ovre-eiker.kommune.no · Web viewPå den ene siden er det hevdet at små kommuner gir større mulighet for deltakelse i lokalpolitikk og utvikling av politisk engasjement. På den

Utredning kommunereform

Øvre Eiker kommune

Kortversjon

Desember 2015

1

Innhold1. Kommunereformen – det politiske oppdraget...............................................................................3

2. Øvre Eiker kommune og omgivelsene............................................................................................4

3. Utredningsprosessen i Øvre Eiker kommune.....................................................................................5

4. Vurdering av Øvre Eiker kommune ift kriteriene for god kommunestruktur......................................6

4.1 Kommunen som tjenesteleverandør............................................................................................8

4.2 Kommunens rolle som samfunnsutvikler.....................................................................................9

4.2.1 Næringsutvikling, sysselsetting og samferdsel.....................................................................11

4.3 Kommunen som myndighetsutøver...........................................................................................12

4.4 Lokal demokrati, medvirkning og deltakelse..............................................................................12

5. Vurdering av alternative kommunestrukturer..................................................................................13

5.1 Øvre Eiker...................................................................................................................................13

5.2 “Eiker kommunene”...................................................................................................................14

5.2.1 Økonomiske konsekvenser..................................................................................................15

5.3 “Stor-Drammen kommune”.......................................................................................................16


5.4 “Midtfylket”................................................................................................................................18


5.5 Kongsberg – Øvre Eiker...............................................................................................................19


6. Vurdering av grensejusteringer........................................................................................................19

7. Innbyggerhøring...............................................................................................................................21

7.1 Dialogmøte med næringslivet....................................................................................................23

8. Oppsummering.................................................................................................................................25

Referanser............................................................................................................................................27

2

1. Kommunereformen – det politiske oppdragetDet er vedtatt i Stortinget å gjennomføre en kommunereform som innebærer at det blir færre og større kommuner i Norge. Regjeringen la våren 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 (Kommunal-og moderniseringsdepartementet, 2014) som redegjør bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder fremtidig kommunestruktur, viser til veileder for utredning og prosess (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015).

Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Det er følgende mål for reformen:

Gode og likeverdige tjenester til innbyggere Helhetlige og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som har utarbeidet kriterier for god kommunestruktur (Delrapport fra ekspertutvalg, 2014). Utvalget har lagt vekt på et sett kriterier knyttet til de fire rollene som kommunene skal ivareta; rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.

Ekspertutvalgets anbefaler:

Kommunene bør ha minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for

å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.

Ekspertutvalget la fram sluttrapporten (Sluttrapport fra ekspertutvalg, 2014) kriterier for god kommunestruktur i desember 2014. Utvalget har valgt eksempler på oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner. Kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver for områder som habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlig oppgaver tilknyttet fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst 100 000 innbyggere kan søke om ansvar for kollektivtransport og videregående opplæring i fire pluss to år, hjemlet i forsøksloven (Kommunal- og moderniseringsdepartement, 2015).

Framdrift kommunereformen:

3

Det legges opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Kommunene må undertegne intensjonsavtaler, utarbeide søknad som skal foreligge før regjeringens frist 1. juli 2016. 1. januar 2020 skal den nye kommunestrukturen være gjennomført og nye kommuner være i operativ drift. Kommunen må derfor gjøre sine prinsippielle retningsvalg senest våren 2016.

2. Øvre Eiker kommune og omgivelsene I Øvre Eiker er det jobbet mye med omdømmebygging med visjonen “Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker”. Oppmerksomhet mot frivillighetsarbeid, satsing på stedsutvikling og utvikling av identitetsfølelse for det enkelte tettsted er eksempler på områder hvor det jobbes for å bygge gode relasjoner. De overordnede langsiktige føringene med vekst i hele kommunen, samordnet areal- og transportsystem, sikring av grøntstruktur, fortetting og boligbygging i dagens byggeområder, ivaretakelse av natur og landskap og sikring av dyrket jord ligger fast i kommuneplan.

Frivillighet og innbyggerinvolvering står sterkt i Øvre Eiker. Innbyggerne i kommunen yter en frivillig samfunnsinnsats tilsvarende 950 årsverk, noe som bør satses videre på.

Stedsutvikling er et hovedsatsingsområde med stor vekt på utvikling i Hokksund og tettstedene. Øvre Eikers kjennemerke er det åpne, blide kulturlandskapet som omgir tettstedene, de skogkledde åsene og vassdragene. Dette hverdagslandskapet gir bygda identitet, røtter og historie.

Innad i kommuneorganisasjonen jobbes det med partssamarbeid for å utvikle kommunens organisasjon og tjenester.

De kommunale tjenestene har en viktig funksjon i stedsutviklingsarbeidet. De tunge tjenestene som skole, barnehage og hjemmetjeneste bør ligge nær der innbyggerne bor. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i stedsutvikling, nyskaping og næringsliv, i skolen og på en lang rekke samfunnsområder. Kulturelt mangfold er en forutsetning for å skape det livskraftige samfunn.

Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen har derfor flere alternative kommunestrukturer i forhold til kommunereformens mål:

Øvre Eiker kommune som i dag med noen mindre justeringer “Eiker kommune” – Øvre Eiker og Nedre Eiker “Stor-Drammen kommune” – Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik og Sande “Midtfylket” – Øvre Eiker, Modum og Sigdal “Kongsberg” – Øvre Eiker, Kongsberg

4

3. Utredningsprosessen i Øvre Eiker kommunePå bakgrunn av B-sak “Kommunereform” som ble behandlet i kommunestyret 24.9.2014, ble det igangsatt en utredning på overordnet nivå. Vurderingene gjøres på et overordnet nivå, og det viktigste målet med denne fasen er å legge til rette for at kommunen kan ta stilling til om det er grunn til å gå videre med en omfattende utredning for en eventuell sammenslåing.

Det er gjennomført folkemøter i samarbeid med grendeutvalgene med kommunereform som tema for å gi informasjon, skape engasjement og få innbyggernes synspunkter fram. Slike møter er gjennomført i Hokksund, Skotselv, Fiskum, Vestfossen og Røren.

Videre er det gjennomført en prosess om kommunereformen i alle skoler i Øvre Eiker. Dette har skapt et engasjement blant ungdommen og de har lagt fram sine framtidsvisjoner for kommunestyret og statsråden.

Representanter for administrasjonen og tillitsvalgt gjennomfører møter i tjenestene der det informeres om kommunereformen og diskuteres hvordan dette kan påvirke de ansatte og tjenestene. Formålet er å informere og involvere, og på den måten også få inn viktig informasjon om hvordan medarbeidere vurderer situasjonen for sin arbeidsplass. Det er gjennomført møter i ca 25 tjenestesteder.

Ansatte i kommunen vil berøres av en endring i kommunestrukturen. Det bør skapes en åpen og god prosess hvor tillitsvalgte og verneombud sikres informasjon og medvirkning. For å sikre bredest mulig forankring av arbeidet er Partssammensatt utvalg styringsgruppe.

Det har vært gjennomført møter med nabokommuner høsten 2014. Øvre Eiker har vært med på en fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune i samarbeid med Drammen, Nedre Eiker, Sande, Lier og Svelvik. Utredningen skal danne et felles grunnlag for samtaler, drøftinger og beslutninger i og mellom kommunene. Utredningen ble lagt fram 10. juni 2015.

Kongsberg kommune har lagt fram en utredning av hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåing for Kongsberg. Kommunestyret i Kongsberg har vedtatt og ikke gå videre med nye saksutredninger om kommunesammenslåing. Samtidig er kommunestyret åpne for samtaler med nabokommuner som henvender seg til Kongsberg for mulig sammenslåing. Kongsberg er åpne for grensejusteringer der hvor det er hensiktsmessig og ønsket fra innbyggere. Det ble vedtatt et tilleggsforslag om at møte med Øvre Eiker skal gjennomføres. Ut fra utredningen var kommunen positive til å se mot Øvre Eiker som et alternativ. Dette er fulgt opp med møter på politisk nivå våren og høsten 2015. Det har også vært kontakter med kommunene i Midtfylket. Det ble gjennomført nytt møte med ledelsen i Modum kommune i september 2015.

