Organisering av tilretteleggelse av støtte til ... · UNCRPD og FN-konvensjonen om barnets rettigheter (UNCRC – De forente nasjoner, 1989) i å prioritere rettighetene til barn

ORGANISERING AV TILRETTELEGGELSE AV STOslashTTE TIL INKLUDERENDE OPPLAEligRING

Sammendragsrapport

European Agency for Special Needs and Inclusive Education

European Agency for Special Needs and Inclusive Education (EA tidligere kjent som European Agency for Development in Special Needs Education) er en uavhengig og selvstyrt organisasjon som stoslashttes av sine medlemsland og EU-institusjonene (EU-kommisjonen og EU-parlamentet)

Denne publikasjonen er finansiert med stoslashtte fra EUshy

kommisjonen Denne publikasjonen reflekterer bare synspunktene til forfatteren og kommisjonen kan ikke

holdes ansvarlig for bruk som kan gjoslashres av informasjonen som finnes der

Alle synspunkter uttrykt av enkeltpersoner i dette dokumentet gjenspeiler ikke noslashdvendigvis den offisielle holdningen til EA medlemslandene eller Kommisjonen Kommisjonen kan ikke holdes

ansvarlig for maringten informasjon i dette dokumentet kan bli brukt paring

Redaktoslashrer Verity Donnelly og Mary Kyriazopoulou ansatte i EA

Det er tillatt aring bruke utdrag fra dokumentet hvis det gis en klar kildereferanse Det skal henvises til rapporten paring foslashlgende maringte European Agency for Special Needs and Inclusive Education 2014

Organisering av tilretteleggelse av stoslashtte til inkluderende opplaeligring ndash Sammendragsrapport Odense Danmark European Agency for Special Needs and Inclusive Education

For oslashkt tilgjengelighet finnes denne rapporten paring 22 spraringk og i elektronisk format som kan bearbeides Disse er tilgjengelige paring EAs nettsted wwweuropean-agencyorg

ISBN 978-87-7110-555-1 (Elektronisk)

copy European Agency for Special Needs and Inclusive Education 2014

Sekretariat Brussels Office Oslashstre Stationsvej 33 Rue Montoyer 21

DK-5000 Odense C Danmark BE-1000 Brussel Belgia Tlf +45 64 41 00 20 Tlf +32 2 213 62 80

secretariateuropean-agencyorg brusselsofficeeuropean-agencyorg

wwweuropean-agencyorg

Organisering av tilretteleggelse av stoslashtte til inkluderende opplaeligring 2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SAMMENDRAG5

11 Hovedfunnene 5

2 INKLUDERING SOM ET KVALITETSPROBLEM7

21 Terminologi og felles forstaringelse av inkludering 7

22 Lovgivning politikk og retningslinjer 8

23 Overvaringking og evaluering 9

3 STYRKE KAPASITETEN TIL ORDINAEligRE SKOLER 11

31 Lederskap og haringndtering av endring 11

32 Laeligrerutdanning og utvikling av ansatte 12

33 Utvikling av ressurssentre 12

4 ORGANISERING AV TILRETTELEGGELSE OG STOslashTTE I ORDINAEligRE MILJOslashER14

41 Laeligremetoder 14

42 Laeligreplan 14

43 Vurdering 15

44 Organisering av stoslashtte 16

5 SAMARBEID OG SKAPING AV NETTVERK 17

51 Stoslashtte i lokalmiljoslashet 17

52 Foreldredeltakelse 17

6 FINANSIERING OG RESSURSER19

7 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 21

71 Konklusjoner 21

72 Anbefalinger 22

721 Barns rettigheter og deltakelse 22 722 Konseptuell klarhet og konsistens 23 723 Sammenhengende stoslashtte 23

73 Konkluderende merknader 24

8 REFERANSER25

Sammendragsrapport 3

1 SAMMENDRAG

Prosjektet Organisering av tilretteleggelse av stoslashtte til inkluderende opplaeligring ledet av European Agency for Special Needs and Inclusive Education (EA) fra 2011 til 2013 tok for seg foslashlgende noslashkkeltema Hvordan er formidling i inkluderende miljoslasher i den obligatoriske skolen organisert for aring kunne moslashte behovene til elever som har nedsatt funksjonsevne under FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (UNCRPD ndash De forente nasjoner 2006)

Denne rapporten omhandler de viktigste punktene som ble undersoslashkt i loslashpet av prosjektaktivitetene og legger frem en rekke anbefalinger for organisering av tilretteleggelse av stoslashtte og praksis for aring forbedre stoslashtte til alle elever i ordinaeligre skoler og saeligrlig til dem med funksjonshemminger

Prosjektet identifiserte en rekke prioriteringsomraringder i loslashpet av de foslashrste prosjektaktivitetene ndash gjennomgang av forskningslitteratur og innsamling av opplysninger fra landene Dette omfatter foslashlgende omraringder

Inkludering som et kvalitetsproblem Tilstedevaeligrelse og deltakelse av alle elever skolenklasserommet forbedrer kvaliteten av opplaeligringserfaringen

Styrking av kapasiteten til ordinaeligre skoler for aring moslashte ulike behov Et noslashkkelelement er aring utvikle tilrettelegging av ressurser for aring stoslashtte den ordinaeligre skolesektoren

Samarbeid og nettverk Samarbeid fremmer effektiviteten til pedagogisk stoslashtte og stoslashtte fra flere etater i den ordinaeligre sektoren

Finansiering og ressurser Stoslashtten boslashr fordeles paring en fleksibel maringte for aring moslashte samtlige elevers behov inkludert elever med funksjonshemminger

Foslashlgende fem besoslashkssteder ble valgt ut for oppfoslashlging Essunga (Sverige) Wien (Oslashsterrike) Flensburg (Tyskland) Ljubljana (Slovenia) og Valletta (Malta) Hoslashsten 2013 ble det ogsaring holdt en rekke tematiske seminarer paring disse stedene hvor det ble garingtt i dybden paring forholdene som fremkom under besoslashkene og som paringvirker organiseringen av tilretteleggelse i inkluderende miljoslasher ved aring ta hensyn til de ulike landenes forhold

11 Hovedfunnene

Prosjektbesoslashkene og seminarene resulterte i foslashlgende punkter vurdert som noslashdvendige for utvikling av inkluderende praksis og organisering av effektiv stoslashtte for elever i ordinaeligre miljoslasher

Konseptuell tydelighet angaringende inkluderende opplaeligring

Lovgivning politikk og retningslinjer som godkjenner samspillet mellom UNCRPD og FN-konvensjonen om barnets rettigheter (UNCRC ndash De forente nasjoner 1989) i aring prioritere rettighetene til barn med funksjonshemminger og sikre konsekvent politikk og praksis paring alle nivaringene i systemet

En systemoversikt som fokuserer paring aring utvikle den laquoinkluderende evnenraquo til utdanningssystemet som helhet og som oppfordrer til sterke baringnd samarbeid og stoslashtte mellom og innenfor alle nivaringer (dvs mellom nasjonale og lokale politikere og utdannings- og skoleledere laeligrere andre fagpersoner elever og familier)

Inkluderende ansvarlighet som omfatter alle aktoslashrer inkludert elever og som informerer politiske beslutningstakere for aring sikre full deltakelse og oppnaringelse for alle elever men spesielt for de mest saringrbare som kan vaeligre underytere

