Plan for psykososialt skole miljø - Bergen...Elevene utformer disse i samarbeid med kontaktlærer og med utgangspunkt i målene i plan for sosial kompetanse. Reglene forteller noe

1

Haukeland skole

Plan for psykososialt skolemiljø

2

Innhold

Formål ........................................................................................................................................ 3 Visjon ......................................................................................................................................... 3 Læringsmiljøet ........................................................................................................................... 3 Innledning ................................................................................................................................... 4

Definisjoner på krenkende atferd og handlinger ........................................................................ 4 Tiltak på skolen .......................................................................................................................... 5

Elevråd ............................................................................................................................... 5 Trivselsledere ..................................................................................................................... 5 Fadderordning .................................................................................................................... 5

Klasseregler ........................................................................................................................ 6

Ordensreglement ................................................................................................................ 6 Sosiale mål for hver måned ................................................................................................ 6

Handlingsplan mot mobbing .............................................................................................. 6 Elevsamtalen ...................................................................................................................... 7 Årshjul for sosiale aktiviteter ............................................................................................. 7

Forebyggende og holdningsskapende arbeid ............................................................................. 7 Avdekking av mobbing .............................................................................................................. 8 Håndtering av mobbing .............................................................................................................. 9

Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid ......................................................................... 11 Skolens sosiale mål .................................................................................................................. 12

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn .............................................................. 13 Kompetansemål i sosial kompetanse etter 4. årstrinn .............................................................. 14 Kompetansemål i sosial kompetanse etter 7. årstrinn .............................................................. 15 Trivselsregler ............................................................................................................................ 16 Plan for utelek .......................................................................................................................... 17

Rutiner for inspeksjon .............................................................................................................. 18

Vedlegg 1: Mal for registrering av hendelser etter § 9a-3

Vedlegg 2: Mal for enkeltvedtak

Vedlegg 3: Ordensregler

Utarbeidet i januar 2014

Revidert august 2015

Revidert august 2016

3

Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø.

§ 9a-1 «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og

psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.»

Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale

miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet skal virke

positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosial tilhørighet.

Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for

skolens håndtering av opplæringsloven § 9a, «elevenes arbeidsmiljølov.»

Visjon

Bergen kommunes visjon for skolen: Kompetanse for alle i mulighetenes skole!

Haukeland skoles visjon: En skole for trivsel, samarbeid og læring!

Læringsmiljøet

Haukeland skole har som mål å være en skole der alle elever gis anledning til å utvikle

sine evner og talent.

Skolen skal være med på å bygge opp elevenes selvfølelse og identitet slik at de kan

være stolte av den de er.

Læringsmiljøet skal preges av samhold, mangfold og trygghet, der elevene viser

ansvar og respekt for hverandre.

Læringsarbeidet vårt skal preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring.

Elevene skal ha medbestemmelse og bruke ulike læringsmåter slik at de deltar aktivt,

samarbeider og lærer å lære.

Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk med elevenes skolemiljø

Skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og

holdningsskapende arbeidet

Tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende

ord og handlinger

Alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn

dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd.

Våre handlingsplaner og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for

at arbeidet skal lykkes.

4

Innledning

Elevene ved Haukeland skole skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing,

diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen og på skoleveien.

For å oppnå målene bygger denne planen på følgende prinsipper:

A. Forebygging og holdningsskapende arbeid

Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger.

B. Avdekking

Metoder og rutiner skolen bruker for å avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og

handlinger.

C. Håndtering og sanksjoner

Tiltak og rutiner for problemløsning. Når det gjelder sanksjoner skolen bruker overfor elever

som utøver krenkende ord og handlinger vises det til felles ordensreglement for Bergen

kommune, samt til Trivsels- og Trygghetsregler for Haukeland skole. Se også skolens

handlingsplan mot mobbing.

D. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid

Skolens systematiske arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Se sosial læreplan,

handlingsplan mot mobbing og skolens Trivsels- og Trygghetsregler.

Definisjoner på krenkende atferd og handlinger

Krenkende atferd er en fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer

andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandling eller gjentatt.

Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for andres integritet.

Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev. Gjentatt erting

på ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden

eller oftere for å defineres som mobbing.

Utestenging betyr at noen blir holdt utenfor en gruppe eller klasse.

Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre.

Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen

hudfarge eller snakker et annet språk.

Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert for eksempel på grunn av

kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse.

Digital krenkelse betyr at noen bruker internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede

meldinger eller bilder av en person/situasjon.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/regelverk

5

Tiltak på skolen

Elevråd

Elevrådet er elevenes talerør i skoleorganisasjonen. Elevrådet består av valgte representanter fra hver

klasse fra 4. til 7. trinn. Elevrådet avholder møte en gang i måneden, og klassene har jevnlige

klassemøter hvor elevene kan ta opp saker som angår og opptar dem, og eventuelt ta sakene videre

til elevrådet.

Elevrådet har også som oppgave å orientere elever om hva som blir diskutert og avgjort på

elevrådsmøtene. Dette kan være saker elevrådet har kommet med, eller saker fra skolens ledelse som

en ønsker at elevene skal ta stilling til.

Elevrådet skal arrangere to eller flere sosiale arrangementer for hele skolen i løpet av året. Eksempler

på dette kan være en fotballturnering, kantine eller dans/diskotek.

Skolen ønsker et aktivt og engasjert elevråd som kan tale elevenes sak i avgjørelser som angår

elevene direkte. Elevrådet skal gi elevene en stemme som blir hørt og anerkjent av ledelsen.

Elevrådets leder og nestleder er også medlemmer av skolens samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalget.

Trivselsledere

Trivselslederordningen er et tiltak hvor elever fra 4. - 7. trinn får lederopplæring innenfor aktivisering

av medelever i friminutter. De går på kurs og lærer ulike aktiviteter og leker. Tilbake på skolen får de

lederoppgaver tilknyttet aktivitetene iht en oppsatt plan, fordelt på ulike uker og ulike dager hvor de

har faste oppgaver/leker de skal organisere og styre. Elevene som blir utvalgt som trivselsledere skal

være vennlige og respektfulle overfor sine medelever. Det er høy status å bli valgt til trivselsleder.

Dette er et tilbud til alle elever slik at de som ikke finner noen å være sammen med eller noe å gjøre i

friminuttene, har et tilbud hvor de vet det er rom for dem.

Aktivitetstilbudet er variert og er ment å skulle kunne engasjere elever med ulike utgangspunkt og

interesser.

