Tinghefte - Fotball · 1-3. FARGER OG EMBLEM Forbundets farger er rødt, hvitt og blått (flaggets farger). Forbundets emblem skal i utgangspunktet være rundt, med bokstavene NFF

3

TinghefteNORGES FOTBALLFORBUNDS TING7. – 9. MARS 2014

Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Informasjon om NFFs forbundsting finnes på nettsiden

www.forbundstinget.no

4

INNHOLD

Dagsorden på forbundstinget .......................................................................................................................................5

Forslag til forretningsorden ved NFFs forbundsting .............................................................................................6

Kjøreplan ved NFFs forbundsting 7.-9. mars 2014 ...................................................................................................7

Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov § 3-5 (1) k vedrørende endringer i

NFFs Lov og reglementer .................................................................................................................................................9

Tema 1 – Loven 10

Tema 2 – Kampreglementet ............................................................................................................................................24

Tema 3 – Sanksjonsreglementet ..................................................................................................................................38

Tema 4 - Reglement for advarsler og utvisninger .................................................................................................44

Tema 5 – Reglement for merker, pokaler og diplomer .........................................................................................47

Tema 6 – Midlertidige endringer i NFFs Lov og reglementer. ............................................................................49

Tema 7 – Orientering om endringer i NIFs lov .........................................................................................................53

Tema 8 – Forbundsstyrets forslag til endringer i lov- og reglementsstruktur .............................................54

Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov § 3-5(1) l andre innkomne forslag og saker ...............................138

Valgkomiteens innstilling ................................................................................................................................................149

5

DAGSORDEN PÅ FORBUNDSTINGET

På bakgrunn av NFFs Lov § 3 – 5 (1) foreslår forbundsstyret følgende dagsorden:

Tingets åpning

1) Godkjennelse av representantenes fullmakter

2) Vedtakelse av forretningsorden

3) Godkjennelse av innkalling

4) Vedtakelse av sakslisten

5) Valg av dirigenter og en redaksjonskomite på tre medlemmer for forbundstinget

6) Valg av to desisorer som sammen med forbundsstyret godkjenner og undertegner forbundstingets protokoll.

7) Forbundsstyrets beretning for tingperioden

8) Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet

9) Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som tilhører under forbundet.

10) Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd

11) Forslag til endringer i forbundets lover og reglementer

12) Andre innkomne forslag

13) Forslag til budsjett

14) Valg av Forbundsstyre Kontrollkomite Lovkomite Doms- og sanksjonsutvalg Ankeutvalg Klubblisensnemnd Klagenemnd for klubblisens Valgkomite Representanter og vararepresentanter til NIFs ting i 2015 Eventuelt valg av Påtalenemnd, Konkurranseutvalg og Breddeutvalg

15) Oppnevnelse av statsautorisert/registrert revisor til å revidere forbundets regnskaper og fastsette revisors honorar.

Tingets avslutning

6

FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN VED NFFS FORBUNDSTING

1. Tinget ledes av de valgte dirigenter og disse ordner seg imellom ledelsen av tingforhandlingene. Dirigentene behøver ikke å være valgte tingrepresentanter.

2. Det føres protokoll over forbundstingets forhandlinger, som godkjennes av forbundsstyret og de to valgte desisorer. Protokollen sendes klubbene og kretsene som særtrykk senest to måneder etter tinget.

3. Ingen representant må gis rett til ordet mer enn tre ganger i samme sak.

4. Med unntak av hovedinnlegg fra de forslagsstillere som har forslag på sakslisten, settes taletiden til: 5 minutter første gang 2 minutter andre og tredje gang

Representanter som forlanger ordet til forretningsorden, har ett minutts taletid. Dirigentene kan foreslå endring av taletiden og sette strek for inntegnede talere.

5. Alle vedtak og valg avgjøres på grunnlag av de avgitte stemmer. Ved bruk av stemmesedler, teller ikke blanke stemmesedler, og slike stemmer regnes for ikke avgitt. Det samme gjelder anvendelse av feil stemmeseddel/bruk av stemmebrikke og ved feil bruk av elektronisk databrikke og utfylt stemmeseddel.

Ved avstemminger gjelder følgende: Ved endring i Loven: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Kampreglementet: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Sanksjonsreglementet: 2/3 stemmeflertall Ved endring i Reglement for advarsler og utvisninger: 2/3 stemmeflertall Ved endring i reglement for merker, pokaler og diplomer: Alminnelig flertall Øvrige vedtak: Alminnelig flertall Ved valg: Alminnelig flertall

6. Forslag og vedtak føres inn i protokollen med antall avgitte stemmer for og imot.

7. Eventuelle forslag/endringsforslag som fremmes under tingforhandlingene, må leveres dirigenten skriftlig på særskilt skjema. Forslag-/endringsskjema fås ved sekretærbordet.

8. Ordet ”Til forretningsorden” er for å tilkjennegi at man er uenig i dirigentenes måte å lede møtet eller voteringen på.

9. Hver representant har ved innsjekkingen til tinget fått utlevert en representantliste med oversikt over ting- delegatene og tingsalens organisering. Delegatene må sitte på anvist plass og ikke rigge seg til andre steder i tingsalen.

10. Ved alle avstemminger, med unntak av valg, vil det bli brukt elektronisk avstemming. Hver delegat har fått tildelt en databrikke til bruk ved registrering og avstemminger. Denne brikken skal også benyttes slik: a) Dersom representanten ønsker ordet trykkes det på tast 5 på databrikken. b) Ved avstemming gjelder følgende: • Dersom en stemmer for forslaget, trykkes tast 1 inn. • Dersom en stemmer mot forslaget, trykkes tast 9 inn. I tillegg ligger et nummerskilt som tilsvarer delegatens nummer. Dette skal brukes dersom det elektroniske systemet faller ut. Se egen informasjon.

7

KJØREPLAN VED NFFS FORBUNDSTING 7. - 9. MARS 2014

Dette er en foreløpig kjøreplan for NFFs forbundsting den 7. – 9. mars 2014. Det tas forbehold om at det kan bli endringer i denne kjøreplanen

Fredag 7. mars: 10:00-14:00 Innsjekking/Registrering til tinget, Thon Hotel Arena Lillestrøm

12:00-13:30 Lunsj

14:00-19:00 Tingforhandlinger

20:00- Fotballkveld i Norges Varemesse

Lørdag 8. mars: 09:00-12:30 Tingforhandlinger

12:30-14:00 Lunsj

14:00-17:00 Tingforhandlinger

20:00- Tingmiddag i Thon Hotell Arena, Lillestrøm

Søndag 9. mars: 09:00-12:00 Tingforhandlinger

Før 12:00 Utsjekking fra hotellet

12:00- Hjemreise

Informasjon om NFFs forbundsting finnes på nettsiden www.forbundstinget.no.

8

FORBUNDSSTYRETS BERETNING OG REVIDERTE REGNSKAPER

Det henvises til forbundsstyrets årsberetning for årene 2012 og 2013 vedrørende:√ Forbundsstyrets beretning for tingperioden√ Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet√ Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som hører under forbundet√ Forslag om anvendelse av eventuelt overskudd

Årsberetningen for 2012 ble publisert elektronisk på fotball.no medio februar 2012. Årsberetningen for 2013 vil bli publisert elektronisk på fotball.no i løpet av februar 2014.

I henhold til NFFs Lov § 3-2 skal: (1) Forbundsting innkalles minst 20 uker før det skal holdes. (2) Saksliste med beretninger og revidert regnskap må være sendt ut til kretser, klubber og tillitsvalgte senest 2 uker før forbundstinget. Innkomne forslag sendes samme instanser senest 4 uker før forbundstinget.

Alle dokumentene relatert til NFFs forbundsting finnes på internettsiden:www.forbundstinget.no.

9

INNKOMNE FORSLAG I HENHOLD TIL NFFS LOV § 3-5(1) K: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORBUNDETS LOV OG REGLEMENTER

Forslagene er inndelt i følgende temaer:

Tema 1: Loven.

Tema 2: Kampreglementet.

Tema 3: Sanksjonsreglementet.

Tema 4: Reglement for advarsler og utvisninger.

Tema 5: Reglement for merker, pokaler og diplomer.

Tema 6: Midlertidige endringer i lov og reglementer i 2012 og 2013

Tema 7: Orientering om endringer i NIFs Lov

Tema 8: Forbundsstyrets forslag til endringer i lov- og reglementsstruktur

MERKNADER:Forslagene til endringer er understreket. Ord eller setninger som er foreslått fjernet, er gjennomstreket.

Når Lovkomiteen har bemerket at et forslag er lovteknisk tilfredsstillende, innebærer det at komiteen har funnet at hensikten med forslaget kommer tydelig fram og at det kan tilpasses Loven eller reglementene. Lovkomiteen ber om forbundstingets fullmakt til å foreta de tilpasninger i forslagene som den finner nødvendig.

Forbundstinget vedtok i 2012 å be forbundsstyret om å følge opp arbeidet med organisasjonsutvikling med konkrete forslag til endringer på forbundstinget i 2014. Forbundsstyret har utarbeidet konkrete forslag om endringer i lov- og reglementstrukturen. Forbundsstyret foreslår at forslaget om endringer i lov- og reglementstrukturen behandles under ett, etter at øvrige forslag om endringer i lov og reglement er behandlet. Dersom forslaget om endringer i lov- og reglementsstrukturen får nødvendig flertall, vil forslaget justeres for øvrige vedtatte endringer.

10

FORSLAG 1: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 1-3. FARGER OG EMBLEM

FORSLAG 2: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN §§ 3-1 (FORBUNDSTING), 3-9 (LEDERMØTE) OG 4-1 (FORBUNDSSTYRETS SAMMENSETNING)

FORSLAG 3: IL SANDVIKEN – ENDRING I LOVEN § 3-3. REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET

FORSLAG 4: BOSSEKOP – ENDRING I LOVEN § 3-3. REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET

FORSLAG 5: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 3-3. REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET

FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 6-5. ANKEUTVALG

FORSLAG 7: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 6-9. PÅTALENEMND

FORSLAG 8: VÅLERENGA IF – ENDRING I LOVEN § 6-9 (5). PÅTALENEMND

FORSLAG 9: BUSKERUD FOTBALLKRETS – ENDRING I LOVEN § 7-11 (1) KONTROLLKOMITÉ

FORSLAG 10: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 10-1. MATCHAGENTER

FORSLAG 11: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN §§ 11-1, 11-2 OG 11-7. ALMINNELIGE DISIPLINÆRFORFØYNINGER, SANKSJONER OG STRAFFER.

FORSLAG 12: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I LOVEN § 11-2, NYTT 5. LEDD OG § 11-7, NYTT 5. LEDD. STRAFFER.

FORSLAG 13: VÅLERENGA IF – ENDRING I LOVEN § 11-4. STRAFFBELAGTE HANDLINGER/ UNNLATELSER

TEMA 1 - LOVEN

DAGENS BESTEMMELSE: FORSLAG TIL NY TEKST: MOTIVERING:

11

FORSLAG 1: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN § 1-3. FARGER OG EMBLEM

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende.

§ 1-3. FARGER OG EMBLEM

Forbundets farger er rødt, hvitt og

blått (flaggets farger). Forbundets

emblem skal være rundt og illustrere

en fotball med bokstavene NFF

plassert midt i ballen. De tre

bokstavene skal være i henholdsvis

rødt, hvitt og blått. Rundt ballen står

«NORGES FOTBALLFORBUND»

rett over ballen og «THE FOOTBALL

ASSOCIATION OF NORWAY» på

nedre halvdel under ballen, begge

med sorte bokstaver. Emblemet skal

benyttes på de merker, pokaler,

premier og diplomer som forbunds-

tinget og forbundsstyret deler ut.

§ 1-3. FARGER OG EMBLEM

Forbundets farger er rødt, hvitt og blått

(flaggets farger). Forbundets emblem

skal i utgangspunktet være rundt, med

bokstavene NFF plassert midt i.

Utformingen av forbundets emblem

vedtas av forbundsstyret. Forbundets

emblem skal være rundt og illustrere

en fotball med bokstavene NFF

plassert midt i ballen. De tre boksta-

vene skal være i henholdsvis rødt, hvitt

og blått. Rundt ballen står «NORGES

FOTBALLFORBUND» rett over ballen

og «THE FOOTBALL ASSOCIATION

OF NORWAY» på nedre halvdel under

ballen, begge med sorte bokstaver.

Emblemet skal benyttes på de merker,

pokaler, premier og diplomer som

forbundstinget og forbundsstyret deler

ut.

NFF har i samarbeid med UEFA startet et arbeid

som har til hensikt å styrke merkevaren NFF

tilpasset ulike plattformer. Dagens detaljerte

beskrivelse av forbundets emblem, kan hindre en

nødvendig fornyelse av emblemet. Dagens

digitale verden og TV-selskapenes bruk av

grafikk og illustrasjoner vanskeliggjør i en del

situasjoner utnyttelse av dagens utforming. Det

foreslås at forbundstinget gir forbundsstyret

myndighet til å foreta den nærmere utforming av

NFFs emblem.


12

FORSLAG 2: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN §§ 3-1, FORBUNDSTING, 3-9, LEDERMØTE, OG 4-1, FORBUNDSSTYRETS SAMMENSETNING

§ 3-1 FORBUNDSTING

Forbundstinget er forbundets høyeste

organ. Det vedtar lover og reglemen-

ter for forbundets virksomhet, og kan

instruere forbundsstyret og dets

underliggende organer. Ordinært ting

holdes annet hvert år innen utgangen

av mars.

§ 3-9 LEDERMØTE

(1) I år uten ordinært ting holdes

ledermøte for forbundsstyret,

kretsledere, seks representanter valgt

av og blant de klubber som kom-

mende sesong deltar i 0. og 1.

divisjon menn og seks representanter

valgt av og blant de klubber som

kommende sesong deltar i 0. og 1.

divisjon kvinner, samt to represen-

tanter valgt av og blant de klubber

som kommende sesong skal delta i 2.

divisjon menn. Møtet skal avholdes

mellom de to sesongene i tingperioden.

(2) Ved kretslederens forfall, møter

nestlederen. Er både lederen og

nestlederen forhindret fra å møte,

kan et annet styremedlem velges.

(3) Ledermøtet innkalles av

forbundsstyret med to måneders

varsel. Kretser og interesseorganisa-

sjonene kan foreslå saker som ønskes

drøftet. Sakslisten utarbeides av

forbundsstyret og sendes ut 1 måned

før møtet.

(4) Ledermøtet skal gjennomgå

regnskapet i henhold til vedtatte

budsjett og langtidsbudsjett, samt

drøfte prinsipielle organisasjonsmes-

sige saker. forbundsstyret kan også

redegjøre for andre viktige saker,

herunder midlertidige lovendringer.

Møtet har ingen besluttende

myndighet.

(5) Dersom forbundsstyret på grunn

av særlige forhold skulle ønske å

fratre med kortere varsel enn ved å

innkalle til ekstraordinært ting, kan

forbundsstyret innkalle til leder-

møte. Dette ledermøtet skal avholdes

innen 10 dager etter at forbundssty-

§ 3-1 FORBUNDSTING

Forbundstinget er forbundets høyeste

organ. Det vedtar lover og reglementer

for forbundets virksomhet, og kan

instruere forbundsstyret og dets

underliggende organer. Ordinært ting

holdes annet hvert år innen utgangen i

begynnelsen av mars.

§ 3-9 LEDERMØTE

(1) I år uten ordinært ting holdes

ledermøte for forbundsstyret,

kretsledere, seks representanter valgt

av og blant de klubber som kommende

sesong deltar i 0. og 1. divisjon menn

og seks representanter valgt av og

blant de klubber som kommende

sesong deltar i 0. og 1. divisjon

kvinner, samt to representanter valgt

av og blant de klubber som kommende

sesong skal delta i 2. divisjon menn.

Møtet skal avholdes mellom de to

sesongene i tingperioden.

(2) Ved kretslederens forfall, møter

nestlederen. Er både lederen og

nestlederen forhindret fra å møte, kan

et annet styremedlem velges.

(3) Ledermøtet innkalles av forbunds-

styret med to måneders varsel. Kretser

og interesseorganisasjonene kan

foreslå saker som ønskes drøftet.

Sakslisten utarbeides av forbundssty-

ret og sendes ut 1 måned før møtet.

(4) Ledermøtet skal gjennomgå

regnskapet i henhold til vedtatte

budsjett og langtidsbudsjett, samt

drøfte prinsipielle organisasjonsmes-

sige saker. forbundsstyret kan også

redegjøre for andre viktige saker,

herunder midlertidige lovendringer.

Møtet har ingen besluttende myndig-

het.

(5) Dersom forbundsstyret på grunn

av særlige forhold skulle ønske å fratre

med kortere varsel enn ved å innkalle

til ekstraordinært ting, kan forbunds-

styret innkalle til ledermøte. Dette

ledermøtet skal avholdes innen 10

dager etter at forbundsstyret har

besluttet å søke snarlig fratreden, og

Forbundsstyret viser til arbeidet med organisa-

sjonsutvikling i NFF og sak vedrørende omlegging

av reglementsstrukturen.

Forbundsstyret foreslår at det, fra og med 2015,

gjennomføres årlige ting over 2 dager med tingsete

i starten av mars. Utgangspunktet er at forbunds-

tinget heretter avvikles over 2 dager, og ikke over 3

dager som har vært tradisjon for i mange år.

En av målsettingene med organisasjonsutviklingen i

NFF har vært å fremheve ytterligere tingets

viktige rolle i norsk fotball. De viktige sakene i

norsk fotball skal debatteres og avgjøres på tinget.

Forslaget om å overføre mer av beslutningskompe-

tansen i reglementene fra forbundstinget til

forbundsstyret, vil frigjøre mer tid og berede

grunnen for at tinget kan avvikles over to dager.

Årlige ting gir medlemmene enda større forutset-

ninger for jevnlig å påvirke utviklingen av norsk

fotball. Ved å gå over til årlige ting som avvikles

over 2 dager mener man også at dette ikke skal

medføre vesentlige endringer i kostnader for den

enkelte klubb i forhold til deltakelse på tinget.

UEFA og FIFA har begge bemerket at NFF som

medlem i begge organisasjonene, i prinsippet skal

gjennomføre kongresser årlig. Det er i dette særlig

bemerket fra UEFA og FIFA behandling av

årsregnskap og budsjett. Årlige ting er derfor også

i samsvar med UEFA og FIFA statuttene.

Spørsmålet om årlige tingperioder har vært ute på

bred høring i organisasjonen høsten 2012. Basert

på høringsuttalelsene og signaler gitt i ledermøtet

i mars 2013, mener forbundsstyret det er ønskelig

å gå inn på en ordning med årlige forbundsting.

Dette vil også være en naturlig konsekvens av de

foreslåtte endringer i NFFs lov og reglements-

struktur.

Som følge av den foreslåtte endringen faller

behovet for ledermøtet bort, og bestemmelsen

foreslås fjernet. Ved overgang til årlige ting, vil det

være nødvendig å presisere at forbundsstyrets

medlemmer velges for to år av gangen, for å

opprettholde dagens ordning.


13


ret har besluttet å søke snarlig

fratreden, og skal behandle styrets

redegjørelse for sitt fratreden og

foreta valg av nytt styre, bestående av

president, to visepresidenter og fem

styremedlemmer. Det nye styret

tiltrer umiddelbart og fungerer med

de samme plikter og rettigheter som

et tingvalgt forbundsstyre fram til

neste ordinære eller ekstraordinære

ting.

§ 4-1. FORBUNDSSTYRETS

SAMMENSETNING

Forbundsstyret består av president, 2

visepresidenter og 5 styremedlem-

mer som velges av forbundstinget.

Visepresidenten med lengst

ansiennitet i styret er presidentens

stedfortreder. Er ansienniteten lik, er

eldste visepresident presidentens

stedfortreder.

skal behandle styrets redegjørelse for

sitt fratreden og foreta valg av nytt

styre, bestående av president, to

visepresidenter og fem styremedlem-

mer. Det nye styret tiltrer umiddelbart

og fungerer med de samme plikter og

rettigheter som et tingvalgt forbunds-

styre fram til neste ordinære eller

ekstraordinære ting.

§ 4-1. FORBUNDSSTYRETS

SAMMENSETNING

Forbundsstyret består av president, 2

visepresidenter og 5 styremedlemmer

som velges av forbundstinget for to år.

Visepresidenten med lengst ansienni-

tet i styret er presidentens stedfortre-

der. Er ansienniteten lik, er eldste

visepresident presidentens stedfortreder.


14

FORSLAG 3: IL SANDVIKEN– ENDRING I LOVEN § 3-3 – REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET– STEMMERETT

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret fremmer et eget forslag om endring i representasjonsretten, og anbefaler at forslaget fra Sandviken ikke vedtas.


(1) På forbundstinget har følgende

tale-, forslags- og stemmerett:

a) Lederne i de enkelte fotballkretser

eller varamedlemmer for disse.

b) Representanter for klubbene. Hver

av klubbene i 0., 1. og 2. divisjon

menn, samt 0. og 1. divisjon kvinner,

basert på siste sesong, kan møte med

to representanter. Klubber med to

representanter må ha en represen-

tant av hvert kjønn. Øvrige klubber

kan møte med én representant.

Klubbrepresentantene må ha vært

medlem av klubben i minst én

måned.






av klubbene i 0., 1. og 2. divisjon menn,

samt 0. og 1. divisjon kvinner, basert

på siste sesong, kan møte med to

representanter. Klubber som har både

herre- og kvinnelag i de nevnte

divisjoner, har rett til å møte med to

representanter for herrelaget og to

representanter for kvinnelaget.

Klubber med to representanter må ha

en representant av hvert kjønn. Øvrige

klubber kan møte med én represen-

tant. Klubbrepresentantene må ha vært

medlem av klubben i minst én måned.

Denne bestemmelsen (§3-3 (1) b har til hensikt å

sikre at de lagene som spiller i disse divisjonene

har rett til å møte på tinget med to representanter

hver. Vi ser en utvikling i retning av at toppklubber

på herresiden også satser på topplag på kvinnesi-

den, f.eks. Stabæk, Vålerenga og Lillestrøm. I

praksis vil imidlertid herre- og kvinnesiden være

to adskilte enheter både organisatorisk og

økonomisk. For å sikre representasjonsretten etter

intensjonen i nevnte bestemmelse, må konsekven-

sen være at herre- og kvinnesiden hver for seg får

representasjonsrett etter denne paragraf.

Det vil ikke være tilstrekkelig f.eks. å påby at når

klubben har lag både på herre- og kvinnesiden i de

nevnte divisjonene, må en representant komme

fra herresiden og en fra kvinnesiden. Da vil

klubben “miste” to representanter i forhold til

selvstendige klubber i de nevnte divisjonene.

Slik bestemmelsen er i dag, kan en risikere at en

klubb bare møter med representanter enten fra

herre- eller kvinnesiden. Likeledes kan breddefot-

ballen i klubben bli uten representant. Det er i

strid med hensikten med representasjonsretten

slik den er beskrevet i nevnte paragraf.


15

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret fremmer et eget forslag om endring i representasjonsretten, og anbefaler at forslaget fra Bossekop ikke vedtas.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Hvis vedtatt bør bestemmelsen i bokstav b skrives om, f.eks. slik: ”Én representant for hver klubb som møter på tinget. Klubbrepresentantene må ha vært medlem av klubben i minst én måned.”. En eventuell endring vil først få virkning fra og med neste forbundsting.

FORSLAG 4: BOSSEKOP UNGDOMSLAG/KIRKENES IDRETTSFORENING – ENDRING I LOVEN § 3-3 - REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET – STEMMERETT















måned.









representanter. Klubber med to

representanter må ha en representant

av hvert kjønn. Øvrige klubber kan

møte med én representant. kan møte

med én representant. Klubbrepresen-

tantene må ha vært medlem av klubben

i minst én måned.

Ett grunnleggende demokratisk prinsipp er én

person én stemme uavhengig av bakgrunn,

status, tilhørighet etc.

Ut fra demokratiske prinsipper bør representa-

sjonsretten være lik for alle klubber som er

godkjente medlemmer av Norges Fotballforbund.

Prinsippet en klubb en stemme og likeverd bør

gjelde for representasjonsrett i forbundstinget,

dersom forbundstinget skal oppfattes å være et

demokratisk sammensatt organ for norsk fotball.


16

FORSLAG 5: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN § 3-3 - REPRESENTASJON PÅ FORBUNDSTINGET – STEMMERETT
















måned.





b) Representanter for klubbene. Alle

klubber kan møte med én represen-

tant. I tillegg vil hver av klubbene i 0.,

1. og 2. divisjon menn, samt 0. og 1.

divisjon kvinner, basert på siste

sesong, kunne møte med ytterligere én

representant for hvert førstelag som er

representert i disse divisjonene. Hver




representanter. Klubber med to eller

tre representanter må ha en represen-

tanter av hvert kjønn. Øvrige klubber



medlem av klubben i minst én måned.

Forslaget innebærer at representasjonsretten

utvides ved at klubber som har et herrelag i 0., 1.

eller 2. divisjon og et kvinnelag i 0. eller 1.

divisjon, vil få tre representanter på forbundstin-

get. De siste årene har det vært en økning i antall

klubber som har topplag på herre- og damesiden.

I mange tilfeller fungerer disse lagene forholdsvis

uavhengige av hverandre, og kan ha til dels ulike

interesser som kan gjenspeile hvilke synspunkter

de vil ha på forslag som behandles av forbunds-

tinget. Ved klubbens representasjon under

forbundstinget risikerer en ved dagens ordning at

enten herre- eller kvinnelagets interesser ikke

blir ivaretatt.



17

FORSLAG 7: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN § 6-9. PÅTALENEMNDA

FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRET - ENDRING LOVEN § 6-5. ANKEUTVALG.



§6-5. ANKEUTVALG

(3) Anker behandles normalt av tre

av utvalgets medlemmer hvorav leder

eller nestleder skal være den ene.

Anke over utvisning/bortvisning i én

eller to kamper eller bot på kr 5.000

eller mindre, kan behandles av

utvalgets leder eller nestleder alene.

(4) (Ingen)

(3) Anker behandles normalt av tre av

utvalgets medlemmer hvorav leder

eller nestleder skal være den ene. Anke

over straffesaker behandles av en

samlet nemnd. Anke over utvisning/

bortvisning i én eller to kamper eller

bot på kr 5.000 eller mindre, kan

behandles av utvalgets leder eller

nestleder alene.

(4) Dersom det er nødvendig kan

Lovkomiteen oppnevne settemedlem-

mer til Ankeutvalget for behandling av

en enkeltsak. Dersom leder eller

nestleder har forfall, velger de

gjenværende medlemmer en leder for

gjennomføringen av en bestemt sak.

Etter en endring i NIFs lov § 11-12 (8) under

Idrettstinget i 2011, med påfølgende endring

NFFs lov, skal Ankeutvalget settes med fem

medlemmer i straffesaker. Dette vil kunne skape

utfordringer da alle medlemmene må delta i

straffesaker, noe som kan bli vanskelig f.eks. ved

avvikling av ferie eller der ett eller flere av

medlemmene er inhabile. Det foreslås derfor at

det åpnes for å benytte settemedlemmer, for

behandling av saker der det ikke er tilstrekkelig

antall tilgjengelige ordinære medlemmer av

Ankeutvalget. Settemedlemmene bør fortrinns-

vis oppnevnes fra tingvalgte komiteer og utvalg

som ikke har vært involvert i behandlingen av

saken på et tidligere stadium, f.eks. fra Lovkomi-

teen.

§ 6-9 PÅTALENEMNDA

(1) Påtalenemnda består av leder og

to medlemmer. Alle oppnevnes av

forbundsstyret for to år. Leder skal

være jurist.

§ 6-9 PÅTALENEMNDA

(1) Påtalenemnda består av leder og to

medlemmer. Alle oppnevnes velges av

forbundsstyret forbundstinget for to

år. Leder skal være jurist.

For å tydeliggjøre Påtalenemndas uavhengighet,

foreslår forbundsstyret at Påtalenemnda velges

av forbundstinget, og ikke av forbundsstyret.

Dersom forslaget vedtas, vil tilsvarende endring

tas med i NFFs lov § 3-5 (1) bokstav n.


18

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret er fornøyd med hvordan Påtalenemnda har fungert etter at den ble opprettet i 2010, og er av den oppfatning at Påtalenemnda er nødvendig for å sikre at spørsmål knyttet til brudd på forbundets lov og reglementer foretas uavhengig av forbundsstyret. Forbundsstyret er videre enig i at det kan være hensiktsmessig med retningslinjer som i større grad enn i dag avklarer Påtalenemndas rolle og mandat, men er enig i Lovkomiteens merknader. Forslaget støttes ikke med den foreslåtte ordlyden, men forbundsstyret er positiv til å støtte forslaget med en justert ordlyd som begrenser forbundsstyrets anledning til å vedta retningslinjer for Påtalenemndas arbeid til saksbehandlingsregler, f.eks. «forbundsstyret kan vedta retningslinjer for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat».

LOVKOMITEENS MERKNADER:Den foreslåtte bestemmelsen er vag og uklar – både hva gjelder innholdet i retningslinjene og disses ev. status. Det kan være fordelaktig om nemndas saksbehandlingsregler forankres i forbundsstyret, men det fremstår som prinsipielt uheldig om forbundsstyret skulle legge føringer på påtalenemndas prioriteringer og avgjørelser om påtale skal tas ut. Det eksempelet som gis i begrunnelsen for regelen – uttalelser til media – fremstår også som vanskelig å regulere i retningslinjer, og kan oppnås ved at NFFs kommunikasjonsavdeling bistår Påtalenemnda. Det fremstår som høyst uklart hvilken virkning brudd på retningslinjene skulle ha.

FORSLAG 8: VÅLERENGA IF – ENDRING I LOVEN § 6-9 (5). PÅTALENEMNDA

(5) (Ingen bestemmelse.) 5) Forbundsstyret kan vedta retnings-

linjer for påtalenemndas arbeid.

Vålerenga Fotball mener det bør vedtas retnings-

linjer for Påtalenemndas arbeid.

Erfaringene etter snart fire år med Påtalenemnda

er på mange måter positivt, man har klart å

oppnå et tydelig skille mellom lovgiver (forbunds-

styret) og en egen nemnd med påtalekompetanse.

Vålerenga Fotball opplevde bl.a. i Overgangssa-

ken med Stabæk Fotball i 2011 at Påtalenemnda

gikk langt ut over sin rolle, etter vår mening, da

nemnda ble aktiv i forhold til bl.a. media. Vår

klubb opplevde at Påtalenemnda gikk til

anklagelser i media, uten at vi hadde mulighet til

å komme med vår versjon. Vålerenga Fotball vil

derfor oppfordre forbundsstyret til å vedta

retningslinjer for Påtalenemndas arbeid etter

innspill fra klubbene, dette for å sikre en best

mulig rettssikkerhet for klubber og enkeltmed-

lemmer.


19

FORSLAG 9: BUSKERUD FOTBALLKRETS - ENDRING I LOVEN § 7-11 (1). KONTROLLKOMITÉ

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret støtter forslaget, og slutter seg til forslagsstillers motivering.

LOVKOMITEENS MERKNADER: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. Annen setning bør skrives om, f.eks. slik: ”Ved årlige kretsting velges annet hvert år leder og et varamedlem, og det andre året to medlemmer.”

§ 7-11 KONTROLLKOMITÉ

(1) Kontrollkomiteen består av to

medlemmer som velges av kretstin-

get. Kretstinget skal også velge første

og annet varamedlem.

§ 7-11. KONTROLLKOMITÉ

(1) Kontrollkomiteen består av to

medlemmer som velges av kretstinget.

Kretstinget skal også velge første og

annet varamedlem. leder, to medlem-

mer og et varamedlem, som alle velges

av kretstinget for 2 år. Ved årlige

kretsting velges annet hvert år leder og

et varamedlem, og tilsvarende annet

hvert år to medlemmer.

Det er riktig og viktig at leder av kontrollkomi-

teen velges av kretstinget, samt at to og to velges

årlig slik at en beholder kontinuitet. Forslaget

innebærer også et større samsvar med tilsvarende

§ 6-1 (1), som omhandler kontrollkomiteen for NFF

sentralt.



FORSLAG 10: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN § 10-1. MATCHAGENTER

§ 10-1. MATCHAGENTER 1

Person som ønsker å avtale, formidle

eller arrangere kamper mellom lag

fra flere land, skal ha gyldig lisens

som matchagent fra UEFA eller FIFA.

1 Se i tillegg egne reglementer fra

UEFA og FIFA.

§ 10-1. MATCHAGENTER 1

Person som ønsker å avtale, formidle

eller arrangere kamper mellom lag fra

flere land, skal ha gyldig lisens som

matchagent fra UEFA eller FIFA.

1 Se i tillegg eget reglement fra UEFA

og FIFA.

UEFAs Executive committee vedtok i desember

2013 å avvikle sin ordning med matchagenter,

slik at det nå kun er FIFA som utsteder lisenser

for matchagenter. Forbundsstyret foreslår å

justere bestemmelsen om matchagenter i henhold

til UEFAs vedtak.


20

FORSLAG 11: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN §§ 11-1, 11-2 OG 11-7. ALMINNELIGE DISIPLINÆRFORFØYNINGER, SANKSJONER OG STRAFFER.

§ 11-1. ALMINNELIGE DISIPLI-

NÆRFORFØYNINGER

(1) Organisasjonsledd kan tildele dem

som omfattes av § 11-3 (1) alminne-

lige disiplinærforføyninger for brudd

på idrettens regelverk, vedtak eller

alminnelig god oppførsel. Følgende

disiplinærforføyninger kan benyttes,

uten at det regnes som straff etter

dette kapittel:

- irettesettelse,

- Bot på inntil kr 5.000 for enkeltper-

son og kr 25.000 for organisasjons-

ledd såfremt mulighet for bot

fremkommer av et skriftlig regelverk

som er gjort kjent.

-tap av plassering/resultat,

-utelukkelse fra deltagelse i et

bestemt tidsrom eller et bestemt

antall kamper/konkurranser,

- hel eller delvis inndragning av beløp

som blir spilt inn på obligatoriske

eller ikke godkjente kamper. Beløp

innvunnet ved inndragning kan

overføres til annen klubb, spillere og

andre,

- trekk av inntil ti poeng for

inneværende eller kommende sesong,

- nedflytting av lag til lavere divisjon

kommende sesong,

- forbud mot nasjonale og/eller

internasjonale overganger i inntil 12

måneder,

- forbud mot deltakelse i nasjonale

og/eller internasjonale konkurranser,

-tilbaketrekking av spilletillatelse,

- pålegg om å spille hjemmekamp

uten tilskuere, delvis uten tilskuere

eller på nøytral bane med eller uten

tilskuere.

§ 11-2. SANKSJON ETTER KAMP-

OG KONKURRANSEREGLER

(1) Organisasjonsledd kan gi egne

kamp- og konkurranseregler som gir

hjemmel for sanksjoner ved

overtredelse. Dersom kamp- og

konkurransereglene er gjort kjent,

kan følgende sanksjoner benyttes,

§ 11-1. ALMINNELIGE DISIPLINÆR-

FORFØYNINGER


som omfattes av § 11-3 (1) alminnelige

disiplinærforføyninger for brudd på

idrettens regelverk, vedtak eller

alminnelig god oppførsel. Følgende

disiplinærforføyninger kan benyttes,

uten at det regnes som straff etter dette

kapittel:

- Irettesettelse,

- Bortvisning

- Utelukkelse i inntil én måned


son og kr 25.000 for organisasjonsledd

såfremt mulighet for bot fremkommer

av et skriftlig regelverk som er gjort

kjent.


-utelukkelse fra deltagelse i et bestemt

tidsrom eller et bestemt antall kamper/

konkurranser,


som blir spilt inn på obligatoriske eller

ikke godkjente kamper. Beløp



andre,

- trekk av inntil ti seks poeng for



kommende sesong,



måneder,

- forbud mot deltakelse i nasjonale og/

eller internasjonale konkurranser,


- pålegg om å spille hjemmekamp uten

tilskuere, delvis uten tilskuere eller på

nøytral bane med eller uten tilskuere.

§ 11-2. SANKSJON ETTER KAMP- OG

KONKURRANSEREGLER

(1) Organisasjonsledd NFFs organer

kan gi egne kamp- og konkurransere-

gler som gir hjemmel for sanksjoner

ved overtredelse. Dersom kamp- og

konkurransereglene er gjort kjent, kan

f Følgende sanksjoner kan benyttes,

NIF har påpekt at enkelte av, disiplinærforføy-

ningene, sanksjonene og straffene, angitt

henholdsvis i loven §§ 11-1 (alminnelige

disiplinærforføyninger) 11-2 (sanksjoner) og 11-7

(straffer), dels går utover rammene i NIFs lov og

dels er for like. Det foreslås derfor at bestemmel-

sene endres i tråd med NIFs lov, samt at det for

de fotballspesifikke reaksjonene foretas et skille i

de ulike forføyningene mellom omfanget på

reaksjonen. For reaksjonen poengtrekk, foreslås

inntil 10 poeng som sanksjon og 15 poeng som

straff.

Bestemmelsen om utelukkelse som alminnelig

disiplinærforføyning foreslås lik NIFs tilsvarende

bestemmelse.


21

uten at det regnes som straff etter

dette kapittel:

- irettesettelse,

-bot oppad begrenset til kr 50.000 pr

person og kr 500.000 pr organisa-

sjonsledd,


- utelukkelse fra deltagelse i et

bestemt tidsrom eller et bestemt

antall kamper/konkurranser,

-hel eller delvis inndragning av beløp

som blir spilt inn på obligatoriske

eller ikke godkjente kamper. Beløp



andre,

-trekk av inntil ti poeng for innevæ-

rende eller kommende sesong,

-nedflytting av lag til lavere divisjon

kommende sesong,



måneder,

-forbud mot deltakelse i nasjonale


- tilbaketrekking av spilletillatelse,

- pålegg om å spille hjemmekamp

uten tilskuere, delvis uten tilskuere

eller på nøytral bane med eller uten

tilskuere.

En utelukkelse kan ikke overstige tre

måneder.

§ 11-7. STRAFFER.

(1) De straffene som kan idømmes er:

a) irettesettelse,

b) bot,

c) tap av rett til å ha valgte eller

oppnevnte tillitsverv,

d) tap av rett til å delta i konkurran-

ser og organisert trening (uteluk-

kelse). I særlige tilfeller kan

utelukkelsen begrenses til deltakelse

i konkurranser. Utelukkelse gjelder

som hovedregel deltakelse i nasjonale

og internasjonale konkurranser,

e) tap av premier/mesterskap/

rekorder når den straffbare

handlingen kan ha hatt innflytelse på


kapittel:

- irettesettelse,

-bot oppad begrenset til kr 50.000 pr

person og kr 500.000 pr organisa-

sjonsledd,


- utelukkelse fra deltagelse i et bestemt


konkurranser,






andre,

-trekk av inntil ti poeng for innevæ-



kommende sesong,



måneder,

-forbud mot deltakelse i nasjonale og/







måneder. Utelukkelse kan besluttes

slik at den helt eller delvis sones i

terminfestet konkurransesesong.

§ 11-7. STRAFFER.


a) irettesettelse,

b) bot,

c) tap av rett til å ha valgte eller

oppnevnte tillitsverv,

d) tap av rett til å delta i konkurranser

og organisert trening (utelukkelse). I

særlige tilfeller kan utelukkelsen

begrenses til deltakelse i konkurran-

ser. Utelukkelse gjelder som hovedre-

gel deltakelse i nasjonale og internasjo-

nale konkurranser,

e) tap av premier/mesterskap/rekorder

når den straffbare handlingen kan ha

hatt innflytelse på det oppnådde


22


det oppnådde resultat,

f) tap av medlemskap og derav

følgende rettigheter (eksklusjon),

g) tap av rett til å arrangere

hjemmekamp eventuelt andre

arrangementsmessige reaksjoner,

h) tap av hedersbevisning,

i) hel eller delvis inndragning av

beløp som blir spilt inn på obligato-

riske eller ikke godkjente kamper.

Beløp innvunnet ved inndragning

kan overføres til annen klubb,

spillere og andre,

j) trekk av inntil ti poeng for


k) nedflytting av lag til lavere

divisjon kommende sesong,

l) forbud mot nasjonale og/eller


måneder,

m) forbud mot deltakelse i nasjonale


n) tilbaketrekking av spilletillatelse.

resultat,

f) tap av medlemskap og derav

følgende rettigheter (eksklusjon),

g) tap av rett til å arrangere hjemme-

kamp eventuelt andre arrangements-

messige reaksjoner,


i) hel eller delvis inndragning av beløp





andre,

j) trekk av inntil ti 15 poeng for


k) nedflytting av lag til lavere divisjon

kommende sesong,

l) forbud mot nasjonale og/eller


måneder,

m) forbud mot deltakelse i nasjonale





23

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. For å sikre domsorganenes uavhengighet må retningslinjene begrenses slik at det ikke gis anledning for forbundsstyret til å gripe inn i enkeltsaker, og slik at domsorganene gis en reell mulighet til å utøve skjønn.

FORSLAG 12: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I LOVEN § 11-2, NYTT 5. LEDD OG § 11-7, NYTT 5. LEDD. STRAFFER

(Ingen) § 11-2. SANKSJON ETTER KAMP- OG

KONKURRANSEREGLER

(5) Forbundsstyret kan gi retningslinjer

som angir anbefalte sanksjonsnivåer

for sanksjonerbare handlinger og

unnlatelser.

§ 11-7. STRAFFER

(5) Forbundsstyret kan gi retningslinjer

som angir anbefalte straffenivåer for

straffbelagte handlinger og unnlatelser.

Forbundsstyret anser det som hensiktsmessig at

det utarbeides retningslinjer for bruk av

sanksjoner og straff, til bruk for kretser,

Påtalenemnda, Disiplinærutvalget, Doms- og

sanksjonsutvalget og Ankeutvalget. Slike

retningslinjer vil sikre en mer ensartet behand-

ling av like typer saker i kretsene, og vil gi

forbundsstyret en viss mulighet til å påvirke den

generelle utviklingen i straffer og sanksjoner

knyttet til overtredelser av straff- og sanksjoner-

bare handlinger.

FORSLAG 13: VÅLERENGA IF – ENDRING I LOVEN § 11-4 (I). STRAFFBELAGTE HANDLINGER/UNNLATELSER

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret anser det som viktig å arbeide mot alle former for diskriminering og støtter forslaget om å oversende den til lovkomiteen for vurdering om en utvidelse.

LOVKOMITEENS MERKNADER: Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende. Til forslagsstillers spørsmål om paragrafen bør utvides, er Påtalenemnda av den oppfatning at engasjementet til idretten fotball ikke er begrenset til kamp og trening, og at det bør være en mulighet for å ilegge straff for hendelser som har en klar tilknytning til fotball, jf. f.eks. ordlyden i sanksjonsreglementet § 2-1 (2) bokstav f.

(1) Straff etter disse bestemmelser

kan ilegges, dersom person eller

organisasjonsledd:

(…)

i) fremsetter ytring i forbindelse med

kamp eller trening som er egnet til å

true, fornærme eller håne en person

på grunnlag av etnisitet, nasjonal

opprinnelse, avstamning, hudfarge,

språk, religion, livssyn eller seksuell

orientering

(1) Straff etter disse bestemmelser kan

ilegges, dersom person eller organisa-

sjonsledd:

(…)

(i) fremsetter ytring i forbindelse med


true, fornærme eller håne en person på

grunnlag av etnisitet, kjønn, nasjonal



orientering

Vålerenga Fotball har fått innspill fra Seriefore-

ningen for kvinnefotball om at det har vært

eksempler på at jenter/kvinner har blitt

fornærmet eller hånet i forbindelse med kamp

eller trening på grunn av kjønn. Motiveringen

bak forslaget å ta hetsing i medier, herunder

sosiale medier, av folk innen fotballfamilien.

Siden denne paragrafen avgrenses til å gjelde

ytring i forbindelse med kamp eller trening, ber

vi Lovkomitéen om en vurdering på om denne

paragrafen bør utvides.

24

FORSLAG 14: HORDALAND FOTBALLKRETS – ENDRING I KAMPREGLEMENTET §§ 2-2 (1) OG 2-4 (2). ALDERSBESTEMMELSER.

FORSLAG 15: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-3. UNNTAK FRA KRAVENE TIL ALDER.

FORSLAG 16: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET 2-5. FORSIKRINGS- ORDNINGER.

FORSLAG 17: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-10, FLERE LAG I SAMME ALDERSKLASSE, OG 2-11, DELTAGELSE PÅ LAVERE SENIORLAG.

FORSLAG 18: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-11. DELTAGELSE PÅ LAVERE SENIORLAG.

FORSLAG 19: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET §§ 5-2, KAMPER OG POENG, OG 5-9, 0. DIVISJON KVINNER.

FORSLAG 20: LISLEBY FK – KAMPREGLEMENTET § 5-3, NYTT ANNET LEDD. PLASSERING PÅ TABELLEN.

FORSLAG 21: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-6. 1. DIVISJON MENN.

FORSLAG 22: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 8-2. KONKURRANSE- REGLER NM KVINNER.

FORSLAG 23: FLISBYEN FK – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1) SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER.

FORSLAG 24: FLISBYEN FK – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1) SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER.

FORSLAG 25: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 13-2 (2). VIRKNINGER AV Å UTEBLI ELLER TREKKE SEG FRA KAMP.

FORSLAG 26: OSLO FOTBALLKRETS – KAMPREGLEMENTET § 13-2, NYTT ÅTTENDE LEDD. VIRKNINGER AV Å UTEBLI ELLER TREKKE SEG FRA KAMP.

TEMA 2 – KAMPREGLEMENTET


25

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret støtter ikke forslaget. Etter debatten om aldersgrenser under forbundstinget i 2012 konkluderte Forbunds-tinget med at det ikke var ønskelig å senke aldersgrensene permanent, og at en burde beholde aldersgrensene for senior- og juniorlag. Etter dagens ordning er utgangspunktet at det er en aldersgrense på 15 år i seniorfotballen, men at det kan gis dispensasjon. Forbundsstyret vil fastsette retningslinjer i nært samarbeid med kretsene, for behandling av søknader om dispensasjon, slik dagens regelverk åpner for.


FORSLAG 14: HORDALAND FOTBALLKRETS - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-2 (1) OG § 2-4 (2). ALDERSBESTEMMELSER.

§ 2-2. ALDERSKLASSER, DIVI-

SJONER OG AVDELINGER

(1) a) Senior: 2 x 45 minutter spilletid.

Spillere må ha fylt 15 år ved årets

begynnelse.

d) Junior menn/ Junior kvinner: 2 x

45 minutter spilletid. Spillere må

være under 19 år, men ha fylt 14 år

ved årets begynnelse.

§ 2-4. DISPENSASJON FRA

KRAVENE TIL ALDER

(2) Først det kalenderåret en spiller

fyller 15 år kan vedkommende få

dispensasjon for å delta på seniorlag.

Forbundsstyret kan fastsette

retningslinjer for behandlingen av

søknader om dispensasjon for spill i

seniorklassen. Dispensasjon kan ikke

gis for spill på lag som deltar i de to

høyeste divisjonene for menn og

høyeste divisjon for kvinner.

a) Senior: 2x 45 min spilletid. Spillere

må ha fylt 15 14 år ved årets begyn-

nelse. Spillere må ha fylt 15 år for å

delta i 0. divisjon kvinner og menn og

1. divisjon menn.

d) Junior menn/Junior kvinner: 2 x 45

min spilletid. Spillere må være under

19 år, men ha fylt 14 13 år ved årets

begynnelse.

§ 2-4. DISPENSASJON FRA

KRAVENE TIL ALDER

(2) Først det kalenderåret en spiller

fyller 15 år kan vedkommende få

dispensasjon for å delta på seniorlag.

forbundsstyret kan fastsette retnings-

linjer for behandlingen av søknader om

dispensasjon for spill i seniorklassen.

Dispensasjon kan ikke gis for spill på

lag som deltar i de to høyeste

divisjonene for menn og høyeste

divisjon for kvinner.

Utviklingen over mange år har vist at flere

spillere enn tidligere kan og ønsker å delta i

seniorfotball. Dette er og ett av flere gode

virkemidler i utviklingen av de aller beste

utøverne, særlig på jentesiden. En senkning av

senioralderen med ett år, samtidig som dispensa-

sjonsadgangen tas bort, vil og forenkle forvalt-

ningen og sikre større grad av rettferdighet og

likebehandling over hele landet. Med bakgrunn i

entydige positive tilbakemeldinger fra prøveord-

ningen i 2010 og 2011 mener vi tiden er moden for

permanent å senke aldergrensen jfr. forslaget.


26


FORSLAG 15: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-3. UNNTAK FRA KRAVENE TIL ALDER.

§ 2-3* UNNTAK FRA KRAVENE

TIL ALDER

(1) I alle aldersklasser opp til og med

junior, kan et lag pr. kamp benytte

inntil 2 overårige spillere i elleverfot-

ball og 1 overårig spiller i sjuerfotball

og femmerfotball. Overårig spiller

kan ikke være mer enn ett år for gam-

mel og kan i samme sesong ikke

spille på lag i sin egen aldersklasse

eller høyere. I klassen junior kvinner

gjelder begrensningene i annen

setning bare for spill i Norgesmester-

skapet.

§ 2-3* UNNTAK FRA KRAVENE TIL

ALDER


junior, kan et lag pr. kamp benytte

inntil 2 overårige spillere i elleverfot-

ball og 1 overårig spiller i sjuerfotball

og femmerfotball. Overårig spiller kan

ikke være mer enn ett år for gammel og

kan i samme sesong ikke spille på lag i

sin egen aldersklasse eller høyere. I

klassen junior kvinner gjelder begrens-

ningene i annen setning bare for spill i

Norgesmesterskapet. Begrensningen i

annen setning gjelder ikke i klassen

junior kvinner.

