Norsk Akvarieblad 2/2018, årgang 19 · Norsk Akvarieblad utgis av Norsk Akvarieforbund (NAF) og sendes ut til forbundets medlemmer og klubber fire ganger i året. Det er mulig å

2

Norsk Akvarieblad 2/2018, årgang 19

3

Innhold 2/2018 - årgang 19

Ord fra redaktøren ......................................................................... 6Nytt fra NAF ............................................................................................ 7Det vanskelige selskapsakvariet .............................................................8Rosentetra - er det samme art? ...............................................................12Skivetetra - andematens skrekk ..............................................................15Sør.Amerika, del 2 .............................................................................. 19Labyrintfisk - fisk med lunger ..............................................................21Med fisk i kulissene - “Loro Park” på Tenerife ........................................ 23Stygge akvariesaker ............................................................................. 30


Norsk Akvarieblad ISSN 1502-0746

Norsk Akvarieblad utgis av Norsk Akvarieforbund (NAF) og sendes ut til forbundets medlemmer og klubber fire ganger i året. Det er mulig å bestille enkelt abonnement, som koster kr 100/år og betales inn til giro 0532.15.84200.

Privat annonsering i bladet er gratis for medlemmer av NAF. Artikler og annet stoff til bladet sendes redaktøren. Artiklene bør sendes digitalt, gjerne som Word eller rene tekst-filer. Digitale bilder må vedlegges som separate filer, helst tiff eller jpg. Bilder kan imidlertid gjerne scannes av redaksjonen, både fra papir og dias, og blir returnert etter bruk. Fototgrafens navn oppgis selvfølgelig i bladet.

Redaktør: Gro D. Lervik, Store Landfall øvre 75, 3025 Drammen. tlf.: 9324 2739, Mail: [email protected]: Jan Stenløkk, Kyrkjeveien 10., 4070 Randaberg. [email protected]

Forsidebildet: Manet fra “Loro Parken” på Tenerife, foto: Gro D.Lervik.

4



5

6


Ord fra redaktørenGro Lervik

Endelig mørketid!

Det er rart med det. Den første delen av sommeren var så varmt her jeg bor at folk enten koste seg med frilufts- og badeliv, eller ikke orket å være i aktivitet i det hele tatt. Jeg tilhørte siste gruppa!

Må innrømme at jeg har vært bekymret på mange saltvannsakvaristers vegne i sommer – koraller tåler ikke høye temperaturer. Ikke reker heller – jeg har tidligere opplevd å finne kirsebærreker nærmest ferdig kokt på varme sommerdager. Håper virkelig alle har kommet seg gjennom sommeren uten for store problemer.

Mørket kommer tidlig på kveldene nå, så det blir velegnet med akvarie-pusling i månedene framover.Mange ting skjer rundt om med auksjoner og foredrag. Ikke minst er aktiviteten i klubbene i full gang. Det hjelper å prate med andre akvarister for å få fram inspirasjonen! Jeg håper også dette nummeret av NAB kan inspirere litt. Det har latt vente på seg, men denne gangen blir det ikke lenge til neste nummer. Vi har allerede stoff på lager, men alltid plass til flere skribenter!

Min dårlige samvittighet privat er noen tørrlagte kar. Det kan det jo hende jeg snart får satt dem i gang. Jeg tenker stadig – i morgen… Du verden så mye moro en kan finne på med akvarier. Hørte nettopp at det skal finnes bitte små ferskvanns-minikrabber som kan holdes sammen med de minste rekesortene. Dem må jeg prøve å få tak i noen av! Dessuten – jeg har noen stimer med fisk som egentlig er lette å få til - kunne drette litt av

dem. Få ting slår det å se bitte små yngel vokse opp.Nå er det bare å gå mørketida optimistisk i møte og håpe akvariemodus trenger seg på hos oss alle sammen.

7


Nytt fra NAF

NAF er så heldig å ha sin egen historiker i Johs Husum fra Lillestrøm. Etter at siste nummer kom ut, fikk vi raskt tilbakemelding fra orakelet vårt:

I Norsk Akvarieblad nr. 1. 2018 har Bjørn Johan Kirksæther en artikkel om Alf J. Næss. Han nevner også Johan Jenssen

og nevner han som Johs. Dette er feil! Jenssen undertegnet med Joh. som er en forkortelse av Johan. Mens Johs. er forkortelse av Johannes. Å forkorte Johan, er litt unødvendig mener jeg. Men i forbindelse med arbeidet ”Tilbakeblikk NAF2» hadde jeg kontakt med Johan´s datter, Kristin Ese, i Trondheim og Johans hustru som bodde i Tønsberg, mener jeg hun bodde, men jeg husker ikke hennes fornavn. Det var Kristin Ese som sendte meg bildet av Johan og som bekreftet at navnet var Johan.