Fadderordning

Fadderordningen er et tiltak hvor elever fra 5. – 7. trinn inngår i et samarbeid med elever på 1. – 3.

trinn. Elevene på 4. trinn deltar på arrangementer og er faddere for våre kommende elever på våren

før elevene starter i 1. klasse. Samhandlingen omfatter både faglige og sosiale læringsaktiviteter, der

læringsmålene og vurderingen av om målene er nådd, er bærende elementer i ordningen. Fadderne

skal inngå i lek og veilede sine fadderbarn i sosial samhandling og aktiviteter. Fadderne vil delta i

læringsaktiviteter i klasserommet sammen med sine fadderbarn. Her har de en veilederrolle som

både er planlagt og godt forberedt før den utføres. I etterkant drøftes læringsaktivitetene i lys av et

metakognitivt læringsperspektiv. Aktivitetene i klasserommet kan for eksempel være å lese, tegne,

skrive, regne og bruke digitale verktøy. Ulike spill, problemløsningsoppgaver og samhandlings-

aktiviteter inngår også i fadderarbeidet. Dialogen mellom fadderbarn og fadder er en viktig del av

samhandlingen.

6

Fadderordningen har som formål å trygge hverdagen til de yngste elevene, integrere de i

skolesamfunnet og også å gi ansvar til de eldre elevene. I tillegg har fadderordningen en klar

læringsprofil, både faglig og sosialt – og i forhold til å kunne reflektere over egen læring og bruk av

læringsstrategier. Fadderne følger sin ”fadderklasse” opp til og med tredje klasse, frem til

«fadderbarna» selv skal være faddere.

De som skal være faddere vil få fadderopplæring på våren i 4. klasse slik at de er godt forberedt til å

møte elevene på første trinn når de starter opp om høsten.

Klasseregler

Hver klasse utarbeider et sett med regler som gjelder spesielt innad i klassen. Elevene utformer disse

i samarbeid med kontaktlærer og med utgangspunkt i målene i plan for sosial kompetanse. Reglene

forteller noe om hvordan vi ønsker å ha det når vi er sammen, både i det daglige læringsarbeidet og i

sosialt samspill. Klassereglene blir et avtaledokument som elevene selv har utformet, og vil derfor

føles mer gyldig enn regler de har blitt pålagt utenfra.

Ordensreglement

Ordensreglementet forteller oss hvordan vi skal oppføre oss på skolen. Ordensreglementet er

utarbeidet fra sentralt hold, og gjelder for alle elever i Bergen kommune.

Formålet med planen er å skape en forutsigbar hverdag for elevene hvor de vet hva de kan forvente,

både av medelever og lærere, både i læringssituasjoner og ellers på skolen. De som velger å ikke følge

reglementet skal også være klar over hva konsekvensene ved brudd kan være.

Sosiale mål for hver måned

Skolen har felles sosiale mål for hver måned, og arbeider med sosial kompetanse for å styrke

elevenes selvbilde og dannelse - og for å forebygge mobbing. Målene henger synlig i skolebygningen.

Alle arbeider med målene, både i skolemiljøtimen, i undervisningen og i SFO. Målene m/kriterier står

på ukeplanen hver uke, og de kan inngå i leksearbeidet for å involvere hjemmene i arbeidet med

sosial kompetanse. Kriteriene bidrar til å alderstilpasse målene. Skolens personale arbeider

kontinuerlig med å utvikle gode metoder for praktisk ferdighetstrening i sosial kompetanse.

Handlingsplan mot mobbing

Det er nulltoleranse for mobbing på Haukeland skole. Derfor har skolen en egen handlingsplan mot

mobbing. Denne er utarbeidet ved skolen og godkjent av FAU og SU. Planen viser hvilke tiltak som

skal settes i verk når man får vite om mobbing, og hvordan saksgangen skal være derfra og frem til

mobbesituasjonen er løst.

En handlingsplan mot mobbing er viktig for at elever og foresatte skal oppleve lik behandling og lik

oppfølging på begge sider dersom en havner i en mobbesituasjon. At skolen har en plan som de

foresatte har tilgang til å gjøre seg kjent med, vil gjøre saksgangen i en mobbesak forutsigbar og

tydeliggjort for alle parter. En viktig del av handlingsplanen mot mobbing er at skolen oppfyller sin

opplysningsplikt til de foresatte iht. Opplæringslovens § 9a. Rent konkret blir dette gjort ved at

brosjyren «Elevenes skolemiljø» (Udir) sendes hjem ved skoleårets start.

7

Elevsamtalen

Elevsamtalen er en planlagt samtale mellom kontaktlærer og den enkelte elev hvor det er satt av tid i

henhold til plan. Samtalen gjennomføres minst to ganger pr skoleår.

Formålet med elevsamtalen er at elevene skal få en tilbakemelding på hva de mestrer, og hva de

trenger å jobbe mer med, både faglig og sosialt. Vurderingen skal både være formativ og

fremoverrettet. Elevsamtalen skal være en arena hvor eleven føler at de blir sett, og hvor de i rolige

og trygge omgivelser kan samtale med kontaktlærer om deres egen opplevelse av skolehverdagen.

Elevsamtalen kan være et utgangspunkt for samarbeidet mellom skole og hjem.

Årshjul for sosiale aktiviteter

Årshjulet for sosiale aktiviteter er en oversiktskalender delt inn i måneder, hvor sosiale

arrangementer som gjelder flere klasser eller hele skolen fremkommer. Eksempler på slike

arrangementer kan være fjellturer, fellessamlinger, konserter, idrettsaktiviteter, fellesaktiviteter,

leirskoler osv. Kalenderen er dynamisk, og aktivitetene kan derfor endre seg i løpet av skoleåret.

Formålet til denne kalenderen er først og fremst å gi en oversikt over hva som skal skje i løpet av

skoleåret, og når de ulike arrangementene finner sted. Kalenderen gir også mulighet til å se på året

som helhet slik at man kan fordele disse sosiale hendelsene jevnt utover året, så langt dette er

naturlig.

Forebyggende og holdningsskapende arbeid

Opplæringsloven § 9a-3 det psykososiale miljøet, 1. avsnitt:

«Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø der den enkelte

eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør».

Ved Haukeland skole har vi følgende strategier for det forebyggende og holdningsskapende arbeidet:

Tydelig og involvert skoleledelse

Fokus på tydelig klasseledelse

Elev- og foreldremedvirkning gjennom bl.a. skolens rådsorgan

Tett og kontinuerlig samarbeid med foresatte

Plan for sosial kompetanse med sosiale mål for trinnene

Deltakelse i «Trivselslederprogrammet»

Årlig intern trivselsundersøkelse for alle elever

Årlig elevundersøkelsen på 7. trinn (UDIR)

Fadderordning med fokus på læring iht. faglig og sosial kompetanse

Opplæring i sosial kompetanse iht. årsplan for trinnet

Elevrådet arrangerer ulike aldersblandete aktiviteter, blant annet Fritt show

Fellessamlinger (månedlige) med ulike tema

FN-arrangement

Idrettsarrangement i regi av både elevrådet og skolen

8

Avdekking av mobbing

Opplæringsloven § 9a-3 Det psykososiale miljøet, 2. avsnitt:

«Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande

snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe

direkte inn.»