5

4. Vurdering av Øvre Eiker kommune ift kriteriene for god kommunestrukturHvis Øvre Eiker skal endre kommunestrukturen ved å slå seg sammen med en eller flere kommuner vil det være konsekvenser som er gjeldene for alle alternativ. Det er foretatt en enkel analyse for å komme fram til de ulike konsekvenser:

Styrker Svakheter Sterke og positive fagmiljøer. Større

funksjonelle enheter bedrer overordnet planlegging og styring

Effektiv saksbehandling Adm. med kompetanse og kapasitet til å

utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte

Helhetlig arealforvaltning Større styringskapasitet Attraktiv kommune Mer kostnadseffektiv kommune Interkommunalt samarbeid blir redusert

– øker demokratiet Fra statlig styring til kommunal

egenkontroll. Enklere og mer oversiktlig forvaltning

Mange av tjenestene leveres der folk bor, tjenestene organisert til tettsteder

Større avstand mellom innbyggere og folkevalgte

Store geografiske avstander for politisk representativitet i kommunale organer og deltakelse generelt

Reiseavstand og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggere

Usikkerhet om hvilke oppgaver som skal overføres til kommunene

Usikkerhet om en eventuell regionreform

Regionnivået skal vurderes etter at kommunestrukturen er lagt

Muligheter Utfordringer Øke evne til å håndtere

samfunnsmessige og arealmessige utfordringer

Bedre tilpasning mellom bostedsområde og arbeidssted (“hverdagsregion”)

Øke utviklings- og handlingskraft Kompetansegevinst som kan gi bredere

og mer spesialiserte tjenester Innsparing på administrasjonskostnader,

mer til tjenesteproduksjon Helhetlig og sammenhengende

tjenestetilbud Større profilert satsing på enkeltområder Økt tyngde og påvirkningskraft overfor

næringsliv og regionale myndigheter Økt handlingsrom ift politiske

prioriteringer – rammestyring

Redusert vilje til politiske verv Tilhørighet og nærhet – lokaldemokrati Dialog og kontakt mellom lokalpolitikere

og innbyggere Ulike prioriteringer på de ulike tjenester Ulike kulturer – skape felles kultur Administrative funksjoner sentraliseres,

kan gi økt reiseavstand Frykt for maktforskyvning ift plassering

og fordeling av tjenester Plassering og fordeling av funksjoner og

tjenester Økt press på kulturlandskapet og dyrket

mark Sentralisering ut fra kommunen.

Hokksunds posisjon Justering av kommunegrensa

De siste årene har omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid økt. Eierskapsmeldinger i kommunene ligger som grunnlag for bedre styring av selskap og interkommunalt samarbeid.

6

Oversikt over interkommunalt/regionalt samarbeid for Øvre Eiker kommune:Navn Org. form SamarbeidspartnereRenovasjonsselskapet for Drammensregionen

IKS Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker

Vestviken 110 IKS Kommuner i Buskerud, Vestfold + JevnakerDrammensregionens interkommunale brannvesen

IKS Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal, Øvre Eiker

BKR – Buskerud Kommunerevisjon

IKS Buskerud fylkeskommune + 15 kommuner

Eikern vannverk (EVIKS) IKS Øvre Eiker, Glitrevannverkets IKS, VIV IKSBetzy Kristesenter Interkommunalt

foretakDrammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken

Lønningskontor Interkomm. samarbeid Lier, Nedre Eiker, Øvre EikerLandbrukskontor Interkomm. samarbeid Nedre Eiker, Øvre EikerVeterinærtjeneste Interkomm. samarbeid Flesberg, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre EikerKommunelegekontor Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre EikerFrisklivssentralen Aktiv Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre EikerSkatteoppkreveren i Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker (+ arb.g.kontroll for Modum og

Krødsherad)IUA – interkommunalt utvalg for akutt forurensing

Interkomm. samarbeid Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold

Godt vann Drammensregionen GVD

10-partssamarbeid 9 kommuner og interkommunalt vannverk

Buskerudbyen Samarbeidsavtale Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Buskerud fylkeskommune og 4 statsetater

BTV Innkjøpssamarbeidet Innkjøpssamarbeid Buskerud, Telemark, VestfoldD5 – Drammensregionens 5 kommune samarbeid

Interkommunaltregionråd

Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik

Oslo Regionen Samarbeidsallianse 75 kommuner og 4 fylkeskommunerOslo Regionens Europakontor Medlemsorganisasjon Kommuner, høgskoler, fylkeskommunerVestregionen Interkommunalt og

interfylkeskomm. samarbeid

16 kommuner, Akershus og Buskerud fylkeskommuner

Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken

Kommunesamarbeid 26 kommuner

Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet

Kommunesamarbeid Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, VVHF, HBV

Mobil røntgentjeneste – 10 kommuner og Vestre Viken HF

Kommunesamarbeid Bærum, Asker, Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker

Forskning, utdanning og kompetanseutvikling (FoU)

Kommunesamarbeid Kommunene i Drammensområdet, HBV, VVHF

Avlastning for funksjonshemmede

Samarbeidsavtale Øvre og Nedre Eiker

Aktivitetstilbud for funksjonshemmede

Vertskommune-samarbeid

Øvre og Nedre Eiker

Eiker Vekst AS Øvre Eiker, Nedre Eiker

De viktigste årsakene som blir trukket fram for å styrke det interkommunale samarbeidet, er små og sårbare fagmiljø kombinert med stadig økende krav til kommunene. Interkommunale samarbeid gir muligheten for å styrke fagmiljø og heve kvaliteten på forvaltning, tjenester og samfunnsutvikling på en mer effektiv måte enn hva man ville klart på egen hånd. Det kan være en utfordring at samarbeidet har utviklet seg etter hvert som utfordringene har dukket opp, noe som har resultert i at kommunene til dels samarbeider i ulike retninger uten faste samarbeidskonstellasjoner der ikke alle kommuner er involvert i alle samarbeidsfora. De ulike samarbeidene har også ulike fordelingsnøkler for økonomien. Samarbeidet har ulik organisering med ulike samarbeidsavtaler og rutiner for oppfølging. Et utstrakt interkommunalt samarbeid vil for de folkevalgte gradvis føre til at

7

samarbeidstiltakene blir fjernet fra politisk kontroll og ettersyn. Dersom det interkommunale samarbeidet skal utvikles på samme måte i framtiden, kan dette resultere i at interkommunale samarbeid blir uoversiktlig og krevende å følge opp.

4.1 Kommunen som tjenesteleverandørØvre Eiker kommune har vist/viser at kommunen er i stand til å gi innbyggerne gode tjenester med tilgjengelige ressurser (kommunebarometeret).

Erfaringene fra 4 kommunesammenslåinger på 2000-tallet er at større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert som tidligere (Brandzær, Aastvedt, Thorstensen, & Vareide, 2010). Det er viktig for innbyggerne med lett tilgang til disse tjenester, og potensialet for å hente ut stordriftsfordeler er derfor begrenset.

Da Ramnes og Våle slo seg sammen til Re kommune, sparte de inn 2 mill. på tjenestesiden knyttet til kultur, barnehager og pleie og omsorg. I Rapporten fra Telemarksforskning står det at erfaringene fra Re, viser at gevinsten ved sammenslutningen av de ulike tjenestene i større grad ser ut til å være tatt ut i økt kvalitet enn i økonomiske innsparinger. (Brandtzæg, 2014)

Erfaringer fra kommunereformen i Danmark viser forbedret økonomiske styringskapasitet, men tap på demokratikontoen. På de oppgavene kommunene hadde fra før, fikk de en økt økonomisk og faglig bæredyktighet. Det er signifikante effektiviseringsgevinster på administrasjonsområdet som er overført til sosiale tjeneter og barn. (Houlberg, 2014)

Det er et betydelig tjenestesamarbeid med nabokommuner (se oversikt over). Det er større grunn til å reise spørsmål om kommunen har tilstrekkelig kraft til å drive fram nødvendig innovasjon og fornyelse av tjenestene på egen hånd, og om kommunen har økonomi og kapasitet til å bruke utvikling i tjenestene som ønsket motor i samfunnsutviklingen.

Momenter som trekker mot å fortsette som nå eller slå oss sammen med andre kommuner:Store kommuner Øvre Eiker som i dag Hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv

administrasjon og tjenesteproduksjon Unngår doble funksjoner, oppgaver og systemer på

ulike områder Administrative tjenester gir muligheter til større

fagmiljøer og økonomiske stordriftsfordeler Bedre samordning på IKT kan resultere i bedre

tilpassede systemer og bedre leverandørpåvirkning Bidra til større og mer attraktivt kompetansemiljø og

en mer robust organisasjon ift å håndtere komplekse og sammensatte saker

Bedre tilrettelegging for utvikling av skoleeierrollen og bedre bruk av kvalitetsvurderingssystemer

Bredden i kompetansen og muligheten for felles innsats i kompetanseutvikling av ansatte vil være større i en storkommune

Felles kompetansesenter for voksenopplæringen kan gi et kvalitativt bedre tilbud

Enklere å utnytte ledig kapasitet i barnehager, samt utnytte samlet barnehagekompetanse, støttefunksjoner og spesialundervisning

Kommmunen ligger innenfor anbefalt innbyggerstørrelse

Er i stand til å gi innbyggerne gode tjenester Kommunesammenslåing vil kreve stor

innsats, og det vil bli utfordrende å tilpasse eksisterende tjenester til ny felles tenkning

Større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall, men større kommuner vil være fordelaktig for kvalitetsutvikling i disse tjenestene

Det kan være vanskelig å få innsparinger i de operative tjenestene. Velferdstjenestene er arbeidsintensive og krever mange hender.