NAF blir med på en stor utstilling for kjæle- og hobbydyr på Norges Varemesse på Lillestrøm 16.-18. august 2019. Dyr for alle! Foreninger for nesten samtlige dyregrupper kommer til å stille opp, så det meste vil bli representert. Omfanget for vår stand er ikke endelig klarlagt – det kommer an på hvor mange som vil være med og hjelpe til. Som foreninger/forbund får vi stille ut gratis. Det finnes også

mange ekstra rom som kan brukes til foredrag etc. Vi kommer kanskje også til å ha en liten auksjon – ikke minst medsaltvann. Så dette kan bli akkurat like mye moro som vi selv gjør det til. Foreløpig vet vi at vi får et samarbeid med Buddy-kjeden, “Saltvanns-forum”, og noen ressurspersoner. Det er flott om vi kan få med enda flere ressurspersoner – ikke minst fra de nærmeste klubbene som her har en gylden anledning til å verve medlemmer. Veldig fint om representanter for spesialinteresser – levendefødende, killi, malawi, hagedam etc. kan tenke seg å stille opp. Desto større bredde av hobbyen vår får vi vist fram. Kontakt Gro for informasjon: 93242739, [email protected]

8


Det vanskelige selskapsakvariet!Tekst og foto: Gro D.Lervik

Ikke mange nybegynnere tenker over hvor mye lettere det er å lage et spesialakvarium for kun en art fisk. Du leser deg opp på levevis, vannforhold og foring og innreder akvariet på egnet måte. Ikke alltid det trenger å være så stort heller.

Likevel er det selskapsakvarium det er vanlig å starte med. Men så fort du begynner å sette flere arter sammen, kan du støte på uventede vanskeligheter. Og mang en nybegynner har fått knekt interessen før hobbyen er kommet ordentlig i gang.

Vanlig ting som må sjekkes opp er:

• Kommer fisken fra noenlunde samme biotop-type, slik at de har like krav til temperatur, vannforhold og innredning. Nå har noen av de vanligste artene blitt så tilpasset akvarieforhold at de til nød tåler litt av hvert. Men er det ideelt?

• Strømforhold - liker fiskene samme «fart i vannet», eller er akvariet så stort at dette kan varieres forskjellige steder, slik at alle bli tilfreds.

• Har noen av fiskene stor nok munn til å spise de andre? Noen arter fisk kan gape mye høyere enn de fleste er klar over. Og hvor store blir egentlig fiskene du har valgt? De fleste akvarister vet f.eks at Redtail-mallene blir kjempestore, og derfor ofte donert videre til offentlige akvarier. Egentlig burde forretningene bare ta inn slik fisk på bestilling fra folk med ekstra store akvarier. En nybegynner kan lett la seg lure, og mallene er jo så søte som små…

• Er noen fisk ekstra revirhevdende og kan bli kranglete? Hvis du f.eks. har flere hulelevende fisk kan du trenge flere huler de kan velge mellom. Kan være enklere å blande typiske overflatefisk med bunnfisk, slik at de ikke har samme revir eller forstyrrer hverandre. Rent generelt kan en si at mange sammensetninger av fisk går bedre i store akvarier.

• Liker noen fisk å nappe finner? Tigerbarben er beryktet i så måte. Men også mange andre som ikke er trygge.

9


• Kan de ødelegge akvarieoppbyggingen? Ligger stein støtt nok? Får plantene være i fred? Noen fisk er kjent for å ommøblere hele akvariet.

• Kan de formere seg uten at yngel blir spist? Blir de kranglete når de leker? Dette har jo først betydning hvis du ønsker at yngelen skal vokse opp. Men vær obs på at f.eks. et par scalarer lett okkuperer halve akvariet når de har egg og yngel. Mange cicklider kan være ganske aggressive under pass av unger.

Det kan være andre ting som også bør tenkes nøye gjennom. Vær spesielt oppmerksom på dette med fóring. Kan de spise samme mat, eller bør de fóres hver for seg? Er det skadelig for dem å spise hverandres mat? Har fiskene samme appetitt? De fleste vanlige akvariefisk spiser utrolig raskt. Ved foringen ser du bare at de går og «jafs, jafs, jafs», bortover i vannet. Fóret forsvinner før du får sukk for deg.

Praktbotia – ypperlig snegledreper – men kan misforstå hva du forer med.


Du kan bomme stygt ved å introdusere andre arter som har en mer nølende måte å spise på – mer sånn som:

• Hva er det jeg ser i vannet?

• Kan det spises montro?

• Skal jeg tørre å smake?

• (Kikker litt mer)

• Ja jeg prøver – jafs.

Fisk som spiser på denne trege måten vil lett sulte i hjel i et selskapsakvarium, selv om de andre fiskene er helt fredelige. Du kan ikke overfóre slik at også somlepavene blir mette, da blir det masse forurensing i vannet og overforing av de andre.

