Embed Size (px)
Citation preview
Miljødeklarasjonerfor tre og trebaserte produkter
•Miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv
• Opptak og utslipp av biogent karbon
• Utvikling av miljødeklarasjoner
• Sammenligning av produkter
Nr. 58
FOKUS på tre
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus2
Miljøegenskaper i etlivsløpsperspektivMiljødeklarasjoner baserer segpå å kvantifisere miljøpåvirk-ningen til produkter i et livs-løpsperspektiv. Dette gjøres veden livsløpsvurdering (LCA = Life Cycle Assessment) og erbasert på internasjonale stand-arder. Dette gjøres ved at det tasutgangpunkt i en deklarert ellerfunksjonell enhet og så lages detet regnskap for ressursbruk ogenergi for deler av eller helelivsløpet. Livsløpet for trepro-dukter inkluderer skogbruk, tre-
industri, bruk og vedlikehold,utskifting og tilslutt avhending. I tillegg kan man også kvanti-fisere nytten og belastning uten-for livsløpet. For treprodukter erdette for eksempel at energigjen-vinning av rivningsflis fører tilredusert bruk av andre energi-kilder.
SkogbruketI skogbruket er det energi til av-virkning og transport som harmiljøbetydning når trevirketkommer fra et bærekraftig drevetskogbruk. Skogloven har somformål å sikre bærekraftighet iskogbruket, men over 90 % av
FOKUS på tre
Troverdig miljødokumentasjon blir stadigmer etterspurt av arkitekter og rådgivere ibyggeprosjekter. Miljødeklarasjoner (EPD = Environmental Product Declaration) er objektiv og tredjepartssertifisert dokumentasjon som beskriver et produkts
miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv.Standardisering er viktig for sammenlign-barheten av EPD. Europeiske standarder for miljødeklarasjoner for tre og trebaserteprodukter er derfor utformet.
Miljødeklarasjon (EPD)
• En objektiv oppsummeringav et produkts miljøegen-skaper.
• Kvantifiserer miljøpåvirk-ningen over livsløpet.
• Basert på internasjonalestandarder og retningslinjer.
• Tredjepartsverifisering.
Livsløpsvurdering (LCA)
• En livsløpsvurdering kvanti-fiserer miljøpåvirkning av etprodukt eller tjeneste.
• Kan brukes til å sammen-ligne miljøegenskapenemellom ulike produkter ogbrukes mye i byggenæringenfor å sammenligne ulikekonstruksjonsløsninger.
• Hele livsløpet til et produktinkluderer råvareuttak, rå-vareforedling, produksjonav produkter, bruksfasen,avhending og transportmellom alle ledd.
skogbruket har også frivilligsertifisering av bærekraftig skog-bruk. De norske skogene vokservesentlig mer enn det som av-virkes årlig. Under vekst tarskogen opp karbondioksid ogden årlige mengden tilsvarercirka halvparten av Norges utslipp av klimagasser.
Industriell produksjonav tre og trebaserteprodukterDen industrielle bearbeidingenav tømmer forgår i stor grad vedtrelast- og plateproduksjon, samtvidereforedling av disse.Industrien utnytter biproduktersom bark og flis for å dekke myeav energibehovet og det er derforlite bruk av fossil energi i trein-dustrien. Mange av bedriftenesom foredler trevirke har spor-barhetssertifisering som sikrerbruk av trevirke fra bærekraftigskogbruk. Produksjon av lim og
overflatebehandling til trepro-dukter er basert på en større andel fossil energi og bruken av dette vil derfor ha betydningfor miljøegenskapene til treprodukter.
Oppføring av tre i konstruksjonerTrematerialer er relativt lette materialer i forhold til styrkenog dette gir miljøfordeler både itransport og som konstruksjons-materiale. Ved transport av trematerialer vil den lave vektengjøre at det kan lastes mye materialer. En stor del av miljø-belastningen til et bygg er fra
fundamenteringen, så et lettbyggemateriale som trevirke kanbidra til å redusere dette. Mengdenenergi som kreves i installasjonenav trematerialer har som regelliten betydning, men mengdenkapp og overflatebehandling harbetydning for miljøegenskapene.
Vedlikehold, repara-sjoner og utskiftningerTrevirke som er utsatt for vær ogvind eller annen ytre påkjenningvil trenge vedlikehold, repara-sjoner og i noen tilfeller å skiftesut i løpet av levetiden. Spesieltgjelder dette kledning og terrass-er som utgjør en stor del av dentotale trebruken.
