Helena Kosari 3A

REISELIV OG SPRÅK

- Forbedret prøve (februar 2010)

1. Hva er kultur for deg og hva forstår du med kulturelle koder?

Slik jeg ser det, er kultur det meste. Det er ikke statisk, men endres over tid. Det eksisterer

gjennom hva vi har lært og endrer seg avhengig av hva som blir overført fra en generasjon til

neste. Å definere hva som er kultur er avansert. Kultur er ikke et presist uttrykk. Hva som er

kultur er dermed avhengig av definisjonen og hvem som definerer. Begrepet kultur har for

meg gått inn i språket som en del av en mengde ord. Det er i hovedsak sosialt: Vi har blant

annet drikkekultur, matkultur, køkultur, ungdomskultur og selvsagt ukultur. Det siste er da

kultur som ikke er kultur, ”ukultur” som man kaller det. Hva som er kultur og hva som ikke

faller inn under dette begrepet blir som oftest definert ut fra et subjektivt ståsted, altså ut ifra

hvordan hvert enkelte menneske ser på det.  Jeg vil for min del for eksempel påstå at

”techno dance” musikk ikke har noe som helst med kultur å gjøre. I mine øye er dette bare

en sleip trend som er laget av umusikalske datanerder for å dra ut penger av

musikkindustrien. De som derimot sverger til å høre på denne musikken som for meg høres

ut som tonedøvt bruk av forvridde smurfestemmer der alle sangene høres helt like ut, kan

allikevel hevde at dette i aller høyeste grad er kultur, siden de personlig har interesse og tro

på det. Litt enklere kan vi definere kultur som alt som omgir oss og som er med på å gjøre

oss til de vi er. Det er lært og ikke medfødt. Læring er forskjellig i forskjellige land, derfor vil

kulturoverføringen bli forskjellig, men nasjoner lærer av hverandre og påvirker hverandre mer

og mer med globaliseringen. En vanlig definisjon på kultur er at omgivelsene i sterk grad

preger menneskets bevissthet og dermed bestemmer atferden. Geert Hofstede definerer

kultur som «kollektiv programmering av et menneskes sinn». En subkultur er mindre grupper

i et samfunn som skiller seg fra massene, for eksempel Blitzmiljøet, sterkt relgiøse grupper

som  og motorsykkelgjenger som fks. Hells Angels i Norge.

Når det gjelder kulturelle koder er det sett av forestillinger, verdier og tradisjoner som danner

grunnlaget for ferdigheter, oppfatninger og atferd hos medlemmer av et gitt samfunn.  Det er

det som signaliserer hvem vi er .Hver kultur, ofte innad i hvert land, har forskjellige kulturelle

koder som kommer av måten de lever på, skikk og bruk regler, verdier, livssyn, relgion osv.  I

arabiske land fks, er det vanlig at kvinner dekker seg med hensyn til deres relgiøs

oppfattning. Drar en norsk jente til et arabisk land og går lettkledd vil dette oppfattes som

direkte uhøflig og frekt da man ikke har tilpasset seg deres kulturelle koder.

Helena Kosari 3A

I Spania, Frankrike og Italia har de en kontakt-kultur som betyr at det er svært vanlig med

nærkontakt, mye kroppsspråk og øyenkontakt når man prater. Man er mye mer utadvente

enn nordmenn flest og prater gjerne med folk man ikke kjenner på bussen, ”kysser”

hverandre på skinnet flere ganger når man treffes og snakker ofte med ”hele kroppen” norge

derimot, har vi en ikke-kontakt kultur da vi omtrent ikke bruker kroppspråk og synes det er

ubehagelig og unormalt og bli pratet til av en fremmed.  En nordmann kan oppfatte det

skremmende dersom en person fra en kontakt-kultur  bruker sterk øyenkontakt og kommer

alt for nære når han prater, mens denne personen kun gjør dette fordi det er slik han er vant

til i hjemlandet sitt.  Drar en nordmann til Spania på vinterstid  og drar med seg sine norske

vinterklær vil kanskje spanjolen synes at Nordmannen sine klær skiller seg ut og kanskje ser

litt rare ut.  I Norge har vi et helt annet klima enn Spania og vi har dermed også en kleskultur

som er fullstendig annerledes. I norge er det ofte kleskoder om å kle seg med masse klær

om vinteren, men i Spania er ikke disse klærne normale som her og for dem er  Uggs sko og

boblejakker  veldig rart å se fra dems øyne. Å knekke kulturkoden til andre er viktig for å

forstå hverandres kulturer. Det betyr å forstå ’koden i hodet’ hos de mennesker som tilhører

en kultur

2. Hva er et lingua franca og hvor viktig er språkets rolle i forhold til kommunikasjon?

Et Lingua Franca er et språk som to personer snakker sammen dersom de har forskjellig

