Produksjon og publisering på WWW

Produksjon og Produksjon og publisering på WWWpublisering på WWW

Organisering av drift og Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidetvedlikeholdsarbeidet

v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementetv/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Hva skal jeg snakke om?Hva skal jeg snakke om?

Litt om utviklingen med ODIN Litt om utviklingen med ODIN (http://odin.dep.no/)(http://odin.dep.no/) Om ”Nye ODIN”Om ”Nye ODIN” Ulike publiseringsløsningerUlike publiseringsløsninger Standarder og formaterStandarder og formater

Fra HTML til XHTMLFra HTML til XHTML XMLXML Word, excel og PDFWord, excel og PDF Bildeformater og videoformater (streaming-Bildeformater og videoformater (streaming-teknologi)teknologi)

Nye tendenser på webNye tendenser på web


ODIN (http://odin.dep.no/)ODIN (http://odin.dep.no/) Felles elektronisk publikasjon fra regjeringen og Felles elektronisk publikasjon fra regjeringen og

departementenedepartementene Lansert 1. august 1995, og var et prøveprosjekt Lansert 1. august 1995, og var et prøveprosjekt

ut 1996 - relansert 19. juni 2000ut 1996 - relansert 19. juni 2000 AAD eier - Statens forvaltningstjeneste (Ft) gitt et AAD eier - Statens forvaltningstjeneste (Ft) gitt et

samlet ansvar for driften av ODINsamlet ansvar for driften av ODIN Over 3,5 millioner oppslag pr. mnd (omfatter ikke Over 3,5 millioner oppslag pr. mnd (omfatter ikke

departementenes egen bruk)departementenes egen bruk)


Hva publiserer vi:Hva publiserer vi: Norges offentlige utredninger (NOU) fra 1994 Norges offentlige utredninger (NOU) fra 1994 Nyere regjeringspublikasjoner (St meld, St prp, Ot prp)Nyere regjeringspublikasjoner (St meld, St prp, Ot prp) Pressemeldinger Pressemeldinger Taler fra statsråder og annen politisk ledelse Taler fra statsråder og annen politisk ledelse Rapporter og "grå utredninger" Rapporter og "grå utredninger" Kataloger og oversikter Kataloger og oversikter Brosjyrer og publikasjonerBrosjyrer og publikasjoner Engelskspråklig materiale Engelskspråklig materiale Norgesinformasjon på engelsk, tysk og fransk og spanskNorgesinformasjon på engelsk, tysk og fransk og spansk MultimediaMultimedia Interaktive tjenesterInteraktive tjenester


Konseptuell logisk modellKonseptuell logisk modell

MS WordForfatter-verktøy

mpGenerator

Web Server

scripts/maler

NettleserWebside

Databasesystem

klient tjener

mpServer

Bilde/Lyd/Video-arkiv

Filsystem

dynamisk kjøring

Web Server

Dokument-arkiv

Bilde/Lyd/Video-arkiv

Web-/Tjeneste-struktur

Metadata/arkivnøkler

Databasesystem/Fritekstsøkesystem

tjener klient

mpClient


PubliseringsprosessPubliseringsprosessenen

Redigeringsverktøy

Dokumentarkiv Webstruktur

Arkivering... Publisering...

MS Word


Malsystem for Malsystem for presentasjonpresentasjon

Logo Hovedmenyvalg

Artikkel

Dokument

Bilde

Link

Navigasjonsmal Presentasjonsmal

Webstruktur


Ulike publiseringsløsningerUlike publiseringsløsninger

Valg av produksjons/publiseringsløsning:Valg av produksjons/publiseringsløsning:

Avhenger bl.a av:Avhenger bl.a av: Organisasjonen(e)Organisasjonen(e) Informasjonens kompleksitetInformasjonens kompleksitet Ønsket servicenivåØnsket servicenivå Kompetanse i egen organisasjonKompetanse i egen organisasjon ØkonomiØkonomi


Ulike publiseringsløsningerUlike publiseringsløsninger

Utviklingsmodell- Vestlandsforskning- ref. : norge.no


Hva skal vi velge?Hva skal vi velge?