Konstruksjonsvirke som har til-strekkelig konstruktiv trebeskytt-else trenger normalt ikke ved-likehold og har en holdbarhettilsvarende levetiden til bygget.Miljøbelastningen knyttet tilvedlikehold er produksjon avmaling og annen overflate-behandling. Fra reparasjon ogutskiftning vil miljøbelastningenkomme fra ny produksjon og avhending.
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 3
FOKUS på tre
Frivillig miljøsertifisering av skog
• Markedsdrevet sertifiseringav bærekraftig skogbruk ogsporbarhetsertifisering avprodukter.
• På verdensbasis er dethovedsakelig to systemer:
Program for Endorsement ofForest Certification Schemes(PEFC) og ForestStewardship Council (FSC)
Energibruk trelastindustri (%kWh)
Avhending av resttrevirkeFra trelastproduksjon, oppføringav bygg, reparasjon, utskiftningerog rivning av et bygg vil det bliresttrevirke som må behandles. I dag blir det meste av resttre-virkeet utnyttet til energigjen-vinning i forbrenningsanlegg til fjernvarme, elektrisitet ellerindustrielt brensel. Impregnerttrelast blir energigjenvunnet ianlegg med spesiell tillatelse fordette. Rent resttrevirke kan ogsåbli brukt til å lage brensel-briketter.
Opptak og utslipp avbiogent karbonTrær som vokser tar opp kar-bondioksid gjennom fotosyntes-en og binder dette som karbon itrevirket. Karbon utgjør cirkahalvparten av vekten til helt tørttrevirke. I klimagassregnskap erdet vanlig å omtale dette sombiogent karbon. Klimaeffektenfra opptak, lagring og utslipp avbiogent karbon kan beregnes påulike måter. Det har i flere tilfell-er vært vanlig med en forenklingsom å anta at opptaket undervekst er lik utslippet ved for-brenning eller nedbrytning.Dermed har det vært unnlatt åtelle med biogent karbon.
Nyere forskning viser dog attidsperspektivet for opptak ogutslipp av biogent karbon harstor betydning for klimapåvirk-ningen og særlig ved treprodukt-er som har lang levetid. Et ek-sempel på ulike måter å beregnebiogent karbon i klimagassregn-skapet er vist for kledning avkjerneved i figuren over.
I den første metoden regnes utslippet når trær avvirkes ogderfor er både opptak og utslippnull i klimagassregnskapet.
Den andre metoden inkludereropptak og utslipp av biogent karbon i den fasen der det skjer.Sammenlignet med andre
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus4
FOKUS på tre
0 200 400 600 800 1000 1200
Deponering (0)
Fyllmasse og dekkmasse (0)
Biogassproduksjon (5)
Kompostering (13)
Annen behandling (14)
Ukjent (43)
Sendt til materialgjenvinning (116)
Levert til forbrenning (1182)
Behandling av resttrevirke i Norge i 2012. Kilde: Avfallsregnskap for Norge(1 000 tonn), etter behandlingsmåte, materialtype, tid og statistikkvariabel.
klimagassutslipp så gir dette en stor negativ klimaeffekt i produksjonen og et stort klima-utslipp fra forbrenning i energi-gjenvinningen. Totalt sett blir resultatet det samme som denførste metoden.
Den tredje metoden kalles ILCDmetoden og gir lavere klima-påvirkning for utslipp hvis deskjer i et senere år. Totalt settover livsløpet gir dette negativklimapåvirkning for kledning av kjerneved furu. Dette fordi enstor del av utslippene skjer etteretter 60 år og da blir klima-påvirkningen fra energigjen-vinningen 60 % mindre enn det samme utslippet har i dag.
Den fjerde metodene heterGWPbio og er utviklet for å beregne klimagassutslipp frabioenergi. Den tar både hensyntil rotasjonsperioden i skogbruketog hvor lang levetid produktenehar. I eksempelet på kledning avkjerneved furu, så gir dette enlavere totalt klimapåvirkningenn de to første metodene.Resultatene kan derimot blinegativt ved en kombinasjon avkort rotasjonsperiode og langlevetid på produktene.
Utvikling av miljødeklarasjonerUtvikling av miljødeklarasjonerutføres som regel av en rådgivermed spesiell kompetanse pålivsløpsvurdering av produkter og i samarbeid med produsenten.Det er utviklet en serie medstandarder for å sikre at EPD blirsammenlignbare og de viktigstefor treprodukter er:
• NS-EN ISO 14044:2006Miljøstyring - Livsløpsvurdering - Krav og retningslinjer.
• NS-EN ISO 14025:2010Miljømerker og deklarasjoner- Miljødeklarasjoner type III - Prinsipper og prosedyrer.
