Håndbok - Treteknisk

Håndbok

- bygge med

Massivtreelementer

Hefte 5 • Lyd

Teknisk håndbok nr. 1ISBN 82-7120-000-3

Revidert utgave 2016

Norsk Treteknisk Institutt

Adr.: Forskningsveien 3 B

P.B. 113 BlindernNO-0314 Oslo

Tel: +47 98 85 33 33

[email protected]

ISBN 82-7120-000-3

Design: Pål Nordberg Grafisk design

Trykk: Kraft Digitalprint AS

Opplag 300 eks 2016

Omslagsfoto: ©Treteknisk

[1] Plan- og Bygningsloven (PBL). www.dibk.no

[2] Byggteknisk forskrift med veiledning, kapittel 13.

[3] NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering avulike bygningstyper

[4] Industrikonsortiet Massivträ, 2002, Massivträ handboken

[5] Anders Homb. Lydisolasjon massivbjelkelag, forsøkshuslaboratorium.Oppdragsrapport O 8788 III, Byggforsk, 2003.

[6] Jarle Aarstad, Knutepunktsforbindelser i fleretasjes trehus, rapport 81, Treteknisk 2010

[7] Jens Jørgen Dammerud, Romakustikk, NISS 2013

[8] Sigurd Hveem. Trehus i flere etasjer, lydteknisk prosjektering. Anvisning 37. Byggforsk, 2000.

[9] Sigurd Hveem. Lydmåling i laboratorium av enkle ogdoble vegger av 100 mm massivtre. Byggforsk, 2010.

[10] Sigurd Hveem. Laboratoriemålinger av lydreduksjons-tall og trinnlydnivå for massivtredekker med ulike gulv.Rapport nr. O20723 / O21624. Byggforsk og Treteknisk2007.

[11] Sven Ohlsson. Svikt, svängningar och styvhet hos bjälklag. T20. Statens råd för byggnadsforskning,Stockholm, 1984.

[12] Fokus på tre nr. 20 Massivtre, Treteknisk og Trefokus AS, 2003.

[13] Fokus på tre nr. 36 Tre og Lyd, Treteknisk og Trefokus AS, 2003

[14] Fleretasjes trehus. Håndbok 51. Byggforsk, 2003.

[15] Jan Arne Austnes. Lydtekniske forhold i Rådalslienbofelleskap, Bergen. Sweco 2010.

[16] Håndbok: Bygge med massivtre, hefte 5 – Lyd. Norsk Treteknisk Institutt 2006

Litteratur

Håndbok

- bygge med

Massivtreelementer

Hefte 5 • Lyd

Forord

2 Hefte 5 • Lyd

Bruk av massivtreelementer i bygg er en hurtig voksende byggemetode i Norge. Behovet for miljø-effektive og rasjonelle konstruksjonssystemer harført til denne gode utviklingen av byggesystemermed massivtreelementer. Utviklingen begynte tidligpå 1990-tallet. I dag er bygging med massivtre-elementer en anerkjent byggemetode i Mellom-Europa, Nord Amerika og Norden, og benyttes ibolighus, fleretasjes hus, næringsbygg, barnehagerog skoler.

Det har de senere årene vært omfattende forsknings- og utviklingsarbeid omkring muligheterog anvendelse av massivtreelementer.

I Norge har arbeidet pågått i nært samarbeid medindustrien i Norge og Norden for øvrig. I tillegg har det vært et godt samarbeid mellom nordiskeFoU-institutter. Gjennom FoU-arbeidet er det utviklet et nettverk blant massivtreinteresserte på tvers av landegrensene.

Håndbok - bygge med massivtreelementer er en veileder for prosjektering og bygging med massivtreelementer og består av i alt syv hefter:

Hefte 1 Generelt

Hefte 2 Byggeteknikk

Hefte 3 Dimensjonering

Hefte 4 Brann

Hefte 5 Lyd

Hefte 6 Byggeprosjekter

Hefte 7 Veiledning – Bygge med massivtreelementer

Hensikten med håndboken er å gi informasjon,veiledning og en innføring omkring bygging medmassivtreelementer ut fra den kunnskap som er kommet fra FoU-arbeid og gjennomførte bygg.Målgruppene er arkitekter, konsulenter, entreprenører, byggherrer, studenter og andre som ønsker å anvende massivtreelementer.

Første utgave ble utgitt i 2006 og var finansiert av Innovasjon Norge, TreFokus AS og NorskTreteknisk Institutt.

Prosjektleder var Erik Aasheim, Treteknisk.

Prosjektets arbeidsgruppe besto av:Bente Kleven, LPO/AHOHaumann Sund, Moelven MassivTre AS Bernt Jakobsen, COWI ASSven-Åge Skaar, Moelven MassivTre ASKjeld Halby Kirkegaard, Skanska Bolig ASHarald Landrø, TreSenteret i TrondheimAasmund Bunkholt, TreFokus ASGeir Glasø, TretekniskJarle Aarstad, Treteknisk

Hefte 5 om lyd er i 2016 revidert i den hensikt åfå en dekkende fremstilling av forskningsresultaterog lydtekniske løsninger. Det er i hovedsak gjortendringer rundt struktur/form og lydtekniske løsninger med figurer. Hovedarbeidet er utført avPreben Aanensen ved Treteknisk med god hjelpfra kollegaer. Det sendes også en takk til sivilinge-niør Jan Arne Austnes og sivilarkitekt JørgenThyco for gjennomlesing og gode faglige innspill.

Oslo, oktober 2016Norsk Treteknisk Institutt

Innhold

3Hefte 5 • Lyd

Generelt 4

Symboler 5

Begreper 6

Lydkrav 7

Omgjøringstall for spektrum (C-korreksjon) 7

Prosjektering av gode lydforhold 8

Luftlydisolasjon 8

Trinnlydisolasjon 8

Lydoverføring 9

Vertikal flanketransmisjon 10

Horisontal flanketransmisjon 11

Romakustikk 11

Lydisolering av etasjeskille 13

Statisk og dynamisk stivhet 13

Forbindelsen mellom etasjeskiller og tilstøtende bygningsdeler 14

Etasjeskille uten lydisolerende tiltak 14

Etasjeskille med lydisolerende tiltak på overside 15

Etasjeskille med lydisolerende tiltak på underside 15

Laboratoriemålte lydisolasjonsverdier for ulike etasjeskillere i massivtre 16

- Etasjeskiller uten lydisolerende tiltak 16

- Lydisolerende tiltak på overside av etasjeskiller 16

- Lydisolerende tiltak på underside av etasjeskiller 19

Lydisolering av vegg 20

Bærende innervegg 20

Ikke-bærende innervegg 21

Yttervegg 21

Laboratoriemålte verdier for vegger i massivtre 21

- Enkeltvegger 21

- Dobbeltvegger 22

Feltmålinger 24

Feltmålte lydverdier for lydskillende deler mellom boenheter 24

Litteratur 3. omsl.

LydMed lyd menes hurtige trykkforandringer i luftsom brer seg med et svingetall (frekvens, Hz) innenfor det øret vårt oppfatter som lyd. Det hør-bare området til øret er 20 – 20 000 svingninger isekundet. Svingninger med frekvenser som ligger utenfor dette området kan likevel merkes, spesielt lavfrekvente svingninger, i formav rystelser og vibrasjoner. Vibrasjoner betegnesofte som svingninger i mekaniske systemer.Svingningene forplanter seg som bølger i forskjel-lige medier (faste stoffer, væsker eller gasser).

