Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
OVERORDNET ANALYSE
2016 - 2019
RANDABERG KOMMUNE
JANUAR 2016
Forsidefoto: Stock Exchng
1
INNHOLD
Innhold ................................................................................................................. 1
1 Innledning ............................................................................................. 2
2 Gjennomføring av analysen ............................................................... 3
3 Utfordringsbilde - risikoanalyse ........................................................ 5
Innledning ........................................................................................................ 5
Innsparing, omstilling og forbedring ........................................................... 6
Andre sektorovergripende områder ............................................................ 8
Barnehage og skole ....................................................................................... 10
Barnevern og sosiale tjenester ..................................................................... 11
Helsetjenester, rus og psykiatri ................................................................... 12
Pleie og omsorg ............................................................................................. 13
Teknisk, plan, forvaltning og miljø............................................................. 14
4 Fakta og vurderinger ......................................................................... 15
Demografisk utvikling ................................................................................. 15
Økonomisk utvikling ................................................................................... 18
Organisering, styring og internkontroll ..................................................... 20
Helse og oppvekst ......................................................................................... 23
Skole .............................................................................................................. 28
NAV .............................................................................................................. 30
Tekniske tjenester .......................................................................................... 32
Plan og forvaltning ....................................................................................... 34
Klima og miljø ............................................................................................... 35
Kultur .............................................................................................................. 36
Tidligere forvaltningsrevisjoner og tilsyn ................................................. 37
5 Vedlegg ............................................................................................... 39
2
1 INNLEDNING
Forskrift om kontrollutvalg sier at kommunene skal utarbeide en plan for forvaltningsrevi-
sjon minst én gang i valgperioden. Den skal bygge på en overordnet analyse av risiko og ve-
sentlighet i kommunen. Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontroll-
utvalget å foreta endringer i planperioden.
Planen skal baseres på en overordnet analyse av Randaberg kommunes virksomhet ut fra ri-
siko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevi-
sjon av de forskjellige tjenesteområder og enheter.
Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifi-
sere mulige avvik eller svakheter, og legge grunnlag for beslutningen om hvor det skal
iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger).
Stavanger, 26. januar 2016
Rogaland Revisjon IKS
Cicel T. Aarrestad
Revisjonsdirektør/statsaut.revisor
3
2 GJENNOMFØRING AV ANALYSEN
Vi retter denne analysen inn mot hele kommunens organisasjon og tjenesteområder. Dette
innebærer at tilnærmingen blir nokså omfattende. Samtidig er det et viktig poeng at den skal
være på et overordnet nivå, slik at det vil være mange detaljer som ikke blir omtalt.
På de neste sidene går vi nærmere inn på sentrale fagområder i Randaberg kommune. Fag-
områdene får egne små kapitler med en avsluttende oppsummering. Disse oppsummeringe-
ne vil ikke være balanserte i forhold til de presenterte dataene, men vil være rettet mot ut-
fordringer og risikoområder innenfor fagområdet.
Gjennomgangen ender opp i en risikoanalyse eller et utfordringsbilde, som for enkelthets
skyld presenteres i neste kapittel.
Det er ikke vår intensjon at denne analysen skal være uttømmende eller altomfattende. Til
det er den kommunale hverdag for kompleks og omskiftelig, og vår ressursramme for
knapp. Hensikten er at den skal gi et relativt kort og oversiktlig bilde av noen av kommu-
nens nøkkelutfordringer.
Sentrale kilder:
Kommuneplan 2015-2027
Økonomiplaner
Årsberetning 2014
KOSTRA-tall 2012-2014
Arbeidssamling en halv dag med rådmannens ledergruppe
Rogaland Revisjons egne rapporter 2012-2015
Fylkesmannens tilsyn i kommunen 2013-2015
Leserveiledning: Vi starter de aller fleste kapitlene med en tabell ut fra KOSTRA. Dette er i
all hovedsak bygget opp på samme måte. Vi viser Randaberg kommunes utvikling langs
sentrale styringsparametere, fra 2012 til 2014. I samme tabell tar vi for 2014 med snittet for
kommunene i Rogaland og kommunegruppe 81.
Ved å gjøre det på denne måten sikrer vi å sammenligne kommunen med andre kommuner,
og med egen utvikling i et lengre tidsperspektiv. Innenfor noen tjenester er det mangelfulle
data for fylkessnitt og snitt for kommunegruppe 8. I de tilfeller det er mangelfulle data for
kommunegruppen, erstattes denne med nabokommunen. I de tilfeller det er mangelfulle da-
ta for fylkessnitt, erstattes disse av landssnittet.
1 Gruppering av kommunene i KOSTRA skjer etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Kommunegruppe 8 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter, totalt 30 kommuner.
4
For å få oversiktlige og leservennlige tabeller har vi forkortet navnene på en del av KOSTRA-
indikatorene. De er imidlertid ikke forkortet mer enn at det skal være greit å forstå hva indi-
katoren betegner. Et eksempel fra pleie og omsorg: Andel legemeldt sykefravær av totalt an-
tall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester = Sykefravær. Andel timer spesialundervis-
ning av antall lærertimer totalt = Andel timer til spesialundervisning.
Vi går ikke nærmere inn på mulige utfall av kommunereformen og eventuelle konsekvenser
dette vil kunne ha for kommunal organisering og tjenestetilbud. Det er i dag for mye usik-
kerhet knyttet til dette, og en eventuell kommunereform vil uansett ikke tre i kraft før januar
2018 for kommunene i Rogaland.
5
3 UTFORDRINGSBILDE - RISIKOANALYSE
INNLEDNING
I denne delen presenterer vi vår risikoanalyse. Analysen er basert på den kommunespesifik-
ke gjennomgangen, men også på generelle trender og forhold som er felles for flere kommu-
ner. De generelle forholdene er basert på sentrale tilbakemeldinger fra ledergruppene i våre
atten kommuner, de øvrige nevnte datakildene, og erfaringer fra tidligere prosjekter. Av
plassmessige hensyn blir ikke alle de generelle trendene gjengitt i teksten under. Graden av
alvor vil farges med rødt (høy risiko), gult (middels risiko) og grønt (lav risiko)2.
Vår risikoanalyse avviker noe fra tradisjonelle risikoanalyser, men vi følger i stor grad den
samme logikken. Tradisjonelle risikoanalyser kretser rundt følgende spørsmål: Hva kan gå
galt? Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer? Hvilke konsekvenser
kan de uønskede hendelsene medføre? En uønsket hendelse kan for eksempel være fastsatte
mål som ikke blir nådd eller brudd på regelverk. Disse spørsmålene er knyttet opp mot
sannsynligheten for at hendelsen skjer og hvor stor konsekvensen er.
Vårt fokus er imidlertid ikke bare rettet mot hva som kan gå galt eller at mål ikke blir nådd,
men hva som vil være sentrale utfordringer for kommunene i årene fremover. For eksempel
er det sannsynlig at de fleste kommunene vil oppleve reduserte skatteinntekter og økt behov
for kommunale tjenester fra innbyggerne i årene fremover. Dette stiller kommunene overfor
økte krav til effektivisering og omstilling. Håndtering av den økte strømmen av asylsøkere
og flyktninger vil sannsynligvis bli en annen nøkkelutfordring for kommunene.
Risiko blir i vår gjennomgang i stor grad også knyttet opp til kommunens utvikling langs
sentrale KOSTRA-indikatorer, der sammenligninger er viktige vurderingskriterier. Her ser vi
etter endringer over en tid, eller tilfeller der kommunens tall avviker fra sammenlignbare
kommuners tall. I noen tilfeller er det gitt hva som er standarden eller målet, i andre er det
ikke gitt. Et eksempel på en indikator der målet er gitt er andel barn med tiltaksplan i barne-
vernet. Ettersom alle ifølge loven skal ha tiltaksplan, er full måloppnåelse at 100 prosent av
barna har tiltaksplan. Et eksempel på en indikator der målet ikke er gitt, er størrelsen på an-
delen barn med hjelpetiltak i barnevernet eller antallet barn med spesialundervisning i sko-
len. En kan ikke ut fra tallene si noe sikkert om hvor stor andelen bør eller skal være, men
det vil være naturlig å bruke sammenligninger som utgangspunkt for refleksjon og risiko-
vurdering.
Det er viktig å understreke at risikovurderingene i matrisen er skjønnsmessige vurderinger
basert på foreliggende informasjon og erfaringer, og at kontrollutvalget kan vurdere risikoen
på en annen måte. Det er kontrollutvalget som skal vurdere og prioritere de ulike områdene,
og avgjøre rekkefølgen for forvaltningsrevisjonsprosjekt i plan for forvaltningsrevisjon.
2 Identifiserte tema med grønn risiko vil ikke tas med her, ettersom risikoen vurderes som lav.
6
INNSPARING, OMSTILLING OG FORBEDRING
Tema Risiko Kommentar
Effektivi-
sering/for-
enklinger
Et eventuelt slikt prosjekt vil kunne ha ulike
innretninger: En vil kunne vurdere kommunens
måloppnåelse mht. vedtatte nedskjæringer. Men for
mange kommuner vil en benchmarking med andre
kommuner være av større interesse. En vil kunne
vurdere kommunens effektiviseringsprosess mot andre
kommuner, for eksempel kommuner som har lykkes
med dette eller som har lave utgifter innen sentrale
kommunale tjenesteområder. Flere kommuner har
spilt inn dette temaet, og gir uttrykk for at det kunne
vært interessant og nyttig å gå nærmere inn i denne
tematikken. Vi anbefaler å velge ut en sektor om
gangen for å sikre at prosjektet kommer tilstrekkelig
dypt inn i materien, for eksempel skole, pleie og
omsorg, helse og sosial. Alternativt vil det også være
mulig å velge sektorovergripende forbedrings- og
effektiviseringsprosjekter, og sammenligne disse.
Kvalitet i
tjeneste
Enten som et eget prosjekt eller som en del av det som
skisseres over. Et sentralt spørsmål her er er hvordan
nedskjæringene påvirker tjenestekvaliteten? Og
eventuelt brukerdialogen? (Se under)
Forvent-
ningsgap
Kvalitet i kommunale tjenester er som regel et produkt
av den objektive eller faktiske kvaliteten og den
subjektive opplevde kvaliteten. Den subjektive
kvaliteten består igjen av den enkeltes forventninger til
tjenesten og den tjenesten som faktisk ytes (den
objektive kvaliteten).
Velferdsgarantier og
nasjonale og lokale
politiske løfter skaper
høye forventninger.
Mange kommuner har i
stor grad hatt økonomi
til å kunne innfri en god
del av disse
forventnignene.
En strammere økonomisk
situasjon i årene
fremover, kombinert med
velferdsgarantier og
politiske løfter kan skape
et betydelig gap mellom
det innbyggernes
forventninger til
tjenestenivå og det
kommunene faktisk
klarer å innfri.
Innsparing, omstilling, forbedringÅrsak/trender Virkning
Mange kommuner i
regionen vil gå inn i en
periode med økt
arbeidsledighet. Dette vil
redusere kommunens
inntekter og øke utgiftene
(økt behov formmunale
tjenestene)
Forventede
nedskjæringer, og et
større press på at
kommunen skal drive
enda mer effektivt og
rasjonelt.
Nedskjæringer og
omstill ing.
Kan ha negative
konsekvenser for
tjenestekvaliteten.
7
Tema Risiko Kommentar
Internkon-
troll
Vi har relativt nylig gjennomført et internkontroll-
prosjekt i Hjelmeland kommune, der vi så på
internkontrollen innen to sektorer, skole og barnevern.