• NS-EN 15804:2012Bærekraftige byggverk - Miljødeklarasjoner - Grunnleggende produkt-kategoriregler for byggevarer.
• NS-EN 16449:2014 Tre og trebaserte produkter - Beregning av biogent karboninnhold i tre og omdanning til karbondioksid.
• NS-EN 16485:2014 Tømmer og skurlast - Miljødeklarasjoner - Produktkategoriregler for tre og trebaserte produkter til bruk i byggverk.
Det finnes flere programvarermed databaser som brukes til ågjennomføre analysene. I etter-kant av analysene skal resultat-ene tredjepartsverifiseres av engodkjent verifikator. De ulikestegene i utvikling av EPD ersom regel følgende:
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 5
FOKUS på tre
• Fastsettelse av mål og omfang:Dette inkluderer hvilke produkter som skal ha miljø-deklarasjoner og hvordan livsløpet skal vurderes.
• Innsamling av data:Produsenten må fremskaffedata for sin produksjon og inoen tilfeller fra sine lever-andører.
• Analyse og rapportering:Dataene som er samlet inn bliranalysert og som regel brukesdet egne dataprogrammer fordette. Fremgangsmåten blirdokumentert i en egen rap-port.
• Utfylling av EPD: Resultatene fra analyser blir presentert i selve miljø-deklarasjonen sammen medannen teknisk og miljømessiginformasjon om produktene.
• Tredjepartsverifisering: Når EPD og rapport er ferdig,så skal de gjennom en tredje-partsverifisering. Dette blir utført av en person med langerfaring med utvikling av EPDog sikrer at arbeidet er gjort ihenhold til standardene.
• Publisering: Når EPD og rapport er god-kjent, så blir EPD publisertgjennom en programoperatør.I Norge er dette EPD-Norge.
Beregningsregler forEPD av treprodukterFremveksten av EPD har økt betydelig de siste årene og samtidig har det blitt jobbet myemed standardisering slik at deskal være utviklet på en samm-enlignbar måte. For hver pro-dukttype finnes det et sett medspesifikke beregningsregler ogde kalles produktkategoriregler(PCR). For byggematerialer erdet laget en felles kjerne PCRsom europeisk standard i NS-EN15804:2012. Basert pådenne har det også blitt utvikleten PCR spesielt for treproduktersom den europeiske standardenNS-EN 16485:2014. De områd-ene som spesielt er tatt hensyntil er hvordan miljøbelastningskal fordeles mellom de ulikehoved- og biprodukter, opptakog utslipp av biogent karbon og scenarioene for hvordan trevirketavhender. Scenarioene for
oppføring av bygget og vedlikehold, samt tekniske beskrivelser er derimot ikke beskrevet i samme grad.
Saging og høvling av trelastskaper flere biprodukter somsagflis, industriflis og høv-elspon. Når miljøbelastningen av trelast skal beregnes, så skalnoen av miljøbelastningen fraskogbruk, tømmertransport ogsagbruk også fordeles til dissebiproduktene. Hvis biprodukt-ene har lav økonomisk verdi (<1 %), så skal alt fordeles tilhovedproduktet. Hvis forskjellenemellom verdi er små kan manfordele etter masse. Men er denstørre enn 25 % skal økonomiskverdi ligge til grunn. I verdikjed-en av trelast er det som regel storøkonomisk forskjell mellomhovedproduktet og biprodukter,så økonomisk fordeling er derfor vanlig.
Den standardiserte PCR for treprodukter NS-EN 16485:2014 utdyper hvordan mengden karbon i trematerialet regnessom opptak og dermed negativklimapåvirkning i råvarefasen til trevirket som kommer frabærekraftig skogbruk. Ved
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus6
FOKUS på tre
Miljøpåvirkning Utslipp Typiske utslippskilder
Global oppvarmingspotensial Utslipp av klimagasser karbondioksid,metan, lystgass
Transport gjennom livsløpet kan ha en stor betydning. Ved bruk av fossilenergi vil dette ha stor effekt
Potensiale for nedbrytning av stratosfærisk ozon
Utslipp av klorholdige gasser Strengt regulert i mange land, menenkelte indirekte utslipp i verdikjeden
Potensialet for fotokjemisk oksidantdanning
Flyktige organiske forbindelser sammen med nitrogenoksider
Forbrenning av fossile brensler
Forsuringspotensial for kilder på land og vann
Nitrogenoksider og svoveldioksiner Forbrenning av fossile brensler
Overgjødslingspotensial Nitrogen og fosfor Jordbruk og avfallsdeponi
Abiotisk uttømmingspotensial for ikke-fossile ressurser
Metaller og mineraler Bruk av begrenset tilgjengelige metaller som kobber, gull og sølv
Abiotisk uttømmingspotensial for fossile ressurser
Bruk av petroleum og kull Bruk av fossile ressurser til materialer og energi
Tabell 1: Miljøpåvirkningskategorier i henhold til NS-EN 15804:2012
forbrenning eller resirkulering,så skal de samme mengder karbondioksid regnes som ut-slipp og det vil da over livsløpetvære nøytral. Kommer trevirketderimot ikke fra bærekraftigdrevet skogbruk, så regnes ikkeopptak med. Utslippet ved forbrenning vil da ha betydeligøkning i klimagassutslipp forproduktet.
