32

GrepPresentasjonI denne folderen presenteres først de ulike grep,deretter utføringen av basisslagene forehand,backhand, volley og serve. Lob, smash og spesi-alslag med ulik skru er utelatt.

Etter presentasjon av ulike grep og slag introdu-seres SAMSPILL og SAMSPILLKONKURRANSEmellom par.

Hensikten er kontroll med sunne bevegelsesmøn-stre: HVILKET PAR FÅR HØYEST POENG-SUM/FLEST GANGER OVER NETT OGINNENFOR ET AVGRENSET OMRÅDE.

For hver slagtype regner vi en time - d.v.s. til sam-men ca. 6 timer.

I siste del innfører vi "MINITENNIS" - en forenk-let tennis med spill på mindre baner, lavere nett-høyde og spesielle balltyper (lavtrykksballer) - ogegne regler nært opp til reglene for vanlig tennis.

KONKURRANSESPILLET "MINITENNIS" ertenkt brukt i skole og klubb for barn, men kanselvsagt brukes hvor som helst av hvem somhelst.

Vi ønsker oss minitennis over alt og MÅLET erogså mesterskap i skole og klubb - og til slutt gjer-ne NORGESMESTERSKAP I MINITENNIS FORSKOLELAG!

Riktig grep gjør det lettere å få kontroll på racketen og deret-ter god kontroll på ballen.NB! I det følgende gjelder kommentarene høyrehåndsspil-lere. For venstrehåndsspillere blir det konsekvent omvendt.

Forehand Fig.1 viser grepet.

Hold racket ut for venstre side (venstrehåndsspillereomvendt) med venstre hånd (høyre for venstrehånds-

spillere) øverst rundt rackethalsen. Grip sårundt racketskaftet med høyre håndsom for å hilse "god dag".

Backhand Fig.2 viser grepet.

Hold racketen på tvers foran deg medvenstre hånd. Grip om racketen medhøyre hånd og plasser tommelen bak

racketen.Mange - særlig barn - føler det erbedre å slå backhand med tohånds-

grepet - høyre hånd har forehandgrep,venstre backhandgrep (venstre-

håndsspillere omvendt).

Volley - du kan bruke forehandgrep på forehandvolley

og backhandgrep på backhandvolley.

Fig 1

Serve Fig. 3 viser grepet. Til å begynne med er det let-

tere å holde forehandgrepet, men tren på "hammergrepet."

Fig 2

Fig 3

Pilene viser slagretningen

Pilene viser slagretningen

54

( Grep - se tidligere ill. med forklaring)

Fig.1 viser utgangsstilling. Forehandgrep medhøyre hånd og venstre hånd øverst rundt skaftetpå racketen. (Venstrehåndsspillere omvendt). Fradenne stillingen vris skuldrene og racketen førestilbake i en liten bue.

Fig. 2 viser racketen i bakre stilling med kroppenvendt med SIDEN til nettet - skulderen peker islagretningen. Med racketen i denne stillingenbeveger du bena slik at du kommer i riktigavstand til ballen. Sving racketen rolig framovermot ballen, gjennom treffsonen og mot treffpunk-tet.

Fig.3 viser racketen i TREFFPUNKTET - litt tilsiden og foran kroppen. Merk at i treffpunktet måracketen være loddrett i forhold til bakken. I mini-tennis, ved lave baller nært nettet må racketenunder ballen for å løftes.

Fig.4 viser racketen i avslutningen av slaget - sla-garm og racket svinges fram og avslutter høyt iden retningen du slår ballen.

Forehand

Fig 1

Fig 2

Fig 3

Fig 4

76

Backhand- enhånds

Fig 1

Fig 2

Fig 3

Fig 4

( Grep - se tidligere ill. med forklaring )

Fig. 1 viser utgangsstilling. Med backhandgrepvil nå racketen peke litt mot venstre. (Venstre-håndsspillere omvendt). Fra denne stillingen vrisskuldrene og racketen føres tilbake i en liten bue.

Fig. 2 viser racketen i bakre stilling. Skulderenpeker i slagretningen. Med racketen i denne stil-lingen beveger du bena slik at du kommer i riktigavstand til ballen. Sving racketen fremover motballen, gjennom treffsonen og mot treffpunktet.