Her brukte vi reelle utviklingstrekk innen disse
sektorene som en inngang til å forstå hvordan
internkontrollen fungerer i praksis. I et eventuelt
l ignende prosjekt vil det kunne bli aktuelt å se
nærmere på hvordan foreliggende styringsverktøy
brukes og evnen til å gripe fatt i avvik, overforbruk
eller negative utviklingstrekk mht. økonomi,
produktivitet, tjenestekvalitet og arbeidsmiljø. En
annen mulighet er å vurdere det teoretiske
rammeverket for internkontroll opp mot kommunens
faktiske internkontrollsystem. Men det vil også være
mulig å vurdere i hvilken grad kommunens
internkontroll- og styringssystem er godt integrert i
styringen av produktivitet, kvalitet og fagutvikling. Det
vil si om systemet både klarer å bidra ti l god
internkontroll og samtidig fremme god og effektiv
tjenesteproduksjon.
Møtevirk-
somhet
Det l igger en stor effektiviserings- og
motivasjonsgevinst i å få ti l en bedre møtekultur. De
fleste er så vant ti l dårlig møtekultur at de sjelden
tenker på at møter kan gjøres langt mer stimulerende
og effektive. Relativt l ite forskning er gjort på feltet, og
vi har heller ikke data på hvor utbredt dårlige og
unødvendige møter er i våre eierkommuner. Det
handler ikke bare om antallet møter, men hvilke
metoder og verktøy som kan bidra ti l bedre
møtestruktur og samhandling.
Omorgani-
seringer
Helse og oppvekst er nå kommunens desidert største
tjenesteområde og målene var i all hovedsak
brukerorienterte. En eventuell forvaltningsrevisjon av
omorganiseringen vil kunne ta utgangspunkt i
målformuleringene og undersøke om kommunen når
målene i egne og brukernes øyne.
Innsparing, omstilling, forbedringÅrsak/trender Virkning
Internkontroll handler
om hvordan kommunen
og dens virksomheter
skal innrettes for at
kommunens samfunns-
oppdrag skal realiseres.
Det finnes ikke ett svar
på hva som er
betryggende kontroll –
hver rådmann og kom-
mune må gjøre seg opp
sin formening.
For mange kommuner
kan det være vanskelig å
finne en god balanse
mellom god intern-
kontroll og en effektiv og
god tjenesteproduksjon.
Antallet møter har økt
markant i arbeidslivet de
siste tiårene, både i
offentlig og privat sektor.
Det er ikke uvanlig at
arbeidstakere går på
flere møter daglig og
ti lbringer mye av
arbeidsdagen i møter.
Ledere bruker i snitt godt
over halvparten av sin
tid i møter.
Studier viser at nærmere
halvparten av møtene
oppleves som bortkastet
av dem som deltar.
Dårlige møter går
dessuten utover
motivasjonen til de
ansatte, det gir dårligere
resultater og fører ti l
flere møter og mer
tidsbruk utenom møtene.
Dårlig møtekultur er en
stor, skjult kostnad både
i offentlig og privat sek-
tor. Bare i Norge tyder det
på at dårlig møtekultur
gir et tap på flere mil-
l iarder kroner hvert år.
I kommunal sektor
foretas det jevnlige
omorganiseringer. I
Randaberg ble tjeneste-
områdene helse- og
omsorg og barn og
familie ble høsten 2014
slått sammen og or-
ganisert under ett
tjenesteområde, Helse og
oppvekst. Det ble
formulert en rekke mål
med omorganiseringen
Spørsmålet er hvilke
effekter dette har for
brukerne, tjeneste-
produksjonen og
styringen av kommunen.
8
ANDRE SEKTOROVERGRIPENDE OMRÅDER
Tema Risiko Kommentar
Beredskap Det er ikke foretatt forvaltningsrevisjon på feltet i den
forrige valgperioden. Rogaland Revisjon har erfaring
med forvaltningsrevisjoner innen samfunnssikkerhet
og beredskap, både kommunens overordnede
beredskap og beredskapsarbeidet på virksomhetsnivå.
Fylkesmannen foretar jevnlige tilsyn av beredskapen
på overordnet nivå i kommunen, men ikke på
virksomhetsnivå. Det er på virksomhetsnivå det meste
av den kommunale tjenesteutøvelsen og
brukerkontakten foregår. Derfor er det viktig for
kommunene å ha en god grunnberedskap, og at det er
er god sammenheng mellom grunnberedskapen den
overordnede beredskapen.
IKT -
kompetan
se
Erfaringen fra enkelte forvaltningsrevisjoner på feltet
er at kommunenes IKT-strategi ofte delegeres til (og
utformes av) fagfolk, fordi ledelsen mangler
kompetanse på feltet. I ti l legg har vi avdekket at IKT-
kompetansen blant systemansvarlige og øvrige
ansatte, har vært lav. Det er også slik at kommunene
ikke alltid har kompetanse til å vurdere om de
eksisterende fagsystemene kan gi dem den
funksjonaliteten de trenger. Man er noen ganger usikre
på om man har behov for nytt fag- eller IKT-system,
eller om man kan bli bedre til å utnytte de eksisterende
systemene.
IKT -
samhandli
ng mellom
systemene
Noen ganger kan det selvfølgelig være taushetsmessige
beskrankninger, men ofte er det ikke det. En sentral
utfordring for mange kommuner er således å få
systemene til å få ti l en mer smidig og rasjonell
kommunikasjon mellom systemene, slik at man ikke
trenger å gjøre ting flere ganger.
Kommunene har en viktig
rolle innenfor bered-
skaps- og samfunns-
sikkerhets-arbeidet i
Norge. I en akutt-
situasjon er det viktig
med klarhet i rolle- og
ansvarsforhold og at
riktige tiltak iverk-settes.
Et systematisk bered-
skapsarbeid og øvelser
bidrar ti l dette.
Uklare ansvarslinjer,
mangelfult planverk og
sjeldne øvelser bidrar ti l
å svekke kommunens
evne til å håndtere en
krisesituasjon.
I flere kommuner pekes
det på at sentrale deler
av organisasjonen
mangler nødvendig IKT-
kompetanse. Eksempelvis
opplever mange at de blir
kompetansemessig små i
forhold til leveran-
dørene, og at de har l iten
forbrukermakt.
Dette kan føre til at man
ikke gjør effektiv bruk av
IKT-verktøyene i tjeneste-
produksjonen og styring-
en av kommunene. Det
kan også føre til dårlige
beslutninger mht. anskaf-
felse av nytt IKT-system,
fordi en har vansker med
å være spesifikk nok i
bestil l ingene.
Flere kommuner peker på
at det for l iten
kommunikasjon mellom
de eksisterende fag- eller
ikt-systemene. Man er
usikre på om dette
skyldes funksjonalitet
eller egen kompetanse.
Dette svekker
samhandlingen på tvers
av enhetene, og bidrar ti l
tap av produktivitet og
kvalitet i tjenesten.
Sektorovergripende områderÅrsak/Trender Virkning
9
Tema Risiko Kommentar
Innkjøp Vår erfaring fra kommunesektoren tilsier for øvrig at
innkjøpsområdet har risiko for feil i forbindelse med
etterlevelsen av lovregler om offentlige anskaffelser.
Dette gjelder særlig ved kjøp av tjenester. Sist gang det
ble foretatt en forvaltningsrevisjon på området var i
2012.
Syke-
fravær
Erfaringen vår er at kommuneledelsen normalt har mye
oppmerksomhet omkring dette temaet, men at det
gjerne kan svikte i oppfølgingen lenger nedover i
organisasjonen. Sykefraværet i barnehagene er ofte
høyt og tidligere forvaltningsrevisjoner har vist at
bemanningssituasjonen er sårbar for sykefravær og at
det ofte er dette de foresatte er mest misfornøyde med.
Også innenfor pleie- og omsorgssektoren er ofte
sykefraværet høyt, og det kan være utfordringer knyttet
ti l turnusplanlegging og vikarbruk.
Etikk og
varsling
Økt oppmerksomhet omkring temaet vil kunne bidra ti l
at ansatte får en sterkere etisk bevisshet, og vil kunne
bidra ti l å redusere risikoen for misligheter og
korrupsjon i kommunen. Det vil også kunne bidra ti l
mer kunnskap om temaet i befolkningen. Rogaland
Revisjon har gjennomført etikk- og varslings-
undersøkelser i en rekke kommuner. Dersom
kontrollutvalgene ønsker dette, vil det i kommende
periode kunne være aktuelt å gå inn i mislighets- og
korrupsjonsdimensjonen i etikkarbeidet.
Sykefraværet i Randaberg
er noe høyere enn de
fleste andre eierkom-
munene våre, og det er
høyest sykefravær innen
barnehagesektoren og
blant deltidsansatte.
sykefravær kan skyldes
arbeidsmijø og forhold
ved arbeidsplassen, men
kan også skyldes helt
andre forhold.
Sykefravær er dyrt for
kommunen og kan ha
betydelige menneskelige
kostnader. Høyt
sykefravær kan føre ti l
svekket tjenestetilbud og
høyere arbeids-
belastning på de som er
igjen på jobb.
Difis
innbyggerundersøkelse
for 2014 viser at 47
prosent av de spurte tror
at det foregår korrupsjon
i norske kommuner.
Dette kan være en
indikasjon på at en del
innbyggere har lav ti l l it
ti l norske kommuner.
Sektorovergripende områderÅrsak/Trender Virkning
Et sentralt mål med lov
om offentlige
anskaffelser er å sikre
l ikebehandling,
forutberegnelighet og
ikke-diskriminiering. Det
er et mål med regelverket
å forhindre at innkjøp
foretas på bakgrunn av
kjennskap eller personlig
vinning for de som
forvalter felleskapets
ressurser. Kommunene
bruker store ressurser på
innkjøp og anskaffelser,
og risikoen for at
kommunen ikke konkur-
ranseeksponerer sine
innkjøp, og dermed ikke
bruker felleskapets
midler på en kostnads-
effektiv måte, må anses
som høy.
Ulovlige direkte
anskaffelser er å anse
som et alvorlig brudd på
regelverket.
Konsekvensen ved dette
kan være
overtredelsesgebyr fra
KOFA og
erstatningsansvar
ovenfor leverandørene. I
ti l legg vil det kunne
redusere til l iten til
kommunen.
Konsekvensen ved
mangelfull eller uklar
kunngjøring/konkurranse
grunnlag kan ofte være at
konkurransen må
avlyses, og at det må
betales erstatning
10
BARNEHAGE OG SKOLE
Tema Risiko Kommentar
Styrket
barnehage
tilbud
Dette er relativt upløyd mark. Gjennom tidligere
prosjekter innen sektoren er vi kjent med at
kommunene organiserer dette ulikt mht. private og
kommunale barne-hager. I noen tilfeller har alle
barnehagene tilgang til et felles pedagogteam som står
for styrkingstiltakene, i andre tilfeller må de private
ordne dette selv
Barnehage
og tidlig
innsats
mht språk
og
leseferdig
heter
En bevisst satsing på å styrke barnas vokabular vil
kunne styrke deres leseferdigheter på lengre sikt. Et
eventuelt prosjekt vil kunne vært rettet inn mot bench-
marking og beste praksis. Det vil også være mulig å se
nærmere påhvilket pedagogisk opplegg som tilbys
skolegruppen det siste året i barnehagen
Andelen elever med
spesialundervisning i
skolen har økt, spesielt
på barnetrinnet. Det er
størst økning blant
flerspråklige elever. Det
er en risiko for at ti ltak
som særlig er rettet mot
grunnleggende språk-
ferdigheter ikke settes
inn tidlig nok. Slike tiltak
kan legge et grunnlag for
å redusere sosiale for-
skjeller, særlig mellom
minoritets- og majori-
tetspråklige elever.
