RENNEBU KOMMUNE...del av «Skoleeiers forsvarlige system for skolen i Rennebu kommune», som ble vedtatt av kommunestyret 15.03.18. Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide tilstandsrapport

RENNEBU KOMMUNE

Møteinnkalling

Utvalg: Kommunestyret - Temamøte oppvekst

Møtested: Kommunehuset - Kommunestyresalen

Dato: 06.06.2019

Tidspunkt: 18:00 - 22:00

Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected]

Temamøte oppvekst.

Informasjon, drøfting og dialog.

Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed.

31. mai. 2019

Ola ØieLeder

Lill Hemmingsen BøeMøtesekretær

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur

1

[email protected]

Saksliste

Utvalgs-saksnr. Tittel

UOFF (Lukket)

Politiske saker 24/2019 Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu

2019 25/2019 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen

2019-2022 26/2019 Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu

2

RENNEBU KOMMUNE

Side 1 av 3

Saksutredning

Arkivreferanse: 2019/784-1

Saksbehandler: Nina Rise Oddan

Saksnummer Møtedato Utvalg

10/2019 23.05.2019 Utvalg for helse, omsorg og oppvekst

24/2019 06.06.2019 Kommunestyret

Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019

Innstilling

HOO tilrår kommunestyret å gjøre slikt vedtak:

Kommunestyret slutter seg til tilstandsrapporten «Eier melder, deg forteller – fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019».

Barnehage- og skoleeier vil med bakgrunn i rapporten prioritere følgende utviklingsområder fra høsten 2019:

Barnehagene: Implementering av Rammeplan for barnehagen Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen Foreldrerollen

Skolen: Grunnleggende ferdigheter:

- Lesing- IKT som pedagogisk læringsverktøy- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk

Foreldrerollen Ledelse av kompetanseutvikling Engelsk

Utvalg for helse, omsorg og oppveksts behandling av sak 10/2019 i møte den 23.05.2019:

Behandling

Enstemmig som innstillingen.

Vedtak


4

Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3

Kommunestyret slutter seg til tilstandsrapporten «Eier melder, deg forteller – fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019». Barnehage- og skoleeier vil med bakgrunn i rapporten prioritere følgende utviklingsområder fra høsten 2019:

Barnehagene: • Implementering av Rammeplan for barnehagen• Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen• Foreldrerollen

Skolen:• Grunnleggende ferdigheter:- Lesing- IKT som pedagogisk læringsverktøy- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk• Foreldrerollen• Ledelse av kompetanseutvikling• Engelsk

Vedlegg 1 Eier melder deg forteller - fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019

Bakgrunn for saken

I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

I 2009 ble kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen utvidet ved at offentlige skoleeiere og private skoler, som ledd i opplæringslovens paragraf 13.10, plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier og være et grunnlag for videre utvikling.

Rapporten er også en del av «Skoleeiers forsvarlige system for skolen i Rennebu kommune», som ble vedtatt av kommunestyret 15.03.18.

Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide tilstandsrapport for barnehagene.

Alle resultater/analyser baserer seg på barnehage/skoleår, ikke kalenderår. Rapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt.

Oppfølgingsordningen er et tilbud til kommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen. Rennebu kommune fikk tilbud om å bli oppfølgingskommune i 2018. Kommunen takket ja og søkte om midler for å gjennomføre utviklingstiltak. Utdanningsdirektoratet tildelte skolen kr. 1.250.000,- i 2018 for å gjennomføre tiltakene. Skolen er godt i gang med planlegging og gjennomføring av de ulike tiltakene. Kommunen kan søke om midler også i 2019.

Det er også viktig å være klar over at selv om en barnehage og to skoler er nedlagt, er det i statistisk sammenheng fortsatt små enheter det dreier seg om i Rennebu. Dette innebærer at relativt små

5


variasjoner kan få store utslag på de ulike indikatorene. Det er derfor viktig å tolke og bruke statistikken med klokskap i arbeidet med å videreutvikle enhetene.

Vurdering

Dette er femte året at barnehagene og skolen i Rennebu utarbeider en felles rapport. Utarbeidelsen av felles tilstandsrapport «Eier melder, deg forteller» er et resultat av Rennebu kommunes deltagelse i KS- prosjektet "Den gode barnehage- og skoleeier". Prosjektet hadde som hovedmål å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole. Vi har hatt positive erfaringer med utarbeidelse av felles rapport. Grunnlaget for utvikling og læring legges i barnehagen; derfor er det viktig å se hele læringsløpet til barna under ett. I Rennebu er det derfor naturlig å fortsette med å utarbeide en felles rapport for barnehage og skole, fordi det er mye samhandling og felles utviklingsområder.

14. februar 2019 ble det holdt et dialogmøte i HOO. Tema for dialogmøtet var «foreldrerollen», ogspesielt i forhold til hvordan barnehagene og skolen involverer foreldrene i dette arbeidet. Dette årligedialogmøtet er en del av tilbakemeldingen på tilstanden i opplæringen.

En viktig forutsetning for et godt barnehage-/skoleeierskap er at eier "vet", og ikke "tror". "Eier melder, deg forteller - fra barnehagene og skolene i Rennebu 2019" er et virkemiddel for å videreutvikle eierskapet, og er barnehage-/skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om barnehagene og skolen i Rennebu kommune.

Hensikten med tilstandsrapporten er å gi et ”ærlig” og virkelig innblikk i hvordan tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu kommune er. Derfor er også utfordringer enhetene opplever beskrevet i rapporten. Statistikken gir opplysninger om faktatall og målbare læringsresultater, men mye, kanskje det meste, av det som skjer i barnehagene og skolen er vanskelig å måle. For å gi et innblikk i hverdagen er det også tatt med noen fortellinger og bilder.

Eier melder, deg forteller beskriver hvordan tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu kommune er, og hvordan det er arbeidet i året som har gått. Rapporten viser at det er høy kvalitet på mye av arbeidet som utføres i barnehagene og på skolen, men også at det er flere utfordringer og forbedringspunkter.

6

Side 1 av 23

Eier melder, deg forteller

- fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019

7

Side 2 av 23

Innhold Innhold ....................................................................................................................................... 2 Innledning ................................................................................................................................... 3

Barn/elever og personale ............................................................................................................ 4 Antall barn i barnehagen ...................................................................................................... 4 Bemanning og årsverk i barnehagen .................................................................................... 5 Antall elever ......................................................................................................................... 5 Bemanning og lærertetthet i skolen ...................................................................................... 5

Rennebu barne- og ungdomsskole ............................................................................................. 6 Kompetanse .......................................................................................................................... 6 Målsettinger og utviklingsområder for skoleåret ................................................................. 6

Elevundersøkelsen ................................................................................................................ 7 Støtte fra lærer .................................................................................................................... 7 Vurdering for læring ........................................................................................................... 7 Læringskultur ..................................................................................................................... 7

Mestring ............................................................................................................................. 7 Trivsel ................................................................................................................................. 8

Nasjonale prøver .................................................................................................................. 8 Eksamensresultater ............................................................................................................. 10 Grunnskolepoeng ............................................................................................................... 10

Frafall ................................................................................................................................. 10 Sjekkliste Opplæringsloven ................................................................................................ 10

Kompetanseutvikling – arbeid med utviklingsområdene ................................................... 11 Veien videre ....................................................................................................................... 12 Prioriterte utviklingsområder skoleåret 2019/2020 ........................................................... 13

Barnehagene i Rennebu kommune ........................................................................................... 19

Kompetanseutvikling – arbeid med utviklingsområdene ................................................... 19 Utfordringer ........................................................................................................................ 25 Veien videre ....................................................................................................................... 26

Prioriterte utviklingsområder barnehageåret 2019/2020 .................................................... 26

Forsidebilde: To- og treåringene på avdeling Loftet ved Vonheim barnehage på

skogstur i april 2019.

8

Side 3 av 23

Innledning Opplæringsloven §13-10 sier at skoleeier

plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

i opplæringa. I St.melding nr. 31 (2007-2008)

fremgår det at det er viktig at styringsorganet i

kommunen, særlig kommunestyret, har et

bevisst og kunnskapsbasert forhold til

kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er

nødvendig for å følge opp kvalitetsutviklingen

på en god måte. Den årlige rapporten skal

drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jfr.

opplæringsloven § 13-10 andre ledd.

Som en del av den årlige tilbakemeldingen på

tilstanden i opplæringa, gjennomføres det årlig

et dialogmøte i utvalg for helse, omsorg og

oppvekst (HOO). 22.11.18 bestemte HOO at

tema for dialogmøte med barnehagene, skolen,

kulturskolen og PPT i februar 2019 skulle være

«foreldrerollen». HOO ønsket spesielt at

foreldrenes involvering i dette

utviklingsområdet skulle drøftes. 14.02.19 ble

det holdt dialogmøte i HOO, hvor barnehagene

og skolen først informerte om tanker rundt

involvering av foreldre, hvordan foreldrene

foreløpig var blitt involvert, samt innspill fra

foreldrene så langt i arbeidet. Deretter ble det en

dialog med utgangspunkt i følgende spørsmål til

HOO:

1. Innspill til informasjon fra barnehagene og

skolen.

2. Hvilke forventninger har HOO til dette

satsingsområdet?

3. Hvilke tanker har HOO om sin rolle, hvordan

kan HOO støtte opp under satsingsområdet?

4. Momenter HOO ønsker enhetene skal ta med

tilbake i sitt arbeid med satsinga.

Tilstandsrapporten for skole skal som et

minimum omtale læringsresultater, frafall og

læringsmiljø, og det er data fra Skoleporten som

hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for

skoleeiers vurdering av tilstanden. I tillegg kan

rapporten bygges ut med annen omtale som

skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale

behov. Det er benyttet talldata fra BASIL når

det gjelder barnehage.

Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide

tilstandsrapport for barnehagene. I fire år har

imidlertid Rennebu kommune utarbeidet en

felles rapport fra barnehagene og skolene. Vi

har hatt positive erfaringer med utarbeidelse av

felles rapport. Grunnlaget for utvikling og

læring legges i barnehagen; derfor er det viktig

å se hele læringsløpet til barna under ett. I

Rennebu er det derfor naturlig å fortsatt skrive

en felles rapport for barnehager og skole, fordi

det er mye samhandling og felles

utviklingsområder.

Hensikten med rapporten er å gi et ”ærlig”

innblikk i hvordan tilstanden i barnehagene og

skolen i Rennebu kommune er. Vi ønsker å gi

opplysninger om faktatall og målbare

læringsresultater. Men mye, kanskje det meste,

av det som skjer i barnehagene og skolen er

vanskelig å måle. For å gi et innblikk i

hverdagen har vi med praksisfortellinger og

bilder. Praksisfortellingene er i blå rammer,

tiltak i orange, og annen informasjonstekst i

grønne rammer.

Berkåk, mai 2019

Ruth Kvam Grøtte Marta Hage Gerd Staverløkk

Styrer Voll barnehage Styrer Vonheim barnehage Rektor Rennebu barne- og

ungdomsskole

Nina Rise Oddan

Rådgiver oppvekst

9

Side 4 av 27

Barn/elever og personale

Antall barn i barnehagen

Antall barn etter hovedopptak, samt barnas

alder danner grunnlaget for organisering og

antall avdelinger ved den enkelte barnehage ved

nytt barnehageår. Det er et mål å skape gode

grupper, slik at barna opplever trygghet og

tilhørighet i et fellesskap, samtidig som

barnehagen skal være en god arena for utvikling

og læring.

Pr desember 2018 hadde 84 barn barnehage-

plass i Rennebu, i 2017 var det 81 barn. 17 av

disse er minoritetsspråklige barn, hvorav 19 i

2017. Hovedopptak for nytt barnehageår skjer i

mars, i tillegg til løpende opptak hele året. I

praksis mottas det søknader og tildeles like

mange plasser ellers i året som ved

hovedopptak. Det har vært en uttalt målsetting

at alle som søker skal få plass gjennom hele

barnehageåret, og dette er det blitt tatt høyde for

ved fastsetting av bemannning ved

barnehageårets start. Løpende opptak er et gode

for familiene, både for de som bor her og for de

som kommer flyttende. Endringer midt i året

kan imidlertid gi utfordringer når det gjelder

innhold, organisering av grupper, og det å skape

stabilitet. Fra barnehageåret 2019/2020

opphører denne praksisen, og det garanteres

ikke barnehageplass for barn som ikke søker

ved hovedopptaket med frist 1. mars. For

søknader som kommer senere enn 1. mars, blir

det kun tildelt plass dersom det er ledig

kapasitet i en av barnehagene.

Pr 15. desember 2018 hadde barnehagene i Rennebu følgende fordeling på alder og oppholdstid:

Oppholdstid 0 år

født 2018

1 år

født 2017

2 år

født 2016

3 år

født 2015

4 år

født 2014

5 år

født 2013

SUM

barn

17-24 timer 2 2

25-32 timer 1 2 1 5 5 14

33-40 timer 3 5 6 7 7 28

41 timer og mer 4 11 9 7 9 40

SUM barn 1 11 17 20 14 21 84

Utvikling av barnetall for barn i barnehagealder

For to år siden var det 116 barn i barnehagealder

i Rennebu, i fjor økte tallet til 128 og i år har det

økt ytterligere til 145 barn. Denne økningen

skyldes både tilflytting til kommunen, samt økt

fødselstall. Spesielt mange barn ble født i 2018.

Antall barn i Rennebu (inkludert tilflyttede):

Barn født

2013

Barn født

2014

Barn født

2015

Barn født

2016

Barn født

2017

Barn født

2018

SUM

SUM 23 21 24 22 24 31 145

10

Side 5 av 27

Bemanning og årsverk i barnehagen

Barnehagene i Rennebu har ca 26 årsverk

fordelt på 33 ansatte.

Antall barn pr. voksen i Rennebu er i

gjennomsnitt på 5,0. Voll barnehage har en

bemanningstetthet på 5,6 (barn pr. voksen), og

Vonheim barnehage 5,0. Gjennomsnittlig

bemanningstetthet nasjonalt er 5,8. Vi ser da at

Rennebu kommune har en større

bemanningstetthet enn nasjonalt, og størst er

bemanningstettheten ved Vonheim barnehage.

Dette er tall fra 15.12.18. Erfaringsvis vil tallene

endre seg gjennom et barnehageår, og i

Rennebu med relativt små barnehager vil

endringene kunne være store innenfor ett og

samme barnehageår.

Ut i fra BASIL (Utdanningsdirektoratet sin

rapportportal for fakta om barnehager i Norge)

har ca 49,3 av ansatte i barnehagene i Rennebu

pedagogisk utdanning (39,8% nasjonalt), 37%

av ansatte har barne- og

ungdomsarbeiderkompetanse (20% nasjonalt),

og 13,3% annen bakgrunn (29,8% nasjonalt).

Barnehagene måtte innfri ny pedagognorm

innen 01.aug. 2018 og bemanningsnorm må

innfris innen 01.aug. 2019. Barnehagene i

Rennebu oppfylte med dette pedagognorm og

bemanningsnorm pr. 15.12.18.

Antall elever

Pr. 1. oktober 2018 gikk det 250 elever ved

Rennebu barne- og ungdomsskole.

Inneværende skoleår var de fordelt slik :

Skoleåret 2018-19 8. - 10. klasse 5. - 7. klasse 1. - 4. klasse Sum elever

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 SUM

Rennebu barne- og ungdomsskole 32 30 29 36 25 25 21 23 16 13 250

Bemanning og lærertetthet i skolen

Antall årsverk for undervisningspersonale i

Rennebu kommune har gått ned fra 39 i

skoleåret 2016/2017 til 31,1 i 2018/2019. Antall

årsverk for fagarbeidere/assistenter har gått ned

fra 5 til 4 i samme tidsperiode.

Tabellen viser hvor stor andel av årstimer til

undervisning som er gjennomført av

undervisningspersonale som oppfyller

kompetansekravene for tilsetting. I Rennebu

kommune oppfyller alle i

undervisningspersonalet kompetansekravene

for tilsetting, mens det i kommunegruppe 2 er

95,1 % av undervisningspersonalet som

oppfyller kravet.

Lærernorm for gunnskolen

Fra og med skoleåret 2018-19 ble det innført en

norm for lærertetthet i ordinær undervisning på

skolenivå. For skoleåret 2018/2019 skal

«gruppestørrelse 2» være 16 elever på 1.-4.

trinn og 21 elever på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn.

Gruppestørrelse 2 er en indikator som viser

antall elever per lærer i ordinær undervisning,

hvor ressurser til spesialundervisning og

undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

Fra høsten 2019 skjerpes normen for

lærertetthet ytterligere, da skal gruppestørrelse

2 være 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på

5.-7. og 8. -10. trinn.

11

Side 6 av 27

Tabellen gir informasjon om andel elever per

lærer i ordinær undervisning, og i forbindelse

med innføring av norm for lærertett blir dette

omtalt som gruppestørrelse 2.

1.-4. trinn

Lærertettheten for 1.-4. trinn i Rennebu

kommune er 14,3. Normen for lærertetthet for

1.-4. trinn for skoleåret 2018/2019 er 16, og

Rennebu kommune oppfyller dermed. Rennebu

kommune har imidlertid flere elever pr. lærer

enn kommunegruppe 2, som har 12,2 elever i

gjennomsnitt pr. lærer.

5.-7. trinn

Lærertettheten for 5.-7. trinn i Rennebu er 13,5.

Normen for lærertetthet for 5.-7. trinn for

skoleåret 2018/2019 er 21, og Rennebu

kommune oppfyller dermed kravene. Rennebu

er omtrent likt med kommunegruppe 2 for 5.-7.

trinn.

8.-10. trinn

Lærertettheten for 8.-10. trinn i Rennebu er

16,2. Normen for lærertetthet for 8.-10. trinn for

skoleåret 2018/2019 er 21, og Rennebu

kommune oppfyller dermed. Rennebu har

imidlertid flere elever pr. lærer enn

kommunegruppe 2, som har 14,9 elever i

gjennomsnitt pr. lærer.

Rennebu barne- og

ungdomsskole

Kompetanse Skolen har pr i dag en god totalkompetanse i

lærerstaben. Ut i fra kompetanseplanen for

skolen er det for våren 2019 prioritert 10 søkere

på videreutdanning for lærere gjennom

utdanningsdirektoratet (UDIR). Alle 10 ble

godkjent av UDIR og skal dermed gjennomføre

videreutdanning i skoleåret 2019/2020 innen

fag og områder skolen har behov for i nærmeste

framtid. Det er i utgangspunktet 100%

undervisningskompetanse pr. i dag, men vi må

se fram mot målet satt fra 2025 ang antall

studiepoeng for undervisning i ulike fag, og

hvor utfordringene ligger. Det er en aktiv og

engasjert gruppe ansatte som tar initiativ og som

bidrar til å gi skolen den kompetansen som

trengs for å sikre robust faglig drift.

vi

Målsettinger og utviklingsområder for skoleåret Alle elever skal føle seg inkludert og oppleve

mestring. Vi har hatt stort fokus på gode

fagplaner, variert og aktiv læring, tilpasset

opplæring og inkluderende skolemiljø.

