Kongekrabben

4 · 2003Populærvitenskapelig tidsskrift fraTromsø Museum – Universitetsmuseet

Nr. 247 · kr 45,–

RedaksjonAnsvarlig redaktør:Per Bøe

Fagredaktør kultur og samfunn:Johan Albert KalstadFagredaktør natur og miljø:Per BøeAdministrativ leder:Per Kyrre ReymertRedaksjonssekretær:Elisabeth Jensine NilsenSekretær og abonnement:Ann-Grethe Bakker,tlf.: 77 64 50 00

Manuskript og tips om tema,adresseendring m.m. bes sendt til,OttarTromsø Museum – UniversitetsmuseetUniversitetet i TromsøN-9037 TromsøE-post: ottar@tmu.uit.noInternett: www.tmu.uit.no

utgis av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: 6.500Opplysninger om abonnement m.v. kan fås hos Tromsø Museum tlf. 77 64 50 00.Abonnementspris kr 180, – . Abonnementet gjelder til det blir sagt opp.Bestillingsseddel for eldre hefter sendes på forespørsel. Ettertrykk fra Ottar kun med Ottar-redaksjonenstillatelse. Ekspedisjon: Ann-Grethe Bakker · Markedsføring: Per Kyrre ReymertGrafisk form: Peter Knudsen · Layout: Elisabeth Jensine Nilsen · Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø.

Temahefter under planlegging:• Melkøya• Astronomiske fenomener• Botanisk hage 10 år

Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter.

Innhold

Kongekrabben

2

13

21

7

3

29

35

40

Innledning

Det startet med nikrabber i 1960

Biologi og utbredelse avkongekrabben i Barentshavet

Forvaltning avkongekrabbe i Norge

Populærvitenskapelig tids-skrift fra Tromsø Museum –Universitetsmuseetnr. 247 · 2003

O ttar sa til Herren sin, Alfred kon-ge, at han budde lengst nord ilandet ved Vesthavet. Han sa at

landet likevel var mykje lenger mot nord,men at det er heilt ubygt. Einast pånokre få stader her og der held finnar til.Om vinteren driv dei med jakt og omsommaren med fiske ved havet.

Slik begynner fortellingen til dennordnorske høvdingen Ottar. Omkring890 foretok han en reise til England, ogga Kong Alfred en beretning om Nord-Norge og om en ferd langs kysten tilKvitsjøen. Beretningen ble føyd inn ikong Alfreds oversettelse av Orosius’verdenshistorie. Inspirert av den gamlehåløyghøvdingens nysgjerrighet ogfortellerglede, har OTTAR siden 1954trykt artikler om nordnorsk og arktisknatur, kultur og samfunnsliv.

Forside: Kongekrabben i sitt retteelement.Foto: Stein Johnsen/SamfotoBakside: Odd Harald Pedersen (tv) ogOddvar Pedersen fra Vestre Jakobselvleverer dagens fangst med kongekrabbei Bugøynes.Foto: Scanpix

Jan H. Sundet

Asbjørn Olsen

Einar M. Nilssen

Kjell Kristian Dørum

Jan H. SundetFangst og bifangst avkongekrabbe i Norge

Bugøynes – Norgeskongekrabbe-hovedstad

Er kongekrabbe vårtnye tifots husdyr?

Forskningsmessige utfordringermed kongekrabben som

introdusert art

Øyvind Seipajærvi

Sten I. Siikavuopioog Trine Dale

Einar M. Nilssen

2

Innledning«Det startet med ni krabber….» I detsmå – kan noen tenke, men AsbjørnOlsens portrett av «kongekrabbens far»Jurij Orlov, viser at utsettingene avkongekrabbe i Barentshavet var noelangt mer enn en liten tilfeldighet.Introduksjonen av kongekrabben var etnøye planlagt program som gikk overflere år hvor flere tusen – både voksnekrabber og yngel, ble overført fraOkhotskhavet ved Stillehavskysten tilMurmanskfjorden.

Etter introduksjonen av denne nye arteni Murmanskfjorden på 1960-tallet harkrabben spredd seg til store områder idet sørlige Barentshavet, og Einar M.Nilssens beskrivelse av krabbens biologiviser at den har funnet seg vel til rette ivåre farvann. Undersøkelser har blantannet vist at den reproduserer seg hurtigog sprer seg raskt til nye områder.Kongekrabben kan bli mer enn 20 årgammel og en hunnkrabbe kan gyteopptil 500 000 egg hvert år. Dette har isin tur ført til store utfordringer forfiskeri- og naturforvaltningen.

Kongekrabben dukket nærmest opp somtroll av eske i 1992, og den første tidenvar forvaltningens fokus i all hovedsakpå kongekrabben som en verdifullfiskeressurs. Etter 1999 er imidlertiddette fokuset endret og innsatsen lagtmer over på problemstillinger rundtkrabben som en introdusert art. KjellKristian Dørum skisserer på en ryddigmåte hvilke utfordringer en står overfori den framtidige forvaltningen av denne

arten. Både som fiskeressurs og som enuønsket introdusert art.

Det «tveeggete sverd» krabben represen-terer, illustreres i hefteredaktørensartikkel om fangst og bifangst avkrabben. Fiskekvotene har økt kraftigsiden oppstarten og er i 2003 hele200 000 krabber i norsk sone.Problemene med bifangst av krabbe igarn og linefisket er betydelige forkystfiskerne i Finnmark, men bifangst-problemene er redusert siden 1999.

Krabbens positive sider blir godt be-skrevet i artikkelen av ØyvindSeipajærvi hvor han redegjør forproblemene med å produsere og selgenorsk kongekrabbe, og hvilkenbetydning krabben har hatt for det lilletettstedet Bugøynes.

Kongekrabbens positive muligheter harogså fokus i Trine Dale og StenSiikavuopios artikkel om muligheten forå drive oppdrett og oppforing avkrabben. Oppforing av krabbe med fordårlig kjøttfyllingsgrad er et realistiskalternativ. De konkluderer derimot medat det fortsatt er et stykke igjen før detkan drives kommersielt oppdrett avdenne arten.

Avslutningsvis blir fokus lagt på krabb-en som introdusert art i vårt økosystemved Einar M. Nilssens artikkel om deforskningsmessige utfordringene. Hanskisserer opp tre hovedområder i denframtidige forskningen: Grunnleggende

biologi, spredning, og effekter av krabb-en på eksisterende bunndyrsamfunn.Dette viser oss at mye nødvendigforskning gjenstår å gjøre før vi kan hanoen formening om eventuelle varigenegative effekter av denne nye arten ivår fauna.

Jan H. Sundethefteredaktør

3

Det startet med ni krabber i 1960Asbjørn Olsen

Foran meg på skrivebordet står detet syltetøyglass som inneholder 15 små tørka kongekrabber.

Krabbene ble fanget i Det japanske hav i 1962 av en mann ved navn Jurij Ilarionovitsj Orlov.Orlov er mannen som brakte kongekrabben til Barentshavet, men føler seg glemt av

omverdenen for sin store «bragd».

ingsdepartementet. En organisasjon somblant annet jobbet med å frakte levendedyr, fugl og fisk fra et sted av landet tilet annet. I dag ville en slik virksomhetblitt ansett som ren miljøkriminalitet,men den gang, i sovjettiden, var dette enhøyt verdsatt geskjeft der målet blantannet var å skaffe innbyggerne mer mat.

Orlov hadde ingen motforestillinger motdet han hadde gjort. Tvert i mot. Hanvar overbevist om at Kongekrabben –eller Kamtsjatka-krabben som den kallesi Russland – kom til å bli en velsignelsefor folk lang hele norskekysten. Og såfortalte han hvordan det startet.

Lang reiseÅret var 1959. Da sendte lederen forNæringsrådet i Murmansk et brev tilOrlovs sjef der han ba om at konge-krabben ble forsøkt flyttet tilMurmanskfjorden. Orlov hadde på dentiden jobbet tre år i akklimatiserings-departementet, og frakt av levende fiskvar hans spesialfelt. Han kjente i tilleggtil forholdene både i Stillehavet og iBarentshavet, og derfor var det naturligat det ble han som fikk ansvaret for åflytte kongekrabben. Orlov så ingengrunn til å vente med prosjektet:Allerede året etter, i oktober 1960, fanget

Jeg møtte den pensjonerte biologen ihans hjem i utkanten av Moskva imars 2002. Debatten om kongekrabbenhadde da pågått i ti år i Norge, og for ennyhetsreporter var det blitt et mål åprøve å spore opp en av de ansvarligefor kongekrabbeprosjektet. Jeg traffblink. Jeg møtte mannen som liker åkalle seg både kongekrabbens far ogKrabbekongen. Orlov, som da var 72 årgammel, var glad for endelig å møte ennorsk reporter: – Det er ingen som spøretter meg lenger, sa han.

Et livsverkOrlov bodde i en liten leilighet sammenmed kona Nina og barnebarnet Irina. Påstueveggen hang det minner fra et langtliv som krabbeforsker. I skuffer og skapfant han frem dokumentasjon fra de 16årene han hadde vært ansatt i Detsentrale produksjons- og akklimatiser-

Krabben ble flyttet fra Okhotskhavet iØst-Russland til Murmansk på Kola.

4

han ni store hunnkrabber i Peter denStore bukten, som er en liten del av Detjapanske hav.

Fangststedet var i nærheten av øyaPopov, en øy som ligger 30 kilometerutenfor byen Vladivostok. Ifølge Orlovhadde de en havbruksstasjon på øya.Krabbene ble først fløyet med helikoptertil Vladivostok, og deretter gikk turenmed fly, tog og bil. Fem dager tok reisentvers gjennom det som den gang varSovjetunionen.

SuksessTuren ble en suksess. Alle krabbeneoverlevde. – Det var usikkert om jegfikk lov til å ta flere turer. Derfor tok jegmed meg hunnkrabber fulle av rogn,forklarte Orlov, og viste frem et bilde fraden første turen.

Krabbene ble plassert i et akvarium påen havbruksstasjon utenfor Murmanskder de tilbrakte vinteren. I april 1961fikk han tilsendt fire nye hannkrabber.Hannene og de ni hunnene ble derettersatt ut i Murmanskfjorden i slutten avapril. Ifølge Orlov var utsettelsesstedet inærheten av byen Murmansk. – Jeg fikk

Øverst: De første ni hunnkrabbenefraktes ombord i et helikopter ioktober 1960.

Nederst: Folk klager over konge-krabben, men den gjør ingen skade,forsikrer Jurij Orlov her med en av deførste kongekrabbene som ble fraktetfra Stillehavskysten i 1960.

Fotos:Utlåntav

JurijO

rlov

5

130 rubler i premie for å være den førsteforskeren som klarte å frakte levendekongekrabber tvers gjennomSovjetunionen.

Prosjektet vokserOrlov fikk nå både penger og fullmaktertil å fortsette prosjektet. Han utarbeideten plan han kalte «Omplasserings-programmet for kongekrabben». Måletvar å sette ut 2000 hunnkrabber, 1000hannkrabber og 10 000 krabbeyngel iløpet av en tiårsperiode. Orlov selv skullelede prosjektet. Allerede i 1969 varomplasseringsprogrammet gjennomført.Nesten alle krabbene ble fanget i Detjapanske hav utenfor Vladivostok, ogikke i Okhotskhavet ved Kamtsjatka slikden vanlige oppfatningen i Norge harvært.

– Bare 33 krabber ble fanget utenforKamtsjatka, sa han. Noen av krabbenesom ble hentet i Det japanske hav dødepå veien. Blant dem er de 15 i mittsyltetøyglass som jeg fikk av Orlov somet minne. Men de aller fleste krabbeneoverlevde, og Orlovs krabber er altsåopphavet til dagens gigantiske norskekongekrabbebestand.

«Kongekrabbens far», Jurij Orlov meden av de første krabbene som blefraktet til Kola.

Foto:PerKrsitian

Aale

6

Krabbeforskere ifengsel

Ideen om å flytte kongekrabben tilBarentshavet oppsto ikke i 1959. IfølgeOrlov var det Ivan Zaks – en russiskbiolog med tyske røtter som gjorde detførste forsøket så tidlig som i 1932. Menuten fly ble reisen til Murmansk for langfor krabbene. Det ble siden gjort ytterlig-ere tre forsøk å flytte kongekrabben,men alle hans forgjengere mislykkedes,noe som var lite populært i Stalintiden.

– En av mine forgjengere havnet fire årbak murene i en konsentrasjonsleir iMagadan, kunne han fortelle.

Helt etter planen– I 1961 sa jeg at dersom vi setter ut2000 hunnkrabber, 1000 hannkrabber og10 000 yngel så vil vi ha en stor bestandi Barentshavet om 30 år. Om 40 år kanvi starte industriell fangst. Og slik hardet jo gått, sa han stolt.

I 1974 ble det for første gang fanget enkrabbe i Barentshavet. For Orlov vardette et bevis på at krabbene haddefunnet seg til rette i sitt nye miljø. Etsort-hvitt bilde av krabben fra 1974henger i dag på veggen hjemme hosOrlov.

Til GibraltarEn av Orlovs store forbilder er FrancisDrake, engelskmannen som brakte

poteten til Europa på 1500-tallet.– Drake var med på å utrydde sulten iEuropa. Mitt bidrag er kongekrabben.Og siden vi fikk poteten av en engelsk-mann håper jeg at også engelske fiskereskal få høste av krabbebestanden. Orlovhar gjort beregninger som viser atkrabben vil krype ned til Gibraltar ogvidere inn i Middelhavet. Denne teoriener han ganske alene om da krabbeneforetrekker kaldt vann. Orlov har helleringen tro på at kongekrabben vil utløseen økologisk katastrofe ellerutkonkurrere andre arter.

– Men dette er det umulig å si noesikkert om. Dette må dagens forskerejobbe videre med. Orlov er likevel mestopptatt av fortelle hvor fornuftig det er åhjelpe krabben sørover langs norske-kysten. På den måten vil bestanden, ogdermed også verdien av fiske, økeraskere.

GlemtOrlov legger ikke skjul på at han i dager bitter. Han føler seg glemt av båderussiske og norske myndigheter. Hellerikke norske krabbeforskere, som han sågjerne vil møte, har tatt kontakt. – Mensmange nordmenn kommer til å tjene segrike på min kongekrabbe, må jeg klaremeg på en liten russisk statspensjon.