Noen alternativer:Noen alternativer:

Komplette publiseringspakkerKomplette publiseringspakker Spesielle HTML-editorer/konverteringsprogrammer Spesielle HTML-editorer/konverteringsprogrammer Eksportere fra tekstbehandlingsprogrammetEksportere fra tekstbehandlingsprogrammet Outsourcing (funksjonsinnleie)Outsourcing (funksjonsinnleie)


Komplette publiseringspakkerKomplette publiseringspakker

Kjennetegn:Kjennetegn: Produksjon av sider via nettleser, Word el.Produksjon av sider via nettleser, Word el. Kan brukes til både intranett/ekstranett/internettKan brukes til både intranett/ekstranett/internett Dynamisk - oppdatering i ”morsystemet” dvs. databaseDynamisk - oppdatering i ”morsystemet” dvs. database Rollebasert/rettighetsstyring Rollebasert/rettighetsstyring Publisering - alle typer dokumenter (HTML, Word, PDF, Publisering - alle typer dokumenter (HTML, Word, PDF, Excel osv.)Excel osv.) Søk - både nøkkelord (metadata) og fritekstSøk - både nøkkelord (metadata) og fritekst Enkel menyredigering Enkel menyredigering Malpublisering - skille mellom menyer/design og innholdMalpublisering - skille mellom menyer/design og innhold Statistikk (mange tilbyr tredjeparts programvare)Statistikk (mange tilbyr tredjeparts programvare)



Fordeler:Fordeler: Ideelt sett enkel å brukeIdeelt sett enkel å bruke Mange ulike verktøy i samme pakkeMange ulike verktøy i samme pakke

Ulemper:Ulemper: Kan være rigidKan være rigid Proprietær - avhengighet til leverandørProprietær - avhengighet til leverandør Best for små og lite komplekse dokumenterBest for små og lite komplekse dokumenter Relativt kostbareRelativt kostbare



Noen norske leverandører/produkter:Noen norske leverandører/produkter: Mogul (Mogul publishing)Mogul (Mogul publishing) Webcenter Unique ASA (Central 2002)Webcenter Unique ASA (Central 2002) Gazette (Gazette Generator)Gazette (Gazette Generator) IBM/Lotus DominoIBM/Lotus Domino Ementor AS (eCUBES)Ementor AS (eCUBES) ICL Invia (Intra 2000)ICL Invia (Intra 2000) … … finnes også en rekke andrefinnes også en rekke andre

Priser: fra 200.000 - X. mill. (tyngdepkt. +/- 500.000,-)Priser: fra 200.000 - X. mill. (tyngdepkt. +/- 500.000,-)


HTML-editorerHTML-editorer

KjennetegnKjennetegn Relativt enkle å bruke (WYSIWYG-grensesnitt)Relativt enkle å bruke (WYSIWYG-grensesnitt) Flere konverterer til automatisk til HTMLFlere konverterer til automatisk til HTML Mange varianter for ulike behovMange varianter for ulike behov

Fordeler:Fordeler: HTML-kompetanse kontroll over HTML-kompetanse kontroll over dokumentetdokumentet De fleste ikke kostbareDe fleste ikke kostbare

Ulemper:Ulemper: Krever mer kompetanse enn komplette pakkerKrever mer kompetanse enn komplette pakker Mer manuell oppdateringMer manuell oppdatering


HTML-editorerHTML-editorer

Noen eksempler på produkterNoen eksempler på produkter HoTMetaL PRO 6.0 (SoftQuad) FrontPage 2000 (Microsoft) HTML-transit Macromedia Dreamweaver 4Macromedia Dreamweaver 4 HTML Webmaster 2.0HTML Webmaster 2.0 HomeSite 4.5.2 HomeSite 4.5.2 HotDog ProfessionalHotDog Professional

http://www.tucows.com/

Priser: Fra gratis til 60000,-


Produksjon: WordProduksjon: Word

Eksportere fra Word, Eksportere fra Word, Power Point el.lPower Point el.l

Lagrer/eksporterer til HTMLLagrer/eksporterer til HTML Fordeler:Fordeler: RasktRaskt Lett å brukeLett å bruke

Ulemper:Ulemper: Unødvendig kodeUnødvendig kode Lite rom for korrigering av Lite rom for korrigering av utseendeutseende Leses best med IELeses best med IE


Om filformater og WWWOm filformater og WWW

Fra HTML 1.0 til XHTMLFra HTML 1.0 til XHTML CSSCSS XMLXML PDFPDF Word, Excel, Powerpoint e.lWord, Excel, Powerpoint e.l Bildeformatene Gif og jpgBildeformatene Gif og jpg


HTML-formatet?

Hypertext Markup LanguageHypertext Markup Language Kjernen er hypertekstprinsippetKjernen er hypertekstprinsippet Tim Berners-LeeTim Berners-Lee World Wide Web Consortium World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/)(http://www.w3.org/)

Utformer og promoterer Utformer og promoterer standarder standarder og prototyper for WWWog prototyper for WWW 513 medlemsorg.513 medlemsorg.

