Og hvordan kan vi forklare endringene?

Utgangspunkt: Ung i Oslo Jeg har gjennomført tre større studier

av osloungdom i 1996, 2006 og 2012

Utvalget var hver gang henta fra 9-ende, 10-ende og første videregående

Dermed er dette et godt utgangspunkt for å trekke sammenlikninger og å se på endringer over tid

Oslo og NORGE: Til tross for store forskjeller mellom ulike bydeler og

etniske grupper i Oslo, er det generelt forbausende små forskjeller mellom Oslo og resten av landet.

Det er en tendens i retning av at unge i Oslo bruker mer hasj eller marihuana.

Unge i Oslo bruker mer tid på lekser og det ser generelt ut til at de i større grad prioriterer skole og utdanning.

De unge rapporterer i klart større grad om ulike psykiske plager og problemer i Oslo sammenliknet med resten av landet.

Unge i Norge: Oppsummert: Trendene i Oslo følges av tilsvarende

trekk i ungdomsbefolkningen som helhet.

Sentrale datakilder er: Ung i Norge 1992, 2002, 2010 European School Project on Alcohol and Drugs (ESPAD)

1995, 1999, 2003, 2007 og 2011 SIRUS – alkoholvaneundersøkelser PISA En serie med kommunalt baserte ungdomsundersøkelser –

Ungdata. Vi kan følge utvikling og endring lokalt i ganske mange kommuner.

Ungdata er nå inne på statsbudsjettet

Vi starter med alkohol: Alkoholforbruket i Norge har økt fra i underkant av tre liter rein

alkohol per person over 15 år i åra etter krigen til i dag rundt sju/åtte liter.

Å drikke alkohol ved ulike anledninger har blitt en del av norsk væremåte. Det er de som ikke drikker, som har et forklaringsproblem

Vin har blitt kultur og uttrykk for en urban livsstil

Til og med ledende politikere i Kristelig Folkeparti drikker både rødvin og hvitvin. Det hadde ikke skjedd i Korvalds tid.

Samtidig er det gjentatte ganger dokumentert en sterk kobling mellom foreldrenes og de unges alkoholbruk

Andel som har drukket seg tydelig beruset det siste året

fordelt på etnisitet og årstall

54,1

47,6

36,6

14,3 15,712,3

1996 2006 2012

Norske Innvandrere

Ikke desto mindre har alkoholbruken blant unge i Oslo gått markert ned:

Dette er naturstridig

Unge som drikker ”av og til”, månedlig eller ukentlig. Andel som siste år

en eller flere ganger har opplevd ulike problemer ”i forbindelse med at du

har drukket alkohol”

18,9

23,124,1

33,4

18

Kommet opp i

slåsskamp, oppført

deg dårlig eller gjort

andre noe vondt

Vært borte fra skolen Plutselig befunnet deg

på et sted og ikke

husket hvordan du

kom dit

Hatt en trist periode Blitt fortalt av en venn

eller nabo at du burde

slutte eller begrense

drikkingen

Når unge drikker kan det fremdeles gå ganske

hardt for seg:

Andel som har hatt ulike problemer eller negative opplevelser siste år

ut fra hvor ofte de drikker alkohol

9,8

14,912

25,9

10

19,7

23,4

28,7

36,3

19,1

47,448,9

52,1 51,2

41,4

Kommet opp i

slåsskamp, oppført

deg dårlig eller gjort

andre noe vondt

Vært borte fra skolen Plutselig befunnet

deg på et sted og

ikke husket hvordan

du kom dit

Hatt en trist periode Blitt fortalt av en venn

eller nabo at du

burde slutte eller

begrense drikkingen

Alle disse sammenhengene er sterkt signifikante

Drikker av og til, men ikke månedlig Drikker 1-3 ganger i måneden Bruker alkohol hver uke

Har alkoholen skylda: Denne typen problemer øker sterkt med hvor ofte

og regelmessig den enkelte drikker.

Det er likevel ikke entydig gitt at alkoholen har skylda

Det kan like gjerne være slik at unge som skulker skolen, eller som er utagerende, også drikker mer og har dårligere psykisk helse.

Uansett, det er langt fra uskyldig at unge i denne aldersgruppa drikker alkohol.