Ansatte ved Haukeland skole skal i sin daglige virksomhet arbeide med å avdekke tilfeller av mobbing,

diskriminering, vold og rasisme.

Loven pålegger personalet ved skolen en handlingsplikt i forhold til å undersøke, varsle rektor og

eventuelt gripe inn om mulig og nødvendig.

Avdekking kan være at ansatte, elever eller foresatte melder fra om hendelser om at noen opplever

krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevenes subjektive opplevelse kommer frem, og at

tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette må dokumenteres.

Haukeland skole har følgende rutiner for avdekking:

Tiltak Ansvar

Daglig kontakt og oppfølging av elevene Kontaktlærer/faglærer/skolens ledelse

Gode vakt- og tilsynsordninger Rektor/avdelingsleder

Tett kontakt / god dialog med foresatte Kontaktlærer/skolens ledelse og foresatte

Elevenes psykososiale miljø som kontinuerlig

tema i klassene og SFO-gruppene, på

foreldremøter og i personalgruppen, elevråd,

FAU og SMU

Alle ansatte/skolens ledelse/foresatte

Kartlegging av psykososialt miljø; årlig intern

undersøkelse i tillegg til Elevundersøkelsen Kontaktlærer/skolens ledelse

Foreldreundersøkelse Fagavdelingen, Bergen kommune

Elevsamtaler og utviklingssamtaler med foresatte Kontaktlærer

Kvalitetsoppfølging Fagavdelingen, Bergen kommune

9

Håndtering av mobbing

Opplæringsloven § 9a-3 det psykososiale miljøet, 3. avsnitt:

«Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak

mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg

behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har

teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var

gjort enkeltvedtak.»

På Haukeland skole skal elever og foresatte oppleve å bli tatt på alvor hvis de kommer til skolen med

bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar for, og

initiativ til å stoppe slik atferd. Elever som har opplevd å bli utsatt for eller selv har utsatt andre for

krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter den krenkende atferden er

avsluttet.

Når elev, foresatte eller andre ansatte ved skolen har avdekket at elever blir utsatt for krenkende ord

og handlinger, skal skolen sikre en saksbehandling og oppfølging i tråd med lover og forskrifter.

Enkeltvedtak:

Ved en henvendelse, muntlig eller skriftlig, fra elever/foresatte om forhold knyttet til det psykososiale skolemiljøet skal det fattes enkeltvedtak når elev/foresatte ber om det. Skolen plikter å informere om elevens/foresattes rett til enkeltvedtak.

Ved varsling fra ansatte om kjennskap til, eller mistanke om, at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor eller rektors stedfortreder, etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes enkeltvedtak.

Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Rutine/oppfølging ved observasjon av krenkende atferd:

Oppgave Ansvar

1. Undersøkelser og observasjon settes i gang umiddelbart Rektor/avdelingsleder/ kontaktlærere

2. Samtaler med eleven som opplever seg krenket for å skaffe informasjon og gi støtte. Skolen skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram.

Rektor/avdelingsleder/ kontaktlærere

3. Samtale med eleven som krenker. Er det flere som plager, snakkes det med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjøre avtaler om oppfølging.


4. Samtale med foresatte til eleven som opplever seg krenket. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres.


10

5. Samtale med foresatte til krenker. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres.


6. Rektors/avdelingsleders vurdering etter faktainnhenting. Rektor/avdelingsleder

7. Hvis enkeltvedtak fattes; Rektor/rektors stedfortreder fatter enkeltvedtak raskest mulig om elevens rett etter § 9a-1 er ivaretatt eller ikke. - Begrunnelse om retten er ivaretatt eller ikke - Nevn de faktiske forhold som vedtaket bygger på - Begrunne valg av eventuelle tiltak - Hvordan følge opp og evaluere tiltakene - Konklusjonen må komme klart og tydelig fram - Klagerett sikres.

Rektor/avdelingsleder

8. Hvis enkeltvedtak ikke fattes: Eventuelle tiltak må likevel dokumenteres. Se vedlegg 1; Mal for registrering av hendelser


9. Evaluering av tiltak/enkeltvedtak. Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for nye tiltak.


10. Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet.


11. Oppfølging Problemsituasjonene følges inntil de opphører helt. Alle involverte elever skal følges opp.


12. Dersom krenkende atferd ikke opphører, skal andre eksterne parter inn i saken, f.eks. PPT, barneverntjenesten, konfliktråd eller politi


13. Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, kan dette bli en personalsak

Rektor

Konsekvenser for mobberen kan være:

Nivå 1 Være inne i friminutt / ha vakt med seg ute i friminuttet

Miste et privilegium eller aktivitet

Konsekvenser i hjemmet etter avtale med foresatte

Nivå 2 Starte tidligere på skolen, slik at den som er blitt mobbet ikke plages på skoleveien

Vente på skolen slik at den som er blitt mobbet ikke plages på hjemveien

Midlertidig kontaktgruppebytte (for mobberen)

Nivå 3 Bekymringsmelding til barnevernet

Permanent kontaktgruppebytte (for mobberen)

Nivå 4 Mobberen kan bli nødt til å bytte skole

Politianmeldelse

11

Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid

Opplæringsloven § 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane

(internkontroll)

«Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og

tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitelet blir oppfylte. Skoleleiinga har

ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det

psykososiale miljøet.»

Skolen har følgende rutiner:

Oppgave

Tidspunkt Ansvar

1. Skolens ansatte drøfter områder og beskriver skolens felles syn på:

Hva er et godt psykososialt miljø?

Hva er krenkende atferd

Hva er terskelen for å gripe inn?

Når skal skoleledelsen varsles?

Ved skolestart Rektor

2. Gjennomgang av skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid. Dette skal gjennomsyre skolehverdagen.

Løpende Rektor

3 Opplæring og informasjon til alle ansatte

Planer for å sikre eleven et godt psykososialt miljø

Kommunens ordensreglement

Skolens trivsels- og trygghetsregler

Ved skolestart Rektor

4. Utarbeiding av klasseregler med konsekvenser Informasjon til elevene vedr. § 9a, ordensreglement og skolens trivsels- og trygghetsregler. Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd

Ved skolestart Kontaktlærer

5. Informasjon til foresatte om skolens planer som ranselpost, på skolens hjemmeside og som informasjon i skolens rådsorgan

Første foreldremøte på høsten og i første møte i FAU, SU og SMU

Kontaktlærer Rektor

6. Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd Løpende Kontaktlærer elevråd

7. Gjennomgang av intern trivsels-undersøkelse og elevundersøkelsen i personalgruppen og i skolens rådsorganer; FAU, SU og SMU

Høst

Rektor

8. Informasjon til foresatte i utviklingssamtaler to ganger årlig

Høst/vår Kontaktlærer

9. Gjennomgang av inspeksjons- og tilsynsordning Løpende Rektor

10. Kvalitetsoppfølging på skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø

Årlig Fagavdelingen

12

Skolens sosiale mål

Skolen arbeider med sosial kompetanse for å styrke

elevenes selvbilde og dannelse - og for å forebygge mobbing.

