ISSN: 1501-3030

~~ JOURNAL FOR DØVEUtgiver: Norsk Dovehistorisk Selskap (NOHS)

Utkommer årlig med 4 utgaver, som sendes l posten til NOHS-medlemmeneRedaktør: Thorbjørn Johan Sander, Postb. 3186, 5829 Bergen. TUt 55 32 22 55. Fax 55 311188. E-post: tj-sandOonllne.no.

Nr. 2 - årgang 14

Døvehistoriesom

folkebeyegelse?

Vi er mange som etter pinsehelgen~

kurs i le~und har aU hodet fullt 3"do\'chislorie. De fleste hadde mye alle­rede pa forhånd. og har f ti pa/yl/,

oen som var med for fO~le gang bleo\'c....'cldcl og snakket ved sluIlen om atde matle \'ære med og. neSle gang.

Men folkebevegelse?Det var presidenten i det internasjo­

nale dovehi<"lorieselskapet. nordman­nen Odd-Inge Schrøder. som IOk oppspørslll~lel om døvehistorie som folke­bevegelse. Del er jo et svæn sterktuttrykk. som passer bedre blant ildsje­ler p en internasjonal døvehiSiorie­konferanse enn i hverdagen herhjemme. Men de nesle dehakeme påkurset i Ic:.und fikk kanskje h)lelsenav a være med p litt aven folke­bevegelse. Og hvil> de nå er blitt (mer)lent pA å være lin (mer) aklive phjemmebanen. er mye av fonna.let medkurset oppnådd.

For meg var den slo"le opplev'elsendenne gangen å se hvordan dove i denarrangerende foreningen. More ogRollThdal Duveforening. gledet segov'ernyoppdaget dovehistorie i deres egetområde. både steder og pel">Oner somhar halt. og fortsatt vil ha. !>tor betyd­ning både lokal l og på landsbasis.

Det vi opplevde. forteller oss al delennå er mye uoppdaget døvehistorie påmange sleder her i landet. og som viskal jakte på. Er du med? Red.

Juni 2004

<

Foreldet om tro og hørsel?Mener presIer i den norske kirke i dag - slik som det blc hevdet i oldtiden - a1lrOCn(på Gud) er avhengig av al vi kan hore Guds ord. slik denne plakatcn i Arna kirkegir oss inntrykk av'! (Se kommentarer på neste 'iidc.)

BKR

2 NYE JOURNAL FOR DOVE 2llOO4

Vi er frastjålet døvehistoriske vei­navn i Trondheim!

Mollers I'eg er bortelDen var oppkall etter Andreas ChristianMolle,., mOl/nen bak oppreltelsen av la,,·dets/ors,e døveskole. /825.

Del var vårt medlem Kåre Høgsve iLeksvik som kom med spørsmålet:Hvor er del blitt av Møllers )'eg ogLyngs veg på Lia,,; Bymarka? Nav­nenesto på kartet. men ikke på veiskilt.Det var noe som ikke stemte!

Så satte vi Odd K. Jenssen på saken,og han ble snart "ny forbannet". fordelvisle seg at de ansvarlige i Trondheimkommune i all stillhet hadde vedl<\u •endre vei navnene slik al vi mistet de tonavnene knyttet til døvehislOrien. Delverste (for oss) var naturligvis atMøllers veg. den eneste veien i landetsom var oppkalt etter en dov personvar sk..iflel ut.

Leksikonet stemmer ikke lenger!I Trondheim byleksikon står det:Lyngs veg: Byåsen, 7025, fra

Lianveien til Skarsstien. Oppkall 1948etter døvelærer Johannes Lyng (1847­1935). Lyng var teolog og gmnnla 1882en privat dØveskole, Lyngs Taleskole.Skolen holdt Lil iVår Fruesgate 3(1876).Solgt 1898 til Trondhjems BorgerligeRealskole. Lyng underviste etter tale~

metoden. I 1897 ble skolen overtatt av

Ly"gs I'eg er borte!Den mr oppkall etler Johallnes Lyng, somopprellet Lyngs ralesko/elor dove i Trond­heim i 188l.

Staten og flyuet til GlØshaugen. og bleså slån sammen med døveskolen i Bis­pegaten i 1917118.

Mollers veg: 7025, blindvei vest­over fra Lyngs veg. Oppkalt 1948 erterdøvelærer Andreas Møller (1794­1874). MØllergrunnla 18251andeLs før­ste skole for døve i Trondheim. Hansfar, Johannes Winther MØller, var ska­Iens økonom, og broren Peder KristianMøller var dreier og lærer ved skolen.