Inneværende år har lærerne ved skolen lagt

store deler av sine timeplaner selv. Dette har

gjort at de i samarbeid har skapt større rom for

variert undervisning, varierte læringsarenaer og

samarbeid mellom klasser. For eksempel har

flere trinn fått uteskole inn i deler av

timeplanen.

Skolen samarbeider både i team, storteam og

skoleutvikling om hvordan vi kan skape et

positivt skolemiljø. Dette både i den daglige

drift, men også aktiviteter på tvers av team som

fremmer samhold og trivsel. I tillegg er vi

samstemte for hvordan vi kan møte elevene likt.

Dette skaper en trygghet også for elevene.

12

Side 7 av 27

Arbeidet med ny overordnet del og nye

fagplaner er en pågående prosess og arbeidet i

oppfølgingsordningen er en del av dette. (Se

egne informasjonsbokser om fagfornyelsen og

oppfølgingsordningen).

Hvordan skolen har lyktes med dette gir seg til

kjenne blant annet gjennom elevundersøkelsen,

som er elevenes stemme.

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er gjennomført for elevene

på 5.-10. trinn. Resultatene på 7. og 10.trinn er

offentlig, og vedlagte tabell viser utviklingen

fra skoleåret 2014/15 til og med 2018/2019.

Vi har valgt å kommentere et utvalg av

resultatet; støtte fra lærer, vurdering for læring,

læringskultur, mestring og trivsel.

Resultat fra elevundersøkelsen er gjennomgått

på skolen og på trinnene. Områder vi ser at vi

må arbeide mer med er drøftet. I tillegg er

resultatet gjennomgått og drøftet med FAU,

elevrådet og på skoleledermøte.

Støtte fra lærer

Det å etablere og opprettholde en positiv

relasjon til hver enkelt elev kan beskrives som

hjørnesteinen i klasseledelse. Forskning har vist

at lærer-elev relasjonen har betydning for

elevers læringsresultat og for elevers atferd. En

positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry

seg om alle elever, vise interesse for den enkelte

og hans/hennes situasjon, være støttende og ha

forventninger om faglig og sosial utvikling.

Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig

for elever som av ulike grunner strever på

skolen.

Elevundersøkelsen viser at elevene ved skolen

opplever stor grad av støtte fra sin lærer.

Undersøkelsen viser også positiv utvikling fra

tidligere år.

Klasseromsledelse og elevrelasjon er et tema

som skolen i framtiden vil arbeide kontinuerlig

med.

Vurdering for læring

Lærernes vurderingspraksis er et ett av flere

forhold som kan bidra til elevenes læring.

Prinsippene om tydelige mål og kriterier,

faglige relevante tilbakemeldinger, råd om

forbedring og involvering i vurderingsarbeidet

er nedfelt i forskrift til opplæringsloven.

Elevundersøkelsen viser positiv utvikling, og

tallene er bedre enn de har vært fra 2014.

Likevel ser vi at vi her har et behov for

forbedring.

Vi mener at de tiltakene vi har satt i gang

gjennom oppfølgingsordningen vil føre til en

positiv endring på området.

Læringskultur

I enhver klasse utvikler det seg normer for hva

som er viktig, hvordan man skal forholde seg til

medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats

som forventes eller er akseptabel. Det er dette vi

kaller læringskultur.

I elevundersøkelsen viser elevene at de

opplever en god læringskultur, og

undersøkelsen viser positiv utvikling for begge

trinn.

Skolen har i både oppstartsåret som ny enhet og

inneværende år brukt tid til å utvikle oss som en

enhetlig skole, med tro på at elevene kan strekke

seg langt, like forventninger og en felles enighet

rundt håndtering av orden og oppførsel. Dette

ser vi har hatt positiv innvirkning på elevene.

Mestring

At elevene opplever at de mestrer hverdagen sin

har stor betydning for læring, selvfølelse og

trivsel på skolen.

Elevundersøkelsen viser at elevene opplever

stor grad av mestring på skolen, og den viser en

positiv utvikling. Vi tror at arbeid med våre

satsningsområder og tilpasset opplæring, vil gi

videre positiv innvirkning.

13

Side 8 av 27

Trivsel

At elevene trives på skolen er et viktig mål i seg

selv, og alle elever i norsk skole har en

individuell rett til et miljø på skolen som

fremmer trivsel (kapittel 9A i

Opplæringsloven). Samtidig viser forskning

positive sammenhenger mellom god trivsel,

helse og læring. Skolens arbeid med å utvikle et

godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene

trives, vil være positivt for elevenes sosiale og

personlige utvikling. Det vil også fremme gode

undervisningsforhold og faglig læring.

Elevene viser gjennom elevundersøkelsen at de

opplever stor grad av trivsel. Både 7.trinn og

10.trinn viser positiv utvikling.

Nasjonale prøver Nasjonale prøver blir gjennomført på 5., 8. og

9.trinn. 5. og 8.trinn tar prøve i lesing, regning

og engelsk, mens 9.trinn gjennomfører lesing

og regning. Resultatet på 5.trinn deles inn i tre

nivå der nivå 1 er laveste og nivå 3 er høyeste.

På 8. og 9.trinn er resultatet fem delt, der nivå 1

er laveste og nivå 5 er høyeste.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre

aspekter; elevene skal vise at de kan finne

informasjon, forstå og tolke samt reflektere over

og vurdere tekstens form og innhold. Nasjonale

prøver i regning kartlegger i hvilken grad

elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for

den grunnleggende ferdigheten regning. Dette

innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er

en prøve i matematikk som fag. Prøven dekker

tre områder; tall, måling og statistikk. De

nasjonale prøvene i engelsk tar utgangspunkt i

kompetansemål i ett fag – engelsk.

Resultatet for lesing på 5.trinn: 52% av elevene

kom på nivå 1, 43% på nivå 2 og 5% på nivå 3.

At halvparten av elevene kom på nivå 1 er vi

ikke fornøyd med. Det er en tilbakegang fra

2017. Vi har også dobbelt så mange på nivå 1 i

forhold til landsgjennomsnittet.

I engelsk på 5.trinn er 22,7% av elevene på nivå

1, 54,5% på nivå 2 og 22,7% på nivå 3. Et

resultat vi er fornøyd med sammenlignet med

fjoråret, med flere elever opp på nivå 2 og 3.

I regning kom 17,4% av elevene på nivå 1,

69,6% på nivå 2 og 13% på nivå 3. Færre elever

på nivå 1 har vært et mål vi har arbeidet mot på

alle nasjonale prøver.

Resultatet for nasjonale prøver på 9.trinn viser

en positiv utvikling. På 8.trinn var 12 % av

elevene på laveste nivå i lesing, mens det på

9.trinn ikke er elever på det laveste nivået.

Resultatene viser en forskyvning i rett retning

slik at omtrent halvparten av elevene på 9.trinn

er på de to høyeste nivåene.

Den samme utviklingen ser vi også i regning.

Nasjonale prøver i engelsk (8.trinn) viser en

nedgang fra 2017-18 til 2018-19 i antall elever

på de to laveste nivåene. Det er også en økning

i antall elever på de to høyeste nivåene. Dette er

en positiv utvikling.

Når vi sammenligner de to siste årskullene i

lesing så der vi at det er færre elever på de to

laveste nivåene, og en økning både på nivå tre

samt de to øverste nivåene.

Sammenligner vi de to årskullene i regning ser

vi at det er flere elever på de to laveste nivåene

inneværende skoleår, men det er samtidig en

økning i antall elever på de to høyeste nivåene.

Øke læringstrykket blant

elevene.

Jobbe med motivasjon for

skolearbeid.

Økt kompetanseheving blant

ansatte på regning og lesing

gjennom

oppfølgingsordningen.

Elevene øver på prøveformen.

Tiltak

14

Side 9 av 27

Utvikling for samme årstrinn

Fra og med 2014 ble nasjonale prøver publisert

på en ny skala. Dette gjør det mulig å

sammenligne resultater fra år til år og dermed

også følge utviklingen for ett og samme årskull.

Årets 9. trinn gikk i 5.klasse i 2014/2015; og vi

kan derfor sammenligne og se om det har skjedd

en utvikling på trinnet – og sammenligne dette

med utviklingen for samme årskull for

kommunegruppe 2 eller nasjonen.

8. trinn i Rennebu har hevet seg fra 45 til 48

poeng i engelsk fra 5. til 8. klasse. Til

sammenligning har kommunegruppe 2 hevet

seg fra 48 til 49 poeng.

Elevene på 8. trinn i Rennebu viser en veldig

god utvikling i lesing fra 5. til 8. klasse; med en

økning fra 45 til 49 poeng. Til sammenligning

har 8. trinnselevene i kommunegruppe 2 49

poeng både i 5. klasse og 8. klasse.

I regning har både elevene i Rennebu og i

kommunegruppe 2 samme score i 5. og 8.

klasse.

Totalt sett ser vi en bedre fremgang fra 5. til 8.

klasse for elevene i Rennebu enn for nasjonen.

9. trinn i Rennebu har hevet seg fra 51 til 54

poeng i lesing fra 5. til 8. klasse, og har samme

resultat i 9. klasse. Til sammenligning har

nasjonen samme resultat i 5. og 8. klasse, og en

nedgang fra 54 til 53 fra 8. til 9. klasse. Det

eksisterer ikke tall for kommunegruppe 2 for 9.

trinn, derfor sammenlignes det med nasjonen.

I regning har elevene i Rennebu hevet seg to

poeng fra 5. til 8. klasse, og samme resultat for

8. og 9. klasse. Nasjonen har hevet seg ett poeng

45 4848 49

Rennebu Kommunegruppe 2

Utvikling fra 5.- 8. trinn i engelsk

5. trinn 8. trinn

45 4949 49


Utvikling fra 5.- 8. trinn i

lesing

5. trinn 8. trinn

48 5048 50


Utvikling fra 5.- 8. trinn i regning

5. trinn 8. trinn

51 5454 5455 53

Rennebu Nasjonalt


lesing

5. trinn 8. trinn 9. trinn

52 5354 5454 54

Rennebu Nasjonalt


regning

5. trinn 8. trinn 9. trinn

15

Side 10 av 27

fra 5. til 8. klasse, og samme resultat fra 8. til 9.

klasse.

Totalt sett ser vi en bedre fremgang fra 5. til 9.

klasse for elevene i Rennebu enn for nasjonen.

Eksamensresultater Resultat fra siste eksamen (høsten 2018) viser at

elevene i Rennebu scoret en karakter lavere enn

landsnittet (3,6) i skriftlig eksamen i

matematikk. I matematikk muntlig hadde

elevene i Rennebu 1,2 karakter lavere i snitt. I

faget naturfag hadde elevene i kommunen

snittkarakter 4, og karakter 3,8 i faget norsk

muntlig. Dette er henholdsvis 0,3 og 0,7 lavere

enn landssnittet.

Tallene samsvarer omtrent med standpunkt til

denne elevgruppen. Standpunkt i matematikk

var 0,3 over eksamensresultatet på den skriftlige

eksamenen, mens resultatet for de som hadde

eksamen i norsk muntlig var 0,5 over

standpunkt. Forskjellen mellom standpunkt og

muntlig eksamen mener skolen delvis kan

forklares med godt forarbeid på selve

eksamenssituasjonen.

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det faglige

læringsutbyttet for elever som sluttvurderes

med karakterer. Karakterene brukes som

kriterium for opptak til videregående skole.

Grunnskolepoeng er beregnet som summen av

elevenes avsluttende karakterer, delt på antall

karakterer og ganget med 10.

Fram til og med 2017 var det en positiv

utvikling i grunnskolepoengene i Rennebu. For

2018 er det en nedgang på 5,4 poeng.

Sammenlignet med hele landet ligger Rennebu

7,6 under snittet, og sammenlignet med

Trøndelag fylke ligger vi under med 7,3 poeng

i 2018.

Frafall Det er for Rennebu kommunes avgangselever

ikke registrert frafall for året 2018.

Sjekkliste Opplæringsloven I henhold til Skoleeiers forsvarlige system for

skolen i Rennebu kommune, vedtatt av

kommunestyret 15.03.18, er det utarbeidet en

sjekkliste som skal hjelpe kommunen og

skolen med å vurdere om lovkravene blir

I matematikkfaget kurses flere av

lærerne i «Engebråtenmodellen», og

regning er et av kommunens fire store

satsningsområder.

Generelt så jobbes det med å øke

læringstrykket på hele skolen.

Tiltak

Gjennom satsing på lesing, regning,

IKT og foreldrerollen jobber skolen

for å bedre resultatene. Vi har fokus på

læringstrykk og økt forståelse av at

skole er viktig. For å få til dette ønsker

vi blant annet å innvolvere foreldrene

i større grad.

Tiltak

16

Side 11 av 27

overholdt. Det ble for 2018 ingen registrerte

avvik i forhold til Opplæringsloven.

Kompetanseutvikling – arbeid med utviklingsområdene Rennebu barne- og ungdomsskole fikk høsten

2018 mulighet til å søke om statlig støtte

gjennom «Oppfølgingsordningen».

Da Rennebu kommune høsten 2018 ble

kontaktet av fylkesmannen i Trøndelag ang.

oppfølgingsordningen, var vi klare over at

kommunen over tid har hatt svake resultater på

områdene som ligger til grunn for utvelgelse av

kommuner som får tilbud om å bli med i

oppfølgingsordningen. Pga svake resultater har

vi de siste årene hatt en klar oppfatning av hva

vi har ønsket å ha fokus på og hvilke tiltak vi

har valgt å gjennomføre. Gjennomgangen

sammen med fylkesmannen av resultater fra de

siste årene, viste også at vi har en fin framgang

på omtrent alle områdene som lå til grunn for

utvelgelsen av oppfølgingsordningen. Det ble

derfor konkludert (sammen med fylkesmannen)

om følgende:

- Kommunen var kjent med svake

resultater de siste årene (i noen

kommuner kommer tilbud om

oppfølgingsordningen som et sjokk).

- I tidsrommet som ligger til grunn for at

Rennebu fikk tilbud om å bli med i

oppfølgingsordningen (fra 2014-2017);

er det en tydelig framgang på resultater

innenfor de ulike indikatorene i

Rennebu. Dette viser at igangsatte tiltak

har vært innenfor riktige områder og vi

har begynt å se en effekt av dette i

resultatene.

- Kommunen bør fortsette med tiltak som

allerede er planlagt, men søke om

midler til disse tiltakene gjennom

oppfølgingsordningen slik at vi har

bedre rammer for å få gjennomført

tiltakene.

Det ble derfor utarbeidet en søknad om midler

til utviklingstiltak som vi likevel hadde planlagt

å gjennomføre (se tiltak under avsnittet «Veien

videre»). Å få tildelt midler gjennom

oppfølgingsordningen, har gitt skolen en

mulighet til å gjennomføre tiltakene på en langt

bedre og mer hensiktsmessig måte. Uten disse

midlene måtte vi ha gjennomført tiltakene på en

mye mer «begrenset» måte, over lengre tid og

mer «stykkevis og delt».

Målet med hele oppfølgingsordningen er å øke

resultatene på alle parametere; og vi ser bl.a. en

forbedring i den siste elevundersøkelsen. Et

resultat vi er glade for. Når det gjelder

læringsresultater er det viktig at det jobbes

kontinuerlig med små skritt for de

praksisendringer som ønskes. Personalet er

inndelt i arbeidsgrupper som jobber med de

ulike satsingsområdene, og lager plan for

helhetlig undervisning og vurdering innenfor de

aktuelle områdene. I tillegg jobbes det svært

aktivt med å forbedre læringskulturen – både på

innsiden og utsiden av skolen. Det er et

Oppfølgingsordningen er en av tre

ordninger i den nye modellen for

kompetanseutvikling i skolen.

Ordningen er et tilbud til kommuner

som over tid har svake resultater på

sentrale områder i opplæringen. Disse

kommunene får tilbud om statlig støtte

og veiledning. Tilbudet er ikke

obligatorisk, og kommuner kan velge å

avslå tilbudet om støtte og veiledning.

Rennebu kommune fikk tilbud om å bli

oppfølgingskommune i 2018.

Kommunen takket ja og søkte om

midler for å gjennomføre

utviklingstiltak. Udir tildelte skolen kr.

1.250.000,- for å gjennomføre

tiltakene. Kommunen kan søke om

midler på nytt i 2019.

Oppfølgingsordningen

17

Side 12 av 27

samfunnsansvar i forhold til holdninger til

kompetanse, læring og prestasjon.

Veien videre Gjennom arbeidet med

«Oppfølgingsordningen» har Rennebu barne-

og ungdomsskole en gylden mulighet til å sette

ekstra fokus og dagsorden på det som til nå har

vært til dels store utfordringer. Skolen legger

mye arbeid i å finne gode og klare planer for

læringsmiljø, undervisning og

framtidskompetanse. Rennebu er en liten

kommune med stor variasjon i elevkull, både

hva gjelder antall og ferdigheter. Det må man ta

høyde for i resultatene som vil foreligge også

framover. Like fullt er det mye å hente på

fagtrykk, fokus på læringsmiljø, holdninger til

kompetanse og læring i Rennebusamfunnet,

forventninger og prestasjoner. Et arbeid som er

godt i gang, men som det vil ta noe tid å se full

effekt av.

Det er derfor viktig at skolen kan fortsette det

arbeidet som nå er godt i gang innenfor de ulike

satsingsområdene, slik at praksis endres til det

beste for elevenes læringsutbytte. Skolebasert

kompetanseutvikling, der lærerne selv bidrar

aktivt til praksisendring gjennom

erfaringsutveksling, kompetanseheving og

utprøving en den metodikken som forskning

viser, har aller best effekt for hverdagsendring

og læringseffekt. Det betyr også at det er lettere

å motivere ansatte til utvikling innen områder

der man kjenner skoen trykker mest. Det er

derfor viktig for oss at dette arbeidet fortsetter i

tiden framover og vises i våre prioriterte

utviklingsområder de kommende årene sammen

med Fagfornyelsen.