I leiligheten hadde han et gammelavisutklipp der tidligere fiskeriministerJan Henry T. Olsen står smilende meden Kongekrone i plast på hodet, og endiger kongekrabbe i neven. – Se hvorglad han er. Det var jeg som skulle hatt

den kronen. Det er jeg som er Krabbe-Kongen. l

Faktaopplysningene i denne artikkelener hentet fra et intervju med JurijIlarionovitsj Orlov foretatt den 2. mars2002, samt senere telefonsamtaler.

Forfatteren:Asbjørn Olsen, er reporter og fotografi TV2. Han har tidligere blant annetjobbet som journalist og vaktsjef iLofotposten og vært informasjonssjef iTroms og Finnmark postregion.E-post: Asbjørn.Olsen@tv2.no

7

Kongekrabbe i Barentshavet– biologi og utbredelse

Einar M. Nilssen

Kongekrabbens biologi i Barentshavet ligner myepå det en finner i dens naturlige utbredelsesområde. Den ser ut til å ha

tilpasset seg godt i de nye omgivelsene og sprer seg raskt til nye områder. Sjøtemperaturenvil sannsynligvis være den viktigste begrensende

faktoren for krabbens videre spredning.

om et stadig økende problem og spesieltmye ble det våren 1992.

I august/september 1992 gjennomførtePINRO (Polar Research Institute ofFisheries and Oceanography,

Murmansk) et tre ukers kongekrabbe-tokt i Barentshavet/Kolakysten og ifebruar 1993 ble månedlige inn-samlinger av kongekrabbe ved hjelp avteiner startet av fiskere fra Bugøynes, iregi av Havforskningistituttet (HI). Det

Den første kongekrabben som blefanget i norske farvann ble tatt i

Varanger i januar 1977 (Avisa Fiskaren,nr. 4 1977, side 4). Det hadde da gått 16år siden de første utsettingene fant sted iMurmanskfjorden i 1961.

I en russisk vitenskapelig publikasjonfra 1978 slås det fast, på basis av inn-komne rapporter, at kongekrabbenmåtte anses som en permanent beboer iBarentshavet. Dette ble begrunnet medregistreringen av eggbærende hunner ogat det hadde vært vellykket gyting.Utover på 80-tallet økte tilfellene avbifangst og det ble etter henstilling frasovjetiske myndigheter innført forbudmot direkte fangst av kongekrabbe i detsørlige Barentshavet. Garn- og line-fiskerne i Varangerfjorden rapporterte

Skjematisk illustrasjon av konge-krabbens utbredelse i norsk sone avBarentshavet.

8

vi har valgt å kalle arten i Norge, er enav fem arter i samme slekt. Tre avartene finnes i det nordlige Stillehavetog Beringhavet, mens to arter kunforekommer på dypt vann utenforCalifornia.

Alle krepsdyr (klasse Crustacea) medrelativt få unntak har fem pargangføtter. Under klassen krepsdyrfinner vi orden tifotkreps (Decapoda –deca=10, poda=føtter). De fem parenebli ikke alltid benyttet som gangføtter,det femte paret er ofte modifisert tilstore klør. Kongekrabben regnes ikkesom en ekte krabbe, men er klassifisertsammen med blant annet trollkrabbe,trollhummer og eremittkreps i enunderorden som kalles Anomura. Detfemte beinparet hos anomuriske krabberer veldig redusert i størrelse og liggerskjult oppunder bakre del av rygg-skjoldet, slik at det bare ser ut som omde har fire beinpar. Hos kongekrabbenbrukes det av hannen til å plasseresædcellene under hunnen. De ektekrabbene, som for eksempel strand-krabbe, taskekrabbe og pyntekrabbetilhører en underorden som vi kaller forBrachyura.

VandringKongekrabben er en kaldvannsart somvi kan finne fra lavvann ned til 500meters dyp, avhengig av alder/størrelse,kjønn og årstid. Krabben er registrert fra–1.6 til +18 ºC. Et generelt trekk er at de

høgskole (NFH) og Fiskeriforskning/HI inært samarbeid gjennomført flere årligetokt. I hele denne perioden har det værtet tett samarbeid mellom russiske og

norske forskere.

BiologiKamtsjatkakrabben(russisk navn) ellerrød kongekrabbe(«red king crab»/Alaska king crab –amerikansk) ellerbare kongekrabben(Paralithodescamtschaticus) som

ble videre gjennomført tokt i regi av HIog PINRO sommeren/høsten 1993 for åkartlegge bestanden fra 1994 og fram tili dag har forskere fra Norges fiskeri-

Så liten kan konge-krabben også være.

Rognprøver tas av en stor hunnkonge-krabbe.

Fotos:Fiskeriforskning

9

Bildeserie som viser kongekrabbe som skifterskall. Øverst: prosessen starter. Nederst: den«nye» krabben» er ute av det gamle skallet.

Fotos:SteinJohnsen/uvfoto.no

10

har en tendens til å samle seg i grupperskilt på størrelse og kjønn, men ibestemte perioder samler de seg. Underklekke- og gyteperioden på vårenopptrer kjønnene sammen på gruntvann. I tillegg til at de i klekke-, parring-og gytetiden samler seg, kan selvfølgeligtilgjengeligheten av viktige byttedyrvære en avgjørende faktor for hvor vifinner krabbene.

ReproduksjonDe fleste er enige om at krabbenekommer til grunne områder for å parreseg i april. I den første fasen avparringsakten bærer en stor hannkrabbepå hunnkrabben som er klar for skall-skifte. Denne fasen av parringsaktenkan ta fra tre til syv dager og i denneperioden spiser verken hannen ellerhunnen. Kongekrabbehunnen har ikkesædbeholder slik som for eksempel hoshummer, eremittkreps og taskekrabbe,hvor sædceller kan overføres lenge føreggløsning, derfor må hannkrabbenvære tilstede under eggløsningen. Itillegg må hunnen gyte i forbindelsemed skallskifte, dette fordi de må væremyke i skallet for å klare å slippe eggeneut av egglederåpningen. Når tiden erinne for hunnen å slippe sitt gamle skallhjelper hannkrabben aktivt til medskallskifteprosessen. Antallet egg til enhunn er temmelig høyt og antallet økermed ryggskjoldlengden. En liten hunnpå 110 mm ryggskjoldlengde har omlag100 000 egg, mens en stor hunn på 160mm kan ha mer enn 500000 egg.

LarveutviklingKlekking av kongekrabbelarvene skjer iapril og larven gjennomgår fire såkaltezoeastadier og ett megalope stadium. Idenne første tiden finner vi larven i defrie vannmassene. Tiden fra klekking ogfram til den første formen som setter segpå bunnen (ca. 2 mm ryggskjoldlengde)er avhengig av temperatur og mat-tilgang. Vi kan i våre farvann regne medat det tar omlag 100 døgn fra klekkingtil bunnslåing. De små krabbene bunn-slår seg på grunt vann i tang- og tare-beltet hvor de finner skjul for fiender.Her lever de sine første år.

Skallskifte og vekstDet finnes en mengde litteratur somskisserer sammenhengen mellom alderog lengde. Problemet for alle forskerneer at krabben ikke har noen strukturersom gir alderen direkte, slik som foreksempel otolittene (øresteinene) hosfisk. Derfor blir mye av det som er lagtfram om vekst og størrelse ved alderspekulativt. Basert på en rekke kilder,kan vi antyde at en krabbe vedkjønnsmodning (ca. 100 mm rygg-skjoldlengde) vil være omlag 5–6 år.

Som alle krepsdyr vokser ikke krabbenejevnt, men rykkvis ved hvert skallskifte.I den tiden skallskifte pågår og i tidalike etter, er krabbens skall helt mykt ogden er lite bevegelig. Dette gjør den til etlett bytte for eventuelle fiender. Tiden pååret for skallskifte varierer med alder ogkjønn, men geografisk område kan hainnvirkning på skallskifte. Unge krabber

Figuren viser sannsynlighet for årligskallskifte i forhold til skjoldlengdehos kongekrabbe i Varanger.

Figuren illustrerer at sammenhengenmellom lengden av kloa og lengden avryggskjoldet endrer seg ved kjønns-modningen hos kongekrabbe(«knekk» i linjen).

umodne krabbene finner skjul på gruntvann blant stein, tang og tare. Devoksne og større individene trekkerdypere og finnes i store deler av året påsand- og leirbunn. De voksne individene

11

ulike kroppsdelene. Før kjønnsmodningvokser ryggskjoldet og klørne propor-sjonalt, men etter kjønnsmodningbegynner hannkrabbens høyre gripekloå vokse fortere enn resten av krabben.Ved å fremstille kloens størrelse somfunksjon av ryggskjoldet grafisk, vil vifå en rett linje med en knekk. Den rygg-skjoldlengden hvor dette knekkpunktetinntrer tar vi som et mål på kjønns-modning (se nedre figur s. 10). I vårtområde har vi funnet at denne lengdenligger på om lag 110 mm. Dette er denstørste lengden vi kjenner til fralitteraturen. I mange områder i Bering-havet er denne lengden kun på 80 mm.

FødevanerDet er gjort flere undersøkelser for åkartlegge kongekrabbens diett. Sidenkrabben endrer sin kroppsstørrelsebetydelig gjennom livet, fra små

pleopodene (bakkroppsbein hos kreps-dyr) brukes som et mål på kjønns-modning. De minste rognbærende hunn-ene i våre farvann har en ryggskjold-lengde på 100 mm og ved lengde på 125mm er omtrent alle hunnkrabber egg-bærende. Sammenlignet med konge-krabbe i andre farvann, er hunnkrabberi Varanger relativt store når kjønns-modningen inntrer. Lengden på rygg-skjoldet når 50 % av hunnene er egg-bærende, blir brukt som en indikasjonpå kjønnsmodning hos hunnene. På detsiste toktet, i mai 2003, så vi tegn på atdenne lengden er redusert, fra 115 mmtidlig på 90-tallet til 105 mm våren 2003.I enkelte områder i Beringhavet erlengden ved kjønnsmodning hos hunn-kongekrabber bare på 70 mm.

Hannkrabbenes størrelse ved kjønns-modning blir bestemt ved å ta ytre mål(klo og ryggskjoldstørrelse) og seneresammenligne lengdeforholdet mellom de

skifter skall flere ganger fra april tilaugust. Når krabbene er blitt kjønns-modne, ser det ut til at de voksnehannene skifter skall i vintermånedene,november til februar, mens de kjønns-modne hunnene skifter skall i april iforbindelse med deres skallskifte ogklekkingen av eggene. Basert på merkeog gjenfangstdata fra Varanger kan vibeskrive tilveksten ved hvert skallskifteog hyppigheten både for hanner oghunner over 80 mm ryggskjoldlengde.Store hanner skifter ikke skall hvert årog med økende størrelse skifter de skallsjeldnere og sjeldnere. Dette kan vi blantannet se ved å studere påveksten påskallet. De store hannene kan ha enlevealder på opptil 20 år. De eggbærendehunnene skifter skall hvert år og til-veksten ved de første skallskiftene er ca.5 mm, men dette avtar noe medstørrelsen. Dersom en hunn starter ågyte ved en størrelse på 110 mm ogfortsetter til den er 160 mm (lengde-økning på 50 mm) vil dette bety at hunhar gjennomført minst 10–12 gytinger,siden økningen pr. skallskifte er 5 mmeller mindre. Dette innbærer at de storehunnene trolig også kan ha en levealderpå opptil 20 år.

Alder og størrelseved kjønnsmodning

Hos hunnkrabbene kan tilstedeværelsenav egg og mengden av hår på

Figuren viser prosentvis innhold avforskjellige byttedyrtyper i krabbe-mager, vår og høst, i Varanger.

12

planktoniske larver til 8–10 kg kjemper,er det naturlig at matseddelen forandresderetter. Krabben er først og fremst etrovdyr, men den spiser trolig også tangog tare, og må derfor kunne kallesaltetende.

De frittlevende krabbelarvene ser ut til åforetrekke planteplankton, men spiserogså dyreplankton. Unge kongekrabber,som lever på grunt vann hele året, spiserulike byttedyr som sjøstjerner, slange-stjerner, muslinger og eggmasser, ikkesærlig forskjellig fra det vi finner hosvoksne krabber. Det vi finner i magenetil krabben (ofte ufordøyelige rester)behøver ikke å gjenspeile det de egentlighar spist, fordi fordøyelsen går sværtrask. En oppsummering av både våreundersøkelser (felt og eksperimentellestudier) og en gjennomgang avlitteraturen, viser at krabben er engeneralist, det vil si at den spiser detsom til enhver tid er lettest tilgjengelig.For eksempel mer eller mindre fast-sittende bunndyr med kalkskall. Sidenden dominerende bunntypen i deområdene som de voksne og kjønns-modne krabben holder til på er leirbunn,er det trolig at matseddelen domineresav organismer som lever på og i bløt-bunn. Denne bunntypen dominerer pådypere vann og det er derfor vanskelig åstudere hvilken effekt krabben vil ha pådette miljøet.

Kongekrabben er ikke bare en art somlever av bunnfauna, men kan i mangetilfeller også være et viktig byttedyr forandre, for eksempel fisk. De plankton-iske krabbelarvene er et lett bytte forplanktonspisende fisk som lodde og sild.

Fra Alaska er det kjent at laks tar enmengde krabbelarver, og vi har funnetsmå krabber i magen til gapeflyndre ogsteinbit.

Dagens situasjonI de første årene på 90-tallet så krabbenut til å holde seg i Varangerområdet ogpå Kolakysten. I den senere tid harimidlertid krabben blitt registrert helt tilNord-Troms og inn i Kvitsjøen, samtidiger den også registrert langt til havs(nærmer seg Bjørnøya) både på norsk ogrussisk side. Vi har flere gangerregistrert at det er de store eggbærendehunner som dominerer i de nye om-rådene, dette har vi erfart både i Tana,Laksefjorden og i Porsanger. Dette er engunstig strategi for overlevelse ogetablering av arten i nye områder.

Framtidig utbredelseDersom vi skal vurdere artens framtidigspredning må vi først vurdere hvilketmiljø den kommer fra. I Okhotskhavethvor størstedelen av krabben kommerfra, ligger temperaturen på rundt 0 ºChele året. Dette kalde miljøet represen-terer altså krabbens naturlige miljø. Etnylig ferdigstilt eksperiment viser atumodne krabber trolig foretrekkertemperaturer under 3 ºC. Det er derfornaturlig å forvente at krabben vil kunnespre seg til Bjørnøya og vestsiden avSvalbard. Når vi samtidig kjenner til atlarvene lever i om lag 2–3 måneder i defrie vannmassene, ser vi at disse kan blitransportert over store avstander med

havstrømmene. Sjøtemperaturen økersørover langs norskekysten, men i storedeler av året vil temperaturer på vanndypere enn 50 meter være innenfor detregimet som krabben tolerer. I følgerussiske forskere vil krabben trolig spreseg til store deler av Vest-Europa. Detsiste er at to krabber er tatt påvestkysten av Svalbard. l

Forfatteren:Einar M. Nilssen, førsteamanuensis imarin biologi ved Norges fiskerihøg-skole, UiTø. Hovedinteressen erpopulasjonsøkologi, spesielt hos kreps-dyr. Er også interessert i bunndyrsbiologi og betydning som føde for fisk.