NS-EN16449:2014 angir metodefor å beregne mengden karbon iet treprodukt og hvordan detskal regnes om til tilsvarendemengde karbondioksid.
Miljøpåvirknings-kategorierMiljødeklarasjoner kvantifiserermiljøpåvirkningen på et utvalgav områder som er forklart i tabell 1. Miljøpåvirkning fratoksiske stoffer som er giftige for mennesker, dyr og planter er ikke tatt med i EPD da beregn-ingene har store usikkerheter.
Sammenligning av produkterMiljødeklarasjoner brukes gjernetil å sammenligne ulike produkt-
er eller ulike leverandører avsamme produkt.
Sammenligningen brukes somgrunnlag til å velge materialer ibyggeprosjekter og må sees isammenheng med anvendelsenav produktet. Dette kan gjøres påulike nivåer som produktnivå,bygningsdelsnivå eller i en vurd-ering av hele bygget. Ved samm-enligning av produkter som harmange like egenskaper, som foreksempel trekledning, kan detvære tilstrekkelig å sammenlignedisse direkte per kvadratmeter.
I noen sammenhenger kan detvære variasjoner mellom pro-
Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 7
FOKUS på tre
Trebyggeri: Tre kontra stål og betong.
dukter som gjør at man må tahensyn til bruken av andre ma-terialer og da kan det gjøres envurdering på bygningsdelsnivå.Eksempel på dette er yttervegg-konstruksjoner hvor ulike typerisolasjon har ulik tykkelse og vilpåvirke mengden stendere sommå brukes. Sammenligning avbæresystem som kan ha ulikeforhold mellom styrke, vekt ogvolum bør gjøres ved å se helebygget samlet. Eksempel pådette er å sammenligne brukenav limtre og massivtre i størrebygg istedenfor stål og betong.Vekten til bærekonstruksjonenkan da påvirke mengden materi-aler som brukes i fundamenter-ing. Derfor er det nødvendig å tahensyn til hele bygget.
Litteraturliste• NS-EN 16449:2014
Tre og trebaserte produkter - Beregning av biogent karboninnhold i tre og omdanningtil karbondioksid.
• NS-EN 16485:2014 Tømmer og skurlast - Miljødeklarasjoner - Produktkategoriregler for tre og trebaserte produkter til bruk i byggverk.
• Statistisk sentralbyrå. Tabell08205: Energibruk, energikost-nader og energipriser i indus-trien, etter energiprodukt ognæring.
• Statistisk sentralbyrå. Tabell10513: Avfallsregnskapet forNorge, etter behandlingsmåteog materialtype.
• Tellnes, L. G. F., Gobakken, L.R., Flæte, P. O. & Alfredsen, G.(2014). Carbon footprintincluding effects of carbonstorage for selected woodenfacade materials. WoodMaterial Science andEngineering, 9(33), 139-143.
• Tellnes, L. G. F.,Kristjansdottir, T. F., Eide, S.& Kron, M. (2013).Assessment of carbon foot-print of laminated veneerlumber elements in a six storyhousing – comparison to a ste-el and concrete solution.Proceedings to Portugal SB13,Contribution of SustainableBuildings to Meet EU 20-20-20 Targets, 30 Oct - 1 Nov,2013, Guimarães, Portugal.
ISSN 1501-7427 • 4
000/08
/15
FOKUS på tre
Forfatter Lars G. F. Tellnes, Treteknisk
Finansiering TreFokus AS og Innovasjon Norge
Foto Treteknisk
Illustrasjoner TretekniskNorsk Treteknisk InstituttForskningsveien 3 B Postboks 113 Blindern, 0314 OsloTelefon 98 85 33 [email protected]
TreFokus AS • Wood Focus NorwayPostboks 13 Blindern, 0313 [email protected]