Skolen har sosiale mål for hver måned. Målene henger synlig i skolebygningen.

Alle arbeider med målene, både i skolemiljøtimen, i undervisningen og i SFO.

Målene m/kriterier står på ukeplanen hver uke, og de kan inngå i leksearbeidet

for å involvere hjemmene i arbeidet med sosial kompetanse. Kriteriene bidrar til

å alderstilpasse målene. Skolen arbeider kontinuerlig med å utvikle gode

metoder for praktisk ferdighetstrening i sosial kompetanse.

August/januar (selvkontroll/ansvarlighet)

Jeg hilser vennlig på alle jeg møter og følger skolens regler.

September/mars (empati)

Jeg er en god venn. Jeg er aktiv i lek og arbeid og tar andre med.

Oktober/april (samarbeid)

Jeg tar hensyn til andre mennesker og kan «belite» meg.

November/mai (selvhevdelse)

Jeg snakker fint til andre på skolen, i fritiden og på digitale medier.

Desember/juni (empati)

Jeg kan si fine ting til andre i samarbeid og lek.

Februar (selvkontroll)

Jeg vet hva jeg kan gjøre når jeg blir sint eller lei meg.

13

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn

1. Selvfølelse/Selvhevdelse

Jeg kan fortelle hvordan jeg har det.

Jeg kan si meningen min.

Jeg kan si nei.

Jeg kan innrømme feil og og be om unnskyldning.

2. Selvkontroll

Jeg kan utføre et arbeid etter felles muntlig beskjed.

Jeg kan arbeide etter en enkel arbeidsplan.

Jeg kan løse konflikter med ord.

Jeg kan la andre få viljen sin.

Jeg kan tåle at noen erter meg.

Jeg kan vente på tur.

Jeg kan lytte når andre har ordet.

3. Empati.

Jeg kan hjelpe andre.

Jeg kan dele med andre.

Jeg kan gi andre ros.

Jeg kan leke med alle.

Jeg kan godta at vi er ulike.

Jeg kan være en god venn.

4. Samspill

Jeg kan følge regler i lek.

Jeg kan lytte.

Jeg kan ta ordet.

Jeg kan ta kontakt med andre på en hyggelig måte.

Jeg kan hilse vennlig på andre.

Jeg kan spørre om lov til å låne noe.

Jeg kan takke når jeg får noe.

Jeg kan hjelpe andre å rydde.

5. Ansvar

Jeg kan ta ansvar for egne klær.

Jeg kan kle på meg selv.

Jeg kan knytte sko.

Jeg kan ta ansvar for skolesaker.

Jeg kan rydde opp etter meg.

Jeg kan arbeide alene.

Jeg kan stå for det jeg har gjort.

Jeg kan si fra til en voksen når jeg ser andre bli plaget.

14


Mål for opplæringen 3. trinn 4. trinn

1. Selvfølelse/Selvhevdelse



Jeg kan si nei.

Jeg kan se det jeg er flink til.

Jeg kan innrømme feil og be om unnskyldning.

2. Selvkontroll


Jeg kan arbeide etter en enkel arbeidsplan.

Jeg kan løse konflikter med ord.


Jeg kan tåle å tape.



Jeg kan følge skolens regler.

3. Empati.




Jeg kan leke med alle.



Jeg kan glede meg når det går bra for andre.

4. Samspill

Jeg kan følge regler i lek.

Jeg kan lytte.

Jeg kan ta ordet.



Jeg kan spørre om lov til å låne noe.

Jeg kan takke når jeg får noe.


Jeg kan arbeide i gruppe.

Jeg kan ta ansvar for et felles produkt.

5. Ansvar

Jeg kan ta ansvar for egne klær.

Jeg kan kle på meg selv.

Jeg kan knytte sko.

Jeg kan ta ansvar for skolesaker.


Jeg kan holde orden på pulten, i hylla og i garderoben.


Jeg kan si fra til en voksen når jeg ser andre bli plaget.

15


Mål for opplæringen 5. trinn 6. trinn 7. trinn 2. Selvfølelse/Selvhevdelse



Jeg kan si nei og sette egne grenser.

Jeg kan se det jeg er flink til.

Jeg kan innrømme feil og be om unnskyldning.

Jeg kan le av meg selv.

Jeg kan opptre for en gruppe.

Jeg kan se min rolle i en konflikt og løse den med ord.

3. Selvkontroll


Jeg kan arbeide selvstendig uten å forstyrre andre.

Jeg kan arbeide etter arbeidsplan.


Jeg kan innrette meg etter andre.

Jeg kan tåle å tape.



Jeg kan innrømme egne tabber og feil.

Jeg kan kontrollere kroppsspråket mitt.

Jeg kan følge skolens regler.

4. Empati.




Jeg kan være sammen med alle.



Jeg kan glede meg når det går bra for andre.

5. Samspill

Jeg kan følge regler for samspill

Jeg kan følge flertallsbeslutninger

Jeg kan lytte.

Jeg kan ta ordet.




Jeg kan arbeide i gruppe.

Jeg kan ta ansvar for et felles produkt.

6. Ansvar

Jeg kan ta vare på skolens eiendeler.


Jeg kan holde orden på pulten, i hylla og i garderoben.


Jeg kan støtte og si fra til en voksen når jeg ser andre

bli plaget.

Jeg kan ta ansvar for skolearbeidet mitt

Jeg kan være et godt eksempel for yngre elever gjen-

nom holdninger og væremåte

16

Haukeland skole

Trivselsregler Ved Haukeland skole vil alle ansatte at elevene skal trives. Vi legger vekt på at trivsel framkommer i samhandling mellom mennesker som innehar sosial kompetanse. Vi søker å gi sosial kompetanse slik:

ved bruk av god kommunikasjon

ved bruk av målark for sosial læring og jevnlig dialog om elevens utvikling.

ved fokus på ukens sosiale mål, nedfelt på ukeplanen og gjennomgått i klassene.

ved faglig samhandling mellom elevene: fadderarbeid, aldersblanding og blanding av elever på samme trinnet.

ved jevnlig presisering i etikkundervisningen: vi er alle ulike, men likeverdige.

ved klassemøter annenhver uke, kunne framføre synspunkt rolig og ordnet.