Forbundsstyret kan etter Kampreglementet § 9-1

fastsette turneringsreglement for Norgesmester-

skap junior kvinner, og anser det hensiktsmessig

at aldersbestemmelsene for Norgesmesterska-

pene i aldersbestemte klasser reguleres i

turneringsbestemmelsene. Forbundsstyret

ønsker samtidig en språklig presisering av

bestemmelsen.


27

FORSLAG 16: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-5. FORSIKRINGSORDNINGER


§ 2-5. FORSIKRINGSORDNINGER

(4) Lagsforsikring seniorfotball

gjelder alle seniorlag i 2. og lavere

divisjoner for menn og i 1. og lavere

divisjoner for kvinner, både ellever-,

sjuer- og femmerlag, samt klassene

Old Boys og Old Girls. Klubben er

ansvarlig for at forsikringen blir

betalt og at spillerne er registrert i

Fotballens Informasjons- og Kommu-

nikasjonssystem (FIKS). Forsikrings-

premien fastsettes av forbundsstyret.

(5) Lagsforsikring ungdomsfotball

gjelder alle lag i ungdomsfotballen

(13-19 år), både ellever-, sjuer- og

femmerlag. Forsikringen betales av

NFF og gjelder fra den dato spilleren

blir registrert i FIKS. Klubben er

ansvarlig for at spillerne er registrert

i FIKS. Spillere med lagsforsikring

ungdomsfotball er dekket med

grunnforsikring.

§ 2-5. FORSIKRINGSORDNINGER

(4) Lagsforsikring seniorfotball

gjelder alle seniorlag i 2. og lavere

divisjoner for menn og i 1. og lavere

divisjoner for kvinner, både ellever-,

sjuer- og femmerlag, samt klassene Old

Boys og Old Girls og alle lag i

ungdomsfotballen (13-19 år). Klubben

er ansvarlig for at forsikringen blir

betalt og at spillerne er registrert i

Fotballens Informasjons- og Kommu-

nikasjonssystem (FIKS). Forsikrings-

premien fastsettes av forbundsstyret.

(5) Lagsforsikring ungdomsfotball

gjelder alle lag i ungdomsfotballen

(13-19 år), både ellever-, sjuer- og

femmerlag. Forsikringen betales av

NFF og gjelder fra den dato spilleren

blir registrert i FIKS. Klubben er

ansvarlig for at spillerne er registrert i

FIKS. Spillere med lagsforsikring

ungdomsfotball er dekket med

grunnforsikring.

Forbundsstyret foreslår at lagsforsikring i

ungdomsfotballen skal betales av klubbene, og

ikke av NFF, slik som situasjonen er i dag.

NFF har betydelige kostnader knyttet til dagens

ordning, der NFF dekker lagsforsikring for alle

lag i ungdomsfotballen. Samtidig viser statistikk

at spillere på lag i ungdomsfotballen er høyt

representert når det gjelder antall skader og

skadeutbetalinger. Aldersgruppen 13-19 år står

for 50% av skadene og 40% av utbetalingene.

Ved overgang til lagsforsikring på tinget i 2010,

ble det samtidig innført flere nye tjenester.

Idrettens skadetelefon med sitt behandlernett-

verk tilbyr skadede fotballspillere i alle aldre

både en rask saksbehandling og en god tilgang til

et profesjonelt behandlernettverk over hele

landet. Etablering og drift av skadetelefonen har

medført en betydelig merkostnad.

Barn under 13 år er nå også inkludert i ordnin-

gene i tillegg til Idrettsforbundets barneforsik-

ring. Dette ble gjort for å tilby alle fotballspillere i

alle aldre de samme rettigheter og betingelser.

Innføringen av nye og forbedrede tjenester har

vært og er en suksess. Flere spillere kommer nå

raskere inn i et profesjonelt behandlernettverk.

Prinsipielt er forbundsstyret av den oppfatning at

alle miljøer i fotballen må bidra til fellesskapet.

Slik situasjonen er i dag, betales forsikringene for

denne gruppen av seniorfotballen. Inntekter fra

lagsforsikring i ungdomsfotballen er for øvrig tatt

med i forslag til budsjett.


28


FORSLAG 17: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-10, FLERE LAG I SAMME ALDERSKLASSE OG § 2-11, DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG

§ 2-10. FLERE LAG I SAMME

ALDERSKLASSE

(1) En klubb kan stille med flere lag i

samme aldersklasse. I seniorklassen

skal lagene spille i forskjellig divisjon

med unntak for i kretsens laveste

divisjon der en klubb kan ha flere lag.

De lavere rangerte lagene deltar i

seriesystemet på lik linje med

førstelagene, med følgende begrens-

ninger:

a) Andrelag og lavere rangert lag kan

ikke rykke høyere opp enn til

divisjonen under høyere rangert lag.

Dersom klubben har flere lag i

laveste divisjon, regnes disse som

likestilte, og ett av disse lagene kan

rykke opp. Dette laget skal neste

sesong regnes som høyere rangert

enn laget som blir værende i laveste

divisjon.

b) Andrelag til klubb i 0. divisjon

menn kan ikke rykke høyere opp enn

2. divisjon.

c) Andrelag til klubb i 1. divisjon


til 3. divisjon.

d) I kvinneklassene kan andrelag

ikke rykke høyere opp enn til 2.

divisjon.

§ 2-11.* DELTAKELSE PÅ LAVERE

SENIORLAG

(3) For andrelag til klubb i 0.

divisjon menn er følgende spillere

spilleberettiget i 2. divisjon:

- Spillere under 22 år ved årets

begynnelse.

Laget kan til enhver tid ha inntil tre

overårige spillere, profesjonelle eller

amatører, på banen samtidig.

§ 2-10. FLERE LAG I SAMME

ALDERSKLASSE

(1) En klubb kan stille med flere lag i

samme aldersklasse. I seniorklassen

skal lagene spille i forskjellig divisjon

med unntak for i kretsens laveste

divisjon der en klubb kan ha flere lag.

De lavere rangerte lagene deltar i

seriesystemet på lik linje med

førstelagene, med følgende begrens-

ninger:

a) Andrelag og lavere rangert lag kan

ikke rykke høyere opp enn til

divisjonen under høyere rangert lag.

Dersom klubben har flere lag i laveste

divisjon, regnes disse som likestilte, og

ett av disse lagene kan rykke opp.

Dette laget skal neste sesong regnes

som høyere rangert enn laget som blir

værende i laveste divisjon.

b) Andrelag til klubb i 0. og 1. divisjon


2. divisjon.

c) Andrelag til klubb i 1. divisjon menn

kan ikke rykke høyere opp enn til 3.

divisjon.

d) I kvinneklassene kan andrelag ikke

rykke høyere opp enn til 2. divisjon.

§ 2-11.* DELTAKELSE PÅ LAVERE

SENIORLAG

(3) For andrelag til klubb i 0. og 1.

divisjon menn er følgende spillere

spilleberettiget i 2. divisjon:

- Spillere under 22 år ved årets

begynnelse.

Laget kan til enhver tid ha inntil tre

overårige spillere, profesjonelle eller

amatører, på banen samtidig.

På bakgrunn av vedtak på tinget i 2012, nedsatte

forbundsstyret vinteren 2013 et bredt sammen-

satt utvalg for å vurdere 2. lagenes posisjon i

seriesystemet. Et samlet utvalg anbefaler at

aldersbegrensningene som i dag gjelder for 2.

lagene til lag i 0. divisjon sin deltakelse i 2.

divisjon gjøres gjeldende for alle 2. lag til toppfot-

ballen(0. og 1. divisjon) uavhengig av hvilket nivå

de deltar på.

Denne endring vil øke stabiliteten til toppfotbal-

lens 2. lag slik at de blir mest mulig like sesongen

gjennom. Samtidig vil det bidra konstruktivt til å

fremme spillerutviklingen.

Nedrykk fra Tippeligaen til 1. divisjon har, ved

flere anledninger, medført at 2. lag har blitt

flyttet ned en divisjon. Dette har hatt betydelige

negative konsekvenser. Flere lag pendler noe

mellom 1. divisjon og Tippeligaen. En hyppig

nedflytting av lag ved nedrykk er negativt ift

rekruttering og langsiktig spillerutvikling.

Forslaget er støttet av et samlet og bredt

sammensatt utvalg som, sommeren 2013, vurder-

te 2. lagenes posisjon i seriesystemet.


29


FORSLAG 18: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-11. DELTAKELSE PÅ LAVERE SENIORLAG

(1) Stiller en klubb med flere lag i

samme aldersklasse, og det høyere

rangerte laget spiller i en serie hvor

det er tillatt med maks 3 innbyttere,

må en spiller for å være spilleberet-

tiget i obligatorisk kamp for

andrelaget eller lavere rangert lag,

ikke ha spilt fra start av i et høyere

rangert lags siste obligatoriske kamp,

uavhengig av om kampen ble spilt i

serie eller NM. Dette gjelder selv om

kampen ble avbrutt eller senere kjent

ugyldig.

(1) Stiller en klubb med flere lag i

samme aldersklasse, og det høyere

rangerte laget spiller i en serie hvor det

er tillatt med maks 3 innbyttere, må en

spiller for å være spilleberettiget i

obligatorisk kamp for andrelaget eller

lavere rangert lag, ikke ha spilt fra

start av i et høyere rangert lags siste

obligatoriske kamp, uavhengig av om

kampen ble spilt i serie eller NM. Dette

gjelder selv om kampen ble avbrutt

eller senere kjent ugyldig. Spiller det

lavere rangerte laget ved seriestart før

det høyere rangerte laget, er det kun

spillere som ikke spilte fra start for det

lavere rangerte laget som kan starte

sesongens første obligatoriske kamp

for det høyere rangerte laget.

Forbundsstyret ønsker å presisere regelen

knyttet til deltagelse på lavere rangert lag ved

seriestart.


30

FORSLAG 19: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-2. KAMPER OG POENG OG § 5-9. 0. DIVISJON KVINNER

§ 5-2. KAMPER OG POENG

(1) I den enkelte serie spiller hvert lag

mot de andre lagene to ganger

(dobbel serie), men krets kan

bestemme at lagene i serier organi-

sert av den kun skal møte hverandre

én gang (enkel serie). I serier med 6

eller færre lag, kan det besluttes at

lagene skal møte hverandre flere enn

to ganger.

(2) For vunnet kamp gis 3 poeng, for

uavgjort 1 poeng og for tapt kamp 0

poeng.

§ 5-9. 0. DIVISJON KVINNER

(1) 0. divisjon kvinner består av 12

lag i én avdeling. Forbundsstyret

bestemmer hvert år divisjonens

navn. Klubbene må ha forbundssty-

rets godkjennelse gjennom lisens

som profesjonell klubb, jfr. lovens §

8-8. En klubb som ikke meddeles

lisens, gis anledning til å delta i 1.

divisjon.

(2) Vinneren er årets seriemester. Lag

nr. 11 spiller kvalifiseringskamp,

hjemme og borte etter trekning, mot

lag nr. 2 i 1. divisjon om plass i 0.

divisjon neste sesong. Lag nr. 12

rykker ned i 1. divisjon.

§ 5-2. KAMPER OG POENG

(1) I den enkelte serie spiller hvert lag

mot de andre lagene to ganger (dobbel

serie), med mindre annet fremgår av

den enkelte bestemmelse, eller den

myndighet serien sorterer under har

vedtatt avvikende bestemmelser. men

krets kan bestemme at lagene i serier

organisert av den kun skal møte

hverandre én gang (enkel serie). I

serier med 6 eller færre lag, kan det

besluttes at lagene skal møte hveran-

dre flere enn to ganger.

(2) For vunnet kamp gis 3 poeng, for

uavgjort 1 poeng og for tapt kamp 0

poeng.

§ 5-9. 0. DIVISJON KVINNER

(1) 0. divisjon kvinner består av 12 lag i

én avdeling. Forbundsstyret bestem-

mer hvert år divisjonens navn.

Klubbene må ha forbundsstyrets

godkjennelse gjennom lisens som

profesjonell klubb, jfr. lovens § 8-8. En

klubb som ikke meddeles lisens, gis

anledning til å delta i 1. divisjon.

(2) Alle lag spiller mot hverandre én gang

etter trekning. Etter at alle lag har spilt

mot hverandre én gang, deles serien i to,

etter lagenes plassering på tabellen.

Lagenes poeng og målforskjell får

betydning for den videre tabellplasserin-

gen. Hvert av de seks lagene øverst på

tabellen spiller mot de fem øvrige lagene

to ganger (dobbel serie). Vinneren er

årets seriemester. Hvert av de seks

lagene nederst på tabellen spiller mot de

fem øvrige lagene to ganger (dobbel

serie). Lag nr. 11 5spiller kvalifiserings-

kamp, hjemme og borte etter trekning,

mot lag nr. 2 i 1. divisjon om plass i 0.

divisjon neste sesong. Lag nr. 12 6

rykker ned i 1. divisjon.

Forslaget fremmes etter innstilling fra Seriekomiteen

for toppfotball kvinner. Denne komiteen innstilte

følgende;

En inndeling av Toppserien i en mesterskapsserie og

en «nedrykkserie» halvveis må utredes noe videre og

mer detaljert før en beslutter. Spesielt hvordan en

organiserer første halvpart av serien.

Forbundsstyret har registrert at det i Toppserien er

en forholdsvis stor forskjell på nivået for de beste

sammenlignet med de dårligste lagene, og ønsker

en endring i seriestrukturen som bidrar til at lagene i

større grad møter motstand som er mer lik ens eget

nivå. Dette først og fremst for å utvikle de beste

lagene, og forberede disse på motstand på et høyere

internasjonalt nivå.

Dersom forslaget vedtas vil Toppserien organiseres

på denne måten første gang 2015.



31

FORSLAG 20: LISLEBY FK - KAMPREGLEMENTET § 5-3, NYTT ANNET LEDD – PLASSERING PÅ TABELLEN.

§ 5-3. PLASSERING PÅ TABELLEN

(1) Lagene i en serie rangeres ved en

tabell der rekkefølgen bestemmes av

poengtallet.

(2) Har to eller flere lag like mange

poeng, går det lag foran som har møtt

til flest kamper.

(3) Står to eller flere lag fortsatt likt

etter at antall oppmøter er tatt i

betraktning, går det lag foran som

har best målforskjell. Har noen av

lagene fått registrert 3-0 etter §§

13-2, 13-6 eller 14-10, skal resulta-

tene mot de motstandere det gjelder,

regnes for 3-0 i tilsvarende kamper

også for de øvrige lag som står likt.


etter at målforskjellen er tatt i

betraktning, går det lag foran som

har scoret flest mål. Bestemmelsen i

(3) annen setning gjelder tilsvarende.

(5) Står to lag fortsatt likt etter at

antall scorede mål er tatt i betrakt-

ning, er resultatet av innbyrdes

kamper avgjørende. Ved likhet i

dobbel serie teller scorede mål på

bortebane dobbelt. Står tre eller flere

lag fortsatt likt etter at antall scorede

mål er tatt i betraktning, avgjøres

rekkefølgen av en tabell satt opp etter

de innbyrdes oppgjør mellom disse

lagene.

(6) Dersom rekkefølgen fortsatt ikke

er avgjort etter (5), og det gjelder

mesterskap eller opp- /nedrykking,

skal den avgjøres ved kvalifiserings-

spill.

§ 5-3. PLASSERING PÅ TABELLEN

(1) Lagene i en serie rangeres ved en

tabell der rekkefølgen bestemmes av

poengtallet.

(2) Dersom en klubb har flere lag i divi-

sjonssystemet gjelder følgende regler

om beregning av tabellplassering:

Andrelagenes kamper gjelder kun for

plassering av andrelagene i divisjonen/

avdelingen. Etter at andrelagenes

plassering er fastsatt ut fra samtlige

kamper i divisjonen/avdelingen,

strykes andrelagenes kamper for

fastsettelse av tabellplassering for de

øvrige lagene i divisjonen/avdelingen.

Likt med andrelag behandles andre lag

som ikke er klubbens høyest plasserte

lag i seriesystemet.

(3) Har to eller flere lag like mange

poeng, går det lag foran som har møtt

til flest kamper.


etter at antall oppmøter er tatt i

betraktning, går det lag foran som har

best målforskjell. Har noen av lagene

fått registrert 3-0 etter §§ 13-2, 13-6

eller 14-10, skal resultatene mot de

motstandere det gjelder, regnes for 3-0

i tilsvarende kamper også for de øvrige

lag som står likt.


etter at målforskjellen er tatt i

betraktning, går det lag foran som har

scoret flest mål. Bestemmelsen i (3)

annen setning gjelder tilsvarende.

(6) Står to lag fortsatt likt etter at

antall scorede mål er tatt i betraktning,

er resultatet av innbyrdes kamper

avgjørende. Ved likhet i dobbel serie

teller scorede mål på bortebane

dobbelt. Står tre eller flere lag fortsatt

likt etter at antall scorede mål er tatt i

betraktning, avgjøres rekkefølgen av

en tabell satt opp etter de innbyrdes

oppgjør mellom disse lagene.

(7) Dersom rekkefølgen fortsatt ikke er

avgjort etter (5), og det gjelder

mesterskap eller opp- /nedrykking,

skal den avgjøres ved kvalifiserings-

spill.

Andrelagene styrker gjerne lagene mot slutten av

sesongen for å beholde plassen i divisjonen, eller

rykke opp. Denne regelen vil gjøre at de andre

klubbenes flaks/uflaks knyttet til å møte et

sterkt/svakt andrelag blir utjevnet og at det er det

reelle styrkeforholdet mellom de øvrige lagene i

divisjonen/avdelingen som bestemmer de øvrige

lagenes interne plassering. Videre gjør den

foreslåtte regelendringen at det er mindre

betenkelig at andrelagene er med å konkurrere i

det ordinære seriesystemet.

32

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret har merket seg at enkelte lavere rangerte lag i løpet av en sesong kan stille lag med forholdsvis ulik styrke, og har forståelse for at dette kan oppleves som lite fair. Allikevel er forbundsstyret av den oppfatning at en modell der en i praksis må operere med to tabeller, én der kampene med lavere rangerte lag er tatt med i beregningen, og en tabell der disse kampene ikke er med i beregningen, ikke er en god løsning. I tråd med anbefaling fra andrelagsutvalget har forbundsstyret i stedet fremmet et forslag om å utvide aldersbegrensningene som i dag gjelder for 2. lagene til lag i 0. divisjon sin deltakelse i 2. divisjon. Forbundsstyret støtter ikke forslaget.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende, men krever enkelte redaksjonelle endringer.


FORSLAG 21: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-6. 1. DIVISJON MENN


§ 5-6. 1. DIVISJON MENN

(1) Forbundsstyret bestemmer hvert

år divisjonens navn. Divisjonen

består av 16 lag i én avdeling.

Klubbene må ha lisens som

profesjonell klubb, jfr. loven § 8-8.

En klubb som ikke meddeles lisens,

gis anledning til å delta i 2. divisjon.

(2) Lag nr 1 og 2 rykker opp i 0.

divisjon. Lag nr. 3 spiller kvalifise-

ringskamp hjemme mot lag nr. 6. Lag

nr. 4 spiller kvalifiseringskamp

hjemme mot lag nr. 5. Vinner av

kamp mellom lag nr. 3 og 6 spiller

kvalifiseringskamp hjemme mot

vinner av kamp mellom lag nr 4 og 5.

Vinneren spiller kvalifiseringskam-

per, hjemme og borte etter trekning

mot lag nr. 14 i 0. divisjon om plass i

0. divisjon neste sesong. Forbunds-

styret kan vedta å erstatte hjemme/

bortekampene med én kamp på

nøytral bane, dersom det av helt

spesielle, hensyn er nødvendig. Lag

nr. 13–16 rykker ned i 2. divisjon.

§ 5-6. 1. DIVISJON MENN

(1) Forbundsstyret bestemmer hvert år

divisjonens navn. Divisjonen består av

16 lag i én avdeling. Klubbene må ha

lisens som profesjonell klubb, jfr. loven

§ 8-8. En klubb som ikke meddeles

lisens, gis anledning til å delta i 2.

divisjon.

(2) Lag nr 1 og 2 rykker opp i 0.

divisjon. Lag nr. 3 spiller kvalifise-

ringskamp hjemme mot lag nr. 6. Lag

nr. 4 spiller kvalifiseringskamp

hjemme mot lag nr. 5. Vinner av kamp

mellom lag nr. 3 og 6 spiller kvalifise-

ringskamp hjemme mot vinner av

kamp mellom lag nr 4 og 5. Det laget

som er høyest plassert på tabellen

spiller hjemmekamp. Vinneren spiller

kvalifiseringskamper, hjemme og borte

etter trekning mot lag nr. 14 i 0.

divisjon om plass i 0. divisjon neste

sesong. Forbundsstyret kan vedta å

erstatte hjemme/bortekampene med

én kamp på nøytral bane, dersom det

av helt spesielle, hensyn er nødvendig.

Lag nr. 13–16 rykker ned i 2. divisjon.

Forbundsstyret ønsker at tabellsituasjonen skal

avgjøre hjemmebanefordelen i kvalifiseringen. I

praksis innebærer forslaget at lag nummer fem

vil kunne spille hjemmekamp dersom de vinner

kampen mot lag nummer fire, og lag nummer

seks vinner kampen mot lag nummer tre, mens

lag nummer seks ikke vil kunne få hjemmekamp

før en eventuell kamp mot lag nummer 14 fra 0.

divisjon.


33

FORSLAG 22: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 8-2. KONKURRANSEREGLER NM KVINNER


§ 8-2. KONKURRANSEREGLER

(1) Kampene spilles etter utslagsme-

toden. Vinneren er årets Norgesmes-

ter i fotball for kvinner.

(2) Til og med 3. runde fastsetter

forbundsstyret kampene under

hensyn bl.a. til geografi og økonomi.

Fra og med kvartfinalene fastsettes

kampene ved loddtrekning.

forbundsstyret avgjør hvilke lag som

skal ha hjemmebane.

(3) Forbundsstyret fastsetter for

øvrig eget reglement for turneringen.

§ 8-2. KONKURRANSEREGLER

(1) Kampene spilles etter utslagsmeto-

den. Vinneren er årets Norgesmester i

fotball for kvinner.

(2) Til og med 3. runde fastsetter

forbundsstyret kampene under hensyn

bl.a. til geografi og økonomi. Fra og

med kvartfinalene fastsettes kampene

ved loddtrekning. I kvartfinalen avgjør

forbundsstyret hvilke lag som skal ha

hjemmebane. I semifinalen får først

uttrukne lag hjemmebane.

(3) Forbundsstyret fastsetter for øvrig

eget reglement for turneringen.

Forbundsstyret mener det er mest rettferdig at

det er lik praksis i NM for kvinner som i NM for

menn. Derfor foreslår vi at det er de først uttrukne

lagene som får hjemmebane i semifinalene. Dette

vil hindre unødvendig diskusjon om rettferdighe-

ten av hvilke lag som får tildelt hjemmebane i

semifinalene.


34

FORSLAG 23: FLISBYEN BK - ENDRING I KAMPREGLEMENTET§ 12-1 (1). SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:TV-avtalen for 2013-2016 innebærer at serierunder i Tippeligaen spilles i løpet av 3 dager. Forbundsstyret har derfor forståelse for forslaget til Flisbyen BK, men det kan få altfor store konsekvenser å lovfeste dette. I enkelte runder vil det være helt nødven-dig å ha mulighet til å omberamme enkelte kamper grunnet for eksempel spill i E-cupene. Forbundsstyret støtter derfor ikke forslaget.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende, men bør suppleres med en unntaksbestemmelse.

§ 12-1 SPILLEPLAN. BERAMMELSE

AV ANDRE KAMPER.

Forbundsstyret kunngjør senest 1.

mars spilleplan for sesongen for

seriespillet i de divisjoner det

administrerer. Spilleplanen skal angi

tid, sted og bane for alle ordinære

serierunder. Alle kamper i de to siste

serierundene skal spilles på samme

tidspunkt.

§ 12-1 SPILLEPLAN. BERAMMELSE

AV ANDRE KAMPER.








tidspunkt. Hver enkelt serierunde i 0.

divisjon menn avvikles i løpet av inntil

3 sammenhengende dager.

Tilskuersnittet i Tippeligaen har blitt redusert

med over 30% sammenlignet med toppåret 2007.

Forutsigbarhet vedrørende kampdag og – tids-

punkt er viktig for det norske fotballpublikum.

Det er vår mening at norsk fotball er inne i en

negativ spiral, hvor manglende forutsigbarhet og

kamper på hverdager skaper nedgang i publi-

kumstall, som i neste omgang skaper dårligere

stemning og et mindre attraktivt tilbud for

publikum. Halvfulle tribuner er også et dårlig

medieprodukt.

I den nye medieavtalen er antall kampdager

redusert til tre, mot fire i den forrige. Det er et

fremskritt. Vi mener likevel det er nødvendig å

nedfelle prinsippet i kampreglementet for å sikre

større grad av forutsigbarhet rundt dette. Fotball

Media AS har gjennom forhandlingene om

medieavtalene og gjennomføringen av kampopp-

settet de siste årene vist at hensynet til kortsiktig

gevinst og TV-selskapenes interesser veier tyngre

enn de viktigste støttespillerne for norsk

toppfotball, nemlig publikum. Derfor ønsker vi

en tydelig presisering av rammene for hvordan

fotball skal spilles.


35

FORSLAG 24: FLISBYEN BK - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 12-1 (1). SPILLEPLAN. BERAMMELSE AV ANDRE KAMPER.

§ 12-1 (1) SPILLEPLAN. BERAM-

MELSE AV ANDRE KAMPER.








tidspunkt.

§ 12-1 (1) SPILLEPLAN. BERAMMELSE

AV ANDRE KAMPER.








tidspunkt.

Endelig beramming av kamper i de

divisjoner som administreres av

forbundsstyret skal så langt det er

mulig innenfor gjeldende avtaler skje

senest seks uker før serierunden

avvikles. Kamper kan kun omberam-

mes etter denne fristen i henhold til

kampreglementets §12-3, 12-4 og 12-5

eller der det kreves av overordnet

myndighet.

Flytting av kamper med kort varsel skaper

problemer for mange i fotballfamilien, mens

forutsigbarhet i kamptidspunkter gjør det mulig for

de forskjellige aktørene i fotballen å planlegge sitt

fotballengasjement.

Publikum kommer fra fjern og nær og bruker mye

av sin tid på å få sett favorittlaget. Reiseplaner og

avtaler med familie og arbeidsgiver må for mange

til for å kunne se laget sitt live. Når kampene flyttes

på kort varsel, blir det ofte vanskelig å få gjort om

på planene.

Arrangørene er ofte helt avhengige av grunnfjellet i

norsk fotball, dugnadsgjengen. Også disse setter av

tid til å arbeide under kamp og vi ser at det for

mange er vanskelig å få dugnadslistene til å gå opp

når kamper flyttes på kort varsel. I mange tilfeller

er det breddeklubbene som gjør en dugnadsjobb for

toppklubben i sitt distrikt. Sen flytting av kamper

skaper derfor også ofte problemer for breddeklub-

bene, som får viktige inntekter gjennom dette

arbeidet. Samarbeidet mellom topp og bredde har

dessuten en svært viktig egenverdi som det er viktig

å legge til rette for også videre.

Klubbenes samarbeidspartnere har mange plasser

gitt uttrykk for at det er vanskelig å fylle sponsor-

plassene når kamper flyttes på kort varsel. I mange

klubber brukes sponsorområdene aktivt som arena

for nettverksbygging. Forutsigbarhet er dermed en

viktig del av klubbenes sponsorarbeid.

For de aktive spillere og ledere er forutsigbarhet om

kamptidspunkt viktig for å få hverdagen til å gå i

hop. Enten det er forholdet til familie eller

arbeidsgiver det gjelder, er det lettere å få aksept for

tidsbruken når rammene settes god tid i forveien.

Det er ikke ofte at kamper flyttes på kort varsel. Når

det likevel skjer, skaper det store problemer for alle

involverte og usikkerhet om dette vil skje også i

andre kamper. Ved å forankre dette i regelverket,

gjør man at alle kan være sikre på at omberammin-

ger kun skjer i helt spesielle tilfeller og at sen

omberamming av en kamp ikke gir en dominoef-

fekt der også andre kamper flyttes. Forutsigbarhe-

ten har blitt styrket den siste sesongen i Tippeli-

gaen, men fortsatt har vi opplevd for mange seine

flyttinger.


36

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret er enig i at en bør tilstrebe en høy grad av forutsigbarhet når det gjelder tidspunkt for avvikling av kamper. Fotball Media har en god dialog med TV-selskapene om dette og klarte i 2013 å ha god forutsigbarhet og beramme de fleste kampene senest seks uker før serierunden avvikles. Allikevel må det være noe fleksibilitet knyttet til dette regelverket, spesielt mot slutten av sesongen. Å lovfeste en minimumsfrist på 6 uker kan være svært ødeleggende, dels av praktiske årsaker knyttet til gjennomføring av E-cup, og dels av økonomiske årsaker, da endringen kan få negative konsekvenser for framtidige TV-avta-ler som utgjør en stor andel av inntektene både for klubber og forbund. Forslaget støttes derfor ikke.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget er lovteknisk tilfredsstillende, men det er noe uklart hva som ligger i «gjeldende avtaler». Dette kan forstås som gjeldende avtaler p.t., men kan også forstås som at det omfatter avtaler som inngås i fremtiden.

FORSLAG 25: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 13-2 (2). VIRKNINGER AV Å UTEBLI ELLER Å TREKKE SEG FRA KAMP


(2) Lag i 0.-3. divisjon menn og 0. og

1. divisjon kvinner som uteblir fra

seriespill uten gyldig grunn skal –

med mindre særlige forhold tilsier

noe annet - utelukkes fra fortsatt

spill i inneværende sesong og alle

lagets kamper annulleres. Lag som

utelukkes regnes ved seriens

avslutning som siste lag på tabellen

og skal rykke ned en divisjon. Det

samme gjelder lag som trekker seg

fra serien.

(2) Lag i 0.-3. divisjon menn og 0. og 1.

divisjon kvinner som uteblir fra

seriespill uten gyldig grunn skal – med

mindre særlige forhold tilsier noe

annet - utelukkes fra fortsatt spill i

inneværende sesong og alle lagets

kamper annulleres. Lag som utelukkes

regnes ved seriens avslutning som siste

lag på tabellen og skal rykke ned en

divisjon. Det samme gjelder lag som

trekker seg fra serien. Foreligger

særlige forhold kan den myndighet

kampen sorterer under vedta at laget

som uteble skal tape kampen 0-3, eller

at kampen berammes på nytt.

Etter dagens regelverk vil konsekvensen av at et

lag uteblir uten gyldig grunn og det samtidig

foreligger særlige forhold, være at kampen må

spilles på nytt. Forbundsstyret mener det bør

åpnes for at laget som uteble anses for å ha tapt

kampen 0-3. Videre er forbundsstyret av den

oppfatning at heller ikke en klubbs lavere rangerte

lag bør fortsette i seriespill, dersom førstelaget

utelukkes fra fortsatt spill.


37

FORSLAG 26: OSLO FOTBALLKRETS - KAMPREGLEMENTETS § 13-2, NYTT ÅTTENDE LEDD. VIRKNINGER AV Å UTEBLI ELLER TREKKE SEG FRA KAMP

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret er enig i at det er uheldig dersom lag trekker seg eller uteblir fra en serie, og at det bør få større konsekvenser for de klubbene som uteblir eller trekker seg. Forslaget støttes.


§13-2. VIRKNINGER AV Å UTEBLI

ELLER Å TREKKE SEG FRA KAMP

(8) (Ingen)

§13-2. VIRKNINGER AV Å UTEBLI

ELLER Å TREKKE SEG FRA KAMP

(8) Virkningene angitt i (1) til (7) er

ikke til hinder for at klubben ilegges

sanksjon etter Sanksjonsreglementet,

jf. Sanksjonsreglementet § 2-1 (1).

Det er med dagens regel slik at man kan få

uheldige konsekvenser i tabellsituasjonen med

«overraskende» opprykk og nedrykk ved

sesongslutt når det uteblitte lagets kamper annul-

leres.

Det er vanskelig å finne en mer «rettferdig» regel

for ordningen av inneværende sesongs tabell enn

at alle lagets kamper strykes, men det er ikke

rimelig at uteblivelsen ikke får større konsekven-

ser for det laget som uteblir enn et nedrykk de

ofte ville ha fått uansett.

Forslaget er at det innarbeides regler som øker

presset til lagene/klubbene om å fullføre

sesongen så fremt dette er mulig, og at det da

gjøres ved å gi større konsekvenser, f.eks. i form

av nedrykk to divisjoner samt åpning for å gi

bøter.

38

FORSLAG 27: VÅLERENGA IF – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 1-3 (2) ANSVARSSUBJEKTER.

FORSLAG 28: VÅLERENGA IF – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 3-1 (1). SANKSJONER SOM KAN ANVENDES.

FORSLAG 29: ASKIM FK – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 4-2 (2). RETT TIL ANMELDELSE. FRIST.

TEMA 3 – SANKSJONSREGLEMENTET


39

FORSLAG 27: VÅLERENGA IF – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 1-3 (2). ANSVARSSUBJEKTER

(2) En klubb kan ilegges sanksjoner

for overtredelser begått av sine

tilhengere i tilknytning til kamp

klubben deltar i. Arrangørklubb kan

ilegges sanksjoner for manglende

orden og sikkerhet på og utenfor

stadion både før, under og etter kamp.

2) En klubb kan ilegges sanksjoner for

overtredelser begått av sine tilhengere i

tilknytning til kamp klubben deltar i.

Arrangørklubb kan ilegges sanksjoner

for manglende orden og sikkerhet på og

utenfor stadion både før, under og etter

kamp.

Ved avgjørelsen om slike sanksjoner

skal ilegges, og ved utmåling av en

eventuell sanksjon, skal det særlig tas

hensyn til sanksjonens preventive

virkning, overtredelsens grovhet og om

klubben ved kontroll eller andre tiltak

kunne ha forebygget overtredelsen.

Ifølge dagens § 1-3(2) «kan» klubbene ilegges sank-

sjon for overtredelser begått av sine tilhengere i til-

knytning til kamp klubben deltar i. Praksis fra NFFs

domsutvalg viser imidlertid at det like gjerne kunne

stått «skal» - der tilhengerne har begått regelbrudd

sanksjoneres klubben automatisk.

Vålerenga Fotball har de siste årene blitt ilagt en

rekke svært høye bøter for regelbrudd begått av

såkalte risikosupportere. Regelbrudd som blussing

og voldsutøvelse er en del av kulturen og identiteten

til enkelte av disse gruppene. Regelbruddene en

gjennomgående godt planlagte og de gjennomføres

på sofistikert måte. Bøtene ilegges uten hensyn til

at klubben nedlegger et svært omfattende arbeid

både generelt og knyttet til hvert enkelt arrangement

klubben deltar i, for å forhindre at slike regelbrudd

begås.

Klubbene må fortsette å jobbe aktivt for å forhindre at

utviklingen i disse miljøene kommer ut av kontroll og

unngå at handlingene deres skader andre supportere

eller sporten som helhet. Men vold og regelbrudd i

risikosupportermiljøene kan ikke være klubbenes

ansvar alene. Like lite som det alminnelige politiet

noen gang vil kunne utrydde kriminaliteten i sam-

funnet fullstendig, vil klubbene kunne å forhindre at

risikosupporterne begår regelbrudd i tilknytning til

fotballkamper.

Vålerenga Fotball mener derfor det er meningsløst å

bøtelegge klubber for risikosupporternes handlinger

i situasjoner der klubbene har gjort alt som med

rimelighet kan forventes for å forhindre de aktuelle

regelbruddene. Alle former for straff bør, etter klub-

bens syn, ha en preventiv effekt overfor den eller de

som straffes. Når klubbene sanksjoneres selv om de

har gjort alt som med rimelighet kan forventes for å

hindre regelbruddene, har sanksjonen ingen slik ef-

fekt. Tvert i mot vil stadig større bøter kunne føre til

at klubbene resignerer, gir opp å bruke ressurser på

sitt forebyggende arbeid, og heller setter av ressur-

sene til å betale de bøtene som man vet vil komme.

Dette vil være en farlig utvikling.

Vålerenga Fotball har de siste årene blant annet fått

to bøter på kr. 100 000 for blussing på kamparenaer.

Det sier seg selv at klubbens økonomi ikke tåler

mange slike bøter. Økningen er begrunnet med at

regelbruddene gjentar seg, og med samme begrun-

nelse har domsutvalget og ankeutvalget sluttet å


40

tillegge klubbens forebyggende arbeid formildende

betydning. Gjentakelsene anses altså ikke som et

tegn på alvoret i den utfordringen risikosupporterne

utgjør, men som et tegn på at Vålerenga ikke jobber

hardt nok. Dette oppleves urimelig. Når den jobben

klubben faktisk gjør heller ikke tillegges betydning,

kan vi i teorien altså slutte å jobbe forebyggende.

Selvsagt har Vålerenga Fotball for stor respekt for

sporten og kjærlighet til klubben til å slutte med det

som etter vårt syn er ekstremt viktig arbeid, men vi

mener likevel at fotballen bør ha lover og regler som

ikke undergraver klubbenes innsats, men sender

signaler om at forebyggende arbeid er viktig.

Det kan tenkes flere måter å endre ovennevnte

bestemmelser på for å oppnå den ønskede effekten.

For det første kunne det vurderes å fjerne annen

setning i § 2-3 (2) om at det ikke stilles krav til skyld

hos klubb der det er tale om å ilegge sanksjon for

overtredelser begått av publikum. I så fall vil klub-

bene bare kunne straffes dersom klubben som helhet

eller noen som handler på vegne av klubben har

utvist forsett eller uaktsomhet i forbindelse med til-

hengernes regelbrudd. I praksis vil dette være tilfelle

dersom klubbene har opptrådt uaktsomt ved ikke å

hindre supporternes regelbrudd. Dette vil imidler-

tid, etter Vålerenga Fotballs syn, være å gå for langt i

å beskytte klubbene mot sanksjon.

Vålerenga Fotball foreslår i stedet å endre § 1-3(2) etter

mønster av de strafferettslige bestemmelsene om

foretaksstraff, slik at det tydelig fremgår at skal bero

på en skjønnsmessig vurdering om en klubb skal

ilegges sanksjon. Ved å tilføye hvilke momenter som

særlig skal vektlegges i vurderingen, vil § 1-3(2) også

i praksis blir en «kan-bestemmelse». Etter Vålerenga

Fotballs syn ivaretar dette alternativet både behovet

for å kunne sanksjonere klubber som ikke gjør nok

for å hindre regelbrudd og ivareta sikkerheten ved

sine arrangementer, samtidig som man hindrer at

det ilegges sanksjoner der klubbene har gjort alt som

med rimelighet kan forventes av dem.

Bestemmelsen innebærer at klubbene fremdeles vil

kunne pålegges et objektiv ansvar for tilhengernes

regelbrudd. Der klubbenes arbeid med for eksempel

sikkerhet i tilknytning til arrangementet ikke har

vært godt nok, vil de fremdeles kunne sanksjoneres.

Der en konkret helhetsvurdering av bl.a. hensikts-


41

messigheten med sanksjonen og klubbenes kon-

trollmulighet tilsier at klubbene har gjort alt som

med rimelighet kan forventes av dem for å forhindre

regelbrudd, kan sanksjon unnlates.

En slik endring vil være viktig også fordi dagens

lovtekst åpner for å pålegge en klubb ansvaret for

handlinger begått av sine tilhengere i tilknytning til

kamper samtlige lag i klubben spiller. Klubber med

et stort antall lag i mange aldersklasser vil dermed

kunne ilegges sanksjon for regelbrudd begått også på

kamper der det ikke er krav om at klubben har sik-

kerhetspersonell tilstede. Vålerenga Fotball har for

eksempel opplevd å få bot for bruk av pyroteknikk i

en bortekamp i junior interkretsserien. En slik prak-

sis etterlater også en fare for at supportere infiltrerer

og gjør skade på annen klubb. Slike tilfelle vil være

eksempler på saker der sanksjon ikke bør ilegges,

ettersom klubbene vil være uten reell mulighet til å

hindre regelbruddene.

Forslaget innebærer at de nevnte momentene (sank-

sjonens preventive virkning, overtredelsens grovhet

og om klubben ved kontroll eller andre tiltak kunne

ha forebygget overtredelsen) også skal tas hensyn til

ved utmålingen av en eventuell sanksjon. Momen-

tene i § 3-2 vil også være relevante, men bare der

vilkårene for sanksjon er oppfylt. Gjentakelsesmo-

mentet vil altså bare virke skjerpende der klubben

ikke har gjort alt som med rimelighet kan forventes

for å hindre regelbrudd.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret er enig i at det ved utmålingen av en sanksjon skal tas hensyn til sanksjonens preventive virkning, overtredelsens grovhet og om klubben ved kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, og dette praktiseres i dag av NFFs domsorganer. Derimot er forbundsstyret uenig i at en skal fjerne det objektive ansvaret klubbene har for sine supporteres opptreden under kamper. En uthuling av denne bestemmelsen vil kunne åpne for en større grad av uønsket opptreden fra supportere. Dels ved at supportere som vurderer uønskede aksjoner i mindre grad legger vekt på lojaliteten til klubben når de avgjør om aksjonene skal gjennomføres, da klubben uansett ikke vil sanksjoneres så lenge de har et forsvarlig sikkerhetsopp-legg. Dels da klubben er i en annen forhandlingssituasjon overfor egne supportere enn NFF og offentlige myndigheter, og således har bedre forutsetninger for å gjennomføre tiltak som forhindrer og begrenser uønsket supporteradferd. Forbundsstyret støtter ikke forslaget.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Sanksjonsreglementet inneholder ikke andre bestemmelser om utøvelsen av opportunitetsvurderingen eller kan-skjønnet. Etter lovkomiteens vurdering virker det lite naturlig å innta en slik regel bare for saker etter § 1-3 (2) og ikke for andre sank-sjonssaker. Evt. nye føringer på valget av sanksjon bør skje ved endringer i § 3-2. Regler for utøvelse av skjønn bør etter Lovkomiteen ikke implementeres i reglementet, men kan eventuelt implementeres i retningslinjer.


42

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret er av den oppfatning at konkurranser som et klart utgangspunkt bør avgjøres på bakgrunn av sportslige prestasjoner, og at bruk av poengtrekk som sanksjon bør begrenses til helt spesielle tilfeller. Forbundsstyret er videre enig med forslagsstiller om at poengtrekk som sanksjon ikke bør benyttes dersom den sanksjonerte handlingen ikke kan ha hatt innfly-telse på et oppnådd resultat. Forbundsstyret støtter forslaget, forutsatt at det foretas endringer som påpekt av Lovkomiteen, f.eks. «når den sanksjonerte handlingen kan ha medført en sportslig fordel».

LOVKOMITEENS MERKNADER:Vurderingstemaet er ikke uten videre klart, og det er uklart hva som ligger i ”et oppnådd resultat”. Med den foreslåtte formule-ringen er det uklart om den sanksjonerte handlingen (eller unnlatelsen) kan ha hatt betydning for enkeltmatch, eller er det tilstrekkelig at den kan ha medført sportslig fordel over tid. Det kan være mer presist å benytte uttrykket «sportslig fordel», eller lignende. Det må uansett være klart at dette ikke berører regler om poengtrekk etter Klubblisensreglementet.

FORSLAG 28: VÅLERENGA IF – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 3-1 (1). SANKSJONER SOM KAN ANVENDES

§ 3-1. SANKSJONER SOM KAN

ANVENDES

f) Trekk av inntil ti poeng for

inneværende eller kommende sesong.

f) Trekk av inntil ti poeng for innevæ-

rende eller kommende sesong når den

sanksjonerte handlingen kan ha hatt

innflytelse på et oppnådd resultat.

Den foreslåtte endringen vil bringe reglementet i

samsvar med NIFs lov § 11-7 bokstav h. Det er

også en videreføring av en langvarig tradisjon,

både nasjonalt og internasjonalt, der poengtrekk

kun har vært ilagt for regelbrudd som kan ha hatt

betydning for oppnådde resultater, for eksempel

bruk av spiller uten nødvendige tillatelser.


43

FORSLAG 29: ASKIM FK – ENDRING I SANKSJONSREGLEMENTET § 4-2 (2). RETT TIL ANMELDELSE. FRIST.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: En sanksjonssak kan påtales enten etter § 4-2 (enhver som berøres i ikke ubetydelig grad) eller etter § 4-4, av krets eller Påtalenemnda. Anmeldelse etter § 4-2 må inngis innen tre dager etter at den berørte ble eller burde ha blitt kjent med forhol-det. Forbundsstyret mener dette er tilstrekkelig med tid for å kunne anmelde en sanksjonssak. Det er videre kun § 4-2 som har en anmeldelsesfrist på tre dager, slik at kretsen eller Påtalenemnda kan påtale et forhold selv om tredagersfristen etter § 4-2 er utløpt. Praksis fra krets og Påtalenemnda viser at dette også gjøres. Forbundsstyret har merket seg at det i en periode rundt sesongslutt sendes påfallende mange protester og anmeldelser, noe som kan forstås som at enkelte lag ønsker å få omgjort resultater samt å gjennom en sanksjonssak få ilagt andre lag i avdelingen poengtrekk, med den hensikt å selv oppnå opprykk eller hindre nedrykk. Forbundsstyret er av den prinsipielle oppfatning at opp- og nedrykk bør avgjøres på bakgrunn av sportslige prestasjoner, og at det vil være uheldig dersom det etter sesongslutt i mange avdelinger hersker usikkerhet mht. hvilke lag som rykker opp og ned, da dette vil avhenge av utfallet av anmeldelsene. Dersom forslaget vedtas kan dette medføre en økt mengde anmeldelser mot slutten av sesongen, med påfølgende usikkerhet for de involverte lagene. Da det ikke foreligger en anmeldelsesfrist for krets eller Påtalenemnda, vil alvorlige brudd på reglementene uansett følges opp, slik at de som «spekulerer i å jukse» uansett risikerer å bli sanksjonert. Forslaget støttes ikke.

LOVKOMITEENS MERKNADER: Lovteknisk utilfredsstillende. Anmeldelser har ingen naturlig tilknytning til sesonger eller serierunder. Dersom man ønsker å fjerne tredagersfristen, bør det gjøres ved at hele setningen tas ut.

§ 4-2. RETT TIL ANMELDELSE.

FRIST

(2) Anmeldelse må inngis innen tre

dager etter at den berørte ble eller

burde ha blitt kjent med forholdet.

Anmeldelse sendes per e-post eller på

annen etterviselig måte til påtale-

nemnda i saker etter § 4-1 (2) og til

krets i saker etter § 4-1 (3).

§ 4-2. RETT TIL ANMELDELSE.

FRIST

(2) Anmeldelse kan inngis hele

sesongen og senest før siste spilte

seriekamp. må inngis innen tre dager

etter at den berørte ble eller burde ha

blitt kjent med forholdet. Anmeldelse

sendes per e-post eller på annen

etterviselig måte til påtalenemnda i

saker etter § 4-1 (2) og til krets i saker

etter § 4-1 (3).

Fair Play bør ikke ha noen frist. Alle regelbrudd,

uansett når de skjer må straffes når de oppdages.

Dette vil virke preventivt på de som spekulerer i å

jukse.

44

REGLEMENT FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER (KORTREGLEMENTET)

FORSLAG 30: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KORTREGLEMENTET § 2-1. ADVARSLER I SERIESPILL.

FORSLAG 31: FORBUNDSSTYRET – ENDRING I KORTREGLEMENTET § 2-4. SÆRSKILTE REGLER OM KVALIFISERINGS- OG SLUTTSPILLKAMPER.

FORSLAG 32: ASKIM FK – ENDRING I KORTREGLEMENTET § 4-1. KRETSENS AVGJØRELSER.

TEMA 4



45

FORSLAG 30: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KORTREGLEMENTET § 2-1. ADVARSLER I SERIESPILL.


§2-1. ADVARSLER I SERIESPILL

(4) (Ingen)

§2-1. ADVARSLER I SERIESPILL

(4) Forbundsstyret kan vedta egne

bestemmelser som regulerer advarsler

i aldersbestemte klasser.

Forslaget innebærer at det vedtas et nytt

fjerdeledd, som åpner for egne bestemmelser om

advarsler i barne- og ungdomsfotballen, f.eks.

umiddelbar soning av gule kort.

FORSLAG 31: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I KORTREGLEMENTET § 2-4. SÆRSKILTE REGLER OM KVALIFISERINGS- OG SLUTTSPILLKAMPER.


§ 2-4. SÆRSKILTE REGLER OM

KVALIFISERINGS- OG SLUTT-

SPILLKAMPER

(2) Der hvor det spilles sluttspill som

består av flere enn to kamper, har en

spiller som pådrar seg to advarsler i

dette sluttspillet, karantene fra neste

sluttspillkamp med mindre den

myndighet sluttspillet sorterer under

skriftlig har gitt beskjed om noe

annet. Deretter sones det en kamp

etter hver advarsel, med mindre den

myndighet sluttspillet sorterer under

skriftlig har gitt beskjed om noe

annet.

§ 2-4. SÆRSKILTE REGLER OM

KVALIFISERINGS- OG SLUTTSPILL-

KAMPER

(2) Der hvor det spilles sluttspill eller

kvalifisering som består av flere enn to

kamper, har en spiller som pådrar seg

to advarsler i dette sluttspillet,

karantene fra neste sluttspillkamp med

mindre den myndighet sluttspillet

sorterer under skriftlig har gitt beskjed

om noe annet. Deretter sones det en

kamp etter hver advarsel, med mindre

den myndighet sluttspillet sorterer

under skriftlig har gitt beskjed om noe

annet.