Sterkt og samlet lederskap for aring haringndtere endring paring en effektiv maringte

Laeligrerutdanning og kontinuerlig faglig utvikling for inkludering for aring sikre at laeligrerne utvikler positive holdninger og tar ansvar for alle elever

En klar rolle for spesialiserte omgivelser til aring utvikle seg som ressurssentre for aring oslashke evnen til ordinaeligre skoler og sikre stoslashtte av kvalitet og godt kvalifisert faglig stoslashtte for elever med funksjonshemminger

Skolens organisering laeligremetoder laeligreplan og vurdering skal stoslashtte likeverdige laeligringsmuligheter for alle

Effektiv bruk av ressurser gjennom kollegialitet og samarbeid og utvikling av fleksibel sammenhengende stoslashtte fremfor tildeling av midler til bestemte grupper

Disse omraringdene er omtalt i forskningslitteraturen og i nyere EA-arbeid som for eksempel Noslashkkelprinsipper for aring fremme kvalitet i inkluderende opplaeligring (EA 2011) samt i prosjektaktiviteter til organisering av tilretteleggelse

Det finnes ytterligere informasjon i prosjektets produksjon (litteraturgjennomganger rapporter fra prosjektbesoslashk materiell fra tematiske seminarer) som du finner paring prosjektets nettsted

2 INKLUDERING SOM ET KVALITETSPROBLEM

OoP-prosjektets konseptuelle rammeverk stoslashtter behovet for aring endre systemet fra en knapphetsmodell (behovsbasert modell) for funksjonshemming som plasserer problemet hos selve eleven til en modell som tar hensyn til rettighetene til elever i utdanning og som sikrer at alle deltar aktivt i laeligringsprosessen Dette understreker behovet for en overgang fra kompenserende tilnaeligrminger og organisering av tilbudet i form av individuell stoslashtte til hvordan systemer av stoslashtte kan organiseres for aring gjoslashre vanlige skoler mer i stand til aring moslashte kravene til alle elever for en god utdanning ndash aring forebygge svikt istedenfor aring soslashrge for aring laquorette oppraquo

Dette avsnittet omhandler inkludering som et kvalitetsproblem for aring moslashte de forskjellige behovene til alle elever

21 Terminologi og felles forstaringelse av inkludering

Bruken av uttrykkene laquoinkluderingraquo og laquoinkluderende utdanningraquo og tilknyttede betydninger varierer fra land til land og ogsaring fra region til region i ett og samme land

Under de tematiske seminarene pekte ekspertene paring behovet for en felles oppfatning av inkludering som legger vekt paring den menneskelige fremfor den tekniske siden om at inkluderende opplaeligring er bedre for alle elever med hensyn til forberedelse til livet Lange tradisjoner maring erstattes med en overgang fra skole som fokuserer paring medisinske diagnoser til skoler hvor alle hoslashrer hjemme Inkludering gjelder for ALLE elever

Ved de inkluderende skolene som ble besoslashkt var elever med behov for spesialundervisning ogeller funksjonshemminger ikke bare fysisk tilstede i klassen de deltok og arbeidet sammen med medelevene i henhold til deres eget prestasjonsnivaring Som Crawford og Porter har paringpekt kan inkluderende opplaeligring defineres som opplaeligringsordninger der laeligrere [skoler] har stoslashtte til opplaeligring og annen stoslashtte for aring

ta imot og inkludere mangfoldet av elever med alle deres forskjeller i det vanlige klasserommet og i skolene i naeligrmiljoslashet sammen med medelever paring samme alder

fremme deltakelse og i saring stor grad som mulig utvikling av alle elevers personlige potensiale og

oppfordre alle elever til aring delta i sosiale viktige sammenhenger med forskjellige medelever og voksne (2004 s 8)

Denne definisjonen krever nytenkning og erkjennelse om at mangfold og spesielt funksjonshemming ikke er et problem eller en laquoforstyrrenderaquo faktor

Inkludering maring begynne i tidlig alder ndash hvis barn vokser opp sammen laeligrer de aring akseptere forskjellene Der barna sendes til separate laquospesielleraquo klasser i et forsoslashk paring aring ha ordinaeligre homogene skoler kan en slik ordning bli stadig mer kompleks aring haringndtere ndash og paringvirke kvaliteten paring stoslashtten til elevene

I oslashkonomiske nedgangstider vil fordelingen av ressurser for aring ivareta hver elevs like rett til kvalitet i utdanning i ordinaeligre omgivelser vaeligre avgjoslashrende Inkludering er ikke et middel for aring kutte finansieringen men en maringte aring sikre hoslashyere kvalitet og rettferdighet for alle elever paring

22 Lovgivning politikk og retningslinjer

Artikkel 26 i EUs charter om grunnleggende rettigheter (Det europeiske fellesskap 2000) fastsetter en prinsipiell retningslinje for EUs rettslige og politiske tiltak for aring stoslashtte full inkludering av barn med funksjonshemminger Dette avspeiles i EUs strategi for funksjonshemmede 2010ndash2020 (Europakommisjonen 2010) som tydelig stoslashtter inkludering av barn med funksjonshemminger i ordinaeligr opplaeligring Gjennom EUs program for opplaeligring og utdanning 2020 (Raringdet for den europeiske union 2009) er EU forpliktet til aring stoslashtte medlemslandenes innsats for aring fjerne juridiske og organisasjonsmessige hindringer for personer med funksjonshemminger som skal inn i de generelle systemene for opplaeligring og livslange laeligring og for aring sikre dem inkluderende opplaeligring og tilpasset utdanning paring alle utdannelsesnivaringer

Mer enn halvparten av landene som deltar i OoP-prosjekter har gjennomfoslashrt betydelige endringer de siste aringrene De fleste landene legger stadig mer vekt paring den juridiske retten til alle elever til skolegang i ordinaeligr skole mens noen gir foreldre retten til aring velge skoler for egne barn med spesialundervisningfunksjonshemminger En annen liten gruppe land viser til at det soslashrges for opplaeligring i laquodet mest passende miljoslashetraquo eller til at eleven faringr opplaeligring laquoi henhold til behov og evnerraquo Det er imidlertid utbredt enighet om at retten til stoslashttetjenester i et hvilket som helst juridisk rammeverk er en utfordring

Under studiebesoslashkene og de tematiske seminarene fremhevet ekspertene behovet for aring fokusere paring kvaliteten av stoslashtten fremfor kvantiteten Landene tok foslashlgende steg i positiv retning for aring forenkle en slik tilnaeligrmingsmaringte

Soslashrge for spesialistferdigheter og kunnskap samt gi stoslashtte til ordinaeligre skoler gjennom ressurssentre (ofte tidligere spesialskoler) og ekspertisesentre

Erkjenne behovene for stoslashtte hos mange elever i ordinaeligr opplaeligring (uten aring fokusere paring vanskerbehov for spesialundervisning) for tidlig intervensjon og aring fjerne midlertidige hindringer for laeligring Dette bidrar til mer effektiv bruk av ressurser for aring kunne gi vedvarende stoslashtte til elever med mer komplekse stoslashttebehov

Utdanne alle elever paring ett sted ndash for aring skape fleksible laeligringsmiljoslasher med kapasitet til aring moslashte en rekke ulike stoslashttebehov (og knytte seg til en rekke lokale tjenester)

Utdanne laeligrere og skoleledere til aring utvikle kompetanse for aring kunne arbeide i inkluderende miljoslasher

Samarbeide med foreldre for aring forsikre dem om kvaliteten paring stoslashtten i ordinaeligre (i motsetning til spesialtilpassede) miljoslasher og fordelene ved ordinaeligr opplaeligring

Sikre at stoslashtten er loslashpende ogsaring ved overgangen fra skole til viderehoslashyere opplaeligring utdanning og arbeidsforhold

Det boslashr tas hensyn til baringde UNCRC (artiklene 23(3) 28 og 29(1a)) og UNCRPD (artikkel 24) for aring sikre at baringde alder og grad av funksjonshemming inngaringr i lovgivning politikk og retningslinjer etter hvert som landene garingr fra aring diskutere meningen med inkludering til aring fokusere paring et helhetlig opplaeligringssystem som foslashrer til et likere og mer rettferdig samfunn

23 Overvaringking og evaluering

Generelt sett er det den nasjonale utdanningspolitikken som fastsetter maringlene for landets utdanningssystem inkludert stoslashtte for elever med funksjonshemminger Regioner kommuner og skoler er ansvarlige for aring gjennomfoslashre maringlsetningene og lage egne planer for aktiviteter som tar sikte paring aring oppnaring de nasjonale maringlene Kvalitetsindikatorer som brukes til overvaringkingsformaringl kan komme fra undervisningsplaner ogeller forskningsbasert bevis paring flere nivaringer i utdanningssystemet I noen land vurderer overvaringkingssystemet (inspeksjon) innsatsen til utdanningsinstitusjonene gjoslashr for aring sikre at elevene deres oppnaringr prestasjonsmaringlene og utviklingsmaringlesettingene samt videre resultater inkludert omfanget hvor stoslashtten er laquoinkluderenderaquo

I prosjektet tematiske seminarer pekte ekspertene paring at visse ansvarlighetssystemer verdsetter forskjellige aspekter ved stoslashtte til utdanning som ikke noslashdvendigvis er i samsvar med inkludering For eksempel vil ikke fokusering paring testing eller resultatorienterte tilnaeligrmingsmaringter noslashdvendigvis stoslashtte inkluderende praksis Det er derfor behov for aring utvikle effektive og inkluderende maringter aring overvaringke og vurdere stoslashtte paring og soslashrge for enighet mellom politikere inspektoslashrer skoleledere osv om definisjonen av suksess og hva kvalitet er (ved aring ta hensyn til elevenes ambisjoner) Alle aktoslashrgruppene maring vurdere sposlashrsmaringlene de vil stille ved overvaringking og vurdering av kvaliteten paring stoslashtten for aring sikre at systemene beloslashnner tidlig stoslashtte og forebygging

Landene engasjerer seg stadig mer i innhenting av data og selv om denne type informasjon kan hjelpe ved planlegging og utvikling (spesielt for aring soslashrge for rettferdighet og aring stenge laquohullraquo i maringloppnaringelse) skal det ikke bli den viktigste paringdriveren

Endelig maring inspeksjon og gjennomgang fokusere paring tidlig intervensjon ndash ikke paring feil eller forseelser ndash og stoslashtte skolene i aring oslashke kapasiteten for aring kunne moslashte samtlige elevers behov

3 STYRKE KAPASITETEN TIL ORDINAEligRE SKOLER

Dette avsnittet tar for seg effektive maringter aring styrke kapasiteten til den ordinaeligre sektoren til aring bli inkluderende og frigjoslashre potensialet til spesialistsektoren som en ressurs

31 Lederskap og haringndtering av endring

Endring begynner med oss selv i institusjonene varingre Som ansatte ved skolen i Essunga paringpekte laquodet eneste vi kan forandre er maringten vi arbeider paringraquo

Utdanning er en av noslashkkelfaktorene til suksess i en nasjonal oslashkonomi og kvaliteten ε ΛθμΘε μθ ϡφ φΉΛ Ϭθ Ϭ ΆΕβθμφΉ΄ ΐΉεΛ εεΘθ φ laquo΅ rektorers arbeid kommer til aring bli enda mer utfordrende noe som vil skape press for aring utvikle et lederskapssystem og opplaeligring i lederskap som et heleraquo (2012 s 42) Stedsbesoslashk og seminarer fremhevet spesielt behovet for stoslashtte til laquoensomme rektorerraquo

Lederskap er en kritisk faktor for aring soslashrge for kvalitetsstoslashtte til elevene Alle prosjektbesoslashkene viste viktigheten av lederskap for utvikling av en positiv skolekultur respekt for elever og fleksible tilnaeligrmingsmaringter til mangfold Ved alle besoslashkene var laginnsats fordelt eller laquodeltraquo lederskap og sterke forbindelser videre suksessfaktorer sammen med tett samarbeid med foreldrene

Vellykkede skoler har ogsaring ledere som stoslashtter faglig utvikling for eksempel gjennom bruk av forskningssammendrag for aring utvikle maringten aring tenke paring og praksis Det er viktig at laeligrerne foslashler de faringr stoslashtte En laeligrer fra Oslashsterrike sa laquoDet er svaeligrt viktig at det er alltid er noen jeg kan stille sposlashrsmaringl til Da foslashlger jeg meg tryggraquo Stoslashtte til ansatte maring skje gjennom et laquoteam rundt laeligrerenraquo for aring utveksle kunnskap og bygge kompetanse og soslashrge for verktoslashy til forskjellige behov og situasjoner

Effektiv stoslashtte til alle elever krever klar fokus paring laeligring erkjennelse av alle fremganger (ikke bare akademisk suksess) og spesielt systemer som setter elevene i stand til aring uttrykke sine synspunkter og paringvirke beslutninger baringde paring skolen og med tanke paring egen laeligring Den kreative bruken av ressurser som ved utvikling av nettverk er ytterligere en egenskap ved inkluderende lederskap som ble bemerket i loslashpet av prosjektbesoslashkene

Andre tilnaeligrmingsmaringter til organiseringharingndtering av tilretteleggelse omfatter bruk av fleksible og forskjellige elevgrupperinger utvidelse av skoledagen eller skoleperioden noe som gir fleksibilitet med hensyn til hvor mye tid som brukes i det vanlige klasseromet og tilpasning av klasserommet

Lederne maring selv reflektere over sin egen tilnaeligrmingsmaringte for aring kunne staring til ansvar for foreldre elever og lokalsamfunnet

32 Laeligrerutdanning og utvikling av ansatte

Laeligrerutdanning spiller en noslashkkelrolle for utvikling av holdninger kunnskap og ferdigheter Laeligrere maring kunne ta ansvar for alle elever ndash ikke delegere dette til assistenter eller andre ansatte De boslashr se paring barna og begynne med de grunnleggende behovene de har felles istedenfor aring bare tenke paring ekstra ressurser Laeligrere boslashr ansettes med forstaringelse for at arbeidet dreier seg fullt og helt om elevene

Laeligrerutdanningen og den vedvarende faglige utviklingen boslashr gjoslashres i samarbeid mellom skoler og eksterne institusjoner for aring sikre skolens og de individuelle laeligreres utvikling Laeligrerskolelaeligrere og den mer utvidede arbeidsstyrken har ogsaring behov for opplaeligring og vedvarende stoslashtte

Det er behov for videre arbeid for aring finne ut hvordan utdanning og opplaeligring kan utvikle tillit oslashke evnen til aring dekke forskjellige behov og utvikle kvaliteter som engasjement tillit aksept og respekt Under prosjektseminarer spurte delegatene Hvordan kan vi oppfordre allerede hoslashyt kvalifiserte personer til aring laquolaeligreraquo aring reflektere og godta usikkerhet De konkluderte med at det er behov for stoslashtte baringde ovenfra og ned og nedenfra og opp med hjelp fra laquoobjektive outsidereraquo (for eksempel i praksisfellesskap)

Laeligrere maring ha ferdigheter i aring kunne vurdere og bruke verktoslashy for eksempel til formativ vurdering og egenvurdering for laeligring De maring vite hva de vurderer og hvordan og bli mer oppmerksomme paring forskjellige behov og individualisering av laeligring ndash laquoundervisning av gjennomsnittetraquo egner seg ikke Laeligrere maring ogsaring ha ferdigheter i bruk av nye teknologier for aring stoslashtte inkludering og videre prestasjoner

Samarbeid faglige nettverk og dialog mellom grupper av ansatte er avgjoslashrende for aring kunne utvikle individuell og felles evne

Nye laeligrere trenger rollemodellermentorer og det boslashr ogsaring vaeligre vedvarende stoslashtte og loslashpende faglig utvikling for aring engasjere alle skoleansatte i refleksjon og forbedring

33 Utvikling av ressurssentre

I mange av deltakerlandene har man garingtt mot aring knytte tettere baringnd mellom ordinaeligre skoler og spesialskoler eller utvikling av spesialskoler til ressurssentre

Under de tematiske seminarene spurte ekspertene laquohva vil ressurssentrene gjoslashre som er annerledesraquo Hvis denne type sentre skal gi institusjonell og individuell stoslashtte maring man opprettholde spesialistkunnskapen og kunnskapen Ansatte ved ressurssentrene vil ha behov for et sterkt og permanent lederskap og stoslashtte slik at de kan oppfylle sin rolle og ansvar Det skal soslashrges for videre opplaeligring for aring sikre at ressurssentre og stoslashttetjenester kan arbeide med baringde vanlige kolleger og med

elever Mens oslashkingen av kapasiteten i ordinaeligre skoler vil kunne bli et hovedpunkt i deres nye rolle maring det slarings fast at det vil alltid vaeligre behov for ekspertisen til og input fra fagpersonell for noen elever (spesielt for dem som for eksempel har persepsjonsvansker og sammensatte behov)

Generelt sett ser det ut til at antall spesialskoler legges ned i de fleste landene selv om noen faring land har et oslashkende antall elever paring spesialskole (dette gjelder ofte spesielle grupper elever som elever med sosiale emosjonelle og atferdsmessige behov og veldig sammensatte funksjonshemminger) Men det finnes mange eksempler paring spesialskoler som blir del av laquoprosessenraquo for et lokalt inkluderingsomraringde med fagpersonell som arbeider fleksibelt for aring skape bedre muligheter i den ordinaeligre sektoren

Det maring likevel understrekes at utviklingen av ressurssentre av kvalitet og stoslashttetjenester avhenger av vedvarende tilgang til egnet kvalifisert personell Mens stoslashrre samarbeid med frivillige organisasjoner og aktoslashrer i lokalsamfunnet spiller en viktig rolle for stoslashtte til sammenhengende tjenester for elevene og deres familier kan dette ikke vaeligre en erstatning for erfaring og ekspertise

4 ORGANISERING AV TILRETTELEGGELSE OG STOslashTTE I ORDINAEligRE MILJOslashER

Dette avsnittet omfatter laquotilretteleggelseraquo naringr det gjelder laeligremetoder laeligreplaner og vurderinger samt tilbud om stoslashtte i ordinaeligre miljoslasher

41 Laeligremetoder

Laeligremetodene som benyttes for elever med funksjonshemminger i ordinaeligr miljoslasher er de samme i de fleste medlemslandene Disse metodene omfatter ekstra laeligretid smaring grupper individuell veiledning og opplaeligring i laeligrerteam eller samarbeidsorientert laeligring (koble en laeligrer med ordinaeligre fag med en laeligrer som er spesialisert i spesialundervisning) I Essunga mente laeligrerne som ble intervjuet i loslashpet av prosjektet at denne tilnaeligrmingsmaringten var uvurderlig som en del av den faglige utviklingen og erkjente at laquoto laeligrere i klasserommet faringr deg til aring forbedre deg og tenke paring hva du gjoslashrraquo En viktig del av dette er at alle elever skal ha tilgang til laeligrere med ekspertise paring fagomraringdet og at faglaeligrere stoslashttes for aring utvide tilnaeligrmingsmaringtene som er noslashdvendige for aring moslashte det oslashkende mangfoldet av behov i klasserommet

I Flensburg brukes ogsaring opplaeligring i lederteam og partnerklasser med godt resultat med vekt paring refleksjon laginnsats og kommunikasjon Ansattes team er klar over at de er ansvarlige for alle elevene i klassen

Ved noen av skolene som ble besoslashkt i loslashpet av prosjektet ble strukturen brukt til aring fremme tidsbruken og soslashrge for at alle elevene forstaringr hva som forventes av dem Elevene faringr veiledning i studiemetoder og de faringr stoslashtte til aring engasjere seg i mer aktiv laeligring Disse tilnaeligrmingsmaringtene sammen med stoslashtte fra medelever har vist seg aring vaeligre nyttig for samtlige elever

For elever som trenger en hoslashyere grad av stoslashtte og differensierte ressurser og oppgaver maring man huske paring at denne differensieringen ofte kan vaeligre laeligrerorientert fremfor elevstyrt ved aring forsoslashke aring tilpasse elevene inn i et eksisterende system fremfor aring bidra til endring av miljoslash og rutiner

42 Laeligreplan

En justering som er gjennomfoslashrt i flere land er aring soslashrge for fleksibilitet for aring tilpasse laeligreplanen eller redusere kravene Opplysninger fra landene samt besoslashk og seminarer viser at fokus som foslashrst og fremst er rettet mot akademisk oppnaringelse nasjonale standarder kan utgjoslashre en hindring for inkludering I landene hvor laeligreplanen er under revisjon legges det vekt paring tilgang til laeligreplanens rammeverk ndash men ogsaring en anerkjennelse om at det for noen elever spesielt de som har intellektuelle funksjonshemminger vil vaeligre noslashdvendig aring tilpasse innhold eller til og

med bruke deler av laeligreplanen som kontekster for laeligring der kunnskapen vurderes som relevantegnet

I noen tilfeller kan tidspress paring grunn av en omfattende laeligreplan skape ytterligere problemer for skolene siden laeligrerne foslashler de maring bruke laquotradisjonelleraquo metoder for laeligring og vurdering og disse er noslashdvendigvis ikke elevsentrete

43 Vurdering

Mens flere land garingr bort fra bruk av kategorier av behov knyttet til forskjellige funksjonshemminger er denne praksisen fremdeles den mest utbredte Florian et al (2006) paringpeker at mens klassifiseringssystemene kan variere mye mellom de forskjellige landene understoslashttes de vanligvis av en medisinsk modell om funksjonshemming og nylig rapporterte Network of Experts in Social Sciences of Education and Training (NESSE) at landets klassifikasjonssystemer understoslashttes av forskjellige forestillinger om forskjeller og normalitet Paring den ene siden rettferdiggjoslashr kategoriseringsprosesssen tildelingen av ekstra ressurser og soslashrger for at det blir gjort rimelige justeringer paring den andre siden kan kategorisering foslashre til laquososial segregering og utvikling av en oslashdelagt identitetraquo (NESSE 2012 s 20)

Ierkjennelsen av dette problemet dukker det opp en rekke forslag til politikk Noen land bruker OECD kryss-nasjonale kategorier ndash A Funksjonshemminger B Vansker og C Ulemper (Organisasjonen for oslashkonomisk samarbeid og utvikling 2005) ndash mens andre bruker Internasjonal klassifikasjon av funksjon funksjonshemming og helse

Andre land fokuserer paring individuelle behov og sammenhengende stoslashtte I et forsoslashk paring aring redusere byraringkratiet ved en lang vurdering av flere etater har noen land tatt i bruk en integrert vurdering og planleggingsprosess som involverer alle etater i aring utarbeide en koordinert stoslashtteplan spesielt for elever med mer sammensatte behov

Vanligvis er det tverrfaglige fagpersonerspesialistsentre som foretar vurderinger og de samarbeider ofte med skolene (og foreldrene) i vurderingsprosessen Disse sentrenegruppene (som ofte arbeider paring regionalt nivaring) gir stoslashtte i form av pedagogisk raringdgivning og ressurser I noen land fatter de ogsaring beslutninger om anbringelse

Det er ofte skolene og foreldrene som ber om en vurdering siden disse er stadig mer involvert i beslutningstakinger

Et rammeverk for vurdering paring skolenivaring som legger grunnlaget for opplaeligring og laeligring og som ogsaring involverer elevene ndash som anbefalt av EAs arbeid med vurdering som fremmer inkludering (EA 2009) ndash vil mer sannsynlig stoslashtte inkluderende praksis I Wien viste skolerapporten at vekten legges mer paring hva elevene kan gjoslashre aring lytte til tilbakemeldinger fra elevene og komme med kommentarer til

arbeidetprestasjonene fremfor aring sette karakterer Det er behov for aring gi elevene tilgang til et fleksibelt rammeverk for vurdering med felles struktur og prinsipper fremfor et detaljert og normativt rammeverk som antar at en stoslashrrelse passer alle

44 Organisering av stoslashtte

I de fleste land er det innfoslashrt en type plan for individuell utdanningstoslashttelaeligreplan og selv om navnene som tildeles disse planene varierer er funksjonen stort sett den samme Landene kan referere til pedagogisk stoslashtte tilretteleggelse og oppmerksomhet i laeligremiljoslashet og koordinering av alle tjenester som eleven involveres i Slike planer anses som spesielt viktige under overgangen fra en opplaeligringsfase til en annen

Mens skolene streber etter aring forbedre grunnutdanningen de kan tilby ansees et visst nivaring av stoslashtte som normen for alle elever til forskjellige tider i loslashpet av opplaeligringen og det refereres stadig til laquosammenhengende stoslashtteraquo for aring introdusere mer fleksibilitet for aring moslashte elevenes behov

Felles tilnaeligrmingsmaringter viste seg aring vaeligre effektive i skolene som ble besoslashkt med laeligrere og fagpersoner fra en rekke disipliner som arbeider i fellesskap For eksempel kan laeligrere i spesialundervisning raringdgivere veiledere helsepersonell og sosialarbeidere danne et laquonettverkraquo for de elevene som trenger stoslashtte Effektiv laginnsats oslashker sannsynligheten for at behovet for stoslashtte blir identifisert ndash og tatt opp ndash saring tidlig som mulig

Andre former for stoslashtte til elever omfatter stoslashtte til aring kunne kommunisere (for eksempel tegnspraringk blindeskrift symboler) ofte sammen med spesialiserte hjelpemidler og utstyr og input fra spesialiserte og mobile laeligrere Mange land bruker ogsaring undervisningsassistenter som laeligrestoslashtte Besoslashket paring Malta viste at fordeling av assistenter krever tett oppfoslashlging for aring unngaring at elevene blir avhengige Undervisningsassistenter betrakter rollen deres som del av et team som samarbeider for aring stoslashtte alle elevene i klasserommet ikke bare elever med funksjonshemminger

For elever med mer sammensatte behov er det noslashdvendig aring vedlikeholde ekspertisen i gruppen av ansatte for aring soslashrge for at elevene har tilgang til egnede ressurser og spesialisert utstyr samt laeligring av hoslashy kvalitet som trekker paring kunnskap og erfaring om spesielle stoslashttebehov

5 SAMARBEID OG SKAPING AV NETTVERK

Dette avsnittet omfatter samarbeidssystemer og skaping av nettverk som soslashrger for tverretatlig stoslashtte til elever som en integrert del av opplaeligringen

51 Stoslashtte i lokalmiljoslashet

Besoslashkene under prosjektet laquoOrganisering av tilretteleggelseraquo viste hvor viktig det er at skolene mottar stoslashtte fra lokalpolitikere og opplaeligringsetater Ved alle prosjektbesoslashkene viste noslashkkelpersonell i lokalmiljoslashet et ekte engasjement for elevenes velvaeligre Noen av rollene til disse personene var aring sposlashrre om hvordan ting hadde vaeligrt gjort tidligere og aring la skolelederne ta egne beslutninger selv om dette innebar en risiko Gode forhold mellom de forskjellige aktoslashrene i lokalsamfunnet har resultert i sterke stoslashttenettverk for skolen og det har vaeligrt noslashkkelen til endring

Tverretatlige tjenester i lokalsamfunnet maring fungere tett med skolene ndash og med foreldre ndash slik at stoslashtten er konsistent i de ulike miljoslashene Personell som kjenner barnet og familien kan gi stoslashtte ved opplaeligring og i lokalmiljoslashet For aring garing bort fra en laquomedisinskraquo modell med separate helsetjenester kunne disse bli plassert paring skoler eller sentre i lokalsamfunnet baringde for aring forenkle tilgangen og for aring forbedre kommunikasjonen blant fagpersoner fra forskjellige disipliner Uansett modell maring barnet vaeligre laquoi smoslashroslashyetraquo av koordinerte tjenester som skal stoslashtte baringde skoler og familier Dette gjenspeilte seg i foslashlgende uttalelse fra en kommuneinspektoslashr under besoslashket i Flensburg

hellip et barn med funksjonshemminger blir midtpunktet for organiseringen av stoslashtte og tjenestene er satellittene som roterer rundt eleven Alle aktoslashrene i lokalsamfunnet samarbeider kontinuerlig og har regelmessige moslashter for aring kunne yte best mulig stoslashtte til barn med funksjonshemminger

Under seminarene paringpekte deltakere at koordinering mellom etater og andre ndash for eksempel frivillige grupper ndash er en noslashkkelfaktor og kan bidra med stoslashtte til skolerlaeligrere for aring hjelpe til med barnas helhetlige utvikling Tjenestene boslashr omfatte endringer av miljoslashet ikke bare av individet

Naringr etatene er samlet er det noslashdvendig med en konsolideringsperiode for aring fastsette felles rammeverk (feks felles vurdering felles finansieringsprioriteter felles faglig utvikling) samt felles evaluering Kultur faglig oppbygging og forventninger maring fordeles mellom etater og pedagogiske tilnaeligrmingsmaringter for aring bruke ressursene paring best mulig maringte

52 Foreldredeltakelse

Foreldrenes deltakelse i barnas laeligring er en noslashkkelfaktor i utviklingen av et tillitsfullt forhold mellom skoler og familier Under prosjektbesoslashkene kom det

tydelig frem at samarbeid med foreldre er et noslashkkelaspekt for stoslashtte for elevene siden foreldre er de viktigste stoslashttespillerne for barna

Foreldre som ble intervjuet i loslashpet av prosjektbesoslashkene fremhevet at de liker aring kunne delta i utviklingen av skolen aring bli informert om barnets fremskritt og aring bli involvert i laeligreprosessen De setter pris paring at laeligrerne fokuserer paring det elevene kan gjoslashre fremfor aring se paring utfordringer

I loslashpet av seminarene pekte deltakerne paring at foreldre hadde rett til aring vaeligre i stand til aring ta et informert valg men at de trenger aeligrlig veiledning ndash ikke motstridende faglige raringd Familiene boslashr ta del i alle vurderingene og ha mulighet til aring foslashlge med i barnas fremskritt Foreldrene er barnas beste advokater men de kan ogsaring paringvirke politikken og anbringelsen av egne barn

Selv om resultatpresset oslashker paring skolene i hele Europa foreligger det bevis paring at inkludering ikke foslashrer til daringrligere resultater og fordelene ved inkludering maring fremheves

6 FINANSIERING OG RESSURSER

Dette avsnittet omhandler effektiv bruk av ressurser til identifisering av behov og maringlrettet stoslashtte

Ifoslashlge Booth og Ainscow maring ressurser ses paring i et bredere perspektiv enn penger utstyr eller ansatte Med en bredere forstaringelse kan skolemiljoslashet laeligre aring identifisere de tilgjengelige ressursene paring en hvilken som helst skole men som enda ikke tatt i bruk Booth og Ainscow sier at slike ressurser er aring finne laquoi ethvert aspekt i en skole hos studenter foreldreforesatte i endringer i kultur politikk og praksisraquo (2002 s 5) Som Kesaumllahti and Vaumlyrynen paringpeker

I inkluderende skoler boslashr vi forsoslashke aring identifisere ressurser hos elevene ved aring stole paring evnen deres til aring styre egen laeligring og evnen deres til aring stoslashtte hverandre Det samme gjelder for skolens ansatte De kan ha ideer ferdigheter initiativer eller kunnskap om hva som skaper hindringer for laeligring og deltakelse (2013 s 81)

De fleste land mottar finansiering til opplaeligring av elever med funksjonshemminger fra den sentrale regjeringen I noen land er finansieringen delegert til lokale myndigheter eller kommuner I andre land er det en blanding av sentral og lokal finansiering Med hensyn til spesialundervisning soslashrger de fleste land for sentral finansiering til ekstra ansatte spesialutstyr og transport

For elever med funksjonshemminger er finansieringen vanligvis knyttet til vurderingen av elevene I de fleste land skriver et spesialistteam en tverretatlig gruppe eller et ressurssenter en uttalelse eller formell beslutning for aring sikre ekstra finansiering

Etter vurderingen bevilger de fleste land ekstra timer til laquoelever med spesialundervisningraquo eller tid til undervisningsassistenter

I noen land er et visst antall ekstra stoslashttetimer allerede inkludert i vanlig timeplan Pedagogisk vurdering og stoslashtte bevilges som del av den vanlige systemet I mange land gir kommunene ekstra finansiering til hjelpemidler utstyr eller flere ansatte (undervisningsassistenter) For aring stoslashtte inkludering reduserer et lite antall land elevantallet i klasser hvor det er elever med funksjonshemminger

Noen land bruker et ryggsekk eller laquoelevveskeraquo-system gjennom kommunene I dette systemet foslashlger finansieringen eleven Men denne type laquoelevbundetraquo system gir kun ekstra ressurser til de elever som er identifisert aring ha vansker og som oppfyller kravene til spesialundervisning mens andre som har behov for det ikke faringr tilgang til stoslashtte

En nylig studie i Oslashsterrike viser at input-orientert stoslashtte ndash til en flat sats til skoler basert paring antall elever som har behov for spesialundervisning ndash ikke er nok siden

behovene varierer blant elevene og over tid En modell for utgangsdata er ogsaring problematisk siden ressursene trekkes tilbake hvis et program er vellykket Det er noslashdvendig aring garing fra et system som beloslashnner mangel paring suksess til en modell med tidlig stoslashtte og forebygging

En videre betraktning er at stoslashtte som gis til individuelle elever ikke noslashdvendigvis forbedrer skolesystemets kapasitet Hvis skolene fokuserer paring kvantiteten av fremfor kvaliteten paring ressursene vil de sannsynligvis ikke gjennomfoslashre de noslashdvendige endringene av maringten ordinaeligre systemer og skoleansatte reagerer paring elevene (Frattura og Capper 2007)

Fremfor aring kjempe med begrensede og tilgjengelige laquoekstraraquo ressurser burde skolene utvikle kostnadseffektive stoslashttenettverk og faglig utvikling som involverer samarbeid mellom lokale aktoslashrer og lokale skolerstoslashttesentre (Ainscow et al 2006 Benoit 2012 Ebersold 2012) Eksempler paring denne type praksis ble observert i loslashpet av prosjektbesoslashkene som foslashlgende utsagn viser

laquoDet er mulig aring endre skolen med de tilgjengelige ressurseneraquo (Ansvarlig for utdanning og sosiale tjenester Essunga)

laquo΅ det var ikke det aring skaffe flere ressurser til skolen som var problemet men aring bruke de ressursene vi allerede hadde paring en annen maringteraquo (Rektor Flensburg)

7 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER

71 Konklusjoner

Prinsippene i rammeverket til prosjektet Organisering av tilretteleggelse (OoP) erkjenner at for aring garing mot en rettighetsbasert tilnaeligrming til elever med funksjonshemming maring landene garing bort fra aring fordele stoslashtten individuelt (ofte basert paring medisinsk diagnose) og heller analysere hvordan systemene er organisert for aring stoslashtte ordinaeligre skoler i aring moslashte behovene ndash og oppfylle rettighetene ndash til alle elever Inkluderingsprosessen boslashr derfor fokusere paring aring forbedre evnen til ordinaeligre skoler i aring imoslashtekomme mangfoldet blant elever fremfor aring fordele ekstra ressurser for aring moslashte behovene til utvalgte grupper

For aring understoslashtte en endring i systemet maring det bygges en delt forstaringelse for inkludering og tilknyttede behov for visjon og verdier blant aktoslashrer paring alle nivaring som har et felles synspunkt og felles metoder for evaluering som stoslashtter inkluderende praksis

Prosjektdeltakerne fremhevet behovet for aring utvikle en lovgivning som erkjenner alle barns rettigheter ndash inkludert barn med funksjonshemminger ndash for tidlig stoslashtte kvalitet i utdanning (uten diskriminering) og full deltakelse i pedagogiske aktiviteter Mens det er viktig aring finne balansen for rettighetene til alle aktoslashrer maring elevene alltid vaeligre midtpunktet Det boslashr vises til baringde UNCRC og UNCRPD ved utvikling av nasjonal lovgivning og utdanningspolitikk og tas hensyn til korrespondansen mellom disse

Det maring utvikles nettverk som stoslashtter skoleledere som endringsaktoslashrer og som soslashrger for at de har en felles tilnaeligrmingsmaringte utvikler god moral og en kultur som respekterer alle ansatte og elever De boslashr arbeide med lokale ledere og kommuneansatte for aring analysere skoleforholdene og planen fremover for aring utvikle laquostrategiske evnerraquo inkludert klar fokus paring laeligring sterke forhold aringpen kommunikasjon kollegialitet reflekterende praksis og en kreativ tilnaeligrmingsmaringte til problemloslashsing

Som Peters skriver individualisert opplaeligring er laquoen universell rett ikke et behov for spesialundervisningraquo (2004 s 42) Alle elever har krav paring en relevant og engasjerende laeligreplan (inkludert aktiviteter utenom skolen) som egner seg til vurderingsformaringl laquolikeverdigeraquo laeligringsmuligheter og pedagogikk som erkjenner og imoslashtegaringr forskjellige evner laquoparing forharingndraquo (universal utforming) Paring denne maringten boslashr kvalitet i utdanningen utformes til aring passe til elevene fremfor aring passe inn i skoleadministrasjonens strukturer

Det er ogsaring behov for aring ta opp foslashlgende som kan skape hindringer for oslashkt rettferdighet for lite tenking ingen respekt for forskjeller rasjonalisering av daringrlig

oppfoslashrsel (skylde paring andre) opprettholde mislykket praksis og godta negative holdninger i hele skolemiljoslashet Her spiller laeligrerutdanningen og kontimuerlig faglig utvikling en avgjoslashrende rolle

For aring kunne organisere effektiv stoslashtte til alle elever spesielt til elever med funksjonshemminger har prosjekteksperter ogsaring pekt paring behovet for et systemisk synspunkt som fokuserer paring utvikle kapasiteten paring alle nivaringer i systemet Det er noslashdvendig med sterke baringnd mellom alle nivaringene i systemet (feks nasjonale og lokale politikere og utdanningsledere skoleledere laeligrere andre fagpersoner elever og familiene deres) for aring soslashrge for en sammenhengende tilnaeligrmingsmaringte

Ekspertene fremhevet ogsaring behovet for aring avklare den nye rollen til spesialskoler og stoslashttepersonell (feks undervisningsassistenter) som ressurser for aring forbedre stoslashtten for alle elevene i ordinaeligre skoler De paringpekte behovet for aring beholde spesialistpersonell og aring bruke dem kreativt til aring stoslashtte skolens praksis som et hele samt individuelle elever og paring denne maringten utvikle fleksibel stoslashtte i ordinaeligr skole som en laquonormraquo Det skal understrekes at det vil vaeligre perioder da det vil vaeligre behov for laquoekstraraquo for alle elever og det vil fortsatt vaeligre behov for spesialpersonell spesielt for elever med sjeldne funksjonshemminger

Til slutt naringr det gjelder problemer med finansiering og ressurser boslashr skolene fremfor aring kjempe med begrensede og tilgjengelige laquoekstraraquo ressurser utvikle kostnadseffektive stoslashttenettverk og faglig utvikling som involverer samarbeid mellom lokale aktoslashrer og lokale skolerstoslashttesentre (Ainscow et al 2006 Benoit 2012 Ebersold 2012)

72 Anbefalinger

Foslashlgende anbefalinger er basert paring prosjektets viktigste resultater og er ment for beslutningstakere Formaringlet er aring forbedre stoslashttesystemene for elever med funksjonshemminger i ordinaeligre skoler

721 Barns rettigheter og deltakelse

Beslutningstakere boslashr

Garing gjennom nasjonal lovgivning og utdanningspolitikk for aring sikre at de er i overensstemmelse med og aktivt stoslashtter prinsippene til baringde UNCRC og UNCRPD og fastsetter rettigheten til alle elever om full deltakelse i skole med egen lokal elevgruppe Dette vil spesielt omfatte

rettighet til opplaeligring og inkludering

ikke-diskriminering paring bakgrunn av funksjonshemminger

barns rett til aring uttale seg og

tilgang til stoslashtte

722 Konseptuell klarhet og konsistens

Klargjoslashre begrepet inkludering paring tvers av og mellom nivaringene i systemet som en agenda som oslashker kvaliteten og likheten mellom alle elever ved aring ta opp de saringrbare gruppenes underytinger inkludert barn med funksjonshemminger Alle beslutningstakere maring ta ansvar for alle elever

Vurdere sammenhengen mellom systemnivaring (dvs mellom nasjonalelokale politikere lokale utdannings-skoleledere laeligrere andre fagpersoner elever og deres familier) og forbedre dem gjennom samarbeid og sammenhengende partnerskap mellom departementer og lokale tjenester Slike tiltak boslashr utvide perspektiver oslashke gjensidig forstaringelse og bygge den laquoinkluderende evnenraquo av utdanningssystemet som helhet

Gi skolene incentiver til aring kunne omfatte alle elevene fra lokalsamfunnet og sikre at metoder for vurdering inspeksjoner og andre ansvarlige tiltak stoslashtter inkluderende praksis og bidrar til ytterligere forbedring av tilbudet for alle elever

723 Sammenhengende stoslashtte

Utvikle en laquosammenhengende stoslashtteraquo for laeligrere stoslashttepersonell og spesielt for skoleledere gjennom bruk av forskning nettverk og lenker til universiteter og institusjoner for laeligrerutdanning for aring kunne bidra til utviklingsmuligheter for alle grupper av elever med livslang laeligring

Utvikle spesialskoler til en en ressurs for aring oslashke evnen til ordinaeligre skoler og forbedre stoslashtten til elever Det er behov for aring opprettholde og videreutvikle den spesielle kunnskapen og evnen til personellet ved ressurssentre slik at de blir i stand til aring stoslashtte skoleansatte (feks gjennom raringdgivning og samarbeid) samt soslashrge for et spesialisert nettverk som vil forbedre stoslashtten til elever som feks de med sjeldne funksjonshemminger

Utvikle en mer tilgjengelig laeligreplan og vurderingsrammer og soslashrge for hoslashyere fleksibilitet i pedagogikk skolens organisering og ressursfordeling slik at skolene kan virke som innovative paringdrivere til aring utvikle sammenhengende stoslashtte for laeligrere istedenfor aring plassere dem i et allerede eksisterende system

73 Konkluderende merknader

Prosjektet Organisering av tilretteleggelse stoslashtter behovet for en endring i systemet for aring garing fra en knappshetsmodell (behovsbasert modell) for funksjonshemming som plasserer problemet hos selve eleven til en modell som tar hensyn til rettighetene til elever i utdanning og som sikrer at alle deltar aktivt i laeligringsprosessen Dette understreker behovet for en overgang fra organisering av tilbudet i form av individuell stoslashtte til hvordan systemer av stoslashtte kan organiseres for aring gjoslashre vanlige skoler mer i stand til aring moslashte kravene til alle elever for en god utdanning

For aring sitere Ebersold et al laquoForsoslashk paring inkludering i ordinaeligre skoler er hovedsakelig laget for dem som allerede laquopasser inn iraquo systemet som det erraquo (2011 s 10) Maringlgruppen for dette prosjektet ndash elever med funksjonshemminger ndash kan ha bruk for betydelig stoslashtte for aring laquopasse inn iraquo eksisterende systemer Men som eksemplene i dette prosjektet viser kan utdanningssystemer og ordinaeligre skoler laquoendresraquo for aring moslashte stoslashttebehovene til denne gruppen ndash og vaeligre til nytte for alle elever