For å kunne skape gode lydforhold i bygninger og i omgivelsene omkring, må man så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen ta hensyn til lydforhold ut fra forutsatt bruk. Det ligger over-ordnede bestemmelser i byggeforskriften, i enreguleringsplan eller en bebyggelsesplan.Plassering og utforming av veier, trafikkanlegg og lekeplasser i forhold til bebyggelse er av storbetydning.

Lydkapitlet i denne håndboken behandler lydisolering og lydtekniske egenskaper for massivtrekonstruksjoner. Viktige temaer som luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon og flanke-transmisjon blir omtalt. Støy fra eksterne lydkilder eller bygningers tekniske installasjonerer viktige forhold å ta hensyn til i planleggingen,men dette omfattes ikke av denne anvisningen.

Lyd i trebyggTrekonstruksjoner kan generelt settes sammenmed tilfredsstillende lydisolasjonsegenskaper.Massivtrekonstruksjoner er noe tyngre enn tradisjonelle trekonstruksjoner, som for eksempel bindingsverkskonstruksjoner, og gir derfor mulighet for bedre lydisolering. Det må suppleresmed andre materialer i sammensatte bygnings-deler (eksempelvis trinnlydplater) for å oppfyllede krav som Byggteknisk Forskrift [2] stiller. Dette gjelder spesielt for etasjeskillere og vedutfordringene med trinnlyd i fleretasjes trehus.Valg av bæresystem og utforming av koblinger i

knutepunkter (f.eks. mellom etasjeskiller og vegg)er viktig for å begrense flanketransmisjon i tilstrekkelig grad. Bygninger med stor flanke-transmisjon vil redusere den lydisolasjonen sometasjeskillere og skillevegger ellers kunne yte.Resultatet kan da bli vesentlig dårligere enn planlagt.

Anvendelser av massivtrekonstruksjoner i bolig-bygg åpner for muligheter til god lydisolasjon ifleretasjeshus. Sammensatte, modulære bygnings-deler er både et byggeteknisk og produksjonsteknisknaturlig utgangspunkt ved massivtreanvendelse.Dette kan utnyttes for optimalisering av lyd-isolasjonsegenskaper. Det har sammenheng medat utformingen av byggesystemer for fleretasjeshusbaseres på "eskeprinsippet", som gir seksjons-moduler med mulighet for god strukturell atskillelse.

De fleste konstruktive løsninger med verdier for lydisolasjon som presenteres i dette heftet erdokumentert i laboratorium. Det er viktig å følgeerfaringsregelen om at måleresultater av luftlyd-isolasjon oppnådd i laboratorium, bør anvendesmed en sikkerhetsmargin på minst 3 dB til anbefaltgrenseverdi forutsatt at flanketransmisjonen erlav. For lydkrav i lydklasse C mellom ulike bo-enheter betyr dette at laboratoriemålt, veid lyd-reduksjonstall, Rw, bør være minst 58 dB, da kravet til luftlydisolasjon i ferdig bygg er 55 dB.Sikkerhetsmarginen er ikke et tillegg på grunn avdårlig utførelse, men av hensyn til kompensasjonfor flanketransmisjonen.

Måling av trinnlydisolasjon (trinnlydnivå) girugunstige verdier i laboratorium. Dette skyldes atdekket ligger fritt opplagt og at det er liten elleringen energiavledning til omliggende konstruk-sjoner. Det er derfor ikke behov for noen stor sikkerhetsmargin til anbefalt grenseverdi i bygning. I forbindelse med prosjektering, enten det gjelder nybygg, ombygging eller rehabilitering, anbefales det at man kontakter fagmiljøer med nødvendig kompetanse. Ved ålytte til erfarne fagfolk i en tidlig fase kan manlegge forholdene til rette for gode tekniske og økonomiske lydløsninger.

Generelt

4 Hefte 5 • Lyd

Symboler

5Hefte 5 • Lyd

Am (m2) Totalt absorpsjonsareal i mottakerrommet.

A0 (m2) Referanseareal på 10 m2.

CI,50-2500 (dB) Omgjøringstall for utvidet frekvensområde (C-korreksjon)for trinnlydnivå, som tar hensyn til egenskaper ved et utvidet frekvensområde.

C 50-5000 (dB) Omgjøringstall for utvidet frekvensområde (C-korreksjon)for luftlydisolasjon, som tarhensyn til egenskaper ved etutvidet frekvensområde.

f0 (Hz) Resonansfrekvens i sammensattebygningsdeler som f.eks. dobbelt-konstruksjoner.

Ln,w (dB) Veid trinnlydnivå, karakterisertmed et tall av trinnlydnivået frabygningsdeler målt i laboratorium.Beregnes på grunnlag av normalisert trinnlydnivå, Ln,etter NS-EN ISO 10140-3 ogNS-EN ISO 717-2.

L'n,w (dB) Veid feltmålt trinnlydnivåbenyttes i forbindelse med krav til trinnlydnivå for rom i bygninger. Måles etter NS-EN ISO 16283-1, og gjelderfor konstruksjoner i ferdige bygninger og inkluderer flanke-transmisjonsbidraget. L'n,w-verdien ønskes lavest mulig for å oppnå tilfredsstillendetrinnlydisolasjon.

ΔLw (dB) Trinnlydforbedringstalletbeskriver trinnlydegenskapenetil ulike belegg/gulv/material-sjikt. Det er differansen mellomveid trinnlydnivå med og utenbelegg/gulv/materialsjikt pårådekket av massivtre.

R (dB) Lydreduksjonstall. Er forskjellen i utstrålt lyd-intensitet på sendersiden i forhold til innfallende lyd-intensitet på mottakersiden avkonstruksjonen. Verdien angirhvor godt konstruksjonen isolerer mot luftlydoverføring.

Rw (dB) Veid lydreduksjonstall som brukes for å karakterisere luft-lydisolasjon av konstruksjons-elementer i laboratorium.Beregnes på grunnlag av lydreduksjonstallet, R, etter NS-EN ISO 10140-2 og NS-EN ISO 717-1.

R'w (dB) Veid feltmålt lydreduksjonstalli forbindelse med krav til luftlydisolasjon mellom rom i bygninger. Måles etter NS-EN ISO 16283-1 og gjelderfor rom i ferdige bygninger der flankeoverføringsbidrag er inkludert. R'w-verdien tilstrebes høyest mulig for åoppnå god luftlydisolasjon mellom rom.

S (m2) Arealet til skillekonstruksjonen.

T (s) Etterklangstid.

Th (s) Etterklangstid relatert til rommets høyde.

Direktetransmisjon Lydgjennomgang gjennomen skillekonstruksjon, f.eks.vegg eller etasjeskiller.

Etterklangstid Tiden det tar før lydtrykk-nivået har falt 60 dB etter at lydkilden er stoppet.

Flanketransmisjon Lydoverføring via flankerende(tilstøtende) bygningsdeler.Brukes som en betegnelse påall lydoverføring som ikkegår rett igjennom skillendebygningsdel.

Feltmålinger Verdier fra målinger som er utført i ferdig bygg.

