PKO-nytt 1 - 2016

PKO-nytt gis ut av Vestre Viken helseforetak Redaktør: Bente Vendsbo Bjørnstad

E-post: bebjor@vestreviken.no

Fra redaktøren PKO-nytt nr 1 2016Her er årets første nummer av PKO-nytt, og vi håper det er interessant lesning. I 2016 vil vi fortsette vårt arbeid med kompetanseoverføring i form av Møteplasser og emnekurs. Er det tema eller emner dere ønsker vi skal ta opp hører vi gjerne fra dere.Mange av praksiskonsulentene er i tillegg med i arbeidet med «hjem til hjem» prosjektene i forskjellige diagnosegrupper.

I dette arbeidet bidrar vi med innspill fra fastlegenes hverdag slik at retningslinjer for henvisning og oppfølging blir gjennomførbare.

Vi jobber også videre med utvikling av Vestre Vikens internettside for fastleger og håper dere synes den er nyttig. Kom gjerne med innspill til dette arbeidet også. Kontaktinformasjon til praksiskonsulentene fi nner du på side 11.

Ønsker alle en riktig god påske og en deilig vår!

Bente Vendsbo BjørnstadRedaktør for PKO-nytt

og leder for praksis-konsulentordningenpå Bærum sykehus

Psykiatriambulanse i Vestre VikenMandag 1. februar 2016 starter vi med psykiatriambulanse. Gjennom prosjektet ”Trygg og god transport av psykisk ustabile pasienter” ønsker vi å se om psykiatriambulanse er et tilbud som gir en tryggere og bedre transport av psykisk ustabile pasienter.

Hva er Psykiatriambulansen Psykiatriambulansen er en ambulanse dedikert for transport av psykisk ustabile pasienter. Den vil også fungere som ”First responder” på somatiske oppdrag.

Den er bemannet med ett ambulansepersonell og to psykiatripersonell (sykepleier/vernepleier). Ambulansen vil være stasjonert ved Psykiatrisk avdeling Lier i driftstiden.

Hvordan rekvireres ambulansenPsykiatriambulansen inngår i AMK`s fl åtestyringsplan for ambulanser i Vestre Viken.

Når er Psykiatriambulansen i driftProsjektperioden hvor ambulansen vil være i drift er plan-lagt fom. februar tom. august 2016. Den vil ikke være i drift i juli måned. Driftstiden er fra klokken 10.00 til 22:00 på hverdager. Ambulansen vil ikke være i drift på helligdager.

MvhHans-Christian S. PlatouFagsjef medisin PHT,Prosjektleder

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Klinikk for medisinsk diagnostikk

Bakteriologiske undersøkelser ved urinveisinfeksjoner (UVI).Det er ønskelig å redusere antall unødvendige urindyrkninger og å redusere unødvendig antibiotikabruk. Mikrobiologene gir derfor sammen med praksiskonsulenten nå informasjon om indikasjon for urindyrkning. Indikasjonen baseres på klinikk, og behandling baseres på klinikk og reelle funn.

Det er derfor viktig å angi kliniske opplysninger ved innsending av urin til dyrkning og at urinprøven tas riktig som “midtstrømsprøve” eller ved engangs-kateterisering, på glass tilsatt borsyre.

Som ledd i arbeidet med å redusere unødvendig antibiotikabruk utgir avdelingen ikke lenger resistensbestemmelse dersom det ikke er angitt adekvat indikasjon for urindyrkning. Resistensbestemmelse vil likevel bli utført og kan oppgis ved kontakt med avdelingen.

Mikrobiologene må ha klinisk informasjon for å kunne vurdere bakteriefunn korrekt.Klinisk informasjon kan være kortfattet, som for eksempel ”dysuri” eller ”gravid uten symptomer”. Informasjon om kjent sykdom i urinveiene er nødvendig. Opplysninger om urinstix er ikke nødvendig. 60% av pasienter med symptomer har “negativ stix” og “positiv stix” er hyppig uten infeksjon.