Endret i 1988, etter forslag fra LianVel. godkjent av rådmannen

Odd K. J. laget oppstuss i de kommu­nale kontorene, hvor man Lil slutt fam utat Lian Vel i 1988 hadde foreslått end­ringer, som førte til al Møllers veg fikknavnet Reidar Lyseths veg, og Lyngsveg fikk navnet Kristian Larsens veg.Delte ble vedtatt av Icknisk avdeling ikommunen, undertegnet av rådman­nen.

Snipp-snapp-snute, så var de døve­historiske vei navnene ute!

Odd K. Jenssen holdt foredrag omdeue og andre døvehisloriske vei­na"" ved kurset i Ælesllud i pinsen.

Lettere å tro på Gildmed T-slynge?(Bildel pa forsideIl)Jeg fikk Ct lettcre sjokk dajcgoppdagetdenne plakaten ved inngangen til Arnakyr~je utenfor Bergen. På meg virketdet nesten som gudsbespottelse, somom prestcne hadde funnet el bibchted!:om slo fast ilt man må kunne hore for11. kunne tro pa Gud. Tidl igere hadde jeglest al kirkeledere i oldliden hevdel attroef/ komme,. I'ed å hore GI/ds ord.og at de derfor mente al døve varhjelpeldsl fortapte.

På plakaten henvise~ det til Romer­brevet. kap. 10. vers 14. og 'iom altsåskal være til støtte for bruk av tele­slynge i våre kirker. Del har kanskjeføn til at noen harsll1l1opp i Bibelen fori1 seetter hvordan dette henger sammen.altså hvem som har sagt det og i hvilkensammenheng.

Del er altså noe som står i Paulus'brev til romerne. og Paulus taler i dettekapitlet om hvordan jødcne - Israel ­kan bli frelst. Han mener bl.a. at delfCngcr mer kunnskap om Guds rell­ferdighet. De er vamro, og hva kom­mer dette av? Så sier han i vers 14:

Hvorledes kan de da påkalle densom de ikke tror på? og hvorledeskan de Il'O der de ikke har horl?og hvorledes kan de høre uten at

det er noen som forkynner?Jeg kan ikke forstå at noen synes detteer brukbart som oppfordring til å brukeT-slynge i kirken. Egentlig hardet ikkenoe med hørsel < gjøre. Vi trenger ikkehørsel for å høre Guds ord. Vi hørerlike godt· ellerenda bedre- det som vileser. og kan tro på Gud uavhengig avhørse!. Annerledes var det nok påPaulus' tid. da nesten alle var analfabe­ter og det ikke fantes døvetolker ogfungerende tegnspråk.

Selvfølgelig vil vi oppfordretil å bruketeleslynge i kirken og andre steder.men jeg synes det er upassende i dennesammenhengen li henvise til teksten iRomerbrevet, som var myntet på van·tro jøder i en usammenlignbar situa­sjon. Man bØr gå rett på sak og si: Hvisdu hører dårlig og "if høre prestelIbest mulig, så bruk T·slyngen! Red.

BKR

NVE JOURNAL FOR DØVE 2/2004

ZJeloar enyraDf- ..

3

Greit årsmøte med gjenvalg i NDHSTJlOrhjoru Jolla" Sllllder fortsetter som leder 2004-06

Internasjonalttegllspråk?Belgia inviterte i 1905 til verdens­kongre:>s for døve. Ett .IV de spen­ncnde emnene som var salt opp:

Sporsmålet om et /elles. ensartettegnspråk/or dove i alle land, og ommIg av spraket ['Esperanto som feI­les mellomfolkelig skriftspråk fordøl'e.

Helen KellerSamme år kom Helen Kellers bok."Mitt livs historie" ul på Aschehougsforlag.

Døv amerikanersom spiser lefi'e hjemme i USA

På døvehistorie-kursct i Ålesund i pin­sen deltok bl.a. amerikaneren DouglasBahl. SOI11 på morssidcn har røttcr iTelemark. Han kunne fortelle at hansslekt i USA holder på en del norskemat-tradisjoner. som lefse og krom­kaker.

Douglas var på rundreise i Norge, ogdet pa..set sammen med kursct i Åle~sund. Han har i mange år arbeidel meddøvchistorie og er en populær mann,som behersker ct fint internasjonalltegnspråk. Han var også foredragshol~

der på den intcrnasjonalc døvehistorie­konferansen i Trondheim i 1997.

Populær amerikaner. Douglas Balll.

Norsk Døvehistorisk Selskap holdl sinårsmS'lc på Scandic Hotell i Ålesundsøndag 30. mai. Dct var rundt 30 mcd­lemmcr li Istede. og i tilleggen del ikke­medlemmer.

Thorbjørn Johan Sander ble valgt tilmøteleder og Trine S. Austbø til refe­rent.

Årsmeldingen ble godkjenl med til­føyelse om at man for fremtiden Øn­sker å få med navn på medlcmmer somer gålt bort i perioden.