Laboratorieverdier Verdier målt i laboratoriumunder ideelle forhold utenflanketransmisjon. Verdienekan avvike fra det som frem-kommer fra feltmålinger.Spesielt vil oppnådde verdierfor luftlydisolasjon avvikefra feltmålinger på grunn av effekten av flanketransmisjon.

Luftlydisolasjon Isolasjon mot luftbåren lyd som f.eks. tale, TV/radio som angis medlydreduksjonstallet, R.

Trinnlyd Strukturbåren lyd som oppstår fra vibrasjoner forårsaket av blant annetgangtrafikk i bygninger.

Trinnlydisolasjon Konstruksjonens evne til åisolere mot fottrinn, dunkingo.l. som angis med måle-størrelsen trinnlydnivå, L.

Trinnlydnivå Konstruksjonens evne til å overføre lyd fra fottrinn,dunking o.l., og blir målt i veid trinnlydnivå, L. Jo lavere verdi av trinnlydnivået, desto bedreisolerer konstruksjonen mottrinnlyd.

Begreper

6 Hefte 5 • Lyd

I Byggteknisk Forskrift (TEK) [2] til Plan- og bygningsloven [1] er det angitt krav som tar siktepå å beskytte brukerne av en bygning og/ellerbrukerområdet mot vesentlige støy- og vibrasjons-plager. Når forskriften benytter ordet støy er detment som uønsket lyd. Det skal særlig legges vektpå brukernes behov for tilfredsstillende lyd-forhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon.Brukernes egenproduserte støy innenfor detenkelte brukerområde reguleres ikke direkte avforskriften, med unntak av støy fra bygningerstekniske installasjoner.

Bygningsmyndighetene stiller funksjonskrav tilbygg og brukerområder ved å si at det skal plan-legges, prosjekteres og utføres slik at tilfreds-stillende lyd- og vibrasjonsforhold sikres.Preaksepterte ytelser til tilfredsstillende lyd- ogvibrasjonsforhold kan overholdes ved å innfri lyd-klasse C etter NS 8175: Lydforhold i bygninger –Lydklasser for ulike bygningstyper.

I NS 8175 [3] er det angitt grenseverdier for lyd-klasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasseA har de strengeste grenseverdiene og klasse D demildeste. Forskriften anses som oppfylt dersomdet kan dokumenteres at bygningens lydtekniskeegenskaper oppfyller grenseverdiene anvist i lyd-

klasse C etter NS 8175 [3]. Grenseverdiene for luft-lydisolasjon og trinnlydisolasjon for klasse C og Ber gitt i Tabell 1.

Omgjøringstall for spektrum(C-korreksjon)Det er spesielt lavfrekvensegenskapene som ervanskelige å tilfredsstille med lette konstruksjoner.Flere mener lavfrekvent lyd ikke er godt nokbehandlet i dagens regelverk. Eksempel på lav-frekvente lydkilder er radio, TV, vaskemaskiner,mekanisk ventilasjon og lignende. Det har imidler-tid i de senere årene skjedd en endring i nasjonaleog internasjonale standarder. Der anbefales detmåling og bedømmelse også for frekvensområdefra 50 Hz til 100 Hz, selv om det foreløpig ikke erobligatorisk. Standardene for bedømmelse av luft-lydisolasjon (NS-EN ISO 717-1) og for bedømmelseav trinnlydisolasjon (NS-EN ISO 717-2) angirmetoder for korreksjonstillegg blant annet avlavfrekvensegenskapene. Erfaring viser at når kor-reksjonstillegget, her i form av omgjøringstallet C,inkluderes i måleverdien, blir samsvaret mellomregelverk og beboernes forventninger bedre. [5]

Lydkrav

7Hefte 5 • Lyd

Byggverk og brukerområder

Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon

R'w + C50-5000 R'w L'n,w + CI,50-2500 L'n,w

Klasse B Klasse C Klasse B Klasse C

Boliger

Mellom boenheter, og mellom boenheter og fellesareal

≥ 58 ≥ 55 ≤ 48 ≤ 53

Mellom rom internt i boenhet ≥ 43 - ≤ 63 -

Skoler Mellom klasserom, og klasserom og fellesareal ≥ 52 ≥ 48 ≤ 58 ≤ 63

Barnehager, fritidshjem

Mellom rom for søvn og hvile og andre fellesrom

≥ 52 ≥ 48 ≤ 53 ≤ 58

SykehusMellom sengerom, og sengerom og fellesarealer

≥ 50 ≥ 48 ≤ 55 ≤ 58

PleieanstalterMellom beboerrom, og beboerrom og fellesarealer

≥ 54 ≥ 52 ≤ 55 ≤ 58

Overnattings-steder

Mellom gjesterom, og gjesterom og fellesarealer

≥ 55 ≥ 52 ≤ 53 ≤ 58

KontorerMellom kontorer, og mellom kontorerog fellesarealer

≥ 40 ≥ 37 ≤ 58 ≤ 63

Tabell 1: Utvalgte lydkrav til enkelte bygningstyper gitt i NS 8175.

8 Hefte 5 • Lyd

Forutsetningen for å skape gode lydforhold starterallerede med de regulerings- og bebyggelsesplanersom er vedtatt. Plassering og utforming av veier,trafikkanlegg og lekeplasser i forhold til bebyggelseer av stor betydning. Gjennom en fornuftig plan-løsning av boligene legges forholdene til rette forgod lydisolering mellom boenheter, rom med for-skjellig aktivitet, samt minst mulig støy fra tekniskeinstallasjoner. Et generelt råd er å legge likeverdigerom med støymessig sammenheng mot hverandreog unngå å legge rom med støyende aktivitet mot"støyømfintlige" rom. Særlig kritisk blir forholdenenår kvelds- og natteaktiviteter skal tilpasses hvileog søvn i boliger. Støyende installasjoner bør samles i et eget skjermet rom/område.

Lydforhold i oppholds- og soverom, sykerom isykehus, undervisningsrom og andre brukerområdersikres ved at bygninger har tilfredsstillende lyd-tekniske egenskaper. Dette er viktig å ta hensyn til i prosjekteringsfasen for å anslå lydnivået i brukerområdet. Brukerområder som ikke tilfredsstiller lydtekniske krav kan få store tilleggskostnader knyttet til tiltak for å bedre lydforholdene.

Følgende punkter er viktig for gode lydforhold:

• Luftlydisolasjon

• Trinnlydisolasjon

• Lydoverføring

• Romakustikk

LuftlydisolasjonLuftlydisolasjon er isolasjon mot luftbåren lyd, fra for eksempel stereoanlegg, TV og tale. Når lydbølger treffer en bygningsdel, en skille-konstruksjon, vil det forårsake svingninger i skillekonstruksjonen. Noe av den innfallendelyden vil da stråle ut på mottakersiden.Forskjellen i utstrålt lydintensitet på sendersideni forhold til innfallende lydintensitet på mottaker-siden gitt i desibel (dB) kalles lydreduksjonstallet,R. Det vil si at jo høyere lydreduksjonstallet til enskillekonstruksjon er, desto bedre isolerer denmot luftlyd. Det er ikke lett å vite hvor mye avden luftbårne lyden som vil gå direkte gjennomkonstruksjonsdelen og hva som går som flanke-transmisjon. I laboratoriemålinger er flanke-

transmisjonen tilnærmet lik null, mens det i feltmålinger kan bli betydelig bidrag fra flanke-transmisjon. Det er derfor viktig å tenke gjennom løsninger og detaljer ved f.eks. knutepunktet etasjeskiller-vegg, for å begrense flanketransmi-sjonen. Masseforholdet mellom etasjeskiller ogopplagringsvegg har også betydning for flanke-transmisjonen. Det bør tilstrebes en god knute-punktsdemping som gir mindre lydoverføring iform av flanketransmisjon.

