS Knut Haukelid, UiO Gunnar Lamvik, Sintef

Mål

Øke kunnskap om hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet innen brønnservice

Ptil ønsket et fokus på tiltak/tilnærminger som har påvirket risikonivået innen brønnservice i positiv retning – som for eksempel:

Rutiner for prekvalifisering av entreprenør/underleverandør Utforming av kontrakter Tiltak for å sikre kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike aktører

mht helse- miljø og sikkerhet Tiltak for å sikre kjennskap til, og samordning av, prosedyrer Tiltak for å sikre kompetanseutvikling Håndtering av parallelle arbeidsoperasjoner

Bakgrunn for prosjektet

Kjennskap gjennom tilsyn

Arbeidsseminar RNNS fase 5 Brønnhendelser

Personskadedata

Spørreskjema RNNS – mest negative vurdering Opplevelse av storulykkesrisiko Opplevelse av egen helse Opplevelse av HMS klima Opplevelse av fysisk arbeidsmiljø

Brønnservice er en risikoutsatt gruppe

Brønnhendelser/fallende gjenstander/klemskaderKjemikalieeksponeringStøyeksponering - jobb og hvileKrevende vær og vibrasjonerArbeidsbelastning og mangelfull tilrettelegging Inkludering i planlegging, drift og sosialt liv Irregulære skiftordninger, samsoving og shuttling

Andre rammebetingelser – nomader

Brønnservice på Valhall og Borgland Dolphin skårer bedre enn gjennomsnittet for brønnservice på sokkelen i forhold til viktige HMS parametre i RNNS spørreskjemaundersøkelse

Hva er gjort av tiltak på disse innretningene?

Tiltak

De to innretningene kjennetegnes av god ledelse som vektlegger likebehandling og åpenhet – både fra operatørenes og rederiets side

Det er gode arenaer for erfaringsutveksling både internt i brønnservice og mellom brønnservice og andre grupper.

Ansvarlige om bord på innretningene og onshore vektlegger god planlegging av arbeidet og forsøker å inkludere brønnservice i planleggingen

Det er gode rammer for vernetjenesten og godt samarbeid mellom verneombud fra ulike selskap

Det er vilje til utbedringer av innretningene for å forbedre det fysisk arbeidsmiljøet

Diskusjoner rundt nedetid ble flyttet til ansvarlig personell på land

Inkludering

Operatørene og rederiet vektlegger likebehandling og inkludering – blant annet ved at brønnserviceansatte inkluderes i alle velferdstiltak

Mange formelle og uformelle møtearenaer der brønnservice er inkludert på lik linje med andre

Like kjeledresser

Inkludering gir trygghet til å ta opp HMS forhold

Økt prestige – betydning for risikonivået?

Høyt aktivitetsnivå

Haleproduksjon

’Brønnene produserer ikke av seg selv’

Behov for brønnservicekompetanse

Behov for brønnserviceteknologi

Landanleggene

Risikonivåprosjektet på land - bakgrunn

Petroleumstilsynets utvidede forvaltningsområde

Gode erfaringer fra prosjektet på sokkelen

Beslutning om å utvide prosjektet til å dekke landanleggene - sikkerhetsforum april 2005

Måle effekten av HMS-arbeidet i næringen.

Metodisk tilnærming

Det metodiske grunnlaget er sammenfallende med metoden benyttet på sokkelen

Indikatorene skal kunne benyttes til å å vurdere trender i historiske risikonivåer gi underlag for å predikere fremtidig risiko

Risikoforholdene på landanleggene er lagt til grunn for valg av indikatorer

Valg av indikatorer basert på en dialog med ’anleggene’ Vekter for vurdering av potensial må utvikles for hvert anlegg pga anleggenes

ulike natur

Begrensninger

En viktig forutsetning har vært å implementer prosjektet stegvis for å sikre en fornuftig og rasjonell tilpasning av metodikken

