Resolusjonshefte - Oslo RS 2015

Regionalsesjon Oslo, 8-9. januar 2015

European Youth Parliament Norway

RESOLUSJONSHEFTE REGIONALSESJON

OSLO

8-9. JANUAR 2015



PROGRAM FREDAG 9. JANUAR

Tid Program

8:00-8:30 Ankomst og registrering

8:30-9:00 Forberedelse til generalforsamling

9:00-9:15 Velkommen

9:15-9:55 Debatt - AFET

9:55-10:10 Kaffepause

10:10-10:50 Debatt - CULT

10:50-11:30 Debatt - DEVE

11:30-12:15 Lunsj

12:15-12:55 Debatt - FEMM

12:55-13:35 Debatt - LIBE

13:35-13:50 Kaffepause

13:50-14:30 Debatt - SEDE

14:30-15:00 Avslutning



Prosedyre for Generalforsamlingen

Generelle regler Ønske om å få ordet indikeres ved å heve komité-plakaten, og panelet bestemmer hvem som får det. Panelet består av President og Vise-President. Myndigheten til panelet er absolutt.

Prosedyre og tidsbruk 1. Presentasjon av resolusjonen (panelet leser opp emnespørsmålet); 2. Opplesning av Operative klausuler (ett komitémedlem leser fra podiet);

3. Forsvarstale (maks. 3 minutter); 4. Angrepstale (maks. 3 minutter); 5. Åpen debatt om resolusjonen (tre runder); 6. Oppsummeringstale (maks. 4 minutter);

7. Avstemning; 8. Panelet annonserer resultatet fra avstemningen. «Direkte Respons»

Hver komité kan bruke «Direkte Respons» én gang per debatt. Om et komitémedlem løfter komitee-plakaten og «Direkte Respons»-skiltet under Åpen debatt vil deres komité få ordet øyeblikkelig fra panelet. En Direkte Respons kan kun brukes ti l å referere ti l og diskutere poenget som akkurat ble

gjort. Hvis to eller flere DR heves samtidig er det opp til panelet å bestemme hvem som får ordet. Opplesning av Operative klausuler Én delegat fra komiteen som legger frem resolusjonen kommer opp til podiet for å lese opp de

operative klausulene. De innledende klausulene skal ikke leses opp. Forsvarstale Ett medlem fra komiteen som skal forsvare sin resolusjon holder forsvarstalen oppe på podiet.

Han/hun har maks 3 minutter på seg, og vil bli varslet om når det gjenstår 30 sekunder. Angrepstale

Maks 3 minutter. En delegat fra en av de andre komiteene inviteres opp til podiet for å angripe resolusjonen. Dersom den angrepstalen tar under 2 minutter kan det være at panelet ti l later en andre angrepstale.

Åpen debatt Debatten foregår over tre runder der alle komiteene får mulighet ti l å komme med sine meninger om resolusjonen som har blitt fremlagt. Delegater som får ordet under åpen debatt anbefales å komme

med egne tanker/meninger, og ikke nødvendigvis spørsmål, for å gi debatten mer substans. Oppsummeringstale Maks 4 minutter. To delegater holder oppsummeringstale der første del svarer på kommentarer fra

under debatten og andre del oppsummerer resolusjonen som helhet. Avstemning Etter at man har gått igjennom hele prosessen avsluttes resolusjonsfremlegget med en avstemning.

Komiteens Chair (Komitéleder) har ansvar for å samle inn stemmene, før panelet blir informert i plenum fra en og en komité. Man kan stemme «for», «imot» eller «avstå». Man bør generelt aldri avstå fra å stemme, med mindre dypt personlige/moralske årsaker l igger ti l grunn.



FORSLAG TIL RESOLUSJON

KOMITÉ FOR FOREIGN AFFAIRS (AFET)

Etter USAs luftangrep mot Islamic State (IS), med støtte fra europeiske

land som Storbritannia, Frankrike og Norge, hvilke kollektive tiltak bør et samlet EU iverksette for å håndtere trusselen IS utgjør?

Fremlagt av: Kristian Borge (St. Hallvard vgs.), Rahman Akhtar Chaudry (Oslo

Katedralskole vgs.), Sara Huseby (Kristlig Gymnas), Johan Martin E.