Det jobbes med å fornye alle

læreplanene i grunnskolen. De nye

læreplanene skal tas i bruk fra høsten

2020.

Dagens fag skal beholdes, men

innholdet i fagene skal bli nytt. Kritisk

tenkning og refleksjon vil bli en viktig

del av hva elevene skal lære i skolen.

3 årsaker til at fagene fornyes:

Det elevene lærer skal være

relevant. Samfunnet endrer seg med

ny teknologi, ny kunnskap og nye

utfordringer. Vi trenger barn og

unge som reflekterer, er kritiske,

utforskende og kreative.

Elevene skal få mer tid til

dybdelæring.

Det skal bli bedre sammenheng i og

mellom fagene og de forskjellige

delene av læreplanverket skal henge

bedre sammen.

Ny overordnet del skal erstatte generell

del av læreplanverket.

Det skal prioriteres tre tverrfaglige

temaer (i alle fag der det er relevant):

Demokrati og medborgerskap.

Bærekraftig utvikling.

Folkehelse og livsmestring.

Fagfornyelsen

18

Side 13 av 27

Prioriterte utviklingsområder skoleåret 2019/2020

Grunnleggende ferdigheter:

- Lesing

- IKT som pedagogisk læringsverktøy

- Regning – ny undervisningsmetode i

matematikk (i samarbeid med Oppdal

og Melhus).

Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i

Rennebu kommune).

Ledelse av kompetanseutvikling (sammen

med Gauldalsregionen).

Engelsk (sammen med Gauldalsregionen).

Fagfornyelsen og ny overordnet del av

læreplanverket står sentralt og vil påvirke og

gjennomsyre arbeidet med de ulike

utviklingsområdene i skolen.

Glimt fra aktiviteter gjennom skoleåret

Flere skoler fra andre kommuner har vært på

besøk hos Rennebu barne- og ungdomsskole

for å se hvordan skolen arbeider med iPad som

pedagogisk læringsressurs i undervisninga. Her

er lærere fra Soknedal skole på besøk.

10. klasse ved Rennebu barne- og

ungdomsskole kom til fylkesfinalen i NRK’s

klassequiz.

Valgfag «Sal & Scene» spilte stykket «Bomber

og bananer!» Et artig og 45 minutter langt

stykke om et bombeangrep på en flyplass.

19

Side 14 av 27

«Hold fast i denne du!» Jeg tar imot tauet og nikker bekreftende. Det styres og organiseres.

Samarbeid på høyt nivå. Det er rundt regnet 30 elever samlet på toppen, fordelt utover blå

akematter. Midt i det sitter jeg og tviholder på tauet jeg har fått utdelt. Med streng beskjed fra

elevene om å holde fast. For vi skal kjøre tog! «Vil dette gå bra?» tenker jeg når vi sakte glir i vei

over kanten. Og så er det ingen vei tilbake. Vi får fart. Det spruter snø. Noen hyler. Noen ruller av.

Og så er det stopp. Vi kom oss ned. Jeg ser rundt meg. Hvordan gikk det med de som rullet av?

Var det noen som krasjet? Noen som fikk for mye snø i ansiktet? Men jeg ser bare smilende fjes.

Alle ler. Alle kommer seg opp på beina igjen. «EN GANG TIL!» er det en som roper, og alle

elevene løper opp bakken for en ny runde. «Ja!» tenker jeg, «En gang til!» og henger meg på opp

bakken.

Hver torsdag har 1. Og 2. Trinn hatt uteskole sammen etter jul. Lek og trivsel står høyst på

agendaen. Elevene får treffes og leke sammen på en annen arena enn skolen. Lærere og elever får

treffes og leke sammen på en annen arena enn skolen. Lærere får treffes og leke sammen på en

annen arena enn skolen! Stemningen er god, skuldrene senket og vi ser nye relasjoner skapes.

Noen ganger har vi et felles opplegg der alle deltar samtidig, noen ganger har vi stasjoner og

mindre grupper, noen ganger bare leker vi. Vi har isfisket, vi har lært oss å bygge og tenne bål, vi

har laget soft-is ved å bruke snø som ingrediens, vi har malt i snøen, vi har vært på skattejakt, vi

har laget bokstaver av naturmaterialer, vi har regnet med kongler, og mye mer. Vi bruker kroppen

og sansene for å løse oppgaver, vi opplever mestring for alle, og vi gjør det sammen. «Jeg kan ikke

å isfiske jeg...» «Så spennende at du får lære det i dag da!»

På kort sikt ser vi relasjonsbygging både mellom elever og voksne. Vi ser mestring ved å løse

matteoppgaver sammen, eller ved å organisere en hel gruppe elever til et vellykket tog ned bakken.

Vi ser at de hygger seg sammen rundt bålet mens de venter på at maten er ferdigstekt. Vi ser at de

koser seg med mat og drikke og har den gode samtalen sammen. Vi ser at de hjelper hverandre på

med votter, eller spør om «skal vi ake sammen?»

På lang sikt håper vi at de har grunnlag for å takle de videre utfordringer som kommer i livet. At

de kan trekke tilbake i naturen når det stormer som verst og kjenne på dens ro. At de kan hente

tilbake mestringsfølelsen og få tro på seg selv. At de for en dag kan legge bort bekymringer over

jobb, regninger eller hva det skulle være, sette seg på ei akematte og kjenne snøspruten i ansiktet

igjen.

Uteskole - en praksisfortelling fra 1. og 2. trinn

20

Side 15 av 27

På SFO leker barna ofte rollespill, og ofte skjer dette helt spontant. Da er det fint å ha et skap fullt

av kapper i forskjellige utførelser, som f.eks dyr, hekser, kongelige osv. Vi har også mange andre

utkledningsklær og hånddukker som barna liker å bruke i rollespill.

Det er veldig ofte at alle barna er med i samme leken. En dag etter mat fant de frem hånddukkene

og la seg under småbordene. De laget ei åpning mellom noen bord, stakk dukkene opp, og lagde

dukketeater. De holdt på en halvtimes tid med fin lek.

SFO startet med kildesortering før jul, og på etterjulsvinteren meldte de seg også på batterijakten..

Rolf fra Hamos Gjenvinning kom og hentet 25 kilo batteri som de hadde samlet inn! Barna fikk

skryt for å ha samla inn så mye. På SFO har de fokus på kildesortering, og de fortsetter med å

samle inn brukte batterier.

Glimt fra hverdagen på SFO

21

Side 16 av 27

Flere glimt fra skolehverdagen i løpet av det

siste skoleåret

Fra 4. klasse sin sykkeltur til Bjerkåsen hvor

de bl.a. fikk sett på lamming.

Påskemysterium på 5. trinn. Koder måtte

knekkes med brøkferdigheter. Dette ga adgang

til et skattekart som avslørte hvor påskeeggene

lå. En morsom utfordring syntes elevene.

Fra fagdag i matematikk på 9. trinn, hvor

engasjerte elever løste oppgaver og aktiviteter.

Til slutt var koden knekt og premien åpenbarte

seg.

Nedenfor er det to bilder fra 7. trinn sitt

leirskoleopphold på Skårøya. Perfekte

værforhold, lærevillige elever og mestring i

massevis. Elevene fikk se at plasten er over alt,

til og med i magesekken på torsken.

22

Side 17 av 27

1.-4. trinn hadde en fin skidag i NM-bakken i

slutten av mars. Først gikk de fleste til Jønnåa

og skrev navnet i trimboka. De brente bål, og

kosa seg med god niste og kakao. Etterpå var

det hopprenn og twistløype. Bildene over viser

stor grad av mestringsfølelse, og kanskje også

litt spenning for eleven som ligger under

hoppet...

Ungdomstrinnet var også på en fin skitur bak

masta. Snøvær, litt vind og nedsnødde spor satte

imidlertid ingen stopper for lek, godt humør og

hygge.

7. klassingene hadde en overnattingstur hos

Trollheimen Husky, en flott tur med mye fin

aktivitet og overnatting i lavvo og gapahuk.

4. trinn hadde i høst et eventyrprosjekt og satte

opp en forestilling for foreldre, søsken og

besteforeldre. Forestillingen ble ledet av

elevene, og de avsluttet med salg av

egenproduserte kaker, kaffe og saft. De fikk inn

23

Side 18 av 27

3000 kroner, og disse ble overført til Redd

Barna.

Messa «Ungskaperlyst» ble arrangert på Støren,

og elever fra Rennebu barne- og ungdomsskole

vant flere priser. Under er bilde av 6. trinn som

vant tre priser i konkurransen om

«reklamefilm». Filmene var i utgangspunktet et

opplegg i engelsk. De skulle «designe» sin egen

stol og lage en film der de skulle reklamere for

å få solgt stolen. Tekst og tale var på engelsk.

To av disse filmene ble premiert. Et annet

prosjekt var å lage reklamefilm for en selvvalgt

ting. Her vant en av elevene med en film om en

pute, også den var på engelsk.

9. trinn deltok også med sine elevbedrifter på

messa. Flere hadde fokus på bærekraftighet, noe

som er viktig for at kloden vår skal kunne leve

videre.

Glade vinnere av «kokkekampen 2019» fra

Rennebu barne- og ungdomsskole.

Tradisjonen tro hadde 10. klasse ved Rennebu

barne- og ungdomsskole musikal i oktober. I

2018 var det musikalen «Hairspray», og

musikalen utspiller seg i Baltimore i 1962 og

handler om tenåringsjenta Tracy Turnblad som

elsker å danse. Musikalen følger hennes ferd

mot å bli en av danserne på den lokale tv-

stasjonens ungdomsprogram The Corny Collins

show. En flott forestilling, med fengende

musikk, spretne dansetrinn og en solid dose

intriger. Igjen, supert levert av elever og ansatte.

24

Side 19 av 27

Barnehagene i Rennebu

kommune

Som det innledningsvis er skrevet, foreligger

det ikke et lovkrav om en tilstandsrapport for

barnehagene. I rammeplan for barnehagen står

det at barnehageeier har det juridiske ansvar for

kvaliteten på barnehagetilbudet (kap 2, ansvar

og roller). Videre står det: Et kompetent

personale er en forutsetning for et

barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes

derfor at barnehageeieren vektlegger de

ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i

sin styring.

Med det som bakteppe er det viktig at

barnehagene rapporterer om tilstanden i

barnehagene for å gi eier et grunnlag å styre ut

fra.

Kompetanseutvikling – arbeid med utviklingsområdene

Barnehagene i Rennebu har lang erfaring med å

jobbe med utviklingsarbeid. Noe som også er

påpekt i Fylkesmannen sitt kommunebilde av

barnehagene i Rennebu kommune.

Barnehagene har i løpet av barnehageåret

2018/2019 jobbet med oppsummering og

evaluering av utviklingsarbeidet «Et godt

språkmiljø for alle barn», implementering av ny

rammeplan, og har startet med fokus på

foreldresamarbeid – foreldrerollen «foreldre

anno 2018».

Evaluering av utviklingsområdet «Et godt

språkmiljø for alle barn»

I perioden 2016 til våren 2018 har det vært

jobbet med barnehagebasert

kompetanseutvikling, innen språk og

språkutvikling, i samarbeid med DMMH og

Gauldalsregionen. Barnehagene valgte

kommunikasjon og språk som satsningsområde

og «et godt språkmiljø for alle barn» som tema

innenfor området.

Ny rammeplan omfatter tydeligere og økte krav

til barnehagens arbeid med kommunikasjon og

språk. Språklig og kommunikativ kompetanse

er avgjørende for å kunne kommunisere med

andre og for å kunne delta i lek.

Det har gjennom perioden vært fokus på

lekens og hverdagssamtalens betydning

for et godt språkmiljø.

metoder og verktøy som hjelp og

forsterking i forhold til språklæring

f.eks. bruk av konkreter og NMT (norsk

med tegnstøtte).

Utviklingsarbeidet ble avsluttet våren 2018. I

evalueringen som ble gjennomført i etterkant

ble det viktig å få fram personalets

læringsutbytte, både i forhold til

hva som bidrar til et godt språkmiljø for

alle barn og

erfaringer med å jobbe med

barnehagebasert kompetanseutvikling.

erfaringer med ledelse av

utviklingsarbeid

I evalueringen kommer det tydelig fram at

personalet har fått en økt bevissthet om

betydningen den voksne har for å skape gode

relasjoner med barna. Altså er voksenrollen og

den voksnes væremåte viktig i forhold til et

godt språkmiljø for alle barn. Personalet

påpeker selv at alle hverdagssituasjonene må

brukes til å bygge gode relasjoner. Det er viktig

å gi barna tid, lytte til det de sier, ikke avbryte,

men benevne og gjenta, vise at en bryr seg

gjennom kroppsspråk og mimikk, nikke og

smile, anerkjenne barnet for den de er, glede seg

over barnas mestringsfølelse, le og glede seg

sammen med barna. Dette skaper trygghet og

gode forutsetninger for barnas utvikling rent

generelt og ikke minst viktig for et godt

språkmiljø og barnas språklæring. Barna får

lyst til å meddele seg fordi de opplever å bli

møtt med respekt og anerkjennelse.

Vi har gjort oss erfaringer som viser at det er

viktig å tilrettelegge for et fysisk miljø som

25

Side 20 av 27

stimulerer og gir impulser til lek og samtaler. At

barna får være i mindre grupper deler av dagen

gir også mere rom og muligheter for lek og

samtaler.

En god organisering av dagen og god struktur

som skaper forutsigbarhet er også en viktig

faktor.

Evalueringen gir oss også gode

tilbakemeldinger på hva som er viktig for å

lykkes med barnehagebasert

kompetanseutvikling. Det er viktig å ha med seg

på veien videre. Stikkord her er:

Involvering av alle

Tilrettelegging av tid og arena til

refleksjoner sammen med medarbeidere.

Avgrense og ikke gape for høyt

Felles fokus og holde på fokuset

Prosessen, å være underveis

Implementering av rammeplanen; - hva

betyr det som står i rammeplanen i vår

hverdag og vår praksis

Mere kunnskap gjennom felles kursdager

Bruke de ulike møtearea til faglig

utvikling

Veiledning fra høyskolen

Et trygt og godt arbeidsmiljø

Delekultur, tilbakemeldingskultur

Ledelse på alle nivå

Ledelse av utviklingsarbeid:

Rådgiver oppvekst og styrerne har det

overordnede ansvar for å tilrettelegge for

utviklingsarbeidet i samarbeid med

Gauldalsregionen. De har også ansvar for

å tilrettelegge for faglig påfyll gjennom

ulike kurs

Pedagogisk lederteam har ansvar for å

samordne felles utviklingsområder for

barnehager og skole.

Styrer har det overordnede ansvar for

utviklingsarbeidet på sin barnehage og

må tilrettelegge for tid og arena slik at

personalet gis rammer til å jobbe med det.

Styrer har ansvar for at arbeidet får et

felles fokus og samordning for hele

barnehagen

Pedagogisk leder har ansvar for å drifte

utviklingsarbeidet på sin avdeling.

De pedagogiske lederne og styrerne har sagt om

ledelse av utviklingsarbeid:

Ledelse handler om å skape en kultur, en

identitet, en «vi følelse», et fellesskap der

vi opplever å stå sammen om felles mål

og er avhengige av hverandre.

Å være faglig pådrivere innebærer å ha

ansvar for å sette fokus, skape felles mål

og felles bilde, avgrense og skape

rammer, holde fast, vise vei og være

engasjert, være underveis, skynde seg

langsomt og tørre å gå tilbake, få med

alle, se verdi av ulikheter, være åpen og

gi av seg selv, gjennomføre planlagte

tiltak.

La humor og glede prege arbeidet

Leder skal være til å stole på - i motgang

og medgang.

Fra veiledning i språkprosjektet.

26

Side 21 av 27

Implementering av «Rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver»

Ny rammeplan for barnehagens innhold og

oppgaver ble gjeldende fra 1. august 2017, og

barnehagene er i full gang med å implementere

den nye forskriften. I kap 3 i rammeplanen blir

barnehagens formål og innhold beskrevet. Les i

rammen under om dette.

I årsplanene for barnehagene beskriver vi

hvilke tiltak barnehagene gjennomfører for å

imøtekomme rammeplanens krav. Når det

gjelder barnehagens formål og innhold,

gjennomfører barnehagene følgende tiltak:

Barnehagens formål og innhold:

Barnehagen skal ivareta barnas behov for

omsorg og lek, og fremme læring og

danning som grunnlag for allsidig

utvikling. Den skal bidra til trivsel og

glede i lek og læring, og være et

utfordrende og trygt sted for fellesskap og

vennskap.

Barnehagen skal fremme kommunikasjon

og språk, og legge til rette for utvikling av

samisk kultur.

Barnehagen skal aktivt legge til rette for

omsorgsfulle relasjoner mellom barna og

personalet og mellom barna, som

grunnlag for trivsel, glede og mestring

Leken skal ha en sentral plass i

barnehagen, og det er viktig at lekens

egenverdi anerkjennes.

Barnehagen skal støtte barna i å forholde

seg prøvende og nysgjerrig til

omverdenen og bidra til å legge grunnlag

for modig, selvstendig og ansvarlig

deltakelse i demokratiske fellesskap.

Barnehagen skal bidra til læringsfelleskap

der barna skal få bidra i egen og andres

læring.

Barnehagen skal være et utfordrende og

trygt sted for fellesskap og vennskap.

Barnehagen skal sørge for at alle barn får

varierte og positive erfaringer med å bruke

språket som kommunikasjonsmiddel, og

som redskap for tenkning og som uttrykk

for egne tanker og følelser.

Fra «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver»

Danning er en livslang prosess som blant

annet handler om å utvikle evnen til å

reflektere over egne handlinger og

væremåter.

Samtale- dialog- refleksjon i ulike

lærings- og dannings-

sammenhenger .

Bruke metodene i De Utrolige

Årene. Positiv grensesetting:

begrense bruk av nei og ikke,

heller si hva barna kan gjøre.

Bruk av konfliktløsningsmetoden

ICPS tilpasset barnas alder og

modning.

Fokus på et positivt miljø –

fremme glede, humor og

samarbeid i hverdagen.

Ha tilrettelagte læringssituasjoner

med barna.

Jobbe med grunnleggende

språkstimulerende aktiviteter og

tilrettelegge for tiltak for å bedre

språkforståelsen blant

minoritetsspråklige barn.

Samarbeidsavtale med biblioteket

(Kultur for lesing), ha fokus på

barnelitteratur.

Implementering av ny rammeplan,

samarbeid med Gauldalsregionen.

