Upload
ornice
View
41
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Vibeke Opheim. Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?. Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013. Plan for i dag. Kort om prosjektet ”Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen” (Ressurser og resultater) - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?
Vibeke Opheim
Årskonferansen 2013Litteraturhuset 31. mai 2013
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Plan for i dag
Kort om prosjektet ”Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen” (Ressurser og resultater)– Hovedprosjekt og to delprosjekter– Datakilder og analysemetoder– Problemstillinger – hva spør vi om?
Resultater– Hovedfunn fra seks delrapporter– Hvordan forklarer vi funnene?– Kvantitative og kvalitative analyser
Oppsummering– Bidrag til kunnskapsutvikling – hva finner vi?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”
Hovedformål: Å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode kvalitetsindikatorer knyttet til vurdering av ressursinnsats og læringsresultater i grunnopplæringen– Hva vet vi om sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte?– Hvordan kan vi utvikle bedre kunnskap om dette?
Prosjekt for UtdanningsdirektoratetSamarbeid med SØF (Senter for økonomisk forskning, NTNU)Varighet: januar 2010 - desember 2012Hovedprosjekt: Analyse av registerdataDelprosjekt 1: Spørreundersøkelser blant elever og lærereDelprosjekt 2: Case-studier ved enkelte skoler
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”
Hva er en kvalitetsindikator?– En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om
kvaliteten på det området som måles (Helsedirektoratet)
Helsesektoren: ulike typer kvalitetsindikatorer:– Strukturindikatorer: rammer og ressurser, herunder de ansattes (helsepersonellets)
kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter– Prosessindikatorer: konkrete aktiviteter og innholdet i det som gjøres i behandling av
pasienter– Resultatindikatorer: pasientens gevinst – altså resultatene av behandling
(Helsedirektoratet 2010:4)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”
Input-prosess-resultat-modell:Input
• Elevkjennetegn Skoleressurser
• Datakilder:• SSB
registre• GSI• Spørreun
dersøkelsen (delprosjekt 1)
Prosess
• Læringsprosessen Læringsmiljø
• Datakilder:• Elevunders
økelsen• Spørreund
ersøkelsen (delprosjekt 1)
• Casestudien (delprosjekt 2)
Kilde: Forenklet modell basert på Scheerens (1990).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”
Teoretisk tilnærming: Bredt perspektiv på skolen, kombinasjon av flere tilnærminger til forsking på sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte. I hovedsak tre felt:– Skoleeffektivitetsforskning (primært økonomisk felt): Økonomisk input resultat – Klasseromsforskning (primært pedagogisk felt) : Prosess– Ulikhetsforskning (primært sosiologisk felt) : Sosiologisk input resultat
Alle feltene omhandler studier av elevenes læringsutbytte, men kjennetegnes av ulike problemstillinger, perspektiver, datakilder og metoder
Input
• Elevkjennetegn Skoleressurser
• Datakilder:• SSB
registre• GSI• Spørreunde
rsøkelsen (delprosjekt 1)
Prosess
• Læringsprosessen Læringsmiljø
• Datakilder:• Elevundersø
kelsen• Spørreunder
søkelsen (delprosjekt 1)
• Casestudien (delprosjekt 2)
Resultat
• Læringsutbytte Elevenes prestasjoner
• Datakilder:• Nasjonale
prøver• Karakterdat
a• Spørreunde
rsøkelsen (delprosjekt 1)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hovedprosjektet - datakilderIndividnivå• Nasjonale prøver• Karakterdata for grunnskolen• Kjennetegn ved elever og
foreldre (SSBs registre)
Skolenivå• GSI• Elevundersøkelsen• Individdata på skolenivå• VIGO• Spørringer• TALIS
SØF: Kommune/Fylkeskommunenivå• Kostra• Statistiske indikatorer på
kommune/fylkesnivå (SSB)• Befolkningsdata (SSB)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
2007Trinn 5
Trinn 8
Trinn 10
Trinn 11
Trinn 12
Trinn 13
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
2007Trinn 5
Trinn 8
Trinn 10
Trinn 11
Trinn 12
Trinn 13
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
2007Trinn 5
Trinn 8
Trinn 10
Trinn 11
Trinn 12
Trinn 13
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
2007Trinn 5
Trinn 8
Trinn 10
Trinn 11
Trinn 12
Trinn 13
Hvordan sammenliknes prestasjoner på ulike tidspunkter?