Adresse:Norges fiskerihøgskole (NFH)Universitetet i Tromsø (UiTø)Breivika,9037 Tromsø.E-post: einarn@nfh.uit.no

13

Forvaltningen avkongekrabbe i Norge

Kjell Kristian Dørum

Kongekrabben ble ikke en viktig sak for norske myndigheterfør i 1993. Da bestemte norske og russiske myndigheter seg for å starte

opp et forskningsfiske som varte fram til 2001 da det ble et kommersielt fiske i norsk sone.Etter 1999 har norske myndigheter satset stadig sterkere på forskning

omkring krabben som introdusert art.

Da russiske havforskere i 1960-årenesatte kongekrabbe fra Stillehavet ut

i havet ved Murmansk-kysten skjeddedette uten at norske eller andre landsmyndigheter ble informert eller hørt påforhånd. Norske forvaltningsmyndig-heter var således lenge uvitende omutsettingen og hadde følgelig helleringen mulighet til å forhindre denne førkrabben hadde funnet seg vel til rette iBarentshavet.

Om norske myndigheter hadde fåttanledning til å påvirke avgjørelsen dengang er det imidlertid ikke godt å si hvasom hadde vært deres syn på saken.Kunnskapen og bevisstheten omintroduserte arter og biomangfold varnemlig langt mindre for førti år sidenenn den er i dag. Internasjonalt regel-verk rettet mot introduserte arter, sliksom Konvensjonen om biologiskmangfold, kom også først mange år etterat utsettingen var et faktum.

Det var først på midten av 1970-tallet atman på norsk side begynte å bli bevisstpå kongekrabbens tilstedeværelse iBarentshavet da enkelteksemplarerbegynte å dukke opp som bifangst inorske farvann. Fra og med 1978 varutsettingen også blitt en «offentlig» sakettersom russiske forskere på dettetidspunkt hadde publisert artikler omutsettingen internasjonalt, og ikke minstfordi kongekrabbe ble spesielt omtalt i«Gråsoneavtalen» som Norge ogRussland inngikk dette året.

I henhold til paragraf 7 c i denne avtalener det nemlig forbudt både å fange og åbeholde bifangst av kongekrabbe(«Kamtsjatka-krabbe») i det områdetsom omfattes av avtalen, det vil si«Gråsonen» (se kart s. 14).

Da Stortinget den gang behandlet oggodkjente «Gråsoneavtalen» varimidlertid ikke kongekrabbe blant destore stridsspørsmålene.

I løpet av 1980-tallet ble det registrert enøkning av bifangsten av kongekrabbe,men det var først våren 1992 at det bletatt større mengder i norske farvann,nærmere bestemt i det kystnære garn-og linefisket etter torsk, hyse ogrognkjeks i Øst-Finnmark. Med denkraftig økningen av bifangstene økteogså problemene knyttet til brukstap ogtap av fangst og fangsttid for norskefiskere. Slik sett kan også 1992 betraktessom et vendepunkt i forhold til dennorske forvaltningen av kongekrabbe,ettersom disse problemene naturlig nokførte til et langt sterkere fokus påkongekrabben og norske myndighetershåndtering av denne enn det man haddeopplevd tidligere. I 1992 var imidlertidkongekrabbens effekter på økosystemetog det biologiske mangfoldet i Barents-havet fremdeles ikke blitt til noenpolitisk sak i Norge.

Høsten 1992 ble kongekrabben også forførste gang satt på agendaen i Den

14

blandete norsk-russiske fiskeri-kommisjon. Ettersom Norge haddeakseptert forbudet mot fangst av konge-krabbe i «Gråsone-avtalen», og sidenman fra norsk side heller ikke hadde tattaffære i forhold til Russland mensbifangstene økte i norske farvann i løpetav 1980-tallet, var imidlertid premissenefor den norsk-russiske fellesforvaltning-en av kongekrabbe i stor grad alleredelagt da de to land under denne sesjonenble enige om å innlede et forsknings- ogforvaltningssamarbeid på kongekrabbe.

I perioden 1994–2001 ble det gjennom-ført en begrenset forskningsfangst avkongekrabbe, hvor Norge og Russlandble enige om en totalkvote og deltedenne likt mellom seg. I forhold til

tidligere, hvor man altså hadde værtrelativt avventende på norsk side, bledet nå norsk politikk å forvalte konge-krabben som en ressurs for framtidigøkonomisk utnyttelse. I tabellen s. 17fremgår totalkvote, norsk kvote ogantall deltagende norske fartøy i denneperioden.

Dagens kongekrabbe-forvaltning

På den 29. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon høsten 2000ble Norge og Russland enige om atpartene kunne sette i gang ordinærkommersiell fangst av kongekrabbe fra

sesongen høsten 2002/våren 2003. Åretetter, på den 30. sesjon, fulgte man oppmed å vedta beskatningsprinsipper fordenne fangsten, herunder blant annetbeskatningsgrad, minstemål, fangst-periode og redskapsbestemmelser, medsikte på å få til et bærekraftig langtids-utbytte av bestanden.

På norsk side ble prosessen for åforberede overgangen til kommersiellfangst satt i gang i juni 2000. Da ble detopprettet en arbeidsgruppe bestående avrepresentanter for Fiskeridepartementet,Miljøverndepartementet, Fiskeri-direktoratet, Fiskeriforskning, NorgesFiskarlag, Finnmark Fylkeskommuneog Sametinget, som skulle utrede allesider knyttet til den fremtidigeforvaltningen av kongekrabbe.

Arbeidsgruppen hadde som hoved-formål å utarbeide forslag til fremtidigreguleringsopplegg for fangst avkongekrabbe, herunder spesielt vurderedette i forhold til bifangstproblematikk-en, samt skissere de viktigste problem-stillingene knyttet til kongekrabbensinnvirkning på økosystemet og detbiologiske mangfoldet i våre farvann.Arbeidsgruppen leverte sin innstilling iaugust 2001.

Dagens forvaltning av kongekrabben iNorge skjer i stor grad med utgangs-punkt i det arbeid som ble gjort avdenne gruppen. I tråd med vedtaket ifiskerikommisjonen høsten 2000,innførte Norge ordinær kommersiell

Kart over Nordøst-Atlanteren medsoneinndeling.

Grafikk:ErnstHøgtun,TromsøMuseum–Universitetsmuseet

15

fangst av kongekrabbe fra og medfangstsesongen høsten 2002. I for-skriften som regulerer fangsten er detlagt opp til at det er de som har værtsterkest berørt av bifangstproblemenesom får delta i fangsten av kongekrabbe.Dette vil si de fiskere som har fisket etvisst kvantum torsk i perioden1999–2001 i kongekrabbens hovedut-bredelsesområde, som i forskriften erdefinert som området fra og medKinnarodden og østover til den russiskegrense. I 2002 var det 127 fartøy somfikk tillatelse til å delta i fangsten. Dennorske totalkvoten i 2002 var på 100.000hannkongekrabber, hvorav 90.000 varavsatt til kommersiell fangst.

I henhold til beskatningsprinsippenesom ble vedtatt av Norge og Russlandhøsten 2001 vil den norske totalkvoten i2003 bli på 200.000 hannkongekrabber.

Kongekrabben somintrodusert art

Det siste tiåret har det blitt avdekket atkongekrabben gradvis sprer segvestover til nye områder langs kysten avFinnmark og Troms, og utover i havet.Så langt har imidlertid kunnskapen omkongekrabbens virkning på andrebunnlevende organismer og på detmarine biologiske mangfoldet langskysten generelt, vært svært begrenset.

Kombinasjonen av manglende kunn-skap om kongekrabbens økologiske

Teina tømmes.

Fotos:Fiskeriforskning

16

effekter, vissheten omkring dens økendeutbredelse samt blandede erfaringer fraandre introduksjoner har de senere årført til en økende bekymring blantsentrale aktører på norsk side – i førsterekke miljøvernorganisasjoner, fiskeri-næringens egne organisasjoner ogStortinget – for de eventuelle negativeeffektene av kongekrabben på øko-systemet og det biologiske mangfoldet iBarentshavet og langs kysten av Nord-Norge. I tillegg har også den norskeratifiseringen av Konvensjonen ombiologisk mangfold i 1993, samt øktkunnskap og bevissthet generelt omintroduserte arter og biomangfold,bidratt til å skjerpe fokuset på dennedimensjonen ved kongekrabbe-forvaltningen.

Som følge av dette har også fiskeri-myndighetenes prioriteringer i forholdtil kongekrabbe-forvaltningen blitt mersammensatt enn de var tidligere. I førsteomgang har dette gitt seg utslag i støttetil økt forskning på området. Detteskjedde første gang høsten 1999 daFiskeridepartementet la føringer forspesiell forskningsinnsats på konge-krabbens innvirkning på det marinemiljøet gjennom ForskningsrådetsMARE-program 2001–2004. Dette harblant annet resultert i et overvåknings-prosjekt for studier av krabbens effekterpå den naturlig hjemmehørendebunnfauna i Troms og Finnmark.

Skyvelære er et viktig redskap ikrabbeforskningen. Her målesbredden på ryggskjoldet.

Foto:Fiskeriforskning

17

Fra og med inneværende år harsatsningen på slik forskning blitt øktkraftig. På oppdrag fra Fiskeri-departementet har Havforsknings-instituttet nå utarbeidet et størreprogram for forskning og overvåking avkonsekvensene av kongekrabbensinntreden i norske farvann. Som ledd idette har det blitt satt av ca. 4,7millioner kroner på statsbudsjettet fordenne forskningen i 2003, og norskemyndigheter tar også sikte på åprioritere slik forskning i årene somkommer.

Også i forhold til Russland har man blittenige om å utvide forskningen på detteområdet. Ikke minst kan det vises til atNorge og Russland, under 31. sesjon ifiskerikommisjonen høsten 2002, gaforskere fra begge land i oppdrag åutarbeide et vitenskapelig grunnlag foretablering av en vestlig grense forkrabbens utbredelse og utarbeideforslag til mulige tiltak for å begrensevidere utbredelse til områder vest fordenne grensen.

I tillegg har Stortinget bedt Fiskeri-departementet om å utrede muligeendringer av dagens kongekrabbe-forvaltning med sikte på å stanse,eventuelt begrense videre utbredelse avbestanden i Barentshavet. Rent konkretønsker Stortinget at man vurdererfølgende tiltak:

lØkning av dagens fangstkvoter.lÅpning for fangst av hunnkrabber(i dag er slik fangst forbudt).lUtkastforbud for bifangst avkongekrabbe (i dag er utkast påbudt).Det er intensjonen at denne utredningenskal være ferdig til 32. sesjon ifiskerikommisjonen.

Framtidige strategierog utfordringer

Kongekrabben har høyst sannsynligkommet for å bli i norske farvann.Utfordringen for norske myndigheter iårene fremover blir derfor å forvaltekrabben på en slik måte at den kommerflest mulig til nytte, samtidig som dengjør minst mulig skade. Strategien manhar lagt opp til fremover er derfor todelt:1. Forvalte kongekrabben som enressurs; 2. Forvalte kongekrabben somen introdusert art.

1. Kongekrabben som ressurs:Som tidligere nevnt, forvaltes konge-krabben i henhold til beskatnings-prinsipper som er omforent mellomNorge og Russland. Den gjeldendebeskatningsgrad er på inntil 20 % avantall hannkrabber over minstemål,hvilket altså ga en norsk kvote på100.000 dyr i 2002, og som vil gi ennorsk kvote på 200.000 dyr i 2003.

Førstehåndsverdien av fangsten var påover 30 millioner kroner både i 2001 og2002. Med 127 deltagende fartøy gadette en gjennomsnittlig inntekt pårundt en kvart million kroner pr. fartøy ifjor. Verdiskapningen på land er ogsåbetydelig. Eksportverdien utgjør istørrelsesorden 50 millioner kroner forhvert av de to siste årene. Når konge-krabbekvoten fordobles til 200.000 dyr iinneværende år er det videre rimelig åanta at både førstehåndsverdien ogeksportverdien vil øke kraftig.

Kongekrabben er derfor blitt en viktigøkonomisk ressurs for mange fiskere iNord-Norge generelt, og i Finnmarkspesielt. Ikke minst i tider som disse,hvor en stor del av næringen slitermeget tungt, er kongekrabben et opp-løftende unntak med gode fortjeneste-marginer både på sjø og land.

Inntil man eventuelt får dokumentert atkongekrabben kan ha så negativeeffekter på økosystemet i Barentshavetat det nødvendiggjør en fundamentalomlegging av dagens regime, vil detderfor være norske fiskerimyndigheterspolitikk å forvalte kongekrabben som enressurs også i årene som kommer. Detmå imidlertid legges til at dette gjelderinnenfor det området som vil ligge østfor en fremtidig vestgrense for dennorsk-russiske fellesforvaltningen avkongekrabbe. Det ligger nemlig i

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001TAC 22.000 22.000 30.000 30.000 50.000 75.000 75.000 200.000Norsk kvote 11.000 11.000 15.000 15.000 25.000 37.500 37.500 100.000Antall fartøy 4 4 6 7 16 24 33 123

Tabell over forskningsfangst avkongekrabbe med totalkvote (TAC),norsk kvote og antall deltakendenorske fartøy.

18

premissene for arbeidet med fast-settelsen av en slik grense at et annetforvaltningsregime skal kunne gjeldevest for denne grensen.

I tillegg for å sørge for et høyest mulig,men samtidig stabilt uttak i årene somkommer (i den grad naturen tillater det),vil mye av utfordringene i kongekrabbe-forvaltningen fremover trolig væreknyttet til produktutvikling, merke-varebygging og markeds-utvikling. Herer det høyst sannsynlig store mulig-heter. Samtidig vil det også kunne værepotensielle «skjær i sjøen». For eksempelvil kongekrabbens status som «introdu-sert art» kunne bli problematisk i for-hold til stadig mer miljøbevisste for-brukere hvis man fra norsk side ikke er istand til å gi tilfredsstillende garantierfor at man har kontroll på bestandensutbredelse og eventuelle skade-virkninger.