Et begrenset antall indikatorer er benyttet Kvalitative vurderinger er ikke gjennomført i 2006

Data er kun samlet inn for 2006 Det historiske datagrunnlaget ble vurdert til å være

– For usikkert – datakvalitet– Svært arbeidskrevende for industrien - verdiskapning

Ett år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender

Omfang

Landfall rørledning

Rørledningstrasepå land

ESD ventiler/væskeutskiller

Prosessanlegg/støttesystemer

Fakkelstasjon Lagringsanlegg

Kraftstasjon

Kai for mottak ogutskipning

Seglingsled

VerkstederAdmbygg/

adgangskontroll

Rørledningstrase ikystsone

Systemgrense for rapportering av tilløp

Rørgater

Indikatorer - 2006

Indikatorer relatert til tilløp/hendelser Storulykker

– DFU1 Ikke-antent hydrokarbon lekkasje– DFU2 Antent hydrokarbon lekkasje– DFU4 Brann/eksplosjon i andre områder, ikke hydrokarbon

Andre ulykkeshendelser– DFU19 Giftig utslipp (H2S, o.l.) fra anlegget– DFU21 Kranulykke/fallende last– DFU22 Utslipp fra støttesystemer– DFU23 Bilulykke, ulykke med andre transportmidler (på anlegget)

Indikatorer - 2006

Barriereindikatorer Brannvannsforsyning Gassdeteksjon ESV PSV

Alvorlige arbeidsulykker

Arbeidstimer (normaliseringsparameter)

Arbeidstimer

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

A B C D F H

Anlegg

Mil

lio

ner

arb

eid

stim

er

Splitt av timer ikke oppgitt

Entrepenøransatte, langtid

Egne ansatte

Anlegg i drift: 5,5 mill timerAnlegg i konstr.fase: 21,8 mill timer

Figur: anlegg i drift

Alle DFUer

Normalisert mhp arb timer

0

1

2

3

4

5

6

7

8

A B C D F H

Anlegg

An

tall

hen

del

ser

per

mil

l ar

bei

dst

imer

DFU23 bil/trnsp ulykke

DFU22 utslipp st.syst

DFU21 fall gjenstand

DFU19 giftig utslipp

DFU4 andre branner

DFU2 antent lekkasje

DFU1 uantent lekkasje

Ikke antente hydrokarbonlekkasjer

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2006

An

tall

lek

kasj

er > 1 m3 væske

< 1 m3 væske

>10 kg/s gass

1-10 kg/s gass

0,1-1 kg/s gass

Ikke antente hydrokarbonlekkasjer

0

1

2

3

4

5

A B C D F H

Anlegg

An

tall

lek

kasj

er >1m3 væske

<1 m3 væske

>10 kg/s gass

1-10 kg/s gass

0,1-1 kg/s gass

0

1

2

3

4

A B C D F H

Anlegg

An

tall

lek

kasj

er p

er 1

mil

l ti

mer

>1m3 væske

<1 m3 væske

>10 kg/s gass

1-10 kg/s gass

0,1-1 kg/s gass

Ikke normalisert Normalisert (arb timer)

Fallende last

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

A B C D E F G H

2006

Fallende gjenstander - energiklasser

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

30,0 %

35,0 %

40,0 %

45,0 %

50,0 %

(0-10 J) (10-100 J) (100-1k J) (1k J -) Ukjent

Pro

sen

tvis

an

del

2006

Barrieredata - 2006

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

Gassdet ESDV PSV Brannvann

An

del

fei

l

Anlegg H

Anlegg F

Anlegg D

Anlegg C

Anlegg B

Anlegg A

*2 av 4 ventiler feilet ved reell nedstengning, strengt

tidskrav satt uten vurdering av hva som er sikkerhetskritisk

*

Alvorlige personskader / million arbeidstimer

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

A B C D E F G H Gj. Snitt

Alv

orl

ige

per

son

skad

er p

er m

illio

n a

rbei

dst

imer

Datagrunnlaget - observasjoner

Lite dataomfang

3 av anleggene i drift har ikke rapportert tilløpsdata (DFU data)