ved å ta i bruk programmet "Zippys venner" på 1-3.trinn For å kunne bygge den sosialt kompetente elev er vi avhengig av at vårt arbeid støttes hjemme

ved at hjemmet raskt gir beskjed til kontaktlærer, evt. leder for SFO, dersom mistriv-sel oppstår

ved at foreldres samtale med barnet om forhold på skolen kan virke konfliktløsende og ikke konfliktskapende

ved at omgangsform og ordbruk i hjemmet inngir trygghet når ditt barn skal ferdes mellom mennesker

ved at hjemmet holder seg orientert om ukeplaner og arrangementer slik at barnet møter hendelser forberedt

Vi holder våkent blikk på våre elevers trivsel

ved elevsamtaler, samtale lærer-elev, samtale assistent - elev

ved å ta positiv kontakt i pauser / uteaktiviteter

ved systemisk veiledning / oppfølging i evt. oppståtte konflikter

ved årlig gjennomføring og oppfølging av trivselsundersøkelser/mobbeundersøkelser

ved samarbeid i skolens voksne miljø Konklusjon og mål : Konflikter i samhandling mellom mennesker er uunngåelig, men skole og hjem gjør alt vi kan SAMMEN for å forhindre alvorlige konflikter.

17

Haukeland skole

Plan for utelek Det er alltid voksne med gul vest som har ansvar for tilsyn med elevene.

Alle elever

holder seg på skolens område

har rett til å føle seg trygge og trives med utelek

skal ta hensyn til hverandre og vise respekt for reglene

skal henvende seg til en voksen om de ønsker hjelp eller vil gi beskjed om

forhold som ikke er bra

Lilleplassen

Rolig lek – ikke ballspill for elevene på 3. – 7. trinn

Storeplassen

Ballspill på fotballbanen (se egen fordelingsliste)

Trivselsledere i storefri, mandag – torsdag (se egen oversikt)

Lekeplassen

Ballbingen; basketball eller fotball (se egen fordelingsliste)

Skilpaddedissen er for elever fra 1. – 3. trinn, maks 20 ganger for hver

gruppe/elev (frem og tilbake teller som 1 gang)

Lekeutstyr

Den som tar leker ut, har ansvar for å ta dem inn igjen på plass

Leker legges på en fast plass i klasserommet.

Trivselslederne låser skolens leker inn i containeren.

Vinter

Det er kun lov til å kaste snøball på oppsatt blink.

Det er ikke lov å ake på skolens område i friminuttene

18

Haukeland skole

Rutiner for inspeksjon Skolen legger vekt på

gode rutiner for inspeksjon slik at alle elever skal kunne kjenne seg trygg i samvær med

medelever og voksne i lek og aktiviteter i friminuttene

at alle voksne har et ansvar for et trygt og godt utemiljø

Den som har inspeksjon, skal alltid ha på seg refleksvest!

Oppgaver ved inspeksjon:

a) Inspiserende lærer skal:

vise engasjement overfor elevene

vandre og skaffe seg overblikk

ha tilsyn med korridorer, toaletter og innganger, sandkasse, ballplasser og lekeapparat

gi støtte og oppmuntring til positiv atferd

få elever med i leken

ha et øye for elever som er mye alene

hjelpe elever

gripe inn i konflikter

Når elever snakkes til rette, bør lærer legge vekt på å

fremstå vennlig og bestemt,

henvise til trivselsregler og skoleregler

irettesette rolig og vise til alternativ lek

Er det aktuelt å følge opp saken, må eleven få klar melding om konsekvenser. Lærer

rapporterer videre til kontaktlærer og eventuelt administrasjonen om elever, problemer og

konflikter som trenger videre oppfølging.

b) Andre voksne som er ute på plassen skal om mulig:

- vise positiv interesse for elever

- gripe inn i akutte situasjoner

- gi inspiserende lærer beskjed om spesielle elever og situasjoner det bør reageres overfor

19

Organisering

Skolen har 3 hovedområder for inspeksjon

A. Lilleplassen ved A og B inngang

Klasserommene er åpne for elever fra kl. 08.15. Kontaktlærere/timelærere har tilsyn

med de ulike klasserommene i tiden 08.15 - 08.30 (se inspeksjonsplan)

B-inngang åpnes kl. 08.15

Inspiserende lærer låser opp og har hovedansvaret for utvendig tilsyn

B. Området ved D-inngang, fotballbanen og skråning opp mot Årstadveien

C. Området rundt gymnastikkbygningen og gjerdet langs elven.

D. Gang 1. etasje

Det er viktig at lærerne går rundt alene på hver sitt område og har overblikk over elever og

aktiviteter.

Det er nødvendig med et ekstra overblikk på området langs elven og grensen mot Årstadveien.

Voksne inne i skolebygningen skal hjelpe til med å få elevene ut.

Situasjoner og atferd det skal reageres overfor er:

slåssing, erting, plaging

grov munnbruk og frekke svar

ødelegging av andres lek

snøballkasting

lek med farlige gjenstander

klatring på gjerder og tak

opphold i klasserom, korridorer og på toalett

opphold ved C-inngang og bosscontainer

opphold langs Årstadveien og i buskene langs gjerdet

opphold der elvegjerdet belastes

Skolen sikrer at inspeksjonen og fellesansvaret blir fulgt opp ved at: den enkelte lærer passer på sin inspeksjonstid og er tidsnok ute

når inspeksjonen deles, venter lærer med å forlate området til neste kollega er til stede,

kollega gir beskjed til hverandre om en glemmer inspeksjon

dersom du av en eller annen grunn ikke kan ta inspeksjonen din, bytter du innbyrdes

med en kollega. Eks. planlagt skogstur, eller tur til byen.

alle voksne holder seg godt orientert om og kjenner reglene for inspeksjon

oppgavene og pliktene overholdes

vikar følger lærerens/assistentens inspeksjonsplan

meld fra til avdelingsleder om du har inspeksjon ved sykefravær eller annet fravær

problemer tas straks opp til samtale og diskusjon med aktuelle kollega/ledelsen

20

Vedlegg 1: Mal for registrering av hendelser etter § 9a-3

Vedlegg 2: Mal for enkeltvedtak

Vedlegg 3: Ordensregler

21

Vedlegg 1. Mal for registrering av hendelser etter § 9a-3

Til

Registrering av hendelser etter § 9a-3 i opplæringslova

Elev:

Født:

Klasse:

Opplæringsloven § 9a–3 andre ledd

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett

for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal

vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig

og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Kort om hendelsen:

Andre elever som var involvert i hendelsen:

Hvilke undersøkelser og tiltak er gjort:

Foreløpig vurdering av om det er behov for videre oppfølging (hva, når, hvem):

Sted og dato:

Underskrift til den som melder hendelsen: ________________________________________

Den voksne gir meldingen til kontaktlærer snarest. Kontaktlærer gir meldingen til skoleledelsen for eventuell

videre oppfølging og arkivering.

22

Vedlegg 2

Til

U. off. jf. offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr1

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato

Enkeltvedtak etter §9a-3 i opplæringsloven Navn:

Født:

Klasse.

VEDTAK:

Klikk her for å skrive inn vedtaket.

Lovgrunnlag

Opplæringslova § 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringslova § 9a–3 siste ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

OM SAKEN: …..

VURDERING: …..

VEDTAK: …..

KLAGERETT Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket. Klagen må være skriftlig og du må begrunne hvorfor du vil klage. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Hvis du mener tiltakene vi har satt i gang ikke fungerer, kan du ikke klage, men du kan be om at vi setter i gang nye tiltak. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Tiltak som angår elevens psykososiale miljø, er et enkeltvedtak, noe som betyr at det er regelverket i forvaltningsloven § 2 som gjelder. Fristen for å klage er bestemt i forvaltningsloven §§ 28 og 29. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven §§ 18 og 19. Forvaltningsloven § 12 sier at du kan bruke en fullmektig.

Hilsen

Rektor

23

Forskrift om ordensreglement for kommunale grunnskoler i Bergen (vedlegg 3)

I Innledning

§ 1. Hjemmel

Forskrift om ordensreglement for kommunale grunnskoler i Bergen er fastsatt av leder ved

Fagavdeling barnehage og skole med hjemmel i opplæringsloven § 2-9, vedtakspunkt nr. 5 i

bystyresak 165-10 og byrådsavdelingens fagfullmakter.

De lokale tilleggsreglene er fastsatt av den enkelte skoles rektor i henhold til de samme

fagfullmaktene.

§ 2. Formål

Ordensreglementet skal gi elevene forutsigbare og trygge rammer å forholde seg til. Sammen

med forebyggende arbeid skal ordensreglementet brukes for å skape et godt skolemiljø, som

fremmer både helse, trivsel og læringsutbytte. Ordensreglementet skal bidra til å utvikle

elevenes sosiale ferdigheter, og til å bygge positive relasjoner elevene imellom og mellom

elever og ansatte.

§ 3. Virkeområde

Ordensreglementet gjelder i skoletiden og i skolefritidsordningen. Så langt reglene passer,

gjelder de også på skoleveien og under alle arrangement i skolens regi utenfor skoletiden.

§ 4. Ansvar

§4-1. Generelt ansvar for elever, ansatte og foreldre

Både elever, ansatte og foreldre har ansvar for å skape et godt skolemiljø. Viktigst er det at

alle bryr seg om hverandre, oppfører seg pent mot hverandre, omtaler hverandre med respekt,

og tar avstand fra mobbing, diskriminering, vold og hærverk.

§ 4-2. Spesielt ansvar for de ansatte

§ 4-2-1. Opplysningsplikt

Rektorene har sammen med kontaktlærerne ansvar for at ordensreglene gjøres kjent for elever

og foreldre hvert år ved skoleårets begynnelse. Ordensreglementet tas opp som tema i

klassene innen utgangen av august hvert skoleår og på første foreldremøte hver høst.

§ 4-2-2. Handlingsplikt

De ansattes handlingsplikt følger av opplæringslovens § 9a-3, 2. ledd:

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir

utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom

det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

24

§ 5. Elevenes generelle rettigheter og plikter

Som elev har du rett til:

et skolemiljø som gir deg trygghet og sosial tilhørighet

å bli hørt i saker som gjelder ditt eget forhold til skolen

å få forklare deg før det blir tatt avgjørelse om sanksjoner

Som elev har du plikt til:

å følge allment aksepterte normer for oppførsel og folkeskikk

å følge ordensreglementet

å rette deg etter anvisninger og pålegg fra rektor, lærere eller andre som arbeider ved sko-

len

§ 6. Elever og foreldre sin rett til å be om tiltak

Opplæringsloven § 9a-3, 3. ledd gir elever og foreldre rett til å be skolen iverksette tiltak som

vedrører det psykososiale skolemiljøet:

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet,

deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,

skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i

forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det

likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort

enkeltvedtak.

Henstillinger fra elever og foreldre behøver ikke være skriftlige, selv om dette anbefales av

hensyn til etterprøvbarheten. Alle tilsatte må være oppmerksomme på at henstillinger om

tiltak også kan komme som e-post til den enkelte tilsatte sin e-post-adresse ved skolen,

gjennom e-post-systemet i It's learning eller muntlig under samtale med elev eller foreldre.

§ 7. Grunnlaget for vurdering i orden og adferd Alle elever har rett til vurdering. Grunnlaget for vurdering i orden og adferd er gitt i forskrift

til opplæringsloven § 3-5:

Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd

med ordensreglementet til skolen.

Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og

korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om

eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig

læremiddel og utstyr.

Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor

medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom

anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.

25

II Ordensregler:

§ 8. Fellesregler ved alle kommunale grunnskoler i Bergen

§ 8-1 Regler knyttet til orden

1. Møt presis til skoletimene og til andre avtaler.

2. Ha med deg alt utstyr som er nødvendig for opplæringen.

3. Gjør ferdig skolearbeidet innen de fastsatte tidsfrister.

4. Ta godt vare på skolebøker, annet undervisningsmateriell og alle eiendeler som tilhører

skolen.

5. Fusk på prøver eller annet innleveringsarbeid er ikke tillatt.

6. Dersom ikke noe annet er bestemt ved skolen, skal du være på skoleområdet hele

skoledagen - også i pausene og friminuttene. I særskilte tilfeller kan du bli pålagt å

holde deg på bestemte deler av skoleområdet.

7. Hold det ryddig rundt deg, og bidra til at hele skoleområdet holdes rent og ryddig.

8. Har du behov for å være borte fra skolen, skal du så sant det er mulig, søke rektor om

permisjon i god tid på forhånd. I alle andre tilfeller skal du så snart det er praktisk

mulig, gi melding til kontaktlæreren din om årsaken til fraværet.

9. Personlige verdigjenstander er ikke dekket av kommunens elevforsikring, og bør

derfor ikke tas med på skolen.

§ 8-2 Regler knyttet til adferd

1. Vis folkeskikk, og opptre med høflighet og respekt overfor alle andre ved skolen - for

eksempel når det gjelder språkbruk, og i måten du tiltaler eller omtaler andre.

2. Elever og tilsatte skal hilse på hverandre når første skoletime begynner, og for øvrig

når det er naturlig.

3. Hold nødvendig arbeidsro i skoletimene.

4. Bruk av skolens datamaskiner og bruk av Internett skal foregå i samsvar med Bergen

kommunes regler for nettvett - se link eller vedlegg 1.

5. Den enkelte skole kan sette grenser for lek som kan medføre fare, eller lek som kan

medføre ubehag, slik som snøballkasting.

