Språkbok ATorill Wiiger TørjesenTorunn Eide

BOKMÅL

Ord for alt 5Språkbok A

Torunn EideTorill Wiiger Tørjesen

Hvert årstrinn har følgende komponenter:

Ord for alt 5 – 7

Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har mor-somme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff i «Lærerens bok» og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

• Språkbok A og B• Tekstbok • Cd• Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

Bokmål

ISBN-13: 978-82-02-25054-6

ISBN-10: 82-02-25054-4

www.cappelen.no

5Ord for altTorunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen

Språkbok ABokmål

Ny utgave

O dF Alt5A k 1 i dd 1 05 05 2008 11 32 08

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W Cappelens Forlag AS er

enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den

utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Ord for alt 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er

laget til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Omslagsdesign: Tank design

Omslagsfoto: Tank design

Grafi sk formgiving: Capella Media AS, Mia Wang-Norderud

Bilderedaktør: Kjersti Laake

Forlagsredaktør: Kyrre Hole/Tone Planting Fløisand

Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen

Illustrasjoner

Rune Johan Andersson: s. 92, 97

Quentin Blake: s. 8

Thorbjørn Egner: s. 154

©Fam Ekman/BONO 2006: s. 90

Linda Holmer: s. 3, 9, 10, 13, 17, 21, 29, 31, 38, 39, 44, 47, 48, 52, 54, 56, 60, 65, 68,

69, 70, 71, 72, 73, 74, 79, 94, 95, 113, 121, 132

Steven Kellogg: s. 66

Jorunn Kopperud: s. 146, 150

Øyvind Sang-Hansen: s. 5, 10, 15, 25, 30, 33, 45, 53, 67, 70, 76, 93, 102, 103, 104, 106,

111, 114, 116, 122, 124, 126, 130, 132, 135, 136, 139, 140, 141, 143, 144, 147, 149

Jakob Martin Strid: s. 112

Fotografi er

The Bridgeman Art Library, London: Raphael «Aristotle and Plato»: Detail from the School

of Athens in the Stanza della Segnatura, Vatican Museums and Galleries, Vatican City, Italy s. 20

Pål Bugge: s. 144, 151

Fellow designers: s. 16

©fotofi l.no: Eli Berge s. 37, 67, Nina Reistad s. 132

Getty Images: Seymour Hawitt/Iconica s. 59, Frans Lemmens/Photographer’s Choice s. 62, Herman Agopian/Stone s. 89

Grev Wedels Plass Auksjoner: ©Lars Tiller/BONO 2006 s. 43

GV-Press: Nancy Sheehan s. 75

Bjørn Harstad: s. 98

Mediagjøglerne AS: s. 64

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: Christian Krohg s. 51

©Elling Reitan: s. 35

Samfoto: Baard Næss/NN s.13, Espen Bratlie s. 42, Svein Grønvold/NN s. 53v, Kerstin Mertens s. 53m, Tom Schandy/NN s. 53h, Øystein Søbye/NN s. 87,

Tore Wuttudal/NN s. 93, Helge Sunde s. 134, Jukka Heiskanen/Gorilla s. 153, Steinar Myhr/NN s. 155n

Scanpix: Signe Dons s. 54, Heidi B. Nilsen s. 88, Dann Tardif/Corbis s. 100, Heidi B. Nilsen s. 107, Jean-Paul Pelissier/Reuters s. 136,

SF Norge: s. 85

Vigeland-museet: Gustav Vigeland ©Vigeland-museet/BONO 2006 s. 32

O. Væring Eftf. AS: Theodor Kittelsen s. 7, Edvard Munch ©Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2006 s. 61, Theodor Kittelsen s. 77,

©Terje Ythjall s. 83, Nicolai Astrup s. 96, Theodor Kittelsen s. 155ø

Warner Bros. Entertainment Inc., Burbank, California: s. 46

©Wenche Øyen: s. 156

Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2008

Utgave 1

Opplag 2

ISBN 978-82-02-25054-6

www.cappelendamm.no

http://ordforalt.cappelen.no

O dF Alt5A k 1 i dd 2 05 05 2008 11 32 09

3

Velkommen til Ord for alt 5Boken

Den riktige bok er en havegrindtil et land du får skjenket som gave.For enhver står den åpen! Enhver kan gå innog bli gjest i en eventyrhave.De skjønneste planter, hvis blomster er ord,står stille og gror her i haven.Her er det bokstavenes trollmenn bor,og svinger med ord tryllestaven.En bok er en rikdom, en bok er en venn,og kan vel ditt vennskap fortjene, –for han som har lært seg å lese i den,blir aldri på jorden alene.André Bjerke

I diktet over sier André Bjerke at boka er en åpen hagegrind. Når du kommer inn i hagen, er den full av de skjønneste planter. Blomstene på disse plantene er ordene.

Ord for alt ønsker deg velkommen i sin hage full av ord!

Ord for alt består av tre bøker og en cd til hvert trinn: Språkbok A, Språkbok B og Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn, Prøv om du kan!

O dF Alt5A k 1 i dd 3 05 05 2008 11 32 09

Språkbøkene

Foran hvert kapittel i Språkbok A og Språkbok B står målene for hva du skal lære. Etter hvert kapittel skal du vurdere deg selv og fi nne ut om du har lært det som står i målene.

Alle kapitlene har en muntlig oppgave som kalles «Filosofi sk hjørne». Her fi nner du et spørsmål som det ikke fi ns noe bestemt svar på, men som dere i fellesskap skal samtale om.

Hvert kapittel avsluttes med «Ordsmie», der du skal bruke det du har lært, i større oppgaver. Her kan du blant annet bruke dramatisering, rollespill, dans, intervju, musikk, bilder, data og fi lm.

Bakerst i språkbøkene fi nner du «Gule sider» som inneholder regler og oppgaver i rettskriving og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse sidene jevnlig i løpet av skoleåret.

Tekstbok

I Tekstbok fi nner du både skjønnlitterære og faglitterære tekster med oppgaver til. Tekstbok er delt inn i de samme kapitlene som du fi nner i språkbøkene.

Prøv om du kan!

Prøv om du kan! er et hefte der du kan få mer øving i rettskriving og i grammatikk.

4

O dF Alt5A k 1 i dd 4 05 05 2008 11 32 10

Loggbok

Her skal du skriverefl eksjonstekster og egenvurdering.

SkrivemappeI skrivemappa samler du tekster.

Test deg selv-oppgave

I disse oppgavene skal du fi nne ut hva du har lært.

Cd-symbol

Dette symbolet viser at det fi ns lydstoff på egen cd.

Filosofisk hjørne

Her skal dere ha fi losofi ske samtaler.

Ordsmie

Dette er en større oppgave der dere skal bruke det dere har lært i kapitlet.

Fakta

Her fi nner du faktastoff.

Lœr ordene

Dette er ord du bør lære deg etter hvertunderkapittel i Gulesider.

Hei! Jeg heter Pegasus, og det er jeg som skal hjelpe deg med å fi nne Ord for alt. Hvis du er nysgjerrig på hvor navnet mitt kommer fra, kan du søke på internett for å fi nne det ut.

5

O dF Alt5A k 1 i dd 5 05 05 2008 11 32 13

InnholdLes og lær! ....................................................................... 7

Høytlesing ............................................................................ 8Skjønnlitteratur og faglitteratur .......................................... 13Hvor fi nner du informasjon? ............................................... 22Søk i teksten ........................................................................ 26Husk hva du leser – nøkkelord............................................ 29Filosofi sk samtale ................................................................ 35

Respons ........................................................................... 43

Fortelling ......................................................................... 51

Bruk sansene dine ............................................................... 52Hvem forteller? .................................................................... 58Innledning i fortellingen ..................................................... 62Midtdel i fortellingen .......................................................... 67Avslutning på fortellingen .................................................. 77

La ordene svinge! ............................................................ 83

Lek med ord ......................................................................... 84Regler og ellinger ................................................................ 94

Gule sider ........................................................................ 101

Alfabetet .............................................................................. 102Ordbok .................................................................................. 108Rettskriving .......................................................................... 111Tegnsetting .......................................................................... 132Ordklasser ............................................................................ 143

«S

Velkommen til Ord for alt 5

O dF Alt5A k 1 i dd 6 05 05 2008 11 32 14

Les og lær!

«Soria Moria Slott» av Theodor Kittelsen

Hvordan lærer du deg noe nytt?

O dF Alt5A k 1 i dd 7 05 05 2008 11 32 16

8

Les og lær!

HøytlesingBokleseren

Da Matilda var blitt tre, hadde hun lært å lese på egen hånd ved å ta for seg avisene og bladene som fl øt omkring i huset.

Da hun var fi re, var hun blitt en riktig hurtigleser og begynte selvfølgelig å lengte etter bøker. Men den eneste boka som fantes i hele huset, het Enkel matlaging og tilhørte moren hennes. Da hun hadde lest denne fra første til siste side og kunne alle oppskriftene utenat, bestemte hun seg for at nå ville hun ha tak i noe mer interessant. «Pappa,» sa hun, «kan du ikke kjøpe en bok til meg?» «En bok!» sa faren. «Hva i all verden trenger du en av disse idiotiske bøkene for?» «Jeg har lyst til å lese, pappa.» «Hva er det for noe galt med TV-en? Her har vi en superfl ott, tolv tommers TV, og så kommer du og maser om bøker! Jeg akter ikke å skjemme deg bort heller!» Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, drog Matilda av sted på egen hånd. Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på stedet der hun bodde.Roald Dahl/oversatt av Tor Edvin Dahl

MålI kapitlet «Les og lær!» skal du lære:• å bli en bedre leser• å skille skjønnlitteratur fra faglitteratur • å bruke ulike informasjonskilder• å velge nøkkelord i en tekst• å huske det du leser• å holde en fi losofi sk samtale

Skriftlig

1 a Les tekstutdraget fra boka Matilda av Roald Dahl og svar på spørsmålene på neste side. Bruk hele setninger i svarene dine.

”

”

O dF Alt5A k 1 i dd 8 05 05 2008 11 32 19

9

Les og lær!

b Hva slags tekster leste Matilda da hun var tre år?

c Hva var tittelen på den eneste boka som familien hennes hadde?

d Hva syns faren om at Matilda har lyst til å lese bøker?

e Hva gjorde Matilda for å skaffe seg bøker?

Skriftlig

2 a Hvor mye tid bruker du hver dag på å lese bøker?

b Hva syns du om å lese bøker?

c Hvor pleier du å være når du leser bøker?

d Hva slags bøker liker du å lese?

e Hvem gir deg tips om gode bøker?

f Nevn minst tre kjennetegn på hva som er en god bok for deg.

Leselekse

For å bli en bedre leser, sa Mor,må du lese alt du ser. Hvisdu går på gaten, bør du lesetrafi kkskiltene. Hvis du erpå restaurant, bør du lesefrokostmenyen, selv om du egentlig bare erder for å spise. Verden er en eneste stor bok.Det er ord overalt. De er i skoen dinog på vaskelappen i undertøyet ditt.Og når du blir eldre, vil du bli i standtil å lese ansiktsuttrykk.Men la meg med en gang advare deg om athvis en jente skulle komme til å smile til deg,så betyr ikke det at du skal lese så mye inn i det.Hal Sirowitz/gjendiktet av Erlend Loe

O dF Alt5A k 1 i dd 9 05 05 2008 11 32 20

10

Les og lær!

Hoppkanten

Fredrik ser klarsignalet fra hoppkanten. Stemmebruset fra sletta stilner. Han puster djupt og aker seg ut på bommen. Lufter brillene og sjekker hælstroppene en siste gang. Det er nå det gjelder.

Sporet går snorrett ned det stupbratte ovarennet. Til det kappes på hoppkanten. Det er der han skal kaste seg fram og fl y ut over kulen. Sveve ned hele unnarennet. Lande fjellstøtt og skrense på sletta. Monica er spent nå. Fredrik glatter skiene i sporet. Løfter seg opp, løsner grepet om bommen og slipper seg ned i sittestilling.Farten øker raskt. Vinden presser mot ansiktet. Skiene slår i sporet.

Muntlig

3 a I diktet «Leselekse» av Hal Sirowitz gir mor råd for å bli en bedre leser. Hvilke råd gir hun?

b «Det er ord overalt» står det i diktet. Finn fl ere eksempler på steder der vi møter ord.

Skriftlig

4 a Hva syns du om å bli lest for? Begrunn svaret ditt.

b Hvem pleier å lese høyt for deg?

c Når leste noen høyt for deg sist? Hvem leste? Hva ble lest? Beskriv situasjonen og stemningen du opplevde.

Muntlig

5 a De tre tekstutdragene under og på neste side har forskjellig stemninger. Øv deg på å lese de tre tekstutdragene inni deg.

b Studer leserådene på plakaten. Velg en av tekstene og les den høyt for noen.

Hva skulle jeg ha gjort hvis jeg ikke kunne lese?

”

O dF Alt5A k 1 i dd 10 05 05 2008 11 32 21

11

Les og lær!

Fredrik fi nner balansepunktet og samler all kraft i beina. Holder blikket fast på hoppkanten. Trenerens ord dirrer i hodet. – Hold fokus! Treffer du rett, går resten av seg sjøl.

Fredrik vet han ikke rekker å tenke. Hoppet skapes idet han skyter ut fra hoppkanten. Svevet er summen av alle trenings-timene. Det gjelder å treffe perfekt.Widar Aspeli

Umas øyne

Det er jeg som er Uma. Jeg er øynene til mamma. Jeg ble født fordi mamma ikke kan se alene. Mamma er blind. Derfor forteller jeg henne alt jeg ser i landsbyen og på toget. Ikke absolutt alt, men nesten. Mamma må ha øynene til noen, og det må være et barn. For bare barn er på plass hele tiden. Det er mormor som sa det for lenge siden. Du må leie mamma og fortelle henne alt, sa mormor.

Mormor er død. Plutselig ble det slutt på stemmen hennes og nesten alt. Men det ble ikke slutt på øynene og ordene til mormor inni meg.

Mormor forteller tusen ting i hodet mitt hver dag, mest om kvelden. Da ligger jeg der på stråmatta, og det er mørkt som kull i rommet. Mormor kan se mye mer enn alle andre. I mørke, til og med (…)Wera Sæther

Tsatsiki og Fattern

Tsatsiki forstod ikke et ord av hva alle menneskene sa i Aten, men snakket gjorde de. Hele tiden, overalt. Det gjorde Muttern også. Hun snakket, pekte, forklarte og lo. Trafi kken var fæl. Eksosen klødde i nesa. Heten dirret mellom husveggene og asfalten var svidd. Tsatsiki svettet så det rant.

Heldigvis hadde han ikke like tung ryggsekk som Muttern, for da hadde han dånt på fl ekken. Muttern kunne ikke gå forbi en eneste taverna som hadde tzatziki. Den greske yoghurten med agurk og hvitløk var det beste hun visste.

Det var derfor han het det, men med s. Og dobbelt: Tsatsiki- Tsatsiki, fordi Muttern elsket ham dobbelt så mye.Moni Nilsson-Brännström/oversatt av Tor Fretheim

””

””

”

O dF Alt5A k 1 i dd 11 05 05 2008 11 32 22

12

Les og lær!

Muntlig

6 a Øv deg på å lese utdraget fra boka Tause skrik av Arne Svingen som stillelesing.

b Les teksten høyt for noen og be om tilbakemelding på framføringen din. Den eller de som gir deg tilbakemelding, skal bruke punktene fra plakaten på side 10.

Skriftlig

7 Skriv tilbakemeldingene du mottok etter høytlesingen din.

a Hva var bra ved høytlesingen din?

b Hva må du øve deg mer på for å bli en bedre høytleser?

Tause skrik

Han hørte en lyd. Den var så vidt hørbar. Klokka var over tre på natten, og han hadde ikke sovet et sekund. Han spisset ørene og knuget dyna oppunder haka. Hva var det? Han torde ikke puste, i redsel for å gå glipp av fl ere lyder.

Kunne det komme fra foreldrene? Men nei, der var lyden igjen, et svakt knepp. Hvor kom den fra? Og så hørte han to tydelige klikk. Var det nå det skulle skje? Var det nå de kom? Håndfl atene som klemte dyna var svette og magemusklene skalv.

Om de skulle ta ham, ville det skje i natt. Han hadde forutsett såpass. Hele natten hadde han ligget våken og anspent.

For han visste for mye om barna som hadde forsvunnet. Han hadde gjort en tabbe, og nå skjønte de at han visste for mye.

Der kom kneppet igjen. Så hørte han et svakt smell. Det var den lyden han fryktet mest av alt. Noen låste seg inn i leiligheten!

Han hev etter pusten og kjente at svetten piplet. Noen beveget seg ute i gangen. De var inne i leiligheten! Det måtte være dem! Han satte seg brått opp i senga og skrek av full hals: – PAPPA! MAMMA!

Men ingen svarte. Hvorfor kom ikke foreldrene hans løpende og beskyttet ham? De lå jo i rommet ved siden av.

Han hørte tunge skritt ute i gangen. Men det var ikke skrittene til foreldrene (…)Arne Svingen

”

”O dF Alt5A k 1 i dd 12 05 05 2008 11 32 23

13

Les og lær!

Skjønnlitteratur og faglitteraturTroster

Underfamilie: Turdinae (omtales ofte som familien Turdinae) 304 arter i 49 slekter.Utbredt over hele verden. Fra tropisk regnskog til ørken. Størrelse: lengde 11–33 cm, vekt 8–220 g. Fjærdrakt: Varierende; mange arter overveiende grå,brune eller hvite, men en del har partier i mange farger bortsett fra gult (…)Fra «Verdens Dyr»

Vi troster

Vi trostervi troster.Vi har det fi nt.Først har vi glade lyder i nebbet.Så har vi reir.Så har vi egg.Så har vi unger.Så har vi moreller.Så har vi rips.Og til høsten:Farvel!Farvel!Inger Hagerup

Muntlig

8 a Les tekstene over.

b Hva får du vite om trosten i teksten fra fagboka Verdens Dyr?

c Hva får du vite om trosten i diktet til Inger Hagerup?

d I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin? Begrunn svaret ditt.

e I hvilken tekst får vi faktaopplysninger om trosten? Begrunn svaret.

”

”

O dF Alt5A k 1 i dd 13 05 05 2008 11 32 24

14

Les og lær!

Monopol

Nå var det Alexanders tur til å kaste terningen. Det ble fi re. Mathilde sperret øynene opp. Alexander fl yttet fi guren sin

fi re plasser framover og havnet på Rådhusplassen. Der var det hotell! Han skjønte at han ville gå konkurs. Mathilde syntes synd på Alexander, men han brydde seg tydeligvis ikke om at han hadde tapt. Alexander smilte og ruslet ut på kjøkkenet for å steke pizzaen mens de andre spilte videre. Mathilde hadde alltid likt Alexander. Hun fulgte alltid med på hva han gjorde i friminuttene. Tenk at de satt på hytta hans og spilte Monopol sammen.Elise 10 år

”

”

Selskapsspillet for 2–6 deltakere

Spillets innholdSpilleplan6 spillebrikker2 terninger32 grønne hus12 røde hoteller480 spillepenger i 6 valører28 skjøtekort16 «Prøv lykken»-kort16 sjansekort

Spillets formålMonopol går ut på å bli den rikeste spilleren gjennom kjøp og salg av skjøter, utleie av tomter, hus og/eller hoteller.

Spilleforberedelser«Prøv lykken»-kortene og sjansekortene sorteres i to bunker.Hver bunke blandes og legges på den dertil avmerkede plass på spilleplanen. Kortene legges med baksiden opp. Spillerne velger deretter en bankbestyrer, som gir hver spiller en spillebrikke og 30.000 i spillepenger som følger: 1 x 10.000 3 x 500 6 x 2.000 10 x 200 4 x 1.000 10 x 50Alle øvrige penger, skjøtekort (jernbanestasjonene, gatene og vann- og lysverket) husene og hotellene forvaltes av banken. Dersom bankbestyreren også er med i spillet, må han oppbevare sine egne penger o.l. godt adskilt fra bankens midler.Banken kan aldri gå konkurs. Hvis banken slipper opp for penger, kan den utstede nye ved å skrive beløpene på papirlapper. Lappene skal veksles inn i penger så snart dette er mulig.

O dF Alt5A k 1 i dd 14 05 05 2008 11 32 27

15

Les og lær!

Muntlig

9 a Les de to tekstene på forrige side som begge handler om Monopol.

b I hvilken tekst får du faktaopplysninger om spillet Monopol?

c I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin?

d Les hva Pegasus sier om forskjellen på skjønnlitteratur og faglitteratur.

e Hvilken av de to tekstene kaller vi faglitteratur? Begrunn svaret.

f Hvilken av de to tekstene kaller vi skjønnlitteratur? Begrunn svaret.

Tekster der du får fakta-opplysninger om et emne, kaller vi faglitteratur. Tekster der forfatteren har brukt fantasien og diktet, kaller vi skjønnlitteratur.

Skriftlig

10 a Hva går spillet «Monopol» ut på?

b Hvilke oppgave har bankbestyreren?

c Hva kan man gjøre hvis banken ikke har fl ere penger igjen?

d Hvor mange personer kan delta i spillet?

O dF Alt5A k 1 i dd 15 05 05 2008 11 32 30

16

Les og lær!

Skriftlig

11 a Les de forskjellige tekstene over.

b Finn ut om tekstene er skjønnlitterære eller faglitterære. Begrunn svaret.

c Skriv kort hva slags informasjon du får i de faglitterære tekstene. Eksempel: Bussbilletten gir informasjon om at det er en barnebillett, hva billetten koster, og hvor den kommer fra.

«God dag, mann!» – «Økseskaft!»Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at han verken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en kjerring og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av, og siden tok de på borg hos gjest-giveren og holdt bedt lag og kastut hver dag. Da ingen ville borge dem lenger, skulle lensmannen komme og pante for det de hadde borget og ødt bort; så reiste kjerringa og barna til skyldfolkene hennes og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen og lensmannsdrengen.