Videre vil det være spesielle utfordring-er knyttet til de forvaltningstiltak somStortinget nå har bedt Fiskerideparte-mentet om å utrede. Ettersom denneutredningen ennå ikke er ferdig, gjenstårdet å se hvorvidt disse tiltakene vil gjøredet vanskeligere å forvalte konge-krabben som en ressurs, og/eller hvor-vidt de vil ha negative markedseffekter.Uavhengig av hvilke konklusjoner mankommer fram til, er det imidlertid heltklart at ingen av disse tiltakene kangjennomføres i dag uten at man førsthar oppnådd enighet med Russland omdette. En slik enighet kan ikke utenvidere tas for gitt. Dette vil bli nærmereomtalt nedenfor.

Sist, men ikke minst vil det fortsatt væreutfordringer med hensyn til bifangst avkongekrabbe i det kystnære garn- oglinefisket. Selv om fiskerne etter hverthar fått bedre erfaring og kunnskap omhvordan de skal unngå bifangst, samt atforskning på redskapsteknologi alleredehar gitt visse resultater, representererdette nemlig fremdeles et betydeligproblem for de fiskerne det angår.Norske forvaltningsmyndigheter vilderfor nøye følge opp bifangst-problematikken også i fortsettelsen.

2. Kongekrabben somintrodusert art:Som nevnt ovenfor, har Norge alleredesatt i gang forskning på kongekrabbenseffekter på økosystemet i Barentshavetog langs kysten av Nord-Norge. Dette ernoe Norge kan gjøre på egenhånd.

For å oppnå russisk samtykke til tiltaksom skal forebygge eventuelle skade-virkninger av kongekrabben, er det enstor fordel, om ikke en forutsetning atbegge land erkjenner at kongekrabbenstilstedeværelse i Barentshavet også kanha problematiske sider. Det synes ikkesom Norge og Russland har kommetfrem til en slik felles erkjennelse ennå.

Faktum er at spørsmålet om konge-krabbens effekter som introdusert art påøkosystemet i Barentshavet ble tatt oppfra norsk side på uformell basis i Denblandete norsk-russiske fiskeri-kommisjonen allerede for flere år siden.Det har imidlertid vært en lang prosessderfra til den posisjon fiskeri-kommisjonen i dag har inntatt i forholdtil kongekrabben. I løpet av de ca. 40årene som har gått siden russerne førstsatte ut kongekrabbe i Barentshavet harde hittil ikke rapportert om noennegative effekter av kongekrabbe påøkosystemet i deres del av Barentshavet.Ettersom den russiske fiskeflåten har enannen struktur enn den norske, har dedessuten heller ikke vært spesielt plagetav problemene knyttet til bifangst avkongekrabbe i fisket etter andre arter.På russisk side har man derfor i heledenne perioden utelukkende betraktetkongekrabben som en ressurs – og detgjør man fremdeles.

Det var først under 30. sesjon i fiskeri-kommisjonen høsten 2001 at problem-stillingen for første gang ble reflektert iselve protokollen fra forhandlingenemed Russland, da «Partene konstaterteat det var manglende kunnskap omhvordan krabbebestanden vil påvirke

Kongekrabbe er dyr mat. Her enannonse fra en butikk i Oslo.

Ettersom kongekrabben hittil har blittbetraktet som en norsk-russisk felles-bestand, hvilket er reflektert i at dennebestanden er en integrert del av denbilaterale fiskeriavtalen mellom våre toland, kan imidlertid ikke Norge utenvidere iverksette tiltak som endrerdagens forvaltning uten russisksamtykke.

19

det eksisterende økosystemet» og ga«forskerne fra begge land i oppdrag åutvide forskningen gjennom et fellesforskningsprogram i 2002–2004».

Under 31. sesjon sist høst kom man endaet godt stykke lenger, da Norge ogRussland som nevnt ga forskere frabegge land i oppdrag å utarbeide etvitenskapelig grunnlag for etablering aven vestlig grense for krabbensutbredelse og utarbeide forslag tilmulige tiltak for å begrense videreutbredelse til områder vest for dennegrensen. På grunn av at de to landfremdeles har forskjellig syn påkongekrabbens mulige negative effekter,vil det imidlertid kunne være betydeligeutfordringer knyttet til hvor dennegrensen skal gå og hva slags tiltak manskal iverksette vest for denne grensen.Endringer av forvaltningsregimet øst fordenne grensen vil høyst sannsynligvære enda mer komplisert – hvis detteskulle bli aktuelt.

Er så norsk egenrådighet en bedre vei ågå her? Som nevnt utgjør kongekrabbe-forvaltningen en integrert del av detnorsk-russiske forvaltningssamarbeideti Barentshavet, hvilket den har gjortsiden 1992. Dersom Norge nå skullebegynne å iverksette ensidige tiltak for åredusere bestanden og begrenseutbredelsen, er det dessverre god grunntil å frykte at dette ville kunne få

negative konsekvenser på andre om-råder av det norsk-russiske fiskeri-samarbeidet.

Det er for eksempel ingen hemmelighetat Norge og Russland de senere år harhatt store problemer med å bli enige omforvaltningen av norsk-arktisk torsk.Sist høst klarte man imidlertid for førstegang å bli enige om en langsiktig ogbærekraftig forvaltningsplan for dennebestanden. Hvis uenighet om konge-krabbeforvaltningen førte til brudd ifiskeriforhandlingene med Russland, erdet imidlertid ikke godt å si hva somville ha skjedd med denne forvaltnings-

planen. Dette illustrerer at ting må sees isammenheng.

Både av hensyn til kongekrabbe-forvaltningen, men ikke minst av hen-syn til fiskerisamarbeidet generelt, hardet derfor vært norske fiskerimyndig-heters klare oppfatning hittil at altNorge gjør i forhold til kongekrabbenbør skje i forståelse med Russland. Deter denne strategi man har lagt opp tilhittil, og det er også den strategi mantror er mest fruktbar i fortsettelsen –også når det gjelder å håndtereeventuelle negative effekter av konge-krabben som introdusert art.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen ogkrabbeforsker Jan H. Sundet vedåpningen av det kommersiellekongekrabbefisket.

Foto:Scanpix

20

Ettersom det er anslått at ca. 75 % avbestanden befinner seg i russisk sone,sier det også seg selv at alle tiltak vimåtte foreta alene på norsk side for åstanse bestandens videre utbredelse villeha hatt en begrenset effekt. Derfor er detogså viktig at Norge og Russland nå harigangsatt et forskningssamarbeid påkongekrabbens økologiske effekter, slikat de to landene vil kunne ha en fellesforståelse av behovet for å iverksettetiltak i sine respektive soner hvis ogeventuelt når det blir avdekket atkongekrabben kan ha uakseptablenegative effekter på økosystemet. Utenen felles forståelse vil slike felles tiltakbli vanskelige å gjennomføre.

Avslutningsvis må det også nevnes aten helt annen utfordring vil kunneoppstå hvis kongekrabben vandrer innog etablerer seg i farvann som er utenfornorske eller russiske jurisdiksjons-områder. Selv om dette heldigvis ikke eraktuelt i dag, er også dette en problem-stilling som Norge og Russland på siktbør ha et gjennomtenkt forhold til. l

Forfatteren:Kjell Kristian Dørum, har fiskeri-samarbeidet med Russland som sitthovedansvarsområde.

Adresse:Fiskeridepartementet,Postboks 8118 Dep,0032 Oslo.E-post: kjell-kristian.dorum@fid.dep.no

21

Fangst og bifangst avkongekrabbe i Norge

Jan H. Sundet

Fangst av kongekrabbe representerte noe helt nyttfor fiskerne i Finnmark da det startet opp som et lite forskningsfiske i 1994.

Kvotene økte utover 1990-tallet og ved overgangen til et kommersielt fiskeri i 2002 deltokhele 127 båter. Krabben representerer også et betydelig problem i garn og

linefisket, og dette toppet seg i 1999 med en nedgang de senere år.

teiner, og etablere kompetanse innendette området, både blant fiskere, for-valtere og produsenter.

Deltagelse i fisketKongekrabbefisket startet i 1994 medbare fire fartøyer som hver fikk lov åfange 2750 krabber (se tabellen s. 23).Etter hvert som totalkvoten økte komflere fartøyer med i fisket, samtidig medat fartøykvoten gikk ned. Siste åretkongekrabbefisket var organisert som etforskningsfiske (2001) deltok det hele123 fartøyer, hver med en kvote på 750krabber. Det var stor interesse blantfiskerne for å delta i forskningsfisket ogdet ble laget et sett av kriterier som blebenyttet ved utvelgelsen. Fartøyetsoperasjonelle standard og høveds-mannens kunnskaper om lokalfar-vannene var to viktige kriterier, noe somvar med på at det i all hovedsak var

fartøyer fra Øst-Finnmark som fikkdelta. Dette ble også oppfattet som«rettferdig» av fiskere fra andre deler avlandet, i og med at det først og fremstvar fiskerne i dette området som haddeproblemene med krabben som bifangst.Ved innføringen av et kommersieltkrabbefiske i 2002 ble det vedtatt enrekke nye kriterier for deltagelse.Hovedkriteriet for å delta var nå atfartøyet måtte ha utvist fiskeaktivitet aven viss størrelse i det området hvorkrabben er utbredt. I tillegg ble det kunfartøyer mellom 8 og 15 meter som fikkanledning til å delta. Deltagendefartøyer ble delt i to grupper slik som itorskefiskeriene, for å ivareta deltagelsefra de små fartøyene som har en mindreaktivitet i garnfisket (sesongfiske), menlike fullt har problemer med bifangst avkongekrabbe.

Da kongekrabben dukket opp i storemengder i Sør-Varanger på

begynnelsen av 1990-tallet var det fåsom hadde kunnskaper om denne arten idenne delen av verden. Det haddetidligere vært gjort mye forskning pådenne arten i Alaska, øst i Russland og iJapan slik at noe kunnskap kunnehentes derfra. Likevel bestemte Denblandede norsk-russiske fiskerikommi-sjonen i 1993 at det skulle igangsettes etforskningsfisket etter krabben for å økekunnskapen om denne arten, og for å fået grunnlag til å forvalte denne nyefiskeressursen. Problemet var bare atdet i Finnmark verken fantes fiskeremed erfaring fra denne typen fiskerieller noen mottaksanlegg som kunnebearbeide landet kongekrabbe. Et egetkongekrabbeprosjekt ledet av Fiskeri-sjefen i Finnmark og finansiert avLandsdelsutvalget for Nord-Norge ogNamdalen, ble etablert for blant annet åorganisere og finansiere innkjøp av

22

Fangstredskaper ogreguleringer

Oppstarten av kongekrabbefisket gjordedet nødvendig med nye typer redskaperog til å begynne med ble det laget teinersom var kopier av de japanerne brukte.Disse teinene (bildet denne side) varformet som en avkuttet kjegle med enbunndiameter på ca. 1 meter. Inngangeni teina var på toppen og krabben blelokket inn ved hjelp av en agnpose fyltmed sild eller fiskeavfall. Disse teinenevar lette å håndtere (vekt ca. 20–30 kg),men krevde forholdsvis stor dekksplass.

dette fisket, har det også vist seg atdisse såkalte «firkantteinene» også ermer effektive enn de japanske når detgjelder fangst av store hannkrabber.

På slutten av 1990-tallet overtok firkant-teinene mer og mer for de koniske, og i2000 var det kun firkantteiner i detnorske kongekrabbefisket. Dagensreguleringer tillater at hvert fartøy kanbenytte inntil 20 firkantteiner i fisketetter kongekrabbe. Fra høsten 2003 vildet etter all sannsynlighet også bliinnført påbud om innretninger i teinenesom gjør det mulig for undermålskrabbe å slippe ut av teinene.

Bestemmelsene for fangst av konge-krabbe i Barentshavet er basert på densåkalte 3-S strategien (sex, size andseason). På norsk side er det kun tillatt åfange hannkrabber med en skjoldlengdestørre enn 137 mm. På russisk side erdette minstemålet 132 mm. Av hensyntil krabbens kvalitet foregår fisket kunsent på høsten og det er Fiskeri-direktoratet som fastsetter oppstarts-dato. Det norske krabbefisket varer fremtil 31. desember, mens russerne fiskerhelt til ut i mars måned.

Økonomi og kvalitetEtter hummer er kongekrabben den bestbetalte arten vi har i norsk fiskeri meden minstepris på ca. 80 kroner i 2002. Tilå begynne med lå kiloprisen på ca. 35kroner, men etter 2000 har den ligget

Dessuten var de ustabile i sjøen og veltetlett over på siden dersom det var myestrøm i havet. Derfor ble det utviklet enny type firkantede, sammenleggbareteiner (bildet neste side). Det varFangstseksjonen ved Havforsknings-instituttet som utviklet denne teinetypeni samarbeide med fisker i Varanger.Denne teinetypen er ca. 1 x 1,2 x 1,2 m isidekanter og tar liten dekksplass sidende er fullstendig sammenleggbare.Flyteelementer i «taket» på teinen gjørat den «åpner» seg til kubisk form medinngang på to motstående sider. I tilleggtil å være lettere håndterbare på deforholdsvis små fartøyene som deltar i

Krabbefangst med japanske konisketeiner.

Foto:Fiskeriforskning

23

høyere og høyeste pris det året var på120 kroner kiloet. Siden enkelte krabberved levering kan være hele 6 kilo, girdette en enhetspris på bortimot 500kroner. Gjennomsnittsvekten på landetkrabbe har variert noe siden 1994 og vari 2002 på 4,1 kg (se tabellen denne side),og dette gjør den norske kongekrabbentil verdens største på markedet. Høsten2000 og delvis i 2001 var store deler avkrabben som ble levert til produksjons-anleggene av for dårlig kvalitet. Detteskyldtes for lav fyllingsgrad av kjøtt ibeina. For at krabben skal holde bestekvalitet og dermed høyest pris, måfyllingsgraden i beina være minst 80 %.I 2000 hadde mer enn 20 % av fangstenelavere fyllingsgrad enn dette. I ettertidhar det vist seg mulig å fôre opp slikkrabbe til prima kvalitet i løpet av fåuker, og det vises til artikkel s. 35 i detteheftet om disse forsøkene. Problemet hari denne sammenhengen vært å kunneplukke ut de krabbene som har fordårlig fyllingsgrad før de går tilproduksjon.

År Fartøykvote (ant.) Gjennomsnittsvekt Kilopris (kr)1994 2750 3,40 351995 2500 4,00 371996 2500 4,70 371997 2500 4,60 371998 1562 5,10 371999 1540 5,40 492000 1100 5,10 85-1202001 750 4,30 802002 750 4,10 78

Nederst: Norsk-utviklet sammen-leggbar firkantteine som benyttes idet norske kongekrabbefisket.