Johnsen (Kristlig Gymnas) Daoud Maach (Kongshavn vgs.), Jonas Rutschmann (Ås vgs.), Marius Svartås (Drammen vgs.), Silje Sørhus (St. Hallvard vgs.), Elysah Zaman (St. Hallvard vgs.), Anniken Katrine Knutsen

(Komitéleder, NO)

Det Europeiske Ungdomsparlamentet,

A. Bekymret over IS sin voksende økonomiske posisjon i Midtøsten og påvirkningen det kan ha på verdensmarkedet,

B. Dypt rystet over brutaliteten IS utfører samt tiltakene de er villige til å gjennomføre for å utvide sitt regime,

C. Observerer de store flyktningstrømmene fra IS-okkuperte landområder,

D. Høyst bevisst på sikkerhetstrusselen IS utgjør mot sivilbefolkningen i de konfliktrammede områdene,

E. Opprørt over behandlingen av sivilbefolkningen i de okkuperte områdene, med tanke på

spesielt utsatte grupper som, men ikke begrenset til:

i) kvinner,

ii) barn,

iii) religiøse minoriteter,

iv) etniske minoriteter,

F. Tar i betraktning mulige konsekvenser av et EU-ledet militært angrep på IS-okkuperte

landområderi form av brudd på folkeretten,

G. Erkjenner utfordringen med å iverksette kollektive militære tiltak som et samlet EU,

H. Utrykker sin annerkjennelse av allerede eksisterende tiltak som:

i) militær opplæring,

ii) økonomisk bidrag til de forskjellige opposisjonene,

I. Fullt klar over den lave sikkerheten til hjelpearbeiderne rundt og i de IS-okkuperte

områdene;



1. Etterlyser etterretningsorgan for å begrense IS sine økonomiske inntektskilder ved å øke

kontrollen av donasjoner fra:

a) ikke-statlige organisasjoner,

b) privatpersoner;

2. Utrykker ønske om at EU-medlemsland aktivt går inn for å bidra med økt grensekontroll i nærliggende IS-okkuperte områder for å stanse en eventuell ekspansjon;

3. Ønsker videre en utvidet allianse med nærliggende ikke-EU land med formål å få en økt

effektivitet ved grensekontroller;

4. Godkjenner opprettelsen av et europeisk fond med formål å bidra finansielt til flyktningleirene rundt IS-okkuperte områder;

5. Ber om at EUs medlemsland aktivt bidrar til å stanse verving av Europeiske statsborgere til IS ved å:

a) styrke samarbeidet mellom nasjonale sikkerhetstjenester,

b) opprette en nasjonal nødlinje for bekymrede foreldre,

c) starte nasjonale mediekampanjer som informerer og motsetter seg IS,

d) identifisere radikaliseringsfaktorer;

6. Anbefaler EU å støtte landene eller organisasjonene som ber om hjelp til å bekjempe IS, ved å tilby ressurser som rådgivning, opplæring, forsyninger, humanitær hjelp, medisinsk utstyr og våpen;

7. Støtter opprettelsen av et samarbeid der EU-land med felles interesser kan gå sammen for en militær intervensjon mot IS;

8. Inviterer videre medlemsstater med felles interesser til å bidra med styrker i IS-okkuperte

områder;

9. Ber om økt sikkerhet for hjelpearbeiderne i de IS-okkuperte områdene;

10. Oppfordrer EU til å ta initiativ til økt dialog med muslimske samfunn, blant annet gjennom

Imamer og Moskeer for å:

a) klargjøre skille mellom terrororganisasjonen og religionen,

b) skape et nettverk for unge,

c) bedre kommunikasjon i muslimske nettverk.




KOMITÉ FOR CULTURE AND EDUCATION (CULT)

Til tross for behovet for realfag og teknologi for å finne løsninger på

problemer knyttet til et moderne informasjonssamfunn går antallet unge som ønsker å studere realfag og jobbe innenfor denne sektoren ned.

Hvordan kan Europa håndtere mangelen på interesse og potensiell mangel på arbeidskraft og forskning i realfagsrelaterte sektorer?