Mangelen på slik ti ltak
vil kunne øke behovet for
særskilte opplæring-
stiltak på sikt. Flykt-
ninger: Tidlig innsats vil
kunne lette integra-
sjonen og redusere
behovet for særskilte
opplæringstiltak for
denne gruppen på skolen.
BarnehageÅrsaker/trender Virkning
Femten prosent av barna
får et styrket
barnehagetlbud og
kommunen bruker mye
ressurser på dette.
En mindre del av
ressursene kommer det
store flertallet av barn til
gode. Vi vet l ite om
omfanget av styrkings-
tiltakene, effekter av dem,
type styrkingstiltak,
kompetansen til de som
har ansvaret for
ti ltakene, eller
organiseringen av
styrkingstiltakene.
Tema Risiko Kommentar
Tilpasset
opplæring
og spesial-
undervis-
ning
Et eventuelt prosjekt kunne være rettet inn mot
grenseoppgangen mellom spesialundervisning og
tilpasset opplæring. En annen mulighet vil være å
fokusere utelukkende på tilpasset opplæring, og se
nærmere på hvordan denne fungerer i praksis.
Opplæringsloven slår fast alle elever har krav på
tilpasset opplæring. I flere kommuner pekes det på at
det er svært utfordrende å få ti l en tilstrekkelig
ti lpasset opplæring og god vurdering for læring. Dette
kan ha med arbeidsmåter, organisering av
undervisning eller ressurser å gjøre
Kompetan
se
En økende arbeidsledighet kan bidra til å øke
rekrutteringen til læreryrket og motvirke denne
effekten.
Årsaker/trender Virkning
Skole
Det har vært en markant
økning i andelen elever
med spesialundervisning
de siste årene. Til tross
for dette har ressurs-
bruken forbundet med
spesialundervisning gått
ned, noe som i snitt betyr
mindre ressurser per
elev. Men fremdeles
bruker kommunen mer
ressurser per elev enn de
fleste andre kommunene.
Skjev ressursfordeling.
En svært stor del av
ressursene blir brukt på
et l ite mindretall av
elevene, selv om dette
bildet er i ferd med å
endre seg. Et mer åpent
spørsmål er hva som er
årsaken til endringen, og
hvordan grenseoppgang-
en mellom spesial-
undervisning og tilpasset
opplæring er.
Nye kompetansekrav i
barneskole og
ungdomsskole. En
relativt høy andel lærere
er over 60 år.
Dette kan by på kompe-
tanseutfordringer for
kommunen i årene
fremover
11
BARNEVERN OG SOSIALE TJENESTER
Tema Risiko Kommentar
Samarbeid Hjelp skal ti lbys tidlig fra kommunen, og barnevernet
skal være instansen som fanger opp de alvorligste
sakene. Et eventuelt prosjekt kunne vært rettet mot
tjenestetilbudet fra andre kommunale instanser og
samarbeidet mellom barnevernet og disse.
Barnevern.
Foster-
hjems-
godt-
gjørelse
Dersom et slikt prosjekt vedtas er det av stor fordel at
flere eierkommuner gjør det samme, slik at det blir en
bred og solid kartlegging. Rogaland Revisjon har
oversikter over de ulike fosterhjemmenes inntekter,
som det kan bygges videre på i en eventuell for-
valtningsrevisjon. Barnevernet er i flere kommuner et
av tjenesteområdene der det har vært sterkest
utgiftsøkning. Utgiftene i forbindelse med fosterhjem
utgjør som regel en stor del av økningen.
Barnevern Det finnes flere grupper brukere. Et eksempel er
foresatte/barn som mottar hjelpetiltak eller som
gjøres til gjenstand for en undersøkelse. Fosterforeldre
er en annen brukergruppe, og Rogaland Revisjon har
tidligere gjennomført fosterhjemsundersøkelser i flere
kommuner. Et eksempel er foresatte/barn som mottar
hjelpetiltak eller som gjøres til gjenstand for en
undersøkelse. Fosterforeldre er en annen
brukergruppe, og Rogaland Revisjon har tidligere
gjennomført fosterhjemsundersøkelser i flere
kommuner. En tredje brukergruppe er barnevernets
samarbeidspartnere, som både har erfaring med
barnevernet gjennom bekymringsmeldinger,
undersøkelser og tiltak.
Nesten seks prosent av
barna i Randaberg
kommune har barnevern-
tiltak. Dette er høyt og
andelen har vært økende.
På den ene siden er det
positivt at mange får
hjelp, men det kan også
tenkes at enkelte tiltak
bør tilbys av andre
avdelinger i kommunen
Årsaker/trender Virkning
Det er store forskjeller
mellom fosterhjemmenes
lønns- og arbeidsvilkår
og foreløpige observa-
sjoner tyder på at det
ikke bare er barnas
behov som bestemmer
dette
Både fosterhjem og
mange ansatte i
barneverntjenestene i
kommunene opplever
dette som urettferdig.
Dette kan svekke
rekruttering av
fosterhjem, som det er
stor knapphet på i
regionen.
Det finnes lite
systematisert kunnskap
om hvordan brukerne
opplever oppfølgingen
fra barnevernet.
Dette vil kunne svekke
barnevernets evne til å se
kritisk på egen praksis.
Systematiserte
tilbakemeldinger fra
brukerne og oppfølging
av disse, vil kunne styrke
barnevernets relasjon til
brukerne. Dette vil kunne
styrke kvaliteten i
undersøkelses- og
tiltaksarbeidet, og styrke
barnevernets relasjon til
fosterhjemmene.
Barnevern
Tema Risiko Kommentar
Sosial/bo-
setting og
inte-
grering av
flykt-
ninger
Det er av avgjørende betydning for kommunene å sette
de nyankomne flyktningene og asylsøkerne i stand til å
ta økonomisk og sosialt ansvar for egne liv. Et even-
tuelt prosjekt vil være mest aktuelt en tid etter at
flyktningene har ankommet kommunene. Aktuelle tema
er mottak, bosetting, opplæring, integrering i
arbeidsliv og samfunn. Dersom det er vil je ti l dette i
flere kontroll-utvalg vil det være mulig å ha flere slike
prosjekter samtidig, der et mulig utgangspunkt vil
kunne være god praksis på feltet.
Sosiale
tjenester/
NAV
Et eventuelt prosjekt vil kunne være rettet inn mot hva
kommunene gjør for at disse skal "snu i døra" fortest
mulig. Et særskilt fokus vil kunne være rettet mot unge
sosialhjelpsmottakere, i tråd med kommunens fokus
på tidlig innsats. Det vil også kunne være aktuelt å se
nærmere på ansvarsdelingen og samhandlingen
mellom kommune og stat, og samhandlingen med
andre relevante etater i dette arbeidet
Andelen sosialhjelpsmot-
takere har økt de siste
årene og det en høy andel
unge sosialhjelps-
mottakere i Randaberg.
Det er grunn til å tro at
andelen fortsatt vil øke,
som følge av økt
arbeidsledighet
Dette øker kommunens
sosialutgifter og redu-
serer kommunens
inntektsgrunnlag
Kommunen skal motta
flere flyktninger i årene
fremover.
Dette vil utfordre det
kommunale mottaks-
apparatet og integrer-
ingsarbeidet og andre
kommunale tjenester.
Sosiale tjenesterÅrsaker/trender Virkning
12
HELSETJENESTER, RUS OG PSYKIATRI
Tema Risiko Kommentar
Helses-
tasjons-
og
skolehelse-
tjenesten
Rogaland Revisjon har tidligere gjennomført en
forvaltningsrevisjon av denne tjenesten. Et eventuelt
prosjekt kan kanskje kobles opp mot et eventuelt
prosjekt om barnevernets samarbeid med andre
instanser og ansvardelingen overfor sårbare grupper
(se over).
Folkehelse Et slikt prosjekt vil etter alt å dømme gi størst
nytteverdi om vi sammenligner flere kommuners
folkehelsearbeid.
Gjennom samhandlings-
reformen har kommun-
ene fått et større ansvar
for å legge til rette for et
framtidsrettet folkehelse-
arbeid på tvers av kom-
munens organisasjon.
Per i dag finnes det l ite
kunnskap om effektene
av dette arbeidet eller
hvor-dan de ulike kom-
munene har forankret det
i egen organisasjon, og
hvordan samhandlingen
foregår
HelsetjenesterÅrsaker/trender Virkning
De siste årene har det
vært en økt nasjonal
satsing på skolehelse-
tjenester og helse-
stasjoner. Det har det
også vært i Randaberg.
Tjenesten skal bidra til et
helhetlig helsefrem-
mende og forebyggende
arbeid overfor barn og
ungdom i alderen 0-20
år, og gravide som går til
kontroll ved
helsestasjon.
Hvordan har satsingen
påvirket det kommunale
helsetjenestetilbudet? I
hvilken grad påvirker det
behovet for andre
tjenester? Og i hvilken
grad har det bidratt ti l å
styrke samarbeidet
mellom
skolehelstetjenesten og
andre relevante etater i
arbeidet mot sårbare
grupper.
Tema Risiko Kommentar
Psykiske
helsetjene
ster/ rus -
voksne
Sist gang Rogaland Revisjon gjennomførte i 2010 en
forvaltningsrevisjon rettet mot rusvern og psykisk
helse overfor barn og unge.
Samhandli
ngsreform
en.
Dersom dette innføres vil det kunne være aktuelt å
foreta en forvaltningsrevisjon etter at betalingsplikten
for denne pasientgruppen har virket minst et halvt år.
Markeres med gult ettersom det ikke er sikkert når
dette innføres.
I Stortingsmeldingen om
fremtidens helsetjeneste
foreslår regjeringen å
innføre betalingsplikt for
utskrivningsklare
pasienter innen psykisk
helse og rus, tidligst fra
2017.
Dette kunne bli en
formidabel utfordring for
kommunene. Blant annet
vil det bli utfordrende for
kommunen å finne et
egnet tilbud på kort
varsel for denne
pasientgruppen.
Rus og psykiatriÅrsaker/trender Virkning
Tilbudet til innbyggere
med psykiske vansker
har i perioder vært
betydelig svekket i
Randaberg. Det er en
nokså variert bruker-
gruppe som mottar
psykiske helsetjenester,
fra de med lette psykiske
vansker, ti l de med alvor-
lige og sammensatte
psykiske lidelser.
Spørsmålet er hvordan
kommunen klarer å
håndtere disse
brukergruppene, hvilket
ti lbud de får, hvordan
ressursfordelingen mel-
lom gruppene er, og
hvordan innsatsen
koordineres.
13
PLEIE OG OMSORG
Tema Risiko Kommentar
Unge
tjeneste-
mottakere
Dette er gjerne unge eller middelaldrende som er
avhengige av et offentlige hjelpetilbud. Det er kronisk
syke, funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede,
psykisk syke, rusavhengige eller andre med store
hjelpebehov.
I Stavanger kommune utvides eksempelvis satsingen
på forebygging og hverdagsmestring til også å gjelde
de under unge pleie- og omosrgsmottakere. Siktemålet
er å oppnå trygghet og selvstendighet.
Brukere
med
ressurs-
krevende
tjenester
Rogaland Revisjon har gjennomført et slikt prosjekt i
Gjesdal kommune, som det er naturlig å bygge videre
på. Prosjektet kartla kommunens utgifter ti l brukere
med ressurskrevende tjenester, årsakene til
utgiftsveksten, og kvaliteten i tjenesten til denne bruker-
gruppen.Prosjektet vurderte også mulighetene for å
redusere kostnadene eller bremse utgiftsveksten
Terskler
for
ti ldeling
av
tjenester
I utgangspunktet vil et eventuelt slikt prosjekt fungere
best om man sammenligner to eller flere kommuner. I
større kommuner med flere tildelingskontor kan det
tenkes at tersklene varierer mellom kontorene.