Topografiske begrensninger spiller også inn ved planlegging (VA-anlegg). Det kan derfor være andre årsaker enn innbyggertallet som spiller inn.

Ressursinnsatsen på skole viser at store og mellomstore kommuner har lavest netto driftsutgifter pr innbygger

8

Ved behov for flere barnehageplasser, vil nyetableringer kunne sees i sammenheng mellom kommunene

Bidra til raskere implementering av ny velferdsteknologi for å handtere den fremtidige veksten av eldre

Muligheter for å samle de mer spesialiserte tjenestene innen helse og omsorg, for å få et mer spesialisert og robust fagmiljø

Muligheter for mer tverrfaglig helsestasjon som vil gi et bredere tilbud til innbyggerne

Psykisk helsearbeid med tiltak som er mer fleksible, lavterskel og ambulante

NAV – muligheter for effektivisering, spesielt innenfor administrasjon

Større og mer robuste kompetansemiljøer på områder som gjeldsrådgivning, arbeid med flyktninger, tjenester til arbeidsgivere o.l.

Kan satse på egen rekruttering av beredskapshjem, fostehjem og egne institusjonsplasser

Se kulturtilbudet under ett med hensyn til koordinering, kompetanse og variasjon av tilbud

Det er flere parametere som slår inn for å skape kvalitet enn kommunestørrelse, som utviklingen av lærer- og lærerkompetanse og systematisk jobbing med læringsmiljøet

Driftsutgifter til sosialtjenesten kan øke fordi store kommuner har flere aleneboende

Kostanden til sosiale tjenester kan øke i større kommuner fordi boligprisen er høyere

Saksbehandlingen kan ta lengre tid, siden det er mindre oversiktelig forhold i større kommuner

Barnevernet – oversiktelig forhold og forholdsvis nært forhold mellom kommunen og innbyggerne

Kulturområdet – de ulike kommunene har forskjellig prioritering av kulturtiltak

Bibliotekene er en arena som er med å danne identitet og tilknytning, møteplass og arena for offentlig samtale og debatt

En utfordring for større kommuner vil være nærheten til de frivillige

Skolestruktur er et område som bør avklares før en eventuell kommunesammenslåing. Elever som bor i grendeområdene kan oppleve det tungt å reise langt for å komme på skole i egen kommune. For disse elevene vil hverdagen bli lettere hvis kommunene det gjelder slår seg sammen eller gjør en grensejustering.

Hjemmetjenesten bør også vurderes samlet, da det i dag bor brukere av tjenesten i grendeområder tett på en annen kommune.

4.2 Kommunens rolle som samfunnsutviklerKommunens rolle som samfunnsutvikler forstås som kommunens evne og kapasitet til å bidra til befolkningsutvikling, næringsutvikling, utvikling av livskraftige kommunesentra og styrking av den lokale og regionale identiteten. Regjeringen har lagt vekt på begrepene “funksjonelle samfunnsutviklingsområder/hverdagsregioner. Kommunereformen handler bl.a om bedre organisering der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging av infrastrukturen og mer effektiv i beslutninger som er tjenlig både for innbyggere, næringsliv, investorer, organisasjoner og besøkende (Kommunereform i Drammensregionen, 2015).

Når fagmiljøene blir små kan satsingen bli lite offensiv eller mangelfull. Et viktig spørsmål er om færre og større kommuner vil klare å sikre at alle deler av fylket blir anerkjent og utviklet, eller om det er fare for at de sentrale områder får all oppmerksomhet. Gode kommune- og næringsplaner som har mål om utvikling i hele den nye kommunen, samt kompetente og sterke utviklingsmiljøer er viktig for en god samfunnsutvikling. Dette forutsetter at kommunen har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap.

I mange kommuner er det vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensene ikke samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner, enhetlig naturområder osv. En viktig målsetting for kommunen er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting.

9

Befolkningsutvikling og endringer i demografi er av stor betydning for kommunens økonomi. Kommunens inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom kriterier i inntektssystemet. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Innbyggerne gir inntekter, men genererer også i ulik grad utgifter som må hensynstas.

Folketall 1. januar 2014 og fremskrevet folkemengde for 2020 og 2040 (middel vekst) i de ulike kommuner:

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

2014 2020 2040

Kongsberg

Lier

Nedre Eiker

Øvre Eiker

Modum

Sande

Svelvik

Sigdal

Flesberg

Nore og Uvdal

Krødsherad

Rollag

Kilde: SSB

Kommunene har ulik befolkningsvekst fram mot 2040. De små kommunene som Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal har nedgang i folketallet. I disse kommunene ligger veksten på antall personer 67 år og eldre. De ulike kommunene har ulik utfordring i forhold til samfunnsutvikling. Noen av de små kommunene har utfordring med å håndtere stagnasjon og nedgang i folketallet, med en økning i den eldre befolkningen. Utfordringer av denne type kan være vanskelig å løse på kommunenivå. Det å snu flyttestrømmen er krevende, og en mulig løsning er enda et tettere samarbeid i regionen. En utfordring blir å skape vekst i hele den nye kommunen. Det blir viktig at kommunen har sterkt fokus på tettstedutvikling, også for andre tettsteder som er spredd rundt i den nye kommunen. For å snu den negative befolkningsutvikling i disse områder, er det behov for en offensiv samfunns- og næringsutviklingspolitikk.

Telemarksforskning foretok en overordnet nærings- og attraktivitetsanalyse av kommunen i mai 2013. Analysen viser at befolkningen i Øvre Eiker har økt med 18 % fra 2000-2012, mot 13 % på landsbasis. (Regional analyse Øvre Eiker, 2013)

Aldersstrukturen til befolkningen i kommunen er viktig for dimensjoneringen av tjenestetilbudet. Alle kommunene kan vente seg en vekst i den eldre befolkningen. Aldersinndelingen gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene.

Folkehelseprofilen viser en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Kommunene har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsorden i arealplanleggingen. Studier viser at levevaner ofte følger av utdannings- og inntektsnivået, og innebærer at befolkningsgrupper med lengre utdanning i snitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. I Buskerud er andelen av befolkningen med videregående skole og/eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Frafallet fra videregående utdanning i fylket er også høyere enn landsgjennomsnittet. Disse to indikatorene peker derfor på utdanning som et felt med potensiale for Buskerudsamfunnet sett i et folkehelseperspektiv. Et mer komplett bilde på problemstillingen oppnås

10

ved å se disse to indikatorene i lys av det lokale arbeidsmarkedet. Det er nødvendigvis ikke ensbetydende at lav utdanning fører til arbeidsledighet. (Buskerud fylkeskommune, 2014)

En kommunesammenslåing vil i større grad enn tidligere samle de kommunale fagområdene som arbeider med utvikling, særlig innenfor næringsutvikling og arealplanlegging. Spesielt innenfor arealplanlegging kan en oppnå en større grad av helhetlig tenkning og planlegging.

4.2.1 Næringsutvikling, sysselsetting og samferdsel En viktig målsetting for kommunen er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innen regionen driver næringsrettet arbeid på ulik måte, kan det ende opp med lite gunstige tiltak. Det kan ende opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som støtter opp om hverandre. En samlet næringspolitikk kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i hele regionen.

Større kommuner står sterkere for å skaffe seg utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

Pendlingsdata kan si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og hvilke måte kommunene inngår i en bo- og arbeidsmarkedsregion. Dersom kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarked, er det lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing.