Fremlagt av: Sivert Ask (St. Hallvard vgs.), Olav Hereid Henrichsen (Oslo

Katedralskole),Tor Holmen (Kristelig Gymnasium), Marius Dobbe

Klemetsen (St. Hallvard vgs.), Pia Kreutz (Ås vgs.), Jakob Rognlien (Kristelig Gymnasium), Fahrad Shaheed (Drammen vgs.), Hannah Solheim (St. Hallvard vgs.), Gowsigan Tharmalingam (Kongshavn vgs.),

Endre Haugland (Komitéleder, NO), Einar Stefánsson (Komitéleder, IS/NO).


A. Bekymret over europeisk ungdoms mangel på motivasjon og interesse for å studere

realfag,

B. Observerer høy etterspørsel etter realfagskompetanse i europeisk næringsliv og forskning,

C. Understreker at realfagskompetanse er essensielt for å opprettholde og videreføre

dagens informasjonssamfunn,

D. Bemerker med beklagelse at mange faller fra realfagsstudier og presterer dårlig, blant annet på grunn av:

i) dårlig tilpasset undervisning,

ii) mangel på kompetente og motiverende lærere,

E. Beklager dypt at få kvinner velger realfagsstudier,

F. Erkjenner at Europa står overfor en kompetansekrise der mangelen på realfagsutdannede kan hindre utvikling og svekke konkurranseevnen overfor resten av verden;



1. Oppfordrer utdanningsmyndigheter i europeiske land til å innføre realfags- og kjønnspoeng1 i Europa i tilknytning til realfagsstudier;

2. Anbefaler innføring av valgfrie, nivåinndelte klasser i europeiske utdanningsinstitusjoner;

3. Etterlyser en kompetanseheving innen læreryrket gjennom:

i) økt fokus på pedagogikk i lærerstudier,

ii) høyere inntakskrav på lærerstudier,

iii) etterutdanning av lærere;

4. Ønsker økt fokus på og interesse for realfag fra tidlig alder, ved hjelp av:

i) synliggjøring av relevant næringsliv og karrieremuligheter,

ii) mer kreativ og praktisk realfagsundervisning i skolen,

iii) massemedia og underholdning;

5. Uttrykker ønske om flere studieplasser innen realfag på universitetsnivå.

1 Realfagspoeng i videregående utdanning og kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning.




KOMITÉ FOR DEVELOPMENT (DEVE)

Ettersom Vest-Afrika er avhengig av ekstern økonomisk og medisinsk

bistand for å takle ebola, hvilke tiltak bør EU iverksette for å håndtere epidemien og hindre dens spredning til andre land?

Fremlagt av: Oda Karin Dolve Aase (Kristelig Gymnasium), Adrian Bolstad (Drammen

vgs.), Sondre Nilsen Braathen (Drammen vgs.), Veronica Margit S. Myran

(St. Hallvard vgs.), Amalie Gjesmoe Nilssen (St. Hallvard vgs.), Guro Prestegårdshus (Eikeli vgs.), Noreen Raza (Oslo Katedralskole), Yonathan Taye (Ås vgs.), Emil Bremnes (President, NO), Øyvind Normann

(Komitéleder, NO).


A. Dypt bekymret over de høye bekreftede dødsantallene og de sannsynligvis enda høyere mørketallene som følge av ebola-smitte i Vest-Afrika,2

B. Erkjenner faren for enkelte smittetilfeller i Europa og resten av verden,

C. Uttrykker sterk bekymring over mangelen på en fungerende og klinisk approbert vaksine,

D. Bekymret over den manglende viljen flere europeiske stater viser til å sende biologiske

katastroferesponsteam til Vest-Afrika,

E. Erkjenner smitterisikoen man utsetter helsepersonell for ved å sende dem til rammede områder,

F. Bekymret over at manglende informasjon, samt misinformasjon, om ebola fører til mistro til helsepersonell og internasjonale hjelpearbeidere i Guinea, Liberia og Sierra Leone,

G. Bemerker med beklagelse at sperrede landegrenser fører til kommunikasjons - og

logistikkvanskeligheter når det gjelder humanitær nødhjelp som sendes til rammede områder,