Randaberg kommune har
opplevd en sterk vekst i
utgifter forbundet med
brukere med
ressurskrevende
tjenester. Kommunen har
også en meget høy andel
brukere med ressurs-
krevende tjenester.
En stadig mindre del av
ressursinnsatsen rettet
mot de øvrige tjeneste-
mottakerne. Det kan også
gå utover andre sektorer.
Randaberg har en svært
høy andel unge
mottakere av pleie- og
omsorgs-tjenester (under
67 år). Disse utgjør 54
prosent i Randaberg.
Snittet i alle eierkom-
munene våre er 42
prosent.
Hvordan påvirker dette
det kommunale pleie- og
omsorgstilbudet? Vi vet
l ite om hvordan det
kommunale tilbudet er
innrettet mot denne
brukergruppen, og på
hvilken måte disse bruk-
erne har andre behov enn
eldre tjenestemottakere.
Flere studier har vist at
kommunene har ulike
terskler for ti ldeling av
tjenester. Eksempler kan
her være hjemmet-
jenester, sykehjems-
tjenester eller
avlastningstjenester
Store variasjoner i
terskler skaper store
variasjoner i hvem som
får ti lbud og hva som
skal ti l for å få ti lbud,
avhengig av hvilken
kommune man bor i.
Dette påvirker naturligvis
også kommunens utgifter
forbundet med tilbudet.
Pleie og omsorgÅrsaker/trender Virkning
14
TEKNISK, PLAN, FORVALTNING OG MILJØ
Tema Risiko Kommentar
Eiendoms-
forvalt-
ning og
verdi-
bevaring
Rogaland Revisjon har tidligere gjennomført flere
vedlikeholds-prosjekter. Vi har sett enkelte eksempler
på kommuner som har organisert vedlikeholdsarbeidet
godt og fått mye ut av pengene.
Industri,
miljø og
jordvern
Et eventuelt prosjekt vil kunne sett nærmere på
hvordan disse hensynene balanseres i planene og
hvordan planprosessene foregår.
Klima- og
miljøplan
Vi har nylig gjennomført et prosjekt på dette feltet i
Stavanger kommune. Ellers vet imidlertid l ite om
hvordan kommunene følger opp egen plan, enten i form
av konkretisering av mål og tiltak eller i form av å
måle effektene av tiltakene. Vi vet også lite om
samsvaret mellom mål og tiltak.
Jordvern Rogaland Revisjon har gjennomført en
forvaltningsrevisjon av jordvernet i Hå kommune, og
skal starte opp en tilsvarende forvaltningsrevisjon i
Sandnes, i inneværende år.
Selvkost Dette gjelder primært plan-, bygge- og oppmålings-
saker hos de mindre kommunene. Erfaringer fra
tidligere forvaltningsevisjoner viser at kommunene
ikke alltid praktiserer selvkostreglene riktig. I forvalt-
ningsrevisjonene har vi også funnet eksempler på at
kommunene har opparbeidet seg store selvkostfond.
Statlige retningslinjer
stil ler krav om at
kommunene utarbeider
ambisiøse mål, ti ltak og
virkemidler for å
redusere utslipp av
klimagasser, energibruk
og miljøvennlig energi-
omlegging.
Dersom lite skjer lokalt,
nås heller ikke målene
nasjonalt eller globalt.
Noe av landets mest
produktive
jordbruksarealer som
omkranser byene og
tettstedene på Nord-
Jæren, har frigjøring av
utbyggingsareal både til
næringsformål og
boligformål vært
gjenstand for en rekke
konflikter, og i en del
ti lfeller har jordvernet
tapt.
Norge har svært l ite
dyrket mark på grunn av
topografi og klima.
Dyrket areal utgjør kun 3
prosent av landarealet i
Norge. En tredjedel av
dette kan benyttes til
dyrking av matvare-
produksjon , mens resten
er best egnet til gras-
dyrking. Jordbruks-
arealet per innbygger har
gått ned og er lavere enn
gjennomsnittet i Europa
For kommunen er det
krevende å balansere
hensynet til industri,
miljø og jordvern i
planleggingen.
Vi vet l ite om hvordan
dette balanseres og
hvilke hensyn og
interesser som til slutt
får gjennomslag
Mange kommuner
utnytter ikke sine
muligheter til å ta full
selvkost for en rekke
tjenester.
Kommunen mister
potensielle merinntekter
Kommunen bruker langt
mindre til vedlikehold
enn anbefalt norm.
Dette generer et stort
vedlikeholdsetterslep.
Årsaker/trender Virkning
Teknisk
15
4 FAKTA OG VURDERINGER
DEMOGRAFISK UTVIKLING
I tabellen under viser vi den demografiske utviklingen i Randaberg kommune, langs noen
sentrale indikatorer.
BEFOLKNINGSPROFIL 2012-2014
Kommentar:
Randaberg har hatt en befolkningsvekst på hhv. 0,2 og 1,3 prosent de to siste årene.
Målet i kommuneplanen er en årlig vekst på 1,2 prosent.
En relativt ung befolkning og få eldre sammenlignet med andre. Men kommunen har
i perioden fått andelsmessig færre i de yngste alderskategoriene.
Kommunen har de siste årene hatt litt færre uførepensjonister enn andre kommuner,
og lav arbeidsledighet. Prognosene tyder imidlertid på at antall arbeidsledige i kom-
munen vil stige betydelig de nærmeste årene. På grunn av utfordringer i oljesektoren
har arbeidsledigheten i fylket økt kraftig, og Randaberg er intet unntak.
Nokså høy mobilitet, dvs. nokså høy inn- og utflytting fra kommunen. Tallene for
2012 og 2014 viser en netto innflytting, mens tallene for 2013 viser en netto utflytting.
Tabell 1 – Demografisk utvikling – Sentrale indikatorer SSB
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
KG 8 2014
Fylket 2014
Folkemengde 10397 10416 10556 .. ..
Andel 1-5 år 7,1 6,9 6,8 6,6 7,1
Andel 6-15 år 15,2 14,8 14,6 13,2 13,1
Andel 16-18 år 5,1 4,9 4,8 4,2 4,1
Andel 19-24 år 8,5 8,8 8,8 8 8,2
Andel 25-66 år 52,2 52,2 52,8 53,6 54,8
Andel 67-79 år 8,1 8,4 8,5 9,6 8
Andel 80 år og over 2,5 2,7 2,7 3,7 3,5
Andel uførepensjonister 16-66 år 6,6 6,6 6,7 9,6 7,1
Innflytting per 1000 innbyggere 69 60,9 78,7 58,2 64,3
Utflytting per 1000 innbyggere 63,5 66,4 70,1 51,6 56,9
Samlet fruktbarhetstall 2 1,9 1,9 1,8 1,9
Andel innvandrerbefolkning 10,3 10,9 11,8 10,8 16,6
Andel av befolkningen som bor i tettsteder 85,4 85,5 84,2 76,9 85,8
Gjsnitt reisetid til kommunesenteret i min 2,8 2,7 2,7 6,2 6,9
Andel arbeidsledige 15-29 år 1 1,6 1,6 2,3 2,1
Andel arbeidsledige 30-74 år 0,9 0,8 1,3 1,6 1,6
Andel av bef 20 - 66 år som pendler ut av kommunen 60,4 60,1 59,7 38,7 36,3
16
Det er også en høy andel innbyggere som pendler ut av kommunen sammenlignet
med andre.
Randaberg er Norges minste fastlandskommune, og det er lett for innbyggerne å
komme seg rundt i kommunen. Dette illustreres godt med den gjennomsnittlige rei-
setiden til kommunesenteret, der Randaberg kommune har tre ganger så lav reisetid
som snittet av kommunegruppe 8.
BEFOLKNINGSFRAMSKRIV INGER 2014-2026
Vi har lagt til grunn middels vekst befolkningsvekst (Et av SSBs framskrivingsalternativer).
Kommunen har selv brukt 1,2 % befolkningsvekst i sin kommuneplan (kommuneplanen
2009-2022). En befolkningsvekst på 1,2 % gir en litt større befolkningsvekst enn vår progno-
se, men viser ellers de samme trekkene.
Nedenfor viser vi framskrivingen av befolkningstallet i Randaberg kommune for de neste
tolv årene. Vi har delt periodene inn i fireårssykluser.
Tabell 2 – Befolkningsframskrivinger – Middels vekst SSB
Alder
2014
2018
2022
2026
0-17 år
2738
2687
2672
2681
18-49 år
4595
4622
4536
4549
50-66 år
1929
2221
2425
2462
67-79 år
874
935
1059
1168
80-89 år
233
304
364
441
90 år og eldre
47
48
56
79
Befolkningsveksten i vår region kan ellers bli påvirket av lavere oljeaktivitet.
I figuren ser vi nærmere på den prosentvise endringen innenfor hver aldersgruppe, der
nullpunktet eller utgangspunktet er befolkningstallet for 2014.
17
Figur 1 – Befolkningsframskriving fra 2014 til 2026 – Prosentvis vekst i ulike alderskategorier
Hovedbildet er at den sterkeste veksten vil komme i de øvre alderskategoriene. Andelen
innbyggere i alderen 80-89 år ser ut til å ville øke med nesten 90 prosent i løpet av en 12-
årsperiode, og 30 prosent i løpet av en fireårsperiode. For de over 90 år vil den sterkeste
veksten komme mot slutten av 12-årsperioden.
OPPSUMMERING KOMMENDE F IREÅRS PERIODE
Det vil bli et økt behov for tjenester rettet mot aldersgruppen 80-89 år. Høyere arbeidsledig-
het medfører ellers at behovet for sosiale tjenester vil øke og redusert skatteinngang.
Det kan her også nevnes at kommunene i årene som kommer vil bosette flere asylsøkere med
oppholdstillatelse. Antallet i 2014 var 27, mens antallet i 2015 var 48 og det legges opp til å
bosette 40 i 2016. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil i løpet av kort tid anmode
kommunene om å bosette flere flyktninger3. Dette vil nok ikke endre befolkningstallene så
mye, men vil kunne medføre behov for tjenester forbundet med mottak og integrering, samt
et økt behov for andre kommunale tjenester.
3 Dette er skrevet i midten av november 2015.
18
ØKONOMISK UTVIKLING
F INANSIELLE NØKKELTALL 2012-2014
I tabellen under viser vi vi kommunens økonomiske utvikling de tre siste årene.
Driften
Resultatene fra sist driftsår er ikke gode. Men Randaberg kommune har fortsatt en sunn
økonomi etter bedre resultater i tidligere år. Kommunen har mål for både netto driftsresultat,
arbeidskapital og netto lånegjeld. Kommunens mål for netto driftsresultat er på 1-4 % pr. år.
Målet for arbeidskapitalen er på 20-30 %. Netto lånegjeld pr. innbygger skal være under
60 000 kroner. De økonomiske målene for kommunen er lagt på et nivå som gir et nødvendig
økonomisk fundament til å møte vanskeligere tider.
Både brutto og netto driftsresultat har i perioden gått ned. I 2014 er de begge negative. Netto
driftsresultat er det viktigste tallet og viser det beløp som kommunen kan bruke til investe-
ringer eller avsetninger. Det har gått ned fra 2,6 % til -0,3 %. Teknisk beregningsutvalg (TBU)
anbefalte i 2014 kommunene å ha et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent. Tidligere har
den anbefalte grensen vært noe høyere (3 %).