Andel av befolkningen 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen (2013):

0

10

20

30

40

50

60

Kilde: Statistisk sentralbyrå Behovsprofil – nivå 2 (K)

I følge Telemarksforskning mai 2013 (Regional analyse Øvre Eiker, 2013) har antall arbeidsplasser i Øvre Eiker vokst med 18,5 % fra 2000-2011, mot 13 % på landsbasis. Privat sektor har vokst mest med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. Alle bransjer har økt i antall arbeidsplasser, unntatt landbruk og info/kommunikasjon, som har fått redusert antall arbeidsplasser i kommunen. Det er finansmessig tjenesteyting, finans og eiendom som øker mest. Antall industriplasser øker, noe som er motsatt av det som skjer ellers i landet. Innpendlingen til Øvre Eiker er størst fra Nedre Eiker, Drammen og Modum. Utpendling fra Øvre Eiker er størst til Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumsutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Kommunene er en del av et felles bo- og arbeidsmarked, og står overfor mange av de samme utfordringer. En kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å kunne skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene.

11

En større kommune åpner for en samordnet arealbruk i regionen og bedre arealforvaltning på sikt. En storkommune er gunstig for en samordnet næringsutvikling som gir grobunn for en positiv utvikling av arbeidsmarkedet i regionen.

4.3 Kommunen som myndighetsutøverØvre Eiker kommune har i dag kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som myndighetsutøver. Innbyggertallet er tilstrekkelig høyt til å håndtere habilitetsspørsmålet og enkeltinnbyggere som har behov for tjenester blir vurdert på et objektivt grunnlag. Nærhet og lokalkunnskap oppleves som en styrke i myndighetsutøvelsen. De økonomiske rammene kan gi begrensninger i muligheten til å bygge opp en robust administrasjon med ulike fagkompetanse. Dette kan gi utfordringer ved vakanser eller når enkeltpersoner blir borte over lengre tid. Sterkere fagmiljøer vil bedre forutsetningene for effektiv saksbehandling. Liten administrativ stab kan gjøre kommunens egenkontroll utsatt.

Innen plan- og byggesak og tekniske tjenester er det behov for kompetanse som kan være sårbar i mindre kommuner. Sterkere fagmiljøer vil bedre forutsetningene for effektiv saksbehandling.

Innen arealforvaltning er det behov for ulike typer kompetanse for å lage helhetlige og overordnede planer. Større kommuner vil få styrket sin kapasitet og kompetanse, noe som kan innebære at den statlige styringen vil kunne reduseres.

Deler av tekniske tjenesten er organisert i interkommunale selskaper innenfor vannforsyning, avløpsrensing, avfall og brann. Sektoren ivaretar ulike roller som myndighet, eier/bestiller, utfører og service/publikumsbetjening. For å videreutvikle gode tekniske tjenester vil det være behov for robuste fagmiljøer. Rekruttering av fagpersoner/ingeniører er en kritisk faktor for kommunene i forhold til økende krav og forventninger til kvalitet, service og teknologisk utvikling.

En av de største utfordringene til kommunene er å håndtere myndighetsoppgavene på en slik måte at innbyggerne får likeverdig behandling og riktig håndtering (Kommunereform i Drammensregionen,2015).

4.4 Lokal demokrati, medvirkning og deltakelseKommunens demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. Det handler om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av deltakerformer som omfatter politiske diskusjoner inngå i kommunens rolle som demokratisk arena. Dette forutsetter et aktivt lokalt organisasjonsliv og kommunens tilrettelegging for brukermedvirkning og brukerstyring. (Delrapport fra ekspertutvalg, 2014)

Større kommuner kan gi bedre demokratisk uttelling, siden man vil få en samlet avgjørelse som omfatter flere mennesker. I stedet for at nabokommuner tar ulik beslutninger i forhold til regulering av skjenketider, miljøkrav, arealplanlegging m.v, blir man tvunget til en felles beslutning. Dette gir en positiv demokratisk effekt.

Det er også muligheter til å overføre flere statlige og regionale oppgaver til større kommuner, noe som kan styrke det lokale demokratiet på bekostning av mer sentrale føringer. På den andre siden kan mindre kommuner tilpasse seg innbyggernes krav og ønsker raskere enn større kommuner,

12

samtidig som mindre kommuner kan bli for små når man skal gjennomføre større prosjekter og tjenestetilbud.

Tall fra Statistisk sentralbyrå, fra kommune- og fylkestingsvalget 2011, viser at valgdeltakelsen er høyest i små kommuner, særlig i dem med under 2000 innbyggere. Samtidig viser tallene at kommuner med over 50 000 innbyggere har større valgdeltakelse enn i mellomstore kommuner.

På den ene siden er det hevdet at små kommuner gir større mulighet for deltakelse i lokalpolitikk og utvikling av politisk engasjement. På den andre siden kan ulike former for deltakelse som ikke er koblet til politiske valg og politisk representasjon, ha større utbredelse i større kommuner. Politisk engasjement kan ha sammenheng med det politiske handlingsrommet som finnes, hvilke muligheter som finnes for å påvirke samfunnsutviklingen. I store kommuner kan man etablere lokal-/grendeutvalg. Dette er forankret i kommuneloven §12 om kommunedelsutvalg. Etablering av politiske grendeutvalg i forbindelse med kommunesammenslåing kan være en hensiktsmessig løsning for å kompensere for redusert politisk representasjon i kommunestyret, og for å bidra til fortsatt fokus på utvikling av aktive grendeområder. I vurderingen må man ta med kostnadene ved å drive utvalgene i forhold til administrative ressurser, nytteverdien og behovet for effektiv saksbehandling.

Øvre Eiker har visjon “Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker” og har i mange år jobbet med innbyggerinvolvering. Foran hvert kommunestyremøte er det en åpen spørretime der enkeltpersoner, lag eller foreninger har anledning til å ta opp saker direkte med de folkevalgte. Kommunen er med på ordningen “Innbyggerinitiativ” via kommunens nettsider. Her kan innbyggere stille spørsmål, samle underskrifter og ha rett til å få sin sak behandlet av kommunens organer. Kommunen inviterer også til ulike former for folkemøter og verksteder. Kommuneplanprosessen er bred og åpen for innspill direkte fra innbyggere. I tillegg er det fem aktive grendeutvalg som sammen med befolkningen skal medvirke til at bygda blir et bedre sted å bo, vokse opp og bli gammel i.

5. Vurdering av alternative kommunestrukturer

5.1 Øvre EikerVidereføring av dagens kommune, eventuelt med noen mindre justeringer. De forslåtte kriterier tilsier at Øvre Eiker kommune kan velge å gå videre alene. Kommunen stenger ikke andre bysentra fra naturlig utvikling.

Ekspertutvalget anbefaler minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god løsning av dagens kommunale oppgaver. Ved interkommunalt samarbeid og for å ivareta eventuelle nye oppgaver vil det være naturlig at en storkommune produserer disse tjenester og mindre kommuner kjøper tjenester fra dem.

En mindre kommune kan være mer fleksibel og tilpasningsdyktig. Det vil gi mer oversikt og være nære relasjoner mellom kommunen og innbyggere. Kommunen kan plukke og mikse interkommunalt samarbeid på de områder kommunen har behov. En fordel er at en i størst mulig grad vil ha mulighet til å beholde strategisk viktige tjenesteområder i kommunen. Kommunestyret avgjør hvilke tjenester som skal løses interkommunalt, og hvilke tjenester en skal utføre innenfor egen kommunegrense. Kommunen kan også trekke seg ut av et eller flere samarbeidstiltak, og heller produsere tjenestene

13

selv dersom de mener dette er bedre for innbyggerne. Kommunen vil beholde lokal tilknytning og identitet.

Det kan bli vansker med svingninger i etterspørsel fra innbyggere. Veksten av kommunale omsorgsoppgaver og sterkere krav vil kreve mye fra kommunen. Samtidig vil det fra 2020-40 bli et økende antall eldre som krever økt personalbehov, velferdsteknologi og innovative løsninger. Dette kan bli krevende å løse alene. God fagkompetanse og fagmiljø vil bli en utfordring, kommunen kan bli avhengig av enkeltpersoner for å løse kritiske oppgaver. Mangel på riktig kompetanse vil kunne medføre større utfordringer i møte med befolkningens økende rettigheter og forventinger. Ved større konkurranse om arbeidskraften, vil det måtte forventes at lønnskravene øker fra grupper som det er knapphet på.

Det vil være behov for interkommunalt samarbeid som er en krevende forvaltning som igjen svekker demokratiet. Når kommunen deltar i ulike samarbeid, og flere av samarbeidstiltakene blir styrt på forskjellige måter, mister en noe av muligheten til overordnet styring og innretning av tjenesteproduksjon. Det kan bli vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensa ikke samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner. Samlet næringspolitikk kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i hele regionen. Det kan bli en utfordring med helhetlig samfunnsutvikling. Ved en etablering av storkommune i regionen, vil denne kommunen bruke det meste av tiden til å gjennomføre sin egen kommunesammenslåing, og vil da ha mindre kapasitet til å utvikle samarbeid med de andre mindre kommuner. I en slik situasjon er kanskje utfallet at de mindre kommunene inngår tjenestekjøpsavtaler med den eventuelle storkommunen, fremfor et mer utstrakt interkommunalt samarbeid.