Foto:Fiskeriforskning

Øverst: Tabell over norske krabbe-kvoter pr. fartøy, krabbenes gjennom-snittsvekt og kilopris til fisker sidenforskningsfangsten startet i 1994.

24

Fangstområder ogutøvelsen av fisketI de første årene med forskningsfiskevar det områdene nærmest den russiskegrensen i Sør-Varanger, at fangstene avkrabbe ble gjort. I hovedtrekk utvikletfangstområdene seg i takt medutbredelsen av krabben langs kysten avØst-Finnmark og i dag fiskes det krabbefra russegrensen til Nordkyn.

Krabbefisket foregår fra mindre kyst-fartøyer (8–15 m) med et mannskap på2–4 mann. Normalt er ståtiden for detteteinefisket ett døgn slik at teinene røktesdaglig. Fartøyer som fisker langt unnamottaksanlegg har anledning til åmellomlagre levende krabber i bur påbunnen. Det finnes nøye beskrivelser avslik mellomlagring i regelverket som erlaget for dette fisket. Det meste avkrabben som fanges i teinene er under-måls krabbe og hunnkrabbe. Disse måkastes over bord da det kun er tillatt ålevere hannkrabber over minstemål.Krabber som leveres må dessuten værelevende og ha alle bein og klør intakt.Manglende lemmer fører til redusertkvalitet og pris.

Fartøykvotene de siste to årene har værtrelativt lave sammenlignet med de førsteårene slik at de fleste fartøyene harfisket ferdig sin kvote i løpet av få uker(se tabell s. 23). Noen har til og med tattkvoten sin i løpet av 5–6 dager.

Eksempel på hvordan det kan se utnår fiskere i Varanger drar garnene.

Foto:Finnm

arken

25

Siden kvotene på kongekrabbe er i antallmens oppgjøret skjer i kilo, må fiskerenmelde inn fangstene på telefon til fiskeri-myndighetene før han ankommer kai.Dette gjør det mulig for kontrollmyndig-hetene å stå på kaia ved fartøyetsankomst.

Kvoter og fangstraterUtviklingen i bestanden av fangstbarkongekrabbe i norsk sone og den totalenorske fangstkvoten hvert år siden 1994er vist i figur 1 s. 26. Det hele startetbeskjedent med 11 000 krabber i 1994.Dette året deltok kun fire fartøyer slik athver fartøykvote var ganske høy (setabell s. 23), mens prisene var lave.Norsk totalkvote økte gradvis utover1990-tallet etter hvert som krabbe-bestanden økte og fra 2000 til 2001 bledet nesten en tredobling. Norge ogRussland er enig om en fellesbeskatningsstrategi for krabben noesom medførte at den norske kvoten for2003 er på 200.000 krabber.

I perioden hvor det kun ble benyttet dejapanske teine-kopiene, økte fangst-ratene jevnt sakte utover 1990-tallet,men fra 1997 til 1999 ble det nesten entredobling i fangstratene i Varanger.Denne økningen skyldtes i hovedsak atdet kom inn et par nye sterke årsklasseri fisket. Det er disse årsklassene som idag utgjør hovedtyngden av krabbe-bestanden i Varanger. Etter at desammenleggbare firkantteinen ble tatt ibruk har en ikke kunne gjøre sammen-

Vanlig og lite ønsket garnfangst.

Foto:Finnm

arken

26

lignende beregninger av fangstrater,men resultatene bekrefter at de nyeteinene er mer effektive spesielt når detgjelder å fange store hannkrabber. Denye innretningene med utsorterings-panel i teinene forventes dessuten å økedisse teinenes effektivitet når det gjelderbare å fange store krabber.

Bifangst av konge-krabbe i andrefiskerierDet tradisjonelle kystfisket i Nord-Norgehar gjennom tidene foregått ved bruk avgarn og line. Fisket med disse red-skapene har foregått i fjorder og nærekystfarvann etter de fleste tilgjengeligefiskeslag med hovedvekten på torsk. Detvar i dette fiskeriet man først oppdagetkrabben i store mengder på begynnelsenpå 1990-tallet.

Økningen i krabbebestanden i de senereåra har da også resultert i store bifangst-problemer, spesielt i garnfiskeriene i

Øst-Finnmark. Krabben vikler seg inn igarna og det blir nærmest umulig å fåden ut uten å knuse den. I tillegg til atgarna ødelegges, fører bifangsten ogsåtil at fiskeren må bruke betydelig mertid på havet til å røkte bruket.

I linefisket spiser krabben agnet avkrokene og reduserer dermed fangsten, itillegg til at den spiser på fisk som erfast på lina. Siden 1997 har vi registrertbifangst av kongekrabbe i garnfisketetter torsk og rognkjeks, samt i botn-linefisket i Øst-Finnmark. Utvalgtefiskere i området er engasjert til å foretaregistreringer av bifangst av krabbe ieget fiske. Mellom 15 og 22 fiskere hardeltatt hvert år og alle har registrertbifangst fra minst ett av de nevntefiskeriene. Resultatene fra disseundersøkelsene blir hvert år rapporterttil de statlige fiskerimyndighetene oghar gitt viktig grunnlagsinformasjon iforvaltningen av det kommersielle fisketetter kongekrabbe.

Fiskerregistreringene blir sammenholdtmed data på den totale fiskeaktiviteten i

de aktuelle områdene,og danner grunnlagetfor anslagene overhvor mye konge-krabbe som fangessom bifangst totalt. Itillegg beregnes en

bifangstrate som måles i antall krabberpr. garn (eller krok) og fiskedøgn. Disseberegningene gjøres for forskjelligeområder i Øst-Finnmark og gir et bildepå nivået av bifangstproblemene deforskjellige stedene.

Bifangstproblemene med krabben erstørst i garnfisket etter torsk fordi detteer det mest omfattende garnfiskeriet idette området. Derfor er det kun data ogresultater fra dette fisket som er tattmed i denne sammenhengen. Imidlertider det sannsynligvis i garnfisket etterrognkjeks at potensialet for bifangst erstørst. Dette skyldes at rognkjeksfisketforegår på veldig grunt vann (10–15 m)på en tid av året da hele den kjønns-modne delen av krabbebestanden er pågrunne områder for å klekke, gyte ogparre seg (se artikkelen om krabbensbiologi s. 7).

I figur 2 (neste side) er bifangstrater ogestimert mengde krabbe fanget sombifangst i torskegarnfisket i Varangerpresentert. Både bifangstrater ogestimert mengde bifanget krabbe varmoderat i Varanger både i 1997 og 1998,men økte til et maksimum i 1999. Etterden tid har bifangstene i dette områdetgått betydelig ned og var i 2002 på nivåmed i 1997. Den kraftige økningen i 1999hadde sannsynligvis sammenheng medat et par tallrike årsklasser på den tideninntok områder hvor garnfisket fore-gikk. Krabben som ble tatt i garna dengang var små og umodne, noe som var ioverensstemmelse med de observa-sjonene vi hadde gjort på våreforskningstokt omkring de sterkeårsklassene.

Figur 1:Stolpediagram overkvoter og beregnetmengde fangstbarkongekrabbe i norsksone.

27

Nedgangen i bifangst etter 1999 harsannsynligvis flere årsaker. For detførste kan det se ut som fiskerne iVaranger er blitt flinkere til å unngåområder hvor det er mye krabbe når desetter bruket. I tillegg var sannsynligvisdybdefordelingen av krabbe og torsk iVaranger i 2000 forskjellig. En viktigårsak til at totalmengden krabbe erredusert siden 1999 er at fiskeaktivitetenmed garn er betydelig redusert etter1999 i dette området.

Det er gjort noen få størrelsesmålingerav krabber som tas som bifangst ogdisse viser at det er svært få småkrabber som går i garna. Det meste avbifanget krabber er større enn 120 mm iskjoldlengde.

Mer enn 60 % av all krabben som tassom bifangst i torskefisket Varanger erhunnkrabber. I garnfisket etter rogn-kjeks derimot dominerer de storehannkrabbene. Det er noe uklart hvorfordet tas mest hunner i torskegarn-fisket,men det kan ha sammenheng med at destore eggmengdene under bakkroppenkan gjøre at hunnene lettere vikler seginn i garna. Rognkjeksfisket skjer på entid av året da hunnene skifter skall (iforbindelse med gytingen) og er sværtlite mobile. Derfor vil hannene dominerei bifangsten i dette fisket.

Så lenge det finnes et kystfiske medpassive redskaper som garn og line, kankongekrabben forventes å skape etproblem som bifangst, selv om fiskerne

vil forsøke å minimalisere den. De totalemengdene krabbe som tas som bifangstvil til enhver tid være avhengig av hvoromfattende aktiviteten på garn og lineer. Det er derfor en utfordring for for-valtningen av kongekrabben å mini-malisere dette problemet. I linefisket erdet oppnådd gode resultater ved åbenytte såkalt pålesatt line. Lineryggenløftes fra bunnen ved hjelp av flottørerog søkke, slik at agnet ikke blirtilgjengelig for krabben. I garnfisket erdette imidlertid noe mer komplisert, mendet har vært gjort forsøk ved Hav-forskningsinstituttet med å lage såkaltestolpegarn, hvor garn løftes 0,5 – 1 m frabunnen ved hjelp av såkalte stolper nedtil en ekstra bunntelne (figur 3). Disse

forsøkene har så langt gitt lovenderesultater og undersøkelsene og videre-utviklingen av garnredskapenefortsetter.

Det er også gjort forsøk med å erstattegarn med teiner i torskefiskeriene for åunngå bifangsten fullstendig. Foreløpighar ikke disse forsøkene gitt tilfred-

Figur 2: Stolpediagram over beregnetantall kongekrabber tatt som bifangsti torskegarn i Øst-Finnmark.

Figur 3: Stolpegarn.

28

stillende resultater, mest fordi torske-teinene gir mindre fangst enn garna.Teinedrift medfører større investeringerenn garndrift samtidig med at krabbenogså utgjør et bifangstproblem i teinene.Forsøkene fortsetter imidlertid og det erhåp om at teinene i noen sammenhengerkan erstatte garn i dette fisket.

Forutsatt at kongekrabben skal for-valtes som en fiskeressurs, vil ikkeutvikling av nye passive redskapstyper ikystfiskeriene være tilstrekkelig. Det viltrolig også bli nødvendig medbegrensninger når det gjelder garnfisket,spesielt i områder med mye småkrabberog hunnkrabber.

Det foregår også en betydelig bifangstav kongekrabbe i trål- og snurrevad-fisket. Foreløpig eksisterer det ikketilstrekkelig med registreringer fra dissefiskeriene til at en kan si noe omomfanget. Dessuten kan kongekrabbenknapt sies å utgjøre et problem forfiskerne i disse fiskeriene. l

Forfatteren:Jan H. Sundet er seniorforsker vedHavforskningsinstituttets avdeling iTromsø med skalldyr, og kongekrabbeog haneskjell, som spesialområde.

Adresse:Postboks 64049294 Tromsø.E-post: jan.sundet@imr.no

29

Bugøynes – Norgeskongekrabbe-hovedstad

Øyvind Seipajærvi

Fra de første årene med problemer og frustrasjoner omkringproduksjon og salg av kongekrabbe, har Bugøynes utviklet seg til det stedet i

Norge hvor det landes og produseres mest kongekrabbe. Hele tettstedet er mer eller mindreengasjert i det som gjerne kalles krabbeeventyret.

Bugøynes, en gang på begynnelsenav 90-tallet: Fisker Bjarne Hansen

fra Bugøynes kommer innom kontorettil Arctic Products Norway, bygdashjørnestensbedrift. Forbannet og noeoppgitt ber han oss undersøke om det ermulig å få tilskudd fra Staten for skaderussekrabbene påfører både garn ogfisk. Nå var det blitt såpass mye avutysket at noe måtte gjøres, mener han.Med erfaringer fra selinvasjonen iVarangeren noen år tidligere var det renrutine for oss å utforme søknadene.

Bugøynes, våren2003

Årets krabbesesong er allerede underforberedelse. Kongekrabbe for rundt 80millioner kroner i førstehånds verdi skalopp av havet i løpet av noen korte uker ioktober/november. Rundt 200 båter og10–15 produsenter i Øst-Finnmark ermer enn klar til å hente inn en godfortjeneste av denne nye ressursen.

Tradisjonell fiskeproduksjon de to sisteår har vært et mareritt både for fiskereog produsenter, så inntekter av krabbe-produksjonen er svært kjærkomment!

Det som begynte som en plage forfiskere i begynnelsen av 90-årene er nokfortsatt en plage. Men ressursen konge-krabbe har fra 1994 utviklet seg til å blien eksportvare som er svært etter-traktet i markedene i Japan, USA ogEuropa.

Vanskelig startKokingVeien fra de første «kokinger» til i daghar vært preget av mye «lære av feil-metoder», men også svært lærerik foross i Bugøynes. For det første hadde vijo aldri kokt en kongekrabbe, og søktederfor råd hos forskjellige kjenterestaurantkokker i Norge. Vi lærte fortat det å koke en krabbe på en restauranttil å koke 1000 kg i en fabrikk, er to heltforskjellige ting. Videre lærte vi at hver

kokk hadde sin spesielle måte å kokekrabbe på.

«Husk å la krabben avkjøles sakte etterkoking», sa en kjent kokk. «For all del,hurtig avkjøling etter koking er heltessensiell for å bevare smak ogsaftighet», sa en annen.

Vi skjønte at dette måtte vi ha hjelp tilfra andre som hadde industriprodusertkrabbe, og innhentet hjelp fra Alaska,kongekrabbens hjemland. I oktober 1995ankom Mr. Chris Aaro from Seattle, ogvar til meget stor hjelp for oss. Ved hanshjelp fikk vi for det første en opplæring ihvordan krabben skal produseres,dernest en meget stor respekt for dennedelikatessen! Vi lærte hvor lite som skaltil for å ødelegge krabbens goderenomme blant restauranter (og ruinereen bedrift …), og hvor viktig kvalitets-sikring i alle ledd fra fangst til pakkingvar.

30

UtstyrsutviklingEtter hans besøk ble det også fart iutstyrsutvikling på Bugøynes. Stedetsmekaniske industri Varanger MaritimAS var svært delaktig og hjalp oss mye.Sammen utviklet vi gjellefjernere,kokere og produksjonslinjer som barpreg av geniale Petter Smart-løsninger.Mye av utstyret vi bruker i dag bærerennå navn som «Modell Kåre» etterverkstedsjefen, eller andre navn til godeide-makere på Bugøynes. Artig er det åkonstatere at så å si alle kokere sombenyttes i industrien i Øst-Finnmark idag, er produsert i Bugøynes.