Også på andre felt har det skjedd markerte endringer: Det har i perioden vært en relativt klar nedgang i antall grove

kriminelle handlinger, Det samme gjelder hærverk og nasking Sterke indikasjoner tyder på at det har blitt mindre vold i

ungdomsmiljøene Bruk av narkotiske stoffer – med unntak av hasj har gått klart

ned Skolen har blitt et tryggere og fredeligere sted med mindre

konflikter – de unge er mer motivert for å lære De unge har, basert på disse dataene, blitt mer hjemmekjære og

mindre frivole En digital revolusjon og nye kommunikasjonsformer Den psykiske helsa har blitt dårligere

Andel som sist uke har vært "veldig mye" eller "ganske mye" plaget av ulike

psykiske belastninger - ut fra kjønn

35,3

31,2

17,5

20

22

32,6

51

39,5

35,5

32,4

34,6

53,5

43,4

35,4

26,8

26,5

28,4

43,3

0 10 20 30 40 50 60

Følt at alt er et slit

Hatt søvnproblemer

Følt deg ulykkelig, trist eller

deprimert

Følt håpløshet med tanke på

framtida

Følt deg stiv eller anspent

Bekymret deg for mye om ting

Gutter Jenter Alle

Psykiske plager:

Nivåene er til dels svært høye og stigende fra 1996 til 2012. Det gjelder spesielt for jentene.

I tillegg kommer: Norsk Monitor har i en årrekke målt befolkningens verdier

og holdninger langs en rekke ulike kulturelle dimensjoner

I materialet er det to hoveddimensjoner: materialisme kontra idealisme og tradisjonalisme kontra modernitet eller endringsvillighet

En konklusjon er at:

Dagens ungdom ser ut til å være mer like hele befolkningen totalt enn 1999-ungdommen (Dalen 2010)

Dessuten: Valgdeltakelsen blant unge har gått opp – og DE stemmer mer likt eldre ved valg (Ødegård m.fl 2014)

Vi kan undres over hvorfor vi har fått en slik endring: Det offentlige bildet av ungdom har i hele perioden fra

1960-tallet og utover vært at unge generelt utgjør en trussel mot samfunnets stabilitet og orden.

Media har rapportert om vold, kriminalitet, gjenger og narkotikabruk

NB!! Ungdom har framstått som en egen sosial kategori, med sin egen offentlighet og agendaer, som voksne ikke helt forstår.

Ungdomskulturenes tidsalder: Roy Jacobsen skriver om den generasjonen av ungdom

som vokste opp i åra etter krigen:

”Store generasjoner norske arbeiderbarn i årtiene etter krigen fikk beskjeden fra sine foreldre: ”Du må ikke bli som meg. Du må bli noe mer enn meg.” Det er en veldig besværlig beskjed å få når mamma og pappa er heltene i ens liv.” (???)

Hva var det som hadde skjedd?

Det store hamskiftet: I det første 10-året etter krigen var Norge i stor utstrekning

et industri- og jordbrukssamfunn

1960 og 1970-tallet representerer overgangen fra industrisamfunnet og jordbrukssamfunnet til et postindustrielt samfunn – eller et utdanningssamfunn

Overgangen er skildra i ulike termer som høymoderne, postmoderne, seinmoderne, risikosamfunn, flytende modernitet m.m. UANSETT:

I dette nye samfunnet blei det stilt helt nye krav til utdanning, kunnskap og kompetanse

Også for borgerskapets barn

En Klassereise: Store grupper av unge, spesielt unge fra arbeider, bonde- og

bygdemiljø, fikk for første gang muligheter til å ta utdanning ut over folkeskolenivå.

Disse ungdommene skulle et helt annet sted i livet enn der foreldrene var – de skulle rett og slett inn i et samfunn og en kultur som var ukjent for foreldrene.

Foreldrenes kunnskap, livserfaringer, verdier og tenkemåter framsto som irrelevante

For mange var dette starten på en klassereise.

Det var Garborgs «Bondestudentar» i ny tapning og større målestokk. NB: Les heller Garborgs roman «Fred».

To andre markante trekk: Norge blei et åpnere samfunn - de internasjonale

impulsene blei sterkere

Samtidig gikk disse impulsene over fra i hovedsak å være kontinentale og europeiske - til å bli anglofile og amerikanske.

For det andre opplevde Norge en rask velstandsutvikling.