Se for øvrig side 126-142 i ”Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primær-helsetjenesten” hvor også indikasjoner for mikro-biologisk prøvetaking i ulike situasjoner er angitt. Se eventuelt også retningslinjer i Helsebiblioteket.

Cystitt Cystitt er en overfl adisk infeksjon i slimhinnen i de nedre urinveier. Den gir sjelden opphav til øvre urinveisinfeksjon. Cystitt inndeles i

• Ukomplisert cystitt = Cystitt hos fertile ikke-gravide kvinner uten hyppig recidiv (ca 95% av infeksjonene): - Ikke behov for bakteriologisk dyrkning av urin. - Dersom behandling er nødvendig: Empirisk behandling med mecillinam, nitrofurantoin eller trimetoprim - Bakteriologisk undersøkelse ved residiv < 4 uker eller behandlingssvikt

• Komplisert cystitt = Cystitt hos eldre, menn, barn, gravide, malformasjoner i urinveiene. - Behov for bakteriologisk dyrkning av urin.

Symptomer Dysuri, pollakisuri, økt vannlatningstrang, eventuelt hematuri, feber, fl ankesmerter (pyelonefritt?).

Asymptomatisk bakteriuri skal ikke behandles.UNNTAK: Gravide, før kirurgisk inngrep i urinveiene

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Klinikk for medisinsk diagnostikk

Bildediagnostikk ved traume av cervicalcolumna hos voksneProsedyren for billeddiagnostikk ved traume i cervicalcolumna er nå ny, og fi nnes under Henvisningsstøtte på internettsiden for fastleger og henvisere http://www.vestreviken.no/fag/bildediagnostikk.

Prosedyren er godkjent for voksne over 18 år, når det gjelder barn så er det i gang et arbeid med enhetlig praksis også for disse.

Man går over fra konvensjonell røntgen cervicalcolumna ved traume eller mistanke om fraktur til CT.

Vi har i nyere tid i praksis som nesten alltid utført CT på denne indikasjonen, men noen ganger har det blitt gjort røntgen i tillegg først, og fortsatt også noen ganger kun røntgen alene. Rtg har lav sensitivitet og er ikke egnet til å utelukke fraktur.

Det er imidlertid viktig med god seleksjon av de pasientene som skal til bildediagnostikk, i det CT har betydelig høyere stråledose, 0,03 mSv ved rtg. mot 2,2 mSv ved CT. Essensen er altså at hvis man virkelig vil vite om det er fraktur i nakken eller ikke, så bør man ta CT. En god del våkne pasienter med lette traumer uten smerter i nakken skal ikke til billeddiagnostikk i det hele tatt, men kun ha grundig klinisk evaluering, se referanser i prosedyren.  CT gir dessverre en betydelig høyere stråledose, men for den utvalgte gruppen det er indisert for oppveies stråledosen av betydelig bedret diagnostikk og behandling.

Ny analyse - Påvisning av mycoplasma genitalium Mycoplasma genitalium er en bakterie som gir en seksuelt overførbar infeksjon. Symptomene ligner i noen grad og kan klinisk ikke sikkert skilles fra klamydiainfeksjon eller gonoré. Bakterien trives i slimhinner i kjønnsorganer, urinrør og endetarm. Hos kvinner kan infeksjonen spre seg oppover til egglederne.

Mange infi serte har ingen plager, men kvinner kan få utfl od, svie ved vannlatning og lette blødninger. Aff eksjon av egglederne kan gi underlivs- og mage-smerter og i blant feber. Sterilitet er en mulig komplikasjon. Menn kan få svie, kløe eller utfl od fra urethra. Utslett på penishodet og ubehag i penis-roten forekommer. Epididymitt er en komplikasjon.

