Trondheim fengsel

• Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

Trondheim fengsel

• Implementering av START i forvaringsavdelingen

• Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

Trondheim fengsel

Implementering av START iForvaringsmodellen

Magnar Kristiansen

Trondheim fengsel

• Trondheim fengsel fikk i oktober 2007 i oppdrag å etablere en midlertidig forvaringsavdeling.

Trondheim fengsel

Bakgrunn for endringsarbeid

• Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet.

• Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet til å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet

Trondheim fengsel

Bakgrunn for endringsarbeidet

• Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner.

• Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig

Trondheim fengsel

Behov for kompetanse

• Fokus for virksomheten i Forvaringsavdelingen er endringsarbeid og miljøterapi

• Ønsket strukturert miljøterapi der det legges til rette for vekst og utvikling gjennom trivsel, mening, positive aktiviteter, framtidshåp gjennom arbeid, positiv fritid, sosiale relasjoner.

Trondheim fengsel

Samarbeid med Brøset

• Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter

• Trondheim Fengsel tok kontakt med Brøset

• Tok utgangspunkt i sentrale elementer i Brøset`s behandlingsfilosofi

• Det ble laget en modell for endringsarbeid bestående av START, miljøterapi og nivåsystemet.

Trondheim fengsel

Implementering

• 28. februar 2008 ble det vedtatt at modellen skal innføres i forvaringsenheten for å bidra til å ivareta forvaringsenhetens miljøterapeutiske virksomhet

• Prosjektplan utarbeidet

• Fordeler med å definere implementeringsarbeidet som et prosjekt:

- Lettere  å forankre i ledelsen - Lettere å få en oversikt over gangen i

implementeringsprosessen - Kvalitetssikre arbeidet - Lettere å evaluere arbeidet - Klarere ansvarsoppgaver - Bedre sikre  framdriften - Det finnes et formelt spor av prosessen i

ettertid 

Trondheim fengsel

Mål

• Større grad av felles enhetlig fagspråk mellom de ansatte i en forvaringsenhet og Brøset

• Mer systematisk risikovurdering/ risikohåndtering

• Bedre i stand til å fokusere på endringsarbeid

• Økt kvalitet på dokumentasjon• Bedre daglig kommunikasjon rundt de

innsatte i rapporter og møter• Kunne dokumentere utvikling/endring

Trondheim fengsel

Opplæring/Forvaringskurs

• START(2 dager)

• Miljøterapi (2 dager)

• Psykiske lidelser/

• Personlighetsforstyrrelser (1 dag)

• Sikkerhetstenking (2 dager)

• Konflikthåndtering (1 dag)

Trondheim fengsel

Utdanne superbrukere

• Kunne presentere generell kunnskap om risikovurdering/risikohåndtering

• Kunne presentere START i en klinisk og en juridisk sammenheng.

• Kunne gjennomføre opplæring.• Kunne organisere START vurdering på

bakgrunn av case.• Kunne gjennomgå skår på bakgrunn av case i

plenum.• Kunne bruke START klassifikasjonssystem i

forbindelse med planarbeid.• Kunne START så godt at en kan veilede.• Kunne overføre START informasjon til

tverrfaglig behandlingsplan.• Kunne gjennomføre superbrukerkurs for andre

Trondheim fengsel

ERFARINGER MED BRUK AV START

OG MILJØTERAPI VED FORVARINGS-

AVDELINGEN, TRONDHEIM FENGSEL

Trondheim fengsel

Personalet

• 10 ansatte

• 3 miljøterapeuter

• 7 fengselsbetjenter

• Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting.

Trondheim fengsel

• Kontaktbetjentgrupper; 2-3 avdelingsbetjenter

i gruppa, en miljøterapeut per gruppe. Satt sammen

ut i fra den innsattes behov.

• Ansvarsgruppe: Kontaktbetjenter, helseavdeling, NAV,

sosialkontor, skole/ arbeidskontakt,

programavdeling, andre v/.behov.

• Møtes ca 4 ganger i året.

Trondheim fengsel

Innsatte

• Dømt til forvaring

• Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik

domslengde, og på ulikt sted i soningsforløpet

• Kommer fra Ila fengsel og forvaringsanstalt

Trondheim fengsel

Praktisk arbeid

• Bruker de første månedene innsatte er på avdeling

til å observere, kartlegge og bygge relasjoner.