Frie inntekter pr. innbygger har vært økende i perioden, og sammenlignet med egen kom-
munegruppe og fylkessnittet er Randaberg sine inntekter litt over. Størrelsen på arbeidskapi-
talen har hatt en positiv trend og ligger langt over både egen kommunegruppe og fylkessnit-
tet. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler (bankinnskudd og kortsiktige
fordringer) og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld har økt en del de siste år. Den er lavere enn
egen kommunegruppe, men høyere enn fylkessnittet. Netto lånegjeld pr. innbygger har økt
mye. Den er på nivå med egen kommunegruppe, men nye høyere enn fylkessnittet.
DRIFTSBUDSJETTET 2015-2019
Driftsbudsjettet viser en stor økning i kommunens frie inntekter, men dette avhenger av det
ikke skjer alt for store negative endringer i de underliggende forhold.
Tabell 3 – Finansielle nøkkeltall – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Finansielle nøkkeltall
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8 Fylket
2014
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2 1 -1,8 0,5 -0,8
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 2,1 -0,3 0,7 0,7
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 179,2 186,6 204,7 216,6 190,2
Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto driftsinntekter 19,4 19,9 23 14,5 8,7
Frie inntekter i kroner per innbygger 45700 48954 49716 46768 48 011
Netto lånegjeld i kroner per innbygger 41080 45214 54055 53487 29 779
19
Tabell 4 – Driftsbudsjettet 2015-2019 (tall i tusen kr)
Kommunen har økt skatteinntektene mye i årene fremover på bakgrunn av en forventning
om flere innbyggere og økt kommunalt skattøre. I tillegg kommer gjeninnføring av eien-
domsskatt.
Endringer i aktivitetsnivå, skatteinntekter, rammeoverføringer og rentenivå, vil kunne slå
negativt ut for kommunen. Det er i perioden 2015-2019 budsjettert med netto driftsresultater
mellom 6 og 16 millioner kroner årlig. På tross av de økte skatteinntektene utgjør dette resul-
tatet kun 1-2 % av kommunens driftsinntekter i perioden hvilket er godt under kommunens
eget mål på 4 %. Netto driftsresultat for 2014 var imidlertid negativt.
INVESTERINGSBUDSJETTET 2015-2019
Kommunen har for årene 2015-2019 samlet budsjettert med investeringer på 935 millioner
kroner. Bruk av lån utgjør 743 millioner kroner av finansieringen (79,5 %). De økte låneutgif-
tene vil kunne gi kommunen fremtidige utfordringer mht. økonomisk styring og priorite-
ring. I tillegg representerer kommunens pensjonsforpliktelser en betydelig risikofaktor. Dette
er forpliktelser som skyves framover i tid, men som på et eller annet tidspunkt vil slå inn.
Investeringsbudsjettet 2015-2019 er tatt med i vedlegg.
OPPSUMMERING KOMMENDE F IREÅRS PERIODE
Sterk gjeldsvekst kombinert med økt arbeidsledighet kan skape økonomiske utfordringer for
kommunen. Arbeidsledigheten vil øke de nærmeste årene, noe som medfører redusert
skatteinngang og høyere sosialutgifter for kommunen. I tillegg skyver kommunen på pen-
sjonsforpliktelser, som på ett eller annet tidspunkt vil slå inn.
20
ORGANISERING, STYRING OG INTERNKONTROLL
Organisasjonskartet nedenfor viser hvordan kommunen er organisert. De enkelte tjeneste-
områder og enheter har eget budsjettansvar.
Figur 2 – Administrativt organisasjonskart med rådmannens ledergruppe
21
Rådmannens ledergruppe består av sjefene for ni tjenesteområder, inklusiv rådmannen selv.
Gruppen skal utvikle en helhetlig strategi for kommunens virksomheter som er bygd på
kommunens visjon og verdier. Det skal også utvikles en modell for implementering av stra-
tegi og tenkning i hele organisasjonen, og det skal legges rutiner som sørger for at oppføl-
ging og evaluering skjer.
Tjenesteområdene helse- og omsorg og barn og familie ble høsten 2014 slått sammen og or-
ganisert under ett tjenesteområde, Helse og oppvekst. Dette tjenesteområdet er nå det desi-
dert største i kommunen. Det ble formulert en rekke mål med omorganiseringen, blant annet
å styrke og videreutvikle helhetlige og koordinerte tjenester i hele livsløpet, styrke koordine-
ringer i hele livsløpet og brukervennlighet.
KOMMUNENS E IERSKAP I SELSKAPER (DIREKTE EIERSKAP )
I tabellen under viser vi i hvilke selskaper Randaberg kommune har eierandeler i.
Kommunen er også med i en rekke samarbeid, foreninger og stiftelser. Med samarbeid her
menes samarbeid som ikke er egne selskaper. Foreninger og stiftelser er selveide så her har
kommunen ikke eierandeler. Kommunen har ingen kommunale foretak. Foretak er en del av
kommunen som juridisk enhet. Kommunen har utarbeidet eierskapsmelding i 2008, men
denne er siden ikke blitt redigert eller rullert.
PERSONAL OG ORGANISAS JON (2014)
Ved utgangen av året var det 942 fast ansatte (722 årsverk).
En økning på 9 personer fast ansatte (1 %) fra året før (men samme antall årsverk).
Sykefraværet var på 8,12 %. Sykefraværet har vært omkring dette nivå de siste årene.
Dette ligger en del under det gjennomsnittlige sykefraværet i landets kommuner, ca.
10 prosent. Det ligger likevel en del over sykefraværet i de fleste av de andre kom-
munene vi betjener (mellom 5 og 7 prosent).
Tabell 5 – Oversikt over selskaper der Randaberg kommune har eierandeler
Hovedkilde: Selskapsoversikten i årsmeldingen 2014
Allservice AS (1,35 %)
Attende AS (1,75 %)
Filmkraft Rogaland AS (5 %)
Gastronomisk Institutt AS (?)
Landsbykonferansen Randaberg AS (16,67 %)
Lyse AS (3,28 %)
Måltidets Hus AS (?)
Nord-Jæren Bompengeselskap AS (16,67 %)
Randaberg og Rennesøy Bygdeblad AS (34 %)
Ranso AS (50 %)
Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (3,66 %)
IVAR IKS (3,18 %)
Multihallen og Storhallen IKS (5,1 %)
Rogaland Brann og Redning IKS (3,7 %)
Rogaland Revisjon IKS (2,59 %)
Stavangerregionen Havn IKS (1,36 %)
Sørmarka Flerbrukshall IKS (4,02 %)
Randaberg Interkommunale PPT IS
Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS
22
Det er langt høyere sykefravær blant deltidsansatte enn heltidsansatte, hhv. ca. 7 og
10 prosent. Og det høyeste sykefraværet finner vi i barnehagene 12,5 prosent. Her er
det små forskjeller mellom heltids- og deltidsansatte.
Målet for arbeidsgiverpolitikken er å bidra til at Randaberg kommune er en serviceinnstilt og
effektiv organisasjon som tilbyr innbyggerne gode tjenester. Ansatte i helse- og omsorgssek-
toren, hvor flest deltidsansatte kvinner jobber, får tilbud om hele stillinger dersom de ønsker
det. Det kan imidlertid forutsette flere arbeidssteder.
Kommunene er i stor grad kunnskapsbedrifter, og er avhengig av å ha spisskompetanse in-
nen flere områder. Det å være konkurransedyktig – å framstå som en arbeidsgiver med godt
omdømme, tilfredsstillende lønnsnivå og gode rammevilkår – blir viktig for kommunen
framover. Ledigheten i Rogaland er nå stigende, noe som byr på større muligheter for å re-
kruttere kvalifiserte medarbeidere på områder hvor en tidligere hadde store problemer med
å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Fra ledergruppen pekes det på kompetansesituasjonen i
kommunen er god, og at man i all hovedsak får tak i folk med nødvendig kompetanse.
STYRING OG INTERNKONTROLL
De overordnede styringsdokumentene utgjør grunnstrukturen i styringen av Randaberg
kommune.4 Rapportering på målene fremkommer av årsmeldingen. Dette gjelder både øko-
nomiske mål og mål for tjenesteproduksjonen. Kommunene vil ellers i varierende grad ha
egne styringssystemer (kvalitetssystemer) for de ulike tjenestene (rutiner, risikovurderinger,
mål, tiltak og oppfølging, herunder også bruker- og medarbeiderundersøkelser).
Randaberg har mange mål og utfordringer for virksomheten og de forskjellige tjenesteområ-
der og enheter. I kommunens årsmelding for 2014 er mål og utfordringer samt tiltak og mål-
oppnåelse omtalt. Dette gjelder en del konkrete økonomiske mål samt mål om å oppfylle
lovpålagte oppgaver og enkelttiltak. Det er også et eget punkt om internkontroll. Status og
utfordringer er også omtalt i kommunens økonomiplaner. Vi har tatt med informasjon derfra
under omtalen av de forskjellige tjenesteområdene.5
Internkontroll handler om hvordan kommunen og dens virksomheter skal innrettes for at
kommunens samfunnsoppdrag skal realiseres. Det er flere hensikter med internkontrollen.
Den skal være med å bidra til helhetlig utvikling og god styring, til kvalitet og effektivitet i
tjenestene, til et godt omdømme og legitimitet i befolkningen, og til etterlevelse av lover og
regler. Det finnes ikke ett svar på hva som er betryggende kontroll – hver rådmann og kom-
mune må gjøre seg opp sin formening.
4 Kommuneplan, budsjett- og økonomiplaner, årsmeldinger og tertialrapporteringer. 5 Informasjon fra økonomiplanen 2015-2018. Ved økonomiplanen 2016-2019 fremkommer det også en del andre utfordringer. Det vesentligste av dette har vi kommentert foran i denne analysen. Dette gjelder bl.a. økt arbeidsledighet, redusert skatteinng-ang og høyere sosialutgifter for kommunen. Kommunen har imidlertid økt skatteinntektene mye i årene fremover på bakgrunn av forventet flere innbyggere og økt kommunalt skattøre. I tillegg kommer gjeninnføring av eiendomsskatt.
23
For mange kommuner kan det være vanskelig å finne en god balanse mellom god internkon-
troll og en effektiv og god tjenesteproduksjon. For dårlig internkontroll fører til at den admi-
nistrative og politiske styringen svekkes. Internkontroll som er for omfattende, for lite kon-
kret og for lite faglig relevant skaper en risiko for overadministrering, byråkratisering. Den
blir således en «papirtiger», som er nokså dekoblet fra den daglige driften.
Utdrag fra vårt årsoppgjørsnotat for 2014 (regnskapsrevisjonen)
Med intern kontroll menes i denne sammenhengen alle aktiviteter som er iverksatt for å sikre
at de fastsatte målene blir nådd. En sentral forutsetning for at den interne kontrollen skal
være tilfredsstillende, er at den er godt forankret på ledernivå. Det er vårt inntrykk at dette i
hovedsak er tilfellet i Randaberg kommune, noe som bl.a. gir seg utslag i god budsjettdisi-
plin. Budsjettoppfølgning er et av de viktigste styringsinstrumentene en kommuneledelse
har, og det er derfor av stor betydning at den fungerer tilfredsstillende.
Andre viktige elementer i den interne kontrollen er at økonomirutiner og fullmakter er kjent
i organisasjonen, og at det skapes forståelse for viktigheten av kontroller i alle ledd. Oppda-
terte rutineoversikter som er lett tilgjengelige, vil etter vårt skjønn bidra til å forebygge feil
og misligheter, samtidig som det vil sikre kontinuitet i kontrollarbeidet i forbindelse med så
vel fravær som utskiftning av personell.