Fig. 3 viser racketen i TREFFPUNKTET. Høyrearm er lett strukket i treffet, og racketen er lodd-rett i forhold til bakken. I minitennis ved lave bal-ler nært nettet, må racketen under ballen for å løf-tes.

Fig. 4 viser avslutningen av slaget - slagarmen ogracket svinges fram og avslutter høyt i den ret-ningen du slår ballen.

Backhand- tohånds

Grep: Høyre hånd har forehandsgrep og venstrehar backhandsgrep.

98

Volley er det slaget du bruker når du tar ballen før den spret-ter på din side.(Grep - se tidligere ill. med forklaring av forehand-/back-hand.)

Fig 1

Volley

Fig 2

Fig.1 viser utgangsstillingen. Racketen høyt foran deg medvenstre hånd øverst rundt rackethalsen.

Fig.2 Forehandvolley: Med forehandgrep setter du racketenopp foran deg i treffpunktet, og deretter beveger du deg tilballen. Med et kort støt framover dirigerer du ballen dit dusikter.

Fig. 3 Backhandvolley: Med backhandgrep setter du racke-ten opp foran deg i treffpunktetog deretter beveger du deg til ballen. Med et kort støt fram-over dirigerer du ballen dit du sikter.

Fig 3

1110

Serven starter spillet i tennis. Det er ganske lett å lære sidendu har ballen selv når du skal slå.

Til å begynne med er det greit å lære en "halvserve". Detbetyr at det bare er den siste delen av slaget du lærer.

Start med racketen på skulderen. Fig. 1.

Med venstre arm kaster du ballen opp foran deg.

Sving racketen opp og framover mot treffpunktet. Fig. 2.

Avslutt slaget ned til venstre. Fig. 3.

HUSK! Ikke slå hardt! Det viktigste er å treffe banen påandre siden. Treff ballen så høyt du kan, slik at det er lett åfå ballen over nettet.

Forklaring av starten og rytmen på helserve:Utgangsstilling: – Stå med siden til nettet. Armene holdesforan kroppen med racketen pekende i den retningen du skalslå ballen. Ballen holdes i venstre hånd.Rytme: – Begge armene svinges ned fra hverandre og oppsamtidig.Oppkast av ballen: – Ballen kastes rett opp og racketensvinges ned bak hodet og inn påskulderen. Nå er du der dustarter en halvserve.

NB! Det er også mulig åbruke underhånds-serve. Du kaster bal-len litt opp forandeg og slår vanligforhandslag. Bal-len må slås førden treffer bak-ken.

Serve- halvserve

Fig 1 Fig 2

Fig 3

1312

. . . ved større avstand

Vi holder racket som vist på figuren og svinger racketen tiltreffpunkt, og med litt lengre framsving i avslutningen, sidenavstanden til nettet er økt.

Husk: Beveg deg - slå slaget likt hver gang!

Samspill

. . . ved nett

Vi holder racket som vist påfig. og løfter ballen over netttil medspiller. Ballen skaldroppe så nært nettet sommulig. Husk SIDEN til nettetog beveg deg hele tiden slikat du kommer riktig til bal-len og kan slå slaget likt hvergang.Slagene avsluttes med kortframsving - siden vi spillernær nettet - se fig.

Samspill ved nett

Samspill ved størreavstand

Fig. viser startstilling. Se ogsåfig. 2, 3 og 4 på side 5 og 7 forbeskrivelse av slaget mot treff-punkt og avslutning

Fig. viser start-stilling. Se ogsåfig. 4 på side 5og 7 som viseravslutning.

Her er det om å gjøreå få ballen flestganger over nett

1514

. . . fra Mini-banensgrunnlinje

Vi holder racket som vist på fig. Dette er utgangsstillingen.Du slår nå slagene som tidligere vist. Det er viktig ågjennomføre slagene rolig og med god kontroll. Dette opp-når du med god bevegelse, god balanse og rolig løft av bal-len til medspiller.

Husk: SLAGENE SKAL GJØRES LIKT HVER GANG -BEVEGELSE HJELPER DEG TIL Å OPPNÅ DETTE!!!