Menneskets øre oppfatter ikke alle frekvens-områder like godt. For å få en realistisk tilnærmingtil reduksjonstallet veies ulike frekvensområderulikt og samles til et såkalt veid reduksjonstall,Rw. Verdien brukes ofte for å karakterisere luft-lydisolasjonen av bygningsdeler målt i laboratorium.R'w angir veid feltmålt reduksjonstall for en konstruksjon i et ferdig bygg. Reduksjonstalletdefineres som:

R = LS - LM +10log(S/Am) [1]

hvor R er reduksjonstallet i dB, LS og LM er midlere lydtrykknivå i henholdsvis senderrom og mottakerrom, A er den totale absorbsjons-overflaten i mottakerrommet i m2 og S er skillekonstruksjonens areal i m2.

For konstruksjonsdeler i bygninger som skal tilfredsstille luftlydisolasjon til klasse C er detkun veid feltmålt reduksjonstall, R'w, som erbestemmende. Hvis konstruksjoner skal innfriluftlydisolasjon i klasse A eller B skal det i tilleggtas hensyn til frekvenser under 100 Hz og andreavvik ved enkeltfrekvenser. Dette kan gjøres ved åkorrigere veid feltmålt reduksjonstall med etomgjøringstall for spektrum, C50-5000.

TrinnlydisolasjonTrinnlydisolasjon utrykker konstruksjonens evnetil å overføre lyd fra fottrinn, dunking og annenstrukturbåren lyd, som oppstår som vibrasjoner ibygningskonstruksjoner og utstråles som lyd.Gangtrafikk er i denne sammenheng den hyppigsteårsak til slike vibrasjoner. I motsetning til luft-lydisolasjon er ikke trinnlydisolasjon en isola-sjonsstørrelse, men en størrelse på et lydnivå.

Ved trinnlydmålinger søkes ikke forskjellen ilydnivå mellom to rom, men det faktiske lydtrykk-nivået man registrerer i mottakerrommet. Dettelydtrykket ønskes lavest mulig og uttrykkes ved

Prosjektering av gode lydforhold

trinnlydnivået, Ln. Det vil si at jo lavere lydtrykk-nivå som måles i mottakerrommet, desto bedreisolerer mellomliggende konstruksjonsdel mottrinnlyd. På samme måte som for luftlyd, målesveid trinnlydnivå, Ln,w, i laboratoriet og feltmåltveid normalisert trinnlydnivå, L'n,w, i den ferdigebygningen. Normalisert vil si at det er gjort korreksjoner som gjør målingene uavhengige av mottakerrommets absorpsjonsevne (møbler oginnredning). Trinnlydnivå, Ln, ved laboratorie-måling er gitt ved:

Ln= L2 +10log(Am/A0) [2]

der L2 er lydtrykknivået fra hammerapparatet imottakerrommet hvor trinnlydnivået skal måles.Hammerapparatet simulerer lavfrekvent struktur-lyd (f.eks. gangtrafikk). Am er mottakerrommetstotale absorbsjonsareal i m2 og A0 er referanse-areal på 10 m2.

Trinnlyd og annen strukturlyd kan spres langt i en konstruksjon avhengig av bæresystem, material-valg og knutepunktsdemping. Størst utfordring girlavfrekvent strukturlyd fra gangtrafikk, tekniskeinstallasjoner som vaske- og oppvaskmaskiner,tørketromler, kjøleaggregater og ventilasjonsanlegg,samt basslyder fra radio, TV og musikkanlegg. For etasjeskillere som skal tilfredsstille trinnlyd-isolasjon klasse C er det kun veid feltmålt trinn-

lydnivå, L'n,w, som må innfris, men det oppfordresallikevel i standarden [3] å gjennomføre en tilleggsvurdering for enkeltavvik og sjenerendebasslyder (trinnlyd, dunking o.l.). En tilleggs-vurdering kan gjøres ved å korrigere veid feltmålttrinnlydnivå med omgjøringstallet, CI,50-2500. For å innfri trinnlydisolasjon i klasse A og B er det satt som et krav å ta med/inkludere omgjøringstallet i vurderingen.

LydoverføringLydoverføring ved luftbåren lyd (luftlyd) ellerstrukturlyd (trinnlyd) overføres gjennom bygnings-konstruksjoner på to måter. Enten som direkte-transmisjon eller som flanketransmisjon. I praksisvil overføring av all lyd i en bygningskonstruksjonskje ved en blanding av direktetransmisjon ogflanketransmisjon.

Ved direktetransmisjon vil lyden overføresdirekte gjennom skillekonstruksjonen. Genereltsett vil økt tyngde i skillekonstruksjonen bedreisolasjonsevnen til luftlyd, da tyngden gjør at skillekonstruksjonen er vanskeligere å sette isvingninger. Massivtreelementer med sin egenvekthar derfor et større potensial som luftlydisolerendebygningsdeler enn tradisjonelle trebjelkelag ogstendervegger.

Ved flanketransmisjon vil lyden gå via flanker-ende (tilstøtende) bygningsdeler. Eksempler pådette kan være utettheter, mekanisk sammen-kobling mellom bygningsdeler eller kanaler overhimling. Undersøkelser viser at flanketransmisjonenkan være av stor betydning ved bruk av massivtre-elementer i bygninger [4]. Det bør derfor tas særskilt hensyn til dette.

9Hefte 5 • Lyd

Trinnlyd © Treteknisk

Lydkilde

Direktetransmisjon. ©Treteknisk

Vertikal flanketransmisjonUtformingen av bæresystemet og knutepunkter erviktig for å sikre tilfredsstillende lydisolasjon ogminske flanketransmisjonen. I overgangen mellometasjeskiller og bærende yttervegg er det viktig åsette sperre for lydoverføringen for å minske flanketransmisjonen. Dette gjøres ved å tilpasseden mekaniske sammenkoblingen i knutepunktet.Men siden knutepunktet skal overføre statiskekrefter, medfører dette at det nødvendigvis måvære en form for mekanisk sammenkobling. Treløsningsmåter skisseres for å oppnå god knute-punktsdemping:• Gjøre forbindelsen elastisk,

vibrasjonsisolerende opplagret.

• Oppnå liten kraftoverføringsflate (som punktopplagring) i stedet for linjeopplagringeller rammeopplagring.

• Stort masseforhold mellom skillekonstruksjon i forhold til flankerende konstruksjoner.

Ved å gjøre forbindelsen elastisk, vibrasjons-isolerende, forandres også forbindelsens stivhetog styrke. Forbindelsen må kontrolleres på vanligmåte for opptredende krefter i knutepunktet.

Forsøk utført i testhus med vegger og etasje-skiller av massivtre, viste opptil 10 dB forbedringi luftlydisoleringen ved bruk av punktopplagringav termoplastisk polyuretan (her: Sylomer) [5].Forsøket forteller noe om viktigheten til opp-lagringsbetingelsene for en lyddempende konstruksjon.