HELSE OG OPPVEKST
PLE IE OG OMSORG
Tabell 6 – Pleie og omsorg – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg pleie & omsorg i % av kommunens utg 24,9 24,9 26 28,6 28,5
Institusjoner - andel av nto driftsutg til plo, konsern 18,4 19,7 23,2 38,3 44,3
Tjenester hjemmeboende, andel av nto driftsutg til plo 79,6 76,8 74,2 55,6 50,4
Aktivisering, støttetj, andel av nto driftsutg til plo 2 3,5 2,5 6,1 5,3
Nto driftsutg pr. innbygger, pleie- & omsorgtjenesten 12181 13035 14016 14124 14679
nto driftsutg, pleie og omsorg pr. innbygger 80+ 477894 484893 515509 382598 424080
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutd 72 71 70 77 76
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80+ 321 311 286 332 318
Korrigerte bto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetj 392525 410211 436139 244128 262717
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80+ 7,9 7,5 7,3 15,3 18,9
Plasser i inst. og døgnbemannet bolig i % av bef. 80+ 32 30 34 27 30
Andel beboere på institusjon under 67 år .. 40 48 13 14
Andel beboere i institusjoner 80 år og over 50 40 28 67,9 67,4
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold .. 0 0 23,6 20,1
Andel plasser i skjermet enhet for personer m/demens 0 .. .. 24,4 29
Korr. bto driftsutg, institusjon, pr. kommunal plass 952387 984469 1176206 1043745 1144575
24
Kommentarer til tabellen:
Randaberg har en hjemmetjenestenestebasert pleie- og omsorgstjeneste og har relativt
få institusjonsplasser. Kommunen har til gjengjeld mange døgnbemannede boliger.
Randaberg har relativt høye pleie- og omsorgsutgifter6. Dette skyldes i all hovedsak
høye utgifter i forbindelse med hjemmetjenestene, og vi ser at utgiftene per hjemme-
tjenestebruker er markant høyere enn i andre kommuner.
Tabellen viser videre at Randaberg har færre hjemmetjeneste- og institusjonsbrukere
enn andre kommuner, men de koster altså mer.
Kommunen har rapportert inn plasser til tidsbegrenset opphold. Dette er ikke korrek-
tiv. Vi er informert om at kommunen har syv plasser til dette formålet.
Per i dag har ikke kommunen skjermede enheter for personer med demens. Vistestø-
len bofelleskap gir per i dag nødvendig helsehjelp og praktisk bistand/hjemmehjelp
til 21 personer med demenssykdom. Tjenesten gis i tre ulike bofellesskap. Fra 1. ja-
nuar 2016 vil avdelingen gi tjenesten som "langtidsopphold i institusjon" - dvs. skjer-
met enhet for personer med demens7.
Et annet særtrekk ved Randaberg er at kommunen har en veldig høy andel unge pleie- og
omsorgsmottakere (under 67 år). Disse utgjør 54 prosent i Randaberg. Snittet i alle eierkom-
munene våre er 42 prosent.
Kommunen har også en høy andel brukere med ressurskrevende tjenester, sammenlignet
med en del andre Rogalandskommuner8. Av vårt utvalg på åtte kommuner, hadde Randa-
berg høyest andel med 8,6 %. Til sammenligning hadde Stavanger, Sandnes, Sola hhv. 2,6 %,
3,6 % og 6 %.
I 2015 reduserte kommunen antall sykehjemsplasser fra 21 til 15. Et resultat av dette var at
kommunen måtte betale SUS for flere overliggedøgn. Disse seks plassene skal gjenåpnes i
20169.
Et nytt helse- og velferdssenter, Sunnhetsgrenden, vil bli ferdigstilt i 2017. Helse- og vel-
ferdssenteret er for 34 brukere, og er en netto økning på 19 plasser med heldøgnsomsorg
(dagens sykehjem har 15 plasser).10
6 Da har vi tatt i betraktning at Randaberg er en «ung» kommune og at det er relativt få innbyggere som er åtti år eller mer. 7 Økonomiplanen 2016-2019. 8 Det finnes ikke tall fra KOSTRA om dette. Tallene her er fra 2013 og hentet fra en forvaltningsrevisjon av tjenestene til disse brukerne i Gjesdal kommune. 9 Økonomiplan, 2016-2019. 10 Økonomiplan 2016-2019.
25
UTFORDRINGER I KOMMENDE F IREÅRSPERIODE ( IHT . RÅDMANNENS LEDERGRUPPE )
En utfordring for kommunen innen dette feltet er å få informasjon om innbyggere med de-
mensdiagnoser fort nok, og gi disse et tilfredsstillende tilbud i årene fremover, når det sann-
synligvis vil bli flere med demensdiagnoser.
Randaberg kommune har kjøpt en øyeblikkelig-hjelp plass av Stavanger kommune, men
denne har i liten grad vært brukt. Kommunen ser nå på muligheter for å overta dette tilbudet
selv.
RUS OG PSYKIATRI
Kommentarer til tabellen:
Kommunen har svært lave utgifter forbundet med rustilbudet sammenlignet med de
andre kommunene, og utgiftene er også mye redusert de siste årene.
Ifølge kommunens økonomiplan for 2015-2018 har tilbudet til innbyggere med psy-
kiske vansker har vært kraftig svekket. Kun de med størst behov har fått tjenesten.
Samme plan viser at det har vært en sterk økning i lovpålagte tjenester til barn med
spesielle behov og familier med særlig byrdefulle omsorgsoppgaver. Dette skyldes
flere brukere.
HELSETJENESTER
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg pr. innbygger, kommunehelsetjenesten 1856 2020 2224 2174 2058
Nto driftsutg til forebyg. helsest- & skolehelsetj. pr innb 0-20 1845 1923 2113 2079 1898
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere 7,7 11,8 11,6 9,8 9,5
Årsverk i alt pr. 10 000 innbyggere 0-5 år 166,5 167,7 180,6 132,4 92,5
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 1,15 1,5 0,46 0,58
Gjennomsnittlig listelengde 1677 1234 1261 1095 1233
Reservekapasitet fastlege 109 131 128 104 105
Kommentarer til tabellen:
Tabell 7 – Rus og psykiatri – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg tilbud til pers. m/rusprobl. pr. innb. 18-66 år 146 69 54 293 492
Årsverk av psyk sykepleiere per 10 000 innb. (khelse+plo) 4,1 3 4,2 3,8 4,1
Årsverk m/vidererutd i psyk helsearbeid per 10 000 innb 5,2 3,5 4,6 8,2 6,7
Tabell 8 – Helsetjenester – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
26
Kommunen har en god legedekning sammenlignet med de andre kommunene, og
stor reservekapasitet. Over tretti prosent av pasientene er fra andre kommuner, noe
som kan tyde på at Randaberg er en kommune å ha fastlege11.
Legedekningen på sykehjemmet er eksepsjonelt god, men dette må sannsynligvis ses
i sammenheng med at det er få plasser, at det derfor er de aller sykeste som har plass,
og at behovet for legetilsyn derfor er større enn andre steder.
I likhet med mange andre kommuner har utgiftene til kommunehelsetjenesten og fo-
rebyggende helsearbeid økt i Randaberg kommuner. Randaberg bruker litt mer på
dett enn sammenlignbare kommuner, men forskjellene er nokså små.
For å holde tildelte rammer i budsjettforslaget, foretok kommunen betydelige endringer i
tjenestetilbudet for å redusere kostnadene12. Det har vært en bred prosess for å finne frem til
best mulig tilbud innenfor gjeldende rammer. Konklusjonen er at tjenester, som innbyggere
tidligere har nytt godt av, må reduseres eller tas helt bort for at alle lovpålagte tjenester skal
ivaretas.
BARNEHAGE
Kommentarer til tabellen:
Utgifter pr. barn til barnehageplasser har økt litt i perioden.
Kommunen har hatt en sterk vekst i andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen,
og Randaberg har en relativt høy andel minioritetsspråklige barn i barnehagen.
Det har vært en økning i andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, og andelen
er nå blant de høyeste i fylket.
11 Se tallanalyse i forvaltningsrevisjon av legetjenesten i Strand kommune. 12 Økonomiplan 2015-2018.
Tabell 9 – Sentrale barnehageindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg barnehage i % av samlede utg 17,3 16,3 16,9 16,4 17,9
Nto driftsutg per innb. 1-5 år, barnehager 119763 122795 135337 122770 129645
Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,1 92,6 92,3 90 88,5
Andel barn i kommunale bh ift. alle barn i bh 67,5 68,4 67,9 46,4 51,7
And minoritetsspråkl. barn i bh ift innvandrerbarn 0-
5
47,3 62,8 75,7 61,8 58,6
Andel ansatte med barnehagelærerutd 29,8 31,9 35,5 35,7 30,5
Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 7,3 6 4,7 3,9 5,7
And styrere og pedledere m/godkj barnehagelærer-
utd
78,8 85,7 91,5 91,9 84,2
Andel styrere med annen pedagogisk utdanning 0 0 .. 4,9 3,8
Korr bto driftsutg styrket tilbud førskolebarn kom bh
Bto driftsutg styrket tilbud førskolebarn alle bh
Andel barn m/ekstra ress. til styrket tilbud kom bh
.. .. 130690
127204
18,4
104140
84210
16,0
120046
87358
21,1
Andel barn m/ekstra ress. til styrket tilbud alle bh .. .. 15,3 12,6 17,9
27
Kommunen bruker mer ressurser pr. barn med særskilte behov enn de andre kom-
munene.
BARNEVERN13
Tabell 10 – Sentrale barnevernindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)14
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
Gjes-dal 2014
Norge 2014
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 6264 8115 8949 5771 8021
Andel nto driftsutg til barn m/omsorgstiltak 58,7 64,8 65,4 54,1 54,7
Andel barn med barnevernstiltak ift. innb 0-17 år 5,5 5,8 5,9 4,2 4,8
Andel barn m omsorgstiltak ift. ant innb. 0-17 år .. 1,8 2,1 1,2 1,7
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 18,2 17,5 15,3 20,4 16,2
Andel undersøkelser m/behandlingstid innen 3 mnd 91 93 86 86 79
Andel barn med tiltak per 31.12. m/utarbeidet plan 83 95 98 76 83
Andel meldinger som går til undersøkelse .. 80,3 79,4 91 79,2
Kommentarer til tabellen:
Kommunen har relativt mange barn med barneverntiltak, og en nokså høy andel
barn med omsorgstiltak.
En stor del av utgiftene er knyttet til omsorgstiltak.
De siste årene ser det ut til at arbeidsmengden pr. saksbehandler er redusert (i alle
fall i kvantitativ forstand). Kommunen har færre barn pr. saksbehandler enn de andre
kommunene.
Andel undersøkelser innen tremånedersfristen er redusert det siste året. Det er på ni-
vå med Gjesdal og noe over landssnittet.
De aller fleste barna har tiltaksplan.
Andelen undersøkelser som førte til tiltak har gått ganske mye ned i perioden.
I januar 2015 etablerte Randaberg (vertskommune) et vertskommunesamarbeid innen barne-
vern, sammen med Finnøy og Rennesøy kommune.
Ifølge kommunens økonomiplan kan det ikke trekkes den slutning at det er negativt å bo i
kommunen fordi mange barn får tiltak fra barneverntjenesten (jf. tabellen ovenfor)15. Det bør
heller ses på som positivt at mange barn som trenger det får hjelp. En bør også på dette om-
rådet setter fokus på hva som bør være et riktig nivå å ligge på. For eksempel bør en se på
om tiltak til barn og foreldre i større grad også bør tilbys av andre avdelinger i kommunen.