Manglende standardiseringManglende standardisering Truer Internett/WWW Truer Internett/WWW grunnfilosofigrunnfilosofi PlattformuavhengighetenPlattformuavhengigheten


StandardiseringStandardisering

HTML første versjon kom i 1992HTML første versjon kom i 1992 20 - 30 koder20 - 30 koder Mulighet for lenking Mulighet for lenking (<A HREF=”URL”> ... </A>)(<A HREF=”URL”> ... </A>) Mulighet for å definere avsnitt, lister, overskrifter og Mulighet for å definere avsnitt, lister, overskrifter og noen tilnoen til

HTML 2.0 kom i 1994HTML 2.0 kom i 1994 Mulighet for bl.a grafikk/bilder Mulighet for bl.a grafikk/bilder (<IMG (<IMG SRC=/katalog/filnavn.gif">)SRC=/katalog/filnavn.gif">)

HTML 4.01 (desember 1999)HTML 4.01 (desember 1999) Støtter bl.a flere multimedia-muligheterStøtter bl.a flere multimedia-muligheter Mulighet for å inkludere script i en HTML sideMulighet for å inkludere script i en HTML side

Uavhengig av scriptspråk Uavhengig av scriptspråk Style sheets (Måte å stile dokumenter på)Style sheets (Måte å stile dokumenter på)


XHTML 1.0 (The Extensible HyperText Markup Language) siste anbefaling fra W3C (19. desember 2000 og 10. april 2001) baseres på koder fra HTML 4.0, men med styrkene til XML støttes bl.a av de større mobilselskapene f.eks Nokia, Motorola, Ericsson og Siemens og en rekke mobiloperatører bl.a Telenor og Netcom (21. mars 2001) vil bringe det tradisjonelle WWW og mobilt internett tettere sammen tar også sikte på integrasjon i forhold til håndholdte PCer og TV- baserte nettlesere det sentrale er å skille design og innhold

StandardiseringStandardisering


HTML - hva er problemet ?HTML - hva er problemet ?

”Ikke lenger det indre, men utseende som teller!” Stadige utvidelser av koder og attributter de fleste av lay-out messig karakter Beskrivelse av informasjon og dokumenter blandes med lay-out Gjør gjenbruk, ajourhold og medieuavhengig publisering vanskelig

Eks.:<H1>Hovedoverskrift</H1> erstattes av valid men mindre informativ kode som f.eks<P><FONT SIZE=”7"><B>Hovedoverskrift</B></FONT></P>

<BODY BGCOLOR="#FFFFFF" TEXT="#008000" LINK="#FF0000" ALINK="#008040" MARGINWIDTH="10" MARGINHEIGHT="10" LEFTMARGIN="10" VLINK="#400040" ONCLICK="javascriptX"> attributter som bare sier noe om utseende.


Cascading Style Sheets (CSS)

Cascading Style Sheets (CSS) er en enkel måte å beskrive hvordan et dokument skal presenteres på skjerm eller på utskrift Forsøk på å skille lay-out fra innhold Kan brukes for både for HTML og XML

Nettlesere som har støtte for CSS: Opera Software (fra versjon 3.5) Microsoft's Internet Explorer (fra versjon 3.0) Netscape's Navigator (fra versjon 4.0)


XML - det omfattende XML - det omfattende kodespråket kodespråket

Hva er XML (Extensible Markup Language)?Hva er XML (Extensible Markup Language)?

Grunnfilosofien - kodingen bør beskrive mer Grunnfilosofien - kodingen bør beskrive mer struktur og innhold og mindre utseende (layuot)struktur og innhold og mindre utseende (layuot)

XML er en forenklet form av SGMLXML er en forenklet form av SGML 1.0 versjon W3C anbefaling 10.februar 19981.0 versjon W3C anbefaling 10.februar 1998 Beskriver hva ting er - ikke hvordan de ser utBeskriver hva ting er - ikke hvordan de ser ut


Kort om XMLKort om XML

Hva er XML (Extensible Markup Language)?Hva er XML (Extensible Markup Language)?

