Oppretting av nytt bachelorgradsprogram i filosofi20171309135412/HSL... · psykologi, statsvitenskap, biologi, religionsvitenskap eller språkfag. Vi anbefaler dessuten at du i løpet

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Oppretting av nytt bachelorgradsprogram i filosofi

Bakgrunn Strategisk utdanningsutvalg ved UiT fikk våren 2016 i oppdrag å gjennomgå universitetets bachelor- og 5-årige masterprogram, blant annet for å foreslå endringer i, eller nedleggelse av studieprogram med svært få studenter og studieprogram med dårlig gjennomstrømming. I rapporten de leverte, Gjennomgang av studieprogramporteføljen – del 1, anbefalte utvalget at bachelorgradsprogrammet i filosofi skulle legges ned, blant annet på grunn av utfordringer knyttet til rekruttering og frafall.

Universitetsstyret behandlet den 24.11.2016 sak S 66/16 Forslag til endringer i studieporteføljen – bachelor og 5-årige masterutdanninger (arkivref. 2016/490-35), der det ble vedtatt at bachelorprogrammet i filosofi ikke skal legges ned, men at opptaket for 2017 skal fryses (vedlegg 1). Det skal utarbeides forslag til ny studieplan for bachelorgradsprogrammet, som skal legges frem for universitetsstyret før ny utlysning kan skje. Dekanen ved HSL-fakultetet pekte ut en faglig komite som skulle utarbeide ny studieplan for bachelorgradsprogrammet i filosofi (arkivref. 2017/185, vedlegg 2). Komiteen har bestått av følgende medlemmer:

• førsteamanuensis Heine Holmen (leder) • professor Roe Fremstedal • førsteamanuensis Roar Anfinsen • universitetslektor Trine Antonsen • universitetslektor Jonas Jakobsen • førsteamanuensis Ivar Russøy Labukt • studentrepresentant Erik Strømsheim

Den faglige komiteen har hatt jevnlige møter gjennom hele semesteret, og utarbeidelsen av studieprogrammet har skjedd i tråd med mandatet som ble gitt når komiteen ble opprettet. For informasjon om mandat, se vedlegg 3.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/3786 LBO003 Dato: 29.08.2017 Saksnr: FS -17

SAK FS 36-17

Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 14. september 2017

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Studieplan, emner og arbeidsomfang Bachelorgradsprogrammet i filosofi består av 20 studiepoeng med innføringsemner, 100 studiepoeng med fordypning i filosofi og 60 studiepoeng frie valgemner. Av fordypningen i filosofi er 70 studiepoeng obligatoriske emner på 1000-nivå, og 30 studiepoeng er valgemner på 2000-nivå. 1000-emnene skal sikre breddekunnskap, og de skal danne grunnlag for valg av fordypningsemnene. Valgemnene på 2000-nivå faller inn under satsningsområdet praktisk filosofi, og studentene har mulighet til å velge ett eller flere fokusområder som de er interesserte i, eksempelvis miljøfilosofi eller estetikk. For studieplan, se vedlegg 4. Oversikt over obligatoriske emner og valgemner: Obligatoriske emner på 1000-nivå Innføring i filosofi – Livsfilosofi Etikk Politisk filosofi Feministisk filosofi Miljøfilosofi Metafysikk og bevissthetsfilosofi Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi Logikk og språkfilosofi Valgfri fordypning på 2000-nivå Metaetikk Moralpsykologi Sosialfilosofi Demokrati og politikkutforming Naturfilosofi Eksistens- og religionsfilosofi Bioteknologi og etikk Global rettferdighet: migrasjon, klima og ulikhet Mat- og klimafilosofi Lykkefilosofi Filosofihistorie Bacheloroppgave Undervisningen består av forelesninger, seminarer, skrive- og diskusjonsseminar, kollokviegrupper, ekskursjoner og selvstudium. Studentene på bachelorgraden i filosofi forventes å arbeide 35-40 timer i uken for å nå læringsmålene i programmet. Dette inkluderer forelesninger, seminarer, skrive- og diskusjonsseminar, kollokviegrupper, ekskursjoner og selvstudium. Se tabell med arbeidsomfang for studentene, se vedlegg 5.


Forskning og fagmiljø Per i dag består fagmiljøet av 10 fast ansatte, og en midlertidig ansatt, som er involvert i det faglige bidraget i bachelorgradsstudiet:

førsteamanuensis Jan Harald Alnes professor Beatrix Himmelmann førsteamanuensis Roar Anfinsen professor Michael Morreau førsteamanuensis Jonas Jakobsen førsteamanuensis Heine Holmen førsteamanuensis Svein Andres Noer Lie førsteamanuensis Steffen Borge førsteamanuensis Trine Antonsen (midlertidig) universitetslektor Tor Ivar Hanstad førsteamanuensis Øyvind Stokke Institutt for filosofi har praktisk filosofi som sitt satsingsområde. Praktisk filosofi inkluderer emner som etikk, politisk filosofi, sosialfilosofi, feministisk filosofi, miljøfilosofi og handlingsteori. Det er tre forskningsgrupper på instituttet; forskningsgruppen i etikk, forskningsgruppen i miljøfilosofi og forskningsgruppen i politisk filosofi.

Forskningsgruppen i etikk:

https://en.uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=344701

Forskningsgruppen i politisk filosofi (Pluralism, Democracy and Justice):


Forskningsgruppen i miljøfilosofi


Se tabell med oversikt over fagmiljøet, vedlegg 6.

Rekruttering I oppbyggingen av studieprogrammet er det lagt vekt på orienteringen mot arbeids- og samfunnsliv. Samarbeid med regionale aktører vil være en del av undervisningsstrategien til enkelte emner (f.eks. gjennom ekskursjon, innhenting av eksterne bidragsytere, samt praktisk orienterte arbeidskrav). Det vil også være mulighet for hospitering, og i enkelte emner vil det innføres praksisorienterte arbeidskrav/ læringsformer, i interaksjon med eksterne aktører. Faglig oppfølging av studentene skal både høyne studiekvaliteten og forhindre frafall. Et av tiltakene vil være at man tar i bruk en mentorordning, der hver student på bachelorgraden får tildelt en mentor blant de ansatte, som skal fungere som faglig og sosial støtte.

Se tabell i vedlegg 7 for forventet antall studenter ved studiet.


Overordnet strategi En bachelor i filosofi med spesielt fokus på praktisk filosofi – herunder etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi og feministisk filosofi – bidrar på alle de sentrale satsningsområdene til både UiT, HSL-fakultetet og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Det gjelder spesielt satsningen på etikk, livskvalitet og velferd, fokuset på miljø- og klimafilosofi, samt søkelyset på demokratiteori, global rettferdighet, rettsfilosofiske spørsmål og sosiale utfordringer knyttet til fordeling, miljø og klimaendringer og kjønn. I tillegg målbærer programmet klart fokus på likestilling og kjønnsbalanse gjennom sin satsning på feministisk filosofi.

Finansiering Bachelorgradsprogrammet i filosofi finansieres innenfor fakultetets budsjettramme.

Internasjonalisering Det er lagt inn mulighet for studentene til å ta deler av studiet 4. og 5. semester ved utenlandske universitet. Instituttet har utvekslingsavtaler med følgende universiteter:

• Universitetet i California, Berkeley (USA), der studentene har adgang til ulike relevante emner i sosiologi.

• Universitetet i Malaga (Spania), der studentene kan ta emner i filosofi som undervises på engelsk.

Instituttet jobber kontinuerlig med å utvide porteføljen av utvekslingsavtaler.

Infrastruktur Infrastrukturen rundt bachelorgradsprogrammet i filosofi vil være den samme som sist studiet ble lyst ut. Dermed vil ikke oppretting av bachelorgraden påvirke eksisterende infrastruktur i noen vesentlig grad.

Kvalitetssikring Studieprogrammet kvalitetssikres i henhold til UiT og HSL-fakultetets kvalitetssikringssystem. Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i programmene, og alle emner evalueres første gang de tilbys, og deretter hvert tredje år.

Dekanens vurdering: Forslag til nytt bachelorgradsprogram i filosofi er utarbeidet på bakgrunn av at universitetsstyret i møte 24.11.16 vedtok at opptaket for 2017 skal fryses, og at det skal utarbeides ny studieplan for bachelorgradsprogrammet. Etter dekanens vurdering imøtekommer den fremlagte studieplanen krav de krav som er satt til programmets faglige profil. De endringer som er gjort etterkommer i stor grad onsket om å gi programmet større arbeids- og samfunnsrelevans og imøtekomme krav om økt rekruttering og gjennomstrømming. Dekanen legger til grunn at det arbeides videre med å få på plass utvekslingsavtaler med konkrete studietilbud ved utenlandske læresteder. Forslag til vedtak:

Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler oppretting av nytt bachelorgradsprogram i filosofi, og godkjenner den vedlagte studieplanen. Oppstart er planlagt høsten 2018.


Sonni Olsen dekan

Frode Larsen fakultetsdirektør

Vedlegg:

1) Orientering om vedtak i sak 66/16 Forslag til endring i studieporteføljen – bachelor og 5-årige masterutdanninger

2) Oppnevning av faglig komite 3) Mandatet til den faglige komiteen 4) Studieplan for bachelorgradsprogrammet i filosofi 5) Tabell – arbeidsomfang for studentene 6) Tabell – fagmiljø i filosofi 7) Tabell – forventet antall studenter ved studiet 8) Veivalgsdokument

STUDIEPLAN

Bachelorgradsprogram i filosofi 180 studiepoeng

UiT – Norges arktiske universitet

Godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

samfunnsvitenskap og lærerutdanning, xx.xx.2017

2

Navn på

studieprogram

Bokmål: Bachelorgradsprogram i filosofi

Nynorsk: Bachelorgradsprogram i filosofi

Engelsk: Bachelor’s Degree Programme in Philosophy

Oppnådd grad

Bachelorgrad i filosofi

Målgruppe BA-studiet i filosofi er for deg som ønsker å arbeide systematisk og

argumentativt med grunnleggende spørsmål om mennesket og dets

plass i verden. Studiet er en innføring i filosofiens hovedområder med

særlig vekt på praktisk filosofi – slik som etikk, politisk filosofi,

feministisk filosofi, miljøfilosofi og livsfilosofi. Programmet passer for

alle som ønsker en solid grunnutdanning i filosofi, enten du ønsker å

bruke det for videre studier i filosofi eller andre fag, som filosofisk

kompetanse i arbeidslivet – for eksempel innen skole og utdanning,

kulturinstitusjoner, politiske organisasjoner, naturforvaltning, ideelle

organisasjoner, offentlig forvaltning og administrasjon, journalistikk,

forlags- og formidlingsbransjen og næringsliv – eller for å øve opp

analytisk spisskompetanse i møte med livets store og små

utfordringer.

Opptakskrav,

forkunnskapskrav,

anbefalte forkunn-

skaper

Generell studiekompetanse eller realkompetanse (gjelder for de

som Uikke U har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre).

Politiattest Ikke relevant

Faglig innhold og

beskrivelse av studiet

Hva er filosofi?

27TFilosofi stiller en rekke fundamentale spørsmål som i liten grad

behandles i andre fag. Det er en problemorientert fagtradisjon som

gjerne tar utgangspunkt i grunnleggende paradokser i vår tenkning og

som derfor ofte utfordrer forestillinger vi har om oss selv og verden. I

filosofi utvikler du de verktøy du trenger, så som evnen til

argumentasjon og refleksjon, for å hanskes bedre med slike spørsmål.

Filosofi er derfor et fag der du øver opp en særskilt analytisk

spisskompetanse i møte med komplekse og grunnleggende problemer

som berører deg selv og ditt eget liv.

27TDet finnes 27Ttre hovedområder i filosofi:

Metafysikk stiller spørsmål som

Hva eksisterer?

Hvorfor eksisterer det noe i det hele tatt?

Er bevisstheten kun fysisk?

Har vi fri vilje?

Kunnskapsfilosofi tar opp spørsmål som

Kan vi vite noe sikkert?

Hva er kunnskap?

3

Finnes det objektive sannheter?

Hva er vitenskap?

Praktisk filosofi omhandler spørsmål som

Hva er rett og galt?

Hva er et godt liv?

Hva er et rettferdig samfunn?

Hvordan skal vi forholde oss til naturen?

BA-studiet i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet innebærer en

innføring i sentrale teorier og debatter innenfor alle disse områdene.

Vi har likevel en særskilt satsing på praktisk filosofi – etikk, politisk

filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi og livsfilosofi – så på BA-studiet

er det spesielt gode vilkår for å fordype seg i disse områdene.

Du deltar her i forskningsbasert undervisning og er inkludert i et aktivt

fagmiljø, som bidrar til forskningsfronten i filosofi. Studenten

inkluderes blant annet gjennom organiserte mentorordninger og ved

å være med i forskningsgruppenes aktiviteter. Du deltar i organiserte

kollokvie- og seminargrupper der du utvikler deg både muntlig og

skriftlig. Studentene bidrar dessuten i ulike forskningsvirksomheter

ved at eksamen og arbeidskrav ofte er prosjektbasert og innebærer å

produsere mini-forskningsoppgaver, samt at de er med på å utvikle

mindre forskningsprosjekter ved å gjennomføre en bacheloroppgave.

Oppbygging

BA-studiet i filosofi er et treårig studium (fulltid) med undervisning på

campus i Tromsø. De første fire semestrene inneholder en del felles

for alle programstudenter: med egen gruppe i examen philosophicum,

innføringsemne i filosofi med fokus på livsfilosofi og

introduksjonsemner i etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi,

miljøfilosofi, kunnskaps- og vitenskapsfilosofi, metafysikk og

bevissthetsfilosofi, samt logikk og språkfilosofi. Disse emnene sikrer

breddekunnskap og danner grunnlag for valg av fordypningsemner.

I tredje og fjerde semester fordyper du deg i valgfrie emner i filosofi på

2000-nivå. Disse faller inn under satsningsområdet praktisk filosofi og

du velger her blant ett eller flere fokusområder som du er særlig

interessert i – for eksempel miljøfilosofi eller etikk.

I femte og sjette semester oppfordres studentene til å inkludere andre

relevante fag i din BA – slik som sosiologi, pedagogikk, historie,

psykologi, statsvitenskap, biologi, religionsvitenskap eller språkfag. Vi

anbefaler dessuten at du i løpet av studieløpet har utveksling

utenlands: enten for å ta andre fag eller for å fordype deg ytterligere i

filosofi (se punkt om internasjonalisering og utveksling). Du kan også

velge å fordype deg videre i filosofi på 2000-nivå ved UiT.

4

Struktur

BA-studiet består av 180 studiepoeng totalt. 20 av disse går med til

examen philosophicum og et innføringsemne i filosofi med fokus på

livsfilosofi. Begge er obligatoriske.

100 studiepoeng går med til fordypning i filosofi. Av disse er 70

studiepoeng obligatoriske introduksjonsemner på 1000-nivå, der du

skaffer deg oversikt over sentrale tema og diskusjoner i filosofiens

ulike delområder, samt den filosofihistoriske bakgrunnen for disse.