Regnskap for hcnholdsvis 2002 og2003 var godkjent av revisoren. En delpunkter ble kommentert. mcn alt blegodkjent. - Økonomien erblitt noe merromslig nå som følge av at NorgesDøveforbund har vedtatt årlig sløtte.Del kom derfor forslag om lønn lilredaktøren av Nye Journal for Døve.Sander ønsket ikke deltc, men villeheller ha årsm~uets tillatelse til å sup­pleresittdatautstyri rimelig grad. Dettehaddeårsmølet ikke innvendingermol.og del ble satt en grense oppad til kr5.000 årlig.

Kontingenten ble foreslått satt opp tilkr 200 i året, men det ble vedtatt åbeholde kr 150 så sant tilskuddet fraNDF fonsetter på nåværende nivå.

Ingen saker var innkommet.Valgene ble ledel av Odd-Inge

Schrøder og Halvor Greftegreff. I sty­ret ble det bare en endring. der TorfinnTrondsen og LorentsNess byttet plass.Styret for 2004--06 består etter dene av:

Thorbjørn Johan Sander. Bcrgen (Ic­der). pers. vara Trine S. Austbø. Oslo.Geir Bnxlal. Oslo, pers. vara BogumilaSchrøder. Oslo. Lorents Ness. Åle­sund, pers. vara Torfinn Trondsen,Trondheim.

Asle Georg Karlsen. Bergen. ble gjen­valgl som revisor. vara Odd K. Jens­sen, Trondheim.

Valgkomite: Odd-Inge Schrøder.Oslo. Øyvind Madsen. Ål, og HeidiMarkussen. Trondheim.

Neste års kurs i døvehistorie ble ved·lalilagt til Ål folkehøyskole i mai må­ned. Dersom skolen ikke kan påta seg

Norsk D(lI'f!historisk Selskap ble oppret­lei l ..tebmar 1990. og Thorbjo,." Joha"Sander har \'æn leder i alle årene. Nå erhan gjenl'(flgtjor to nye år.

arrangementet. prøver vi å få lagt kur­sel til Tromsø. (Her avventer vi først atØyvind Madsen tar saken opp medskolens ledelse.)

Årsmøtet ble avslultet mcd en døve­historisk vandring i Ålesund og omegnog en evaluering som gikk kjapt. daingen hadde noen negative merknader.

(Dette er en forkorter utgave lIl'

Trines referat.)

Foredragene på kurset:Thorbjørn Johan Sander: "Conrad

Svendsen. med røtter i Ålesund."Leif Gunnar Kvernberg: "Stiftelsen

og de første årene i Møre og RomsdalDøveforening."

HannaMellemsether: "ManhaSanne.dØvelærerinnen som ble misjonær iAfrika."

Odd-Inge Schrøder: "Døvehistoriesom folkebevegelse."

Odd K. Jenssen: "Gater og veier ogdøvchistorie. "

Thorbjørn Johan Sander:" KirkebØkerog folketellinger. hva linner vi?"

Øyvind Madsen: "Litograf Axel Eu­gen Carl.sen."

Douglas BaIll: "Døv svensk arkitekt iUSA."

Karl Fr. Robert..en: "Døve-Revyen iOslo."

BKR

4 NYE JOURNAL FOR roVE 2f2OOo(

Døv eller døvstum?Det store debalt-emnet på

Den første Nordiske Døvstummekongressi Kobenbavn 1907

hvor Chr: Holmsen. Norge, tok opp saken

På kongrc!'l\Cn hold l assiSfen( Chr.I/olmsell. Kristiania, dette innlednings­foredraget:

Ærede Forsamling, mine Damer ogHerrer!

Jeg vil i Kongressen geme udlalc migom noget. 'Om længe har ligget mig ogmange nOl'\ke Døve på Hjerte. og deter. al OmbYlningen af Benævnelsen"do\'<"u01" med "døv", isærhvad vo~sne

Personer \'cdrorer. maa faa storreUdbredcl\C end hidlil i Skandinavien.For Talemcthoden ble\ indfon. varde!ganske naturlig!. at man betegnedessom døvstum. da man jo udclukkcndcbenyttede sigafR nger-ogTegnsprogcl:men siden denne Melhode fik Indpas ialle Lande. hvorved Doveskolemc~

Elever tærer at lale, bør TilIægsordcl"slUm" bon falde.