Denne nye genmolekylære analysen, som lenge har vært etterspurt av våre kunder, utføres på samme prøvemateriale som i dag sendes inn for Klamydia og gonoré-påvisning. Det vil si cervix-, vaginal- eller

urethrapensel på tilhørende Aptima-rør, eller urin førstestråleprøve på Aptima-rør for urin.Laboratoriet undersøker alltid på alle tre parametre samtidig; klamydia og gonoré og nå også Mycoplasma genitalium på samme analysemaskin på vår Seksjon Bærum.

Azitromycin anbefales som behandling. Se Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primær-helsetjenesten. http://www.helsebiblioteket.no/microsite/antibiotikaretningslinjerPartner behandling må vurderes. Sykdommen er ikke meldepliktig til MSIS.

Pål A. JenumAvdelingsoverlege, professor dr.med.Medisinsk mikrobiologiAvdeling for laboratoriemedisin

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Hyperbar oksygenbehandling –fastleger kan henvise til den nasjonale behandlingstjenesten.

Hyperbar oksygenbehandling (HBO) blir gitt til pasienter med ulike tilstander. I de tilfellene hvor pasientene blir fulgt opp av fastlegen er det nødvendig at fastlegen er kjent med behandlingstilbudet og hva en henvisning må inneholde

Seksjon for hyperbarmedisin ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus har ansvaret for Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling. Det vil si at alle pasienter i Norge som trenger slik behandling skal henvises til den nasjonale behandlingstjenesten. Ettersom det er den høyspesialiserte delen av pasient-forløpet som er sentralisert (selve behandlingen) skal pasienten være ferdig utredet på forhånd. Unntaket er kroniske diabetiske fotsår, hvor pasienten henvises til mikrosirkulasjonsutredning ved den nasjonale be-handlingstjenesten. Oversikt over hvilken informasjon henvisningen må inneholde for de ulike indikasjonene fi nner man på www.helse-bergen.no/trykkammer og på www.fastlegeportalen.no

Hvilke pasienter kan få HBO?Godkjente indikasjoner for elektiv hyperbar oksygenbehandling i Norge er: • Stråleskader etter kreftbehandling i hode-/hals området (xerostomi, dysartri, dysfagi) • Stråleskader etter kreftbehandling i bekken- området (stråleproctitt, strålecystitt, stråleskadet bekkenring) • Kronisk osteomyelitt hvor standard optimal behandling ikke har ført frem • Kroniske sår hvor årsaken er sykdomstilstand i mikrosirkulasjonen (sår i bestrålt vev og diabetiske fotsår med mikroangiopati men rimelig velbevart makrosirkulasjon).

Foto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Stråleskader etter kreftbehandling kan gi symptom-debut mer enn ti år etter strålebehandlingen. Mange av pasientene blir på dette tidspunktet fulgt opp av fastlegen. Dersom de får symptomer på stråleskadet tarm eller blære, skal de henvises til endoskopi/cystoskopi for å få påvist tilstanden. Har de smerter i bekkenringen ved belastning, skal de henvises røntgenavdelingen for CT av bekkenet med spørsmål om mikrofrakturer.

Vi anbefaler at pasientar med kroniske diabetiske fotsår blir henvist til utredning og oppfølging av lokalt diabetisk fotteam. Om pasienten har rimelig god makrosirkulasjon, det er infeksjonskontroll, god avlasting og såret blir regelmessig revidert men tross dette ikke tilheler, kan det foreligge mikroangiopati og indikasjon for adjuvant behandling med HBO.

Hvilke tilstander er kontraindikasjoner for HBO? • Alvorlig lungesykdom, KOLS klasse GOLD ¾ • Svær hjertesvikt/ustabil angina/nylig hjerteinfarkt • Emfysematøse bullae synlig på rtg thorax • Underventilerte lungeavsnitt (statiske atelektaser aksepteres). • Pneumothorax

• Aktiv cancersjukdom • Bleomycinterapi i sykehistorien • Pågående antabusterapi • Kunstige ørebensknokler (må vurderes av operatøren om de tåler trykksetting) • Graviditet