14.februar er Valentindagen. Dagen for små,søte kjærleikskort til kjærasten din eller andre du er glad i. Her i landet er Valentindagen ein fersk skikk.Men skikken med 14. februar som ein dag for fl ørting, romantikk og kjærleik er truleg nesten 2000 år gammel.

O dF Alt5A k 1 i dd 16 05 05 2008 11 32 32

17

Les og lær!

Skriftlig

12 a Les de to tekstene over.

b I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin, og i hvilken tekst får vi faktaopplysninger om Keops pyramiden? Begrunn svarene.

c Fra den faglitterære teksten «Pyramidene», skal du velge de tre viktigste opplysningene du får om Keopspyramiden. Skriv setningene med egne ord.

d Skriv hva du får vite om Keopspyramiden i den skjønnlitterære teksten «Reisen til vår tid».

”

”

”

Pyramidene

Tut-ankh-Amons grav lå i Kongenes dal. Der lå også mange andre faraoer begravd. Men noen av faraoene hadde gravene sine inne i de store pyramidene. De fl otte bygningene skulle vise egypterne at faraoene hadde stor makt, og at de var guder.

Keopspyramiden er den største. Den er 146 meter høy og er lagd av over to millioner steinblokker som veier mellom to og fem tonn hver. Mange tusen mennesker arbeidet i 20 år for å få Keopspyramiden ferdig. Cappelens «Globus»-serie

Reisen til vår tidSiri så opp fra arkene hun holdt i hånden. «Skal vi være med i kong Keops begravelse? Men hvordan? Skal vi liksom komme til kongens slott og banke på døren og si: «Hei, vi er Siri og Bjørn. Vi kommer fra fremtiden. Kan vi ikke få være med i faraos begravelse, for vi vil så gjerne stjele en papyrusrull fra dere?»»

Det var som hun begynte å forstå hvor umulig dette ville bli. Tung om hjertet ble hun sittende og se mot pyramiden. Morgengryets varme stråler gav den en glød som av det reneste gull. Hun visste hun hadde sett den før, ikke i en drøm, men på virkelig, eller i hvert fall nesten på virkelig (…)Ragnar Hatlem

”

n

og

O dF Alt5A k 1 i dd 17 05 05 2008 11 32 39

18

Les og lær!

Klaus Hagerup

Klaus Hagerup er sønn av den kjente dikteren, Inger Hagerup. Da Klaus vokste opp, ønsket han ikke å skrive bøker. Han

ville heller bli skuespiller. Likevel gav han ut sin første dikt-samling i 1969, samtidig som han gikk på teaterskole. I årene etter teaterskolen arbeidet han mer som forfatter enn som skuespiller. Han skrev både dikt og teaterstykker. I 1988 skrev han en biografi om moren sin, Inger. Den het Alt er så nær meg. Samtidig som han arbeidet med boka om moren sin, begynte han å skrive sin første roman om barn. I 1989 gav han ut «Landet der tiden var borte», og siden det har han skrevet fl ere bøker om barn og unge.Omskrevet fra «Forfatterprofi l: Klaus Hagerup»

Skummelt

– Tatt hva? spurte Ingri.– Den! skrek Mystino og viftet med hatten.– Det er ingen som har tatt hatten din, sa Ingar. – Du har den jo i hånden.– Det er ikke hatten de har tatt, skrek tryllekunstneren. – Det er det som var inne i hatten.– Sett hatten på hodet, sa den ene av klovnene.– Så er det som skal være inne i den, inne i den, sa den andre klovnen, men det var ingen som lo.– Kaninen! ropte Mystino fortvilet. – Da jeg skulle trylle kaninen ut av hatten, var den ikke der.Hanne Hagerup og Klaus Hagerup

Skriftlig

13 a Les tekstene over og fi nn ut hvilken tekst som er faglitterær. Hvorfor?

b Hvilke faktaopplysninger får du i den faglitterære teksten? Skriv minst fem faktasetninger som du syns er viktige. Bruk egne ord.

c Forklar hvorfor tekstutdraget fra Skummelt er en skjønnlitterær tekst.

”

”

d

”

”

O dF Alt5A k 1 i dd 18 05 05 2008 11 32 40

19

Les og lær!

Død over hundedagene

Vi befi nner oss i en småby i Østfold midt på sekstitallet.Det er en ettermiddag i august, med tungt og lummert vær.

Ikke et blad rører seg på trærne. Maggie åpner døra og kommer ut på trappa til den gule trevillaen midt i byen. Hun er i dårlig humør. Mora hennes har bedt – nei, kommandert – henne til å dra bort til butikken og kjøpe mer sukker, fordi hun sylter bringebær!

Enda Maggie nettopp er kommet hjem – halvdød! – fra stranda, der vannet har vært lunkent og fullt av brennmaneter.

Maggie – som mange år seinere faktisk skal vise seg å bli den bare delvis vellykte private etterforskeren Margaret Moss – setter underleppa ut.– Det er hundedagene, sier mor hennes, og slår etter en veps, da blir alt sånn. Maneter og veps og tordenvær og sure unger. Kom nå, av sted med deg. To kilo sukker. Ta sykkelen, så går det fortere! Unger!Kjersti Scheen

Skriftlig

14 Nå skal du nærlese teksten «Død over hundedagene» og teste deg selv i om du har forstått innholdet. Svar på spørsmålene under:

a Hvorfor er Maggie i dårlig humør?

b Hvor har Maggie vært før hun kommer hjem?

c Hva slags jobb og navn får Maggie i fremtiden?

d Hva skjer på hundedagene ifølge moren til Maggie?

e Skriv setningen i teksten som forteller hvor og når handlingen foregår.

f Skriv tittelen på tekstutdraget og navnet på forfatteren.

g Forklar hvorfor tekstutdraget er en skjønnlitterær tekst.

h Hvilken aldersgruppe tror du boka er skrevet for?

”

”

O dF Alt5A k 1 i dd 19 05 05 2008 11 32 43

20

Les og lær!

Filosofer

Blant grekerne fantes det noen mennesker som likte å stille spørsmål, og som ville undersøke om det var mulig å fi nne svar på dem. De ble kalt fi losofer. Ordet fi losof betyr «en som elsker visdom». Filosofene kunne spørre på denne måten:«Hvordan er verden blitt til?»«Hva er meningen med livet?»«Hvorfor blir noen syke?»«Hvordan bør et land styres?»

Den mest kjente fi losofen i Aten het Sokrates. Han gikk omkring på gater og torg og snakket med folk for å få dem til å tenke selv og ikke slå seg til ro med hva andre mente. Sokrates ville at menneskene skulle kjempe for det han mente var det viktigste i livet: Alle burde være rettferdige, snakke sant og være gode mot andre.Cappelens «Globus»-serie

”

”

«Skolen i Athen» av Rafael

O dF Alt5A k 1 i dd 20 05 05 2008 11 32 46

21

Les og lær!

Skriftlig

15 Nå skal du nærlese teksten «Filosofer» og teste deg selv i om du har forstått innholdet. Svar på spørsmålene under:

a Hva betyr ordet fi losof?

b Hva slags oppgaver hadde fi losofene?

c Hva het den mest kjente fi losofen i Aten?

d Hvorfor var det viktig for mennesket å tenke selv, ifølge Sokrates?

e Hvordan kom Sokrates i kontakt med mennesker?

f Skriv setningen som forteller hva Sokrates mente var det viktigste i livet.

g Forklar hvorfor tekstutdraget er hentet fra en faglitterær bok.

Fakta

• Tekster som er diktet opp og der forfatteren bruker fantasien, kaller vi skjønnlitteratur.• Tekster der vi fi nner informasjon og fakta om et emne, kaller vi faglitteratur.

O dF Alt5A k 1 i dd 21 05 05 2008 11 32 51

22

Les og lær!

Muntlig

16 a Hva mener vi med informasjonskilder?

b Nevn ulike kilder dere kan bruke for å fi nne informasjon.

c Hvem kan legge ut informasjon på internett?

d Hvorfor tror du det er viktig å være kritisk til informasjonen man fi nner på internett?

e Hva er et søkeverktøy?

f Undersøk om det er lagt ut lenker fra skolens nettsider til ulike emner i forskjellige fag.

g Hvorfor tror du lærere ofte bestemmer hvilke lenker elevene på skolen skal bruke?

Hvor fi nner du informasjon?

O dF Alt5A k 1 i dd 22 05 05 2008 11 32 52

23

Les og lær!

Muntlig

17 a Hvordan fi nner vi fram i et leksikon?

b Se på utdraget fra leksikonet. Hvorfor er Egypt plassert etter Egner når begge ordene begynner på E?

c Hva heter ledeordet øverst på siden? Hva kan ledeordene hjelpe oss med?

Skriftlig

18 Skriv ordene under i den rekkefølgen du fi nner dem i leksikon:

Skriftlig

19 a Bruk leksikon og svar på spørsmålene under. Slå opp på emneordet hvis du skal fi nne ut noe om et emne, og på etternavn hvis du skal fi nne ut noe om en person.

– Når levde Edvard Munch?

– Når begynte vi å dyrke poteter i Norge?

– Når ble det første romskipet sendt ut i verdensrommet?

– Når fi kk Bjørnstjerne Bjørnson nobelprisen i litteratur?

– Når er nasjonaldagen i Spania?

b Lag fl ere spørsmål og la noen andre fi nne svarene i et oppslagsverk.

– prinsesse

– post

– palme

– pyramide

– Paris

– Stavanger

– same

– Stavern

– safran

– amalgam

– Asbjørnsen, Peter Christen

– Amazonas

– Agra

– agronom

O dF Alt5A k 1 i dd 23 05 05 2008 11 32 53

24

Les og lær!

Internett er fullt av bløtt oppspinn, rein-spikka ljug, misforståelser og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon, interessante synspunkter, viktige opplysninger og god argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva?

Fem råd om kildekritikk1. Vær skeptisk!Sjekk alltid mer enn én kilde. Selv kilder som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i detaljopplysninger.

2. Google kilden!Hvis du ikke kjenner til den som står bak informasjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kilde, bør du søke på navnet på den som har skrevet det og/eller navnet på nettstedet.

3. Bruk nettverket ditt!Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til nettstedet eller personen som står bak informasjonen, eller som kan hjelpe deg til å vurdere om det som står der ser riktig ut.

4. Sjekk at kilden er den som den gir seg ut for å være!Lite eller uklar informasjon om hvem som står bak et nettsted, kan gi god grunn til å være skeptisk.

5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden sist ble oppdatert!Er kilden gammel, prøv å fi nne en nyere kilde som du kan sammenlikne med.

Å vurdere informasjonen du får, skriftlig eller muntlig, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du kan hente noe, som vannkilder, pengekilder eller, i dette tilfellet, informa-sjonskilder. De fl este av oss får ny informa-sjon hele tiden, og derfor er det viktig å kunne noe om kildekritikk – for eksempel når du gjør skoleoppgaver.

Trykt og utrygtUndersøkelser viser at det er vanlig å stole mer på informasjon som står på trykk, særlig i bøker, enn på informasjon en kan fi nne på Internett. Og når folk blir spurt hva de liker best ved Internett, svarer mange at det er praktisk fordi så mye informasjon er samlet på ett sted. Men Internett er ikke ett sted, det er et nettverk som knytter sammen maskiner og frakter informasjon fra og til mennesker verden over. Informasjonen du fi nner på net-tet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole på dem. Det gjelder ikke bare på Internett, men på nettet kan det ofte være vanskeligere å fi nne ut hvem som er ansvar-lig for informasjonen. Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart, siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess, der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som «Dagbladet beklager» eller «Aften-posten korrigerer» dagen etter at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette opp en feil på, er å si at du «presiserer», for da høres det ut som det du sa bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil.

Hvem stoler på du?Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om noen har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet?Fra boka «Internett» av Jorunn Danielsen Newth

Kritisk til kildene

O dF Alt5A k 1 i dd 24 05 05 2008 11 32 54

25

Les og lær!

Muntlig

20 Studer de fem rådene om kildekritikk fra Jorunn Danielsen Newths bok Internett og snakk sammen om hvert av rådene.

Fakta• Leksikon er et oppslagsverk der vi fi nner faktaopplysninger. Ordene er ordnet i alfabetisk rekkefølge.• Når du skal fi nne informasjon på internett, må du først velge et søkeverktøy. Alle kan legge ut informasjon på internett. Det betyr at der kan du fi nne stoff som ikke behøver å være sant eller riktig. Derfor er det viktig å være kritisk til det du leser på nettet. Ofte har skoler lagt ut lenker på nettsidene sine til forskjellige emner som gjør at det er lettere å fi nne fram til riktig informasjon.

Skriftlig

21 Les resten av teksten «Kritisk til kildene» og svar på spørsmålene under:

a Hva mener vi med kildekritikk?

b Nevn ulike kilder.

c Hvorfor stoler vi mest på informasjon som står på trykk?

d Hvorfor er det viktig å vite hvem som har skrevet informasjonen på nettet?

Kan du stole på informasjonen som du fi nner på internett?

O dF Alt5A k 1 i dd 25 05 05 2008 11 32 55

26

Les og lær!

Søk i teksten

Muntlig

22 Finn innholdsfortegnelsen i denne boka på side 6.

– Hvor mange hovedkapitler fi ns det i boka? Hva heter hvert kapittel?

– Hvilket hovedkapittel må du slå opp i for å lære om fortelling? Hvilken side?

– Hva inneholder «Gule sider»?

– Hvilken side må du slå opp på for å lære om ordklasser?

O dF Alt5A k 1 i dd 26 05 05 2008 11 32 56

27

Les og lær!

Skriftlig

23 a Velg én eller fl ere andre lærebøker som har innholdsfortegnelse. Skriv titlene på og sidetallene for alle hovedkapitlene.

b Hvilket kapittel i boka er størst? Hvor mange sider inneholder kapitlet?

Skriftlig

24 Les brosjyren fra Oslo Nye Teater og svar på spørsmålene under:

a Hva heter teaterforestillingen?

b Hvem er forestillingen lagd for?

c Hva koster billettene?

d Når blir det satt opp ekstraforestillinger?

e Når begynner første ekstraforestilling, og når er siste spilledag?

f Hvor mange lørdager blir forestillingen spilt i mai og juni måned?

g Finn nettadressen der du kan besøke Olsenbanden.

h Hvilke aktiviteter kan du foreta på nettsiden deres?

O dF Alt5A k 1 i dd 27 05 05 2008 11 33 00

28

Les og lær!

Fakta

Skriftlig

25 a Hva får du vite om forfatteren Arne Svingen på nettsiden hans? Skriv fem faktasetninger om hans forfatterskap.

b Hvilke språk er fl ere av bøkene hans oversatt til?

c Når ble den første barneboka hans om Hubert utgitt?

d Hvilken ny bokserie kom ut i 2003?

e Skriv setningen fra nettsiden som forteller at Arne Svingen er opptatt av at gutter leser bøker.

f Skriv setningen som forteller hva Arne Svingen snakker om når han er på skolebesøk.

Når du søker etter spesiell informasjon, leser du på en egen måte. Du vet hva du skal lete etter og leser for å fi nne svaret.

Arne Svingen debuterte som forfatter våren

1999 med romanen Handlingens mann som

fi kk gode kritikker. Hans andre voksenroman,

Stereo, utkom høsten 2000.

Forfatteren dobbeltdebuterte i 1999, da også

hans første barnebok om Hubert, Flekken, ble

utgitt. Boka ble raskt en stor suksess. Siden har

han skrevet ytterligere sju bøker om den svært

populære gutten med en egen evne til å havne

i trøbbel. Flere av bøkene er oversatt til tysk,

italiensk og svensk. Mange av Hubert-bøkene

fi nnes som lydbøker, lest av forfatteren.

I tillegg har han skrevet en rekke andre barne-

bøker, deriblandt thrilleren Tause skrik, som er

kommet i mange opplag. I 2003 presenterte

forfatteren en ny bokserie, denne gang om

Bendik og monsteret. Også Bendik og

Tause skrik fi nnes som lydbøker.

Arne har tidligere jobbet som journalist i bl.a.

Arbeiderbladet og NTB, vært redaktør i BEAT

og programleder i Canal+. Han har også jobbet

med spillefi lm i New York. Forfatteren er en

fl ittig gjest på norske skoler, der han snakker

om lesing, egne bøker og har skrivekurs. Han

har engasjert seg sterkt i debatten om unges

lesevaner og jobber særlig med å få gutter til å

lese fl ere skjønnlitterære bøker. Arne er dessuten

redaktør av tidsskriftet Forfatteren.

O dF Alt5A k 1 i dd 28 05 05 2008 11 33 01

29

Les og lær!

Skriftlig

26 a Hva vet du om greske guder og olympiske leker fra før? Skriv hva du vet.

b Les raskt gjennom hele teksten under, så du vet hva den handler om.

c Legg et ark over teksten slik at du bare ser nøkkelordene. Fortell for deg selv eller for en annen hva du husker rundt hvert nøkkelord.

d Les teksten igjen. Husket du det viktigste?

Greske guder og olympiske leker

Grekerne trodde på mange guder. Både byer, elver, skoger og fjell hadde sine egne guder, men det fantes også guder for kjærlighet, jakt, krig og en rekke andre formål. Det var viktig å be til gudene og gi dem gaver for at de skulle hjelpe men-neskene. Grekerne trodde at de gudene som hadde størst makt, bodde på et fjell som heter Olympos, men de ofret og bad til dem på fl ere hellige steder rundt i Hellas. Den viktigste av de olympiske gudene var Zevs, som hersket over alle guder og mennesker og var himmelens og tordenens herre. Solguden het Apollon, Poseidon var havets gud og Afrodite var kjærlighetsgudinnen.

Grekerne fi kk i stand mange slags konkurranser og leker for å glede gudene. Idrettslekene i byen Olympia var de viktigste, og de ble holdt hvert fjerde år.

Deltakerne kom fra byer i Hellas og greske kolonier for å konkurrere etter å ha trent hele året. I de fem dagene lekene varte, måtte alle kriger stoppe, slik at deltakerne kunne reise trygt fram og tilbake til Olympia.

”

Husk hva du leser – nøkkelord

grekerneegne guder

Olympos

Zevs

konkurranserfor å glede gudeneOlympiahvert fjerde årfem dager

O dF Alt5A k 1 i dd 29 05 05 2008 11 33 01

30

Les og lær!

Kvinner fi kk ikke lov til å se på de olympiske lekene, og det var bare frie menn som konkurrerte. En gang klarte en kvinne som var utkledd som mann, å snike seg inn blant til skuerne for å se sønnen sin i brytekamp.

Da sønnen vant kampen, ble hun så glad at hun ropte høyt, og dermed ble hun avslørt og arrestert. Ifølge loven skulle kvinnen dømmes til døden for det hun hadde gjort, men fordi sønnen hennes var blitt olympisk mester, fi kk hun leve!

I år 394 etter at Jesus ble født, ble de olympiske lekene forbudt av den romerske keiseren Teodosius. Han var kristen, og han ville ikke at det skulle holdes idrettsfester for de gamle greske gudene.

Etter dette gikk det over 1500 år før det ble holdt olympiske leker igjen. De første moderne sommerlekene ble arrangert i Aten i 1896.Cappelens «Globus»-serie

Nøkkelord er de viktigste ordene i

teksten.

”

bare frie mennkvinne utkledd

arrestert

forbudt år 394

moderne sommerleker

år 1896

Muntlig

27 På neste side har vi organisert nøkkel ordene i et tankekart eller organiseringskart. Kanskje du syns dette kan være en god måte å lære ny kunnskap på? Studer ordene i rutene. Begynn med hovedordet i midten som er OL. Gjenfortell med egne ord det du husker om ordet i hver rute.

O dF Alt5A k 1 i dd 30 05 05 2008 11 33 02

31

Les og lær!

Skriftlig

28 a Teksten og bildene under er hentet fra www.skolenettet.no. Noter nøkkelord fra teksten. Lag et tankekart i skriveboka di og skriv nøkkelordene inn i rutene.

b Skriv en faktatekst med egne ord ut fra tankekartet ditt.

c Les teksten din for noen og be om respons. Har du fått med deg det viktigste innholdet i faktateksten din?

forbudt år 394

konkurranser

bare frie menn

for å glede gudene

Olympia

hvert fjerde år

fem dager

kvinne utkledd

arrestert

moderne sommerleker

år 1896

egne guder

grekerne

Olympos

Zevs

O dF Alt5A k 1 i dd 31 05 05 2008 11 33 03

32

Les og lær!

Skriftlig

29 Hvordan syns du nøkkelord, tankekart og bilder hjelper deg til å huske innholdet i en tekst?

Skriftlig

30 a Hva vet du om Gustav Vigeland og Vigelandsparken?

b Les raskt gjennom teksten om billedhuggeren Gustav Vigeland.

c Les teksten en gang til, men denne gangen leser du ett avsnitt om gangen. Skriv de viktigste nøkkelordene i hvert avsnitt.

d Sett nøkkelordene inn i et tankekart.

e Skriv et kort sammendrag med egne ord ut fra tankekartet ditt.

«Kvinne med barn på ryggen» av Gustav Vigeland

O dF Alt5A k 1 i dd 32 05 05 2008 11 33 04

Les og lær!

Billedhuggeren Gustav Vigeland

Gustav Vigeland sa en gang at han var billedhugger før han ble født. Kanskje han mente at han ikke kunne tenke seg noe annet arbeid enn å tegne og forme skulpturer. Nesten alle er samlet i en park som er oppkalt etter han. Vigelandsparken i Oslo er berømt. Hvert år blir den besøkt av omtrent en million mennesker. De kommer fra hele verden.

Gustav Vigeland lagde mange fl ere skulpturer enn dem du ser i parken. De fl este andre står i Vigelandmuseet og enkelte i Nasjonalgalleriet. Bare noen skulpturer fi ns i fremmede land. Helst ville han at folk skulle komme til Norge for å se kunsten hans.

I Vigelandsparken fi nner du skulpturer av barn, ungdom og voksne mennesker. Gamle er heller ikke glemt. Noen fi gurer er glade, noen er triste, noen leker og andre slåss. Gutter klatrer i trær, jenter tisker og hvisker. Kjærester fl ørter. De gamle passer på og trøster hverandre.

Skulpturene er støpt i bronse eller hogd i stein. Men først er de formet i leire.

De fl este skulpturene i Vigelandsparken er nakne. Det er en tradisjon i kunsten. Det betyr at billedhuggere har modellert nakne skulpturer i lang tid, helt fra den gang det ble satt opp statuer av idrettshelter i Hellas. Når de konkurrerte på stadion for nærmere tre tusen år siden, var de nakne. Mange billedhuggere er blitt inspirert av gamle skulpturer fra Hellas. Det ble også Vigeland.Gerd Hennum

”

”Å organisere betyr å rydde. Vi kan rydde på kjøkkenet,og vi kan rydde i en tekstslik at den blir lettere å huske.

33

O dF Alt5A k 1 i dd 33 05 05 2008 11 33 05

34

Les og lær!

Fakta• Det fi ns mange måter å lese på. En spennende bok eller et tegneserieblad leser du for underholdningens skyld. Når du skal lære noe, leser du på en annen måte. • Begynn med å tenke over hva du kan om emnet fra før.• Les og noter nøkkelord.• Skriv nøkkelordene i et tankekart.• Når du har lært noe nytt, er det viktig å tenke over hva du kan bruke den nye kunnskapen din til.

Skriftlig

31 Skriv en faktatekst om et land.

a Begynn med å fi nne informasjon om landet i faglitterære bøker eller søk på internett.

b Skriv nøkkelord.

c Organiser nøkkelordene i et tankekart slik du ser under. Bruk tankekartet og skriv teksten. Tenk deg at du skriver for elever som ikke har lært om dette landet.

d Hver gang du begynner å fortelle om et nytt emne fra tankekartet ditt, lager du avsnitt i teksten. Avsnitt markerer du ved at du begynner på ny linje.

e Til slutt lager du en tittel som passer til innholdet.

Landet Byer

Dyr

Språk

Natur

O dF Alt5A k 1 i dd 34 05 05 2008 11 33 05

35

Les og lær!

Filosofi sk samtale

Det er mykje stygt som fi nst.Men kva er styggast?

Det er mykje fi nt som fi nst.Men kva er fi nast?

Det er mykje godt som fi nst.Men kva er best?

Læraren kan ikkje svare deg.

Rekordboka kan ikkje svare deg.

Du må spørje deg sjølv.For når det gjeld svar,får du dei styggaste,fi naste, besteakkurat der.Einar Økland

Spørsmål og svar

«Skolen i Athen» av Elling Reitan

O dF Alt5A k 1 i dd 35 05 05 2008 11 33 05

36

Les og lær!

Muntlig

32 I diktet «Spørsmål og svar» av Einar Økland fi nner du tre fi losofi ske spørsmål:

– Hva er stygt?

– Hva er fi nt?

– Hva er godt?

Et fi losofi sk spørsmål har ikke noe fasitsvar. Det er sikkert mange spørsmål du undrer deg over, og som du ikke har fått svar på.

Ta for dere ett av de tre fi losofi ske spørsmålene. Ha en fi losofi sk samtale. Det er viktig at du sier hva du mener og at du begrunner meningen din. Du må være en god lytter slik at du kan stille spørsmål hvis du ikke forstår hva andre sier.

Muntlig

33 Tenk deg at du og vennen din er på vei hjem fra skolen. Du fi nner en pose med tre dvd-er. Dere fi nner ikke ut hvem som eier dem. Du har ikke dvd-spiller, men det har vennen din. Vennen din har veldig lyst på dvd-ene, og det har du også.

Gjennomfør en fi losofi sk samtale. Før dere begynner samtalen, skriver du tankene og meningene dine til hjelpespørsmålene under.

– Hvem tror du det er som får dvd-ene? – Hvem er det som bør få dvd-ene? – Kan du tenke deg fl ere løsninger? – Hva er mest rettferdig?

Muntlig

34 a Lag et fi losofi sk spørsmål som du har lyst til å samtale om i gruppa.

b Alle framfører sitt fi losofi ske spørsmål.

c Bli enige om ett av de fi losofi ske spørsmålene som er foreslått og gjennomfør en fi losofi sk samtale.

O dF Alt5A k 1 i dd 36 05 05 2008 11 33 07

Les og lær!

37

35 a Hvordan syns du den fi losofi ske samtalen var?

b Fikk du sagt meningene dine? Noter noe av det du sa.

c Lyttet du til de andre?

d Forandret du mening etter å ha hørt på de andre?

Skriftlig

36 a Gå sammen to og to og fi nn stoff i faktabøker og på internett om fi losofen Sokrates. Tenk at en av dere er journalist for et barneblad og den andre er Sokrates. Lag et intervju med Sokrates. Skriv spørsmålene og svarene.

b Framfør intervjuet.

O dF Alt5A k 1 i dd 37 05 05 2008 11 33 08

38

Les og lær!

Professoren og ferjemannen

Det var en gang en gammel ferjemann som bodde i en hytte ved elven Ganges. Så lenge noen kunne huske hadde familien hans rodd folk fram og tilbake over elven. Hans far hadde vært ferje-mann, og det hadde hans bestefar også vært.

Som alle andre i landsbyen, var ferjemannen fattig. Pengene han tjente på å ro folk over elven, rakk så vidt til å forsørge familien hans. Han hadde begynt som ferjemann da han var en ung gutt. Selv om livet var hardt, klaget han aldri, for han var fornøyd med å kunne hjelpe passasjerene sine over elven.

Ferjemannen lærte mye om livet ved å snakke med passasjerene. Han hørte om livet i byen, men han kunne ikke forstå hvorfor folk ønsket å bo der. Det så ut som folk brukte all tiden sin på å løpe rundt uten å stoppe opp og tenke. Ferjemannen rodde sakte. Han hadde aldri dårlig tid. Han hadde tid til å snakke og tid til å tenke over ting.

En dag klatret en velkledd mann med en reiseveske om bord i båten hans. Han hadde på seg en fi n dress og nypussede sko. Han så ut som en virkelig bymann. Sakte begynte ferjemannen å ro passasjeren sin utover elven. Som vanlig hadde han ikke hastverk. Etter en stund sa bymannen: – Min gode mann, har du noen gang studert historie? – Nei, min herre, sa ferjemannen. – Hva! sa bymannen overrasket.

– Har du aldri studert historie? Vet du egentlig hvor viktig historie er? Ferjemannen ristet på hodet. – Jeg kan ingenting om historie, herre. Jeg har aldri gått på skole og har aldri lært å lese. Derfor kan jeg ikke noe om historie. – Aldri lært noe? sa bymannen.

”

O dF Alt5A k 1 i dd 38 05 05 2008 11 33 10

39

Les og lær!

– Det er ingen unnskyldning å ikke ha lært noe. Det er jo derfor vi lever. Du har sikkert lært litt geografi ? – Nei, herre, sa ferjemannen. – Jeg kan ingenting om geografi . Vel, sa bymannen. – Geografi forteller oss om verden. Vet du ingen ting om verden – om land, fjell og elver? Jeg har aldri gått på skole, gjentok ferjemannen. – Jeg kan ingenting om disse tingene du spør meg om. Etter noen få minutter sa by mannen: – Har du noen gang studert vitenskap? – Vi-viten-tenskap? Nei, herre. – Har du aldri hørt om vitenskap? spurte bymannen forbauset.

– Om solen, månen og tidevann, om hvordan ting virker? Vitenskapsmenn er de viktigste mennesker i verden. Se på meg. Jeg er en vitenskapsmann. Ser du reisevesken min? Den er full av bøker og papirer. Jeg er professor i naturvitenskap. Hvis du ikke vet noe om vitenskap, vet du heller ingen ting om verden. Du har ikke lært noe! Og hvis du ikke vet noen ting, kan du like gjerne være død!

Ferjemannen fi kk et trist uttrykk i ansiktet. Han hadde aldri blitt tilsnakket på denne måten før. Han følte at han ikke kunne noe, og han tenkte på hvor mye lærdom det fantes i bøker som han aldri hadde lest.

Plutselig dekket mørke skyer himmelen, og det begynte å tordne og lyne. En kraftig vind tok tak i elven, og båten gynget voldsomt i de høye bølgene.

– Vi er fanget i stormen! skrek ferjemannen. – Kan du svømme? Professoren så engstelig ut og grep tak i reise-vesken sin. – Hjelp! ropte han. – Jeg kan ikke svømme! Jeg har aldri lært det!

Den lille robåten ble slengt i alle retninger av den kraftige vinden og de voldsomme bølgene. Plutselig kom en kjempe-bølge som veltet båten, og begge mennene ble kastet i vannet. Den gamle ferjemannen mistet pro fessoren av syne og svømte sakte og trygt inn mot land. Professoren, som fremdeles klynget seg til reisevesken sin, sank og forsvant i det mørke vannet.Indisk folkeeventyr”

O dF Alt5A k 1 i dd 39 05 05 2008 11 33 11

40

Les og lær!

Skriftlig

37 a Les det indiske folkeeventyret «Professoren og ferjemannen».

b Hva handler folkeeventyret om? Gjenfortell handlingen.

c Hva får vi vite om ferjemannen?

d Fortellingen sier at ferjemannen aldri klaget. Tror du det er mulig? Kjenner du noen som aldri klager?

e Hvorfor ønsket ikke ferjemannen å bo i byen? Er du enig med ham? Begrunn svaret.

f Hvem var den velkledde herren? Hvorfor var han med i ferjemannens robåt?

g Hvorfor mente professoren at det var viktig å lære historie? Er du enig? Begrunn svaret.

h Hvorfor mente han at det var viktig å lære geografi ? Er du enig? Begrunn svaret.

i Hvorfor tror du han mente at vitenskap var viktig? Er du enig? Begrunn svaret.

j Tror du at ferjemannen ikke visste noe om historie, geografi og vitenskap? Begrunn svaret.

k Hva kan du lære av fortellingen?

Muntlig

38 Velg ett eller fl ere av de fi losofi ske spørsmålene under og gjennomfør en fi losofi sk samtale om hvert av spørs målene dere valgte.

– Hva er viktig å lære?

– Hvorfor går vi på skole?

– Syns du alle barn og unge skal gå på skole?

– Hvilke fag syns du er viktigst å lære?

– Hvilke fag syns du ikke det er viktig å lære?

– Hvor lærer du mest – på skolen eller utenfor skolen?

– Bør vi lære bort det vi selv har lært?

O dF Alt5A k 1 i dd 40 05 05 2008 11 33 11

41

Les og lær!

Skriftlig

39 Fortell hvordan du syns den fi losofi ske samtalen foregikk:

– Lyttet du til de andre?

– Respekterte du de andres meninger?

– Deltok du i samtalen? Skriv minst ett argument som du kom med og hvilke begrunnelser du hadde.

– Fikk du noen nye tanker eller meninger etter samtalen? Skriv dem ned.

Fakta• I en fi losofi sk samtale tar vi opp spørsmål eller problemer som ikke har noe bestemt svar. Under samtalen vil det komme fram mange forskjellige svar og meninger som igjen kan skape nye spørsmål. • I en fi losofi sk samtale lærer du å tenke, lytte til andres meninger, begrunne egne meninger og være kritisk til det du hører og det du selv mener. • Kanskje du etter en fi losofi sk samtale vil forandre mening?

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, på side 8. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refl eksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofi sk hjørne Går det an å lære alt?

O dF Alt5A k 1 i dd 41 05 05 2008 11 33 11

Les og lær!

Lær av meg!

Velg et emne du er interessert i, og som du ønsker å presentere for gruppa di. Søk informasjon på internett, i fagbøker eller i leksikon.Tenk over hvordan du ønsker å presentere emnet. Du kan for eksempel holde et foredrag, vise en PowerPoint-presentasjon, lage en veggavis eller presentere emnet på andre måter.

– Finn informasjon som er nyttig og forståelig for oppgaven din.

– Skriv nøkkelord underveis.

– Organiser nøkkelordene i et tankekart.

– Skriv teksten med egne ord.

– Sett inn illustrasjoner i teksten din – enten fra internett, egne tegninger, foto eller utklipp.

Ordsmie

Inviter yngre elever med

på biblioteket

Bruk det dere har lært om bøker og bibliotek til å lære yngre elever om hvordan de kan bruke biblioteket.Her er noen ideer:

– Lag en bokutstilling av ulike bøker som passer for yngre elever.

– Forklar hvordan bøkene er ordnet på biblioteket.

– La eleven velge en bok som du leser høyt.

– Snakk sammen om teksten du har lest.

– La eleven skrive og tegne til boka. Dersom eleven ikke kan skrive selv, kan du skrive det som eleven sier.

42

O dF Alt5A k 1 i dd 42 05 05 2008 11 33 11

Respons

«Profi ler» av Lars Tiller

Hvordan kan dere samarbeide omå bli fl inkere til å framføre og skrive tekster?

O dF Alt5A k 2 i dd 43 05 05 2008 10 40 11

44

Respons

MålI kapitlet «Respons» skal du lære:• å gi respons på framføringer og tekster• å motta respons på framføringer og tekster• å bearbeide framføringer og tekster ut fra respons

O dF Alt5A k 2 i dd 44 05 05 2008 10 40 12

45

Respons

Jeg vet at respons betyr tilbakemelding.

Skriftlig

40 a Eilov har holdt et foredrag om dinosaurer. Hun bad om tilbakemelding og fi kk respons fra Ola, Siri og Markus.

Les teksten i snakkeboblene på forrige side og skriv de setningene som gir positiv respons på foredraget hennes.

b Skriv de setningene i responsen som sier noe om hva Eilov må jobbe videre med for at framføringen av neste foredrag skal bli enda bedre.

Muntlig

41 a Tenk deg at du skal gi positiv respons på høytlesing. Begrunn responsen i hver setning under:

– Jeg syns du leste bra fordi …

– Jeg likte måten du leste på fordi …

– Du leste godt fordi …

– Høytlesingen din var fl ott fordi …

b Tenk deg at du nå skal gi råd om hvordan høytlesingen kan bli enda bedre. Fullfør setningene under.

– Neste gang du leser, bør du passe på …

– Når du leser høyt, kan du prøve å …

– For at høytlesingen din skal bli enda bedre, bør du …

– Mitt råd til deg er at du …

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie gikk inn i butikken og la det våte pengestykket på disken. «En WONKAS SUPERDEILIGE KREMFYLLSJOKOLADE, takk,» sa han og husket hvor god den hadde vært, den han fi kk på fødselsdagen sin.

Kjøpmannen bak disken var fet og velnært. Han hadde tykke, store lepper og bollekinner og en veldig fet nakke. Fettpølsen rundt halsen lå som en bilring over snippen. Han snudde seg mot hyllen bak seg og strakte hånden ut etter en sjokolade, vendte seg så raskt inn igjen og rakte den til

”

O dF Alt5A k 2 i dd 45 05 05 2008 10 40 13

46

Respons

Charlie. Charlie grep den og skyndte seg å rive av papiret og tok en veldig bit. Så en til … og enda en … noe så godt! … Tenke seg til å kunne stoppe i seg hele munnfuller av søtt! Fylle munnen med nærende mat!

«Du likte visst den, gutten min?» sa kjøpmannen vennlig. Charlie nikket, munnen hans bulnet av all sjokoladen.Roald Dahl/oversatt av Oddmund Ljone

Muntlig

42 a Øv deg på å lese utdraget fra boka Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl som stillelesing.

b Les teksten høyt for noen og be om respons på fram- føringen din. Den eller de som skal gi deg tilbake- melding, skal si noe positivt om høytlesingen din og begrunne tilbakemeldingen. Så kan du be om råd om hvordan høytlesingen din kan bli enda bedre. Bruk punktene fra plakaten «God høytlesing» på side 10.

”

Fra «Charlie og sjokoladefabrikken»

O dF Alt5A k 2 i dd 46 05 05 2008 10 40 14

47

Respons

””Innledning 1

En dag kom to marsboere til jorda. De het Blid og Sur. De skulle studere menneskelige vesener. Blid var liten og hadde et rundt hode. Sur var høy og hadde et fi rkantet hode. Begge to var snille.Petter, 10 år

Skriftlig

43 Petter har skrevet en innledning til en fortelling om to marsboere. Han har fått beskjed om å bruke sansene sine og beskrive personene så detaljert som mulig i inn-ledningen. Han ber deg om tilbakemelding.

Skriv responsen du vil gi Petter. Her får du noen hjelpe-spørsmål:

– Hva syns du var bra ved innledningen? Skriv minst to setninger.

– Hvilke råd vil du gi Petter for at teksten hans skal bli enda bedre? Skriv rådene.

O dF Alt5A k 2 i dd 47 05 05 2008 10 40 16

48

Respons

Skriftlig

44 a Etter responsen har Petter bearbeidet teksten sin slik du ser under.

Hvordan syns du teksten hans ble nå?

Skriv minst to setninger som sier noe positivt om den nye innledningen.

b Petter vet ikke hvordan han skal fortsette fortellingen sin. Han ber deg om råd. Skriv rådene du vil gi han.

Innledning 2

En varm sommerdag landet to marsboere på jorda. De het Blid og Sur. De skulle studere menneskelige vesener og fi nne ut likheter og forskjeller mellom mennesker og marsboere.

Blid var den minste av dem. Han hadde et rundt hode som var dekket av rødt, stritt hår. Øynene hans var som to klinkekuler som glitret i sola. Munnen var rød og rund, og han manglet tenner.

Sur var høy og tynn. Hodet hans var fi rkantet. Det så nesten ut som en eske. Han hadde ikke et eneste hårstrå på hodet. Øynene til Sur var grønne og smale. Munnen var blek og stor og full av spisse, sorte tenner.Petter, 10 år

Skriftlig

45 a Bruk innledning 2 og skriv fortellingen om de to marsboerne, Blid og Sur, som skulle studere menneskene på jorda. Pass på at du bruker sansene dine og beskriver personer og steder.

b Les teksten din for noen og be om respons på det du skrev. Hva vil den andre vite mer om?

c Arbeid videre til du er fornøyd med innholdet i teksten din.

d Før teksten pent inn slik at den blir lett å lese.

”

”

O dF Alt5A k 2 i dd 48 05 05 2008 10 40 17

49

Respons

Fakta• Respons betyr å svare eller gi tilbakemelding.• Du kan både gi respons og motta respons fra andre.• Når du gir respons, skal du – si hva du syns er positivt – si hvorfor du syns noe er bra. Det er bra fordi … – stille spørsmål om noe du lurer på – komme med råd og forslag til forbedringer• Når du mottar respons, er det du som velger om du vil bruke rådene og forslagene.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, på side 44. Ta for deg ett mål om gangen, og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refl eksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofi sk hjørne Er all respons god?

O dF Alt5A k 2 i dd 49 05 05 2008 10 40 18

50

Respons

Ordsmie

Gå sammen i grupper på minst tre. En av dere leser teksten til Vilde høyt. Alle tre skal gi respons på innhold og språk i teksten:– Hva er bra ved teksten?– Still spørsmål til teksten dersom noe er uklart eller hvis det er noe du vil vite mer om.– Gi råd til forandringer i teksten.Ta hensyn til den responsen dere syns er viktig og skriv teksten på nytt slik at den blir bedre.

Hunden min heter Kaja. Jeg fi kk den da jeg var 7 år. Jeg husker veldig godtden dagen vi hentet henne. Det varto sorte og to lyse valper i kullet. Kajavar lys. Da hun satt i bilen på vei hjem,kastet hun opp på meg. Hun hadde aldrikjørt bil før. Nå kaster hun aldri opp mernår hun kjører bil.Kaja ligger alene hjemme når mamma erpå jobb, og jeg er på skolen. Det går fi nt.Jeg går tur med henne hver dag når jegkommer hjem fra skolen. I fjor ble Kaja veldig syk og måtte opereres. Det gikkheldigvis bra. Jeg er veldig glad i Kaja, ogjeg håper hun vil leve i mange år.

Vilde

Kaja

O dF Alt5A k 2 i dd 50 05 05 2008 10 40 19

Fortelling

Fortelling «Gode venner» av Christian Krohg

Hva er en god fortelling?

O dF Alt5A k 3 i dd 51 05 05 2008 10 41 39

52

Fortelling

Bruk sansene dine

Øynene

– er til å se med.Ørene til å lytte med.Nesen kjenner mange lukter.Hvis ørene var lukket, kommer ingen lyder inn i dem.Ikke bilbært.Eller fuglepip.Eller elvas forskjelligetonehøyder.Som går omkring i en verden uten lyd.Hvis nesen ikke var, eller tettet igjen med leire ogkorkbiter – var det umulig å lukte bråtebrann.Eller kransekake i steikeovnen.Eller duften av blomster på et jorde.Derfor er det synd på dem som ikke kan lukte, eller harnesen tettet igjen med kork og leire.

Hvis øynene ikke var, eller lukket igjen bak sortetøylapper og barkbiter – var det umulig å se.Fiskene som hopper i dammen.Trær som bøyer seg i vind.Eller for eksempel kjølvannsstriper bak tøffende båter.Tenk litt på dette du, og ikke sutr for ingenting.Arild Nyquist

MålI kapitlet «Fortelling» skal du lære:• å skille fortelling fra andre sjangrer• å bruke sansene dine i beskrivelser og skildringer• å lage innledning, midtdel og avslutning i en fortelling

O dF Alt5A k 3 i dd 52 05 05 2008 10 41 40

53

Fortelling

Når du bruker sansene dine, forteller du hva du ser, hører, lukter, smaker og føler. Vi bruker adjektiv når vi beskriver substantiv.

Muntlig

46 a Les diktet «Øynene» av Arild Nyquist.

b Hvilke sanser får vi høre om i diktet?

c Hvilke andre sanser har vi?

d Finn eksempler i teksten som forteller hva vi går glipp av hvis vi ikke kan høre, lukte eller se.

Skriftlig

47 a Bruk sansene dine akkurat nå. Beskriv noe av det du ser, hører og lukter.

b Lukk øynene og tenk at du er i en svømmehall. Beskriv noe av det du ser, hører, lukter, smaker og føler.

Skriftlig

48 a Bruk alle sansene dine og fi nn ord som beskriver bildene. Selv om du ikke kan smake, lukte eller kjenne på tingene i boka, kan du vel forestille deg hvordan det er?

b Tenk på noe annet du vil beskrive. Bruk mange forskjellige adjektiv slik at beskrivelsene dine blir så nøyaktige som mulig. La noen andre gjette hva du har beskrevet.

O dF Alt5A k 3 i dd 53 05 05 2008 10 41 40

54

Fortelling

Skriftlig

50 Beskriv huset til Pippi så nøyaktig som mulig. Bruk mange adjektiv.

Skriftlig

49 Tegn et dyr og fargelegg det. Tenk deg at dyret ble levende. Bruk alle sansene dine og beskriv det.

a Hvordan ser dyret ut?

b Hvordan lukter det?

c Lager det lyder?

d Hvordan kjennes det ut når du tar på det?

Villa Villekulla

O dF Alt5A k 3 i dd 54 05 05 2008 10 41 47

55

Fortelling

Skriftlig

51 a Beskriv ett av disse husene:

– en borg

– et hundehus

– en skyskraper

– et spøkelseshus

b Lag en illustrasjon av det huset du har beskrevet.

52 Lag en fortelling der du begynner med beskrivelsen av huset du skrev i oppgave 51. I denne fortellingen skal huset fortelle om seg selv. Etter beskrivelsen din kan du fortsette slik: Hos meg har det bodd mange rare mennesker …

Skriftlig

53 a Gå sammen to og to. Studer hendene til hverandre og beskriv dem.

b Se på øynene til hverandre og beskriv dem.

c Velg et klesplagg som en av dere har på dere, og beskriv det.

Skriftlig

54 a Tenk deg at du har spisepause på skolen akkurat nå.

– Hva ser du?

– Hva hører du?

– Hvordan smaker mat og drikke?

– Hvilke lukter kjenner du?

Bruk sansene dine og skriv de ordene du kommer på.

b Bruk mange av ordene du skrev i oppave a og lag en kort tekst som du kaller «Endelig matpause!».

c Sett streker med forskjellige farger under de ulike sanseinntrykkene i teksten din. Det du ser, streker du under med rødt. Bruk blått på det du hører og grønt på det du lukter. Strek under med gult på det du føler.

O dF Alt5A k 3 i dd 55 05 05 2008 10 41 49

56

Fortelling

Jørgen + Anne er sant

Det var to fjerdeklasser, A-klassen og B-klassen. Anne gikk i A. Hun var ganske søt. Hun hadde brunt hår og grønne øyne og svarte øyenvipper. Men det var nok to i klassen som var søtere. Det var Tone og Ellen. Tone hadde brune krøller og brune øyne. Ellen hadde brune øyne og veldig lang hestehale. Hun hadde alltid lyserøde, rene klær. Anne hadde ofte fl ekkete klær med hull i. For hun sloss med guttene og vant over alle i håndbak, til og med Richard i femte. Anne bodde i et grønt hus ved et jorde. Jordet var stort, med skøytebane og høye trær og en haug på. Fra det store jordet gikk det en lang oppoverbakke til skolen (…)Vigdis Hjorth

”

”

d Hvor mange farger brukte du?

e Skriv teksten en gang til, men ta bort alle sanse- inntrykkene.

f Les begge tekstene dine for en annen. Snakk sammen om forskjellen mellom de to tekstene.

Skriftlig

55 Teksten over er begynnelsen på boka Jørgen + Anne er sant av Vigdis Hjorth.

Les innledningen nøye før du svarer på oppgavene på neste side.

O dF Alt5A k 3 i dd 56 05 05 2008 10 41 49

57

Fortelling

a Hvilke personer får du høre om?

b Skriv ord og uttrykk som forfatteren har brukt for å beskrive jentene.

c Tegn jentene slik de er beskrevet i teksten.

d Hva får du vite om stedet der Anne bor? Skriv ord og uttrykk i teksten som beskriver stedet.

e Tegn stedet der Anne bor.

Skriftlig

56 a Se for deg et sted der du ønsker å være akkurat nå. Bruk sansene dine og beskriv stedet så detaljert som mulig slik at en annen kan se det for seg.

b Bytt teksten din med en annen.

Tegn stedet slik den andre har beskrevet det.

c Snakk sammen om resultatet. Var det noe du kunne ha beskrevet bedre for at det skulle bli lettere å tegne stedet?

57 a Velg den beste beskrivelsen du har skrevet hittil i kapitlet, og legg teksten i skrivemappa di.

b Skriv en kort tekst der du forteller hvorfor du valgte ut akkurat denne teksten. Legg også denne refl eksjons- teksten inn i skrivemappa.

Fakta

• Vi har fem sanser: syn, hørsel, smak, lukt og følesans.• Når du skriver en fortelling, er det viktig at du bruker sansene dine og beskriver personer og steder. På den måten kan den som leser teksten din, se alt for seg i bilder som om det var på fi lm.• Beskrivelser gjør teksten din mye mer levende og spennende å lese. Samtidig skaper dette stemning.

O dF Alt5A k 3 i dd 57 05 05 2008 10 41 50

58

Fortelling

Det fantastiske fallet

Børre visste at han ikke kom til å få sove. Han fi kk aldri sove natten før bursdagen sin. I morgen ble han ti år.

Det var ganske mye, syntes Børre. Så mye at han ikke burde ligge våken og glede seg som en liten unge.

Men det gjorde han. Det fantes ingen medisin mot bursdager. I hvert fall ikke som han visste om. Børre tittet bort på skateboardet sitt. Det var gammelt, og nesten all

Hvem forteller?

Venezia-mysteriet

– Ikke se! hvisker en hes stemme.Jeg vet ikke hvor lenge den hvitkledde damen har fulgt etter meg. Lenge.– Ikke se, hvisker hun. – Ikke se på meg.

Jeg vil ikke se heller. Jeg skynder meg bare av gårde. Det er nok nå. Dette er sikkert en drøm, jeg vil våkne. Men jeg får det ikke til. Jeg er alene. Jeg har gått meg vill. Jeg vil hjem.

Det er ingen jeg kjenner her, ingen som kjenner meg. Bare denne damen som følger etter meg. Hele tiden like bak ryggen min. Jeg er redd henne, men vet ikke hvorfor. Jeg prøver å gjemme meg i folkemengden, men menneskene her ser ikke ut som virkelige mennesker, de er bare svarte og hvite fi gurer. Uansett om jeg går sakte eller fort, så fortsetter damen å følge etter meg, over alt, i en spøkelsesby uten andre lyder enn skvulping av vann. Jeg ser meg over skulderen. Hun kommer nærmere og nærmere.

– Ikke se! Men jeg klarer ikke å la være, jeg klarer ikke å lukke øynene. Når hun kommer helt nær meg, ser jeg bare et par stikkende øyne. Der munnen og nesen hennes skulle være, er det et svart hull. Jeg snur meg helt, rygger bakover, prøver å lukke øynene, men må se på henne likevel. For nå oppdager jeg noe fryktelig: Jeg har ikke lenger øyelokk! Jeg kan aldri, aldri mer lukke øynene, jeg må for alltid bare se og se og se (…)Bjørn Sortland

å d D t

”

”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 58 05 05 2008 10 41 51

59

Fortelling

Muntlig

58 a Les de to tekstutdragene på forrige side. I hvilken tekst har forfatteren valgt å skrive jeg-fortelling? Hva får du vite om jeg-personen?

b I hvilken tekst har forfatteren valgt å skrive om en person? Hva heter personen, og hva får du vite om han?

”trykken var slitt av. De andre kalte det brødfjøl. Noen sa til og med sponplate eller Flintmobil. Han ønsket seg inderlig et nytt. Det kunne da ikke være mange timene igjen nå. (…)Arne Svingen

Skriftlig

59 a Tenk deg at du er gutten eller jenta på bildet. Fortell kort hva du opplever eller hva som skjer. Bruk jeg- form. Du kan begynne slik: I dag er jeg lei meg …

b Skriv den samme teksten en gang til, men denne gangen skal du ikke bruke jeg-form. Gi jenta eller gutten et navn og fortell hvorfor hun eller han er lei seg.

O dF Alt5A k 3 i dd 59 05 05 2008 10 41 53

60

Fortelling

Skriftlig

60 a Tenk deg at du er jenta på bildet. Skriv og fortell om det du ser. Du kan begynne slik: Da jeg var på vei hjem fra …

b Skriv om det som hendte en gang til, men denne gangen skal du være mannen i bilen som forteller. Du kan begynne slik: Da jeg kom kjørende fra …

c Til slutt skal du være en journalist som skal skrive om kollisjonen i avisen.

Du kan begynne slik: I går ettermiddag skjedde det en kollisjon …

d Les tekstene dine for en annen. Snakk sammen om hvorfor de tre tekstene ble forskjellige.

e Velg den teksten du likte best, og legg den i skrivemappa. Fortell hvorfor du valgte akkurat den teksten.

O dF Alt5A k 3 i dd 60 05 05 2008 10 41 58

61

Fortelling

Skriftlig

61 a På bildet Eventyrskogen av Edvard Munch ser du noen barn som er på vei mot Eventyrskogen. Tør de gå inn i skogen? Er de redde? Gleder de seg? Vi kan ikke få svar på spørsmålene uten å dikte selv.

Tenk deg at du er et av barna på bildet. Skriv en fortelling om hva som skjer.

Begynn gjerne slik: Jeg er på vei mot Eventyrskogen sammen med …

b Skriv den samme fortellingen på nytt, men denne gangen skal du skrive om barna og det som skjer. La ett av barna være hovedpersonen og gi ham eller henne navn.

Begynn gjerne slik: Barna som var på vei mot Eventyrskogen …

Fakta

• Før du begynner å skrive en fortelling, må du bestemme deg for hvem som skal fortelle historien.• Du kan skrive jeg-fortelling, eller du kan velge å fortelle om en eller fl ere personer som du gir navn.

«Eventyrskogen» av Edvard Munch

O dF Alt5A k 3 i dd 61 05 05 2008 10 42 00

62

Fortelling

Innledning på fortellingen

Julemysteriet

Det var midt i skumringstimen. Julegatene var tent, tjukke snøfi ller danset mellom lyktene. I gatene myldret det av mennesker. Blant alle de travle menneskene gikk pappa og Joakim. De hadde reist til byen for å kjøpe julekalender, og det var i siste liten, for i morgen var det 1. desember (…)Jostein Gaarder

Sahara

1996 og Sahara brenner. Du kan steke et egg på bakken. Sanden brer seg i alle retninger. Førtito grader i skyggen, og luften fl imrer over bakken, et smeltepunkt.

En varmluftovn, og luften renner som svette. En gang rant elvene her. Fra luften kan elveleiene fortsatt sees. Elvedeltaer som sprer seg som vifter i sanden. En gang var det

””

”Sahara

O dF Alt5A k 3 i dd 62 05 05 2008 10 42 04

63

Fortelling

skoger her. Det har ikke regnet på tretti år. Gulgrå er den enorme fl aten, blå er den endeløse himmelen. Ingenting, absolutt ingenting, bare bølger av sand stivnet i tørken. Vent litt. Mot øst er det en prikk som beveger seg. Det er noe som nærmer seg. Det er en mann, en ung mann, en gutt. Han bærer en lærransel på ryggen. Det er Henrik.Gro Dahle

Dina

Det var en gang en liten dinosaur som het Dina. Hun bodde sammen med familien sin på en stor og støvete slette i Asia.

Dina var liten og søt. Kroppen hennes var grønn og gul, og hun hadde en lang hale og kjempestore bakbein. Dina hadde skarpe klør og tenner enda hun var så liten. På den andre siden av sletta lå det noen høye fjell. Dina lurte på hva som var bak fjellene.Vidar, 11 år

Muntlig

62 Les de tre innledningene til Julemysteriet, Sahara og Dina. Snakk sammen om hva dere får vite om personene og stedene der handlingene foregår i hver av innledningene.

Gull–rot!

Hver sommer drar Tomas på ferie til bestemor og bestefar. De bor i et stort hus, i en stor hage, i en liten by, under et høyt fjell.

Bestemor er verdens snilleste. Hun er nesten alltid på kjøkkenet og lager mat, og baker brød og kaker. Bestefar er verdens rareste. Han er nesten alltid ute i hagen og klipper gress, luker i grønnsakshagen og lukter på rosene.Katten Marona er verdens fi neste. Hun er nesten alltid på kjøkkenet hos bestemor, på det aller mest hemmelige stedet sitt, eller ute i hagen hos bestefar.Kari Sverdrup

””

”

”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 63 05 05 2008 10 42 09

64

Fortelling

Skriftlig

63 a Les innledningen til boka Gull-rot! på forrige side.

b Skriv alt du får vite om stedet der Tomas drar hver sommer.

c Hva får du vite om bestemoren hans?

d Hva får du vite om bestefaren hans?

e Hva får du vite om katten Marona?

Spøkelseshuset

Det var en gang et stort, mørkt og ufyselig spøkelseshus som lå langt, langt inne i en dyp skog. I huset bodde det mange fæle hekser og spøkelser. Og troll – med skitne, raggete hender og lange, krøllete haler. Sammen med dem bodde også noen grønne, slimete og ekle monstre. Og så bodde det to trollmenn og noen ville løver der (…)Kicki Stridh/oversatt av Tor Åge Bringsværd

Skriftlig

64 a Les innledningen til spøkelsesfortellingen over. Hvilke adjektiv har forfatteren brukt for å beskrive spøkelseshuset?

b Hvordan blir trollene og monstrene beskrevet? Skriv adjektivene.

c Tegn trollene og monstrene slik de er beskrevet i teksten.

Skriftlig

65 Tenk deg at det øverste fi lmbildet er den første scenen du møter i fi lmen Sigurd Drakedreper. Skriv en innledning til et fi lmmanus om Sigurd Drakedreper. Beskriv Sigurd og stedet der han befi nner seg. Bruk mange adjektiv i beskrivelsen din.

”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 64 05 05 2008 10 42 10

65

Fortelling

Skriftlig

66 a Les det som står i de tre ringene. I hver ring står det hvem som skal være hovedpersonen i en fortelling og hvor hovedpersonen er når fortellingen begynner. Skriv tre innledninger der du beskriver hovedpersonen og hvordan det ser ut der handlingen skal foregå.

b Les innledningene dine for en annen og be om respons på beskrivelsene dine.

c Arbeid videre med innledningene dine til du er fornøyd med dem.

Skriftlig

67 Velg en av innledningene du har skrevet i dette kapitlet, og skriv en fortelling.

Onkel McAllister bodde i Skottland. Hvert år sendte han en fødselsdagspresang til nevøen sin, Louis, noe til naturfagsamlingen hans.(…)Langt borte i Skottland satt onkel McAllister også og tenkte på fødselsdagen som nærmet seg. På en fottur oppdaget han en uvanlig stein i en klynge av gress og kratt.

«En ypperlig gave til nevøen min!» ropte han.«Den vil jeg personlig overrekke!» Onkel McAllister kom hjem til Louis og gav Louis presangen.Louis kunne ikke vente med å innlemme den i samlingen sin. Plutselig

kom en sprekk til syne i steinen (…)

”

”

Det mystiske rumpetrollet

Steven Kellogg/oversatt av Karin Beate Vold

O dF Alt5A k 3 i dd 65 05 05 2008 10 42 12

66

Fortelling

68 a Hva slags dyr tror du det er i steinen som sprakk? Gi dyret et fantasinavn.

Skriv en innledning der du presenterer Louis og fantasidyret han får i presang av onkelen sin.

b Skriv videre på fortellingen om Louis og fantasidyret.

c Les fortellingen din for noen og be om respons.

d Arbeid videre med teksten din til du er fornøyd.

e Rett skrivefeil. Bruk ordliste.

f Skriv teksten din pent for hånd, eller skriv den på data.

g Tegn fantasidyret.

Fakta

• Mange fortellinger har en innledning der forfatteren beskriver hovedpersonen og stedet der handlingen foregår.• Beskrivelser av personer og steder gjør at leseren kan se handlingen for seg i bilder. Da får leseren lyst til å lese videre.

Skriftlig

O dF Alt5A k 3 i dd 66 05 05 2008 10 42 15

67

Fortelling

Midtdel i fortellingen

Muntlig

69 Sett dere i en ring og lag en stafettfortelling. En av dere begynner fortellingen med å velge en hovedperson og lage en setning om ham eller henne. Dette er begynnelsen på fortellingen.

Eksempel: Nadja løp gråtende hjem …

Neste mann i ringen gjentar setningen og fortsetter fortellingen med en ny setning. Slik fortsetter dere med å gjenta alle setninger som er blitt fortalt, før dere legger til en ny setning hver. Sistemann avslutter hele fortellingen.

Muntlig

70 Gå sammen i grupper på tre. Alle i gruppa skal fortelle hver sin historie. Det kan være noe du har opplevd eller noe du fi nner på.

Etter at alle har fortalt sin historie, skal dere gjette hvilke historier som var sanne, og hvilke som var oppdiktede.

Når du skriver fortelling, er det bare du som bestemmer hva som skal skje. Du er konge!

O dF Alt5A k 3 i dd 67 05 05 2008 10 42 16

68

Fortelling

Muntlig

71 a Teksten over kan være begynnelsen på midtdelen i en fortelling. Det er nå handlingen settes i gang. Hvem tror du står utenfor døren? Hva vil denne personen? Hva skjer videre?

Studer forslagene som står skrevet på greinene på treet. De viser ulike forslag til hvem som kan stå uten for døren. Bruk fantasien og kom med andre forslag til hvem som kan stå der, og til hva som kan skje videre.

Kristian skulle sette seg med leksene da det ringte på. Pappa gikk for å åpne døren. Kristian lurte på hvem det var som kom, og han listet seg ut i gangen for å se …

””

O dF Alt5A k 3 i dd 68 05 05 2008 10 42 18

69

Fortelling

Skriftlig

72 Skriv videre på fortellingen om Frode. Studer treet over og velg en av greinene som viser hva som kan skje i fortellingen.

b Gå sammen i små grupper. Hver av dere velger en grein og et blad på treet. Det som står skrevet på greinen og på bladet, bestemmer hva fortellingen din skal handle om.

c Fortell hver deres historie om Kristian.

Frode er på vei hjem fra skolen. Det er desember og snart jul. Snøfi llene virvler i luften.”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 69 05 05 2008 10 42 19

70

Fortelling

Skriftlig

73 a Du skal skrive en fortelling. Begynn med å studere det som står på kommodeskuffene. Bestem deg for ett ord fra hver skuff. Da har du valgt når handlingen i fortellingen din skal foregå, hvor det skal skje, hvem som skal være hovedpersonen, og hva som skal skje.

b Skriv tiden du valgte i et tanke- kart slik du ser eksempel på til høyre. Skriv alle ordene du kommer på i tankekartet. Disse ordene vil gi deg ideer til fortellingen din. Pass på at du beskriver personene og stedene slik at vi kan se det for oss, akkurat som i en fi lm.

O dF Alt5A k 3 i dd 70 05 05 2008 10 42 19

71

Fortelling

c Les fortellingen din for noen og be om respons.

d Arbeid videre med innholdet i fortellingen din til du er fornøyd.

e Rett skrivefeil og bruk ordbok. Pass på at du har stor forbokstav etter punktum. Skriv teksten pent for hånd eller på data.

Gjennom kirkegården 1

Det var en gang ei jente som var på vei hjem etter å ha besøkt morfaren sin. For å spare tid, tok hun en snarvei gjennom kirkegården. Plutselig hørte hun noen bak seg, og hun begynte å gå fortere. Skrittene fulgte etter henne. Hun nådde kirkegårdsporten, men den var låst. Hun gikk til neste port, og den var åpen. Da hun skulle løpe gjennom den, var det noen som tok på skulderen hennes. Det var morfaren, som sa at hun hadde glemt sekken sin.

Gjennom kirkegården 2

Det var en gang ei jente som var på vei hjem etter å ha besøkt morfaren sin. For å spare tid, tok hun en snarvei gjennom kirkegården. Plutselig hørte hun noen bak seg. Hun ble redd og begynte å gå fortere. Det samme gjorde skrittene bak henne. Hun ble enda reddere, og begynte å gå enda fortere.

Det samme gjorde skrittene bak henne. Så ble jenta virkelig redd og begynte å løpe. Den som fulgte etter henne, gjorde det samme. Jenta løp fortere og fortere, og ikke lenge etter fi kk hun øye på kirkegårdsporten. Skrittene bak henne kom nærmere og nærmere.

Hvordan skulle dette gå? Ville hun rekke å komme seg unna? Nå var hun helt borte ved porten. Den var låst. Hun måtte løpe til neste. Skrittene bak henne var så nær at hun syntes hun kjente en pust i nakken! Hun løp det aller forteste hun kunne, og endelig kom hun til neste port. Den var åpen.

Men idet hun skulle løpe gjennom porten, var det noen som grep henne i skulderen. Hun snudde seg, og så en høy, mørk skikkelse. Det var morfaren som sa: «Du glemte sekken din. Her er den.»

”

””

”

este var n,

Hun

O dF Alt5A k 3 i dd 71 05 05 2008 10 42 20

72

Fortelling

Muntlig

75 Les de to ulike midtdelene på neste side om Fredrik som er alene hjemme.

– Hvilken tekst syns du var mest spennende? Begrunn svaret.

Muntlig

74 a Snakk sammen om disse spørsmålene:

– Hva gjør en fortelling spennende?

– Hva gjør en fortelling kjedelig?

b De to tekstene «Gjennom kirkegården» handler om det samme. Les tekstene og snakk sammen om hvorfor den ene teksten er mer spennende enn den andre.

O dF Alt5A k 3 i dd 72 05 05 2008 10 42 21

73

Fortelling

Monster under sengen 1

Døren smalt igjen. Fredrik var alene hjemme for første gang. Han lå i sengen og lyttet. Plutselig kom det et digert

monster krabbende ut av skapet. Monstret var grønt med lysende øyne. Pelsen var våt og slimete …

Monster under sengen 2

Døren smalt igjen. Fredrik var alene hjemme for første gang. Han lå i sengen og lyttet. Plutselig hørte han lyder fra

klesskapet borte ved vinduet. Han tittet forskremt bort der lyden kom fra. Det gule månelyset som tidligere hadde lyst opp rommet, forsvant plutselig. Han kunne ikke se noe i mørket.

Skulle han slå på lyset? Det våget han ikke. En svak skrapelyd hørtes fra innsiden av skapet. Fredrik ble liggende stiv av skrekk. Han torde nesten ikke puste. Vinden tok kraftig tak i gardinene. Fredrik oppdaget at den gule fullmånen var forsvunnet bak en mørk sky.

Så dum han var som hadde sagt at det var greit at mamma og pappa kunne gå en kveldstur.

Plutselig hørte han at skapdøren knirket. Var det noen der inne? Han hørte tassende skritt mot sengen. Fredrik skulle til å skrike, men han fi kk ikke fram en lyd. Skyen foran månen forsvant, og månen lyste opp rommet …

””

”

”O dF Alt5A k 3 i dd 73 05 05 2008 10 42 22

74

Fortelling

På Sandøya

Knut og jeg drog med båten ut til Sandøya tidlig søndag morgen. Da vi kom fram, fant vi en fi n plass hvor vi kunne slå oss ned. Det var deilig og varmt i vannet. Jeg er veldig glad i å bade, så jeg svømte langt utover. Etterpå lå vi og solte oss.

Vi var på stranda hele dagen og hadde det veldig fi nt. Klokka fem tok vi båten hjem igjen.Tone, 11 år

Skriftlig

76 a Les fortellingen. Skriv fortellingen på nytt og la det skje noe spennende der. Beskriv personene og stedet slik at vi kan se alt for oss slik som i en fi lm. Bruk sansene dine. Fortell også hva personene tenker og føler og hva de snakker om.

b Sammenlikn fortellingen din med den som står i boka. Hvorfor ble fortellingen din mer spennende?

Fotballkampen

Fotballaget vårt skulle spille siste og avgjørende kampen i Norway Cup før fi nalen. Jeg skulle spille spiss. Før pause lå vi under med to mål. Etter pausen scoret jeg to mål, men ett av målene ble annullert.

Til slutt scoret Anne på laget mitt to mål. Vi vant og kom til fi nalen.May, 10 år

Skriftlig

77 I teksten over forteller May alt som skjer med en gang. For at teksten skal bli mer spennende, må hun skape spenning ved å fortelle litt om gangen. Hjelp May med å skrive teksten på nytt.

””

””

O dF Alt5A k 3 i dd 74 05 05 2008 10 42 23

75

Fortelling

Fenja får valper

Stine la fra seg strikketøyet og gled ned på golvet, og Fenja snudde hodet da hun merket at Stine stod på kne over henne. Den store magen bølget opp og ned etter som hun pustet. «Snille, snille Fenja. Flinke hunden min.» Stine strøk henne over hodet. Plutselig rykket det gjennom den store hundekroppen. Fenja løftet hodet som om hun ville reise seg, men klarte det ikke, og hodet falt ned på teppet igjen. Enda en gang rykket det, og Fenja pustet hardt og kraftig. Stine visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun bare strøk over det mørke hodet til hunden. Og trøstet. «Snille, snille Fenja.»Så rykket det igjen gjennom den store kroppen, og Stine så en grå klump gli ut av Fenja. Klumpen ble liggende mellom bakbeina hennes.Stine fi kk ikke fram en lyd. Hun fi kk ikke ropt på faren engang.«Fenja klarer alt selv,» hadde han sagt. Plutselig reiste hun seg. Løftet den store kroppen halvveis opp og strakte seg mot valpen sin. Men forbeina knakk under henne, og hun falt tilbake uten å få tak i den. Stine kjente hjertet hamre under genseren, og ordene til far surret inne i hodet hennes. «Klarer alt selv.» Men Fenja klarte det ikke. Hun ble bare liggende …Da grep Stine den nyfødte lille valpen og løftet den forsiktig opp og la den mellom forbeina til moren.Karin Lorentzen

”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 75 05 05 2008 10 42 24

76

Fortelling

Muntlig

78 Les tekstutdraget fra Fenja får valper av Karin Lorentzen. Forfatteren har brukt mange verb i denne teksten som gjør handlingen spennende og dramatisk. Finn verbene.

Skriftlig

79 Skriv minst fem verb som kan skape spenning og dramatikk til hver av titlene under:

a Et spennende billøp. Eksempel: å skrense, å tute, å velte, å svinge, å kollidere, å skli, å bremse …

b Da bremsene sviktet på sykkelen

c Svømmekonkurransen

d Det brenner på låven

80 Velg en av titlene over og skriv en fortelling der det skjer noe spennende. Få med verbene du har skrevet til den tittelen som du har valgt.

Fakta• Etter innledningen kommer selve handlingen i fortellingen. Denne delen kaller vi midtdelen. Her skal det skje noe. Det kan være noe spennende og dramatisk, noe morsomt eller noe trist.• I midtdelen bør du ikke fortelle alt som skjer på en gang. Handlingen skal bygge seg opp mot en spenningstopp. Denne spenningstoppen kan vi sammenlikne med en fjelltopp der du klatrer mot toppen for å oppdage hva som fi ns der. Spenningen frister deg til å klatre videre, på samme måte som en spennende fortelling gir deg lyst til å lese videre.

O dF Alt5A k 3 i dd 76 05 05 2008 10 42 28

77

Fortelling

Avslutning på fortellingen

Askeladden som kappåt med trollet

Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen enn han åt selv. Da skreppen var full, tok han opp tollekniven sin og rispet en fl enge i skreppen.

Trollet så på ham, men sa ikke noe.Da de hadde ett en god stund til, la

trollet bort skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer,» sa han.«Du skal ete!» svarte gutten; «jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.»«Men det gjør vel gruelig vondt?» spurte trollet.«Å, ikke noe å tale om,» svarte gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til.

Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelden.Asbjørnsen og Moe

”

”

Muntlig

81 a Les slutten på eventyret «Askeladden som kappåt med trollet».

b Hvordan pleier eventyr å slutte?

c Kan fortellinger slutte på andre måter? Hvilke?

d Hvordan liker du at fortellinger slutter?

Askeladden som kappåt med trollet

O dF Alt5A k 3 i dd 77 05 05 2008 10 42 29

78

Fortelling

Roar og jeg

Av og til fi kk jeg være med Roar. Han hadde sykkel uten skjermer og skrenset på asfalten så det ble lange, svarte bremsespor. Når vi syklet side om side, kjente jeg det som en trompetlyd i brystet. Det bruste gjennom armene mine, og vinden løftet jakka. Ingenting i hele verden kunne måle seg med dette. Vi kunne sykle til kjøpesenteret eller til bensin stasjonen. Eller vi kunne sykle i sirkler på parkerings-plassen. «Jeg syns ikke dere skal være så mye ved senteret,» sa moren min og tørket vekk en ketchupfl ekk fra kinnet mitt.«Vi bare sykler,» sa jeg og trakk meg vekk. En lørdag samlet vi fl asker ved kiosken og på parkeringsplassen. Vi pantet dem, og Roar kjøpte godteri for pengene, tyggegummi i en hvit pose som Roar hadde i jakkelomma. Etterpå drog vi opp på knausen over hovedveien hvor vi hadde en borg. Roar samlet sammen noen pinner og kongler. «En tyggegummi for den som klarer å treffe en bil,» sa han og siktet på en rød bil som kjørte nedenfor på veien. Han kastet og traff bilen på støtfangeren bak. «Nå er det din tur,» sa han og puttet en tyggegummi i munnen. Jeg tok opp en kongle. En hvit bil nærmet seg raskt. Jeg hevet armen, siktet og bommet. Roar lo. Så tok han opp en rødbrun, knudrete stein. «Det er lettere å treffe med denne,» sa han og gav meg steinen.

Jeg kjente steinen kald og tung i hånden. Halsen snurpet seg sammen. I det fjerne hørte jeg en bildur. «Så kast da,» sa Roar.

Jeg reiste meg opp. Det strammet seg i magen min. Bilen nærmet seg. Det var en blå bil. «Jeg vet ikke helt,» sa jeg.Roar stilte seg foran meg. Han stod mellom meg og syklene. Bilen passerte.«Jeg tror faktisk jeg må hjem,» sa jeg. Roar så på meg uten å blunke. Han dunket meg i brystet. En ny bil nærmet seg. «Kast!» sa han.Gro Dahle

”

”

O dF Alt5A k 3 i dd 78 05 05 2008 10 42 31

79

Fortelling

Skriftlig

82 Fortellingen «Roar og jeg» mangler en avslutning. Hvordan vil du at fortellingen skal slutte? Skriv avslutningen.

O dF Alt5A k 3 i dd 79 05 05 2008 10 42 32

80

Fortelling

Skriftlig

84 a Skriv fortellingen om Markus og Sebastian. Lag en innledning på fortellingen der du beskriver personene og stedet der handlingen foregår. Bruk avslutningen ovenfor.

b Finn en tittel som passer til fortellingen din.

Friminuttet

Da de kom inn i klasserommet, kjente Maren at tårene presset på. Hun kastet et raskt blikk på Line som satt bak henne på vindusrekka. Hvordan skulle hun klare å komme seg gjennom timen uten at noen så hvor lei seg hun var?

Endelig ringte det ut, og alle elevene stormet mot den blå døren. Maren pakket sekken langsomt, så seg rundt i rommet og oppdaget at det bare var læreren igjen. Hun subbet lang-somt bortover gulvet på vei mot utgangsdøren.Ane, 12 år

Muntlig

85 a Les avslutningen på fortellingen «Friminuttet», som handler om en krangel mellom Maren og Line.

b Hvordan slutter fortellingen?

”

Markus og Sebastian

(…) Det var slik Markus og Sebastian ble kjent med hverandre, og fordi sommerferien akkurat hadde begynt, kunne de være sammen hver eneste dag.

Muntlig

83 a Les avslutningen på fortellingen om Markus og Sebastian, og snakk sammen om hvordan dere tror de to guttene ble kjent med hverandre.

b Lag et tankekart der alle ideene kommer fram.

””

”

O dF Alt5A k 3 i dd 80 05 05 2008 10 42 33

81

Fortelling

Fakta• I en avslutning får vi som oftest vite hvordan handlingen slutter.• Avslutningen kan være oppklarende eller overraskende, eller den kan være åpen.• Når avslutningen er åpen, får vi ikke vite hvordan det går. Da er det leseren selv som må tenke seg en avslutning.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, på side 52. Ta for deg ett mål om gangen, og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refl eksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofi sk hjørne Er alle fortellinger som vi husker, gode?

c Forklar hva vi mener med at en fortelling har en åpen slutt?

d Hva syns du om fortellinger som har en åpen slutt, der vi som leser må tenke oss hvordan det går videre?

O dF Alt5A k 3 i dd 81 05 05 2008 10 42 33

82

Fortelling

Ordsmie

Skriveverksted

Nå skal du være forfatter og skrive bok. Du kan skrive noen små fortellinger, eller du kan skrive én lang fortelling.

1 Hva skal boka di handle om? Lag en idémyldring. Se på kommoden på side 70.

2 Skriv boka på data eller pent for hånd.

3 Be om respons underveis.

4 Lag en tittel som passer til innholdet.

5 Les over teksten din og gå gjennom punktene under:

– Har du beskrevet personer, tid og sted?

– Har du fått med tanker og følelser?

– Er du fornøyd med innholdet i fortellingen din?

– Har du satt punktum der det passer å ta en pause, og brukt stor bokstav etter punktum?

– Har du skrevet ordene riktig? Slå opp i ordboka hvis du ikke er sikker på hvordan ord skrives.

6 Lag et fi nt bokomslag med tittel og navn på forfatteren (deg selv).

7 Tegn noe på forsiden som passer til innholdet.

8 På baksiden av omslaget skriver du litt om hva boka di handler om. Skriv slik at noen får lyst til å lese boka di! 9 Lag illustrasjoner til teksten der du syns det passer.

10 Sett den ferdige boka sammen med andre bøker i klasserommet eller et annet sted slik at andre kan låne den.

O dF Alt5A k 3 i dd 82 05 05 2008 10 42 34

La ordene svinge!

La ordene svinge!

Hvordan kan vi leke og fantasere med ord?

«Glede og fest i forbindelse med fargeleggernes hjemkomst» av Terje Ythjall

O dF Alt5A k 4 i dd 83 05 05 2008 10 50 18

84

La ordene svinge!

Ord

Det er gøy med ord.Rare ordLange ordGlitrende ordHestekjerre,måneraketter,brennmaneter,solglitterglans,stjernemyriader …

Det går an å lage ord.Jeg kjenner en grop i fjellet.Den kaller jeg«Havsusekøyen».Den er bare min!Der ligger jegog lytter til bølgeneog lager ord!Torhild Moen

Lek med ord

Muntlig

86 a Les diktet «Ord» av Torhild Moen. Hvilke rare, lange og glitrende ord fi nner du i diktet?

b Hvilket ord i diktet har forfatteren laget?

c Lag fem rare ord, fem lange ord og fem glitrende ord!

MålI kapitlet «La ordene svinge!» skal du lære:• å leke og fantasere med ord• å fi nne rim og rytme• å skille regler og ellinger fra andre sjangrer• å lese på forskjellige måter• å framføre tekster muntlig

O dF Alt5A k 4 i dd 84 05 05 2008 10 50 22

85

La ordene svinge!

Pippi fi nner en spunk

(…) «Hva er det du har funnet på nå, Pippi?»«Et nytt ord,» sa Pippi og så på Tommy og Annika akkurat som hun hadde oppdaget dem først nå. «Et absolutt og helt og holdent nytt ord.»«Hva for et ord da?» spurte Tommy.«Et svært fi nt ord,» sa Pippi. «Et av de aller fi neste jeg har hørt.»«Si det da,» sa Annika.«Spunk,» sa Pippi.«Spunk,» sa Tommy. «Hva betyr det?»«Ja, visste jeg bare det,» svarte Pippi. «Men det eneste jeg vet, er at det ikke betyr støvsuger.»

”

O dF Alt5A k 4 i dd 85 05 05 2008 10 50 22

86

La ordene svinge!

Tommy og Annika så litt spørrende på hverandre. Til slutt sa Annika:«Men når du ikke vet hva det betyr, så er det vel ikke noe nytte i det da, vel.»«Nei, det er det som plager meg også,» svarte Pippi.«Jeg lurer på hvem det var som fant ut hva ordene betydde,» sa Tommy tankefullt.«Antagelig en haug gamle professorer, sa Pippi. «Og sannelig er folk rare! Tenk for noen ord de fi nner på. ‘Balje’ og ‘treplugg’ og ‘hyssing’ og slikt noe – ingen kan jo skjønne hvor de får det fra. Men ‘spunk’ som virkelig er et godt ord, det lar de ganske enkelt være å fi nne på. Så heldig at jeg kom på det! Og nå skal jeg få greie på hva det betyr også.»Astrid Lindgren/oversatt av Hans Braavig

Muntlig

87 a Les tekstutdraget «Pippi fi nner en spunk». Hva har Pippi funnet opp?

b Hva tror du «spunk» betyr?

c Hvem tror Pippi det var som fant ut hva ordene betyr?

d Hva undrer du deg over når det gjelder ord og språk?

A N T p U S E R LSkriftlig

88 a Lag fantasiord av bokstavene over.

b Tegn fantasitegninger til noen av ordene dine.

c Skriv noen av ordene som du fant, på en fantasifull måte. Bruk gjerne data med forskjellige fonter.

R U T L E

”

R UT L E

R U L ET

O dF Alt5A k 4 i dd 86 05 05 2008 10 50 23

87

La ordene svinge!

Hadde eg hatt

Hadde eg hatt den hatteneg har hatt, hadde eghatt hatt.W.V. Lonevåg

Får får får?

Får får får?Nei, får får ikke får,for får får lam.

Muntlig

89 a Les tekstene «Hadde eg hatt» og «Får får får?» og forklar hva det er som gjør disse tekstene spesielle.

b Lær tekstene utenat og framfør dem.

Får med lam

O dF Alt5A k 4 i dd 87 05 05 2008 10 50 23

88

La ordene svinge!

Har du hørt om den møkkete elgen som svømte ut i elven fordi den ville bli rein?

Har du hørt om jenta som ikke fi kk spille gitar fordi moren var streng?

Har du hørt om gutten som var så redd for å slå på lyset fordi faren var bryter?

Har du hørt om snekkeren som listet seg rundt hjørnet?

Har du hørt om elgen som braste med full tyngde inn i en klesbutikk? Mente han at den var for dyr?

Skriftlig

90 a Les vitsene over. Hva er det som gjør at vi kan kalle disse tekstene for vitser?

b Ett av ordene i hver vits har to betydninger. Skriv de to betydningene av hvert ord.

c Ordene under har også to betydninger. Bruk ordene og lag korte setninger eller vitser, slik at de ulike betydningene kommer klart fram:

– krone

– kart

Abrakadabra

Abrakadabraog Vasco da Gamasolgte en sebraog kjøpte en lama.Glemte den primalama i Limaog kjøpte en pumai Alabama!Halfdan Rasmussen/gjendiktet av Inger Hagerup

– rose

– vise

– tunge

– rim

O dF Alt5A k 4 i dd 88 05 05 2008 10 50 27

89

La ordene svinge!

En rockegal snack-kokk

En rockegal snack, en rockegal snack,en rockegal snack-kokk fra Jokkmokkhar sjelden til råd, har sjelden til råd,har sjelden til rådighet lokk nok,for han har en skokk med ungermed nok av lokktil Jokkmokkpjokklokkrock.

En rockegal snack-kokk fraJokkmokkhar sjelden til rådighet lokk nok,for han har en skokkmed unger med nokav lokk til Jokkmokkpjokklokkrock.Andreas Martinsen

Skraskreddera

Det var tre brødre:Den eine hett Skra,den andre hett Skraskredderaden tredje hettSkraskredderaskreddeskroriaskra.Så var det tre søstre:Den eine hett Sepp,den andre hett Seppsedineppog den tredje hettSeppsedineppsedisoriasepp.Og han Skra fekk ho Sepp,han Skraskreddera fekk ho Seppsedinepp,og han Skraskredderaskreddeskroriaskrafekk hoSeppsedineppsedisoriasepp.Inge Torstenson

Muntlig

91 a Les diktene over og legg merke til at forfatterne tøyser med ord og vrir og vrenger på dem.

O dF Alt5A k 4 i dd 89 05 05 2008 10 50 28

90

La ordene svinge!

b Velg ett av diktene på side 88 og 89 og øv deg på å lese det.

c Lag en lesestafett og framfør diktene dere valgte. Det gjør ingenting om samme dikt blir lest fl ere ganger.

d Etter lesestafetten gir dere hverandre respons på framføringen. Snakk sammen om disse punktene:

– tempo

– pauser

– rytme

– stemmebruk

Skriftlig

92 a Velg minst ti ord fra diktene over som du syns er morsomme eller rare, og skriv dem.

b Finn på minst ti fantasiord og skriv dem.

c Bruk fantasiordene som du har skrevet, og lag et tøysedikt.

d Les diktene for hverandre.

Bare jeg kan få en mann

Bare jeg kan få en mann,kan han hete hva han vil:Jeremias, Jonathan,Jokum, – Jokum én gang til,Inkel, Finkel, Farao,Tim og Trym og Trararo,Sniff og Simon Suppespann,Tokedill og Posepill.Bare jeg kan få en mann,kan han hete hva han vil!André Bjerke

Skriftlig

93 Skriv diktet over om til «Bare jeg kan få en kone».

Bytt ut guttenavnene med jentenavn. Husk at du bruker stor forbokstav på egennavn.

O dF Alt5A k 4 i dd 90 05 05 2008 10 50 34

91

La ordene svinge!

SVK

«Beinknuseren galopperer til Tyrkia, selvfølgelig,» sa SVK. «Men de andre svinser av gårde til langtvekkistanske steder som Wellington, der folk har støvlesmak, og til Panama, der folk smaker som hatter. Hver eneste kjempe har sin egen yndlingsjaktmark.»«Er det noen som drar til England?» spurte Sophie.«Dit drar de ofte,» sa SVK. «De sier at engelskmennene smaker helt fortrylletreffelig krabbeskrullisk.»«Jeg er ikke helt sikker på hva det ordet betyr,» sa Sophie.«Betyr og betyr,» sa SVK. «Det betyr ingenting.Betydninger er ikke viktige. Og jeg kan ikke være rett alltid. Svært ofte er jeg vrang i stedet for rett.» (…)Roald Dahl/oversatt av Tor Edvin Dahl

Skriftlig

94 a Les tekstutdraget fra SVK av Roald Dahl og skriv fantasiordene du fi nner i teksten.

b Skriv en kort tekst der du bruker disse fantasiordene: krøllebust, spenningsspøk, hårvikling, hundekrillisk, leangskroll og piggsveisorm.

c

Her ser du morsomme navn på noen frisørsalonger. Tenk deg at du skal komme med morsomme forslag til navn på disse butikkene:

– sportsbutikk – blomsterbutikk

– dyrebutikk – bakeri

Finn på minst tre navn til hver butikk.

”

”

Fletta

O dF Alt5A k 4 i dd 91 05 05 2008 10 50 34

92

La ordene svinge!

Tully

Tully er eit ekte y-menneske.Når ho trimmar,heiter ho Trimmy.Når ho bannar,heiter ho Banny.Når ho er leiken,heiter ho Leikny.Ho heiter Hoppynår ho hoppar.Alt dette forstår eg.Men då eg lasom Mary og Willyog Sammy og Ponnyog Gummy (med y),var eg ikkje med lenger.Kunne det vere henne dette?Og kven er eigentlegTully når hoer i ro?

Roy,seier ho sjølv.Men truy myer ikkje sterk nok.Eg er ikkje eit ektey-menneske.

Ta deg saman, seier eg.For mi skuld, Tully.Einar Økland

Skriftlig

95 a Les diktet «Tully» av Einar Økland.

b Hvordan har forfatteren funnet på navnene Tully, Trimmy, Banny, Leikny og Hoppy?

c Hva vil du kalle Tully når hun leser, spiser, jukser og sover?

d Finn på noe annet Tully kan gjøre, og gi henne tøysenavn.

O dF Alt5A k 4 i dd 92 05 05 2008 10 50 35

93

La ordene svinge!

Bakvendt

Når mamma bakar bollar,bakar eg snakkvendt,gir henne ræfegniog emmomedrak, alt ho treng.Og ho forstår, fornår eg strekker ut armaneog ber om melk,kjem ho med ein diger klem.Marit Tusvik

Skriftlig

96 a Som du ser, er noen av ordene i diktet skrevet baklengs. Hvordan blir de når du skriver dem riktig?

ræfegni blir ...

emmomedrak blir …

melk blir …

b Les diktet en gang til, men les de ordene som er skrevet baklengs slik de skal være.

c Finn fl ere ord som gir mening når vi leser dem både forlengs og baklengs. Her er noen eksempler:

senga = agnes

brev = verb

vis = siv

d Hva blir navnet ditt baklengs? Skriv andre navn baklengs.

Fakta

Språk kan også brukes til å leke med. På alle språk fi ns det tekster som ikke har noen mening. Disse tekstene er ofte lagd for å more og underholde.

Agnes i senga

Hva står det når du leser denne

setningen baklengs?

O dF Alt5A k 4 i dd 93 05 05 2008 10 50 36

94

La ordene svinge!

Regler og ellinger

TåaTådillaTelenotaKokkdosa ogLilltuppa

Hinkete konkete

Hinkete lonkete longkongko,Hinkete konkete lonke.Hinke konke longkonko,Hinkete lonkete long-kong-kong-kong-konko.

Tå-regler

TetilTåtilTillerotNeglefru ogStore Gubben Hesten

TitillTotillKalamuHampafruKløpahesten

O dF Alt5A k 4 i dd 94 05 05 2008 10 50 38

95

La ordene svinge!

Muntlig

97 a Les reglene og prøv om du kan forklare hva som kjennetegner en regle.

b Hvorfor tror du mange gamle regler fremdeles blir husket?

c Du kan sikkert noen regler. Framfør dem for en annen.

Olo bolo dolo

Olo bolo doloHua hua heiArikarisoloKjoffjoff på degTurugurugulkHulk!Halvor Roll

Ro, ro til Sire

Ro, ro til Sire.Femten kaker til fi re.Hver en kake i et spann.Da vi kom til Sireland,hadde vi ’ke kakegrann.Så rodde vi inn til en bakerog kjøpte kringler og kaker.Kringla var god,men full av sot,og det var stygt av en baker!

Spiser du sild

Spiser du sild,blir du snill.Spiser du fi sk,blir du frisk.

Spiser du fl esk,blir du sterk.Spiser du graut,blir du staut.

Brum Brasken i Brumba

Brum Brasken i Brumba.Katten slår oppå tromma.Fire musunger går i dans,så heile jorda ho dundra!

O dF Alt5A k 4 i dd 95 05 05 2008 10 50 38

96

La ordene svinge!

Tippe tippe tue

Tippe tippe tuemor er en frue,far er herremann,bror er en spillemann.Han spilte så lengepå sine strengesom kostet penge.Pengene i pungen,pungen i skrinet,skrinet i kisten,kisten i båten,båten i skipet.

Skipet til Englandlastet med rug og hvete.Hva skal skipperen hete?Han skal hete Helge.Har du noe å selge?Epler og løk.Alle småpikerkom og kjøp.Pærer og plomme,det skal småguttenefå i sin lomme.

«Sommervind og lekende barn» av Nikolai Astrup

O dF Alt5A k 4 i dd 96 05 05 2008 10 50 39

97

La ordene svinge!

Muntlig

98 Øv dere på å lese reglene på forskjellige måter. Dere kan for eksempel lese sammen i talekor, eller dere kan ha stafettlesing. Pass på at dere får fram rytmen i teksten. Bruk gjerne et rytmeinstrument for å understreke rytmen.

Skriftlig

99 a Skriv alle rimordene du fi nner i reglene «Ro, ro til Sire» og «Tippe tippe tue».

b Bruk noen av rimordene og skriv en ny regle.

Skriftlig

100 Lag fl ere regler der du bruker rim og fantasiord.

Her får du en ordsamling som du kan bruke:

Navneregle

Marit parit ville ville varitvinkel stinkel stankel starit.Knut fut kadde vadde vutkadde vadde vinkel stinkelstut.

Skriftlig

101 Lag liknende navneregler.

Begynn med ditt eget navn og fortsett med andre navn.

– larum

– lirum

– makkeli

– fi llemille

– kinkeliane

– krobo

– misala

– sjusakk

– seppedei

– kalumhei

O dF Alt5A k 4 i dd 97 05 05 2008 10 50 42

98

La ordene svinge!

Muntlig

102 a Syng og klapp reglen slik det står i teksten over.

b Lær hverandre andre klapperegler dere kan og øv dere godt.

Klappemønster:1 Klapp i egne hender.2 Klapp høyre hånd mot partner.3 Klapp i egne hender.4 Klapp venstre hånd mot partner.5 Klapp i egne hender.6 «Virre virre vapp»: Tre støt i siden med begge hender.

Virre virre vapp

Virre virre vapp min mor er kommet.Virre virre vapp hvor kom hun fra?Virre virre vapp hun kom fra Drammen.Virre virre vapp hva gjor’ hun der?Virre virre vapp hun solgte epler.Virre virre vapp hva kostet de?Virre virre vapp en fem–seks kroner.Virre virre vapp det var for dyrt.

Ballen spretter

Ballen spretter,Hane-Petterskynder seg og løper etter.Du kan gådu skal fåhvetebrød med sukker på.Du skal stå.

Ellemann sellemann sinkemann so,aster laren leren lo.Snipp snapp snutedu er ute

Akkar, bakkar bamb båassi navve pore såså kh’ låte titer måthachall madari pesa kotha.Pakistansk elling

O dF Alt5A k 4 i dd 98 05 05 2008 10 50 44

99

La ordene svinge!

Muntlig

103 a Les ellingene på forrige side. Klapp rytmen og framfør ellingene i talekor.

b Dere kan sikkert andre ellinger. Framfør dem for hverandre.

c Lær en eller fl ere ellinger utenat som du ikke kunne fra før.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, på side 84. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refl eksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofi sk hjørne Er noen ord viktigere enn andre?Hvorfor leker vi med ord?

Fakta

• Regler og ellinger er dikt som er lette å lære, fordi disse tekstene har rim og fast rytme. Små barn liker å høre og lære regler og ellinger, og det er barnets første møte med dikt.• Ordene i regler og ellinger betyr ikke så mye, men de er gode å si og fi ne å høre på, nesten som musikk.

O dF Alt5A k 4 i dd 99 05 05 2008 10 50 47

100

La ordene svinge!

OrdsmieLa ordene svinge!

Lag en forestilling der dere framfører regler, ellinger og sangleker som dere har lest, skrevet eller lyttet til i dette kapitlet.

• Kall forestillingen «La ordene svinge!»

• Bestem dere for hvem dere ønsker å vise forestillingen til. Det kan for eksempel være andre klasser, foreldre, eldresenter eller barnehage. Fordel arbeidsoppgaver.

• Etter framføringen snakker dere sammen om hva som var bra, og om hva dere kunne ha gjort annerledes.

O dF Alt5A k 4 i dd 100 05 05 2008 10 50 47

Gule siderInnholdAlfabetet ..........................................................................102

Ordbok ..............................................................................108

Rettskriving ...................................................................... 111

Dobbel konsonant ....................................................................... 111Forenkling av dobbel konsonant ................................................ 117J-lyd .............................................................................................. 120Kj-lyd ............................................................................................ 124Sj-lyd ............................................................................................ 128

Tegnsetting ...................................................................... 132

Punktum ....................................................................................... 132Spørsmålstegn ............................................................................. 135Utropstegn ................................................................................... 138Komma ......................................................................................... 140

Ordklasser ........................................................................ 143

Substantiv .................................................................................... 143Verb .............................................................................................. 149Adjektiv ........................................................................................ 154

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 101 05 05 2008 10 52 31

Gule sider

102

Alfabetet

MålI kapitlet «Alfabetet» skal du lære:• alfabetet• vokalene• konsonantene• diftongene

Fakta• Hele alfabetet er: a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z, æ, ø, å• Vokalene er: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å• Konsonantene er: b, c, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, w, x, z• Diftongene er: au, ai, ei, øy

1 a Over ser du det latinske alfabetet, som vi bruker. Skriv alfabetet i boka di og sett en ring rundt alle vokalene.

b Hvor mange vokaler fi ns det i alfabetet?

c Hvor mange konsonanter fi ns det i alfabetet?

d Hva kjennetegner en vokal?

2 a Skriv fornavnet på ti personer du kjenner.

b Sett en ring rundt alle vokalene i hvert navn.

3 a Skriv disse ordene: sjiraff, skjære, butikk, kanskje, håndball, olympiade.

b Sett ring rundt alle vokalene.

c Hvilken vokal fi nner du ikke i disse ordene?

d Skriv fem ord som har denne vokalen.

Så rart at dere i Norge har lagt til æ, ø og å i det latinske alfabetet.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 102 05 05 2008 10 52 32

Gule sider

103

4 Hva skal det egentlig stå på lappene? Det kan du fi nne ut ved at du bytter ut hver bokstav med den bokstaven som kommer foran i alfabetet.

5 Skriv ordene under i alfabetisk rekkefølge:

snøbrett, data, gymsal, hoppetau, joggesko, pizza, konge

6 Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge:

solskinnsdag, ferie, Afrika, samtale, kusine, fetter, kake, appelsin

7 a Alle ordene under begynner med be-. Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge: betennelse, begynne, bevis, betale, bestemme, bevegelse, beundre

b Alle ordene under begynner på vokalen o. Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge: opera, Oslo, Olsenbanden, oppfi nnelse, også, og, orm, omringet, oss

NPS IBS

LKÅQU

OZ CJM.

KFH LBO

BMGBCFUFU.

WJM EV WØSF NFE UJM OFX ZPSL?

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 103 05 05 2008 10 52 32

Gule sider

104

9 Skriv ordet som passer til hver tegning. Strek under diftongen i hvert ord.

10 a Skriv ordene under og strek under diftongene: stein, sau, skøyte, bein, tøy, mai, gøy, lei, taubane, breifl abb, hengekøye

b Lag en setning med hvert av ordene over.

Au, au! Det var jo en diftong.

8 a Skriv korte reklametekster for disse produktene: brusen Boble, kjeksen Knas, termosen Tempo, fotball- skoene Fiks, sjampoen Silke. La de fl este ordene i hver reklametekst begynne med samme forbokstav. Eksempel: Brusen Boble blir bare bedre og bedre.

b Sorter ordene som begynner med samme forbokstav, i alfabetisk rekkefølge. Eksempel: bare, bedre, blir, boble, Brusen.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 104 05 05 2008 10 52 32

Gule sider

105

11 Lag fi re kolonner i skriveboka di, slik som over. Skriv minst tre ord med diftong innenfor hver kolonne.

12 I hver ordkjede under fi nner du et ord med diftong. Skriv ordet.

treapriltauskole Eksempel: tau

grøtpremiesteinavis

kopptavleøyelysestake

månedguttmaiskolisse

pizzabilskautskrivebord

gymdesemberepletøyavis

13 Skriv så mange egennavn som mulig som har diftong.

Eksempel: Audun, Faiza …

au ai ei øy

sau mai hei gøy

streng, fl au, diskett, solnedgang, treig, brusfl aske,høyttaler, sjørøverkaptein, lei, seilbåt, vindu, seigmann, sukkertøy, fjelltopp, fl øyelsbånd, steinalder, skipskai, haifi nne, øyekontakt, skolisser, støy

14 Studer ordsamlingen over og skriv alle ordene som har diftong.

Sett strek under diftongene.

Hvor mange ord fant du med hver av diftongene?

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 105 05 05 2008 10 52 33

Gule sider

106

15 a Les diktet over og skriv alle ordene du fi nner som har diftong.

b Studer tegningen og fi nn så mange ord som mulig som har diftong. Skriv ordene.

I steinalderen lagde man alt av steinkyr og tøy og inventarkyr av granitt, bukser av fl intog steinsåper og badekar

I steinalderen spilte man fotballmed steinalderfotball av steinså steinalderfotballspillernefi kk vondt i sine beinJakob Martin Strid/oversatt av Erlend Loe

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 106 05 05 2008 10 52 33

Gule sider

107

Ordsmie

a Les strofen fra «Trymskvadet» og skriv alle ordene som begynner med forbokstavene v, s og h.

b Sorter ordene som begynner med samme forbokstav, i alfabetisk rekkefølge.

c Skriv et dikt der de fl este ordene begynner med samme forbokstav.

Test deg selv!

– Skriv alle vokalene i alfabetet.

– Skriv alle diftongene.

– Skriv fi re ord som inneholder ulike diftonger.

– Skriv konsonantene i alfabetet.

– Skriv vokalene du fi nner i ordet knekkebrødfabrikkarbeider.

– Hvilke vokaler i alfabetet fi nner du ikke i ordet over?

– Skriv konsonantene du fi nner i ordet fotballturnerings- dommerdrakt.

– Hvilke av konsonantene i alfabetet fi nner du ikke i ordet over?

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 102, eller om du trenger å trene mer på alfabetet.

Trymskvadet

Vred var Vingtorda han vaknetog hammeren sinhan brått saknet,ristet på skjegget,slengte med håret,Jords sønn famletfåfengt rundt seg.

Vred = sint

Vingtor = navn for guden Tor

Fåfengt = til ingen nytte

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 107 05 05 2008 10 52 34

Gule sider

108

OrdbokMålI kapitlet «Ordbok» skal du lære:• å bli kjent med ordboka• å fi nne fram i en ordbok

Fakta

• I en ordbok står ordene i alfabetisk rekkefølge. For å gjøre det lettere å fi nne fram i ordboka, står det to ledeord øverst på hver side.• Ledeordene viser de ordene som står først og sist på siden.

Hvordan fi nner du fram i en ordbok?

På neste side ser du en side fra en ordbok. Ledeordene øverst er helrim og hemsko. Disse ordene kan hjelpe oss slik at vi raskt fi nner det ordet vi leter etter.Vi vil fi nne ordet helt.– Den første bokstaven i ordet er h.– Det er alltid mange ord som begynner med samme bokstav, derfor må vi se på neste bokstav også. Det blir he. – Hvis det er fl ere ord på he, må vi se på den tredje bokstav: hel.– Slik må vi fortsette med hver bokstav til vi fi nner ordet.

16 a Bruk det du har lært, og fi nn disse ordene i en ordbok: hei, hektisk, helikopter, hekle, hemmelighet, helleristning

b På hvilke sider fi nner du disse ordene? Skriv hvert ord og sett sidetallet bak.

ape, bokhylle, alltid, hemmelig, stol, eventyr, ivrig, nedenfor, egg, ingen, erte, statsminister

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 108 05 05 2008 10 52 36

Gule sider

109

h

he

hel

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 109 05 05 2008 10 52 36

Gule sider

110

a Sorter ordene under i alfabetisk rekkefølge:

forelskelse, fortau, forfatter, forskjellig, forskrekket, fordi, fortsettelse, forære.

b På hvilke sider i ordboka fi nner du disse ordene?

Test deg selv!

Slå opp i en ordbok og skriv hvilke ledeord du fi nner på siden til disse ordene:– skjerf– kanskje– olympiade– frukt– åpen– zoo

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 108, eller om du trenger å trene mer på å bruke ordboka.

Ordsmie

17 Skriv ordene under. Ved siden av hvert ord skriver du sidetallet der du fi nner ordet i ordboka.

– sjåfør– begynne– skyte– journalist

– alltid– restaurant– aldri– prinsesse

– kansje– Norge– Tokyo– alltid

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 110 05 05 2008 10 52 39

Gule sider

111

Fakta

Rettskriving

MålI kapitlene «Dobbel konsonant» og «Forenkling av dobbel konsonant» skal du lære:• å skille kort vokal fra lang vokal• å bruke dobbel konsonant riktig• å forenkle dobbel konsonant• å kjenne de vanligste småordene som er unntak fra regelen om dobbel konsonant• å bruke regelen for «m» i slutten av et ord

Etter kort vokal skriver vi som oftest dobbel konsonant.

damer – dammerhyle – hyllereke – rekkebile – billespise – spissefi le – fi lletak – takk

18 Les ordparene høyt og legg merke til at vokalene ikke lyder helt likt i begge ordene. Forklar forskjellen.

Dobbel konsonant

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 111 05 05 2008 10 52 39

Gule sider

112

19 Skriv ordene i ordkjedene under som har dobbel konsonant. Sett en prikk under dobbel konsonant.

trafi kkgladmaskinhustre Eksempel: trafi kk

bokbladglassreinsdyrvilla

gardinspissekameratslig

prøvematematikksklievei

pennalbananfruktsausis

noktilalltidradioaldritok

kontorkinosolbillettvaske

Jeg er en grusom fyr, en stygg vampyr,et fryktelig slemt og uhyggelig dyr.

Jeg er ond og frekk, lukter råttent spekkog de som ser meg dør av skrekk.

Jeg har tenner og horn og går uten bukse.Min dårlige ånde kan drepe en okse.

Det er kun én liten ting som irriterer meg så.Jeg er tre centimeter fra topp til tå.Jakob Martin Strid/gjendiktet av Erlend Loe

bladglassreinsdyrvilla

inspissekameratslig

ematematikksklievei

nalbananfruktsausis

ilalltidradioaldritok

orkinosolbillettvaske

•

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 112 05 05 2008 10 52 42

Gule sider

113

Klokkekunst

Da klokkemaker Bakkevar ferdig med ei klokke,tok fjæra til å hakkeog lot seg ikke rokke.Da hørte han det tikke,den ville ikke takke.

Han klødde seg i hueog klødde fram en tanke.Han skrudde fast en skrueog skrudde hjula blanke.Så prøvde han å lokke,så prøvde han å true.

Mer kan jeg ikke gjøre,sa klokkemaker Bakke,la klokka inn til øretog hue litt på skakke.Da hørte han den tikke,da hørte han den takke.Nils Slettemark

20 a Les diktet om den grusomme vampyren og skriv alle ordene som har dobbel konsonant. Sett en prikk under dobbel konsonant i hvert ord.

b Bruk ordene som har dobbel konsonant i nye setninger.

21 a Finn ordpar med dobbel konsonant til ordene under.

Skriv ordparene. Eksempel: hake – hakke

hake, leke, tiger, fi ne, same, tape, bile, hat, bake, mate, gul

b Lag setninger der du bruker alle ordparene.

c Finn fl ere rimord til ordene som har dobbel konsonant.

Eksempel: hakke – takke – skakke – snakke – lakke – jakke – bakke

d Lag et dikt med noen av rimordene.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 113 05 05 2008 10 52 44

Gule sider

114

22 a Skriv alle ordene som har dobbel konsonant i diktet «Klokkekunst» på side 113.

b Finn nye rimord til ordene du skrev.

c Lag ditt eget klokkedikt og bruk noen av rimordene.

23 Studer tegningen nøye. Du skal kjøpe alle tingene som blir skrevet med dobbel konsonant. Hva kjøper du? Lag en liste. Sett en prikk under dobbel konsonant i hvert ord.

Fakta

Mange småord følger ikke regelen om dobbel konsonant etter kort vokal. De vanligste ordene er: vil, skal, til, at, hun, han, hos, men, nok.

24 Sorter småordene i faktaruten i alfabetisk rekkefølge.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 114 05 05 2008 10 52 45

Gule sider

115

25 a Lag en setning med hvert av ordene under:

vil, skal, til, at, hun, han, hos, men, nok, hvis

b Lær deg hvordan ordene skrives.

c La en annen elev diktere deg ordene. Greide du å skrive alle ordene riktig?

Fakta

Vi skriver alltid bare én m i slutten av et ord. Inni et ord kan det være dobbel m. Eksempel: dum – dumme

26 a Ordene under har kort vokal, men likevel bare én konsonant i slutten av ordet.

Hvilken konsonant er det?

b Lag en setning med hvert av ordene.

c Finn rimord til ordene: kam, tom, dum, slem og drøm.

d Skriv et dikt med rimordene du fant.

Entall Flertall en drøm – drømmeren sømen kamen klemen damen kum

27 a Skriv substantivene i entall og fl ertall.

b Lag setninger der du bruker hvert substantiv i entall og fl ertall.

kam dam lam søm klem

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 115 05 05 2008 10 52 45

Gule sider

116

28 a Legg merke til at verbene over har dobbel konsonant. Lag en befaling med hvert av verbene. Husk utropstegn!

Eksempel: Kom hit!

b Lag en spørresetning med hvert av verbene.

Eksempel: Kommer du snart?

c Skriv regelen for m i slutten av et ord.

Adjektiv Substantiv

slem

tom

klam

stram

tam

dum

hekser

fl asker

hender

bukser

elefanter

klovn

29 Over fi nner du adjektiv som står på samme linje med substantiv. Lag setninger der du setter adjektivet foran substantivet.

Eksempel: I eventyrene fi ns det mange slemme hekser.

å kommeå klemmeå dømmeå svømmeå tømmeå rømmeå stemmeå glemme

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 116 05 05 2008 10 52 46

Gule sider

117

Forenkling av dobbel konsonant

Fakta

Vi skriver vanligvis ikke dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Da forenkler vi dobbelkonsonanten.Eksempel: å begynne – begynte en sykkel – syklene tøff – tøft

Adjektiv Substantiv Substantivtykk

stygg

snill

skjønn

tøff

vill

trygg

grønn

frekk

dyne

bil

onkel

kattunge

lue

hest

skolevei

kopp

tyv

teppe

hus

barn

dyr

belte

dyr

sted

fat

menneske

30 Over fi nner du adjektiv som står på samme linje som to substantiv. Lag en setning med hvert av substantivene og sett det samme adjektivet foran.

Eksempel: I sengen min har jeg en tykk dyne.

Foran sengen min ligger et tykt teppe.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 117 05 05 2008 10 52 46

Gule sider

118

en sykkel – fl ere sykleren vaffel – fl ere vafl eren gaffel – fl ere gafl eren tøffel – fl ere tøfl eren nøkkel – fl ere nøkleren fakkel – fl ere fakleret kapittel – fl ere kapitler

31 a Se på ordsamlingen under. Lag en setning med hvert av substantivene i entall.

Eksempel: Jeg har fått en ny sykkel.

b Bruk de samme substantivene i nye setninger. Denne gangen skal du skrive hvert substantiv i fl ertall.

Eksempel: Broren min har to sykler.

å svømme, å bestemme, å spille, å begynne, å fylleå tenne, å glemme, å gjemme, å hogge, å kjenne

32 a Se på ordsamlingen under. Lag en setning med hvert av verbene. Eksempel: I år skal jeg svømme 1000 meter.

b Bruk de samme verbene i nye setninger. Denne gangen skal du lage spørresetninger der du spør om noe som skjedde i går. Eksempel: Hvor langt svømte du i går?

c Lag setninger med hvert adjektiv fra ordsamlingen under. Eksempel: Per har en grønn sykkel.

grønn, snill, tørr, vill, tynn, skjønn, vakker

d Lag nye setninger med de samme adjektivene, men sett hvert adjektiv foran et substantiv i intetkjønn. Eksempel: Per har et grønt skjerf.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 118 05 05 2008 10 52 46

Gule sider

119

Skriv og fortell om en spennende eller morsom gymtime som 5B hadde i forrige uke. Få med alle verbene i ordsamlingen over. Begynn gjerne slik: I går spilte 5B kanonball i gymtimen.

å spille, å drømme, å klemme, å bestemme, å begynne, å rømme, å vinne, å kjenne, å tenne, å glemme, å fi nne

Lær ordene

begynne begynte stygg stygt drømme

drømte aldri alltid nok tok tom dum

Test deg selv!

a Skriv sju ord som har dobbel konsonant.

b Skriv substantivene under i fl ertall:

c Skriv og fullfør setningene under. Bruk den riktige formen av ordet som står i parentes.

(trygg) Barnet har det …(stygg) Huset er …(frekk) Jenta svarte …(å skremme) Hesten ble …(kjekk) Det er … å ha en sykkel.(å rømme) Tyven … fra politiet.(å svømme) Barna … langs land.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 111, eller om du trenger å trene mer på dobbel konsonant og forenk ling av dobbel konsonant.

Ordsmie

gaffel

vaffel

nøkkel

sykkel

tøffel

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 119 05 05 2008 10 52 46

Gule sider

120

Fakta

J-lyd

MålI kapitlet «J-lyd» skal du lære:• når vi skriver j-lyd med j, hj, gj, g eller lj • hvordan vi skriver j-lyd foran i, y, ei

J-lyden skrives på forskjellige måter:• j som i jente• hj som i hjul• gj som i gjeng• g som i gift og gynge• lj som i ljå

Judit og Jakob stod borte på hjørnet. Begge hadde hjelm og svarte jakker. Hjulet på Jakobs sykkel var vridd. Judit ville gjerne hjelpe han hjem med sykkelen. De gikk over et jorde der mange geiter gikk og beitet. En mann slo gresset med ljå. Så møtte de en jeger som skulle på jakt. Da de kom hjem, satt det en gjest i gyngestolen. Det var bestefar. Han jamret seg over gikta.

j hj gj g lj

Judit hjørnet

”

”

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 120 05 05 2008 10 52 46

Gule sider

121

33 a Lag kolonner som du ser nederst på side 120. Les teksten om Judit og Jakob. Skriv alle ord med j-lyd inn i tabellen.

b J-lyden kan skrives på fem forskjellige måter. Hvilke?

c Slå opp i ordboka og fi nn minst tre ord som begynner med hver av de fem måtene du kan skrive j-lyden på. Sorter ordene i kolonnene.

34

I ordene over har bokstavene byttet plass. Alle ordene skal begynne med j-lyd som blir skrevet på forskjellige måter. Skriv ordene.

35 a Les ordene som står på ballongene.

b Lag setninger der du bruker hvert av ordene.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 121 05 05 2008 10 52 47

Gule sider

122

jeg gyngestol juli jern jente gikk januar juletre jakt gift gyldig gyte gikt

36 a Les ordene over. Hvilken lyd hører du først i alle ordene?

b Skriv ordene der vi skriver bokstaven g selv om vi sier j.

c Hvilke vokaler kommer etter g i ordene du fant?

d Lag setninger med ordene.

e Finn andre ord der du hører j-lyd foran i og y.

37 Slå opp i ordboka og fi nn minst sju ord med j-lyd som skrives med j, sju ord som skrives med hj, sju ord som skrives med gj, og sju ord som skrives med g. Skriv ordene i fi re kolonner.

38 Lag minst fem setninger der du får med så mange ord med j-lyd som mulig i hver setning.

Eksempel: Den hjemløse julenissen hjalp gjerne Jørgen med å skifte hjul på Jaguaren hans.

I og Y, de er så kry.De vil ingen J foran seg se.

Fakta

Vi skriver ikke j foran i og y.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 122 05 05 2008 10 52 47

Gule sider

123

Tenk deg at du er på loppemarked. Du har kjøpt mange ting som begynner med j-lyd. Skriv et brev til Hjalmar og fortell hva du har kjøpt.Sett en strek under alle ordene som har j-lyd.Hvor mange greide du å få med?

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 120, eller om du trenger å trene mer på j-lyd.

Test deg selv!

– Skriv fem ord der j-lyden skrives med j.

– Skriv fem ord der j-lyden skrives med hj.

– Skriv fem ord der j-lyden skrives med gi.

– Skriv tre ord der j-lyden skrives med gy.

– Skriv to ord der j-lyden skrives med lj.

– Skriv fem ord der j-lyden skrives med gj.

Lær ordene

hjul gjerne gift å gjemme gikk gjorde

jorde geit gyngestol hjelm hjemme

Ordsmie

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 123 05 05 2008 10 52 48

Gule sider

Fakta

Kj-lyd

MålI kapitlet «Kj-lyd» skal du lære:når vi skriver kj-lyd med kj, ki, ky eller tj

Kj-lyd kan skrives med kj-, ki-, ky- eller tj-.

124

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 124 05 05 2008 10 52 48

Gule sider

125

39 a I tegningen på forrige side kan du fi nne mange ord med kj-lyd. Skriv ordene.

b Lag en setning med hvert av ordene.

c Lag fi re kolonner og plasser ord fra tegningen i riktig kolonne:

kj ki ky tj

kjeks kirke

gudshus, stokk, rom, smykke, kone, kaldt, 1000 m

40 a Finn synonymer til ordene under. Synonymene skal begynne med kj-lyd.

b Finn ord med kj-lyd som betyr det motsatte av: varm, loft, morsom, fremmede, selge, varmeskap.

c Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge: kjole, kino, kjeks, kjære, kysse, kjøre, kirke, kiosk, kylling, kjedelig, kjøkken, kjempe, kikke, kjærlighet, kjerring.

41 Slå opp i ordboka og fi nn minst sju ord med kj-lyd som skrives med kj-, sju ord som skrives med ki-, og sju ord som skrives med ky-. Skriv ordene i tre kolonner.

42 Lag minst fem setninger der du får med så mange ord med kj-lyd som mulig i hver setning.

Eksempel: Den kjekke kineseren kjørte kjempefort med kjerra si.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 125 05 05 2008 10 52 48

Gule sider

126

43 Finn ord med kj-lyd i ordkjedene under. Skriv ordene.

sprøtthåndkiosksaulyder Eksempel: kiosk

morsomkjoleparaplyskjerm

husvognkikkertsalamiskjegg

munndataskykjedeligtyggegummi

pølsefi skgulrotkysseblekksprut

44 Lag sammensatte ord av ordene under.

– kylling Eksempel: kyllingsuppe, kyllingvinger …

– kirke

– kino

– kjole

– kjeller

– kjøkken

45 a Les teksten om kjøkkensjefen Kjell, først langsomt, så raskere og raskere. Pass på at du uttaler kj-lydene riktig. La noen høre på deg når du leser.

b Skriv alle ordene i teksten «Kjøkkensjefen Kjell» som har kj-lyd.

c Lag en handleliste med matvarer som begynner med kj-lyd .

d Hvordan var huskeregelen om i og y foran j?

Kjøkkensjefen Kjell

Den forkjølte kjøkkensjefen Kjell kjøpte ti kilo kyllingkjøtt, fem pakker kjeks, en kurv kinesiske kirsebær og et kilo nykjernet smør i kiosken i Kirkegata.”

”

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 126 05 05 2008 10 52 49

Gule sider

127

Skriv et dikt eller en rapp der du bruker så mange ord med kj-lyd som mulig.Her får du noen forslag til titler:Tjue kjekke kyllingerPå kino med kjedelige KjetilKjærlighet og kyssEn kilen kineser

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målet som står på side 124, eller om du trenger å trene mer på kj-lyd.

Lær ordene

kylling kiosk kjole kjøleskap kjempe

kirke kjærlighet kyss kjøttdeig kjeks

Test deg selv!

– Skriv fem ord der kj-lyden skrives med kj.– Skriv fem ord der kj-lyden skrives med ki.– Skriv fem ord der kj-lyden skrives med ky.– Skriv tre ord der kj-lyden skrives med tj.

Ordsmie

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 127 05 05 2008 10 52 49

Gule sider

128

Fakta

Sj-lyd

MålI kapitlet «Sj-lyd» skal du lære:når vi skriver skj-lyd med skj, sj, eller sk

Sj-lyden skrives med skj, sj eller sk.

.

Skinner sola på sjømann Jansson?

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 128 05 05 2008 10 52 49

Gule sider

129

46 a Skriv teksten om sjømannen Jansson og bytt ut alle bildene med ord som har sj-lyd.

b Lag fi re kolonner i skriveboka di, og skriv ordene som er tegnet i teksten i riktig kolonne:

c Bruk de sj-ordene du fant, og skriv en ny tekst som du kan kalle Sjørøverskuta Sjøsprøyt.

47 Finn synonymer med sj-lyd til ordene under:

hav, båt, kaptein, ikke så ofte, forstå, riste, vakker, helle

48 a Tenk på bokstavenes rekkefølge i alfabetet:

A = 1, B = 2 …

Hvilket ord er dette? Løs rebusen: 19 – 10 – 28.

Prøv denne også: 19 – 11 – 9 – 16

Greier du denne: 19 – 10 – 15 – 11 – 15 – 12 – 1 – 4 – 5?

b Lag fl ere tallrebuser med ord som har sj-lyd.

La en annen løse rebusene.

49 a Lag en fantasitekst der du bruker mange av ordene som skrives med sj.

Eksempel: En sjenert sjåfør med sjal ville ha sjokolade …

b Finn eksempler på ord der sj-lyden skrives med sk foran i, y og øy.

c Skriv en tekst som passer til tittelen En skiskytter fra Skien eller En skøyteløper fra Skytta.

skj sj ski sky

skjegg sjø

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 129 05 05 2008 10 52 53

Gule sider

130

Du husker regelen om at:I og Y de er så kry.De vil ingen J foran seg se. Unntak fra denne regelen er ordene sjimpanse, sjiraff, brosjyre.

50 a Slå opp i ordboka og fi nn minst fem ord med sj-lyd som skrives med skj, fem ord som skrives med sj, fem ord som skrives med ski, og fem ord som skrives med sky. Skriv ordene i fi re kolonner.

b Lag minst sju setninger, der du får med så mange ord som mulig der sj-lyden skrives på forskjellige måter.

Eksempel: Den skjeggete sjørøveren skjøt mot skipet.

51 Velg en oppgave under:– Skriv et eventyr om hvordan sjiraffen fi kk så lang hals eller om sjimpansen som møtte sjiraffen.– Skriv en faktatekst om sjiraffen eller sjimpansen.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 130 05 05 2008 10 52 53

Gule sider

131

Tenk deg at du skal selge skiene og skøytene dine. Lag en morsom annonse der du bruker fl est mulig ord med sj-lyd som skrives på forskjellige måter.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 128, eller om du trenger å trene mer på sj-lyd.

Lær ordene

ski sjø skjegg sjokolade skjerf sjenert

sjiraff skje skyte å skjære skilt skilpadde

Test deg selv!

– Skriv fem ord der sj-lyden skrives med skj.– Skriv fem ord der sj-lyden skrives med sj.– Skriv fem ord der sj-lyden skrives med ski.– Skriv fem ord der sj-lyden skrives med sky.

Ordsmie

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 131 05 05 2008 10 52 53

Gule sider

132

Fakta

MålI kapitlet «Tegnsetting» skal du lære:• å sette punktum etter en setning• å sette stor forbokstav etter punktum• å sette spørsmålstegn etter spørresetninger• å sette utropstegn etter utrop og befalinger• å sette komma ved oppramsing• å sette komma foran men

Vi bruker punktum for å vise en tydelig pause. Husk stor bokstav etter punktum.

Punktum

52 Skriv fem faktasetninger om en papegøye. Sett punktum etter hver setning. Husk stor for-bokstav når du begynner med en ny setning.

Tegnsetting

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 132 05 05 2008 10 52 54

Gule sider

133

53 I e-posten under har Margrethe glemt å skille setningene fra hverandre med punktum. Skriv teksten i skriveboka di og sett punktum på riktig plass. Husk stor forbokstav etter punktum.

54 Teksten under mangler punktum. Skriv teksten i skriveboka di og sett punktum på riktig plass. Husk stor forbokstav etter punktum.

Neste uke kommer det sirkus til byen vår jeg gleder meg til å se elefantene de har et fantastisk fl ott nummer der de lager en pyramide klovnene er også morsomme mormor har sagt at jeg kan ta med meg en venninne mormor vil spandere billettene på oss jeg gleder meg veldig

55 Teksten på neste side mangler punktum. Skriv teksten i skriveboka di og sett punktum på riktig plass. Husk stor forbokstav etter punktum.

””

Anne.Plukk@sopptur.no

Jeg har vært i skogen og plukket kantareller du kan trovi fant mye sopp mamma stekte dem til kveldsmaten jeg syns det er kjempegodt med kantareller på brødskivenneste søndag skal vi ut i skogen igjen da kan du få være med, hvis du vil jeg vet at du også liker å plukke sopp hilsen Margrethe

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 133 05 05 2008 10 52 54

Gule sider

134

Å fange krabber

Å fange krabber er morsomt du trenger en lang hyssing som du kan knytte litt agn på det kan for eksempel være innmat fra skjell slipp agnet ned på bunnen vent tålmodig til krabben fi nner maten dra krabben opp og legg den i en bøtte på land slipp krabbene ut i vannet igjen etterpå

56 Tuva skal skrive en faktatekst om Danmark. Hun har plukket ut disse nøkkelordene:

København

Dronning Margrethe

Legoland

natur

fl agget

Bruk nøkkelordene og hjelp Tuva med å skrive fakta teksten med hele setninger.

””

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 134 05 05 2008 10 52 54

Gule sider

135

Fakta

Spørsmålstegn

Etter spørresetninger skal det stå spørsmålstegn.

Spørreregle

Hvor og Hva og Hvem og Hvordanbodde i et hus ved Jordan.Men en dag var Hvor blitt vekk.Hva var nesten hvit av skrekk.«Han er ikke kommet hjem!»«Hvem?» sa Hvordan. «Hva?» sa Hvem.Hva sa: «Hvor er Hvor blitt av?»Hvor er vekk!» sa Hvem til Hva.«Kanskje Hvor er falt i Jordan!»«Jordan? Hvordan det?» sa Hvordan.Da kom Hvor med Hvis og sa:«kan Hvis bo her?» «Ja,» sa Hva –«– hvis Hvis vil!»Nå er de fem:Hvor, Hva,Hvordan,Hvis og Hvem.André Bjerke

57 a Les «Spørreregle» av André Bjerke og skriv spørreordene.

b Lag nye spørresetninger med hvert av spørreordene.

Hvilket dyr i jungelen samler fl asker?

Otto

Hvor mange bein har elefanten?

Marius

Hva er det som er rødt og hopper fra tre til tre?

May

To bakbein, to frambein og to elfenbein.Et ekorn i rød joggedrakt.

Panteren.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 135 05 05 2008 10 52 58

Gule sider

136

58 a Hvilke spørreord er brukt i gåtene på side 135? Skriv dem.

b Skriv noen gåter. Husk spørsmålstegn.

59 a Lag minst ti spørsmål til tegningen over.

b Sett strek under spørreordene.

60 Tenk deg at du skal intervjue et idol. Hva vil du spørre om?Skriv minst sju spørresetninger. Bruk alle spørreordene: hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, hvilken.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 136 05 05 2008 10 53 00

Gule sider

137

Enkelte forskere mener at folk i gamle dager trodde runene hadde en magisk kraft. Det er vanskelig for disse forskerne å forklare hva denne magiske kraften var. Noen hevder at det var noe magisk i rekkefølgen mellom runene. Likevel har ingen klart å fi nne ut hvorfor rekkefølgen er som den er. Forskerne er veldig uenige om disse tingene, men de fl este er enige om at «rune» betyr hemmelighet.

61 a Les teksten om runer over. Bruk spørreord og lag minst fi re spørresetninger til teksten.

b Tenk deg at du skal intervjue en tiåring fra vikingtiden. Hvilke spørsmål ønsker du å stille? Skriv minst sju spørresetninger.

”

”

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 137 05 05 2008 10 53 02

Gule sider

138

62 Les ordspråkene under. Lag en spørresetning til hvert ordspråk.

Like barn leker best. Eksempel: Leker like barn best?

Den som ler sist, ler best.

Det er ikke gull, alt som glimrer.

Den som har godt humør, gjør også andre glade.

Den som kommer først til mølla, får først male.

Av skade blir en klok.

Uten mat og drikke duger helten ikke.

En skal ikke sette bukken til å passe havresekken.

Små gryter har også ører.

Borte bra, men hjemme best.

Når katten er borte, danser musene på bordet.

Utropstegn

Fakta

• Vi bruker utropstegn etter utrop, befaling eller ønske.• Utropsordene har utropstegn etter seg når de står alene.

Utrop: Au! Hei! Hurra!Befaling: Rydd rommet ditt! Kom hit! Løp!

63 Skriv fem utsagn der du befaler noen å gjøre noe for deg. Husk utropstegn!

Eksempel: Spis opp maten din!

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 138 05 05 2008 10 53 03

Gule sider

139

Geografi Læreren: – Ole, kan du nevne en by i ItaliaOle: – Gjerne det Hvilken

VegetarVet du hva vegetarmoren roper til barna sine når de skal spise– Kom og spis før maten visnerØystein Bache

I dyrehagen– Se mamma, den apen likner på tante Gerda– Fy gutt, sånt sier man ikke– Men apen forstår vel ikke hva jeg sier

Føre var– Hvorfor går du og knipser med fi ngrene hele tiden– Det holder løvene borte– Men det fi ns da ingen løver her– Der ser du Det virker

Vet du hvorfor mannen som ramlet ned fra en ti meter høy stige ikke slo seg– Han stod på det nederste trinnet

Hvorfor fl yr fuglene sørover om vinteren– Fordi det er for langt å gåØystein Bache

64 a Skriv vitsene og gåtene over og sett punktum, spørsmålstegn og utropstegn på riktig plass.

b Skriv fl ere vitser eller gåter der du bruker riktig tegn.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 139 05 05 2008 10 53 03

Gule sider

140

Fakta

Komma

Komma er et pausetegn. Det betyr at vi tar en kort pause når vi leser.

Han ropte på mor, og far og uhyret forsvant ned i dypet.Han ropte på mor og far, og uhyret forsvant ned i dypet.

Øystein klarte det, ikke bare Torill.Øystein klarte det ikke, bare Torill.

Per Kristian og Arne spiller fi olin.Per, Kristian og Arne spiller fi olin.

65 a Når du leser eksemplene over, så ser du at et lite komma kan bety ganske mye for meningen i setningene!

b Skriv setningene under to ganger, og plasser komma på ulike steder i setningene slik at innholdet blir forskjellig.

– Løp ikke vent til jeg kommer!

– Stopp ikke kjør videre!

– Heng han ikke vent til jeg kommer!

– Trine Lise Marte og Sofi a baker sjokoladekake.

Fakta

Vi bruker komma ved oppramsing. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skal det ikke være komma, men og.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 140 05 05 2008 10 53 04

Gule sider

141

66 a Les snakkeboblene over og legg merke til hvordan vi bruker komma ved oppramsing.

b Svar på spørsmålene under. Sett komma ved oppramsing. Skriv hele setninger i svarene dine.

Hvilke fag har du på skolen?

Nevn fem av yndlingsrettene dine.

Skriv titlene på de fem beste bøkene du har lest.

Skriv fem bilmerker du kjenner.

Skriv en ønskeliste til fødselsdagen din.

– Når du skal bake boller, blander du sammen mel sukker kardemomme gjær egg og melk.

– En frisør bruker saks kam børste føner sjampo gele og hårspray.

– I skolesekken min fi ns det bøker pennal matpakke termos og kalkulator.

– Jeg har vært på ferie i Bergen Stord Voss Volda Ålesund og Molde.

– På skolen har vi lest bøker om vikinger indianere greske guder oppdagelser og planeter.