Lette ytterveggsvanger som ikke brytes ved hveretasje, men som går kontinuerlig over flere etasjer,samt etasjeskiller som er innhengt på ytterveggen,

vil gi vesentlig dårligere lydforhold på grunn avøkt flanketransmisjon. Lyd vil kunne gå direktegjennom veggen fra det ene rommet til det neste,med liten motstand fra vegg.

10 Hefte 5 • Lyd

Lydkilde

Flanketransmisjon. ©Treteknisk

Etasjeskille opplagt på bærende yttervegg med elastisk opplegg på begge sider. ©Treteknisk

Elastisk oppleggslist mellom bærende yttervegg og etasjeskille. ©Treteknisk

Horisontal flanketransmisjonI horisontal retning kan flanketransmisjonen brytes ved å legge inn en "lydfuge", det vil si etkonstruksjonsskille i flanketransmisjonsveien.Dette gjøres på samme måte som skillet mellom to rekkehus oppført i tradisjonell bindingsverk-konstruksjon. Etasjeskiller brytes i overgangenmot naboleiligheten med separate vegger (dobbel-

veggkonstruksjon) mellom leilighetene, og dermeder det ingen strukturell forbindelse mellom de toboligenhetene.

I bygninger der det ikke stilles krav til lyd-isolering, er det normalt ikke nødvendig med etkonstruksjonsskille. Men den horisontale flanke-transmisjonen via en etasjeskiller av massivtre, er på tilnærmet samme nivå som bygningsdelensdirekte lydtransmisjon. For å unngå dette kan enbærende bjelke ligge i den horisontale overgangenmellom rom, og således bryte etasjeskilleren.Bjelker kan ligge fritt opplagt med et elastisk opplager eller punktopplagring på tilstøtendedeler. På den måten vil flanketransmisjonenkunne reduseres og trinnlydisoleringen bli vesentlig bedre.

RomakustikkAkustikk i rom er avhengig av rommets størrelseog form, samt mengden av lydreflekterende og lyd-absorberende overflater. Et stort rom vil oppføreseg ulikt sammenlignet med et lite rom. En av deviktigste parameterne som beskriver et roms akus-tiske egenskaper er etterklangstiden, T. Overflateri et rom vil reflektere lyd, samtidig som noe avlyden absorberes eller overføres til andre deler.Det som reflekteres gir en etterklang og gjør lydenhørbar i en tid etter at lydkilden har stoppet. Merpresist er etterklangstiden den tiden det tar forlydtrykknivået å avta 60 dB etter at lydkilden erstoppet [3]. En kort etterklangstid tyder på høyakustisk absorpsjon og motsatt vil en lang etter-klangstid fortelle om en lav akustisk absorpsjon.

Norsk Standard [3] gir ytelsesverdier av etter-klangstid relatert til rommets høyde, Th, fordelt iklasser A-D. Likt som for andre lydtekniske kraver klasse C tilfredsstillende. For tilfeller der standarden ikke angir noen grenseverdier er man allikevel underlagt Byggteknisk Forskrift åprosjektere tilfredsstillende romakustiske forhold.Hva som er tilfredsstillende akustiske forhold i etrom vil avhenge av bruken. For eksempel vil høyetterklangstid for rom beregnet for tale ofte opp-fattes som sjenerende for brukeren.

Kort etterklangstid vil gi et generelt lavere lydnivå og forbedrer taleakustikken. Derfor ønskesofte lav etterklangstid ( 0,3 s < T < 1,2 s) for møte-rom, kontorer og andre rom som benyttes til tale.Lang etterklangstid (1,0 s < T < 2,5 s) gir mer

11Hefte 5 • Lyd

Elastisk opplagret vegg mot etasjeskille med isolerende vinkel. Kilde: Getzner Werkstoffe GmbH

Strukturell brytning for å minske horisontal flanketransmisjon mellom leiligheter. © Treteknisk

fyldighet i gjengivelsen av sang og musikk og blir ofte benyttet i konsertsaler o.l.. Akustikk ogetterklangstid for et rom kan være vanskelig å forutse i prosjekteringsfasen pga. dens avhengighetav møblering, gardiner, personer, m.m.. Der akustikken har stor betydning anbefales det å kontakte en akustiker for hjelp.

Treoverflater har varierende akustiske egenskaper avhengig av densitet, struktur og over-flatebehandling til trematerialet. For eksempel vilen lakkert treplate med høy densitet reflektere

mer sammenlignet med ubehandlet rupanel. Oftevil møblerte rom med ubehandlede treoverflateroppfattes som lunt og lite reflekterende, uten storfare for høy etterklangstid. Men man skal allikevelvære påpasselig rundt akustikkegenskaper i romder tre benyttes sammen med harde overflater/materialer, for eksempel mye glassareal ellerbetong, da dette kan gi lang etterklangstid. Detkan ofte være et problem med etterklang i storerom som beregnes for tale. Normal etterklangstidfor et møblert boligrom er ca. 0,5 sekunder. [3]

12 Hefte 5 • Lyd

I enkelte tilfeller der det ikke er satt spesifikkelydkrav til etasjeskille, som f.eks. innenfor én ogsamme boenhet (enebolig), kan etasjeskilleren kunbestå av massivtreelementet. Dette elementet vilda utgjøre gulvet på oversiden og himling påundersiden.

Når det derimot stilles krav til bedre lydisola-sjon, f.eks. mellom to boenheter (leiligheter), brukes som oftest de lydkrav som stilles i NS 8175 [3]. En etasjeskiller av massivtre alenevil i disse tilfellene ikke oppfylle gjeldende lyd-krav. En etasjeskiller i massivtre må derfor utføressom en sammensatt bygningsdel for å tilfredsstille forskriftenes lydkrav til etasjeskiller. Dette kan oppnås på følgende måter:

• Tiltak på oversiden av elementet

• Tiltak på undersiden av elementet

• Frittstående konstruksjoner

De ulike metodene kan også kombineres medhverandre for å oppnå forskriftens funksjonskravtil lydegenskaper. Utformingen av etasjeskillerener avhengig av bygningsform og hva som er hensiktsmessig for det aktuelle bygget med hensyntil de tekniske installasjoner som skal benyttes. I bolighus, hvor det kan være ønskelig med vann-båren gulvvarme, kan dette legges inn i et over-gulv sammen med lydreduserende materialer. I kontorlokaler vil det ofte være naturlig med nedsenket himling til lydisolerende tiltak, hvorogså installasjoner som ventilasjon m.m. kan legges inn. Der det er installasjoner på over- og

underside av elementet, kan en oppbygning påbåde over- og underside være hensiktsmessig.

Egenskapene til ulike platelag og overgulv kanvurderes ut ifra trinnlydforbedringstallet, ΔLw (dB), som er differansen i veid trinnlydnivåmålt f.eks. med og uten belegg. Dette kan angis som:

ΔLw (dB) = Ln,w (rådekke) – Ln,w (med belegg) (3)

Rådekke er massivtreelementet alene uten tilleggs-sjikt. Ved å prøve ulike typer oppbygging av etasjeskilleren kan man finne innvirkningen av disse på trinnlydisolasjonen. De samme vurderingene kan også gjøres for luftlydisolasjonenved oppbygging av ulike typer platelag og sjikt.