Tiltak

27

Side 22 av 27

Tirsdag 19. mars 2019 kom Line Melvold fra STYD kommunikasjon og ledet oss gjennom en

kursdag med temaet «Livsmestring og helse». I tillegg til alle ansatte i barnehagene, var også

ansatte fra skolen, helsestasjonen og barnevernet med på kursdagen.

Stikkord fra innholdet på kursdagen:

Barns trygghet og trivsel

EQ - emosjonell intelligens, psykisk helse, følelser og tankene våre.

De 8 grunnemosjoner.

Hjernes utvikling

Lek og utvikling av hjernen.

Stress.

Motvirke stress – omsorgsfullt, stabilt, engasjerende (lek).

Betydningen av samarbeid

Det artsobligatoriske – mennesker er avhengige av mennesker.

Tilknytning som tilpasning.

«Konfliktens anatomi».

Lekemiljøets betydning

Jobber lekene med eller mot deg?

Mange leker av samme sort og materialer som kommuniserer godt sammen – bringer barn

sammen og virker inkluderende.

Dagen var fylt av innhold som rommet et stort spekter. Alt fra teori om hjernens utvikling til

praktiske bilder og eksempler på fysisk miljø i barnehagen!

Et viktig stikkord underveis i foredraget var «Å ha et hjerte innstilt på fred». Noe som blir viktig å

ta med seg når en skal jobbe med livsmestring og helse!

Livsmestring og helse - fra kursdag for ansatte i barnehagene

28

Side 23 av 27

Det er formiddag og frilek. Noen av barna sitter ved formingsbordet og driver med selvvalgt

aktivitet. Ett av barna tar et hvitt papir, ruller det og setter på tape. Det blir til et rør. Flere

av de andre barna ser dette, og synes det ser interessant ut. De starter også med å lage seg

rør. Jeg følger spent med på det barna driver med. Hva skal de bruke røret til tro? Tydelig

at ikke alle barna er sikre på hva prosjektet går ut på. Noen prøver å lage lyder i røret, men

opphavsmannen til prosjektet har tydeligvis tenkt å bruke det som kikkert. Jeg foreslår at

barna kan se på stjernene gjennom kikkerten. Forslaget blir godt mottatt, og barna stiller seg

foran vinduet med kikkertene sine og ser både stjerner og planeter. Etter hvert setter barna

sammen flere rør og det blir fine stjernekikkerter. Det kommer mange spørsmål som følge

av denne leken. Vi tar fram IPad og prøver å finne svar og bilder som kan forklare litt rundt

både stjerner, planeter, jordkloden, verdensrommet osv. Det som startet med et «papirrør»

ble til et bra prosjekt med mye undring og læring!

Stjernekikkerten - en praksisfortelling fra barnehagene

29

Side 24 av 27

Tre gutter, alle 4 år, sykler rundt i uteleken i barnehagen. Den ene sykler alene, mens de to andre

sykler sammen. Alle ser tilsynelatende fornøyd og glade ut. Den ene, som sykler alene (barn B),

sykler plutselig på de to andre bakfra.

A: «Kåffer kjøre du på åss?». Barn A gråter.

B: «Ikke skrik»

A: «E vil itj skrik, men du kjøre på åss»

Alle tre sykler så videre, bort til en båt.

A: «Vil du bli me?» - henvender seg til B.

Alle lekte sammen i båten, og de syklet en liten runde til. A henter to spader og to bøtter.

B: «E å vil hå»

C: « Ja, e kan hent t d å»

A og B sykler sammen igjen. B slår A.

Voksen: du trenger ikke slå, du kan hente sykkelen og sykle sammen med de. B viser fortsatt litt

misnøye. Dette var på slutten av dagen, og barn B ble hentet.

De to andre barne fortsetter leken.

Refleksjoner å jobbe videre med:

Hvorfor bruker ikke B det verbale språket sitt for å vise sin interesse for å bli med i leken? Alle 3

er språkkompetente. Hva ville skjedd om han ikke ble hentet? Kunne den voksne ha vært mer aktiv

inn i samtalen?

Fra en annen dag i barnehagen:

Et barn uttrykte ved et besøk i nærmiljøet: «her va det mye lekefølelse», da han så under et stabbur

med mange nye ting.

Den voksne og barnet snakker sammen om hva lekefølelse er. De kommer fram til at det er glede;)

UTELEIK I BARNEHAGEN - en praksisfortelling fra barnehagene om kommunikasjon og språk

30

Side 25 av 27

Utfordringer Det er mye positivt og bra i barnehagene i

Rennebu. Dette kommer også til uttrykk

gjennom kommunebarometeret; hvor Rennebu

har ligget høyt over flere år; og ligger som nr.

37 på barnehageområdet i den foreløpige

utgaven for 2019.

Selv om vi ligger høyt på

kommunebarometeret, er ikke det ensbetydende

med at det ikke eksisterer utfordringer i våre

barnehager. Det er begrenset hva som måles og

ligger til grunn i kommunebarometeret. Vi

ønsker her å gi barnehageeier et innblikk i de

utfordringene som vi møter i hverdagen. Som vi

skriver i innledningen til Eier melder, deg

forteller, er hensikten med rapporten å gi et

«ærlig» innblikk i hvordan tilstanden i

barnehagen er. (I skolen kommer disse

utfordringene fram gjennom målinger som

f.eks. nasjonale prøver, eksamensresultater,

elevundersøkelsen osv.)

Pedagog- og bemanningsnorm

Det trådte i kraft en ny pedagognorm og

bemanningsnorm 1. august 2018. Den nye

pedagognormen sier at barnehagen skal ha

minst én pedagogisk leder per syv barn under

tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over

tre år. Den nye bemanningsnormen sier at

barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn

når barna er under tre år, og én ansatt per seks

barn når barna er over tre år. Pedagog går inn i

grunnbemanningen.

Alle ansatte har 7,5 timers arbeidsdag.

Barnehagene er åpen 9,5 t, det vil si at i praksis

er det 5,5 timer pr dag at det er «tilstrekkelig»

bemanning jfr. bemanningsnormen. I løpet av

disse 5,5 timene skal det i tillegg avvikles

pauser, avdelingsmøter/refleksjonsmøter,

pedagogisk ledermøter, ev andre tverrfaglige

møter , foreldresamtaler OG planleggingstid.

Møtene er fordelt utover uka, men pauser og

plantid avvikles daglig. Dette medfører at det er

langt mindre tid enn 5,5 timer pr. dag at

bemanningsnormen innfris.

Avvikling av plantid

I SFS 2201 (Arbeidstid barnehage) Punkt 3.2

står det «Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av

den ordinære arbeidstiden skal anvendes for

planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske

ledere». Denne avtalen ble sikret og skjerpet i

2018. Det er utarbeidet en nasjonal

avtale/protokoll som påpeker at det er styrers

ansvar å sikre at pedagogiske ledere får de minst

fire timene de har krav på til planlegging i uken;

samt at dersom planleggingstiden av ulike

årsaker går tapt skal dette erstattes på et senere

tidspunkt.

Pedagognormen medfører mer tid til plantid.

Krav til kompetanse og krav til plantid blir

derfor et dilemma. Det er veldig ønskelig med

kompetanse inn i barnehagen og behovet for

planlegging er nødvendig for kvaliteten i

barnehagen, men det medfører mindre

bemanningstetthet i store deler av dagen. Krav,

ønske om kvalitet og praksis harmonerer derfor

ikke.

Oppsummert trengs det flere folk inn i

barnehagen, slik at pedagognormen og

bemanningsnormen ivaretas hele dagen, ikke

bare en kort periode midt på dagen.

Andel minoritetsspråklige barn

Vonheim barnehage har pr. 15.desember 2018

til sammen 53 barn, 17 barn er

minoritetsspråklig, dvs. at 32 % av barna har et

annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,

dansk eller engelsk. Fylkesmannen peker på

dette i sitt kommunebilde av barnehagene i

Rennebu og sier at andelen er høy

sammenlignet med mange andre kommuner i

Trøndelag. Det samlede antallet (17 stk) er

imidlertid for lite til at kommunen omfattes av

nasjonal tilskuddsordning på området. Fra

høsten 2019 har barnehagen tilnærmet fulle

barnegrupper. Dette gjør at vi har begrensede

muligheter for å iverksette tiltak opp mot denne

gruppen; både opp mot barna og også når det

gjelder barnehage/hjem-samarbeidet. Vi ser

imidlertid at det er flere tiltak som kunne vært

31

Side 26 av 27

gjennomført for denne gruppen, ikke minst med

tanke på språkutvikling.

Veien videre I følge «Kompetanse for fremtidens barnehage.

Revidert strategi for kompetanse og rekruttering

2018-2022» skal regionale ordninger for

kompetanseutvikling for barnehage etableres og

videreutvikles. Den regionale ordningen,

REKOM er i etableringsfasen, en ordning som

skal legge til rette for et styrket samarbeid om

kompetanseutvikling mellom

barnehagemyndigheter, barnehageeiere,

universiteter og høgskoler, fylkesmennene og

eventuelt andre aktører.

I REKOM skal bidra til en felles retning og

forutsigbarhet for aktørene ved at det etableres

fylkesvise samarbeidsforum der aktørene blir

enige om en langsiktig

kompetanseutviklingsplan for barnehager i

tilhørende regioner (kompetansenettverk).

Dette betyr konkret at alle midlene som

fylkesmannen tidligere har hatt ansvar for, slik

som kompetansemidler, tilretteleggingsmidler

for studier, fagbrev, og midler til ulike nettverk

skal utbetales til samarbeidsforumet til

kompetansenettverkene.

Fylkesmannen i Trøndelag er i gang med

opprettelse av samarbeidsforum og regionale

kompetansenettverk, og disse er operative fra

2019. Samarbeidsforum er det øverste

beslutningsorganet. Det er ti

kompetansenettverk i fylket, og hvert av disse

er representert i forumet. Kommunene i

Gauldalsregionen fortsetter som et

kompetansenettverk i den regionale ordningen

for kompetanseutvikling. I 2019/2020 arbeides

det med å utarbeide en overordnet og langsiktig

plan for ordningen på fylkesnivå, samt en egen

langsiktig kompetanseutviklingsplan for

kompetansenettverket Gauldalsregionen. Dette

betyr at barnehagene i Rennebu må forholde seg

til kompetanseutviklingsplanene for fylket og

Gauldalsregionen. Alle barnehagene i

Gauldalsregionen gjennomfører våren 2019

«Ståstedsanalysen»; en analyse av barnehagens

praksis på barnehagens innhold og oppgaver.

Denne analysen danner utgangspunkt for

utviklingstiltak som skal gjennomføres i

barnehager/kommuner i Gauldalsregionen i

årene framover.

I tillegg til dette vil barnehagen i Rennebu

fortsette arbeidet med implementering av ny

rammeplan; samt det tverrfaglige

utviklingsområdet «Foreldrerollen» som vi så

vidt er i gang med.

Prioriterte utviklingsområder barnehageåret 2019/2020

Implementering av Rammeplan for

barnehagen.

Barnehagebasert

kompetanseutvikling – med

utgangspunkt i Ståstedsanalysen

(sammen med Gauldalsregionen).

Foreldrerollen (tverrfaglig

samarbeid i Rennebu kommune).

Glimt fra aktiviteter gjennom

barnehageåret

På skogstur nedenfor Vonheim barnehage.

32

Side 27 av 27

Skolestarterne ved begge barnehage hadde en

fantastisk opplevelse da de var på besøk til

Trollheimen Husky. Barna fra Voll barnehage

overnattet i lavvo uten mammaer og pappaer, og

var kjempemodige. De spiste masse god mat,

lekte i og med snø, busker og trær, lassokasting,

og kosa med hundene. Her får de en flott

kjøretur med hundespann innover myrene.

Barnehagedagen 2019 med tema «Jeg lurer

på?» ble også markert i Rennebu. Det ble lagt til

rette for oppgaver og aktiviteter til både å undre

seg over og finne praktiske løsninger på. Så

artig å være forskere sammen!

Før jul hadde førskolebarna juleverksted

sammen med dagsenteret og sykehjemmet. De

laget pepperkaker, julekort og julelenker.

33

RENNEBU KOMMUNE

Side 1 av 4

Saksutredning






Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen 2019-2022

Innstilling


Kommunestyret godkjenner ”Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene i Rennebu 2019-2022”.

Følgende utviklingsområder prioriteres fra høsten 2019:

Barnehagene: Implementering av Rammeplan for barnehagen Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen Foreldrerollen

Skolen: Grunnleggende ferdigheter:

- Lesing- IKT som pedagogisk læringsverktøy- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk

Foreldrerollen Ledelse av kompetanseutvikling Engelsk

Som barnehage- og skoleeier vil kommunestyret legge til rette for og støtte barnehage- og skolelederne i deres utøvelse og ledelse av den profesjonelle utviklingen innenfor de prioriterte utviklingsområdene på de ulike enhetene.


Behandling


34


Vedtak

HOO tilrår kommunestyret å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner ”Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene i Rennebu 2019-2022”.

Følgende utviklingsområder prioriteres fra høsten 2019:

Barnehagene: • Implementering av Rammeplan for barnehagen• Barnehagebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i Ståstedsanalysen• Foreldrerollen

Skolen:• Grunnleggende ferdigheter:- Lesing- IKT som pedagogisk læringsverktøy- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk• Foreldrerollen• Ledelse av kompetanseutvikling• Engelsk

Som barnehage- og skoleeier vil kommunestyret legge til rette for og støtte barnehage- og skolelederne i deres utøvelse og ledelse av den profesjonelle utviklingen innenfor de prioriterte utviklingsområdene på de ulike enhetene.

Vedlegg 1 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu 2019-2022

Bakgrunn for saken ”Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu 2019-2022” er et resultat av samarbeid mellom barnehagene og skolen. Felles satsinger, stor grad av samhandling og fokus på et helhetlig oppvekstløp, bidrar til å utvikle barnehagene og skolen i samme retning. Planen bygger på både statlige og kommunale føringer.

I følge «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022» og stortingsmelding «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» skal det etableres regionale ordninger for kompetanseutvikling for barnehager og skoler. Det er ti kompetansenettverk i Trøndelag, og Rennebu er med i kompetansenettverket «Gauldalsregionen». Ordningen skal bidra til en felles retning og forutsigbarhet for de ulike aktørene (barnehage- og skoleeiere, universitet og høgskoler, fylkesmenn etc) ved at det etableres fylkesvise samarbeidsforum der aktørene blir enige om en langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehager og skoler i tilhørende regioner. Midlene gjennom denne ordningen skal brukes til etterutdanning, ikke videreutdanning, og skal favne så mange ansatte som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling i barnehagen og skolen.

I 2019/2020 arbeides det med å utarbeide overordnet og langsiktig plan for ordningen på fylkesnivå innen barnehageområdet, samt egne langsiktige kompetanseutviklingsplaner for Gauldalsregionen innenfor både barnehage- og skoleområdet. Dette betyr at barnehagene i Rennebu må forholde seg til kompetanseutviklingsplanen for fylket og Gauldalsregionen, og skolen til Gauldalsregionen sin plan.

35


«Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu 2019-2022» er en naturlig oppfølging av rapport over tilstanden i barnehagene og skolen i Rennebu, ”Eier melder, deg forteller – fra barnehagene og skolen i Rennebu 2019”.

«Eier melder, deg forteller» oppsummerer med følgende utviklingsområder for videre arbeid:

Prioriterte utviklingsområder i barnehagene

Implementering av Rammeplan for barnehagen. Barnehagebasert kompetanseutvikling – med utgangspunkt i Ståstedsanalysen (sammen med

Gauldalsregionen). Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune).

Prioriterte utviklingsområder i skolen

Grunnleggende ferdigheter:- Lesing- IKT som pedagogisk læringsverktøy- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk (i samarbeid med Oppdal og Melhus).

Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune). Ledelse av kompetanseutvikling (sammen med Gauldalsregionen). Engelsk (sammen med Gauldalsregionen).

Fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket står sentralt og vil påvirke arbeidet med de ulike utviklingsområdene i skolen.

”Plan for kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i Rennebu 2019-2022” beskriver kompetanseutviklingstiltak som iverksettes i forhold til disse utviklingsområdene.

Planen er drøftet med tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Vurdering

Barnehagene og skolene i Rennebu har utarbeidet et felles verdigrunnlag ”Det lokale fotavtrykk” og har egne og felles utviklingsområder som legger grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Felles utviklingsområde styrker fellesskapet og samhandlingen mellom barnehagene og skolen, og bidrar til å utvikle enhetene i samme retning. Samtidig gis det rom for lokale tilpasninger på den enkelte enhet.

En god barnehage og skole krever kompetente ledere og en faglig reflektert personalgruppe. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen og skolen oppfyller sine samfunnsmandat i tråd med barnehagens og skolens formål, innhold og oppgaver.

Internasjonale studier viser at dersom skoleeiere på kommunenivået støtter rektorenes ledelse av den profesjonelle utvikling på hver enkelt skole, vil det bidra positivt ut på skolene. Den gode barnehage- og skoleeier går foran, og tar ansvar for utviklingen av sine ledere i et klima kjennetegnet av mestring og tillit.

36

Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling

i barnehagene og skolene i Rennebu

2019 – 2022

38

2

Forord

Rennebu kommunes kompetanseplan for barnehage og skole 2019-2022 er et styringsdokument

for alle involverte parter i barnehage og skole. Felles satsinger og stor grad av samhandling

bidrar til utvikling i samme retning, og det er derfor naturlig å lage felles plan. Målgruppen er

ansatte, ledelse og politikere. En kompetanseplan gir viktig informasjon til berørte parter og styrker

kommunikasjonen internt og viser hvilke prioriterte satsinger virksomhetene har.

Planen bygger på både statlige og kommunale føringer. Statusrapport over tilstanden i

barnehagene og skolen, ”Eier melder, deg forteller – fra barnehagene og skolen i Rennebu

2019”, står sentralt i dette arbeidet. Plan for kompetanse – og kvalitetsutvikling for barnehagene

og skolen i Rennebu 2019-2022 er en naturlig forlengelse av denne statusrapporten.

Planen skal ligge til grunn når enhetene utarbeider sine årsplaner. Planen er 4-årig og revideres

hvert år.

En god barnehage og skole krever kompetente ledere og en faglig reflektert personalgruppe.

Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen og skolen oppfyller sine samfunnsmandat i tråd

med barnehagens og skolens formål, innhold og oppgaver.

Planen er drøftet med tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Rennebu, mai 2019

Marta Hage, styrer Ruth Kvam Grøtte, styrer

Vonheim barnehager Voll barnehage

Gerd Staverløkk, rektor Nina Rise Oddan

Rennebu barne- og ungdomsskole Rådgiver oppvekst

Forsidebilde: Isfiskedag på Buvatnet for 1. og 2. trinn ved Rennebu barne- og ungdomsskole.