Hvis du har et stort akvarium kan du kanskje fóre flere steder i akvariet og se om det hjelper. Noen ganger kan du senke ned fór via en slange eller klype til enkelte fisk. Hvis ikke det går bra med slik personlig servering, er løsningen ofte enda et akvarium. Det er slikt som gjør at «litersjuken» begynner. Eller at fisken bør auksjoneres videre.

Enkelte fisk er svært nervøse. De kan la seg skremme av for aktive naboer. Men dette kan også gå motsatt vei. Kanskje føler de seg tryggere når de ser andre som svimser bekymringsløst rundt. Her er det bare å leke fiskepsykolog og følge med……….

Har du nattaktive fisk kan det lønne seg at de fores etter at lyset er slått av. Men har de andre fiskene lagt seg helt for kvelden mon tro?

Selv om du har tenkt på det meste, kan du bomme. Det er ikke så mange år siden jeg opplevde dette i eget akvarium. Jeg hadde mange forskjellige fisker, deriblant noen praktbotia i en 500 liter. Botiaene er jo kjent for å spise snegler, men ellers var de helt snille med alle andre fisk i akvariet. Jeg hadde til og med keisertetrayngel som dukket fram fra javamosen etter hvert.

10

Så kom jeg hjem med noen flotte neongobi. De så utrolig kule ut i butikken, og gravde seg ned i sand under noen små steiner. Gode algespisere skulle de være også! Og de var slett ikke så små at jeg kunne forestille meg at de kunne bli mat.Jeg var helt uforberedt på tragedien. Skulle sikkert tenkt meg bedre om før jeg introduserte enda en bunnfisk.

Botiaene mine så ut til å tenke slik:

• Nei, hva er det for noe rart?

• Så rar mat har vi da aldri fått før! Skal vi smake?

• Og så ble botiane fort mobbere – Gobiene kom på spiseseddelen.

Kunne vært fint om flere som har slike erfaringer deler dem med andre, så slipper vi å gjøre alle tabber selv….

Redtail-mallen – for stor nesten over alt.

11


12


“Rosentetra” - er det samme art?Tekst og foto: Bjørn Johan Kirksæther

På vårparten 2010 fikk jeg tak i ti stk av det jeg trodde var en ny tetra art. Jeg begynte å lete etter info om hvilken art dette var. Da jeg fikk dem var de lysere med kritthvit buk- og ryggfinne. Det jeg den gang fant ut er at dette er en hvitfinnet rosentetra-variant som var utviklet i Tsjekkia.

Jeg ble mektig skuffet av å ha fått en akvarievariant av en tetraart og var fast bestemt på å kvitte meg med dem. De var små og to av dem ville ikke vokse så de døde. Jeg ble ennå mer sikker på at dette var en akvarievariant.

De åtte som var igjen ble med på lasset da jeg flyttet mye av mine små fisk til en av 530 akvariene i kjellerstua. Utover høsten har de vokst mye og fått farge drakten som hannen på bildet viser. Jeg har i de siste ukene begynt å legge mer merke til dem fordi de har fått flotte farger og fargekombinasjoner som jeg tror er et tegn på at de er eller er i ferd med å bli kjønnsmodne. Her om dagen begynte jeg på nytt å lete etter info om arten og stor ble min overraskelse da jeg fant prikk lik bilde av en art ved navn Hyphessobrycon bentosi, “Ornatetetra” på engelsk og beskrevet som en kusine til rosentetra..

Som man ser av bildene er de svært like i form, farger og tegninger med unntak av ryggfinnen som er hvit, rød og litt sort hos ornatetetraen, mens den hos rosentetra er for det meste sort med litt rødt og hvit samt at den har litt dypere rødskjær i kroppsfargen.

Flere steder på internett er Ornatetetraen beskrevet riktig, men det er plassert et bilde av rosentetra i infoen. Det er ikke rart at man blir forvirret, men jeg må si at smilet er tilbake når jeg ser hannenes finting seg i mellom, og jeg ser at det er fem hanner og tre hunner. Disse skal jeg prøve å avle på. Den er i vanskelighetsgrad sidestilt med rosentetra.


13

Hyphessobrycon bentosi, Ornatetetra er også omtalt som hvitfinnet rosentetra, falsk rosentetra og Bentostetra. Den er også fra Guyana og begge artene blir ca 5 cm og trives best ved temp 24-28°C og lett surt humusrikt vann ved pH 6 – 7.5. Begge artene er beskrevet av Durbin i 1908.

Jeg har ennå ikke sett at de tre hunnene viser tegn til å være rognfulle, som vist av bilde under. Artene har samme vanskelighetsgrad ved oppdrett så det skal bli spennende å se om jeg får til noe med denne arten.

Jeg har nå i gang forsøk med rosentetra. Går det bra, burde det også gå bra med Ornatetetra. Jeg kommer tilbake med mer info om jeg får til oppdrett av arten.