Forslaget innebærer en presisering av regelverket

i henhold til gjeldende praksis, som innebærer at

karantenereglene for sluttspill- og kvalifiserings-

kamper er like.


46

FORSLAG 32: ASKIM FK – ENDRING I KORTREGLEMENTET § 4-1. KRETSENS AVGJØRELSER

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forbundsstyret er av den oppfatning at en må ha tillit til at hver enkelt krets kan behandle saker som gjelder klubber fra forskjellige kretser, uten å ta hensyn til de angjeldende klubbenes kretstilhørighet. Dersom det er andre momenter som kan bidra til å svekke kretsens habilitet, må dette vurderes etter habilitetsreglene i NFFs lov § 9-5. Dersom forslaget vedtas må det antas at dette vil medføre en ikke ubetydelig økning i kretsenes ressursbruk. Forslaget støttes ikke.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Lovteknisk utilfredsstillende. Saken gjelder spiller, ikke klubb – enn mindre to klubber. Noe annet er at saken kan ha virkning for to klubber. Det vil imidlertid være tilfellet i de fleste saker der det er klubber fra forskjellige kretser i samme serie. Lovko-miteen er av den oppfatning at alminnelige habilitetsregler vil regulere problemstillingen.

§ 4-1. KRETSENS AVGJØRELSER

De saker om advarsler, utvisninger

og bortvisninger som ikke avgjøres

av disiplinærutvalget etter § 5-1, skal

avgjøres av den krets laget tilhører

med mindre kretsene er blitt enige

om annet.

§ 4-1. KRETSENS AVGJØRELSER

De saker om advarsler, utvisninger og

bortvisninger som ikke avgjøres av

disiplinærutvalget etter § 5-1, skal

avgjøres av den krets laget tilhører

med mindre kretsene er blitt enige om

annet. Gjelder saken 2 klubber fra 2

forskjellige kretser, skal den behandles

av en annen krets.

Det skal ikke være tvil om at saker blir behandlet

nøytralt. Kan bli spørsmål ved habiliteten hvis

kun den ene klubben tilhører behandlede krets.

47

FORSLAG 33: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG DIPLOMER § 7. NORGESMESTERSKAPSMERKET OG NORGESMESTERSKAPSPOKALER.

TEMA 5


48

FORSLAG 33: FORBUNDSSTYRET - ENDRING I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG DIPLOMER § 7. NORGESMESTERSKAPSMERKET OG NORGESMESTERSKAPSPOKALER.


§ 7. NORGESMESTERSKAPS-

MERKET OG NORGESMESTER-

SKAPSPOKALER

(2) Norgesmesterskapet for menn: 2

små sølvpokaler.

Merket og den største av pokalene

tildeles alle spillerne på det seirende

lag som har deltatt i mesterskapet og

som klubben melder inn til NFF

innen fastsatt frist.1 I tillegg mottar

klubben 6 minnemedaljer for

utdeling til trenere og ledere. Den

minste av sølvpokalene tildeles

spillerne på det tapende lag etter

samme retningslinjer.

(3) Norgesmesterskapet for kvinner:

2 små sølvpokaler.




som klubben melder inn til NFF

innen fastsatt frist.2 I tillegg mottar

klubben 6 minnemedaljer for

utdeling til trenere og ledere. Den

minste av pokalene tildeles spillerne

på det tapende lag i finalekampen

etter samme retningslinjer.

§ 7. NORGESMESTERSKAPS-

MERKET OG NORGESMESTER-

SKAPSPOKALER

(2) Norgesmesterskapet for menn: 2

små sølvpokaler.




som klubben melder inn til NFF innen

fastsatt frist.1 I tillegg mottar klubben

6 10 minnemedaljer for utdeling til

trenere og ledere. Den minste av

sølvpokalene tildeles spillerne på det

tapende lag etter samme retningslinjer.

(3) Norgesmesterskapet for kvinner: 2

små sølvpokaler.




som klubben melder inn til NFF innen

fastsatt frist.2 I tillegg mottar klubben

6 10 minnemedaljer for utdeling til

trenere og ledere. Den minste av

pokalene tildeles spillerne på det

tapende lag i finalekampen etter

samme retningslinjer.

Forbundsstyret ønsker at det for Norgesmester-

skapene skal deles ut likt antall minnemedaljer

som for serien, 10 stykk.

49

MIDLERTIDIGE ENRINGER I NFFS LOV OG REGLEMENTER I 2012 OG 2013

TEMA 6

Etter NFFs lov § 16-1 (2) kan et enstemmig forbundsstyre, hvor det anses påkrevd, foreta foreløpige endringer i lov og reglementer vedtatt av forbundstinget etter at lovkomiteen er hørt. Etter forbundstinget i 2012 har forbundsstyret vedtatt midlertidige endringer som angitt nedenfor. Forbundsstyret foreslår at alle midlertidige lovendringer vedtas som permanente endringer.


50

ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 1-5 FAIR PLAY


(1) En klubbs spillere, ledere, trenere,

støtteapparat og ansatte skal i

tilknytning både til egne og andre

klubbers kamper, etterleve prinsip-

pene om lojalitet, integritet og fair

play (god sportsånd).

(2) Ingen av aktørene nevnt i (1) kan,

direkte eller indirekte, delta i

veddemål om resultatet i kamp en

selv deltar i, på noe vis medvirke til

eller forsøke å medvirke til bestikkel-

ser, eller forsøke å påvirke resultatet i

en kamp gjennom usportslig adferd.


støtteapparat og ansatte skal i

tilknytning både til egne og andre

klubbers kamper, etterleve prinsippene

om lojalitet, integritet og fair play (god

sportsånd).


direkte eller indirekte, delta i

veddemål om resultatet eller enkelt-

hendelser i kamp en selv har innfly-

telse over, eller på noe vis medvirke til

eller forsøke å medvirke til bestikkel-

ser, eller forsøke å påvirke resultatet

eller enkelthendelser i en kamp

gjennom usportslig adferd.

(3) Dersom en aktør som nevnt i (1) er i

kontakt med personer som forsøker å

påvirke resultatet eller enkelthendelser

i en kamp gjennom usportslig adferd,

plikter denne aktøren omgående å

informere Norges Fotballforbund om

dette.

En effektiv bekjempelse av kampfiksing i norsk

fotball krever at det iverksettes en rekke tiltak,

blant annet av regulatorisk karakter. Det foreslås

derfor to materielle endringer i dagens § 1-5. Det

er grunn til å fremheve at de endringer som her

foreslås er sterkt anbefalt av både FIFA og UEFA.

Ad (2):

Tillegget «eller enkelthendelser» tar også høyde

for at spillselskaper nå tilbyr spill på enkelthendel-

ser i kampen som ikke nødvendigvis har

avgjørende betydning for det endelige utfallet av

kampen. Typiske eksempler er antall scorede eller

innslupne mål, antall gule/røde kort, antall

straffespark osv. Det er på prinsipielt grunnlag

uheldig at en deltaker i en fotballkamp på grunn

av et veddemål har en økonomisk motivering for å

handle på en måte som kan stride med sitt eget

lags sportslige interesser. Dette gjelder uavhengig

av om den aktuelle handlingen har hatt direkte

betydning for det endelige kamputfall eller ikke.

Ad (3):

Det foreslås innført en informasjonsplikt for

enhver spiller, trener leder osv. som kommer i

kontakt med personer som forsøker å fikse utfallet

av en kamp. Begrunnelsen for en slik regel er

todelt. Først og fremst er det en forutsetning for å

avdekke kampfiksing og personene som står bak at

NFF får opplysninger om dette. Dette vil sette

NFF i stand til utarbeide et saksgrunnlag som er

tilstrekkelig for politi/påtalemyndighet til

iverksette etterforskning. Videre vil en bestem-

melse om meldeplikt også innebære en forenkling

av bevissituasjonen i de saker hvor det er mistanke

om kampfiksing. Det vil i praksis være svært

vanskelig å bevise at f.eks. en spillers svake

prestasjon i en kamp var gjort bevisst. Dersom det

derimot kan bevises at det i forkant av kampen har

vært kontakt mellom spilleren og personer som

har ønsket spillerens medvirkning til å manipulere

utfallet, vil dette være tilstrekkelig for å konstatere

overtredelse.



51

ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 2-1 SPILLEBERETTIGELSE


§2-1. SPILLEBERETTIGELSE

For å være spilleberettiget må en

spiller:

a) ikke ha karantene etter reglene i

reglement for advarsler og utvisninger

eller beslutning fra kompetent

myndighet,

b) fylle alderskravene i §§ 2-2 til 2-4,

c) ha spilletillatelse for klubben etter

bestemmelsene i overgangsregle-

mentet,

d) ha lovlig opphold i Norge,

e) være oppført i kamprapporten før

avspark etter §4-12,

f) være oppført på listen over

spilletroppen som skal inngis etter

forbundsstyrets regler gitt iht. §2-6 (4),

g) ha gyldig forsikring etter §2-5,

h) være medlem av klubben

vedkommende skal spille for og

registrert som spiller i klubben i

NFFs register.

§2-1. SPILLEBERETTIGELSE

For å være spilleberettiget må en

spiller:

a) ikke ha karantene etter reglene i

reglement for advarsler og utvisninger

eller beslutning fra kompetent

myndighet,

b) fylle alderskravene i §§ 2-2 til 2-4,

c) ha spilletillatelse for klubben etter

bestemmelsene i overgangsregle-men-

tet,

d) ha lovlig opphold i Norge,

e) være oppført i kamprapporten før

avspark etter §4-12,

f) være oppført på listen over

spilletroppen som skal inngis etter

forbundsstyrets regler gitt iht. §2-6 (4),

g) ha gyldig forsikring etter §2-5,

h) være medlem av klubben vedkom-

mende skal spille for og registrert som

spiller i klubben i NFFs register.

Lagene plikter å fylle ut kamprapporten med bl.a.

spillernes navn i tråd med Kampreglementet §

4-12. Hensikten med denne regelen er bl.a. sikre

at lagene benytter spillere som er spilleberetti-

gede, og brudd på § 4-12 vil kunne danne

grunnlag for en sanksjon mot klubben. I dagens §

2-1, er det i tillegg definert som et vilkår for

spilleberettigelse at spilleren er oppført i

kamprapporten før avspark. Denne regelen, sett i

sammenheng med § 14-10, som sier at et lag som

benytter en spiller som ikke er spilleberettiget

skal tape kampen 3-0, med mindre særlige

forhold tilsier noe annet, innebærer at lag kan

fratas seieren der de utelukkende har benyttet

spillere som i utgangspunktet er spilleberettiget,

men hvor klubben av ulike årsaker ikke har ført

opp en eller flere spillere i kamprapporten. NFFs

kretser og juridiske har behandlet flere saker der

det tapende laget protesterte nettopp på dette

grunnlaget. Det er forbundsstyrets oppfatning at

et lags mangelfulle utfylling av kamprapporten

bør være gjenstand for sanksjoner, men at det

ikke bør være avgjørende for utfallet av resultatet

i den aktuelle kampen. Kravet om at en spiller må

være oppført i kamprapporten før kampen som

vilkår for spilleberettigelse, foreslås derfor

fjernet.

ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 5-4 KVALIFISERINGSSPILL. SLUTTSPILL.


(1) Der hvor det etter dette reglement

skal spilles kvalifiseringskamper

mellom to lag om opp- eller nedrykk

eller sluttspillkamper om mester-

skap, beslutter den myndighet serien

sorterer under om det skal spilles to

kamper, borte og hjemme, eller én

kamp på nøytral bane.

(1) Der hvor det etter dette reglement

skal spilles kvalifiseringskamper

mellom to lag om opp- eller nedrykk

eller sluttspillkamper om mesterskap,

beslutter den myndighet serien

sorterer under om det skal spilles to

kamper, borte og hjemme, én kamp på

et av lagenes hjemmebane, eller én

kamp på nøytral bane.

Bestemmelsen foreslås endret for å samsvare med

kvalifiseringsbestemmelsene i Kampreglementet §

5-6 (2).


52

ENDRING I KAMPREGLEMENTET § 12-4. UTSETTELSE PGA REPRESENTASJON PÅ LANDS- ELLER KRETSLAG


(1) Med de begrensninger som følger

av (3) har en klubbs førstelag etter

søknad krav på utsettelse av kamp

dersom:

a)

to av lagets faste spillere deltar på

J-17/G-18 eller høyere rangert

landslag, eller

b)

tre eller flere av lagets faste spillere

deltar i samling/kamp arrangert av

krets eller forbund.

(1) Med de begrensninger som følger av

(3) har en klubbs førstelag i seniorklassen

etter søknad krav på utsettelse av

kamp dersom:

a)

to av lagets faste spillere deltar på

J-17/G-18 eller høyere rangert

landslag, eller

b)

tre eller flere av lagets faste spillere

deltar i samling/kamp arrangert av

krets eller forbund.

Dagens bestemmelse er upresis, og kan åpne for

en tolkning om at også aldersbestemte lag kan ha

krav på utsettelse av kamp på grunnlag av

bestemmelsen. Ankeutvalget har konkludert med

at bestemmelsen kun regulerer seniorlag, men

det er allikevel hensiktsmessig å presisere dette i

bestemmelsen.

53

ORIENTERING OM MIDLERTIDIGE ENDRINGER I NIFS LOV SIDEN FORRIGE FORBUNDSTING

NIFs lov § 11-4Straffebelagte handlinger/unnlatelser (1) Straff etter disse bestemmelser kan ilegges, dersom person eller

organisasjonsledd:

a) bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler, vedtak eller

unnlater å etterkomme avgjørelse avsagt av domsorgan,

b) utøver rettsstridig vold eller opptrer uredelig eller uhøvisk,

c) på utilbørlig måte deltar i pengespill vedrørende en konkurranse,

dersom vedkommende har tilknytning til konkurransen som utøver,

dommer, trener, lagleder, støttepersonell eller annet,

d) begår økonomiske misligheter, betaler, lar betale, tar imot eller

inngår avtale om å ta imot godtgjørelse som er i strid med idrettens

bestemmelser,

e) gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer,

f) arrangerer eller deltar i arrangement eller organisert trening med

utelukket eller ekskludert idrettslag eller medlem av idrettslag

tilsluttet NIF,

g) ikke håndhever eller respekterer straff eller suspensjon idømt

utøver eller organisasjonsledd,

h) nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for

spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrangementer i

regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år deltar

eller,

i) på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet

eller idrettens anseelse.

NIFs lov § 11-4Straffebelagte handlinger/unnlatelser (1) Straff etter disse bestemmelser kan ilegges, dersom person eller

organisasjonsledd:

a) bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler, vedtak eller

unnlater å etterkomme avgjørelse avsagt av domsorgan,

b) utøver rettsstridig vold eller opptrer uredelig eller uhøvisk,

c) deltar direkte eller indirekte i pengespill i forbindelse med en

idrettskonkurranse, dersom vedkommende har tilknytning til

konkurransen som utøver, dommer, trener, lagleder, støtteperso-

nell eller annet,

d) manipulerer resultatet eller enkelthendelser i en idrettskonkur-

ranse for økonomisk vinning for seg selv eller andre,

e) begår økonomiske misligheter, betaler, lar betale, tar imot eller

inngår avtale om å ta imot godtgjørelse som er i strid med

idrettens bestemmelser,

f) gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer,

g) arrangerer eller deltar i arrangement eller organisert trening med

utelukket eller ekskludert idrettslag eller medlem av idrettslag

tilsluttet NIF,

h) ikke håndhever eller respekterer idømt straff eller suspensjon

i) nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for

spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrangementer

i regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år

deltar eller,

j) på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet

eller idrettens anseelse.

NIFs bestemmelser er felles for norsk idrett og dermed bindende for NFF, dens kretser, klubber og klubbmedlemmer. Nedenfor følger en gjennomgang av endringer med betydning for NFF, dens kretser, klubber og klubbmedlemmer siden forrige forbund-sting.

TEMA 7

Endringene vil bli implementert i NFFs lov

54

FORBUNDSSTYRETS FORSLAG OM ENDRINGER I LOV- OG REGLEMENTSRUKTUR

BakgrunnFotballorganisasjonen har i flere år diskutert mulige endringer i lov- og reglementsstrukturen. Fra prosessen startet på fot-balltinget på Hamar i mars 2008, har organisasjonen ved flere anledninger blitt invitert til å debattere hvordan NFFs lov- og reglementsstruktur bør endres. Dette med siktemål å ha en beslutningsstruktur som sikrer god forankring i organisasjonen og en tydeliggjøring av arbeidsdelingen mellom forbundstinget og forbundsstyret. Konkret har det gjennom prosessen disse årene vært klare signaler på at det er et ønske å styrke forbundstinget som det overordnede politiske organet i norsk fotball. Forbund-stinget må i større grad inviteres til å ta den fotballpolitiske debatten. Dette vil også stille krav til forbundsstyret som gjennom sitt virke må legge til rette for at de store sakene for norsk fotball blir debattert på forbundstinget.

For at forbundstinget skal få anledning (tidsmessig) til å bruke mer tid på fotballpolitiske saker, ser man det som nødvendig å foreta en endring i strukturen som omhandler NFFs lov og reglementer. Det foreslås at mer kompetanse og myndighet over-føres fra forbundstinget til forbundsstyret. For å sikre tilstrekkelig forankring i forbundsstyrets behandling av saker som fores-lås overført til forbundsstyrets myndighet, legges det opp til å opprette to komiteer med medlemmer valgt av forbundstinget og oppnevnt av interessegrupperinger. Dette er tilsvarende modell som det svenske fotballforbundet praktiserer.

Forbundstinget har i 2010 og 2012 behandlet orienteringssak fra forbundsstyret om organisasjonsprosessen og det arbeidet som tidligere organisasjonsutvalg har foreslått og vurdert som mulige endringer. Saken har også vært på høring i hele fotbal-lorganisasjonen og senest er saken blitt diskutert på ledermøtet i Kristiansund i mars 2013. Forbundsstyret er således av den oppfatning at det nå bør tas stilling til hvilke endringer som det er ønskelig å gjennomføre.

Forbundsstyret vil i det følgende foreslå endringer i NFFs lov- og reglementsstruktur som i hovedpunkter kan oppsummeres som følger:• Kompetansen til å behandle kampreglementet overføres fra forbundstinget til forbundsstyret. Det som i dag omhandler seriesystemer (seriestrukturer) i dagens kampreglement, overføres til loven slik at denne type saker fortsatt skal behandles på forbundstinget.• Det etableres et reaksjonsreglement som betyr at alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer og klubber for brudd på regelverket, samles i et felles reglement. Betegnelsen på dette foreslås til å være reaksjonsreglement.• Det etableres et breddereglement som tar utgangspunkt i dagens kampreglement for breddefotballen.• Det etableres et konkurranseutvalg som skal bestå av 7 medlemmer. Konkurranseutvalget får i oppdrag å avgi innstilling til forbundsstyret om endringer i kampreglementet hvert år. Leder og nestleder i konkurranseutvalget velges av forbundstinget, mens øvrige medlemmer oppnevnes av forbundsstyret og skal være representanter fra interessegrupperingene.• Det etableres et breddeutvalg som skal bestå av 7 medlemmer. Breddeutvalget får i oppdrag å avgi innstilling til forbunds styret om endringer i breddereglementet hvert år. Leder og nestleder i breddeutvalget velges av forbundstinget, mens øvrige medlemmer oppnevnes av forbundsstyret etter innstilling fra fotballkretsene.

Mer om de konkrete endringene:

Kampreglementet:Innholdet i Kampreglementet påvirkes av at deler av innholdet skal inn i NFFs lov (kampbestemmelser), i Reaksjonsregle-mentet og i Breddereglementet. Det foreslås at Kampreglementet i all hovedsak består som i dag for å sikre god oversikt over kampbestemmelsene. Dette innebærer at Kampreglementet vil ha bestemmelser som også går igjen i NFFs lov og i Bred-dereglementet.

Forslagets mest sentrale endringer i Kampreglementet:• § 1-2 (2) (utfyllende bestemmelser om kretsorganiserte serier) endres, for å vise at det er Breddereglementets bestemmelser som regulerer disse klassene.• § 1-3 (lokale tilpasninger) fjernes, da innføringen av Breddereglementet skal sikre like kampbestemmelser uavhengig av krets. • § 2-2: Får tilsvarende innhold som i ny bestemmelse i NFFs lov. Det legges opp til flere aldersklasser og spillformer.• Regler om unntak og dispensasjon fra krav til alder, §§ 2-3 og 2-4, flyttes fra Kampreglementet til Breddereglementet. Unntak for krav til alder i seniorfotballen, dagens § 2-4 (2) beholdes.

TEMA 8

55

• § 2-12, Deltakelse på lag i gutt/jente junior, 14-, 15-, og 16-årsklasse, flyttes fra Kampreglementet til Breddereglementet.• § 2-13 (1) og (2), antall innbyttere, flyttes fra Kampreglementet til Breddereglementet.• Kap. 14 om protester og kap. 15 om anke fjernes, da disse kapitlene er flyttet over i Reaksjonsreglementet.• Bestemmelsen om endringskompetansen endres, fra forbundstinget til forbundsstyret.

Reaksjonsreglementet:Det foreslås å samle alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer og klubber for brudd på regelverket i et eget reglement, Reaksjonsreglementet. Det foreslåtte reglementet inneholder bestemmelser om straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift. I praksis vil dette føre til at bestemmelsene om straff og voldgift flyttes fra Loven. Tilsvarende bestemmelser i dagens Kampreglement utgår, samtidig som Sanksjonsreglement og Reglement for advarsler og utvisninger oppheves.

I forslaget til reaksjonsreglementet gis egne kapitler om straffesaker, sanksjonssaker, karantener, protester og voldgift.

NFFs lov:Overføring av bestemmelser fra Kampreglementet til NFFs lov, diverse øvrige endringer.Forslaget om å overføre endringskompetansen for Kampreglementet fra forbundstinget til forbundsstyret, samtidig som forbundstinget fremdeles skal ha kompetanse til å endre de større linjene knyttet til konkurransene, gjør det nødvendig å implementere visse kamprelaterte bestemmelser i loven. Det foreslås at det i loven lages et nytt kapittel 12 med tittelen Kamp-bestemmelser. Under følger en begrunnelse for de mest sentrale bestemmelsene i kapitlet:• Bestemmelsen om fair play anses som en så sentral del av NFFs arbeid, at denne foreslås å bli flyttet over til loven.• Loven får en bestemmelse om aldersklasser, divisjoner og avdelinger, tilsvarende dagens kampreglement § 2-2.• Kampreglementets § 2-5 om forsikringsordninger får tilsvarende, men forkortet, bestemmelse i loven.• Kampreglementets § 4-1 om autorisasjon av dommere får tilsvarende, men forkortet, bestemmelse i loven.• Kampreglementets §§ 5-1 (oversikt over de serier som organiseres), 5-2 (kamper og poeng), 5-3 (plassering på tabellen) 5-4 (kvalifiseringsspill, sluttspill) får tilsvarende bestemmelse i loven.• Kampreglementets §§ 5-5 til 5-12, bestemmelser om de øverste divisjonene, samles i én bestemmelse i loven.• Kampreglementets § 6-1, administrative organer, får tilsvarende bestemmelse i loven.• Det foreslås videre en bestemmelse i loven som gir forbundsstyret mulighet til å vedta utfyllende bestemmelser til lovens kampbestemmelser.• For å sikre en ryddig prosess rundt endringer av kampreglement og breddereglement, foreslås at det opprettes et konkurranseutvalg og et breddeutvalg, som vil avgi innstilling til forbundsstyret hvert år, om endringer i de to reglementene. Endrings- bestemmelsene i Kampreglementet (kap 14) og Breddereglementet (kap 11) får en endret ordlyd, tilpasset ordningen.

Endring av sanksjons- og straffebestemmelser i NFFs lovEtableringen av Reaksjonsreglementet innebærer visse endringer i NFFs lov. Etter forslaget vil NFFs lov fremdeles ha et felles-kapitel med de overordnede bestemmelsene knyttet til straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift.Saker om doping behandles i sin helhet av NIFs organer og foreslås fjernet fra NFFs lov.

Breddereglementet:I tråd med Organisasjonsutvalgets anbefaling, senere også fulgt opp med vedtak og anbefalinger av forbundsstyret og leder-møtet, er det utarbeidet et utkast til et breddereglement.

Utkastet til Breddereglementet tar utgangspunkt i Kampreglementet, hvor bestemmelser som ikke er relevante for breddefot-ballen er fjernet. Det er videre tatt med enkelte bestemmelser som ikke finnes i Kampreglementet. I motsetning til Kamp-reglementet har ikke Breddereglementet stjernebestemmelser som åpner for lokale tilpasninger i kretsene. Under følger en gjennomgang av de mest sentrale forskjellene fra Kampreglementet:• § 1-1: Bestemmelsen endres som følge av at kun kamper/konkurranser i breddefotballen skal omfattes.• § 1-2 (2): Muligheten for kretsen til å vedta egne konkurranseregler fjernes for å sikre like konkurranseregler på tvers av kretsene.

56

• § 1-3: Muligheten for kretsen til å vedta bestemmelser som avviker fra Breddereglementet (stjernebestemmelser) fjernes for å sikre like bestemmelser på tvers av kretsene.• § 1-4: Bestemmelsen om fair play utvides som et ledd i tiltak mot kampfiksing, og vil også omfatte plikt for spillere, trenere, lagledere o.l. til å melde fra til NFF dersom de er i kontakt med personer som forsøker å påvirke en kamp ved kampfiksing.• § 2-2: Nasjonal norm for spillformer i serie- og turneringsspill i barne- og ungdomsfotballen er implementert. I utkastet er klassene kun referert til som aldersklasse med tall, ikke f.eks. «minigutt» eller «småjente». Nierfotball krever også en endring i § 2-12.• § 2-5: Angitt aldersgrenser for dommere, knyttet opp mot aldersklasser.• § 2-10: Det foreslås inntatt en endring som regulerer spilleberettigelse i de tilfellene der et lags lavere rangert lag spiller sesongens første obligatoriske kamp før høyere rangert lag. Endringen i bestemmelsen er en videreføring av etablert praksis. Tilsvarende bestemmelse foreslås inntatt i Kampreglementet.• § 6-6 og 6-7: Har implementert konkurranseregler i utslagsturneringer ved uavgjort stilling etter ordinær tid i ungdomsfotballen, 13-15 årsklassen:• Kampreglementets kap. 4 om dommere er ikke tatt med i Breddereglementet, da Kampreglementets bestemmelser om dette gjelder generelt for alle kamper og konkurranser.• Muligheten for kretsen til å ha egne bestemmelser om antall innbyttere fjernes.

Forslaget om umiddelbar soning ved gult kort, innebærer at det er utarbeidet et forslag om endring i kortreglementet/reaksjon-sreglementet. Det kreves også en endring i spillereglene.

Øvrige endringer:Loven § 6-2 (3):Ved at kompetansen til å endre Kampreglementet flyttes til forbundsstyret, vil det være hensiktsmessig at Lovkomiteen gis en formell rolle i endringsprosessen av de reglementer som skal endres av forbundsstyret. Dette foreslås implementert i § 6-2 (3).

Bestemmelser som sikrer en ryddig og god prosess i forkant av forbundsstyrets endring av Kampreglementet.Ved at kompetansen til å endre Kampreglementet flyttes fra tinget til styret, tydeliggjør dette et behov for regelsett som sikrer en ryddig endringsprosess, der relevante instanser får mulighet til å påvirke. Det foreslås at det etableres et konkurranseutvalg som etter slutten av hver sesong avgir en innstilling til forbundsstyret om endringer i Kampreglementet. På samme måte etablereres et breddeutvalg for endringer i Breddereglementet.

Reglement for merker, pokaler og diplomer § 16Det foreslår at endringskompetansen for Reglement for merker, pokaler og diplomer overføres fra tinget til forbundsstyret.

Forbundsstyrets forslag:1. Det vedtas endringer i NFFs lov reglementer i tråd med forslagene under, justert for tidligere vedtatte endringer under forbundstinget 2014.2. Reglement for advarsler og utvisninger (Kortreglement) oppheves.3. Sanksjonsreglementet oppheves.4. Forbundstinget vedtar Reaksjonsreglementet, justert for tidligere vedtatte endringer under forbundstinget 2014.5. Forbundstinget vedtar Breddereglementet, justert for tidligere vedtatte endringer under forbundstinget 2014.

57

FORSLAG TIL ENDRINGER I NFFS LOV:

DAGENS BESTEMMELSE:

§ 6-2 LOVKOMITÉ

(1) Lovkomiteen består av leder, nest-

leder og tre medlemmer. Alle velges av

forbundstinget for fire år.

(2) Lovkomiteen uttaler seg om lovlig-

heten av forslag til forbundstinget. Den

uttaler seg også om forslag til endringer

av loven og reglementene er lovteknisk

tilfredsstillende eller ikke. Komiteen

avgir uttalelse til forbundsstyret, som

skal påse at komiteens uttalelser legges

frem for forbundstinget.

(3) Lovkomiteen avgir rådgivende ut-

talelser om tolkningen av lov eller regle-

menter, og om andre generelle spørsmål,

som forelegges den av forbundsstyret

eller et av de organer som er opprettet

etter dette kapittel. Forbundsstyret kan

også be lovkomiteen om råd i enkeltsaker

§ 6-3 DOMS- OG SANKSJONSUTVALG

(2) Doms- og sanksjonsutvalget

behandler straffesaker etter straffe-

bestemmelsene i kapittel 11. Utvalget

behandler dessuten sanksjonssaker etter

sanksjonsreglementet og protestsaker

etter kampreglementets kapittel 14 samt

sanksjonssaker etter forbundets regle-

ment for spilleragenter.

§ 6-4 DISIPLINÆRUTVALG (2) Utvalget

behandler saker om advarsler, utvis-

ninger og bortvisninger, samt saker om

andre overtredelser begått i tilknytning

til kamp etter kapittel 5 i reglement for

advarsler og utvisninger.

§ 6-5 ANKEUTVALG

(2) Ankeutvalget behandler anker over

avgjørelser i straffesaker etter kapit-

tel 11 og anker over avgjørelser etter

kampreglementet, sanksjonsreglementet

FORSLAG TIL NY TEKST:

§ 6-2 LOVKOMITÉ

(1) Lovkomiteen består av leder, nest-

leder og tre medlemmer. Alle velges av

forbundstinget for fire år.


heten av forslag til forbundstinget. Den

uttaler seg også om hvorvidt forslag til

endringer av loven er lovteknisk tilfreds-

stillende. Komiteen avgir uttalelse til for-

bundsstyret, som skal påse at komiteens

uttalelser legges frem for forbundstinget.


heten av forslag til vedtak og endringer

av NFFs reglementer. Den uttaler seg

også om hvorvidt forslag til vedtak og

endringer av reglementer er lovteknisk

tilfredsstillende. Komiteen avgir uttalelse

til forbundsstyret, før forbundsstyret fat-

ter vedtak om endringer.

(4) Lovkomiteen avgir rådgivende uttalel-

ser om tolkningen av lov eller reglementer,

og om andre generelle spørsmål, som

forelegges den av forbundsstyret eller et

av de organer som er opprettet etter dette

kapittel. Forbundsstyret kan også be

lovkomiteen om råd i enkeltsaker.

§ 6-3 DOMS- OG SANKSJONSUTVALG

(2) Doms- og sanksjonsutvalget behandler

straffesaker etter straffebestemmelsene

i kapittel 11. Utvalget behandler dessuten

sanksjonssaker etter sanksjonsreglemen-

tet reaksjonsreglementet og protestsaker

etter kampreglementets kapittel 14 reak-

sjonsreglementet, samt sanksjonssaker

etter forbundets reglement for spillera-

genter.

§ 6-4 DISIPLINÆRUTVALG

(2) Utvalget behandler saker om advarsler,

utvisninger og bortvisninger, samt saker

om andre overtredelser begått i tilknyt-

ning til kamp etter kapittel 5 i reglement

for advarsler og utvisninger. reaksjonsre-

glementet.

§ 6-5 ANKEUTVALG

(2) Ankeutvalget behandler anker over

avgjørelser i straffesaker etter kapit-

tel 11 og anker over avgjørelser etter

kampreglementet, sanksjonsreglementet

MOTIVERING:

§ 6-2 (3), Lovkomiteen:

Det foreslås at Lovkomiteen gis en formell rolle i en-

dringsprosessen av de reglementer som skal endres

av forbundsstyret.

§ 6-3 (2), Doms- og sanksjonsutvalget:

Ingen materiell endring, kun en tilpassing i forhold

til ny reglementsstruktur.

§ 6-4 (2), Disiplinærutvalget:

Ingen materiell endring, kun en tilpassing i forhold

til ny reglementsstruktur.

§ 6-5 (2), Ankeutvalget: Ingen materiell endring, kun

en tilpassing i forhold til ny reglementsstruktur.


58

reaksjonsreglementet og reglement for

spilleragenter og reglement for advarsler

og utvisninger.

(Ingen)

(Ingen)

Kapittel 11 Alminnelige disiplinærfor-føyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebestemmelser §11-1 ALMINNELIGE DISIPLINÆR-

FORFØYNINGER


som omfattes av §11-3 (1) alminnelige

disiplinærforføyninger for brudd på

idrettens regelverk, vedtak eller almin-

nelig god oppførsel. Følgende disiplinær-

forføyninger kan benyttes, uten at det

regnes som straff etter dette kapittel:

- irettesettelse,


son og kr 25.000 for organisasjonsledd

såfremt mulighet for bot fremkommer av

reaksjonsreglementet og reglement for

spilleragenter og reglement for advarsler

og utvisninger.

§ 6-10 KONKURRANSEUTVALG

(1) Konkurranseutvalget består av leder,

nestleder og fem medlemmer. Leder og

nestleder velges av forbundstinget for to

år. Øvrige medlemmer oppnevnes hvert

år av forbundsstyret etter at følgende har

innstilt hver sin kandidat:

- klubbene som skal spille i 0. divisjon

menn


menn

- klubbene som skal spille i 0. eller 1. divi-

sjon kvinner


menn

- kretsene

(2) Utvalget avgir innstilling til forbunds-

styret om endringer i Kampreglementet

innen 1. desember hvert år.

§ 6-11 BREDDEUTVALG

(1) Breddeutvalget består av leder, nestle-

der og fem medlemmer. Leder og nestleder

velges av forbundstinget for to år. Øvrige

medlemmer oppnevnes av forbundsstyret

for to år etter innstilling fra kretsene.

(2) Utvalget avgir innstilling til forbunds-

styret om endringer i Breddereglementet

innen 1. desember hvert år.

Kapittel 11 Reaksjoner § 11-1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

(1) Reaksjoner kan tildeles i den utstrek-

ning og innenfor de rammer som følger av

NIFs lov kapittel 11, reglene i dette kapittel

og reglementer vedtatt av forbundstinget

og forbundsstyret.

(2) Med reaksjoner menes straff, sanksjo-

ner, alminnelige disiplinærforføyninger,

beslutninger i protestsaker og karantene

som følge av advarsler (gule kort), utvis-

ninger (røde kort) og bortvisninger av

trenere og ledere, samt for overtredelser

begått i tilknytning til kamp uten at det

ledet til utvisning eller bortvisning.

§ 6-10, Konkurranseutvalg: Det foreslås at det

etableres et utvalg som får i oppdrag å avgi innstil-

ling til forbundsstyret om endringer i Kampregle-

mentet hvert år. Dersom forslaget får tilstrekkelig

flertall, vil det medføre at valg av to medlemmer til

konkurranseutvalget også tas med i forbundstingets

oppgaver, Loven § 3-5 (1).

§ 6-11, Breddeutvalg: Det foreslås at det etableres

et utvalg som får i oppdrag å avgi innstilling til for-

bundsstyret om endringer i Breddereglementet hvert

år. Ved tilstrekkelig flertall, vil dette også legges inn

Loven § 3-5 (1).

Kap. 11, Alminnelige disiplinærforføyninger,

sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og

straffebestemmelser: Kapitlet endres i stor grad som

følge av implementeringen av Reaksjonsreglementet.

NFFs lov kap. 11 vil fremdeles inneha overordnede

bestemmelser knyttet til straff, sanksjoner, protester

og anker. Kapitlet vil i større grad enn tidligere være

tilpasset fotballens regelverk. Dagens kapittel er i all

hovedsak likt NIFs lov tilsvarende kapittel. NIFs lov

vil fremdeles gjelde for fotballen, og det synes derfor

unødvendig å ha med de samme bestemmelsene i

NFFs lov.

§ 11-1: Angir kapitlets anvendelsesområde.

§ 11-2: Tilsvarer i stor grad dagens § 11-3, justert for

fotballens regelverk. Tredje ledd er fjernet da leddet

ikke er relevant for fotballens regelverk.


59

et skriftlig regelverk som er gjort kjent.


-utelukkelse fra deltagelse i et bestemt


konkurranser,



ikke godkjente kamper. Beløp innvunnet

ved inndragning kan overføres til annen

klubb, spillere og andre,

-trekk av inntil ti poeng for inneværende

eller kommende sesong,


kommende sesong,

-forbud mot nasjonale og/eller interna-

sjonale overganger i inntil 12 måneder,

-forbud mot deltakelse i nasjonale og/



-pålegg om å spille hjemmekamp uten



(2) Alminnelige disiplinærforføynin-

ger må ikke tildeles uten at saken er

undergitt en forsvarlig saksbehandling,

hensett til forseelsens art og alvorlig-

het, graden av skyld og reaksjonens

strenghet.

§11-2 SANKSJON ETTER KAMP- OG

KONKURRANSEREGLER

(1) Organisasjonsledd kan gi egne kamp-

og konkurranseregler som gir hjemmel

for sanksjoner ved overtredelse. Dersom

kamp- og konkurransereglene er gjort

kjent, kan følgende sanksjoner benyttes,


kapittel:

- irettesettelse,

- bot oppad begrenset til kr 50.000 pr

person og kr 500.000 pr organisasjons-

ledd,

- tap av plassering/resultat,

- utelukkelse fra deltagelse i et bestemt


konkurranser,






- trekk av inntil ti poeng for innevæ-

§ 11-2 VIRKEOMRÅDE FOR STRAFFE-

BESTEMMELSENE

(1) Straffebestemmelsene gjelder for

følgende:

a) Ethvert medlem av klubb tilsluttet NFF.

b) Enhver utøver som deltar på lag som

representerer organisasjonsledd i NFF

(representasjonslag). Som vilkår for

deltagelse på representasjonslag kan NFF

kreve at utøver undertegner avtale om

overholdelse av straffebestemmelsene.

c) Ethvert medlem som oppholder seg og

trener/konkurrerer i utlandet.

d) Enhver som deltar på stevner eller an-

dre idrettsarrangementer som arrangeres

av et organisasjonsledd innen NFF. Dette

gjelder uavhengig av om arrangementet

har karakter av trening eller konkurranse.

e) Organisasjonsledd i NFF.

(2) Dersom deltaker i støtteapparat (tre-

ner, lagleder, medisinsk personell) ikke

er medlem av klubb tilsluttet NFF, plikter

organisasjonsledd å inngå avtale med slike

personer som sikrer at vedkommende

vil akseptere straffebestemmelsene som

gjeldende for seg.

§ 11-3 STRAFFEBELAGTE

HANDLINGER/UNNLATELSER



sjonsledd:

a) bryter NIFs, NFFs eller NFFs orga-

nisasjonsledds regler eller vedtak, eller

unnlater å etterkomme avgjørelse avsagt

av domsorgan,

b) utøver rettsstridig vold eller opptrer

uredelig eller uhøvisk,

c) deltar direkte eller indirekte i pengespill

i forbindelse med en idrettskonkurranse,

dersom vedkommende har tilknytning til

konkurransen som utøver, dommer, tre-

ner, lagleder, støttepersonell eller annet,

d) manipulerer resultatet eller enkelthen-

delser i en idrettskonkurranse for økono-

misk vinning for seg selv eller andre,

e) begår økonomiske misligheter, betaler,

lar betale, tar imot eller inngår avtale om

å ta imot godtgjørelse som er i strid med

idrettens bestemmelser,

f) gir uriktige eller villedende opplysnin-

ger eller forklaringer,

§ 11-3: Tilsvarer i stor grad dagens § 11-4. Bokstav c

og d er endret i henhold til NIFs bestemmelser.


60



kommende sesong,

- forbud mot nasjonale og/eller interna-


- forbud mot deltakelse i nasjonale og/







måneder. Utelukkelse kan besluttes slik

at den helt eller delvis sones i termin-

festet konkurransesesong. Overstiger

en sanksjon de grenser som fremgår av

denne bestemmelsen, regnes sanksjonen

som straff i henhold til NIFs straffebe-

stemmelser og disse skal i så fall anven-

des. I særlige tilfeller kan Idrettsstyret

godkjenne andre sanksjoner inntatt i

kamp- og konkurransereglene.

(2) Overstiger en sanksjon de grenser

som fremgår av første ledd, regnes

sanksjonen som straff og straffebestem-

melsene skal i så fall anvendes.

(3) I særlige tilfeller kan Idrettsstyret

godkjenne andre sanksjoner inntatt i

kamp- og konkurransereglene.

(4) Sanksjoner etter kamp- og konkur-

ranseregler må ikke tildeles uten at

saken er undergitt en forsvarlig saksbe-

handling, hensett til forseelsens art og

alvorlighet, graden av skyld og sanksjo-

nens strenghet.

§ 11-3 VIRKEOMRÅDE FOR STRAFFE-

BESTEMMELSENE

(1) Straffebestemmelsene i §§ 11-3 flg.

gjelder for følgende;

a) Ethvert medlem av idrettslag tilsluttet

NFF.

b) Enhver utøver som deltar på lag

som representerer organisasjonsledd i

NFF (representasjonslag). Som vilkår

for deltagelse på representasjonslag

kan organisasjonsledd kreve at utøver

undertegner avtale om overholdelse av

straffebestemmelsene.

c) Ethvert medlem som oppholder seg og

trener/konkurrerer i utlandet.

d) Enhver som deltar på stevner eller

g) arrangerer eller deltar i arrangement el-

ler organisert trening med utelukket eller

ekskludert klubb eller medlem av klubb

tilsluttet NIF,

h) ikke håndhever eller respekterer idømt

straff eller suspensjon

i) nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg

eller garderobe for spillere, ledere eller

lag, eller serverer alkohol ved arrange-

menter i regi av NFF eller underordnede

ledd der personer under 18 år deltar eller,

j) fremsetter ytring i forbindelse med

kamp eller trening som er egnet til å true,

fornærme eller håne en person på grunn-

lag av etnisitet, nasjonal opprinnelse,

avstamning, hudfarge, språk, religion,

livssyn eller seksuell orientering,

k) unnlater umiddelbar bortvisning fra

fotballarrangement av person som bærer

klesplagg eller viser flagg, banner eller an-

net med tekst eller symbol som er egnet til

å true, fornærme eller håne en person på

grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnel-

se, avstamning, hudfarge, språk, religion,

livssyn eller seksuell orientering,

l) utestenger uten saklig grunn fra kamp,

trening eller annen fotballaktivitet el-

ler annen usaklig forskjellsbehandling

innenfor fotballen person på grunnlag av

etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstam-

ning, hudfarge, språk, religion, livssyn

eller seksuell orientering.

m) på annen måte opptrer slik at det klart

kan skade idrettsarbeidet eller idrettens

anseelse.

(2) Ved tribunevold og andre alvorlige

tilfelle av bråk og uorden i tilknytning til

et idrettsarrangement, kan klubb og andre

organisasjonsledd som har ansvar for eller

deltar i arrangementet, ilegges straff uav-

hengig av om forholdet rammes av reglene

foran og uten at det kan påvises skyld.

§ 11-4 STRAFFER


a) irettesettelse,

b) bot

c) tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte

tillitsverv,

d) tap av rett til å delta i konkurranser og

organisert trening (utelukkelse). I særlige

tilfeller kan utelukkelsen begrenses til

§ 11-4: Tilsvarer i stor grad dagens § 11-7. Oppda-

tert etter endringer i NIFs lov, justert for fotballens

regelverk.


61

andre idrettsarrangementer som ar-

rangeres av et organisasjonsledd innen

NFF. Dette gjelder uavhengig av om

arrangementet har karakter av trening

eller konkurranse.

e) Organisasjonsledd i NFF.

(2) Dersom deltaker i støtteapparat

(trener, lagleder, medisinsk personell)

ikke er medlem av idrettslag tilsluttet

NFF, plikter organisasjonsledd å inngå

avtale med slike personer som sikrer at

vedkommende vil akseptere bestemmel-

sene i dette kapittel som gjeldende for

seg.

(3) Organisasjonsledd i NFF kan ikke

ha egne straffebestemmelser. I særlige

tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne

at særforbund foretar suppleringer til

straffebestemmelsene for bruk innen an-

gjeldende særforbund. Ved tolkningstvil

skal NIFs straffebestemmelser gjelde.

§ 11-4 STRAFFBELAGTE HANDLIN-

GER/UNNLATELSER



sjonsledd:

a) bryter NIFs eller NFFs regler, vedtak

eller unnlater å etterkomme avgjørelse

avsagt av domsorgan,

b) utøver rettsstridig vold eller opptrer

uredelig eller uhøvisk,

c) på utilbørlig måte deltar i pengespill

vedrørende en konkurranse, dersom

vedkommende har tilknytning til kon-

kurransen som utøver, dommer, trener,

lagleder, støttepersonell eller annet,

d) begår økonomiske misligheter,

betaler, lar betale, tar imot eller inngår

avtale om å ta imot godtgjørelse som er i

strid med idrettens bestemmelser,

e) gir uriktige eller villedende opplys-

ninger eller forklaringer,

f) arrangerer eller deltar i arrangement

eller organisert trening med utelukket

eller ekskludert idrettslag eller medlem

av idrettslag tilsluttet NIF,

g) ikke håndhever eller respekterer

straff idømt utøver eller organisasjons-

ledd

h) nyter alkohol/rusmidler på bane/

anlegg eller garderobe for spillere,

deltakelse i konkurranser. Utelukkelse

gjelder som hovedregel deltakelse i nasjo-

nale og internasjonale konkurranser.

e) tap av premier, mesterskap, poeng,

resultat eller plassering når den straffbare

handlingen kan ha hatt innflytelse på det

oppnådde resultat

f) tap av medlemskap og derav følgende

rettigheter (eksklusjon),

g) tap av rett til å avholde arrangement,

eventuelt andre arrangementsmessige

reaksjoner

h) tap av hedersbevisning.

i) inndragning av gevinst vunnet ved

straffbar handling, herunder hel eller

delvis inndragning av beløp som blir spilt

inn på obligatoriske eller ikke godkjente

kamper. Beløp innvunnet ved inndragning

kan overføres til annen klubb, spillere og

andre,

j) trekk av inntil 10 poeng for inneværende



kommende sesong,

l) forbud mot nasjonale og/eller interna-

sjonale overganger i inntil tre år.

m) forbud mot deltakelse i nasjonale og/



(2) Straff etter bokstavene c) til g) kan

idømmes for en begrenset tid eller for

alltid. Idømt straff avsagt av domsorgan

omfatter alle organisasjonsledd i NFF.

(3) Det kan gis betinget dom med angi-

velse av prøvetid.

§ 11-5 VIRKEOMRÅDE FOR SANK-

SJONSREGLENE. SANKSJONERBARE

OVERTREDELSER

(1) Sanksjoner kan gis ved overtredelse av

kamp- og konkurranseregler samt over-

tredelser av vedtak fattet med hjemmel i

disse. NFFs kamp- og konkurranseregler

omfatter følgende regler og bestemmelser:

- Klubblisensreglene, jf. § 8-8 og klub-

blisensreglementet

- Spillereglene

- Kampreglementet

- Reaksjonsreglementet

- Sikkerhets- og arrangementsbestem-

melsene

- Turneringsbestemmelsene for de for-

§ 11-5: Er gitt på bakgrunn av NIFs lov § 11-2, som

gir særforbund anledning til å ha egne sanksjons-

bestemmelser knyttet til kamp og konkurranser.

Bestemmelsen tar utgangspunkt i NIFs bestem-

melse, og er tilpasset fotballens regelverk, herunder

Reaksjonsreglementet. Bestemmelsens innhold er

i stor grad lik dagens sanksjonsreglement §§ 1-3 og

2-1.


62

ledere eller lag, eller serverer alkohol

ved arrangementer i regi av NIF eller

underordnede ledd der personer under

18 år deltar eller,

i) fremsetter ytring i forbindelse med


true, fornærme eller håne en person på

grunnlag av etnisitet, nasjonal opprin-

nelse, avstamning, hudfarge, språk, reli-

gion, livssyn eller seksuell orientering,

j) unnlater umiddelbar bortvisning fra

fotballarrangement av person som bærer

klesplagg eller viser flagg, banner eller

annet med tekst eller symbol som er

egnet til å true, fornærme eller håne en

person på grunnlag av etnisitet, nasjonal



orientering,

k) utestenger uten saklig grunn fra

kamp, trening eller annen fotballaktivi-

tet eller annen usaklig forskjellsbehand-

ling innenfor fotballen person på grunn-

lag av etnisitet, nasjonal opprinnelse,

avstamning, hudfarge, språk, religion,

livssyn eller seksuell orientering.

l) på annen måte opptrer slik at det

klart kan skade idrettsarbeidet eller

idrettens anseelse.

(2) Ved tribunevold og andre alvorlige

tilfelle av bråk og uorden i tilknytning til

et idrettsarrangement, kan idrettslag og

andre organisasjonsledd som har ansvar

for eller deltar i arrangementet, ilegges

straff uavhengig av om forholdet ram-

mes av reglene foran og uten at det kan

påvises skyld.

§ 11-5 SKYLD

(1) For å kunne straffedømmes må det

foreligge forsett eller uaktsomhet med

unntak av de tilfeller som er beskrevet i

§11-4 (2).