Volleyslagene spilles fra nett - start med å støte ballen tilhverandre. Stå vendt med SIDEN til nettet og tren forhand-volley og siden backhandvolley. Begynn nært nettet, holdracketen nesten i treffpunktet og støt. Øk avstanden til net-tet og start fra utgangsstilling, vri overkroppen slik at racketkommer i bakre stilling - støt mot ballen ved å "gå" mot bal-len.

Det kan være bedre om den ene kaster/spiller ballen til vol-leyspiller for så å bytte etter en stund.

Husk: Bevegelse - lik utførelse hver gang !!!

Fortsett samspillet med å variere slagtype og slagavstand.Den ene kan trene Forehand, den andre Backhand ellerVolley.

Spill hverandre god ved ro, balanse og kontroll – se alltid påballen!

Tren Serve ved at en server og den andre returnerer medForehand ellerr Backhand.Bytt om etter f.eks. 10 forsøk.

Dere kan nå starte med Serve og trene på å holde ballen igang så lenge som mulig.

Samspill

GrunnlinjeGrunnlinje

Fig. viser utgangsstilling.Se også fig. på side 5 og 7for beskrivelse av hele slaget

1716

Banen UtstyretEn minitennisbane for to (single) eller fire (double) kan være6 x 12 meter med et nett som er 0,80 m høyt. En kan ogsåbenytte badmintonbane. Linjene kan krittes opp, males medspraymaling, tapes eller en kan finne andre løsninger sommarkerer banen.

Illustrasjonene viser en Mini-tennisbane - og en tennisbane om-gjort til 4 Mini-tennisbaner.

Bane 1 Bane 2 Bane 3 Bane 4

NTF har utstyr beregnet for minitennis - "Tennis i skolen-bagen". Denne inneholder folder, video, 15 racketer, forskjel-lige baller (lavtrykk) og nett. En kan imidlertid bruke sværtenkelt utstyr som en dels kan få kjøpt, dels ordne selv - foreksempel benker, høydestativ, lang snor o.l. Brukte ballermed lite luft kan være gode.

TENNISTEKNIKKDet er en fordel å spille minitennis før en spiller vanlig ten-nis på stor bane. Minitennis er lettere og en venner seg til etviktig prinsipp i tennis : KONTROLL FØR KRAFT.Etter hvert som ferdigheten øker, stiger utbyttet og gledenved å spille tennis.I vårt program har vi de vanligste slagene som serve, fore-hand, backhand og volley , mens vi har utelatt lob, smash,halvvolley og dropshot. Vi har heller ikke med ulike formerfor spin. Alt dette kommer senere etter som du fortsetter åspille.

FELLES TIPS FOR ALLE SLAG :• bruk beina med hurtige forflytninger for å komme i riktig

stilling til ballen og for å kunne slå de ulike slag tilnærmetlikt hver gang

• se godt på ballen i slaget• sving slagarmen fra skulderen• treff ballen med fast håndledd foran kroppen• fullfør racketsvingen etter treffet

TAKTIKKTIPS• spill etter en bevisst plan• hold ballen i spill med lengde og god margin over nettet• varier spillet med korte og lange, harde og løse baller• det viktigste slaget er det neste• kjemp til siste ball

Grunnlinje

Servelinje

Servelinje

Gru

nnlin

je

Serv

elin

je

Serv

elin

je

12 m

4 m

6 m

Minitennisbane

4 m6

m

Net

thøy

de

0,8

m

Konkurranse “Minitennis”

1918

En tenniskamp er delt opp i poeng, game, sett og match.Spillet starter med at en spiller server (hvem avgjøres vedtrekning), mens mottaker returnerer. Samme spiller servergjennom et helt game. I minitennis kan vi også bruke under-håndsserve: Serveren skal stå bak grunnlinjen og server førstfra høyre side, neste gang fra venstre side og slik annen hvergang. Ballen må droppe i det diagonalt motsatte servefeltetpå den andre siden av nettet før motspiller kan returnere.Serveren har to forsøk på å få ballen i riktig felt uten at bal-len berører nettet - dette kalles 1. og 2. serve. En ball somberører linjene er god.

Når ballen er kommet i spill, er poenget tapt dersom ballen-går i nettet-slås utenfor banen/linjene-ikke returneres før den treffer underlaget 2.gang-bortsett fra serveretur, kan ballen spilles tilbake uten å spret-te i bakken (volley).

Et game er vunnet av den spiller som først har vunnet 4 bal-ler, men spilleren må minst ha 2 poeng mer enn motspiller.Ved stillingen 4-4 eller som vi sier 40-40 (deuce), må man der-for vinne to baller etter hverandre- ellers er stillingen igjen "like" - og man må spille om 2 nyepoeng.

Reglene Tellemåte

DOBBELSPILL

Reglene for single, gjelder også for dobbel. I tillegg gjelderfor dobbelspill:- serveretten går på skift mellom de 4 spillerne- serven mottas på skift av de 2 mottakerne - en spiller skal tamot serven på samme side gjennom hele settet- ved nytt sett kan spillerne bytte side - f.eks. ta imot på høyreistedenfor venstre side.

I minitennis er det vanlig å spille et sett. En kan også starteen kamp på stillingen 2-2 i game. Dette gir mulighet til flere,men kortere kamper. En turnering kan da lettere spilles sompuljespill.

TENNIS SPILLES I KLASSEN SINGLE, DOUBLE OGMIXED DOUBLE.

Vunnet/tapt poeng:0-15 Serverens poeng meddeles først

00-30 Eks. Kari server og taper første000-40 poeng.

0000-GAME Stillingen er 0-15.Ved 40-40 (deuce) gir første ball fordel, neste game___________________________________________________________________

Vunnet/tapt game:1 - 0 OBS!2 - 0 Ved stillingen 6-6, må man3 - 0 vinne tie-break for å vinne4 - 0 settet.5 - 0 Tie-break: Vanlig telling først til 7 6 - 0 Husk 2 poeng mer.___________________________________________________________________

Vunnet/tapt sett 6 - 0 Vanligvis spilles best av to

sett. Sifrene kan se slik ut:6-1, 6-3, 6-4, 7-5Husk: 2 game mer___________________________________________________________________

Vunnet/tapt match6 - 4 En match avgjøres ved å vinne/tape6 - 2 to sett. Sluttsifrene kan f.eks. være

6-1, 2-6, 6-4___________________________________________________________________

Konkurranse “Minitennis”

Denne folder handler om barn og tennis. Folderen eren videreføring av Tennisforbundets prosjekt «Tennis iSkolen». Men: «Minitennis» kan brukes hvor somhelst, når som helst, av hvem som helst.

Idéen er:• Å gi barn og unge mulighet til å prøve tennis.• Å få barn og unge til å bli glad i tennis.• Å lære barn og unge basale ferdigheter i spillet

gjennom lek.• Å gi barn og unge mulighet for å fortsette med ten-

nis i klubbregi.

Formålet med Mini-tennis:• Gi et tilbud til skoler/klasser som allerede har gjen-

nomført «Tennis i Skolen», og som har ønsker om envidereføring.

• Gi en kort, men appetittvekkende innføring i enkletennisfaglige «grunntrinn».

• Inspirere skoleelever til å fortsette med tennis i denlokale tennisklubb, og legge til rette for en natur-lig/myk overgang fra skole til tennisklubb.

• Gi klubber et håndterlig og morsomt verktøy i klub-benes rekrutteringvirksomhet.

• Inspirere til inkluderende holdninger.

Hva er Mini-tennis:• Mini-tennis er et spill på liten bane og med lavt nett.• Badmintonbane kan godt benyttes. Det benyttes lav-

trykksballer (tennisballer uten eller med svakt trykk)eller skumballer. Det stilles ingen strenge krav tiloppmerking eller til nettkvalitet. Reglene må væreenkle. Telling som i tennis, eller som i badminton/-bordtennis. Single- double- og mixedspill.

• Det er et poeng at Mini-tennis skal være enkelt åigangsette og gjennomføre.

Norges Tennisforbund, Haslevangen 33, 0579 OsloTlf. 22 72 70 00 - Fax 22 72 70 01

Minitennis

ET MORSOMT SPILLETILBUD FRA NTF

Minitennis«Mini-Tennis» er en videreutvikling

av konseptet «Tennis i Skolen»

Prosjektansvarlig for NTF: Ivar Bergfjord - Kronlia 7, 8019 Bodø - Tlf. 75 56 13 62