Slik foregår behandlingen Behandlingen skjer poliklinisk fem dager i uken i alt fra to til seks uker. Hver behandling tar godt og vel to timer. Hver pasient ligger i ett av våre seks enmann-strykkamre. De fl este ser TV eller en DVD-fi lm under behandlingen. Tilreisende pasienter bor vanligvis på Haukeland Hotell og er ikke innlagt i institusjonen. Pasientene betaler poliklinikktakst for hver behandling frem til frikortgrensen er nådd. Tilreisende polikliniske pasienter har rett på å få dekket hjemreise i helgene om de ønsker det. Dersom pasientene vil ha informasjon om behandlingsformen, fi nnes det på www.helse-bergen.no/trykkammer

Guro VaagbøSeksjonsoverlegeSeksjon for hyperbarmedisin

Klinisk studie om frekvensregulering av permanent atriefl immer

RATAF II – RATe control in Atrial Fibrillation IIVi søker deltakere til RATAF II, en klinisk studie hvor vi skal sammenlikne frekvensregulerende

eff ekt mellom betablokker og kalsiumkanalblokker. Deltakere vil bli fulgt og undersøkt ved Forsknings-avdelingen på Bærum sykehus med blodprøver, EKG, Holter, ekko cor,

kardiopulmonal belastningstest og spirometri.

Hvem kan bli med i studien? Hvem kan ikke bli med i studien? - Pasienter med permanent atriefl immer - Pasienter med koronarsykdom - Pasienter med hjertesvikt

Ved aktuelle pasienter, kontakt Forskningsavdelingen på Bærum sykehus, så vil vi videre forhøre oss med vedkommende om deltakelse i studien kan være av interesse:

- Forskningsavdelingen tlf 67 80 98 57.

Studien er fi nansiert ved Helse Sør Øst og Vestre Viken HF

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Nytt helsekort for gravideNytt Helsekort for gravide ( IS-2253 ) i papirversjon samt kontinuasjonsark ( IS -2254 ) og tilhørende veileder for utfylling av helsekortet ( IS -2199 ) kan bestilles gratis fra Helsedirektoratets nettsider. www.helsedirektoratet.no

Man kan også bestille Plastlomme som den gravide kan oppbevare journalen og andre relevante dokumenter i.

Veilederen er et tosidig ark i noe tykkere papp som man kan legge lett tilgjengelig.

Helsedirektoratet har besluttet å publisere et nytt revidert helsekort for gravide i papirformat i påvente av utvikling av et elektronisk helsekort for gravide. Det er ønskelig med ett elektronisk helsekort for gravide, men man ser ikke en slik løsning i nær fremtid. Årsakene til dette er behov for utvikling av felles standard for elektroniske pasientjournaler - og kommunikasjon på tvers av helsetjenesten, behov for å utvikle adekvate sikkerhetsløsninger og annen IKT- infrastruktur. Helsekortet som journalførings-dokument skal understøtte faglig forsvarlighet i påvente av elektronisk helsekort for gravide.

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Her følger litt praktisk informasjon for utfylling av det nye helsekortet. • Endringene i helsekortet inkluderer ny symfyse –funduskurve, basert på nytt materiale utviklet av Folkehelseinstituttet.

• Statsborgerskap er endret til landbakgrunn da det antas å gi mer dekkende informasjon.

• Mer rom for merknader under tidligere sykdommer/tilstander. Kryss av for gyn sykd/opr dersom en kvinne har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Bruk notatfeltet for utdyping av behov for tiltak i svangerskapet.

• Under arvelige sykdommer lagt til ” hofteleddsdysplasi ” da det kan ha konsekvenser for mor og barn.

• Mer utfyllende informasjon om levevaner, inkl snus. Under Annet om levevaner ev annen relevant informasjon.

• Legemidler . Påfør all medikasjon kvinnen bruker. Dette er særlig viktig for psykofarmaka, analgetika og vanedannende medikamenter da fødeavdelingen ikke sjelden opplever at barn blir født med uventede abstinenser fordi det ikke foreligger informasjon på helsekortet.