H. Dypt rystet over at medisinsk bistand hemmes alvorlig grunnet enkelte flyselskapers

opphør av flyruter til berørte og uberørte land i Afrika,

I. Har i mente at riktig diagnostisering og behandling vanskeliggjøres som følge av at flere sykdommer har samme eller tilsvarende symptomer som ebola,

J. Tar hensyn til at tilgangen til og bruken av bistandsmidler kan være krevende grunnet korrupsjon i mottakerlandene,

K. Observerer at vestafrikanske lands økonomi lider som følge av ebolaepidemien ettersom

den har ført til blant annet:

i) økt arbeidsledighet,

2 I følge offisielle tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 20 712 mennesker blitt smittet og 8

220 mistet livet til ebola siden dens utbrudd i Guinea, Liberia og Sierra Leone. Dette er kun bekreftede

ebola-tilfeller og mørketallene er sannsynligvis langt høyere. Tallene er fra 7. januar 2015.



ii) svekket handel,

iii) minkende turisme;

1. Understreker viktigheten av å bekjempe ebola i Vest-Afrika for å hindre ytterligere spredning til Europa og resten av verden;

2. Støtter opprettelsen og bevilgningen av penger til Innovative Medicines Initiative-programmet (IMI)3;

3. Anmoder EU- og EØS-land om å sende biologiske katastroferesponsteam til de rammede

landene i bytte mot subsidiering;

4. Oppfordrer europeisk helsepersonell utplassert i Vest-Afrika til å gjennomgå grundige og rutinemessige helsesjekker;

5. Inviterer vestafrikanske regjeringer til å finansiere informasjonskampanjer om viruset på nasjonal radio, TV og aviser;

6. Oppfordrer europeiske stater til å avstå fra å stenge landegrensene sine til Vest -Afrika;

7. Anbefaler videre at det lages flere enmannsrom i ebola-behandlingssentre for å skille mennesker med symptomer som ikke nødvendigvis skyldes ebola;

8. Ber om at medlemsstater låner ut statlig eid medisinsk utstyr, personell og medikamenter

til ikke-statlige organisasjoner som Leger Uten Grenser, Røde Kors og UNICEF;

9. Uttrykker ønske om at Europakommisjonen bevilger deler av de lovede €1 milliard til ebolabekjempelse til Leger Uten Grenser og opprettelse av nye og flere

behandlingssentre4;

10. Støtter screening på enkelte europeiske flyplasser med flyvninger til hardt rammede land;

11. Utpeker anerkjente Human Rights Watch (HRW) som uavhengig observatør til å

overvåke fordelingen av økonomisk bistand fra EU;

12. Anbefaler vestafrikanske regjeringer å skape nye arbeidsplasser i kampen mot ebola som kan være:

a) hjelpearbeidere på behandlingssentre,

b) tolker,

c) informasjonsspredere,

d) smittespredningskartleggere;

13. Ber om at Europakommisjonen lager informasjonskampanjer om spredningen av ebola og tryggheten i kontinentet Afrika for øvrig, rettet mot Europas befolkning.

3 Den europeiske union (EU) har bevilget €280 millioner til forskningsprogrammet IMI, der personer

fra europeiske farmasøytiske firmaer eller forskningsgrupper kan søke om midler til forskning på en

ebola-vaksine. 4 24. oktober 2014 besluttet Europakommisjonen, i samsvar med EU-rådet og Europaparlamentet, å

bevilge €1 milliard til kampen mot ebola.


KOMITÉ FOR WOMEN’S RIGHTS AND GENDER

EQUALITY (FEMM)

Det går sakte fremover i Europa når det kommer til likestilling; kvinner er

fremdeles underrepresentert i både offentlig og privat sektor. Hva kan

europeiske land gjøre for å utnytte det fulle potensialet til Europas kvinnelige

arbeidskraft?

Fremlagt av: Eli Ansari (Ås vgs.), Ariba Dar (Kongshavn vgs.), Rebecka Stordalen

Hilden (Drammen vgs.), Åshild Lunestad (St. Hallvard vgs.), Anne Katrine

Ravanger (Oslo Katedralskole), Maliha Ronaldinah (Drammen vgs.), Liv Marie Rønhovde (Kristelig Gymnasium), Cassandra Wu (Ås vgs.), Marianne Munz (Komitéleder, NO) og Ragnhild Berg Nilsen

(Visepresident, NO).