Unge mennesker fikk for første gang penger mellom hendene.

I stigende grad utgjorde ungdom - og etter hvert barn - en spesifikk målgruppe for kommersielle, og ofte internasjonale, aktører.

Spesifikke ungdomsmarkører: Det var lagt både et sosialt, kulturelt og økonomisk

grunnlag for at det kunne oppstå egne ungdomskulturer og stilarter

Ungdom framsto som en særskilt avgrensa sosial gruppe

Til og med klær, hårfrisyre og musikkform var forskjellig – og ofte provoserende. Unge menn hadde langt hår i nakken og de gikk i olabukser.

Det er i dag vanskelig å forstå hvor provoserende utseendet til Beatles-gutta blei opplevd på 1960-tallet

Antisosial atferd: En annen side var at grupper av unge tok i bruk nye og til

dels ukjente rusmidler - som under en samlebetegnelse kalles narkotika

Også kriminalitetsbildet var i endring. Mellomkrigstidas typiske kriminelle var en mann mellom 30 og 40 år – ikke ulik B-gjengen i Donald Duck.

På 1970-tallet var den typiske kriminelle midt i tenåra, og kriminaliteten var blitt et gjengfenomen.

Etterkrigstidas ungdom var ute av kontroll. De var mange, oppførte seg til dels truende, de var radikale og de utgjorde et problem.

Offentlig ungdomspolitikk var styrt av bekymring.

Generasjonskløfta: En rekke forskere bidro med analyser og begreper i

retning av at det hadde oppstått et brudd og en mangel på kontinuitet i forholdet mellom generasjonene. (Parsons, Coleman, Piaget, Mead, Bronfenbrenner, Ziehe, Beck, Giddens, Bauman, Christie m.m.)

Det var dette nye rommet eller gapet mellom generasjonene som tillot oppkomsten av jamnaldergrupper, ungdomskulturer, en egen ungdomsoffentlighet.

Foreldrene var erstatta av jamnaldergruppa og andre unge som de «viktige signifikante andre».

De viktige signifikante andre: Ivar Frønes skal få være den norske representanten for

disse teoritradisjonene:

”Generelt er det rimelig å si at fra og med tidlig ungdomsalder forstås de jevnaldrende som de dominerende signifikante andre, siden vi her står overfor frigjøringen fra familien og voksensamfunnet” (Frønes 1994)

Dette utsagnet er eksemplarisk både gjennom sin klarhet,

og gjennom at det så eksplisitt uttrykker kjernen i teoriene om jamnaldergruppas økte betydning i sosialiserings- og dannelsesprosessen.

Spørsmålet gjenstår likevel: Hvem er dagens viktigste signifikante andre i

dannelsesprosessen?

Er det foreldrene eller jamnaldergruppa?

Følgende er henta fra Ung i Oslo-undersøkelse 2006 Formuleringen som ligger til grunn er:

Hvor viktig er det for deg å rette deg etter henholdsvis dine foreldres og dine venners ”meninger og holdninger når det gjelder synet på” religion, klær, mat, rusmidler, politikk, utdanning og yrke?

Hvor viktig foreldre og venner er som signifikante andre - relatert til

ulike temaområder. Andel som svarer "svært viktig" eller "litt

viktig". Ung i Oslo 2006 - 9ende, 10ende og 1.vg:

44,8 46,3

71,9

78,9

45,6

78,4

27,4

65,6

4345,6

27,2

51,8

20

30

40

50

60

70

80

90

Syn på

religionen

Syn på hvordan

jeg kler meg

Syn på hva man

bør spise

Bruk av

rusmidler

Syn på politikk Valg av

utdanning og

yrke

Foreldre Venner

HER KNUSES NOEN MYTER

Egen meningsdannelse: De unge tillegger andre – og spesielt foreldrene - en

overraskende sterk rolle i sin egen meningsdannelse

Dette er et tungt argument for at unge mennesker langt fra oppfatter seg som ”kulturelt fristilt”, eller at tradisjoner, sosiale band og kollektive former for sosialt liv forvitrer.

De unge er ikke overlatt til sin egen indre stemme i et samfunn fylt av risiko - i et postmoderne samfunn

Disse fordelingene er bekrefta i en rekke ungdataundersøkelser

Vi mangler data lenger tilbake enn til 2006. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvordan situasjonen var i 1994 eller i 1974.