(2) En forutsetning for at organisasjons-

ledd kan straffes, er at noen som har

handlet for organisasjonsleddet, har

utvist skyld.

(3) Manglende kjennskap til bestem-

melsene i dette kapittel etter at disse er

trådt i kraft er ikke straffbefriende eller

straffnedsettende.

skjellige divisjoner

- Overgangsreglementet

- Reklamereglementet

(2) NFFs medlemsklubber og deres med-

lemmer plikter å rette seg etter de lover,

reglementer og bestemmelser som gjelder

for forbundet, samt vedtak som er fattet

med hjemmel i disse. Overtredelser av re-

glementer og bestemmelser som er nevnt i

(1), eller vedtak fattet med hjemmel i disse,

kan medføre sanksjoner.

(3) Både klubbmedlem og klubb kan ileg-

ges sanksjoner etter sanksjonsreglene i

dette kapittel og reaksjonsreglementet.

Det samme gjelder andre som deltar i

arrangementer i regi av forbundsstyret,

krets eller medlemsklubb og som gjennom

påmeldingen har underlagt seg NFFs

sanksjonssystem.

(4) En klubb kan ilegges sanksjoner for

overtredelser begått av sine tilhengere

i tilknytning til kamp klubben deltar i.

Arrangørklubb kan ilegges sanksjoner for

manglende orden og sikkerhet på og uten-

for stadion både før, under og etter kamp.

(5) I tillegg til overtredelser av de regler

og bestemmelser som er nevnt i (1) kan

følgende forhold sanksjoneres:

a) Upassende opptreden mot spillere,

dommere, trenere, publikum eller andre.

Det samme gjelder opptreden i anledning

kamp eller trening som klart er egnet til

å skade fotballarbeidet eller fotballens

anseelse.

b) Rettsstridig vold utøvet i tilknytning til

kamp eller trening.

c) Usanne eller villedende forklaringer

eller opplysninger.

d) Bruk av alkohol eller andre rusmidler

på bane/anlegg eller i garderobe for lag

eller dommere i tilknytning til kamp eller

trening, samt servering av alkohol ved

arrangementer i regi av forbundsstyret,

krets eller medlemsklubb der person

under 18 år deltar.

e) Arrangement av eller deltakelse i

kamp mot eller organisert trening med

diskvalifisert eller ekskludert klubb eller

klubbmedlem.

f) Fremsettelse av ytring i forbindelse

med kamp eller trening som er egnet til

å true, fornærme eller håne en person på


63

§ 11-6 FORSØK. MEDVIRKNING

(1) Forsøk likestilles med fullbyrdet

forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes

mildere.

(2) Medvirkning rammes med mindre

det motsatte er bestemt.

§ 11-7 STRAFFER


a) irettesettelse,

b) bot,

c) tap av rett til å ha valgte eller opp-

nevnte tillitsverv,

d)tap av rett til å delta i konkurranser og

organisert trening (utelukkelse). I sær-

lige tilfeller kan utelukkelsen begrenses

til deltakelse i konkurranser. Uteluk-

kelse gjelder som hovedregel deltakelse

i nasjonale og internasjonale konkur-

ranser,

e)tap av premier/mesterskap/

rekorder når den straffbare handlingen

kan ha hatt innflytelse på det oppnådde

resultat,

f) tap av medlemskap og derav følgende

rettigheter (eksklusjon),

g) tap av rett til å arrangere hjemme-

kamp eventuelt andre arrangements-

messige reaksjoner,


i) hel eller delvis inndragning av beløp





j) trekk av inntil ti poeng for innevæ-



kommende sesong,

l) forbud mot nasjonale og/eller interna-


m) forbud mot deltakelse i nasjonale og/



(2) Straff etter bokstav c) til g) kan

idømmes for en begrenset tid eller for

alltid. Idømt straff avsagt av domsorgan

omfatter alle organisasjonsledd i NIF.

Domsorganet kan begrense straffen slik

at den kun skal gjelde for en eller flere

bestemte idretter.

(3) Dersom et medlem av idrettslag

grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnel-

se, avstamning, hudfarge, språk, religion,

livssyn eller seksuell orientering.

g) Unnlatelse av umiddelbar bortvisning

fra fotballarrangement av person som

bærer klesplagg eller viser flagg, banner

eller annet med tekst eller symbol som er

egnet til å true, fornærme eller håne en

person på grunnlag av etnisitet, nasjonal

opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk,

religion, livssyn eller seksuell orientering.

h) Utestengelse uten saklig grunn fra

kamp, trening eller annen fotballaktivitet

eller annen usaklig forskjellsbehandling

innenfor fotballen av person på grunnlag

av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstam-

ning, hudfarge, språk, religion, livssyn

eller seksuell orientering.

(6) Forholdet til lovens dopingbestem-

melser

Sanksjoner mot klubb som følge av at

den i samme kamp har benyttet to eller

flere spillere som blir dømt for brudd

på dopingbestemmelsene i NIFs lov kan

behandles etter sanksjonsreglene i dette

kapittel og reaksjonsreglementet. For

øvrig behandles ikke dopingsaker etter

disse reglene.

(7) Behandling av protester i anledning

avvikling av kamp reguleres av § 11-10

nedenfor, jf. reaksjonsreglementets kapit-

tel 4.

§ 11-6 SANKSJONER

(1) Sanksjoner som kan ilegges er:

a) Irettesetting.

b) Bøter med inntil kr. 500 000,- for klubb

og inntil kr. 50 000,- for enkeltpersoner.

c) Hel eller delvis inndragning av beløp




klubb, spillere og andre.

d) Karantene fra en eller flere nærmere

bestemte kamper, dog maksimum i tre

måneder.

e) Utelukkelse fra deltagelse i et bestemt


konkurranser

f) tap av rett til å avholde arrangement,

eventuelt andre arrangementsmessige

reaksjoner,

§ 11-6: Tilsvarer i stor grad dagens Loven § 11-2 og

Sanksjonsreglementet kap. 3.


64

tilsluttet NIF dømmes av både NIF og

et internasjonalt forbund for samme

forhold, gjør NIF følgende gjeldende:

-Når det internasjonale forbundet idøm-

mer lik eller mildere straff, vil straffeut-

målingen fra norsk instans gjelde.

-Når det internasjonale forbundet idøm-

mer strengere straff innen sin idrett, vil

NIF akseptere at det nasjonale forbundet

iverksetter denne straffen. Straffeutmå-

ling for øvrig fra norsk instans gjelder.

(4) Det kan gis betinget dom med angi-

velse av prøvetid.

§ 11-8 PÅTALEUNNLATELSE

(1) Selv om overtredelse av straffebe-

stemmelse anses bevist, kan Påtale-

nemnda unnlate påtale såfremt slike

særlige forhold er til stede at organisa-

sjonsleddet, etter en samlet vurdering,

finner at overveiende grunner taler for

ikke å påtale handlingen. Påtalenemnda

kan gjøre unnlatelse av påtale betinget

av slike vilkår det finner hensiktsmessig.

Kopi av beslutning om påtaleunnlatelse

sendes NIF.

(2) Dersom den som er meddelt påtale-

unnlatelse mener at straffeskyld ikke

foreligger, kan vedkommende bringe

saken inn for Doms- og sanksjonsutval-

get innen en måned etter at påtaleunnla-

telsen er meddelt.

(3) Beslutning om å unnlate påtale kan

omgjøres av Idrettsstyret. Frist for

beslutning om omgjøring av vedtak er 14

dager etter at Idrettsstyret ble kjent med

påtaleunnlatelsen.

§ 11-9 SUSPENSJON

(1) Når det er grunn til å anta at en

person vil bli dømt til straff etter §11-7

(1) c), d) eller f) og særlige grunner taler

for det, kan den domsmyndighet som

behandler saken, beslutte at den det

gjelder suspenderes. Suspensjon kan be-

sluttes for inntil to måneder av gangen.

Den samlede suspensjonstid må ikke

overstige den tid vedkommende antas å

ville miste sine rettigheter ved endelig

dom.

(2) I suspensjonstiden taper vedkom-

mende de rettigheter som domsmyndig-

f) Trekk av inntil ti poeng for inneværende

eller kommende sesong.

g) Forbud mot nasjonale og/eller interna-

sjonale overganger i inntil 12 måneder.

h) Forbud mot deltakelse i nasjonale og/

eller internasjonale konkurranser.

i) Tilbaketrekking av spilletillatelse.

j) nedflytting av lag til lavere divisjon

kommende sesong

k) tap av plassering/resultat,

(2) Overstiger en sanksjon de grenser som

fremgår av første ledd, regnes sanksjonen

som straff og straffebestemmelsene skal i

så fall anvendes.

(3) Flere sanksjoner kan anvendes

samtidig.

(4) I tilfeller av gjentakelse bør sanksjonen

skjerpes.

§ 11-7 ALMINNELIGE DISIPLINÆRFOR-

FØYNINGER


som omfattes av § 11-2 (1) alminnelige

disiplinærforføyninger for brudd på idret-

tens regelverk, vedtak eller alminnelig god

oppførsel. Følgende disiplinærforføynin-

ger kan benyttes, uten at det regnes som

straff etter dette kapittel:

a) Irettesettelse

b) Bot på inntil kr. 5.000 for enkeltper-

son og kr. 25.000 for organisasjonsledd

såfremt mulighet for bot fremkommer av

et skriftlig regelverk som er gjort kjent.

c) tap av plassering/resultat,

d) utelukkelse fra deltagelse i et bestemt


konkurranser,

e) hel eller delvis inndragning av beløp





f) trekk av inntil ti poeng for inneværende


g) nedflytting av lag til lavere divisjon

kommende sesong,

- forbud mot nasjonale og/eller internasjo-

nale overganger i inntil 12 måneder,

h) forbud mot deltakelse i nasjonale og/


i) tilbaketrekking av spilletillatelse,

j) pålegg om å spille hjemmekamp uten

§ 11-7: Tilsvarer i stor grad dagens § 11-1.


65

heten bestemmer, innenfor de rammer

som fremgår av §11-7. Suspensjonstiden

skal komme til fradrag i den straff som

måtte bli utmålt.

(3) Den som blir suspendert skal straks

underrettes om beslutningen og at

suspensjonsvedtaket kan ankes inn for

høyere domsinstans.

§ 11-10 FORELDELSE

(1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den

regnes fra den dag det straffbare forhold

er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en

sak anmeldes til en domsmyndighet.

(2) Når offentlig straffeforfølging er

innledet, regnes saken likevel ikke som

foreldet før to måneder etter den avgjø-

relse som avslutter saken.

§ 11-11 DOMSORGANENE

(1) Alle straffesaker behandles av NIFs

domsutvalg og appellutvalg.

(2) Særforbund kan ha eget domsutvalg

og appellutvalg dersom det er krav om

dette fra internasjonalt særforbund. Vi-

dere kan særforbund som har tilstrekke-

lig sakstilfang og kompetanse eller hvor

det foreligger særlige grunner søke NIF

om å ha egne domsorgan.

(3) Påtalebegjæring fra særforbund med

eget domsutvalg rettes til særforbundets

domsutvalg. Øvrige påtalebegjærin-

ger rettes til NIFs domsutvalg. NIFs

domsutvalg kan treffe beslutning om å

overføre en sak til et særforbunds doms-

utvalg. Særforbundes domsutvalg kan

treffe beslutning om å overføre en sak til

NIFs domsutvalg for behandling.

§ 11-12 SAKSBEHANDLING

(1) Så vel enkeltperson som organi-

sasjonsledd kan anmelde brudd på

§11-4, men bare idrettslag, idrettskrets,

særkrets/region, særforbund og NIF

kan reise straffesak (påtale forholdet).

Påtalebegjæring skal inngis skriftlig til

vedkommende domsmyndighet så snart

som mulig. Domsinstansen må først vur-

dere om den er inngitt til riktig instans.

I motsatt fall videresendes påtalebe-

gjæringen til rette vedkommende med

underretning herom til vedkommende



(2) Alminnelige disiplinærforføyninger

må ikke tildeles uten at saken er undergitt

en forsvarlig saksbehandling, hensett til

forseelsens art og alvorlighet, graden av

skyld og reaksjonens strenghet.

§ 11-8 FELLESREGLER. REAKSJONSRE-

GLEMENT

(1) Reaksjoner skal ikke ilegges uten at

saken er undergitt en forsvarlig saksbe-

handling. Hensynet til kontradiksjon og

betryggende muligheter for å overprøve

avgjørelsene skal ivaretas.

(2) Reaksjonsreglementet gir nærmere

regler om utfylling og gjennomføring av

bestemmelsene i dette kapittel, her-

under blant annet om saksbehandling

i reaksjonssaker, skyldkrav, virkninger

av reaksjonene, personelle kompetanse-

regler, regler om overprøving, frister og

fremgangsmåte, foreldelse, benådning,

gjenopptakelse, gebyrer mv.

(3) Reaksjonsreglementet kan ikke fravike

bindende regler som følger av NIFs eller

NFFs lover. NFFs lov gjelder sammen med

NIFs lov kapittel 11 og supplerer denne.

Ved motstrid skal NFFs regelverk tolkes i

overensstemmelse med NIFs lov kapittel 11.

§ 11-9 SÆRLIG OM KARANTENE ETTER

ADVARSLER OG UTVISNINGER MV

(1) Forbundsstyret skal i reglement gi

nærmere regler om karantener som følge

av advarsler (gule kort), utvisninger

(røde kort) og bortvisninger av trenere og

ledere, samt behandlingen av saker om

slike reaksjoner. Reglementet skal også

regulere disiplinærutvalgets adgang til å

ilegge karantener for overtredelser begått

i tilknytning til kamp uten at det ledet til

utvisning eller bortvisning.

(2) At spiller, trener eller leder får karan-

tene som følge av utvisning eller bortvis-

ning, er ikke til hinder for at det ilegges

andre straffer eller sanksjoner etter

reglene ovenfor for samme forhold.

§ 11-10 PROTESTER

(1) En klubb som ønsker et kampresul-

tat kjent ugyldig, må nedlegge protest.

§ 11-8: Bestemmelsen viser til Reaksjonsreglemen-

tet, som vil gi utfyllende bestemmelser om saksbe-

handlingen.

§ 11-9: Bestemmelsen viser til Reaksjonsregle-

mentets bestemmelser som tidligere var inntatt i

Kortreglementet.

§ 11-10: Bestemmelsen viser til Reaksjonsreglemen-

tets bestemmelser om protester som tidligere var

inntatt i Kampreglementet.


66

som innga påtalebegjæringen. Særfor-

bund kan etablere eget påtaleorgan med

samtykke fra NIF.

(2) Er mottakeren riktig instans, sendes

påtalebegjærinen snarest mulig og

senest innen 2 uker i rekommandert

brev til den saken gjelder som gis en frist

på minst 3 uker til å komme med sine

bemerkninger til den inngitte påtalebe-

gjæring. Samtidig gjøres vedkommende

oppmerksom på at saken kan bli avgjort

på grunnlag av den inngitte påtalebegjæ-

ringen dersom vedkommende unnlater

å fremkomme med sine bemerkninger

innen den fastsatte frist.

(3) Enhver sak skal avgjøres så raskt

som mulig. Domsinstansen skal påse at

saken under forberedelsen ikke forsin-

kes ugrunnet og kan i den forbindelse

sette frister, avskjære bevis og foreta

annen forberedende saksbehandling.

Enhver sak skal utredes nøye før den blir

avgjort. Part har rett til å kreve muntlig

forhandling med mindre domsutval-

get enstemmig finner at dette ikke er

nødvendig. Dersom det tas opp muntlig

forklaring av parter eller vitner, skal

partene varsles og ha rett til å være til

stede eventuelt sammen med rådgiver.

Bare de bevis som foreligger i saken og

som begge parter er gjort kjent med, blir

å legge til grunn for avgjørelsen. Enhver

rimelig tvil skal komme den saken gjel-

der til gode.

(4) Ingen kan være med på forberedelsen

av saken eller avgjørelsen som selv har

interesse i saken, har inngitt anmeldelse

eller påtalebegjæring eller vært med på

behandlingen av saken i lavere instans

eller som på forhånd offentlig har gitt

sin oppfatning av saken til kjenne eller

det foreligger andre særlige grunner som

er egnet til å svekke tilliten til dennes

habilitet.

(5) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal

redegjøres for hvilket forhold som anses

som bevist og hvilken straffebestem-

melse som legges til grunn.

(6) Melding om avgjørelse, sammen med

begrunnelsen for denne, skal sendes

partene i rekommandert brev eller på

annen betryggende måte. Samtidig skal

Forbundsstyret skal i reglement gi regler

om behandlingen og avgjørelsen av slike

protester.

(2) Uavhengig av om protest er nedlagt,

kan det reises sanksjonssak for overtre-

delsen i henhold til sanksjonsreglene

ovenfor og reaksjonsreglementet.


67

underretning gis om frist for overprø-

ving av avgjørelsen og om til hvem

kravet om overprøving skal rettes.

(7) Domsutvalget settes med tre med-

lemmer under behandlingen av hver sak,

slik at enten leder eller nestleder skal

være representert. Der domsutvalget har

fattet avgjørelse om suspensjon, skal

domsutvalget ved den videre behandling

av saken om mulig settes med andre

medlemmer enn dem som deltok ved be-

handlingen av suspensjonsspørsmålet.

(8) Appellutvalget settes med fem

medlemmer under behandlingen av hver

sak, dog slik at appellutvalget settes

med tre medlemmer ved behandling av

anke over suspensjonsvedtak. Dersom

leder eller nestleder har forfall, velger

de gjenværende medlemmer en leder for

gjennomføringen av en bestemt sak.

§ 11-13 OVERORDNET ORGANISA-

SJONSLEDDS KOMPETANSE

1) Dersom et overordnet organisa-

sjonsledd blir kjent med at det kan ha

blitt begått en straffbar handling i et

underordnet organisasjonsledd, kan det

underordnede ledd pålegges å behandle

saken for å vurdere om det foreligger en

straffbelagt handling som nevnt i §11-4.

§ 11-14 OPPNEVENELSE AV FORSVA-

RER OG DEKNING AV SAKSOMKOST-

NINGER

(1) Som hovedregel skal partene i en

straffesak dekke sine egne omkostninger

tilknyttet saken. Dersom en part helt

eller delvis frifinnes, kan domsinstansen

tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende

kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å

dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan

domsinstansen oppnevne og bekoste

forsvarer og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og

oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrek-

ning de er rimelige og nødvendige.

Honorarberegning for advokat skjer

etter de samme regler som gjelder of-

fentlig oppnevnt forsvarer for tingrett.

Domsinstansen godkjenner honorarenes

størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av


68

honorar til oppnevnt forsvarer kan på-

klages særskilt til appellutvalget innen

14 dager etter at vedkommende er blitt

kjent med avgjørelsen.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstat-

tes kun når disse er innkalt av domsin-

stansen. Utgifter til sakkyndige erstattes

kun når disse er oppnevnt av domsin-

stansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under munt-

lige forhandlinger etter anmodning fra

domsinstansen, kan instansen beslutte

å erstatte dennes reise- og diettutgifter

etter statens satser. Tapt arbeidsfortje-

neste erstattes ikke, jf. dog første ledd,

annet punktum.

§ 11-15 STRAFFENS IKRAFTTREDEN

(1) Dommen trer i kraft når saken er

endelig avgjort. Eventuell suspensjon

går til fradrag i straffen, jf. §11-9 (2).

(2) Soning av dom regnes kun i den tid

den dømte er medlem av NIF. Ved utmel-

delse blir soning utsatt og løper videre

ved en eventuell innmeldelse.

§ 11-16 OVERPRØVING

(1) Partene kan anke en avgjørelse til

NIFs appellutvalg. Avgjørelser fattet av

et særforbunds domsutvalg påankes til

særforbundets appellutvalg, eventuelt til

NIFs appellutvalg dersom særforbundet

ikke har opprettet eget appellutvalg.

(2) Anken må fremsettes skriftlig og

senest innen 14 dager etter at vedkom-

mende er blitt kjent med avgjørelsen.

Anken fremsettes for den domsinstans

som har behandlet saken og sendes av

denne sammen med sakens dokumenter

til ankeinstansen.

(3) En anke som er fremsatt etter at

ankefristen er utløpt, skal avvises med

mindre ankeinstansen finner at oversit-

telsen ikke bør legges den ankende til

last eller det av særlige grunner finnes

rimelig at anken likevel blir prøvd.

(4) Anken skal behandles så snart som

mulig. Bestemmelsene i §11-12 får tilsva-

rende anvendelse.

(5) Ankeinstansen kan:

a)avvise saken pga. formelle feil,

b)oppheve underinstansens avgjørelse,


69

sende saken tilbake til ny behandling og

gi retningslinjer for den nye behandling,

c) stadfeste den påankede avgjørelsen,

d)avsi ny dom.

§ 11-17 OFFENTLIGGJØRING. TAUS-

HETSPLIKT

(1) En straffesak er ikke offentlig før det

er besluttet å påtale forholdet. Det orga-

nisasjonsledd som påtaler forholdet, kan

bestemme at beslutningen om påtalebe-

gjæring skal gjøres offentlig kjent.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er

offentlige med mindre domsinstansen

selv, eller domsinstansen etter begjæring

fra en av partene, finner at forhandlin-

gene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin

helhet offentlig. Domsinstansen kan,

når det foreligger spesielle grunner,

bestemme at kun domsslutningen skal

gjøres offentlig kjent.

§ 11-18 GJENOPPTAGELSE

(1) Til fordel for den som er ilagt straff,

kan en sak som ellers er endelig avgjort

av NIFs dømmende instanser, gjenopp-

tas når det fremkommer opplysninger

som man antar ville ha medført et annet

resultat. Til skade for den som er frifun-

net, kan en sak som ellers er endelig

avgjort, gjenopptas når det på grunn av

egen tilståelse eller andre nye opplysnin-

ger eller bevis er overveiende sannsynlig

at vedkommende er skyldig i en straffbar

handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sen-

des den instans som sist har avgjort sa-

ken. Blir begjæringen om gjenopptagelse

avslått, kan den overprøves unntatt for

avslag behandlet av NIFs appellutvalg.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse

tatt til følge, bestemmer gjenopptakel-

sesinstansen hvordan saken videre skal

behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i §11-12 får anven-

delse så langt de passer.

§ 11-19 BENÅDNING

Idrettsstyret kan etter søknad, når særlige

omstendigheter taler for det, gi benådning.


70

Kapittel 12 Bestemmelser om doping

§ 12-1 VIRKEOMRÅDE

(1) Dopingbestemmelsene gjelder for

følgende:

a) Ethvert medlem av idrettslag til-

sluttet NIF. Den som melder seg ut av

idrettslag tilsluttet NIF er fortsatt pliktig

til å underkaste seg dopingkontroll i ett

år etter utmelding. Den som melder seg

ut og samtidig uteblir fra dopingkontroll,

kan ikke gjeninntre som medlem før to

år etter uteblivelsen.

b) Enhver utøver som deltar på lag som

representerer organisasjonsledd i NIF

(representasjonslag). Som vilkår for

deltagelse på representasjonslag kan

særforbund kreve at utøver undertegner

avtale om overholdelse av dopingbe-

stemmelsene samt plikt til å oppgi hvor

utøveren til enhver tid befinner seg i

treningsmessig eller annen sammenheng

for mulig gjennomføring av dopingkon-

troll.

c) Ethvert medlem som oppholder seg

og trener/konkurrerer i utlandet.

d) Enhver som deltar på stevner eller

andre idrettsarrangementer som arran-

geres av et organisasjonsledd innen NIF.

Dette gjelder uavhengig av om arran-

gementet har karakter av trening eller

konkurranse.

e) Organisasjonsledd i NIF.

(2) Dersom deltaker i støtteapparat (tre-

ner, lagleder, medisinsk personell) ikke

er medlem av idrettslag tilsluttet NIF,

plikter organisasjonsledd å inngå avtale

med slike personer som sikrer at ved-

kommende vil anerkjenne og respektere

dopingbestemmelsene.

(3) Dopingbestemmelsene regulerer

alle forhold rundt antidopingarbeidet,

og er i samsvar med World Anti-Doping

Code (WADC) gitt av World Anti-Doping

Agency (WADA). WADC skal gjelde og

anses som en del av Dopingbestemmel-

sene. Ved tolkningstvil skal WADC ha

forrang.

(4) Organisasjonsledd i NIF kan ikke

ha egne dopingbestemmelser. Dersom

internasjonale særforbund delegerer

Kapittel 12 Kampbestemmelser

§ 12-1 FAIR PLAY


støtteapparat og ansatte skal i tilknytning

både til egne og andre klubbers kamper,

etterleve prinsippene om lojalitet, integri-

tet og fair play (god sportsånd).


direkte eller indirekte, delta i veddemål

om resultatet eller enkelthendelser i kamp

en selv har innflytelse over, eller på noe

vis medvirke til eller forsøke å medvirke

til bestikkelser, eller forsøke å påvirke

resultatet eller enkelthendelser i en kamp

gjennom usportslig adferd.

(3) Dersom en aktør som nevnt i (1) er i

kontakt med personer som forsøker å på-

virke resultatet eller enkelthendelser i en

kamp gjennom usportslig adferd, plikter

denne aktøren omgående å informere

Norges Fotballforbund om dette.

§ 12-2 ALDERSKLASSER, SPILLFORM,

SPILLETID, DIVISJONER OG

AVDELINGER

(1) NFFs konkurranser er inndelt i føl-

gende aldersklasser:

a) Senior: Spillere må ha fylt 15 år ved

årets begynnelse.

b) Old boys: Spillere må ha fylt 33 år ved

årets begynnelse.

c) Old girls: Spillere må ha fylt 28 år ved

årets begynnelse.

d) Junior menn/ Junior kvinner: Spillere

må være under 19 år, men ha fylt 14 år ved

årets begynnelse.

e) Gutt/jente 16-årsklasse: Spillere må

være under 16 år, men ha fylt 12 år, ved

årets begynnelse.

f) Gutt/jente 15-årsklasse: Spillere må


årets begynnelse.

g) Gutt/jente 14-årsklasse: Spillere må


årets begynnelse.

h) Gutt/jente 13-årsklasse: Spillere må


årets begynnelse.

Kap. 12, Doping.

Dopingkapitlet foreslås fjernet, da doping er forbudt

etter NIFs lov, et forbud som også omfatter fotbal-

len. Dopingkontroller og oppfølging av dopingsaker

foregår i regi av NIF. Kapitlet foreslås erstattet

med Kampbestemmelser. Forslaget om å overføre

endringskompetansen for Kampreglementet fra

forbundstinget til forbundsstyret, samtidig som

forbundstinget fremdeles skal ha kompetanse til å

endre de større linjene knyttet til konkurransene,

gjør det nødvendig å implementere visse kamprela-

terte bestemmelser i loven.

§ 12-1: Fair play. Bestemmelsen om fair play anses

som en så sentral del av NFFs arbeid, at denne fore-

slås å bli flyttet over til loven.

§ 12-2: Loven får en bestemmelse om aldersklasser,

divisjoner og avdelinger, tilsvarende dagens kampre-

glement § 2-2. Det foreslås samtidig en oppdeling

i årlige aldersklasser. Utfyllende bestemmelser om

spillformer kan gis av forbundsstyret.


71

myndighet til nasjonale særforbund i

dopingsaker, skal slike saker behandles

iht. NIFs dopingbestemmelser.

(5) NIF kan gi retningslinjer for antido-

pingvirksomheten.

(6) Idrettsstyret kan gi særskilte regler

om doping av hest og hund. Inntil slike

regler er gitt gjelder de regler om doping

av hest eller hund som til enhver tid er

fastlagt av offentlige myndigheter og

relevant internasjonalt og nasjonalt sær-

forbund. Utøver eller person kan straffes

iht. NIFs lov § 11-2 for brudd på nevnte

bestemmelser.

§12-2 DEFINISJON AV DOPING OG

REGELBRUDD

(1) Følgende forhold anses som regel-

brudd:

a) Tilstedeværelsen av et forbudt stoff,

dets metabolitter eller markører i utø-

vers dopingprøve.

b) Bruk av et forbudt stoff eller metode.

c) Å unnlate å møte til pålagt doping-

kontroll, nekte å avgi dopingprøve eller

å unndra seg dopingkontroll på annen

måte.

d) Å bryte retningslinjer om utøverinfor-

masjon gitt av Idrettsstyret,

e) Å forfalske, forbytte eller å ødelegge

dopingprøve, avgi falsk forklaring eller

gi uriktige eller villedende opplysninger.

f) Å besitte forbudt stoff eller metode.

g) Å tilvirke, innføre, utføre, selge, dis-

tribuere, erverve, sende eller overdra et

forbudt stoff eller metode.

h) Å foreskrive eller gi et forbudt stoff

eller metode.

i) Å bryte ilagt utelukkelse.

(2) Dopinglisten omfatter forbudte

stoffer og metoder. Dopinglisten vil spe-

sifisere stoffer (heretter kalt Særskilte

stoffer) som ved positiv prøve eller besit-

telse kan gi redusert utelukkelse, jfr. §

12-8 (5) Dopinglisten trer i kraft etter

beslutning fattet av WADA. Dopinglisten

er gjeldende og håndheves inntil ny liste

trer i kraft.

§ 12-3 DOPINGKONTROLL

(1) Dopingkontroll kan gjennomføres

uten varsel av Stiftelsen Antidoping

i) Gutt/jente 12-årsklasse: Spillere må


årets begynnelse.

j) Gutt/jente 11-årsklasse: Spillere må


årets begynnelse.

k) Gutt/jente 10-årsklasse: Spillere må

være under 10 år ved årets begynnelse.

l) Gutt/jente 9-årsklasse: Spillere må være

under 9 år ved årets begynnelse.

m) Gutt/jente 8-årsklasse: Spillere må


n) Gutt/jente 7-årsklasse: Spillere må


o) Gutt/jente 6-årsklasse: Spillere må


p) Skolelag: Krav til alder fastsettes i den

enkelte turnering.

q) Øvrige lag: Arrangerer kretsene

konkurranser for andre lag, fastsetter

kretsene selv kravene til alder.

Det kan tilbys spillformer med færre spil-

lere i alle årsklasser.

(2) Forbundsstyret vedtar spilleregler for

de ulike aldersklassene.

(3)Seriespillet innenfor den enkelte

aldersklasse kan inndeles i forskjellige

divisjoner med opp- og nedrykk mellom

sesonger. Aldersklasser kan også deles inn

i sideordnede avdelinger.

(4) Kvinner kan delta på lag for menn i

samtlige klasser. I Old boysklassen må

deltakende kvinner ha fylt 28 år ved årets

begynnelse.

Forbundsstyret kan vedta bestemmelser

om unntak fra kravene til alder.

§ 12-3 FORSIKRINGSORDNINGER

(1) Spillere må være forsikret gjennom

enten NIFs Barneforsikring eller NFFs

fotballforsikring.

(2) Forbundsstyret gir utfyllende bestem-

melser.

§ 12-4 AUTORISASJON FOR DOMMERE

(1) For å få autorisasjon som dommer må

man være medlem av klubb tilsluttet NFF

og ha fylt 16 år. Dommer må ha bestått

teoretiske og praktiske prøver fastsatt av

kretsen. Dommer som ikke har vært aktiv

§ 12-3: Kampreglementets § 2-5 om forsikringsord-

ninger får tilsvarende, men forkortet, bestemmelse

i loven.

§ 12-4: Kampreglementets § 4-1 om autorisasjon av

dommere får tilsvarende, men forkortet, bestem-

melse i loven.


72

Norge (Antidoping Norge), samt i og

utenfor konkurranse. Antidoping Norge

kan fastsette regler for gjennomføring av

dopingkontrollen jfr. § 12-22.

(2) Dopingkontroll kan også foretas av

andre organisasjoner når det følger av

avtale med NIF eller Antidoping Norge,

eller av internasjonale regler.

§ 12-4 SKYLDKRAV

(1) Utøver plikter å sørge for at intet for-

budt stoff tilføres utøvers kropp. Utøver

er uten hensyn til skyld ansvarlig for

ethvert forbudt stoff eller spor av slikt

stoff som blir funnet i utøvers doping-

prøve jfr. § 12-2 (1) bokstav a.

(2) For å kunne dømme for brudd på

§ 12-2 bokstav b – i må det foreligge

forsett eller uaktsomhet.

(3) Manglende kjennskap til dopingbe-

stemmelsene er ikke straffebefriende

eller straffenedsettende.

§ 12-5 BEVIS

(1) Antidoping Norge har bevisbyrden

for at et regelbrudd har funnet sted. Ved

bevisvurderingen skal domsinstansen

anvende en høyere bevisbyrde enn

alminnelig sannsynlighetsovervekt, men

lavere enn at all rimelig tvil skal komme

anmeldte til gode.

(2) Dersom dopingbestemmelsene påleg-

ger utøver eller person å føre bevis for et

særskilt faktisk forhold eller en omsten-

dighet, skal beviskravet være sannsyn-

lighetsovervekt. Dette med unntak for §

12-8 (5), 12-9 (1), (2) og (7) der beviskra-

vet er lik det som fremkommer av denne

bestemmelses første ledd.

(3) Bevis for faktiske omstendigheter

tilknyttet et regelbrudd kan bringes til

veie på enhver pålitelig måte.

(4) Det legges til grunn at WADA

akkrediterte laboratorier har utført

analyse og oppbevaring av dopingprøve

i samsvar med WADAs standard for

laboratorieanalyse. Verken avvik fra

WADAs standard for laboratorieanalyse

eller standard for gjennomføring av

dopingkontroller kan påberopes som

prosedyrebrudd med mindre avviket

kan ha påvirket prøvens gyldighet.

de siste 3 år, må avlegge nye prøver.

(2) Avgjørelser om autorisasjon tas av

kretsstyret etter innstilling fra kretsens

dommerkomité. Autorisasjon kan trekkes

tilbake av kretsstyret eller forbundsstyret

ved brudd på kampreglementet § 4-10,

eller dersom man ellers viser seg uskikket

til å være dommer.

§ 12-5 OVERSIKT OVER DE SERIER

SOM ORGANISERES

(1) I seniorklassen for menn og kvinner

er seriespillet inndelt i divisjoner fra 0.

divisjon og nedover, jfr. Kampreglementet

§§ 5-5 til 5-12, med opp- og nedrykk mel-

lom sesonger etter bestemmelsene i dette

kapittel. Den enkelte divisjon kan deles

inn i sideordnede avdelinger. Ved siden

av det ordinære seriesystemet kan det

arrangeres egne serier for andre lag enn

klubbenes førstelag.

(2) Lag som ikke har deltatt i seriespill

foregående sesong, starter i laveste divi-

sjon i vedkommende krets. Kretsen kan

gjøre unntak for en klubbs andrelag eller

lavere rangert lag. Slikt lag kan etter

søknad plasseres direkte inn i 4. eller

lavere divisjon under forutsetning av at

det er minst 2 divisjoner opp til klubbens

nærmeste høyere rangerte lag.

(3) I de aldersbestemte klasser arrangeres

seriespill på krets- eller interkretsnivå. Se-

riespill innenfor den enkelte aldersklasse

kan inndeles i forskjellige divisjoner med

opp- og nedrykk mellom sesonger etter

bestemmelser fastsatt av den myndighet

serien sorterer innenfor. På kretsnivå kan

aldersklasser også deles inn i sideordnede

avdelinger.

§ 12-6 KAMPER OG POENG

(1) I den enkelte serie spiller hvert lag mot

de andre lagene to ganger (dobbel serie),

men krets kan bestemme at lagene i serier

organisert av den kun skal møte hveran-

dre én gang (enkel serie). I serier med 6

eller færre lag, kan det besluttes at lagene

skal møte hverandre flere enn to ganger.

(2) For vunnet kamp gis 3 poeng, for uav-

gjort 1 poeng og for tapt kamp 0 poeng.

§ 12-5 til 12-8: Kampreglementets §§ 5-1 (oversikt

over de serier som organiseres), 5-2 (kamper og po-

eng), 5-3 (plassering på tabellen) 5-4 (kvalifiserings-

spill, sluttspill) får tilsvarende bestemmelse i loven.


73

Dersom det med sannsynlighetsovervekt

kan føres bevis for avvik som med rime-

lighet kan ha forårsaket en positiv prøve,

må Antidoping Norge bevise at avviket

fra standarden ikke har forårsaket den

positive prøven. Antidoping Norge må

i så fall oppfylle bevisbyrden nevnt i

første ledd.

§ 12-6 FORSØK. MEDVIRKNING

(1) Forsøk likestilles med fullbyrdet

forgåelse.

(2) Medvirkning rammes med mindre

det motsatte følger av en fortolkning av

straffebudet.

§ 12-7 AUTOMATISK TAP AV PREMI-

ER, MESTERSKAP OG RESULTATER

Et regelbrudd avdekket gjennom positiv

prøve under konkurranse medfører at

utøver automatisk uten domsbehandling

taper premier, mesterskap og resultater

fra angjeldende konkurranse.

§ 12-8 SANKSJONER VED BRUDD PÅ

DOPINGBESTEMMELSENE

(1) Et regelbrudd avdekket under stevne

kan medføre tap av premier, mester-

skap og resultater fra alle konkurranser

i stevnet. Dersom utøver kan bringe på

det rene at regelbruddet er forårsaket

uten skyld, skal utøvers resultater fra

øvrige konkurranser under stevnet

beholdes, med mindre regelbruddet har

påvirket de øvrige resultater.

(2) Med mindre det anses som urime-

lig, taper utøver premier, mesterskap og

resultater oppnådd i tiden etter regel-

bruddet og frem til ilagt suspensjon eller

utelukkelse trer i kraft.

(3) Utelukkelse omfatter tap av retten

til å delta i konkurranser og organisert

trening, samt retten til å ha valgte og

oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfelle

kan domsinstansen velge å unnta retten

til å delta i organisert trening fra ilagt

utelukkelse. Dette gjelder dersom utøver

konkurrerer på lavt nivå, og;

a) utøver er mindreårig eller,

b) det foreligger sosiale grunner.

(4) For brudd på § 12-2 bokstav a – c, e

og f skal idømmes to års utelukkelse.

§ 12-7 DIVISJONSINNDELING

(1) 0. divisjon menn består av 16 lag i én

avdeling. Klubbene må ha lisens som pro-

fesjonell klubb, jfr. loven § 8-8. En klubb

som ikke meddeles lisens, gis anledning til

å delta i 2. divisjon. Vinneren av divisjo-

nen er årets seriemester. Lag nr. 14 spiller

kvalifiseringskamp, hjemme og borte etter

trekning, mot det seirende laget i kvalifi-

seringen etter § 5-6 (2) fjerde setning om

plass i 0. divisjon neste sesong. Forbunds-

styret kan vedta å erstatte hjemme/

bortekampene med én kamp på nøytral

bane, dersom det av helt spesielle hensyn

er nødvendig. Lag nr. 15 og 16 rykker ned

i 1. divisjon.

(2) 1.divisjon menn består av 16 lag i én

avdeling. Klubbene må ha lisens som pro-

fesjonell klubb, jfr. loven § 8-8. En klubb

som ikke meddeles lisens, gis anledning til

å delta i 2. divisjon. Lag nr. 1 og 2 rykker

opp i 0. divisjon. Lag nr. 3 spiller kvalifi-

seringskamp hjemme mot lag nr. 6. Lag

nr. 4 spiller kvalifiseringskamp hjemme

mot lag nr. 5. Vinner av kamp mellom

lag nr. 3 og 6 spiller kvalifiseringskamp

hjemme mot vinner av kamp mellom lag

nr 4 og 5. Vinneren spiller kvalifiserings-

kamper, hjemme og borte etter trekning

mot lag nr. 14 i 0. divisjon om plass i 0.

divisjon neste sesong. Forbundsstyret kan

vedta å erstatte hjemme/bortekampene

med én kamp på nøytral bane, dersom det

av helt spesielle, hensyn er nødvendig. Lag

nr. 13-16 rykker ned i 2. divisjon.

(3) 2. divisjon menn består av 56 lag for-

delt på 4 avdelinger à 14 lag. Forbundssty-

ret fastsetter sammensetningen av avde-

lingene og kan stille vilkår for deltakelsen,

jfr. loven § 8-8(4). Ved sammensetningen

skal forbundsstyret ta geografiske hensyn.

De 4 avdelingsvinnerne rykker opp i 1. di-

visjon. Lag nr. 12-14 i hver avdeling rykker

ned i 3. divisjon.

(4) 3. divisjon menn består av 12 avdelin-

ger – 10 avdelinger à 14 lag i Sør-Norge

og 2 avdelinger à 12 lag i Nord-Norge

(Avdeling 11 består av lag fra Nordland FK

og Hålogaland FK. Avdeling 12 består av

lag fra Troms FK og Finnmark FK). For-

bundsstyret fastsetter sammensetningen

av de 10 avdelingene i Sør- Norge. Avde-

§ 12-7: Kampreglementets §§ 5-5 til 5-12, bestemmel-

ser om de øverste divisjonene, samles i én bestem-

melse i loven.


74

(5) Dersom utøver eller person kan

føre bevis for hvordan et Særskilt Stoff

ble tilført utøvers kropp eller kom i

vedkommendes besittelse, og at inntak

eller besittelse av et slikt Særskilt Stoff

ikke var motivert ut fra ønske om å

øke prestasjonsdyktigheten eller for å

maskere bruk av et forbudt stoff, skal

vedkommende gis minimum en advarsel

og maksimalt to års utelukkelse. Graden

av skyld og forholdets art skal være

avgjørende for eventuell reduksjon av

utelukkelsestiden.

(6) For brudd på § 12-2 (1) bokstav g og

h skal idømmes fire års utelukkelse med

mulighet for ileggelse av livstids uteluk-

kelse. Brudd på § 12-2 (1) bokstav g og h

som involverer mindreårige anses som

et særlig alvorlig regelbrudd som skal

medføre livstids utelukkelse.

(7) For brudd på § 12-2 (1) bokstav d skal

idømmes utelukkelse fra ett år til to år.

(8) For brudd på § 12-2 (1) bokstav i skal

utelukkelsen starte på nytt fra og med

tidspunkt for brudd på ilagt utelukkelse.

(9) Utøver eller person som har vært

utelukket i fire år, kan delta i idrett på

lokalt nivå i andre idretter enn den ved-

kommende utøvet da regelbruddet fant

sted. Dette omfatter ikke konkurranser

som kan kvalifisere til nasjonalt eller

internasjonalt mesterskap.

(10) Utøver som ønsker å gjeninntre

i idretten etter avsluttet utelukkelse

må under eventuell suspensjonstid og

under utelukkelsen være tilgjengelig for

dopingprøve og på forespørsel oppgi

nødvendig utøverinformasjon.

(11) Person som begår regelbrudd i

tilknytning til idrettsaktivitet arran-

gert av organisasjonsledd uten å være

medlem av idrettslag tilsluttet NIF, kan

av Idrettsstyret administrativt utelukkes

fra deltakelse i organisert idrett, støt-

teapparat for idrett organisert av NIF og

medlemskap i idrettslag. Ved vurde-

ringen av utelukkelsens lengde skal

sanksjonene som gjelder for medlemmer

benyttes. § 12-7 gjelder tilsvarende.

(12) NIF vil anerkjenne rettskraftige av-

gjørelser avsagt av internasjonale idrett-

organisasjoner, nasjonale antidopingor-

lingsvinnerne rykker opp i 2. divisjon. Lag

nr 12, 13 og 14 i hver avdeling i Sør-Norge

rykker ned i 4. divisjon. Lag nr 11 og 12 i

hver avdeling i Nord-Norge rykker ned til

4. divisjon.

(5) 0. divisjon kvinner består av 12 lag i

én avdeling. Forbundsstyret bestemmer

hvert år divisjonens navn. Klubbene må

ha forbundsstyrets godkjennelse gjennom

lisens som profesjonell klubb, jfr. lovens §

8-8. En klubb som ikke meddeles lisens,

gis anledning til å delta i 1. divisjon. Vin-

neren er årets seriemester. Lag nr. 11 spil-

ler kvalifiseringskamp, hjemme og borte

etter trekning, mot lag nr. 2 i 1. divisjon

om plass i 0. divisjon neste sesong. Lag nr.

12 rykker ned i 1. divisjon.

(6) 1. divisjon kvinner består av 12 lag i én

avdeling. Forbundsstyret kan stille vilkår

for deltakelsen, jf. loven § 8-8 (4).

(7) Lag nr 1 rykker opp i 0. divisjon. Lag

nr. 2 spiller kvalifiseringskamp, hjemme

og borte etter trekning, mot lag nr. 11 i

0. divisjon om plass i 0. divisjon neste

sesong. Lag nr. 11 og 12 rykker ned i 2.

divisjon.

(8) Forbundsstyret fastsetter hvor mange

lag som skal spille i 2. divisjon kvin-

ner og deler disse inn i avdelinger. Ved

sammensetningen av avdelingene skal

forbundsstyret ta geografiske hensyn. Det

kan være flere avdelinger i samme krets,

men avdelingene kan også settes sammen

kretsvis eller regionalt. To lag rykker opp i

1. divisjon etter kvalifiseringsspill fastsatt

av forbundsstyret. Nedrykk skjer etter

kretsens bestemmelser.

(9) I 3. og lavere divisjoner kvinner og i

4. og lavere divisjoner menn fastsetter

kretsen hvor mange avdelinger det skal

være i hver divisjon og hvor mange lag det

skal være i hver avdeling.

(10) Forbundsstyret gir utfyllende bestem-

melser om de ulike divisjonene.

§ 12-8 ADMINISTRATIVE ORGANER

(1) Kamper i 0., 1. og 2. divisjon menn, 0.

og 1. divisjon kvinner og kvalifiserings-

kamper til disse divisjoner administreres

av forbundsstyret.

(2) Dersom alle lag i en avdeling i lavere

divisjoner eller aldersklasser er fra samme

§ 12-8: Kampreglementets § 6-1, administrative

organer, får tilsvarende bestemmelse i loven.


75

ganisasjoner og Court of Arbitration for

Sport (CAS) som er avsagt i henhold til

og i samsvar med reglene i World Anti-

Doping Code.

(13)Utøver som ønsker å gjeninntre i

idretten etter avsluttet utelukkelse må

tilbakebetale eventuelle pengepremier

innvunnet i forbindelse med konkurran-

ser der premier, mesterskap eller rekor-

der senere er fratatt utøver i medhold av

§§ 12-7 og 12-8 (1) og (2). Tilbakebetalte

pengepremier anvendes iht. bestemmel-

ser fastsatt av arrangør, internasjonalt

særforbund eller WADA.

(14) Idrettsstyret kan sanksjonere

organisasjonsledd som administrativ

disiplinærforføyning ved brudd på do-

pingbestemmelsene. Følgende sanksjo-

ner kan benyttes:

a) Irettesettelse

b) Bot som ikke må overstige grense

fastsatt i § 11-1

c) Reduksjon av økonomisk støtte.

§ 12-9 BORTFALL, REDUKSJON EL-

LER SKJERPELSE AV UTELUKKELSE

SOM FØLGE AV SÆRLIGE OMSTEN-

DIGHETER

(1) Dersom utøver eller person beviser

at regelbrudd er forårsaket uten skyld,

skal utelukkelse falle bort. Regelbrud-

det regnes heller ikke som første gangs

regelbrudd der dette senere kan ha

betydning.

(2) Dersom utøver eller person beviser

at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist

skyld, kan ilagt utelukkelse reduseres til

minimum halvparten av laveste angitte

utelukkelsestid. Dersom angitt uteluk-

kelse for regelbruddet er livslang uteluk-

kelse, kan utelukkelsen ikke reduseres

til mindre enn åtte år.

(3) Ved positiv dopingprøve må utøver i

tillegg bevise hvordan det forbudte stoff

ble tilført utøvers kropp for at utelukkel-

sen skal bortfalle eller reduseres.

(4) Dersom utøver eller person yter

vesentlig bistand til Antidoping Norge,

politi eller yrkesmessig disiplinærorgan

som resulterer i avdekking av brudd

på dopingbestemmelsene, alminnelig

lovgivning eller forskrifter begått av en

krets, administreres avdelingen av denne

kretsen. Deltar det i seniorklassen lag fra

flere kretser i samme avdeling, fastsetter

forbundsstyret hvert år hvilken krets som

skal administrere avdelingen. Forbunds-

styret kan fastsette eget reglement for

slike serier. Deltar det i aldersbestemte

klasser lag fra flere kretser i samme av-

deling, skal kretsene bli enige om hvilken

som skal administrere serien.

§ 12-9 UTFYLLENDE BESTEMMELSER.

EGNE REGLEMENTER FOR SÆRSKIL-

TE KONKURRANSER

(1) Forbundsstyret kan:

a) gi utfyllende bestemmelser til regle-

mentet, herunder egne reglementer for de

forskjellige konkurranser og turneringer,

kamper og konkurranser i seniorklassene

4. og lavere divisjoner menn, 3. og lavere

divisjoner kvinner og aldersbestemte

klasser. Slike utfyllende bestemmelser kan

både gi rettigheter og pålegge plikter til

klubber og klubbmedlemmer,

b) gi konkrete pålegg for å sikre sportslig,

forsvarlig og hensiktsmessig

gjennomføring av kamp/konkurranse.

c) gi utfyllende bestemmelser om delta-

kelse på lavere seniorlag

d) gi utfyllende bestemmelser om delta-

kelse på lag aldersbestemte klasser

e) gi utfyllende bestemmelser om delta-

keravgift i NFFs konkurranser

f) gi utfyllende bestemmelser om turne-

ringer, privatkamper og fotballskoler m.v.

g) gi utfyllende bestemmelser om lags

fremmøte til kamper og virkninger av å

utebli eller å trekke seg fra kamp

§ 12-9: Det foreslås en bestemmelse i loven som

gir forbundsstyret mulighet til å vedta utfyllende

bestemmelser til lovens kampbestemmelser.