39

3

Innhold

Kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og skoleeier ..................... 4

Forankring ............................................................................................................. 5

Sentrale føringer .......................................................................................................................... 5

Kommunale føringer ................................................................................................................... 9

Tiltaksplan ........................................................................................................... 10

Kompetansekartlegging i barnehagene ..................................................................................... 10

Videreutdanning: ................................................................................................................... 11

Kompetansekartlegging i skolen ............................................................................................... 12

Oppfølging av Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere

frem mot 2025: .......................................................................................................................... 13

Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere: .............................................................. 15

Økonomi .............................................................................................................. 16

Prioriterte utviklingsområder i barnehagene 2019 – 2022 .................................. 16

Prioriterte utviklingsområder i skolen 2019 – 2022 ............................................ 16

Utviklingsområder i barnehagene: ...................................................................... 17

Utviklingsområde 1: Implementering av Rammeplan for barnehagen ..................................... 17

Utviklingsområde 2: Barnehagebasert kompetanseutvikling .................................................... 17

Utviklingsområde 3: Foreldrerollen .......................................................................................... 18

Utviklingsområder i skolen: ................................................................................ 18

Utviklingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter: ..................................................................... 18

1A: Lesing ............................................................................................................................. 18

1B: IKT som pedagogisk læringsverktøy .............................................................................. 19

1C: Regning – ny undervisningsmetode i matematikk ......................................................... 19

Utviklingsområde 2: Foreldrerollen .......................................................................................... 20

Utviklingsområde 3: Ledelse av kompetanseutvikling ............................................................. 20

Utviklingsområde 4: Engelsk .................................................................................................... 20

40

4

Kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og skoleeier

Barnehagemyndighet:

Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Barnehagemyndigheten skal påse at alle barnehagene

i kommunen, både private og kommunale, drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Barnehagemyndigheten har tre virkemidler til disposisjon for å påse regelverksetterlevelse, jf.

barnehageloven § 8 første ledd. Disse virkemidlene er veiledning, tilsyn og godkjenning.

Kommunen som barnehagemyndighet har myndighetsutøvelse, ikke styringsrett. Dette

innebærer at barnehagemyndigheten kun kan kreve at minstekravene i loven er oppfylt.

Barnehagemyndigheten kan ikke bestemme kvaliteten på tilbudet utover dette.

Barnehagemyndigheten har også som oppgave å fatte vedtak om godkjenning av barnehager,

behandle søknader om dispensasjoner, finansiere private barnehager og andre

myndighetsoppgaver som følger av barnehageloven med forskrifter.

Barnehageeier:

Kommunen er barnehageeier for kommunale barnehager og har styringsrett gjennom eierskap.

Dette innebærer at kommunen som barnehageeier kan kreve at barnehagen utfører oppgaver, og

kan bestemme hvordan barnehagen skal løse de enkelte oppgavene og bestemme kvaliteten på

barnehagetilbudet. Barnehageeier står formelt ansvarlig for at barnehagen oppfyller loven.

Rådmannen har pekt ut rådgiver oppvekst som barnehage- og skolefaglig ansvarlig i kommunen,

og som følge av dette også ansvar for på administrativt nivå å utføre barnehageeier og

barnehagemyndighetsoppgavene etter barnehageloven med forskrifter (Elements sak 2019/337).

Administrativt i Rennebu kommune er det dermed samme person, rådgiver oppvekst, som

ivaretar rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier. Denne dobbeltrollen kan være en

balansegang, og det er viktig at personen er tydelig i forhold til hvilke situasjoner en opptrer som

barnehageeier og hvilke situasjoner en opptrer som barnehagemyndighet.

Skoleeier:

Kommunen er skoleeier for kommunale skoler og har styringsrett gjennom eierskap. Dette

innebærer at kommunen som skoleeier kan kreve at skolen utfører oppgaver og bestemme

kvaliteten på skoletilbudet. Skoleeier står formelt ansvarlig for at skolen oppfyller loven.

Skoleeier har en sterk og tydelig rolle i å videreføre nasjonale vedtak og føringer til lokalt nivå.

Rollen innebærer også et tydelig ansvar for å være pådriver og til å gi støtte til kommunens

tjenesteutvikling innen opplæring.

Som arbeidsgiver har kommunen som barnehage- og skoleeier ansvar for å gi de ansatte

nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Kommunen som barnehagemyndighet har i tillegg

et overordnet ansvar for å påse og sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud.

Kommunens kompetanseplan skal ivareta både nasjonale føringer og lokale behov.

Andre begreper

Etterutdanning – er ajourføring og videreutvikling av kompetanse og som ikke gir studiepoeng til

den enkelte ansatte.

Videreutdanning – er ny kompetanse som øker den formelle kompetansen og gir studiepoeng til

den enkelte ansatte.

41

5

Forankring

Sentrale føringer

Rammeplan for barnehagen, kap 2. Ansvar og roller.

«Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene

og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. (….)

Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med

gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven §7 første ledd. Barnehageeieren har dermed

juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Et kompetent pedagogisk personale er en

forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren

vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. (...) Styreren skal sørge

for at personalet får ta i bruk sin kompetanse.».

Kompetanse for framtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering

2018-2022

Strategien er et viktig virkemiddel for å støtte implementeringen av rammeplanen for

barnehagens innhold og oppgaver. Strategien er revidert og gjelder for perioden 2018-2022.

Strategiens mål er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Den skal bidra til at:

- Andelen barnehagelærere øker.

- Andelen barne- og ungdomsarbeidere øker.

- Alle ansatte i barnehagen får mulighet til videreutdanning.

- Flere barnehagelærere har kompetanse på mastergradsnivå.

- Alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert

kompetanseutvikling.

Karriereveier og utviklingsmuligheter for ansatte i barnehagen er beskrevet i strategien.

Kompetansetiltakene som inngår er rettet mot alle grupper ansatte.

Barnehagebasert kompetanseutvikling er et tiltak som involverer hele personalet, og som foregår

i den enkelte barnehage. Tiltaket vil være sentralt i regional ordning for kompetanseutvikling for

barnehage. En ordning hvor relevante barnehageaktører inngår i regionale samarbeidsfora som

skal enes om prioriteringer for kompetanseutvikling.

Fire prinsipp skal ligge til grunn for utvikling, organisering og innhold i kompetanseutviklingen:

- Kompetansetiltakene skal bidra til å realisere rammeplanens intensjoner og krav.

- Barnehagens eier og ledelse skal legge til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte.

- Individuelle og kollektive kompetansetiltak skal ses i sammenheng.

- Aktørene i barnehagesektoren skal samarbeide om kompetanseutviklingen.

Fire tematiske satsingsområder gir overordnede føringer for kompetanseutviklingen i

barnehagesektoren. Områdene er forankret i rammeplanen og gir rom for å vurdere lokale

kompetansebehov. Satsingsområdene er:

- Barnehagen som pedagogisk virksomhet.

- Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning.

- Språk og kommunikasjon.

- Barnehagens verdigrunnlag.

42

6

Strategien tydeliggjør de ulike aktørenes ansvar og roller i kompetanseutviklingsarbeidet. Dette

er en viktig forutsetning for å lykkes med arbeidet.

Kommunen som barnehagemyndighet skal bl.a. påse at barna får et pedagogisk trygt

barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen, utvikle kompetanseplan som

ivaretar nasjonale føringer og lokale behov som en forutsetning for tildeling av statlige midler,

prioritere og tildele kompetansemidler for å ivareta kompetansebehov i barnehagene, delta i

regionalt kompetansenettverk om utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak.

Kommunen som barnehageeier skal bl.a. sørge for at personalet har riktig og nødvendig

kompetanse, initiere og legge til rette for at de ansatte får nødvendig opplæring og

kompetanseheving og bidra med egne midler til kompetansetiltak.

Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage - REKOM

Som beskrevet i «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og

rekruttering 2018-2022» skal regionale ordninger for kompetanseutvikling for barnehage

etableres og videreutvikles. Den regionale ordningen, REKOM, skal legge til rette for et styrket

samarbeid om kompetanseutvikling mellom barnehagemyndigheter, barnehageeiere,

universiteter og høgskoler, fylkesmennene og eventuelt andre aktører.

REKOM skal bidra til en felles retning og forutsigbarhet for aktørene ved at det etableres

fylkesvise samarbeidsforum der aktørene blir enige om en langsiktig kompetanseutviklingsplan

for barnehager i tilhørende regioner (kompetansenettverk). Dette betyr konkret at alle midlene

som fylkesmannen tidligere har hatt ansvar for, slik som kompetansemidler,

tilretteleggingsmidler for studier, fagbrev, og midler til ulike nettverk skal utbetales til

samarbeidsforumet til kompetansenettverkene.

Fylkesmannen i Trøndelag er i gang med opprettelse av samarbeidsforum og regionale

kompetansenettverk, og disse skal være operative fra 2019. Samarbeidsforum er det øverste

beslutningsorganet. Det er ti kompetansenettverk i fylket, og hvert av disse er representert i

forumet. Kommunene i Gauldalsregionen fortsetter som et kompetansenettverk i den regionale

ordningen for kompetanseutvikling. I 2019/2020 arbeides det med å utarbeide en overordnet og

langsiktig plan for ordningen på fylkesnivå, samt en egen langsiktig kompetanseutviklingsplan

for kompetansenettverket Gauldalsregionen. Dette betyr at barnehagene i Rennebu må forholde

seg til kompetanseutviklingsplanene for fylket og Gauldalsregionen. Alle barnehagene i

Gauldalsregionen skal våren 2019 gjennomføre Ståstedsanalysen; en analyse av barnehagens

praksis på barnehagens innhold og oppgaver. Denne analysen danner utgangspunkt for

utviklingstiltak som skal gjennomføres i barnehager/kommuner i Gauldalsregionen i årene

framover.

Kompetanseutvikling i skolen, Opplæringsloven § 10-8.

"Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i

skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege

og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i

skolen og samfunnet."

Det vises forøvrig også til

- Opplæringsloven § 10-2. ang. krav om relevant kompetanse i undervisningsfag.

- Opplæringsloven § 13-10. ang. ansvarsomfang og skoleeiers forsvarlige system.

- Forskrift til opplæringsloven, kap. 14 ang. krav til kompetanse ved tilsetting og undervisning.

43

7

”Kompetanse for kvalitet” - strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem

mot 2025.

I september 2015 ble ny strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere ”Kompetanse for

kvalitet” undertegnet. Satsingen på videreutdanning vil bli videreført på et høyt nivå i årene som

kommer, for at skoleeiere skal ha mulighet til å oppfylle de nye kompetansekravene til

undervisning fram mot 2025.

Kompetansekravene er:

Barnetrinn: Lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk,

må ha minst 30 studiepoeng i faget.

Ungdomstrinn: Lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og

samisk, må ha minst 60 studiepoeng i faget.

Det stilles krav til relevant kompetanse for å undervise i alle fag i grunnopplæringen, og

videreutdanningsstrategien bidrar til å styrke kompetansen i alle undervisningsfag i grunnskolen.

Videreutdanningstilbudene skal i tillegg støtte opp om nasjonale og lokale satsinger. Muligheten

for lærere til å søke om ordinære studietilbud som ikke er opprettet spesielt for strategien,

opprettholdes. Tilbud om videreutdanning som ikke gir økt kompetanse i undervisningsfag, eller

som ikke er begrunnet i nasjonale satsinger, skal begrenses.

Skoleeier har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt. Skoleeiere skal kartlegge behov for

videreutdanning på den enkelte skole og samarbeide med arbeidstakerne om langsiktige planer

for kompetanseutvikling, inkludert hvordan de nye kompetansekravene skal oppfylles innen

2025. For oppfølging av strategien for Rennebuskolen, se lengre bak i planen.

Meld. St. 21 (2016-2017): Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen:

Regjeringen la våren 2017 fram en ny stortingsmelding; "Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i

skolen" (Meld. St. 21 (2016-2017). I meldingen ble bl.a plikt til tidlig innsats og ny tredelt

modell for kompetanseutvikling i skolen foreslått.

Fra 1. august 2018 ble kommunens plikt til å tilby intensiv opplæring lovfestet. Alle elever på 1.-

4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning skal få tilbud om

intensiv opplæring.

I tråd med stortingsmeldingen, innføres det nå en ny modell for kompetanseutvikling i

grunnskolen. Modellen består av 3 ordninger; desentralisert kompetanseutvikling,

oppfølgingsordning og innovasjonsordningen.

Desentralisert kompetanseutvikling for skole – DEKOM

DEKOM skal støtte opp under kommunens ansvar for kvalitetsutvikling i skolene. Ordningen

skal stimulere til langsiktig partnerskap mellom skoler og lærerutdanningen. Dette samarbeidet

har et dobbelt formål; lærerutdanningen får anledning til å lære av praksisfeltet, og skolene får

tilgang på forskningsbasert kunnskap fra universitet og høgskoler.

Kompetanseutviklingen skal møte lokale behov som kommer fram gjennom lokal

tilstandsvurdering. Temaene er ikke knyttet opp mot spesielle fag eller fagområder. Det som er

viktig er at de skal dekke de tre nasjonale sektormålene:

- Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø.

44

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/

8

- Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse.

- Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

DEKOM er i oppstartsfasen, og i Trøndelag formes en egen «Trøndelagsmodell».

Samarbeidsforum er det øverste beslutningsorganet. Det er ti kompetansenettverk i fylket, og

hvert av disse er representert i forumet. Universitetene skal være samarbeidspartnere, og skal

bidra til at den skolebaserte kompetanseutviklingen er forsknings- og kunnskapsbasert.

Fylkesmannen får i oppgave å fordele midlene i tråd med hva kommunene er blitt enige om,

stimulere til framdrift i kompetansenettverkene, samt følge opp at kvalitetsutviklingstiltakene

blir gjennomført etter planen.

Midlene skal benyttes til etterutdanning og ikke til videreutdanning, og skal favne så mange

lærere som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling.

For å motta de statlige midlene er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering

tilsvarende 30% av de statlige midlene.

Oppfølgingsordningen

En annen ordning i den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen er oppfølgingsordningen.

Oppfølgingsordning er opprettet for kommuner som over tid har svake resultater på sentrale

områder i opplæringen. Disse kommunene får tilbud om statlig støtte og veiledning.

Det er utviklet et indikatorsett som formidler en forventning til hvilke resultater kommuner skal

oppnå på sentrale områder i opplæringen. Indikatorsettet består av indikatorer for læringsmiljø

og læringsutbytte. Disse indikatorene er utgangspunkt for en nedre grense for kvalitet på sentrale

områder i opplæringen. Indikatorsettet er ikke lovregulert, men er et verktøy for at

fylkesmannsembetene skal kunne identifisere kommuner som kan ha behov for oppfølging.

Kommuner som kommer under den nedre grensen for kvalitet på sentrale områder i opplæringen

får tilbud om støtte og veiledning; men er ikke forpliktet til å gjennomføre bestemte tiltak for å

endre situasjonen. Tilbudet er ikke obligatorisk, og kommuner kan velge å avslå tilbudet.

Innovasjonsordningen

Innovasjonsordningen er forskning på effekter av tiltak i barnehage og skole. Formålet med

satsingen er å undersøke effekten av tiltak som iverksettes for å få bedre kvalitet i barnehage og

skole. Ordningen skal resultere i mer forskningsbasert kunnskap som er relevant for barnehagens

og skolens arbeid med å drive utviklingsarbeid og forbedre praksis.

45

9

Kommunale føringer

Kommuneplan for Rennebu – Samfunnsdel 2013 – 2025 Mål og strategier

Rennebu kommune ønsker å øke aktiviteten i kommunen. For å bidra til dette skal det arbeides

med fire overordna tema: bolyst, næringsutvikling, kompetanse og regionalt samarbeid. Hvert

tema har mål med underliggende strategier, som viser hva som skal prioriteres for å nå målet.

Det er prioritert to tema med noen av strategiene fra samfunnsdelen som har relevans for

kompetanse- og kvalitetsutvikling innen barnehage- og skolesektoren:

Bolyst - overordna mål: Rennebu skal ha bokvaliteter som gjør kommunen til et attraktivt

alternativ for bosetting i regionen:

- Barnehage og skole skal være gode arenaer for utvikling og læring i fellesskap med

andre, med mestring og utfordring til den enkelte

- Utvikle tverrfaglig samarbeid for personer eller familier med sammensatte behov

- Kommunens fokus på folkehelse skal gjenspeiles i all planlegging

Kompetanse - overordna mål: Rennebu skal ha attraktive arbeids- og utviklingsmuligheter

innenfor ulike kompetanseområder:

- Rekruttere og utvikle kompetente og engasjerte medarbeidere

- Satse offensivt for flere lærlingeplasser og stimulere unge til å ta fagbrev

- Samarbeide med forskning- og utdanningsmiljøer for å få tilgang på kompetanse, nye

impulser og gode løsninger

Det lokale fotavtrykk

Barnehage-/skoleåret 2014/2015 ble det arbeidet med å finne et felles verdigrunnlag for

barnehagene og skolene i Rennebu. Det ble gjennomført en prosess med bred involvering fra

foreldre, barn/elever, ansatte og politikere for å utvikle en felles retning og kjennetegn på

innholdet i barnehagene og skolene. Disse styrer kvalitetsutviklingen i barnehagene og skolene i

Rennebu. Målet er at barn og unge i Rennebu møter en hverdag hvor formålsparagrafene og ”Det

lokale fotavtrykk” preger den daglige aktiviteten og danner et godt grunnlag for den brede

dannelsesprosessen. Arbeidet er oppsummert og presentert i folderen ”Det lokale fotavtrykk”,

som er delt ut til alle foresatte, ansatte og politikere.

Verdier som styrer arbeidet i barnehagene og skolene i Rennebu er:

Lyst til å lære gjennom

lokal forankring

mangfold som ressurs

utvikling gjennom å spille på lag

Eier melder, deg forteller – fra barnehagene og skolene i Rennebu 2019

Barnehagene og skolene i Rennebu har de siste årene utarbeidet en felles rapport over tilstanden i

barnehagene og skolene i kommunen. Hensikten med rapporten er å gi et ”ærlig” innblikk i

hvordan tilstanden i barnehagene og skolene i Rennebu er, og den inneholder faktatall og

målbare læringsresultater, i tillegg til en del fortellinger og bilder som synliggjør hverdagen i

barnehagene og skolen vår.

46

10

Rapporten oppsummere hva barnehagene og skolen ønsker å sette hovedfokus på fremover.

