”Oppdraget er, gjør skolen til Norges beste”

avLillian Eilertsen, rektor Galterud skole

ILS, 24. 06.13

Visjonen

«Drammensskolen, Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske»

Mål for økten

• Prosjektet Norges beste skole; nettverksbygging, dialogbasert styring og støtte

• Refleksjoner rundt visjon og oppdrag

http://cache.spreadshirt.net/users/1000/1/motives/1_398163_huge.jpg

Galterud skole, Drammen - nøkkeltall

301 elevero 80 % fra Fjell bydel.

Levekårsindeks er 10 ift. variablene arbeid og utdanning, dvs. lavest i landet

o 20 % kommer fra Skoger- bygdeområde

3/4 av elevene har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

25 % av elevene har åpne saker i barnevernet

Nasjonale prøver i lesing 8. trinn

2008- 2,3

2009- 2,5

2010- 2,6

2011- 2,8

2012- 2,4. 58 % av elevene ligger på mestringsnivå 1 og 2

Den store nedturen

DT- 5.12.07

Drammens femteklassinger har dårligst lesekunnskaper

sammenlignet med de største byene i landet.

Ole Sivertsen- Vi tar tallene til etterretning. Nå blir jobben å forbedre..

.

DT- Leder 5.12.07Skolen i trøbbel

Det går ikke bra med norsk skole. Nylig ble en ny såkalt PISA-undersøkelse offentliggjort. Den …eller

spredning av innholdet krever avtale med Drammens Tidende Nye Medier eller Kopinor

DT- 5.12.07

Trenger penger

Leder for Utdanningsforbundet - Vi mener det ikke er nok penger, og vi kunne trengt mer til

skolene.

Hva er det med norsk skole?

Publisert: 18.12 06:00

AftenpostenHysj-hysj om skoletest Resultatene i de nasjonale prøvene er så finmasket at de i mange tilfeller ikke kan diskuteres på kommunestyremøter.

Først publisert: 10.12.07 | Oppdatert: 10.12.07 kl. 07:55

DT 05.01.08Ikke skyt på pianisten!Av Steinar Jensen, regiondirektør, NHO Buskerud

”Jeg tror kommunene som skoleeiere må utfordres på det ansvaret de har for utdanningen”

”Ansvaret for utviklingen ligger på mange. Det er viktig å ikke bare skyte på pianisten, i dette tilfellet lærerne,…”

To problemstillinger:

• Hvordan påvirker forhold ved kommunens organisering utdanningslederes mulighet til å utøve god ledelse?

• Hvilke styringsstrategier kan fremme kvalitet i organisasjonens ledd slik spenningen mellom leddene minker og læringstrykket øker?

Fra resultatfokus til dialog

”Å utvikle en dialog på tvers av nivåene er et stort problem i de fleste virksomheter (Shein 1996) og en lederutfordring som en dialogbasert kvalitetsutvikling kan møte”.

Finstad/ Kvåle 2004

Profesjonell styring

For at utdanningssystemets delsystemer skal kunne kommunisere med hverandre, må det skje en pedagogisk sosialisering av alle medlemmer i utdanningssystemet.

Dale 1999, 2006

Helhetlig arbeid med fokus på elevens læring

Nøstet har en fast kjerne- ”pedagogisk arbeid om faglige spørsmål”

Pedagogisk arbeid om faglige spørsmål

Skoleeier Skoleleder

Skoleleder Lærer

Lærer Elev

Fevolden, Lillejord 2005

En dialogbasert skoleutvikling

5 idealer som peker mot lærende organisasjoner:

1 Fri flyt av ideer, kunnskaper, og inspirasjon på tvers av nivåene

2 Felles endringsstrategi for egenutvikling, hvor praksis vurderes mot forventninger og brukere

3 Aktiv ledelse på alle nivåer som åpner for eksperimentering og utvekslinger av erfaringer

4 Åpen dialog som er rettet mot problemløsning

5 Overordnete retningslinjer mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som regulerer utviklingsprosessen og gir grunnlaget for de ansattes vilje og fleksibilitet

Snell 2002Finstad/ Kvåle 2005

Drammen tar grep

• Avklare politisk vilje og evne

• Etablere kultur for dialog mellom nivåene

• Ny organiseringsmodell på ledernivå

• Definere en visjon og felles mål for skolen

• Etablering av prosjektet ”Norges beste skole” for å bygge kompetanse på leder og lærernivå

• Tydelige krav og fokus på resultater og resultatrapportering

Etalering av prosjektet Norges beste skole

Fem fokusområderoGrunnleggende ferdigheteroLæringsmiljøoHjem- skolesamarbeidoIKToLedelse

ProsjektbasenoOpprettelse av et prosjektsenteroEn veileder innen hvert av fokusområdene oTilrettelegge for ulike dialogfora, kompetanseheving

Metodikko Lærende nettverk, dialogbasert styring

Overordnede mål

• Å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi

• Resultater for elevene i Drammensskolen som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale elevundersøkelsen og på nasjonale prøver og eksamen

• Resultater som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale foreldreundersøkelsen

Tydelige krav

Sterk styringLedelsens årlige gjennomgang med utdanningsdirektøren:

Det skal kunne vises til læring på alle nivåer oansattes læring oelevenes læring olederteamets læringoorganisasjonens læringobrukerperspektivet

oPULS- kartleggingsportalo Nasjonale prøvero Andre kartlegginger og testero Levekårsindekso Skolens mål og tiltak

Høy støtte

Utviklingsbasens mandat

• Hjelpe skolene til å implementere tiltaksplanene

• Sørge for framdrift i implementeringsarbeidet på skolene

• Legge til rette for en delingskultur på skolene og mellom skoler

• Legge til rette for kompetanseutvikling ut fra skolenes behov gjennom kurs, nettverk, workshops, uformelle møtepunkter, observasjon, hospitering osv.

Alle har tilhørighet til et nettverk Ledernettverket holdes en gang i måneden med rektorer

formiddag, hele lederteamet ettermiddag

• Kompetanseheving• Erfaringsdeling• Evalueringer• Planarbeid• Sonesamarbeid

Visjon og misjon- hvor begynner man?

1. Vi måtte ta definisjonsmakten

2. Vi måtte fortelle historien om oss selv

3. Vi måtte vite hvordan vi kan bli så gode som vi kan bli

- DialogVi måtte ha et språk…

- RefleksjonVi måtte ha et trygt miljø…

- KunnskapVi måtte vite mer for å kunne vurdere våre erfaringer og gjøre nye grep

- MotivasjonVi måtte ha lyst, føle glede og ha tro på det vi gjør

Vi erkjente at vi har et samfunnsoppdrag

• Vi ønsker å utgjøre en forskjell slik at ungdommene på vår skole kan møte videre utdanning og arbeidsliv på lik linje med ungdommer fra andre bydeler

• Vi ønsker å løfte barn og unge i vår bydel ut av sosial reproduksjon

«Galterud skole er den skolen i Drammen som gir sine elever det høyeste faglige løftet fra 8. til 10. trinn»

Input Throughput Output

LevekårBasisferdigheter

Sosiale ferdigheter

Livsferdigheter KunnskaperAmbisjoner

Hvordan gi det høyeste løftet?

VerdierFaglig utvikling

Motivasjon

Dialogbasert styring og ledelse

Mål: Utvikle robuste og kompetente lærere og en robust organisasjonskultur

•Definere medvirkningsarenaer

•Avgrensing av oppgaver og rolleforståelse

•Medarbeiderfokus med faste oppsummeringspunkter gjennom året;

– Medarbeidersamtaler, plan og praksissamtaler, systematikk i observasjon og veiledning

•Ansvarliggjøring, bl. a gjennom fokus på resultater

• Skolens satsingsområder samsvarer med Norges beste skole- prosjektet

• Alle ansatte deltar i nettverk for erfaringsdeling, refleksjon, læring

• Utvikle kultur for vurdering

• Sette tilpasset opplæring i system

• Mot, raushet, varme og masse humor, masse feiring!

Robust lederteam

• Definere ansvar og avgrensing• Rolleforståelse

• Analysekompetanse og handlekraft

• Skolen – ledere - team og lærere skal ikke være i fred med sine resultater

Rektorrollen• Overordnet strategisk tenking• Bygge systemer• Kvalitetssikre strukturer• Ivareta ressurser, økonomiske og menneskelige• Ansvarliggøring og delegere• Veilede• Lede lederteamet• Tilrettelegge og støtte medarbeidere

• Forpliktelse til målsettingen i strategien Norges beste skole gjennom kontraktsamtalen

• Opplevd medvirkning gjennom deltakelse på ledernettverk

Norges beste skole- en skrivebordsstrategi?

• Vi har måtte definere oss selv

• Vi har måttet forplikte oss til felles strategisk tenking

• Vi opplever å være en del av felles satsing og løft

• Vi opplever at det er felles målsetting og dialog mellom politisk nivå og profesjonsnivået

Indikator og nøkkeltall Galterud skole Drammen kommune Buskerud fylke Nasjonalt

Grunnskolepoeng- snitt 2012

40,3 40,5 39,8 39,9

Dilemmaer

• Alle må gå i takt- autonomi for lærere, ledere forsvinner?

• «Mainstreaming» av skoler og elever

• To «skoleeiere» , kommunen og staten

Fra prosjekt til drift

NSB har etablert nettverk for flere grupper; • PALS- team/ Ressursteam• Merkantilt ansatte• Biblioteklærere• Pedagogiske medarbeidere• Fronter- superbrukere

NBS har tatt inn nye utviklingsområder

Den dynamiske organisasjonen; bevegelig mosaikk

Hargreaves 1999

Referanser:Dale, E.L. (2006): Pedagogiske handlinger, pedagogikk og utdanningsvitenskap. I: Sivesind, K. et al (red.) Utdanningsledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Engelsen, B. (2006): Kan læring planlegges? Gyldendal Akademisk, Oslo

Fevolden, T og Lillejord, S. (2005) Kvalitetsarbeid i skolen. Universitetsforlaget as. Oslo.Finstad, N., Kvåle,G (2004): Skoleutvikling og ledelse. Skoleledelse mellom kommunale, statlige og profesjonelle interesser. Universitetet i Oslo.

Møller, J., Fuglestad O.L (red.) (2006) Ledelse i anerkjente skoler. Universitetsforlaget as. Oslo.

.