Hyphessobrycon rosaceus, rosentetra

14


Hyphessobrycon bentosi, Ornatetetra. Hannen øverst og hunnen nederst.

15


Skivetetra - andematens skrekkJan Stenløkk

Jeg må innrømme at jeg er svak for tetra. Det er en gruppe med livlige fisker og med stor variasjon i form og farge – og en av de virkelig representantene er skivetetra!

Som for så mange andre fiskegrupper, er navngiving og artsdefinisjoner noe uklart. Flere folk reiser til områdene der slike fisker lever og til nye lokaliteter, noe som gir flere nye kandidater for arter eller overgangsformer. Det finnes om lag 15 ulike arter av slekten Metynnis, litt avhengig av hvordan en ser på dette – og noen regner 20 ulike arter. Uansett er ikke alle i butikken – og skivetetra er ofte en litt uvanlig fisk å finne i akvariene. Vanligvis påtreffes en helt blank art, med røde finner – Metynnis argenteus (som betyr «dekket med sølv»). Denne likner svært på Metynnis hypsauchen, og artene ser ut til å blandes sammen på internettet og andre steder. Begge omtales som «silver dollar» på engelske sider, mens sistnevnte art skal ha en sort flekk like over og bak øyet. For å øke forvirringen ytterligere, så er en ny art beskrevet (Metynnis melanogrammus), som tidligere var antatt å være ne del av M. hypsauchen. Andre slekter som har tilhørighet til Metynnis er Mylossoma og Myleus. Noen arter hos disse blir veldig store.

16


Slekten Metynnis kommer ikke uventet fra Sør-Amerika, og de store flodsystemene som er i Brasil og i landene rundt. Der lever den i mange ulike miljøer, med både hurtig og saktestrømmende vannforhold. Fiskene blir middels store, vanligvis 8-15 cm, og de kan leve i akvarium i flere år. På engelsk kalles skivetetra som nevnt for «silver dollar», og både form og farge kan minne om en stor sølvmynt. Dette er en flat, skiveformet fisk som er aktiv og god svømmer. De fleste tetra vil være i stim, og om ikke for annet, så er det stusselig å se enslige skivetetra. Noe helt annet er en stim på 8-10 stykker! Fiskene er som regel i nedre halvdel av akvariet, men bruker egentlig hele vannmassene. De er noe sky av seg, og sturer gjerne et par dager iet nytt akvarium før de tør å komme frem skikkelig. Et mørkt bunnlag og gode skjulesteder gir tryggere fisk. Men her er problemet – hvordan innreder du et akvarium til en fisk som så til de grader spiser planter?

17


Skivetetra er nemlig en utpreget plante-eter, selv om den gjerne tar animalsk føde som TetraMin også. Fiskene har en merkverdig liten munn til å være såpass stor fisk. Uansett kan du glemme å ha planter i akvariet! Jeg har forsøkt med Cryptocoryner og sverdplanter – bare stubbene blir igjen. Selv kraftige javabregner ble gnagd til roten, selv om det tok et par dager før de ga seg i kast med dem. Mer positivt er at fiskene elsker andemat! Omsider fikk vi hevn over denne lille og innpåslitne planten! Jeg skummer av andematen fra akvariene der de har grodd igjen overflaten, og tømmer alt i skivetetra-akvariet. Fiskene snapper småplantene som virvles rundt av filteret, og dagen etter er det ikke en andemat igjen!Skivetetra er kraftige fisker, og siden de trenger en del næring og ikke kan holdes sammen med planter, er et godt filter med kapasitet og litt vannstrøm i vannet svært viktig. Rent vann hindrer problemer, og særlig er første tegn på finneråte et dårlig tegn på vannets kvalitet eller trivselen forøvrig. Ikke hold fiskene for kaldt – «hvite prikker» kan fort bli et problem for underkjølte tetra! Jeg opplevde at alle mine flotte og store skivetetra døde. Saken var den, at jeg hadde vært på reise et par uker, og andre skulle fore fiskene. Hva som nå var grunnen er ukjent, men det hadde nok dødd en fisk uten at den ble oppdaget. Vannet ble dårlig, og da jeg kom hjem, fløt det flere ulekre «pizza» i overflaten, som besto av resten av fisken med mugg og slim. Vannet var helt grumset og stanken forferdelig! Å tømme 430-literen var ikke en trivelig jobb! Og at ikke resten av husholdet hadde merket noe spesielt, er fortsatt et stort mysterium for meg, men «det lukter bestandig så rart i kjelleren…».