Utviklingsområder for barnehagene:

1. Implementering av Rammeplan for barnehagen.

2. Barnehagebasert kompetanseutvikling – gjennomføring og analyse av Ståstedsanalysen

(sammen med Gauldalsregionen).

3. Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune)

Utviklingsområder for skolen:

1. Grunnleggende ferdigheter:

a. Lesing

b. IKT som pedagogisk læringsverktøy

c. Regning – ny undervisningsmetode i matematikk (i samarbeid med Oppdal og

Melhus).

2. Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune).

3. Ledelse av kompetanseutvikling (sammen med Gauldalsregionen).

4. Engelsk (sammen med Gauldalsregionen).

Fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket står sentralt og vil påvirke og

gjennomsyre arbeidet med de ulike utviklingsområdene i skolen.

Fra eldst til yngst. Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i

Rennebu kommune

Felles kommunal plan for overgangen mellom barnehage og skole i kommunen.

Tiltaksplan

Kompetansekartlegging i barnehagene

Alle styrere og pedagogiske ledere i Rennebu kommune har godkjent utdanning. Begge styrerne

har gjennomført den nasjonale styrerutdanningen ved Høgskolen Dronning Mauds Minne. At

alle styrere og pedagogiske ledere har godkjent utdanning bidrar til å sikre god faglig kvalitet i

barnehagene. Styrere og pedagogiske ledere som har kompetanse i å sette i gang refleksjons- og

læringsprosesser i egen barnehage, styrker kompetansen hos alle ansatte i barnehagene.

Barnehagene i Rennebu har nådd målet om at 75% av ansatte i «annen grunnbemanning» skal

være fagarbeidere. Det er 14 ansatte innen «annen grunnbemanning», og av disse er 10 stk

barne- og ungdomsfagarbeidere og to har annen fagarbeiderutdanning. Over 85% av de som har

assistentstillinger i barnehagene er dermed fagarbeidere.

Norm for pedagogisk bemanning:

Normen medfører at barnehagen skal ha minst en pedagogisk leder pr. syv barn under tre år og

en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Ett barn til (ett barn ekstra) utløser krav om en ny

fulltidsstilling som pedagogisk leder. Rennebu kommune oppfyller pr. oktober 2018 norm for

pedagogisk bemanning i begge barnehagene.

47

11

Bemanningsnorm:

Bemanningsnormen innebærer et minimumskrav til grunnbemanning i barnehagene. Det stilles

krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer en ansatt per tre barn under tre år, og en

ansatt per seks barn over tre år. Rennebu kommune oppfyller pr. oktober 2018

bemanningsnormen.

Oppfølging:

I henhold til samfunnsdel i kommuneplan 2013-2025 er det et mål at Rennebu skal ha attraktive

arbeids- og utviklingsmuligheter innenfor ulike kompetanseområder. Det er behov for økt og ny

kompetanse for å være rustet til å møte stadig nye krav til det pedagogiske arbeidet.

I den statlige strategien for kompetanse og rekruttering 2018 -2022, Kompetanse for fremtidens

barnehage, er det skissert ulike kompetanseutviklingstiltak for hele personalgruppen, det gjelder

videreutdanning for barnehagelærere, lederutdanning for styrere, mastergrader og doktorgrad

(Ph.d.). Rennebu kommune vil sammen med de andre kommunen i Gauldalsregionen og

Fylkesmannen følge opp den statlige strategien gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak for

barnehagene i Gauldalsregionen. I 2019/2020 arbeides det med å utarbeide en overordnet og

langsiktig plan for ordningen på fylkesnivå, samt en egen langsiktig kompetanseutviklingsplan

for kompetansenettverket Gauldalsregionen. Dette betyr at barnehagene i Rennebu må forholde

seg til kompetanseutviklingsplanene for fylket og Gauldalsregionen. Alle barnehagene i

Gauldalsregionen skal våren 2019 gjennomføre Ståstedsanalysen; en analyse av barnehagens

praksis på barnehagens innhold og oppgaver. Denne analysen danner utgangspunkt for

utviklingstiltak som skal gjennomføres i barnehager/kommuner i Gauldalsregionen i årene

framover.

Videreutdanning:

Gjennom strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» kommer det fram at staten bidrar

til midler til kompetanseutviklingstiltak for ansatte i barnehagen. Tiltakene skal bidra til å nå

målene i strategien og inkluderer både individuell og kollektiv kompetanseutvikling for alle

grupper ansatte. Tilretteleggingsmidler til barnehageeiere som har ansatte som deltar på

kompetanseutviklingstilbud, skal støtte opp om deltakelse og legge til rette for at ansatte kan

gjennomføre studiet. Regjeringens årlige budsjettbehandlinger kan få konsekvenser for

videreutvikling og finansiering av kompetanseutviklingstiltak og tilretteleggingsmidler.

Oversikt over kompetanseutviklingstiltak i forbindelse med strategien «Kompetanse for

fremtidens barnehage»:

Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak:

Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet,

og som foregår i den enkelte barnehage. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder,

styrer og eier og skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i

barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Tiltaket er sentralt i videreutvikling av regionale

ordninger for kompetanseutvikling (REKOM).

Kompetansetiltak for barnehagelærere:

Barnehageeier kan motta statlige midler for ansatte som deltar på videreutdanningstilbud som

Utdanningsdirektoratet har igangsatt. Dette er studieplasser som er tildelt via Udir sin søkeportal,

og gjelder følgende studier:

48

12

Språkutvikling og språklæring

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Naturfag og matematikk

Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TiB)

Veilederutdanning for praksislærere

En barnehagelærer tar faget «Språkutvikling og språklæring» ved Dronning Mauds Minne

Høgskole i barnehageåret 2018/2019.

For barne- og ungdomsarbeidere og assistenter:

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og

ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. Muligheten for å kombinere

jobb og studier bidrar til å rekruttere studenter som ikke ville valgt heltidsutdanning.

Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider/praksiskandidatordningen er en ordning som retter seg

mot assistenter med lang erfaring fra arbeid i barnehage. Ordningen gir assistenter mulighet til å

gå opp til fagprøven slik at de får formalisert sin kompetanse.

Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videreutdanning for fagarbeidere og assistenter med

minimum fem års erfaring fra arbeid med barn. Tiltaket gir mulighet for økt kompetanse

innenfor tre fordypningsområder:

Barn med særskilte behov

Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse

Arbeid med de yngste barna (0-3) i barnehagen.

Kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter i barnehagen er et studietilbud på 15

studiepoeng og målet er å gi fagarbeidere og assistenter en innsikt i barnehagetradisjon,

yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon.

Kompetansekartlegging i skolen

Det lages årlig en oversikt over kompetansebehovet for skolen; "Enhetens oversikt over

kompetansebehov". Denne oversikten oppsummerer faglig kompetanse og antall ansatte som

behøves for å oppfylle de behov skolen har og det lover og forskrifter krever. Oversikten danner

grunnlag for utlysning og tilsetting av pedagogisk personale, samt prioriteringer ved

videreutdanning/etterutdanning for ansatte. Oversikten har et tidsperspektiv på fire år, og brukes

også som utgangspunkt i enhetens økonomi- og budsjettprosess. Oversikten danner også

grunnlag for tiltak i «Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i

Rennebu».

Gjennom bl.a. evaluering av nasjonale kartlegginger og samtaler med ansatte i 2018 har skolene

kartlagt følgende kompetansebehov:

- engelsk på barnetrinnet (30 studiepoeng)

- norsk og tysk på ungdomsskolen (60 + 30 studiepoeng)

- utvikling av lærerrollen (bl.a. relasjonskompetanse, tolærersystem).

- undervisningspersonalet skal tilegne seg kunnskap slik at de kan gi alle elevene gode

grunnleggende ferdigheter

- undervisningspersonalet må kunne gi elevene motivasjon og mestring gjennom praktisk,

variert og relevant undervisning

49

13

- drive skolebasert utviklingsarbeid ved kompetansedeling og refleksjon om pedagogisk

praksis

- Videreutvikle kompetanse i personalet i forhold til og arbeidet med IT som pedagogisk

verktøy.

Tiltak:

- Videre- og etterutdanne pedagogisk personale både i enkeltfag (for eksempel engelsk,

norsk og tysk) og på mer generelle områder (for eksempel utvikling av lærerrollen). Dette

vil i stor grad skje gjennom UDIR sin etterutdanning og Gauldalsregionens felles

kompetanseutviklingsplan

- Videreutvikle faste arenaer for kompetansedeling i Rennebuskolen og delta aktivt i arena

Gauldalsregionen mtp kompetanseutvikling og erfaringsutveksling.

- IT skal være et innovativt pedagogisk læringsverktøy for å gi alle læring på sitt nivå.

- Arbeide med ”Det lokale fotavtrykk”.

Oppfølging av Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning for

lærere og skoleledere frem mot 2025:

Som nevnt tidligere i planen er det fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og

samisk som skal være særlig prioritert i strategiperioden, slik at skoleeier skal kunne oppfylle

de nye kompetansekravene til undervisning i disse fagene (30 studiepoeng for undervisning

på barnetrinnet, 60 studiepoeng for undervisning på ungdomstrinnet).

I strategien legges det føringer og plikter for skoleeier. Pliktene som kommunen må oppfylle

er:

prioriterer lærere som ikke oppfyller kompetansekravene når søknader om

videreutdanning behandles

informerer om satsingen og motiverer skoleledere og lærere til å delta

bruker strategien aktivt som en del av ansvaret for å ha riktig og nødvendig

kompetanse i virksomheten

kartlegger behov for videreutdanning på den enkelte skole og samarbeider med

arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling, inkludert hvordan de

nye kompetansekravene skal oppfylles innen 2025

forankrer strategien for videreutdanning i sin egen organisasjon

samarbeider lokalt og regionalt med arbeidstakerorganisasjoner og universiteter og

høyskoler om å utvikle gode studietilbud med utgangspunkt i skolens behov

legger til rette for deltakelse gjennom organiseringen av videreutdanningen, dekker

en viss andel av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv.

foretar evalueringer av gjennomføringen av strategien i samarbeid med partene

samarbeider med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at

skolene/skoleeierne skal kunne utvikle profesjonelle fellesskap, gjennom fleksible

tilbud om videreutdanning og tilbud om skole- og kollegabasert videreutdanning

samarbeider med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at deler av

videreutdanningen også kan benyttes som etterutdanning for større deler av

personalet på skolen og/eller i kommunen/fylkeskommunen

50

14

Årshjul:

Med bakgrunn i føringene nevnt ovenfor, er følgende årshjul laget:

Frist Oppgave Ansvarlig

1. august Registrere når stipendmottaker har fullført

studiet.

Rådgiver oppvekst

1. september Bekrefte at lærere er tatt opp til

studietilbudet og skal benytte seg av

ordningen.

Rådgiver oppvekst

15. september Kartlegge kompetansebehov - lage

langsiktig plan for enheten (4 år). Planen

omhandler videreutdanning for lærere,

fagarbeidere, assistenter, personale med

særoppgaver (rådgiver etc), samt

skoleledere. Informere og motivere ansatte

til å delta. Forhåndsprioritering til

videreutdanning (som utg.punkt til innspill

til økonomiplan)

Rektor, tillitsvalgte.

(Rådgiver oppvekst får oversendt

langsiktig plan for enheten, samt

liste over forhåndsprioritering til

videreutdanning).

15. september Innspill til økonomiplan, budsjettprosess. Rektor

15. september Inngå skriftlig avtale med ansatt som skal ta

videreutdanning i inneværende skoleår.

Rektor

Når udir åpner for søknad Informere ansatte om

videreutdanningstilbudene.

Rektor

1. mars (åpner 1. februar). Frist for søknad om videreutdanning. Lærer i samråd med rektor.

Snarest etter 1. mars, senest

14. mars.

Prioritering av ansatte som har søkt

videreutdanning.

Rådgiver oppvekst, rektor og

hovedtillitsvalgte i

Utdanningsforbundet.

15. mars Frist for skoleeiere for å godkjenne/avslå og

prioritere søknader om videreutdanning

Rådgiver oppvekst

15. mars Rebekrefte fortsatt deltakelse, registrere evt.

frafall.

Rådgiver oppvekst

30. april Frist for Utdanningsdirektoratet for å

behandle søknader som er godkjent av

skoleeier

Utdanningsdirektoratet

15. mai Videreformidler beskjed fra Udir til søker

om utfallet av behandlingen.

Rektor

Mai Utarbeidelse av Plan for kompetanse- og

kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i

Rennebu.

Rådgiver oppvekst og rektor (i

samarbeid med barnehagene).

Planen drøftes med

hovedtillitsvalgt i

Utdanningsforbundet og

Fagforbundet.

30. juni Behandling av Plan for kompetanse- og

kvalitetsutvikling i barnehagene og skolen i

Rennebu (Etter behandling av Eier melder,

deg forteller)

Rådgiver oppvekst, HOO.

Finansiering:

Vikarordning:

I vikarordningen frigjøres ansatt fra deler av sine ordinære arbeidsoppgaver, og får tid til å

studere uten å gå ned i lønn. Skoleeier har ansvar for å dekke kostnader forbundet med reise,

opphold, læremidler mv. Dersom ansatt tar 30 studiepoeng, frigjøres vedkommende i 37,5

prosent av full stilling. I vikarordningen er det statlige tilskuddet for 30 studiepoeng i

matematikk og naturfag 255.000 kr, og 204.000 kr i andre fag. Erfaringer med ansatte som

har vikarordning viser at dette i snitt koster skolen ca. kr. 100.000,- pr. år.

51

15

Stipendordning:

Ansatt som søker om stipendordning kan få inntil 116.000 kr i stipend for å ta inntil 30

studiepoeng. Læreren kan bruke deler av stipendet til å ta fri for å studere, eller stipendet kan

være ekstra inntekt i tillegg til jobb. Stipendordningen legger føringer for at skoleeier gir

fridager til lesedager og eksamen etter avtaleverket. Skoleeier har også ansvar for å dekke

kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler mv. Erfaringer med ansatte som har

stipendordning viser at dette i snitt koster skolen ca. kr. 40.000,- pr. år.

Kriterier for kommunens prioritering:

Søknader prioriteres etter følgende kriterier:

Skolens behov for kompetanse

Ansattes behov for å være godkjent innen 2025

Ansattes ønsker for fordypning i fag/emner

Prioritering av søknader:

Rådmann v/ rådgiver oppvekst, rektor og hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet prioriterer

søkere på videreutdanning for lærere og skoleledere etter kriterier nevnt ovenfor.

Avtaleinngåelse:

Det er utarbeidet avtale som gjelder for alle lærere som tar videreutdanning. Rektor har ansvar

for at avtale blir utarbeidet (se årshjul).

I Rennebuskolen er det to lærere som tar videreutdanning skoleåret 2018/2019, innen

spesialpedagogikk og mat&helse. En lærere har vikarordning, og en har stipendordning. I løpet

av skoleåret 2019/2020 er det ti lærere som skal ta videreutdanning, alle har vikarordning.

Utdanningsdirektoratet legger til rett for dette gjennom tilskuddsordninger til kommunene.

Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere:

Det finnes ulike studier for videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere i skolen. Selv om

Utdanningsdirektoratet ikke legger til rette med nasjonale tilskuddsordninger til videreutdanning

for barne- og ungdomsarbeidere, kan arbeidsgiver legge til rette for videreutdanning der det

foreligger et behov for kompetanse innenfor utvalgte områder.

Ett eksempel er Videreutdanning i barne- og ungdomsarbeider (VIBU). Videreutdanningen

består av 4 enkeltstående moduler som gir 15 studiepoeng hver. Innhold i de fire modulene er:

Mangfold og måltidsglede

Natur og friluftsliv;

Spesialpedagogiske tilnærmingsmåter for barna og unge som trenger tilrettelagt

opplæring Kommunikasjon og samhandling gjennom musikk og drama.

Et annet eksempel er AOFs fagskoleutdanning; som har flere videreutdanninger for barne- og

ungdomsarbeidere i grunnskolen.

52

16

Økonomi

All statlig støtte til etterutdanning for barnehage og skole overføres fra Fylkesmannen til

Gauldalsregionen. For å motta de statlige midlene er det krav om at barnehage- og skoleeierne

skal bidra med finansiering tilsvarende 30% av de statlige midlene.

Når det gjelder videreutdanning, får kommunen midler direkte fra staten. I tillegg til midlene fra

staten, koster en ansatt som har vikarordning i snitt ca kr. 100.000,- pr. år for kommunen

(dersom det er behov for vikar for den ansatte som tar videreutdanning); og en ansatt som har

stipendordning ca kr. 40.000,- pr. år for kommunen.

Det er derfor fortsatt behov for å sette av kommunale midler til kompetanseheving for ansatte i

barnehagene og skolen.

Til gjennomføring av kompetanseutvikling i barnehagene og skolene er det for 2019 budsjettert

med følgende:

Regionalt samarbeid 50.000,- kr

Felles barnehage 73.000,- kr

Vonheim barnehage 9.000,- kr

Voll barnehage 5.000,- kr

Rennebu barne- og ungdomsskole 240.000,- kr

Prioriterte utviklingsområder i barnehagene 2019 – 2022

Implementering av Rammeplan for barnehagen.

Barnehagebasert kompetanseutvikling – med utgangspunkt i Ståstedsanalysen (sammen

med Gauldalsregionen).

Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune).

Se tabell lengre ned i dokumentet.

Prioriterte utviklingsområder i skolen 2019 – 2022

Grunnleggende ferdigheter:

- Lesing

- IKT som pedagogisk læringsverktøy

- Regning – ny undervisningsmetode i matematikk (i samarbeid med Oppdal og

Melhus).

Foreldrerollen (tverrfaglig samarbeid i Rennebu kommune).

Ledelse av kompetanseutvikling (sammen med Gauldalsregionen).

Engelsk (sammen med Gauldalsregionen).

Fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket står sentralt og vil påvirke arbeidet med

de ulike utviklingsområdene.

Se tabell lengre ned i dokumentet.

53

Utviklingsområder i barnehagene:

Utviklingsområde 1: Implementering av Rammeplan for barnehagen Hovedmål: Barnehagene i Rennebu skal iverksette rammeplanen som en forpliktende ramme for planlegging, vurdering og gjennomføring av

barnehagens virksomhet.