Det arbeidet vi i Bugøynes gjorde istarten av krabbe-eventyret ble til storhjelp for andre produsenter. I 1999, 2000og 2001 arrangerte vi flere kurs innenmottak og produksjon ved anleggene iBugøynes, og våre feil ble dermed ikkegjentatt av andre produsenter som etterhvert kom inn i næringen.

FangstFangstidspunkt var et annet sentralttema. Vi visste ikke at i krabbens syklusmellom skallskiftene er det perioder derkjøttet er både vannfylt/vassent, ogsmaker dårlig. Denne perioden er fra

etter skallskifte på våren, til ut i oktober.Vi kjøpte de første krabbene i august detførste året, og i september det andre året– og måtte dessverre i ettertid erkjenneat vi betalte fiskerene store summer forsaltvann. Det er ingen overdrivelse attap på grunn av uvitenhet de første toårene beløp seg til flere hundre tusenkroner. Vi får kalle det dyrekjøptopplæring.

Bugøynes – norges «krabbehoved-stad».

Foto:B

årdLøken/NN/Sam

foto

31

Salg og markeds-føringSalg var et tredje trinn som måtte læres.De første årene tok vi krabbenbokstavelig talt under armen frarestaurant til restaurant i Europa, var påmesser og kokketreff og sto på! Vi fikkstor oppmerksomhet i media hvor enn vikom, og det hjalp mye på omsetningen.

Jeg husker de aller første salg vi gjorde i1994/1995. Et produkt som kongekrabbesom jo er et «ferdig-til-å-spise-produkt»må tilfredsstille mange krav til hygiene,matkontroll og lignende før det kanimporteres til for eksempel USA. Alldokumentasjon fra vår side var på plass,men i importlandet kunne de ikke finnearten Kongekrabbe i den norske kystsmangfold av arter!

Å forklare tollmyndigheter i konge-krabbelandet USA om at, joda – vi harogså kongekrabbe, var ikke enkelt. Jegsynes å huske at de ba oss pent om åkalle kongekrabben for kreps de førstegangene…

Når kvotene økte i slutten av 90-talletble det europeiske markedet for lite, ogvi søkte mot Japan og USA. De førsteårene i vår satsing på oversjøiskemarkeder var vår krabbe priset noeunder den russiske krabben fra Alaska.Den amerikansk-produserte krabben varskyhøyt over i pris. I importstatistikk

Høy pris også for dårligst kvalitet.Jumbo betyr nemlig dårligst sortering.Fiskemarkedet i Seattle, USA.

Foto:Fiskeriforskning

32

for Japansk sjømat (import til Japan) for2002 kan vi lese at krabbe fra Norgeprises ca. 30 % over den russiske, og fra2–4 % over den amerikanske!

Verdens bestekrabbe!Våre kunder har altså fått øynene oppfor den norske kongekrabbens kvali-teter. At den er betydelig større enn denamerikanske, er et viktig kvalitetstegn.Men tilbakemeldinger fra kunder i Japanog USA sier også at den smaker bedre.Dermed har vi de tre viktigste elementer

for å opparbeide en egennisje for norsk konge-krabbe – en merkevare;

len unik kvalitetlen unik historie omkrabben som komvandrende fra intet og er idag en stor næringlet unikt geografiskområde der den fangstes –Øst-Finnmark medstorslått natur og ikkeminst nordlys somjapanere både ærer ogelsker.

Litt statistikk:

Fra første produksjons-år i1994 til årets sesong harbetydningen av konge-krabbefisket økt i alle ledd.

Fra 1994 til 2001 hareksportprisen økt fra ca.

130 kr per kg til ca. 190 kr per kg.Pris til fisker i samme tidsrom har øktfra 35 til 80. Av en levende krabbe somfiskere leverer, går 40 % av vekta bort iproduksjonen (skall, innvoller med mer).

Markedet i dag:Pr. 2002 ble ca. 60 % av produsertkongerkabbe solgt til Japan, ca. 30 % tilUSA og ca. 10 % til Europa inkludertNorge.

Det spesielle med krabben fra Finnmark,er som sagt størrelsen og kvaliteten. Vikan derfor trygt, i markeds-sammenheng, kalle vår krabbe forverdens største kongekrabbe. Selv om vikun bringer på land ca. 1 % av dentotale fangst av kongekrabbe i verden,tiltrekker vår krabbe kjøpere fratradisjonelle krabbespisende land somJapan og USA.

Alaska er verdens hovedfangstområdefor kongekrabbe. Der er gjennomsnitts-størrelsen på krabben ca. 3 kg, menskrabbe fra Finnmark hadde en snitt på4,1 kg i 2002. Vår måte å fangste på,med mindre båter og levering hver dag,gir en ferskhet på produktet somvanskelig kan gjøres bedre, samt atproduksjonsanleggene langs kysten avFinnmark består av moderne anlegg oghar flinke folk.

Ferke og nykoktedelikatesser.

Foto:Fiskeriforskning

33

FremtidsvyerI år vil verdien av krabbeeksporten værepå ca. 80 mill kr. Dersom kvoten om 3 årblir på 400.000 krabber, vil vi i Finn-mark kunne forvalte en ressurs med enføstehåndsverdi på ca. 160 mill kr,forutsatt at den holder samme kvalitet,størrelse og eksportverdi som i dag.

l2–300 fiskere får en god del av sinårsinntekt av krabbefangstene.l10–15 produksjonsanlegg langs kystenhar en god inntekt avkrabbeproduksjonenlsmå steder som Bugøynes, Skjånes,Nervei med flere, har en aktivitet sombetyr svært mye for verdiskapingen pådisse plassene.

For mitt hjemsted Bugøynes betyrkrabben noe helt spesielt. Det var her deførste frustrasjoner fra fiskere fikk sittutløp, og det var herfra de første krabberble solgt. Miljøet i Bugøynes satte i gangforskningsprogram innen levende-lagring i 1996 og vi utviklet bur/merdetyper for oppforing av krabbe iperioden 1996–1999 (se artikkelen s. 35).Bugøynes er det stedet der det landesmest krabbe, og ved sesongstartstrømmer båter og liv til bygda. En kortsesong på 2–3 måneder skaper ikkehelårige arbeidsplasser, men etter hvertmener vi at vi skal kunne skapetilnærmet helårige arbeidsplasser avkrabben. Selvsagt er krabben en stor

BUGØYNES KONGEKRABBE AS. Enav to bedrifter som produserer konge-krabbe på Bugøynes.

Foto:Scanpix

34

plage for fiskere fra Bugøynes. Men vihar på en måte lært å leve med den, og istørre og større grad leve av den.

Forvaltningen skalkomme alle ledd tilgode

Hva skjer 5–10 år frem i tid? Vil vi da haet krabbefiske og en produksjon som iflere mindre kystsamfunn har overtattsom hovedinntektskilden for fiskere ogprodusenter? Det er det nok vanskelig åsvare på. Men jeg tror vi skal ta høydefor slikt når vi i dag skal planleggefremtidig verdiskapning av konge-krabben. Jeg tenker her spesielt påkvalitetssikring og salg.

Kongekrabben er en ressurs som i alleledd skal kompensere for de plagerkrabben fører med seg. Hvis fiskere blirplaget av krabber ved garn og linefiske,vil det naturlig nok influere påproduksjonsanlegg på land i de sammeområder da de ikke vil få tilført fisk tilsin produksjon.

Kvalitetssikring erviktig

Krabben er en ny art langs kysten avFinnmark og vi har i de siste tre åraopplevd at kvaliteten på ca. 15 % avkrabbene ikke holder den kjøttfyldenmarkedet skal ha. Krabben er mindrefylt av kjøtt, og må i produksjonen

skilles ut og selges som en annen-graderings krabbe til priser som liggerca. 20 % under normal pris. Dennekrabben er egentlig uinteressant forkjøpere, men de må ta den med «påkjøpet» om de ønsker å kjøpe første-klasses krabbe.

Jeg ser en del sorte skyer i horisonten.Hvis andelen av «sekunda-krabbe»holdes på 15 % vil vi kunne takle demarkedsmessige forhold. Hvis andelenøker, samtidig med at størrelsen går nedvil vi ha et problem. Vi selger krabbensom et førsteklasses produkt med unikekvaliteter (og en unik historie!).

Jeg er redd for at hvis andelen av 2.klasses krabbe blir for stor, og størrelsenmindre vil vi miste de fortrinn vi i daghar. Kundene vil kjøpe det de trenger iAlaska, eller de vil ikke kunne betaleden merpris vi forlanger for vår krabbe.Av statistikken ser vi at snittstørrelsensiden 1999 er gått ned fra 5,4 kg til 4,1kg.

Vi må være svært klar over utviklingen,og styre fangst og produksjon slik at viikke undergraver det renomme norskkongekrabbe har i markedet. Selv omvår krabbehistorie er unik, er kvalitetikke noe en kan snakke seg til. Vi måsette kvalitetskrav i alle ledd, fra fangstog produksjon, til markedsføring ogsalg. Vi må arbeide målbevisst slik at visikrer oss at en restaurantgjest i Tokyoeller New York også i fremtidenforetrekker Red King Crab FromNorway – selv om den er noe dyrere. l

Forfatteren:Øyvind Seipæjærvi: Etter 10 år iFiskernes Bank/Kreditkassen(1975–1985) startet han opp egenvirksomhet innen salg og markeds-føring. Han kom inn i fiskebransjen i1990 og etablerte i 1996 BugøynesKongekrabbe AS (produksjonsbedriftfor krabbe og annen sjømat) og DM(eksportbedrift for sjømat fra Finnmark).Omsatte i 2002 ca. 60 % av all produsertkongekrabbe, (og har som størstekrabbeprodusent og eksportør tittelensom Krabbe-Kongen både i 2001 og2002).

35

Er kongekrabbe vårt nyetifots husdyr?Sten I. Siikavuopio og Trine Dale

Kongekrabbe med lav kjøttfylde kan fôres oppmed kunstig fôr i fangsenskap i løpet av noen få uker til et

fullverdig kvalitetsprodukt. Når det derimot gjelder oppdrett av kongekrabbe, stårdet fortsatt igjen en del uløste problemstillinger

både innen biologi og teknologi.

Etter hvert som kongekrabben tiltar imengde langs kysten av Øst-

Finnmark, er det stadig klarere at dennenye arten er kontroversiell på mangemåter. Den blir betraktet som et øko-logisk problem og utgjør et problem forfiskere som bifangst i garn og linefisket,samtidig med at den også er en verdifullfiskeressurs.

I denne artikkelen går vi ikke inn på«bør» eller «bør ikke» når det gjelderkongekrabbens videre skjebne i vårefarvann. Vi ønsker her å fokusere påandre aspekter ved kongekrabben somart. Kongekrabbe er et ettertraktetprodukt med en høy pris på verdens-markedet. På grunn av stor etterspørselog høye priser er kongekrabben sterktoverbeskattet i deler av sine naturligeutbredelsesområder (nordlige Stille-

Bildene viser tverrsnitt av krabbeklørmed god (øverst) og dårlig (nederst)fyllingsgrad.

Foto:Fiskeriforskning

36

havet). I disse områdene har krabben ide senere år vært fredet eller underlagten streng regulering. Det er grunn til åanta at det ligger et betydelig potensialefor verdiskapning for Finnmark knyttettil utnyttelsen av kongekrabben. Mankan i utgangspunktet tenke seg trepilarer i en næring bygget opp omkringkongekrabben:

lRegulært fiske.lLevende mellomlagring/oppfôring avvillfanget krabbe som ikke er direktesalgbar (for eksempel krabber som harfor lav muskelfylde).lIntensivt oppdrett fra yngel til salgbarstørrelse.

I denne artikkelen skal vi konsentrereoss om levende mellomlagring ogintensiv oppdrett fra yngel til salgbar

produkt. Begrepet «levendemellomlagring» brukes omoppbevaring eller fôring avfisk og andre akvatiskeorganismer, med den hensiktå øke størrelsen, eller endrekvaliteten på det ferdigeproduktet slik at bedre priskan oppnås. Oppfôring avtaskekrabber er kjent fraSørlandet, der en tidligereholdt krabber i senkekistermed blåskjell som fôr.

Under kongekrabbefisket desiste årene har det vært etøkende problem med krabbermed lav fyllingsgrad både pånorsk og russisk side (bildeneforrige side viser krabbeleggmed høy og lav fyllingsgrad).På bakgrunn av dette harFiskeriforskning i Tromsø ogFinnmarksforskning isamarbeid med pionereneinnen for kongekrabbenæringen i Norge (Bugøynes

Kongekrabbe AS og Arctic ProductsAS) gjennomført en rekke prosjektermed fôring av voksne kongekrabber (+5kg) i merd og bursystem (se bildet denneside). Kongekrabber med lav muskel-fylde ble mellomlageret og fôret i enperiode inntil krabbene fikk en salgbarkvalitet. Fôr utviklet for fisk kan ikkeumiddelbart anvendes på kongekrabbe.Krabben har en helt annen spisemåteenn fisk, og er avhengig av et fôr hvorbitene er så store at den kan «holde» idet med munndelene sine. Den riverderetter biter av fôret som den fører opptil munnen. Dette gjør at egnet fôr må haen konsistens som forhindrer at detsmuldrer opp i småbiter i denneprosessen. Ved Fiskeriforskning ble detutviklet et mykfôr for kongekrabbe somhar vist seg å fungere bra. Fiskegelatin idet nye fôret gir fôret unike egenskaper.I tillegg til å fungere som næringsstofffungerer gelatinen som et «superlim»som holder fôret sammen (se bilde nesteside). Erfaringene fra disse forsøkeneviser at man etter ca. to måneder medfôring øker kvaliteten fra lav til høy.

En nøkkelfaktor innenfor oppfôring avkrabbe er kunnskap om fôrinntak ogspiserytme. Innledende forsøk viste atkrabbens fôrinntak varierte ut frastørrelse, temperatur og ernærings-messig status. Ved en temperaturøkningfra 5 ºC til 10 ºC ble fôrinntaketfordoblet. Rett etter skallskifte harkrabben et høyt fôrinntak sammenlignetmed krabber som ikke har skiftet skall.Etter hvert som muskelmassen fylleropp det nye skallet avtar fôrinntaket ogkommer ned på det samme fôrinntak-nivå som krabber som ikke har skiftet

Mange krabber settes isamme bur ved oppfôringav kongekrabbe.