Ikke !leI/ II0fllUlI forstand?Da de fleste Bøm, som kommer ind

paa Skolen. er stumme paa Grund afDovhed. kan de med Føje kalde~ døv­Slumme i Begyndelsen. men saa snartde har erhvervel sig Taleevne. hvorforskal de da fremdeles stemples SOmdøv~lumme? Dene er ikke korrekt ThiFaklum er. at med Ordct "døvslum~

forstaar man fuldstændig dov og slum.og delte erel gammelt og hos enkelte etkært Ord. der stammer fra den Tid. da

avnet var berettiget og gavet Billedeaf. h\'orledesdet varmeddisseuheldigtstillede Mennesker. da der ingen Un­dervisning fandtes for dem. Del bprheller ikke glemmes, at nonnale Men­nesker med Ordet "døvstum" fra gam­mcl Tid har forbundet Tanken om Per­soner. der ikke Cl' helt nOnlmle mcdHensyn til Forstand. Det er vanskeligat udryddc denne Vrangforestilling.

/ Norge: "Skoler for Dore"Med Hensyn til SJXlrg:-.maalet Om.

hvorvidt Skoler for BOfll forTiden medRette b~)r kalde:o. Dov~lUnuneskoler

eller Skoler for Døve. Cl' vi Nordmændmesl tilbøjelige til at bruge den ~idste

Benævnelse. da alle Kla~\cr medUndtagelse af den fOf'itc. hvori dengrundlæggende Talcundcrvisning(Artikulationen) forega.1r.jo optages artalende Døve. Hvorfor ~kal da detNavn. som bruges om Elever i denførste Klasse. ogsaa anvendes pau demi de øvrige Kla5~r. som ...Ict ikke for­bliver stumme? DcIlC kan jo givc An­ledning til Misfof3taael~ og Begrebs­forvirring udc iblandt Folke!. Derforkakles Statens Skoler iNorgenuoffieieltSkoler for Døve.

Kanske man i enkelte Lande mener.at Benævnelscn døvslum er den rene,fordi dc Døve aldrig lærer al tale nor­malt som I-Ifsrende. Beklageligt nok harvart Sprog ikke noget Ord, der i sig selvkan forklare. at naar man er døv. saa erdet en Selvfølge. al man ikke taler saagodt som Hørende. fordi naar manmangler Hørsel. har man ikke Evne lilat kontrol1eresin Udtale noiagtigl. Menom man taler mere eller mindre ulyde·ligt. er man derfor stum? - Nej, at det!tkal kaldes san. fatter vi ikke.

Bare få gamle som strukker diJrlig!Hvad Foreninger for Voksne angaar.

bør de ligesom i Kristiania benævnesForeninger for Døve eller Døves Fore·ninger. Ordet døvstum kan dog frem­deles med Ret anvendes paa enkelteældre Medlemmer, som slet ikke harlært at lale eller ikke engang inden sinegen Familie kan tale noget forstaaeligt;men disse er i Norge saa faa, at detvilde være besynderligt, om hele

Mængden derfor skulde kaldes fordov­stumme. Og det !tamme gælder omBenævncl~naf Personer og Ting. der~Iaar i Forbindel~ med Dove. Vi sigerfor Eksempel: de Døves Præ ...t. deDov"es Skiklub. de Doves Blad osv.

Begei\/rilJg i EnglalJd over "deaF'!Hvorofte foler vi os ikke stodte. naar

vi i svenske og dans-ke Blade og Tid,,­l'Ikriftcr læser "døvslum" i del ucnde·lige.• I England of! Amerika har manforlæng:'>t optaget Bcnævnelsen "deaf'.som ofliciel. Begejstringen herfor var idet sidSln:cvnc ulI1d i sin Tid saa S1or,al endog de lldc1u~kende med Skrift­og Fingeralfabet underviste Døve ~hH·

tede sig til den sejrrigt gennemforteBev:cgelsc for al faa omby"et "dcafand dumb" eller"dcafmutc" med "deaf'.Naar man i Ty...kland ikke Cl' kommenmed i Bevægelsen tiltrods for. atTalemclhoden fon.t ble.. indfert IdelleLand. erdet fordi Ordet "taub" l mangeForbindelser kan give Anledning tilForveksling med Ordet 'Taube" (Due).Man har gjort Forsog med et helt nytOrd. "gehorlos". men det vil ind.scs. alForbedringen i Tyskland støder paaVanskeligheder. som man hos osligesom i Englandog Amerika heldigv;~Cl' fri for.