TILTAK ANSVARLIG MÅLGRUPPE TIDSBRUK 2019 2020 2021 2022

Arbeid med verdigrunnlaget (Kap 1) og med

spesielt fokus på

- Livsmestring og helse

Styrere og ped.ledere Hele personalet Avsatte møtearena

kurs – og

planleggingsdager

x x x

Barnehagens fagområder:

Utarbeide ny progresjonsplan for fagområdene

Styrere og ped.ledere Hele personalet Avsatte møtearena x x

Samarbeid mellom hjem og barnehage (kap 5) Styrere og pedagogisk

ledere

Hele personalet Avsatte møtearena x x

Utviklingsområde 2: Barnehagebasert kompetanseutvikling

– med utgangspunkt i ståstedsanalysen.Hovedmål: Videreutvikle barnehagens praksis i omsorg, lek, læring og danning.


Ståstedsanalyse – analyse av

barnehagens praksis på barnehagens

innhold og oppgaver.

Styrere og

ped.ledere

Hele personalet Avsatte møtearena x

Oppfølging av ståstedsanalysen Gauldalsregionen Styrere og

ped.ledere

Kurs og ledersamlinger

i regi av Gauldalsregion

(jf. Plan

Gauldalsregionen)

x x x x

Ledelse av utviklingsarbeid Styrere og

pedagogisk ledere

Styrere og

pedagogisk

ledere

Ledersamlinger i regi

av Gauldalsregion

x x x x

54

18

Utviklingsområde 3: Foreldrerollen Hovedmål: Trygge foreldre skaper trygge barn.

TILTAK ANSVARLIG MÅLGR

UPPE

TIDSBRUK 2019 2020 2021 2022

Utarbeide felles plan med skolen for tema i

foreldremøter

Styrere og ped.ledere Hele personale Møtearenaer x x

Revidere rutiner for daglig kontakt mellom

barnehage og hjem

Styrere og ped.ledere Hele personalet Møtearenaer x x

Utviklingsområder i skolen:

Utviklingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter:

1A: Lesing

Hovedmål: Utarbeide og ta i bruk leseplan for 1.-10.trinn. Utarbeide og ta i bruk retningslinjer/rutiner for intensiv opplærings spesielt og tidlig

innsats generelt.


Utarbeidelse av leseplan Ressursgruppa Alle ansatte Fellestid, trinnstid x

Intensiv opplæring som del av tidlig innsats Ressursgruppa Alle ansatte Fellestid, trinnstid x x

Utarbeide retningslinjer/rutiner for tidlig

innsats

Ressursgruppa Alle ansatte Fellestid, trinnstid x x

55

19

1B: IKT som pedagogisk læringsverktøy

Hovedmål: Rennebuskolens ansatte og elever skal beherske IKT som en pedagogisk læringsressurs.

TILTAK ANSVARLIG MÅLGRUPPE TIDSBRUK 2018 2019 2020 2021 2022

Gjennomføre opplæringsrekke ved RIKT

og Enable

Rektor Hele personal et Fellestid, egentid. x x x

Videreutvikle bruk av IKT som

pedagogisk læringsressurs i undervisning,

erfaringsutveksling og «det gode

eksempel»

Skoleledere Hele personalet Fellestid, teamtid,

egentid.

x x x x x

Bruke og videreutvikle nye

læringsplattformer , ansatte og elever

Rektor, avdelingsledere Hele personalet Fellestid, teamtid,

egentid

x x x x x

Utdanne personale og utvikle plan innen

programmering i skolen

Rektor x x

Videre innkjøp av digitale verktøy,

lisenser og digitale læremidler

Rektor x x x

1C: Regning – ny undervisningsmetode i matematikk

Hovedmål: Utvikle og ta i bruk en helhetlig læringsplan i matematikk for 1.-10.trinn.

TILTAK ANSVARLIG MÅLGRUPPE TIDSBRUK 2018 2019 2020 2021 2022

Utforske bruk av

«Engebråtenmodellen» i egen

undervisning, spesielt på

ungdomstrinn/mellomtrinn

Rektor,

avdelingsledere

Ansatte Egen tid, teamtid,

undervisningstid

x x x

Felles kursdager i matematikk og

Cooperative Learning

Rektor,

avdelingsledere og

ansatte

Ansatte Fellestid x x x

Innkjøp av lisenser og materiell til

undervisningsformål

Rektor Elever x x x

56

20

Utviklingsområde 2: Foreldrerollen Hovedmål: Trygge foreldre skaper trygge barn.


Utarbeide helhetlig plan for foreldremøter, i

samarbeid med barnehagene

Ressursgruppe Alle ansatte Fellestid og teamtid x

Skole- og kommunebesøk Ressursgruppe Ressursgruppe x x

Utviklingsområde 3: Ledelse av kompetanseutvikling Hovedmål: God ledelse av utviklingsarbeid som fører til god skoleutvikling.


Delta på felles samlinger i

Gauldalsregionen

Rektor og

avdelingsledere

Skoleledelse x x x x

Delta på samlinger i regi av

Fylkesmannen i Trøndelag, DeKom

Rektor og

avdelingsledere

Skoleledelse x x x x

Utviklingsområde 4: Engelsk Hovedmål: Økt engelskkompetanse i alle ledd.


Deltakelse i nettverk (Gauldalsregionen) Skoleledere Engelsklærere Møtearenaer x x x

57

RENNEBU KOMMUNE

Side 1 av 3

Saksutredning






Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu

Innstilling


Kommunestyret vedtar «Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu».


Forslag

Behandling


Vedtak


Kommunestyret vedtar «Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu».

Vedlegg 1 Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu

Bakgrunn for saken

Alle kommuner har rollen som barnehagemyndighet. De fleste kommunene har kommunale barnehager, noe som innebærer at de også er barnehageeier. Disse kommunene har dobbeltrollen som barnehageeier og barnehagemyndighet.

Kommunens dobbeltrolle kan være en balansegang for kommunen, og det er viktig at en skiller mellom rollen som eier og myndighet. I mange kommuner er det samme person som ivaretar begge rollene.

58


Kommunen må selv avklare håndteringen av dobbeltrollen for at myndighetsoppgavene og eieroppgavene blir ivaretatt på en god måte.

Barnehagemyndighet:

Barnehagemyndighetens ansvar og oppgaver er omtalt i barnehageloven §§ 8, 10, 11, 12, 12a, 13, 14, 14a, 15, 16, 16a, 17, 18, 19, samt kapittel V A (Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring mm).

Noen av oppgavene som lokal barnehagemyndighet er å gi veiledning og påse at alle barnehagene, både kommunale og private, drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehagemyndigheten har også som oppgave å fatte vedtak om godkjenning av barnehager, behandle søknader om ulike dispensasjoner, finansiere private barnehager, samordning av opptak, ansvar for foreldrebetaling, fatte vedtak om redusert foreldrebetaling, fatte vedtak om bl.a. spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne; samt andre myndighetsoppgaver som følger av barnehageloven med forskrifter.

Barnehageeier:

Barnehageloven § 7 angir hva som er barnehageeiers ansvar, og barnehageeiers plikter fremkommer i barnehageloven §§ 1, 1a, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 14 a, 15, 17, 18, 19, 19b, 20, 21, 22, 23 og 24 med tilhørende forskrifter

Barnehageeier har ansvaret for tilbudet i den enkelte barnehage og skal sørge for at den enkelte barnehage drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehageeier har også ansvaret for å ansette tilstrekkelig og kompetent personale.

Barnehagemyndigheten i Rennebu kommune:

Dokumentet «Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu» tar for seg deler av barnehagemyndighetens oppgaver, nærmere bestemt barnehagelovens § 8 (gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket) og § 16 (føre tilsyn med virksomheter etter barnehageloven).

I forarbeidene (Ot.prp.nr.72 (2004-2005)) står det at kommunen gjennom aktiv veiledning og tilsyn skal påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Virkemidlene barnehagemyndigheten har for å oppfylle § 8 i barnehageloven er dermed veiledning og tilsyn.

Dette dokumentet beskriver hvordan barnehagemyndigheten i Rennebu gjennom veiledning og tilsyn påser at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Fylkesmennene har siden 2006 vært pålagt å gjennomføre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dette er regulert i barnehageloven § 9. Fylkesmannen har ikke hjemmel til å føre tilsyn med barnehager.

Vurdering

Barnehagefeltet har vært i voldsom utvikling i løpet av de to siste tiårene, og spesielt de siste årene har det vært stort fokus på kvalitet i barnehagene. Fom 1. august 2018 ble det innført en skjerpet norm for

59


pedagogisk bemanning, samt et minimumskrav til grunnbemanning (bemanningsnorm). I tillegg trådte ny rammeplan i kraft 1. august 2017, en rammeplan som er tydeligere på barnehagens forpliktelser.

Ekspansjonen på barnehagefeltet har ført til store forpliktelser og mange forsterka oppgaver til kommunen, dette gjelder både i rollen som barnehageeier, men spesielt i rollen som barnehagemyndighet.

Kommunen skal som lokal barnehagemyndighet gi veiledning og påse at alle barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jfr barnehageloven § 8 første ledd. Barnehagemyndigheten har også som oppgave å fatte vedtak om godkjenning av barnehager, behandle søknader om ulike dispensasjoner, finansiere private barnehager, samordning av opptak, ansvar for foreldrebetaling, fatte vedtak om redusert foreldrebetaling, fatte vedtak om bl.a. spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne; samt andre myndighetsoppgaver som følger av barnehageloven med forskrifter.

Som vi ser har barnehagemyndigheten et stort ansvar og mange oppgaver, og det er viktig å ha nok ressurser som kan ivareta oppgavene som Rennebu kommune som barnehagemyndighet er pålagt gjennom barnehageloven.

Kommunens dobbeltrolle som eier og myndighet stiller også store krav til ryddighet, ikke minst i forhold til å skille rollene overfor «egne» kommunale barnehager. Beskrivelsen av hvordan barnehagemyndigheten i Rennebu gjennom veiledning og tilsyn påser at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk i dokumentet «Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu» bidrar til

- et ryddigere forhold til rollene som eier og myndighet i vår kommune- å tydeliggjøre forskjellen på når en opptrer som barnehageeier og når en opptrer som

barnehagemyndighet- systematikk og helhetlig system (veiledning og tilsyn baseres på risikovurderinger og ikke på

tilfeldigheter)

Dette vil igjen bidra til å sikre at alle barn i barnehagene i Rennebu får et godt barnehagetilbud i tråd med barnehagens formål og innhold som beskrevet i barnehageloven §§ 1 og 2.

60

1

Barnehagemyndighetens arbeid

med barnehagene i Rennebu

61

2

Barnehagemyndighetens

arbeid med barnehagene

i Rennebu

Barnehagene i

Rennebu kommune

Gyldig fra: 07.06.2019 Revidert: Revisjon nr:

Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu

Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 3

2. Barnehagemyndighet .............................................................................................................. 3

2.1 Barnehagemyndighet i Rennebu kommune ..................................................................... 4

3. Risikovurderinger ................................................................................................................... 5

3.1 Risikovurdering i Rennebu kommune .............................................................................. 6

4. Veiledning .............................................................................................................................. 6

4.1 Veiledning i Rennebu kommune ...................................................................................... 7

5. Tilsyn ...................................................................................................................................... 7

5.1 Tilsyn i Rennebu kommune ........................................................................................... 10

6. Formelle rammer for myndighetsutøvelse ........................................................................... 10

6.1 Formelle rammer for myndighetsutøvelse i Rennebu kommune ................................... 11

62

3

1. Innledning

Dette dokumentet beskriver barnehagemyndigheten sitt arbeidet med å påse

regelverksetterlevelse hos barnehageeiere i Rennebu kommune gjennom bruk av virkemidlene

veiledning og tilsyn. Dokumentet er ment å være et arbeidsredskap for

barnehagemyndigheten, samtidig som det skal synliggjøre for omgivelsene på hvilken måte

myndighets- og tilsynsansvaret blir ivaretatt. Vi anser åpenhet om alle sider av denne

virksomheten som viktig, særlig med tanke på kommunens dobbeltrolle som barnehageeier og

barnehagemyndighet.

Planen bygger på Lov om barnehager med forskrifter. Annet bakgrunnsstoff er veilederen

«kommunens rolle som barnehagemyndighet» utgitt av Utdanningsdirektoratet.

2. Barnehagemyndighet

Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og barnehagemyndigheten betyr de/den i

kommunen som utfører myndighetsoppgavene etter barnehageloven.

Barnehagemyndighetens ansvar og oppgaver er omtalt i barnehageloven §§ 8, 10, 11, 12, 12a,

13, 14, 14a, 15, 16, 16a, 17, 18, 19, samt kapittel V A (Spesialpedagogisk hjelp,

tegnspråkopplæring mm). Noen av oppgavene som lokal barnehagemyndighet er gi

veiledning og påse at alle barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jfr

barnehageloven § 8 første ledd. Barnehagemyndigheten har også som oppgave å fatte vedtak

om godkjenning av barnehager, behandle søknader om dispensasjoner, finansiere private

barnehager, samordning av opptak, ansvar for foreldrebetaling, fatte vedtak om redusert

foreldrebetaling, fatte vedtak om bl.a. spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og tiltak

for barn med nedsatt funksjonsevne; samt andre myndighetsoppgaver som følger av

barnehageloven med forskrifter.

Når det gjelder oppgaven å påse regelverksetterlevelse, har barnehagemyndigheten tre

virkemidler til disposisjon. Disse virkemidlene er veiledning (barnehageloven § 8), tilsyn

(barnehageloven § 16) og godkjenning (barnehageloven § 6).

Barnehageloven gjelder for alle barnehageeiere, både eiere av kommunale og private

barnehager. Barnehageloven § 7 angir hva som er barnehageeiers ansvar, og barnehageeiers

plikter fremkommer i barnehageloven §§ 1, 1a, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 14 a, 15, 17, 18, 19,

19b, 20, 21, 22, 23 og 24 med tilhørende forskrifter. Barnehageloven § 6 angir hvilke

virksomheter som har plikt til å søke om godkjenning etter barnehageloven.

Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om retting av ulovlige eller uforsvarlige forhold ved

godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Bestemmelsen om å gi pålegg om retting

av uforsvarlige forhold skal fungere som en sikkerhet og fange opp forhold som ikke er

direkte regulert av barnehageloven, men som kan føre til uforsvarlige forhold for barna.

63

4

Dette dokumentet tar for seg kun § 8 og § 16 i barnehageloven.

I følge barnehageloven § 8 skal barnehagemyndigheten i kommunen gi veiledning og påse at

barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I følge barnehageloven § 16 skal

barnehagemyndigheten i kommunen føre tilsyn med virksomheter etter barnehageloven.

I forarbeidene til barnehageloven (Ot.prp.nr.72 (2004-2005)) står det at kommunen gjennom

aktiv veiledning og tilsyn skal påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som

settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Virkemidlene barnehagemyndigheten har

for å oppfylle § 8 i barnehageloven er dermed veiledning og tilsyn.

Barnehagemyndigheten må som et forvaltningsorgan følge forvaltningslovens bestemmelser

og de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene. Barnehagemyndigheten må da bl.a.

- Gi parten informasjon om hvor lang tid vi mener det vil ta å behandle saken.

- Gi parten nødvendig veiledning.

- Gi parten mulighet til å uttale seg om opplysninger vi mottar om den.

- Sørge for at parten får oppfylt sin rett til innsyn i saksdokumenter.

- I vedtak:

o Beskrive hvilke opplysninger vi har i saken

o Beskrive hvilke vurderinger som er gjort

o Beskrive hvordan vi har kommet frem til konklusjonen.

o Informere om klagerett.

- Avgjøre søknader uten ugrunnet opphold.

- Være sikre på at vi har opplyst saken godt nok.

Barnehageeier er autonom. Barnehagemyndigheten har kun rett til å kontrollere gjennom

tilsyn, og kan kun kreve at minstekravene i loven er oppfylt. Barnehagemyndigheten kan ikke

bestemme kvaliteten på tilbudet ut over dette.

2.1 Barnehagemyndighet i Rennebu kommune

Rådmannen pekte den 20. april 2018 ut rådgiver oppvekst som barnehage- og skolefaglig

ansvarlig i kommunen, og som følge av dette også ansvar for å utføre barnehageeier og

barnehagemyndighetsoppgavene etter barnehageloven med forskrifter (Elements sak

2019/337).

I Rennebu kommune er det dermed samme person, rådgiver oppvekst, som ivaretar rollen som

barnehagemyndighet og barnehageeier. Denne dobbeltrollen kan være en balansegang, og det

er viktig at personen er tydelig i forhold til hvilke situasjoner en opptrer som barnehageeier og

hvilke situasjoner en opptrer som barnehagemyndighet.

For å kunne utføre myndighetsoppgavene etter barnehageloven, må barnehagemyndigheten ha

oversikt over barnehageeiers plikter etter barnehageloven. «Oversikt over» innebærer en

overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven med forskrifter. For å

oppfylle ansvaret om å påse regelverksetterlevelse i barnehagene, må barnehagemyndigheten i

Rennebu ha oversikt over regelverket vedkommende veileder om og fører tilsyn med. Ulike

dokumenter kan gi uttrykk for barnehagemyndighetens overordnede kjennskap til

64

5

eierpliktene, og i Rennebu kommer dette til syne bl.a. gjennom møtereferater (f.eks.

styrermøter, pedagogisk lederteam, tverrfaglig samarbeidsteam, arbeidsgruppe barnehage i

Gauldalsregionen, styremøter i Gauldalsregionen), planer (f.eks. Barnehagemyndighetens

arbeid med barnehagene i Rennebu), rutiner (f.eks. rutiner for risikovurderinger),

veiledningsmateriell og rapporter (f.eks. Eier melder, deg forteller), deltakelse på

regelverkssamlinger i regi av fylkesmannen.

3. Risikovurderinger

Risikovurderinger skal ligge til grunn når barnehagemyndigheten velger virkemiddel. Når

risikoen for brudd på regelverket vurderes, skal barnehagemyndigheten ha oppdatert oversikt

over barnehageeiers plikter etter barnehageloven, samt tilstrekkelig kunnskap om hvordan

barnehageeierne oppfyller barnehageloven. Tilstrekkelig kunnskap betyr å ha nok og egnet

informasjon om barnehagene til å gjøre risikovurderinger. Aktuelle informasjonskilder kan

være årsplaner, årsmeldinger, medieoppslag, klagesaker, bekymringsmeldinger, vedtekter osv.

Informasjonen skal vise om regelverket er kjent, forstått og overholdt av barnehagene.

Dersom barnehagemyndigheten ikke har tilstrekkelig informasjon om barnehagenes praksis

for å belyse om barnehageeieren ivaretar sine plikter, skal barnehagemyndigheten innhente

dette. Uten informasjon om regelverksetterlevelsen kan ikke barnehagemyndigheten vurdere

risikoen for brudd på regelverket og behovet for veiledning og tilsyn.