Hvis Øvre Eiker kommune blir stående alene kan det bety statlig detaljstyring og kommunen vil ha mindre påvirkningskraft. Samtidig vil dette svekke Øvre Eikers posisjon ved en eventuell regionreform. Hovedutfordringen vil være å få satt det interkommunale samarbeidet i et system som i bedre grad ivaretar lokaldemokratiet.

5.2 “Eiker kommunene”Øvre og Nedre Eiker kommuner vil befolkningsmessig og arealmessig være en oversiktlig kommune. Deler av Midt-fylket (Modum) vil kunne se seg tjent med å søke seg hit. Korte avstander og “doble” institusjoner i begge kommunene, vil gjøre det krevende å bli enige om en hensiktsmessig og rasjonell struktur for offentlige institusjoner.

Kommunen vil få en større styringskapasitet, utvikling- og gjennomføringskraft. I rollen som samfunnsutvikler vil kommunen ha økt evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Kommuneplanen kan bli mer helhetlig ved at den behandler og avveier et bredere sett av plantemaer. Lokal konkurranse kan erstattes med en samling av krefter i de to kommunene om planlegging av senterutvikling, boligområder, næringsområder og transportsystem. Kommunen vil få større tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter.

Befolkningstall og areal:Befolkningstall 31.12.2014

Befolkningstall 2020 Befolkningstall 2040 Areal km2

14

42 193 45 512 56 326 579

Begge kommuner har en sterk vekst i aldersgruppen 67 år og over. Befolkningen i aldersgruppen 80 år og over er ventet å være stabil fram til 2020, men stige markant fra 2020 til 2040. Behovet for årsverk innenfor helse- og omsorgssektoren vil øke kraftig i denne perioden.

Nedre Eiker har en svakere vekst i aldersgruppen 1-66 år enn Øvre Eiker, og en sterkere vekst i aldersgruppen 67+ år enn Øvre Eiker. Kommunene har ulike utfordringer i forhold til demografisk utvikling. En ny kommune vil kunne utjevne alderssammensetningene i befolkningen, som igjen vil ha betydning for de helhetlige tjenestene en kommune skal yte. En større kommune kan gi muligheter for mer helhetlig tenkning og kunne tilby befolkningen et mer variert tjenestetilbud.

Et sterkere fagmiljø kan gi et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Det kan gi positive fagmiljøeffekter spesielt innenfor smale tjenesteområder som helsetjenester, sosialtjeneste, barnevern, regulering, kart og oppmåling, byggesak og administrative støttefunksjoner. Kommunene får kompetansegevinster som kan gi et bredere og mer spesialiserte tjenester. Kan få innsparing av lønnskostnader på ledelse- og administrasjonsfunksjoner som kan overføres til tjenesteproduksjon.

Ulempene ved en større kommune kan være redusert vilje til politiske verv. Flere kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet. Det er to ulike kulturer med ulike prioriteringer på tjenestene som kan være en utfordring ved sammenslåing til en kommune. En kommune på 42 193 innbyggere vil fremdeles være noe avhengig av interkommunalt samarbeid som kan svekke lokaldemokratiet, ved at makt og påvirkning gradvis flyttes vekk fra det enkelte kommunestyret. Det vil bli en utfordring med å tilpasse gjennomføring og styring av det interkommunale samarbeidet med de resterende kommunene i regionen. I tillegg vil det bli utfordring å fastlegge tjenestenivå og struktur for den nye kommunen.

I Øvre Eiker er sysselsettingen fordelt på næringene mens i Nedre Eiker preges den innen detaljhandelen og bygg- og anleggbransjen. Det er 40,2 % av de sysselsatte som bor i Øvre Eiker som også jobber i kommunen, men det er kun 32 % som bor i Nedre Eiker som jobber der. Mange passerer over kommunegrensene på vei til og fra jobb. Fra Øvre Eiker pendler flest til Drammen (17,5 %), Kongsberg (11 %) og Nedre Eiker (10,3 %). Fra Nedre Eiker pendler flest til Drammen (31,2 %), Oslo (7,6 %), Øvre Eiker (6,8 %) og Lier (6,7 %).Innpendlingen til Øvre Eiker er hovedsakelig fra Nedre Eiker (12,5 %), Drammen (8,9 %) og Modum (7,2 %). De fleste innpendlere til Nedre Eiker kommer fra Drammen (14,8 %) og Øvre Eiker (12,5 %). Begge kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, slik at det vil være lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing.

5.2.1 Økonomiske konsekvenser Økonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet:

Støtte til engangskostnader 25 mill.Reformstøtte 25 mill. Samlet 50 mill.

Kommunen vil få beholde inndelingstilskuddet på kr 12 837 mill. Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller etter 20 år.

15

Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 2.215 mill. (nabo- og sone kriteriet er ikke medberegnet).

5.3 “Stor-Drammen kommune”Dette gir en sterk enhet med en tydelig “hovedstad” og samtidig stor nok til at det kan satses på knutepunkter utenfor Drammen.

En kommune som inneholder Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier og Svelvik vil ha et befolkningstall på 141 188. Store kommuner og byer kan få et mer helhetlig ansvar for videregående skoler, samferdsel og andre oppgaver på forsøksbasis.



141 188 152 117 186 208 1 075

Kommunen vil få en administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Dette kan gi en bedre politisk styring og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Den overordnede styringen av kommunen blir mer profesjonell og mer utviklingsorientert, blant annet i forhold til ledelse og eksternt samarbeid.

Kommunen vil øke evnen til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Det kan utvikles en arealplan som gagner helheten, ikke dagens kommune enkeltvis, jmf areal- og transportplan for Buskerudbyen. Dette gjelder spesielt utbyggingsmønster og transportutvikling. Det vil bli mer oversiktlig og forutsigbare rammebetingelser ved enhetlig praktisering av planprosessen og bestemmelser og byggesaksbehandling. Dette kan gi enklere saksbehandlings- og beslutningsprosess.

Kommunen vil ha sterke fagmiljøer med bedre kvalitetsutvikling som bedre kan takle fremtidens utfordringer med kapasitet, kompetanse og teknologi.

Interkommunalt samarbeid blir redusert og kommunen kan ta over ansvar og oppgaver fra fylkeskommunen som f.eks. samferdsel. Dette alternativet reduserer den statlige styring, fra statlig styring til kommunal egenkontroll.

Her kan stordriftsfordelene utnyttes som gir mer kostnadseffektiv kommune og ressursene kan overføres fra administrasjon til tjenesteyting. Kommunen får et større utviklings- og handlingskraft.

En storkommune kan gi en større avstand til folkevalgte, redusere tillit og det kan gi en redusert vilje til å ta politiske verv. Noen kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet til sin kommune. I mindre kommuner blir politikere fort tett på den daglige driften i kommunen. For å påvirke i en bestemt sak, blir avstanden fra innbyggere til politikere opplevd kortere i en mindre kommune. På den andre siden er det gjerne flere heltidspolitikere i større kommuner, som kan gi grunnlag for flere politikere til å gå grundigere inn i flere saker. I denne modellen vil det samlet sett være flere folkevalgte til å ivareta politikerrollen.

Hvis administrative funksjoner sentraliseres vil dette gi økt reiseavstand for flere. Det kan skape frykt for maktforskyvning i forhold til plassering og fordeling av de ulike tjenester. Kommunalt servicesenter vil på sikt få mindre grad av fysisk besøk. Stadig mer av kommunikasjonen vil i

16

framtiden være interaktiv gjennom nettbaserte løsninger. I en sammenslått kommune bør en legge vekt på å etablere flere digitale selvbetjeningsløsninger, slik at innbyggerne ikke trenger å reise til et kommunalt servicesenter for å få løst en del av oppgavene. På den måten kan en også få redusert administrasjonskostnadene.

På administrasjon har de minste kommuner høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et klart innsparingspotensiale ved sammenslåing av små kommuner. Ved en sammenslåing bør en være oppmerksom på at sentralisering av alle de kommunale administrasjons- og støttefunksjonene til et rådhus, kan bidra til å undergrave den opplevde legitimiteten til kommunesammenslåingen. På den andre siden er det viktig å skape sterkere og mer robuste fagmiljøer. I en samlokaliseringsmodell vil det være klokt å være rause i fordelingen av funksjoner/tjenester som kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for framtidig vekst.