Sjekk Legemiddelhåndboka, ev RELIS om man er usikker på om en tidligere foreskreven medikasjon kan benyttes under graviditet, ev kfr obstetriker eller pediater.

• Helsekortet skiller mellom henholdsvis rutineprøver og prøver på indikasjon. Ikke glem kriterier for MRSA/ESBL/VRE screening * vedlegg

• For kvinner som er Rh D negative er det nytt felt for å ta prøve i uke 24 for å undersøke risiko for prenatal immunisering. Dette er en prøve som tas for å undersøke Rh D-status hos foster ved hjelp av foster –DNA som fi nnes i mors blod. Resultatet viser om det er behov for Rh D profylakse ( foster er Rh D pos ).NB! Skriftlig kopi av blodgruppescreening og andre screeningprøver vedlegges helsekortet.

• Påfør pregravid BMI da det kan få følger for oppfølgingen i svangerskapet.

• Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes /svangerskapsdiabetes kommer i løpet av 2016. Inntil den er publisert skal tidligere anbefalinger følges.

• Ny kolonne ”kjenner liv” er også en påminnelse til oss helsepersonell om å informere kvinnen om å ta kontakt med lege/fødeavdelingen dersom barnet oppleves påfallende rolig og hun ikke får ”vekket” det med de vanlige triksene.

Ved første kontroll skal urin sendes til dyrkning på asymptomatisk bakterieuri (ABU) og svaret påføres helsekortet ( Retningslinje for antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten IS -20130)Ved vekst av 100 000 eller fl ere uropatogene bak-terier/ml tas ny prøve innen en uke. Ved signifi kant vekst av samme bakterie med samme resistens-mønster i begge prøver har kvinnen en asymptomatisk bakteriuri og skal behandles.

Asymptomatisk bakteriuri residiverer hyppig, og etter behandling dyrkes urinen hver fj erde uke resten av svangerskapet. Ved residiv gjentas behandling etter resistensmønster.Det anbefales rutinemessig test for asymptomatisk genital klamydiainfeksjon for alle under 25 år. Vurder ellers fra kvinnens anamnese om det bør tas en test.

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Internettside for fastleger/henvisere.Vestre vikens internettside for fastleger og henvisere, www.vestreviken.no som Praksiskonsulentordningen har vært med å ta initiativ til inneholder nå mye nyttig informasjon for fastleger og henvisere, og vi anbefaler derfor at sidene utprøves i praksis.

Det er fortsatt er et stykke igjen til sidene er utfyllende, men vi arbeider kontinuerlig med å rulle ut mer informasjon.

Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger fra dere som brukere av siden!Ta gjerne kontakt via link til kontaktinformasjon om praksiskonsulentene på nettsiden, eller send mail til trkong@vestreviken.no.

HER FINNER DU BLANT ANNET

• Henvisnings- og oppfølgingsrutiner fra de fl este avdelinger ved Drammen sykehus

• Henvisning til pakkeforløp kreft

• Oppdaterte ventetider

• Kommende og gjennomførte kurs (med presentasjoner!)

• PKO-nytt i PDF format

• Avtalespesialister i Helse Sør-øst

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Informasjon om Nevropsykologisk poliklinikk og henvisningsrutinerNevropsykologisk poliklinikk har eksistert siden 2006 (først som nevroteam), og er organisert under Asker Distrikts Psykiatriske Senter (ADPS), og ble etablert som egen seksjon 1.1.2009. Nevropsykologisk poliklinikk har områdeansvar for nevropsykologiske tjenester for voksne i opptaksområdet til Vestre Viken HF. Nevropsykologisk poliklinikk utreder pasienter med symptomer på nevropsykologisk og kognitiv forstyrrelse med ulik årsaksbakgrunn.