Statisk og dynamisk stivhetMassivtreelementer for etasjeskillere skal dimen-sjoneres slik at det oppnås tilfredsstillende styrkeog stivhet for statiske og dynamiske laster. I praksiser det ofte dynamiske kriterier som blir

Lydisolering av etasjeskille

13Hefte 5 • Lyd

Massivtreelementer anvendt direkte som gulv og himling. ©Treteknisk

Massivtreelementer anvendt direkte som gulv og himling. ©Nils Petter Dale

dimensjonerende. Liten stivhet i en etasjeskillerkan gjerne kjennetegnes ved klirring i kopper ogglass i et skap, i tillegg til at det kan oppstå ubehagelige svingninger når personer går overgulvet. For dimensjonering av selve massivtre-elementet som etasjeskille, se hefte 3:Dimensjonering.

Forbindelsen mellom etasjeskillerog tilstøtende bygningsdelerFor å hindre forplantning av lyd og vibrasjoner fra en bygningsdel til en annen vil bæresystemetog koblingene i knutepunktene være av storbetydning.

For å øke den statiske stivheten til etasjeskilleren,kan ulike former for innspenning, inndratte opp-legg eller kontinuerlig opplagt dekke brukes. Veddynamiske belastninger vil derimot slike løsninger ofte være uheldige ettersom de lettereoverfører vibrasjoner i bygningen.

Momentstive knutepunkter mellom etasjeskillerog lette ytterveggskonstruksjoner vil minske etasjeskillerens vibrasjonsamplitude pga. økt stivhet. Samtidig vil dette medføre økt vibrasjon i veggen, og videre økt risiko for slaglyder fra f. eks. skap som er festet til veggen. Derimot kanen momentstiv forbindelse mellom et lett gulv ogen tung vegg være en god løsning.

Inndratte opplegg vil av samme grunn som overvære uheldig ved dynamisk belastning, i tillegg til at etasjeskillere i høyereliggende plan også vilsettes i svingning.

Kontinuerlig etasjeskiller kan medføre økt stivhetog redusere den dynamiske belastningen innenforén og samme boenhet. Kontinuerlige bjelkelagsom går mellom boenheter frarådes siden vibrasjonene overføres fra én boenhet til denneste, og kan skape ubehagelige rystelser.

Etasjeskille uten lydisolerende tiltak Et massivtreelement alene kan benyttes der detikke er noen krav til lydisolasjon. Der det stilleskrav til lydklasser i hht. NS 8175 [3] vil massivtre-dekke ikke kunne innfri krav uten å utføres som en sammensatt bygningsdel. Lydtekniskeegenskaper vil variere noe mht. type massivtre-

14 Hefte 5 • Lyd

Momentstive

knutepunkter

Inndratte

opplegg

Kontinuerlige bjelkelag

Momentstive punkter. ©Treteknisk

Inndratte opplegg. ©Treteknisk

Kontinuerlig bjelkelag. ©Treteknisk

element (tykkelse på lameller, oppbygging, tresortog type festemiddel).

Etasjeskille med lydisolerende tiltak på oversideDet finnes flere måter å montere lydisolerende tiltak på oversiden av et massivtredekke. Et godtprinsipp er at gulv over dekket bør fungere som et flytende overgulv, dvs. ingen direkte fast forbindelse mellom dekke og overgulv. I tilleggbør overgulvet ikke ha kontakt med tilstøtendevegg, noe som kan ødelegge virkningen av det flytende overgulvet. Hvis det allikevel må være en fast forbindelse mellom dekke og overgulv,som ved kantforsterkning av lett overgulv, bør det være som punktvise opplagerklosser.

Det er for etasjeskillere med lydisolerende tiltak på oversiden inndelt i følgende generelleprinsipper:

• Overgulv av stiv isolasjonEt overgulv bestående av trykkfast isolasjon, gjerne med ett eller flere overliggende platelag.Isolasjonen må være så stiv at det ikke blir ubehagelig mykt eller gir svikt når personer beveger seg over gulvet. Det må også være stivtnok til å oppta krefter fra andre aktuelle laster(inventar, utstyr, etc.). Ofte vil det med belastningoppstå noe deformasjoner, spesielt nær vegg.Overgulvet bør derfor ikke forbindes med tilstøtende vegger da dette kan skape knirk og sprekker.

• Overgulv med tilfarereTilfarere monteres for å øke den statiske og dynamiske stivheten for punktlaster i overgulvet.Rommet mellom tilfarere fylles med lydabsorber-ende materiale. For å øke lydisolasjonen kan til-farere opplagres på vibrasjonsisolerende materialer.

• Overgulv med ekstra masseEtasjeskillers tyngde økes ved å tilføre egenvektmed sand, pukk, betong eller andre tunge materialer.Økt tyngde vil spesielt bedre trinnlydisolasjonen i de lavfrekvente områdene, noe som ofte er etproblem for lette etasjeskillere. Typiske lav-frekvente lydkilder kan være radio, TV, vaske-maskin, mekanisk ventilasjon eller lignende.

Etasjeskille med lydisolerende tiltak på undersideMontasje av lydisolerende tiltak på undersiden av et massivtredekke vil ofte være aktuelt når ventilasjon eller andre tekniske installasjoner skalskjules, f.eks. i kontorlokaler. Nedhengte himlingerkan gi et betydelig tillegg i lydisoleringen. Alt fra enkle himlinger med innskrudde lekter til fritthengende himling benyttes, avhengig av lyd-isoleringen som ønskes. Himlingsplater monteresgjerne i separate, frittbærende himlingsbjelkereller i et elastisk, nedhengt bæresystem (f.eks.lydbøyle). Begge løsningene kan gi betydeligøkning i både luftlyd- og trinnlydisolasjon.Avstanden mellom rådekket av massivtre og himlingsplatene, her kalt hulromshøyden, har stor innflytelse på hvor god tilleggsisoleringenblir. Generelt vil øket hulromshøyde gi forbedretlydisolering. Hulromshøyden bør være minst 100mm for å gi merkbar virkning. Spesielt ved delave frekvensene, fra 100 Hz og nedover, vil økethulromshøyde gi bedret lydisolering. Ved bruk av gipsplater i undertaket anbefales det å bruke tolag gipsplater med forskyvning av skjøtene. Detbør også sørges for at nedforing/himling ikke er ikontakt med tilstøtende vegger, men bare tilsluttesmed en forseglet fuge.

• Himling i faste lekterHimling med lekter festet direkte til rådekket, ogmineralullfylling i hulrommet, er den enklesteform for strålingsminskende kledning. Løsningenalene kan vanskelig innfri krav til lydklasse Cuten i kombinasjon med andre tiltak.

Vibrasjoner overføres lett gjennom lektene som binder sammen bygningsdelene. Hvis lektenefestes i vibrasjonsisolerende oppheng, kan tilleggs-isolasjonen økes betydelig.

• Himling i lydbøyler/akustikkprofilEn variant hvor lydoverføringen gjennom lektenereduseres med akustikkprofiler eller lydbøyler.Dette vil føre til forbedret luftlyd- og trinnlyds-isolasjon for konstruksjonen.

• Frittbærende himlingFrittbærende himling er uten kontakt med massivtredekket, og derved blir etasjeskillerenslydisolasjon tilsvarende en dobbeltkonstruksjon.