Definer dine egne ”tagger” etter behov for struktur og Definer dine egne ”tagger” etter behov for struktur og databeskrivelsedatabeskrivelse

<Notat type=”internt”><Hode>

<Mottaker>Halvard Wensel</Mottaker><Avsender>Sjefen</Avsender><Dato>02.06.2001</Dato><Emne>Publisering og produksjon på WWW</Emne>

</Hode><Tekst>

<a>Husk å forberede foredrag</a></Tekst>

</Notat>


<Redaksjonell_omtale><avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. (05.03.2001)</avsnitt></Redaksjonell_omtale><Innledning><tittel3>Pressemelding</tittel3><avsnitt>Nr.: 21/2001<nl/>Dato: 05.03.2001<nl/>Kontaktperson: Rådgiver Elisabeth Wilmann 22 24 64 77</avsnitt><kapittel><tittel1 >Den polske fiskeri- og landbruksminister besøker Norge</tittel1></kapittel></Innledning><Hoveddel><avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen.</avsnitt></Hoveddel>




XMLs bestandeler:XMLs bestandeler:

XML (Extensible Markup Language)XML (Extensible Markup Language) grunnleggende syntaksgrunnleggende syntaks

XML Linking Language (XLink)XML Linking Language (XLink) adressering og hyperlinkningadressering og hyperlinkning

XSL(Extensible Stylesheet Language)XSL(Extensible Stylesheet Language) stiler (malark)stiler (malark)



XML mer struktur enn innholdXML mer struktur enn innhold XSL(Extensible Stylesheet Language) ivaretar lauoutXSL(Extensible Stylesheet Language) ivaretar lauout

PDF

HTML

XML

XML/

XSL

Struktur

Lay

ou

t

SGML

(X)HTML/ CSS



Er XML framtiden?Er XML framtiden?

Bør vurderes av større organisasjoner med stort Bør vurderes av større organisasjoner med stort publiseringsbehovpubliseringsbehov Bedre muligheter for simultan publisering på flere medierBedre muligheter for simultan publisering på flere medier MUP - Medieuavhengig publiseringMUP - Medieuavhengig publisering Åpenhet m.h.t kommunikasjon med andre web-Åpenhet m.h.t kommunikasjon med andre web-applikasjoner applikasjoner dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre systemersystemer


Andre formater: PDFAndre formater: PDF

PDF (Portable Document PDF (Portable Document Format)Format)

Dokumentformat som blir brukt i Dokumentformat som blir brukt i sammenhenger der man vil sammenhenger der man vil distribuere en nøyaktig kopi av et distribuere en nøyaktig kopi av et trykt dokument.trykt dokument.

Hos bruker:Hos bruker: PDF-filer kan leses i gratis- PDF-filer kan leses i gratis- programmet Acrobat Readerprogrammet Acrobat Reader

Hos informasjonsleverandør:Hos informasjonsleverandør: Adobe Acrobat 4.0 Adobe Acrobat 4.0 (Redigeringsprogram)(Redigeringsprogram)

Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplanEks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan.


Andre formater: PDFAndre formater: PDF

PDF (Portable Document PDF (Portable Document Format)Format) Fordeler: Identisk med det trykte Fordeler: Identisk med det trykte dokument (hvis det er noe mål?)dokument (hvis det er noe mål?)

Ulemper: Mer utilgjengelig og Ulemper: Mer utilgjengelig og lengre nedlastningstid for bruker lengre nedlastningstid for bruker

Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplanEks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan.


Andre formater:Andre formater:

Word, Excel eller andre kjente formater:Word, Excel eller andre kjente formater:

Hvis bruker skal bearbeide et dokument videre kan det Hvis bruker skal bearbeide et dokument videre kan det være hensiktmessig å legge det ut i f.eks word-formatetvære hensiktmessig å legge det ut i f.eks word-formatet

• Eks.: Statens standardavtaler i fulltekst hos StatskonsultEks.: Statens standardavtaler i fulltekst hos Statskonsult Statens forvaltningstjenestes blankettarkivStatens forvaltningstjenestes blankettarkiv


Bilder på web:Bilder på web:

Hva er et bilde?Hva er et bilde? Et merkelig spørsmål? Ikke nødvendigvisEt merkelig spørsmål? Ikke nødvendigvis

Hvorfor bilder ?Hvorfor bilder ? InformasjonsverdiInformasjonsverdi Design/layoutDesign/layout

Ulemper:Ulemper: Bilder tar stor plassBilder tar stor plass Lang nedlastingstidLang nedlastingstid Tilgjengelighet for blindeTilgjengelighet for blinde



FilformaterFilformater

Det finnes hundrevis av filformater for bilder, Det finnes hundrevis av filformater for bilder, men bare tre støttes av alle browsere:men bare tre støttes av alle browsere:

JPEGJPEG GIFGIF (PNG - (PNG - Portable Network Graphics Format)