Alle anlegg har rapportert barrieredata

Store variasjoner i rapportering av alvorlige personskader

Alvorlige arbeidsulykker

Innrapportering av personskader fra sokkelen

ÅR 2004 2005 2006

> = medisinsk behandling

367 387 377

Alvorlige 30 42 35

Fritidskader 56 70 77

Arbeidstimer (mill.) 32,3 33,6 35,4

Førstehjelp (ikke rapporterings-pliktig)

210 204 193

Dødsulykker på innen Ptils forvaltningsområde

Ingen dødsulykke på norsk sokkel innen Ptils forvaltningsområde eller på fartøyer som deltar innen petroleumsvirksomheten i 2006

Ingen dødsulykke på norsk sokkel siden 2002, hvor det var to.

Ingen dødsulykke på landanlegg i 2006

Det var i 2005 en dødsulykke i forbindelse med utbygging av petroleumsanlegget på Nyhamna

Rapporteringspliktige personskader

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

År

Pe

rso

ns

ka

de

r p

er

mill

. arb

eid

sti

me

r

Totalt produksjonsinnretninger

Totalt flytbare innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – norsk sokkel

1,03

1,36 1,30

1,74

2,25 2,18

1,64

1,40

0,93

1,25

0,99

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int

År

Alv

orl

ige

sk

ad

er

pe

r m

illio

n a

rbe

ids

tim

er

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – produksjonsinnretninger

0,66

1,311,18

1,59

2,071,89

1,541,34

0,79

1,10

0,79

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int

År

Alv

orl

ige

skad

er p

er m

illi

on

arb

eid

stim

er

Alvorlige personskader per million arbeidstimer på produksjonsinnretninger fordelt på operatør- og entreprenøransatte

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

År

Alv

orl

ige

sk

ad

er

pe

r m

illio

n a

rbe

ids

tim

e

Entreprenør ansatte

Operatør ansatte

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger innretninger fordelt på funksjon - 3 års rullerende gjennomsnitt

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

1996-98 1997-99 1998-00 1999-01 2000-02 2001-03 2002-04 2003-05 2004-06

År

Alv

orl

ige

sk

ad

er

pe

r m

ill. a

rbe

ids

tim

er

Administrasjon / produksjonBoring / brønnoperasjonerForpleiningKonstruksjon / vedlikeholdProduksjons innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – flyttbare innretninger

2,61

1,531,71

2,16

2,832,99

1,97

1,68 1,601,77 1,74

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Int

År

Alv

orl

ige

skad

er p

er m

illi

on

arb

eid

stim

er

Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger fordelt på funksjon - 3 års rullerende gjennomsnitt

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

4,50

5,00

1996-98 1997-99 1998-00 1999-01 2000-02 2001-03 2002-04 2003-05 2004-06

År

Alv

orl

ige

sk

ad

er

pe

r m

ill.

arb

eid

sti

me

r

AdministrasjonBoring / brønnoperasjonerForpleiningDrift / vedlikehold Flyttbare innretninger

Sammenligning av UK med norsk sokkel

Sammenlignbar gjennomsnittlig død- og alvorlig personskaderate for perioden januar 2001 til juni 2006 (perioden hvor det er sammenlignbare data)

Avgrensning og klassifisering er foretatt i samarbeid mellom Ptil og HSE

3,4 ganger større dødsrisiko på UK sokkel – ingen storulykker i perioden

Død per 100 million arbeidstimer

Alvorlige per million arbeidstimer

UK 3,85 1,14

Norge 1,13 1,05

Alvorlige personskader - oppsummering

Det har vært en positiv trend i utviklingen av alvorlige personskader siden 2000 bare avbrutt av en mindre oppgang i 2005. Nivået er nå i 2006 under gjennomsnittet for de siste 10 årene