Det vil bli en stor utfordring å fastlegge tjenestenivå og struktur for denne store sammenslåtte kommunen. Innenfor de ulike kommuner har tjenesteområdene prioritert forskjellig. Hvordan en skal tilpasse og harmonisere tjenestetilbudet ved en sammenslåing vil bli en sentral problemstilling. De samme utfordringer vil også gjelde innenfor kommunale gebyrsatser, egenbetalinger og eiendomskatt. Sammenslåingen til en storkommune vil være en krevende og omfattende prosess, både politisk, organisatorisk og politisk.

Pendlerdata viser at de fleste som pendler ut av Øvre Eiker, går mot Drammen, Nedre Eiker, Oslo og Lier. Dette viser at Øvre Eiker er tettest integrert med kommuner mot Drammenregionen. Innpendling til Øvre Eiker viser at de fleste kommer fra Drammen og Nedre Eiker.

Dette alternativet vil gi mest integrasjon i regionen, og bidra til størst mulig oppbygging av robuste fagmiljøer på flere tjenesteområder. Samtidig vil kommunen fremstå som en slagkraftig enhet overfor eksterne samarbeidspartnere. Fagmiljøene innenfor de utviklingsrettete områdene vil samlet bli sterkere, særlig innenfor næringsutvikling og arealplanlegging, noe som bidrar til økt vekstkraft.

5.3.1 Økonomiske konsekvenserØkonomiske virkemidler i reformperioden fra departementet:



Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 7 437 mill. (nabo- og sone kriteriet er ikke medberegnet).

5.4 “Midtfylket”Dette alternative viser Øvre Eiker, Modum og Sigdal sammen, eventuelt flere kommuner eller deler av kommuner.

Innbyggertall og areal:

17



35 244 37 565 44 607 1 814

Fordeler og ulemper som “Eiker kommune”, men med noe mindre innbyggertall og mye større areal (tre ganger så stort som “Eiker kommune”). Dette vil være en fordel i forhold til samfunnsutvikling som arealplanlegging, nærings- og transportutvikling. Ulempen er økt reisevei for flere. Her kan en tenke Hokksund som tydelig sentrum, samtidig som det ikke behøver å true andre sentre/steder i den nye kommunen.

Alle kommunene har en sterk vekst i aldersgruppen 67 år og over. Modum har en svakere vekst i aldersgruppen 1-66 år enn Øvre Eiker. Sigdal har nedgang i folketallet og vil få utfordring med å håndtere stagnasjon og nedgang i folketallet, med en økning i den eldre befolkningen. Kommunene har ulike utfordringer i forhold til demografisk utvikling og det kan være vanskelig å løse dette på kommunenivå. En mulig løsning er et tettere samarbed i regionen.

Sårbarhetsindikatoren sier noe om hvor sårbart næringslivet er i kommunen. Sigdal (18,9 %) og Modum (10,5 %) har en mye høyere sårbarhet enn Øvre Eiker (3,4 %). Sårbarheten er målt ved å kombinere 3 indikatorer – hjørensteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintigrasjon.

Fra Øvre Eiker pendler det få til Modum (2,7 %) og Sigdal (0,3 %). Fra Modum pendler 7 % til Øvre Eiker, fra Sigdal 3,6 %.

Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumsutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. En kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å kunne skape en mer helhetlig utvikling av kommunene.




Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr -263 000 (nabo- og sone kriteriet er ikke medberegnet).

5.5 Kongsberg – Øvre EikerØvre Eiker og Kongsberg slås sammen og vil få et innbyggergrunnlag på ca 44 750.

Befolkningstall og areal:Befolkningstall Befolkningstall 2020 Befolkningstall 2040 Areal km2

18

31.12.201444 750 48 457 58 377 1 250

Begge kommuner ligger med en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet med over 17 % fra 2000-2014. I befolkningsframskrivingene er det forventet at Øvre Eiker vil få en noe sterkere vekst sammenliknet med Kongsberg.

Kommunens størrelse i areal vil ha betydning for reiseavstander og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggerne. Et viktig spørsmål her er om kommunen er geografisk funksjonell for næringsliv og innbyggere.

Innenfor samfunnsutvikling vil kommunen fremstå som en slagkraftig enhet overfor eksterne samarbeidspartnere. I tillegg vil en få samlet sterkere fagmiljø innenfor utviklingsrettet fagmiljø i kommunen, spesielt innenfor næringsutvikling og arealplanlegging.

Når det gjelder arbeidsplasser i privat sektor har Kongsberg nesten 3 ganger så mange plasser som Øvre Eiker. Øvre Eiker og Kongsberg har hatt arbeidsplassvekst i privat sektor, Øvre Eiker har hatt sterkest vekst. (Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg, 2015). Av arbeidstakere som er bosatt i Kongsberg er det 81,8 % som har jobb i kommunen. Det er 1007 sysselsette (11 %) fra Øvre Eiker som pendler inn til Kongsberg, mens kun 203 pendler fra Kongsberg til Øvre Eiker.

Departementet er tydelig på at lokale spørsmål om grensejusteringer og deling av kommuner må tas opp i de prosesser som nå starter opp. For Øvre Eiker kan vurderingen derfor omfatte grenser og deler av kommunen som naturlig grenser til Kongsberg og Modum.




Andre utslag kommunen årlig vil få på rammetilskudd inkl. inntektsutjevning er kr 3.839 mill. (nabo- og sone kriteriet er ikke medberegnet).

6. Vurdering av grensejusteringerStortinget har bestemt at også mindre grensejusteringer skal håndteres innenfor rammen av kommunereformen. I normale situasjoner beskriver inndelingsloven § 3 c initiativrett og øvrig prosedyre for slike endringer. Lovendringen i 2002 ble gjort for å forenkle prosessen med slike grensejusteringer og gi innbyggerne bedre mulighet for å bli hørt i tilfeller der kommunegrenser gir uønskede virkninger i bygder og nabolag. Departementet har sett at det kan skape unødig mye arbeid å håndtere slike grensejusteringer innenfor rammen av kommunereformen, og har derfor sendt på høring forslag til justerte prosedyrer. Inntil disse eventuelt er vedtatt, vil vi trolig måtte leve

19

med noe uklarhet om hvordan prosedyrene vil være, avhengig av om grensejustering er del av en større prosess i kommunene.

Rådmannen oppfatter situasjonen rundt grensejusteringer slik:

Kommunegrense mot Modum, eventuelt også Sigdal og Flesberg

I grense mot Modum kan det tenkes flere diskusjoner:

1. Hasselgrenda ligger nær opp til Skotselv skole/Hassel fengsel. Kommunegrensa gjør her en sving på vestsida av elva mot Skotselv. Ungene i Hasselgrenda går på Skotselv skole. Modum har vurdert å flytte elevene tilbake til Buskerud skole i Åmot. Det ble i 2013 tatt opp en diskusjon mellom kommunene om grensejustering. Dette arbeidet ble stilt i bero med oppstart av kommunereformen.

2. Bingen. Grenda med snaut 400 innbyggere, er delt mellom kommunene Øvre Eiker og Modum. Det er også noen få innbyggere som sokner til Bingen som bor i Sigdal kommune. For Flesberg kommune gjelder det kun hytteeiendommer og for tiden ingen fastboende. Hensynet til tjenester og utvikling av bygda kunne tilsi at diskusjonen om kommunegrenser i Bingen ble reist.

3. Grensa på Østsida. Kommunedelet går nært Åmot sentrum. Det har ikke vært noen signaler om ønske om endring av grense her.

Grense mot Kongsberg

Øvre Eiker kommune har en lang grense mot Kongsberg, fra grense mot Hof kommune i Mastebogen til grense mot Flesberg i Lurdalen/Ulland. I stor grad følger kommunegrensene eiendomsgrenser og naturlige deler mellom bygdelag. Rådmannen mener at byutviklingen i Kongsberg gjør det naturlig å vurdere kommunegrensen i området Lurdalen/Gamleveien. Det er områder som er relativt sentrumsnært til Kongsberg, grensende opp mot utbyggingsområder i byen. For Øvre Eiker er dette utkantområder, bl. a. illustrert ved at kommuneplanen vår har områder for spredt boligbygging.

Tjenester som skole og barnehage løses i dag med avtaler med Kongsberg kommune.

Innbyggerne ved Minde ved Damåsen tok opp et initiativ for snart 15 år siden om justering av kommunegrensen her. Det er forøvrig ikke registrert lokale initiativ i området for å endre grensene, men de to kommunene bør vurdere å ta et slikt initiativ.