Noen sentrale begreper:Noen sentrale begreper:BildeoppløsningBildeoppløsning: : Antall bildepunkter (vertikalt x horisontalt)Antall bildepunkter (vertikalt x horisontalt) Vanlig målenhet er antall bildepunkter per tomme Vanlig målenhet er antall bildepunkter per tomme (pixels per inch (ppi))(pixels per inch (ppi)) Høy oppløsning = mange og mindre bildepunkter (pixels)Høy oppløsning = mange og mindre bildepunkter (pixels) Lav oppløsning = færre og større bildepunkterLav oppløsning = færre og større bildepunkter

Fargedybde (Bit depth):Fargedybde (Bit depth): Bits er minste måleenhet for informasjonBits er minste måleenhet for informasjon Grad av fargedybde angir andel av fargekombinasjoner som er Grad av fargedybde angir andel av fargekombinasjoner som er tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel)tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel) Fra 1 til 64-bits (pixel med 1-bits fargedybde har to verdier- Fra 1 til 64-bits (pixel med 1-bits fargedybde har to verdier- svart og svart og hvitt. 8-bits har f.eks 256 mulige verdier og 24-bits om lag 16 hvitt. 8-bits har f.eks 256 mulige verdier og 24-bits om lag 16 millioner millioner mulige verdier.mulige verdier.



FilformaterFilformater

JPEG - Joint Photographic Experts GroupJPEG - Joint Photographic Experts Group Standardisert av ISO i August 1990Standardisert av ISO i August 1990 Egner seg til publisering av fotografier Egner seg til publisering av fotografier (mange farger)(mange farger) 24-bits fargedybde (bits per pixel)24-bits fargedybde (bits per pixel) Komprimeringsmetode som kvitter seg med Komprimeringsmetode som kvitter seg med unødvendig informasjon (discarding data)unødvendig informasjon (discarding data) Støtter ikke Støtter ikke transparencytransparency



FilformaterFilformaterGIF - Graphics Interchange FormatGIF - Graphics Interchange Format

Mest brukte bildeformatet på WWWMest brukte bildeformatet på WWW Egner seg til publisering av bilder med få farger - Egner seg til publisering av bilder med få farger - f.eks der en vil bruke tekst som bildef.eks der en vil bruke tekst som bilde 8-bits fargedybde8-bits fargedybde Støtter gjennomsiktig bakgrunn i bildetStøtter gjennomsiktig bakgrunn i bildet Format for animasjonFormat for animasjon



FilformaterFilformaterGIF eller JPEG?GIF eller JPEG?

Bruksområde JPEG GIFFotografi XGrafiske framstillinger XAnimasjon XBilder med gjennomsiktigbakgrunn

X

Tekst som bilde X



Bildebehandlings- programmerBildebehandlings- programmer

Det finnes mange gode:Det finnes mange gode:

Adobe Photoshop (versjon 6.0)Adobe Photoshop (versjon 6.0) Corel DrawCorel Draw PaintShop ProPaintShop Pro

Det kan være lurt å investere i et godt Det kan være lurt å investere i et godt bildebehandlings-programbildebehandlings-program


TilgjengelighetTilgjengelighet

World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/)World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/)

Arbeider med promotering av standarder på flere Arbeider med promotering av standarder på flere områderområder

Arkitektur (bl.a XML, HTTP - Hypertext Transfer Arkitektur (bl.a XML, HTTP - Hypertext Transfer Protocol)Protocol) Teknologi og samfunnTeknologi og samfunn TilgjengelighetTilgjengelighet



TilgjengelighetTilgjengelighet Bør være et overordnet mål for enhver offentlig vev-tjeneste

Hva er problemet?Hva er problemet? Utvidelse av ny funksjonalitet kan gjøre tjenester bedre og mer spennende for de med de ”nyeste og riktige versjoner av nettlesere” samtidig som det skaper mindre tilgjengelighet for andre "The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect." -- Tim Berners-Lee, W3C Director and inventor of the World Wide Web



TilgjengelighetTilgjengelighet Web Accessibility Initiative (WAI) http://www.w3.org/WAI/

Retningslinjer for tilgjengelighet (fra 5.mai 1999) Liste med sjekkpunkter

Et av kvalitetskriteriene i kvalitetsvurderingen av offentlige webtjenester (norge.no)



Mer interaktivitet med brukerne:Mer interaktivitet med brukerne:

Sende e-post via webSende e-post via web Erstatter brevetErstatter brevet Terskelen lavere for å sende inn?Terskelen lavere for å sende inn?

E-postdistribusjonE-postdistribusjon

Delta i debatt-forum/høringerDelta i debatt-forum/høringer



ODIN - direkteODIN - direkte

Documents

Produksjon og publisering på WWW