15Hefte 5 • Lyd

Laboratoriemålte lydisolasjonsverdier for ulike etasjeskillere i massivtre

16 Hefte 5 • Lyd

Tykkelse(mm)

t

Veid, laboratoriemåltluftlydisolasjon*

(dB)

Veid, laboratoriemålttrinnlydisolasjon*

(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500

120 ~ 34-37 -1 ~ 88-86 0

160 ~ 37-41 -1 ~ 87-83 0

180 ~ 39-42 0 ~ 87-82 0

200 ~ 40-44 0 ~ 86-80 0

*Verdiene vil variere avhengig av type massivtreelement.

Tabell 2: Rådekke av krysslaminert massivtre uten lydisolerende tiltak. Kilde [7][9]

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-

målt luftlyd-isolasjon

(dB)

Veid, laboratorie-

målt trinnlyd-isolasjon

(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500

1Parkett på parkettunderlag

14 mm

60 -1 54 +3

2Gulvgips (14 kg/m2)

13 mm

3 Sponplate 22 mm

4Isolasjon (Glava 36)

100 mm

5 Tilfarer 48 x 98mm

6Elastisk underlag; Sylomer grønn. c/c 1200 mm

40 x 25 x 450mm

7Massivtre krysslaminert

180 mm

Total høyde 352 mm

Etasjeskiller uten lydisolerende tiltak Lydisolerende tiltak på overside av etasjeskiller

Tabell 3: Etasjeskiller med tilfarergulv. Kilde [7]

Tabell 2 - 9 viser laboratoriemålte verdier for veidreduksjonstall, Rw, for luftlydisolasjon, og veidtrinnlydnivå, Ln,w ,for trinnlydisolasjon. Det angisogså omgjøringstallet, C, for begge verdiene.

Verdiene er målt for massivtre med krysslaminering, og kan variere noe avhengig av type massivtreelement.

17Hefte 5 • Lyd

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


14 mm

63 -1 49 +3

2

Trinnlydplatemed slisser (Silencio thermo)+ varmerør ogvarmefordelings-plate i aluminium

36 mm

3Gulvgips (14 kg/m2)

13 mm

4 Sponplate 22 mm


100 mm

6 Tilfarer 48 x 98 mm


40 x 25 x 450 mm


180 mm

Total høyde 388 mm

Tabell 4: Etasjeskiller med tilfarergulv med vannbåren varme.Kilde [7]

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


14 mm

61 -2 49 +5

2 Sponplate 14 mm

3Trinnlydplate(Glava)

20 mm

4Sponplate (slisset)

22 mm


100 mm

6 Tilfarer 48 x 98 mm


40 x 25 x 450 mm


180 mm

Total høyde 381 mm

Tabell 5: Etasjeskiller med tilfarergulv på elastisk underlag.Kilde [7]

18 Hefte 5 • Lyd

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


14 mm

58 0 56 +1

2 Gulvgips 13 mm

3Trinnlydplate(Silencio, Hunton)

36 mm

4Pukk, fraksjon: 8-11 mm

80 mm


180 mm

Total høyde 323 mm

Tabell 6: Etasjeskiller med lydløsning basert på pukk. Kilde [7]

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


14 mm

63 0 44 +6

2 Gulvgips 13 mm

3 Sponplate 22 mm

4Trinnlydplate(Glava)

20 mm

5

Pukk, fraksjon: 8-11 mm, (fiberduk lagt i overkant)

80 mm


180 mm

Total høyde 329 mm

Tabell 7: Etasjeskiller med lydløsning basert på pukk.Kilde [7]

19Hefte 5 • Lyd

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


180 mm

57 0 53 +1

2 Luftspalte 50 mm

3Isolasjon (mineralull)

200 mm

4 Elastisk oppheng -

5 Lekt 48 x 98mm

6 Gipsplate 13 mm

7 Gipsplate 13 mm

Total høyde 456 mm

Nr. Oppbygning

Veid, laboratorie-


(dB)

Veid, laboratorie-


(dB)

Rw C50-5000 Ln,w CI,50-2500


180 mm

60 0 53 +1

2 Luftspalte 50 mm

3Himlingsbjelke(c/c 600)

48 x 198mm

4Isolasjon (mineralull)

200 mm

5 Gipsplate 13 mm

6 Gipsplate 13 mm

Total høyde 456 mm

Lydisolerende tiltak på underside av etasjeskiller

Tabell 8: Etasjeskiller med himling i elastisk oppheng.Kilde [9]

Tabell 9: Etasjeskiller med frittstående underliggende himling. Kilde [9]

Der det ikke stilles krav til lydisolasjon mellomrom, kan det benyttes en enkel massivtrevegguten tilleggssjikt. Veggen vil da bli synlig frabegge sider, og danner treoverflater inn mot rommene.

Der det stilles krav til lydisolasjon mellom rom,for eksempel en leilighetsskillende vegg, vil endobbeltveggkonstruksjon kunne oppnå høy lyd-isolering. Det vil kunne gi tilstrekkelig lydisole-ring for situasjoner med meget høye krav, i alt frabolighus til musikkrom i skoler. Dobbeltvegg-konstruksjonen bygges opp av to uavhengige massivtrevegger med hulrom, delvis fylt med isolasjon imellom. Hvor god lydisoleringen blir eravhengig av massen og stivheten til hver av mas-sivtreveggene, hulrommet mellom massivtre, iso-lasjonsmaterialet som benyttes i hulrommet ogeventuelle andre materialer som tilføres konstruk-sjonen. Isolasjonsmaterialet som brukes må ikkeha så høy fasthet at det kan medføre mekanisksammenkobling mellom de to uavhengige veggene.For eksempel har blåseisolasjon vist seg å gi betydelig svekkelse i lydreduksjonstallet [6].Forklaringen på dette er at fibermaterialet blirkomprimert mellom veggelementene og kan overføre skjærspenninger. Dette kalles ofte forkortslutning og gir direkte kontakt mellom elementene, noe som gjør det lettere for lyden å trenge igjennom.

Resonansfrekvensen, f0 (dobbeltveggresonansen),bør være lavere enn 35 Hz for skillevegger mellomboliger for å sikre en god isolasjon mot lavfrekventelyder (bass-lyder fra tv og musikkanlegg).

Resonansfrekvensen kan beregnes som:

derf0= resonansfrekvens i Hz.m1= flatemasse for sjikt 1 (kg/m2). m2= flatemasse for sjikt 2 (kg/m2). d= innvendig avstand mellom yttersjiktene (m).

Bærende innerveggEn bærende innervegg må føres ned på undergulvetav massivtre. En utfordring her er sammenkoblingmellom vegg og etasjeskillere. Rent lydteknisk erdet ønskelig med lite kontaktflate og isolerendedeler. Ofte er det motsatt med hensyn til statik-ken, der det som regel er ønskelig med en stiv ogsterk forbindelse. For å begrense lydoverføringenfra etasjeskilleren til bærevegg, legges det inn enlydsperre, f.eks. elastomerlist av Sylomer, i over-kant av veggen mot etasjeskilleren av massivtre.

Lydisolering av vegg

20 Hefte 5 • Lyd

Dobbeltveggkonstruksjon bestående av to uavhengige massivtrevegger med hulrom delvis fylt med isolasjon. ©Treteknisk

[4]

Ikke-bærende innerveggInnervegger som ikke er bærende skal fortrinnsvisplasseres på undergulvet av massivtre. Der detbenyttes flytende overgulv, kan ikke-bærende vegger plasseres etter at overgulvet er lagt. En skal imidlertid være oppmerksom på at flytendeovergulv som ikke brytes ved ikke-bærende vegger, vil gi en redusert sideveis luft- og trinn-lydisolasjon. Veggen kan monteres oppunder etasjeskiller av massivtre. Det er viktig med godtetting mellom vegg og etasjeskiller ved bruk avf.eks. tettelister av gummi, som legges i hele massivtreelementets over- og underside. Denneløsningen bør bare brukes for skillevegger i én og samme boenhet. I etasjeskiller med lydhimling,kan ikke bærende vegger monteres oppunder himling.

YtterveggFor en yttervegg vil det sjelden være et problemmed tanke på lydisolasjon for utendørs støy, fordiandre krav til ytterveggen som varmeisolering etc.vil sette krav til utforming av ytterveggen. I noen

spesielle tilfeller hvor støyen er veldig høy (foreksempel nær bilvei) kan det være aktuelt medekstra lydisoleringstiltak på yttervegg. Da gjelderde samme prinsippene som for støyskjerm, derdet i hovedsak skilles mellom reflekterende ogabsorberende lydskiller. De generelle prinsippenemed små kraftopplagringspunkter, demping/vibrasjonsisolering og masseinnhold er viktig.

Laboratoriemålte verdier for vegger i massivtreTabell 10 - 15 viser laboratoriemålte verdier forveid reduksjonstall, Rw, for luftlydisolasjon.Omgjøringstallet C, angis også for begge verdiene.Verdiene er målt for massivtre med krysslaminering,og kan variere noe avhengig av type massivtreele-ment.

21Hefte 5 • Lyd

Tilslutning mellom bærende innervegg og etasjeskiller. ©Treteknisk

Tabell 10: Massivtrevegg uten lydisolerende tiltak.Kilde [6][9]

Illustrasjon

Tykkelse

(mm)

t

Veid, laboratoriemålt luftlydisolasjon*

(dB)

Rw C50-5000

65 ~31 -1

100 ~32 -1

*Verdiene vil variere avhengig av type massivtreelement.

Enkeltvegger

22 Hefte 5 • Lyd

Illustrasjon Nr. Oppbygning Veid, laboratoriemålt luftlydisolasjon

(dB)

Rw C50-5000

1 Gipsplate 13 mm34 0

2 Massivtre 100 mm

Total tykkelse 113 mm

Tabell 11: Massivtrevegg med gipsplate på en side. Kilde [6]


(dB)

Rw C50-5000

1 Gipsplate 13 mm

34 -12 Massivtre 100 mm

3 Gipsplate 13 mm



(dB)

Rw C50-5000

1 Gipsplate 13 mm


3 Mineralull 100 mm

4 Luftspalte 10 mm

5 Massivtre 100 mm


Tabell 12: Massivtrevegg med gipsplate på begge sider. Kilde [6]

Tabell 14: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon og gips på én side. Kilde [6]

Tabell 13: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon. Kilde [6]

Dobbeltvegger


(dB)

Rw C50-5000

1 Massivtre 100 mm

54 -1

2 Mineralull 100 mm

3 Luftspalte 10 mm

4 Massivtre 100 mm


23Hefte 5 • Lyd


(dB)

Rw C50-5000

1 Gipsplate 13 mm


3 Mineralull 100 mm

4 Luftspalte 10 mm

5 Massivtre 100 mm

6 Gipsplate 13 mm


Tabell 15: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon oggips på begge sider. Kilde [6]

Lydforhold i ferdige bygg er direkte etterprøvbartog kan gjøres for å dokumentere funksjonskravene.For prosjektering av lydisolerende konstruksjonerbenyttes ofte laboratorieverdiene som utgangs-punkt, noe som kan avvike fra ferdig bygd konstruksjon. I et ferdigstilt bygg er det blitt etmer sammensatt system som påvirkes av sammen-bindingene (knutepunktene) mellom de forskjelligebygningsdelene. Forskjellen fra laboratorieverdieneskyldes i hovedsak flanketransmisjonen. Vedutettheter og dårlig lydtekniske utforminger i knutepunkter vil lydisolasjonen bli vesentlig

svakere enn antatt. Slike lydtekniske feil kan ofte bli kostbare å reparere i ettertid.

Feltmålte lydverdier for lyd-skillende deler mellom boenheterNedenfor er det vist et eksempel på utførelse avlydskillende deler mellom forskjellige boenheter.Lydverdiene som vises er feltmålt i et ferdigstiltbygg [8].

Feltmålinger

24 Hefte 5 • Lyd

Oppriss av knutepunkt vegg-etasjeskiller og tilhørende feltmålte lydverdier i ferdigstilt bygg. [8] ©Treteknisk

Norsk Treteknisk Institutt

Adr.: Forskningsveien 3 B

P.B. 113 BlindernNO-0314 Oslo

Tel: +47 98 85 33 33

[email protected]

ISBN 82-7120-000-3

Design: Pål Nordberg Grafisk design

Trykk: Kraft Digitalprint AS

Opplag 300 eks 2016

Omslagsfoto: ©Treteknisk

[1] Plan- og Bygningsloven (PBL). www.dibk.no

[2] Byggteknisk forskrift med veiledning, kapittel 13.

[3] NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper.

[4] Industrikonsortiet Massivträ, 2002, Massivträ handboken.

[5] Aarstad, Jarle. Knutepunktsforbindelser i fleretasjes trehus, rapport 81, Treteknisk 2010.

[6] Hveem, Sigurd. Lydmåling i laboratorium av enkle ogdoble vegger av 100 mm massivtre. Byggforsk, 2010.

[7] Hveem, Sigurd. Laboratoriemålinger av lydreduksjons-tall og trinnlydnivå for massivtredekker med ulike gulv.Rapport nr. O20723 / O21624. Byggforsk og Treteknisk2007.

[8] Austnes, Jan Arne. Lydtekniske forhold i Rådalslienbofelleskap, Bergen. Sweco 2010.

[9] Håndbok: Bygge med massivtre, hefte 5 – Lyd. Norsk Treteknisk Institutt 2006.

Annen bakgrunnslitteratur

Homb, Anders. Lydisolasjon massivbjelkelag, forsøkshus laboratorium.Oppdragsrapport O 8788 III, Byggforsk, 2003.

Fokus på tre nr. 20 Massivtre, Treteknisk og Trefokus AS, 2003.

Fokus på tre nr. 36 Tre og Lyd, Treteknisk og Trefokus AS, 2003.

Fleretasjes trehus - Håndbok 51. Byggforsk, 2003.

Dammerud, Jens Jørgen. Romakustikk, NISS 2013.

NS-EN ISO 717-1: Akustisk - Vurdering av lydisolasjon i bygninger og bygningsdeler - Del 1. Luftlydisolasjon.

NS-EN ISO 717-2: Akustisk - Vurdering av lydisolasjon i bygninger og bygningsdeler - Del 2. Trinnlydisolasjon.

Hveem, Sigurd. Trehus i flere etasjer, lydteknisk prosjektering. Anvisning 37. Byggforsk, 2000.

Ohlsson, Sven. Svikt, svängningar och styvhet hos bjälklag. T20. Statens råd för byggnadsforskning,Stockholm, 1984.

Litteratur

Håndbok

- bygge med

Massivtreelementer

Hefte 5 • Lyd

Teknisk håndbok nr. 1ISBN 82-7120-000-3

Revidert utgave 2016

Documents

Håndbok - Treteknisk