18


Oppdrett av skivetetra er en sjeldenhet. I Norge er den ikke meldt som oppdrett i NAF, så her ligger et fremtidig førstegangsoppdrett, men bare i sølv - noe jeg mener er alt for lavt!Men hvor mange har egentlig gjort et ærlig forsøk på oppdrett av en slik fisk? Med å ha en god stamme, god foring,eget akvarium og voksne og velfødde fisker. Ellers er oppdrett som for de fleste tetra – et eget akvarium med godt med planter, som de kan trekke inn i, og en rist eller grov grus på bunnen. Nå er fiskene riktignok plantespisere, men de tar sikkert egg også, dersom sjansen byr seg. Kanskje spiser de ikke opp alle leks-plantene heller, men er mer fokusert på å legge egg? Avhengig av kondisjon og størrelse, skal en hunn kunne legge opptil to tusen egg som faller ned på bunnen, og som klekker etter 2-3 dager.

Ungene kan gå rett på artemia eller mikromark. Så ett vellykket oppdrett skulle gi muligheter for å få en god stim med fisker! Hannen skal ha en gattfinne som hos noen arter har rett fremkant hos hunnen, men er mer knekt hos hannen. Framsiden på finnen er også mer rødfarget hos hannen. Men ellers sees en hunn i god kondisjon på at den er rundere og mer fyldig i buken enn hannfisken. Det er rapportert at fiskene har kommet i lek ved hjelp av kunstig injeksjon av hormoner – men dette er neppe aktuelt å bruke for den vanlige akvarist, men benyttes i oppdrettsanlegg for å få avlet frem spesielt vanskelig arter.


19

Sør-Amerika, del 2Alf Bjarne Brustad

Det neste akvariet jeg hadde var på 250 liter. Innredningen av dette, var med mørk finkornet sand, trerøtter og planter. Av fisk hadde jeg kardinaltetra (Paracheirodon axelrodi), rødmunnstetra (Heimogrammus bleheri), serpatetra (Hyphessobrycon serpae), pennefisk(Nannostomus eques og N marginatus), øksefisk (Camegiella strigata), regnbueciklide (Apistogramma agassizii og A.borellii), diskus (Symphysodon aequifasciata axlelrodi), pansermaller (Corydoras aneus, C paleatur og C julii), banjomalle (Dysichthys coracoideus),sjokolademaller(Agamyxis pectinifronsog Platy-doras costatus) og sugemalle (Ancistrus temminckii).

Dette er det sør-amerikanske akvariet jeg hadde lengst tid, og det var også med på en del flytting.

Jeg fikk oppdrett på dvergciklidene. Det som ble brukt som lekesubstrat, var en kokosnøtt som jeg hadde tatt innholdet ut av. Yngelen ble foret opp på nyklekt artemia, etter hvert ble knust tørrfor brukt. Jeg har også brukt bare knust tørrfor med gode resultater.

Vanlig Neontetra – både den og kardinalneon er populær på spiseseddelen til mange litt større fisk (foto Gro Lervik)


20

Jeg begynte på en folkehøgskole hvor jeg hadde med meg akvariet. Det ble plassert i dagligstua. Det var en vaktmester og en medelev der som også hadde akvarieinteresse. Vi var sammen om å drive akvariet. Innholdet var det samme, likeså innredningen.

Jeg skaffet meg noe som jeg ikke burde ha kjøpt, men som jeg syntes så interessant ut. Det var bladfisk (Monocirrhus ancanthus).En dag kom det noen forskremte elever og fortalte meg at det var en fisk som spiste opp all den andre fisken. Det var bladfisken som hadde gjort et innhogg i stimen med kardinalneon. Det var fasinerende å se hvordan den tok byttet, men det ble litt for dyrt å ha, så jeg kvittet meg med den.

Måten bladfisken tar byttet på, er å flyte rundt som ett blad, og når den kommer nær nok så skyver den frem kjeven og gjør gapet dobbelt så stort, også sluker den byttet. Den kan faktisk ta bytte som er like stort som seg selv.

Bladfisk – Denne rolige fisken er ikke så uskyldig som den kan se ut til. (foto Rita Dahl Aspevik)

21


De fleste av oss kjenner til labyrintfisk, i form av gjerne Kampfisk (Betta splendens) eller guramier. Jeg vil se litt nærmere på hva labyrintorganet er, hvorfor fisken har det, og den fysiologiske oppbygningen av organet.

Vi kan ta en art de fleste kjenner til, Kampfisken, for å visualisere hvordan dette fungerer. Om du har hatt den i eie har du nok observert at den både tar til seg oksygen fra vannspeilet, og at den kan lage små luftbobler i vannet. Gjellebenet på disse fiskene folder seg ut i to trekantede flater over gjellen bak øynene, det består gjerne av flere kammer, og varierer i hvor komplekse de er, med mange små blodårer. Dette systemet, som minner litt om våre lunger, tar opp oksygen fra blodårene i «lungen», og sprer det videre til blodomløpet og forsyner kroppen dens med oksygen.

Man hevder organet ikke utvikles fullstendig før fisken er kjønnsmoden, og størrelsen på labyrintorganet varierer i forhold til habitatet den lever i. Er det sakteflytende vann, som tilsvarer lavt oksygeninnhold, utvikler den et stort, komplekst labyrintorgan, mens om det er mer hurtigflytende vann, med høyt oksygeninnhold utvikler den et mindre, enklere labyrintorgan.Når man har gjort forsøk på om voksne individer uten tilførsel av oksygen

Labyrintfisk - fisk med lunger?Elice Solberg

22


gjennom labyrintorganet (stenge tilgangen til overflateoksygen), dør fiskene. Fiskenes gjeller blir mindre når labyrintorganet utvikles, og fisken er avhengig av begge for å kunne overleve. Mange av artene innenfor labyrintfisker kan også overleve lenge uten vann, så lenge de er fuktige. De kan også bruke brystfinnene til å bevege seg fra en dam til en annen om nødvendig, selv om dette gjøres i nødverge i naturen.

Med dette organet kan fisken også lage bobler, som er dekket i klebrig spytt. Luften til boblene kommer fra labyrintorganet. Hannen lager disse «skumrede», og samler de befruktede eggene til hunnen her, og passer på dem. For arter som lever i habitater der det er hurtigflytende vann lager de ikke «skumrede», men ruger eggene i munnen.

Utviklingen av labyrintorganet vitner om tilpasning til ekstreme omgivelser for fiskene, og understreker hvordan organismer kan tilpasse seg, og ikke minst utvikle seg for å overleve omgivelsene sine over tid.

Kampfisk - foto: Gro Lervik.


23

Undertegnede har nylig kommet hjem etter en uke på Puerto de la Cruz på Tenerife. Jeg var deltaker på en stor internasjonal Papegøyekongress. Loro Park var arrangør og rammen bak det hele, så jeg fikk mange fine turer i parken disse dagene.

Fra gammelt av er Loro Park en typisk papegøyepark. De fleste arter papegøyer er representert, og det drives omfattende oppdrett av dem og mye forskning. Men parken byr på så mye mer, og har utviklet seg gjennom årene til å ha mange andre dyr også. Fuglene kommer litt mer i bakgrunn nå.

Med fisk i kulissene - “Loro Park” på Tenerife.

Tekst og foto: Gro D. Lervik

Beplantingen i Loro park er alltid velstelt og dekorativ.

24


Men bevares – det er papegøyevolierer inni beplantingen de fleste steder. Den interesserte papegøyeentusiast kan virkelig gå rundt og krysse av alle artene som finnes der. De få som mangler lar seg vanskelig holde i fangenskap. Med dype volierer og kraftig netting jeg ikke når inntil, er dessverre ikke dette letteste stedet å ta bilder av fuglene. Den jevne turist har også sikkert mer enn nok med å pile av gårde og se på de andre dyra. Det krever tempo og planlegging å haste mellom spektakulære show med papegøyer, sjøløver, delfiner, spekkhoggere og naturfilm.

Inngangspartiet er akvaristisk som det alltid har vært – kinesisk inspirert med store dammer med mye koi. Fiskene var godt synbare, og stimet opp med det minste tegn på mat. Ikke rart så mange blir fasinert av koi. De er svært personlige i ulike fargerike tegninger, lever lenge og blir store. I selskap med sorte svaner var det virkelig trengsel ved foringen.

Som besøkende er noe av det jeg personlig gleder meg mest over beplantingen i denne parken. Store trær – mange av arter vi er vant til å ha i vindusposten. Et flott skue sammen med andre blomstrende tropiske trær – alt danner en frodig jungel med vegger bak. Det er bygget opp kunstige landskap med fjellpartier

Koikarper hilser besøkende i inngangspartiet.


langs stiene. Selve arealet i parken er egentlig ikke veldig stort, men denne oppbyggingen får deg til å vandre på utallige støpte veier og gir følelsen av en stor park – i tillegg til mye skjønnhet og deilige skyggepartier som kan komme godt med for en oppvarmet turist. Men alle fjellpartier er bare kunstig oppbygde vegger i «jungelen».

Jeg har vært i denne parken mange ganger – og alltid er det noe nytt som er installert. Det er også moro å se hvor stor vekt det legges på renhold og estetikk. Selv inne i Gorilla-landskapet var det vakre planter og nydelige gressplener – i tillegg til mye vannfall. Ikke skjønner jeg hvordan de kan holde alt så pent, men antar det kan sperres av deler av områdene, slik at de kan gå inn og rense partier etter tur. Ingen apebærs å se her nei! Og at disse kraftige slektningene våre til de grader lar beplantingen være i fred. Kan det virkelig stemme?

Nye attraksjoner kommer hvert år. Denne gangen var parkdirektøren ekstra kry over å invitere oss til den offisielle åpningen av anlegget med to dvergflodhester. Hva har nå dette med stoff i en akvarieavis å gjøre, tenker du sikkert? Vel, tar en på seg «akvaristiske briller», er det fisk flere steder enn de fleste legger merke til. Flodhestene hadde f.eks. fått selskap med en mengde malawicicklider i vanndelen sin. Så der var det faktisk mye å se på gjennom glassrutene. Fint at de viser bevegelsene til flodhestene under vann. Der er de faktisk både raske og elegante. Noen av fiskene benyttet også anledningen til en liten «hudvask» på flodhestene. Dessverre fikk jeg ikke se en «dritt» komme ut i vannet – og om fiskene fant noe nyttig i den. Slik det er i naturen.

25


Mange dyr har glede av vannpartier som et skille mot publikum. Nyrensede glass rundt gjør det enkelt å se. Hos alligatorene var det mange andre karper og ciklider å se. Med yngel trodde jeg med første blikk. Men neida – det var guppy de gikk sammen med!

Pingvinhuset er noe helt spesielt i Loro Park. Man kan med rette kalle det både et pingvin-akvarium og terrarium. Hovedsaken er at det er kjempedigert som en fotballbane, og inni følges dagslengde og temperaturer slik pingvinene har det i naturen. Der kan du se en kjempesamling med pingviner av flere arter. Største samlingen i fangenskap og med en bra produksjon av unger. Det snødde lett da vi var der, og isen lå fastfrosset på mye av anlegget. Selv ble vi ledet på transportband rundt glassveggene, slik at vi kunne stå i ro og kikke inn. Langs kantene og delvis under landdelen er det god svømmeplass med fritt innsyn til svømmende fugler. Og to ansatte dykkere som hele tiden pusser vinduene så det ikke gror til av saltavleiring. Helt typisk - alt holdes pinlig rent i denne parken. Pingvinene hadde det eneste vannet uten fisk – de ville nok fort ha blitt spist. Men det var usedvanlig mange pingviner der, så mannen med foringsbøtta hadde litt av en jobb. Alle pingvinene var merket med båndkombinasjoner rundt vingefestene. Det ble behørig notert ned etter hvert hvem som hadde fått mat. Nå var det en av de halvstore ungene som ønsket å snike til seg litt ekstra og stadig fulgte etter fiskebøtta – i håp om at det ble rot i noteringssystemet. En skikkelig hjerteknuser.

26


På vei ut av dette pingvin-akvariet var det egen avdeling med lundefugler. Også de så ut til å hekke der. Trist at arten for tiden har problemer i Norge. På veien ut var det flere akvarier og dekorasjonssøyler med forskjellig fisk. Mest spektakulært var en stor flere etasjers søyle hvor det gikk enorme mengder gulfinnede månefisker …. utrolig vakkert! Så jeg syntes jeg hadde sett mye fisk for anledningen.

Jeg var i parken for tre år siden også, men greide ikke å få med meg at det da var åpnet et eget nytt akvarium der 16. mai 2014 – Aqua Viva. Dette er nesten i sin helhet viet maneter – av mange forskjellige sorter – og passelig opplyst med naturlig eller farget lys. Vi mennesker har så lett for å overse maneter og andre små organismer – men her kom de virkelig til sin rett. Så utrolig vakkert – jeg ble bare gående rundt med et refreng som surret rundt i hodet: It’s all too beautiful….. Rolig klassisk musikk i bakgrunnen framhevet effekten av skjønnhet og harmoni. Og der gikk jeg – sammen med alle de andre turistene. Alle knipset løs med mobilkameraer, nettbrett og alt som var tilgjengelig. Dette anlegget ga en terapeutisk ro og harmoni langt inni sjelen. Aldri har jeg opplevd maneter presentert på denne måten. Men det var helt uten navneplaketter og vitenskapelig presentasjon. Kan vel heller kalle det en kunst-installasjon som godt kunne vært vist på Høvikodden.

27


Akvariet hadde også to mer vanlige akvarier nærmere utgangen. Et meget langt ferskvannskvarium var nok inspirert av den kjente japansk akvarist og fotograf Takashi Amano. Som ellers i parken var det her kunstig oppbygging inni, slik at det ble stor høyde med innredningen på forskjellige nivåer. Utrolig vakker den også og med mange plantehyller oppetter kulissene. Både våre gamle kjente og kjære, men også mange av de nye plantene som brukes i typisk aquascaping. Og alle var rene, i god vekst og velholdte. Som alt annet i parken regner jeg med at en dykker her nok måtte ligge oppi og finklippe og luke planter med jevne mellomrom.

Nå var det «tilsatt» annet rengjøringspersonell også – i form av kjempemange amanoreker og algespisere av de fleste andre kjente slag. Ottocinclus affinis, siamesisk algespiser m.m. Her var intet overlatt til tilfeldighetene. En hver akvarist ville nikket gjenkjennende til de andre fiskene også, for her var det bare helt vanlige, kjente og kjære akvariefisk – tetra-arter og andre som ikke ødelegger planter. Kort sagt – dette var det optimale selskapsakvarium, og publikum virkelig koste seg. God reklame for hobbyen vår! Men det ligger nok mer vedlikeholdsarbeid bak enn det de fleste av oss har tid til.