Lad os da. mine Herrer og Damer.være enige om at aflægge Betegnelsendøvstum som en gammel Klædning,der ikke passer sig foros nu i delte 19deAarhundredes i Fremskridt ogOplysning saa vældige Periode. Lad osvære enige om:ll begraveden.jo for joheller. som el for Mange kært Mindeogsige: Tak for de gamle Dage: men nu,da vi lærer Ullale. har vi Ret til al brugedel Ord. ~m bedre svarer til TidensFrem<;kridt. lil vort Aandsstandpunktog vor Menneskeværdighed.

r0LELSES-LADET DEBAIT

Mange ba om ordet eller foredraget.og det ble brukt fil dels sterke u/­trykk. Det kom ji-am følgende syns·punktet (her sterkt forkortet):

Gravør Jørgensen. Danmark. varlangl på vei enig med Holmsen. ogforeslo en uttalelse fra kongressen om

BKR

NYE JOURNAl FOR DOVE 2J2OO4

C"risliu" Je"s Holmse"1'01' 35 årgammel da han "oldl elet komro­l'ersielle fOl'edragel på kongressen i Ku­henll(lvlI, Han \'(11' fodf på KråkSlad oghadde gålt på Balchens dlJl'eskole ; Oslo1877-87, dobbelt så lenge som Ilormalskoletid de" gangeIl. Ilos Balchen \'{/r delmulig med ekstra skolear for beg(ll'edeelel'eY som ikke QnSkef li bli håmh'erkere,Holmsen ble bokholder,! Ved siden (Il'

hadde han filli/sverv bade i dUI'eforenin­gen og i De Døves Skikl"b (nesljOI"/1UlIIfI).

Han 1101' regnskapsfører i dowjorenillgeni Oslo i 21 år. men hall dade allerede i1916. bare 44 å,. gammel, (Han haddeogså en dov soster.)

at de som hadde lært å tale, skulle kallesdøve. de andre døvstumme.

TypografFondelius. Sverige, varenigi at ordet "døvstum" var uheldig for deSOlll hadde lært å tale. men han menteat ordet "døv" var ubrukelig i Sverige,så der måtte de fortsette å bruke "døv­!>tum".

Forslander Bech, Danmark (hø·rende), sa at når han så ut over forsam­lingen på kongressen, så vardcttydeligat det ikke var en forsamling av døve.Han mente det var bare forfengelighetå kalle seg døv. og diskusjonen omdette var uheldig, for den kunne skadesamarbeidet mellom de døvstumme.

Kobberstikker Skollerud, Oslo. støt·tet Holmsen. Han hadde selv slUHet åkalle seg dØvstum. da han merket athørende kunne forslå hans tale.

Skredder Jensen. Danmark. mente atdet var umulig å gjøre forskjell på døveog døvstumme. og at denne diskusjo-­nen bare ville føre til krangel og split­telse i miljøet.

Bmk slemmen, tmngå sykdom!Fru Forchhammer. Danmark (hø­

rende). var enig med Holmsen. Hunmente at iallfall skolene i Fredericia ogNyborg og den private ~kolen i Køben~havn burde skifte navn. Hun oppfor­dret de døve som hadde lært å tale til åbmkestemlllen llårdesnakkel sammen.både for øvelsens skyld og for å styrkelungene og dermed unngå sykdommer.

Bokholder Dahl, Oslo. støttet Holm­sen.

Skomaker Rasmussen. Danmark.mente det var ille at de som var flinketil å tale ville skifte ut "døvstum" på deandres bekostning. "Selv kan jeg tale.men jeg vil anbefale at man holder segtil ordet "døvstum"". sa han.

Fru Werner. Oslo (hørende), sa athun ikke kunne være med på å kalle desom hadde lært å tale for døvstumme.

Inspektør Keuing. Danmark (hø­rende) forklarte at i Danmark bruktes"døv" om eldre som hadde mistet hør­selen. Det ville være uheldig å skillemellom "munntalende" og "finger­talende" i miljøet. så han ville beholde"døvstum".

F. Talvikoski. Finland. menleat ordet"døvstum" var det eneste riktige. Hanga el spark til Holmsen ved å si ar hanaldri ville våget å melde seg på til enkongress for døve. men bare for døv­stumme.

Snekker Knudsen, Danmark. nevnteat i en dansk ordbok sto det at dØvstumbetyr en idiot. Den betydningen gjaldtikke lenger, men han syntes det villevære bra å skifte ut benevnelsen.

Bergen 11101 Oslo!Skredder Rendedal, Bergen, var ue·

nig med sin landsmann Holmsen ogmente at hans forslag kom for tidlig.Han ville beholde døvstum så lengeikke alle hadde lært å tale, ellers var detfare for at vi kunne få en inndeling i toklasser: Talende døve som førstekJas­ses, døvstumme som annenklasses.

5

(Det var på den tiden Ilertall i Bergenfor å beholde navnet Bergens DOI'­Sf /I INmeforeti i IIg.)

Innlederen Holm:,en fikk ordet til ensluttreplikk, og han sa:

"Jeg \'{Jr ga/1ske forberedt p(la al

mude megen ModsulfId her i KOII­gressen, men jeg føler mig ol'erbe­\'isl om, al den Tid l'iI komme. da ml/Ilbliver IWdl fil (1/ an/age dell

foreslaaede Benæl'llelse."