Dette er også samsvarende med at hjelp skal tilbys tidlig og at barnevernet ikke skal være
første instans, men et sikkerhetsnett som fanger opp de alvorligste sakene.
13 Kommunen har felles barnevernstjeneste sammen med Rennesøy og Finnøy. Dette er en ganske ny ordning. 14 Vi sammenligner her med Gjesdal og landssnittet fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhø-rer samme kommunegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8). 15 Økonomiplan 2015-2018.
28
Det skal også være en fortsatt satsning på å få ned omfanget av kjøpte tjenester.
OPPSUMMERING
Randaberg har høye utgifter i forbindelse med hjemmetjenesten. Kommunen har færre bru-
kere enn andre kommuner, men utgiftene per bruker er markant høyere enn i andre kom-
muner. En mulig forklaring på dette er at det er relativ få institusjonsplasser og mangedøgn-
bemannede boliger. Dette er faktorer som trekker opp gjennomsnittsutgiftene per bruker.
Kommunen har en svært høy andel unge mottakere av pleie- og omsorgsbrukere. Vi er usik-
re på om dette kan være noe av forklaringen på høye utgifter til hjemmetjenesten.
Tilbudet til innbyggere med psykiske vansker har vært kraftig svekket den siste tiden. Kun
de med størst behov har fått tjenesten. Samtidig har det vært en sterk økning i lovpålagte tje-
nester til barn med spesielle behov og familier med særlig byrdefulle omsorgsoppgaver
Randaberg har høye utgifter til barn med behov for et styrket barnehagetilbud.
Kommunen har relativt mange barn med barneverntiltak, både hjelpetiltak og omsorgstiltak.
Barnevernet i Randaberg har nylig inngått vertskommunesamarbeid med Finnøy og Ren-
nesøy.
SKOLE
Kommentarer til tabellen:
Kommunen har noe høyere utgifter til grunnskole enn de andre kommunene.
Tabell 11 – Sentrale skoleindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
KG 8 2014
Fylket 2014
Nto driftsutg. til grunnskole i % av samlede utg 29,7 28,6 27,9 26,2 24,5
Nto driftsutg. til grunnskole, per innb. 6-15 96098 101041 103357 97966 96763
Andel elever som får spesialundervisning 5,6 6,5 8 8,6 8,1
Andel timer til spesialundervisning 21,8 21,5 18,1 17,6 17,2
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. trinn 11,8 12,3 12,6 14 13,7
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4. trinn 10,8 12 12,4 13,8 13,3
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7. trinn 12,3 13,2 13,3 13,2 13,3
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10. trinn 12,6 11,8 12,1 15,1 14,5
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,4 41,1 40 .. 40,3
Andel lærere som er 60 år og eldre 12,8 11,3 13,3 12 11,6
Andel lærere m/vgs utdanning el lavere 3 3,6 4,6 5,8 4,8
29
Andelen elever som får spesialundervisning har økt betydelig, mens andel
undervisningstimer til til dette formålet er redusert..
Kommunen har noe høyere lærertetthet sammenlignet med de andre kommunene.
Kommunen har høyest lærertetthet på ungdomsskoletrinnet.
Grunnskolepoeng (karakterer) er på nivå med fylkessnittet.
Andelen lærere med lavere utdanning (videregående utdanning eller lavere) har økt
noe i perioden. Andelen i kommunen er likevel lavere enn de andre kommunene.
Randaberg har en noe høyere andel lærere over 60 år, sammenlignet med andre
kommuner.
Fra 1. august 2015 ble det innført skjerpede krav til fordypning i matte, engelsk og norsk. For
lærere i barneskolen stilles det krav om minimum 30 studiepoeng, mens lærere i ungdoms-
skolen må ha minst 60 studiepoeng. Samtidig viser tabellen at andelen lærere med lav ut-
danning er blitt større. Det samme har andelen lærere som er over 60 år.
Mangel på lærere i nær framtid skisseres også som en hovedutfordring i kommunens øko-
nomiplan for 2015-2018, derfor satses det også på videreutdanning.
UTFORDRINGER I KOMMENDE F IREÅRSPERIODE ( IHT . RÅDMANNENS LEDERGRUPPE )
Det blir pekt på at det er viktig med tidlig innsats, og at man arbeider for å sikre en god kva-
litet i skolen, i årene fremover. En utfordring i den forbindelse er at antall elever reduseres i
en skolekrets, mens antallet vokser i en annen.
Kommunen har også jobbet for å få ned spesialundervisningen, noe man mener kommunen
har lykkes godt med, til tross for en økning de siste årene. Det pekes på at det nå er blitt fær-
re elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet, men flere på barnetrinnet. Vi får opp-
lyst at dette blant annet skyldes flerspråklige elever.
OPPSUMMERING SKOLE
Det har vært en markant økning i andelen elever med spesialundervisning. Vi får samtidig
opplyst at kommunen har arbeidet aktivt for å få ned spesialundervisningsandelen, og at
man mener man har lykkes godt med dette. Det er mulig effekten av dette arbeidet først vi-
ser seg i 2015.
Kommunen har høyest lærertetthet på ungdomsskoletrinnet. Ifølge opplæringsloven skal det
være en særlig høy lærertetthet på småskoletrinnet. Forskjellene mellom trinnene er imidler-
tid små, og det kan være at bilde endrer seg dersom andelen elever med spesialundervisning
på ungdomstrinnet går ned i 2015.
30
NAV
SOSIALE TJENESTER
Kommentarer til tabellen:
Det er blitt flere sosialhjelpsmottakere i perioden. Andelen er noe høyere enn de
andre kommunene. NAV-leder tror dette har sammenheng med at flere mottar tryg-
deytelser og har behov for supplerende sosialhjelp.
Utgiftene har økt tilsvarende. Kommunen har imidlertid mye lavere utgifter enn de
andre kommunene.
Mesteparten av utgiftene går til økonomisk sosialhjelp, mens en mindre del av utgif-
tene går til forebyggende arbeid og rusproblematikk. Andelen som går til de sist-
nevnte formålene er mye lavere enn Gjesdal og landssnittet. Dette betyr at kommu-
nens midler til disse formålene er lavt, ettersom de totale utgiftene til sosialtjenesten i
kommunen er mye lavere enn de andre kommunene.
Randaberg har en relativt høy andel unge sosialhjelpsmottakere og andelen har økt
det siste året. I figuren under sammenligner vi Randaberg med andre kommuner.
16 Vi sammenligner her med Gjesdal og landssnittet fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhø-rer samme kommunegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).
Tabell 12 – Sosialhjelp – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)16
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
Gjesdal
2014
Landet
2014
Nto driftsutg. til sosialtjenesten pr. innb 20-66 år 2025 2008 2364 4101 3504
Andel nto driftsutg. til forebyggende arbeid 27,3 27,8 20,5 57,1 36,6
Andel nto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp 65 68,6 77,1 35,8 47,8
Andel nto driftsutg. til tilbud til personer med rusprobl 7,6 3,6 2,4 7,2 15,6
Andel sosialhjelpsmottakere ift. innb i alderen 20-66 4 4,4 4,6 3,8 4,2
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 5,2 4,9 4,9 5,7 ..
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,7 5,8 5,8 5,5 ..
Sosialhjelpsmottakere m/stønad i 6 mnd eller mer 111 122 121 116 111
Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innb 18-24 .. 6,7 7,6 6,8 ..
31
Figur 3 – Antall sosialhjelpsmottakere mellom 18-24 år i % av antall innbyggere mellom 18-24 år (KOSTRA 2014)17
I juni i 2015 vedtok et bredt politisk flertall på Stortinget at Norge skal ta imot 8000 ekstra
kvote-flyktninger fra Syria innen 2017. I tillegg er det kommet drøyt 30 000 asylsøkere i 2015.
UDI anslår at det vil komme mellom 40 000 og 100 000 asyl-søkere i 2016. I 2013 og 2014 kom
det mellom 11000 og 12000 asyl-søkere til Norge.
I Randaberg tok kommunen mot 27 flyktninger i 2014 og 48 i 2015, og det er lagt opp til å ta i
mot om lag 50 flyktninger årlig i årene fremover. Det er videre sannsynlig at Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet vil anmode kommunene om å bosette flere flyktninger, dersom ansla-
gene slår til.
UTFORDRINGER I KOMMENDE F IREÅRSPERIODE ( IHT . RÅDMANNENS LEDERGRUPPE )
Økt bosetting og integrering av flyktninger. Økningen i antall uføre (eksempelvis yngre ufø-
re) vil medføre økte ytelser fra kommunen.
OPPSUMMERING NAV (SOSIALE TJENESTER )
Kommunen har hatt en økning i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene og har en høy
andel unge sosialhjelpsmottakere.
Det er sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke i årene fremover, noe som vil kunne medføre
at behovet for sosiale tjenester vil øke. I tillegg skal kommer det flere flyktninger i årene
fremover, og flere asylsøkere med oppholdstillatelse skal bosettes. Dette vil kunne utfordre
det kommunale integrerings- og mottaksapparatet.
17 Vi har ikke data for Forsand og Kvitsøy
0
1
2
3
4
5
6
7
8
32
TEKNISKE TJENESTER
VANN, AVLØP OG AVFALL
Kommentarer til tabellen:
De fleste innbyggerne i kommunen er tilknyttet den kommunale vannforsyningen.
Kommunen har en del innbyggere som ikke er tilknyttet det kommunale kloakknet-
tet, men andelen er på nivå med de andre kommunene.
Vanngebyret er lavt sammenlignet med de andre kommunene. Avløpsgebyret er un-
der fylkessnittet, men høyere enn Gjesdal. Avfallsgebyret er noe lavere enn de andre
kommunene. Gebyrene på disse områdene vil normalt utgjøre kommunenes selvkost
for tjenestene. Spredt bebyggelse, store avstander og få innbyggere vil bidra til høye-
re gebyr.
Fornyingsgraden av ledningsnettet for vann er meget høy i kommunen, sammenlig-
net med de andre kommunene (men kommunen har ikke rapportert til KOSTRA for
siste året). Fornyingsgraden av spillvannsnettet for avløp har økt i perioden. Den er
høyere enn de andre kommunene.
Ifølge rådmannens ledergruppe er god håndtering av overvann en sentral utfordring innen-
for sektoren. Dette kan sikres gjennom krav i reguleringsplanene og separering av avløp.
Iht. lovreglene bør kommunen ta seg betalt full selvkost for vann- og avløpstjenestene. For
avfallstjenesten er full selvkost et lovkrav. Kommunen opererer her med full selvkost på om-
rådene.
18 Vi sammenligner her med Gjesdal fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhører samme kom-munegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).
Tabell 13 – Vann, avløp og avfall – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)18
Vann
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
Gjesdal 2014
Fylket 2014
Andel av befolkn. som er tilkn. kom. vannforsyning 99 98,8 97,5 82,6 87,6
Årsgebyr for vannforsyning 1362 1702 1702 2024 2467
Andel fornyet ledningsnett, snitt for siste tre år 3,34 1,89 .. 0,96 0,54
Avløp
Andel av bef. som er tilknyttet kom. avløpstj 87,3 89,3 88,1 87,9 87,7
Årsgebyr for avløpstjenesten 2580 2580 2688 2089 2954
Andel spillvannsnett med ukjent alder 8 9 7 15 11
Andel fornyet spillvannsnett, snitt for siste 3 år 0,44 0,62 0,63 0,25 0,48
Avfall
Årsgebyr for avfallstjenesten 2599 2469 2468 2720 2593
Husholdningsavfall per innbygger 394 410 396 396 ..