67 Skriv setningene over i skriveboka di, og sett komma ved oppramsing.

Vikaren: Hvilke fag skal jeg ha i 5B i morgen? Inspektøren: Gruppa

har matematikk, norsk, samfunnsfag og gym.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 141 05 05 2008 10 53 04

Gule sider

142

Klipp ut to tegneseriefi gurer du liker godt, og lim bildene inn i skriveboka di. La den ene tegneseriefi guren intervjue den andre først. Deretter bytter de roller. Skriv intervjuene. Pass på at du får med punktum, spørsmålstegn, utropstegn og komma ved oppramsing og foran men.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 132, eller om du trenger å trene mer på tegnsetting.

Sommeravslutning

5B ønsker velkommen til sommeravslutning i skolens aula onsdag 17. juni klokken 18.00 vi vil fremføre skuespill dikt sang og dans noen elever vil spille piano fi olin og blokkfl øyteetter framføringene går vi ut i skolegården og griller ta med en kurv med mat og drikke i kurven kan det for eksempel være grillmat brus kaffe og kaker har du grill har du videokamera hvis det blir regn spiser vi i aulaen men da behøver dere ikke ta med grillmat velkommenhilsen Bjarte og 5B

Test deg selv

Lag en plakat der du skriver innbydelsen over. Sett punktum, komma, spørsmålstegn og utropstegn på riktig plass. Illustrer plakaten.

Ordsmie

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 142 05 05 2008 10 53 05

Gule sider

143

OrdklasserSubstantiv

MålI kapitlet «Substantiv» skal du lære:• å skille substantiv fra andre ordklasser• forskjellen på egennavn og fellesnavn• mengdeordene eller artiklene for hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord

Fakta

• Ord som er navn på noe eller noen, kaller vi substantiv.• Substantiv er en ordklasse.• Vi deler substantiv i to grupper: Fellesnavn er felles navn på mange av den samme sorten, som for eksempel gutt, jente, land, by, elv og fjell. Egennavn er navn som vi skriver med stor forbokstav, som for eksempel Tor, Lise, Spania, Bergen, Glomma og Rondane.

68 a Hvilke substantiv fi nner du i rappen? Skriv dem.

b Bytt ut substantivene i denne rappen med andre substantiv. Lær rappen din utenat og framfør den.

Substantiv-rapp

Substantiv er navn på tingsom lue, sykkel, ball og ring.Men det kan også være små og store dyr –som katt og veps og hjort og kyr.Mennesker og vekster regnes også med –som amerikaner, rose, skurk og smed.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 143 05 05 2008 10 53 05

Gule sider

144

69 a Studer bildet nøye og skriv navnet på alt du ser.

b Hvilken ordklasse tilhører ordene du skrev?

70 a Lukk øynene dine og se for deg et bilde av et fødselsdagsselskap. Skriv navnet på minst ti ting du ser.

b Hva ønsker du deg til fødselsdagen din? Skriv en ønskeliste. Hvor mange substantiv ble det?

71 Finn fl ere substantiv som tilhører hver gruppe under:

– klesplagg – dyr – godterier – smykker – matretter – redskaper – yrker – musikkinstrumenter Eksempel: gitar, piano

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 144 05 05 2008 10 53 05

Gule sider

145

72 a Alle mennesker har et eget navn: Kristian, Hege, Hansen, Nora, Martin. Skriv fornavn og etternavn på noen av vennene dine i alfabetisk rekkefølge.

b Skriv minst tre egennavn til hvert av substantivene.

Kunstmalere: Eksempel: Munch, Kittelsen, Werenskiold …

– tegneseriefi gurer

– forfattere

– idrettsstjerner

– sangere

c Velg ett av egennavnene over og skriv det du vet om personen eller fi guren.

73 a Lag en liste over navn på land.

b Skriv navnet på noen byer, fjell, hav og sjøer. Bruk gjerne atlas.

c Lag sju setninger der du bruker noen av egennavnene du skrev i oppgave b.

d Hva er spesielt ved skrivemåten til egennavn?

74 Finn på morsomme egennavn til disse fellesnavnene:

– hund Eksempel: Rasken, Rulle...

– skole

– sykkel

– tyggegummi

– svømmeklubb Fakta

• Kjennetegn på fellesnavn er at vi kan sette artiklene en, ei, eller et foran: en blyant, ei jente, et hus.• Ord vi kan sette en foran, kaller vi hankjønnsord.• Ord vi kan sette ei foran, kaller vi hunkjønnsord.• Ord vi kan sette et foran, kaller vi intetkjønnsord.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 145 05 05 2008 10 53 07

Gule sider

146

75 a Skriv riktig artikkel foran disse substantivene: blad, hytte, spade, sykkel, ku, snorkel, eple, tyttebær, venn, sol.

b Finn fl ere substantiv og sett riktig artikkel foran.

76 Slå opp i ordlista og fi nn fem hankjønnsord som begynner med bokstaven R, fem hunkjønnsord som begynner med G, og fem intetkjønnsord som begynner med F.

77 I hver sekk er to av ordene substantiv. Skriv dem og sett riktig artikkel foran hvert substantiv.

78 Tenk deg at du skal reise til Spania på ferie. Skriv en liste over det du må ha med deg. Sett riktig artikkel foran hvert substantiv. Eksempel: en solkrem, ei vekkeklokke, et badehåndkle …

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 146 05 05 2008 10 53 07

Gule sider

147

79 Substantivet apekatt er et sammensatt ord. Det er satt sammen av ape og katt. Hvilke substantiv er ordene som står under bildene, satt sammen av? Skriv dem og sett riktig artikkel foran hvert substantiv.

80 Lag sammensatte ord av substantivene under og sett riktig artikkel foran. Eksempel: et sykkelstyre, et sykkelhjul, en sykkelhjelm …

81 Hvilke substantiv er hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord?

– sykkel

– kake

– sko

– tog

– buss

– ferie

– eple

– sol

– mobiltelefon

– hjul

– fl agg

– fotballmål

– sykkelhjelm

– badestrand

– skjegg

– sjiraff

apekatt epletreblomster-potte

hundehus kaffekopp bursdags-kake julepresang

ryggsekk

skolebuss fjellsko påskeeggdørhåndtak

seilbåt

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 147 05 05 2008 10 53 08

Gule sider

148

Tenk at du er i en dyrepark. Du har et kamera med 20 bilder. Hva vil du ta bilde av? Skriv de 20 motivene du velger. Sett riktig mengdeord foran hvert fellesnavn. Finn på egennavn til hvert av fellesnavnene.

Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodetDet var en gang en liten arveprins som frøs og var redd for de store bølgene på havet. Året var 1905, og den lille arveprinsen var på vei fra Danmark til Norge for første gang sammen med kong Haakon og dronning Maud.

Egentlig het prinsen Alexander Edward Christian Frederik, men det syntes kongen var et litt for langt og dansk navn, nå som han var blitt arveprins av Norge. Derfor bestemte de at han skulle hete Olav.

Kong Haakon satte det ene benet i land på kaia i Kristiania, som Oslo het på den tiden. Det var det første norske kongebenet som traff norsk jord på fl ere hundre år. Det var mange mennesker på kaia. De ropte: «Leve kongen!» og viftet med norske fl agg, akkurat som på 17. mai, selv om det var 25. november. Lille Olav ble engstelig av all ropingen. Han var bare to år gammel og skjønte ikke så mye av oppstyret.

Fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» av Prinsesse Märtha Louise

a Les teksten over. Skriv alle egennavnene i teksten.

b Skriv alle fellesnavnene i teksten og sett riktig artikkel foran hvert substantiv.

c Lag minst tre sammensatte ord av hvert av substantivene under. Sett riktig artikkel foran.

prinsesse, konge, slott, navn, land

Ordsmie

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 143, eller om du trenger å trene mer på substantiv.

”

”

Test deg selv!

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 148 05 05 2008 10 53 09

Gule sider

149

MålI kapitlet «Verb» skal du lære:• å skille verb fra andre ordklasser• å sette infi nitivsmerket å foran et verb

Fakta

• Ord som forteller hva vi gjør eller hva som hender, kaller vi verb.• Vi kan sette å foran verb. Da sier vi at verbet står i infi nitiv. Vi kaller å infi nitivsmerke.

82 a Se på bildet. Skriv en tekst og fortell hva elevene gjør i skolegården. Sett strek under verbene du brukte.

b Skriv hva du pleier å gjøre i friminuttene. Sett strek under verbene du brukte.

Verb

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 149 05 05 2008 10 53 11

Gule sider

150

83 Du gjør sikkert mye forskjellig i fritiden din. Skriv ti setninger som forteller hva du gjør. Sett strek under verbene.

Eksempel: Jeg spiller håndball.

84 Skriv verbene under i infi nitiv og sett infi nitivsmerket å foran hvert verb: spiser, gikk, føler, drømmer, skriker, har sunget, slo, nyser, undersøkte, hoster, fantaserer, skrev, hadde glemt

Eksempel: å spise

85 a Skriv hva hvert bilde forestiller.

b Skriv hva du kan gjøre med hver ting. Sett infi nitivsmerket foran verbene.

c Hvilken ordklasse tilhører ordene du skrev i oppgave a?

d Hvilken ordklasse tilhører ordene du skrev i oppgave b?

86 a Det fi ns mange ulike ord for å gå, for eksempel

å marsjere. Finn fl ere synonymer for verbet å gå.

b Finn ett eller fl ere synonymer til hvert av verbene:

å le, å se, å arbeide, å spise, å løpe, å falle, å snakke

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 150 05 05 2008 10 53 11

Gule sider

151

87 a Skriv setningene under og sett en ring rundt verbene:

– Skoleklokka ringer.

– Fuglene fl yr.

– Farfar rydder og støvsuger.

– Hesten traver og galopperer.

– Eli spiller fotball, og Rune danser hip-hop.

b Finn fl ere verb som passer til hver setning under, og skriv dem i skriveboka di:

– Njål liker å synge, svømme, jogge …

– Naboen pleier å …

– Katter elsker å …

– På skolen pleier jeg å …

Katten

Kattensit i tunetnår du kjem.Snakk litt med katten.Det er han som er varast i garden.Olav H. Hauge

88 a Lag en liste over verb som forteller hvordan en katt kan bevege seg.

Eksempel: smyge, krype …

b Tenk at du er katten Mons. Fortell om en spennende musejakt. Se på verbene du skrev i oppgave a og pass på at du varierer verbene i fortellingen din.

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 151 05 05 2008 10 53 12

Gule sider

152

Tom Sawyer

(…) I neste sekund rullet begge guttene rundt i skitten og klorte hverandre som katter. De rev hverandre i klærne og lugget og slo og krafset etter nesen til hverandre og ble fullstendig tildekket med sand og merker som de etterpå kunne vise fram med stolthet (…)Mark Twain/oversatt av Olav Angell

89 a Les tekstutdraget fra Tom Sawyer.

b Skriv alle verbene du fi nner i teksten.

c Sett verbene du fant i infi nitiv.

90 a Finn et feriebilde hjemme. Kanskje du får lov til å lime det inn i boka di.

Skriv hva personene på bildet gjør og hva som skjer.

b Sett strek under verbene.

c Sett verbene du streket under, i infi nitiv.

91 a Ordet skrivebok er satt sammen av verbet å skrive og substantivet bok.

Hvilket verb fi nner du i disse sammensatte ordene:

stupebrett, sovepose, gravemaskin, hoppetau, danseskole, kunstmaler, spisebord, førerhund, kjøpesenter, symaskin, sparkesykkel

b Lag sammensatte ord av verbene under:

– lese Eksempel: Lesebok – fi ske – bade – svømme – tegne – jogge – steke – hoste – spille

””

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 152 05 05 2008 10 53 13

Gule sider

153

Tenk deg at du er journalist og skal skrive om en spennende sportsbegivenhet. Teksten din skal stå i lokalavisen. Velg hva slags begivenhet du vil skrive om. Få med så mange verb som mulig som skaper spenning i reportasjen din.

Test deg selv!

spistegikkhar bestemthar dansethadde drømtveidegjorthadde værtsyklerhar blittstodhadde funnetbegyntesvømte

Skriv verbene over i infi nitiv. Sett infi nitivsmerket å foran hvert verb.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 149, eller om du trenger å trene mer på verb.

Ordsmie

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 153 05 05 2008 10 53 14

Gule sider

154

Adjektiv

MålI kapitlet «Adjektiv» skal du lære:• å skille adjektiv fra andre ordklasser• å bruke adjektiv i beskrivelser

Fakta

• Ord som forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut, kaller vi adjektiv.• Adjektiv beskriver substantiv.

92 Se på tegningen. Beskriv hvordan Karius og Baktus ser ut.

«Karius og Baktus» av Thorbjørn Egner

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 154 05 05 2008 10 53 21

Gule sider

155

Et troll kan være:gammelt eller ungtstort eller litepent eller stygtsnilt eller slemttjukt eller tyntrent eller skittentbrunt eller grått

93 a Finn fl ere adjektiv som passer til hvert substantiv og skriv setningene:

– En kniv kan være …eller... – Ei oppgave kan være …eller... – Et hus kan være …eller... – Drømmer kan være …eller...

b Finn andre substantiv og beskriv dem på samme måten.

94 Finn adjektiv som sier hvordan en mormor, en skole og et spøkelse kan være. Skriv hele setninger.

Jeg er så pen, kvekket frosken.Den speilte seg i søledammen.

Jeg er så sterk, smattet ekornetog knekket ei eikenøtt.

Jeg er så klok, rautet kua.Den svingte halen til høyre og til venstre.

Jeg er så rik, pep rotta,den fant fl esk i ei rottefelle.

Men de brune små maurenebygde seg tue med tårn og tusen rom!Mathis Mathisen

Regle

«Troll som lurer på hvor gammelt det er» av Theodor Kittelsen

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 155 05 05 2008 10 53 24

Gule sider

156

95 a Les «Regle» på side 155 og skriv navnet på dyrene vi får høre om.

b Hvordan beskriver dyrene seg selv? Skriv setningene og strek under adjektivene.

c Finn andre adjektiv som kan beskrive dyrene frosk, ekorn, ku, rotte og maur.

Eksempel: Frosken er grønn, liten og rask.

96 Tenk deg at gruppa di har vært på telttur. Den ene dagen hadde dere kjempefi nt vær, men den andre dagen var været forferdelig. Skriv et kort til morfar og fortell om været. Her får du noen adjektiv du kan bruke: kald, grå, varm, skyfri, regntung, herlig, blå.

97 a Se på illustrasjonen til Wenche Øyen. Hvilke farger har hun brukt i bildet?

b Tenk deg at det er du som sitter i robåten. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hva føler du?

Wenche Øyen

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 156 05 05 2008 10 53 30

Gule sider

157

c Hvilke adjektiv brukte du i beskrivelsen din? Sett strek under dem.

d Skriv en tekst som passer til bildet. Bruk noen av adjektivene du fant i oppgavene a, b og c.

e Lag en tittel til teksten din. Prøv om du kan få med et adjektiv i tittelen også.

Mio, min Mio

På den andre siden av sjøen lå det en stor, svart borg øverst oppe på det høyeste berget. Det lyste ut av et eneste vindu. Det liknet et ondt øye, det vinduet, et rødt, uhyggelig og skrekkelig øye som stirret ut i natta og ville oss vondt. «Ridder Katos borg,» hvisket Jum-Jum, og Miramis skalv (…)

(…)Det satt en gammel mann der inne, en mager, elendig, liten gamling med grått, fl okete hår (…)

(…)Han holdt fram den rynkete hånden sin og viste meg hva han hadde i den. Det var et lite, grønt blad. Det var et riktig vakkert, lite blad, tynt og glatt og lysegrønt med fi ne årer i (…)Astrid Lindgren / oversatt av Odd Bang-Hansen

98 a Les de tre tekstutdragene fra Mio, min Mio av Astrid Lindgren og skriv alle adjektivene du fi nner.

b Skriv tekstutdragene uten å ta med adjektivene.

Hvordan ble tekstene nå?

c Hvilke adjektiv vil du bruke for å beskrive disse substantivene? – en borg – en natt – en hånd – et blad

”

”

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 157 05 05 2008 10 53 30

Tenk deg at du befi nner deg i midt i en tett jungel. Det er natt, og du har tent et bål for å holde de ville dyrene unna. Lag en beskrivelse av hva du ser, hører, lukter, føler og smaker. Bruk så mange adjektiv som mulig i beskrivelsen din.

EgenvurderingNå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 154, eller om du trenger å trene mer på adjektiv.

Ordsmie

Test deg selv!Skriv setningene under og sett inn riktig adjektiv:

– Glad er det motsatte av …

– Lys er det motsatte av …

– Tykk er det motsatte av …

– Høy er det motsatte av …

– Modig er det motsatte av …

– Snill er det motsatte av …

– Pen er det motsatte av …

– Urolig er det motsatte av …

– Redd er det motsatte av …

– Billig er det motsatte av …

– Lykkelig er det motsatte av …

– Skitten er det motsatte av …

Gule sider

158

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 158 05 05 2008 10 53 31

159159

Lykke til med

Språkbok 5B

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 159 05 05 2008 10 53 31

160

Tekstkilder

Asbjørnsen og Moe: Askeladden som kappåt med trollet side 77

Aspeli, Widar: Hoppkanten fra Hoppkanten side 10, Cappelen 2004

Bjerke, André: Boken side 3 fra Kom skal vi lese, Gyldendal 1983. Bare jeg kan få en mann side 90 fra Fru Nitters datter og andre barnerim, Aschehoug 1966. Spørreregle side 135 fra Moro-vers, Aschehoug 1980

Dahl, Roald: Bokleseren side 8 fra Mathilda, Gyldendal 2004. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Utdrag fra Charlie og sjokoladefabrikken side 45, Gyldendal 2005. Oversatt av Oddmund Ljone. Utdrag fra SVK side 91, Gyldendal 2005. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Dahle, Gro: Sahara side 62. Roar og jeg side 78

Gaarder, Jostein: Utdrag fra Julemysteriet side 62, Aschehoug 2005

Hagerup, Hanne og Klaus: Utdrag fra Skummelt side 18, Cappelen 2005

Hagerup, Inger: Vi troster side 13 fra Så rart, Aschehoug 1982

Hatlem, Ragnar: Utdrag fra Reisen til vår tid side 17, Isis 1999

Hauge, Olav H.: Katten side 151 fra Regnbogane, Samlaget 1983

Hennum, Gerd: Utdrag fra Billedhuggeren Gustav Vigeland side 33, Damm 2003

Hjort, Vigdis: Utdrag fra Jørgen + Anne er sant side 56, Cappelen 2003

Kellogg, Steven: Utdrag fra Det mystiske rumpetrollet side 65, Gyldendal 1980. Oversatt av Karin Beate Vold

Lindgren, Astrid: Pippi fi nner en spunk side 85 fra Pippi Langstrømpe på sirkus, Damm 1986. Oversatt av Hans Braarvig. Utdrag fra Mio, min Mio side 157, Damm 1986. Oversatt av Odd Bang-Hansen

Lonevåg, W.V.: Hadde eg hatt side 87

Lorentzen, Karin: Fenja får valper side 75 fra Stine Stankelben, Gyldendal 1990

Martinsen, Andreas: Utdrag fra En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk side 89, Cappelen 1974

Mathisen, Mathis: Regle side 155 fra Jeg er her, Aschehoug 1995

Moen, Torhild: Ord side 84 fra Tenke seg til, Fabritius Forlagshus 1980

Newth, Jorunn Danielsen: Kritisk til kildene side 24 fra Internett, Gyldendal 2004

Nilsson-Brännström, Moni: Utdrag fra Tsatsiki og Fattern side 11, Gyldendal Tiden 1997. Oversatt av Tor Fretheim

Nyquist, Arild: Øynene side 52 fra Noen, Eide 1994

Prinsesse Märtha Louise: Utdrag fra Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet side 148, Cappelen 2004

Rasmussen, Halfdan: Abrakadabra side 88 fra Kaspar Himmelsprett og andre barnerim, Aschehoug 1960. Gjendiktet av Inger Hagerup

Roll, Halvor: Olo bolo dolo side 95 fra Undre meg fordundre, Gyldendal 1995

Scheen, Kjersti: Død over hundedagene side 19 fra Hodejegeren og andre krimfortellinger, Gyldendal 2003

Sirowitz, Hal: Leselekse side 9 fra Sa mor, Cappelen 1997. Gjendiktet av Erlend Loe

Slettemark, Nils: Klokkekunst side 113 fra Barnas verden, Aschehoug 1962

Sortland, Bjørn: Utdrag fra Venezia-mysteriet side 58, Aschehoug 2005

Strid, Jakob Martin: I steinalderen lagde man alt av stein side 106 fra Mustafas kiosk og andre rim for barn, Schibsted 2000. Gjendiktet av Erlend Loe. Jeg er en grusom fyr, en stygg vampyr side 112 fra Mustafas kiosk og andre rim for barn, Schibsted 2000. Gjendiktet av Erlend Loe

Stridh, Kicki: Utdrag fra Spøkelseshuset side 64, Damm 1992. Oversatt av Tor Åge Bringsværd.

Sverdrup, Kari: Utdrag fra Gull-rot! side 63, Omnipax 2004

Svingen, Arne: Utdrag fra Tause skrik side 12, Gyldendal Tiden 2001. Utdrag fra Det fantastiske fallet side 58, Gyldendal Tiden 2000

Sæther, Wera: Utdrag fra Umas øyne side 11, Cappelen 2004

Torstenson, Inge: Skraskreddera side 89 fra Rim og regler i utvalg, Bokklubbens lyrikkvenner 1984

Tusvik, Marit: Bakvendt side 93 fra Hestehov, 1987

Twain, Mark: Utdrag fra Tom Sawyer side 152, Aschehoug 2005. Oversatt av Olav Angell

Økland, Einar: Spørsmål og svar side 35 fra Gull-alder, Samlaget 1972. Tully side 92 fra Mellom himmel og jord, Samlaget 1986

O dF Alt5A k 5 G l Sid i dd 160 05 05 2008 10 53 32