Foto:Fiskeriforskning

37

skall. Innledende forsøk indikerer ogsåat det er en rytme i kongekrabbensfôrinntak; den har perioder hvor denspiser mye etterfulgt av perioder medlavt inntak. Disse rytmene gjør atfôrinntaket varierer på kort tidskala(dag til dag) og trolig også gjennom ensesong.

«Kongekrabben etsosialt dyr?»

Krepsdyr er gjerne kjent som aggressivekannibaler som hevder territorium ogsom lever store deler av livet alene. Hoskongekrabben ser det ut til at bildet erlitt mer nyansert. Forsøk gjort både vedFiskeriforskning og av russiske forskereviser at krabbeyngelen er kannibalerrett etter bunnslåing. I følge de russiskeforskerne ser imidlertid kannibalismenut til opphøre når krabbens skjoldlengdenår ca. 3 cm. Under oppfôringsforsøkenemed kjønnsmoden krabbe (skjoldlengdeover 10 cm ) ble det tidlig klart atkongekrabben var veldig sosial avnatur. Det ble nesten ikke observertaggressiv adferd eller dødelighet somkunne relateres til aggresjon. I enkelteforsøk har vi vært oppe i en krabbe-tetthet på 35 kg krabbe per m2 uten atdet ble observert aggressiv adferd. Bådeved lav og høy tetthet er det ved flereanledninger observert krabbe som sitteroppå hverandre uten tegn tilaggressivitet. Selv under fôring hvor

Figur 1 viser vektøkning ogoverlevelse hos krabbeyngel etterbunnslåing.

man kunne forvente økt aggressivadferd, unngår voksen krabbe«slåssing» om maten. I langtidsstudierav adferd under eksperimentelle forholdble et spesielt atferdsmønster observerthos voksen krabbe; Krabbene virker åunngå øyekontakt med hverandreuansett indivitetthet. Denne atferdenantar vi kan være med på å reduserenegative sosiale interaksjoner. Ut fradisse observasjonene kan man tenke seg

Krabbe som spiser på kunstig lagetfôr.

Foto:Fiskeriforskning

38

at krabben har flere ulike adferds-strategier i løpet av livet.

Intensiv produksjonav krabbe

Eggbærende hunnkrabber har fra150.000 til 400.000 rognkorn, hver avdem ca. 1 mm i diameter. Larveneutvikles i ca. et år inne i eggene.Klekking skjer like før skallskifte vednesteårs parring. Vi observerte atkrabbehunnen økte frekvensen avbakkroppbevegelser frem mot skall-skifte, hvorpå de små planktoniskelarvene ble observert flytende fritt ivannet. Yngelen går gjennomforskjellige livsstadier før den bunnslårog ligner på en voksen krabbe (bildenetil venstre viser kongekrabbe i to ulikelivsstadier; pelagisk og etter bunn-slåing). Under intensiv produksjon blirkrabbene fôret med larver av salt-krepsen Artemia salina frem tilbunnslåing, for så å gå over på kunstigog naturlig fôr som reker og akkar. Dettok 420 døgngrader (temperatur x antalldøgn) fra klekking til bunnslåing. Idenne perioden var dødeligheten sværthøy. Figur 1 forrige side viser vekt-økning og overlevelse hos krabbe holdtpå 8 ºC etter bunnslåing. Som vi ser avfiguren vokste krabbene fra 9,1 mg til3,2 g i løpet av 450 dager. Sesongen 2002greide russiske forskere å øke krabbenesoverlevelse under startfôring og dobleveksthastighet etter bunnslåing,

Kongekrabbe larve før bunnslåingøverst og bunnslått krabbe nederst.

Foto:Fiskeriforskning

39

sammenlignet med våre resultater. Detantydes av russiske forskere at det ermulig å redusere produksjonstiden foren 1 kg krabbe i oppdrett til fire år motsyv til ni år i naturen. Etter at krabbenhar blitt kjønnsmoden i naturen skifterden skall maksimalt en gang i året. For åøke veksthastigheten til krabbe ioppdrett må vi kjenne til de indre ogytre faktorene som påvirker skallskifte.Indre faktorer kan være dyretsernæringsmessige status, mens de ytrekan være temperatur og lysregime. Vikjenner lite til mulighetene man har til åmanipulere med disse faktorene for åøke skallskifte-hyppigheten og dermedveksten hos kongekrabbe etter at den erblitt kjønnsmoden.

Utfordringer innenoppdrett

Et intensivt oppdrett med produksjon avkrabbe fra egenprodusert yngel vilkreve et betydelig FoU-arbeid fordi mantrenger kunnskapsgrunnlag for å utvikleteknologi og produksjonsmetodikk foralle krabbens utviklingstadier. For åeffektivisere dette arbeidet er det viktigå jobbe fra to ender parallelt:lutvikling av metodikk og teknologi forunge stadier (frem til kjønnsmoden)lutvikling av metodikk og teknologi forkjønnsmoden krabbe (skjoldlengde merenn 10 cm).Teknologi og produksjonsmetodikk forfasen fra krabben er kjønnsmoden ogfrem til salgbar størrelse vil i stor gradvære den samme uavhengig av

krabbens opprinnelse (produsert frayngel eller villfanget).

Krabben setter kravtil ny teknologi

Oppdrett av kongekrabbe setter nyekrav til teknologi. Mye av kunnskapenman har når det gjelder oppdrett handlerom fisk som stort sett lever i et tre-dimensjonalt miljø. Krabben er et bunn-dyr som har krav til areal. Det drivesoppdrett av andre krepsdyr (foreksempel hummer og reker) flere steder iverden, men kongekrabben skiller segfra disse blant annet på størrelse.Utfordringen ved utvikling avoppdretts/oppfôringsenhet for konge-krabbe ligger derfor blant annet i åtilfredsstille krabbens krav til areal utenat enhetene i seg selv blir for store. Dethar vært jobbet med teknologi forlevende mellomlagring av skalldyr bådei sjø og landbaserte anlegg, men så langtbare i «laboratorie» skala. l

Litteratur:Damsgård, B., Siikavuopio, S. I.,Charlehog M. & Mortensen, A. 1999.Oppfôring av mellomlagretkongekrabbe. Fiskeriforsknings rapport4/1999.

Kuzmin, S., S. Olsen, et al. (1996).Barents sea king crab (Paralithodescamtschaticus): Transplantationexperiments were successful. I: Highlatitude crabs: Biology, management,and economics., University of AlaskaFairbanks: 649–663.

Orlov, Y. I. and B. G. Ivanov (1978). «Onthe introduction of the Kamchatka KingCrab Paralithodes camtschatica»(Decapoda: Anomura: Lithodidae) intothe Barents Sea.Marine Biology 48:373–375.

Forfatterne:Sten Ivar Siikavuopio, er ansatt somforsker ved Fiskeriforskning i Tromsø.Han er utdannet fiskerikandidat vedUniversitetet i Tromsø. Siikavuopioarbeider nå med fôr og ernæring,spesielt hos kråkeboller og kongekrabbe.E-post:Sten.Siikavuopio@fiskforsk.norut.no

Trine Dale, er ansatt som forsker vedFiskeriforskning i Tromsø. Hun er dr.scient fra Universitetet i Oslo, hvor hunarbeidet med økologi hos planktoniskekrepsdyr. Dale jobber nå blant annetmed oppdrett/oppfôring av kråkebollerog kongekrabbe.E-post: Trine.Dale@fiskforsk.norut.no

Adresse for begge:Fiskeriforskning ASMuninbakken 9–13,9291 Tromsø.

40

Forskningsmessigeutfordringer med kongekrabben

som introdusert artEinar M. Nilssen

Utfordringene innen den biologiske forskningen påkongekrabben fremover vil være tredelt; grunnleggende biologi, spredning, og

effekter av krabben på bunndyr-samfunn. Innen hvert av områdene er det mange tema sommå belyses. Etter hvert som krabben sprer seg til nye områder, vil nye og andreproblemstillinger avdekkes, for eksempel innen samfunnsfaglig forskning.

kongekrabbe. Aktualiteten i denneproblematikken kan illustreres ved at vii pressen i det siste er presentert for en

ny krabbeart i våre farvann, «snowcrab» (snøkrabbe) – Chionoecetes opilio.Denne arten har sin opprinneligeutbredelse i Øst-Canada og på vestsidenav Grønland samt i Beringhavet og detnordlige Stillehav. Hvordan denne erkommet til våre farvann vet vi ikke.Introduserte marine arter regnes som enav de aller største truslene mot hav-miljøet globalt sett. En reduksjon avtruslene fra slike introduserte arter er etav hovedtemaene i oppfølgingen avkonvensjonen om biologisk mangfold. Ifølge denne konvensjonen er Norgeforpliktet til å gjøre det som er mulig forå kontrollere og eventuelt utrydde artersom ikke hører til i våre farvann.

Erfaringene fra andre introduserte arterer at det kan ta svært lang tid før du kan

Først vil jeg gi noen generellekommentarer om innvandring av

nye arter, senere vil jeg fokusere mer på

Kongekrabben i naturlig omgivelser.

Foto:SteinJohnsen/uvfoto.no

41

si noe om de langsiktige økologiskeeffektene av slike arter. Eksemplene ermange på at noe som i første omgang såpositivt ut, etter hvert har fått sværtnegative konsekvenser. Kanskje tar dethundre år før vi virkelig overskuerkonsekvensen av introduksjonen avkongekrabben. Dette gjør utfordringenfor forskningen svært stor, og vil troligvære svært ressurskrevende både faglig,personellmessig og økonomisk.

KongekrabbeForskningen på kongekrabbe i Norgehar fram til i dag konsentrert seg ompopulasjonsbiologi (omfatter mengde,kjønn- og størrelsessammensetting,vekst og skallskiftefrekvens, modningog formering), bestandskartlegging ogredskapsutvikling knyttet til bifangst avkongekrabbe i annet fiske. Det er utentvil konfliktfylt å behandle konge-krabben både som en introdusert art ogsom en verdifull ressurs. I denneartikkelen vil jeg kort skissere hvordanforskningen på kongekrabbe harutviklet seg i Norge og hvilke oppgaversom bør prioriteres i årene framover. Detfinnes gode muligheter for å utviklebedre populasjons- og forvaltnings-modeller for kongekrabbe, men dette vilikke bli berørt her. Vi vet etter hvertganske mye om kongekrabbens biologiog adferd, men vi trenger etter hvert

detaljinnsikt i en rekke nye forhold førvi er i stand til å si noe om konge-krabbens miljømessige påvirkning.Hvor stor ønsker vi at denne bestandenskal bli? I hvor stort geografisk områdeskal den få lov til å spre seg?. Etter minmening har vi allerede nådd et punkthvor denne artens utbredelse ikke kanstoppes, og er det ønskelig å begrenseden videre spredning? Hvordan skal vitakle den nye arten («snow crab» –snøkrabbe) i vår fauna. Som vi ser ståren rekke spennende oppgaver i kø forforskningsmiljøene i Tromsø.

Mange har sterke meninger om konge-krabben i vår fauna, noen er svært

negativ, mens andre er svært positiv. Defleste uttaler seg på svært sviktendegrunnlag. Det vi alle bør være enig omer at krabben vil ha innvirkning påmiljøet, og utfordringen blir å tallfestedette. Uttalelsene bærer også preg avhvilket ståsted man har. Det vil alltidvære en konflikt mellom krabben somverdifull ressurs på den ene siden ogdens potensiale for miljøforstyrrelse/ødeleggelse på den andre siden. Jeg trorimidlertid det er for tidlig i sprednings-prosessen til å uttale seg om hvilke oghvor omfattende konsekvenser krabbenvil ha. Den har foreløpig ikke nådd sinmaksimale utbredelse og tetthet, og enmå huske på at krabben bare har hatt

«Hand-shaking». Inntil to uker førparringen går hannen rundt og holderpå hunnkrabben. Dette avsluttes medat hannen hjelper til med hunnensskallskifte og parringen kan skje.

Foto:SteinJohnsen/uvfoto.no

42

Øverst venstre: Er kuskjella for store? Frittliggende kuskjellsammen med kongekrabben.Øverst høyre: Rognkjeksrogn på menyen i dag? Krabbe somholder rognkjeksrogn i kloa.Nederst venstre: Kongekrabbe i forsvarsposisjon.Nederst høyre: Kongekrabbe og flyndre.

Fotos:Fiskeriforskning

43

noen få generasjoner (generasjonstid påom lag 6 år) i våre farvann. Er konge-krabben det miljøuhyret som noen vil hadet til?

Kongekrabbelarvene er pelagiske og deter stor sannsynlighet for at larvene kantaes opp i ballastvanntanker. Dette kanføre til spredning til andre områder. Deter som vi vet forventet stor økning iskipsfarten i våre nordlige farvann denærmeste årene. Vi kan med andre ordbli en eksportør av denne arten til foreksempel Nord-Amerika. Introdusertearter kan være verter for parasitter ogsykdommer. I norske farvann kjenner vitil Gyrodactylus salaris fra baltiskefarvann på 70-tallet, og introduksjonenav furunkulose fra Skottland viaoppdrettsfisk på 80-tallet. G. salaris hardesimert flere villaksstammer ogfurunkulose har påført oppdretts-næringen store økonomiske tap ogutgjør et smittepress overfor villaks. Enny trussel som nylig har dukket opp erden ulovlige utsettingen av amerikanskhummer.

Forskning påkongekrabbe framtil 2002Fra 1993 har forskere ved Norgesfiskerhøgskole (NFH) og Fiskeri-forskning i Tromsø gjennomført flereårlige tokt (vår og høst) i Finnmark for åstudere mengde og utbredelse/

spredning, vekst, skallskiftefrekvens,kjønnsmodning, fruktbarhet og diett. Viså det tidlig som viktig å etablere bestmulig kunnskap om det som med etfellesord kan kalles for krabbenspopulasjonsøkologi. Vi kan forvente atnår arten når sin maksimale tetthet ellernår det oppstår mangel på mat (nåddmiljøets bæreevne) vil noen av depopulasjonsøkologiske parametreneforandre seg, slik som størrelse og alderved kjønnsmodningmodning, fruktbar-het og kondisjon. Allerede tidlig på 90-tallet ble det diskutert blant forskernesom var involvert i kongekrabbe-forskningen hvordan vi skulle studerede miljømessige konsekvensene avdenne introduserte arten. Dette førte tilat vi på midten av 90-tallet undersøktedietten til om lag 650 krabber iVaranger. Diettinformasjonen kunnefortelle oss noe om hvilken påvirkning

krabben kunne ha på bunnmiljøet. Defleste prosjektene lot seg imidlertid ikkerealisere grunnet manglende ressurser.Vi ønsket å gjennomføre grundigemiljørelaterte prosjekter, men det fanteslite midler i systemet. Universitetet iTromsø ga viktig støtte til prosjektetden første tiden. Sammen medentusiastiske hovedfagsstudenter hardette bidratt til at vi har kommet et godtstykke på vei i å skaffe oss ny kunnskapom krabben.

Nåværende forskningEksperimentelle studier som å studerelarveutvikling i forhold til temperatur,og fødeinntak pr. døgn relatert tilkrabbestørrelse og temperatur, ergjennomført. Dette er viktig kunnskapfor å kunne vurdere krabbens

Mudderspisende kongekrabbe.

Foto:SteinJohnsen/uvfoto.no

44

Hele åtte forskjelligemål tas på krabben påforskningstoktene. Hermåles kloa, neste sidemåles ryggskjoldet.

Foto:Fiskeriforskning

spredningsevne og mulig påvirkning avmiljøet. Fra siste halvår 2001 har Norgesforskningsråd finansiert et prosjekt somhar til hensikt å studere effekten avkongekrabbe på haneskjellfelt. Underutarbeidelsen av denne prosjekt-søknaden erfarte vi at kunnskapen ombunndyrsammfunn i Nord-Norge erbegrenset og vi har derfor lite

kvantitativ informasjon fra bunn-samfunn før krabbens påvirkning.Hvordan vil et etablert dyresamfunnreagere på et plutselig og omfattendebeitepress fra kongekrabbe? Fra deler avlokalbefolkningen i Øst-Finnmark hardet vært hevdet at haneskjellfeltene erforsvunnet. Ut fra dette har forskere påNFH valgt ut et haneskjellsamfunn i

Porsanger som grunn-lag for forskning påkongekrabbens effekterpå dyrelivet. Vi ønsker åstudere hvordan ethaneskjellfelt kan på-virkes ved en invasjonav krabber. Dette kreverkunnskap om hvordandet ser ut før konge-krabben kommer tilindre deler avPorsanger.Spiseadferden til konge-krabbe blir studert bådei laboratorium og i feltgjennom såkalte økol-ogiske eksperiment. Vifår dermed gode data påhvor mye ulikestørrelser av krabberspiser pr. døgn vedforskjellige tempera-turer. I løpet av våren2003 er en undersøkelseav kongekrabbens

eventuelle effekt på gytefeltene for loddeigangsatt.

Framtidig forskningDen framtidige forskningen må værekonsentrert om de faktorene som er ogkan være viktig med hensyn til krabbensom introdusert art. (Det er også sværtviktig å sette opp klare problemstillingerog testbare hypoteser). Langsiktighet iarbeidet er også viktig, fordi erfaringerfra andre steder i verden der slikestudier har funnet sted viser at det tarlang tid å kartlegge ulike mekanismerfor spredning og miljøpåvirkning. Herskal vi også huske på at kongekrabbenblir større og eldre enn det som er vanligfor de fleste introduserte arter.

I 2003 la Havforskningsinstituttet,Tromsø, fram en forskningsplan kalt«Økosystem effekter av kongekrabben».Denne planen beskriver et flerårigprogram (10 år) for forskning ogovervåkning av kongekrabbens muligevirkning på økosystemet. Hovedmåletmed forskningsplanen er todelt,lklarlegge kongekrabbensspredningspotensiale både i fjord- ogkystområder, men også til havs,lklarlegge mulige endringer i det marineøkosystem som følge av kongekrabben.

All erfaring tilsier at dette vil ta lang tidog være ressurskrevende både faglig ogøkonomisk. Det er derfor svært viktig åstarte på rett sted og sette fram noenklare hypoteser som er testbare.Problemet er at vi har forholdsvisbegrenset kvantitativ (tallfestet)

45

til krabbene fram til en alder på 3–4 årog enda mindre om hvordan de påvirkersitt levemiljø. Denne delen av livsløpeter svært viktig å studere da det vil gi ossnoen svar på hvorfor spredningen avkrabben har gått så fort. Dersom vi serpå biomassefordelingen av krabbe ibestanden vil trolig de med ryggskjold-lengde under 100 mm, utgjørehovedbiomassen. Dette er den delen avbestanden vi vet minst om, fordi debefinner seg på grunnere vann og ervanskelig tilgjengelig for våreredskaper. Derfor er det tenkelig at denstørste påvirkningen av miljøet vil finnested her, spesielt når vi samtidig vet atsmå krabber i forhold til kroppsvektenspiser mer enn store.2. Spredning

I Alaska har alle kommersiellekrabbebestander blitt fisket kraftig ned.Selv etter lang fredning i enkelteområder har bestanden ikke tatt segopp. I det siste er det lagt framoverbevisende forskningsresultater somtyder på at krabbelarvene har blitttransportert ut fra kysten avhavstrømmene. Dette skyldesforandringer i havstrømmens retning,noe som forklares med klimaendringer.

I våre farvann har bestanden økt kraftigog spredd seg over store områder. Dettetyder på at forholdene for larvetransportog bunnslåing har vært svært gode. Forå kunne si noe om den framtidigespredning bør det settes i gang arbeid

informasjon om bunnforhold førkongekrabben innvandret våre områder.Denne planen er et resultat av både enintern arbeidsgruppe og etinternasjonalt arbeidsmøte. Her vil jegtrekke fram følgende punkter og utdypedem noe:1) Fortsatt satsing på grunnleggendebiologi2) Vurdering av potensialet forspredning3) Samfunnsøkologiske studier

1. BiologiDen delen av krabbens livssyklus somvi har minst kunnskap om er de tidligelivsstadier. Vi vet ganske mye om hvormange egg/larver hver hunnkrabbe harog dette har forløpig ikke forandret segnoe. Men hvilke begrensninger setter detfysiske miljøet (temperatur ogsaltholdighet) for overlevelse avkrabbelarvene? Andre steder i verden erdet gjort eksperimenter for å få svar pådisse spørsmålene, men det er ennåusikkert om disse resultatene hargyldighet i våre farvann. Det finnes flereeksempler på at introduserte arter stillerhelt andre krav (andre toleransegrenser)til miljøet i sitt nye område enn i sittopprinnelige miljø. Vi vet at krabbensom ble satt ut i Kolafjorden ble hentetfra områder med gjennomgående lavetemperaturer. Betyr dette at krabben vilspre seg mest i de kalde områdene?

Hvor bunnslår «krabbelarvene»? Vi vetfra litteraturen at det skjer på gruntvann (under 50 m) blant tang og tare.I våre farvann vet vi svært lite om livet

Foto:Fiskeriforskning

46

med å utvikle kystnære larvedrift-modeller. Disse bør støttes opp avfeltundersøkelser for å kartlegge hvorlarvene befinner seg i de frie vann-massene.

Hvorfor finner vi flest store eggbærendehunner når vi gjør undersøkelser i nyeområder hvor det tidligere ikke har værtkrabbe? Ny forsknings må gjennomføresfor å avklare hvorvidt det er slik at deter eggbærende hunner som sprer artentil nye områder, og hvilke mekanismersom bidrar til dette.

Ballastvann er trolig den viktigstespredningsvektoren for marineorganismer. Både larver og voksneindivider kan overleve lenge i ballast-vann. Skipstrafikken innen konge-krabbens utbredelsesområde i Barents-havet er ikke kartlagt nøye, men den viltrolig øke betydelig i årene som kommerpå grunn av olje og gasstransport fraNord-Norge og Russland. Vi bør hindreat kongekrabben sprer seg med ballast-vann fra våre farvann til andre områderi Atlanteren, som for eksempel tiløstkysten av Amerika.

Vi har erfart at arter som har blitt flyttetfra sitt opprinnelige miljø til nye om-givelser har vist helt nye egenskaper(toleransegrenser) og at dette er en sværtviktig mekanisme under etablering ogspredning i nye områder. Genetisk drifter en fellesbetegnelse for slike endringerog innebærer at arten har endretgenetisk karakter i forhold til sin opp-rinnelige. Dette gjelder spesielt isituasjoner hvor antallet individer somgir opphav til den nye bestanden, er

liten. Dette må sies å være tilfelle vedutsettingen av kongekrabben. Det kanderfor være viktig å få gjennomført engenetisk karakterisering av krabben, forå sammenligne den med sin opprinne-lige bestand.

3. Samfunns-økologiske studier

Dette er nok den delen av den framtidigeforskningen som vil være mestresurskrevende på alle måter. Vi har sålangt få kvantitative indikasjoner påhvilken effekt kongekrabben har på vårbunnfauna. Vi vet både fra Stillehavetog fra mageundersøkelser i Varanger atkrabben spiser stort sett alt den kommerover. I våre områder dominerer bløtbunn(mer enn 80 %) hvor store krabberoppholder seg mesteparten av året. Deter derfor svært viktig at det blir etablertfaste overvåkningsstasjoner påbløtbunn og på ulike dyp langs kystenfra Varanger til Troms, i områder medog uten krabber. Slike stasjoner bør ogsåetableres på grunnere områder somdomineres av hard bunn. Det haster medå komme i gang med slike undersøkelserfør krabben har invadert hele området.Det at vi ikke ennå har kunnet påvisenoen effekt betyr ikke at bunnsamfunnethar vært uberørt av krabben. Vi vet alleat geiter, sauer og dyr har til dels sterkinnvirkning på vegetasjonen i deområdene de beiter. Dersom tettheten blifor stor kan det bli matmangel.

Vi er så heldig at vi har noen gode

referansestasjoner som ble tatt på 90-tallet før krabben kom. Slike under-søkelser krever langsiktighet for åkunne skille ut naturlig variasjon fraandre påvirkninger. Det kan også væreav verdi å spørre seg hvor detaljert vibehøver å være for å fange opp en effektav krabben. For å kunne beregne hvormye krabbe et område kan «tåle» må vivite noe om produksjonen av bunndyr iområdet. Dette er den delen av bunn-dyrsøkologien vi vet minst om. Det erderfor en glede å kunne si at dette blirhåndtert i et eget forskningsprosjekt påNFH. Dette neste trinnet vil være at altdette settes sammen i modeller hvor virent teoretisk kan studere effekter avkrabben, og samtidig etablerer nyeproblemstillinger for å fylle vårekunnskapshull på dette området.

Alle rene feltstudier kan kombineresmed felteksperimentelle studier ogeksperimenter i laboratoriet. Vi kantenke oss muligheten av å plassere storebur, innhenginger på bunnen, eller rettog slett å stenge av sund, fjorder ogpoller eller lignende, hvor vi plassererkrabbe for å studere effekten.

Det finnes en rekke andre tema som ikkeer berørt her, for eksempel spredning avsykdom og parasitter. Videre er det ikkesagt noe om konsekvensene forfiskersamfunnene. Vi vet fra USA at deøkonomiske kostnadene på lang siktmed innvandrende arter kan bli sværtstore.

Avslutningsvis vil jeg bare påpeke at idet nordlige Stillehavet lever flere storekrabbearter i det samme geografiske

47

området. I disse områdene finner vi ogsårike fiskerier. Bunnfaunaen i disseområdene ligner svært på vår oginneholder nære slektninger av vårebunnlevende arter. Forskjellen er atdisse artene har levd sammen med dissestore krabbene i lang tid og de hartilpasset seg hverandre. Er det bare etspørsmål om tid før det vil etableres en«balanse» mellom krabbebestandensmatbehov og produksjon av bunndyr ogartsmangfoldet i bunndyrsamfunnet?Det finnes en mengde relevantrussisk/sovjetisk litteratur som burdeoversettes og gjøres tilgjengelig for oss.Den samfunnsøkonomiske siden har jegikke berørt. Hva skjer i et lokalsamfunnhvor inntektene hentes og påvirkes avdenne krabben? Slike sosioøkonomiskeeller kanskje vi skulle snakke om sosio-økologiske problemstillinger har værtlite framme i debatten, men burde fåstørre oppmerksomhet. Hva vil skje dendagen krabben innvaderer Troms,Vesterålen og Lofoten? Hvilke konflikterfår vi da? Garn og line fulle av krabbeunder skreiinnsiget? Vi har nok bare settbegynnelsen på noe som jeg tror vil haganske fundamental innvirkning bådetil lands og til havs. Det er derfor ganskeskremmende å se hvor liten forståelsesom finnes av de kommende problemeneblant våre politikere. Det er ikke noklengre å si at vi skal satse, det måkonkretiseres med friske midler tilforskningsmiljøet i Tromsø. Vi harallerede investert ganske mye i denneforskningen. l

Forfatteren:Einar M. Nilssen, førsteamanuensis imarin biologi ved Norgesfiskerihøgskole, UiTø. Hovedinteressener populasjonsøkologi, spesielt hoskrepsdyr. Er også interessert i bunndyrsbiologi og betydning som føde for fisk.

Adresse:Norges fiskerihøgskole (NFH),Universitetet i Tromsø (UiTø,)Breivika9037 Tromsø.E-post: einarn@nfh.uit.no

48

Gled deg selv med etårsabonnement på Ottar.Gled en venn med etgaveabonnement påOttar.

Ottar, Tromsø Museum – UniversitetsmuseetLars Thøringsvei 109037 TromsøTlf.: 77 64 50 00Fax: 77 64 55 20E-post: shop@imv.uit.noInternett: www.imv.uit.no

Pris:Årsabonnement kr 180,-.Gaveabonnement kr 180,-.

Julegaven du harglede av hele

Kongekrabben

ISSN

0030-6703

For 40 år siden satte sovjetiske myndig-heter ut kamtsjaktakrabbe (konge-krabbe) fra det nordlige Stillehav iMurmanskfjorden på Kolahalvøya.Herfra har arten spredt seg med raskeskritt østover, vestover og til dels nord-over. Når dette nummer av Ottar utgiser denne store krabben påvist i Nord-Troms og i nærheten av Bjørnøya – og iKvitsjøen. Utbredelsen av arten vilutvilsomt fortsette, uten at noen i dagmed sikkerhet kan si hvor langt i alleretninger.

Utgjør så kongekrabben en økologisktrussel i våre farvann, eller er det enressurs? For fiskere og småsteder i Øst-Finnmark er kongekrabben allerede enressurs etter som kommersiell fangst herble innført i 2002. De marine miljø-konsekvenser ved introduksjonen ogspredningen av krabben knytter det segstor usikkerhet til, her må det merforskning og praktisk erfaring til.Problemene på norsk side har hittil værtknyttet til krabben som bifangst, nå erdet nok på tide også å se på de miljø-messige påvirkninger krabben har pånatur og menneskesamfunn.