De øvrige 30 poengene disponerer du så til valgfrie filosofikurs på

2000-nivå og BA-oppgave.

BA-oppgave i filosofi med selvvalgt pensum, problemstilling,

hospiteringssted og prosjekt utgjør altså en del av den valgfrie

fordypningen i filosofi. Vi anbefaler deg å velge dette, da det gir erfaring

med akademisk prosjekt- og prosessarbeid og mini-forskning. Det kan

likevel erstattes med fordypningsemner i filosofi på 2000-nivå.

De siste 60 studiepoengene disponerer du fritt. Du kan velge å fordype

deg i andre filosofiemner på 2000-nivå, men vi anbefaler at du tar

andre fag på UiT – slik som sosiologi, pedagogikk, historie, psykologi,

statsvitenskap, biologi, religionsvitenskap eller språkfag – eller at du

drar på utveksling til et utenlandsk universitet (se punkt om

internasjonalisering og utveksling).

Emneportefølje

Det er 8 obligatoriske 10-poengs-emner på 1000-nivå. Disse går årlig

og fordeles på høst- og vår-semesteret med 4 emner per semester.

Emnene dekker sentrale problemstillinger innen hvert fagområde og

deres filosofihistoriske bakgrunn.

Det er totalt 11 valgfrie 10-poengs-emner på 2000-nivå. Dette er

forskningsbaserte emner innenfor instituttets satsningsområder i

praktisk filosofi og bygger på den grunnleggende tematikken på 1000-

nivå. Enkelte av disse går sammen med masteremner. Med unntak av

ett går hvert enkelt emne annethvert år. Det betyr at det er 3 emner på

2000-nivå hvert semester.

Bacheloroppgaven er et 10-poengs-emne med mulighet for

hospitering, der studenter med oppnevnt veileder enten skriver en

lengre oppgave basert på selvvalgt emne og pensum, eller utfører et

praktisk prosjektarbeid med hospitering hos en ekstern bedrift eller

organisasjon der man selv velger prosjekt og sted.

5

Obligatoriske emner på 1000-nivå

Innføring i filosofi – Livsfilosofi

Etikk

Politisk filosofi

Feministisk filosofi

Miljøfilosofi

Metafysikk og bevissthetsfilosofi

Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi

Logikk og språkfilosofi

Valgfri fordypning på 2000-nivå

Metaetikk

Moralpsykologi

Sosialfilosofi

Demokrati og politikkutforming

Naturfilosofi

Eksistens- og religionsfilosofi

Bioteknologi og etikk

Global rettferdighet: migrasjon, klima og ulikhet

Mat- og klimafilosofi

Lykkefilosofi

Filosofihistorie

BA-oppgave

Tabell: oppbygging av

studieprogram

Tabellen inneholder

et normert og

anbefalt studieløp,

men studenten står

fritt til å velge

alternativ

oppbygning så lenge

kravene til

programoppbygning

tilfredsstilles.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

1.

semester

Examen

philosophicum

1000-emne:

Innføringsemne:

livsfilosofi

1000-emne:

Etikk

2.

semester

1000-emne:

Politisk filosofi

1000-emne:

Feministisk

filosofi

1000-emne:

Miljøfilosofi

3.

semester

1000-emne:

Kunnskaps- og

vitenskapsfilosofi

1000-emne:

Metafysikk og

bevissthetsfilosofi

2000-emne

Fordypning i

filosofi

6

4.

semester

1000-emne:

Logikk og

språkfilosofi

2000-emne:

Fordypning i

filosofi

2000-emne:

Fordypning i

filosofi

5.

semester

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

6.

semester

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

Valgfri

studiefordyp./

Utveksling

Læringsutbytte-

beskrivelse

27TEtter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

27TKunnskaper

27TKandidaten

27THar innsikt i viktige spørsmål og teorier innen livsfilosofi, etikk,

politisk filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk,

bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi,

språkfilosofi og logikk.

27TKjenner til viktige argumentasjonstyper innen disse områdene.

27THar god kjennskap til minst ett av de sentrale forskningsfeltene

i praktisk filosofi (altså: innen etikk, politisk filosofi, feministisk

filosofi, livsfilosofi, eller miljøfilosofi).

27TForstår og kan forklare fagets sentrale begreper.

27TKjenner til de sentrale verdiene knyttet til god argumentasjon,

fagdiskusjon og meningsutveksling, så som klarhet, presisjon,

saklighet, sammenheng og grundighet.

27TFerdigheter

27TKandidaten

27TKan analysere, sammenligne og vurdere begreper, teorier og

argumentasjonstyper innen livsfilosofi, etikk, politisk filosofi,

miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi,

kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi, språkfilosofi og logikk.

27TKan identifisere posisjon, argumentasjon og struktur i ulike

filosofiske tekster.

27TKan utvikle og begrunne selvstendige løsningsforslag på

betydelige problemstillinger.

7

Kan anvende filosofiske begreper, teorier og argumentasjons-

typer på konkrete eksempler.

27TKan i sitt eget arbeid oppfylle verdiene knyttet til god

argumentasjon, fagdiskusjon og meningsutveksling.

27TKan finne frem til og få oversikt over relevant faglitteratur.

27TGenerell kompetanse

27TKandidaten

27TKan presentere sin kunnskap på en klar måte både muntlig og

skriftlig.

27TKan formidle fagstoff til personer som ikke har studert filosofi.

27TKan fremme verdiene knyttet til god argumentasjon,

fagdiskusjon og meningsutveksling.

27TKan identifisere, analysere og vurdere muntlig og skriftlig

argumentasjon i ulike sammenhenger.

27TKan gi og ta til seg konstruktiv kritikk.

27TKan anvende relevante begreper, teorier og argumentstyper for

å forstå samfunnsrelevante problemer.

27TKan identifisere situasjoner i eget og andres liv – både i

personlig og i yrkesmessig sammenheng – som reiser filosofiske

problemstillinger og anvende relevante begreper, teorier og

argumentasjonstyper for å forstå disse bedre.

Studiets relevans Bachelorgrad i filosofi er grunnlag for opptak til videre

masterstudier i filosofi ved UiT og alle landets universiteter.

Graden er grunnlag for opptak til videre studier ved en del

tverrfaglige masterstudier, slik som 18TUStudier av kunnskap,

teknologi og samfunn U18T (NTNU), 18TTverrfaglige kultur- og

kjønnsstudier 18T (NTNU), 18TDevelopment Environment and Cultural

Change 18T (UiO) og 18TTeknologi, innovasjon og kunnskap 18T (UiO).

Graden er også grunnlag for opptak til ulike masterstudier om

du inkluderer visse fag i din fordypning, slik som 18TEuropeisk

Kultur 18T (UiO) der det kreves minst 50 studiepoeng fordypning i

fag med tekstanalytisk og historisk perspektiv. Det er også mulig

å ta tverrfaglige masterstudier ved andre universitet.

Studiet er relevant kompetanse for yrker innen skole og

utdanning, kulturinstitusjoner, politiske organisasjoner,

naturforvaltning, ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning

og administrasjon, journalistikk, forlags-, medie- og

formidlingsbransjen og i næringslivet.

Arbeidsomfang og

læringsaktiviteter

BA-studiet i filosofi er normert som heltidsstudium og du forventes å

arbeide 35-40 timer i uken for å nå læringsmålene i programmet. Dette

inkluderer forelesninger, seminarer, skrive- og diskusjonsseminar,

kollokviegrupper, ekskursjoner og selvstudium.

8

På innføringsemner har vi forelesninger. Her hører studentdeltagelse

og diskusjon naturlig med. Det er også organiserte skrive- og

diskusjonsseminar og kollokviegrupper.

Fordypningsemner på 2000-nivå baserer seg på studentaktiv

seminarundervisning, der det forventes at du møter godt forberedt,

slik at de ulike temaene kan diskuteres snarere enn foreleses over. Her

er studentpresentasjoner – enten individuelt eller i gruppe – sentralt

både som læringsaktivitet og arbeidskrav for å få gå opp til eksamen.

Du får individuell veiledning og skrivetrening i mange av kursene på

både 1000- og 2000-nivå.

Enkelte fordypningskurs på 2000-nivå har ekskursjoner, organisasjons-

og næringslivsbesøk, samt andre former for off-campus-aktiviteter

som en del av sin undervisning.

Som en alternativ form for BA-oppgave kan du dessuten gjennomføre

et prosjekt med hospitering hos ekstern aktør. Her har studenten som

prosjekt å anvende filosofi – begreper, argumentstyper, teorier – hos

bedrifter, organisasjoner eller offentlige organer.

Du inngår dessuten i studiets mentorprogram, der du har en mentor

blant de ansatte på instituttet som vil være en sosial, faglig og

rådgivende medspiller.

I tillegg deltar studenten i forskningsgruppenes konferanser og

workshops, der internasjonale gjesteforelesere eller utenlandske

studenter vil være med. Disse forskningsgruppene har knyttet til seg

ulike internasjonale nettverk av forelesere og forskere, som du kan ta

kontakt med i forbindelse med eget studiearbeid.

Eksamen og

vurdering

Eksamensform varierer fra emne til emne, men består som regel enten

av en skriftlig- eller muntlig skoleeksamen i kombinasjon med

hjemmeeksamen, semesteroppgave, prosjektoppgave eller -rapport,

eller mappe av mindre skriftlige arbeider.

I alle emner er det ulike arbeidskrav som må godkjennes for å få ta

eksamen. Dette kan være kortere, skriftlige oppgavetekster,

individuelle- eller gruppebaserte muntlige presentasjoner av pensum,

rapport fra hospitering, deltakelse på skriveseminar eller

kollokvieundervisning, eller deltakelse på ekskursjon. Arbeidskravene

er forberedelse til eksamen og velges i relasjon til eksamensform.

Mer detaljert informasjon foreligger under de ulike emne-

beskrivelsene.

For masteroppgaver/

selvstendig arbeid i

mastergradsprogram

Ikke relevant

9

Undervisnings- og

eksamensspråk

Bachelorstudiet er norskspråklig. Undervisning og eksamensoppgaver

er derfor på norsk i alle obligatoriske 1000-emner. Pensumlitteraturen

er likevel ofte på engelsk og du har som student anledning til å velge

om du besvarer eksamen på engelsk eller norsk/skandinavisk.

For å styrke internasjonaliseringen av studieprogrammet er enkelte

emner på 2000-nivå med engelsk som undervisningsspråk. Det vil være

minst ett slikt emne per semester. Undervisning, pensumlitteratur og

eksamen er da på engelsk, men du kan likevel velge å besvare eksamen

på norsk/skandinavisk.

Internasjonalisering

og utveksling

Vi oppfordrer deg til å dra på utveksling ett eller to semester i løpet av

programmet. Vi har flere utvekslingsavtaler, som vi mener passer godt

til satsningsområdene i praktisk filosofi. Avhengig av sted og tidspunkt

for utveksling, studerer du her filosofi eller andre relevante fag.

Studieprogrammet har utvekslingsavtale med Universitetet i

California, Berkeley (U.S.A.), der du tar ulike relevante emner i

sosiologi. Emnene er avtalt på forhånd, slik at du kan planlegge din

utveksling i god tid.

Vi har også utvekslingsavtale med Universitetet i Malaga (Spania), der

du tar emner i filosofi som undervises på engelsk.

I tillegg har vi utvekslingsavtale med Universitetet i Umeå (Sverige), der

du tar emner i filosofi.

Fagmiljøet jobber kontinuerlig med å utvide porteføljen av

utvekslingsavtaler.

Instituttet bærer preg av internasjonalisering. Det er mange ansatte,

både faste og midlertidige, med utenlandsk og internasjonal

studiebakgrunn. Internasjonale konferanser arrangeres dessuten av

forskningsgruppene og her inviteres du til å delta. Det vil også være

utenlandske studenter på utveksling hos oss, samt andre besøkende

som er her på forskningsopphold.

Praksis Ikke relevant

Administrativt

ansvarlig og faglig

ansvarlig

HSL-fakultetet er administrativt ansvarlig for programmet. Ved

instituttet er det i tillegg oppnevnt en programledelse, som har det

faglige ansvaret både for BA- og MA-studiet i filosofi.

Kvalitetssikring Studieprogrammet evalueres hver år, og emnene minimum en gang i

løpet av programperioden. Evaluering foregår muntlig i møter mellom

studenter og ansatte som dialogbasert evaluering og/eller skriftlig ved

bruk av anonyme spørreskjema.

Andre bestemmelser Ikke relevant

Mandat til faglig komité for utarbeidelse av nytt bachelorprogram i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet Komiteen skal utarbeide forslag til nytt studieprogram. Til forslaget skal det også utarbeides et notat som redegjør for prosessen, alternativer som har vært diskutert og viktige veivalg som er gjort på bakgrunn av dette. Krav til nytt studieprogram og ny studieplan

• Studieprogrammet skal ha en tydelig faglig profilering som gjenspeiler instituttets forskningsprofil.

• Det skal legges vekt på samsvar mellom studieplan, lærings-

utbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser, læringsformer og vurderingsformer.

• Studiet må ha ei innretning mot arbeids- og samfunnsliv.

En slik innretning kan sikres gjennom praksisemne, hospiteringsordninger i forbindelse med bacheloroppgave, en mindre prosjektoppgave, arbeidslivsemne eller lignende.

• Det nye programmet skal inneholde studentaktive læringsformer.

• Det må komme tydelig fram hvordan studentene følges opp faglig

Eksempelvis mentorordninger, gruppeveiledning, tilbakemelding på arbeidskrav osv.

• Det må vurderes på hvilken måte studentene får innblikk i

forskningsprosessen i faget og også om muligheten for at studentene kan utføre oppgaver/delta i mindre prosjekt som har elementer av forskning.

• Komiteen skal ta stilling til fleksibilitet og bruk av teknologi.

Hvordan kan studenter på andre UiT-campus og studenter utenfor campus rekrutteres og følges opp med undervisning?

• Det må sikres at studiet kan danne grunnlag for opptak til

mastergradsprogram i filosofi ved andre universitet i Norge

• Studieplanen bør inneholde ett engelskspråklig emne som kan gå inn i en emnepakke for utvekslingsstudenter.

• Studieplanen skal inneholde minimum to anbefalte kvalitetssikrede utvekslingsavtaler med utenlandske universitet.

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no / org.nr. 970 422 528

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Deres ref.: Vår ref.: 2017/185 Dato: 06.01.2017

Medlemmene i faglig komité for revisjon av bachelorprogrammet i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet

Oppnevning av medlemmer i faglig komité for revisjon av bachelorprogrammet i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet

Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok 24.11.2016 i Sak S-66/2016 Forslag til endringer i studieporteføljen – bachelor og 5-årige masterutdanninger blant annet at bachelorgradsprogrammet i filosofi skal underlegges revisjon, og at det skal legges fram forslag til ny plan for studiet før ny utlysing kan skje. Til bakgrunnen for saken og styrets vedtak, se nedenfor. Med sikte på å etterkomme styrets vedtak har dekanen ved HSL-fakultetet pekt ut en faglig komite med oppdrag å utarbeide ny studieplan for bachelorgradsprogrammet i filosofi. Dekanen har også utarbeidet et mandat (vedlegg) for komiteen som har frist å levere et ferdig forslag til Institutt for filosofi (IFF) innen 2. mai. 2017 med sikte på oppstart av det nye programmet høsten 2018. Dersom IFF finner det formålstjenlig, sendes komiteens forslag ut på høring før det behandling i instituttstyret før saken sendes videre til behandling i HSL-fakultetets styre. Instituttets frist for oversending til fakultet er 15. juni.

Følgende personer er pekt ut som medlemmer i komiteen:

• førsteamanuensis Heine Holmen (leder) • professor Roe Fremstedal • førsteamanuensis Roar Anfinsen • universitetslektor Trine Antonsen • universitetslektor Jonas Jakobsen • førsteamanuensis Ivar Russøy Labukt • studentrepresentant

Rådgiver Lena Bogstrand fungerer som komiteens sekretær.

Studieplanen skal godkjennes av fakultetsstyret. For å sikre at arbeidet skjer i henhold til mandatet og med den bistand som er nødvendig, vil prodekan utdanning og seksjonsleder i seksjon for forskning, utdanning og kommunikasjon være kontaktpersoner.

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no / org.nr. 970 422 528 2

Bakgrunn for saken

Utdanningsstrategisk utvalg ved UiT fikk våren 2016 i oppdrag å gjennomgå universitetets bachelorprogram og 5-årige masterprogram: Utvalget skulle foreslå endringer i, sammenslåing av eller nedleggelser av studieprogram med tanke på lignende og dermed konkurrerende studieprogram innenfor UiT etter fusjon med høgskoler, studieprogram med svært få studenter og studieprogram med dårlig gjennomstrømming.

I utvalgets rapport Gjennomgang av studieprogramporteføljen – del 1 blir blant annet bachelorgradsprogrammet i filosofi omtalt (rapport side 18–20). Det påpekes at UiT er en av tre institusjoner som tilbyr studier i filosofi i Norge, og den eneste institusjon som tilbyr filosofi i Nord-Norge. Det fremgår ellers at det få rekrutteringsproblemer til fagmiljøet, og det er sterke forskningsgrupper. Utvalget mener likevel at bachelorgradsprogrammet i filosofi mangler en tydelig profil, og er lite rettet mot arbeids- og samfunnsliv. Programmet har mange emner og stor valgfrihet, og det er lave studenttall. På bakgrunn av dette anbefaler utvalget at studieprogrammet legges ned, og fakultet bes om at det utarbeides et nytt program som i større grad ivaretar utfordringer knyttet til rekruttering og frafall.

Da rapporten ble lagt frem for behandling i den overnevnte universitetstyresaken ble følgende vedtak angående bachelorgradsprogrammet fattet: Universitetsstyret vedtar følgende endringer og anbefalinger til videre oppfølging avstudieprogrammer i UiTs portefølje:

• [...] • Bachelorprogrammet i filosofi videreføres. Opptaket for 2017 fryses og utkast til ny plan for studiet

oversendes universitetsdirektøren innen 1. oktober 2017 • [...]

Til slutt ønsker vi komiteen lykke til med arbeidet, og vi ser med forventning frem til å motta komiteens forslag til ny studieplan for bachelorstudiet i filosofi.

Vennlig hilsen

Sonni Olsen dekan Cathrine Theodorsen prodekan for utdanning

Kopi: Institutt for filosofi og førstesemesterstudier rådgiver Lena Bogstrand

Vedlegg: komiteens mandat mal for studieplan

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Orientering om vedtak i sak S 66/16 Forslag til endring i studieporteføljen - bachelor og 5-årige masterutdanninger

Universitetsstyret behandlet den 24.11.2016 sak S 66/16 Forslag til endringer i studieporteføljen – bachelor og 5-årige masterutdanninger. Universitetsdirektøren vil nedenfor orientere og redegjøre for universitetsstyrets vedtak i saken.

Vedtatte endringer i studieporteføljen

Universitetsstyret har vedtatt at bachelorprogrammet i arkeologi og filosofi skal videreføres, men at opptaket for 2017 fryses. Det skal utarbeides nye studieplaner for bachelor i arkeologi og filosofi. Universitetsdirektøren ber HSL-fak oversende forslag til nye studieplaner innen 1. oktober 2017.

Universitetsstyret har vedtatt at bachelorprogrammet i russlandsstudiet skal videreføres, men at opptaket for 2017 fryses. Universitetsledelsen skal i samråd med HSL-fak utforme mandat og sammensetning av et utvalg som skal utrede hvordan et slikt studium best kan utformes. En ny plan for studiet skal oversendes universitetsdirektøren innen 1. oktober 2017. Universitetsdirektøren ber om å bli orientert om forslag til sammensetning, mandat og fremdriftsplan for utvalget.

Universitetsstyret har vedtatt at studieretning fransk i bachelorprogrammet i språk og litteratur skal legges ned. Universitetsstyret har også anbefalt at fagområdet innenfor fransk ved UiT legges ned når eksisterende studenter på studieretninger i fransk har fullført. Universitetsdirektøren ber om å bli orientert om HSL-fak sin plan for oppfølging av dette vedtaket innen 1. juni 2017.

Universitetsstyret har vedtatt at studieretning tysk i bachelorprogrammet i språk og litteratur skal legges ned. Universitetsstyret ber HSL-fak om å vurdere tyskfagets fremtid og intensivere arbeidet med å utrede potensielle samarbeidsavtaler med et av de andre breddeuniversitetene. Universitetsdirektøren ber om å bli orientert om HSL-fak sin plan for oppfølging av dette vedtaket innen 1. juni 2017.

Universitetsstyret har vedtatt at studieretning i allmenn litteraturvitenskap i bachelorprogrammet i språk og litteratur skal legges ned. HSL-fak bes vurdere hvordan fagmiljøet kan benyttes til å styrke fakultetets andre utdanninger.

Avdeling for utdanningArkivref.: 2016/490Dato: 05.01.2017

Avdeling vernepleieDet helsevitenskapelige fakultetDet juridiske fakultetDet kunstfaglige fakultetFakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomiFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanningFakultet for idrett, reiseliv og sosialfagFakultet for ingeniørvitenskap og teknologiFakultet for naturvitenskap og teknologi


Universitetsstyret har vedtatt at bachelorprogrammet religionsvitenskap studieretning teologi skal videreføres, videre vedtok styret at HSL-fak må redegjøre for hvordan læringsmiljøet til studentene skal sikres. Universitetsdirektøren ber om at HSL-fak sender over redegjørelse for hvordan læringsmiljøet til studentene skal sikres innen 1. april 2017.

Universitetsstyret har vedtatt at bachelorprogrammet i Northern studiet skal videreføres, men at opptaket for 2017 fryses. Det skal gjennomføres en ekstern faglig evaluering av programmet. Evalueringen skal sees i sammenheng med evalueringen av russlandsstudiet. Universitetsdirektøren ber om å bli orientert om forslag til sammensetning, mandat og fremdriftsplan for utvalget som skal gjennomføre den eksterne evalueringen. Universitetsdirektøren ber IRS-fak om legge frem en ny plan for studiet så snart som mulig etter den eksterne evalueringen er gjennomført, og senest innen 1. oktober 2017.

Universitetsstyret har videre vedtatt å legge ned følgende bachelorprogram:

!! Språk og økonomi ved HSL-fak! Politikk, økonomi og filosofi ved HSL-fak! Matematikk og finans ved NT-fak! Miljøledelse og forurensningsbiologi ved BFE-fak! Arktiske anlegg ved IVT-fak! Cultural & Creative Entrepreneurship ved IRS-fak! Drama og teater ved Kunst-fak

Studentenes rettigheter ved nedlagte program

Alle studenter som er tatt opp til studieprogram, eller studieretninger som er vedtatt nedlagt har rett til å fullføre den utdanningen de er tatt opp på. Universitetsdirektøren ber fakultetene legge til rette slik at studentene får anledning til å fullføre den planlagte utdanningen.

Tilbud om suppleringsopptak for nedlagte program til høyere årskull

Universitetsdirektøren har fått tilbakemelding fra enkelte fakultet at det er ønskelig å få gjennomført suppleringsopptak til høyere årskull for noen av de programmene som er vedtatt nedlagt. Universitetsdirektøren foreslår at det arrangeres suppleringsopptak for følgende program:

! Språk og litteratur (alle vedtatte nedlagte studieretninger) ! Matematikk og finans

Søknadsfristen for suppleringsopptaket vil være 15. april. Universitetsdirektøren ber om tilbakemeldinger fra fakultetene innen 1. februar, dersom flere av programmene har behov for suppleringsopptak.

Etablering av lokalt tilsynsorgan for studiekvalitet

Universitetsstyret har bedt universitetsdirektøren utarbeide forslag til etablering av lokalt tilsynsorgan for studiekvalitet. Universitetsdirektøren vil i løpet av våren 2017 komme tilbake til styret med forslag til dette.

Etablering av et program for studieledelse

På bakgrunn av erfaringene fra gjennomgangen av studieporteføljen har universitetsstyret vedtatt at det skal etableres et program for studieledelse. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til fakultetene med informasjon om hvordan dette skal følges opp på et senere tidspunkt.


Gjennomgang av studieporteføljen på mastergradsnivå

Universitetsstyret har bedt universitetsdirektøren legge frem mandat og tidsplan for gjennomgangen av studieporteføljen på mastergradsnivå til styremøte 9. februar 2017. For at saken skal behandles i inneværende styreperiode må den berammes til siste styremøte i juni. Universitetsdirektøren vil komme tilbake med mer informasjon om datagrunnlaget og det innledende arbeidet med mastergjennomgangen i eget brev.

Vennlig hilsen

Heidi Adolfsenstudiedirektør–[email protected]

Julia Holte Semplerseksjonssjef–[email protected]

Tabell: Forventet arbeidsomfang for studentene i BA-program, 90 studiepoengs fordypning (førstesemesterstudiet og 60 valgfrie studiepoeng kommer i tillegg) Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per semester.

Emne/modul/etc. eller semester

Antall studiepoeng

Tilrettelagt undervisning (antall timer)

Selvstudium (antall timer)

Eksamens- forberedelse (antall timer)

Veiledning (antall timer)

Konferanse med faglærer/mentor (antall timer)

Skrivetrening, seminarinnlegg

og arbeidskrav.

Antall timer totalt

EX.PHIL 10 50 120 80 3 1 10 274 Livsfilosofi 10 40 120 80 4 2 30 286 Etikk 10 40 130 80 4 2 20 286

Sum timer 1. semester

846

Politisk filosofi 10 40 130 80 4 2 20 286 Feministisk filosofi 10 40 130 80 4 2 20 286 Miljøfilosofi 10 40 130 80 4 2 20 286


858

Kunnskap og vitenskapsfilosofi

10 40 130 80 4 2 20 286

Metafysikk/ bevissthetsfilosofi

10 40 130 80 4 2 20 286

Fordypning (2000 10 28 150 80 3 1 25 297

emne)


869

Logikk 10 40 130 80 2 1 35 298

Fordypning 2000 10 28 150 80 3 1 25 297

Fordypning 2000 10 28 150 80 3 1 25 297

Sum timer 4.semester

892

Valgfri/ utveksling

Valgfri/ utveksling

Valgfri/ utveksling


xxx

Valgfri/utveksling

Valgfri/utveksling

Valgfri/ utveksling


Tabell 2: § 4-3 1. og 2. Fagmiljøets faglige bidrag i studiet, studieåret 2017-2018 Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis men inngår kun i vurdering av fagmiljøets kapasitet. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Til kolonne 10: Info om hver ansatt kan eventuelt settes i fotnote.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Ansatte som bidrar

faglig Stillings-

betegnelse 1

Ansett-elses-

forhold 2

Faglige årsverk i studiet

Årsverk i andre

studier Gjelder alle; MA filosofi

Exphil/ exphil

Formell pedagogisk

kompetanse4

Undervisnings-/veilednings-

område i studiet

Ekstern praksiserfaring5

Total3

U&V FoU Annet Antall år

årstall

Jan Harald Alnes Førsteamanuensis H/fast 0,26 0.11 0.13 0.02 0.74 IFPU Beatrix Himmelmann Professor H/Fast 0,26 0.11 0.13 0.02 0,74 IFPU Roar Anfinsen Førsteamanuensis t H/fast 0.14 0,06 0.07 0.01 0,86 IFPU Michael Morreau Professor H/Fast 0.26 0.11 0.13 0.01 0,74 KHP Jonas Jakobsen Førsteamanuensis H/fast 0,08 0,06 0.01 0,01 0.92 KHP Heine Holmen Førsteamanuensis H/fast 0,17 0,12 0,04 0.01 0,83 KHP Svein Andres Noer Lie Førsteamanuensis H/fast 0,08 0.06 0,01 0,01 0,92 KHP Steffen Borge Førsteamanuensis H/fast 0,08 0.06 0,01 0,01 0,92 KHP Trine Antonsen Førsteamanuensis H/midlertidig 0,08 0,06 0.01 0,01 0,92 IFPU Tor Ivar Hanstad Universitetslektor H/fast 0,08 0.06 0.01 0,01 0,92 KHP Øyvind Stokke Førsteamanuensis H/ fast 0,08 0,06 0,01 0,01 0,92 KHP

Kommentar: Ett årsverk tilsvarer 1696 timer. På IFF er det flere førsteamanuenser med undervisningsplikt som lektor, FOU er dermed ulikt fordelt mellom de ansatte. FOU er regnet ut i forhold til hvor stor andel av stillingen hver enkelt bruker på BA studiet. Årsverk i andre studier er undervisning pluss FOU.

Alnes, Himmelmann, Anfinsen og Mourreau har 50% FOU i stillingen sin, de resterende har 20% FOU i stillingene sine. Tabellen er fylt ut med utgangspunkt i ressursbruk vår/ høst 2017, og svarer til fremtidig ressursbruk selv om det ikke vil være de samme personene som underviser hvert år. Flere bidrar med mindre enn 0,1. Dette fordi flere har 80% undervisning og det er vanlig å ha ca ett kurs på BA og MA nivå i tillegg til exphil og exfak. Ettersom de ansatte ved IFF har undervisning ved exphil og exfak som en del av arbeidsplikten vil hver enkelt ta ut relativt lite plikt på BA i forhold til andre emner/program.

1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. 3) Med “totalt” menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i “Annet” spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning, vennligst oppgi hvilken i kommentarfeltet) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.

Tabell 1: Forventet antall studenter ved studiet

Søker må kvalitetssikre opplysningene, slik at tallene i tabellene stemmer overens med tallmaterialet som framkommer i andre deler av søknaden.

Tabell 1: Forventet antall studenter ved studiet

Antall studenter ved det omsøkte studiet

Studenter totalt første

studieår

Studenter totalt ved full drift

Antall fulltidsstudenter 14 32

Antall deltidsstudenter 5 5

Antall nettstudenter 0 0

Kommentar: Det har vært 12-15 søkere på BA i filosofi de siste årene. Med et nytt og mer spisset program så forventer vi flere studenter. Vi forventer også at studenttallet skal øke etter hvert som programmet blir mer kjent.

Bachelorgradsprogram i filosofi

UiT Norges arktiske universitet

VEIVALG & PROSESS

Juni 2017

1

INNLEDNING Vi i bachelorgradskomiteen i filosofi er glade og stolte over å presentere et helhetlig rammeverk, som vi håper og tror møter utfordringene i mandatet til nytt bachelorgradsprogram.

Det som følger er først og fremst en utdyping av veivalgene i studieplanen. Valgene vil begrunnes og sees i sammenheng med hverandre og med mandatet. Det vil også bli skissert opp veivalg vi ikke går inn på og kort gjort rede for enkelte punkter der komiteen har vært noe delt. Dessuten vil denne teksten spille inn forslag vi har jobbet med underveis i prosessen og som må gjennomføres i tillegg til ny studieplan for at studiet skal fungere godt: både med tanke på rekruttering, unngå frafall, øke gjennomstrømning, skape trivsel, samt bidra til gode studentprestasjoner. Forslagene overføres i og med denne søknaden som forslag fra BA-komiteen til den nye programledelsen, som vil få i ansvar å følge dem opp.

Først følger en kort presentasjon av mandatet som ligger til grunn for vårt arbeid. Som det fremgår her er hovedutfordringen å redusere frafall, øke studentgjennomstrømning, samt øke rekruttering. Slik vi forstår mandatet pekes det på tre typer utfordringer: (1) faglige utfordringer; (2) pedagogiske utfordringer; samt (3) sosiale- og strukturelle utfordringer. Etter presentasjonen av mandatet følger derfor en gjennomgang av forslagene vi har for å møte utfordringene. Vi sier også noe om motivasjonen for de grepen vi gjør og veivalg som er blitt diskutert underveis.

Bachelorgradskomiteen i filosofi

Jonas Jakobsen Trine Antonsen

Roar Anfinsen Roe Fremstedal

Ivar Labukt Erik Strømsheim (studentrepresentant)

Lena Cecilie Bogstrand (sekretær) Heine A. Holmen (leder)

2

MANDATET Bakgrunnen for vårt arbeid er Strategiutvalgets vurdering av bachelorgradsprogrammet i filosofi, der problemer som høyt frafall av studenter og ujevn studentgjennomstrømning ble bemerket. Med utgangspunkt i denne vurdering ble det utformer et mandat for utarbeidelsen av nytt bachelorgradsprogram. Mandatet lød i originaltekst som følger:

Mandat til faglig komité for utarbeidelse av nytt bachelorprogram i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet

Komiteen skal utarbeide forslag til nytt studieprogram. Til forslaget skal det også utarbeides et notat som redegjør for prosessen, alternativer som har vært diskutert og viktige veivalg som er gjort på bakgrunn av dette.

Krav til nytt studieprogram og ny studieplan

• Studieprogrammet skal ha en tydelig faglig profilering som gjenspeiler instituttets forskningsprofil.

• Det skal legges vekt på samsvar mellom studieplan, læringsutbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser, læringsformer og vurderingsformer.

• Studiet må ha ei innretning mot arbeids- og samfunnsliv.

En slik innretning kan sikres gjennom praksisemne, hospiteringsordninger i forbindelse med bacheloroppgave, en mindre prosjektoppgave, arbeidslivsemne eller lignende.

• Det nye programmet skal inneholde studentaktive læringsformer. • Det må komme tydelig fram hvordan studentene følges opp faglig

Eksempelvis mentorordninger, gruppeveiledning, tilbakemelding på arbeidskrav osv.

• Det må vurderes på hvilken måte studentene får innblikk i forskningsprosessen i faget og også om muligheten for at studentene kan utføre oppgaver/delta i mindre prosjekt som har elementer av forskning.

• Komiteen skal ta stilling til fleksibilitet og bruk av teknologi.

Hvordan kan studenter på andre UiT-campus og studenter utenfor campus rekrutteres og følges opp med undervisning?

• Det må sikres at studiet kan danne grunnlag for opptak til mastergradsprogram i filosofi ved andre universitet i Norge.

3

• Studieplanen bør inneholde ett engelskspråklig emne som kan gå inn i en emnepakke for utvekslingsstudenter.

• Studieplanen skal inneholde minimum to anbefalte kvalitetssikrede utvekslingsavtaler med utenlandske universitet.

TILLEGGSPUNKTER For å sikre at vi møter mandatets utfordringer om frafall, rekruttering og studiekvalitet er dessuten følgende ambisjoner innarbeidet i komiteens arbeid:

• Sørge for regional profilering. • Innretning mot student-grupper der frafall er høyt og rekrutteringen lavere enn hva

man kunne forvente: o Kvinner. o Etniske-, religiøse- eller seksuelle minoriteter. o Ulike sosiale grupper.

• Angi mandat og struktur for nytt programstyre. • Spesifisere fagansvar for de enkelte emner. • Sikre evaluering og revisjon av studieprogrammet.

4

MANDATUFORDRINGER For å løse utfordringene har vi organisert dem i tre typer:

(1) Faglige utfordringer:

• Tydelig faglig profilering som gjenspeiler instituttets forskningsprofil • Innretning mot arbeids- og samfunnsliv. • Regional profilering. • Samsvar mellom studieplan, læringsutbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser,

læringsformer og vurderingsformer. • Sikre at studiet danner grunnlag for opptak til mastergradsprogram i filosofi ved

andre universitet i Norge. • Engelskspråklige emner.

(2) Pedagogiske utfordringer

• Samsvar mellom studieplan, læringsutbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser, læringsformer og vurderingsformer.

• Studentaktive læringsformer. • Faglig oppføling av studenter. • Sikre at studentene har innblikk i forskningsprosessen i faget. • Sørge for at studentene utfører oppgaver som har elementer av forskning. • Fleksibilitet og bruk av teknologi.

(3) Sosiale- og strukturelle utfordringer

• Angi mandat og struktur for et nytt programstyre. • Spesifisere fagansvar for de enkelte emnene. • Sikre evaluering/revisjon av studieprogrammet. • Innretning mot studentgrupper der frafall er høyt og rekrutteringen lavere enn hva

man kunne forvente. • Minimum to anbefalte kvalitetssikrede utvekslingsavtaler med utenlandske

universitet.

5

(1) FAGLIGE UTFORDRINGER • Tydelig faglig profilering som gjenspeiler instituttets forskningsprofil. • Innretning mot arbeids- og samfunnsliv. • Regional profilering. • Samsvar mellom studieplan, læringsutbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser,

læringsformer og vurderingsformer. • Sikre at studiet danner grunnlag for opptak til mastergradsprogram i filosofi ved

andre universitet i Norge. • Engelskspråklige emner. • BAKGRUNN: Forhindre frafall og sikre rekruttering.

Komiteens respons

For å møte mandatets faglige utfordringer foreslår vi generelt en oppdatering og en spissing av programmets faglige profil, slik at det langt bedre reflekterer de faglige og forskningsmessige interessene som IFF representerer i dag. IFF har valgt å fokusere på ulike områder innen praktisk filosofi og har per i dag etablerte forskningsgrupper innen etikk, politisk filosofi og miljøfilosofi. I tillegg vil det etableres en forskningsgruppe i løpet av 2017 i feministisk filosofi. Vi har derfor valgt å reflektere særlig forskningsinteresser innen etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi og feministisk filosofi i det nye programmet.

For å få til dette har vi ment at det kreves en grundig og effektiv introduksjon til filosofi, der studentene møter de ulike forskningsinteressene tidlig. På fordypningsnivå kan de så spesialisere seg innenfor forskningsprofilen vår. I forbindelse med dette foreslår vi også at examen philosophicum legges bedre til rette for våre studenter og vi ber om å få avvente eventuell tilslutning til examen facultatum til innholdet er fastsatt. Et resultat av omprioriteringene et at vi ikke har tradisjonelle filosofihistoriske emner der studenter leser klassiske filosofer i kronologisk rekkefølge. Viktige historiske bidrag ivaretas ved at de integreres i tematisk bestemte emner. Også metodologiske komponenter skal integreres i disse, snarere enn å stå som egne emner. I tillegg legger forslaget vekt på at programmet skal anlegge et praktisk og anvendt perspektiv, der ulike tema anvendes på relevante samfunnsspørsmål av nasjonal, regional og internasjonal art. Sist, men ikke minst, søker vi en bedre innretning mot arbeidslivet. Dette gjøres ved å vektlegge relevante ferdigheter som læringsmål i undervisningen (mer om dette under avsnittet om pedagogiske utfordringer, pkt. 2), samt ved å knytte emner til regionalt og lokalt nærings- og organisasjonsliv, naturforvaltning og offentlig forvaltning både tematisk og gjennom undervisningsopplegget.

6

Faglig fornying av programmet

For å møte utfordringen om tydelig faglig profilering foreslår komiteen en helt ny oppbygging av bachelorgradsprogrammet der IFFs forskningsprofil kommer klart til syne allerede på 1000-nivå (jf. obligatoriske introduksjonsemner første år: se nedenfor) og der de valgfrie fordypningsemnene på 2000-nivå i stor grad gjenspeiler ulike konkrete forskningsinteresser i forskningsgruppene på IFF.

Vårt forslag er da som følger:

• Det lages en variant av examen philosophicum tilpasset filosofistudenter. • Examen facultatum utelates foreløpig fra studieprogrammet og programstyret

vurderer tilslutning senere. • Det opprettes ett innføringsemne i filosofi med fokus på livsfilosofi. • Det opprettes fire introduksjonssemner i praktisk filosofi – etikk, politisk filosofi,

miljøfilosofi og feministisk filosofi – i det første året, slik at studentene tidlig kan fordype seg i tema vi jobber med på IFF. Dette styrker programmets faglige profilering.

• Det opprettes tre introduksjonsemner i såkalt «teoretisk» filosofi – kunnskaps- og vitenskapsfilosofi, metafysikk og bevissthetsfilosofi, og logikk og språkfilosofi – for å sikre bredde og filosofisk grunnkompetanse. Dette er også nødvendig for at våre studenter skal kunne søke opptak til masterstudier i filosofi andre steder.

• Det opprettes nye, spissede valgfrie fordypningsemner på 2000-nivå der studentene kan velge fagfordypning og profil i tråd med sine interesser. Dette bidrar til programmets faglige og regionale profilering (se nedenfor).

Regionalisering og arbeids- og samfunnsliv

For å møte kravet om innretning mot arbeids- og samfunnsliv samt sikre regional profilering gjør vi flere tiltak. Først og fremst innfører vi en praksisorientert måte å gjennomføre bacheloroppgaven på. Her kan studenter velge et prosjekt der de skal anvende filosofi – teorier, begreper, argumentstyper – off-campus gjennom hospitering hos eksterne aktører i regionen – slik som bedrifter, politiske- eller ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, medier, skoler og helseinstitusjoner. Studenter vil få oppnevnt veileder, som sammen med studenten utformer prosjekt og valg av hospiteringssted. Hospiteringen evalueres på bakgrunn av skriftlig rapportering som gjør rede for prosjektets gjennomføring. Så snart studieplanen er godkjent vil vi etablere samarbeid med eksterne aktører.

Det andre tiltaket vi foreslår er å åpne opp for at enkelte emner på fordypningsnivå inneholder praksisorienterte arbeidskrav og/eller læringsformer, der man som student møter og interagerer med relevante eksterne aktører i regionen. Hvilke emner vi regner som egnet til dette kan man se i den detaljerte presentasjon av emneporteføljen nedenfor. Dette arbeidet blir utviklet i detalj når vi begynner arbeidet med emnebeskrivelsene.

7

For å møte kravet om regionalisering foreslår vi dessuten at enkelte fordypningsemner enten eksplisitt tematiserer lokale/regionale forhold – slik som urfolksrettigheter, arktiske klima-endringer og nordlig matproduksjon – eller at vi inngår samarbeid med regionale aktører som en del av undervisningsstrategien til det enkelte fag (f.eks. gjennom ekskursjon, innhenting av eksterne bidragsytere, samt praktisk orienterte arbeidskrav). Dette arbeidet vil også utvikles i detalj i og med emnebeskrivelsene.

Sist, men ikke minst, foreslår vi at emnebeskrivelsene og undervisningen skal vektlegge og tydeliggjøre de ferdighetene filosofer blir spesielt gode på og som er attraktive for mange ulike arbeidsgivere. Filosofistudenter er på mange måter å regne som «superhumanisten» idet de skiller seg ut med sin analytiske spisskompetanse og evne til å forstå og strukturere argumentativt kompliserte tekster og problemfelt. Studentene skal utvikle og være seg disse kvalitetene bevisst, da dette kan gi et komparativt fortrinn på arbeidsmarkedet. Disse kvalitetene skal også tydeliggjøres i beskrivelsen av læringsutbyttemål.


• Det opprettes en praksisorientert, prosjektbasert måte å gjennomføre bachelor-oppgave på med hospitering hos ekstern aktør.

• Det innføres praksisorienterte arbeidskrav og/eller læringsformer med interaksjon med ekstern aktør i enkelte emner på fordypningsnivå.

• Emnene bør tematisere lokale og regionale forhold. • Interaksjon med eksterne aktører blir en del av undervisningsstrategien. • Programmet bør eksplisitt utvikle og belyse de analytiske ferdighetene som kan gi

filosofistudenter et komparativt fortrinn på arbeidsmarkedet.

Engelsk språk

Utfordringen om engelskspråklige emner løser vi som følger: det normale vil være at alle emner i filosofi undervises på norsk. For alle emner på 1000-nivå gjelder dette som absolutt krav for å sikre god gjennomstrømning og lettere adgang til studiet. Fordypningsemner på 2000-nivå undervises på engelsk dersom vi får utvekslingsstudenter som ønsker dette eller vi har relevant undervisningspersonell uten norsk som morsmål. Disse emnene vil da tilbys på forhånd til de ulike universitetene vi har utveksling med. Både dette og andre forhold (se pkt 3 om sosialisering) krever tidlig planlegging i undervisningen.


• Det bør tilbys minst ett engelskspråklig emne på 2000-nivå hvert semester.

8

Faglig orientering mot ulike grupper

For å bidra til å redusere frafall og øke rekruttering blant grupper som ofte ikke er så godt representert på filosofi vil vi i tillegg oppfordre og foreslå for programledelsen at den sikrer at de ulike emnenes beskrivelser, tema, fokus og pensum bedre synliggjør ulike gruppers bidrag i filosofi. Som et eksempel bør kvinners bidrag i filosofi være tydelig og i fokus når man planlegger undervisning. Det samme gjelder ulike etniske, sosiale og religiøse grupper, samt seksuelle minoriteter. Dette er én av flere grunner til at vi velger å foreslå feministisk filosofi som obligatorisk introduksjonsemne på 1000-nivå (se studieplan under). Vi har også hatt disse tingene i mente i valg av øvrige emner til bachelorgradsprogrammet, slik at programmet har bred appell og representasjon. For eksempel vil et emne om global rettferdighet kunne fokusere på migrasjon og både emnet i sosialfilosofi og demokrati og politikkutforming vil kunne tematisere disse gruppene eksplisitt.

En del av arbeidet vil først bli klart når vi kommer til å beskrive emnene. Slik synliggjøring er viktig både av faglige grunner – man sikrer representativ kompetanse hos studentene ved at de gode bidragene fra ulike grupper kommer med og ikke arbitrært marginaliseres – men også fordi man markerer klart gjennom valg av emner, tema og pensum at filosofi er et fag der mange ulike grupper bidrar. Dette bidrar til at studenter i ulike grupper identifiserer seg med faget, noe som i sin tur kan forhindre frafall blant disse.


• Faglig innhold, både pensum og tema, bør gjøres mer representativt for grupper som tradisjonelt ikke er så godt representert på filosofi: slik som kvinner, etniske-, religiøse- og seksuelle minoriteter, eller ulike sosiale klasser.

Årsenhet i praktisk filosofi

Et siste tiltak vi foreslår under faglige utfordringer er å opprette en årsenhet i praktisk filosofi, som overlapper med første året for bachelorgradsprogrammet. Årsenheten dekker derved de sentrale områdene i IFFs forskningsprofil. Årsenheten kan virke rekrutterende for programmet og den kan være attraktiv for de som ønsker faglig påfyll, men ikke planlegger en full bachelorgrad i filosofi. Studenter som etter endt årsenhet ønsker å søke seg over til bachelorgradsprogrammet vil enkelt kunne gjøre dette. Emnene i årsenheten blir da en del av deres bachelorgrad. Studenter som evt. velger å slutte på bachelorgradsprogrammet etter ett år vil da ha fullført en årsenhet.


• Det opprettes en årsenhet i praktisk filosofi som overlapper med de to første semestrene i bachelorgradsprogrammet.

9

OPPBYGGNING og STRUKTUR Vi presenterer her detaljert redegjørelse for oppbygning og struktur for programmet og årsenheten, samt en beskrivelse av de ulike emnene og deres funksjon i programmet.

BACHELORSTUDIET i FILOSOFI Semester 10 poeng 10 poeng 10 poeng

1. semester

Examen

philosophicum:

1000

Innføringsemne:

Livsfilosofi

1000

Etikk

2. semester 1000

Politisk filosofi

1000

Miljøfilosofi

1000


3. semester 1000


1000

Kunnskaps- og vitenskaps filosofi

2000

Fordypning filosofi

4. semester 1000

Logikk og språkfilosofi

2000

Fordypning filosofi

2000

Fordypning filosofi

5. semester Fordypning / utveksling

Fordypning / utveksling


6. semester Fordypning / utveksling



10

Kommentar

Studentene har de to første semestrene obligatorisk undervisning med introduksjonsemner i praktisk filosofi, innføringsemnet i filosofi, samt examen philosophicum. Deretter tas de tre siste obligatoriske introduksjonsemnene i løpet av tredje og fjerde semester, hvor de også velger 30 studiepoeng fordypning i filosofi på 2000-nivå.

I valg av fordypning kan studenter velge å gjennomføre en 10-studiepoengs bachelorgradsoppgave. Dette er noe vi oppfordrer studenter til å gjøre da det gir god erfaring med å utvikle og gjennomføre et mindre forskningsprosjekt.

Studenter kan her velge mellom å skrive en bacheloroppgave med selvvalgt emne og pensum, eller gjennomføre en prosjektorientert oppgave med hospitering.

Det er mulig for studenter å kun velge tre ordinære fordypningsfag i filosofi på 2000-nivå.

Etter de fire første semestrene står studenter fritt til å velge videre fordypning i filosofi på 2000-nivå, men vi anbefaler likevel at de velger fordypning i andre fag som støttefag til bachelorgraden – så som sosiologi, pedagogikk, historie, psykologi, statsvitenskap, biologi religionsvitenskap eller språkfag – eller drar på utveksling utenlands. Utveksling kan også gjennomføres tidligere i studieløpet, så lenge studenter påser at de får de obligatoriske introduksjonsemnene eller tilsvarende.

180 p = Bachelorgradsprogrammet i filosofi

• 20 p FØRSTESEMESTERSTUDIET

o 10p Examen philosophicum - Filosofivarianten (første semester). o 10p Innføring i filosofi – Livsfilosofi (første semester).

• 100 p FORDYPNING FILOSOFI

o 70p OBLIGATORISK 1000-nivå. o 30p FORDYPNING FILOSOFI på 2000-nivå.

Kan inkludere 10p BA-oppgave. •

60p VALGFRI FORDYPNING – Enten filosofi, andre fag, eller utveksling.

11

ÅRSENHET I PRAKTISK FILOSOFI Semester 10 poeng 10 poeng 10 poeng

1. semester

Examen

philosophicum

1000

Innføringsemne:

Livsfilosofi

1000

Etikk

2. semester 1000

Politisk filosofi

1000

Miljøfilosofi

1000


12

EMNEPORTEFØLJE – 1000-NIVÅ • Alle emner teller 10 studiepoeng.

Obligatoriske 1000-emner Frekvens Årstid

Innføringsemne i filosofi – Livsfilosofi Årlig Høst

Etikk Årlig Høst

Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi Årlig Høst

Metafysikk og bevissthetsfilosofi Årlig Høst

Miljøfilosofi Årlig Vår

Feministisk filosofi Årlig Vår

Politisk filosofi Årlig Vår

Logikk og språkfilosofi Årlig Vår

Litt om innhold av emner på 1000-nivå

Alle introduksjonsemner på 1000-nivå skal gi en generell introduksjon som dekker sentrale tema for emnet samt relevant filosofihistorie og originallitteratur. Målet er å gi et representativt bilde av tema, metode og bidragsytere innen feltet. Modellen er at man underviser over utvalgt originallitteratur (både historisk og nyere) sammen med en god og dekkende introduksjonsbok av internasjonal kvalitet.

Introduksjons- og innføringsemnene gir grundig basiskunnskap innen praktisk filosofi (livsfilosofi, etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi og feministisk filosofi), samt dekker teoretiske emner som gir grunnlag for videre fordypning innen praktisk filosofi (logikk og språkfilosofi, kunnskapsfilosofi, metafysikk og bevissthetsfilosofi).

Emnene vil integrere et anvendt og aktualiserende perspektiv. Emnene vil også relatere seg eksplisitt til aktuelle case og eksempler.

Innføringsemnet i filosofi med fokus på livsfilosofi er et møtepunkt for nye studenter. Emnet belyser individuelle og eksistensielle spørsmål om hvordan en skal leve, med mulige tema som: identitet, kjærlighet, barn og barndom, seksualitet, familie, sykdom/helse, alderdom, mental helse, død. Emnet gjør bruk av både historiske og nyere originaltekster på tvers av ulike filosofiske tradisjoner og skoleretninger. Vår primære begrunnelse for valget av dette både som obligatorisk 1000-emne og innføringsemne er at det kan virke rekrutterende og at det tilbyr en relevant og tilgjengelig inngang til filosofiske tema og ulike argumentasjonsmåter

13

og metoder i filosofi. Emnet vil også spille på lag med studentenes før-forståelse av filosofi. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Introduksjonsemnene i etikk, politisk filosofi og miljøfilosofi vil introdusere og belyse sentrale tema, metoder, bidragsytere og tradisjoner innenfor forskningsinteressene til våre etablerte forskningsgrupper på IFF. Valget av disse som obligatoriske introduksjonsemner er i samsvar med mandatets ønske om en tydeligere fagprofilering. Med disse emnene som bakgrunn vil studentene raskt kunne ta fatt på fordypningsemner på 2000-nivå. Det gir dessuten studenter inntrykk av hvilke forskningsområder vi satser på, slik at de tidlig er i stand til å velge en særinteresse og bygge relevant fagkompetanse for videre studier på masternivå og eventuelt en forskerkarriere. Emnene kan bygges opp på bakgrunn av tidligere 1000-emner.

Introduksjonsemnet i feministisk filosofi introduserer og belyser sentrale tema, metoder, bidragsytere og tradisjoner i et klart definert område i IFFs fagprofil som ennå ikke har en etablert forskningsgruppe. En slik forskningsgruppe vil derimot etablere seg innen utgangen av 2017. Emnet bidrar derfor til å styrke fagprofilen til IFF. Emnet dekker en rekke tema – politiske, etiske, metafysiske, vitenskaps-filosofiske, samt spørsmål om identitet, kultur og fordommer – og er et vesentlig kritisk korrektiv til hvordan man tradisjonelt forholder seg til disse temaene i filosofi. Særlig er emnet egnet til å reise spørsmål om ikke filosofi bærer med seg et utematisert kjønnet, kulturelt eller klassemessig preg. I så måte har emnet en nøkkelfunksjon utover dets rent faglige innhold, siden det bidrar til å utvikle en kritisk innstilling til metoder, tema og teorier i faget samt dets kultur og virkemåte. Det medvirker til bevisstgjøring om kjønnsfordommer – samt andre typer fordommer – i samfunnet generelt, ved universitetet og i forskningen. Som konsekvens vil studenter være mer klar over egne kjønns- og identitetsfordommer. I sin tur medfører dette økt romslighet i studentkulturen, mindre homogenisering, økt saklighet og mer toleranse for ulike perspektiver i filosofien. Feministisk filosofi har også en tydelig symboleffekt, som viser at vi på IFF tar underrepresentasjonen i av kvinner spesielt – men også andre minoritetsgrupper generelt – på alvor. Betoningen av emnets viktighet gjennom å gjøre det obligatorisk kan derfor bidra til mindre frafall blant grupper som er underrepresentert i filosofi og mer utsatt for frafall.1 Emnet kan bygges opp fra tidligere 1000-emne.

Introduksjonsemnet i metafysikk og bevissthetsfilosofi vil primært belyse metafysiske tema relevant for vår forskningsprofilering. Aktuelle tema er bevissthet,

1 Se for eksempel følgende artikkel av Jennifer Saul om hvordan implisitte og internaliserte fordommer kan slå ut i form av underprestering og at man som medlem av en minoritets-gruppe i et fagfelt har høyere risiko for å slutte på sine studier dersom minoritetsgruppen ikke er en synlig bidragsyter i det man studerer: http://philosophy.fas.nyu.edu/docs/CP/6039/Saul_IBStereotypeThreatWIP.pdf

14

handling, fri vilje, kausalitet, liv/død, objekter, tid, personlig identitet, sosial ontologi, modalitet. Faget vil utdype forståelsen av praktisk filosofi ved å vise at det står i en sammenheng med grunnleggende, teoretiske problemstillinger. Vår primære begrunnelse for å ha dette med som introduksjonsemne er at det bidrar til økt dybdeforståelse, samt at det sikrer bredden i filosofisk kompetanse. Emnet bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse som trengs for å få fullt utbytte av fordypningsemnene i programmet. Emnet vil være nytt i porteføljen, men kan delvis bygges opp fra tidligere 1000-emne i bevissthetsfilosofi og erkjennelsesteori.

Introduksjonsemnet i kunnskaps- og vitenskapsfilosofi dekker grunnleggende tema innen kunnskapsfilosofi (epistemologi) og vitenskapsfilosofi. Første halvdel av kurset vil orientere seg mot klassiske erkjennelsesteoretiske problemstillinger – som hva vi kan vite, hvor vi får kunnskap fra, hva sannhet og begrunnelse er – mens andre halvdel av kurset tar opp nyere, vitenskapsfilosofiske problemstillinger. Vår primære begrunnelse for å ha dette med som introduksjonsemne er at det bidrar til økt forståelse av kunnskap og vitenskap. I tillegg vil kurset orienteres slik at det gir retningslinjer for god filosofisk metodikk generelt. Emnet tar opp sentrale teorier og tema man nødvendigvis må kjenne til for å fullt utbytte av fordypningsemnene i programmet. Emnet vil være nytt i porteføljen, men kan bygges opp på bakgrunn av tidligere 1000-emner i vitenskapsfilosofi, samt bevissthetsfilosofi og erkjennelsesteori.

Introduksjonsemnet i logikk og språkfilosofi er vårt siste obligatoriske 1000-emne og vil primært være et verktøy for bedre og mer presis argumentasjon. Faget introduserer elementær språkfilosofi, sentrale filosofiske argumentasjonsmetoder og teknikker, samt gir en introduksjon til hvordan man kan formalisere disse ved hjelp av setningslogikk og elementær første-ordens predikatlogikk. Faget vil være til hjelp både i arbeidet med å analysere tekster og i skriving av egne tekster. Emnet vil være nytt i porteføljen, men kan bygges fra tidligere 1000-emne i logikk.

I tillegg til disse emnene foreslår vi at det opprettes lærerledet skriveseminar for første semester, som blir felles for emnene livsfilosofi og etikk.

Vi foreslår også lærerledet øvelse- og skriveseminar for logikk og språkfilosofi.

Vi foreslår dessuten masterledet kollokvie- og diskusjonsundervisning for de øvrige, obligatoriske 1000-emner i andre og tredje semester, der man gis anledning til å jobbe med både muntlige og skriftlige arbeidskrav.

15

OPPSUMMERING

Forslaget har bredde med tre såkalte «teoretiske» introduksjonsemner i filosofi. Samtidig møter vi eksplisitt mandatet allerede på 1000-nivå med fem obligatoriske introduksjons- og innføringsemner innen IFFs satsingsområder i praktisk filosofi.

SUM LÆRERKREFTER 1000-NIVÅ:

- 4 kurs hvert semester. o I «det gamle programmet» var det 6/7 kurs på 1000-nivå per semester. o Dette «overskuddet» søker vi å kanalisere til

Et mer variert tilbud på fordypningsnivå (2000-nivå) Bedre tilbud om skriveseminar og kollokvie- eller diskusjonsseminar.

16

EMNEPORTEFØLJE – 2000-NIVÅ

• Fag som går annethvert år ligger parvis: de to vil da gå hvert sitt år • Alle emner teller 10 studiepoeng

Valgfri fordypning 2000-emner Frekvens Semester År

Metaetikk Annethvert år Høst par2

Moralpsykologi* Annethvert år Høst odd

Global rettferdighet: migrasjon, klima og ulikhet** Annethvert år Høst par

Bioteknologi og etikk* ** Annethvert år Høst odd

Filosofihistorie Hvert år Høst

Mat- og klimafilosofi* ** Annethvert år Vår par

Naturfilosofi* ** Annethvert år Vår odd

Eksistensfilosofi Annethvert år Vår par

Lykkefilosofi* Annethvert år Vår odd

Demokrati og politikkutforming* ** Annethvert år Vår par

Sosialfilosofi* Annethvert år Vår odd

Bacheloroppgave Hvert semester

2 Symboler: odd = oddetallsår; par = partallsår.

17

Alle fordypningsemner går i forskningsdybden på ett eller flere tema i emnebeskrivelsen.

Lærer har autonomi i valg av fokus og pensum, men det er en klar ambisjon om at emnene skal være forskningsrelaterte samt søke et anvendt fokus der det er relevant.

Utvikling og planlegging av emnenes innhold gjøres i samråd med programledelse. Dette krever tidlig planlegging av undervisningsansvar (se pkt 3 om sosiale- og strukturelle utfordringer).

*Emner markert med enkeltstjerne skal i emnebeskrivelsen inneholde beskrivelser av samarbeid med lokalt nærings-, kultur- og/eller organisasjonsliv, inneholde ekskursjoner og alternative off-campus undervisningsformer, eller gi rom for praksisorienterte arbeidskrav. Dette utarbeides mer presist når vi angir emnebeskrivelsene.

**Emner markert med dobbeltstjerne er vel egnet til å integrere og eksplisitt tematisere urfolksperspektiv- og rettigheter: da spesielt det samiske, men også evt. det kvenske. Dette vil i så fall bidra til å sikre regionalisering av programmet.

OPPSUMMERING

SUM LÆRERKREFTER 2000-NIVÅ: 3 kurs per semester (i dag: 2 per semester) + bacheloroppgave.

SUM LÆRERKREFTER ALLE NIVÅ:

• I sum gir dette forslaget følgende undervisningsbyrde for hvert semester: 4 kurs 1000-nivå + 3 kurs 2000-nivå + bacheloroppgave + 1 skriveseminar + masterledet kollokvieundervisning

• I dagens program er det 6/7 kurs på 1000-nivå + 2 kurs 2000-nivå + bacheloroppgave.

• Som nevnt over: dette rammeverket gir økt satsing på 2000-nivå, samt frigjør ressurser til bruk på skriveseminar og kollokvieundervisning.

18

Litt om innhold av emner på 2000-nivå

Metaetikk er et emne som belyser ulike grunnleggende spørsmål i etikk. En kan ta for seg ulike metafysiske spørsmål knyttet til etikk (moralmetafysikk), undersøke hvordan man får kunnskap om etiske spørsmål (moralepistemologi), analysere det språklige innholdet av moralske ytringer (moralsemantikk), eller dekke grunnleggende emner innen verditeori og teorier om praktisk normativitet. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Moralpsykologi er et emne som belyser ulike spørsmål om vår moralske psykologi i vid forstand. Det kan berører spørsmål om fri vilje, moralsk motivasjon, om hvordan våre moralske resonnement er strukturert, følelsenes rolle for moralske avgjørelser og motivasjon, feministisk kritikk av etikk, empirisk orienterte studier av psykologien som ligger til grunn for moralsk adferd, samt hvordan teorier om praktisk normativitet forholder seg til vår psykologiske natur. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Global rettferdighet: migrasjon, klima og ulikhet er et emne som blir mye i tråd med det som har vært tidligere med fokus på ulikhet og fordeling av ressurser, goder og klimabyrder på et globalt nivå. I tråd med forskningsprofilen til forskningsgruppen i politisk filosofi – samt deres nye prosjekter i gruppen – legger vi til migrasjon som et sentralt tema i kurset. Emnet bygges fra tidligere emne.

Bioteknologi og etikk blir som før et anvendt emne som tar opp nye utfordringer innen bioteknologi og medisin. Noen aktuelle tema er genetisk forbedring, gentesting, preimplantasjonsdiagnostikk, assistert befruktning, forskning på dyr og transhumanisme. Emnet bygges fra tidligere emne.

Filosofihistorie er et emne der det gis anledning til å fordype seg i én tenker, én retning, én epoke av historisk art. Ambisjonen er ikke å dekke historien fra antikken frem til i dag, men snarere gå i dybden på historisk materiale der lærer har forskningskompetanse. Det vil komme nærmere angivelser av hva som kan dekkes, samt et krav om at klassikerne også innbefatter kvinner, andre kulturtradisjoners filosofi, samt andre arbitrært marginaliserte tenkere. Emnets innhold kan variere mye fra år til år. Her vil programledelse ha ansvar for å sørge for variasjon og representativ dekning over tid. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Mat- og klimafilosofi er et miljøfilosofisk anvendt emne som sikter på å belyse ulike etiske, politiske, eller vitenskapelige utfordringer knyttet til klimaendringer, matproduksjon, dyrehold og miljøet. Faget vil integrere regional forankring både i valg av tema, vinkling, undervisningsstrategier og eksamensform. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av

19

Naturfilosofi er et miljøfilosofisk emne som tar opp ulike ontologiske eller verditeoretiske problemer knyttet til natur og naturens normative status. Mulige tema er spørsmål om hva naturen er, hva slags verdi den har, hvordan den oppleves, hvordan naturopplevelse påvirker våre liv, om naturen er et ideal for vår eksistens eller om den utgjør et nødvendig fristed. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Eksistens- og religionsfilosofi er et emne som dekker ulike eksistensielle spørsmål og tema. Mulig tema er spørsmålet om hva væren er, om det er mening med eller i livet, eller spørsmål om døden, selvmord, Guds eksistens, ondskap, synd eller nihilisme. Emnet er nytt i porteføljen, men kan bygges fra tidligere emne.

Lykkefilosofi tar for seg lykke, velvære og trivsel som filosofisk begrep og kan undersøke ulike teorier og tilnærminger til dette. Man kan velge å fokusere på det tradisjonelle dygdsetiske lykkebegrepet, slik man finner det hos Aristoteles og Platon, men vi ser for oss at kurset defineres bredt slik at man kan angripe temaet fra flere vinkler: nyere filosofiske teorier om lykke, empiriske studier av lykke, filosofihistoriske teorier om lykke, lykke i kontrast eller som motsats til det rette, lykkens rolle i politisk filosofi, eller lykke i andre kulturtradisjoner enn den vestlige. Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Demokrati og politikkutforming er et emne som undersøker demokratiets funksjon, form, virkemåte og legitimitet. Emnet kan også velge å tematisere og anvende politisk filosofisk mer konkret på demokratiske prosesser og politiske avgjørelser og saker (politikkutforming). Emnet er nytt i porteføljen og må bygges opp fra bunn av.

Sosialfilosofi er et kjent emne for IFF, som tematiserer samfunnet og våre sosiale fellesskap. Emnet her en tydelig samfunnskritisk tendens. Det kan dekke tema som markedet og markedskritikk, økonomi, klimautfordringer, feministisk kritikk, demokratikritikk og arbeidsfilosofi. Emnet bygges fra tidligere emne.

20

GENERELT

Fordypningsemner vil gå annethvert år. Dette gir bra variasjon for våre studenter. Fordypningsemner vil også typisk kunne variere mye i innhold avhengig av lærer, men det vil utarbeides beskrivelser av hvilke temaer som kan dekkes. Planlegging og fokus koordineres med programleder.

Alle fordypningsemnene gir mulighet til trekke inn historiske tema eller bidragsytere dersom det passer med emnets spesifiserte tema og det historiske bidraget er relevant for dagens debatter i emnet.

o For eksempel kan man studere Aristoteles’ naturfilosofi i emnet naturfilosofi, eller fokusere på Kants moralmetafysikk i emnet metaetikk.

Alle emnene et tematisk spesifisert og betegner ikke ulike skoleretninger i filosofi. Faglærer velger hvilken filosofitradisjon som best dekker de tema emnet har. For eksempel så må man ikke undervise kontinentalfilosofisk eksistensialisme i kurset eksistensfilosofi.

Ingen emner skreddersys for én lærer, ett knippe lærere, eller til å undervises av en bestemt forskergruppe.

Flere emner egner seg til ekskursjon og utradisjonell undervisning: slik som mat- og klimafilosofi (anlegg for matproduksjon, reindrift, lakseproduksjon, feltstudier klimaforskning), naturfilosofi (urfolksinstitusjoner, forelesning i fri natur, miljøvern osv.), samt feministisk filosofi, sosialfilosofi, demokrati og politikkutforming (politiske organer for feltstudier i lokaldemokrati, arbeid med organisasjoner, m.m.), global rettferdighet (klimaforskning, migrasjonsmyndigheter).

De samme emnene egner seg for alternative eksamineringsformer, arbeidskrav, arbeidslivstilknytning og/eller praksis, kronikk-skriving.

Enkelte emner vil også egne seg til regionalisering: mat- og klimafilosofi (urfolk/reindrift, fiske, fiskeoppdrett, arktisk landbruk, arktisk klimaforskning), globalisert rettferd (arktiske klimaforskning, migrasjon fra Russland, urfolk og nasjonale grenser, urfolk og migrasjon), feministisk filosofi samt demokrati og politikkutforming (lokaldemokrati, eller ved å ta opp lokale politiske tema).

Enkelte emner egner seg for samarbeid med andre enheter på UiT.

Mye av dette vil utvikles når vi kommer til å skrive emnebeskrivelsene.

21

SAMMENLIGNING GAMMEL ORDNING NY ORDNING

OBLIGATORISKE 1000-NIVÅ

Introduksjonsemne i filosofi Innføringsemne i filosofi: Livsfilosofi

Logikk Logikk og språkfilosofi

Vitenskapsfilosofi Etikk

Filosofihistorie I Miljøfilosofi

Filosofihistorie II Politisk filosofi

Etikk Feministisk filosofi

Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi


VALGFRIE 1000-NIVÅ

Bioteknologi og etikk

Global rettferdighet

Miljøfilosofi

Klassisk politisk filosofi

Erkjennelsesteori og bevissthetsfilosofi


22

VALGFRIE 2000-NIVÅ

Moderne politisk filosofi Global rettferdighet annethvert år

Språkfilosofi og pragmatikk Metaetikk annethvert år

Sosialfilosofi Demokrati og politikkutforming annethvert år

Eksistensfilosofi Eksistens- og religionsfilosofi annethvert år

Naturfilosofi annethvert år

Moralpsykologi annethvert år

Sosialfilosofi annethvert år

Mat- og klimafilosofi annethvert år

Bioteknologi og etikk annethvert år

Lykkefilosofi annethvert år

Filosofihistorie hvert år

OBLIGATORISK 2000-NIVÅ

Bacheloroppgave Bacheloroppgave hvert semester

23

Kommentar

Som man kan se av sammenligningen var filosofihistorie meget fremtredende i det gamle programmet: tre emner på 1000-nivå og ett på 2000-nivå. Introduksjonsemner hadde man også på 2000-nivå (for eksempel moderne politisk filosofi).

Det siste unngår vi nå ved at introduksjonsemnene allerede først år gir oversikt over alle underdisiplinene vi har i praktisk filosofi. Filosofihistorie samt metodologiske betraktninger integreres dessuten nå som elementer i tematisk orienterte emner snarere enn ved å oppta verdifulle plass i programmet. Studenter på det nye programmet vil følgelig være klar for forskningsbaserte fordypningsemner allerede i tredje semester.

Vi unngår dessuten at det er mange 1000-emner som går årlig og krever ressurser samt splitter studentmassen opp i mindre grupper. At vi splitter opp studentgruppen noe på 2000-nivå er derimot naturlig da disse er spesialiserte fordypningsemner.

At vi velger å ha nesten alle fordypningsemner annethvert år sikrer god variasjon og effektiv ressursbruk. Dette gir merarbeid til de som underviser, men vi anser fordelen med variasjon og funksjonaliteten i programmet som så avgjørende at vi har valgt å ikke ta hensyn til dette.

Navn på emnene reflekterer i større grad det vi forsker på ved IFF og i forskningsgruppene. For eksempel er demokratiteori, rettferdighet, ulikhet og migrasjon eksplisitte tema for forskningsgruppen Pluralism, Democracy and Justice. Metaetiske, moralpsykologiske og eksistensielle tema berører interessene til forskningsgruppen Ethics Research Group. Tema i naturfilosofi, matfilosofi og klimafilosofi er i tråd med forskningsinteressene til gruppen Environmental Philosophy Research Group.

Det er også emner i det nye programmet som orienterer seg bedre mot arbeids-, samfunns- og næringsliv.

I tillegg har vi på det nye programmet større muligheter til regionalisering ved å adressere spesifikke problemer i lokalt eller regionalt næringsliv, miljøspørsmål, politikk, urfolksspørsmål og rettigheter, lokal matproduksjon, m.m..

Vi har ikke noe mindre teori på vårt program enn i det gamle, selv om vi synliggjør IFFs praktiske fagprofil bedre. Faktisk har vi flere «teoretiske» emner nå enn tidligere, siden vi har tatt vekk filosofihistorieemnene.

24

PROSESS & VEIVALG Underveis i prosessen har vi selvsagt diskutert og sett for oss ulike andre veivalg som vi kunne ha tatt. Det har dessuten vært delte meninger innad i komiteen på noen av de veivalgene vi har landet på, selv om komiteen har vedlagt et enstemmig forslag til ny studieplan. Dette skal her kort sammenfattes.

• Grepet med å utelate filosofihistorie har vært diskutert. Et moment vi risikerer å miste med tematisk anlagte introduksjonsemner er studentens oversikt over den historiske dimensjonen. Vi har likevel landet på at så lenge de historiske bidragene er med når man utvikler pensum, samt at studentene tilbys filosofihistorisk fordypning på 2000-nivå, så vil den historiske dimensjonen ivaretas samtidig som vi får til den ønskede faglige og spissede profileringen. Vi har også overlatt til programledelsen å vurdere om ikke examen philosophicum for filosofistudenter kan inneholde filosofihistorie som tilleggspensum og på den måten bidra til at den historiske dimensjonen ivaretas mer.

• At vi utelater examen facultatum har vært diskutert. Generelt er det med en viss uro vi velger å unnta programmet fra examen facultatum, siden vi på ingen måte ønsker å underminere legitimiteten til faget. Vi mener likevel at store deler av innholdet i faget – vitenskapsteori, logikk, språkteori – er elementer vi har langt bedre og mer detaljert undervisning på i våre øvrige emner og at obligatorisk examen facultatum første semester derfor virker forstyrrende i vårt program. For å unngå frafall av studenter og sikre kvaliteten ved programmet har vi derfor valgt å unnta studiet fra ordningen. Programledelsen må vurdere å tre inn igjen i ordningen senere.

• Tidlig fagprofilering i praktisk filosofi har vært diskutert. Et alternativ ville være å innføre i generelle filosofiske emner først, for så å la IFFs fagprofil komme til syne først på fordypningsnivå. Bakdelen med dette er flere. Det gir programmet en vanskeligere inngang til studiet. Det gjør at studentene ikke tidlig i løpet får innblikk i IFFs spesialområder. Fordypning i spesialområdene vil da forsinkes. Dessuten blir det vanskeligere å lage en attraktiv årsenhet som fungerer rekrutterende.

• Et alternativ for 1000-emner ville være å gjøre enkelte av dem valgfrie. Det ville kunne gitt større rom for ulike emner med ulikt fokus. Bakdelen er derimot at studentene mister den fellesskapsfølelsen som vårt nye program nå søker å bygge for å hindre frafall. Vi har derfor landet på at valgfrihet kun er tilstede på 2000-nivå.

• Et diskusjonsemne har vært grepet med å gjøre feministisk filosofi til obligatorisk emne på 1000-nivå. Her var komiteen i utgangspunktet nokså delt, men etterhvert som vi har behandlet temaet har vi samlet oss om at det hører naturlig hjemme blant de øvrige introduksjonsemnene. Likevel, man kunne ha søkt å implementere feministisk filosofi i de andre emnene og på den måten integrert tematikken der snarere enn ha det som eget emne. Bakdelen med dette er derimot flere. Det er en tendens til at det å integrere feministisk filosofi kun fører til overfladisk behandling og at det ofte utelates. Vi har erfaring fra examen philosophicum der temaet feministisk etikk gjerne utelates fra undervisningen, selv om det er behandlet som eget tema. Uten emnet vil vi dessuten miste muligheten til å tematisere kjønn og andre relevante identiteter på en grundig og kritisk måte for seg selv. I tillegg ville vi da mistet emnets klare symboleffekt ved å ha det på programmet. Emnet vil

25

dessuten uansett måtte tilbys som eget emne da det også inngår i årsenheten Likestilling og kjønn ved UiT.

• Et relatert diskusjonsemne har vært navnet på emnet feministisk filosofi. Man kunne her ha valgt alternative navn som beskriver tematikken mer presist eller representerer en mer «nøytral» vinkling: for eksempel «filosofi og kjønn» eller «filosofi og identitet» eller «kjønnsfilosofi». Fordelen med navnet feministisk filosofi er likevel at det reflekterer en etablert underdisiplin i filosofien. Dette er et vesentlig poeng når vi tar blant annet bør ta hensyn til at studenters vitnemål også skal kunne forståes av andre universiteter enn UiT.

• Sist, men ikke minst, har vi diskutert alternative emner på 2000-nivå. Disse overbringer vi herved til programstyret som en liste over mulige pilot-emner, som programstyret kan prøve ut dersom programmet krever justeringer:

o Verditeori / verdifilosofi o Deontisk logikk o Dødens filosofi o Filosofifilosofi / metafilosofi o Sosialepistemologi o Handlingsfilosofi o Rettsfilosofi o Normativ etikk o Krigsfilosofi o Anvendt etikk o Anvendt kunnskapsfilosofi o Anvendt vitenskapsfilosofi o Anvendt språkfilosofi o Religionsfilosofi o Estetikk o Kulturfilosofi

26

(2) PEDAGOGISKE UTFORDRINGER • Samsvar mellom studieplan, læringsutbyttebeskrivelse, emnebeskrivelser,

læringsformer og vurderingsformer. • Studentaktive læringsformer. • Faglig oppfølging av studentene. • Sikre at studentene har innblikk i forskningsprosessen i faget. • Sørge for at studentene utfører oppgaver som har elementer av forskning. • Fleksibilitet og bruk av teknologi.

Komiteens respons

Komiteens forslag er her foreløpig kun nedfelt i studieplanen for bachelorgradsprogrammet i filosofi, der læringsutbyttebeskrivelsene som gjelder generelt for programmet er i overensstemmelse med emnene vi har i porteføljen, undervisningsstrategiene vi har tilgjengelig for de ulike emnene og seminarene, samt vurderingsformene. Disse læringsutbyttebeskrivelsene lyder som følger:

Kunnskaper Kandidaten

• Har innsikt i viktige spørsmål og teorier innen livsfilosofi, etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi, språkfilosofi og logikk.

• Kjenner til viktige argumentasjonstyper innen disse områdene. • Har god kjennskap til minst ett av de sentrale forskningsfeltene i praktisk filosofi (altså:

innen etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi, livsfilosofi, eller miljøfilosofi). • Forstår og kan forklare fagets sentrale terminologi. • Kjenner til sentrale krav og verdier knyttet til god argumentasjon, fagdiskusjon og

meningsutveksling, så som klarhet, presisjon og saklighet. Ferdigheter Kandidaten

• Kan analysere, sammenligne og vurdere begreper, teorier og argumentasjonstyper innen livsfilosofi, etikk, politisk filosofi, miljøfilosofi, feministisk filosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi, vitenskapsfilosofi, språkfilosofi og logikk.

• Kan identifisere posisjon, argumentasjon og struktur i en filosofisk tekst. • Kan utvikle og begrunne selvstendige løsningsforslag på betydelige problemstillinger. • Kan anvende filosofiske begreper, teorier og argumentasjons-typer på konkrete eksempler. • Kan oppfylle krav til god argumentasjon – slik om klarhet, presisjon, saklighet, sammenheng

og grundighet – i eget arbeid. • Kan finne frem til og få oversikt over relevant faglitteratur.

Generell kompetanse Kandidaten

• Kan presentere sin kunnskap på en klar måte, både muntlig og skriftlig. • Kan formidle fagstoff til personer som ikke har studert filosofi. • Kan fremme verdier knyttet til god argumentasjon.

27

• Kan identifisere, analysere og vurdere muntlig og skriftlig argumentasjon i ulike sammenhenger.

• Kan gi og ta til seg konstruktiv kritikk. • Kan anvende relevante begreper, teorier og argumentstyper for å forstå samfunnsrelevante

problemer. • Kan identifisere situasjoner i eget og andres liv – både i personlig og i yrkesmessig

sammenheng – som reiser filosofiske problemstillinger og anvende relevante begreper, teorier og argumentasjonstyper for å forstå disse bedre.

Det blir videre avgjørende at de konkrete emnebeskrivelsene bidrar til at de generelle læringsutbyttebeskrivelsene for programmet realiseres på en god og effektivt måte i et treårig studium. Vi har allerede antydet noe om hvordan disse emnebeskrivelsene vil bli i redegjørelsen av de ulike emnene. Særlig vil det bli lagt vekt på å realisere – samt eksplisitt ta opp – ferdigheter og generell kompetanse i undervisningen, samtidig som de ulike introduksjonsemnene utgjør den grunnleggende basisen for studentenes kompetanse og kunnskap. Fordypningsemnene vil så bidra med å utvikle spisskompetanse innen nyere og relevante debatter i de ulike fokusområdene vi har på praktisk filosofi. Videre ser vi for oss at fordypningsemnene med sin studentaktive læringsform samt uortodokse undervisningsformer (ekskursjon osv.) vil bidra til å bygge en type kompetanse som må til for å realisere de delene av læringsutbyttet som gjør våre studenter attraktive for en rekke ulike yrker og stillinger.

Det er vesentlig at de konkrete emnebeskrivelsene – samt undervisningen i disse fagene – gjør det mulig for en student å oppleve en klar sammenheng og koherens i programmet. Funksjonen til de ulike emnene må komme tydelig frem og på en entydig måte relatere seg til det generelle læringsutbyttet for programmet. Dette er særdeles viktig for å bidra til å motivere studentene og forhindre frafall. Her er det derfor nødvendig at de ulike emnene bygges opp med øye for den funksjonen emnet utgjør i programmet.

Det er også vesentlig at programmet unngår unødvendig overlapp mellom emnene. Vi ber derfor om at programstyret sammen med faglærerne sørger for koordinering og planlegging av emnene i god tid for å kvalitetssikre undervisning, pensum og vurderingsform i henhold til både det konkrete læringsutbyttet for emnet samt det generelle læringsutbyttet for programmet som helhet.

I tillegg ber vi om at emnebeskrivelsene som lages til høsten blir en prosess som både involverer hele fagmiljøet på IFF og koordineres sentralt av komiteen slik at det generelle læringsutbyttet for programmet sikres og helheten i programmet tydeliggjøres.


• Programstyret koordinerer og planlegger i god tid undervisning, pensum og vurderingsformer sammen med faglærere.

28

• Komiteen koordinerer prosessen med å skrive emnebeskrivelser slik at resultatet er koherent med de generelle læringsutbyttebeskrivelsene samt at programmet som helhet oppleves som sammenhengende og funksjonelt av studenten.

Studentaktive læringsformer

Vi har allerede nevnt studentaktive læringsformer. Som norm vil introduksjonsemner være basert på forelesninger, der studenter har rikelig anledning til å kommentere, diskutere og reise spørsmål. Fordypningsemnene samt de ulike seminarene vil derimot være langt mer studentaktive i form – med blant annet bruk av individuelle eller gruppebaserte studentpresentasjoner og studentoppgaver som en del av undervisningen. Her foreslår vi at programstyret får et overordnet ansvar med å besørge studentaktiv læring i de relevante emnene og at dette gjøres gjennom planleggingsmøter med faglærer. For å implementere dette på en god måte blant kollegiet foreslår vi dessuten at IFF sammen med det nye programstyret arrangerer en fagdag for hele kollegiet i løpet av våren 2018 med fokus på studentaktive læringsformer i forhold til både undervisningsstrategi og vurderingsform.


• At programstyret får det overordnede ansvaret med å planlegge studentaktiv læring som en del av emneplanleggingen i forkant av semesteret.

• At IFF og programstyret arrangerer en fagdag med fokus på studentaktive læringsformer.

Faglig oppfølging

Et sentralt anliggende i komiteens arbeid har vært å foreslå samt bygge opp en bred faglig oppfølging av studentene, som både bidrar til å høyne studiekvaliteten og forhindre frafall. Vi forsøker her å gå ut på flere fronter samtidig: ved å utvide undervisningen til også å inneholde skriveseminar, oppgaveseminer, samt kollokvie- og diskusjonsseminar; ved å opprette en mentorordning for alle program- og årsenhet-studenter; ved å legge til rette for individuell veiledning og tilbakemeldinger på studenters arbeid av faglærer på emnene; og ved at forskningsgruppene oppretter juniorgrupper eller på annet vis aktivt involverer studentene i noen av sine aktiviteter. Sist, men ikke minst, ønsker vi at instituttets forskningsseminar aktivt inviterer studenter med på arrangement, samt at individuelle lærere i sin interaksjon med studenter legger vekt på å involvere dem i IFFs faglige aktiviteter. Det siste punktet avhenger av forskningsgruppene, ansvarlige for instituttseminaret og individuelle lærere. Vi anbefaler alle å ta dette på alvor. Forskningsgruppene kan for eksempel tilby juniormedlemskap i forskningsgruppene med nærmere beskrevet tilgang til gruppenes forskningsaktiviteter, eller på annen måte formidle at studenters bidrag er ønsket. Dessuten kan både instituttseminaret og

29

forskningsgruppene opprette e-post-lister der interesserte studenter kan skrive seg på og bli informert om aktiviteter. Man kan også sende e-post på de generelle studentlistene.


• At det opprettes felles obligatorisk skrive- og lese-seminar for innføringsemnet i filosofi (med fokus på livsfilosofi) og introduksjonsemnet i etikk, der man jobber med hvordan man skal lese filosofi-tekster samt skrive egne filosofi-tekster. Dette ledes av ansatt(e) ved IFF.

• At det opprettes master-ledet kollokvie- og diskusjons-seminar for de øvrige introduksjonsemnene i andre og tredje semester.

• At det opprettes et ansatt-ledet øvingsseminar for emnet logikk og språkfilosofi der studenter kan øve seg i logikk og formalisering.

• At det utarbeides klare retningslinjer for skriftlige tilbakemeldinger på innleverte arbeidskrav.

• At det utarbeides klare retningslinjer for individuell veiledning på semesteroppgaver og arbeidskrav på emner som går på 2000-nivå.

• At det opprettes en mentorordning der hver student på årsenheten og bachelorgradsprogrammet tildeles en mentor blant de ansatte som fungerer både som faglig og sosial støtte.3

• At forskningsgruppene oppretter juniorgrupper der studenter involveres mer i gruppenes aktiviteter.

• At forskningsgruppene og instituttets forskningsseminar oppretter egne e-post-lister der interesserte studenter kan melde seg på.

Innblikk i forskningsprosesser

For å bidra til at studenter bidrar til og får mer innsyn i forskningsprosesser vil vi primært utarbeide egnede undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer på emner på 2000-nivå, der det legges til rette for at studenter deltar i mini-forskning og prosjektorientert undervisning. Som norm vil disse emnene innebære en semesteroppgave, der studenter i interaksjon med faglærer arbeider med et prosjekt eller et emne gjennom hele semesteret. Studenten vil i dialog med lærer velge oppgavens tema, form og fokus. Denne oppgaven vil enten kunne ha som mål å produsere en lengre tekst der studenten engasjerer seg med utvalgte deler av pensum eller annet relevant tekstmateriale, eller ved at studenten utvikler et praktisk prosjekt der filosofisk teori søkes anvendt og hvor studenten bedømmes på bakgrunn av en prosjektrapport. De enkelte emnebeskrivelsene vil beskrive dette i ytterligere detalj.

I tillegg kan studentene velge å gjennomføre en bachelorgradsoppgave, der man har en veileder og utvikler pensum, prosjekt og oppgave i dialog med veileder. Her vil målet enten være å produsere en lengre akademisk tekst på rundt 20-25 sider, eller å utføre et

3 Se vedlegg bakerst i dette veivalgsdokumentet.

30

praktiskorientert prosjekt med hospitering hos en ekstern aktør – så som en bedrift, organisasjon, ideell aktør, eller offentlig institusjon.

Som allerede nevnt under punktet om faglig oppfølging ønsker vi også å involvere studenter i forskningsarbeidet til forskningsgruppene – for eksempel gjennom juniorgrupper – men her er det som nevnt opp til forskningsgruppene å ta initiativ til ulike tiltak.

Et siste forslag som vi overbringer til programstyret er å vurdere og prøve ut om programmet i dialog med faglærere på 2000-nivå kan ha som arbeidskrav at studenter er med på å arrangere og gjennomføre en årlig juniorkonferanse på IFF. Detaljer på et slikt arrangement og hvordan det kan utgjøre et arbeidskrav ber vi om at programstyret utarbeider.


• At det utarbeides undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer på emner på 2000-nivå som implementerer mini-forskning og prosjektorientering.

• At bachelorgradsoppgaven utvides til 20-25 sider. • At man som alternativ til en skriftlig bachelorgradsoppgave kan velge å gjennomfør

et praktisk prosjekt med hospitering hos ekstern aktør. • At forskningsgruppene inkluderer studenter mer i egen forskningsvirksomhet. • At programstyret utvikler en modell for å gjennomføre en årlig juniorkonferanse på

vårsemesteret av og med bachelorgradsstudenter.

Fleksibilitet og bruk av teknologi

Av hensyn til rekruttering ønsker vi at store deler av programmets undervisning lar seg gjennomføre som fjernundervisning for de som av ulike grunner ikke har anledning til å delta på campus i Tromsø. For å få dette til ber vi om at de konkrete emnebeskrivelsene utarbeider arbeidskrav og vurderingsformer som enten lar seg gjennomføre off-campus eller som har alternative arbeidskrav og vurderingsformer som lar seg gjennomføre off-campus. Vi ber også om at emnebeskrivelsene klart informerer om at emnet er tilgjengelig via fjernundervisning. Vi ber dessuten om at det utarbeides retningslinjer for hvordan faglærer skal følge opp slike studenter gjennom individuell tilbakemelding og veiledning, som for eksempel via elektroniske undervisningsverktøy. Vi ber også programstyret diskutere retningslinjer for å gjøre faglærers forelesnings- eller seminarnotater elektronisk tilgjengelig, samt å lage en langtidsplan for at man skal kunne tilby elektronisk tilgjengelige videoforelesninger på alle innførings- og introduksjonsemner på 1000-nivå.


• At arbeidskrav og vurderingsformer i alle emner lar seg gjennomføre off-campus eller at det alltid er alternative arbeidskrav/vurderingsformer som lar seg gjennomføre off-campus.

• At emnebeskrivelsene klart informerer om muligheten for fjernundervisning.

31

• At det utarbeides retningslinjer for hvordan faglærer skal følge opp fjernstudenter med individuell tilbakemelding og veiledning i elektroniske undervisningsverktøy.