For aring kunne organisere effektiv stoslashtte til alle elever inkludert elever med funksjonshemminger har prosjekteksperter ogsaring pekt paring behovet for et sammenhengende systemisk synspunkt som fokuserer paring sterke baringnd og gjensidig stoslashtte paring alle nivaringer i systemet

I loslashpet av prosjektaktivitetene understreket eksemplene stoslashtte til laeligring ndash for alle ndash og viste at i de skolene som gir muligheten for alle elever til aring delta paring likt grunnlagt kan elever med funksjonshemminger laquolaeligre uten grenserraquo (Hart et al 2004) Som en spesialpedagog i Slovenia forklarte laquoVi arbeider for livet ndash ikke for eacuten skoletimeraquo

8 REFERANSER

ΉμΩϭ Ͱ΄ ͰϡΉΕμ D΄ Ωͼ Πμφ Ͱ΄ 2006΄ ΆCΩΛΛΩθφΉΩ μ μφθφͼϳ Ωθ ΉΡεθΩϬΉͼ μΆΩΩΛμ Ή ΆΛΛͼΉͼ ΉθϡΡμφμ [Samarbeid som en strategi for forbedring av skoler under utfordrende omstendigheter] Improving Schools 9 192ndash202

Benoit H 2012 ΆΛϡθΛΉφ μ φϡθμ φ εθφΉηϡμ ΉΛϡμΉϬμ Λμ εθΩϲμ Λ ΩΛΛΩθφΉΩ La nouvelle revue de lrsquoadaptation et de la scolarisation 57 Mars 2012 INS HEA 65ndash79

Booth T og Ainscow M 2002 Index for Inclusion Developing learning and participation in schools [Innholdsfortegnelse for inkludering Utvikling av laeligring og deltagelse i skoler] Bristol Centre for Studies on Inclusive Education

Crawford C og Porter GL 2004 Supporting Teachers A Foundation for Advancing Inclusive Education [Stoslashtte til laeligrere Et grunnlag for avanser inkluderende opplaeligring] ΐΩθΩφΩ μφΉφϡφ ΆΩΆθ μφΉφϡφ

De forente nasjoner 1989 Konvensjonen om barnets rettigheter New York De forente nasjoner

De forente nasjoner 2006 Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne New York De forente nasjoner

Dφ ϡθΩεΉμΘ ΛΛμμΘε 2000΄ ΆCharter of Fundamental Rights of the European Union (2000C 36401) [Den europeiske unions charter om grunnleggende

rettigheter] Official Journal of the European Communities C 364 18 December 2000 (sist nedlastet november 2014)

EθμΩΛ Ί΄ 2012΄ ΆθΩϡθμ μΩΛθΉμφΉΩ φ ΩΩεθφΉΩ Εϡϲ ΩεφϡΛμ φ meacutethodoΛΩͼΉηϡμ La nouvelle revue de lrsquoadaptation et de la scolarisation 57 Mars 2012 INS HEA 45ndash55

Ebersold S Schmitt MJ og Priestley M 2011 Inclusive Education for Young Disabled People in Europe Trends Issues and Challenges A Synthesis of Evidence from ANED Country Reports and Additional Sources [Inkluderende opplaeligring for unge mennesker med funksjonshemminger i Europa Trender problemer og utfordringer En sammenstilling av bevis fra rapportene fra ANED-landene og ytterligere kilder] Rapport for akademisk nettverk av europeiske spesialister paring funksjonshemminger Utgitt av Human European Consultancy og universitetet i Leeds

Europakommisjonen 2010 COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT THE COUNCIL THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS European Disability Strategy 2010-2020 A Renewed Commitment to a Barrier-Free Europe COM20100636

final [Kommunikasjon fra kommisjonen til Europaparlamentet Raringdet den europeiske oslashkonomi- og sosialkomiteen og regionkomiteen Europeisk strategi for funksjonshemminger 2010ndash2020 En fornyet forpliktelse for et grenseloslashst Europa] (sist nedlastet november 2014)

European Agency for Development in Special Needs Education 2009 Gjennomfoslashring av vurdering som fremmer inkludering Odense Danmark European Agency for Development in Special Needs Education

European Agency for Development in Special Needs Education 2011 Noslashkkelprinsipper for aring fremme kvalitet i inkluderende opplaeligring ndash Anbefalt praksis Odense Danmark European Agency for Development in Special Needs Education (sist nedlastet november 2014)

Florian L Hollenweger J Simeonsson RJ Wedell K Riddell S Terzi L og HΩΛΛ ΄ 2006΄ ΆCθΩμμ-Cultural Perspectives on the Classification of Children with DΉμΉΛΉφΉμ θφ ΄ μμϡμ Ή φΆ CΛμμΉΉφΉΩ Ω CΆΉΛθ ϭΉφΆ DΉμΉΛΉφΉμ [Tverrkulturelle perspektiver om klassifisering av barn med funksjonshemminger Del I Problemer med klassifisering av barn med funksjonshemminger] Journal of Special Education May 2006 40 (1) 36ndash45

Frattura EM og Capper CA 2007 Leading for Social Justice Transforming Schools for All Learners [Veien mot sosial rettferdighet Endring av skoler for alle elever] Thousand Oaks CA Corwin Press

Hart S Dixon A Drummond MJ og McIntyre D 2004 Learning without Limits [Grenseloslashs laeligring] Maidenhead Open University Press

Kesaumllahti E og Vaumlyrynen S 2013 Learning from our Neighbours Inclusive Education in the Making [Laeligrdommer fra varingre naboer Inkluderende opplaeligring i fremstillingen] Rapport utarbeidet som del av prosjektet laquoEn skole for alle ndash utvikling av inkluderende opplaeligringraquo finansiert av EU (Kolartic ENPI CBC) Rovaniemi Universitetet i Lappland

Network of Experts in Social Sciences of Education and Training (NESSE) 2012 Education and DisabilitySpecial Needs Policies and practices in education training and employment for students with disabilities and special educational needs in the EU [Behov innen opplaeligring og funksjonshemmingerspesielle behov Politikk og retningslinjer samt praksis innen utdanning opplaeligring og sysselsetting for studenter med funksjonshemminger og spesielle behov i EU] Rapport forberedt for EU-kommisjonen Brussel Europakommisjonen

Organisasjonen for oslashkonomisk samarbeid og utvikling (OECD) 2005 Students with Disabilities Learning Difficulties and Disadvantages Statistics and Indicators

[Studenter med funksjonshemminger laeligrevansker og problemer Statistikk og indikatorer] Paris OECD

Peters S 2004 Inclusive Education An EFA Strategy for all Children [Inkluderende opplaeligring En EFA-strategi for alle barn] Washington DC USA Verdensbanken

Άφ Ωθ ϡθΩεΉμΘ ϡΉΩ 2009΄ ΆCouncil Conclusions of 12 May 2009 on a Strategic Framework for European Cooperation in Education and Training (ET 2020) [Raringdets konklusjoner fra 12 mai 2009 om et strategisk nettverk for europeisk samarbeid innen opplaeligring og utdanning (ET 2020)] Official Journal of the European Union C 119 2852009 2ndash10 (sist nedlastet november 2014)

Taipale A 2012 International Survey on Educational Leadership A survey on school leaderrsquos work and continuing education [Internasjonal oversikt om lederskap innen utdanning En oversikt over skoleleders arbeid og videreutdanning] Helsinki Finnish National Board of Education

Blank Page