Vi måler endringer i relativ plassering på en gitt prestasjonsfordeling– Ikke absolutte endringer i elevenes prestasjons- eller kunnskapsnivå
Prestasjonsutviklingen tolkes dermed som hvordan en elev forbedrer eller forverrer sine prestasjoner relativt til de andre elevens prestasjoner
Målene på prestasjonsutviklingen må relativiseres for at en sammenlikning skal være meningsfull– Standardisert poengskår benyttes – Dette innebærer at eventuelle ulikheter i poenggivningen i prøvene i engelsk, lesing og
regning ikke vil ha betydning for målet på elevenes prestasjoner. Eventuelle variasjoner i prøvenes vanskelighetsgrad de ulike tre årene, vil heller ikke ha betydning.
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere
Elever på 9. trinn og i VG1Faglærere i norsk og matematikkHensikt: Mer kontekstnær informasjon om det som foregår i klasserommet enn det vi får gjennom Elevundersøkelsen
Tre nivåer i datastrukturen: Skole
Klasse
Elev
Faglærer i norsk
Faglærer i matematikk
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere
Enkel analysemodell – knyttet til bestemte fag
Undervisning• l
ærerstyrt
• elevaktiv
• omfang av vurdering
Læringsmiljø• t
rivsel
• uro
• motivasjon
Prestasjoner• Karakter
er• Egenvur
dering av faglige ferdigheter
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere
Oversikt over utvalget etter skole, klasse, lærere og elever
Antal l skolerN=33
VG1 N=13 skoler
skoleklasserN=130
eleverN=2045
klasser uten lærer N=37
el ever uten lærerN= 490
lærere N=135
lærer uten klasse* N=8
9. t rinnN=20 skoler
skoleklasserN=62
eleverN=1151
klasser uten lærerN=26
el ever uten lærer N= 483
lærere N= 53
lærer uten klasse* N=6
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo
Hensikt: Undersøke nærmere læringsprosesser i klasserommet og sammenheng mellom skolens ledelse og det som foregår i klasserommet. Bidra til å forklare resultater fra de kvantitative analysene
Enkel analysemodell:– Relasjoner mellom skolens pedagogiske plattform og
arbeidsmåter, observasjoner av hva som skjer i klasserommene Skoleledels
e
Elev
Lærer
Klasse/ gruppe
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo
Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i OsloSkoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutviklingKlasseromsobservasjoner: 40 timer– Innhold og undervisningskvalitet. Sammenligning av klasser/grupper, lærere og fag– Samme klasse, ulik lærer – og samme lærer, ulike klasser– Elever på 9. og 10. trinn
Intervju med skolens rektor– Om skolens visjon, mål, pedagogiske plattform og arbeidsmåter
A
Lavt prestasjonsnivåNegativ utvikling
Intervju med skolens rektor
Klasseroms-observasjoner
B
Høyt prestasjonsnivå Negativ utvikling
Intervju med skolens rektor
Klasseroms-observasjoner
C
Lavt prestasjonsnivå Positiv utvikling
Intervju med skolens rektor
Klasseroms-observasjoner
D
Høyt prestasjonsnivå Positiv utvikling
Intervju med skolens rektor
Klasseroms-observasjoner
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Problemstillinger: Hva spør vi om?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Problemstillinger
Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt):– Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for
elevenes prestasjons utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen?
– Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler?
– Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Resultater
Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn
Betydning av prosess-faktorer: LæringsmiljøOmfang av vurdering UndervisningsformerSkole- og klasseledelse
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Publikasjoner fra prosjektet ”Ressurser og resultater”
Til sammen 6 delrapporter:– Delrapport 1: De gamle er eldst? (Opheim, Grøgaard og Næss 2010)– Delrapport 2: Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien?
(Wiborg, Arnesen, Grøgaard, Støren og Opheim 2011)– Delrapport 3: Prestasjonsutvikling fra ungdomsskolen til første året i videregående
opplæring (Arnesen 2012)– Delrapport 4: Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og
i videregående trinn 1 (Opheim og Wiborg 2012)– Delrapport 5: Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver?
(Grøgaard 2012)– Delrapport 6: Den gode timen (Markussen og Seland 2013)
Sluttrapport – i dag:– Jakten på kvalitetsindikatorene (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Betydning av skoleressurser
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolenVi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1).
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolenVi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1).
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).
Laveste 10%-gruppe Høyeste 10%-gruppe
Foreldres utdanningsnivå – elevnivå 4,25 5,62
Foreldres utdanningsnivå – skolenivå 4,25 5,62
Oslo/Akershus 0,10 0,71
Storby 0,02 0,64
Rene barneskoler 0,09 0,53
Timetall 683 719
Materiell utrustning -0,31 0,13
Lærerstyrt undervisning -0,15 0,06
Positivt læringsmiljø -0,35 0,15
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
Engelsk Regning Lesing Samleskår
Stan
dard
iser
te p
oeng
skår Positivt arbeidsmilljø
Lærerstyrt undervisning
Materiell utrustning
Timetall
Rene barneskoler
Storby
Oslo/Akershus
Foreldres utdanningsnivå - skolenivå
Foreldres utdanningsnivå - elevnivå
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Små forskjeller mellom skoler
…men alt er relativt
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Lesing Regning Engelsk Gjennomsnitt0.0
2.0
4.0
6.0
8.0
10.0
12.0
14.0
16.0
18.0
20.0
7.88.7 8.2
9.010.1
16.4
13.6
17.2
Prestasjonsnivå 8 trinn Prestasjonsutvikling
Andel av variansen i prestasjonsnivå på 8. trinn og prestasjonsutviklingen mellom 5. og 8. trinn som er varians mellom skoler. Lesing, regning, engelsk og gjennomsnitt på tre prøver. Elever som ikke skiftet skole mellom 5. trinn (2007) og 8. trinn (2010). Intra-klasse-korrelasjoner estimert ved hjelp av flernivåanalyse (delrapport 2).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Andel varians i tre indikatorer på læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som kan tilbakeføres til skole-, klasse og individnivå på 10. trinn og Vg1 (fra sluttrapporten).
Trivsel
Lærerstyrt
undervisningLæringsmiljø
N = 182 383 N = 141 091 N = 184 48910. trinn Skolenivå 2,0 % 1,4 % 4,7 %
Klassenivå 6,1 % 3,9 % 11,3 %
Individnivå 91,9 % 94,7 % 84,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 %
N = 81 025 N = 69 661 N = 81 926Vg1: Studieforberedende Skolenivå 2,4 % 2,5 % 7,0 %
Klassenivå 5,3 % 4,1 % 12,1 %
Individnivå 92,3 % 93,4 % 80,9 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 %
N = 120 566 N = 102 068 N = 121 964Vg1: Skolenivå 1,7 % 1,4 % 2,4 %
Yrkesfag Klassenivå 8,8 % 6,5 % 19,5 %
Individnivå 89,5 % 92,1 % 78,1 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 %
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Dekomponering i andel av variasjon i karakter etter tre nivåer: skole, klasse og individ. Elever på 9.trinn og i Vg1 (fra delrapport 4).
m1 M2 m3
Individ 81.1 % 78.5 % 72.0 %
Skole 18.9 % 14.9 %
Klasse/gruppe 21.5 % 13.1 %
Totalt 100% 100% 100%
9.trinn
m1 m2 m3
Individ 73.4 % 62.2 % 54.0 %
Skole 26.6 % 22.4 %
Klasse/gruppe 37.8 % 23.6 %
Totalt 100% 100% 100%
Videregående skole (vg1)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sterk sammenheng mellom elevkjennetegn og læringsutbytte
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Standardisert gjennomsnittsskåre for elever som har deltatt i minst av to av de tre prøvene på 5. og 8. trinn.
Sammenheng mellom prestasjoner og elevkjennetegn på 5. og 8. trinn (delrapport 1)
5. trinn 2007 8.trinn 2010
Kjønn Gutter 49,8 49,7
Jenter 50,2 50,3
Foreldres utdanningsnivå
Ukjent 45,0 45,4
Grunnskole 44,4 43,7
Vg 1 + vg2 46,3 45,8
Vg 3 47,8 47,4
Påbygging 49,2 49,1
Lavere grad 51,9 52,2
Høyere grad 55,5 56,3
Forskerutdanning 57,8 58,8
Innvandrerstatus
Majoritet 50,3 50,3 Innvandrere fra vestlige land 50,9 51,0 Innvandrere fra ikke-vestlige land 43,0 43,9 Etterkommere fra vestlige land 53,1 52,3 Etterkommere fra ikke-vestlige land 47,3 46,9
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå på 5. og 8. trinn (delrapport 1).
40
42
44
46
48
50
52
54
56
58
Ungdomsskole eller lavere
Videregående nivå 1-2
Videregående nivå 3
Påbygging til vgo
Høyere utd. lavere nivå
Høyere utd. høyere nivå
Forskernivå
Stan
dard
iser
te p
oeng
skår
5. trinn
8. trinn
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling (delrapport 2).
ukjent
grunnsko
le
vg1+vg
2 vg3
påbyg
ning
lavere
grad
høyere
grad
forsker/
doktor...
0.00
0.05
0.10
0.15
0.20
0.25
0.30
0.35
0.40
0.45Samleindikatorer: nasjonale prøver --> karakterer
standpunkt (no, eng, mat)
skriftlig eksamen (no, eng, mat)
grunnskolepoeng
stan
dard
isert
utfa
ll (z
-skå
rdiff
eran
se)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på studieforberedende utd.program (delrapport 3)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på yrkesfag (delrapport 3)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling
Lik sammenheng for elever med majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
0
5
10
15
20
25
30
0
11
22
12
Majoritet,lav foreldreutdanning
Majoritet, høy foreldreutdanning
Majoritet, middels foreldreutdanning
Ikke-vestlig et-terkommer/ in-nvandrer
Gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen, verdier 0, 1, 2
Prosent av standardavvik på prestasjonsskalen
Illustrasjon av samspill mellom gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. 8. trinn i grunnskolen. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalaen. Flernivåanalyse (delrapport 5).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Ingen 10% 20% 30% Ingen 10% 20% 30 %-40
-30
-20
-10
0
10
20
0
7.1
14.2
0 0
6.9
13.8
00
-2.2-4.4
-27.9
0
2.65.2
-12.9
Majoritet
Ikke-vestlig innvandrer
Ikke-vestlig et-terkommer
Andel ikke-vestlige minoritetselever på 5. trinn i barneskolen
Skoler eksklusive Oslo Skoler fra hele landet
Illustrasjon av samspill mellom andel minoritetselever på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. Hele landet og fylker eksklusive Oslo. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent
av standardavvik på prestasjonsskalen. Elever på 5. trinn (delrapport 5).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hvilke sammenhenger finner vi?
Fordel for majoritetselever å gå på skole der mange av elevenes foreldre har høyere utdanning (= høyprestasjonsmiljø)Minoritetselevene får ikke del i dette kollektive løftet
=> Uttrykk for svak integrasjon?
Fordel for majoritetselever at det er noen minoritetselever på skolenMinoritetselevene får i liten grad utbytte av dette
=> De får i liten grad utbytte av sin egen «positive» tilstedeværelse…
Er det noen kompensatoriske «mekanismer» knyttet til kjennetegn ved skolen og elevenes læringsmiljø?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Læringsmiljøet viktig for elevenes prestasjoner
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Samspill: Minoritetsbakgrunn og læringsmiljø
Prestasjonseffekt av en stegvis forbedring i læringsmiljø blant Oslo-elever (majoritet, minoritet) og elever i landet forøvrig. Elever på 5. trinn.Ett poeng betyr 10 prosent av standardavviket på prestasjonsskalaen (delrapport 5).
Ingen +1 Standavvik +2 Standavvik +3 Standavvik0
1
2
3
4
5
6
Majoritet, Oslo
Alle elever, resten av landet
Minoritet, Oslo
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom trivsel og karakterer i norsk og matematikk. Elever i 9.trinn og Vg1 (delrapport 4).
0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
0,3
0,35
0,4
Matematikk Norsk0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
0,3
0,35
0,4
Matematikk Norsk
BruttoBakgrunnLæringsmiljøFE-effekter
9.trinn Vg1
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Differansen mellom elevers og deres læreres svar på spørsmålene «Hvor godt trives du i norsktimene» (elever) og «Hvor godt trives du som lærer i denne klassen» (lærere), besvart på en skala fra «Ikke i det hele tatt» (1) til «Svært godt» (5). Prosentandeler. (fra sluttrapporten).
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4
Trivsel i norsktimen: Elev-lærer
Lærer trives best Elever trives best
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Høyt omfang av vurdering negativt for elevenes prestasjonsnivå
Hvor mye brukes ulike vurderingsformer?
Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
Elevundersøkelsen
Norsk
Matematikk
Sammenheng mellom vurderingshyppighet og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
9.trinn Vg1 -0,3
-0,25
-0,2
-0,15
-0,1
-0,05
0Matematikk Norsk
-0,3
-0,25
-0,2
-0,15
-0,1
-0,05
0Matematikk Norsk
Brutto
Bakgrunn
Læringsmiljø
FE-effekter
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom undervisningsform og elevprestasjoner
Hvor mye brukes ulike undervisningsformer?
Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom lærerstyrt undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
Matematikk Norsk0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
Matematikk Norsk
Brutto
Bakgrunn
Læringsmiljø
FE-effekter
9.trinn Vg1
Sammenheng mellom elevaktiv undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
9.trinn Vg1 -0,3
-0,25
-0,2
-0,15
-0,1
-0,05
0Matematikk Norsk
-0,3
-0,25
-0,2
-0,15
-0,1
-0,05
0Matematikk Norsk
Brutto
Bakgrunn
Læringsmiljø
FE-effekter
Gjennomsnitt av elevenes karakterer i norsk- og matematikk etter om oppfatningen av lærerstyrt undervisning sammenfaller mellom elever og lærer. Tre kategorier. 95%-konfidensintervaller (delrapport 4).
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
3.4
3.6
3.8
44.
24.
4ka
rakt
erer
i no
rsk
og m
atem
atik
k
elever høyere overstemmer lærer høyereOverenstemmelse mellom lærer og elev
9. trinn VG1asobserved
Lærerstyrt undervisning
Sammenheng mellom undervisningsform og karakterer i norsk for elever med lav, middel og høy sosial bakgrunn (samspill) (delrapport 4). NB: Usikre resultater…
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
22.
53
3.5
44.
5no
rskk
arak
tere
r
-5 -4 -3 -2 -1 0 1lærerstyrt
9.trinn
33.
54
4.5
5no
rskk
arak
tere
r
-2 -1 0 1 2 3elevsentrert
9.trinn
22.
53
3.5
44.
5no
rskk
arak
tere
r
-5 -4 -3 -2 -1 0 1lærerstyrt
vg1
3.4
3.6
3.8
44.
24.
4no
rskk
arak
tere
r
-2 -1 0 1 2 3elevsentrert
vg1
lav middelhøy
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Stor variasjon mellom undervisningstimer
Hva skjer i klasserommet?Funn fra Casestudien (delrapport 6)
«Da klokka klang» - oppstart av timenElement i en skolekultur: felles rutiner for oppstart av timen– Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler
Element i en skolekultur/premiss for læringsutbytte: elevene skal kjenne målet med økta– Funn: «mål» blir ofte presentert som aktiviteter
Premiss for læringsutbytte: lærer bør knytte forbindelse mellom gammel og ny kunnskap– Funn: skjer ikke
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva skjer i klasserommet?Funn fra Casestudien (delrapport 6)
«Lese og skrive og regne er bra» – timens innholdTavleundervisningIREF (det vi si en spørsmål-svar-sekvens mellom lærer og elev(er) gjenkjent som lærers Initiative, elevers Response, lærers Evaluation av elevens svar og eventuelt med Follow-up fra lærers side)
Individuell oppgaveløsningGruppearbeidFaglig diskusjon eller øvelse under oppsyn av lærer
Utfordring: Å gi tilpasset opplæring til en elevgruppe med ulikt faglig nivå, ulike forutsetninger for læring og varierende faglig motivasjon.
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva skjer i klasserommet?Funn fra Casestudien (delrapport 6)
«Klokka tikker, timen går» – timens avslutningPremiss for læringsutbytte: Lærer knytter forbindelse mellom ny og gammel kunnskap– Funn: skjer ikke
Premiss for læringsutbytte: Elevene får oppsummert økta i henhold til målene– Funn: skjer sjelden
Skolekultur: felles rutiner for avslutning av timen– Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Oppsummert:
Stor variasjon mellom undervisningstimene – timens start, innhold og avslutning varierer innen samme skole, mellom lærere og av og til mellom klasser med samme lærer.Start: Tydelig oppstart viktig– ‘De gyldne minuttene’ – hvordan brukes de?
Innhold: Noen undervisningsformer synes å fungere dårlig– Individuell oppgaveløsning: Mye utbredt undervisningsform– Fare: Klassen ‘lever sitt eget liv’ bak ryggen på læreren– Resultat: Trolig lavt læringsutbytte for de fleste av elevene– Hypotese: Læreren som tydelig klasseleder er viktigere enn undervisningsform
Avslutning: Ingen felles rutiner for avslutning av timen– Få tilfeller av tydelig oppsummering av læringsmål– Lærer knytter i liten grad forbindelse mellom gammel og ny kunnskap
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Sammenheng mellom skoleledelse og elevenes læringsutbytte?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo
Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i OsloSkoler: Fordeling av elever på majoritetsungdom, innvandrere og etterkommere. Andel foreldre med høyere utdanning. Karaktersnitt (multiplisert med 10) for niende og tiende klasse i engelsk, matte, norsk og samfunnsfag for observerte klasser.
A (svakt - svak) C (svakt - god) B (godt - svak)0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
0
10
20
30
40
50
60
70
41
19
84
2723
4
32
57
12
3536
4136
28
61
Majoritet Innvandrer EtterkommerForeldre høyere utdanning Karaktersnitt
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Resultater: Oppsummering
Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn
Betydning av prosess-faktorer: LæringsmiljøOmfang av vurdering UndervisningsformerSkole- og klasseledelse
Hva finner vi?
Betydning av skoleressurser (målt i GSI): Input-faktorerGenerelt svake sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes prestasjonsnivå (gjennomsnitt på skolenivå)Kjennetegn ved skolen som gir litt positivt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå)– Timetall, antall PCer per elev, skoletype (1-10 skole/ren barne- eller ungdomsskole),
skoleform/private skoler (noen analyser), geografisk beliggenhet: Oslo-skolen, større byer (noen analyser).
Kjennetegn ved skolen som ikke gir utslag– Antall elever per lærer, andel elever med spesialundervisning (andel med diagnose, andel
utenfor ordinære grup per, andel med langtidsopplegg, omfanget av byrdefull undervisning og lignende).
Kjennetegn ved skolen med litt negativt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå)– Flere PCer per lærer enn PCer per elev (differansen mellom disse)– Andel lærere med godkjent lærerutdanning (NB: krever forklaring!)
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hvorfor finner vi ikke sterkere sammenhenger?Skolens ressurser har lite betydning for elevenes prestasjoner?– Elevenes kjennetegn forklarer mye, men ikke alt.. – Trolig undervurderes betydningen av skolens ressurser i vår forskning… Noen årsaker til dette:
Ressursnivået varierer lite mellom skoler– Norge er et rikt land… ingen skoler med ekstremt lavt ressursnivå– Mye av skolens ressursbruk er lovregulert, dermed relativt lik fordeling
Vi har ikke gode nok mål på skolens ressurser– GSI og Elevundersøkelsen er ikke utviklet for denne type analyser– Elevundersøkelsen er viktig, men har svakheter (lite elevkjennetegn, for generelle mål på elevenes
læringsmiljø)– Mangler informasjon om en viktig del av skolens ressurser: lærerens kompetanse, klasseledelse, og hva som
skjer i klasserommet/timene– Betydning av lærernes erfaring, kompetanse, innsats i timen (jf Hattie mfl og annen internasjonal forskning)
fanges i liten grad opp
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva finner vi?
Betydning av elevkjennetegn: Input-faktorerResultatene bekrefter flere funn fra tidligere studierKjønnsforskjeller – betydning av biologi?– Modning – kjønnsforskjeller endrer seg etter hvert som elevene blir eldre: Guttene bedre enn
jentene på nasjonale prøver i regning på 5. og 8.trinn, men svakere karakterer i matematikk på 10. trinn..
– Betydning av oppgavenes sammensetning (ILS)
Sosial bakgrunn: Stor betydning, men hva måler vi?– Korrelerer med elevenes prestasjonsnivå– Delvis uttrykk for elevenes evnenivå – født sånn eller blitt sånn?– Medfødte egenskaper blandet med foreldrepåvirkning.. Vanskelig å skille
Innvandrerbakgrunn: Spørsmål om integrasjon– Betydning av sosialt miljø, språklige ferdigheter og integrasjon– Språklig og kulturell avstand til Norge: Det tar tid å integreres– Betydning av bostedssegregering: Ulik sosial sammensetning i områder med høy og lav andel
innvandrere
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva finner vi?
Betydning av læringsmiljø: ProsessfaktorerBetydning av læringsmiljø (målt i Elevundersøkelsen)– Godt læringsmiljø er viktig for læringsutbyttet: Årsakssammenheng kan gå begge veier– Sterk sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte for minoritetselever: Uttrykk for betydning
av god integrasjon?
Flere kjennetegn ved læringsmiljøet er positivt knyttet til elevenes prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling:– Trivsel, fravær av mobbing, god relasjon til lærer, ro i klasserommet, elevenes motivasjon,
punktlighet
Samvariasjon mellom ulike kjennetegn ved læringsmiljøet– Trivsel, motivasjon, uro i klasserommet
Lærerne trives i gjennomsnitt litt bedre enn elevene
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva finner vi?
Betydning av undervisningsformer: ProsessfaktorerKjennetegn ved undervisningen synes å være knyttet til elevenes prestasjonsnivå – Lærerstyrt undervisning: gjennomgående positiv sammenheng med elevenes prestasjonsnivå – Elevaktive undervisningsformer: mer varierende sammenhenger– Elevenes oppfatning av undervisningsform har større betydning for prestasjonsnivå enn lærerens
oppfatning av undervisningsform
– Tolkning: Elevenes oppfatning av undervisningsform kan knyttes til klasseledelse
Betydning av omfang av vurdering– Et moderat omfang av vurdering har trolig positiv betydning for læringsutbyttet, men ikke for mye..– Tolkning: Kan mye vurdering gå på bekostning av tid til undervisning?– Alternativ forklaring: Bruker lærere med faglig svake elever, vurdering som en måte å få alle elever
med seg og dermed få framdrift i læringsarbeidet? – Opplever faglig svake elever at de har mer vurdering, fordi de opplever vurdering som ubehagelig og
krevende?
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Hva finner vi om betydning av klasse- og skoleledelse?
Stor variasjon mellom undervisningstimer – gode timer ble observert på alle fire skoler. Det ble også svake timer – og ‘vanlige’ timer.Sammenheng mellom god skoleledelse, gode lærere og gode timer?Når rektor hadde en tydelig uttalt filosofi og tydelig uttalte forventninger til lærere sine, kunne vi finne dette igjen i klasserommene gjennom observasjon av timer der den gode læreren skaper den gode timen.
Hypoteser: – Når skoler drives etter en pedagogisk grunntanke, har en tydelig pedagogisk ledelse ved
skolen og tydelige ledere i klasserommene, har det positiv betydning for elevenes læringsarbeid og læringsutbytte.
– Slike skoler kan kompensere for forskjeller i elevenes sosiale og minoritetsspråklige bakgrunn.
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Svar på problemstillingene – hvordan utvikle bedre kvalitetsindikatorer for grunnopplæringen?
Til slutt..
Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1
Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt):– Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for
elevenes prestasjons utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen?
Skolens ressurser er viktige behov for bedre indikatorer som kan fange opp betydningen av lærerens kompetanse og innsats i klasserommet.– Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi
tar hensyn til at elevene går på ulike skoler?Mye Elevundersøkelsen bør videreutvikles til å gi bedre informasjon om sammenhenger mellom input, prosess og resultater i skolen.– Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til
å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt?
Et godt læringsmiljø synes å ha større betydning for læringsutbyttet til minoritetselever enn til majoritetselever. Integrasjon er avgjørende.En skole med en pedagogisk grunntanke, tydelig skoleledelse og tydelige klasseledere kan ha kompensatorisk kraft.
Viktig med høy kvalitet på informasjon om elevenes prestasjonsnivå/utvikling: Karakterer og de nasjonale prøvene
Takk for oppmerksomheten!
Ta gjerne kontakt: [email protected] Besøk oss på nett: www.nifu.no