Grense mot Nedre Eiker

Grensa mot Nedre Eiker kommune går gjennom bebygd område på Horgen og Loesmoen/Steinberg, gjennom landbruksområder sør for Loe/Horne og gjennom utmark både på øst- og vestsida.

Den videre diskusjonen om nye kommuner kan reise ulike typer diskusjoner om grensejusteringer mellom de to kommunene.

De siste årene er det konkret reist to saker om justering av grensene.

- Eieren av et større gårdsbruk i Øvre Eiker har tatt opp spørsmålet om overføring til Nedre Eiker kommune. Grensene i dette området er satt etter eiendomsgrensene og det gir en uoversiktlig grense i området.

20

- Industrieiendom på Loesmoen har et nybygg der kommunegrensa ligger i bygget. Det har ført til dobbeltbehandling av alle typer søknader, tilsyn osv.

På østsida deler kommunegrensa et mindre boligområde i Klommesteinsveien. Rådmannen er ikke kjent med at det har vært lokale initiativ for grensejusteringer her eller på Steinberg, utover de to konkrete sakene som er nevnt.

Rådmannen mener at det kan være naturlig å ta opp disse spørsmålene i den videre dialogen med Nedre Eiker kommune.

Flesberg kommune og Hof kommune

Øvre Eiker har lange grenser mot både Hof kommune og Flesberg kommune. Dette er stort sett grenser som går i utmark, og rådmannen har ikke registrert at det er problemstillinger her som tilsier at det reises spørsmål om grensejusteringer, utover det som er beskrevet om Bingen.

7. Innbyggerhøring Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse i Øvre Eiker for å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ. 1 200 innbyggere i aldersgruppen 16 år og eldre har deltatt i undersøkelsen.

Gjennom telefonintervju ble innbyggerne spurt om:

hvilke tilhørighet de har til nabokommuner, Øvre Eiker kommune og bosted i kommunen hvor behov for ulike servicetilbud og –tjenester dekkes hvor fornøyd eller misfornøyd de er med hvordan kommunen løser ulike oppgaver i dag og

hvordan de tror kommunen vil løse de samme oppgavene etter en kommunesammenslåing hvilken innstilling de har til kommunereformen og om de er for eller mot

kommunesammenslåing for Øvre Eiker hvilken retning de mener Øvre Eiker burde gå i når det gjelder en kommunesammenslåing og til

slutt hvilket alternativ de ville foretrukket dersom det ble bestemt at kommunen skal slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Resultater – hovedfunn:

Tilknytning/tilhørighet:

84 % av kommunens innbyggere oppgir at de føler svært stor eller ganske stor tilknytning til bostedet i kommunen

85 % av kommunens innbyggere oppgir at de føler svært stor eller ganske stor tilknytning til Øvre Eiker kommune

Kun 5 % oppgir at de i liten grad føler tilknytning til bostedet i kommunen eller til Øvre Eiker 46 % av kommunens innbyggere oppgir at de føler svært stor eller ganske stor tilknytning til en

eller flere av nabokommunene Kongsberg, Modum, Nedre Eiker og Drammen. 23 % oppgir at de i liten grad føler tilknytning til en eller flere av nabokommunene

Kommunale oppgaver:

21

Signifikant flere er fornøyd enn misfornøyd med hvordan Øvre Eiker løser et sett oppgaver i dag Over halvparten er fornøyd med hvordan skole, SFO, barnehagetilbud, tekniske tjenester, helse-

og omsorgstjenester og kulturtilbud. Skole, SFO og barnehagetilbud får høyest score Signifikant flere tror kommunen vil løse tilbud innen kultur, idrett og fritid bedre etter en

kommunesammenslåing Signifikant flere tror kommunen vil løse skole, SFO, barnehagetilbud og helse- og

omsorgsoppgaver dårligere etter en kommunesammenslåing Helse- og omsorgstjenester får lavest score

Innstilling/holdning til kommunereformen og kommunesammenslåing:

Signifikant flere har en negativ enn positiv innstilling/holdning til kommunereformeno 40 % oppgir at de har en negativ holdning til kommunereformeno 27 % har en positiv holdning til kommunereformeno Verken eller-gruppen er på 31 %o Det er en tendens til at menn i større grad enn kvinner har en positiv holdning

Signifikant flere er mot enn for kommunesammenslåingo 59 % oppgir at de er mot en kommunesammenslåingo 29 % oppgir at de er for en kommunesammenslåingo Det er signifikant flere kvinner (62 %) enn menn (56 %) som er mot

kommunesammenslåingo Det er signifikant flere over 45 år (63 %) enn under 45 år (54 %) som er mot

kommunesammenslåing

Retning:

Ingen entydige signaler fra innbyggerne på i hvilken retning man mener Øvre Eiker bør gå når det gjelder sammenslåing

Signifikant flere peker i retning Kongsberg og Nedre Eiker/Drammen enn i retning Modum når det gjelder kommunesammenslåing

o 37 % peker i retning Nedre Eiker og Drammeno 34 % peker i retning Kongsbergo 23 % peker i retning Modum o Det er signifikant flere under 45 år enn over 45 år som ser i retning Nedre Eiker og

Drammen Dersom sammenslåing blir vedtatt: signifikant flere oppgir Øvre Eiker + Kongsberg (33 %) og Øvre

Eiker + Nedre Eiker (28 %) enn andre alternativer som er utredet

Nedre Eiker kommune

Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker hvor 54 % var for en kommunesammenslåing, 29 % var mot og 17 % svarte vet ikke.

• 49 % ønsket sammenslåing mot vest, minimum Øvre Eiker• 30 % mot øst, minimum Drammen• 16 % mot både øst og vest, minimum Drammen og Øvre Eiker

22

• Flertallet fra Krokstadelva (49 %), Mjøndalen (58 %) og Steinberg (56 %) ønsket mot vest/Øvre Eiker

• Flertallet fra Solbergelva (42 %) ønsker mot øst/DrammenKongsberg kommune

Det er gjennomført innbyggerundersøkelse i Kongsberg kommune hvor 58 % mener det er lite viktig at kommunen blir en del av en ny og større kommune, mens 37 % mener det er svært/ganske viktig.

40 % mener retningsvalget må være mot Øvre Eiker/Drammen. 48 % mener Øvre Eiker er mest natur partner. 42 % er for en kommunesammenslåing, 33 % er mot, 25 % er ikke sikker. 64 % er for kommunesammenslåing dersom nabokommunen tar initiativ.

7.1 Dialogmøte med næringslivetDet er gjennomført dialogmøte med næringslivet med kommunereform som tema.

Innspill fra næringslivet:Kommunesammenslåing Øvre Eiker og Kongsberg

Fordeler Ulemper- Kompetanse / teknologi- Skole / yrkesskolen / videregående skole- Fin størrelse- Landbruk- Vei / jernbane – forholdene ligger til

rette- Matcher Øvre Eiker

- Transport tilbud?- Tog 1 gang i timen- Tilhørighet f.eks Skotselv - Kongsberg

Kommunesammenslåing Øvre Eiker og Nedre EikerFordeler Ulemper

- Mye samarbeid allerede- Geografisk korte avstander- Felles bra fotballag- Har allerede en felles kultur- Felles elv- Større faglige miljøer i kommunale

tjenester

- Nedre Eiker har mye gjeld vi må være med og dekke (kortsiktig argument)

Kommunesammenslåing Øvre Eiker, Modum og SigdalFordeler Ulemper

- Sterk landbrukskommune - Dårlig geometri – langstrakt

23

- Øvre Eiker som knutepunkt- Ønsker sammenslåing med Nedre

Eiker/Drammen eller KOngsberg

- Stor landbrukskommune- Få arbeidsplasser – vi tror det ikke blir

tilført nye arbeidsplasser- Kan bli ubalanse i identitetsfølelsen for

de i Sigdal- Høy alderssammensetning- Dårlig kommunikasjon – kollektivsystem

Kommunesammenslåing Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Svelvik og LierFordeler Ulemper

- Stor og robust kommune- Fordel med Drammen som tyngdepunkt

– nærmere Oslo- Mer helhetlig arealplanlegging – ref.

sykehus- Øvre Eiker 45 % av samlet areal på 1000

km²

- Tilhørigheten utfordres- Ingen?- Ulempe med økonomien i Nedre Eiker

Øvre Eiker står alene, mens flere av nabokommunene går inn i nye og større konstellasjonerFordeler Ulemper

- Lite aktuelt i retning nordover og vestover

- Ved endring i Drammensområdet – større press på arealene

- Kan risikere å bli enda mer oversett / overkjørt

Øvre Eiker står alene og de fleste nabokommuner velger det sammeFordeler Ulemper

- Det regionale samarbeidet vil fortsette – der det er ønskelig

- Regionen kan komme mer i skyggen

- 29,4 % av de oppmøtte ønsket at Øvre Eiker blir stående alene- 23,5 % ønsket sammenslåing med Nedre Eiker- 23,5 % ønsket sammenslåing med Kongsberg- 5,9 % ønsket sammenslåing med Modum, Sigdal- 17,7 % ønsket sammenslåing mot Drammensområde

8. OppsummeringEn prosess for endringer i kommunestruktur er et langvarig arbeid. Arbeidet vil møte utfordringer siden kommunestrukturer er både teknisk og kulturelt krevende. For å få en vellykket prosess er det viktig å ta med to suksessfaktorer; forankring og kommunikasjon. Forankring i hver kommune og kommunestyre er avgjørende for å komme videre. Kommunikasjon både mot kommunene,

24

medarbeidere, næringsliv, lokalsamfunn og innbyggere er viktig for å få en reell forankring av prosessen. I slike prosesser er kommunikasjonsbehovet svært omfattende.