morsmål: Om for eksempel en person med svensk som morsmål og en person med fransk

som morsmål snakker sammen på et tredje språk, f.eks. engelsk, så er engelsk lingua

franca. Det mest internasjonale kommunikasjonsspråket i dag (Lingua Franca) er engelsk da

det er morsmålet til nærmere 400 millioner mennesker og er offisielt språk i 60 – 70 land. I

tillegg antar vi at mellom 1 og 1,5 milliarder mennesker bruker engelsk som første

fremmedspråk. Det gjør engelsk altså til det fremste kommunikasjonsspråket i verden. det

fungerer som Lingua Franca nesten over alt i verden, innenfor vitenskap, medisin, forskning,

IKT, politikk, fredsmekling - you name it!  Av andre ledende verdensspråk finner vi fks

arabisk og fransk.

Språket har alt å si i forhold til kommunikasjon og jeg vil si det er det fremste

kommunikasjonsmiddelet vi har. Uten et felles språk ville ikke verden vært knyttet slik den

har blitt i dag. Verden går tettere og tettere sammen og folk får hele tiden lettere for å forstå

hverandre takket være bedre språkkunnskaper og felles språk.Uten språket kunne vi ikke

forstått hverandre eller samarbeidet, med andre ord har den fantastiske globaliseringen vi i

dag står ovenfor fullstendig vært avhengig av stor felles språk og økt språkforståelse.

Helena Kosari 3A

  

3. Hva er Amadeus systemet?

De ansatte i reiselivsbransken ,å kunne planlegge reiser over hele verden. De ansatte i

reiselivsbedrifter har dermed adgang til informasjonskilder som den private reisende ikke har.

Amadeis er ett av flere globaøle CRS systemer (Computerised Reservation Systems) og det

er mest brukt i Norge. Andre systemer er Galileo og World Span. Amadeus er skandinavisk

eid og samarbeider med de viktigste leverandørene av reiselivstjenester over hele verden

bla. de største flyselskapene, hotellkjedene, reiselivstjenester over hele verden bilutleie,

forskningsselskapene, jernbaneselskapene og cruiseselkapene. Amadeus hadde i 2007

avtaler med over 80 000 reisebyråer, nesten 500 flyselskaper, over 70 000 hoteller, 17

cruiseselskaper, 43 jernvaneselskaper, 44 forsikringsselskaper og 45 bilutleiefirmaer. De

tilbyr altså alt av reiseinformasjon som fks flyruter, flyplasser, klasser, måltider om bord,

overnattingssteder, forsikringer, pakkereiser ++

4. What sources of information (informasjonskilder) can we find before planning a

trip?

We have a lot of sources we can use before we are planning a trip. We have access

to a lot of travel agency’s world wide and tour operators. I think internet is a easy

choice but its still possible to talk to them trough phone or in their sales office to get

information. So give them a call or visit their internetpages. We can also use tourist

offices, but one more time, I prefer the internet, where we can find everything we

need just in a few minuts. You can also find brochures about everything you need at

your local travel agencys or go to their homepages and order. I will also recommend

“the world of mouth”, to talk to friends and family, and people you meet about what

they recommend. Other things are media, tourist trade fairs, workshops etc. De

most of the hotels also have intern systems that have information about their one

hotel, forexample wich room wich is ready for any time and they are also often in the

Amadeus system.

5. What is a tourist trade fair (reiselivsmesse) and does Norway hold any?

Helena Kosari 3A

Gode reiselivsgonsulenterog andre innen reiselivsbransjen lager messer hvor man

kan vå pg mote leverandører og produsender pg skaffe seg nyttig informasjon som

de kan formidle videre til kundene sine eller som de selv kan bruke når de skal

produsere reiselivstjenester eller lage pakkereiser. Også vanlige reisende kan ha stor

nytte av å besøke slike meser. Her kan vi samle brosjyrer, smakke med leverandører

og få gode ideer om hvor vi skal reise neste gang vi skal på tur

The Norwegian tourist trade fair is arranged by Norges Varemesse in Lillestrøm every

year in January. The trade is open for people that works with travelling and open for

the public. In 2007 we could find over 60 countries that was representated in

Lillestrøm.

6. What is the difference between tourist attractions in towns and tourist attractions

based on nature?

Cities have their own special attraction. Tourists go to Venice to see the bridges, canals and

churches as well as the arcitecture. They go to Rome and see the Colosseum and Forum.

Alle disse attraksjonene I byene er som regel menneskeskapte. Museums, art galleries,

theatre, architecture, nightlife etc.The tourist attractions based nature is not made by people

Norway is a typical country whose main attraction is its fantastic countryside couplet with

tranquility. This attractions is made by the nature itself! Mountains, wood, fjords ++