Ingen resulilsjunDet ble ingen resolusjon fm kongres·

sen om Holmsens. forslag. Uenighetenvar allfor stor. Men utviklingen senereviste at Holmsen fikk rett. så han varenframSYllI mann. Han døde dessvcrrelenge før hans forslag på kongressen i1907 fikk gjennomslag i Danmark. Sve­rigeog Finland.

Red.

Venneforeningen:Ragna Bergef Jorgenwn leder

Nasjonal Venneforening for NorskDøvenmseum holdt årsmøte 6, mars iTrondheim. 10 medlemmer mØlle medSlemmerett. Medlemstallet ble oppgittlil32,

Årsmeldi ng og regnskap ble godkjent.og ct budsjett på kr 27.000 ble vedtaIt.

Kontingenten ble fastsatt til kr 150for enkeltpersoner. kr 200 for familier.kr 500 for foreningerilag og kr 1.000 forbedrifter/institusjonerlk.ommuner.

Det ble vedtatt noen mindre endrin·ger i vedtektene.

Ragna Berget Jørgenscn, Oslo (tidli­gere generalsekretær i Norges Døve­forbund) ble valgt til leder. kas~erer

Karl Robert Urgård. Torfinn Trondsen.Halvor Greftegreff. og SOlll represen­lant forTrøndelag Folkemuseum HannaMellemsether (protokollfører). alleTrondheim. Som rørsle varamedlemble valgt ThorbjømJohan Sander. Ber­gen. med Signe Bekkvik, Trondheim.som 2. vara. - Revisor Odd MortenMjøen, vara Georg BjerkJi.

Venneforeningen vil bruke Rød~

byggelsom logo. Venneforeningenstøt­ter museumsarbeidet og driver lørdags­kafe i Rødbygget i samarbeid medTrondheim Døveforening.

BKR

6

Vår barne­lærdom,

Luthers lillekatekisme,

slik den blebrukt i døve­

skolen forhundre år

siden

Fra første døveskoleble opprettet i 1825 oglangl inn på 1900·tallelvar kristendoms/æredel vi~tigslefaget isko­lene våre. Del vargrunnlaget forgod oPP"dmgelse. moral. hold·ning. og for adgangenLil å bli konfinnert.

Bibelhis/orien vaf

derfor den viktigsteboken. og elevene fikklekser som måtte læ·res utenat (pugges). Ne... te dag ble de"on i leksen i klassen.

I øverste klasse fikk elevene så itillegg kristendoms/ære, der Llllherslille katekisme ble gjennomgåttog nøyeforklart. Stoffet var noe bearbeidetspesielt for døve. og m ne skrives inncncrhven som ah ble forklan.

NVHS har en bok. Kristendo", ..­lære for Georg Oscor Olsen. Han1'(11' j{}(l1 i Oslo 1901 og ble kmifir­mert der i /9/5. Den begynner slik:

Religionsundervisningen: Vi lærerhvad Gud ~ier i sit ord. Vi hm Guds ordi bibelen. Bibelen er Slor. og den inde­holder meget. Her paa skolen kan viikke lære hele bibelen. fordel er megetvanskelig al forstaa. hvad der staar iden. Det samme syntes ogsaa LUTherHan tok derfor ut det vigtigste av bibe·len og skrev det i en liten bok. somkalde\ kaTekismen. Katekhmen blevskrevct for bamene. Derfor kalder vidcn barnelærdommen

Katekismen deles i 5 parter:I ste part indcholdcr dc 10 bud2den part indeholder troens artikler3dje part indeholdcr bønnen4dc part indeholdcr daabens sakro­mente5te part indeholder aherens sakra­mente

Gud har gil os de ti bud for al vi skalvite hvad \'i skal gjøre og hvad vi ikkeskal gjøre. Gud taler til os i budene ogsier: "Du skal!" "Du ...ka1 ikkel" Budeneindcholder lklaledesGuds Ioveiler vilje.Budene taler 0111 det gode og om detonde. Gud vil ikke del somerondl. 1-1:10.forbyr os at gjøre det onde. Hansforbud er r.eks.: "Du skal ikke ha frem­mede guder for mig!" Gud vil derimot al\i skal gjøre det gode. Han he.falerdet.Hansbefalingerf.eks.: "Du skal hellig·holde hviledagen'"

Budene indeholder baade Guds for­hlld og hans befaling. Det er del!illmme som hans \·Uje.

NYE JOURNAl FOR DOVE 2J2O(lot

Gud a"bcnban:1 sin vilje I de ti budfOC'it for i...raeliteme paa Sinai bjcrg.Men loven eller de ti bud gjældt!r iklealene for israeliterne. men for aUe men­nesker. Det er \'or pligT at gj~)re Gud~

vilje eller adlyde loven.Moses fik lovcn paa 2 stentavler. De

3 første bud stod paa førsle tllvle og de7 sidstc pall anden tavlc. Første tavleindcholder vore pligter til Gud. andentavle von~ pligler lil menneskene.