Beslutningsgrunnlaget til en ny kommunestruktur må se på om en kommunesammenslåing utløser reelle samordningsgevinster innenfor sentrale og tunge kommunale oppgaver, og om dette kan gi innbyggere bedre kommunale tjenester. Formålet bør være å drøfte på hvilke måte kommuner kan etablere en kommunestruktur som i et langsiktig perspektiv gir livskraftig kommune. Kommunen skal sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Et mål er at kommunen må bli mer økonomisk robust og få større evne til å finansiere tiltak utover de sentrale velferdstjenestene, som kommunen selv ønsker å prioritere.

En sterk interkommunal identitet er avgjørende for at en frivillig kommunesammenslåing skal lykkes. Interkommunal identitet har bl.a. sammenheng med interaksjonen på tvers av kommunegrensene mellom kommunene som tenkes sammenslått. Faktorer som kan bygge opp om dette er bl.a. felles arbeidsmarked, felles handelssenter, felles “skolemarked”, felles institusjoner, kulturhus, lag og foreninger, interkommunalt samarbeid og felles infrastruktur. Sterke stedsnavn, jevnstore kommuner og mangel på “stedshierarki” kan være til hinder for utvikling av interkommunal identitet. Jevnstore steder kan være rivaler og prøve å sørge for at det ene ikke vokser på bekostning av det andre. Geografiske avstander kan også være hindringer for utvikling av interkommunal identitet. (Brandtzæg, 2014)

Identitet og tilhørighet er i større grad knyttet til stedet der man bor enn til kommunen. Folk oppfatning om kommunestruktur formes derfor hvordan folks levde liv og de steder de bor på påvirkes av denne strukturen. (Brandtzæg, 2014) Det kan derfor være naturlig at det vil være motstand mot endringer som kan virke truende eller oppleves negativt for framtidens stedsutvikling.

Pendlerdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og på hvilken måte kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Viktige fatorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene.

Øvre Eiker har hatt en lav valgdeltakelse ved de siste kommunevalgene sammenliknet med landsgjennomsnittet. Tradisjonelt har utdanningsnivå, inntektsnivå og innvandrerandel vært forklaring på lav valgdeltakelse. Øvre Eiker har sterke lokalsamfunn og ivaretakelsen av stedsutvikling er viktig, uavhengig om kommunen fortsetter som egen kommune eller slår seg sammen med nabokommune. Nærhet mellom innbyggerne og politikerne er sentrale og mange opplever at en kommunesammenslåing kan gjøre noe med identiteten og opplevelsen av tilhørighet til kommunen.

Pendlerdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og på hvilken måte kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene.

25

Øvre Eiker har stor utpendling. 11 % pendler til Kongsberg, mens de fleste pendler mot Drammensregionen. Det viser at Øvre Eiker er tettere integrert med kommunene i Drammensregionen.

Oversikten over interkommunalt/ regionalt samarbeid viser også at de fleste samarbeidspartnere til Øvre Eiker er kommuner i Drammensregionen. Det er mindre samarbeid mot Kongsberg, Modum og Sigdal.

Øvre Eiker i dagens størrelse gir mulighet for god oversikt, rom for effektiv drift og ubyråkratiske løsninger. Med ytterligere oppgaveføring til kommunene og usikkerhet med hensyn til videreføring av eksisterende kommunesamarbeid kan kommunen bli sårbar på kapasitet og kompetanse for å yte tjenester og myndighetsutøvelse. En større kommune vil kunne gi bedre forutsetninger for styring og kontroll. Større enheter gir større fag- og utviklingsmiljøer for kommunens ansatte, som gir bredere og spisset kompetanse, mer utviklingsarbeid og mer robuste rapporteringssystemer.

Innbyggerundersøkelsen i Øvre Eiker viser at flere innbyggere er mot (59 %) enn for (29 %) en kommunesammenslåing. Innbyggerne i nabokommunene Nedre Eiker og Kongsberg er mer positive til en kommunesammenslåing.

ReferanserBrandtzæg, B. A. (2014). Kommunesammenslåing og regional utvikling. Betydning av identitet og

tilhørighet. Telemarksforskning.

Brandzær, B. A., Aastvedt, A., Thorstensen, A., & Vareide, K. (2010). Mosvik og Inderøy Utredning av kommunesammenslåing. Telemarksforskning-rapport nr. 264.

26

Buskerud fylkeskommune. (2014). Folkehelsen i Buskerud 2013 - en fatarapport. Buskerud fylkeskommune.

Deloitte. (2008). Kommunalreformens effekter.

Delrapport fra ekspertutvalg. (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Grefsrud, & Hagen. (2003). Kriterier for kommuneinndeling. Østlandsforskning ØF-rapport nr. 21/2003.

Houlberg, K. (2011). Administrative stordriftsfordele ved kommunalreformen i Danmark - sandede eller tilsandede. Scandinavian Journal of Public Administration.

Houlberg, K. (2014, Februar). Hentet fra http://www.kora.dk/udgivelser/oekonomi-og-administration/i7926/Slut-med-stordriftsfordele-paa-raadhusene

Kommunal- og moderniseringsdepartement. (2015). Meld. St. 14 Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner . Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2014). Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2015). Veien mot en ny kommune - veileder for utredning og prosess. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunereform i Drammensregionen. (2015). Fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune. PwC - Asplan Viak.

Kongstanken. (2012). Kulturnæringer i Øvre Eiker.

Kurt Houlberg, K. (2015, Juni 10). De nye kommunene i Danmark. Fredfoss kompetansesenter, Vestfossen.

Lie, K., Baksås, T. E., Hjelseth, A., & Thorstensen, A. (2013). Nordhordland Kommunestruktur 2015 Avgjerdsgrunnlag for val av videre prosess (fase 2.1). Telemarksforskning.

Lotz, J. R. (2006). Minicipal mergers and economies of scale, some Danish evidence. Paper for OECD workshop on Efficiency of sub-central spending 19. may 2006.

Lunder, T. E., & Sanda, K. G. (2004). Økonomiske effekter av ulike alternativer for kommunesammenslåing i Midt- og Nord-Gudbrandsdal.

Moen, S. E. (2011). Kommunen som samfunnsutvikler. Drivere og hindringer for næringsutviklings- og sysselsettingsarbeid. Fafo.

Regional analyse Øvre Eiker. (2013). Regional analyse Øvre Eiker. Telemarksforskning.

Skjetne, K.-T., & Lindtvedt, F. M. (2014). Kommunestørrelse og lokaldemokrati. KS.

27

Sluttrapport fra ekspertutvalg. (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg. (2015). Utredning - kommunesammenslåing for Kongsberg. Kongsberg kommune.

Winsvold, M. (2013). Strategier for god lokaldemokratisk styring. Veier til god lokaldemokratisk styring. NIBR-rapport 2013:24.

Øvre Eiker kommune. (2010). Kulturstragi 2010-2022 Med kultur som drivende kraft, formes framtidens Øvre Eiker. Øvre Eiker kommune.

Øvre Eiker kommune. (2011). Kommuneplan 2010 - 2022. Øvre Eiker kommune.

Øvre Eiker kommune. (2014). Strategisk næringsplan for Øvre Eiker 2011-2015. Øvre Eiker kommune.

Øvre Eiker kommune. (2014, August). Øvre Eiker kommune. Hentet fra http://www.ovre-eiker.kommune.no

28

Documents

ovre-eiker.kommune.no · Web viewPå den ene siden er det hevdet at små kommuner gir større mulighet for deltakelse i lokalpolitikk og utvikling av politisk engasjement. På den