Hovedoppgavene ved Nevropsykologisk poliklinikk er diagnostikk knyttet til lidelser der hjerneorganiske forhold (Hjerne-atferds-samspill) står sentralt, eller gjør seg gjeldende på sentrale områder. Det betyr at hovedoppgaven er utredning av pasienter med symptomer på sykdommer som har betydning for hjerne-atferds-samspillet og sykdommer som er assosiert med hjerneorganiske forhold og kognitiv svikt. Noen eksempler på dette er Aspergers syndrom, medfødte utviklingsforstyrrelser av ulik art, post-commotio syndrom/ traumatiske encefalo-patier, rus-relaterte cerebrale forstyrrelser, mer alvorlige/sammensatte lærevansker (eks. nonver-bale lærevansker), anoxiske/hypoxiske encefalopatier, kronifi serte postencefalittiske tilstander, sequele etter cerebralt insult, syndromer assosiert med nevro-psykologiske dysfunksjoner og vanskelig dechiff rer-bare ADHD-tilstander. I tillegg til overnevnte tilstander, er det mange andre tilstander som kan gi nevropsykologiske funksjonsforstyrrelser og nevro-

psykologisk undersøkelse er viktig for diagnostikk. Vi har samarbeid med nevrologisk avdeling bl.a. når det gjelder kognitive vansker hos pasienter med for eksempel MS og andre nevrologiske tilstander der det er aktuelt med nevropsykologisk vurdering. I tillegg til diff erensialdiagnostiske vurderinger, gjør nevropsykologene også funksjonsvurderinger av pasienter som en viktig del av nevropsykologisk undersøkelse. I noen tilfeller er det også aktuelt å gjøre forløpsvurderinger, der den nevrokognitive dysfunksjonenen forventes å endre seg/fl uktuere/progrediere, eller der det er mistanke om dette.

Hvordan skal fastlege henvise til Nevropsykologisk poliklinikk?Prinsippet om ”en vei inn” gjelder ved Psykisk helse og rus i Vestre Viken HF når det gjelder henvisnings-fl yt. Det betyr at alle henvisninger skal gå via lokalt DPS sitt inntaksmøte. Det innebærer at det i henvisning klart må fremgå at Nevropsykologisk poliklinikk er ”sekundæradresse”. Prinsippet om ”en vei inn” er besluttet for alle områdefunksjoner i Psykisk helse og Rus og henvisningene sendes dermed via lokalt DPS. I en del tilfeller der det henvises for vanlig ADHD utredning, vil det ikke være nødvendig med full nevropsykologisk undersøkelse og pasienten kan som regel utredes ved lokalt DPS. Ved øvrige problemstillinger der henvisningen er stilet til Nevropsykologisk poliklinikk, er det nedfelt i prosedyre og praksis at henvisningen oversendes direkte fra lokalt DPS inntaksmøte til inntaksmøte ved rette områdefunksjon for rettighetsvurdering og fristsetting, i dette tilfellet Nevropsykologisk poliklinikk.

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Vestre Viken HF ved medisinsk avdeling Drammen sykehus og Praksiskonsulentordningen arrangerer

Emnekurs i kardiologi på Holmen fj ordhotell,Fredag 23. og lørdag 24. september 2016.

Hold av datoene, invitasjon med påmeldingsinfo kommer i praksisnytt etter påske.

Hjertesvikt Utredning dyspnoe inkl bruk av BNP, EKG og ekko kardiografi , kardiorenalt syndrom, mekanisk behandling med ICD, CRT-D, LVAD, transplantasjon.

Synkope nevrologisk synspunkt, utredning kardiologisk, pacemaker og ICD.

Atriefl immer patofysiologi, blodfortynning, ablasjonsbehandling.

Akutt Coronar syndrom vurdering brystsmerter, AEKG, CT koronar kar, scintigrafi , angio, After eighty og sekundærprevensjon.