Men det er ilke bare i budene Gudaabenbarer sin vilje. Den Helligaandtaler ogsaa til os gjennem saml'iuighe­len. Men det syndige (onde) menneskehar ikkeallid vaaken S3nwinighet.bryrsig ikke om eller lægger ikke merke lilhvad samvillighetcn sier. Derfor harGud maattet gi os de 10 bud.

Det er 1'01' pligl ar adlyde lovenDersom vi ikke gjf;r det. ~traffer Gudos. Vi ~kal ogsaa gjøre Guds vilje fordivi er Guds bartl.

(sa forlseller boken med noye for·klaring al' In'erl blid)

Hrordan er del med barnelærdom­num i "'åre skoler i dag?

0e/(jar enyanf- ..

Advarsel mol bedragereDøveprest Conrad Svendsen advarerigjen mot døve som reiser omkring oglåner eller ')amler inn penger. De erbedragere! - "Du maa straks. naur endøvstum kommer. skrive til pastorS\'end~n. onbtrand.og spørge. hvadslag~ menneske det er. Saa faar du videdel. Da bliver du ilke bedraget", skri·ver preslen i De Døves Blad i I~.

God keiser!Keiser Frnnl. Josef av Østerrike hargjort mye for silt lands døve. I forbin­delse med hans 50 års jubileum somkeiser i 1896 ble det planlagten innsam­lingsaksjon til oppreneise av et hjem forfauige duve.

De Do\e Bladkoster kr 1.80 for aret. kr 0.90 for ethalvl år. Men de som er fal/ige, kan fådet gratis. Utgi"'erog redaktprer do\'e­presten. Conmd Svendsen.

BKR

7

Moter i Bergen lokallag av NDHSholdes i Bergen døvesenter og er åpnefor alle NDHS-medlemmer.

Sisle møte før ferien ble holdl man­dag 14. juni. Så er det "ferie" lil neste:

Mandag 13. september. kl. 18.30Serveringen /. mai ga el overskuddpå neslen rusen kroner.

han fikk den strenge "oralistcn" GunhildTharaldsen som lærer. Nedenfor ser vihans avgangs-vifnesbyrd etler 8.klasse i juni 1940. Da var han nClloppblillkonlinllert iOslodpvekirke.og hanvar klar til å reise hjem og begynne iarbeidslivet. 15 år gammel.

Foreldre. unge døvelærere og ungedøvc sperrer i dag opp øynene når defar sc el slikt vitnesbyrd. Ingcn døvefår slike vitnesbyrd i dag. Det gis ikkekarakterer i artikulasjon. a\lesnings­dyktighet og norsk muntlig (talesprID.:­forslåelighct), og norsk skriftlig heter idag "norsk for dcjve".

Mange hevder idag Ul dct i "den oraleperiode" ble lagt så Slor vekt på tale ogmunnavlesning at det gikk på bekost­ning av kunnskapsfagene. Men Torkeltikk "meget godt" i kUf/llskaper. oglokallaget av NDHS i Bergen harTorkels dagbok fra den tiden. og sombekrefter at han både hadde megetstore kunnskaper og at han behersketnorsk på nivå med jevnaldrende hø­rende.

Tegl1.5pråk lærte Torkel i fritiden, iomgangen med sine med-elever.

Torkel. som var født i Bcrgen 3.januar 1925 og utdannet seg til skred­der. vil bl.a. huskes som kasserer/for­retningsfører og medlem av arbeidsut­valget i Norges Døveforbund fra 1950.Han var i mange år forretningsfører iBergen Døveforening. Synct ble elterhven så dårlig at han måtte slutte somskredder, senere ble del også for van­skelig for ham å arbeide med tall. Hanaksepterte at han var blin døvblind. Dable han leder i Kontaktlubben for dØv­blinde på Vesllandet. og han san istyretfor Foreningen Norges Døvblinde 1980­95. Han ble utnevnt lil æresmedlem iBergen Døveforening, og han ble tildeltNorges Døveforbunds hedersmedalje.Han døde 7. februar 1999.

drc·vciledning. ingen tegnspråk kurs.ingen døvetolker. Han kom derfor nes·ten "blank"til Skådalendøveskole.hvor

IUgf skeie fer døvf den

Kunn.hl'"'

NQuk, mun'U&

_7Z_,., ~:..,/. .;El"" av Jkol~n v'-~ 1J'V~

/ulr ved utgangen av /~ klass.e {.ill ddant vidntJb}"n/;

VIDNESBYRD

-_o drif,,,,!

Ingen døve får slike vitnesbyrd i dag!