Risikovurderinger er løpende vurderinger av sannsynlighet for og konsekvensen av brudd på

barnehageeiers plikter i barnehageloven med forskrifter, både på bakgrunn av informasjon om

regelverksetterlevelse fra den enkelte barnehage og samlet for alle barnehagene.

Gjennom informasjon vil barnehagemyndigheten få et bilde av hvor regelverksetterlevelsen

eventuelt er mangelfull. Det vil si at barnehagemyndigheten har foretatt en risikovurdering. På

bakgrunn av denne informasjonen må barnehagemyndigheten bruke sine virkemidler,

veiledning og eventuelt tilsyn. Veiledning og eventuelt tilsyn skal gjennomføres på en slik

måte at det bidrar til økt regelverksetterlevelse i barnehagen. Dersom barnehagemyndigheten

ikke bruker virkemidlene i tråd med sine funn, oppfylles ikke plikten til å påse

regelverksetterlevelse.

Tabell: Virkemidler for å oppfylle § 8 i barnehageloven.

Kunnskap om

barnehagenes

oppfyllelse av

barnehageloven

Ris

ikovurd

erin

ger

1. Veiledning

2. Tilsyn

«Påse»

65

6

3.1 Risikovurdering i Rennebu kommune

I Rennebu kommune foretar barnehagemyndigheten løpende risikovurdering med bakgrunn i

følgende informasjonskilder: månedlige styrermøter, månedlige møter i pedagogisk

lederteam, møter i tverrfaglig samarbeidsteam, jevnlige besøk i barnehagene med både

formelle og uformelle møter («småprat») med ansatte og ledere, årsplaner, årsmeldinger,

regnskap, vedtekter, samordning av opptak, plan og oppfølging for lokale satsingsområder,

foreldreundersøkelser, klager og bekymringsmeldinger, styrernes deltakelse på

fylkesmannens regelverkssamlinger, deltakelse på regionale og kommunale samlinger for

barnehageledere, avvik i vårt kvalitetssystem. Barnehagemyndigheten har løpende dialog med

barnehagene, hvor ulike faglige tema, problemstillinger, rutiner og praksis diskuteres på

møter, telefon og e-post.

I en liten kommune som Rennebu har barnehagemyndigheten store muligheter til å få et godt

innblikk i barnehagehverdagen og etterlevelse av barnehageloven med forskrifter, og på

grunnlag av dette gjennomføre løpende risikovurderinger.

Med kun to barnehager i kommunen ligger også forholdene ekstra godt til rette for å få til en

tett og positiv dialog mellom barnehagene og mellom barnehagene og

barnehagemyndigheten; noe som igjen bidrar til å danne et godt grunnlag for gode og

forsvarlige barnehagetilbud.

I tillegg til jevnlige, løpende risikovurderinger, gjennomføres en årlig risikovurdering med

utgangspunkt i hele barnehageloven. Det er utarbeidet en sjekkliste som barnehagestyrerne

fyller ut årlig. Med utgangspunkt i styrernes kommentarer vurderer barnehagemyndigheten

risikoen for brudd på regelverket og behovet for veiledning og tilsyn.

Gjennom årlig, samt løpende risikovurderinger, tar barnehagemyndigheten i Rennebu stilling

til:

- sannsynligheten for at det forekommer lovbrudd

- innenfor hvilke tema er det størst sannsynlighet for lovbrudd

- hvor alvorlig er konsekvensen av lovbrudd.

Det benyttes eget skjema for dokumentasjon av løpende risikovurderinger; «Løpende

risikovurderinger for barnehagemyndigheten i Rennebu», og en sjekkliste for dokumentasjon

av årlig risikovurdering for hele barnehageloven; «Årlig risikovurdering for

barnehagemyndigheten i Rennebu». Se vedlegg.

4. Veiledning

Veiledning betyr at barnehagemyndigheten aktivt gir informasjon til barnehageeierne om

eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Barnehagemyndigheten skal basere

veiledningen på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven. Oppdatert og gjeldende

66

7

forståelse betyr å anvende loven i tråd med gjeldende rett, og innebærer å bruke gyldige

rettskilder og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter. Aktuelle kilder

er lovteksten, forskrifter, forarbeider, retts- eller forvaltningspraksis, rundskriv og veiledere.

Veiledningen skal være frivillig for barnehageeieren.

4.1 Veiledning i Rennebu kommune

Barnehageloven sine merknader til § 8 sier følgende om veiledning: «Kommunen skal gi

veiledning (…) og gjennom aktiv veiledning (…) påse at barnehagene i kommunen drives i

tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter.»

Barnehagemyndigheten i Rennebu ønsker å være en proaktiv barnehagemyndighet som

bruker de opplysningene en får til å hjelpe barnehagene med å etterleve regelverket. Gjennom

risikovurdering skal barnehagemyndigheten kunne vurdere hvor og når det kan være

formålstjenlig å gå inn med veiledning.

Barnehagemyndighetens veiledning har alltid som mål å sikre en god regelverksetterlevelse,

og ulike metoder kan brukes. Det kan være henvendelsesbasert veiledning direkte til

enkeltbarnehager, med bakgrunn i f.eks. klage- eller bekymringsmelding, eller med bakgrunn

i at styrerne opplever usikkerhet rundt selve regelverket. Det kan være regelverksendringer

som en enkeltbarnehage eller begge barnehagene ønsker veiledning om, for å bli trygge på at

regelverksendringene blir forstått likt og riktig.

I Rennebu ønsker vi at veiledningsarbeidet skal være en støttefunksjon til barnehagene. Pga at

barnehagemyndigheten i Rennebu aktivt deltar i møtearenaer hvor utviklingsprosesser

foregår, kommer barnehagemyndigheten inn i forkant av og er med underveis i

utviklingsprosesser som berører regelverket. På den måten bidrar barnehagemyndigheten til å

forankre utviklingen av praksis til regelverket, og på den måten forebygge lovbrudd.

Veiledning blir dokumentert i dokumentene «Løpende risikovurderinger for

barnehagemyndigheten i Rennebu» og i «Årlig risikovurdering for barnehagemyndigheten i

Rennebu».

5. Tilsyn

Tilsyn er kontroll av om barnehageeieren oppfyller eierpliktene i barnehageloven med

forskrifter. Dette innebærer at barnehagemyndigheten ikke kan føre tilsyn med forhold som

ikke er regulert i barnehageloven med forskrifter. Tilsyn er utøvelse av offentlig myndighet,

og innebærer å undersøke praksis og pålegge endring av lovstridig praksis. I motsetning til

veiledning kan barnehagemyndigheten gjennomføre tilsyn mot barnehageeiers vilje.

Tilsyn dersom det er nødvendig for å påse at regelverket følges:

Barnehagemyndigheten skal bruke tilsyn som virkemiddel hvis det er nødvendig for å påse at

barnehagene oppfyller regelverket. Barnehagemyndigheten har altså ingen plikt til å føre

67

8

tilsyn. Vurderingen av om det er nødvendig med tilsyn baseres på barnehagemyndighetens

risikovurdering. Risikovurdering er løpende vurderinger av sannsynlighet for og

konsekvensen av brudd på barnehageeiers plikter i barnehageloven, både på bakgrunn av

informasjon om regelverksetterlevelse i den enkelte barnehagen og samlet for alle

barnehagene. I de tilfellene barnehagemyndigheten har valgt å bruke veiledning som et

virkemiddel, og dette ikke fører til regelverksetterlevelse, er det nødvendig å bruke tilsyn som

virkemiddel. Det er ikke en forutsetning for tilsyn at barnehagemyndigheten først har prøvd

veiledning.

Å påse regelverksetterlevelse innebærer både en aktivitet for å vurdere risiko for brudd på

barnehageloven med forskrifter, og en plikt til å bruke virkemidlene slik at barnehageeiers

praksis er i samsvar med regelverket.

Innhenting av tilstrekkelig informasjon

Barnehagemyndigheten må innhente informasjon i tilsynet som gjør at den kan ta stilling til

om barnehageeier oppfyller barnehageloven. Dette innebærer at barnehagemyndigheten må ha

nok og egnet informasjon om barnehagens praksis til å kunne vurdere og konkludere på om

barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven med forskrifter. Aktuelle

informasjonskilder kan være intervju, befaring og dokumenter.

Vurdere og konkludere om regelverket er oppfylt

For å påse regelverksetterlevelse må barnehagemyndigheten vurdere og konkludere om

praksis er i tråd med regelverket eller ikke innenfor temaene i tilsynet.

Vurderinger og konklusjoner formidles til barnehageeier

Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner fra tilsynet skriftlig til

barnehageeier, uavhengig av om det er avdekket brudd på regelverket i tilsynet eller ikke.

Forhåndsvarsel ved pålegg om retting eller stenging

Barnehagemyndigheten må sende forhåndsvarsel (varsel før enkeltvedtak) til barnehageeier i

tilfeller hvor den skal vedta pålegg om retting eller stenging av barnehagen. Forhåndsvarselet

skal som hovedregel være skriftlig, og skal forberede barnehageeieren på det vedtaket som

kan komme, og gi barnehageeieren mulighet til å uttale seg og ivareta sine interesser.

Forhåndsvarsel kan gis i tilsynsrapporten. I forhåndsvarselet må barnehagemyndigheten vise

til aktuelle bestemmelser i barnehageloven med forskrifter, og det må inneholde opplysninger

om hvilke forhold som er lagt til grunn. Barnehagemyndigheten skal beskrive hva det er sett

på i tilsynet. Dette omfatter både de faktiske forholdene og hvilke vurderinger som er gjort.

Forhåndsvarselet skal vise hva vedtaket vil innebære for barnehageeier, for eksempel pålegg

om å rette ulovlige eller uforsvarlige forhold. Forhåndsvarselet må gi barnehageeieren frist for

å uttale seg. Vanligvis er fristen to uker.

Pålegg om retting

Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om retting bare i tilfeller der den har konkludert med at

et forhold er ulovlig eller uforsvarlig. Uforsvarlige forhold omfatter forhold som ikke er

direkte regulert i barnehageloven med forskrifter, men som likevel kan føre til uforsvarlige

68

9

forhold for barna. Pålegg om retting er et enkeltvedtak, og må følge reglene i

forvaltningsloven.

Frist for retting

Barnehagemyndigheten må gi en frist for retting i sine pålegg om retting til barnehageeier.

Fristen må tilpasses bruddets type og omfang. Fristen skal ikke være lengre enn det som er

nødvendig for at barnehageeieren skal kunne rette regelverksbruddet.

Oppfølging av at bruddene blir rettet

Barnehagemyndigheten må følge opp at bruddene på barnehageloven har blitt rettet. Å følge

opp betyr at barnehagemyndigheten må forsikre seg om at barnehageeieren korrigerer ulovlig

praksis. Tilsynet er ikke avsluttet før barnehageeieren har sannsynliggjort at brudd på

regelverket er rettet. Når barnehagemyndigheten vurderer hvordan brudd på regelverket skal

følges opp, må en være oppmerksom på barnehageeierens rettssikkerhet. Det er kun vedtak

med pålegg om retting som vil gi barnehageeieren rettigheter etter forvaltningsloven for å

kunne ivareta sine interesser. Dette inkluderer mulighet til å klage på barnehagemyndighetens

vedtak.

Stenging av barnehage

Barnehagemyndigheten kan kun vedta tidsbegrenset eller varig stenging som reaksjon der

barnehageeier ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller der forholdet ikke lar

seg rette.

Stengingsvedtak til fylkesmannen til orientering

Barnehagemyndigheten skal sende stengingsvedtak til fylkesmannen til orientering. Det bør

fremkomme i stengingsvedtaket at kopi er sendt til fylkesmannen.

Pålegg om retting eller vedtak om stenging

Pålegg om retting og tidsbegrenset eller varig stenging må være skriftlig og inneholde

informasjon om:

de reglene vedtaket bygger på

de faktiske forholdene vedtaket bygger på

de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

klageadgang

klagefrist (minimum tre uker)

klageinstans

fremgangsmåten ved klage

informasjon om retten til å se sakens dokumenter

informasjon om retten til å be om utsatt iverksettelse (rett til å be om at vedtaket ikke

blir iverksatt før klagefristen er ute, eller klagen er avgjort).

Både pålegg om retting og tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen er enkeltvedtak.

Enkeltvedtak er en avgjørelse som fastsetter barnehageeierens rettigheter eller plikter, og må

følge reglene i forvaltningsloven.

69

10

Klage

Vedtaket skal inneholde informasjon om fremgangsmåte ved klage. Vedtaket må opplyse om

at fylkesmannen er klageinstans. Klagen skal sendes til barnehagemyndigheten først for

forberedelse og vurdering. Barnehagemyndigheten kan oppheve eller endre vedtaket sitt til

gunst for barnehageeieren. Dersom barnehagemyndigheten helt eller delvis opprettholder sitt

vedtak, skal klagen sendes til fylkesmannen for behandling. Barnehagemyndigheten kan ikke

sette begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klagen må være begrunnet.

5.1 Tilsyn i Rennebu kommune

Det er rådgiver oppvekst i Rennebu kommune som utfører myndighetsoppgavene etter

barnehageloven med forskrifter. Dette innebærer bl.a. å vurdere nødvendigheten med tilsyn

basert på barnehagemyndighetens risikovurdering.

Kommunestyret behandlet i sak 52/08 saken «Kommunen som barnehageeier og

barnehagemyndighet – tilsynsansvar for barnehagene». Følgende vedtak ble fattet:

«Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst er tilsynsmyndighet og foretar godkjenning av

barnehagene etter barnehageloven. (…) Det opprettes et tilsynsutvalg som består av:

kommunalsjef HOO, barnehagerådgiver og eventuelt en tredjeperson (avhengig av tema for

tilsynet). Tilsynsutvalget utøver selve tilsynet, mens tilsynsmyndigheten fatter vedtak om

pålegg. I spesielle tilfeller i saker av stor alvorlighetsgrad, kan tilsynsutvalget fatte

hastevedtak om pålegg, som legges fram for Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst som

tilsynsmyndighet i etterkant.»

Rådgiver oppvekst er fra rådmannen delegert ansvaret for risikovurdering, vurdering av

behovet for og gjennomføring av veiledning, samt vurdering av behov for tilsyn. Dersom det

er behov for tilsyn, er HOO tilsynsmyndighet. I 2008 opprettet kommunestyret (sak 52/08) et

tilsynsutvalg som består av

Kommunalsjef HOO (nå assisterende rådmann)

Barnehagerådgiver (nå rådgiver oppvekst)

Eventuelt en tredjeperson (avhengig av tema).

Tilsynsutvalget utøver selve tilsynet, mens tilsynsmyndigheten fatter vedtak om pålegg og

eventuell stenging. I spesielle tilfeller i saker av stor alvorlighetsgrad, kan tilsynsutvalget fatte

hastevedtak om pålegg, som legges fram for HOO som tilsynsmyndighet i etterkant.

6. Formelle rammer for myndighetsutøvelse

Kommunens rolle som barnehagemyndighet er hjemlet i Lov om barnehager. Kommunestyret

har det formelle ansvaret for tilsyn med barnehagene. Kommunestyret kan med hjemmel i

70

11

kommuneloven §§ 10, 12 og 23 nr. 4 ved delegering bestemme hvem som skal være

tilsynsmyndighet i kommunen.

6.1 Formelle rammer for myndighetsutøvelse i Rennebu kommune

I følge «Reglement for delegering av myndighet til administrasjonen innenfor området til

HOO», vedtatt i kommunestyret 19.09.13 (sak 34/13), har kommunestyret i sak 95/0063 gitt

følgende generelle delegasjon fra kommunestyret til utvalg for helse, omsorg og oppvekst: «I

medhold av kommunelovens § 10, delegerer kommunestyret til omsorgsutvalget (utvalg for

helse, omsorg og oppvekst) myndighet til å behandle og treffe avgjørelser i saker innenfor

skole/barnehage, helse/sosial og kultur – utvalgets arbeids- og ansvarsområde- som det etter

samme lov er adgang til å delegere til fast politisk utvalg, og som ikke er delegert til annet

politisk organ eller til administrasjonssjefen.» Videre står det i samme reglement «I medhold

av kommunelovens §23 delegerer utvalget for Helse, omsorg og oppvekst til rådmannen

myndighet til å behandle og treffe avgjørelser i alle saker innenfor utvalgets arbeids- og

ansvarsområde som det etter samme lov eller særlov er adgang til å delegere fra utvalget til

administrativt nivå i kommunen. (…..) Med mindre særskilte bestemmelser er til hinder for

det, kan rådmannen overlate til andre innen sin administrasjon til å fatte avgjørelser på sine

vegne». Rådmannen pekte den 20. april 2018 ut rådgiver oppvekst som barnehage- og

skolefaglig ansvarlig i kommunen, og som følge av dette også ansvar for å utføre

myndighetsoppgavene etter barnehageloven med forskrifter. (Elements sak 2019/337)

Kommunestyret behandlet i sak 52/08 saken «Kommunen som barnehageeier og

barnehagemyndighet – tilsynsansvar for barnehagene». Følgende vedtak ble fattet:

«Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst er tilsynsmyndighet og foretar godkjenning av

barnehagene etter barnehageloven. (…) Det opprettes et tilsynsutvalg som består av:

kommunalsjef HOO, barnehagerådgiver og eventuelt en tredjeperson (avhengig av tema for

tilsynet). Tilsynsutvalget utøver selve tilsynet, mens tilsynsmyndigheten fatter vedtak om

pålegg. I spesielle tilfeller i saker av stor alvorlighetsgrad, kan tilsynsutvalget fatte

hastevedtak om pålegg, som legges fram for Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst som

tilsynsmyndighet i etterkant.»

Rådgiver oppvekst er fra rådmannen delegert ansvaret for risikovurdering, vurdering av

behovet for og gjennomføring av veiledning, samt vurdering av behov for tilsyn.

Tilsynsutvalget utøver selve tilsynet, mens utvalg for HOO er tilsynsmyndighet og fatter

vedtak om pålegg og eventuell stenging.

Barnehageloven definerer barnehagemyndighetens oppgaver, og forvaltningsloven gir regler

for saksbehandlingen.

....................................................................................................................................................

Ikke-prinsipielle endringer av «Barnehagemyndighetens arbeid med barnehagene i Rennebu»

gjøres av administrasjonen ved behov.

71

Documents

RENNEBU KOMMUNE...del av «Skoleeiers forsvarlige system for skolen i Rennebu kommune», som ble vedtatt av kommunestyret 15.03.18. Det foreligger ikke lovkrav om å utarbeide tilstandsrapport