A. Erkjenner at kvinner og menn blir ulikt lønnet for samme arbeid,

B. Bemerker at kvinner tradisjonelt sett har hatt et større virke i hjemmet enn i arbeidslivet ,

C. Tar med i betraktning at i et kulturhistorisk perspektiv har kvinner blitt ansett som «det svake kjønn»,

D. Bemerker med beklagelse at underrepresentering av kjønn finner sted både i offentlig og privat sektor i Europa i dag,

E. Viser til den skandinaviske modellen5 når det gjelder kvotering,

F. Observerer at flertallet av toppstillingene i det europeiske samfunn har blitt og fortsatt blir holdt av menn,

G. Bemerker at kvinner står for 70% av det totale forbruket i verden,

H. Anerkjenner eksistensen av vellykkede holdningskampanjer og skolebesøk med fokus på rekruttering til kjønnsdominerte yrker med tanke på likestilling,

I. Bemerker med tilfredshet at 3 av 5 studenter ved norske universiteter er kvinner;

5 Den skandinaviske modellen går ut på en lovbestemmelse om at kvinneandelen i alle styrer skal være minst 40%.



1. Oppfordrer europeiske stater til å lovfeste lik lønn for likt arbeid;

2. Støtter tilretteleggelse for familieliv i kombinasjon med arbeidsliv gjennom:

a) fleksible arbeidstider,

b) lønnet foreldrepermisjon med tilbud om fedrekvote,

c) forbedring av barnehage- og skolefritidsordningstilbud;

3. Utpeker European Institute for Gender Equality (EIGE)6 som ansvarlig aktør i arbeidet for organisering av holdningskampanjer som har som mål å viske ut det stereotypiske synet

på forskjellen mellom menn og kvinner;

4. Anbefaler europeiske stater å opprette økonomiske begunstigelser til bedrifter i yrkesgrupper der ett kjønn er overrepresentert som har et høyt fokus på likestilling;

5. Anmoder andre europeiske stater til å ta i bruk kvotering ved behov og nedtrapping når ønsket resultat er oppnådd.

6 EIGE er en autonom del av den Europeiske Union (EU) som jobber for likestilling i alle medlemslandene.




KOMITÉ FOR CIVIL LIBERTIES , JUSTICE AND HOME

AFFAIRS (LIBE)

Høyreekstreme partier opplever stadig økende oppslutning i valg og valgprognoser i Skandinavia og andre deler av Europa. Hva bør

europeiske land gjøre for å forhindre den urovekkende utviklingen?

Fremlagt av: Ignethe Caroline Aaby (St. Hallvard vgs.), Øyvind Abildgaard (Eikeli vgs.),

Ibrahim M Ali (Drammen vgs.), Caroline Hoff (Drammen vgs.), Mikkel Angelo Anchissi Joner (Oslo Katedralskole), Hanna Elise Pilskog (Ås vgs.),

Magnus Skånlund (Kristelig Gymnasium), Martin Brudevoll Vosseteig (St.Hallvard vgs.), Aslak Veierud Busch (Komitéleder, NO), Victoria Lampe (Komitéleder, NO).


A. Legger vekt på at høyreekstreme og –radikale individer, grupper og partier har ytringsfrihet, og at ekstremisme bør bekjempes med demokratiske verdier snarere enn forbud,

B. Minner om at høyreekstremisme skiller seg fra radikalisme og populisme i deres syn på voldsbruk og manglende respekt for menneskerettigheter,

C. Understreker internett og sosiale mediers rolle som arenaer for spredning av ekstreme

holdninger og polariserende debatter,

D. Observerer at høyreradikale og ekstremister i Europa særlig kritiserer innvandringspolitikk, og at mangelfull integrering er en del av fundamentet for

høyreekstreme partier,

E. Fullt klar over at høyreradikale partier oppnår høyere oppslutning gjennom bruk av populistisk retorikk og appellerer til de som opplever å være på utsiden av samfunnet,