• At det utarbeides retningslinjer for hvordan forelesnings- og seminarnotater skal gjøres elektronisk tilgjengelig.

• At det lages et forslag om hvordan man kan lage video-forelesninger på alle innførings- og introduksjonsemner på 1000-nivå.

PROSESS & VEIVALG Hva gjelder de pedagogiske utfordringer så har vi ikke hatt så mange diskusjoner og ulike alternativer i luften. Vi har alle vært enige om at programmet i langt større grad må sikre ferdighetsutvikling og at vi må skreddersy undervisningsstrategiene bedre til de læringsmål vi har. I denne prosessen har enkelte av våre komitémedlemmer hentet inn innspill og informasjon gjennom deltagelse på seminar om studentaktiv læring og alternative undervisningsstrategier, men det er klart av både komité, programstyre og kollegiet har mer å hente her så vi er nødt til å jobbe det neste året med å konkretisere dette i større grad.

32

(3) SOSIALE- og STRUKTURELLE UTFORDRINGER • Minimum to anbefalte kvalitetssikrede utvekslingsavtaler med utenlandske

universitet. • Spesifisere mandat og struktur for et nytt programstyre. • Sikre periodevis evaluering/revisjon av studieprogrammet. • Innretning mot studentgrupper der frafall er høyt og rekrutteringen lavere enn hva

man kunne forvente.

Komiteens respons

Noen av de sosiale- og strukturelle utfordringene har komiteen overlatt til IFFs ledelse. IFF har for eksempel gått i gang med å etablere utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter basert på innspill fra komiteen samt fagmiljøet. Vi foreslår at dette arbeidet føres videre av både komiteen og programstyret, slik at programmet over tid kan tilby flere attraktive utvekslingssteder som tilbyr fordypning i filosofi eller andre relevante fag. Videre har IFF begynt å utarbeide mandat og struktur for et nytt programstyre, som både vil være ansvarlig for bachelorgradsprogrammet i filosofi, årsenheten i praktisk filosofi og masterprogrammet i filosofi. Komiteen supplerer her kun med å legge ved kulepunkter for det vi tenker at et slikt programstyre bør påta seg i oppgaver for programmet (se nedenfor). Vi overlater også til programstyret å gjennomføre periodevis evaluering og revisjon av studieprogrammet.

Det vi derimot har kommet opp med forslag på dreier seg om de bredere sosiale utfordringene ved å være ny student på universitetet. Vi vil her komme opp med flere tiltak vi mener man kan sette inn for å forhindre fremmedgjøring og frafall. Flere av disse tiltakene vil så overdras til programstyret som sitter med ansvaret for gjennomføringen av dem.

Felles programstyre for bachelor- og mastergradprogrammet, samt årsenhet.

Om vi først tar for oss programstyret, så foreslår vi at følgende ansvarsområder tillegges:

• At programleder har ansvar for faglig oppfølging og planlegging av undervisning med faglærer (valg av tema, fokus, pensum, eksamensoppgaver, undervisningsstrategier, beskrivelse/promotering av emnet m.m.).

• At programstyret kan komme med innspill om fordeling av undervisning. • At programstyret har et sosialt ansvar for studentene gjennom å være: (1) ansvarlig

for mentorordning; (2) et kontaktpunkt for studenter og studentutvalg; (3) ansvarlig for å etablere samt være kontaktpunkt for et studentdrevet fagutvalg bestående av bachelor- og masterstudenter; samt (4) ved å være ansvarlig for velkomstarrangement ved begynnelsen av hvert semester (se nedenfor).

• Programleder/styret bør ha ansvar for å initiere årlig workshop for studenter om karriereveiledning (se også vedlegget om mentorordning).

33

• Programleder/styret bør foreslå fokus og tema for IFFs fagdager. • Programleder/styret bør organisere og ta initiativ til arbeidsseminar om

undervisning ved behov for kompetanseheving. • Programstyret har ansvar for evaluering, vurdering og justering av programmet.

Sosiale utfordringer

Komiteen anser det som vesentlig både for å hindre frafall og sikre rekruttering at vi ved IFF bidrar så godt som mulig til god kultur, aktivitetsnivå og trivsel blant studentene. På flere måter har dette hensynet vært en drivende kraft gjennom hele arbeidet. Blant annet mener vi at ordningen med obligatoriske 1000-emner de først fire semestrene samt en felles seminargruppe på examen philosophicum bidrar til at studentene utvikler et sterkere gruppe- eller klassefellesskap. Dette vil i sin tur være relasjonsskapende og vi vet at gode relasjoner og god tilhørighet bidrar til økt trivsel, økt studiekvalitet, samt til å redusere frafall. Vi har også hatt god studentkultur, gode relasjoner og god tilhørighet i mente i valg av enkelte obligatoriske emner, så som feministisk filosofi, samt ved å åpne opp for ekskursjon som undervisningsform eller ved å ha ulike former for seminarundervisning på programmet (skrive- og leseseminar, øvingsseminer, kollokvie- og diskusjonsseminar). For ytterligere å forsterke disse sosiale tiltakene foreslår komiteen tiltak langs tre søyler: (1) faglige velkomstarrangement; (2) studentbasert aktivitet og utvalg; (3) mentorordning.

Om vi tar velkomstarrangementet først, så tenker vi oss at IFF ved begynnelsen av hvert semester arrangerer en velkomstforelesning – for eksempel kan vi kalle den «Zapffe-forelesningen» – over et engasjerende emne og hvor alle studenter (bachelor, master og årsenhet) samt alle ansatte ved IFF deltar. IFF står for enkel bevertning etter arrangementet. Arrangementet er en gyllen anledning for at studentenes kontaktpunkter ved IFF – instituttledelse, programledelse, fagutvalg samt ander studenttilbud som Filosofisk filmklubb eller studentgruppen – presenterer seg. Man kan også benytte anledningen til å velge nye medlemmer til fagutvalget.

Når det gjelder fagutvalget så er det avgjørende at både bachelorgradsstudenter og mastergradsstudenter har et felles, fungerende fagutvalg med representanter fra begge nivå. Primært bør disse oppnevnes av studentene selv ved valg, men om dette blir vanskelig å få til bør programstyret tre inn og ta ansvar med å finne engasjerte studenter. Fagutvalget kan så ha både en faglig og en sosial rolle å spille på IFF og programledelsen bør ha et ansvar med å følge opp utvalget og bidra til at de kjenner til de ulike mulighetene de har.

Når det gjelder mentorordning så er den allerede kommentert over. For detaljer henviser vi til vedlegget bakerst i dette dokumentet og vi overlater implementering til programledelsen. Vi vil likevel nevne ett punkt fra vedlegget bakerst: nemlig at vi foreslår at programstyret arrangerer en årlig workshop om karriereveiledning på høsten. Dette foreslår vi at blir en workshop som både viser ulike karrieremuligheter i filosofi – for eksempel ved å invitere gjester med ulike karrierer – samt at det synliggjør de evnene man får som filosofistudent

34

og bidrar med råd om hvordan en student skal gå frem for å oppnå komparative konkurransefortrinn i en jobbsøkersituasjon.


• At det arrangeres velkomstarrangement med velkomstforelesning, informasjon om kontaktpunkter samt pizza ved åpningen av hver semester.

• At fagutvalg opprettes med hjelp fra programstyret og gis veiledning. • At mentorordning opprettes. • At det arrangeres årlig workshop om karriereveiledning på høsten.

Evaluering og justering av program

Et ansvar for å evaluere og foreslå justeringer av programmet ligger hos programstyret. Dette foreslår vi at programstyret utvikler gode rutiner på. Tiltak vi særlig anbefaler er:

• At programstyret går gjennom studentevalueringer som gjøres av de ulike emnene. • At programstyret behandler data om stryk eller frafall på ulike emner for å vurdere

svake eller problematiske punkter i programmet. • At programstyret tar inn innspill fra fagutvalget om studiekvalitet. • At programstyret utarbeider en rutine der studenter som avslutter programmet –

enten etter endt grad eller ikke – bes om å fylle ut et evalueringsskjema der de blant angir sine grunner for å slutte på programmet. Slik kan programstyret få et bedre datagrunnlag for evaluering og justering av programmet.

35

VEDLEGG 1 MENTORORDNING

FORMÅL

Formålet med mentorordningen er å forhindre frafall ved å bistå studenten med å mestre utdanningen, samt orientere studenten om mulighetene arbeidslivet byr på etter endt utdanning.

FORSLAG • Opprettelse av ansatt-mentor for alle studenter: hver student tilbys å ha en mentor.

o 1. År: Møte en gang i halvåret, og ved behov*. o 2. År: Møte en gang i halvåret og ved behov*. o 3. År: Møte en gang i halvåret og ved behov*. o Mentorworkshop/karriereseminar i høstsemesteret. Hva er veien videre?

Hvordan komme i mål med BA-graden? Informasjon og råd om søknad til masterprogram, internasjonalisering, mer informasjon om forskningen ved IFF/UiT.

* I tillegg til de planlagte møtene bør mentor være imøtekommende i sin kontakt med studenten pr epost/ved tilfeldige treff/uformelle møter.

HVA GJØR EN MENTOR • Gir råd og perspektiver på filosofifaget i kraft av sine egne erfaringer og kompetanse

slik at studenten har større sjanse til å realisere sitt potensiale. • En mentor er ikke en veileder. Studenten skal ikke møtes av forventning om

prestasjoner som forutsetning å bruke mentor (det skal ikke være nødvendig å sende inn tekster, eller lignende).

• Karriereveiledning: • Oppfordre til å ta ansvar/verv, søke høyere grader, og stillinger (både innenfor og

utenfor akademia). • Oppfordre til utvekslingsopphold. • Evt. bidra i søknadsprosesser (hvordan utvikle en god C.V., hva kan gjøres for å

forbedre studentens kvalifikasjoner). • Redusere isolasjon: • Studenten bør oppfordres til deltagelse i studentmiljøet: for eksempel pizzakvelder,

filosofifilm, filosofiradio, andre sosial tiltak som programmet eller studentene har. • Følge opp studenter som er på utenlandsopphold (for eksempel per epost eller

skype). • Formidle både formell og uformell informasjon:

36

• Kurs og konferanser kan være aktuelle for studenten, både studentkonferanser som arrangeres rundt i landet/verden og forskningskonferanser ved UiT hvor studenten kan ha utbytte av å delta som tilhører (gir innblikk i forskningsprosessen).

• Lytte til forslag og svare på spørsmål fra studenten om faglige valg og vurderinger. • Lytte til og evt. foreslå løsninger på problemer som studenten møter. • Herunder følge opp bekymringer om trivsel, uheldige hendelser mellom student og

underviser/veiledning/medstudenter, bidra med veiledning i klagesaker, etc.

Det bør utarbeides retningslinjer for mentor-student forholdet (tilsvarende veileder-student retningslinjer), blant annet med tanke på terminering av forholdet. For eksempel: Studenten bør når som helst, og uten videre begrunnelse, kunne avslutte deltagelse i mentorordningen eller be om ny mentor.

Komiteens anbefaling er at det skal være frivillig for ansatte å melde seg som mentor. Det skal også gis rimelig timeuttelling for mentor-jobben.

37

VEDLEGG 2 Forslag om tilpasning av examen philosophicum

Dette forslaget omhandler hvordan campusvarianten av dagens examen philosophicum kan tilpasses den foreslåtte bachelorgraden i filosofi. Med en ny bachelorgrad som er tematisk og ikke historisk innrettet er dagens examen philosophicum problematisk fordi vi risikerer gjentagelse og overlapp. For å minimere disse problemene foreslår vi følgende tiltak:

• Filosofistudentene skal ha en egen seminargruppe som er tilpasset dem. Det er ikke nødvendig med en egen variant og egne forelesninger. En egen seminargruppe kan likevel bidra til å tilpasse fagstoffet til våre studenter (slik andre grupper også har egne seminar) og til at studentene møter hverandre og etablerer felles studentmiljø.

• Kapittel 3-4 i læreboka (etikk og politisk teori) utgår fordi disse temaene blir behandlet grundigere første året i bachelorgraden.

• Kapittel 1-2 og 5 fra læreboka beholdes. Kapitel 1 brukes til introduksjon, med vekt på delkapittel 1.3 (bevissthet) og delkapittel 1.6 (moralsk ansvar). I kapitel 2 og 5 vektlegges Platon, Aristoteles, Descartes og den vitenskapelige revolusjon (inkl. Kuhn), Hume og Kant.

• Filosofistudentene følger forelesningene, men kan velge bort kap. 3-4 (på samme vis som juss-studentene utelater to kapitler).

• De tre kapitlene fra læreboken (ca. 200s.) må suppleres med annen pensumslitteratur(400-600s.), slik at man kommer opp i en passende mengde pensum for et emne på 10 studiepoeng (600-800s).

• Vi foreslår at man enten utvikler et egnet kompendium eller at man bruker en gjennomarbeidet og kvalitetssikret lærebok.

• Vedrørende lærebok foreslår vi en tradisjonell historisk tilnærming, slik at studentene får en grunnleggende oversikt over filosofien (og vitenskapens) historiske utvikling fra antikken til i dag. Ettersom mange av faglærerne har lang erfaring med å undervise filosofihistorie, er det ikke ressurskrevende å ha et mer tradisjonelt seminar med filosofihistorie.

• Enten kan man velge en tilnærming som velger ut fem sentrale tenkere (slik UiO gjør) eller man kan velge en bredere behandling av tenkningen fra antikken til moderne (og senmoderne) tid. Førstnevnte gir en noe grundigere behandling av Platon, Aristoteles, Descartes, Hume og Kant, som inkluderer originaltekster, mens sistnevnte inkluderer flere tenkere og mer historisk og kontekstuelt stoff som kan gi oversiktskunnskap. Eksempelvis kan bøkene til Anfinn Stigen eller Torstein Tollefsen, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen trolig fungere. En nærmere utreding av pensum faller imidlertid utenfor komiteens mandat.

• Seminarundervisningen bør søke å integrere lærebokens kap. 1-2 og 5 med det filosofihistoriske pensumet som velges. Dette kan gjøres ved å vektlegge Platon, Aristoteles, Descartes, Hume og Kant. Man kan med fordel lage en oversikt som forklarer hvordan de ulike pensumstekstene forholder seg til hverandre

38

(eksempelvis kan man si at den ene pensumsteksten behandler filosofihistorien, mens den andre fordyper seg i tema som kunnskap og naturfilosofi).

Alternativet til en slik tilpasning er trolig enten at filosofistudentene må få en egen variant av examen philosophicum (noe som er ressurskrevende), eller at man får overlapp og unødvendig gjentagelse mellom ulike emner. Det foreliggende forslaget er å betrakte som et kompromiss som forsøker å unngå ytterligheter ved å balansere ulike hensyn opp imot hverandre. Opplegget må trolig justeres etter noen semester.

Documents

Oppretting av nytt bachelorgradsprogram i filosofi20171309135412/HSL... · psykologi, statsvitenskap, biologi, religionsvitenskap eller språkfag. Vi anbefaler dessuten at du i løpet