28

På motsatt vegg var et annet akvarium med mer større fisk – stort sett fra Amazonas – også det flott innredet, og med overvannsdel med planter. En mindre hai var også med. Hører rykter om at det har vært ender der også – men jeg så ingen.

Vel ute i sola igjen følte jeg meg skikkelig inspirert til å komme hjem til egne akvarier. Men så tenkte jeg med misunnelse på flodhestene og alligatorene som kunne bade i dammene sine på slike varme dager. Raskt tilbake til hotellet ble det tid til en forfriskende dukkert på meg også.

Først etter at jeg kom helt hjem ble jeg klar over at jeg ikke rakk å se en annen ny avdeling i parken – antagelig en japansk inspirert hage. Også den med mye vann leser jeg – som kanskje også inneholdt mye jeg skulle ha sett. Den får prioriteres neste gang. For jeg håper å komme igjen ved en senere anledning. Loro Park gjør sitt beste for å vise dyrene med respekt i vakre romslige områder. Mange arter er utrydningstruet, og det drives omfattende avlsarbeid, forsking og doneres penger til bevaringsprosjekter i naturen. At alt er så perfekt vedlikeholdt og lagt vekt på skjønnhet, gjør sitt til at folk virkelig får øynene opp for alt det umistelige dyre- og plantelivet vi har rundt oss på kloden. Parken er en god ambassadør i så måte. Mange informasjonsplakater gir også fakta til ettertanke.

29



30

Stygge akvariesakerAdvarsel - følg med under akvarieauksjoner! Jeg pleier alltid å belære alle andre at de må følge godt med under auksjoner – og kun by hvis de er sikker på at fiskene passer i akvariet hjemme. Stort sett har jeg nokså klart for meg på forhånd hva jeg selv kan by på. Klok av skade har det blitt mye mindre med årene. Omsider innser jeg at jeg ikke kan ha altfor mye jobb når jeg kommer hjem. Det er ikke alltid undertegnede er like våken under auksjoner lenger heller. Spesielt hvis det er mye fisk som ikke er av interesse for meg, er det fort å duppe av. Siste gang jeg var på auksjon presterte jeg å bråvåkne – og vinne budet på en sammenslått forundringspakke. En samling plante-poser trodde jeg... Skuffelsen ble stor når jeg fikk overrakt disse fantastiske objektene. Vel, om ikke annet godt å ha reddet slike evige repriseobjekter unna akvarieauksjoner. Det blir sikkert ikke siste gang jeg sovner, men lærdommen er at jeg heretter skal våkne skikkelig før jeg hiver meg på budrunden.

31


Lokalklubber og spesialforeninger tilknyttet NAF

Arendal og omegn akvarieklubbv/ Roy Fredrik [email protected]

Bergen Akvarieklubbv/ Bård SværiTlf: [email protected]@bergenakvarieklubb.fishwww.bergenakvarieklubb.fish

Bodø Akvarieklubbv/Helge [email protected]

Drammen Akvarieklubbv/ Per [email protected]

Hadeland Akvarieklubbv/ Bjørn Andreassen,Tlf: 922 61 [email protected]

Hamar og omegn akvarieklubbv/Eivind BaardsethTlf: [email protected]@hoak.no Haugaland Akvarieklubbv/ Arnt Viggo GausvikTlf: [email protected]

Jæren Akvarieklubbv/ Stein Arild HøylandTlf: 976 96 [email protected]

Larvik AkvarieklubbErik Rune LarsenTlf: [email protected]øm og omegn Ak-varieklubbGlenn KongstenTlf: 92232882www.123hjemmeside.no/[email protected]

Moss akvarieklubbSatser på å komme i gang igjen!v/Marie TangenTlf: 971 [email protected]@gmail.com

Nordmøre og Romsdal akvarieklubbv/Rodney MidtbøTlf: [email protected]

Orkdal AkvarieklubbHåvard Stene JohansenMalmplassen, 7327 [email protected]

Oslo Akvarieklubbv/JoakimTrylandTlf: [email protected]

Ringerike Akvarieklubbv/Lars Peter PedersenTlf: [email protected]

Stjørdal akvarieklubbv/ Ernst SaurBellvegen 197580 SelbuTlf [email protected]

Tromsø Akvarieklubbv/ Rolf JohansenTlf: [email protected]@gmail.com

Trondheim AkvarieklubbKnut FrengenTlf: [email protected]

Valdres AkvarieklubbErik IversenTlf: 402 27 [email protected]@gmail.com

SPESIALFORENINGER

SaltvannsforumSven-Egil Sørby,Tlf: 905 62 955,[email protected]

Documents

Norsk Akvarieblad 2/2018, årgang 19 · Norsk Akvarieblad utgis av Norsk Akvarieforbund (NAF) og sendes ut til forbundets medlemmer og klubber fire ganger i året. Det er mulig å