6. Utstyr eller gjenstander som kan forstyrre undervisningen eller være til skade eller

ubehag for andre, skal ikke tas med på skolen.

7. Hærverk, vold, mobbing, rasistiske utsagn eller handlinger og all form for sjikane,

krenkelse eller trakassering er forbudt.

8. Besittelse og/ eller bruk av tobakk, snus osv er forbudt.

9. Besittelse og/ eller bruk av alkohol eller andre rusmidler er forbudt.

10. Besittelse og/ eller bruk av farlige gjenstander - for eksempel kniv og slagvåpen - er

forbudt.

http://www.bergensskolen.no/klasserommet/nettvett/

26

§ 9. Lokale tilleggsregler ved Haukeland skole

I tillegg til reglene ovenfor gjelder reglene i § 9-1 og § 9-2 for elevene ved vår skole.

§ 9-1 Lokale regler knyttet til orden

1. Alle elever skal bruke innesko inne i bygget

2. Elevene skal følge bibliotekets utlånsrutiner

§ 9-2 Lokale regler knyttet til adferd

1. Alle elevene må følge skolens "stopp-regel"

2. Inne i bygget skal alle elever gå i klasserom og ganger

3. Elevene har ikke lov til å ha med rulleskøyter, rullebrett, elektroniske spill eller farlige

gjenstander på skolen.

4. Det er tillat å sykle og bruke løperhjul til skolen for alle elever jmf. Forskrift til

opplæringsloven § 12-1. SU anbefaler at man følger Trygg Trafikks hovedregel om at

barn bør være 10 år før de sykler/bruker løperhjul alene i trafikken. Skolen gir

sykkelopplæring på våren i 4. klasse.

5. Det er lov til å ha med mobiltelefon, men den skal ikke brukes i skoletiden. Elevene

har den med på eget ansvar, og skolen har ikke erstatningsansvar ved tap eller

ødeleggelse. Mobiltelefonen skal ligge avslått i skolesekken. Dersom eleven bruker

mobiltelefonen uten lov, vil den bli konfiskert av lærer og gitt tilbake først ved

skoledagens slutt. Ved andre gangs brudd på regelen, vil lærer levere mobiltelefonen

til rektor. Foreldre/foresatte må da ta kontakt med rektor for å få mobiltelefonen

tilbake. Leirskoler har egne regler for mobilbruk.

6. Elektronisk utstyr (eks. ipad, ipod eller lignende) skal ikke tas med på skolen. Dersom

eleven tar med dette utstyret uten lov, vil utstyret bli konfiskert av lærer og gitt tilbake

først ved skoledagens slutt. Ved andre gangs brudd på regelen, vil lærer levere utstyret

til rektor. Foreldre/foresatte må da ta kontakt med rektor for å få utstyret tilbake.

7. Det er kun lov til å kaste snøball på oppsatt blink.

Konsekvenser for brudd på lokale regler knyttet til orden og oppførsel i tillegg til

kommunens tiltak

1. Elevene kan bli bedt om å ringe hjem selv og fortelle hva han/hun har gjort eller bli

bedt om å skrive sin egen melding.

2. Eleven kan bli pålagt å gå tilbake til der løpingen inne i bygget startet og gå videre fra

dette stedet.

3. Dersom en lærer vurderer det slik at eleven har kastet bort verdifull undervisningstid,

kan eleven måtte ta denne tiden igjen.

4 Snøballkasting som bryter skolens regel, resulterer i brev med hjem samme dag

5. Dersom eleven mobber andre:

- vil han/hun bli kalt inn til samtale med lærer

- og mobbingen fortsetter, vil foreldre og rektor bli involvert

- og mobbingen vedvarer, kan eleven bli nødt til å bytte skole

Jfr. skolens tiltaksplan og håndtering av mobbesaker som ligger på skolens

hjemmeside.

27

III Tiltak som kan brukes ved regelbrudd:

§ 10 Generelt om bruk av tiltak

Brudd på ordensreglementet kan følges opp på ulike måter, dels vurdert etter ordensbruddets

alvorlighetsgrad, dels vurdert etter gjentakelseshyppighet, og dels etter elevens forutsetninger.

Ofte kan det være tilstrekkelig med uformelt tilsnakk, en eller flere ekstra veiledningssamtaler

med eleven som ledd i den løpende underveisvurderingen av elevens orden og adferd, eller

hyppigere kontakt med elevens foreldre enn minstekravet.

I andre tilfeller kan skolen finne det nødvendig med en form for straffesanksjon eller

refselsestiltak. Til dette kan bare de som er nevnt i § 11, benyttes. Kollektiv straff, fysisk

straff eller krenkende straff kan ikke i noe tilfelle benyttes. Se likevel § 12 om fysisk

inngripen for å stoppe en hendelse.

§ 11. Tiltak som kan eller skal brukes som straff for brudd på ordensreglementet

En sanksjon skal komme så nær regelbruddet som mulig, men likevel ikke tidligere enn at

hver sak er forsvarlig opplyst og behandlet.

1. Skriftlig advarsel.

2. Pålegg om tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid for samtale med kontakt-

lærer, rektor eller den rektor gir myndighet, eller for utføring av pålagte oppgaver.

3. Pålegg om å rette opp den skaden eleven selv har påført skolens eiendom og/ eller

eiendeler - for eksempel rydde søppel, vaske gulv eller fjerne tagging.

4. Restriksjoner i bruken av skolens datamaskiner, jf. kommunes regler for nettvett

5. Avgrenset bevegelsesfrihet i friminutt - for eksempel påbud om å være i nærheten av

en navngitt ansatt, eller om å holde seg på et avgrenset område inne eller ute.

6. Pause eller friminutt på andre tidspunkt enn andre elever.

7. Bortvisning fra undervisningen for enkelttimer eller resten av dagen - jf. opplærings-

loven § 2–10.

8. Ungdomsskoleelever kan bortvises fra skolen i inntil tre skoledager etter alvorlige

eller gjentatte brudd på ordensreglementet - jf. opplæringsloven § 2–10.

9. Bortvisning fra eksamen - etter først å ha fått advarsel - jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-36.

10. Midlertidig eller permanent overføring til annen klasse eller basisgruppe.

11. Overføring til annen skole når hensynet til de andre elevene tilsier det, og andre tiltak

allerede er prøvd - jf. opplæringsloven § 8-1, 3. ledd. Skal bare benyttes i særlige

tilfeller.

12. Pålegg om å erstatte skade - jf. lov om skadeserstatning §§ 1-1 og 1-2.

13. Midlertidig beslagleggelse av mobiltelefonen for resten av skoledagen dersom skolens

ordensregler for bruk av mobiltelefon ikke følges.