Mot en ny voksenrolle: Tradisjonelle forestillinger om voksenhet er bildet av

en person som er ferdig dannet og sosialisert – i motsetning til ungdom, som er under danning.

”Gubber kjennetegnes først og fremst ved dette: De har tenkt de tankene de har tenkt å tenke her i livet” (Else Michelet 1981)

En slik voksenrolle kan nok passe i et tradisjonalistisk og relativt statisk samfunn.

Problemet er at en slik voksenperson ville være fullstendig hjelpeløs i det moderne samfunnet.

Et paradoks: Modernitetens krav til raske endringer gjør at

foreldregenerasjonen hele tida blir satt på prøve. Voksenrolla er ikke ferdig utforma en gang for alle.

Derfor er de voksnes erfaringer igjen nyttig kunnskap. Kunnskap som peker fram mot å beherske det samfunnet vi lever i

I dag skal de unge inn på det samme arbeidsmarkedet og inn i samme typer jobber der foreldrene allerede er

Nettopp forskjelligheten i kunnskap og gjensidig nytte peker mot en ny og unik dialogsituasjon

Poenget er at unge og voksne igjen snakker samme språk

Nytt samhold: Postmoderne teoretikere hevder at de store

sammenbindende og ordnende fortellingene, som ga livet mening og retning, forvitrer.

Nasjon, religion, klasse, avholdsbevegelse, målsak og så videre er zombier.

Om fellesskap relatert til store meningsdannende kollektiver blir borte, er det grunn til å tro at det private - i meningen familie og nære sosiale relasjoner - får økt, og ikke svekka betydning for individet.

Færre skilsmisser: Ei slik tolkning styrkes av SSBs tall for ekteskap og

skilsmisser . Antallet skilsmisser i Norge hatt en nedgang på 12 prosent fra 2005 til 2013

Også antall separasjoner har gått ned i denne perioden.

Samtidig har antallet inngåtte ekteskap gått betydelig opp.

Unge folk har med andre ord fått ei fornya interesse for å gifte seg - samtidig som de i større grad forblir gift

Til dette kommer noen andre trekk:

Økende institusjonalisering: Det har skjedd en økende regulering, kontroll og

disiplinering av oppveksten. Thomas Nordahl har estimert at barn fram til at de blir ti

år i dag tilbringer fem ganger så mye tid i ulike pedagogiske institusjoner, inkludert barnehage, sammenliknet med hva som var tilfelle for 40−50 år siden (Nordahl 2009)

Skolehverdagen – også for de mindre barna – har blitt lenger og prestasjonspresset starter tidligere

I tillegg kommer ulike pedagogiske fritidsordninger. Den våte drømmen til Røe Isaksen er nok heldagsskolen.

I dag er det mer eller mindre obligatorisk skole i 13 år. Utdanningssystemet har kommet ut av kontroll og setter

sin egen dagsorden

Foreldreinvolvering: Enda et trekk som peker mot økt styring og kontroll, er

kravet til foreldre om at de skal involvere seg

Læring har blitt et felles prosjekt mellom skolen og foreldre.

Foreldrene har også fått en utvida rolle relatert til frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter.

Frivilligheten har blitt kommersialisert og fått en pris (Lorentzen 2000). Familien kan kjøpe plass for barn og unge. I tillegg kreves det at foreldrene stiller opp.

Det er forbausende å se hvor mye foreldrene vet om de unges fritid – hvor de er, hvem de er sammen med osv.

Fra subjekt til objekt: Ericsson og Larsen (2000) gjør et skille mellom barn

og unge som prosjekt for andre – og barnet slik det er, som et handlende subjekt for seg sjøl.

De hevder at barnet i stigende grad har blitt foreldrenes prosjekt - knytta til de aspirasjonene, innhold og mål voksne setter for sine liv og for barnas liv.

Hvordan barnet blir, sier noe vesentlig om foreldrene.

De internasjonale ungdomskulturene: ”Gjennom påvirkningene fra den internasjonale

ungdomskulturen fikk rekreasjonsmessig bruk av ikke-tradisjonelle psykoaktive stoffer innpass blant ungdom i den vestlige verden, mye som en protest og et opprør mot voksensamfunnets verdier og holdninger.” (Hauge 2009)

Ragnar Hauge ser en direkte kobling mellom de internasjonalt inspirerte ungdomskulturene og framveksten av det han definerer som ”det nye stoffproblem”.

Han er langt fra alene om å se slike koblinger Det handler om hippie, pønk, blitzere, skatere, house,

techno, party, rave, miljøbevegelse med mere.

Ungdomskulturenes død: Vår tid kjennetegnes av fraværet av mobiliserende

internasjonale ungdomskulturer med moralsk eller politisk innhold som voksensamfunnet ikke liker

Oslo opplevde Justin Bieber feber sommeren 2012, men det var ikke akkurat Rolling Stones de fikk oppleve.

Bieber framstår mer som svigermors drøm - pen i tøyet og med veltrimmet sveis. Bieber er kristen, abortmotstander og motstander av fri sex.

Det siste nye nå skal være «Twee». Twee setter godhet over ondskap og idealiserer barndommen.

Den digitale revolusjonen I den utstrekning unge lever i en virtuell verden kan dette

være en plattform eller et frirom for å utvikle nye ungdomskulturer

Likevel, dette frirommet er neppe like potent som fellesskapet på løkka eller gatehjørnet - relatert til å utvikle ulike former for rølpete atferd.

Tvert om - den digitale revolusjonen bidrar til å føre de unge bort fra gata og inn i husene.

Det er formidabelt å se hvor mye tid unge legger ned på disse nye sosiale mediene.

På helt nye måter har disse mediene blitt en ”del av kroppen” (Campbell og Park 2008).

Det private og det offentlige: Denne teknologien representerer et ytterligere skritt i

retning av at skillet mellom det private og det offentlige forvitrer. Det offentlige rom intimiseres (Sennet 1992).

Det er viktig å være «on line» fordi alle andre er «on line» – det er i dette rommet den viktige kommunikasjonen deles

De unge kan i større grad kontrollere og kommentere både seg sjøl og andre – gjennom å trykke på «Likes» knappen.

Det skapes et ytterligere press på den enkelte om å leve opp til idealer om vellykkethet - i et «perfeksjonstyranni».

Økt voksenkontroll: Her ligger dessuten nye former for foreldrekontroll. De

unge kan alltid nås.

Den unge skal ha en særskilt grunn til på slå av mobilen eller til ikke å svare på tekstmeldinger

Dessuten, når pappa og mamma er på facebook, blir innsynet i hva avkommet bedriver ikke så vanskelig likevel

Det er lett å snoke og sjekke hva en datamaskin er brukt til

Tilbake til normaliteten: Generasjonskløfta har klappa sammen. I dag er det ikke lenger slik at barn og unge, gjennom egne

kleskoder eller ut fra andre ytre kjennetegn, kan skilles ut som spesifikke sosiale kategorier.

Syttenårige gutter stiller nystrøkne, stramme, kortklipte og glattbarberte når de skal i fødselsdagsselskap

Mor og datter bytter klær, og brudekjolen skal på nytt være romantisk hvit.

Kirkebryllup er inn. Slopestyle, halfpipe og kulekjøring er ut – mens langrenn

er inn. Popmusikken har blitt snillere – gjerne retro – og

generasjonene lytter til den samme musikken.

Poenget er: Ungdomskulturenes glansperiode sprang ut av en

spesiell historisk epoke innafor det moderne – den er slutt

Men hva med ungdommen? Ungdommen er ikke borte og den vil heller ikke

forsvinne.

Fremdeles utgjør ungdomsperioden en fase i livet med sine særskilte oppgaver og utfordringer,

og også muligheter til å være i opposisjon og stille kritiske spørsmål

: Igjen er det formålstjenlig å bruke Roy Jacobsen som sannhetsvitne:

Ett er i hvert fall sikkert, at i løpet av barndommen dukker det opp et eller annet som er ditt, en mote, en musikkart, en type jenter, en interesse, en matrett som bare smeller rett inn i huet ditt på et bestemt tidspunkt – den mest skjebnesvangre våren i livet ditt -og blir værende der til du dør. (Jacobsen 1991)

Slik kan ungdommen, og de verdiene og holdningene som er framtredende, fortsatt tjene som et kulturelt speil inn i framtida.

Men det er en annen historie