F. Bekymret over medienes rolle i framstillingen av den ekstreme høyresiden og hvordan medienes vinkling kan bidra til ytterligere negativ polarisering i debatter,

G. Observerer at det ofte er en sammenheng mellom kunnskapsnivå, sosioøkonomiske

forhold og oppslutning rundt høyreekstremistiske partier,

H. Tar med i betraktning at legitimering av høyreekstremistiske holdninger i massekultur også kan føre til større aksept for høyreekstremistiske handlinger og voldsbruk,

I. Erkjenner at manglende relasjon mellom velgere og representanter i regjerende partier kan føre til høyere oppslutning blant høyrepopulistiske partier,

J. Bemerker at tiltak mot legitime partier er vanskelig da komiteen ikke ønsker å fravike

verdier som ytringsfrihet og folkesuverenitet;



13

1. Erklærer sin støtte for medlemslandenes myndigheters nærmere oppfølging av

høyreekstreme miljøer på nett, så lenge en slik oppfølging ikke går på bekostning av de berørtes ytringsfrihet;

2. Ønsker en fri og åpen debatt, men understreker at høyreekstreme voldshandlinger og

trusler er uakseptable;

3. Oppfordrer medlemsland til å innføre spesifikke kompetansemål i skolens læreplaner for utvikling av ferdigheter for kritisk tenkning og etikk;

4. Anmoder europeiske land til å iverksette tiltak for å styrke integreringen, gjennom for eksempel sosiale «møtesteder» på tvers av etnisitet, religion og nasjonalitet ;

5. Anbefaler elektroniske og skrevne medier å være nyanserte og balanserte i saker som

omhandler høyreekstremistiske partiers fokusområder, særlig representasjon av etniske minoriteter.



14


KOMITÉ FOR SECURITY AND DEFENCE (SEDE)

Europeiske landegrenser fra etter den kalde krigen blir stadig utfordret

av situasjonen i Ukraina. Hva bør EUs medlemsstater gjøre for å bevare Europas territorielle integritet?

Fremlagt av: Mohammed-Tayyeb Ahmad (Oslo Katedralskole), Mina Dehghan

(Drammen vgs.), Håkon Flydal (Kristelig Gymnasium), Sylvia Husevåg

(Drammen vgs.), Elizabeth Lokken (Ås vgs.), Thea Sjursen (Eikeli vgs.), Vibeke Skage (St. Hallvard vgs.), Gard Søderholm (Ås vgs.), Oksana Babyak (Komitéleder, NO), Camilla Hatling (Komitéleder, NO).


A. Dypt rystet over at Russland ikke respekterer europeiske staters territorielle integritet, sikkerhet og suverenitet,

B. Bemerker med bekymring økende militær opprustning fra russisk side,

C. Tar til etterretning den ytterlige svekkelsen av relasjoner mellom den Europeiske Unionen (EU) og Russland,

D. Klar over manglende evne til utnyttelse av ressurser på ukrainsk territorium,

E. Understreker mangelen på politisk stabilitet i Ukraina,

F. Fullt klar over en splittelse innad i Ukraina blant grupper med forskjellige politiske overbevisninger og verdier;



15

1. Anmoder EUs medlemsland og deres innbyggere til å se på mulighetene for delvis boikott av russisk handel;

2. Ønsker videre økt defensiv tilstedeværelse av NATO i EU-land, spesielt land som grenser til Russland;

3. Anbefaler at EUs medlemsstater skal overvåke aktuelle grenseområder med blant annet

overvåknings- og rekognoseringsfly7;

4. Uttrykker sitt ønske om diplomatiske løsninger på konflikter mellom EU og Russland på områder der dette er mulig;

5. Etterlyser faglig bistand til Ukraina for å muliggjøre selvstendig utvinning av tilgjengelige naturressurser;

6. Inviterer videre til bekjempelse av korrupsjon i Ukraina gjennom observasjon utført av

nøytrale, internasjonale aktører;

7. Oppfordrer Ukrainske myndigheter til å styrke lokalstyret innad i landet .

7 Rekognoseringsfly: fly som skal granske fiendtlig territorium på land eller til havs. Som regel jager- eller bombeflyversjoner, eller maritime patruljefly.

Documents

Resolusjonshefte - Oslo RS 2015