14. Mobiltelefon som uten samtykke brukes til å fotografere og/ eller gjøre lydopptak av

andre elever, skal beslaglegges. Er det mistanke om at fotograferingen og/ eller lyd

opptaket er krenkende, skal mobiltelefonen overleveres til politiet. Elevens foreldre

skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også politiet tar kontakt

med dem.

15. Rusmidler og farlige gjenstander skal beslaglegges og overleveres til politiet. Elevens

foreldre skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også politiet tar

kontakt med dem.

http://www.bergensskolen.no/klasserommet/nettvett/

28

16. Grove brudd på straffeloven - for eksempel grov vold, grove trusler, ildspåsettelse,

bruk av eksplosiver, grovt hærverk eller grovt tyveri - skal normalt meldes til politiet.

Elevens foreldre skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også

politiet tar kontakt med dem.

§ 12. Bruk av fysisk makt for å stanse vold, slåsskamp, hærverk osv.

Ansatte har plikt til å prøve å stanse vold, slåsskamp, hærverk osv. Så sant det er forsvarlig,

skal den ansatte gripe inn umiddelbart, og om nødvendig med mild fysisk makt. Den fysiske

makten må ikke ha karakter av straff mot enkeltelev(er).

§ 13. Vurdering med karakter i orden og adferd

Ungdomsskoleelever skal ha egne karakterer både i orden og i adferd. Å gi en elev annen

karakter enn den beste skal ikke brukes som sanksjon eller straff, men karakteren skal fortelle

eleven og elevens foresatte hvordan eleven forholder seg til skolens ordensreglement og til

allment aksepterte normer for oppførsel og folkeskikk. Vurderingen skal ta hensyn til de

forutsetningene eleven har.

IV Saksbehandlingsregler ved sanksjoner

§ 14. Krav til skriftlig notat

Dersom et av tiltakene i § 11 settes i verk mot en elev, må skolen lage et skriftlig notat som

dokumentasjon. Det må fremkomme hvilken elev tiltaket er rettet mot, hvilket tiltak som er

iverksatt, hvilken ordensregel som er brutt, tidspunktet for ordensbruddet, tidspunktet for

gjennomføring av tiltaket, hvordan eleven har forklart seg, og hva elevens foreldre og/ eller

andre har uttalt. Notatet skal undertegnes av den som har vedtatt tiltaket, og arkiveres.

Eleven og/ eller elevens foreldre skal uoppfordret gis en kopi eller bli gjort kjent med retten til

dokumentinnsyn.

§ 15. Elevens rett til å forklare seg

Før det kan tas avgjørelse om å bruke et av tiltakene i § 11, skal eleven gis anledning til å

forklare seg for kontaktlærer, rektor eller den rektor bemyndiger - jf. opplæringsloven § 2-9, 4.

ledd:

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til

å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

For at saken skal være så godt opplyst som mulig - jf. forvaltningsloven § 17, 1. ledd - må det

vurderes å innhente opplysninger fra andre enn eleven selv, for eksempel fra elever og ansatte

som var vitne til ordensbruddet, og fra de lærerne som kjenner eleven best - særlig elevens

kontaktlærer.

§ 16. Sanksjoner som bare kan ilegges av rektor

a) Det er bare rektor som kan avgjøre om et ordensbrudd skal anmeldes til politiet, eller om

det skal kreves økonomisk erstatning fra elev og/ eller foreldre.

b) Å bortvise en ungdomsskoleelev fra skolen for en hel dag eller mer er et enkeltvedtak og

skal behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og opplæringsloven § 2-

10, 2. ledd, der det heter:

29

Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det

blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for

resten av dagen.

Rektorene gis ikke anledning til å gi lærere myndighet til å ta avgjørelse om bortvisning av

elev(er) fra lærernes egne undervisningstimer - jf. opplæringslovens § 2-10, siste ledd.

Selv om opplæringsloven ikke gir pålegg om å varsle foreldrene til ungdomsskoleelever før

bortvisningsvedtak fattes, stiller forvaltningslovens § 16 krav om forhåndsvarsel før

enkeltvedtak kan fattes i de tilfeller en part ikke allerede har fått uttale seg gjennom søknad

eller på annen måte. For å oppnå tidsmessig nærhet mellom ordensbruddet og bortvisningen

kan hovedregelen om at et forhåndsvarsel skal gis skriftlig, avvikes. Av forhåndsvarselet skal

det gå fram hvilken sanksjon som vurderes iverksatt, og hvilket ordensbrudd sanksjonen er en

reaksjon på. Foreldrene sin frist til å uttale seg kan være kort.

Når bortvisningsvedtak fattes, må det fremgå av rektors saksutredning hvordan eleven har

forklart seg, hva som er fremkommet i rådføringen med elevens lærere, hvilke andre konkrete

hjelpe- eller refsingstiltak som er vurdert, og hvorfor disse ikke anses som tilstrekkelige.

c) Bortvisning fra eksamen er enkeltvedtak som skal behandles etter forvaltningslovens

kapittel IV, V og VI, og forskrift til opplæringsloven § 3-36, der det heter i andre punktum:

Bortvising skal avgjerast av rektor sjølv og er eit enkeltvedtak som kan påklagast til

fylkesmannen. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for rektor

før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.

d) Å flytte en elev til en annen klasse eller basisgruppe er et enkeltvedtak, og skal behandles

etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI.

§ 17. Sanksjoner som bare kan ilegges av skoleeier

Å flytte en elev til en annen skole er et enkeltvedtak som krever behandling i henhold til

forvaltningslovens kapittel IV, V og VI, og opplæringsloven § 8-1, 3. ledd der det heter:

Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til

ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det

blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er

nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven

må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.

§ 18. Nedsatt karakter for ungdomsskoleelever i orden og/ eller adferd

For at en ungdomsskoleelev skal gis annen karakter enn den beste i orden og adferd, må det

være gitt forhåndsvarsel i så god tid at eleven har anledning til å forbedre karakteren sin - jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-7, 2. og 3. ledd:

Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i

halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god

(Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd.

Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal (…) gi eleven høve til å

forbetre karakteren i orden eller åtferd.

30

Også de siste ukene og dagene av et skolehalvår har betydning for karaktersettingen. Det kan

derfor forekomme tilfeller der brudd på ordensreglementet kommer på et så sent tidspunkt og/

eller er av så alvorlig karakter, at et slikt forhåndsvarsel ikke gir eleven noen reell mulighet til

å forbedre karakteren.

V Vedlegg Vedlegg nr. 1: Avtale for elevers bruk av bergensskolens digitale nett

Bergen, dato

Odd Harald Hundvin (s)

-fagdirektør-

Documents

Plan for psykososialt skole miljø - Bergen...Elevene utformer disse i samarbeid med kontaktlærer og med utgangspunkt i målene i plan for sosial kompetanse. Reglene forteller noe