Tryggere nedtrapping av Marevan og DOAK før inngrep/prosedyrer ved Kongsberg sykehus PKO Kongsberg har etter oppdrag fra medisinsk avdeling utarbeidet retningslinjer for nedtrapping av Marevan og DOAK (Direktevirkende perOrale AntiKoagulantia). Hensikten er å sikre at pasientene får nødvendig informasjon vedrørende nedtrapping/dosering av Marevan eller DOAK i forkant og etterkant av inngrep/undersøkelser. Man ønsker å oppnå at INR ligger i riktig nivå under inngrep/undersøkelser for å senke faren for prosedyrerelaterte blødninger. Man søker også å redusere risikoen for tromboembolier før og etter inngrep/undersøkelser.

Noen pasienter skal ha Fragmin/Klexane. Hvilke pasienter dette gjelder og dosering fi nner du i prosedyrene. Rådende baserer seg på gjeldende retningslinjer fra Norge og Sverige. Om pasienten er i risikogruppen for blodpropp, må dette komme tydelig frem i henvisningen samt om Marevan eller DOAK benyttes.Det er derfor nødvendig at fastlege eller annen henvisende instans gir tilstrekkelig informasjon i henvisningen.

Alle prosedyrene ligger på Vestre Vikens nettsider: http://www.vestreviken.no/fagfolk_/samhandling_/fastleger-henvisere_/henvisnings-og-oppfolgingsrutiner_/Sider/Henvisnings--og-oppfølgingsrutiner-Kongsberg-sykehus.aspx Hvis man er usikker på hva som er ønsket INR nivå ved den aktuelle prosedyren/undersøkelsen fi nner du det her: http://www.vestreviken.no/fagfolk_/samhandling_/fastleger-henvisere_/henvisnings-og-oppfolgingsrutiner_/Sider/Prosedyrer-for-Marevan-og-Doak.aspx

P K O - n y t t • M a r s 2 0 1 6

Praksiskonsulenter i Vestre Viken!

Drammen sykehusPraksiskonsulentene på Drammen sykehus har fast arbeidsdag torsdagerTrygve Kongshavn - Avd.sjef PKO Vestre Viken HF - trkong@vestreviken.noTorgeir Hauge Iversen - Barneavdelingen - hatorg@vestreviken.noManjit Kaur Sirpal - Klinikk for psykisk helse og rus, Drammen DPS - mansir@vestreviken.noHåvard Viken - Nevrologi, Revmatologi, Rehabilitering, Kir./Ort. og akutt - havika@vestreviken.noAnne Grete Skaret - Sykepleier Barneavdelingen - anne-grete.skaret@vestreviken.noAnne Hilde Crowo - Avd. for gynekologi og fødselshjelp og Klinikk for medisinsk diagnostikk - anncro@vestreviken.no Jan Robert Grøndahl - Medisinsk avdeling - jan.robert.grondahl@vestreviken.no

Bærum sykehusPraksiskonsulentene på Bærum sykehus har fast arbeidsdag torsdagerBente Vendsbo Bjørnstad - PKO-leder/IKT - bebjor@vestreviken.noKenneth Sagedal - Medisinsk avdeling - kensag@vestreviken.noHilde Beate Gudim - Avd. for gynekologi og fødselshjelp - hildebeate.gudim@vestreviken.no Astri Marie Dolva - Klinikk for psykisk helse og rus, Asker DPS - astrimarie.dolva@vestreviken.no Axel Einar Mathiesen - Kirurgisk og Ortopedisk avdeling - axeleinar.mathiesen@vestreviken.no Morten Finckenhagen - Medisinsk avdeling, GSR - morten.fi nckenhagen@vestreviken.noEinar Moltu - Klinikk for psykisk helse og rus/BUPA/Bærum DPS - einar.moltu@vestreviken.no Eirik Nesset - Medisinsk avdeling, PKO-sykehjemslege - einess@vestreviken.noBerit Marstein - Avdeling for medisinsk diagnostikk - berit.marstein@vestreviken.no