Nedgangen i alvorlige personskader har vært på produksjonsinnretninger, og er alene knyttet til en reduksjon i skader på nattskift. På dagskift er frekvensen uforandret

Petroleumstilsynet har de siste årene hatt et sterkt fokus på å få redusert omfanget av nattarbeid og få næringen til å planlegge nødvendig nattarbeid bedre og gjennomføre tiltak for å kompensere for den økte risikoen på natt – dette ser ut til å ha hatt god effekt i 2006 på produksjonsinnretningene

De fleste alvorlige personskader på produksjonsinnretninger skjer innen konstruksjon og vedlikehold På flyttbare innretninger har det ikke vært en nedgang i frekvensen av alvorlige personskader.

Frekvensen er fortsatt på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. På flyttbare innretninger er det drift og vedlikehold som har flest skader per million arbeidstimer, og det

er ikke noen klar trend til forbedring her. Hvorimot boring og brønn har hatt en jevn reduksjon de siste fire årene

Frekvensen av alvorlige personskader per million arbeidstimer er mer enn dobbelt så høy på flyttbare sammenliknet med produksjonsinnretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer forekommer litt hyppigere på britisk sokken enn på norsk. Frekvensen av dødsulykker på britisk sokkel er derimot mer enn 3 gange høyere enn på norsk sokkel

RISIKOINDIKATOR FOR STYRINGS AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

Indikatorer for kjemisk arbeidsmiljøIndikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Antall kjemikalier pr innretning som har et høyt og nærmere definert farepotensial

Styringsindikator Andel kjemikalier med dokumentert grov innledende risikovurdering, Andel kjemikalier med identifisert behov for detaljert risikovurdering og hvor dette

er gjennomført.

Selskapene rapporterer også omfanget av substitusjon, antall kjemikalier som er

erstattet med mindre farlige kjemikalier

Kjemisk arbeidsmiljø – resultater og vurderingIndikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Spennvidde fra 100 – 900 kjemikalier pr innretning/felt Innrapporterte data for 2006 viser at det fortsatt er stor variasjon mellom

selskapene når det gjelder antall kjemikalier i bruk, dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktivitet på innretning.

Det indikeres en økning i indikatoren for kjemikaliespekterets fareprofil i 2006. På den annen side er det en markert forbedring i indikatoren for risikostyring. Dette tyder på at selskapene totalt sett har hatt et større fokus på kjemisk risikostyring sammenlignet med de foregående år.

Totalt er det rapportert 252 substitusjoner med helsefaregevinst i 2006 mot 855 i 2005.

Styringsindikator

Resultater for 2006 viser at det er en variasjon mellom selskaper og innretninger med hensyn til styringsindikatoren. For produksjonsinnretningene er det en markert forbedring i styringsindikatoren i 2006 sammenlignet med 2005, mens for flyttbare innretninger indikeres det at det fortsatt gjenstår mer arbeid med hensyn på kjemisk risikostyring.

Mangelfull risikovurdering betyr mangelfullt grunnlag for prioritering av tiltak. Selskapene legger til grunn ulik forståelse av rapporteringskriteriene, spesielt mht

henholdsvis grove og detaljerte risikovurderinger. Datagrunnlaget er dermed ikke så enhetlig som en skulle ønske.

Flere selskaper har utviklet og etablert ulike verktøy for kjemisk risikostyring. Flere svakheter ved indikatoren gjør at det vil være nødvendig å vurdere endringer

i indikatoren for 2007.

Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering

RISIKOINDIKATOR FOR STØYEKSPONERING

Risikoindikator for støy Rapporterte data representerer 2064 personer på 64 innretninger, hvor total

gjennomsnitt er noe høyere enn for 2005 og mer på nivå med 2004. Resultatene viser forbedringer for kun 14 innretninger og en forverring på 42, men

hvor det er spesielt 3 innretninger som hvor det er registrert betydelig forverring. For samtlige grupper tyder resultatene på høy støyeksponering og følgelig en

risiko for utvikling av støyskader. Den negative utvikling sammenlignet med 2005 er spesielt registrert blant stillingsgruppen overflatebehandlere.

Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2006 til sammen 261 tilfeller

Over 60% av innretninger har etablert risikobaserte tiltaksplaner, dette er en positiv utvikling sammenlignet med 2005.

Resultatet viser imidlertid at det er behov for at vi også i fortsettelsen har stor oppmerksomhet på hørselsskadelig støy, og spesielt risikoutsatte grupper.

Støyindikator fordelt på stillingskategori

60,0

65,0

70,0

75,0

80,0

85,0

90,0

95,0

100,0

105,0

Boredekksarbeider

Dekksarbeider

Hjelpearbeider (boring)

Inst.tekniker - automatiker

Maskinist-M

otormann

Mekanik

er - Elektriker

Overflatebehandler

Prosessoperatø

r Alle

Riggm

ekaniker

Sem

enteringsoperatør

Tårnm

ann

Flyttbare uten hørselsvern 2006

Faste eldre uten hørselsvern 2006

Faste nye uten hørselsvern 2006

Flyttbare med hørselsvern 2006

Faste eldre med hørselsvern 2006

Faste nye med hørselsvern 2006

Støyindikator fordelt på stillingskategori

60,0

65,0

70,0

75,0

80,0

85,0

90,0

95,0

100,0

105,0

Bo

red

ekksa

rbe

ide

r

De

kksarb

eid

er

Hje

lpe

arb

eid

er (b

orin

g)

Inst.te

knike

r - au

tom

atike

r

Ma

skinist-M

oto

rma

nn

Me

kan

iker - E

lektrike

r

Ove

rflate

be

ha

nd

ler

Pro

sesso

pe

ratø

r Alle

Rig

gm

eka

nike

r

Se

me

nte

ring

sop

era

tør

Tå

rnm

an

n










Oppfølging av støy

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Er det etablertforpliktende plan for

støy reduksjon?

Er planen basert påreduksjon av

eksponering forutsatte grupper ?

Er tiltak gjennomført itråd med plan for

inneværendeperiode?

Er det i inneværendeperiode registret nye

eller forverredehørselskader som

Nye faste 2005

Nye faste 2006

Eldre faste 2005

Eldre faste 2006

Flyttbare 2005

Flyttbare 2006

Forslag til videreføringfase 8

Videreføring – fase 8Sokkelen

Videreføre hovedaktivitetene i fase 7

Gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse

Videreføring – fase 8 Landanleggene

Modellen gav resultater som forventet

Dataomfanget er en utfordring

Forslag til aktiviteter i neste fase Robustgjøre etablerte indikatorer Kvalitetssikre en omforent forståelse av grunnlaget for rapportering Vurdere en utvidelse av barriereindikatorene for å dekke flere

storulykkesrelaterte barrierer Implementere kvalitative vurderinger

– Gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse på landanleggene med basis i spørreskjemaundersøkelsen på sokkelen som gjennomføres i 2007/08

Utvidelsen vil foregå i samarbeid med representanter fra anleggene

Distribusjonen av spørreskjema

I god tid før neste undersøkelse nedsettes en gruppe med representanter fra operatør og rederi som kan bistå med å finne en praktiske løsning på distribusjonen og returnering av spørreskjema offshore

Gruppen med representanter for landanlegg må bidra til å utvikle spørreskjemaet. Gruppen må bistå også med å finne praktiske løsninger på distribusjonen og returnering av spørreskjema herfra.

Takk for oppmerksomheten

Rapportene finnes på www.ptil.no/rnns

Documents

Risikonivåprosjektet fase 7