SKADAI.EN OffENTLIGE SKOLE fOR DØVE

NYE JOURNAl FOR OOVE 212004

Torkel Eikjeland var fødl døv. og medUshers syndrom. P5 hans tid fantes delikke barnehager for døve. ingen forel-

Torkel Eikjelond (fi/l'ensfre) sammen med klassekomera1en(? Ole Reinemo og RagnarWoll i hagen på Skadalen ijl/lli 194(}. på dell/iden de ble kOllfirme,.t.

BKR

•,B-BLAo

Retl.,:­'DHS. Postboks 3186. 5829 Bergen

Sterkt fotballag på døveskolen i 1939 (?)

DOl'elti.\foriskerIlllde llr ; 2004

7. junivar det 45 ar siden Bergen Døvefore­nings feriehjem - "Rispcrlen" i LindA... •bleinnviet.

I julier del 80 år siden 3. Nonii..ke Døvc­I\ongress{den fONe i Norge) ble holdt.og det var i Trondheim.

I sommercr det 25 år siden lo llV v:'ire skoler fordøve ble nedlagt. Del var:Nernlo off skole for duve. øyer iGudbrandsdalen.Alm off. skole for do\'e og sterkttunghørte på Jevnaker. som del mesteav liden hadde vært framhaldsskolemed I-hig leorelisk undervisning. se·ncre utlgdomstrinn for grunnskolene.

I. auguster del 40 år siden vi fikk fidl stilling..om arbeidskonsulent for døve. Kon­rad Rcndedal ble an'>"I!.

2. auguster det 190 år siden Lar~ AugustGledilSCh ble rødl i Oslo. Han grunnlai 1850 første døveskole i Bergen.

3. auguster del 225 år siden Peler Alke Castbergble født i Kobenhavn. av non;ke forel·dre. Han ble senere grunnlegger av denførste d~veskolen i Norden.

I auguster del 25 år siden Norges Døveforbundopprcttetutvalg fordovbliue. med HelgeHerland som fonnann.

18. auguster det 15 år siden OF oppreuel Insti·lult for Tegnspråk (IT). med SveinAme Peterson som styreleder.

Dene bildet er tatl på gårdsplassen pådo,"'eskolen i Trondheim. med "gul·bygget"lett kjennelig i bakgrunnen. Deter altså et fotballag. som er riktig opp.still. Målmannen (de sa ikke keeperden gangen) i midten kneslående foranmed ballen. sammen med de to baker­ste forsvarerne (back'ene). De andrespillerne Slående. med korslagte ar­mer. Ansiktsuttrykkene viser al de tardette alvorlig (bortsett fra samen JohnAikio. som ikke kan la være å \mile).

rstallel er usikkert. men vi tipper atbildel må være latt våren 1939. del aretde eldste på bildet ble konfimlert. Barefire av de Il guuene lever i dag. medTrygve Veddeng ogJohn Aikiosom deeidSle (82 M).

Vi ser her:Foran fra venstre: Andreas Ingeberg

Sofus Johansen fra Vågan, født 1921.død 1990. - Einar Johan Davidsen fm

arvik. fodt 1922. død 1966. - OleJohan Tofte fra Fauske. født 1922. dødfor 1980.

Bak fra venSIre: Knul Edvard Hog..'\C1fm øra. fodl 1922. død 1980. - JorulfOddvar Hjulstad fm Inderuy. født 1923.død 1987.• Kåre Johan Kvalness fra

Sørøysund. rodl 1923. dod 1997.Trygve DIger Veddeng fra Langevåg.født 1922. bor i Trondheim. - GunvaldEilert Baade fm Bo i Vesterålen. født1924. Bor i Oslo. - Einar RagnvaldKoppen fra Oalsljord. født 1924. død1984. - Endre Grytnes fra ØksendaLfødt 1924. Bor i Bergen.• John Bert­rand Aikio fra Ne!ooseby. født 1922. Bori Karasjok.

Bortsctt fra Einar Davidsen fra Nar­vik. var del ingen bygutter på laget!

Nye medlemmerI løpet av våren har NDHS fihl dissenye medlemmene:

Heidi Markusscn. SaupstadJoseph John Murray. ÅlSissi Malene Urgå-rd. HeimdalKarl Fr. Robcrtsen. Oslo

NYE JOLRNAL FOR DOVEUlf!i'ier:

Nor.k Dmehi...tori ...\;. SehkapPo-.tN,l; ... 3186. 5829 Bergen

Po-.IJ.!im 0530 ~ 112977.\lt'dlermlwp ko.\I~7" kr J50 fnr dretkr 500 for Aol1di.lil'(' meJh Mmer

\/edlemm('ne fOr bladet ttl.<;t't/dti 1'0.\/el1 4 ganger i aret.

OOVl:S lll'YKKERI AlS· BERGEN

BKR