• Nivåstigen: Et redskap for å bli kjent med innsatte,

forsterke god oppførsel og sikre sikker og lik

behandling av innsatte.

• Fjerner også mye press fra de ansatte, siden kun

avdelingens øverste leder kan heve nivå.

Trondheim fengsel

START

• Består av scoringsskjema hvor man scorer

ressurser, svakheter, finner nøkkelledd ( positive)

og kritiske ledd (negative) og spesifikke risiko

situasjoner.

• Oversikt med forklaring av alle ledd.

• Endringsplan.

( Se utdelt materiale).

Trondheim fengsel

START i praksis

• Innsatte får utlevert scoringsarkene på

forhånd, og kan om de ønsker score seg selv

(veldig nyttig for eieforhold og for å vise grad

av egen innsikt, motivasjon)

• Domspapirer, rapporter og vurderinger fra hele

soningen blir brukt som underlag for

den første scoringen

Trondheim fengsel

• Erfarent personale fra forskjellige poster ved Brøset

har deltatt på scoringene det første året for å veilede

oss, gi oss nødvendig opplæring, og kommet med

nyttige synspunkter siden de kan se de innsatte fra en

annen synsvinkel enn vi som går sammen med de hver

dag.

• Dette har vært veldig nyttig for oss i en oppstartsfase.

Trondheim fengsel

• Vi fyller ut skjemaene, skriver ned begrunnelsene

og går igjennom punkt for punkt med de innsatte

i etterkant. De får komme med synspunkter, men

scoringene blir ikke endret selv om de er uenige.

• Selve scoringen tar fra 1 til 2 timer.

Trondheim fengsel

• De ferdig utfylte scoringene blir grunnlag for

utarbeidelse av endringsplaner med mål og tiltak

for hver innsatt.

• Endringsplanene består av få, utvalgte mål og

tiltak.

• De ferdige endringsplanene blir gått igjennom med

de innsatte. Etter hvert får de også tilbud om å være

med å utarbeide egne mål og tiltak.

• Evalueres i forbindelse med neste START-scoring.

Trondheim fengsel

Miljørapporter

• Består av en historisk del, en metodedel,

en del hvor alle START-leddene blir beskrevet,

en del med endringsplaner, vurdering og

konklusjon.

• Brukes som en oppsummering av innsattes soning

og progresjon.

Trondheim fengsel

Miljørapporter, forts.

•Skrives ca hver 8.måned.

• Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før

før ferdigstillelse.

• Innsatte får den til gjennomgang sammen med

kontaktbetjentene når den er godkjent.

Trondheim fengsel

Dokumentasjon

• De daglige observasjonene skrives ned etter

dagvakt og kveldsvakt.

• Før den første START-scoringen, blir den

daglige dokumentasjonen ofte svært omfattende.

Dette for å gi et godt grunnlag for videre arbeid.

Trondheim fengsel

Dokumentasjon, forts.

• Når den første START-scoringen og

endringsplanen er ferdig, går

kontaktbetjentene gjennom med hele gruppen,

hva man skal ha fokus på frem mot neste

START-scoring. Dette fører til at man ikke bare

får en rød tråd igjennom hele det faglige arbeidet,

men også at alle ledd i det arbeidet vi gjør blir

forbundet med hverandre.

Trondheim fengsel

”Konklusjon”

• For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt

enige om at vi må ha som utgangspunkt at vi

skaper gode relasjoner til de innsatte.

• Dette gjør vi b.l.a ved å ha fokus også på de

innsattes styrker og ressurser, ikke bare de negative

sidene.

Trondheim fengsel

• START er for oss et godt verktøy å bruke, fordi

det ”tvinger” oss til å lete etter de innsattes

styrker på alle felt, ikke bare det negative. I

tillegg hjelper det oss å få det faglige arbeidet til

henge sammen.

Trondheim fengsel

Avdelingsleder Leif-Peder Roald

leif-peder-rovik.roald@kriminalomsorg.no

Programkoordinator Magnar Kristiansen

mk@kriminalomsorgen.no

Miljøterapeut Trude Gulbrandsen