76

annen person, kan inntil tre firedeler av

idømt utelukkelse gjøres betinget. Der-

som angitt utelukkelse for regelbruddet

er livslang utelukkelse, kan ubetinget del

av utelukkelsen ikke utgjøre mindre enn

åtte år. Etter rettskraftig avgjørelse kan

idømt utelukkelse kun gjøres betinget

etter samtykke fra WADA og relevant

internasjonalt særforbund.

(5) Tilståelse av regelbrudd forut for

innkalling til dopingkontroll, eller forut

for varsel om brudd på § 12-2 (1) b til i

er gitt iht. § 12-13 (1), der tilståelsen på

det tidspunkt utgjør det eneste bevis for

regelbruddet, kan medføre reduksjon av

utelukkelse med inntil en halvpart.

(6) Dersom utøver eller person er beret-

tiget til bortfall eller reduksjon av ute-

lukkelse etter flere alternativer omfattet

av andre til femte ledd, kan utelukkelse

ikke reduseres eller gjøres betinget med

mer enn tre firedeler av ordinært utmålt

utelukkelse.

(7) Dersom det kan bevises at brudd på

§ 12-2 (1) a – f er begått overlagt, og det

foreligger særlige skjerpende omstendig-

heter, skal det idømmes minimum 2 års

utelukkelse og maksimalt 4 års uteluk-

kelse. Slik skjerpelse kan unngås dersom

utøver eller person tilstår uten opphold

etter at varsel om regelbruddet er gitt.

§ 12-10 TAP ELLER REDUKSJON AV

ØKONOMISK STØTTE TIL PERSON I

UTELUKKELSESPERIODEN

NIF og organisasjonsledd i NIF skal

helt eller delvis frata økonomisk støtte

til person som er utelukket som følge av

brudd på bestemmelsene i § 12-2. Dette

gjelder ikke dersom § 12-8 (5) kommer

til anvendelse.

§ 12-11 FLERE REGELBRUDD

(1) For andre gangs regelbrudd skal

utelukkelse utmåles i henhold til tabell

inntatt nedenunder;

(2) Ved tredje regelbrudd skal alltid

livstids utelukkelse ilegges, med mindre

§ 12-8, (5) kommer til anvendelse, eller

det er et brudd på § 12-2 (1) d). I slike

tilfeller skal det ilegges utelukkelse på

minimum 8 år


77

(3) Det regnes som flere regelbrudd

dersom det kan fastslås at det senere

regelbruddet ble begått av utøver eller

person etter at vedkommende fikk varsel

om det tidligere regelbruddet, eller

det kan bevises at det ble gjort rimelig

forsøk på å varsle vedkommende om det

tidligere regelbruddet. Dersom det fast-

slås at begge regelbrudd ble begått før

varsel ble gitt eller forsøkt gitt, anses det

å foreligge ett forhold, og den strengeste

utelukkelsestiden benyttes.

(4) Dersom det etter rettskraftig dom

avdekkes fakta knyttet til regelbrudd

som fant sted før utøver eller person ble

varslet om det tidligere regelbruddet,

skal saken bringes inn for domsutvalget

for ileggelse av tilleggsstraff der den

strengeste utelukkelsestiden benyttes.

Utøver taper i så tilfelle også premier,

mesterskap og resultat jfr. § 12-8 (2).

(5) For at (1) til (4) skal komme til anven-

delse, er en forutsetning at regelbrud-

dene fant sted i samme åtte års periode.

§ 12-12 FORELDELSE

Fristen for foreldelse er 8 år. Fristen

regnes fra den dag det straffbare forhold

er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en

sak anmeldes til NIFs domsutvalg.


(1) Ved regelbrudd skal utøver eller

person informeres så raskt som mulig

etter at Antidoping Norge har foretatt

innledende undersøkelser. Vedkommen-

de skal informeres om sine rettigheter,

herunder at utøver kan be om analyse av

B-prøve, få kopi av sakens dokumenter,

og at utøver har rett til å være til stede

under åpning og analyse av B-prøven

sammen med eventuell rådgiver.

(2) I medhold av § 12-22 har Antidoping

Norge rett til å inngi anmeldelse med

krav om at sak blir reist for brudd på

dopingbestemmelsene.

(3) Anmeldelsen skal inngis skriftlig til

domsutvalget i NIF så snart som mulig,

etter at nødvendige innledende undersø-

kelser er utført.

(4) Domsutvalget sender anmeldelsen

snarest mulig og senest innen 14 dager


78

i rekommandert brev eller på annen be-

tryggende måte til den anmeldte som gis

en frist på minst 21 dager til å komme

med sine bemerkninger til den inngitte

anmeldelse. Samtidig gjøres anmeldte

oppmerksom på at saken kan bli avgjort

på grunnlag av den inngitte anmeldelse

dersom vedkommende unnlater å frem-

komme med sine bemerkninger innen

den fastsatte frist.

(5) Enhver sak skal avgjøres så raskt

som mulig. Domsinstansen skal påse at

saken under forberedelsen ikke forsin-

kes ugrunnet og kan i den forbindelse

sette frister, avskjære bevis og foreta

annen forberedende saksbehandling.

Enhver sak skal utredes nøye før den blir

avgjort. Part har rett til å kreve muntlig

forhandling med mindre domsutval-

get enstemmig finner at dette ikke er

nødvendig. Dersom det tas opp muntlig

forklaring av parter eller vitner, skal

partene varsles og ha rett til å være til

stede eventuelt sammen med rådgiver.

Bare de bevis som foreligger i saken og

som begge parter er gjort kjent med, blir

å legge til grunn for avgjørelsen. Dersom

anmeldte ikke behersker norsk skal

domsinstansen bekoste tolk.

(6) Ingen kan være med på forberedelsen

av saken eller avgjørelsen som selv har

interesse i saken, har inngitt anmeldelse

eller vært med på behandlingen av den

i lavere instans eller som på forhånd

offentlig har gitt sin oppfatning av saken

til kjenne eller det foreligger andre sær-

lige grunner som er egnet til å svekke

tilliten til dennes habilitet.

(7) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal

redegjøres for hvilket forhold som anses

som bevist og hvilken dopingbestem-

melse som legges til grunn.

(8) Melding om avgjørelse sammen med

begrunnelsen for denne skal sendes

påtaleorganet og anmeldte i rekomman-

dert brev eller på annen betryggende

måte. Samtidig skal underretning gis om

frist for overprøving av avgjørelsen og til

hvem kravet om overprøving skal rettes.

§ 12-14 SUSPENSJON

(1) Når det er grunn til å anta at en


79

utøver eller person vil bli ilagt sanksjon

etter disse dopingbestemmelsene, kan

domsutvalget beslutte at den det gjelder

suspenderes. Suspensjon kan besluttes

for inntil to måneder av gangen. Den

samlede suspensjonstid må ikke over-

stige den tid vedkommende antas å ville

miste sine rettigheter ved endelig dom.

(2) Suspensjon medfører at utøver eller

person utelukkes i samsvar med § 12-8

(3). Utholdt og overholdt suspensjon skal

komme til fradrag i den straff som måtte

bli utmålt.

(3) Den som blir suspendert, skal straks

underrettes om beslutningen og at

suspensjonsvedtaket kan ankes inn for

høyere domsinstans.

(4) Den det gjelder kan be om muntlig

behandling av suspensjonsspørsmålet

enten før eller umiddelbart etter at ved-

taket om suspensjon er fattet.

(5) Dersom utøver eller person skriftlig

aksepterer suspensjon, skal utholdt og

overholdt suspensjon komme til fradrag

i den straff som måtte bli utmålt.

§ 12-15 ANKE

(1) Avgjørelser fattet av NIFs domsorgan

kan påankes iht. denne bestemmelse.

(2) Avgjørelser fattet av NIFs domsut-

valg kan påankes til NIFs appellutvalg,

med unntak av anke fremsatt av WADA

som kan påankes direkte for CAS iht.

regler gitt av CAS.

(3) Anken må fremsettes skriftlig og

senest innen 14 dager etter at vedkom-

mende er blitt kjent med avgjørelsen.

Kravet fremsettes for NIFs domsutvalg

og sendes av dette sammen med sakens

dokumenter til NIFs appellutvalg.

WADAs ankefrist utløper det seneste

tidspunkt av enten 21 dager etter den

ordinære ankefristens siste dag, eller 21

dager etter WADAs mottak av avgjørel-

sen og sakens dokumenter.

(4) En anke som er fremsatt etter at

ankefristen er utløpt, skal avvises med

mindre NIFs appellutvalg finner at over-

sittelsen ikke bør legges den ankende til

last, eller det av særlige grunner finnes

rimelig at anken likevel blir prøvd.

(5) Anken skal behandles så snart som


80

mulig. Bestemmelsene i § 12-13 får

tilsvarende anvendelse.

(6) NIFs appellutvalg kan:

a) avvise saken pga. formelle feil,

b) oppheve underinstansens avgjørelse,

sende saken tilbake til ny behandling og

gi retningslinjer for den nye behandling,

c) stadfeste den påankede avgjørelsen,

d) avsi ny dom.

(7) Anken har ikke oppsettende virkning

med mindre NIFs appellutvalg bestem-

mer annerledes.

(8) Avgjørelser fattet av NIFs appellut-

valg knyttet til utøver som da regelbrud-

det ble begått var oppført på særskilt

liste utarbeidet av internasjonalt

særforbund, kan påankes til CAS. Øvrige

avgjørelser fattet av NIFs appellutvalg

kan påankes til CAS av WADA eller in-

ternasjonalt særforbund i samsvar med

regler gitt av CAS.

§ 12-16 ANKEBERETTIGETE

Ankeberettigete er;

a) anmeldte

b) Antidoping Norge

c) WADA

d) relevant internasjonalt særforbund

e) nasjonal antidoping organisasjon i

det land utøver er bosatt.

I tillegg har følgende rett til å anke

avgjørelser som involverer utøvere som

da regelbruddet ble begått, var oppført

på særskilt liste utarbeidet av internasjo-

nalt særforbund;

f) Den internasjonale olympiske komité

dersom avgjørelsen har betydning for de

olympiske leker

g) Den internasjonale paralympiske ko-

mité dersom avgjørelsen har betydning

for de paralympiske leker

§ 12-17 UTELUKKELSENS IKRAFT-

TREDEN

(1) Utelukkelse trer i kraft med virkning

fra den dag utelukkelse først blir ilagt.

(2) Soning av utelukkelse regnes kun

i den tid den dømte er medlem av

idrettslag tilsluttet NIF. Ved utmeldelse

blir soning utsatt og løper videre ved en

eventuell innmeldelse.

(3) Dersom det har vært vesentlige


81

forsinkelser i saksbehandlingen som

ikke kan tilbakeføres til anmeldte, kan

domsorganet fastsette tidligere ikraft-

tredelse av utelukkelse. Idømt uteluk-

kelse kan tidligst tre i kraft på tidspunkt

for prøvetaking ved positiv prøve eller

tidspunkt for annet regelbrudd.

(4) Dersom utøver eller person tilstår et

regelbrudd umiddelbart etter å ha blitt

varslet om regelbruddet iht. § 12-13 (1),

kan domsorganet la utelukkelsen tre i

kraft fra tidspunkt for prøvetaking ved

positiv prøve eller tidspunkt for annet

regelbrudd. Utøver eller person må dog

sone minst en halvpart av idømt

utelukkelse.

§ 12-18OFFENTLIGGJØRING. TAUS-

HETSPLIKT

(1) En sak som reises iht. dopingbe-

stemmelsene er ikke offentlig før det er

besluttet å anmelde saken. Antidoping

Norge kan bestemme at beslutningen om

anmeldelse skal gjøres offentlig kjent.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er

offentlige med mindre domsinstansen

selv, eller domsinstansen etter begjæring

fra en av partene, finner at forhandlin-

gene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin

helhet offentlig. Domsinstansen kan,

når det foreligger spesielle grunner,

bestemme at kun slutningen skal gjøres

offentlig kjent.

§ 12-19 OPPNEVNELSE AV FORSVA-

RER OG DEKNING AV SAKSOMKOST-

NINGER

(1) Som hovedregel skal partene i en do-

pingsak dekke sine egne omkostninger

tilknyttet saken. Dersom anmeldte helt

eller delvis frifinnes, kan domsinstansen

tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende

kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å

dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan

domsinstansen oppnevne og bekoste

forsvarer og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og

oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrek-

ning de er rimelige og nødvendige.

Honorarberegning for advokat skjer


82

etter de samme regler som gjelder of-

fentlig oppnevnt forsvarer for tingrett.

Domsinstansen godkjenner honorarenes

størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av

honorar til oppnevnt forsvarer kan på-

klages særskilt til appellutvalget innen

14 dager etter at vedkommende er blitt

kjent med avgjørelsen.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstat-

tes kun når disse er innkalt av domsin-

stansen. Utgifter til sakkyndige erstattes

kun når disse er oppnevnt av domsin-

stansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under munt-

lige forhandlinger etter anmodning fra

domsinstansen, kan instansen beslutte

å erstatte dennes reise- og diettutgifter

etter statens satser, jfr. dog første ledd,

annet punktum. Tapt arbeidsfortjeneste

erstattes ikke, jfr. dog første ledd, annet

punktum.

§ 12-20 GJENOPPTAGELSE

(1) Til fordel for den som er ilagt straff,

kan en sak som ellers er endelig avgjort

av NIFs dømmende instanser, gjenopp-

tas når det fremkommer opplysninger

som man antar ville ha medført et annet

resultat. Til skade for den som er frifun-

net, kan en sak som ellers er endelig

avgjort gjenopptas når det på grunn av

egen tilståelse eller andre nye opplysnin-

ger eller bevis er overveiende sannsynlig

at vedkommende er skyldig i en straffbar

handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sen-

des den instans som sist har avgjort sa-

ken. Blir begjæringen om gjenopptagelse

avslått, kan den overprøves unntatt for

avslag behandlet av NIFs appellutvalg.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse

tatt til følge, bestemmer gjenopptakel-

sesinstansen hvordan saken videre skal

behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i § 12-13 får anven-

delse så langt de passer.

§ 12-21 BENÅDNING

Idrettsstyret kan etter søknad, når

særlige omstendigheter taler for det, gi

benådning for ilagt utelukkelse knyttet

til retten til å ha valgte og oppnevnte


83

tillitsverv. Benådning kan også gis med

hensyn til retten til å delta i organisert

trening, så fremt vilkårene i § 12-8, (3)

er oppfylt.

§ 12-22 KONTROLL- OG PÅTALEKOM-

PETANSE I DOPINGSAKER

(1) Kontroll- og påtalekompetansen i

dopingsaker er overført til Antidoping

Norge.

(2) Overføring av kontrollkompetansen

innebærer at personer nevnt i § 12-1

plikter å underkaste seg dopingkontroll

bestemt av Antidoping Norge.

(3) Overføring av kontrollkompetansen

innebærer at Antidoping Norge kan gi

prosedyrer for gjennomføring av antido-

pingvirksomheten, herunder bl.a. regler

for unntak fra dopinglisten, dopingkon-

troll, saksbehandling, prøveoppbeva-

ring samt forsendelse og oppfølging av

analyseresultater.

(4) Overføringen av påtalekompetanse

innebærer at Antidoping Norge har myn-

dighet til å fatte påtalemessige avgjørel-

ser i medhold av dopingbestemmelsene,

herunder adgang til å opptre som part i

dopingsaker for doms- og appellutvalget.

Dette omfatter også påtalekompetanse

i saker som involverer doping av hest og

hund.

(5) Påtalemessige avgjørelser knyttet til

fremme av dopingsak mot utøver eller

person kan påklages til CAS av ankebe-

rettiget jfr.§§ 12-15 og 12-16. Ved vesent-

lig forsinkelse i å ta stilling til om utøver

eller person har begått et regelbrudd,

kan WADA påklage saken til CAS.


84

FORSLAG TIL ENDRINGER I KAMPREGLEMENTET:


EGNE REGLEMENTER FOR SÆR-

SKILTE KONKURRANSER

(2) For kretsserie i aldersbestemte

klasser og i seniorklassene 4. og lavere

divisjoner menn og 3. og lavere divisjo-

ner kvinner, kan kretsen utarbeide eget

reglement, men dette skal godkjennes av

forbundsstyret før det kan tre i kraft.

§ 1-3 AVVIKENDE BESTEMMELSER

(LOKALE TILPASNINGER)

En krets kan fravike bestemmelsene

i § 2-2 b-h, § 2-3, § 2–11, § 2-12 og §

3-5 . De avvikende bestemmelser skal

kunngjøres før seriestart og gjelder kun

i konkurranser arrangert av kretsen eller

dens klubber.

§ 2-2 ALDERSKLASSER, DIVISJONER

OG AVDELINGER

(1) NFFs konkurranser er inndelt i

følgende aldersklasser, med disse spil-

letider og krav til alder for deltakelse:

a) Senior: 2 x 45 minutter spilletid.

Spillere må ha fylt 15 år ved årets begyn-

nelse.

b)* Old boys: 2 x 30 minutter spilletid.

Spillere må ha fylt 33 år ved årets begyn-

nelse.

c)* Old girls: 2 x 30 minutter spille-

tid. Spillere må ha fylt 28 år ved årets

begynnelse.

d)* Junior menn/ Junior kvinner: 2 x

45 minutter spilletid. Spillere må være

under 19 år, men ha fylt 14 år ved årets

begynnelse.

e)* Gutt/jente: 2 x 40 minutter spilletid.

Spillere må være under 16 år, men ha fylt

12 år, ved årets begynnelse.

f)* Smågutt/småjente: 2 x 35 minutter

spilletid. Spillere må være under 14 år,

men ha fylt 10 år ved årets begynnelse.

g)* Lillegutt/lillejente: 2 x 30 minutter

spilletid. Spillere må være under 12 år,

men ha fylt 10 år ved årets begynnelse.

h)* Minigutt/minijente: 2 x 25 minutter

spilletid. Spillere må være under 10 år

ved årets begynnelse.

i) Skolelag: Spilletid og krav til alder

fastsettes i den enkelte turnering.


EGNE REGLEMENTER FOR SÆRSKIL-

TE KONKURRANSER

(2) For kretsserie i aldersbestemte klasser

og i seniorklassene 4. og lavere divisjoner

menn og 3. og lavere divisjoner kvinner,

kan kretsen utarbeide eget reglement,

men dette skal godkjennes av forbunds-

styret før det kan tre i kraft gjelder

bestemmelser i Breddereglementet.

§ 1-3 AVVIKENDE BESTEMMELSER

(LOKALE TILPASNINGER)

En krets kan fravike bestemmelsene i §

2-2 b-h, § 2-3, § 2–11, § 2-12 og § 3-5 . De

avvikende bestemmelser skal kunngjøres

før seriestart og gjelder kun i konkur-

ranser arrangert av kretsen eller dens

klubber.

§ 2-2 ALDERSBESTEMMELSER M.V.

(1) I klassen senior menn/kvinner må

spillere ha fylt 15 år ved årets begyn-

nelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere

på banen samtidig, inkludert målvakt.

Øvrige aldersklasser fremgår av Bredde-

reglementet.

(2) I Norgesmesterskap G 16 og J16 gjelder

aldersbestemmelsene i Breddereglemen-

tet 2-2 (1) bokstav e. I Norgesmesterskap

G19 og J19 gjelder aldersbestemmelsene

i Breddereglementet § 2-2 (1) bokstav d.

Breddereglementet § 2-3 gjelder ikke for

spill i Norgesmesterskap.

(3) Forbundsstyret vedtar spilleregler for

de ulike aldersklassene.


samtlige klasser.

§ 1-2: Henvisning til Breddereglementet for kretsens

serier.

§ 1-3: Fjernes, skal ikke lenger være mulig for krets å

fravike Kampreglementets bestemmelser.

§ 2-2: Foreslås forenklet, øvrige bestemmelser vil

fremgå av Breddereglementet.


85

j) Øvrige lag: Arrangerer kretsene

konkurranser for andre lag, fastsetter

kretsene selv spilletiden og kravene til

alder.

(2) Seriespillet innenfor den enkelte

aldersklasse kan inndeles i forskjellige

divisjoner med opp- og nedrykk mellom

sesonger. På kretsnivå kan aldersklasser

også deles inn i sideordnede avdelinger.


samtlige klasser. I Old boysklassen må

deltakende kvinner ha fylt 28 år ved

årets begynnelse.


ALDER


junior, kan et lag pr. kamp benytte inntil

2 overårige spillere i elleverfotball og

1 overårig spiller i sjuerfotball og fem-

merfotball. Overårig spiller kan ikke

være mer enn ett år for gammel og kan

i samme sesong ikke spille på lag i sin

egen aldersklasse eller høyere. I klassen

junior kvinner gjelder begrensningene i

annen setning bare i Norgesmesterskap.

(2) I klassene lillegutt og lillejente kan

et lag pr. kamp benytte inntil 4 spillere

under 10 år, men som har fylt 8 år.

(3) I utsatte kvalifikasjons- eller

sluttspillkamper om mesterskap i de

aldersbestemte klasser, kan de spillere

delta som var representasjonsberet-

tiget da den siste kamp i vedkommende

divisjon ble spilt, selv om aldersgrensen i

mellomtiden er overskredet.

(4) Unntakene i (1) og (2) kan utvides i

turneringer. Det må i så fall fastsettes

tydelig i turneringsreglementet hvilke

bestemmelser som gjelder i turneringen.

§ 2-4 DISPENSASJON FRA KRAVENE

TIL ALDER

(1) I klassene junior menn, junior kvin-

ner, gutt, jente, smågutt, småjente,

lillegutt og lillejente kan klubben av sosi-

almedisinske årsaker søke kretsen om

dispensasjon fra aldersbestemmelsene

for spiller. Søknaden skal medunderteg-

nes av spillerens foresatte og attest fra

behandlende lege skal vedlegges. Likele-


ALDER


junior, kan et lag pr. kamp benytte inntil 2

overårige spillere i elleverfotball og 1 over-

årig spiller i sjuerfotball og femmerfotball.

Overårig spiller kan ikke være mer enn ett

år for gammel og kan i samme sesong ikke

spille på lag i sin egen aldersklasse eller

høyere. I klassen junior kvinner gjelder

begrensningene i annen setning bare i

Norgesmesterskap.

(2) I klassene lillegutt og lillejente kan

et lag pr. kamp benytte inntil 4 spillere

under 10 år, men som har fylt 8 år.

(3) I utsatte kvalifikasjons- eller sluttspill-

kamper om mesterskap i de aldersbes-

temte klasser, kan de spillere delta som

var representasjonsberettiget da den siste

kamp i vedkommende divisjon ble spilt,

selv om aldersgrensen i mellomtiden er

overskredet.

(4) Unntakene i (1) og (2) kan utvides i tur-

neringer. Det må i så fall fastsettes tydelig

i turneringsreglementet hvilke bestem-

melser som gjelder i turneringen.

§ 2-4 DISPENSASJON FRA KRAVENE

TIL ALDER

(1) I klassene junior menn, junior kvinner,

gutt, jente, smågutt, småjente, lillegutt og

lillejente kan klubben av sosialmedisinske

årsaker søke kretsen om dispensasjon fra

aldersbestemmelsene for spiller. Søkna-

den skal medundertegnes av spillerens

foresatte og attest fra behandlende lege

skal vedlegges. Likeledes kan kretsen på

§ 2-3: Fjernes, reguleres av Breddereglementet.

§ 2-4 (1): Fjernes, reguleres av Breddereglementet.


86

des kan kretsen på grunnlag av søknad

gi spiller i nevnte klasser dispensasjon

fra aldersbestemmelsene på grunn av

mangel på sportslig tilbud.

(2) Først det kalenderåret en spiller fyller

15 år kan vedkommende få dispensasjon

for å delta på seniorlag. Forbundsstyret

kan fastsette retningslinjer for behand-

lingen av søknader om dispensasjon for

spill i seniorklassen. Dispensasjon kan

ikke gis for spill på lag som deltar i de to

høyeste divisjonene for menn og høyeste

divisjon for kvinner.

§ 2-9 SAMMENSATTE LAG OG BE-

DRIFTSLAG

(1) Der det er nødvendig for å gi et

sportslig tilbud, kan kretsen eller

forbundsstyret i alle aldersklasser et-

ter søknad godkjenne at to eller flere

klubber spiller med sammensatte lag.

Godkjenningen gjelder for én sesong

om gangen. I seniorklassene kan ikke

sammensatte lag delta høyere enn i 4.

divisjon for menn eller 2. divisjon for

kvinner. Sammensatte lag kan ikke delta

i NM.

(2) Søknaden må være undertegnet av

leder av eller annen med fullmakt fra

de involverte klubber og være fremsatt

innen den frist som er satt av den krets

som administrerer serien. Søknaden må

inneholde opplysninger om hvilken av de

samarbeidende klubber som skal være

ansvarlig for laget etter NFFs lov og re-

glementer. Søknaden skal også presisere

hvilken av de samarbeidende klubbene

som skal opprettholde rettighetene i se-

riesystemet hvis samarbeidet opphører.

(3) Med de begrensninger som følger av

(1) tredje setning gjelder de alminnelige

reglene om opp- og nedrykk og mester-

skap i seriespill for sammensatte lag.

(4) Spillere som deltar på sammensatte

lag, kan samtidig spille på sine respek-

tive klubbers lag i andre aldersklasser. I

særskilte tilfeller kan kretsen godkjenne

spill i samme aldersklasse.

(5) Bedriftslag kan etter søknad gis tilla-

telse til å delta i det ordinære seriespill,

men ikke høyere enn i 4. divisjon for

menn eller 2. divisjon for kvinner. Med

grunnlag av søknad gi spiller i nevnte

klasser dispensasjon fra aldersbestem-

melsene på grunn av mangel på sportslig

tilbud.

(2) Først det kalenderåret en spiller fyller

15 år kan vedkommende få dispensasjon

for å delta på seniorlag. Forbundsstyret

kan fastsette retningslinjer for behandlin-

gen av søknader om dispensasjon for spill

i seniorklassen. Dispensasjon kan ikke gis

for spill på lag som deltar i de to høyeste

divisjonene for menn og høyeste divisjon

for kvinner.

§ 2-9 SAMMENSATTE LAG OG BE-

DRIFTSLAG

(1) Der det er nødvendig for å gi et sports-

lig tilbud, kan kretsen eller forbundsstyret

i alle aldersklasser etter søknad godkjenne

at to eller flere klubber spiller med sam-

mensatte lag. Godkjenningen gjelder for

én sesong om gangen. I seniorklassene

kan ikke sammensatte lag delta høyere

enn i 4. divisjon for menn eller 2. divisjon

for kvinner. Sammensatte lag kan ikke

delta i NM.

(2) Søknaden må være undertegnet av

leder av eller annen med fullmakt fra

de involverte klubber og være fremsatt

innen den frist som er satt av den krets

som administrerer serien. Søknaden

må inneholde opplysninger om hvilken

av de samarbeidende klubber som skal

være ansvarlig for laget etter NFFs lov og

reglementer. Søknaden skal også presisere

hvilken av de samarbeidende klubbene

som skal opprettholde rettighetene i seri-

esystemet hvis samarbeidet opphører.

(3) Med de begrensninger som følger av (1)

tredje setning gjelder de alminnelige re-

glene om opp- og nedrykk og mesterskap i

seriespill for sammensatte lag.

(4) Spillere som deltar på sammensatte

lag, kan samtidig spille på sine respektive

klubbers lag i andre aldersklasser. I sær-

skilte tilfeller kan kretsen godkjenne spill

i samme aldersklasse.

(5) Bedriftslag kan etter søknad gis til-

latelse til å delta i det ordinære seriespill,

men ikke høyere enn i 4. divisjon for

menn eller 2. divisjon for kvinner. Med

de begrensninger som følger av forrige



87

de begrensninger som følger av forrige

setning gjelder de alminnelige reglene

om opp- og nedrykk og mesterskap i se-

riespill for sammensatte lag. Bedriftslag

som deltar i ordinært seriespill aksepte-

rer gjennom påmeldingen til seriespillet

at NFFs sanksjonsreglement gjelder for

dette. Det samme gjelder for den enkelte

spiller som deltar for bedriftslag.

§ 2-12* DELTAKELSE PÅ LAG I KLAS-

SENE JUNIOR, GUTT, JENTE, SMÅ-

GUTT OG SMÅJENTE

(1) På et elleverlag kan det totalt benyt-

tes inntil tre spillere som ble benyttet

på nærmest høyere rangerte elleverlag i

samme aldersklasse i siste obligatoriske

kamp, fram til den neste obligatoriske

kamp for det nærmest høyere rangerte

elleverlag. Spiller andrelaget ved serie-

start før førstelaget, er kun 3 spillere fra

andrelaget spilleberettiget for førstelaget

i første kamp. Tilsvarende gjelder for

lavere rangerte lag.

(2) På et sjuerlag kan det totalt benyt-

tes inntil to spillere som ble benyttet

på nærmest høyere rangerte sjuerlag i




sjuerlag.

(3) På et femmerlag kan det totalt

benyttes en spiller som ble benyttet på

nærmest høyere rangerte femmerlag i




femmerlag.

(4) Fra det lavest rangerte elleverlaget

til et sjuerlag kan det totalt overføres

inntil to spillere, fram til elleverlagets

neste obligatoriske kamp. Fra det lavest

rangerte ellever- eller sjuerlaget til et

femmerlag kan det overføres inntil en

spiller, fram til ellever- eller sjuerlagets

neste obligatoriske kamp.

(5) Dersom et lag trekker seg eller blir

utelukket, kan spillerne som har spilt

mer enn halvparten av lagets kamper

disponeres på lavere lag tidligst i 4.

obligatoriske kamp deretter. Denne

bestemmelsen begrenser ikke adgangen

setning gjelder de alminnelige reglene om

opp- og nedrykk og mesterskap i seriespill

for sammensatte lag. Bedriftslag som del-

tar i ordinært seriespill aksepterer gjen-

nom påmeldingen til seriespillet at NFFs

sanksjonsreglement gjelder for dette. Det

samme gjelder for den enkelte spiller som

deltar for bedriftslag.

§ 2-12* DELTAKELSE PÅ LAG I KLASSE-

NE JUNIOR, GUTT, JENTE, SMÅGUTT

OG SMÅJENTE

(1) På et elleverlag kan det totalt benyttes

inntil tre spillere som ble benyttet på nær-

mest høyere rangerte elleverlag i samme

aldersklasse i siste obligatoriske kamp,

fram til den neste obligatoriske kamp for

det nærmest høyere rangerte elleverlag.

Spiller andrelaget ved seriestart før første-

laget, er kun 3 spillere fra andrelaget spil-

leberettiget for førstelaget i første kamp.

Tilsvarende gjelder for lavere rangerte lag.

(2) På et sjuerlag kan det totalt benyt-

tes inntil to spillere som ble benyttet på

nærmest høyere rangerte sjuerlag i samme



det nærmest høyere rangerte sjuerlag.

(3) På et femmerlag kan det totalt benyttes

en spiller som ble benyttet på nærmest

høyere rangerte femmerlag i samme



det nærmest høyere rangerte

femmerlag.

(4) Fra det lavest rangerte elleverlaget til

et sjuerlag kan det totalt overføres inntil

to spillere, fram til elleverlagets neste obli-

gatoriske kamp. Fra det lavest rangerte

ellever- eller sjuerlaget til et femmerlag

kan det overføres inntil en spiller, fram til

ellever- eller sjuerlagets neste obligato-

riske kamp.

(5) Dersom et lag trekker seg eller blir

utelukket, kan spillerne som har spilt mer

enn halvparten av lagets kamper dispone-

res på lavere lag tidligst i 4. obligatoriske

kamp deretter. Denne bestemmelsen

begrenser ikke adgangen til å benytte spil-

lere etter (1) til (4).

(6) Reglene i denne bestemmelse gjelder



88

til å benytte spillere etter (1) til (4).

(6) Reglene i denne bestemmelse gjelder

også når to eller flere lag fra en klubb

spiller i samme avdeling eller om samme

mesterskap og ett av klubbens lag deltar

i kampene om kretsmesterskapet.

§ 2-13 ANTALL INNBYTTERE

(1) Lag som deltar i 0. – 3. divisjon menn

og 0. og 1. divisjon kvinner samt NM

senior kan benytte inntil tre innbyttere.

Spillere som er byttet ut, kan ikke settes

inn igjen.

(2) Lag i 4. divisjon menn og 2. divisjon

kvinner kan benytte inntil tre innbyt-

tere, men den enkelte krets kan vedta

at inntil sju innbyttere kan benyttes,

samt at spillere som er byttet ut, kan

settes inn igjen. Dersom lag fra flere

kretser deltar i samme divisjon, må alle

de involverte kretser samtykke for at

unntak skal gjelde. Unntak kan ikke gis

med virkning for kvalifiseringskamper

for opprykk til 3. divisjon menn og 1.

divisjon kvinner.

(3) Lag i øvrige divisjoner og alders-

bestemte klasser kan benytte inntil sju

innbyttere. Kretsen bestemmer om spil-

ler som er byttet ut, kan settes inn igjen.

§ 4-2 KLUBB- OG REKRUTTERINGS-

DOMMER

(1) Klubb kan utnevne klubbdommere til

å dømme kamper der klubbens egne lag

er med.

(2) Ved fullført kurs i regi av kretsen

kan man bli rekrutteringsdommer og

dømme kamper innen kretsen.

(3) Klubb- og rekrutteringsdommeren

må være fylt 13 år ved kalenderårets

begynnelse.

§ 5-12 3. OG LAVERE DIVISJONER

KVINNER OG 4. OG LAVERE DIVISJO-

NER MENN




være i hver divisjon og hvor mange lag

det skal være i hver avdeling.

(2) Vinneren i hver divisjon er årets

kretsmester. Dersom det innenfor

også når to eller flere lag fra en klubb

spiller i samme avdeling eller om samme

mesterskap og ett av klubbens lag deltar i

kampene om kretsmesterskapet.

§ 2-13 ANTALL INNBYTTERE

(1) Lag som deltar i 0. – 3. divisjon menn

og 0. og 1. divisjon kvinner samt NM

senior kan benytte inntil tre innbyttere.

Spillere som er byttet ut, kan ikke settes

inn igjen.

(2)Lag i 4. divisjon menn og 2. divisjon

kvinner kan benytte inntil tre innbyt-

tere, men den enkelte krets kan vedta at

inntil sju innbyttere kan benyttes, samt

at spillere som er byttet ut, kan settes inn

igjen. Dersom lag fra flere kretser deltar

i samme divisjon, må alle de involverte

kretser samtykke for at unntak skal gjelde.

Unntak kan ikke gis med virkning for

kvalifiseringskamper for opprykk til 3.

divisjon menn og 1. divisjon kvinner.

(3)Lag i øvrige divisjoner og alders-

bestemte klasser kan benytte inntil sju

innbyttere. Kretsen bestemmer om spiller

som er byttet ut, kan settes inn igjen.

§ 4-2 KLUBB- OG REKRUTTERINGS-

DOMMER

(1) Klubb kan utnevne klubbdommere til

å dømme kamper der klubbens egne lag

er med. Klubbdommeren bør ha fylt 13 år

ved kalenderårets begynnelse.

(2) Ved fullført kurs i regi av kretsen kan

man bli rekrutteringsdommer og dømme

kamper innen kretsen. Rekrutteringsdom-

meren skal ha fylt 14 år ved kalenderårets

begynnelse.

(3) Klubb- og rekrutteringsdommeren må

være fylt 13 år ved kalenderårets begyn-

nelse.

(43)For dommere i barne- og ungdomsfot-

ballen gjelder reglene i Breddereglementet

§ 2-5.

§ 5-12 3. OG LAVERE DIVISJONER

KVINNER OG 4. OG LAVERE DIVISJO-

NER MENN


§ 2-13 (2) og (3): Fjernes, reguleres av Bredderegle-

mentet.

§ 4-2 (4): Nytt fjerdeledd, henviser til Bredderegle-

mentet. For å samsvare med forslag til Bredderegle-

ment foreslås det en mindre justering av aldersgren-

ser for klubb- og rekrutteringsdommere.



89

samme krets er flere avdelinger i samme

divisjon, spiller avdelingsvinnerne kvali-

fiseringsspill om å bli kretsmester.

(3) Kretsen skal før sesongstart kunn-

gjøre hvor mange lag som skal rykke

opp og ned fra de forskjellige divisjoner

og avdelinger. I avdelinger med sju eller

færre lag rykker som hovedregel ett lag

ned. I avdelinger med flere enn sju lag

kan det besluttes at inntil tre lag skal

rykke ned.

§ 5-13 ALDERSBESTEMTE KLASSER

(1) Det spilles serie om kretsmesterska-

pet i alle klasser bortsett fra lillegutt,

lillejente, minigutt og minijente. Kretsen

bestemmer om kampene skal spilles med

lag bestående av 5, 7 eller 11 spillere.

(2) Vinneren av serien er årets krets-

mester. Spilles det i en aldersklasse flere

divisjoner, er det kun vinneren av den

øverste divisjonen som er kretsmester.

Dersom det innenfor kretsen er sideord-

nede avdelinger i øverste divisjon, spiller

avdelingsvinnerne kvalifiseringsspill om

å bli kretsmester.

(3) I klassene lillegutt, lillejente, mi-

nigutt og minijente spilles alle kamper

med lag bestående av 7 eller færre spil-

lere. Det føres ikke tabell og kåres ikke

kretsmester.

(4) Kretsen skal før sesongstart kunn-

gjøre hvor mange lag som skal rykke opp

og ned fra de forskjellige divisjoner og

avdelinger.

KAPITTEL 14. Protester § 14-1FORHOLDET TIL SANKSJONS-

REGLEMENTET.

(1) En klubb som ønsker et kampresul-

tat kjent ugyldig, må nedlegge protest.

Dette kapittel gjelder behandlingen og

avgjørelsen av slike protester.


kan krets eller påtalenemnda reise

sanksjonssak etter sanksjonsreglemen-

tets § 4-4. Dette reglementet gjelder ikke



være i hver divisjon og hvor mange lag det

skal være i hver avdeling.

(2) Vinneren i hver divisjon er årets

kretsmester. Dersom det innenfor samme

krets er flere avdelinger i samme divisjon,

spiller avdelingsvinnerne kvalifiserings-

spill om å bli kretsmester.

(3) Kretsen skal før sesongstart kunngjøre

hvor mange lag som skal rykke opp og ned

fra de forskjellige divisjoner og avdelinger.

I avdelinger med sju eller færre lag rykker

som hovedregel ett lag ned. I avdelinger

med flere enn sju lag kan det besluttes at

inntil tre lag skal rykke ned.

§ 5-13 ALDERSBESTEMTE KLASSER

(1) Det spilles serie om kretsmesterska-

pet i alle klasser bortsett fra lillegutt,

lillejente, minigutt og minijente. Kretsen

bestemmer om kampene skal spilles med

lag bestående av 5, 7 eller 11 spillere.

(2) Vinneren av serien er årets krets-

mester. Spilles det i en aldersklasse flere

divisjoner, er det kun vinneren av den

øverste divisjonen som er kretsmester.

Dersom det innenfor kretsen er sideord-

nede avdelinger i øverste divisjon, spiller

avdelingsvinnerne kvalifiseringsspill om å

bli kretsmester.

(3) I klassene lillegutt, lillejente, minigutt

og minijente spilles alle kamper med lag

bestående av 7 eller færre spillere. Det fø-

res ikke tabell og kåres ikke kretsmester.

(4) Kretsen skal før sesongstart kunngjøre

hvor mange lag som skal rykke opp og ned

fra de forskjellige divisjoner og avdelinger.

KAPITTEL 14. Protester § 14-1 FORHOLDET TIL SANKSJONSRE-

GLEMENTET.

(1) En klubb som ønsker et kampresultat

kjent ugyldig, må nedlegge protest. Dette

kapittel gjelder behandlingen og avgjørel-

sen av slike protester.


kan krets eller påtalenemnda reise sank-

sjonssak etter sanksjonsreglementets §

4-4. Dette reglementet gjelder ikke saker


Kap. 14: Fjernes, reguleres av Reaksjonsreglementet.


90

saker som behandles etter sanksjonsre-

glementet.

§ 14-2. AVGJØRELSESMYNDIGHET

(1) Saker etter dette kapittel avgjøres

enten av krets eller doms- og sanksjons-

utvalget.

(2) Saken avgjøres av doms- og sank-

sjonsutvalget der denne gjelder:

-0., 1., eller 2. divisjon menn

-0. eller 1. divisjon kvinner

-NM kvinner eller menn

-NM junior, gutter og jenter fra første

ordinære runde.

(3) I andre tilfeller enn dem nevnt i (2)

treffes avgjørelse av krets.

§ 14-3 GRUNNLAG FOR PROTEST

(1) Protester kan kun fremmes på disse

grunnlag:

a) at et lag har benyttet spiller som ikke

var spilleberettiget,

b) feil fra arrangøren av kampen,

c) grove feil ved dommerens forståelse

av regelverket, men ikke feil i domme-

rens skjønnsutøvelse,

d) at kampen ble spilt med en ikke-

nøytral eller uautorisert dommer etter

bestemmelsene i §§ 13-5 (4) og (5), og

e) andre vesentlige forhold som har

ledet til at kampen ikke ble avviklet på

sportslige vilkår.

(2) Protester kan gjelde både forhold

oppstått før og under kampen.

§ 14-4. PROTESTBERETTIGELSE

Protester på grunnlag av manglende

spilleberettigelse kan nedlegges av de

klubber som deltar i samme divisjon

eller i samme mesterskap. Protester på

andre grunnlag kan kun nedlegges av

de lag som deltok eller skulle deltatt i

kampen.

§ 14-5 FRISTER

(1) Gjelder protesten forhold oppstått

før kampen, må dommeren og motstan-

ders kaptein varsles om at protest vil bli

nedlagt før kampen igangsettes.

(2) Gjelder protesten forhold under kam-

pen, må lagets kaptein etter kampens

slutt og innen dommeren har forlatt

som behandles etter sanksjonsreglemen-

tet.

§ 14-2. AVGJØRELSESMYNDIGHET

(1) Saker etter dette kapittel avgjøres

enten av krets eller doms- og sanksjons-

utvalget.

(2) Saken avgjøres av doms- og sanksjons-

utvalget der denne gjelder:

-0., 1., eller 2. divisjon menn

-0. eller 1. divisjon kvinner

-NM kvinner eller menn

-NM junior, gutter og jenter fra første

ordinære runde.

(3) I andre tilfeller enn dem nevnt i (2)

treffes avgjørelse av krets.

§ 14-3 GRUNNLAG FOR PROTEST

(1) Protester kan kun fremmes på disse

grunnlag:

a) at et lag har benyttet spiller som ikke

var spilleberettiget,

b) feil fra arrangøren av kampen,

c) grove feil ved dommerens forståelse av

regelverket, men ikke feil i dommerens

skjønnsutøvelse,

d) at kampen ble spilt med en ikke-nøytral

eller uautorisert dommer etter bestem-

melsene i §§ 13-5 (4) og (5), og

e) andre vesentlige forhold som har ledet

til at kampen ikke ble avviklet på sports-

lige vilkår.

(2) Protester kan gjelde både forhold opp-

stått før og under kampen.

§ 14-4. PROTESTBERETTIGELSE

Protester på grunnlag av manglende spil-

leberettigelse kan nedlegges av de klubber

som deltar i samme divisjon eller i samme

mesterskap. Protester på andre grunnlag

kan kun nedlegges av de lag som deltok

eller skulle deltatt i kampen.

§ 14-5 FRISTER

(1) Gjelder protesten forhold oppstått før

kampen, må dommeren og motstanders

kaptein varsles om at protest vil bli ned-

lagt før kampen igangsettes.

(2) Gjelder protesten forhold under kam-

pen, må lagets kaptein etter kampens slutt

og innen dommeren har forlatt spilleba-


91

spillebanen eller dens område, varsle

dommeren at protest vil bli nedlagt.

(3) Gjelder protesten manglende spil-

leberettigelse, må den klubb som vil

protestere senest innen 24 timer etter

kampens slutt per e-post eller på annen

etterviselig måte varsle den myndighet

kampen sorterer under at protest vil bli

nedlagt.

(4) Protest må inngis innen tre dager

etter kampens slutt. Protest sendes per

e-post eller på annen etterviselig måte

til forbundsstyret i saker etter § 14-2 (2)

og til krets i saker etter § 14-2 (3).

§ 14-6 FORMKRAV. GEBYR

(1) Protester skal være skriftlige og skal

underskrives av klubbens leder eller an-

nen med særskilt fullmakt fra klubbens

styre. Protester skal sendes per e-post

eller på annen etterviselig måte til den

myndighet som etter § 14-2 skal avgjøre

saken.

(2) Kvittering for innbetalt gebyr fast-

satt av forbundsstyret, sendes innen

protestfristens utløp. Saken kan ikke tas

til behandling før gebyret er betalt.

§ 14-7 AVVISNING

(1) Protesten skal avvises i følgende

tilfeller:

a) der den ikke gjelder forhold som nevnt

i § 14-3,

b) der den er fremsatt av andre enn dem

som er protestberettigede etter § 14-4,

c) der fristene for å varsle protest etter §

14-5 (1)-(3) ikke er overholdt,

d) der protestfristen i § 14-5 (4) ikke er

overholdt, og

e) der gebyr ikke er betalt innen protest-

fristens utløp, jfr. § 14-6 (2).

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan i sær-

lige tilfeller ta protesten til behandling

selv om fristene i § 14-5 er oversittet.


(1) Avgjørelsesmyndigheten skal påse at

saken er forsvarlig opplyst før avgjørelse

i saken tas. Dommeren og de klubber

som har spilt kampen skal gis anled-

ning til å uttale seg før avgjørelse tas.

Klubbene har rett til å føre de bevis som

nen eller dens område, varsle dommeren

at protest vil bli nedlagt.

(3) Gjelder protesten manglende spillebe-

rettigelse, må den klubb som vil protestere

senest innen 24 timer etter kampens slutt

per e-post eller på annen etterviselig måte

varsle den myndighet kampen sorterer

under at protest vil bli nedlagt.

(4) Protest må inngis innen tre dager

etter kampens slutt. Protest sendes per

e-post eller på annen etterviselig måte til

forbundsstyret i saker etter § 14-2 (2) og

til krets i saker etter § 14-2 (3).

§ 14-6 FORMKRAV. GEBYR

(1) Protester skal være skriftlige og skal

underskrives av klubbens leder eller an-

nen med særskilt fullmakt fra klubbens

styre. Protester skal sendes per e-post

eller på annen etterviselig måte til den

myndighet som etter § 14-2 skal avgjøre

saken.

(2) Kvittering for innbetalt gebyr fastsatt

av forbundsstyret, sendes innen pro-

testfristens utløp. Saken kan ikke tas til

behandling før gebyret er betalt.

§ 14-7 AVVISNING

(1) Protesten skal avvises i følgende tilfeller:

a) der den ikke gjelder forhold som nevnt

i § 14-3,

b) der den er fremsatt av andre enn dem

som er protestberettigede etter § 14-4,

c) der fristene for å varsle protest etter §

14-5 (1)-(3) ikke er overholdt,

d) der protestfristen i § 14-5 (4) ikke er

overholdt, og

e) der gebyr ikke er betalt innen protest-

fristens utløp, jfr. § 14-6 (2).

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan i særlige

tilfeller ta protesten til behandling selv om

fristene i § 14-5 er oversittet.


(1) Avgjørelsesmyndigheten skal påse at

saken er forsvarlig opplyst før avgjørelse

i saken tas. Dommeren og de klubber som

har spilt kampen skal gis anledning til å

uttale seg før avgjørelse tas. Klubbene har

rett til å føre de bevis som de mener er


92

de mener er egnet til å belyse saken.

Avgjørelsesmyndigheten kan innhente

uttalelser fra andre enn dem nevnt i

annen setning eller andre bevis der den

finner det nødvendig.

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan, enten

på eget initiativ eller etter begjæring

fra en klubb, beslutte at det skal holdes

muntlig forhandling. I de tilfeller der

muntlig forhandling holdes, gjelder

sanksjonsreglementets § 5-2 (2) og (3)

tilsvarende.

(3) Begge klubber som har spilt kampen

samt eventuell annen klubb som har

nedlagt protest, kan la seg bistå av advo-

kat på alle stadier av saken.

(4) Avgjørelsesmyndigheten kan bare

bygge sin avgjørelse på de bevis som

foreligger i saken.

§ 14-9 BEGRUNNELSE OG VARSLING

(1) Avgjørelsen av en protest skal be-

grunnes.

(2) Avgjørelsen skal meddeles begge

lagene som spilte kampen per e-post

eller på annen etterviselig måte. Hvis

protesten var nedlagt av andre enn de

to deltakende lagene, skal avgjørelsen

meddeles denne klubben på samme

måter. Hvis det er benyttet advokat, skal

melding om avgjørelsen med begrun-

nelse sendes denne i tillegg.

(3) Samtidig som avgjørelsen meddeles,

skal det gis opplysninger om ankein-

stans, frist for anke og gebyr.

§ 14-10 AVGJØRELSEN AV PROTESTER

PÅ GRUNNLAG AV MANGLENDE

SPILLEBERETTIGELSE

(1) Deltar en spiller i kamp uten å være

berettiget til det og protest innleveres,

skal kampen - med mindre særlige

forhold tilsier noe annet - regnes som

tapt for den klubb som benyttet vedkom-

mende. I kamper om poeng, tilkjennes

motstanderen 3 poeng og kampresulta-

tet settes til 3-0. Dersom motstanderen

vant kampen med tre mål eller mer,

opprettholdes resultatet.

(2) Dersom særlige forhold foreligger,

kan kampens resultat opprettholdes

eller ny kamp berammes. Blir kampens

egnet til å belyse saken. Avgjørelsesmyn-

digheten kan innhente uttalelser fra andre

enn dem nevnt i annen setning eller andre

bevis der den finner det nødvendig.

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan, enten på

eget initiativ eller etter begjæring fra en

klubb, beslutte at det skal holdes muntlig

forhandling. I de tilfeller der muntlig

forhandling holdes, gjelder sanksjonsre-

glementets § 5-2 (2) og (3) tilsvarende.

(3) Begge klubber som har spilt kampen

samt eventuell annen klubb som har ned-

lagt protest, kan la seg bistå av advokat på

alle stadier av saken.

(4) Avgjørelsesmyndigheten kan bare

bygge sin avgjørelse på de bevis som

foreligger i saken.

§ 14-9 BEGRUNNELSE OG VARSLING

(1) Avgjørelsen av en protest skal begrun-

nes.

(2) Avgjørelsen skal meddeles begge

lagene som spilte kampen per e-post eller

på annen etterviselig måte. Hvis protesten

var nedlagt av andre enn de to deltakende

lagene, skal avgjørelsen meddeles denne

klubben på samme måter. Hvis det er

benyttet advokat, skal melding om avgjø-

relsen med begrunnelse sendes denne i

tillegg.

(3) Samtidig som avgjørelsen meddeles,

skal det gis opplysninger om ankeinstans,

frist for anke og gebyr.


PÅ GRUNNLAG AV MANGLENDE SPIL-

LEBERETTIGELSE

(1) Deltar en spiller i kamp uten å være

berettiget til det og protest innleveres,

skal kampen - med mindre særlige forhold

tilsier noe annet - regnes som tapt for den

klubb som benyttet vedkommende. I kam-

per om poeng, tilkjennes motstanderen

3 poeng og kampresultatet settes til 3-0.

Dersom motstanderen vant kampen med

tre mål eller mer, opprettholdes resultatet.

(2) Dersom særlige forhold foreligger, kan

kampens resultat opprettholdes eller ny

kamp berammes. Blir kampens resultat

opprettholdt, kan en forseelse sanksjo-


93

resultat opprettholdt, kan en forseelse

sanksjoneres etter sanksjonsregle-

mentet. Spilles det ny kamp, kan den

klubben protesten var rettet mot verken

forbedre tidligere poengtall eller målfor-

skjell. Motstanderen kan forbedre så vel

poengtall som målforskjell. I omkampen

kan kun de spillere delta som var spil-

leberettiget i første kamp.

(3) I kamper om poeng hvor begge lag

har benyttet spiller som ikke var spille-

berettiget, settes kampresultatet til 0-0,

og ingen av lagene tilkjennes poeng med

mindre særlige forhold tilsier noe annet.

Dersom særlige forhold foreligger, kan

kampresultatet opprettholdes, det kan

berammes omkamp eller det ene laget

kan tilkjennes seieren.


PÅ GRUNNLAG AV ARRANGØRFEIL

(1) Er det begått feil av kamparrangør

som deltok i kampen, skal kampen

spilles på nytt dersom avgjørelsesmyn-

digheten finner det sannsynlig at feilen

har påvirket kamputfallet. Det samme

gjelder der det etter § 14-3 (1) e) protes-

teres på grunnlag av andre vesentlige

forhold som har ledet til at kampen ikke

ble avviklet på sportslige vilkår, og disse

forhold skyldes ett av lagene som har

deltatt i kampen. I øvrige tilfeller skal

protesten forkastes og kampresultatet

opprettholdes.

(2) Er det begått feil av nøytral kampar-

rangør, skal kampen spilles på nytt

dersom avgjørelsesmyndigheten finner

det overveiende sannsynlig at feilen

har påvirket kamputfallet. Det samme

gjelder der det etter § 14-3 (1) e) protes-

teres på grunnlag av andre vesentlige

forhold som har ledet til at kampen ikke

ble avviklet på sportslige vilkår, og disse

forhold ikke skyldes ett av lagene som

har deltatt i kampen. I øvrige tilfeller

skal protesten forkastes og kampresulta-

tet opprettholdes.


PÅ GRUNNLAG AV DOMMERFEIL

Finner avgjørelsesmyndigheten at det er

begått slike feil av dommeren som nevnt

neres etter sanksjonsreglementet. Spilles

det ny kamp, kan den klubben protesten

var rettet mot verken forbedre tidligere

poengtall eller målforskjell. Motstande-

ren kan forbedre så vel poengtall som

målforskjell. I omkampen kan kun de

spillere delta som var spilleberettiget i

første kamp.

(3) I kamper om poeng hvor begge lag har

benyttet spiller som ikke var spilleberetti-

get, settes kampresultatet til 0-0, og ingen

av lagene tilkjennes poeng med mindre

særlige forhold tilsier noe annet. Dersom

særlige forhold foreligger, kan kampre-

sultatet opprettholdes, det kan berammes

omkamp eller det ene laget kan tilkjennes

seieren.


PÅ GRUNNLAG AV ARRANGØRFEIL

(1) Er det begått feil av kamparrangør

som deltok i kampen, skal kampen spilles

på nytt dersom avgjørelsesmyndigheten

finner det sannsynlig at feilen har påvirket

kamputfallet. Det samme gjelder der det

etter § 14-3 (1) e) protesteres på grunn-

lag av andre vesentlige forhold som har

ledet til at kampen ikke ble avviklet på

sportslige vilkår, og disse forhold skyldes

ett av lagene som har deltatt i kampen. I

øvrige tilfeller skal protesten forkastes og

kampresultatet opprettholdes.

(2) Er det begått feil av nøytral kam-

parrangør, skal kampen spilles på nytt


det overveiende sannsynlig at feilen har

påvirket kamputfallet. Det samme gjelder

der det etter § 14-3 (1) e) protesteres på

grunnlag av andre vesentlige forhold som

har ledet til at kampen ikke ble avviklet

på sportslige vilkår, og disse forhold ikke

skyldes ett av lagene som har deltatt i

kampen. I øvrige tilfeller skal protesten

forkastes og kampresultatet opprettholdes.


PÅ GRUNNLAG AV DOMMERFEIL

Finner avgjørelsesmyndigheten at det er

begått slike feil av dommeren som nevnt


94

i § 14-3 (1) c), skal kampen spilles på nytt



påvirket kamputfallet. I øvrige tilfeller

skal protesten forkastes og kampresulta-

tet opprettholdes.


ETTER § 13-5(4) OG (5)

Der en kamp er avviklet under protest

etter § 13-5 (4) eller (5), leder protesten

kun til ny kamp der det påvises forhold

ved dommerens utøvelse som avgjørel-

sesmyndigheten finner det overveiende

sannsynlig har påvirket kamputfallet. I

øvrige tilfeller skal protesten forkastes

og kampresultatet opprettholdes.

§ 14-14 KAMPER SOM SKAL SPILLES

PÅ NYTT ETTER §§ 14-10 TIL 14-13

(1) Der virkningen etter §§ 14-10 til 14-13

er at det skal spilles omkamp, skal denne

spilles så snart som mulig. Den myndig-

het kampen sorterer under, berammer

ny kamp etter å ha hørt begge klubbene.

Omkampen skal så vidt mulig spilles før

nest siste serierunde.

(2) Der en NM-kamp skal spilles på

nytt, bestemmer forbundsstyret hvor

omkampen skal spilles. Der kamper i

andre turneringer etter utslagsmetoden

skal spilles på nytt, skal omkampen

spilles på nøytral bane dersom også

den ugyldige kampen ble spilt på slik

bane. Dersom kampen ble spilt på en av

klubbenes baner, skal omkampen spilles

på vinnerlagets bane. Dersom kampen

endte uavgjort, skal omkampen spilles

på bortelagets bane.

(3) Der den ugyldige kampen ble spilt i

dobbel serie, skal omkampen spilles på

samme bane. Ble den ugyldige kampen

spilt i enkel serie, skal den myndighet

kampen sorterer under bestemme hvor

omkampen skal spilles.

(4) Reglene i kampreglementet § 12-8 om

avbrutte kamper gjelder tilsvarende om

de økonomiske konsekvenser.

i § 14-3 (1) c), skal kampen spilles på nytt



påvirket kamputfallet. I øvrige tilfeller

skal protesten forkastes og kampresultatet

opprettholdes.


ETTER § 13-5(4) OG (5)

Der en kamp er avviklet under protest et-

ter § 13-5 (4) eller (5), leder protesten kun

til ny kamp der det påvises forhold ved

dommerens utøvelse som avgjørelsesmyn-

digheten finner det overveiende sannsyn-

lig har påvirket kamputfallet. I øvrige

tilfeller skal protesten forkastes og

kampresultatet opprettholdes.

§ 14-14 KAMPER SOM SKAL SPILLES PÅ

NYTT ETTER §§ 14-10 TIL 14-13

(1) Der virkningen etter §§ 14-10 til 14-13

er at det skal spilles omkamp, skal denne

spilles så snart som mulig. Den myndig-

het kampen sorterer under, berammer

ny kamp etter å ha hørt begge klubbene.

Omkampen skal så vidt mulig spilles før

nest siste serierunde.

(2) Der en NM-kamp skal spilles på nytt,

bestemmer forbundsstyret hvor omkam-

pen skal spilles. Der kamper i andre tur-

neringer etter utslagsmetoden skal spilles

på nytt, skal omkampen spilles på nøytral

bane dersom også den ugyldige kampen

ble spilt på slik bane. Dersom kampen

ble spilt på en av klubbenes baner, skal

omkampen spilles på vinnerlagets bane.

Dersom kampen endte uavgjort, skal om-

kampen spilles på bortelagets bane.

(3) Der den ugyldige kampen ble spilt i

dobbel serie, skal omkampen spilles på

samme bane. Ble den ugyldige kampen

spilt i enkel serie, skal den myndighet

kampen sorterer under bestemme hvor

omkampen skal spilles.

(4) Reglene i kampreglementet § 12-8 om

avbrutte kamper gjelder tilsvarende om de

økonomiske konsekvenser.


95

KAPITTEL 15. Anke§ 15-1 ANKEADGANG OVER AVGJØ-

RELSER ETTER KAPITLENE 1 TIL 11

Avgjørelser i enkeltsaker fattet av krets

eller forbundsstyret etter kapitlene 1-11

kan ankes til ankeutvalget, men bare så

langt anken gjelder:

a) tolkningen av reglementet som ligger

til grunn for avgjørelsen,

b) saksbehandlingen,

c) om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag

av usaklig forskjellsbehandling.

§ 15-2 ANKEADGANG OVER AVGJØ-

RELSER ETTER KAPITLENE 13 OG 14

Avgjørelser fattet av krets, forbunds-

styret eller doms- og sanksjonsutvalget

etter kapittel 13 eller 14 kan ankes til

ankeutvalget uten slike begrensninger

som følger av § 15-1.

§ 15-3 ANKEBERETTIGET

Kun klubber kan anke avgjørelser og

bare hvis det har vesentlig betydning

for klubben å få endret avgjørelsen. I

protestsaker kan anke fremmes av de to

klubbene som har deltatt i kampen og –

ved påstått manglende spilleberettigelse

– også av en eventuell annen klubb som

har nedlagt protesten. Klubb som har

fått fullt medhold ved førsteinstansens

behandling, kan likevel ikke anke.

§ 15-4 ANKEFRIST

(1) Ankefristen er tre dager fra mot-

takelsen av avgjørelsen. Anken sendes

skriftlig til forbundskontoret per e-post

eller på annen etterviselig måte.

(2) I protestsaker må anke meldes til

forbundskontoret per e-post eller på

annen etterviselig måte innen 24 timer

etter at avgjørelsen er mottatt. Skriftlig

begrunnelse for anken må sendes per

e-post eller på annen etterviselig måte

innen den frist som gjelder etter (1).


Reglene i sanksjonsreglementets §§ 6-5

til 6-9 gjelder tilsvarende så langt de

passer.

KAPITTEL 15. Anke§ 15-1ANKEADGANG OVER AVGJØREL-

SER ETTER KAPITLENE 1 TIL 11

Avgjørelser i enkeltsaker fattet av krets el-

ler forbundsstyret etter kapitlene 1-11 kan

ankes til ankeutvalget, men bare så langt

anken gjelder:

a) tolkningen av reglementet som ligger til

grunn for avgjørelsen,

b) saksbehandlingen,

c) om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag

av usaklig forskjellsbehandling.

§ 15-2 ANKEADGANG OVER AVGJØ-

RELSER ETTER KAPITLENE 13 OG 14

Avgjørelser fattet av krets, forbundsstyret

eller doms- og sanksjonsutvalget etter

kapittel 13 eller 14 kan ankes til ankeut-

valget uten slike begrensninger som følger

av § 15-1.

§ 15-3 ANKEBERETTIGET

Kun klubber kan anke avgjørelser og bare

hvis det har vesentlig betydning for klub-

ben å få endret avgjørelsen. I protestsaker

kan anke fremmes av de to klubbene som

har deltatt i kampen og – ved påstått

manglende spilleberettigelse – også av en

eventuell annen klubb som har nedlagt

protesten. Klubb som har fått fullt med-

hold ved førsteinstansens behandling, kan

likevel ikke anke.

§ 15-4 ANKEFRIST

(1) Ankefristen er tre dager fra mottakel-

sen av avgjørelsen. Anken sendes skriftlig

til forbundskontoret per e-post eller på

annen etterviselig måte.

(2) I protestsaker må anke meldes til for-

bundskontoret per e-post eller på annen

etterviselig måte innen 24 timer etter at

avgjørelsen er mottatt. Skriftlig begrun-

nelse for anken må sendes per e-post eller

på annen etterviselig måte innen den frist

som gjelder etter (1).


Reglene i sanksjonsreglementets §§ 6-5 til

6-9 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kap. 15: Fjernes, reguleres av Reaksjonsreglementet.


96

KAPITTEL 16. EndringerEndringer i dette reglement kan bare

foretas på forbundsting med 2/3 stem-

meflertall.

KAPITTEL 16. EndringerEndringer i dette reglement kan bare fore-

tas på forbundsting med 2/3 stemmefler-

tall. av forbundsstyret, etter innstilling fra

Konkurranseutvalget.

Kap. 16: Endringskompetansen endres, fra for-

bundstinget til forbundsstyret. Det foreslås at det

velges et konkurranseutvalg, som gir forbundsstyret

en innstilling med de foreslåtte endringene.


FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR MERKER, POKALER OG DIPLOMER § 16

§ 16. Endringer

Endringer i dette reglement kan bare

foretas på forbundsting med alminnelig

flertall.

§ 16. Endringer

Endringer i dette reglement kan bare

foretas på forbundsting med alminnelig

flertall av forbundsstyret.

I tråd med øvrige endringer i lov- og reglementstruk-

tur, foreslår forbundsstyret at endringskompetansen

for Reglement for merker, pokaler og diplomer flyt-

tes fra tinget til styret.



97

FORSLAG TIL NYTT REAKSJONSREGLEMENT:

REAKSJONSREGLEMENTET

INNHOLD

KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Virkeområde

KAPITTEL 2 STRAFFESAKER

§ 2-1 Personell kompetanse § 2-2 Skyld § 2-3 Saksbehandling § 2-4 Påtaleunnlatelse § 2-5 Oversendelse av påtale. Frist for å inngi merknader. § 2-6 Behandling i avgjørelsesorganet. Muntlig forhandling. Bevisførsel og bevisbedømmelse § 2-7 Forsøk. Medvirkning. § 2-8 Foreldelse § 2-9 Suspensjon § 2-10 Oppnevnelse av forsvarer og dekning av saksomkostninger i straffesaker § 2-11 Ikrafttreden § 2-12 Offentliggjøring. Taushetsplikt § 2-13 Ankeadgang. Ankeinstans. § 2-14 Ankeberettiget § 2-15 Ankefrister § 2-16 Formkrav § 2-17 Feil ved anken. Avvisning. § 2-18 Behandling av anken § 2-19 Begrunnelse § 2-20 Gjenopptagelse § 2-21 Benådning

KAPITTEL 3SANKSJONSSAKER

§ 3-1 Personell kompetanse § 3-2 Skyld § 3-3 Saksbehandling § 3-4 Henleggelse av sanksjonssaker § 3-5 Oversendelse av påtale. Frist for å inngi merknader. § 3-6 Behandling i avgjørelsesorganet. Muntlig forhandling. Bevisførsel og bevisbedømmelse § 3-7 Forsøk. Medvirkning. § 3-8 Foreldelse § 3-9 Suspensjon § 3-10 Rett til å la seg bistå av advokat. Oppnevnelse av forsvarer og dekning av saksomkostninger i straffesaker§ 3-11 Ikrafttreden § 3-12 Offentliggjøring. Taushetsplikt

98

§ 3-13 Ankeadgang. Ankeinstans § 3-14 Ankeberettiget § 3-15 Ankefrister § 3-16 Formkrav. Ankegebyr i sanksjonssaker. § 3-17 Feil ved anken. Avvisning. § 3-18 Behandling av anken § 3-19 Begrunnelse. Tilbakebetaling av gebyr. § 3-20 Gjenopptagelse § 3-21 Benådning

KAPITTEL 4KARANTENE SOM FØLGE AV ADVARSLER, UTVISNINGER OG BORTVISNINGER M.V.

I. FELLESBESTEMMELSER FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER § 4-1 Virkeområde for reglene i kapittel 3. Forholdet til øvrige reaksjoner § 4-2 Klubbskifte § 4-3 Kamper som blir avbrutt eller kjent ugyldig § 4-4 Virkninger av karantene § 4-5 Advarsel og utvisning i samme kamp § 4-6 Soning av karantene

II. VIRKNINGER AV ADVARSLER § 4-7 Advarsler i seriespill § 4-8 Spillere som deltar i seriespill for flere lag § 4-9 Advarsler i NM-kamper § 4-10 Særskilte regler om kvalifiserings- og sluttspillkamper § 4-11 Oversikt over antall advarsler

III. VIRKNINGER AV UTVISNINGER OG BORTVISNINGER § 4-12 Retningslinjer § 4-13 Utvisning i seriespill § 4-14 Utvisning i NM-kamper § 4-15 Utvisning i privatkamp § 4-16 Utvisning i turnerinskamp § 4-17 Bortvist trener § 4-18 Virkninger for neste sesong

IV. KRETSENS BEHANDLING AV SAKER OM ADVARSLER, UTVISNING OG BORTVISNING § 4-19 Kretsens avgjørelser § 4-20 Karantene etter utvisning eller bortvisning § 4-21 Forholdet til sanksjonsreglene i kapittel 2 – saksbehandlingsregler § 4-22 Overprøving av kretsens avgjørelser

V. DISIPLINÆRUTVALGETS BEHANDLING AV SAKER OM ADVARSLER, UTVISNING OG BORTVISNING OG ANDRE OVERTREDELSER § 4-23 Saker om advarsler, utvisninger og bortvisninger § 4-24 Karantene eller bøter for andre overtredelser § 4-25 Møter. Sammensetning. § 4-26 Saksbehandlingsregler § 4-27 Ankeadgang

99

KAPITTEL 5PROTESTER

§ 5-1 Virkeområde for reglene i kapittel 5. Forholdet til øvrige reaksjoner§ 5-2 Avgjørelsesmyndighet§ 5-3 Grunnlag for protest§ 5-4 Protestberettigelse§ 5-5 Frister§ 5-6 Formkrav. Gebyr§ 5-7 Avvisning§ 5-8 Saksbehandling§ 5-9 Begrunnelse og varsling§ 5-10 Avgjørelsen av protester på grunnlag av manglende spilleberettigelse§ 5-11 Avgjørelsen av protester på grunnlag av arrangørfeil§ 5-12 Avgjørelsen av protester på grunnlag av dommerfeil§ 5-13 Avgjørelsen av protester etter kampreglementet § 15-5 (4) og (5) § 5-14 Kamper som skal spilles på nytt etter §§ 5-10 til 5-13§ 5-15 Ankeadgang

KAPITTEL 6VOLDGIFT

§ 6-1 Virkeområde for reglene i kapittel 6§ 6-2 Adgang til å reise voldgiftssak§ 6-3 Voldgiftsdommere§ 6-4 Voldgiftsbegjæringen§ 6-5 Forbundssekretariatets oppgaver. Voldgiftssekretariatet.§ 6-6 Voldgiftssekretariatets behandling av voldgiftsbegjæringen. Tilsvar.§ 6-7 Etablering av voldgiftsretten§ 6-8 Overføring av saken til voldgiftsretten§ 6-9 Voldgiftsrettens oppgaver§ 6-10 Voldgiftsrettens saksbehandling§ 6-11 Utvidelse av saken§ 6-12 Voldgiftsrettens avgjørelser§ 6-13 Virkninger av voldgiftsdommen§ 6-14 Gjenåpning

KAPITTEL 7.AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

§ 7-1 Endringer

100

KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Virkeområde (1) Dette reglementet omhandler straff og sanksjoner ved overtredelse av NFFs lov samt kamp- og konkurranseregler. Kamp- og konkurransereglene omfatter følgende regler og bestemmelser: - Klubblisensreglene, jfr. loven § 8-8 - Spillereglene - Kampreglementet - Sikkerhets- og arrangementsbestemmelsene - Turneringsbestemmelsene for de forskjellige turneringer - Overgangsreglementet - Reklamereglementet

(2) I kapittel 2 gis regler om straffesaker.

(3) I kapittel 3 gis regler om sanksjonssaker.

(4) I kapittel 4 gis regler om karantene som følge av advarsler (gule kort), utvisninger (røde kort) og bortvisninger av trenere og ledere, samt for overtredelser begått i tilknytning til kamp uten at det ledet til utvisning eller bortvisning.

(5) I kapittel 5 gis regler for behandlingen av protester. (6) I kapittel 6 gis regler om behandlingen av voldgiftssaker.

KAPITTEL 2.STRAFFESAKER

§ 2-1 Personell kompetanse (1) Alle straffesaker behandles av doms- og sanksjonsutvalget.

§ 2-2 Skyld (1) For å ilegge straff må det foreligge forsett eller uaktsomhet. En forutsetning for at organisasjonsledd kan straffes, er at noen som har handlet på vegne av organisasjonsleddet, har utvist slik skyld som nevnt i første setning.

(2) Det stilles ingen krav til skyld ved tilfeller av tribunevold og andre alvorlige tilfelle av bråk og uorden i tilknytning til et idrettsarrangement som omtalt i NFFs lov § 11-3 (2).

(3) Manglende kjennskap til idrettens regelverk eller bestemmelser gitt i medhold av dette, fritar ikke for straff eller tilsier at denne kan nedsettes.

§ 2-3 Saksbehandling. Anmeldelse. Påtale (1) Så vel enkeltperson som organisasjonsledd kan anmelde brudd på straffebestemmelsene, men bare påtalenemnda kan reise straffesak (påtale forholdet). Begjæring om påtale skal inngis skriftlig til vedkommende domsmyndighet så snart som mulig.

(2) Når påtalenemnda finner grunn til det, kan den selv ta en sak opp til behandling.

(3) Mener påtalenemnda eller kretsen at det bør anvendes reaksjoner som overskrider maksimumsbestemmelsene i NFFs lov § 11-6, skal saken påtales/anmeldes som straffesak.

§ 2-4 Påtaleunnlatelse i straffesaker. (1) Selv om overtredelse av straffebestemmelsene anses bevist, kan påtalenemnda unnlate påtale såfremt slike særlige

1 Se NFFs lov §§ 11-2 til 11-4.

2 Anken sendes til [email protected].

101

forhold er til stede at påtalenemnda, etter en samlet vurdering, finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Påtalenemnda kan gjøre unnlatelse av påtale betinget av slike vilkår den finner hensiktsmessig. Kopi av

beslutning om påtaleunnlatelse sendes NIF

(2) Dersom den som er meddelt påtaleunnlatelse mener at straffeskyld ikke foreligger, kan vedkommende bringe saken inn for doms- og sanksjonsutvalget innen en måned etter at påtaleunnlatelsen er meddelt.

(3) Beslutning om unnlatelse av påtale kan omgjøres av NIFs idrettsstyre. Frist for beslutning om omgjøring av beslutning er 14 dager etter at Idrettsstyret ble kjent med påtaleunnlatelsen.

§ 2-5 Oversendelse av påtale. Frist for å inngi merknader (1) Samtidig som påtale inngis skal saken sendes i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte til den saken gjelder som gis tre ukers frist for å komme med sine bemerkninger til den inngitte påtale.

(2) Vedkommende skal samtidig gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte påtale dersom vedkommende unnlater å fremkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist.

(3) Gjelder saken person under 18 år, skal anmeldelse eller varsel som nevnt i (3) også sendes til vedkommendes verge.

(4) Når forklaringen er mottatt eller fristen er utløpt, gir avgjørelsesmyndigheten, om den finner det nødvendig, påtalenemnda anledning til å komme med supplerende bemerkninger.

§ 2-6 Behandling i avgjørelsesorganet. Muntlig forhandling. Bevisførsel og bevisbedømmelse (1) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Avgjørelsesmyndigheten skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Avgjørelsesmyndigheten skal påse at saken er forsvarlig opplyst før avgjørelse i saken tas.

(2) En part har rett til å kreve muntlig forhandling med mindre domsinstansen enstemmig finner at dette ikke er nødvendig.

(3) Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Er en av partene under 18 år, har også dennes verge rett til å være til stede. Klubb representeres ved styrets leder eller annet styremedlem med fullmakt fra styret. Påtalenemnda har rett til å være representert i muntlige forhandlinger for doms- og sanksjonsutvalget.

(4) Avgjørelsesmyndigheten kan beslutte at den det er tale om å ilegge straff eller dennes stedfortreder skal gå ut mens et vitne avhøres, når det er grunn til å anta at vedkommende som avhøres, ikke vil gi uforbeholden forklaring i dennes nærvær. Når han/hun kommer inn igjen, skal han/hun gjøres kjent med det som har funnet sted i mellomtiden.

(5) Ingen kan være med på forberedelsen eller avgjørelsen av saken som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller påtale eller vært med på behandlingen av saken i lavere instans eller som på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til dennes habilitet.

(6) Påtalenemnda og den det er tale om å ilegge straff, har rett til å føre de bevis som de mener er egnet til å belyse saken. Avgjørelsesmyndigheten kan innhente uttalelser eller andre bevis der det finner det nødvendig. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, blir å legge til grunn for avgjørelsen.

(7) Avgjørelsesorganet fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. Enhver rimelig tvil skal komme den saken gjelder til gode.

(8) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilke straffebestemmelser som legges til grunn.

(9) Melding om avgjørelse, sammen med begrunnelsen for denne, skal sendes partene i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. Samtidig skal underretning gis om frist for overprøving av avgjørelsen og til hvem kravet

102

om overprøving skal rettes. Hvis det er benyttet advokat, skal melding om avgjørelsen med begrunnelse sendes denne i tillegg.

§ 2-7 Forsøk. Medvirkning (1) Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes mildere.

(2) Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.

§ 2-8 Foreldelse (1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak påtales til en avgjørelsesmyndighet.

(2) Når offentlig straffeforfølgning er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.

§ 2-9 Suspensjon (1) Når det er grunn til å anta at en person vil bli dømt til straff etter NFFs lov § 11-4 (1) bokstav d eller e og særlige grunner taler for det, kan domsinstansen eller kretsen beslutte at den det gjelder suspenderes. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstid må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville miste sine rettigheter ved endelig dom.

(2) I suspensjonstiden taper vedkommende de rettigheter som avgjørelsesmyndigheten bestemmer, innenfor de rammer som fremgår av NFFs lov §§ 11-4 og 11-6. Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den straff eller sanksjon som måtte bli utmålt.

(3) Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen og at suspensjonsvedtaket i straffesaker kan ankes inn for ankeutvalget.

(4) Der doms- og sanksjonsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal utvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn dem som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

§ 2-10 Oppnevnelse av forsvarer og dekning av saksomkostninger i straffesaker (1) Den som kan bli ilagt straff, kan la seg bistå av advokat eller rådgiver på alle stadier av saken.

(2) Som hovedregel skal partene dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Dersom en part helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.

(3) Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig.

(4) Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer etter (2) og (3) dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for tingrett. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse. Doms- og sanksjonsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt av partene og Norges Fotballforbund til ankeutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen.

(5) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(6) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.

§ 2-11 Ikrafttreden (1) Dommen trer i kraft når saken er endelig avgjort. Dersom saken ikke ankes er den endelig ved ankefristens utløp. Dersom saken ankes trer dommen i kraft når ankeutvalget har avgjort saken og avgjørelsen er meddelt ved-

103

kommende. Eventuell suspensjon går til fradrag i straffen, jf. § 2-9 (2).

(2) Soning av dom regnes kun i den tid den dømte er medlem av NFF. Ved utmeldelse blir soning utsatt og løper videre ved en eventuell innmeldelse.

§ 2-12 Offentliggjøring. Taushetsplikt (1) En sak er ikke offentlig før det er besluttet å påtale forholdet. Påtalenemnda kan bestemme at beslutningen om påtalebegjæring skal gjøres offentlig kjent.

(2) Forhandlingene er offentlige med mindre avgjørelsesmyndigheten av eget tiltak eller etter begjæring fra en av partene finner at forhandlingene skal gå for lukkede dører.

(3) Avgjørelsesmyndighetens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Avgjørelsesmyndigheten kan, når det foreligger spesielle grunner, beslutte at kun domsslutningen skal gjøres offentlig kjent.

§ 2-13 Ankeadgang. Ankeinstans Avgjørelser fattet av doms- og sanksjonsutvalget i straffesaker kan påankes til ankeutvalget. Ankeutvalgets avgjørelser er endelige.

§ 2-14 Ankeberettiget Avgjørelsen kan ankes av den som er ilagt straff og av påtalenemnda i tilfeller der straff enten ikke er ilagt eller er mildere enn den som ble foreslått av påtalenemnda.

§ 2-15 Ankefrister (1) Ankefristen i straffesaker er fjorten dager fra mottakelsen av avgjørelsen.

(2) Anken sendes til forbundskontoret per e-post eller på annen etterviselig måte. Anken må fremsettes skriftlig.

§ 2-16 Formkrav. (1) Anke fra klubb skal underskrives av klubbens leder eller annen med særskilt fullmakt fra klubbens styre.

(2) Anke fra enkeltpersoner må være egenhendig undertegnet.

(3) I straffesaker er det ikke ankegebyr.

§ 2-17 Feil ved anken. Avvisning Anken skal avvises i følgende tilfeller: a) der den er fremsatt av andre enn de som er nevnt i § 2-14, b) der en frist i § 2-15 ikke er overholdt, med mindre ankeutvalget anser at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd. c) der formkravene i § 2-16 (1) og (2) ikke er oppfylt.

§ 2-18 Behandling av anken (1) Ankeutvalget kan innhente uttalelser fra vitner, den som er ilagt straff eller sanksjoner eller fra påtalenemnda. Disse plikter å avgi uttalelse innen tre dager med mindre utvalget setter en annen frist.

(2) Anken skal behandles så snart som mulig. Saksbehandlingsreglene i §§ 2-5 og 2-6 får tilsvarende anvendelse så langt de passer. (3) Ankeinstansen kan: a) avvise saken på grunn av formelle feil, b) oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling, c) stadfeste den påankede avgjørelsen,

104

d) avsi ny dom.

§ 2-19 Begrunnelse. (1) Avgjørelsen av en anke skal begrunnes og meddeles partene.

§ 2-20 Gjenopptakelse (1) Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det fremkommer nye opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat.

(2) Til skade for den som er frifunnet, kan en straffesak som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det på grunn av egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis er overveiende sannsynlig at vedkommende er skyldig i en straffbar handling.

(3) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen avslått av doms- og sanksjonsutvalget, kan avgjørelsen påankes.

(4) Blir begjæringen om gjenopptagelse tatt til følge, bestemmer gjenopptakelsesinstansen hvordan saken videre skal behandles og kan selv avgjøre saken.

(5) Saksbehandlingsreglene i §§ 2-5 og 2-6 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 2-21 Benådning (1) Forbundsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning i straffesaker.

KAPITTEL 3.SANKSJONSSAKER

§ 3-1 Personell kompetanse (1) Sanksjonssaker avgjøres av doms- og sanksjonsutvalget der disse gjelder: - 0., 1., eller 2. divisjon menn - 0. eller 1. divisjon kvinner - NM kvinner eller menn - NM junior, gutter og jenter fra første ordinære runde.

(2) I andre tilfeller enn angitt i første ledd treffes avgjørelse i sanksjonssaker av krets.

§ 3-2 Skyld (1) For å ilegge sanksjon må det foreligge forsett eller uaktsomhet. En forutsetning for at organisasjonsledd kan straffes eller sanksjoneres, er at noen som har handlet på vegne av organisasjonsleddet, har utvist slik skyld som nevnt i første setning.

(2) I sanksjonssaker stilles det ingen krav til skyld hos klubb der det er tale om å ilegge sanksjoner for overtredelser begått av publikum. Det stilles heller ingen krav til skyld hos klubb der det er tale om å ilegge klubben en sanksjon for i samme kamp å ha benyttet to eller flere spillere som blir dømt for brudd på dopingbestemmelsene, jfr. NIFs lov. (3) Manglende kjennskap til idrettens regelverk eller bestemmelser gitt i medhold av dette, fritar ikke for sanksjon eller tilsier at denne kan nedsettes.

§ 3-3 Saksbehandling. Anmeldelse. Påtale. (1) I sanksjonssaker kan enhver som berøres i ikke ubetydelig grad av et mulig brudd på de regler som er nevnt i NFFs lov § 11-5 (1) og (5) anmelde forholdet. Anmeldelse må inngis innen tre dager etter at den berørte ble eller burde ha blitt kjent med forholdet. Anmeldelse sendes per e-post eller på annen etterviselig måte til forbundsstyret i saker etter § 3-1 (1) og til krets i saker etter § 3-1 (2).

105

(2) Når påtalenemnda eller kretsen finner grunn til det, kan den selv ta en sak opp til behandling. Påtalenemnda kan pålegge Kretsstyret å ta opp en sanksjonssak.

(3) Mener påtalenemnda eller kretsen at det bør anvendes reaksjoner som overskrider maksimumsbestemmelsene i NFFs lov § 11-6, skal saken i stedet påtales som en straffesak.

§ 3-4 Henleggelse av sanksjonssaker (3) Påtalenemnda eller krets kan henlegge en anmeldelse i sanksjonssak i følgende tilfeller: a) der det er åpenbart at det ikke foreligger noe sanksjonerbart forhold, b) der det påståtte sanksjonerbare forhold er av helt uvesentlig karakter, og c) når det er åpenbart at fristen for anmeldelse er overskredet. Dersom anmeldelsen ikke henlegges, skal saken tas til behandling.

§ 3-5 Oversendelse av påtale. Frist for å inngi merknader (1) Samtidig som påtale inngis skal saken sendes i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte til den saken gjelder som gis en rimelig frist til å komme med sine bemerkninger til den inngitte påtale. (2) Vedkommende skal samtidig gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte påtale dersom vedkommende unnlater å fremkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist.

§ 3-6 Behandling i avgjørelsesorganet. Muntlig forhandling. Bevisførsel og bevisbedømmelse (1) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Avgjørelsesmyndigheten skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Avgjørelsesmyndigheten skal påse at saken er forsvarlig opplyst før avgjørelse i saken tas.

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan, enten på eget initiativ eller etter begjæring fra en av partene, beslutte at det skal holdes muntlig forhandling.

(3) Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Er en av partene under 18 år, har også dennes verge rett til å være til stede. Klubb representeres ved styrets leder eller annet styremedlem med fullmakt fra styret. Påtalenemnda har rett til å være representert i muntlige forhandlinger for doms- og sanksjonsutvalget.

(4) Avgjørelsesmyndigheten kan beslutte at den det er tale om å ilegge straff eller dennes stedfortreder skal gå ut mens et vitne avhøres, når det er grunn til å anta at vedkommende som avhøres, ikke vil gi uforbeholden forklaring i dennes nærvær. Når han/hun kommer inn igjen, skal han/hun gjøres kjent med det som har funnet sted i mellomtiden.

(5) Ingen kan være med på forberedelsen eller avgjørelsen av saken som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller påtale eller vært med på behandlingen av saken i lavere instans eller som på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til dennes habilitet.

(6) Påtalenemnda og den det er tale om å ilegge sanksjoner, har rett til å føre de bevis som de mener er egnet til å belyse saken. Avgjørelsesmyndigheten kan innhente uttalelser eller andre bevis der det finner det nødvendig. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, blir å legge til grunn for avgjørelsen. (7) Avgjørelsesorganet fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. Enhver rimelig tvil skal komme den saken gjelder til gode.

(8) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilke sanksjonsbe stemmelser som legges til grunn.

(9) Melding om avgjørelse, sammen med begrunnelsen for denne, skal sendes partene i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. Samtidig skal underretning gis om frist for overprøving av avgjørelsen og til hvem kravet om overprøving skal rettes. Hvis det er benyttet advokat, skal melding om avgjørelsen med begrunnelse sendes denne i tillegg.

2 Anken sendes til [email protected].

2 Se NFFs lov § 11-5 til 11-6.

106

§ 3-7 Forsøk. Medvirkning (1) Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan sanksjoneres mildere.

(2) Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.

§ 3-8 Foreldelse (1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den regnes fra den dag det eller sanksjonerbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak påtales til en avgjørelsesmyndighet.

(2) Når offentlig straffeforfølging er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.

§ 3-9 Suspensjon (1) I sanksjonssaker kan avgjørelsesmyndigheten suspendere den det er tale om å ilegge sanksjoner dersom den finner det påkrevet.

(2) I suspensjonstiden taper vedkommende de rettigheter som avgjørelsesmyndigheten bestemmer, innenfor de rammer som fremgår av NFFs lov §§ 11-4 og 11-6. Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den sanksjon som måtte bli ilagt.

(3) Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen. Beslutning om suspensjon i sanksjonssaker er endelig og kan ikke påankes.

(5) Der doms- og sanksjonsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal utvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn dem som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

§ 3-10 Rett til å la seg bistå av advokat. Oppnevnelse av forsvarer og dekning av saksomkostninger i straffesaker (1) Den som kan bli ilagt sanksjoner og påtalenemnda, kan la seg bistå av advokat eller rådgiver på alle stadier av saken.

(2) Partene plikter å dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.

(3) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(4) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser.

§ 3-11 Ikrafttreden (1) Beslutningen trer i kraft når saken er endelig avgjort. Dersom saken ikke ankes er den endelig ved ankefristens utløp. Dersom saken ankes trer beslutningen i kraft når ankeutvalget har avgjort saken og avgjørelsen er meddelt vedkommende. Eventuell suspensjon skal komme til fradrag i den sanksjon som måtte bli ilagt, jf. § 3-9 (2).

(2) Soning av sanksjon regnes kun i den tid den dømte er medlem av NFF. Ved utmeldelse blir soningen utsatt og løper videre ved en eventuell innmeldelse.

§ 3-12 Offentliggjøring. Taushetsplikt (1) En sak er ikke offentlig før det er besluttet å påtale forholdet. Påtalenemnda kan bestemme at beslutningen om påtalebegjæring skal gjøres offentlig kjent.

(2) Forhandlingene er offentlige med mindre avgjørelsesmyndigheten av eget tiltak eller etter begjæring fra en av partene finner at forhandlingene skal gå for lukkede dører.

(3) Avgjørelsesmyndighetens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Avgjørelsesmyndigheten kan, når det foreligger spesielle grunner, bestemme at kun slutningen skal være offentlig.

4 Saker til påtalenemnda sendes til [email protected]

107

§ 3-13 Ankeadgang. Ankeinstans Avgjørelser fattet av doms- og sanksjonsutvalget eller av krets i sanksjonssaker kan påankes til ankeutvalget. Ankeutvalgets avgjørelser er endelige.

§ 3-14 Ankeberettiget Avgjørelsen kan ankes av den som er ilagt sanksjon og av påtalenemnda i tilfeller der sanksjon enten ikke er ilagt eller er mildere enn den som ble foreslått av påtalenemnda.

§ 3-15 Ankefrister (1) Ankefristen i sanksjonssaker er syv dager fra mottakelsen av avgjørelsen.

(2) Anken sendes til forbundskontoret per e-post eller på annen etterviselig måte. Anken må fremsettes skriftlig.

§ 3-16 Formkrav. Ankegebyr i sanksjonssaker (1) Anke fra klubb skal underskrives av klubbens leder eller annen med særskilt fullmakt fra klubbens styre.

(2) Anke fra enkeltpersoner må være egenhendig undertegnet.

(3) Kvittering for innbetalt gebyr fastsatt av forbundsstyret, sendes innen ankefristens utløp. Saken kan ikke tas til behandling før gebyret er betalt.

§ 3-17 Feil ved anken. Avvisning Anken skal avvises i følgende tilfeller: a) der den er fremsatt av andre enn de som er nevnt i § 3-14, b) der en frist i § 3-15 ikke er overholdt, med mindre ankeutvalget anser at oversittelsen ikke bør legges den ankende

til last eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd. c) der formkravene i § 3-16 (1) og (2) ikke er oppfylt, og d) der gebyr ikke er betalt innen ankefristens utløp, jf. § 3-16 (3).

§ 3-18 Behandling av anken (1) Ankeutvalget kan innhente uttalelser fra vitner, den som er ilagt sanksjoner eller fra påtalenemnda. Disse plikter å avgi uttalelse innen tre dager med mindre utvalget setter en annen frist.

(2) Anken skal behandles så snart som mulig. Saksbehandlingsreglene i §§ 3-5 og 3-6 får tilsvarende anvendelse så langt de passer. (3) Ankeinstansen kan: a) avvise saken, b) oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling, c) stadfeste den påankede avgjørelsen, d) avsi ny beslutning.

§ 3-19 Begrunnelse. Tilbakebetaling av gebyr. (1) Avgjørelsen av en anke skal begrunnes og meddeles partene.

(2) Blir en anke tatt til følge, betales gebyret tilbake. Ankeutvalget kan beslutte at gebyret tilbakebetales også i andre tilfeller dersom særlige grunner tilsier dette.

§ 3-20 Gjenopptakelse (1) Til fordel for den som er ilagt sanksjon, kan en sak som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det fremkommer nye opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen avslått av doms-

108

og sanksjonsutvalget eller krets, kan avgjørelsen påankes.

(3) Gjenopptakelsessaken behandles som en ny sak.

(5) Saksbehandlingsreglene i §§ 3-5 og 3-6 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 3-21 Benådning Forbundsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning i sanksjonssaker.

KAPITTEL 4.KARANTENE SOM FØLGE AV ADVARSLER, UTVISNINGER OG BORTVISNINGER MV

I. FELLESBESTEMMELSER FOR ADVARSLER OG UTVISNINGER

§ 4-1 Virkeområde for reglene i kapittel 3. Forholdet til øvrige reaksjoner (1) Spiller, trener eller leder kan ilegges karantene som følge av advarsler (gule kort), utvisninger (røde kort) og bortvisninger, og for overtredelser begått i tilknytning til kamp uten at det ledet til utvisning eller bortvisning. At spiller, trener eller leder får slik karantene er ikke til hinder for at det ilegges andre sanksjoner etter sanksjonsreglene for samme forhold, jf. kapittel 3 ovenfor og NFFs lov § 11-9 (2).

§ 4-2 Klubbskifte (1) Spiller, trener eller leder hefter for advarsler, utvisninger eller bortvisninger også etter et eventuelt klubbskifte.

§ 4-3 Kamper som blir avbrutt eller kjent ugyldig (1) Spiller hefter for utvisning, men ikke for advarsel, gitt i kamp selv om kampen blir avbrutt eller senere kjent ugyldig.

(2) Dersom en kamp blir avbrutt, regnes ikke karantener som sonet i denne kampen. Karantener regnes som sonet i kamp som spilles ferdig, selv om denne senere blir kjent ugyldig.

§ 4-4 Virkninger av karantene (1) Spiller, trener eller leder som har karantene etter bestemmelsene i dette reglement, kan ikke spille, oppholde seg i teknisk område eller fra annet område lede laget i de kampene karantenen gjelder. Det samme gjelder i resten av kampen der spilleren, treneren eller lederen blir utvist eller bortvist.

(2) Dersom en spiller benyttes i kamper der han etter dette reglement eller avgjørelser tatt med hjemmel i dette reglement, har karantene, skal han regnes som ikke spilleberettiget. Tilsvarende gjelder dersom spiller, trener eller leder oppholder seg i teknisk område, eller fra annet område leder laget, i kamper der han eller hun har karantene.

§ 4-5 Advarsel og utvisning i samme kamp (1) Dersom en spiller blir utvist etter to advarsler, teller kun utvisningen. Dersom en spiller først får en advarsel og senere i kampen gis direkte rødt kort, teller både advarselen og utvisningen.

§ 4-6 Soning av karantene (1) Soning kan kun skje i kamp der spilleren ellers ville vært spilleberettiget.

II. VIRKNINGER AV ADVARSLER

§ 4-7 Advarsler i seriespill (1) Med de presiseringer som følger av (4) og § 4-8 har en spiller etter tre advarsler for samme lag i samme sesong, karantene fra neste seriekamp for samme lag med mindre den myndighet divisjonen eller aldersklassen sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet.

5 Anken sendes til [email protected]

6 For tiden kr. 2.500. Gebyret innbetales til konto 7874.05.41322.

109

(2) Deretter har spilleren karantene fra en kamp hver gang han har fått to nye advarsler for samme lag med mindre den myndighet divisjonen eller aldersklassen sorterer under, har gitt skriftlig beskjed om noe annet.

(3) Soning skal alltid finne sted i førstkommende seriekamp.

(4) Forbundsstyret kan vedta avvikende bestemmelser for aldersbestemte klasser. Ved umiddelbar soning for advarsler i aldersbestemte klasser, skal det ikke gis ytterligere karantene.

§ 4-8 Spillere som deltar i seriespill på flere lag (1) For spiller som deltar på flere lag i forskjellige divisjoner eller aldersklasser, føres særskilt regnskap over advarsler for hvert lag han eller hun spiller for. Når spilleren har pådratt seg så mange advarsler for ett lag at han eller hun får karantene, kan spilleren likevel delta i obligatoriske kamper for lag i andre divisjoner og aldersklasser før soning har funnet sted.

(2) For spiller som deltar på flere lag i samme divisjon, føres felles regnskap over advarsler. Karantenen skal sones på det høyest rangerte laget spilleren har fått advarsel på.

(3) For spiller som har byttet klubb, enten midlertidig eller permanent, teller advarsler pådratt for den tidligere klubbens førstelag som om de var pådratt for den nye klubbens førstelag. Tilsvarende gjelder advarsler pådratt for lavere rangerte lag.

§ 4-9 Advarsler i NM-kamper (1) Etter to advarsler i de ordinære NM-runder i samme mesterskap, har spilleren karantene fra neste NM-kamp i samme mesterskap, med mindre den myndighet neste kamp sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet.

(2) Deretter har spilleren karantene fra en kamp etter hver advarsel, med mindre den myndighet neste kamp sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet.

(3) For spiller som har byttet klubb, teller advarsler pådratt for tidligere klubb som om de var pådratt for den nye klubben.

§ 4-10 Særskilte regler om kvalifiserings- og sluttspillkamper (1) I kvalifiseringskamper om opp- og nedrykk i seriesystemet og i sluttspillkamper teller ikke advarsler gitt i det ordinære seriespillet. Spiller skal heller ikke sone for advarsler gitt i seriekampene.

(2) Der hvor det spilles sluttspill som består av flere enn to kamper, har en spiller som pådrar seg to advarsler i dette sluttspillet, karantene fra neste sluttspillkamp med mindre den myndighet sluttspillet sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet. Deretter sones det en kamp etter hver advarsel, med mindre den myndighet sluttspillet sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet.

(3) Der hvor lag må gjennom innledende kvalifisering før de avgjørende kvalifiseringskamper, teller ikke advarsler fra den innledende kvalifisering med videre.

§ 4-11 Oversikt over antallet advarsler (1) Klubben har ansvar for å holde oversikt over hvor mange advarsler deres spillere har pådratt seg, og plikter å påse at karantener sones i samsvar med dette reglement.

III. VIRKNINGER AV UTVISNINGER OG BORTVISNINGER

§ 4-12 Retningslinjer (1) Forbundsstyret fastsetter før seriestart hvert år retningslinjer for reaksjoner mot utviste spillere, mot bortviste trenere og ledere, samt mot uttalelser og atferd som skader idrettens anseelse. Retningslinjene skal gjøres kjent for kretser og klubber.

110

§ 4-13 Utvisning i seriespill (1) Spiller som blir utvist i seriekamp, har karantene fra neste seriekamp for samme lag med mindre den myndighet avdelingen sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet. Dersom det ilegges karantene for flere kamper, trer karantenen for de resterende kamper først i kraft når forholdet har kommet til klubbens kunnskap eller skriftlig underretning har kommet frem til klubben på en slik måte at den ikke har rimelig grunn for ikke å ha gjort seg kjent med underretningen.

(2) Inntil klubben har mottatt informasjon i henhold til § 4-13 (1) siste setning om at det er ilagt mer enn én kamps karantene eller om at disiplinærutvalget har oversendt saken til doms- og sanksjonsutvalget etter § 4-23 (3), kan utvist spiller delta i andre divisjoner eller aldersklasser samt i NM-kamper før soning har funnet sted, men ikke i kvalifiseringskamper.

(3) Etter at klubben har mottatt informasjon i henhold til § 4-13 (1) siste setning om at det er ilagt karantene for mer enn én kamp eller om at disiplinærutvalget har oversendt saken til doms- og sanksjonsutvalget etter § 4-23 (3), kan

ikke spilleren delta på noe lag før soning har funnet sted. Spilleren kan likevel spille NM-kamp der det er ilagt karantene på to kamper. I perioden mellom det aktuelle lagets siste obligatoriske kamp før ferieoppholdet og første obligatoriske kamp etter ferieoppholdet samt mellom siste obligatoriske kamp i høstsesongen og første obligatoriske kamp i vårsesongen, kan spilleren likevel delta i privatkamper. Når særlige forhold tilsier det, kan avgjørelses- myndigheten etter søknad tidsbegrense karantenen.

§ 4-14 Utvisning i NM-kamper (1) Spiller som blir utvist i NM-kamp har karantene fra å spille neste NM-kamp i samme aldersklasse med mindre den myndighet neste kamp sorterer under skriftlig har gitt beskjed om noe annet. Dersom det ilegges karantene for flere kamper, trer karantenen for de resterende kamper først i kraft når forholdet har kommet til klubbens kunnskap eller skriftlig underretning har kommet frem til klubben på en slik måte at den ikke har rimelig grunn for ikke å ha gjort seg kjent med underretningen.

(2) Hvis det besluttes å ilegge karantene for mer enn én kamp, skal én kamp sones i første NM-kamp og øvrig soning skje i første obligatoriske kamper for klubbens førstelag etter utvisningen. § 4-13 (3) gjelder tilsvarende for den del av karantenen som ikke skal sones i NM-kamp.

(3) Hvis soning i pågående NM ikke er mulig, skal soningen skje i første obligatoriske kamp(er) for klubbens førstelag i samme aldersklasse etter utvisningen. § 4-13 (3) gjelder tilsvarende.

§ 4-15 Utvisning i privatkamp (1) Spiller som blir utvist i en privatkamp på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer med- fører kun én kamps karantene, slipper å sone.

(2) Dersom spiller blir utvist i en privatkamp på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer medfører mer enn én kamps karantene, skal hele karantenen, med unntak av én kamp, sones i de førstkommende obligatoriske kamper for det lag spilleren ble utvist for. Karantenen trer først i kraft når forholdet har kommet til klubbens kunnskap eller skriftlig underretning har kommet frem til klubben på en slik måte at den ikke har rimelig grunn for ikke å ha gjort seg kjent med underretningen.

(3) Dommer i privatkamp skal innen 24 timer etter at kampen er ferdigspilt, sende rapport om utvisningen til den myndighet som administrerer serien som spillerens lag deltar i.

(4) Forbundsstyret kan vedta avvikende bestemmelser for aldersbestemte klasser.

§ 4-16 Utvisning i turneringskamp (1) Dersom spiller blir utvist på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer medfører én kamps karantene i turnering som spilles sammenhengende, skal spilleren sone i neste kamp i samme turnering. Hvis utvisningen gis i siste kamp i turneringen, slipper spilleren karantene.

(2) Dersom spiller blir utvist på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer medfører mer enn én

111

kamps karantene i turnering som spilles sammenhengende, skal de kamper som ikke kan sones i turneringen, med unntak av én kamp, sones i førstkommende obligatoriske kamper. Turneringsjuryen skal informere den krets klubben tilhører om karantene som ikke er sonet i turneringen umiddelbart etter at laget er ute av turneringen.

(3) Dersom spiller blir utvist på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer medfører én kamps karantene i turnering som ikke spilles sammenhengende, skal spilleren sone i neste kamp i samme turnering. Hvis utvisningen gis i siste kamp i turneringen, slipper spilleren karantene.

(4) Dersom spiller blir utvist på grunn av en overtredelse som etter forbundsstyrets retningslinjer medfører mer enn én kamps karantene i turnering som ikke spilles sammenhengende, skal én kamp sones i neste turneringskamp og øvrig soning, med unntak av én kamp, skje i neste obligatoriske kamper. Hvis det ikke skal spilles flere turnerings kamper, skal karantenen, med unntak av én kamp, sones i førstkommende obligatoriske kamper. Turneringsjuryen skal informere den krets klubben tilhører om karantener ilagt for mer enn én kamp.

(5) Forbundsstyret kan vedta avvikende bestemmelser for aldersbestemte klasser.

§ 4-17 Bortvist trener eller leder (1) §§ 4-13 til 4-16 gjelder tilsvarende for bortviste trenere og ledere.

§ 4-18 Virkninger for neste sesong (1) Karantene som følge av utvisning eller bortvisning overføres til neste sesong.

IV. KRETSENS BEHANDLING AV SAKER OM ADVARSLER, UTVISNING OG BORTVISNING

§ 4-19 Kretsens avgjørelser (1) De saker om advarsler, utvisninger og bortvisninger som ikke avgjøres av disiplinærutvalget etter kap. V, skal avgjøres av den krets laget tilhører med mindre kretsene er blitt enige om annet.

§ 4-20 Karantene etter utvisning eller bortvisning (1) Så snart kretsen har mottatt kamprapport med opplysning om at spiller ble utvist eller trener/leder bortvist, skal kretsen på eget initiativ reise sak om hvor lang karantene som skal ilegges.

§ 4-21 Forholdet til sanksjonsreglene i kapittel 2 – saksbehandlingsregler (1) Saker om virkninger av advarsler, utvisning og bortvisning behandles etter reglene i kapittel 2, med de presiseringer som følger av denne paragraf. (2) En utvist spiller eller bortvist trener eller leder som ønsker å gi sin forklaring, må uoppfordret sende denne slik at den er kretsen i hende senest 24 timer etter kampens slutt. Gjøres ikke dette, kan kretsen fatte beslutning om å ilegge inntil tre kampers karantene og bot på inntil 5.000 kroner på grunnlag av dommerens rapport alene.

(3) Dersom kretsen finner at det bør ilegges mer enn tre kampers karantene eller mer enn 5.000 kroner i bot, skal den saken gjelder varsles og gis anledning til å uttale seg etter § 3-5.

§ 4-22 Overprøving av kretsers avgjørelser (1) Kretsens avgjørelser kan ankes til ankeutvalget. Ankefristen er tre dager fra mottakelsen av avgjørelsen. (2) En anke har ikke oppsettende virkning.

(3) Reglene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer.

112

V. DISIPLINÆRUTVALGETS BEHANDLING AV SAKER OM ADVARSLER, UTVISNING OG BORTVISNING OG ANDRE OVERTREDELSER

§ 4-23 Saker om advarsler, utvisninger og bortvisninger (1) Disiplinærutvalget behandler saker om advarsler, utvisninger og bortvisninger i kamper i følgende divisjoner og mesterskap: - 0., 1., og 2. divisjon menn, samt i privatkamper der minst ett av lagene spiller i disse divisjoner. - 0. og 1. divisjon kvinner, samt i privatkamper der minst ett av lagene spiller i disse divisjoner. - NM kvinner og menn - NM junior, gutter og jenter fra første ordinære runde.

(2) Så snart forbundsstyret har mottatt kamprapport med opplysning om at spiller er utvist eller trener/leder bortvist, skal kamprapporten oversendes til disiplinærutvalget som på eget initiativ skal reise sak om hvor lang karantene som skal ilegges.

(3) Disiplinærutvalget kan selv fatte avgjørelse i saker der det finner at det skal ilegges tre eller færre kampers karantene. I andre saker skal disiplinærutvalget sende saken til Påtalenemnda, som deretter sender saken videre til doms- og sanksjonsutvalget enten som straffesak eller sanksjonssak.

(4) I saker der disiplinærutvalget selv fatter avgjørelse, kan det samtidig ilegges bøter etter NFFs lov § 11-6 (1) bokstav b med inntil 5.000 kroner.

§ 4-24 Karantene eller bøter for andre overtredelser (1) Disiplinærutvalget kan etter påtale fra påtalenemnda behandle saker om andre påståtte overtredelser begått i tilknytning til kamp uten at det ledet til utvisning eller bortvisning. Det er kun overtredelser som normalt vil medføre minst 2 kampers karantene som kan følges opp på dette grunnlag.

(2) Disiplinærutvalget kan, etter påtale fra påtalenemnda, behandle saker om upassende opptreden, herunder upassende uttalelser til media eller i andre sammenhenger. Det er kun uttalelser som normalt vil medføre minst 2 kampers karantene som kan følges opp på dette grunnlag.

(3) Disiplinærutvalget kan i slike tilfeller ilegge inntil tre kampers karantene og 5 000 kroner i bot. Dersom disiplinær utvalget finner at overtredelsen bør sanksjoneres strengere, skal saken sendes tilbake til Påtalenemnda som skal gis en mulighet for å vurdere saken på nytt, før den oversendes til doms- og sanksjonsutvalget enten som straffesak eller sanksjonssak. Når det gjelder virkningene av karantene, vises det til reglene i dette reglementets kapittel 3.

§ 4-25 Møter. Sammensetning (1) Disiplinærutvalget skal så vidt mulig holde møte innen 48 timer etter at en serierunde i 0. divisjon menn eller en cuprunde i NM menn er ferdigspilt. Møtet skal holdes selv om enkelte kamper i runden ikke spilles. På møtet behandles så vidt mulig alle saker fra runden samt saker fra de kamper i 1. og 2. divisjon menn, 0. og 1. divisjon kvinner og NM som er spilt siden forrige møte. I uker der det verken spilles serierunde i 0. divisjon menn eller cuprunde i NM menn, men i 1. divisjon menn eller 0. divisjon kvinner, skal møtet holdes innen 48 timer etter at serierunden(e) i disse divisjonene er ferdigspilt. Utenom sesongen og i ferier holdes møter når det er nødvendig.

(2) Disiplinærutvalget settes med tre medlemmer i det enkelte møte, hvorav ett skal være leder eller nestleder.

§ 4-26 Saksbehandlingsregler (1) En utvist spiller eller bortvist trener eller leder som ønsker å gi sin forklaring, må uoppfordret sende denne per e-post eller på annen etterviselig måte til disiplinærutvalget innen 24 timer etter kampens slutt. Gjøres ikke dette, kan disiplinærutvalget fatte beslutning på grunnlag av dommerens rapport alene.

(2) Når påtalenemnda oversender en sak til disiplinærutvalget i medhold av § 4-24 skal den samtidig gi den saken gjelder beskjed om at vedkommende innen 24 timer fra beskjeden er gitt kan sende sin forklaring til disiplinær- utvalget per e-post eller på annen etterviselig måte.

113

(3) Dersom disiplinærutvalget finner det påkrevd, kan det i alle tilfeller innhente ytterligere forklaringer fra dommeren, spillere eller andre.

(4) Reglene i §§ 3-6 og 3-10 (1) gjelder tilsvarende ved disiplinærutvalgets behandling av saker etter dette reglement.

§ 4-27 Ankeadgang (1) Disiplinærutvalgets avgjørelser kan ankes til ankeutvalget, men bare så langt anken gjelder: a) tolkningen av bestemmelsene i dette reglement, b) saksbehandlingen, c) eller om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.

(2) Ankefristen er tre dager fra mottakelsen av avgjørelsen.

(3) En anke har ikke oppsettende virkning. (4) Reglene i §§ 3-13 til 3-19 gjelder tilsvarende så langt de passer.

KAPITTEL 5.PROTESTER

§ 5-1 Virkeområde for reglene i kapittel 5. Forholdet til øvrige reaksjoner (1) En klubb som ønsker et kampresultat kjent ugyldig, må nedlegge protest. Dette kapittel regulerer behandlingen og avgjørelsen av slike protester.

(2) Uavhengig av om protest er nedlagt, kan det reises sanksjonssak for overtredelsen i henhold til reglene i kapittel 3 ovenfor, jf. NFFs lov § 11-10 (2).

§ 5-2 Avgjørelsesmyndighet (1) Protestsaker avgjøres av doms- og sanksjonsutvalget der denne gjelder: - 0., 1., eller 2. divisjon menn - 0. eller 1. divisjon kvinner - NM kvinner eller menn - NM junior, gutter og jenter fra første ordinære runde.

(2) I andre tilfeller enn dem nevnt i (1) treffes avgjørelse av krets.

§ 5-3 Grunnlag for protest (1) Protester kan kun fremmes på disse grunnlag: a) at et lag har benyttet spiller som ikke var spilleberettiget, b)feil fra arrangøren av kampen, c) grove feil ved dommerens forståelse av regelverket, men ikke feil i dommerens skjønnsutøvelse, d) at kampen ble spilt med en ikke-nøytral eller uautorisert dommer etter bestemmelsene i kampreglementet §§ 13-5 (4) og (5), og breddereglementet e) andre vesentlige forhold som har ledet til at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår.

(2) Protester kan gjelde både forhold oppstått før og under kampen.

§ 5-4 Protestberettigelse (1) Protester på grunnlag av manglende spilleberettigelse kan nedlegges av de klubber som deltar i samme divisjon eller i samme mesterskap. Protester på andre grunnlag kan kun nedlegges av de lag som deltok eller skulle deltatt i kampen.

114

§ 5-5 Frister (1) Gjelder protesten forhold oppstått før kampen, må dommeren og motstanders kaptein varsles om at protest vil bli nedlagt før kampen igangsettes.

(2) Gjelder protesten forhold under kampen, må lagets kaptein etter kampens slutt og innen dommeren har forlatt spillebanen eller dens område, varsle dommeren at protest vil bli nedlagt.

(3) Gjelder protesten manglende spilleberettigelse, må den klubb som vil protestere senest innen 24 timer etter kampens slutt per e-post eller på annen etterviselig måte varsle den myndighet kampen sorterer under at protest vil bli nedlagt.

(4) Protest må inngis innen tre dager etter at den berørte ble eller burde ha blitt kjent med forholdet. Protest sendes per e-post eller på annen etterviselig måte til forbundsstyret i saker etter § 5-2 (1) og til krets i saker etter § 5-2 (2).

§ 5-6 Formkrav. Gebyr (1) Protester skal være skriftlige og skal underskrives av klubbens leder eller annen med særskilt fullmakt fra klubbens styre. Protester skal sendes per e-post eller på annen etterviselig måte til den myndighet som etter § 5-2 skal avgjøre saken.

(2) Kvittering for innbetalt gebyr fastsatt av forbundsstyret, sendes innen protestfristens utløp. Saken kan ikke tas til behandling før gebyret er betalt.

§ 5-7 Avvisning (1) Protesten skal avvises i følgende tilfeller: a) der den ikke gjelder forhold som nevnt i § 5-3, b) der den er fremsatt av andre enn dem som er protestberettigede etter § 4-4, c) der fristene for å varsle protest etter § 5-5 (1) til (3) ikke er overholdt, d) der protestfristen i § 5-5 (4) ikke er overholdt, og e) der gebyr ikke er betalt innen protestfristens utløp, jf. § 5-6 (2).

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan i særlige tilfeller ta protesten til behandling selv om fristene i § 4-5 er oversittet.

§ 5-8 Saksbehandling (1) Avgjørelsesmyndigheten skal påse at saken er forsvarlig opplyst før avgjørelse i saken tas. Dommeren og de klubber som har spilt kampen skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse tas. Klubbene har rett til å føre de bevis som de mener er egnet til å belyse saken. Avgjørelsesmyndigheten kan innhente uttalelser fra andre enn dem nevnt i annen setning eller andre bevis der den finner det nødvendig.

(2) Avgjørelsesmyndigheten kan, enten på eget initiativ eller etter begjæring fra en klubb, beslutte at det skal holdes muntlig forhandling. I de tilfeller der muntlig forhandling holdes, gjelder § 3-6 (2) til (4) og § 3-10 tilsvarende.

(3) Begge klubber som har spilt kampen samt eventuell annen klubb som har nedlagt protest, kan la seg bistå av advokat på alle stadier av saken.

(4) Avgjørelsesmyndigheten kan bare bygge sin avgjørelse på de bevis som foreligger i saken.

§ 5-9 Begrunnelse og varsling (1) Avgjørelsen av en protest skal begrunnes.

(2) Avgjørelsen skal meddeles begge lagene som spilte kampen per e-post eller på annen etterviselig måte. Hvis protesten var nedlagt av andre enn de to deltakende lagene, skal avgjørelsen meddeles denne klubben på samme måte. Hvis det er benyttet advokat, skal melding om avgjørelsen med begrunnelse sendes denne i tillegg.

(3) Samtidig som avgjørelsen meddeles, skal det gis opplysninger om ankeinstans, frist for anke og gebyr.

115

§ 5-10 Avgjørelsen av protester på grunnlag av manglende spilleberettigelse (1) Deltar en spiller i kamp uten å være berettiget til det og protest innleveres, skal kampen - med mindre særlige forhold tilsier noe annet - regnes som tapt for den klubb som benyttet vedkommende. I kamper om poeng, tilkjennes motstanderen 3 poeng og kampresultatet settes til 3-0. Dersom motstanderen vant kampen med tre mål eller mer, opprettholdes resultatet.

(2) Dersom særlige forhold foreligger, kan kampens resultat opprettholdes eller ny kamp berammes. Blir kampens resultat opprettholdt, kan en forseelse sanksjoneres etter reglene i kapittel 2. Spilles det ny kamp, kan den klubben protesten var rettet mot verken forbedre tidligere poengtall eller målforskjell. Motstanderen kan forbedre så vel poengtall som målforskjell. I omkampen kan kun de spillere delta som var spilleberettiget i første kamp.

(3) I kamper om poeng hvor begge lag har benyttet spiller som ikke var spilleberettiget, settes kampresultatet til 0-0, og ingen av lagene tilkjennes poeng med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Dersom særlige forhold foreligger, kan kampresultatet opprettholdes, det kan berammes omkamp eller det ene laget kan tilkjennes seieren.

§ 5-11 Avgjørelsen av protester på grunnlag av arrangørfeil (1) Er det begått feil av kamparrangør som deltok i kampen, skal kampen spilles på nytt dersom avgjørelsesmyndig- heten finner det sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet. Det samme gjelder der det etter § 5-3 (1) bokstav e protesteres på grunnlag av andre vesentlige forhold som har ledet til at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår, og disse forhold skyldes ett av lagene som har deltatt i kampen. I øvrige tilfeller skal protesten forkastes og kampresultatet opprettholdes.

(2) Er det begått feil av nøytral kamparrangør, skal kampen spilles på nytt dersom avgjørelsesmyndigheten finner det overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet. Det samme gjelder der det etter § 5-3 (1) bokstav e protesteres på grunnlag av andre vesentlige forhold som har ledet til at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår, og disse forhold ikke skyldes ett av lagene som har deltatt i kampen. I øvrige tilfeller skal protesten forkastes og kampresultatet opprettholdes. § 5-12 Avgjørelsen av protester på grunnlag av dommerfeil (1) Finner avgjørelsesmyndigheten at det er begått slike feil av dommeren som nevnt i § 5-3 (1) bokstav c skal kampen spilles på nytt dersom avgjørelsesmyndigheten finner det overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet. I øvrige tilfeller skal protesten forkastes og kampresultatet opprettholdes.

§ 5-13 Avgjørelsen av protester etter kampreglementet § 13-5 (4) og (5) (1) Der en kamp er avviklet under protest etter kampreglementet § 13-5 (4) eller (5), leder protesten kun til ny kamp der det påvises forhold ved dommerens utøvelse som avgjørelsesmyndigheten finner det overveiende sannsynlig har påvirket kamputfallet. I øvrige tilfeller skal protesten forkastes og kampresultatet opprettholdes.

§ 5-14 Kamper som skal spilles på nytt etter §§ 5-10 til 5-13 (1) Der virkningen etter §§ 5-10 til 5-13 er at det skal spilles omkamp, skal denne spilles så snart som mulig. Den myndighet kampen sorterer under, berammer ny kamp etter å ha hørt begge klubbene. Omkampen skal så vidt mulig spilles før nest siste serierunde.

(2) Der en NM-kamp skal spilles på nytt, bestemmer forbundsstyret hvor omkampen skal spilles. Der kamper i andre turneringer etter utslagsmetoden skal spilles på nytt, skal omkampen spilles på nøytral bane dersom også den ugyldige kampen ble spilt på slik bane. Dersom kampen ble spilt på en av klubbenes baner, skal omkampen spilles på vinnerlagets bane. Dersom kampen endte uavgjort, skal omkampen spilles på bortelagets bane.

(3) Der den ugyldige kampen ble spilt i dobbel serie, skal omkampen spilles på samme bane. Ble den ugyldige kampen spilt i enkel serie, skal den myndighet kampen sorterer under bestemme hvor omkampen skal spilles.

(4) Reglene i kampreglementet § 12-8 om avbrutte kamper gjelder tilsvarende om de økonomiske konsekvenser.

§ 5-15 Ankeadgang (1) Avgjørelser fattet av krets eller doms- og sanksjonsutvalget i protestsaker kan ankes til ankeutvalget.

7 Varsel til forbundsstyret sendes til [email protected].

8 Protest til forbundsstyret sendes til [email protected].

9 Protester til doms- og sanksjonsutvalget sendes til [email protected]

116

(2) Kun klubber kan anke avgjørelser og bare hvis det har vesentlig betydning for klubben å få endret avgjørelsen. I protestsaker kan anke fremmes av de to klubbene som har deltatt i kampen og – ved påstått manglende spilleberettigelse – også av en eventuell annen klubb som har nedlagt protesten. Klubb som har fått fullt medhold ved førsteinstansens behandling, kan likevel ikke anke.

(3) I protestsaker må anke meldes til NFF per e-post eller på annen etterviselig måte innen 24 timer etter at avgjørelsen er mottatt. Skriftlig begrunnelse for anken må deretter sendes per e-post eller på annen etterviselig måte innen tre

dager fra mottakelsen av avgjørelsen.

(4) Saksbehandlingsreglene for anke av sanksjonssaker i §§ 3-13 til 3-19 gjelder tilsvarende så langt de passer.

KAPITTEL6.VOLDGIFT

§ 6-1 Virkeområde for reglene i kapittel 6 Reglene i dette kapittel gjelder ved behandlingen av saker om voldgift etter NFFs lov § 11-11.

§ 6-2 Adgang til å reise voldgiftssak (1) Saker som nevnt i NFFs lov § 11-11 (3) og (4) kan reises av alle som kan påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.

§ 6-3 Voldgiftsdommere (1) Voldgiftsdommere oppnevnes for en periode av fire år. (2) Det skal oppnevnes til sammen 13 voldgiftsdommere, henholdsvis 3 av klubbene, 3 av spillerne, 3 av forbundsstyret, 2 av forbundets lisensierte spilleragenter og 2 av trenerne.

(3) Minst en fra hver oppnevnte gruppe skal fylle kravene til dommere ved norske domstoler.

(4) Dersom en oppnevnt voldgiftsdommer trekker seg eller dør, oppnevner vedkommende organ en i dennes sted for resten av den løpende periode.

§ 6-4 Voldgiftsbegjæringen (1) Begjæring om voldgift skal fremsettes skriftlig og skal minst inneholde: (a) Partenes navn og adresse. (b) Navnene på voldgiftsrettens medlemmer, eventuelt på enevoldgiftsdommeren, dersom partene er blitt enige. Ellers oppgis navnet på den voldgiftsdommeren som oppnevnes av saksøker etter § 6-7 (4). (c) En beskrivelse av tvistens art, saksøkerens krav og grunnlaget for det. (d) Dokumentasjon av avtale om voldgift eller annet grunnlag for at tvisten fall er inn under fotballens voldgiftsordning.

(2) Begjæringen om voldgift sendes forbundssekretariatet.

§ 6-5 Forbundssekretariatets oppgaver. Voldgiftssekretariatet (1) Forbundssekretariatet skal: (a) Sørge for at det skjer oppnevning til og oppdatering av listen over de 13 voldgiftsdommerne, og at denne med angivelse av dommernes bakgrunn og erfaring er tilgjengelig for alle interesserte. (b) Motta begjæringer om voldgift i den enkelte voldgiftssak. (c) Sørge for at alle voldgiftsdommer gjøres offentlig tilgjengelig i en anonymisert form. (d) Utarbeide en liste over gjeldende gebyrer og sørge for at denne er allment tilgjengelig.

(2) Forbundets sekretariat skal tjene som voldgiftssekretariat med mindre en av partene krever at andre oppnevnes. Dersom en part krever at andre oppnevnes, utpeker forbundets administrasjon en voldgiftsdommer blant dem som er valgt etter § 6-3 (2) til å oppnevne nytt voldgiftssekretariat.

10 For tiden kr. 500. Ved protest knyttet til kamper etter § 4-2 (2) betales gebyret til kontonummer 7874.05.41322.

Ved protest knyttet til andre kamper betales gebyret til den aktuelle fotballkretsen.

117

(3) Voldgiftssekretariatet kan innkreve et behandlingsgebyr for sitt arbeid med den enkelte voldgiftssak. Gebyrene fastsettes av forbundsstyret og skal gjelde for minst ett år av gangen. Gebyr for den enkelte sak skal betales av saksøkeren før voldgiftssekretariatet overgir saken til voldgiftsretten.

§ 6-6 Voldgiftssekretariatets behandling av voldgiftsbegjæringen. Tilsvar. (1) Voldgiftssekretariatet skal sende begjæringen om voldgift til saksøkte med en frist for saksøkte til å gi tilsvar. Voldgiftssekretariatet skal samtidig informere om at partene kan avtale voldgiftsrettens sammensetning, herunder om adgangen til å avtale at retten settes med kun en dommer.

(2) Tilsvaret skal fremsettes skriftlig og sendes voldgiftssekretariatet. Tilsvaret skal minst inneholde: (a) navnet på den voldgiftsdommer saksøkte har oppnevnt etter § 6-7 (4) med mindre partene er blitt enige om voldgiftsrettens sammensetning. (b) Saksøktes syn på det krav saksøkeren har fremsatt. (c) Eventuelle motkrav, motregninger og deres art, grunnlag og omfang. (d) Opplysning om hvorvidt saksøkte aksepterer at tvisten faller inn under fotballens voldgiftsordning og, i motsatt fall, om hvorfor den ikke anses å gjøre det.

(3) Hvis det er åpenbart at tvisten ikke faller inn under fotballens voldgiftsordning, skal voldgiftssekretariatet avvise saken. I motsatt fall skal voldgiftssekretariatet foreta oppnevnelse av voldgiftsdommere etter § 6-7 dersom ikke partene er blitt enige om sammensetningen av voldgiftsretten.

§ 6-7 Etablering av voldgiftsretten (1) Voldgiftsdommerne skal hentes blant dem som er valgt etter § 6-3 (2). Minst en av de oppnevnte skal være blant dem som oppfyller kravene til dommere ved norske domstoler.

(2) Partene skal innen en frist satt av voldgiftssekretariatet gis anledning til å avtale antall voldgiftsdommere og hvem som skal tjene som dommere.

(3) Dersom ikke annet er avtalt innen fristen fastsatt etter (2), skal antallet voldgiftsdommere være tre. Dersom sakens omfang eller andre særlige forhold tilsier det, kan voldgiftssekretariatet, etter å ha gitt partene en kort frist for uttalelse, beslutte at saken skal avgjøres av én voldgiftsdommer.

(4) Der hvor det skal være tre dommere, skal hver part oppnevne en voldgiftsdommer og voldgiftssekretariatet voldgiftsrettens leder. Dersom voldgiftssekretariatet har besluttet at saken skal avgjøres av én voldgiftsdommer, skal denne oppnevnes av sekretariatet.

(5) I særlig omfattende saker kan voldgiftssekretariatet oppnevne et varamedlem til voldgiftsretten.

(6) Hvis en oppnevnt voldgiftsdommer dør, trekker seg tilbake eller av en eller annen grunn fratrer, skal voldgiftssekretariatet sørge for at ny voldgiftsdommer omgående oppnevnes.

§ 6-8 Overføring av saken til voldgiftsretten (1) Når voldgiftsretten er oppnevnt, skal voldgiftssekretariatet overføre saken til den. All ytterligere saksbehandling skal deretter foretas av voldgiftsretten.

§ 6-9 Voldgiftsrettens oppgaver Voldgiftsretten skal: (a) Avgjøre voldgiftsrettens kompetanse. (b) Lede prosessen og avgjøre de prosessuelle spørsmål som oppstår under voldgiftssaken. (c) Avsi dom over tvistepunktene mellom partene.

§ 6-10 Voldgiftsrettens saksbehandling (1) Voldgiftsretten skal lede saken på en rettferdig og effektiv måte og sikre at den får et forsvarlig grunnlag for sin avgjørelse.

118

(2) Etter å ha mottatt stevning og tilsvar, beslutter voldgiftsretten, etter å ha hørt partenes syn, om partene skal gis anledning til å inngi ytterligere skriftlige innlegg og fremleggelse av bevis. Dersom det besluttes å åpne for ytterligere skriftlige innlegg, skal voldgiftsretten samtidig fastsette fristen for innlegg.

(3) Alle bevis partene vil påberope seg må fremlegges før hovedforhandlingen og innen de frister som er fastsatt, med mindre motparten samtykker. Voldgiftsretten kan, der særlige omstendigheter foreligger, gi tillatelse til slik fremleggelse selv om motparten protesterer.

(4) Voldgiftsretten skal i rimelig tid fastsette tid og sted for hovedforhandling dersom ikke partene avtaler at dom skal avsies på grunnlag av sakens dokumenter uten hovedforhandling. Der voldgiftsretten finner at saken er tilstrekkelig belyst gjennom sakens dokumenter, kan voldgiftsretten bestemme at saken skal avgjøres uten hovedforhandling.

(5) Voldgiftsretten fastsetter etter samråd med partene hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres. Partene kan føre vitner.

(6) Voldgiftsretten kan avgjøre saken på tross av en parts uteblivelse eller en parts unnlatelse av å etterkomme voldgiftsrettens pålegg etter å ha fått frist til å gjøre det.

§ 6-11 Utvidelse av saken (1) Voldgiftsretten kan tillate utvidelse av søksmålet ved inndragelse av nye krav eller andre parter hvis begge parter er enige om det.

§ 6-12 Voldgiftsrettens avgjørelser (1) Ethvert spørsmål avgjøres av voldgiftsretten ved flertallsbeslutning. Voldgiftsretten kan gi lederen fullmakt til å fatte avgjørelser av administrativ karakter.

(2) En part kan kreve at et enkelt tvistepunkt skilles ut til særskilt avgjørelse. Hvis den annen part motsetter seg slik utskilling, kan voldgiftsretten bestemme at det skal skje bare hvis særlige grunner taler for det.

(3) Voldgiftsdommen må ikke gå ut over de krav, påstander og anførsler partene har fremsatt.

(4) Dommen skal ha premisser og inneholde eventuelle dissenser. Dommen skal underskrives av alle voldgiftsdommere.

(5) Voldgiftsretten kan etter skjønn pålegge den tapende part saksomkostninger, helt eller delvis. Saksomkostningene skal omfatte de utgifter parten har pådradd seg, herunder advokatsalær.

(6) Voldgiftsretten skal fastlegge voldgiftsdommernes godtgjørelse for å ha gjort tjeneste i saken og hvorledes den skal fordeles mellom sakens parter. Voldgiftsretten skal også fastsette dommernes godtgjørelse og dens fordeling dersom saken forlikes før dom er avsagt. Dersom det benyttes annet voldgiftssekretariat enn forbundssekretariatet, fastsetter voldgiftsretten også kostnadene ved det. Partene hefter i alle tilfeller solidarisk for voldgiftsdommernes godtgjørelse og kostnadene ved bruk av et annet voldgiftssekretariat enn forbundssekretariatet.

§ 6-13 Virkninger av voldgiftsdommen (1) Voldgiftsdommen er endelig og tvangskraftig. Den skal ikke kunne endres eller prøves på ny. Skrivefeil kan rettes etter begjæring av en part innen 4 uker fra datoen for domsavsigelsen.

§ 6-14 Gjenåpning (1) Gjenåpning kan kreves etter reglene i tvisteloven.

KAPITTEL 7.AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

§ 7-1 Endringer Endringer i dette reglement foretas av forbundsstyret.

11 Anken meldes til [email protected].

12 Begrunnelsen sendes til [email protected].

119

FORSLAG TIL NYTT BREDDEREGLEMENT:

BREDDEREGLEMENTET

INNHOLD

KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1-1 Virkeområde § 1-2 Utfyllende bestemmelser. Egne bestemmelser for særskilte konkurranser § 1-3 Definisjoner § 1-4 Fair play

KAPITTEL 2 LAG OG SPILLERE. SPILLETIDER OG SPILLEBERETTIGELSE, ALDERSGRENSE DOMMERE § 2-1 Spilleberettigelse § 2-2 Aldersklasser, spillform, spilletid, divisjoner og avdelinger § 2-3 Unntak fra kravene til alder § 2-4 Dispensasjon fra kravene til alder § 2-5 Aldersgrenser for dommere i barne- og ungdomsfotballen § 2-6 Forsikringsordninger § 2-7 Spilleforbud landslagsspillere § 2-8 Benevnelser på lag § 2-9 Sammensatte lag og bedriftslag § 2-10 Flere lag i samme aldersklasse § 2-11 Deltakelse på lavere seniorlag § 2-12 Deltakelse på lag i gutt/jente junior, 14-, 15-, og 16-årsklasse § 2-13 Antall innbyttere

KAPITTEL 3BANER, ARENAER, BALLER, DRAKTER OG UTSTYR

§ 3-1 Generelle krav til baner og arenaer § 3-2 Størrelse på baner § 3-3 Godkjennelse av baner og arenaer § 3-4 Dispensasjon fra kravene i §§ 3-1 og 3-2 § 3-5 Baller § 3-6 Drakter § 3-7 Fottøy

KAPITTEL 4SERIESPILL – DIVISJONSINNDELING, TABELLPLASSERING OG OPP- OG NEDRYKK

§ 4-1 Oversikt over de serier som organiseres § 4-2 Kamper og poeng § 4-3 Plassering på tabellen § 4-4 Kvalifiseringsspill. Sluttspill § 4-5 Seniorklassen for menn og kvinner § 4-6 Aldersbestemte klasser § 4-7 Fellesbestemmelser om opp- og nedrykk

120

KAPITTEL 5.SERIESPILL – ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE BESTEMMELSER

§ 5-1 Administrative organer § 5-2 Påmelding og avgifter § 5-3 Sesong

KAPITTEL 6.TURNERINGER ARRANGERT AV KLUBBER OG KRETSER

§ 6-1 Søknad og godkjennelse § 6-2 Inntekter fra turneringen § 6-3 Deltakelse og spilleberettigelse § 6-4 Konkurranseregler § 6-5 Rangering av lag i seriespill § 6-6 Avgjørelse av kamper som står uavgjort etter ordinær tid § 6-7 Avgjørelse av kamper som fortsatt står uavgjort etter ekstraomgangene § 6-8 Turneringsjury § 6-9 Økonomisk ansvar ved avlysning av turnering

KAPITTEL 7.PRIVATKAMPER, FOTBALLSKOLER M.V.

§ 7-1 Privatkamper mot utenlandsk lag § 7-2 Rett til å nekte arrangement § 7-3 Fotballskoler § 7-4 Deltakelse i turneringer og kamper arrangert av andre

KAPITTEL 8.TID, STED OG BANE FOR KAMPER

§ 8-1 Spilleplan. Berammelse av andre kamper § 8-2 Endringer i spilleplanen. Omberammelse § 8-3 Utsettelse og avbrytelse av kamper som følge av stenging av baner, sikkerhetsmessige forhold mv.§ 8-4 Utsettelse pga representasjon på lands- eller kretslag § 8-5 Utsettelse på grunn av sykdom eller akutte hendelser § 8-6 Følger av utsatte og avbrutte kamper § 8-7 Økonomisk oppgjør etter utsatte kamper § 8-8 Økonomisk oppgjør etter avbrutte kamper

KAPITTEL 9.FREMMØTE. UTEBLIVELSE. FEIL FRA ARRANGØR

§ 9-1 Lags fremmøte til kamper § 9-2 Virkninger av å utebli eller å trekke seg fra kamp § 9-3 Økonomisk ansvar § 9-4 Dommers fremmøte til kamper § 9-5 Uteblivelse av nøytral dommer § 9-6 Forsømmelser fra arrangørens side § 9-7 Meddelelse

121

KAPITTEL 10.ANKE OVER AVGJØRELSER I BREDDEREGLEMENTET

§ 10-1 Ankeadgang over avgjørelser etter kapitlene 1 til 7 § 10-2 Ankeadgang over avgjørelser etter kapittel 9 § 10-3 Ankeberettiget § 10-4 Ankefrist § 10-5 Saksbehandling

KAPITTEL 11.ENDRINGER

§ 11-1 Endringer

122

KAPITTEL 1.INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1-1 Virkeområde Dette reglement gjelder alle kamper og konkurranser i seniorklassene 4. og lavere divisjoner menn, 3. og lavere divisjoner kvinner og aldersbestemte klasser unntatt norgesmesterskap. For øvrige kamper og konkurranser som organiseres av NFF gjelder kampreglementet. For kamper og konkurranser organisert av FIFA eller UEFA gjelder egne bestemmelser.

§ 1-2 Utfyllende bestemmelser. Egne reglementer for særskilte konkurranser (1) Kampreglementet kan ha bestemmelser som utfyller bestemmelsene i dette reglement.

(2) Forbundsstyret kan: a) gi utfyllende bestemmelser til reglementet, herunder egne reglementer for de forskjellige konkurranser og turneringer. Slike utfyllende bestemmelser kan både gi rettigheter og pålegge plikter til klubber og klubbmedlemmer, b) gi konkrete pålegg for å sikre sportslig, forsvarlig og hensiktsmessig gjennomføring av kamp/konkurranse.

§ 1-3 Definisjoner (1) Med klubb menes idrettslag som er opptatt som medlem av NFF, jfr. loven § 8-1.

(2) Med aldersbestemte klasser menes aldersklassene junior og yngre, jfr. 2-2 bokstav d flg.

(3) Med obligatorisk kamp menes seriekamper etter kapittel 4. (4) Med privatkamp menes kamp utenfor konkurranse og uten godkjenning av krets eller forbundsstyret.

(5) Med turnering menes konkurranser arrangert av medlemsklubb for tre eller flere lag og som inneholder seriespill, spill etter utslagsmetoden eller begge deler, jfr. kapittel 6.

§ 1-4 Fair play (1) En klubbs spillere, ledere, trenere, støtteapparat og ansatte skal i tilknytning både til egne og andre klubbers kamper, etterleve prinsippene om lojalitet, integritet og fair play (god sportsånd).

(2) Ingen av aktørene nevnt i (1) kan, direkte eller indirekte, delta i veddemål om resultatet eller enkelthendelser i kamp en selv deltar i, på noe vis medvirke til eller forsøke å medvirke til bestikkelser, eller forsøke å påvirke resultatet eller enkelthendelser i en kamp gjennom usportslig adferd.

(3) Dersom en aktør som nevnt i (1) er i kontakt med personer som forsøker å påvirke resultatet eller enkelthendelser i en kamp gjennom usportslig adferd, plikter denne aktøren omgående å informere Norges Fotballforbund om dette.

KAPITTEL 2.LAG OG SPILLERE. SPILLETIDER OG SPILLEBERETTIGELSE. ALDERSGRENSE DOMMERE.

§ 2-1 Spilleberettigelse For å være spilleberettiget må en spiller: a) ikke ha karantene etter reglene i Reaksjonsreglementet eller beslutning fra kompetent myndighet, b) fylle alderskravene i §§ 2-2 til 2-4, c) ha spilletillatelse for klubben etter bestemmelsene i overgangsreglementet, d) ha lovlig opphold i Norge, e) ha gyldig forsikring etter § 2-5, f) være medlem av klubben vedkommende skal spille for og registrert som spiller i klubben i NFFs register.

Se også vilkårene i § 2-10 og § 2-11.

123

§ 2-2 Aldersklasser, spillform, spilletid, divisjoner og avdelinger (1) NFFs konkurranser er inndelt i følgende aldersklasser, med disse spilletider og krav til alder for deltakelse: a) Senior: 2 x 45 minutter spilletid. Spillere må ha fylt 15 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

b) Old boys: 2 x 30 minutter spilletid. Spillere må ha fylt 33 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

c) Old girls: 2 x 30 minutter spilletid. Spillere må ha fylt 28 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

d) Junior menn/ junior kvinner: 2 x 45 minutter spilletid. Spillere må være under 19 år, men ha fylt 14 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

e) Gutt/jente 16-årsklasse: 2 x 40 minutter spilletid. Spillere må være under 16 år, men ha fylt 12 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

f) Gutt/jente 15-årsklasse: 2 x 35 minutter spilletid. Spillere må være under 15 år, men ha fylt 11 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 11 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

g) Gutt/jente 14-årsklasse: 2 x 35 minutter spilletid. Spillere må være under 14 år, men ha fylt 10 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 9 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

h) Gutt/jente 13-årsklasse: 2 x 35 minutter spilletid. Spillere må være under 13 år, men ha fylt 9 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 9 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

i) Gutt/jente 12-årsklasse: 2 x 30 minutter spilletid. Spillere må være under 12 år, men ha fylt 9 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 7 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

j) Gutt/jente 11-årsklasse: 2 x 30 minutter spilletid. Spillere må være under 11 år, men ha fylt 8 år, ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 7 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

k) Gutt/jente 10-årsklasse: 2 x 25 minutter spilletid. Spillere må være under 10 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 5 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

l) Gutt/jente 9-årsklasse: 2 x 25 minutter spilletid. Spillere må være under 9 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 5 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

m) Gutt/jente 8-årsklasse: 2 x 25 minutter spilletid. Spillere må være under 8 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 5 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

n) Gutt/jente 7-årsklasse: 2 x 25 minutter spilletid. Spillere må være under 7 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 5 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

o) Gutt/jente 6-årsklasse: 2 x 25 minutter spilletid. Spillere må være under 6 år ved årets begynnelse. Hvert lag kan ha inntil 3 spillere på banen samtidig, inkludert målvakt.

p) Skolelag: Spilletid og krav til alder fastsettes i den enkelte turnering.

q) Øvrige lag: Arrangerer kretsene konkurranser for andre lag, fastsetter kretsene selv spilletiden og kravene til alder.

Det kan tilbys spillformer med færre spillere i alle årsklasser.

(2) Forbundsstyret vedtar spilleregler for de ulike aldersklassene.

124

(3) Seriespillet innenfor den enkelte aldersklasse kan inndeles i forskjellige divisjoner med opp- og nedrykk mellom sesonger. Aldersklasser kan også deles inn i sideordnede avdelinger.

(4) Kvinner kan delta på lag for menn i samtlige klasser. I Old boysklassen må deltakende kvinner ha fylt 28 år ved årets begynnelse.

§ 2-3 Unntak fra kravene til alder (1) I alle aldersklasser opp til og med junior, kan et lag pr. kamp benytte inntil 2 overårige spillere i elleverfotball og 1 overårig spiller i øvrige spillformer. Overårig spiller kan ikke være mer enn ett år for gammel og kan i samme sesong ikke spille på lag i sin egen aldersklasse eller høyere. I klassen junior kvinner gjelder begrensningene i annen setning bare i Norgesmesterskap.

(2) I gutt/jente 12-årsklasse kan et lag pr. kamp benytte inntil 4 spillere under 10 år, men som har fylt 8 år.

(3) I utsatte kvalifikasjons- eller sluttspillkamper om mesterskap i de aldersbestemte klasser, kan de spillere delta som var representasjonsberettiget da den siste kamp i vedkommende divisjon ble spilt, selv om aldersgrensen i mellomti den er overskredet.

(4) Unntakene i (1) og (2) kan utvides i turneringer. Det må i så fall fastsettes tydelig i turneringsreglementet hvilke bestemmelser som gjelder i turneringen.

§ 2-4 Dispensasjon fra kravene til alder (1) I alle aldersklasser opp til og med junior kan klubben av sosialmedisinske årsaker søke kretsen om dispensasjon fra aldersbestemmelsene for spiller. Søknaden skal medundertegnes av spillerens foresatte og attest fra behandlende lege skal vedlegges. Likeledes kan kretsen på grunnlag av søknad gi spiller i nevnte klasser dispensasjon fra aldersbestemmelsene på grunn av mangel på sportslig tilbud.

(2) Først det kalenderåret en spiller fyller 15 år kan vedkommende få dispensasjon for å delta på seniorlag. Forbunds styret kan fastsette retningslinjer for behandlingen av søknader om dispensasjon for spill i seniorklassen.

§ 2-5 Aldersgrenser for dommere i barne- og ungdomsfotballen (1) Klubb kan utnevne klubbdommere til å dømme kamper der klubbens egne lag er med. Klubbdommeren bør ha fylt 13 år ved kalenderårets begynnelse.

(2) Ved fullført kurs i regi av kretsen kan man bli rekrutteringsdommer og dømme kamper innen kretsen. Rekrutteringsdommeren skal ha fylt 14 år ved kalenderårets begynnelse.

§ 2-6 Forsikringsordninger (1) Spillere må være forsikret gjennom enten NIFs Barneforsikring eller NFFs fotballforsikring. (2) Barn som er medlem av klubb tilsluttet NIF eller som deltar i organisert aktivitet i klubbens regi, er forsikret. Forsikringen omfatter barn til den dato de fyller 13 år. Forsikringspremien betales av NIF.

(3) Lagsforsikring seniorfotball gjelder alle seniorlag i 2. og lavere divisjoner for menn og i 1. og lavere divisjoner for kvinner, både ellever-, sjuer- og femmerlag, samt klassene Old Boys og Old Girls. Klubben er ansvarlig for at forsikringen blir betalt og at spillerne er registrert i Fotballens Informasjons- og Kommunikasjonssystem (FIKS). Forsikringspremien fastsettes av forbundsstyret. (4) Lagsforsikring ungdomsfotball gjelder alle lag i ungdomsfotballen (13-19 år). Forsikringen betales av NFF og gjelder fra den dato spilleren blir registrert i FIKS. Klubben er ansvarlig for at spillerne er registrert i FIKS. Spillere med lagsforsikring ungdomsfotball er dekket med grunnforsikring.

(5) Forbundsstyret kan for spillere over 15 år ved kalenderårets begynnelse stille medlemsregistret til disposisjon for næringsliv og organisasjoner, men den enkelte spiller har reservasjonsrett mot bruk av sitt navn. For spillere under 18 år har spillerens foresatte reservasjonsrett.

125

§ 2-7 Spilleforbud landslagsspillere Klubb kan ikke benytte spillere som er tatt ut på landslag uten at det foreligger samtykke fra forbundsstyret. Spilleforbudet gjelder fra uttaket er kunngjort og til landskampen er spilt.

§ 2-8 Benevnelser på lag (1) Et lag som deltar i konkurranser etter dette reglement, skal benytte navnet til klubb som er medlem av NIF og NFF.

(2) Når to eller flere klubber har fått godkjent deltakelse med sammensatt lag, jfr. § 2-9, må laget benytte navn som viser at det består av spillere fra flere klubber. Navnet skal godkjennes av kretsen.

(3) Når en klubb stiller med flere lag i samme aldersklasse, skal lagene benevnes ved fortløpende nummerering eller alfabetisering.

§ 2-9 Sammensatte lag og bedriftslag (1) Der det er nødvendig for å gi et sportslig tilbud, kan kretsen eller forbundsstyret i alle aldersklasser etter søknad

godkjenne at to eller flere klubber spiller med sammensatte lag. Godkjenningen gjelder for én sesong om gangen. I seniorklassene kan ikke sammensatte lag delta høyere enn i 4. divisjon for menn eller 2. divisjon for kvinner. Sammensatte lag kan ikke delta i NM.

(2) Søknaden må være undertegnet av leder av eller annen med fullmakt fra de involverte klubber og være fremsatt innen den frist som er satt av den krets som administrerer serien. Søknaden må inneholde opplysninger om hvilken av de samarbeidende klubber som skal være ansvarlig for laget etter NFFs lov og reglementer. Søknaden skal også presisere hvilken av de samarbeidende klubbene som skal opprettholde rettighetene i seriesystemet hvis samarbeidet opphører.

(3) Med de begrensninger som følger av (1) tredje setning gjelder de alminnelige reglene om opp- og nedrykk og mesterskap i seriespill for sammensatte lag.

(4) Spillere som deltar på sammensatte lag, kan samtidig spille på sine respektive klubbers lag i andre aldersklasser. I særskilte tilfeller kan kretsen godkjenne spill i samme aldersklasse.

(5) Bedriftslag kan etter søknad gis tillatelse til å delta i det ordinære seriespill. Med de begrensninger som følger av forrige setning gjelder de alminnelige reglene om opp- og nedrykk og mesterskap i seriespill for sammensatte lag. Bedriftslag som deltar i ordinært seriespill aksepterer gjennom påmeldingen til seriespillet at NFFs bestemmelser gjelder for dette. Det samme gjelder for den enkelte spiller som deltar for bedriftslag.

§ 2-10 Flere lag i samme aldersklasse (1) En klubb kan stille med flere lag i samme aldersklasse. I seniorklassen skal lagene spille i forskjellig divisjon med unntak for i kretsens laveste divisjon der en klubb kan ha flere lag. De lavere rangerte lagene deltar i seriesystemet på lik linje med førstelagene, med følgende begrensninger:

a) Andrelag og lavere rangert lag kan ikke rykke høyere opp enn til divisjonen under høyere rangert lag. Dersom klubben har flere lag i laveste divisjon, regnes disse som likestilte, og ett av disse lagene kan rykke opp. Dette laget skal neste sesong regnes som høyere rangert enn laget som blir værende i laveste divisjon.

b) Andrelag til klubb i 0. divisjon menn kan ikke rykke høyere opp enn 2. divisjon. c) Andrelag til klubb i 1. divisjon menn kan ikke rykke høyere opp enn til 3. divisjon. d) I kvinneklassene kan andrelag ikke rykke høyere opp enn til 2. divisjon.

(2) Når det i samme aldersklasse deltar flere lag fra samme klubb og ett av disse lagene trekker seg eller blir utelukket, kan klubbens øvrige lag i aldersklassen delta videre.

(3) Når en klubb stiller med flere lag i samme klasse, gjelder reglene om spilleberettigelse i § 2-11 og § 2-12 i tillegg til de alminnelige regler. Dersom klubben har flere lag i laveste divisjon, gjelder begrensningene i § 2-11 og § 2-12 for all utveksling av spillere mellom disse lagene, uansett hvilken vei spillerne går.