Ringerike sykehusPraksiskonsulentene på Ringrike sykehus har fast arbeidsdag torsdagerPål Steiran - PKO-leder/avd. for gyn. og fødselshjelp - pal.steiran@vestreviken.no Knut Hjortaas - Medisinsk avd./med diagnostikk - knut.hjortaas@vestreviken.no Mette Lerfaldet - Kirurgi/Akuttmottak/Psykiatri - metler@vestreviken.noInger Lyngstad - Ortopedi/Rtg/IKT - inglyn@vestreviken.no

Kongsberg sykehusPraksiskonsulentene på Kongsberg sykehus har fast arbeidsdag torsdagerLeif-Erik Tobiasson - PKO-leder/Somatiske avdelinger - leitob@vestreviken.no Terje Sandvik - Somatiske avd./Psykiatri/IKT - terjsa@vestreviken.no Marianne Aass Mathiesen - Kirurgisk/ortopedisk avd. - matmar@vestreviken.no

Returadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen

PKO-nytt 1-2016

Utgitt: Mars 2016

Opplag: 800

Layout og trykk: Byråservice as

Velkommen til et nytt møte i møteserie vi har kalt «Møteplassen». Man får «løpende poeng» for spesialiteten i allmennmedisin alt etter hvor mange kurs man har deltatt på. Kursinnholdet er laget i tett samarbeid med aktuelle avdelinger slik at det blir så spennende og matnyttig som mulig.

Tema: • Pusterom• Artrose/MR/Artroskopi• ØNH tilbudet ved Kongsberg sykehus

Tid: Tirsdag 2. april kl 17.30 – 20.00

Sted: Auditoriet Kongsberg sykehus

VELKOMMEN!

Velkommen til et nytt møte i møteserie vi har kalt «Møteplassen». Man får «løpende poeng» for spesialiteten i allmennmedisin alt etter hvor mange kurs man har deltatt på. Kursinnholdet er laget i tett samarbeid med aktuelle avdelinger slik at det blir så spennende og matnyttig som mulig.

Tema: NevrologiTid: Onsdag 20. april kl 16.30 – 20.30

Sted: Auditoriet Bærum sykehus

For fastleger, legevaktsleger, sykehjemsleger, kommuneleger, leger og andre ansatte på sykehuset, private spesialister og for medarbeiderne ved legekontorene.

VELKOMMEN!

Velkommen til et nytt møte i møteserie vi har kalt «Møteplassen». Man får «løpende poeng» for spesialiteten i allmennmedisin alt etter hvor mange kurs man har deltatt på. Kursinnholdet er laget i tett samarbeid med aktuelle avdelinger slik at det blir så spennende og matnyttig som mulig.

Tema: Småkirurgiske problemstillinger og gjennomføring i praksis

Tid: Torsdag 26. mai kl 17.00 – 20.00

Sted: Auditoriet Drammen sykehus

For fastleger, legevaktsleger, sykehjemsleger, kommuneleger, leger og andre ansatte på sykehuset, private spesialister,

Påmelding til: Anne-Grete.Skaret@vestreviken.no

Tema for kurset• Hvilke problemstillinger egner seg for

småkirurgi i allmennpraksis?

• Hvordan kan de gjennomføres?

• Hvordan bedøver vi?

• Hvilke kirurgiske løsninger er mulige og hva kaneventuelt gå galt?

• Hvor farlig er det og hvordan redder vi situasjonenpå en akseptabel måte?

• Hvordan stopper vi blødninger?

• Er det katastrofe om vi ikke får fj ernet hele lipomet?

• Hvor er de erfaringsmessig vanskelig å fj erne?

• Hvordan legger vi snittet? Når adapterer vi sårkantenemed resorberbar tråd for å avlaste hudsuturen?

• Hvordan gjør vi det?

• Hvordan dissekerer man med saks?

Dette er et kurs for å friske opp tidligere kunnskaper og ferdigheter.

VELKOMMEN!

Kongsberg sykehus

Bærum sykehus

Drammen sykehus