Antall avfallstyper tilrettelagt for sortering .. 3 3 7 5
33
E IENDOMSFORVALTNING
Kommentarer til tabellen:
Kommunen har noe høyere utgifter til kommunal eiendomsforvaltning enn de andre
kommunene, men lavere vedlikeholdsutgifter. De er betydelig lavere enn det som er
anbefalt norm. I en rapport utarbeidet i 2008 ble det estimert et normtall for verdibe-
varende vedlikehold på 170 kroner per kvadratmeter per år19.
I økonomiplanen 2016-2019 pekes det på at det er et stort vedlikeholdsetterslep i
kommunen.
Randaberg har nokså høye utgifter til eiendomsforvaltning av bygg som kommunen
selv eier, og vi ser at det spesielt er utgiftene til driftsaktiviteter som ligger betydelig
høyere i Randaberg enn i andre kommuner.
OPPSUMMERING
Vannledningsnettet har hatt en høy fornyingsgrad de siste årene. En viktig utfordring innen-
for vann og avløp er å sikre en god overvannshåndtering ved mer vann og et våtere klima.
Kommunen har relativt høye driftsutgifter og lave vedlikeholdsutgifter, og har opparbeidet
seg et stort vedlikeholdsetterslep.
19 Vedlikehold i kommunesektoren, fra forfall til forbilde. Multiconsult og PWC, 2008.
Tabell 14 – Eiendomsforvaltning – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
KG 8
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg. til kommunal eiendomsforv per innb. 4106 4425 4311 4061 4117
Utg. til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvm 958 1020 1028 934 809
Utg. til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvm .. 9 .. 1079 804
Utg. til vedlikeholdsaktiviteter i kom. eiendomsforv per kvm 69 104 64 88 77
Utg. til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforv per kvm 603 608 647 509 406
34
PLAN OG FORVALTNING
Tabell 15 – Plan og forvaltning – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)20
Randaberg
2012
Randaberg
2013
Randaberg
2014
Gjesdal
2014
Fylket
2014
Nto driftsutg til planlegging, k-minner, natur og
nærmiljø, pr innb
662 883 770 545 835
Alder for kommuneplanens arealdel 3 4 5 3 4
Alder for kommuneplanens samfunnsdel 3 4 5 3 5
Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. 88500 97500 100500 102404 73025
Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig 16620 17040 17460 12600 11069
Snitt saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Ka-
lenderdager
380 200 319 217 307
Snitt saksbeh.tid for detaljreg. fra kommunen. Ka-
lenderdager
.. 141 .. .. 137
Gj.snittlig saksbeh.tid for byggesaker m/3 ukers frist.
Kalenderdg
30 .. 24 23 22
Gj.snittlig saksbeh.tid for byggesaker m/12 ukers
frist. Kalenderdg
43 36 42 40 42
Andel søkn. om tiltak der komm. har overskr. lovpå-
lagt saksbeh.tid
30 1 0 13 7
Kommentarer til tabellen:
Kommuneplanen er fem år gammel. Utarbeidelse av ny kommuneplan står for tur.
Kommunens gebyr for private reguleringsforslag er på nivå med Gjesdal, men godt
over fylkessnittet. Kommunen har mye høyere gebyr for oppføring av enebolig enn
de andre kommunene.
Kommunens saksbehandlingstid for private reguleringsforslag er omtrent på nivå
med fylkessnittet, men mye høyere enn Gjesdal.
Saksbehandlingstiden for private reguleringsforslag avhenger mye av kompleksite-
ten i planforslaget og innsigelser fra andre. Den vil derfor kunne variere ganske mye
år for år.
For plan- og byggesaker kan kommunen kreve inntil full selvkost for tjenestene. Dette gjel-
der det arbeidet som kommunen etter lovreglene kan ta seg betalt for. Kommunen opererer
her med full selvkost på områdene.
UTFORDRINGER I KOMMENDE F IREÅRSPERIODE ( IHT . RÅDMANNENS LEDERGRUPPE )
Vi får opplyst at det er krevende å balansere hensynet til industri, miljø og jordvern i plan-
leggingen. Det er en del gamle reguleringsplaner hvor innholdet ikke er i tråd med dagens
reguleringsplanbestemmelser. Det er en utfordring med ROS-analyser i plansaker og balan-
sering av utbygging i forhold til miljø- og naturvern og jordvern.
20 Vi sammenligner her med Gjesdal fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhører samme kom-munegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).
35
KLIMA OG MILJØ
Kommentarer til tabellen:
Kommunens energikostnader har økt for både kommunale barnehager, skoler og in-
stitusjoner. Dette er overraskende, ettersom energikostnadene i de fleste andre kom-
munene vi har undersøkt i forbindelse med overordnet analyse, er redusert de siste
årene.
Kommunen har på alle tre områdene høye energikostnader, sammenlignet med de
andre kommunene, og spesielt høye for institusjonslokaler.
Andel av husholdningsavfallet sendt til gjenvinning er redusert de siste årene, samti-
dig som andelen som er sendt til forbrenning har økt. Andelen avfall som går til
gjenvinning er likevel en god del høyere enn mange andre kommuner.
MÅL FOR KOMMUNENS KLIMA OG MILJØ
Kommunen har som mål et bedre klima og miljø. Dette skal skje gjennom å redusere klima-
utslippene. Det vises her til kommunens energi- og klimaplan.
OPPSUMMERING KLIMA OG MILJØ
Kommunen har sammenlignet med den aktuelle kommunegruppen og fylkessnittet høye
energikostnader. Kommunens energikostnader til institusjoner er svært høye. Dette er en in-
dikasjon på at kommunen har et forbedringspotensial mht. energiøkonomisering, selv om
det også kan ha med byggenes beskaffenhet å gjøre. Kommunen har som mål å redusere
klimautslippene.
Tabell 16 – Klima og miljø – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
KG 8 2014
Fylket 2014
Kommunale energikostn, per innbygger 736 790 827 782 730
Energikostn. til førskolelokaler per barn i kom. barneh 1190 1364 1478 1282 1126
Energikostn. til skolelokaler per elev i grunnskolen 1879 2009 2055 1731 1522
Energikostn. til institusjonslokaler per beboer 25154 28800 34920 18892 13504
Husholdningsavfall per innbygger 394 410 396 .. ..
Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse 36 36 38 45 42
Andel levert til materialgjenvinning inkl biologisk beh 54 53 51 37 44
Antall innbyggere per personbil 2,16 2,13 2,11 2 2,1
Antall innbyggere per el-bil 306 143 74 126 124
36
KULTUR
Kommentarer til tabellen:
Kommunen har ganske høye utgifter forbundet med kultur sammenlignet med de
andre kommunene. Det er imidlertid store forskjeller blant Rogalandskommunene.
Rogalandskommunene. Forsand og Kvitsøy topper statistikken med hhv. 7113 og
6069 kroner per innbygger, mens Finnøy bruker minst med 1015 kroner per innbyg-
ger.
Kommunen har brukt mer på kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og mindre på
kulturbygg sammenlignet med de andre kommunene.
Kommunen sine driftstilskudd pr. lag som mottar tilskudd er godt over de andre
kommunene.
Ifølge rådmannens ledergruppe ønsker man i større grad å legge til rette for frivillig innsats i
kommunen. Man ønsker også å ha et tilbud som kan fange opp de som faller utenfor det or-
dinære kulturtilbudet (kulturskole osv. pga av kontigentsatser).
Tabell 17 – Kultur – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)
Randaberg 2012
Randaberg 2013
Randaberg 2014
KG 8 2014
Fylket 2014
Nto driftsutg for kultursektoren per innbygger 2171 2399 2440 1733 2287
Nto driftsutg til folkebibliotek 14,8 13,1 12,8 14 11,5
Nto driftsutg til idrett 2,4 5,4 6,2 9,5 10
Nto driftsutg kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 30,9 30,3 31,4 19,4 22,2
Nto driftsutg til musikk- og kulturskoler 16,9 16,2 16,3 16,5 14,7
Nto driftsutg kommunale kulturbygg 6,1 6,9 5,2 14,4 7,6
Ant frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 20 23 26 677 1101
Kom. driftstilskudd til lag pr lag som mottar tilskudd 82650 76522 75731 37100 48916
37
TIDLIGERE FORVALTNINGSREVISJONER OG TILSYN
FORVALTNINGSREVIS JONER (HERUNDER SELSKAPSKONTROLLER )
Tabell 18 – Forvaltningsrevisjoner i forrige periode 2012-2015
År Område Tema
2012 Innkjøp Anskaffelser
2012 Eiendomsforvaltning Forvaltning, drift og vedlikehold
2014 Sosial Mottakskontoret
2014 Teknisk Utbygging av Vestre Goa
2015 Teknisk Rehabilitering og ombygging - Svømmehallen og Landsbyhuset
2015 Helse Samhandlingsreformen
2016 Administrasjon Oppfølging og henvendelser til kommunen
2013 Selskapskontroll Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS
2013 Selskapskontroll Eiendomsforvaltning (alle kommunens selskaper)
2014 Selskapskontroll Filmkraft Rogaland AS
2015 Selskapskontroll Lyse AS
2015 Selskapskontroll Oppfølging av Filmkraft (forvaltningsrevisjon)
T ILSYN FRA FYLKESMANNEN I ROGALAND (UTFØRTE OG PLANLAGTE )
Tabell 19 – Tilsyn fra fylkesmannen i tidsrommet 2013-2015
År Avdeling (fylkesmannen) Tema
2013 Utdanning Kommunen som barnehagemynde (barnehagelova §8)
2013 Helse og sosial Kvalifiseringsprogrammet - NAV. Sosialtenesta i NAV.
2015 Utdanning Introduksjonsprogrammet
KOMMENTARER
Både Rogaland Revisjon og Fylkesmannen i Rogaland arbeider for å unngå at parallelle til-
syn utføres. Det er også slik at utgangspunktet for forvaltningsrevisjonene og tilsynene er
forskjellig. Revisjonen og kontrollutvalget er en del av den kommunale egenkontrollen, mens
fylkesmannen skal sikre at kommunene følger nasjonale lover og vedtak.
Innretningen er også forskjellig. Fylkesmannen sjekker i første regeletterlevelse av bestemte
paragrafer innenfor bestemte tjenesteområder, dvs. om loven følges på området. Dette kan
også være et tema innen forvaltningsrevisjon, men der er spennvidden i tematikk er langt
større. Eksempler på tema innen forvaltningsrevisjon: Benchmarking, effektivitet, forenkling,
forbedring, måloppnåelse, økonomistyring, samhandling, tjenestekvalitet, brukertilfredshet,
evaluering av omorganisering og styringssystemer, internkontroll, regeletterlevelse osv. I til-
legg gjennomføres det enkelte undersøkelser og granskninger.
En annen forskjell er at forvaltningsrevisjonen involverer en større del av kommunens orga-
nisasjon. I tillegg til ledergruppen er det vanlig å intervjue øvrige ansatte i ulike deler av or-
38
ganisasjonen og instanser kommunen samarbeider med. Mange av prosjektene inneholder
intervjuer eller undersøkelser rettet mot brukerne av kommunes tjenester.
Det er dessuten flere områder fylkesmannen ikke driver tilsyn med. Et eksempel på dette er
offentlige anskaffelser, der Rogaland Revisjon som regel blir bedt om å sjekke kommunens
regeletterlevelse av lov om offentlige anskaffelser.
39
5 VEDLEGG
Investeringsbudsjett i Randaberg kommune
Tabell 20 – Investeringsbudsjettet 2015-2019 (tall i tusen kr)
40
Rogaland Revisjon IKS
Lagårdsveien 78
4010 Stavanger
Tlf 40 00 52 00
Faks 51 53 40 03
www.rogaland-revisjon.no
www.rogaland-revisjon.no
Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester