Solidaritet i praksisRESULTATRAPPORT 2015

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939.

Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier: Samhold, solidaritet og menneskeverd.

Norsk Folkehjelps verdigrunnlag bygger på like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial status.

Norsk Folkehjelp skal være en troverdig og uredd organisasjon; en organisasjon som tar standpunkt basert på kunnskap og erfaring fra praktisk arbeid og en organisasjon som utfordrer makt og urettferdighet.

«Solidaritet i praksis» er vår visjon, og kjennetegner vårt arbeid og engasjement. Vårt arbeid skal baseres på solidaritet og ikke veldedighet.

Norsk Folkehjelps arbeider innenfor to kjerneområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse.

Dette er Norsk Folkehjelp

Innhold

3

Innledning styreleder 4Inntekter fra markedsarbeidet 6Landsmøtet 2015 8Politisk påvirkningsarbeid 2015 10REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP 12FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID 16HUMANITÆR NEDRUSTNING 20UTVIKLING 22 HUMANITÆR NØDHJELP 25DEMOKRATI OG KAMPANJE 28Arbeid mot korrupsjon 30Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2015 32Regnskap 34Styrets årsberetning 2015 45 Revisors beretning 49

Foto

: Tho

mas

Bru

n

4

Innledning styreleder

De endelige tallene fra fjoråret viser at medlemstallet er på vei opp. Vi skal satse ytterligere på rekruttering framover. Jo flere medlemmer Norsk Folkehjelp har, desto større legitimitet og gjennomslagskraft får vi.

Landsmøtet 2015I august 2015 avholdt vi vårt 19. ordi - nære landsmøte på Gardermoen, med rekordmange delegater. Aldersmessig var det en spredning fra den 14-årige Amalie Næss, nyvalgt ungdomsleder fra Strand og Forsand, til 76-åringen Berit Lekvold fra Skedsmo som har vært med i 38 år og deltatt på samtlige landsmøter siden 1978.

Selv om jeg fortsetter som styreleder fram til 31. mai 2017 var dette mitt siste landsmøte i dette vervet. Nå- værende LO-leder Gerd Kristiansen går av på LO-kongressen i mai 2017 og ble valgt som ny styreleder fra og med 1. juni 2017.

I åpningstalen til landsmøtet ga jeg blant annet følgende retning for den neste perioden:

... vi må jobbe med å skape en felles identitet. Det må bli en positiv organisasjonskultur. En kultur der vi framsnakker hverandres aktiviteter og løfter organisasjonen som én organisasjon...

Det gleder meg å se at dette arbeidet nå er i full gang rundt i det ganske land.

Moderne sanitetNorsk Folkehjelp Sanitet er en pilar for norsk beredskap, og gjennomfører flere hundre redningsoppdrag hvert år.

Arbeidet med å modernisere våre sanitetsgrupper er i gang for fullt. Sanitetsgruppene fikk i 2015 moderne uniformer, og de har tatt i bruk flere nye digitale hjelpemidler som vil bidra til at vi står godt rustet som en viktig del av den norske beredskapen. Fredag 6. november 2015 var en historisk dag for Saniteten. Da fikk de siste gruppene utlevert sine nød- netterminaler. Totalt 855 terminaler ble delt ut i løpet av én uke.

Flyktningkrisen ute i verdenNorsk Folkehjelp har i flere år arbeidet med flyktninger både ute i verden og her hjemme. Borgerkrigen i Syria har nå vart i fem år og millioner er på flukt – de fleste inne i Syria og i nabolandene Irak, Tyrkia, Jordan og Libanon. Mange har ofret livet i forsøket på å krysse Middelhavet eller blitt hundset på den strabasiøse ferden gjennom Europa.

Mange av Norsk Folkehjelps med-lemmer kastet seg rundt for å bidra i den kaotiske situasjonen som oppsto når 30 000 istedenfor 8000 asyl-søkere banket på Norges dør. Vi har i enkelte av våre mottak så mange som ønsker å være frivillige at vi nesten ikke klarer å lage nok aktivitet for alle. Og mange av våre medlemmer og støttespillere gleder seg over å bli

kjent med nye naboer gjennom førstehjelpskurs eller svømme-opplæring fra den lokale sanitets-gruppa, turer i nabolaget og språkkafé på biblioteket. Det er dette som er integrering i praksis, og får vi det til, kommer det heller aldri til å bli noen krise i Norge. Krisen er fremdeles der ute i verden.

Mot en fredsavtale i ColombiaNorsk Folkehjelps enhet for humanitær nedrustning har vært en sentral del av fredsforhandlingene mellom de colombianske myndig-hetene og geriljagruppa FARC-EP som fremdeles foregår i den kubanske hovedstaden Havanna. Forhandlings-partene ønsket at Norsk Folkehjelp skulle starte prosessen med mine-rydding i to regioner i Colombia, og dette har vært en avgjørende del av arbeidet med å skape tillit mellom partene.

Dette er bare litt av det mangfoldige arbeidet som gjøres i Norsk Folke-hjelp. 2015 var et krevende år for oss og resten av verden, men også et år som ga gode resultater. Vi nådde mange mål og satte oss nye som skal bringe oss videre mot en sikrere, fredeligere og mer rettferdig verden.

Med hilsen Finn Erik Thoresen, styreleder

Et begivenhetsrikt år

5

Innledning styreleder

2015 ble et svært aktivt år for Norsk Folkehjelp. Organisasjonen kan se tilbake på et travelt, innholdsrikt og dramatisk år.

6

Inntekter fra markedsarbeidet

Faste givere: 25 prosent økte inntekterVi setter stor pris på Folkehjelperne, som vi kaller våre månedlige støtte-spillere. Folkehjelperne er svært tro- faste, og de fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede kampanjer økte inntektene i 2015 med hele 25 prosent. Å være Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. Det nytter!

KriseinnsamlingerInnsamling til Norsk Folkehjelps arbeid for å hjelpe flyktningene i Syria fort- satte i 2015. Innsamlingen som tid- ligere gikk til flyktningene i og rundt Syria ble utvidet til å gjelde flyktning-krisen i vid forstand. I løpet av året ble det samlet inn over 17 millioner til dette arbeidet. Midlene fra innsam lingen er bundet til Norsk Folkehjelps helhetlige arbeid med flyktningkrisen, fra nød- hjelp i Syria, bistand i flyktning leirer i nærområdene, hjelp i Europa, og til integrering av flyktninger i Norge. Min aksjonGjennom det elektroniske innsam-lings verktøyet Min aksjon kan fag-foreninger, bedrifter og privatpersoner starte egne innsamlinger, og spre dem gjennom sosiale medier og e-post i sine nettverk. I 2015 ble dette verktøyet brukt til å synliggjøre og administrere fagbevegelsens inn-

samling til folk på flukt. På LOs initiativ ble det samlet inn over fire millioner til folk på flukt i 2015. Til sammen ble det samlet inn over fem millioner til flyktninger gjennom denne kanalen.

Våre støttespillere Kavlifondet er er en viktig sam-arbeids partner gjennom sin støtte til jordbruksskolen i Yei og til bonde-grupper i delstaten Central Equatoria, begge steder i Sør-Sudan.

Coops medlemmer og kunder er våre gode og lojale støttespillere ved at de donerer sin pant. Samarbeidet og støtten fra Coop er den største og også innholdsmessig svært viktig for arbeidet vårt.

Human-Etisk Forbund er en ny samarbeidspartner som gjennom sin treårige avtale støtter jezidiene i Irak og bekjempelse av vold mot kvinner i Rwanda.

Jernbanepersonalets bank og forsikring har gjennom bedrifts-konseptet Ansett en minehund fått to nye ansatte – minehundene Mina og Mino.

Andre samarbeidspartnere som vi er takknemlig for at vi kan vise fram her er:Jotun, Johnson & Johnson og KLP

1. mai-aksjonen 2015Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps og hele arbeiderbevegel-sens årlige aksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2015 var frihet til å organisere seg.Aksjon en satte søkelyset på retten til å ytre seg, organisere seg og drive politisk arbeid som det grunnlegg-ende for ethvert demokrati. For hold- ene i Palestina og Colombia ble brukt som eksempler. Det ble samlet inn 770 000 kroner til dette arbeidet gjennom bevilgninger i fagbevegel-sen og fra Norsk Folkehjelps lokale bøsseinnsamlinger.

De 10 Humanitære (10H)Norsk Folkehjelp fortsatte 2015 det gode samarbeidet med de andre organisasjonene i 10H. Samarbeidet var i 2015 prioritert langs disse tre hovedlinjene:• Politisk påvirkningsarbeid

innenfor norsk spillpolitikk• På grunn av utsettelse av den

politiske behandlingen av ny fordelingsnøkkel av tippemidler, har organisasjonene arbeidet for å forlenge overgangsperioden med minimum ett år, ut 2018, slik at organisasjonene får rimelig tid til å områ seg etter at ny fordelingsnøkkel er vedtatt.

• Opprettholde/øke vår andel av tippemidlene

Vi har sammen med 10H hatt en god dialog med Kulturdeparte-mentet. I desember 2015 ble vi lovet at ny fordeling over tippe-nøkkelen skulle være klar før sommeren 2016. Etter bytte av kulturminister medio desember ble framdriftsplanen kraftig forskjøvet. Framdriftsplanen tilsier nå en stortingsmelding om norsk spillpolitikk ultimo 2016 og stortingsbehandling av fordelings-nøkkelen ved årsskiftet 2016/2017.

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

Foto

: Are

Str

ande

n

7

Gjennom hele året hadde vi et godt og nært samarbeid med fagbevegelsen både politisk, organisatorisk og øko no misk. Midlene som Norsk Folke hjelp mottar fra forbundene og deres klubber og foreninger går i stor grad til vårt utviklingsarbeid i form av egen andels støtte til Norad-prosjekter. Men også nasjonalt sanitets- og rednings arbeid og arbeidet med fjerning av miner og klasebomber, nyter godt av støtten.

Noen høydepunkter gjennom året:• På sitt landsmøte i oktober

forlenget Fellesforbundet sin samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp med to millioner kroner for perioden 2015–2018. Midlene går til Sør-Afrika og sørlige Afrika. Det ble også gitt en landsmøte-bevilgning til Folk på flukt-innsamlingen på 1,5 millioner kroner.

• EL og IT Forbundet forlenget sin samarbeidsavtale med fire nye år. Til sammen 500 000 kroner skal gå

til landprogrammet i Honduras. Landsmøtet bevilget også 100 000 kroner som en engangsstøtte til vårt generelle arbeid. Politisk påvirkning og engasjement gjennom et ambassadørkorps står sentralt i avtalen.

• Landsmøtet til Norsk Arbeids-mands forbund vedtok å fortsette støtten til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid på 150 000 kroner årlig i perioden 2015–2018.

• Fellesorganisasjonen (FO) forlenget pilotavtalen for to nye år, 2015–2016. Den årlige støtten på 200 000 kroner går til kvinne-arbeidet i Sør-Sudan. Forbundets ambassa dø rkorps består av fire personer, og de var med til Sør- Sudan i januar. FO-kongressen i mars vedtok også en engangs be vil g -ning på 100 000 kroner til vårt arbeid.

• LO Stat bevilget 150 000 kroner som et engangsbeløp til opplæring av våre mannskaper innenfor

sanitet og redning.• Den langsiktige samarbeidsavtalen

vi har med Fagforbundet for perioden 2014–2017 er et viktig bidrag innenfor den økonomiske støtten, det politiske påvirknings-arbeidet for palestinerne og for engasjementet i forbundet. I 2015 ble det gjennomført to ambassadør-reiser, en til Laos og en til Palestina. 24 ambassadører har gjennom hele året bidratt stort til å skape soli dari- tetsengasjement ute blant Fag-forbundets tillitsvalgte og medlemmer.

• Forbundet for Ledelse og Teknikk er inne i sitt tredje år som en god samarbeidspartner på minerydding og yrkesskolen i Sør-Sudan.

• Under mottakelsen i anledning generalsekretær Liv Tørres’ avslutning i desember ga LO 250 000 kroner til vårt inkluder- ingsarbeid for flyktninger i Norge.

• Vi deltok med stand og foredrag i mange ulike møter over hele landet om vårt internasjonale arbeid dette året.

• Innsamlingen Folk på flukt i fagbevegelsen ga over fire millioner kroner, og flere av forbundene mobiliserte stort blant sine klubber og foreninger. Av de største bidrags yterne kan det nevnes at Fagforbundet samlet inn 760 000 kroner, NTL 360 000 kroner og Industri Energi 270 000 kroner. Også flere av LOs distrikter og lokale ledd bidro til å nå målet om å samle inn fire millioner kroner. «Ekstreme kriser krever ekstreme mål, og dette kan vi klare,» sa LO-leder Gerd Kristiansen da innsamlingen startet opp i september.

• Samarbeidsavtalen med Norsk Sjømannsforbund til støtte for vårt nasjonale redningsarbeid er inne i sitt andre år. Avtalen løper fram til 2017 og forbundet støtter arbeidet med 25 kroner i året per medlem, som i 2015 utgjorde ca. 250 000 kroner.

Fagbevegelsen

I samarbeidsavtalen med Fagforbundet står engasjement for palestinerne sterkt og 24 ambassadører besøker våre partnere på Vestbredden, Gaza og i Libanon i løpet av en fireårs periode. Fylkesambassadørene Pål Andreas Hauge Christiansen fra Østfold, Tove Elise Olsen Frøland fra Rogaland, Liv-Else Kallhovd fra Vest-Agder, Geir Ole Kanestrøm fra Møre og Romsdal og Magnus Langstrand fra Buskerud sammen med en lokal palestinsk aktivist under en ukentlig markering i Sheikh Jarrah mot israelske husokkupasjoner i Øst-Jerusalem.

8

Landsmøtet 2015: Større, sterkere og synligere

200 delegater fra hele landet samlet seg på Gardermoen til Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte i august 2015.

På programmet sto revisjon av både vedtekter og prinsipprogram. Over-ordnede prioriteringer for neste landsmøteperiode ble også banket gjennom. Ifølge styreleder Finn Erik Thoresen var nøkkelordet for lands-møtet styrking av organisasjonen og felles identitet.

På bakgrunn av evalueringskomiteens arbeid og oppsummeringer var det noen saker som ble framhevet som særdeles viktige for organisasjonen i framtida. Styret hadde derfor foreslått noen prioriteringer: Styrking av organisasjonskunnskapen i hele organisasjonen. Styrke samarbeidet

mellom aktivitetsområdene. Satse på ungdommen og øke aktiviteten i alle organisasjonsledd, og skape et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen.

Årets folkehjelperHan har vært nestleder, styreleder og konstituert generalsekretær. Finn Erik Thoresen ble under festmiddagen på landsmøtet hedret med prisen «Årets Folkehjelper».

Han hadde egentlig bestemt seg for å trekke seg tilbake da han fylte 70 år, men han har latt seg overtale til å bli sittende i to år til, inntil Gerd Kristiansen går av som LO-leder og har sagt ja til å overta styrelederposisjonen.

Finn Erik Thoresen ble derfor valgt til styreleder i Norsk Folkehjelp for de neste to årene. Elin Skovly ble valgt til 1. nestleder og Atle Høie til 2. nest- leder for hele landsmøteperioden.

Rekordmange delegater deltok på et landsmøte med mye godt engasjement.

Styreleder Finn Erik Thorsen hilser landsmøtet.

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

9

LO-leder blir styreleder i Norsk FolkehjelpGerd Kristiansen tar over vervet som styreleder når hun går av som LO-leder i 2017.

– Jeg takker Norsk Folkehjelps landsmøte for tilliten og gleder meg til å begynne i organisasjonen, sier Kristiansen.

– Jeg skal ikke sitte der alene. Det er et helt styre, og et nytt styre må alltid få muligheten til å se hvordan det skal få iverksatt det handlingsprogrammet som er vedtatt på landsmøtet. Så den jobben må vi gjøre sammen, sier Kristiansen.

– Jeg tror ikke jeg vil komme med noen programerklæring på hva som er viktigst. Skal jeg si noe, så er det det at vi må konsentrere innsatsen og ikke spre oss for mye. Det tror jeg er det mest nærliggende. Og med det sier jeg ikke at noe av virksomheten til Norsk Folkehjelp er mindre viktig, men innenfor det enkelte området er det viktig å konsentrere innsatsen, sier Kristiansen, som har vært medlem i Norsk Folkehjelp like lenge som hun har vært medlem i fagbevegelsen.Det ble gitt fire politiske uttalelser i løpet av landsmøtet: Om flyktning-situasjonen, Palestina, beredskap og inkludering.

«The future is so bright». Fagbevegelsen representanter i styret i forrige landsmøte- periode, fra venstre Terje O. Olsson, El & IT Forbundet, Peggy Hessen Følsvik, 1. sekretær i LO og Stein Guldbrandsen, Fagforbundet.

Live Kummen, leder for Sentralt sanitetsutvalg.

Ingrid Aspelund, leder for Solidaritetsungdommen.

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

Foto

: Erik

M. S

undt

Syriadugnad Våren 2015 mobiliserte 11 humani-tære organisasjoner til felles kamp for at Norge skulle ta imot 10 000 kvote - flyktninger og minst tredoble den humanitære hjelpen til nærområdene, fra 512 millioner kroner i 2014 til 1,5 milliarder kroner. Norsk Folkehjelp deltok i planleggingsfasen av kam- panjen og frontet felles krav i høringer på Stortinget og i mediene.

Kravene fikk tydelig gjennomslag i alle opposisjonspartiene, noe som gav seg utslag i vedtak på landsmøtene til Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpar-tiet, SV, Rødt, KrF og Miljøpartiet De Grønne i 2015. Samtlige opposisjons-partier gikk inn for å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria.

Dette førte til flertall på Stortinget for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktnin-ger over to år, men endte med et forlik hvor alle partiene unntatt Frp og SV ble enig om at Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2015, 2016 og 2017. For 2015 innebar dette en økning fra 1500 til 2000, altså en økning på 500.

Avtalen innebar også at bevilgningene til hjelp i nærområdene økte med 250 millioner kroner til totalt 1,25 milliarder kroner.

RedningstjenestenSom et resultat av samtaler med arbeiderpartiets justisfraksjon på Stortinget fikk Norsk Folkehjelp, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, gjennomslag for en flertallsmerknad som ber regjeringen vurdere «behovet for styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i rednings-tjenesten». Dette arbeidet ble fulgt opp i politiske møter i justiskomiteen i løpet av året, men er foreløpig ikke fulgt opp av regjeringen og ble dermed videreført i merknadsform i statsbudsjettet for 2016.

I desember leverte akuttutvalget sin NOU til helseministeren. Utvalget gir en omfattende og grundig beskrivelse av frivilliges historiske, nåværende og framtidige rolle i den akuttmedisinske kjeden.

Utvalget peker også på en rekke tiltak knyttet til opplæring av befolkningen i førstehjelp i et livsløpsperspektiv. Norsk Folkehjelp har vært represen-tert i utvalget ved en av våre medlem-mer fra Norsk Folkehjelp Follo, og har i tillegg gitt innspill fra lagene i region Sørvest.

Norsk Folkehjelp har også sittet i en arbeidsgruppe som har levert

rundskriv om godkjenning av helse-relaterte kjøretøy. Dette er en viktig avklaring vi har jobbet med siden 1999. Resultatet vil gi en tydelig rolleavklaring og profil til våre helse- relaterte kjøretøy.

Regjeringen tapte kampen om sivilsamfunnsstøttenDa regjeringen i oktober la fram forslag til statsbudsjett for 2016, var støtten til sivilsamfunn foreslått redusert med omtrent 60 prosent. Dette ble møtt med storstilt mobili-sering fra et samlet sivilsamfunn, som til slutt endte med at opposisjonen lykkes i å reversere kuttet betydelig. Likevel landet årets budsjett på et kutt i bistanden på 1,8 milliarder kroner, noe som særlig rammer støtten til menneskerettighetsarbeid og demokrati bygging.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fikk vi gjennomslag for en flertallsmerknad om behovet for støtte til grensekryssende bistand inn til Syria: «Komiteen viser til den humani-tære innsatsen i Syria og nærområ-dene. For at hjelpen skal nå de mest sårbare, er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner viktig. (…) Komiteen mener at andelen av den humanitære hjelpen til grense-

10

Politisk påvirkningsarbeid 2015

Flyktningpolitikk: Studietur til Italia. Fra venstre Geir Toskedal (KrF), Stein Erik Lauvås (Ap), Solvei Skogstad (NOAS), Mr. Morocone, immigrasjonsdirektør ved det italienske innenriksministeriet, Karsten Karlsøen (H), Kari Eliassen (NF), Solveig Igsund (NF), assistent for Mr. Morocone, Sara Prestianni (tolk).

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

kryssende bistand bør opprettholdes og vurderes økt». Dette er med på å sikre støtte til at organisasjoner på bakken i Tyrkia og Libanon, inkludert Norsk Folkehjelp, kan fortsette arbeidet med å nå fram til noen av de mest sårbare inne i Syria.

Flyktningpolitikk Høsten 2015 arrangerte Norsk Folkehjelp studietur for representanter fra kommunalkomiteen til Italia for å sette søkelys på flyktningsituasjonen i Europa, behovet for økt norsk støtte til randlandene og en solidarisk ansvars-fordeling i Europa.

På hjemmebane kom flyktningpolitik-ken høyt opp på dagsordenen da antallet asylsøkere økte betydelig utover høsten 2015. Dette preget behandlingen av statsbudsjettet og førte mot slutten av året til en rekke hastetiltak for å stramme inn asyl-politikken. Norsk Folkehjelp deltok i en rekke høringer, blant annet når det gjaldt enkeltforslag som ny bosettingsmodell, tiltak for å forbedre omsorgen for enslige mindreårige, og i behandlingen av statsbudsjett. Norsk Folkehjelp holdt fast ved viktigheten av å beskytte retten til å søke asyl og av å starte integreringsprosessen så tidlig som mulig i alle våre møter og

innspill. I takt med polariseringen utover høsten ble det stadig mer vanskelig å nå gjennom med dette budskapet.

Farlige forbindelser – Sodastream I 2015 lanserte Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en ny, oppdatert versjon av rapporten Farlige forbindel-ser: norske bånd til den israelske okkupasjonen som ble lansert i 2012.Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har siden 2012 oppfordret norske myndigheter til å fraråde næringslivet å samarbeide med israelske bosettin-ger. Per i dag har over 20 europeiske land slike anbefalinger. Målet vårt var å fortsette å jobbe for en anbefaling i 2015, men dessverre har det vist seg krevende å få den sittende regjeringen til å gjennomføre en slik anbefaling overfor norsk næringsliv.I flere år har vi jobbet for at norske investorer, inkludert Statens pensjons-fond utland, skal utelukke Heidelberg Cement og Cemex fra sine investe-ringsporteføljer. Da Kommunal Landspensjonskasse (KLP) utelukket begge selskapene i juni 2015, tok vi et viktig steg nærmere dette målet.I desember ble det bekreftet at SodaStream hadde fullført flyttingen av fabrikken i industrisonen Mishor

Adumim på okkupert palestinsk område. Dette innebar en full seier for kampanjen til Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og en rekke andre norske og internasjonale organisasjoner.

Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som statArbeidet for å få gjennomslag for at den norske regjering skal anerkjenne Palestina som stat, fortsatte i 2015. Etter vedtak på flere opposisjonsparti-ers landsmøter som enten sa ja til anerkjennelse eller kunne tolkes som et ja til anerkjennelse, endte en avstemning i Stortinget etter et representantforslag fra SV i mai 2015 med et nei. Kun 5 av 97 delegater stemte for. Påvirkningsarbeidet til Norsk Folkehjelp opp mot partier og stortingsrepresentanter brakte likevel saken høyt opp på agendaen, og Arbeiderpartiets vedtak på landsmøtet betyr at det nå er et solid grunnlag for et ja til norsk anerkjennelse dersom vi skulle få et regjeringsskifte i 2017. Ifølge holderdeord.no ble «Palestina» nevnt 37 ganger i stortingssalen i 2015, mot 16 ganger i 2014, på tross av den relativt store oppmerksomhe-ten om Palestina under angrepene på Gaza i 2014.

11

Seier: I desember 2015 ble det bekreftet at Sodastream hadde fullført flyttingen av fabrikken fra industrisonen Mishor Adumim på okkupert palestinsk område.

Foto

: Tor

unn

Aas

lund

REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å

skape trygghet i lokalsamfunn over hele

landet. Grunntanken er å vise solidaritet

i praksis gjennom klare holdninger og

konkrete handlinger.

Frivillig innsats redder liv

Rekruttering og nye lag I 2015 fikk Region Øst tre nye sanitetslag: Norsk Folkehjelp Land og omegn, Norsk Folkehjelp Nes Rome-rike og Studentgruppa Gjøvik,

bestående av studenter ved NTNU campus Gjøvik.

I Region Sør-Øst ble det startet opp ett nytt sanitetslag: Norsk Folkehjep Hallingdal.

Nytt prosjekt kan redde livI 2015 fikk Norsk Folkehjelp 475 000 kroner fra Extrastiftelsen for å jobbe med å teste ut om ny teknologi kan bidra til å effektivere søk og korte ned tiden fram til funn av savnet person. Prosjektet går ut på å bruke nettbrett, og kommunisere direkte med KO om søksoppdrag, informasjon og sporlog-ger.

Ny uniformNorsk Folkehjelp har i løpet av 2015 hatt storsatsing med innføring av ny uniform. Den ble lansert på Fagkonferansen på Sørmarka i april der et stort antall uniformer ble utlevert. Den første testen på uniformen i praktisk bruk fikk vi allerede under Fagkonferansen da mannskapene ble kalt ut på leteaksjon på Nesodden. Det er gode tilbakemeldinger på utseendet og ikke minst funksjonaliteten til uniformen.

Foto

Sis

sel F

anto

ft

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

12

35pasientoppdrag

60operative sanitets-

grupper

2000autoriserte

sanitetsmannskaper

316redningsaksjoner

Deltakere på «Fagkonferanse sanitet» viser fram den nye uniformen.

Kurset Fjellsikkerhet ble videreført i 2015Extrastiftelsen har tidligere støttet Norsk Folkehjelp med midler til å utvikle kurset Fjellsikkerhet. Norsk Folkehjelp har i 2015 videreført dette prosjektet, selv uten midler.

Norsk Folkehjelp Region Sør-Vest arrangerte sitt første

fjellsikkerhetskurs tidlig på året. Regionen var med i prøveprosjektet

og hadde veiledere som kunne ta dette videre. Kurset ble gjennomført i januar, mens stormene herjet som verst. Den delen som om - handler bekledning og utstyr fikk godt praktisk innhold ute i vind og haglbyger.

Sentrale kursSentrale kurs Høvringen samlet også i 2015 nye kandidater til å bli instruktø-rer og operative ledere. Det er en

utfordring å få nok deltakere på instruktør-

kursene, og det kan være behov for å vurdere modellen for gjennom- føring av disse kursene. 12 stykker deltok på operativ ledelse, 5 på instruktørkurs første-hjelp, 3 på instruktørkurs søk og redning og 13 ungdommer deltok på sommerleiren for ungdom.

8 søk/rednings-

oppdrag

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

5 skred

13

10 000–12 000

kurstimer

Medlemmer på «Fagkonferanse sanitet» øver seg på søk og redning.

48 aksjoner

SAMLET I NØDNETTFredag 6. november 2015 var en historisk dag for Norsk Folkehjelp Sanitet. Da fikk de siste gruppene utlevert sine nødnetterminaler. Det førte til at en stor organisasjon, fordelt

MEDLEMSKAP I ICAR

Norsk Folkehjelp ble godkjent som nytt medlem i ICAR i 2015. ICAR er en internasjonal paraplyorganisasjon innenfor fjellredning.

Organisasjonen ble stiftet i 1948 og har hovedsete i Sveits. Formålet er å skape en verdensomfattende plattform for utveksling av kunnskap.

Hvert år møtes medlemsorganisasjo-nene på kongress, hvor de jobber fram internasjonale anbefalinger omhandlende blant annet metodikk, utstyr eller sikkerhet. Arbeidet skjer gjennom fire kommisjoner. Bakke-redning (alpin redningstjeneste), snøskred, flyredning og fjellmedisin.

ICAR har medlemsorganisasjoner fra hele verden, for eksempel Kina, Australia, USA og Sør-Afrika. Av norske organisasjoner er Røde Kors, Norske Redningshunder, Norsk

fjellmedisinsk selskap og Norges geotekniske institutt medlem, og på generalforsamlingen i Irland i oktober ble også Norsk Folkehjelp tatt opp som nytt medlem.

ICAR er et nyttig forum for erfarings- utveksling. Selv om medlemsorganisa-sjonene jobber under ulike forhold med tanke på klima og utfordringer, er det svært mye som er overførbart til vår egen hverdag. Noen av organisa-sjonene jobber på frivillig basis, mens andre er profesjonaliserte. ICAR er det øverste faglige forum for fjellredning internasjonalt.

Vi i Norsk Folkehjelp ønsker å være faglig ledende på våre arbeidsområ-der, en representasjon i ICAR sørger for at vi holder oss oppdatert.

Redningstjeneste og førstehjelp

over et langstrakt land, ble samlet i ett og samme sambandsnett.

Totalt 855 terminaler ble delt ut i løpet av en ukes rundreise i Norge.

Omfattende kursvirksomhetDet har vært gjennomført hektisk kursvirksomhet under fagkonferansen og ute i lokallagene for å lære opp instruktører og brukere av nødnett- terminalene. Alle som skal benytte seg av det nye nødnettet må gjennomgå minimum seks timers opplæring. Alle våre lokale lag har nå egne instruktører, og det foregår testing av dekning rundt i våre aksjonsområder. Den frivillige redningstjenesten kan nå glede seg over en ny hverdag med et godt og robust samband.

Nasjonal markeringDen offisielle åpningen av nye nødnett foregikk 1. desember i Kirkenes. Det var H.M.K. Harald som offisielt åpnet nødnettet, sammen med justisminister Anders Anundsen.

Foto

: Ken

Opp

rann

14

Live Kummen og Vegard Standahl Olsen deltar på arragement i regi av ICAR for at Norsk Folkehjelp skal utvikle seg til en ledende redningsorganisasjon.

Sanitetsungdom

28 Sanitetsungdomsgrupper var registrert ved årets utgang. Fortsatt har vi utfordringer lokalt med å finne voksenledere som har tid og kompe-tanse til å få til lokal aktivitet og vekst. Det ble ansatt ny medarbeider i administrasjonen sensommeren 2015. Hun opprettet god kontakt med lokallagene, men valgte å slutte da utdanningsplaner kom i veien.

De nasjonale aktivitetene, med Fagkonferanse Sanitet som den største, fortsatte i 2015. Noen aktiviteter flyttes nå over til regionalt nivå for å forenkle gjennomføringen og redusere reiseutgiftene for deltakerne. De tillitsvalgte i Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) hadde problemer med å samles så ofte som

ønskelig. Dette skyldtes skole og arbeid. SUS brukte allikevel mye tid på landsmøtet. Det er viktig at Sanitets-ungdom nå har fått fast styremedlem i Norsk Folkehjelps styre. Samtidig fortsetter det gode samarbeidet med Norsk Folkehjelp Sanitet, og vi har representasjon i SSU.

Foto

: Håk

on N

ordv

ik

15

Medlemmer av Sanitetsungdommen i Norsk Folkehjelp Jæren har sanitetsøvelse.

Ane Njærheim, Caia Nordby, Ingrid Schancke og Malin Nese fra minigruppa i Norsk Folkehjelp Jæren trener på klatreferdighetene sine.

Enkelte barn blir kjørt langt for å komme på de ukentlige treffene til Minigruppa i Norsk Folkehjelp Strand og Forsand. Turene i fjellet er svært populære.

FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEIDAsylsøkere, flyktninger og etniske

minoriteter i Norge scorer lavest på

levekårsindekser, møter diskriminering på

en rekke områder i samfunnet og mangler

flere av rettighetene de burde ha krav på.

Dette plasserer dem i kjernen for Norsk

Folkehjelps ansvar og engasjement.

Verden opplever den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig, og vi står overfor store utfordringer knyttet til migrasjon, integrasjon og inkludering i det norske samfunnet. Høsten 2015 økte ankomstene til Norge dramatisk, og ved årets slutt hadde mer enn 30 000 flyktninger ankommet – det høyeste tallet noen sinne. Norsk Folkehjelp bidro med å etablere 1300 nye mottaksplasser og i tillegg ble flere hundre plasser stilt til rådighet for enslige mindreårige. Det har også blitt gjennomført mange inkluderings- og integreringstiltak gjennom vår organisasjon. Vår styrke ligger i å være landsdekkende og medlemsbasert med sterke bånd til fagbevegelsen, noe som gir et unikt utgangspunkt for å oppnå resultater på disse områdene.

MottaksdriftNorsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organisasjonen som drifter asylmottak. Ved utgangen av 2015 drev vi ni asylmottak med over 3000 plasser. Det har vært lagt inn tilbud på ti mottak, og fem gikk videre til opprettelse. Dette var midlertidige tilbud for enslige mindreårige på Haslemoen, Torshov og Kongsvinger samt nødtransitt på Landås i Bergen og avlastningstransitt på Lysaker i Bærum.

Frivillighet i mottak Vi har gjennomført seks informasjons- møter for 600 frivillige som ønsker å engasjere seg på mottakene våre og håndtert 1000 henvendelser fra mennesker som ønsker å bidra. Ca. 800 frivillige har engasjert seg i å løfte aktivitets- tilbudet for beboere. I samarbeid med Oslo World Music Festival har vi hatt to festivaler på Torshov transittmottak, med over 1000 besøkende. Vår sam- arbeidspartner KLP har gjennomført 12 kurs i privat økonomi ved våre mottak.

Vergesekretariat takker for seg.Etter sju års drift av vergesekretariatet med opplæring og oppfølging av rundt 500 verger og representanter til flere tusen enslige mindreårige asylsøkere, overleverte vi stafettpinnen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen fikk et ferdig opplegg, klart til å tas i bruk. Norsk Folkehjelp fortsetter sitt arbeid med enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter.

1672 kvoteflyktninger

mottatt på Gardermoen

23 holdningsskapende

kurs

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

16

Verdig mottak av flyktninger

3271 mottaksplasser

Løperen Ezinne Okparaebo deltar på menneskebiblioteket på Dikemark asylmottak.

MottakstjenestenI løpet av 2015 assisterte vi 1672 kvoteflyktninger og 271 familiegjen-foreningsflyktninger på Oslo Lufthavn Gardermoen. Kvoteflyktninger som ankommer Gardermoen og som skal reise videre med fly innenlands, blir møtt av Norsk Folkehjelps flyktning-assistenter som sørger for at alt går bra i mellomlandingen. Den største andelen av flyktninger som Mottaks-tjenesten tok imot i 2015 kom fra Syria, men det kom også familier fra Afghanistan og DR Kongo.

PapirløseAdventsoppropet: Første uke i advent overleverte vi, sammen med Kirkens Bymisjon, et opprop til stortingspresidenten med krav om lovlig opphold til papirløse som har vært l landet mer enn fem år, som ikke kan returneres, og som kan sann-synliggjøre sin ID. Oppropet ble signert av fagforeninger, kirken og andre organi sasjoner/institusjoner. På Eidsvolds plass var det mange appellanter og publikum som stilte opp i solidaritet med de papirløse.

I mine sko: Utstillingen I Mine sko – en utstilling i lyd og bilder om livet til papirløse i Norge – har vandret mellom Oslo og Bergen. I hele desember var den i Domkirken. Under første gudstjenesten i advent, in for- merte en representant fra Folkehjelpa

og presten om utstillingen og om livet som papirløs. Presten i Domkirken avsluttet med en bønn for de papirløse og for Norsk Folkehjelp. Forebygging av ekstremisme og radikaliseringMed midler fra BLD fikk vi satt i gang fire dialogmøter for ungdom i Fredrik-stad med mål om å forebygge radi - kalisering og voldelig ekstremisme. Signalene om at mange prosjekter mot radikalisering oppleves som stigmatiserende og fremmedgjørende tok vi på alvor. Med ytterligere støtte fra Politidirektoratet kunne vi også fortsette prosjektet for ungdom i Oslo. Sammen med Stovner politi stasjon og Samarbeidsforumet for trossamfunn i Groruddalen gjennom førte vi sju dialogmøter, der ungdom mene fikk diskutere forskjellige temaer som angår dem i deres hverdag. Vi arrangerte også et Kvinner Kan-kurs for mødre i minori tetsmiljøer for å styrke deres rolle i familien, som en tydelig stemme mot voldelig ekstremisme og radikal isering.

Kvinner Kan i refleksjonsperioden (Kvinner som har vært utsatt for menneskehandel)Med støtte fra Justisdepartementet arrangerte vi to kurs på 12 timer for kvinner i refleksjonsperioden. Instruktørene hadde spesialkompe-

tanse. Kursets mål er å gi kvinnene de rette verktøyene til å mestre og ta tak i sine egne liv ut ifra egne forutsetnin-ger. Kursene blir holdt i Oslo og Bergen. Det vil bli avholdt flere kurs i 2016.

MenneskebiblioteketMed treårig støtte fra Utdannings-forbun det/Tryg forsikring, og midler fra Bergesen Stiftelsen har vi arran-gert 15 menneskebibliotek i sam-arbeid med bibliotekene i Oslo og Bærum. Målgruppa er elever i 10. klasse/videregående. For andre grupper har vi avholdt ti bibliotek, til sammen 25 menneskebibliotek.

EØS-samarbeid «Voice of Women» Dla Ziemi (for jorden) Vi har avholdt Kvinner Kan-kurs og samarbeidet om forebygging av hatefulle ytringer. Kurs og seminarer i Polen og Norge (Oslo og Bergen). Målgruppa var flyktninger i Polen med fokus på kvinner.

25 menneskebibliotek

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Foto

: Elia

s D

ahle

n

17

Andre aktiviteter på feltet

Foto

: And

rea

R. S

tang

elan

d

Foto

Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

Elle

n Jo

hann

e Ja

rliFo

to: E

llen

Joha

nne

Jarli

Foto

: Elle

n Jo

hann

e Ja

rli

18

Flyktning- og inkluderingsarbeid

Mottakstjenesten for kvoteflyktninger på Gardermoen.

Språkopplæring på Haslemoen mottak.

Svømmekurs for innvandrerkvinner i regi av Norsk Folkehjelp Larvik.

Oslo World Music Festival gjestet Torshov mottak. «Omvendt menneskebibliotek». Flyktninger på Dikemark fikk møte profilerte nordmenn.

Fot

o: E

lias

Dah

len

Kunnskap over grenser – flyktning- og integrerings- feltet i EuropaMålet med prosjektet var å stimulere til aktiv og bred debatt om Europas flyktning- og integreringspolitikk med hovedfokus på Italia. Vi samarbeidet med en italiensk partnerorganisasjon (ARSIS) som arbeider med flyktninger, migrasjon og integrering over store deler av Italia. Arsis la til rette for vår studiereise til Italia for ansatte i Norsk Folkehjelp, NOAS og stortingspolitik-ere. Vi besøkte myndighetspersoner i Roma, mottak og NGOer på Sicilia og Lampedusa. I desember gjennomførte vi en konferanse i Oslo. «The Europe-an Refugee Situation and the role of Civil Society».

Au Pair CenterI samarbeid med Fagforbundet driver Norsk Folkehjelp Au Pair Center/On Equal Terms – en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier. I 2015 mottok Au Pair Center 1214 henvendelser. 53 av dem utviklet seg til saker hvorav de fleste var lønnskrav. Antallet henvendelser er en markant økning fra 2014 da vi hadde 800 henvendelser. Av dem som tok kontakt var 65 prosent au pairer,

Utdannings forbundet/Tryg forsikring. Skolebesøk ene inneholdt to timer gruppearbeid om rasisme og fordommer, og én time fysisk trening. Vi har totalt besøkt 42 skoler og ca. 2400 elever.

Bedre bostandard for nødinnkvarteringHøsten 2015 opprettet UDI over 10 000 nødinnkvarteringsplasser som overnattingstilbud til de store ankomstene av asylsøkere. Norsk Folkehjelp mente dette ikke var godt nok, og etablerte en alternativ modell med nødtransitt i samarbeid med UDI og Bergen kommune. Mottaket ble bemannet som et forsterket transitt- mottak med mange ansatte i turnus, informa sjon, aktiviteter, barnefaglig opp følging og frivillighet fra med- lemsorganisasjonen.

Vi sørget også for at beboere fikk økonomiske ytelser og helsetilbud som ordinære transittmottak. Dette ble senere modell for flere lignende

mottak da UDI bestemte seg for å avvikle nødinnkvartering.

25 prosent vertsfamilier og 10 prosent andre. De fleste henvendel sene til Au Pair Center gjelder søknadsprosess/generelt om au pair- ordningen, spørs mål av utlendingsrettslig karakter og arbeidsrettslige spørsmål.

Hvordan gjenkjenne diskriminering i arbeidslivet?Vi har utviklet et nytt dagskurs for tillitsvalgte, ledere og HR-ansatte, med mål om å styrke kompetansen i diskrimineringslovverket, slik at kursdeltakerne får en økt bevissthet om egne holdninger og fordommer. Kurset er utviklet ved hjelp av Likestillings- og diskriminerings- om budet. Fagforbundets kurs-deltakere har hatt en aktiv rolle i utviklingen av kurset.

Gi rasisme rødt kortNISO og Norsk Folkehjelp har gjennom ført 95 klassebesøk for 5.–7. trinn over hele Norge fra 2012 til og med 2015 med støtte fra

26 789 personer følger Fordommer

Fordummer på Facebook

19

131 Rasismefri soner

Frivillige og asylsøkere på Landås transittmottak i Bergen er ute og går tur i lokalmiljøet.

Foto

: Gio

vann

i Diffi

dent

iHUMANITÆR NEDRUSTNING Norsk Folkehjelps program for humanitær

nedrustning er en helhetlig tilnærming til

våpenrelaterte trusler og humanitære

konsekvenser av væpnet vold.

En helhetlig tilnærming til beskyttelse av sivile fra eksplosive våpen

Norsk Folkehjelp har gjen- nom 24 år vært opptatt av utfordringene med miner, klasebomber og andre eksplosive etterlatenskaper

fra krig og konflikt i 36 land. Vårt arbeid har gitt svært gode

resultater. Vi fortsetter vår rolle som verdensledende innenfor mine- og eksplosivrydding – noe som kan illustreres gjennom en omsetnings- økning på nærmere 30 prosent i 2015.

Som tidligere deltok vi i 2015 på vegne av Norsk Folkehjelp aktivt i de internasjonale styrene for International Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN) og International

Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).

Arbeidet for humanitær nedrustning bidro også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i arbeidet med å påvirke Norge til å fortsette en konstruktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen.

Operasjonelt fortsatte vi vårt arbeid med å fremme og forme en agenda rundt det store humanitære problemet som bruk av eksplosive våpen i befolkede områder innebærer, hovedsakelig i form av utvikling av et helt nytt konsept for beredskap og beskyttelse av sivile i konflikt (Conflict Preparedness and Protection – CPP),

som førte til oppstart av pilotprosjekter i 2015.

Vi gjennomførte også en foreløpig kart- legging av krysskontaminering med utarmet uran og miner/klaseammuni-sjon i Bosnia-Hercegovina. Kunn-skapene fra dette feltbaserte arbeidet vil støtte Norsk Folkehjelps politikk-utvikling og påvirkningsarbeid på området giftige krigsetterlatenskaper.

I 2015 fant og destruerte vi mer enn 23 000 klasebomber, mer enn 5600 miner og mer enn 31 000 andre eksplosive etterlatenskaper. Totalt har dette hatt en direkte positiv innvirkning på nærmere en halv million mennesker.

26 land

15 km2 land ryddet

Foto

: Chr

istin

a Jo

hnse

n

2090 antipersonellminer

uskadeliggjort

20

Paulo Lasso, demonstrerer en minebevisstgjøringslek sammen med en elev fra barneskolen i Santa Helena, Colombia.

Tittel

Konkrete resultater i 2015 Våre 26 landprogram frigjorde anslagsvis 15 kvadratkilometer land enten ved at våre karleggingsmetoder viste at det ikke lå miner i området, eller ved at man fant ut at det lå miner der og satte i gang tiltak for å rydde og ødelegge minene. I tillegg, gjennom kartlegging, definerte og avgrenset Norsk Folkehjelps 105 kvadrat-kilometer mine- og klasebombeinfisert land slik at dette kan prioriteres av myndig hetene for framtidige rydde- operasjoner. Områdene som ble frigjort av Norsk Folkehjelp vil primært bli brukt til jordbruk og beitemarker, men også til bebyggelse og ikke minst veier.

Nærmere en halv million mennesker dro nytte av av Norsk Folkehjelps arbeid med humanitær nedrustning i 2015; fordelt på 151 400 kvinner, 142 223 menn, 101 182 jenter og 99 583 gutter.

Flyktningkrisen på BalkanTitusenvis av flyktninger har tatt den såkalte «Balkanruten» på vei til et tryggere liv i Europa det siste året, fra Makedonia, gjennom Serbia og

Kroatia. Her møter de fortsatt på farer i form

av miner og andre udetonerte eksplosiver. I løpet av perioden

september til desember

2015 satte Norsk Folkehjelp

opp 799 fareskilt og merket farlige om råder på 17 ulike steder i Serbia for å unngå at ulykker skal skje og liv skal gå tapt (hovedsakelig på grensen mellom Serbia-Makedonia, og Serbia-Kroatia). Norsk Folkehjelp har vært i kontakt med 91 840 flyktninger og 11 094 serbere som bor i området, samt politi og militærpersonell som jobber med flyktningkrisen, og informert dem om minetrusselen. Dette skjedde gjennom utdeling av 31 760 infoskriv på engelsk og arabisk, og i direkte møte med våre lokalt ansatte i Serbia som har snakket med flyktningene om faren. Norsk Folkehjelp har også utviklet et interaktivt kart med oversikt over antall flyktninger, flyktningruter, flyktning- og registreringssentre og farlige områder i Serbia.

Fredsprosessen i ColombiaSom et første forsøk på å få partene i konflikten i Colombia – colombianske myndigheter og FARC-geriljaen – til å jobbe fredelig sammen, ble Norsk Folkehjelp bedt av partene i den over 50 år lange borgerkrigen om å lede et unikt pilotprosjekt – minerydding av to landsbyer, med soldater fra FARC og den colombianske hæren under Norsk Folkehjelps ledelse og kontroll. Gjennom dette prosjektet har FARC,

den colombianske hæren, myndighetene og lokalsamfunnet utviklet gode systemer for sam-handling og kommunikasjon, noe som vil være helt avgjørende for en vellykket fredsavtale (planlagt signert i 2016).

En ny pilar i Norsk Folkehjelps nedrustningsarbeid – Conflict Preparedness and Protection (CPP)I 2015 etablerte Norsk Folkehjelp et nytt tematisk satsningsområde, CPP, som har potensial til å bli like stort og viktig som minerydding har vært de siste 20 årene.

Verden bruker milliarder av kroner årlig for å forebygge natur-katastrofer, men svært lite på å hjelpe sårbare lokalsamfunn til å overleve krig (og spesielt trusselen fra eksplosive våpen). Norsk Folkehjelp har derfor utviklet et konsept for å bygge lokal motstands-kraft og overlevelses mekanismer under krig og konflikt.

Gjennom vårt pilotprosjekt i Gaza har vi gitt opplæring i førstehjelp, opplæring i hvordan opptre under bombardement, og delt ut basisutstyr som vil øke en families evne til å overleve i en konfliktsituasjon.

233 antikjøretøyminer

uskadeliggjort

19 270klasebomber

uskadeliggjort

21 127andre eksplosiver

uskadeliggjort

58 301runder ammunisjon

uskadeliggjort

Foto

: Gio

vann

i Diffi

dent

i/N

PA

Foto

: Gio

vann

i Diffi

dent

i/N

PA

Foto

: Gio

vann

i Diffi

dent

i/N

PA

21

Chr

istin

a Jo

hnse

nUTVIKLINGNorsk Folkehjelp oppfordrer til bred

mobilisering for en rettferdig fordeling av

makt og ressurser og mener at Norge må

føre en utviklingspolitikk som fremmer

en rettferdig fordeling.

Demokratisering og rettferdig fordeling av makt og ressurser

Partnerskap for demokratisering – folkelig mobili- sering for rettferdig fordeling av makt og ressurser

En ny strategi for perioden 2016–2019, kalt Partnerskap

for demokratisering – folkelig mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser ble utarbeidet i 2015 og endelig vedtatt av Norsk Folkehjelps styre i mars 2016.

Fattigdom handler ikke først og fremst om mangel på ressurser, men om hvordan ressurser kontrolleres og fordeles. Norsk Folkehjelp anser at økonomisk ulikhet og demokrati er tett

knyttet sammen. Store økonomiske forskjeller fører til ulik fordeling av makt, noe som undergraver demokra-tiske prosesser. Manglende demokra-tiske strukturer skaper politiske eliter som bruker politisk makt til å berike seg økonomisk.

Norsk Folkehjelps viktigste metoder for å støtte folkelig organisering og påvirke demokratisering og rettferdig fordeling av ressurser, er å:• støtte partnerorganisasjoner

i deres mobilisering for sosiale og politiske endringer

• bygge allianser med likesinnede organisasjoner og utvikle det politiske påvirkningsarbeidet vårt i Norge og internasjonalt

• støtte partnere i deres arbeid for å øke samfunns motstandskraft og møte humanitære behov

Programarbeidet vårt bygger på en kartlegging som beskriver aktører, maktrelasjoner, kjønnsstrukturer, ressursfordeling og humanitær sårbar-het. Analysen ligger til grunn for valg av partnere og alliansene vi inngår, og hvordan rollene til ulike aktører vi samarbeider med kan utfylle hveran-dre. Disse analysene oppdateres regelmessig for å sikre at arbeidet vårt forblir relevant.

Inequality Watch II:Inequality Watch II ble lansert i mars, sammen med en fempunkts plattform for reduksjon av ulikhet. Rapporten er sendt til organisasjoner og politikere. Vi lagde en engelsk versjon av brosjyren Mind the Gap, og holdt foredrag om ulikhet i Oslo, Bergen og Trondheim sammen med representanter fra to av våre partnerorganisasjoner i Myanmar og Sør-Afrika. I samarbeid med Forum for Miljø og Utvikling har vi hatt tett kontakt med Utenriksdepartementet om at Norge skulle støtte et eget bærekraftsmål for reduksjon av ulikhet. Målet ble vedtatt selv om regjeringen ikke hadde det på sin prioriteringsliste.

Rapporten peker på den økende konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt, og at dette kan virke undergravende på demokratiet. Den ser på hva som har virket for å redusere ulikhet gjennom erfaringer fra Ecuador og Norge, og stiller videre spørsmål om hvilken rolle ulikhet har spilt i protestbevegelsene i Egypt,

Tunis og Spania, samt ulikhet i Vietnam og rollen til et gryende sivilsamfunn.23 +

East Africa Cup

programland

279 partnere

Omsetning274 mill.

Humanitær nødhjelp

111 mill.

Foto

: Cha

rles

Lom

odon

g

Foto

: Jo

Stra

ube

22

Kvinne på et marked i Kambodsja.

Politisk samarbeid med FagforbundetNorsk Folkehjelp har et tett og godt samarbeid med Fagforbundet. Hovedprioriteten i 2015 var å lage en oppdatert rapport om norske bånd til den israelske okkupasjonen. Farlige forbindelser 2 ble lansert i september. Vi har sammen med Fagforbundet vært i dialog med investorer, institusjoner og selskaper som

Regjeringen reviderte i 2015 sin handlingsplan for gjennomføring av resolusjon 1325. Norsk Folkehjelp deltok med innspill, og bestemte oss for å skrive ned noen av erfaringene vi har gjort med kvinners deltakelse i fredsprosesser. Behovet for dette er kanskje spesielt stort, fordi Norsk Folkehjelp ikke har lagt opp til egne prosjekter for iverksetting av resolusjonen i enkeltland eller på tvers av programmene. Samtidig har vi vært aktive med å fremme kvinners deltakelse i alt vårt arbeid. Vi har støttet opp om kvinners deltakelse i organisasjoner og i politiske proses-

samarbeider med bedrifter som begår normbrudd i Palestina.Et viktig resultat var at KLP utelukket to selskaper fra sin portefølje – Heidelberg Cement og Cemex, som utvinner ikke-fornybare naturressurser på Vestbredden. For mer informasjon, har vi en egen rapport/oppsummering om arbeidet med norske bånd til den israelske okkupasjonen i 2015.

ser, også under krig og i forbindelse med fredsprosesser.

Rapporten Strategies for the implemen-tation of UNSC Resolution 1325:On women’s participation in peaceprocesses and post-conflict governance ser på noen av våre erfaringer. Vi har støttet opp under kvinners deltakelse på deres egne premisser. Vårt viktigste bidrag har ikke vært ved selve forhand-lingsbordet, men i arbeidet med å gjøre fredsprosessene og freden mer inkluderende. Rapporten oppsumme-rer erfaringer fra Sør-Sudan, Myanmar og Colombia.

Hvordan omsette FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet til praksis

Foto

: Mah

mou

d H

amad

a

Foto

: jo

Stra

ube

Foto

: Chr

istin

a Jo

hnse

n

23

Menn og kvinner i sosiale organisasjo-ner i Mosambik krever sine rettigheter når de trues av investorer eller andre personer som utnytter deres land og naturressurser.

Foreningen Irmaos Unidos (Forente brødre), medlem av UNAC (Nasjonal forening for småbønder) i Cabo Delgado, klarte å stoppe ulovlige aktiviteter utført av et kinesisk selskap i Natuco. Selskapet mudret sand fra de

nærliggende elvebreddene i forbin-delse med bygging av reiselivsanlegg. Sandmudring er en stor miljøtrussel og begrenser tilgang av lokalsamfunnets tilgang til fruktbar jord og vanning.

Ved å mobilisere og stoppe de ulovlige aktivitetene, oppnådde Irmaos Unidos å bevare de familiedrevne landbruks- aktivitetene for ca. 800 landsbyboere i Natuco. Saken er en av 14 saker som Norsk Folkehjelp har registrert i

Manica, Nampula, Niassa, Cabo Delgado og Tete, hvor samfunn med foreninger tilsluttet Norsk Folkehjelps partnere har mobilisert mot urettferdig-het og for å forsvare sitt land.

Det kan se ut som at summen av reaksjoner fra de små lokalsamfunnene har ført til at lokale og nasjonale myndigheter nå vil revurdere sine høringsrutiner.

Norsk Folkehjelp startet i 2012 å bygge grunnlaget for kvinneorganisa-sjoners arbeid i de sørlige provinsene i Irak. Det er gjennomført grunnleg-gende opplæring om blant annet kjønnsbasert vold, kampanjearbeid, nettverksbygging, og om medienes rolle i bekjempelse av kjønnsbasert vold. Våre partnere har kartlagt de viktigste utfordringene kvinnene står overfor, som generell umyndiggjøring, tidlige og ulovlige giftemål, mangel på krisesentre, manglende muligheter til å

skaffe seg identitetskort og fødsels- attester og til formell registrering av kvinneorganisasjoner og utfordringer med å integrere ungdom i arbeidet med kvinners rettigheter.

I 2015 har våre partnere UOWCC (Uur Organization for Women and Child Culture) og IWI (Iraqi Women Institute) lært opp politiansatte i Muthanna, Najaf og Diwaniya til å arbeide mer effektivt for å redusere vold mot kvinner ved å anvende de

nasjonale lovene som beskytter kvinner, og hvordan de kan behandle saker relatert til kjønnsbasert vold med sensitivitet og konfidensialitet. Basert på informasjon fra politiets databaser og organisasjonenes registre, kan våre partnere se en klar økning i antall saker relatert til kjønns basert vold som blir rapportert til politiet i provinsene de arbeider i. Økningen indikerer at kvinnene har fått en større bevissthet om sine rettigheter og om eksistensen av tjenestene.

Mosambik – styrking av sivilsamfunnet

Konkrete resultaterFo

to: C

elia

Mev

asse

24

Irak – støtte til kvinners rettigheter

Solidaritet omfatter også å reagere i krisesituasjoner. Norsk Folkehjelp bistår med nødhjelp i land hvor vi allerede har relevante partnere. Vi er opptatt av å sikre at vi møter reelle behov i de rammede områdene. Vår hjelp må heller ikke undergrave lokal innsats. Som regel er lokale aktører raske og fleksible, og bedre i stand til å fastslå hvilke umiddelbare behov de rammede har.

I 2015 bisto vi med humanitær nødhjelp i Somalia, Sør-Sudan, Syria, Irak, Libanon, Palestina og Myanmar.

SomaliaOmrådene Norsk Folkehjelp er aktiv i er omstridte. De omfatter regionene Sool, Sanaag og Cayn som ligger mellom Puntland og Somaliland nord i Somalia. Da vi har en unik tilnærming til lokalsamfunn/lokale samfunns- behov gjennom en godt grunnfestet dialog med lokale partnere og ledere, er vi i stand til å nå mennesker i om - råder som er vanskelig tilgjengelig. Vår støtte går utelukkende gjennom

partnere, og tilnærmingen er skredder sydd til å møte de relevante lokale behovene. • Norsk Folkehjelp ga assistanse til et

vannprogram gjennom to partnere i 2015. Assistansen omfattet blant annet rehabilitering av borehull, rehabilitering og konstruksjon av vannoppsamling og lagrings-struktur er. Totalt nådde programmet litt over 25 000 mennesker.

• Norsk Folkehjelp ga assistanse til kvinner og ungdom gjennom tre partnere. Dette omfattet trening og bevisstgjøring i hygiene- og sanitærkunnskap. I tillegg ble det delt ut nødvendig husholdnings- utstyr til kriserammede. Totalt nådde denne delen av programmet ca. 2100 mennesker.

Sør-Sudan Sør-Sudan er et av landene i verden med mest matvare- usikkerhet og den humanitære situasjonen er verre enn noen sinne. Manglende infrastruktur og den uoversiktlige konflikten som

det siste året har spredd seg til områder som tidligere var trygge, gjør det vanskelig og farefullt å drive nød hjelp. Norsk Folkehjelp har jobbet under disse forholdene siden 1986 og kjenner dem godt. I tillegg til nødhjelp driver vi også flere prosjekter som på lengre sikt bidrar til å virke konflikt-dempende og støtter partnere i å gjøre det sørsudanske samfunnet bedre rustet til å forebygge, forberede seg på og håndtere katastrofer. • Matprogram i Norsk Folkehjelp-

regi. Direkte mottakere er 191 174 personer med 6550 tonn mat.

• Utstyrspakker til 24 000 nødstilte husholdninger (blant annet fiske - red skap, jordbruksredskap og såkorn).

SyriaMer enn halvparten av Syrias be folk-ning er på flukt, og 60 prosent trenger humanitær hjelp. Norsk Folke hjelp arbeider først og fremst i opprørs-kontrollerte områder i Nord-Syria med fokus på Aleppo og Hasakah. I slutten 2015 etablerte vi også et lite kontor i Hasakah-provinsen.

Matutdeling i Aleppo, Syria.

HUMANITÆR NØDHJELP

6550 tonn mat i Sør-Sudan

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p

25

For øvrig er ikke områdene trygge nok til at internasjonale organisasjoner kan ha tilstedeværelse inne i Syria. Derfor leder vi arbeidet fra Gaziantep i Tyrkia. Bistanden til Aleppo fraktes over grensen fra Tyrkia, mens Hasakah-provinsen må bistås fra Kurdistan-regionen i Irak.

Vi samarbeider med syriske, sekulære organisasjoner, som kjenner forhold-ene på bakken godt. Lokal kunnskap er en forutsetning for å få hjelpen fram i områder som stadig er under angrep og der den politiske situasjonen er kompleks.

Fra januar til august støttet våre partnere Bihar og Masarat 3327 familier med totalt 17 759 personer. 2224 av disse familiene fikk matleve-ran ser som sikret et daglig kaloriinntak på 1600 i mellom tre og fem måneder; resten fikk bare matleveranse for én måned.

Fra september endret vi profilen noe og gikk over til mer kontantstøtte og bistand til å etablere et nærings-grunnlag og sikre eget levebrød. Norsk Folkehjelps partnere Bihar og Masarat bistår nå om lag 500 familier i utsatte områder i Aleppo-provinsen med månedlig kontantstøtte til mat og

nødvendig utstyr. Der det er umulig for folk å handle det de trenger selv, foretar vi fortsatt utdeling av mat og utstyr.

I Hasakah-provinsen, som er mer stabil, startet Norsk Folkehjelps partner SCCK arbeidet med å bidra til at 660 familier skaffet seg et leve-brød gjennom jordbruk og annen småproduk sjon. Det innebar både rehabilitering av nødvendig infras-truktur og støtte til enkeltfamilier.

Det er fortsatt viktig å støtte de lokale aktørene, så Norsk Folkehjelp støtter derfor samarbeids partnerne med kursing og oppfølging.

IrakFramstøtene til IS i Irak skaper fortsatt store humanitære utfordringer. 3,2 millioner mennesker er på flukt internt i Irak. Overgrepene har rammet de etniske og religiøse minoritetene hardt. Aller verst rammet er folke-gruppen jezidiene, men kampene driver sivilbefolkning på flukt i hele det nordlige Irak. Norsk Folkehjelp med sine sju partnere har fortsatt arbeidet med å bistå internt fordrevne i åtte

provinser i Irak, med matvare-bistand, klær og utstyr. Vi samarbeider med irakiske

organisasjoner som har trygt fotfeste i det irakiske og kurdiske samfunnet, og makter å bistå i en svært kompleks politisk situasjon.

I løpet av vinteren 2015 delte våre partnere ut 9426 pakker med vinter-utstyr. 3000 familier (18 000 personer) mottok kontantstøtte for å skaffe seg mat og utstyr. 4550 menn og kvinner fikk også opplæring i egne rettigheter som fordrevne, og hvordan de best mulig kan tilpasse seg til den nye situasjonen.

Høsten 2015 startet et nytt arbeid med å distribuere kontantstøtte slik at folk selv kan skaffe seg det de trenger. Målet er at mer enn 60 000 skal nyte godt av denne bistanden som strekker seg inn i 2016.

Arbeidet med å forberede et større beskyttelsesprosjekt innrettet mot den utsatte jezidi-minoriteten startet også i høsten 2015.

LibanonNorsk Folkehjelp har i 2015, sammen med våre partnere, bistått palestinske

Matutlevering til syriske flyktninger i Shatilaleiren i Beirut, Libanon.

250 000 personer har fått nødhjelp

Foto

: Lou

r Al S

ahli

26

og syriske flyktninger fra Syria som har søkt tilflukt i de palestinske flyktning-leirene i Libanon og i Bekaadalen. Libanon er på bristepunktet med 1,1 millioner registrerte flyktninger fra Syria. Arbeidet for demokratisering og støtte til palestinske og libanesiske organi-sasjoner for å styrke ungdoms og kvinners rettigheter og deltakelse har også inkludert flyktninger fra Syria. Med støtte fra Fagforbundet har vi gjennomført programmene Ungdom Kan og Kvinner Kan i alle de palestinske flyktningleirene i Libanon.

Sammen med partnere i Libanon har Norsk Folkehjelp i 2015 gitt: • Matleveranser og støtte til inntekts-

skapende arbeid: 1787 individer• Yrkestrening og utdanning for

ungdom: 299 deltakere• Behandling av funksjonshemmede

og krigsskadde: 800 personer• Deltakere i rettighetsprogrammet:

1040 personer• Tiltak for å styrke kvinners

rettigheter og beskyttelse av kvinner utsatt for vold: 2379 kvinner fikk rådgivning og trening.

• Ungdom Kan: 1738 ungdommer har deltatt i aktiviteter i regi av ungdomsorganisasjoner i partnerskap med Norsk Folkehjelp

• Kvinner Kan: 855 kvinner har deltatt på Kvinner Kan-kurs

PalestinaKrigen fra 8. juli til 25. august i 2014 førte til at store deler av Gaza ble lagt i ruiner. Mer enn 2200 ble drept. Følgene av den siste krigen er fortsatt synlige. 100 000 mennesker er fortsatt hjemløse, og av 11 000 hus som ble totalt ødelagt under krigen er kun 859 gjenoppbygget.

I 2015 har Norsk Folkehjelp i Palestina, gjennom våre partnere, gitt: • Matleveranser og jordbruksstøtte til

698 husholdninger med 4317 personer

• Distribuert nødvendig utstyr til internt fordrevne flyktninger i Gaza til 865 husholdninger med 7512 personer

• Støtte til utdanning og psykososialt arbeid for barn i Gaza og utsatte områder på Vestbredden for 15 353 elever og foreldre

• I forbindelse med Conflict Preparedness and Protection-programmet (CPP) er det utført spørreundersøkelse i 1710 hushold-ninger som gir grunnlag for under-visning om hvordan beskytte seg i konflikt for 1557 personer i 2016

Myanmar Norsk Folkehjelp har vært i Myanmar siden 2004. Vi støtter forskjellige partnere fra det voksende sivilsamfunnet. Etter en begynnelse preget av sterke restriksjoner fra myndighetene når det gjelder støtte til politiske prosesser, har dette nå blitt noe bedre.

Behovene for hjelp etter Nargis-syklonen i 2008 bidro sterkt til å åpne disse mulighetene. Norsk Folkehjelp støtter nå prosjekter innenfor demokrati sering, menneskerettigheter, natur ressurs forvaltning, samt freds-prosessen mellom myndighetene og etniske militante grupper.

• Humanitære tiltak til 35 000 mennesker, gjennom fem partnere, etter flommen i som startet i juli 2015

• Støtte til fredsprosessen, gjennom én partner – med 4775 mottakere

Område som ble ødelagt av orkanen Nargis i 2008. Norsk Folkehjelps partnere gir humanitær bostand til ofrene for orkanen.

Foto

: Jo

Stra

ube

27

DEMOKRATI OG KAMPANJEDemokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes

fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobili-

sering og solidaritet nasjonalt og internasjonalt. Frivillig

engasjement og folkelig mobilisering ansvarliggjør

myndighetene, og er et av de viktigste redskapene

i arbeidet for en mer rettferdig verden.

Nasjonal og internasjonal solidaritet

1. mai Temaet for 1. mai-aksjonen i 2015 var organisasjonsfrihet. Forholdene i Palestina og Colombia ble brukt som eksempler.

Det har også vært stor aktivitet rundt kampen mot atomvåpen og kampanjen Boikott Sodastream.

Tør du ansette meg?På slutten av 2014 fikk Norsk Folke-hjelp produsert rapporten Tør du an sette meg som var en rapport om innvandrerkvinner i arbeidslivet.

Denne rapporten ble et tema for en interpellasjonsdebatt i Stortinget, etter forslag fra daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen. Statsråd Solveig Horne deltok i de - batten på vegne av regjeringen. Det ble også utarbeidet leserinnlegg om rapporten, og vi fikk rundt 20 medieoppslag om dette. Statsråden lovte at funnene i rapporten skulle tas med i regjeringens videre arbeid med dette feltet.

Samarbeid med fagbevegelsenNorsk Folkehjelp sentralt har de siste årene samarbeidet godt med LO og flere enkeltforbund.

Lokalt har det også vært mer samarbeid med lokale klubber. Det er en del lag som har kollektive med- lemmer; dette er bra for både økono- mien i laget og for lokalt samarbeid om samfunnspolitiske saker og økonomisk støtte til konkrete prosjekt. Målet framover må være å bevisstgjøre lokallag om mulighetene som ligger i et slikt samarbeid.

Hiroshima70 ble et storstilt arrange-ment som fylte Youngstorget på 70-årsdagen for bombingen av Hiroshima. Norsk Folkehjelp var godt synlig, og leder av Solidaritetsung-dom men holdt appell fra hoved-scenen. Det ble i tillegg svært mange medieoppslag, og Ingrid Aspelund ble intervjuet av både NRK radio- og nyheter, samt TV2.

For å sette søkelyset på druknings-dødsfallene i Middlehavet, ønsket Solidaritets ungdommen å ha en markering som oppfordret Erna Solberg til å sende båter til Middel-havet. Papirbåt-arrangementet ble en suksess. Det ble avholdt arrange-menter i regi av Solidaritetsung-dommen i Oslo, Bergen, Trondheim, Førde og Tromsø. Også her fikk vi mye medieoppmerksomhet, ikke minst i Oslo, hvor Ingrid Aspelund ble inter-vjuet av blant annet NRK nyheter og Al Jazeera. Det var også mange fra publikum som deltok på sosiale medier ved å brette papirbåter og legge ut bilde av dem.

Våre lag har i mange år vært opptatt av å inkludere innvandrere og flykt-ninger i lokalsamfunnet. Språkkafeer, turer i skogen og på sjøen, svømme-trening og vanntilvenning, inter na sjo-nale matsamlinger og ulike kultur-arrangementer. Det er aktiviteter som lagene organiserer for å bidra til økt

Foto

: Jul

ie S

tran

d O

ffer

dal

28

Ravi var en av de mange som støttet boikottaksjonen mot Sodastream.

forståelse og integrasjon. Det økte antallet flyktninger som kom til Norge i 2015 har også ført til et økende en gasjement i vår organisasjon for at folk blir tatt imot og inkludert på en anstendig måte. I 2015 hadde en firedel av lagene våre slike aktiviteter. Flere av lagene våre har også re-kruttert inn van dre re og flyktninger som med lemmer, og noen har blitt tillitsvalgte.

17.–19. april 2015 ble den årlige Aktivitetskonferansen avholdt på Sørmarka kurs- og konferansesenter. 20 deltakere fra ulike lokallag var samlet for å diskutere aktuelle

samfunnsutfordringer og lokallagenes muligheter og bidrag til å løse disse. Konferansen ble åpnet av styreleder Finn Erik Thoresen. Konferansen bød også på inspirerende innledninger fra blant annet Inga Marte Thorkildsen, Olav Magnus Linge (SV), Ebba Boye (Manifest) og interne innledere: Per Ranestad og Audun Herning.

Evalueringene fra deltakerne var svært positive. Det som ble trukket fram som det mest nyttige var lokallagenes presentasjoner, erfaringsutvekslinger, tips og inspirasjon til lokal konkret aktivitet.

MedlemstallNorsk Folkehjelp har i 2015 et totalt medlemstall av individuelle med lemmer på til sammen 11 882, av disse er 3509 under 30 år

Nye lagNorsk Folkehjelp har i 2015 etablert eller reetablert tilsammen sju lokallag. Vi har ved utgangen av 2015 totalt 110 lokallag fordelt på seks regioner i Norge

SOLIDARITETSUNGDOM

Solidaritetsungdommens fjerde ordinære årsmøte ble avholdt på Sørmarka Konferansesenter i Oslo 10.–12. april. Årsmøtet behandlet i tillegg til vanlig årsmøtesaker en organisasjonsgjennomgang lagt fram i en rapport fra et eget arbeidsutvalg. Det ble også gitt en kort presentasjon av arbeidet med mangfoldsrapport en,. Begge rapporter ble grunnlag for gode debatter.

Norsk Folkehjelps landsmøte var eget punkt på programmet, og frikjøp av tillitsvalgte var en sak årsmøtet ønsket å kjempe for på landsmøtet høsten 2015. Solidaritetsungdommen ønsket også å arbeide for et forbud mot atomvåpen som hovedkampanje.

Styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen, var førstemann ut med hilsningstale til årsmøtet, og flere samarbeidsorganisasjoner fulgte. Anne Marte Skardal fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons

og Isak Ise fra Hatprat var to av mange som holdt motiverende og inspirer-ende hilsningstaler til årsmøtet.

Årsmøtet ble avsluttet med hyggelig sosialt samvær på kvelden, med eget show fra styret og quiz der årsmøtets representanter konkurrerte i lag.Atomvåpenkampanjen «Jatomvåpen» som ble kjørt i oktober i fjor, må sies å ha vært en suksess. Alt i alt nådde vi på sosiale medier over 113 000 personer med budskapet.

Foto

: Jul

ie S

tran

d O

ffer

dal

Foto

Kris

tine

Lind

ebø

29

Arbeid mot korrupsjon

Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsorden i det norske bistandsmiljøet, også i Norsk Folkehjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisasjonene imellom for å forebygge og behandle slike saker. Norsk bistandspolitikk har et tydelig standpunkt som støtter dette arbeidet.

Norsk Folkehjelp hadde i 2014 en omsetning på 820 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i samarbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på Transparency Internationals liste over de mest korrupte og konfliktfylte

landene i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til.

Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer en nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi arbeider for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen, og etterstreber full åpenhet rundt korrupsjon, både når den oppdages og om anti korrupsjonsarbeidet.

Korrupsjon og maktmisbruk forhindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til en urettferdig ressursfordeling i samfunnet. Utbredt korrupsjon er også en indikator på dårlig styresett og en barriere for et lands demo-

kratiske utvikling. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt atferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger påvirke denne atferden.

Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal atferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss.

Norsk Folkehjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organisasjon for dermed å kunne få mer informasjon

Foto

: Bjø

rge

Stei

n J/

Afte

npos

ten

– N

TB S

canp

ix

30

rundt temaet og lære av tidligere tilfeller.

Norsk Folkehjelps antikorrupsjons-policy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor admini- stra sjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp har en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for å melde inn denne rapporteringen ligger hos den enkelte ute i program- mene, i Norge og globalt. Dette

rapporteringssystemet vil favne bredt, og inkluderer saker som ligger i en gråsone når det gjelder definisjonen av korrupsjon. Systemet skaper større eierskap til antikorrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som i utgangspunktet ikke vurderes som avvik fra akseptable rutiner og hendelser.

Norsk Folkehjelp sikrer gjennom kontraktsforhandlinger at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i sine respektive organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse.

Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle, vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte.

I 2015 har Norsk Folkehjelp etterforsket mange konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt atferd. Sakene blir etterforsket internt og oversendes til donor for videre oppfølging. Donor offentliggjør etterforskede og avsluttede saker.

31

INNTEKTER OG UTGIFTER I NORSK FOLKEHJELP (2015)

Anskaffede midler

Offentlige donorer

MILL KR274MILL KR

Langsiktig utviklingsarbeid

304MILL KR

Humanitærnedrustning

MILL KR

80MILL KR

Inntekter

flyktningmottak

MILL KR134Utgifte

r

flyktningmottak

111MILL KR

Humanitær

nødhjelp

32MILL KR Administrasjonskostnader

30MILL KR Kostnader til anskaffelse av midler

Førstehjelp og

redningstjeneste

Informasjonsarbeid

i Norge

Flyktning og

integrering

Ungdom

s-arbeide N

orge

Private givere

23MILL KR

MILL KR

MILL KR

MILL KR

3MILL KR

MILL KR12

0,5MILL KR

Bekkelagstunet

3MILL KR

Andre donorer

7MILL KR

Merverdiavgiftskompensasjon

Spill og lotterier 14

Bekke

lagstu

net

Kolle

ktiv

med

lem

skon

tinge

nt

Med

lem

s-

kont

inge

nt

3MILL KR

Prod

ukts

alg

og a

nnon

ser

8MILL KR

7MILL KR6

MILL KR

29,22 MILL KR i inntekter 29,1 MILL KR i utgifter 67,1 MILL KR i banken 1,3 MILL KR i inntekter 1,6 MILL KR i utgifter 2,8 MILL KR i banken

Lokallagene hadde i 2015: Regionene hadde i 2015:

Innenlandsarbeid ogt e

ti rad

ilos

l ano

j san

r et n

i

6MILL KR

Forbrukte midler

922

MILL KR

4MILL KR

Ope

rasj

onel

le in

ntek

ter

2MILL KR

Netto

fina

nspo

ster

2MILL KR

MILL KR

(Tallene baserer seg på innsendte årsrapporter fra lagene)

MILL KR27 942

32

Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2015

INNTEKTER OG UTGIFTER I NORSK FOLKEHJELP (2015)

Anskaffede midler

Offentlige donorer

MILL KR274MILL KR

Langsiktig utviklingsarbeid

304MILL KR

Humanitærnedrustning

MILL KR

80MILL KR

Inntekter

flyktningmottak

MILL KR134Utgifte

r

flyktningmottak

111MILL KR

Humanitær

nødhjelp

32MILL KR Administrasjonskostnader

30MILL KR Kostnader til anskaffelse av midler

Førstehjelp og

redningstjeneste

Informasjonsarbeid

i Norge

Flyktning og

integrering

Ungdom

s-arbeide N

orge

Private givere

23MILL KR

MILL KR

MILL KR

MILL KR

3MILL KR

MILL KR12

0,5MILL KR

Bekkelagstunet3

MILL KR

Andre donorer

7MILL KR

Merverdiavgiftskompensasjon

Spill og lotterier 14

Bekke

lagstu

net

Kolle

ktiv

med

lem

skon

tinge

nt

Med

lem

s-

kont

inge

nt

3MILL KR

Prod

ukts

alg

og a

nnon

ser

8MILL KR

7MILL KR6

MILL KR

29,22 MILL KR i inntekter 29,1 MILL KR i utgifter 67,1 MILL KR i banken 1,3 MILL KR i inntekter 1,6 MILL KR i utgifter 2,8 MILL KR i banken

Lokallagene hadde i 2015: Regionene hadde i 2015:

Innenlandsarbeid ogt e

ti rad

ilos

l ano

j san

r et n

i

6MILL KR

Forbrukte midler

922

MILL KR

4MILL KR

Ope

rasj

onel

le in

ntek

ter

2MILL KR

Netto

fina

nspo

ster

2MILL KR

MILL KR

(Tallene baserer seg på innsendte årsrapporter fra lagene)

MILL KR27 942

33

(Tall i tusen) ANSKAFFEDE MIDLER Noter 2015 2014Kontingenter, individuelle 545 2 020Kollektive medlemskontingenter 4 386 4 966Sum medlemsinntekter 1 4 931 6 987

Offentlige donorer 649 941 543 813Andre donorer 26 711 23 627Sum donorer 2 676 652 567 440

Spill og lotterier 13 930 12 932Givere 80 489 75 012Sum innsamlede midler 3 94 419 87 944

Flyktningmottak 154 482 123 446Andre operasjonelle inntekter 2 325 1 395Minehunder 207 4 000Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd 3 302 4 020Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål 160 316 132 860Annonsesalg - Appell 611 407Produktsalg - inntekter 2 594 2 428Sum aktiviteter som skaper inntekter 3 205 2 835

Netto finansposter 2 350 5 874TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET 941 872 803 941

FORBRUKTE MIDLER

Spill og lotterier 9 868 9 808Givere 18 845 19 483Produktsalg - kostnader 1 543 1 527Sum kostnader til anskaffelse av midler 30 255 30 818

Kostnader til organisasjonens formålMiner og våpen 304 246 233 384Gjennoppbygging, mat og nødhjelp 111 609 88 866Langsiktig utviklingsarbeid 273 835 281 311Internasjonal solidaritet - innenlandsarbeid 6 028 4 763Flyktningmottak og andre driftsenheter 134 132 118 538Sykehusdrift og annet helsearbeid 100 5 029Førstehjelp og redning 12 181 10 371Antirasisme 7 103 7 256Informasjonsarbeid i Norge 8 520 9 942Ungdomsarbeid i Norge 5 651 5 895Bekkelagstunet 2 830 4 105

Merverdiavgiftskompensasjon mm. -6 678 -7 059Sum kostnader til formålet 859 557 762 403

AdministrasjonskostnaderAdministrasjon 32 520 30 726SUM FORBRUKTE MIDLER 13 922 333 823 947

AKTIVITETSRESULTAT 19 539 - 20 006

DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATETOverføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner -15 745 -49 393Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner 901 1 085Overføring til/fra annen egenkapital 34 383 19 402SUM DISPONERING 19 539 -20 006

34

Aktivitetsregnskap pr. 31.12.15

(Tall i tusen)EIENDELER Noter 2015 2014AnleggsmidlerVarige driftsmidler 4 18 312 16 096Pensjonsmidler 11 2 947 2 807Sum anleggsmidler 21 259 18 903

OmløpsmidlerFordringer 5 298 339 245 739Finansielle omløpsmidler 6 25 402 31 879Bankinnskudd, kontanter og lignende 10 389 202 305 549Sum omløpsmidler 712 942 583 167

SUM EIENDELER 734 201 602 070

FORMÅLSKAPITAL OG GJELDFormålskapitalAnnen egenkapital 9 122 292 87 907

Formålskapital med restriksjonerFormålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 9 53 809 69 555Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 9 25 949 25 048

Sum formålskapital 202 051 182 510

Kortsiktig gjeldMottatte midler på ikke avsluttede prosjekter 2 355 739 273 232Gjeld til prosjektdonorer 7 97 5 400Skyldige renter på mottatte midler 7 794 556Diverse kreditorer 62 927 37 348Skyldige offentlige avgifter, feriepenger 35 733 29 345Avsetninger for forpliktelser 8 76 860 66 124Kassekreditt 0 7 553Sum kortsiktig gjeld 532 150 419 560

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD 734 201 602 070

35

Balanse pr. 31.12.2015

36

Kontantstrømoppstilling pr. 31.12.2015

(Tall i tusen) 2015 2014

Årets resultat 19 539 -20 006Avskrivninger 5 053 3 965Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0Endring fordringer -52 599 34 413Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter 120 001 5 211Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 91 993 23 582

Andre investeringer 6 477 -2 417Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 0 0Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler -7 265 -13 396Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -788 -15 813

Disponering av fonds 0 0Endring kassekreditt -7 553 466Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -7 553 466

Netto endring kontantstrøm 83 652 8 235Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 305 549 297 314Beholdning pr. 31.12 389 202 305 549

(I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt) NOTE 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: • Aktivitetsregnskap• Balanse• Kontantstrømoppstilling• Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk Regnskaps Standard: God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan framkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall.

Generelle prinsipperEiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader.

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost.

Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet

Medlemsinntekter Organisasjonen mottar brutto kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til lokallagene. Fra og med 2015 inntektsføres kun Norsk Folkehjelps 25 % andel. Inntektene i 2014 er bruttoført. Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt.

37

Balanse pr 31.12.2013 Noter til regnskapet pr. 31.12.2015

Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. De innsamlede midlene ble inntektsført i sin helhet og balanseført som formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Midlene skal benyttes over fem år. Årlig forbruk føres over resultatet og reduserer formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr. 15.000. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i overensstemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. AvskrivningerOrdinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt.

LeasingFor leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer og fordringerMarkedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Fordringer i balansen oppført til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 11, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke framtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført.Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter.Pensjons- ordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi 31.12.15 jfr.oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig.

38

Eiendeler i fremmed valuta/agioEiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader. KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi. NOTE 2 Følgende donorer har bidratt til prosjekter:

2 015 2 014Ubenyttede tilskudd pr

1.1.2015

Tilskudd 2015 Ubenyttede tilskudd pr. 31.12.2015

Inntektsført tilskudd/

forbrukBUFDIR, Fordelingsutvalget, ungdomsarbeid - 773 - 793 NORAD 13 859 173 620 23 503 147 239 Utenriksdepartementet 121 709 231 926 127 976 252 126 UDI mottak Utlendingsdirektoratet 977 2 250 461 2 820 Andre norske offentlige organisasjoner 320 13 005 161 8 074 Sum norske 136 865 421 575 152 101 411 051

USAID 5 651 28 084 1 010 27 212 US Department of State 45 318 154 497 91 352 36 694 EU 47 449 17 846 42 730 10 650 Japan 18 12 779 6 691 - Sveits 11 12 843 7 877 - Sør-Sudan (GOSS) 6 385 (111) - 2 520 Nederlandsk utenriksdepartement 1 337 12 352 10 669 1 826 Svensk utenriksdepartement 4 461 33 623 9 597 21 297 Tysk utenriksdepartement - 4 307 - 3 375 England (DFID) 13 969 17 233 5 611 20 159 Andre land 990 96 - 4 279 Sum internationale 125 589 293 550 175 537 128 012 Sum offentlige donorer 262 454 715 125 327 638 539 063

Andre internasjonale organisasjoner 4 741 11 055 10 180 14 776Norske frivillige organisasjoner 366 8 977 2 171 2 749 FN 17 24 015 10 110 10 853 Sum andre donorer 5 124 44 047 22 461 28 377 Sum tilskudd donorer 267 578 759 172 350 099 567 441

Inntektsførte tilskudd/forbruk 676 652 567 441

39

NOTE 3 Følgende givere har bidratt 2015 2014Private 40 669 36 580 Bedrifter 7 477 6 196 Fagbevegelsen 17 635 16 694 Norsk Tipping, bidrag tippemidler 14 707 15 542Sum Givere 80 489 75 012

Spill og lotterierLandslotteri 13 930 12 932Sum spill og lotterier 13 930 12 932

Sum innsamlede midler 94 419 87 944 NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler Tomter og bygg Inventar IT-utstyr Programvare Kjøretøy Andre driftsmidler Totalt

Anskaffelseskost 11 643 14 801 6 149 18 167 732 2 274 53 766 Tilgang 5 794 24 0 1 163 284 0 7 265 Avgang 0 0 0 0 0 0 0 UB anskaffelseskost 17 438 14 825 6 149 19 331 1 015 2 274 61 031IB akkumulerte avskrivninger 448 12 887 5 249 16 129 680 2 274 37 666 Årets avskrivninger 2 605 1 101 309 916 122 0 5 053 Akk. avskrivninger solgte dr.m. 0 0 0 0 0 0 0 UB akk.avskrivninger 3 053 13 987 5 558 17 045 802 2 274 42 719Bokført verdi 31.12.15 14 385 837 591 2 286 214 0 18 312 Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3 til 5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under driftskostnader.

Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr 31.12.13 er kostnadsført i 2013. Avskrives over seks år. Kostnader i 2014 og 2015 er aktivert. Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1–3 mnd oppsigelsetid. NOTE 5 Kortsiktige fordringer 2015 2014Donorer internasjonale prosjekt 237 445 198 315Andre fordringer 60 893 47 424Sum 298 339 245 739 Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten «Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter». NOTE 6 Finansielle omløpsmidler 2015 2014Verdi 01.01 11 517 27 901Kjøp 0 0Salg 7 258 18 351Avkastning 549 1 967Verdi 31.12 4 808 11 517Pengemarkedsfond 20 594 20 362Finansielle omløpsmidler 25 402 31 879

40

NOTE 7 Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker har enkelte prosjekter bedre resultat enn budsjettert. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt. Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales. NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser 2015 2014Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 11) 49 823 41 949Andre avsetninger 20 409 17 901Avsetning til prosjektrevisjon 6 628 6 274Sum avsetninger til forpliktelser 76 860 66 124

NOTE 9Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01. Tilgang Benyttet UB 31.12. Netto endring

Annen egenkapital 87 909 34 383 122 292 34 383FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) 69 554 19 240 34 985 53 809 -15 745FK med selvpålagte restriksjoner 2) 25 048 1 143 242 25 949 901Sum 182 511 54 766 35 227 202 051 19 539

1) FK med eksternt pålagte restriksjoner er i hovedsak knyttet til TV-aksjonen gjennomført i 2011.

TV-aksjonen 2011 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt innsamlet forbrukt

IB TVA 0 -172 186 263 140 288 104 872 58 810 Innsamlede midler 0 220 162 594 11 4 0 220 771Renteinntekter 0 944 4 231 2 566 1 871 546 10 158Benyttet 172 34 671 50 800 37 993 47 936 27 627 199 200UB TVA -172 186 263 140 288 104 872 58 810 31 729 31 729

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Midlene skal benyttes over en femårs periode fra og med 2012. Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formåls kapital knyttet til TV-aksjonen. Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål, i hovedsak innsamlede midler til Norsk Folkehjelps arbeid knyttet til Syria (nok 11 668). 2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: IB 01.01. Tilgang Benyttet UB 31.12. Netto endring

Innsamlede midler 5 039 0 0 5 039 0Avsetning mottak 2 100 900 0 3 000 900Furumo/Løren 16 809 243 242 16 810 1 Gave Norsk Hydro 1 100 0 0 1 100 0 25 048 1 143 242 25 949 901

Innsamlede midler er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Norsk Folkehjelp har likevel bestemt at disse midlene skal benyttes til prosjektarbeid. Gave fra Norsk Hydro på kr. 10 000 000 ble opprinnelig gitt i 2005. Norsk Folkehjelp har bestemt at styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2015, og det gjenstår da kr. 1 100 000. Avsetning mottak er avsetning for kostnader knyttet til framtidig avvikling av flyktningmottak. Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid.

41

NOTE 10 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2015 2014Skattetrekk trukket fra ansatte 9 253 7 285Sum sperrede bankinskudd 9 253 7 285Andre bundne midler som ikke er på sperret konto 131 945 150 644Andre bundne midler som er på konti i utlandet 90 270 79 918Totale bundne midler 222 214 230 562

Frie midler 157 733 67 703Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 389 201 305 549 Bundne midler er midler som skal benyttes ihht donors bevilgning. Ubenyttede midler må betales tilbake til donor.

NOTE 11 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte 2015 2014Premiefond 100 100Sum pensjon og andre forpliktelser 100 100 Lønnskostnader 2015 2014Lønnskostnader vedr. alle uteansatte 234 865 198 179Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge 70 114 69 090Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene 46 466 39 572Arbeidsgiveravgift 17 229 17 266Pensjonskostnader 3 622 921Andre ytelser 55 851 46 743Sum lønnskostnader 428 147 371 771

Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 106 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 252 ved flyktningmottakene og 87 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 1900 lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene. Pensjoner Organisasjonen har 475 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse.

Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse - Gjensidige Forsikring. Pensjonsmidler/-forpliktelse 2015 2014Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 26 282 26 830Pensjonsmidler 22 090 20 517Netto forpliktelse før arbeidsgiveravgift 4 192 6 313Arbeidsgiveravgift 591 890Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 26 873 27 720Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 4 782 7 203Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -6 882 -8 870Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -847 -1 140

42

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,70 % 2,30 %Forventet lønnsregulering 2,50 % 2,75 %Forventet G-regulering 2,25 % 2,50 %Forventet avkastning på fondsmidler 3,30 % 3,20 %

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnader er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag. Honorar/lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2015 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2015 utbetalt til generalsekretær utgjør kr. 1 096 843, mens andre ytelser totalt var kr. 34 654. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning og mottar ingen annen form for godtgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel pensjon utgjorde kr. 21 528. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er kr. 390 000. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført kr. 9 004 400. Alle beløp inkl mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS. Konsulenter Samlede kostnader til konsulenter i 2015 er på kr. 18,2 mill. Konsulenter brukes i all hovedsak til eksterne evalueringer av programvirksomheten. Slike evalueringer er nødvendig for å vurdere resultater og videreutvikle arbeidet. I enkelttilfeller har konsulenter blitt brukt til baselinestudier, metodeutvikling, systematisering av erfaring eller til opplæring

NOTE 12 Finansposter 2015 2014Renteinntekter 1 370 1063Avkastning aksjer/andeler 549 1 967Annet 432 2 844Sum finansposter 2 350 5 874

NOTE 13 Driftskostnader etter art 2015 2014Lønnskostnader 428 147 371 771Overført til samarbeidspartnere i prosjektland 171 303 169 447Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 053 3 965Annen driftskostnad 317 830 277 067Sum driftskostnader 922 333 822 250

43

NOTE 14 Administrasjonsprosent og formålsprosent 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009Administrasjonskostnader 1) 3,5 % 3,7 % 4,2 % 3,7 % 2,9 % 3,0 % 2,5 %Kostnader til formålet 2) 93,2 % 92,5 % 92,2 % 92,6 % 90,0 % 93,1 % 93,7 %Innsamlingsprosent 3) 68,0 % 65,0 % 67,5 % 66,8 % 68,0 % 67,0 % 74,0 %

1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere «Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som f.eks husleie, IKT, forsikringer og inventar som tilhører mer enn en aktivitet fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene utgjorde i 2015 17,7 mill. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktiviteter som gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap og utgjør i 2015 32,5 mill.» NOTE 15 Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge.

I 2015 mottok Norsk Folkehjelp kr. 15,5 mill fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i denne sammenheng.

44

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre utsatte gruppers levekår og bidra til et mer rettferdig samfunn.

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder:(a) Førstehjelp og redningstjeneste (b) Inkluderings- og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid

Arbeidet er organisert under to kjerneområder: • Vern om liv og helse• Rettferdig fordeling av makt og ressurser

En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten er et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp pr. 31.12.13 engasjert i 40 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelp er i dag en av verdens største organisasjoner innenfor rydding av klasebomber og miner.

I ORGANISASJONEN

Medlemmer og lokallagVed årsskiftet hadde organisasjonen 11 882 medlemmer fordelt på 110 lag, hvorav 3509 medlemmer er under 30 år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet).

Vi har gjennom hele året arbeidet med å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret. Det ble gjennomført en kartlegging av alle kommunene i Norge, for å identifisere kommuner/steder som har potensial. Dette arbeidet fortsetter i 2016.

Det er etablert eller reetablert til sammen sju lag i 2015.

Styrets sammensetning og arbeidPr. 31.12.2015 har styret denne sammensetningen:Styreleder Finn Erik Thoresen1. nestleder Elin Skovly2. nestleder Atle HøieRegion Nord Line HoaasRegion Midt-Norge Arild Nordahl BerentzenRegion Sør-Vest Kristian PettersenRegion Sør-Øst Stine Elisabeth AntonsenRegion Øst Hilde Iren DahleRegion Vest Jorge Alex DahlSanitetsungdom Sondre Emil TorgersenSolidaritetsungdom Ingrid Aspelund

Sentralt Sanitetsutvalg Live KummenAnsattevalgt Tord LierAnsattevalgt Per Øivind Eriksen

Kollektive medlemmer: FO Mildrid KvisvikNTF Dag-Einar SivertsenFagforbundet Stein Guldbrandsen

Styret har avholdt seks møter i 2015, og kontrollkomiteen har avholdt fire møter. I tillegg har det i alt vært 15 møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere.

Norsk Folkehjelp avholder landsmøte hvert fjerde år. 2015 var et landsmøteår, og landsmøtet ble avholdt på Radisson Gardermoen i helgen 28. til 30. august. Landsmøtet valgte nytt styre og vedtok uttalelser, vedtektene og prinsipprogrammet.

AdministrasjonenNorsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres var generalsekretær fram til 8. desember 2015. Per Nergaard var konstituert generalsekretær pr. 31.12.15. Sunniva Ørstavik ble ansatt som ny generalsekretær etter vedtak i styret 4. desember 2015, med tiltredelse 1. februar 2016.

45

Styrets årsberetning 2015

II RESULTATET FOR 2015

Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2015 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette.Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på 19,5 millioner kroner mot -20 millioner kroner i 2014. Anskaffede midler siste år var 941,9 millioner kroner mot 803,9 millioner kroner i 2014.

Aktivitetsresultatet på 19,5 millioner kroner blir disponert som følger: 15,7 millioner kroner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 1 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 34,4 millioner kroner blir overført til annen egenkapital. Pr. 31.12.2015 var den totale formålskapitalen 202,1 millioner kroner, mot 182,5 millioner kroner i 2014. Annen egenkapital var pr. 31.12.2015 122,3 millioner kroner, mot 87,9 millioner kroner i 2014.

Innsamlede midler fra TV-aksjonen 2011 er sin helhet inntektsført. Det vil si at innsamlet beløp i er lagt til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen.

Styrets beretning om markedsarbeidet er gjengitt på side 6 og 7. Styrets beretning om politisk påvirkningsarbeid er gjengitt på side 10 og 11.

III VIRKSOMHETENNasjonaltNorsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder nevnt innledningsvis: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeider vi både nasjonalt og internasjonalt.

Styrets beretning om redningstjeneste og førstehjelp er gjengitt på fra side 12-15 Styrets beretning om flyktning- og integreringsarbeidet er gjengitt på side 16.Styrets beretning om internasjonal solidaritet og Solidaritetsungdommen er gjengitt på side 28 og 29.

InternasjonaltArbeid for rettferdig fordeling av makt og ressurser og humanitær innsatsI 2015 fortsatte arbeidet med humanitære kriser. I Sør-Sudan fikk 191 000 mennesker direkte støtte fra matprogram i regi av Norsk Folkehjelp. Rundt 17 000 mennesker fikk støtte i Syria og ca. 18 000 i Irak via våre partnere. Totalt har programmet rundt 270 partnere. Omsetningen er på 391 millioner kroner, hvorav ca. 100 millioner er HUM-midler.

Styrets beretning om utviklingssamarbeid er gjengitt på side 22 og 23. Styrets beretning om humanitær nedrustning er gjengitt på side 20.

IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2015 hadde Norsk Folkehjelp rundt 2350 ansatte: 106 ansatte ved hovedadministrasjonen og de fire regionskontorene, 252 ansatte ved flyktningmottakene, 87 ansatte i utlandet på kontrakt fra Oslo og omtrent 1900 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet.

Sykefraværet var i 2015 på 4,7 prosent, som er en økning på 0,7 prosent i forhold til året før. Sykefraværet for kvinner var på 5,8 prosent, mens det for menn var 3,3 prosent.

Det har ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker når det gjelder ansatte i Norge, men én ulykke med alvorlig personskade ble rapportert på en lokalt ansatt i Tadjikistan i oktober. Den ansatte var forsikret og ble tilkjent erstatning.

Det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hovedkontoret i 2015, og det er gjennomført vernerunder.

46

V LIKESTILLING OG INKLUDERING Det er 57,5 prosent kvinner og 42,5 prosent menn ansatt ved hovedadministrasjonen i Oslo. I utvidet ledergruppe var det fire kvinner og åtte menn. I Norsk Folkehjelps styre er det sju kvinner og ni menn. Lønns- og arbeidsvilkår i Norsk Folkehjelp er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn.

Av omtrent 360 ansatte i Norge har omtrent en firedel innvandrerbakgrunn i 2015. I utenlands- virksomheten var det kun 12 norske statsborgere av de 87 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo.

Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og eventuell funksjonshemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i den daglige oppfølgingen av lederne i Norsk Folkehjelp.

VI DET YTRE MILJØ Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med partnere er vi opptatt av så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Det humanitære klasebombe- og mineryddingsarbeidet bidrar positivt til det ytre miljø.

VII ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID Norsk Folkehjelps styre reviderte i 2013 Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid. Disse standardene vil bli oppdatert i 2016. Standardene blir benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon. Standarder bygger på blant annet ILO- og FN-konvensjoner, IEHs standarder, i tillegg til Norsk Folkehjelp egne prinsipper. Oppdaterte prosedyrer iverksettes globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet.

VIII FRAMTIDSUTSIKTERNorsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering og som setter søkelyset på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk og sosial utjevning.

Flere land trenger og etterspør nå kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klasebomber, er situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. På samme måte som ved minerydding, støtter vi de forpliktende statene med å nå de gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover.

Norsk Folkehjelp kommer til å styrke sin beredskap i Norge. Tiltak for å styrke vår profil, rekruttere mannskaper, utvikle ny kompetanse og etablere nye sanitetsgrupper er allerede iverksatt eller under iverksetting. Det er behov for de kapasitetene organisasjonens kapasitet innenfor førstehjelp og redningsberedskap, og det er økende forståelse for dette i samfunnet og hos viktige samarbeidspartnere.

I fjor kom det rekordmange asylsøkere til Norge, og Norsk Folkehjelp har vist at vi kan bety noe for mange med tanke på tilbudet i mottakene, og å løfte den politiske debatten. I årene framover vil vi fortsette med å forbedre tilbudet i mottakene og engasjere den medlemsbaserte frivilligheten på en god måte.

Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene, og vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover.

Arbeidet med å styrke medlemsorganisasjonen vil også være høyt prioritet i inneværende landsmøteperiode.

47

Risiko Styret er kontinuerlig oppmerksom på den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. Det er utviklet gode styringssystemer for oppfølging av budsjett og prognoser. Disse er under kontinuerlig forbedring. Intern kontroll har høy prioritet fra styrets side, og følges opp gjennom administrasjonen.

Operasjonell risikoI det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette.Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet.

Finansiell risikoNorsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet.

48

49

50

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2016Redaktør: Torunn Aaslund

Resultatrapporten blir også utgitt på engelskDesign og layout: Magnolia design as

Forsidefoto: Ellen Johanne Jarli

Postboks 8844 Youngstorget 0028 Oslo

Telefon: 22 03 77 00E-post: norsk.folkehjelp@npaid.orgHjemmeside: www.folkehjelp.no