126

§ 2-11 Deltakelse på lavere seniorlag (1) Stiller en klubb med flere lag i samme aldersklasse, og det høyere rangerte laget spiller i en serie hvor det er tillatt med maks 3 innbyttere, må en spiller for å være spilleberettiget i obligatorisk kamp for andrelaget eller lavere rangert lag, ikke ha spilt fra start av i et høyere rangert lags siste obligatoriske kamp, uavhengig av om kampen ble spilt i serie eller NM. Spiller det lavere rangerte laget ved seriestart før det høyere rangerte laget, er det kun spillere som ikke har blitt benyttet av det lavere rangerte laget som kan starte sesongens første obligatoriske kamp for det høyere rangerte laget. Dette gjelder selv om kampen ble avbrutt eller senere kjent ugyldig.

(2) Spiller det høyere rangerte laget i serie, hvor det er tillatt med inntil sju innbyttere på elleverlag kan det totalt benyttes inntil tre spillere som ble benyttet på nærmeste høyere rangerte elleverlag i samme aldersklasse i siste obligatoriske kamp, frem til den neste obligatoriske kamp for det nærmeste høyere rangerte elleverlaget. Spiller det lavere rangerte ved seriestart før det høyere rangerte laget, er det 3 spillere som er benyttet på det lavere rangerte laget som er spilleberettiget for det høyere rangerte laget i første kamp.

(3) En spiller som har deltatt i mer enn halvparten av de obligatoriske kampene for et lag som trekker seg eller blir utelukket, kan ikke delta på lavere lag før tidligst i 4. obligatoriske kamp deretter.

(4) For å være spilleberettiget for andrelaget eller lavere rangert lag i kvalifiseringskamp for opp- og nedrykk mellom divisjonene, må en spiller fra høyere rangert seniorlag ha spilt i minst 1/3 av det lavere rangerte lagets kamper i den perioden spilleren har vært spilleberettiget for klubben i inneværende sesong.

(5) Fra det lavest rangerte elleverlaget til et sjuerlag kan det totalt, av de som har vært på banen, overføres inntil to spillere fram til elleverlagets neste obligatoriske kamp. Fra det lavest rangerte ellever- eller sjuerlaget til et femmer lag kan det overføres inntil én spiller fram til ellever- eller sjuerlagets neste obligatoriske kamp.

§ 2-12 Deltakelse på lag i gutt/jente junior, 14-, 15-, og 16-årsklasse (1) På et elleverlag kan det totalt benyttes inntil tre spillere som ble benyttet på nærmest høyere rangerte elleverlag i samme aldersklasse i siste obligatoriske kamp, fram til den neste obligatoriske kamp for det nærmest høyere rangerte elleverlag. Spiller andrelaget ved seriestart før førstelaget, er kun 3 spillere fra andrelaget spilleberettiget for førstelaget i første kamp. Tilsvarende gjelder for lavere rangerte lag.

(2) På et nierlag kan det totalt benyttes inntil to spillere som ble benyttet på nærmest høyere rangerte nierlag i samme aldersklasse i siste obligatoriske kamp, fram til den neste obligatoriske kamp for det nærmest høyere rangerte nierlag.

(3) På et sjuerlag kan det totalt benyttes inntil to spillere som ble benyttet på nærmest høyere rangerte sjuerlag i samme aldersklasse i siste obligatoriske kamp, fram til den neste obligatoriske kamp for det nærmest høyere rangerte sjuerlag. (4) På et femmerlag kan det totalt benyttes en spiller som ble benyttet på nærmest høyere rangerte femmerlag i samme aldersklasse i siste obligatoriske kamp, fram til den neste obligatoriske kamp for det nærmest høyere rangerte femmerlag. (5) Fra det lavest rangerte elleverlaget til et sjuerlag kan det totalt overføres inntil to spillere, fram til elleverlagets neste obligatoriske kamp. Fra det lavest rangerte ellever- eller sjuerlaget til et femmerlag kan det overføres inntil en spiller, fram til ellever- eller sjuerlagets neste obligatoriske kamp.

(6) Dersom et lag trekker seg eller blir utelukket, kan spillerne som har spilt mer enn halvparten av lagets kamper disponeres på lavere lag tidligst i 4. obligatoriske kamp deretter. Denne bestemmelsen begrenser ikke adgangen

til å benytte spillere etter (1) til (4).

(7) Reglene i denne bestemmelse gjelder også når to eller flere lag fra en klubb spiller i samme avdeling eller om samme mesterskap og ett av klubbens lag deltar i kampene om kretsmesterskapet.

§ 2-13 Antall innbyttere (1) Lag i 4. divisjon menn og 2. divisjon kvinner kan benytte inntil tre innbyttere. En spiller som er byttet ut kan ikke byttes inn igjen.

13 Vil endres i tråd med Kampreglementets bestemmelse dersom Forbundsstyrets forslag om endring av Kampreglementet § 2-5 blir vedtatt.

127

(2) Lag i øvrige divisjoner og aldersbestemte klasser kan benytte inntil sju innbyttere. En spiller som er byttet ut kan byttes inn igjen.

KAPITTEL 3.BANER, ARENAER, BALLER, DRAKTER OG UTSTYR

§ 3-1 Generelle krav til baner og arenaer (1) Kamper etter dette reglementet skal spilles på gressbaner, kunstgressbaner eller grusbaner.

(2) Forbundsstyret kan utarbeide egne sikkerhetsbestemmelser for den enkelte divisjon.

(3) I alle kamper skal målnett benyttes.

(4) Kretsen kan stille krav til de arenaer som skal benyttes.

(5) Kamper kan kun spilles på baner som er i en slik forfatning at de er egnet til å spille fotball på.

§ 3-2 Størrelse på baner I alle klasser gjelder de krav til banestørrelse som følger av spillereglene.

§ 3-3 Godkjennelse av baner og arenaer. Baner og arenaer godkjennes til bruk i bestemte divisjoner eller aldersklasser av den myndighet divisjonen eller aldersklassen sorterer under. Når godkjennelse er gitt, gjelder denne inntil videre, men kan trekkes tilbake dersom banen ikke lenger tilfredsstiller kravene. Endringer av bane eller arena skal snarest varsles godkjennende myndighet.

§ 3-4 Dispensasjon fra kravene i §§ 3-1 og 3-2 (1) Kretsen kan gi dispensasjon fra kravene i §§ 3-1 og § 3-2 eller fra bestemmelser fastsatt med hjemmel i disse. Dispensasjon kan gis for inntil ett år av gangen, og kan fornyes. Dispensasjoner og fornyelser skal meddeles de klubber som har lag i samme avdeling.

(2) Kretsens avgjørelser om å fornye dispensasjoner etter (1) kan påklages til forbundsstyret av klubber som har lag i samme avdeling. Klage må fremmes innen én uke etter at slik melding som nevnt i (1) tredje setning er mottatt.

(3) De fastsatte minimumsmål i Spilleregel 1 kan kun fravikes for de aldersbestemte klasser.

§ 3-5 Baller (1) Arrangøren skal holde minst tre godkjente matchballer.

(2) I gutt/jente 10-14 årsklassene, og i barneskolekamper, benyttes ball nr. 4. I gutt/jente 10-årsklasse og yngre kan kretsen beslutte at ball nr. 3 skal benyttes i stedet.

(3) I alle andre klasser benyttes ball nr. 5.

§ 3-6 Drakter (1) Klubb plikter å sende opplysninger til kretsen på fastlagt skjema om fargene på hoveddrakten som dens lag benyt-

ter. Fargen på reservedrakten skal skille seg fra hoveddrakten både på trøye, shorts og strømper. Drakt anses godkjent dersom det ikke kommer innsigelser fra kretsen innen tre uker.

(2) Drakter skal ha nummer på trøyens rygg. Tallene skal være 25 cm høye. Trøyen kan ha spillerens etternavn eller tilnavn over eller under tallene. Bokstavene i navnet kan være inntil 5 cm høye.

(3) Har lagene etter dommerens mening for like drakter, har godkjente drakter fortrinnsrett overfor ikke-godkjente

128

drakter. Dersom begge lag har godkjente drakter, må bortelaget skifte. Har ikke bortelaget selv alternative drakter, skal arrangøren skaffe bortelaget annet draktsett.

§ 3-7 Fottøy Som fottøy kan benyttes fotballstøvler, joggesko eller gummisko.

KAPITTEL 4.SERIESPILL – DIVISJONSINNDELING, TABELLPLASSERING OG OPP- OG NEDRYKK

§ 4-1 Oversikt over de serier som organiseres (1) I seniorklassen for menn og kvinner er seriespillet inndelt i divisjoner fra 0. divisjon og nedover, jfr. kampreglementet §§ 5-5 til 5-12, med opp- og nedrykk mellom sesonger etter bestemmelsene i dette kapittel. Den enkelte divisjon kan deles inn i sideordnede avdelinger. Ved siden av det ordinære seriesystemet kan det arrangeres egne serier for andre lag enn klubbenes førstelag. (2) Lag som ikke har deltatt i seriespill foregående sesong, starter i laveste divisjon i vedkommende krets. Kretsen kan gjøre unntak for en klubbs andrelag eller lavere rangert lag. Slikt lag kan etter søknad plasseres direkte inn i 4. eller lavere divisjon under forutsetning av at det er minst 2 divisjoner opp til klubbens nærmeste høyere rangerte lag.

(3) I de aldersbestemte klasser arrangeres seriespill på krets- eller interkretsnivå. Seriespill innenfor den enkelte aldersklasse kan inndeles i forskjellige divisjoner med opp- og nedrykk mellom sesonger etter bestemmelser fastsatt av den myndighet serien sorterer innenfor. På kretsnivå kan aldersklasser også deles inn i sideordnede avdelinger.

§ 4-2 Kamper og poeng (1) I den enkelte serie spiller hvert lag mot de andre lagene to ganger (dobbel serie), men krets kan bestemme at lagene i serier organisert av den kun skal møte hverandre én gang (enkel serie). I serier med 6 eller færre lag, kan det besluttes at lagene skal møte hverandre flere enn to ganger.

(2) For vunnet kamp gis 3 poeng, for uavgjort 1 poeng og for tapt kamp 0 poeng.

§ 4-3 Plassering på tabellen (1) Lagene i en serie rangeres ved en tabell der rekkefølgen bestemmes av poengtallet.

(2) Har to eller flere lag like mange poeng, går det lag foran som har møtt til flest kamper.

(3) Står to eller flere lag fortsatt likt etter at antall oppmøter er tatt i betraktning, går det lag foran som har best målforskjell. Har noen av lagene fått registrert 3-0 etter §§ 13-2, 13-6 eller 14-10, skal resultatene mot de motstandere det gjelder, regnes for 3-0 i tilsvarende kamper også for de øvrige lag som står likt.

(4) Står to eller flere lag fortsatt likt etter at målforskjellen er tatt i betraktning, går det lag foran som har scoret flest mål. Bestemmelsen i (3) annen setning gjelder tilsvarende.

(5) Står to lag fortsatt likt etter at antall scorede mål er tatt i betraktning, er resultatet av innbyrdes kamper avgjørende. Ved likhet i dobbel serie teller scorede mål på bortebane dobbelt. Står tre eller flere lag fortsatt likt etter at antall scorede mål er tatt i betraktning, avgjøres rekkefølgen av en tabell satt opp etter de innbyrdes oppgjør mellom disse lagene.

(6) Dersom rekkefølgen fortsatt ikke er avgjort etter (5), og det gjelder mesterskap eller opp- /nedrykking, skal den avgjøres ved kvalifiseringsspill.

§ 4-4 Kvalifiseringsspill. Sluttspill (1) Der hvor det etter dette reglement skal spilles kvalifiseringskamper mellom to lag om opp- eller nedrykk eller sluttspillkamper om mesterskap, beslutter den myndighet serien sorterer under om det skal spilles to kamper, borte og hjemme, én kamp på et av lagenes hjemmebane, eller én kamp på nøytral bane.

129

(2) Når det i kvalifisering eller sluttspill mellom to lag spilles én kamp på nøytral bane, og det står uavgjort etter ordinær tid, spilles i alle klasser fra gutt/jente 13- årsklasse og oppover ekstraomganger. Står det fortsatt uavgjort etter ekstraomgangene, avgjøres kampen ved straffesparkkonkurranse.

(3) Når det ved kvalifisering eller sluttspill mellom to lag spilles borte og hjemme og de to lagene til sammen har scoret samme antall mål, skal laget som har scoret flest mål på bortebane regnes som vinner. Har lagene scoret like mange mål på bortebane, spilles ekstraomganger. Står det fortsatt uavgjort etter ekstraomgangene, avgjøres kampen ved straffesparkkonkurranse.

(4) Spilles kvalifisering eller sluttspill mellom flere lag, bestemmer vedkommende myndighet kvalifiseringsmåten og banevalg. Kampene kan spilles etter utslagsmetoden eller ved at alle møter alle én eller to ganger og det settes opp

tabell.

§ 4-5 Seniorklassen for menn og kvinner (1) I seniorklassen for menn og kvinner fastsetter kretsen hvor mange avdelinger det skal være i hver divisjon og hvor mange lag det skal være i hver avdeling.

(2) Vinneren i hver divisjon er årets kretsmester. Dersom det innenfor samme krets er flere avdelinger i samme divisjon, spiller avdelingsvinnerne kvalifiseringsspill om å bli kretsmester.

(3) Kretsen skal før sesongstart kunngjøre hvor mange lag som skal rykke opp og ned fra de forskjellige divisjoner og avdelinger. I avdelinger med sju eller færre lag rykker som hovedregel ett lag ned. I avdelinger med flere enn sju lag kan det besluttes at inntil tre lag skal rykke ned.

§ 4-6 Aldersbestemte klasser (1) Det spilles serie om kretsmesterskapet i alle klasser fra gutt/jente 13-årsklasse og eldre.

(2) Vinneren av serien er årets kretsmester. Spilles det i en aldersklasse flere divisjoner, er det kun vinneren av den øverste divisjonen som er kretsmester. Dersom det innenfor kretsen er sideordnede avdelinger i øverste divisjon, spiller avdelingsvinnerne kvalifiseringsspill om å bli kretsmester.

(3) I klassene lillegutt, gutt/jente 11-årsklasse og yngre spilles alle kamper med lag bestående av 7 eller færre spillere. Det føres ikke tabell og kåres ikke kretsmester.

(4) Kretsen skal før sesongstart kunngjøre hvor mange lag som skal rykke opp og ned fra de forskjellige divisjoner og avdelinger.

§ 4-7 Fellesbestemmelser om opp- og nedrykk (1) Antallet lag som skal rykke opp fra en divisjon kan ikke endres fra det som ble fastsatt før sesongstart. Lag kan ikke fritas fra å rykke opp uten at særlige grunner foreligger.

(2) Antallet lag som rykker ned kan bli høyere eller lavere enn det som ble fastsatt før sesongstart som følge av at flere eller færre lag enn forventet rykker ned fra høyere divisjon, at lag trekker seg eller av andre grunner.

(3) Lag som etter det som ble fastsatt før sesongstart egentlig skulle rykket ned, blir kun stående hvis det er plasser ledige etter at lagene fra lavere divisjon er rykket opp og høyere divisjon er rykket ned. Lag som egentlig skulle rykket ned går likevel foran lag fra lavere divisjon som har tapt kvalifiseringskamp(er) for opprykk. Lag som blir utelukket etter kapittel 9 eller nedflyttet etter sanksjonsreglementet § 3-1 g) skal alltid rykke ned.

(4) Der hvor det etter anvendelse av (3) blir plasser tilgjengelige til lag som etter det som ble fastsatt før sesongstart egentlig skulle rykket ned, og det er flere avdelinger innenfor divisjonen, skal lagene rangeres som følger: a) Der det er samme antall lag i alle avdelinger, rangeres lagene etter plassering på tabellen. Er plasseringen lik, rangeres lagene etter antall poeng. Står lagene fortsatt likt, gjelder bestemmelsene i § 4-3 (2)-(6). b) Der det ikke er samme antall lag i alle avdelinger, rangeres lagene etter antall poeng per spilte kamp. Står lagene fortsatt likt, gjelder bestemmelsene i § 4-3 (2)-(6) tilsvarende, men slik at målforskjell og antall scorede mål deles på

130

antall spilte kamper. Reglene i bokstav a og b ovenfor gjelder tilsvarende der opprykks- eller nedrykksplasser skal fordeles på lag fra forskjellige avdelinger.

(5) Dersom et lag, etter det som ble fastsatt før sesongstart, egentlig skal rykke opp eller delta i kvalifiseringsspill om opprykk, men likevel ikke kan rykke opp på grunn av begrensningene i § 2-9, går retten til opprykk eller deltakelse i kvalifiseringsspill om opprykk til det best plasserte laget i samme avdeling som kan rykke opp.

KAPITTEL 5.SERIESPILL – ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE BESTEMMELSER

§ 5-1 Administrative organer (1) Kamper etter dette reglementet administreres av kretsene.

(2) Dersom alle lag i en avdeling i lavere divisjoner eller aldersklasser er fra samme krets, administreres avdelingen av denne kretsen. Deltar det i seniorklassen lag fra flere kretser i samme avdeling, fastsetter forbundsstyret hvert år hvilken krets som skal administrere avdelingen. Forbundsstyret kan fastsette eget reglement for slike serier. Deltar det i aldersbestemte klasser lag fra flere kretser i samme avdeling, skal kretsene bli enige om hvilken som skal administrere serien.

§ 5-2 Påmelding og avgifter Klubbene skal innen frist fastsatt av kretsen melde på de lag som skal delta i det ordinære seriespill. Dette gjelder uavhengig av om laget skal delta i en divisjon som administreres av forbundsstyret eller annen krets. Etter fristens utløp kan den myndighet som administrerer vedkommende divisjon kun godkjenne påmeldinger av lag hvis det er mulig av hensyn til serieoppsettet. Kretsen kan fastsette at det skal kreves ekstraavgift ved forsinkede påmeldinger.

§ 5-3 Sesong Seriespillet følger kalenderåret.

KAPITTEL 6.TURNERINGER ARRANGERT AV KLUBBER OG KRETSER

§ 6-1 Søknad og godkjennelse (1) Klubber som vil arrangere turneringer, må søke kretsen om dette. Søknaden skal inneholde opplysning om tidspunkt, turneringsreglement, påmeldingsavgift og navn på juryens leder. Det er et vilkår for å få godkjent en turnering at turnerinsarrangør stiller med kampverter.

(2) Skal utenlandsk lag delta i turneringen, skal søknad sendes gjennom arrangørens krets til forbundsstyret. Det samme gjelder turneringer der klubb skal kunne benytte andre enn egne spillere. Også krets må søke forbundsstyret for å få arrangere turneringer som nevnt i første og annen setning. Invitasjoner til slike turneringer skal ikke sendes ut før godkjenning er gitt.

(3) Søknadsfrist er 1. februar for turneringer som spilles sommer og høst og 1. oktober for turneringer som spilles vinter og vår. Kretsen eller forbundsstyret kan gi dispensasjon fra fristen. Søknad skal sendes på fastsatt skjema.

(4) Turneringsreglementet skal ha bestemmelser om behandling av brudd på turneringsreglementet, NFFs kamp- og konkurranseregler, samt protester. Hvis forbundsstyret eller kretsen ikke finner turneringsreglementet tilfredsstillende, skal det settes som vilkår for godkjenningen at nærmere angitte bestemmelser endres eller tilføyes.

§ 6-2 Inntekter fra turneringen

131

Inntekter fra turnering kan kun gå til klubben eller kretsen selv eller til veldedige formål. Påmeldingsavgiften til turneringer skal betales samlet som en lagavgift. Alle individuelle avgifter skal være frivillige.

§ 6-3 Deltakelse og spilleberettigelse (1) Spillere som deltar i turnering uten å være medlem av klubb som er medlem i NFF må tegne egen forsikring og skal ved påmeldingen skriftlig akseptere å være underlagt NFFs lover og regler i forbindelse med arrangementet.

(2) I turneringer kan en klubb ikke benytte spillere som er spilleberettiget for andre klubber uten at spillerens klubb har gitt skriftlig tillatelse og turneringsreglementet åpner for bruk av spillere fra andre klubber. Slik dispensasjon må fremgå av invitasjonen til turneringen.

§ 6-4 Konkurranseregler (1) Det må i turneringsreglementet klargjøres hvordan turneringen skal avvikles. Turneringer kan bestå av seriespill, spill etter utslagsmetoden eller begge deler. Samme sted må det klargjøres hvordan sammensetningen av lag skal skje, både i puljer for seriespill og i den enkelte runde der det spilles etter utslagsmetoden.

(2) I turneringer for klassene for gutt/jente 13-årsklasse og yngre skal alle deltakende lag få spille minst tre kamper.

§ 6-5 Rangering av lag i seriespill Ved seriespill rangeres lagene etter bestemmelsene i § 4-3. I gutt/jente 12-årsklasse og yngre kåres ikke turneringsvinner.

§ 6-6 Avgjørelse av kamper som står uavgjort etter ordinær tid i sluttspill (1) I gutt/jente 13-, 14-, og 15-årsklasse vinner det laget med som i løpet av kampen har pådratt seg færrest røde kort. Har lagene i løpet av kampen pådratt seg like mange røde kort, vinner det laget som i løpet av kampen har pådratt seg færrest gule kort. Har lagene i løpet av kampen også pådratt seg like mange gule kort, spilles ekstraomganger, jf. (2) – (4). Frem til og med åttendelsfinalene kan kamper som ikke kan avgjøres ved røde eler gule kort, avgjøres på bakgrunn av flest tildelte hjørnespark. Har lagene blitt tildelt likt antall hjørnespark, avgjøres kampen ved straffesparkkonkurranse.

(2) En uavgjort kamp kan forlenges med ekstraomganger på inntil 2 x 15 minutter i seniorklassene og inntil 2 x 5 minutter i aldersbestemte klasser.

(3) Dommeren skal gi 5 minutter effektiv pause før første ekstraomgang. Mellom ekstraomgangene skal det ikke være noen pause. Før første ekstraomgang foretas loddtrekning som ved kampens begynnelse, jfr. spilleregel 8.

(4) I aldersbestemte klasser vinner det lag som scorer først i ekstraomgangene, og kampen avbrytes derved (golden goal).

(5) Det spilles ikke ekstraomganger i oldboys- eller oldgirlsklassene. I disse klassene avgjøres uavgjorte kamper etter bestemmelsene i § 6-7.

§ 6-7 Avgjørelse av kamper som fortsatt står uavgjort etter ekstraomgangene (1) Arrangøren skal i turneringsreglementet ha bestemmelser om hvordan kamper avgjøres når det fortsatt står uavgjort etter ekstraomgangene.

(2) I klassene senior og junior, avgjøres kampene på én av følgende måter: - ved straffesparkkonkurranse - ved loddtrekning - ved at det berammes omkamp. Er den første kampen spilt på et av lagenes bane, skal den nye kampen spilles på det andre lags bane hvis annet ikke er bestemt.

(3) I gutt/jente 13-, 14-, og 15-årsklasse, avgjøres kampene ved straffesparkkonkurranse.

(4) I klassene gutt/jente 12-årsklasse vinner det lag som har flest hjørnespark. Er resultatet fortsatt likt, skal avgjørelse skje ved loddtrekning, men arrangøren kan i stedet velge å kåre to vinnere. § 6-8 Turneringsjury

132

(1) Til å behandle saker etter turneringsreglementet, NFFs kamp- og konkurranseregler, samt protester, skal arrangøren oppnevne en jury på minst 3 medlemmer, hvorav ett skal oppnevnes som leder. Alle jurymedlemmene skal være medlem i klubb som igjen er medlem av NFF. Ingen klubb kan ha flere enn ett jurymedlem.

(2) Protester skal være undertegnet av lagleder eller klubbens fungerende leder, og innleveres skriftlig sammen med gebyr fastsatt i turneringsreglementet. Hvis ikke annet fremgår av turneringsreglementet, må protest nedlegges senest en time etter kampslutt.

(3) Juryen kan ilegge følgende sanksjoner: a) Irettesetting. b) Karantene for spiller, trener eller leder i inntil tre kamper. c) Tap av kamp i turneringen som laget har vunnet eller spilt uavgjort. Motstanderen tilkjennes tre poeng. Kampresultatet settes til 3-0. d) Utelukkelse av lag fra turneringen. e) Bøter med inntil kr 2.000,- for lag.

(4) I saker der det er tale om å ilegge sanksjoner gjelder reaksjonsreglementet tilsvarende. Den det er tale om å ilegge sanksjoner, skal enten skriftlig eller muntlig få anledning til å legge frem sitt syn på saken før avgjørelsen fattes.

(5) Mener juryen at det kan være grunnlag for strengere sanksjoner enn dem den selv kan ilegge etter (3), anmelder juryen forholdet til den krets som arrangørklubben sorterer under. Kretsen tar anmeldelsen til behandling etter

sanksjonsreglementets kapittel 4.

(6) Juryens avgjørelse er i alle saker endelig.

§ 6-9 Økonomisk ansvar ved avlysning av turnering Hvis en turnering blir avlyst mindre enn tre uker før turneringsstart, kan arrangøren bli stilt økonomisk ansvarlig for utgifter som påmeldte lag har pådratt seg i forbindelse med planlagt deltakelse.

KAPITTEL 7.PRIVATKAMPER, FOTBALLSKOLER M.V.

§ 7-1 Privatkamper mot utenlandsk lag Privatkamper mot utenlandske lag må godkjennes av forbundsstyret.

§ 7-2 Rett til å nekte arrangement Finner en krets at en privatkamp vil være til skade for en kamp som sorterer under denne, kan den nekte kampen spilt. Det samme gjelder forbundsstyret der dette finner at en privatkamp vil være til skade for kamper som sorterer under dette.

§ 7-3 Fotballskoler Fotballskoler skal godkjennes av arrangørens krets før innbydelse sendes ut. § 7-4 Deltakelse i turneringer og kamper arrangert av andre (1) Medlemmer av NFFs klubber kan delta i turneringer og alternative spilleformer arrangert av andre organisasjoner dersom dette ikke er i strid med NFFs lov § 11-4 bokstav f. Medlemmets forsikring innen NFF gjelder ikke ved deltakelse i slike arrangementer. For fotballspillere med profesjonell status gjelder bestemmelser fastsatt i standard spillerkontrakt.

(2) Et lag eller en spiller kan ikke uten forbundsstyrets tillatelse delta i kamp hvis overskudd går til private personer eller formål.

KAPITTEL 8.

133

TID, STED OG BANE FOR KAMPER

§ 8-1 Spilleplan. Berammelse av andre kamper. (1) Kretsen kunngjør senest 2 uker før seriestart spilleplan for sesongen for de divisjoner den administrerer i seniorklassene, samt i aldersbestemte klasser. Spilleplanen skal så langt det er mulig angi tid, sted og bane for alle ordinære serierunder. Alle kamper i de to siste serierundene skal så langt det er mulig spilles på samme tidspunkt.

(2) Tid, sted og bane for NM-kamper og kvalifiseringskamper berammes av den myndighet kampen sorterer under. Berammelse skal skje så tidlig som mulig og alltid med minst 48 timers varsel, hvis ikke begge klubber samtykker i raskere berammelse.

(3) Dersom kretsen i tilfeller som nevnt i (1) likevel ikke har fastsatt tid, sted og bane for en kamp, fastsettes dette av hjemmelaget. Motstanderlaget og kretsen må underrettes senest 2 uker før kampen. Kamper berammet av kretsen har fortrinnsrett til banene.

§ 8-2 Endringer i spilleplanen. Omberammelse. (1) Den myndighet kampen sorterer under kan gjøre endringer i den kunngjorte spilleplan eller foreta omberammelser av kvalifiseringskamper. Slike endringer skal meddeles så tidlig som mulig og alltid med minst 48 timers varsel, hvis ikke begge klubber samtykker i kortere frist. Flytting av kampen til en nærliggende bane eller til et senere tidspunkt samme dag kan skje med kortere varsel enn 48 timer.

§ 8-3 Utsettelse og avbrytelse av kamper som følge av stenging av baner, sikkerhetsmessige forhold mv. (1) Baner kan stenges og kamper derved utsettes der dette av sportslige hensyn er nødvendig på grunn av banens forfatning eller rådende værforhold.

(3) I alle klasser kan baneeier (banestyret) treffe beslutning om stenging av banen. Dette må i tilfelle gjøres før dommeren kommer til banen, og helst i så god tid at arrangørklubb kan orientere bortelag, dommer og øvrige involverte før avreise. Har dommeren kommet til banen, kan banen ikke stenges uten dennes samtykke.

(4) Dommeren kan i alle divisjoner og aldersklasser avbryte en kamp der værforholdene nødvendiggjør dette.

(5) Kamper kan ellers utsettes eller avbrytes på grunn av alvorlige og uforutsette hendelser utenfor partenes kontroll.

(6) Dommeren kan i alle divisjoner og aldersklasser utsette eller avbryte en kamp der sikkerhetsmessige årsaker nødvendiggjør dette.

§ 8-4 Utsettelse pga representasjon på lands- eller kretslag (1) Med de begrensninger som følger av (3) har en klubbs førstelag i seniorklassen etter søknad krav på utsettelse av kamp dersom: a) to av lagets faste spillere deltar på J-17/G-18 eller høyere rangert landslag, eller b) tre eller flere av lagets faste spillere deltar i samling/kamp arrangert av krets eller forbund. (2) Med fast spiller menes en som har spilt fra start i minst 2 av de 3 siste obligatoriske kampene for klubbens førstelag som spilleren har vært tilgjengelig for. Spilleren regnes ikke for å ha vært tilgjengelig i kamper der han har vært ilagt karantene eller har vært ute med dokumentert langtidsskade. I de første kampene i sesongen og når spilleren er ny i klubben, skal det i stedet legges vekt på deltakelse fra start av i forutgående privatkamper eller andre relevante forhold. (3) Utsettelse kan kun gis dersom det er mulig å omberamme kampen uten at motstanderlaget må spille flere enn to kamper innenfor en seksdagersperiode, og den omberammede kampen kan spilles før nest siste serierunde i sesongen. Klubber kan ikke på dette grunnlag få utsatt mer enn én kamp på rad. Dersom vedkommende lands- eller kretslag deltar i turneringsspill, kan det kun gis utsettelse i den første kampen i den perioden spillerne er borte.

§ 8-5 Utsettelse på grunn av sykdom eller akutte hendelser (1) Lag i elleverfotball som på grunn av sykdom ikke disponerer et tilstrekkelig antall spilleberettigede spillere til en kamp, kan etter søknad få utsatt kamp. Kretsen kan fastsette hva som er tilstrekkelig antall spilleberettigede spillere. Søknaden sendes den myndighet kampen sorterer under, og må inneholde legeerklæring for de aktuelle

134

spillerne. Den myndighet kampen sorterer under kan kreve at de aktuelle spillerne skal undersøkes av annen lege.

(2) Et lag kan etter søknad få utsatt førstkommende kamp dersom en eller flere av lagets spillere eller ledere blir rammet av en plutselig, alvorlig sykdom, skade etter ulykke eller død i løpet av de siste tre døgn før kampen. Søknaden sendes den myndighet kampen sorterer under.

(3) Et lag kan etter søknad også få utsatt førstkommende kamp på grunn av andre plutselige, uforutsette hendelser som gjør det urimelig å kreve at laget gjennomfører kampen. Søknaden skal inneholde dokumentasjon for hendelsen. Søknaden sendes den myndighet kampen sorterer under.

§ 8-6 Følger av utsatte og avbrutte kamper (1) Kamper som blir utsatt eller avbrutt etter §§ 8-2, 8-3 (1-5), 8-4 og 8-5 skal spilles så snart som mulig. Den myndighet kampen sorterer under berammer ny kamp etter å ha hørt begge klubbene. Er en kamp avbrutt etter § 8-3 (6) som følge av forhold som et av lagene eller et av lagenes supportere kan bebreides for, tilkjennes motstanderen 3 poeng og kampresultatet settes til 3-0. Dersom motstanderen ledet kampen med tre mål eller mer, opprettholdes resultatet. Kan begge lag eller begge lags supportere bebreides for at kampen ble avbrutt, settes kampresultatet til 0-0, og ingen av lagene tilkjennes poeng med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Dersom særlige forhold foreligger, kan kampresultatet opprettholdes, det kan berammes omkamp eller det ene laget kan tilkjennes seieren.

(2) Den nye kampen skal fortrinnsvis spilles på samme bane og med samme arrangør. Forbundsstyret kan vedta avvikende bestemmelser for kamper i Norgesmesterskap.

§ 8-7 Økonomisk oppgjør etter utsatte kamper (1) Billetter som er solgt til en kamp som utsettes, skal gjelde for omkampen, med mindre de blir innlevert av inne- haveren. Med unntak for sesongkort plikter arrangøren å refundere billetter som innleveres.

(2) Arrangement av og oppgjør etter ny kamp skjer etter de vanlige regler, jfr. kampreglementet § 6-4 og §§ 7-4 og 7-5, men slik at inntekter fra den utsatte kampen legges inn i regnskapet for den nye kampen. Arrangørens utgifter til annonsering, dommere, vakthold m.v., og bortelagets reise- og oppholdsutgifter til den utsatte kampen deles likt mellom klubbene hvis slike utgifter ble pådratt også til den kampen som ble utsatt.

§ 8-8 Økonomisk oppgjør etter avbrutte kamper (1) Ved avbrutt kamp refunderes ikke billetten. Arrangøren plikter å informere publikum om dette på billetten.

(2) Bortelagets reise- og oppholdsutgifter samt arrangørens utgifter til annonsering, dommere, vakthold m.v. dekkes av inntektene fra kampen. Dersom inntektene ikke er tilstrekkelige, deles de overskytende utgiftene likt mellom klubbene.

(3) Arrangøren kan i bruttoinntekten trekke fra de utgifter som er nevnt i (2). Nettoinntekten deles likt mellom klubbene.

KAPITTEL 9.FREMMØTE. UTEBLIVELSE. FEIL FRA ARRANGØR

§ 9-1 Lags fremmøte til kamper (1) En kamp skal begynne til fastsatt tid. Et lag plikter å reise så tidlig at laget er fremme i god tid før kampen.

(2) Når et lag før eller under reisen forstår at det ikke ville være spilleklart til fastsatt kamptidspunkt, skal det omgående informere motstanderlaget om forsinkelsen. Dommer og motstanderlaget har etter slik beskjed plikt til å vente i inntil 45 minutter etter fastsatt kamptidspunkt, med mindre det reisende laget opplyser at det heller ikke vil kunne rekke dette tidspunktet. Hvis kampen ikke kan starte innen 45 minutter etter fastsatt kamptidspunkt, regnes det forsinkede laget som uteblitt dersom det ikke har hatt gyldig grunn.

135

(3) Dersom et lag ikke gir beskjed før kampstart om at det er forsinket, regnes det som uteblitt dersom det uten gyldig grunn ennå ikke har møtt når det har gått 10 minutter etter fastsatt kamptidspunkt.

(4) Gyldig grunn foreligger der laget er blitt hindret av forhold under reisen som man ikke med rimelighet kunne forutsett eller overvunnet følgene av.

(5) I elleverfotball må et lag ha minst 7 spillere for å kunne begynne kampen. Stiller laget med færre spillere, regnes laget som uteblitt.

§ 9-2 Virkninger av å utebli eller å trekke seg fra kamp (1) Hvis et lag uteblir fra en kamp, skal den myndighet kampen sorterer under ta saken til behandling etter at kamprapport eller annen rapport er mottatt. Det uteblitte laget skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse tas. Motstanderlagets syn på saken kan innhentes før avgjørelse tas.

(2) Lag som uteblir fra seriekamp uten gyldig grunn, skal ved første gangs uteblivelse regnes for å ha tapt kampen med resultat 0-3. Ved ny uteblivelse i samme sesong skal laget – med mindre særlige forhold tilsier noe annet – utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong og alle lagets kamper annulleres. Lag som utelukkes regnes ved seriens avslutning som siste lag på tabellen og skal rykke ned en divisjon. Det samme gjelder lag som trekker seg fra serien.

(3) At et lag trekker seg fra en allerede påbegynt kamp, behandles på samme måte som om laget hadde uteblitt. I kamper om poeng, tilkjennes motstanderen 3 poeng og kampresultatet settes til 3-0. Dersom motstanderen ledet kampen med tre mål eller mer, opprettholdes resultatet.

(4) Krets kan fastsette standardgebyr for å utebli eller trekke seg fra kamp eller fra videre deltakelse.

(5) Hvis et lag har uteblitt med gyldig grunn, gjelder reglene i §§ 8-6 og 8-7 tilsvarende.

§ 9-3 Økonomisk ansvar (1) Et lag som uteblir eller trekker seg fra kamp, eller blir utelukket fra fortsatt spill, kan ilegges erstatningsansvar etter reglene i denne paragraf.

(2) Der hjemmelaget uteblir eller trekker seg fra en påbegynt kamp, skal klubben betale bortelagets reiseutgifter. I dobbel serie skal lag som har gjennomført sin hjemmekamp, men som uteblir eller trekker seg fra returkampen, eller har blitt utelukket før denne skulle vært spilt, betale motstanderklubbens reiseutgifter til den kamp som ble spilt. Tilsvarende gjelder dersom et lag har uteblitt fra bortekamp, men senere spiller hjemmekampen. For øvrig kan erstatning ilegges etter avgjørelsesmyndighetens skjønn.

(3) Erstatningskrav må fremmes overfor den myndighet kampen sorterer under innen 30 dager etter siste kamp i avdelingen. Reiseutgifter som kreves erstattet må dokumenteres.

§ 9-4 Dommers fremmøte til kamper Der ikke annet følger av turneringsreglementet, skal dommeren møte senest 30 minutter før kampen og gi seg til kjenne for laglederne eller kapteinene.

§ 9-5 Uteblivelse av nøytral dommer (1) Denne bestemmelsen gjelder dommers uteblivelse fra kamper der det etter kampreglementets §§ 4-3 – 4-5 eller etter beslutning av krets etter § 4-7 (3) skal være nøytral dommer.

(2) Har ikke dommeren møtt til kampstart, skal lagene fortsatt forsøke å gjennomføre kampen. Følger ikke annet av turneringsreglementet, skal ny dommer utpekes etter bestemmelsene i denne paragraf.

(3) Er det til kampen oppnevnt nøytrale assistentdommere med autorisasjon etter kampreglementet § 4-1, er den av disse som dømmer i høyeste divisjon reservedommer. Er dette likt, er ansienniteten avgjørende. Arrangøren plikter

136

i slike tilfelle å skaffe ny assistentdommer, fortrinnsvis en nøytral, autorisert dommer.

(4) Er det til kampen ikke oppnevnt nøytral assistentdommer med autorisasjon etter kampreglementet § 4-1, kan den uteblitte dommer erstattes av en annen nøytral dommer med autorisasjon etter kampreglementet § 4-1 som er utpekt av krets eller forbund til å dømme på nivået etter bestemmelsene i kampreglementet §§ 4-2 til 4-5.

(5) Dersom dommer som nevnt i (4) ikke er tilgjengelig, plikter lagene - eventuelt under protest - å gjennomføre kampen med en dommer med autorisasjon etter kampreglementet § 4-1 som er utpekt av krets eller forbund til å dømme på nivået etter bestemmelsene i kampreglementet §§ 4-2 til 4-5, men som ikke er nøytral.

(6) Dersom ingen dommer med autorisasjon er til stede, skal lagene i aldersbestemte klasser forsøke å finne en uten dommerautorisasjon som er villig til å dømme kampen. Finner de en slik dommer, skal lagene spille kampen - eventuelt under protest.

(7) Dersom det viser seg umulig å gjennomføre en kamp fordi dommeren uteble, skal arrangøren omgående varsle den myndighet som kampen sorterer under. §§ 8-6 og 8-7 gjelder tilsvarende.

§ 9-6 Forsømmelser fra arrangørens side (1) Klubb som arrangerer en kamp plikter å stille reglementert bane og spillemateriell til fastsatt tid. Dersom kampen ikke kan startes senest 45 minutter etter fastsatt tidspunkt fordi arrangørklubben har overtrådt sine forpliktelser etter første setning, taper arrangørens lag kampen og kampresultatet settes til 0-3. Det samme gjelder i tilfeller der det er klubbens ansvar å stille dommer og dette ikke gjøres.

(2) Ved gjentatte tilfeller av feil som nevnt i (1), kan laget utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong og alle lagets kamper annulleres. Lag som utelukkes regnes ved seriens avslutning som siste lag på tabellen og skal rykke ned en divisjon.

(3) Dersom kampen ikke kan spilles fordi arrangørklubben overtrer sine forpliktelser etter (1), er arrangørklubben ansvarlig for reise- og diettutgiftene både til bortelaget og dommer/assistentdommer.

§ 9-7 Meddelelse Dersom et lag blir utelukket eller trekker seg fra videre seriespill, skal den myndighet avdelingen sorterer under meddele dette til de øvrige lagene i avdelingen. Myndigheten skal samtidig orientere lagene om deres rett til å kreve reiseutgifter erstattet.

KAPITTEL 10.ANKE OVER AVGJØRELSER I BREDDEREGLEMENTET

§ 10-1 Ankeadgang over avgjørelser etter kapitlene 1 til 7 Avgjørelser i enkeltsaker fattet av krets eller forbundsstyret etter kapitlene 1 til 7 kan ankes til ankeutvalget, men bare så langt anken gjelder: a) tolkningen av reglementet som ligger til grunn for avgjørelsen, b) saksbehandlingen, c) om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.

§ 10-2 Ankeadgang over avgjørelser etter kapittel 9 Avgjørelser fattet av krets eller forbundsstyret etter kapittel 9 kan ankes til ankeutvalget uten slike begrensninger som følger av § 10-1.

§ 10-3 Ankeberettiget Kun klubber kan anke avgjørelser og bare hvis det har vesentlig betydning for klubben å få endret avgjørelsen.

137

§ 10-4 Ankefrist Ankefristen er tre dager fra mottakelsen av avgjørelsen. Anken sendes skriftlig til forbundskontoret per e-post eller på annen etterviselig måte. § 10-5 Saksbehandling Saksbehandlingsreglene for anke av sanksjonssaker i Reaksjonsreglementet §§ 3-13 til 3-19 gjelder tilsvarende så langt de passer.

KAPITTEL 11.ENDRINGER

§ 11-1 Endringer Endringer i dette reglement foretas av forbundsstyret, etter innstilling fra Breddeutvalget.


138

INNKOMNE FORSLAG I HENHOLD TIL NFFS LOV § 3-5 (1) L – ANDRE INNKOMNE FORSLAG.

FORSLAG 1: FLISBYEN BK – ENDRING I FORDELING AV BILLETTER TIL CUPFINALEN

FORSLAG 2: BOSSEKOP UNGDOMSLAG/KIRKENES IDRETTSFORENING – «IDRETTSLØFT»

FORSLAG 3: BOSSEKOP UNGDOMSLAG/KIRKENES IDRETTSFORENING – STATLLIG MERVERDIAVGIFT PÅ FRIVILLIG ARBEID MÅ REFUNDERES ELLER KOMPENSERES FULLT UT

FORSLAG 4: FORBUNDSSTYRET – FREMTIDIG FINANSIERING AV IDRETTEN

FORSLAG 5: LYNGDAL IL – «TILBUD TIL BEGGE KJØNN»

FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRET – LIKEVERDIG TILBUD UAVHENGIG AV KJØNN

FORSLAG 7: LYNGDAL IL - STUDIEFOND

FORSLAG 8: BRATTVÅG IL – FORSLAG TIL ANDRELAGSOPPSETT

FORSLAG 9: EIDSKOG FOTBALL – SERIEORGANISERING FOR 2. LAG HERREFOTBALL

FORSLAG 10: SKEDSMO FK – OVERGANGSGEBYRER I BREDDEFOTBALLEN

FORSLAG 11: FORBUNDSSTYRET – FORSLAG TIL EVALUERING AV SERIESTRUKTUR 3. DIVISJON MENN OG 2. DIVISJON KVINNER.

FORSLAG 12: TROMS FOTBALLKRETS – ENDRING I OVERGANGSREGLEMENTET § 1-3. SPILL FOR TO KLUBBER.

FORSLAG 13: RØA FOTBALL ELITE – ENDRING I OVERGANGSREGLEMENTET § 3-3. KONTRAKTLENGDER.

FORSLAG 14: FORBUNDSSTYRET - GODKJENNELSE FINANSIERING AV FERDIG- STILLELSE ULLEVAAL STADION

139

FORSLAG 1: FLISBYEN BK - ENDRING I FORDELING AV BILLETTER TIL CUPFINALEN

Forslag:Minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber.

Bakgrunnelse:Det er det trofaste publikummet som utgjør grunnstammen i norske toppklubbers økonomi. Cupfinalen skal være en fest for finalelagenes supportere, da må det være mulig for de større klubbene å kunne tilby finalebilletter til sitt lojale publikum.

Forbundsstyret har varslet en utbygging av Ullevaal som vil gi 2700 nye sitteplasser. Under behandling av Flisbyen BKs forslag om cupfinalebilletter under fotballtinget i 2002 uttalte daværende fotballpresident Per Ravn Omdal at når landslagarenaen en gang ble utvidet, skulle de ekstra billettene komme klubbenes supportere til gode. Dette budskapet ble gjentatt fra fotballstyret i 2012, da Hasunds Hund FK lanserte tilsvarende forslag som dette.

I cupfinalen 2011 ble 13.000 billetter – det vil si 52 prosent - fordelt mellom lagene. I tillegg ble 2500 billetter lagt ut for åpent salg ved loddtrekning, og 400 ble fordelt av Norsk supporterallianse (NSA). Andelen av cupfinalebilletter til lagene har ikke økt siden det. Dette skyldes i første rekke at utvidelsen av Ullevaal fremdeles ikke er fullført, men vi mener NFFs manglende kon-takt med fotballpublikummet generelt skaper liten tillit til at deltakerklubbenes andel av billettene til «norsk fotballs festdag» vil øke betydelig når stadionutvidelsen er ferdig. Derfor blir dette forslaget igjen fremmet for Fotballtinget.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret er enig i at en bør tilstrebe å fordele en større andel av billettene til cupfinalen for herrer til finalelagenes klub-ber. Da NFF er forpliktet til å tilby en andel av cupfinalebillettene basert på avtaler og frikort, kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for NFF dersom forslagsstillers forslag om at minimum 70 prosent av billettene skal tildeles finalelagene vedtas. Foran 2014-sesongen er kapasiteten på Ullevaal Stadion økt med ca. 2 800 plasser. Ca. 800 av disse er knyttet til Ullevaal Pa-norama, og vil holdes utenfor den ordinære fordelingen av cupfinalebillettene. Den resterende kapasitetsøkningen på ca. 2 000 plasser er forbundsstyret positive til å fordele på finalelagene som kommunisert på tidligere forbundsting. Det betyr at klubbe-nes antall cupfinalebilletter økes fra 13.000 i 2013 til 15.000 i 2014. Forbundsstyret støtter derfor ikke forslaget.

FORSLAG 2: BOSSEKOP UNGDOMSLAG/KIRKENES IDRETTSFORENING - «IDRETTSLØFT»

Idretten må få sitt IdrettsløftNorges Fotballforbund mener idretten må sikres tilstrekkelige og forutsigbare rammebetingelser gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. NFF vil anbefale og fremover arbeide for et Idrettsløft etter modell av Kulturløftet, hvor finansiering gjennom spillemidlene ligger i bunnen av et Idrettsløft. NFF anbefaler at 0,5 % av statsbudsjettet øremerkes idrettsformål.NFF vil arbeide for en generell økning av spillemiddelandelen for fotballanlegg og at flere elementer og kostnader relatert til renovering og bygging av fotballanlegg må inkluderes i spillemiddelordningen, som reguleringskostnader, tomtekostnader, publikumstoaletter og flere halltyper, herunder dukhaller.

NFF vil jobbe for å øke rammen for makstilskudd til fotballhaller slik at denne gjenspeiler kostnadsutviklingen i bygg- og anleggssektoren.

NFF vil anbefale og særlig arbeide for en styrkning av lokale aktivitetsmidler gjennom et Idrettsløft. Begrunnelse:Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» - en visjon som Fotball-Norge gjennom en betydelig frivillig innsats er med å tilrettelegge og bidra til. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom virkemiddelordninger legger til rette for at alle som ønsker skal ha mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet. For å lykkes med dette er det en forutsetning at staten gjennom sin idrettspolitikk prioriterer en økt satsning på idrett og fysisk aktivitet.

Etterslepet for spillemidler til idrettsanlegg er svært stort – og utgjør nå kr 2,3 milliarder. Beregninger viser at økning av idret-tens andel av spillemidlene til 64 % ikke vil fjerne etterslepet. Det betyr at idretten fortsatt vil måtte leve med ventetider for utbetaling av statlige spillemidler og store mellomfinansieringskostnader som belastes lokalidretten, dersom noe ikke gjøres

140

med statlige rammebetingelser. Midler som lokalidretten kunne brukt alternativt går nå til å dekke rentekostnader i påvente av utbetaling av spillemidler. Vi kan ikke videre sitte stille å se på at lokalidretten må bære betydelige belastninger på dette om-rådet, og at ansvaret og regningen for å løse slike utfordringer overføres kommuner og idrettslagene.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret fremmer eget forslag knyttet til problemstillingen, og støtter ikke forslaget.

FORSLAG 3: BOSSEKOP UNGDOMSLAG/KIRKENES IDRETTSFORENING - STATLIG MERVERDIAVGIFT PÅ FRIVILLIG ARBEID MÅ REFUNDERES ELLER KOMPENSERES FULLT UT

Forslag:Fotballtinget ber forbundsstyret arbeide for å få gjennomført nødvendige endringer i statlige kompensasjons- og refusjons-ordninger for merverdiavgift, med målsetning om å oppnå full kompensasjon eller refusjon for innbetalt merverdiavgift fra frivillige lag og foreninger.

For å oppnå en slik målsetting må momskompensasjonen eller refusjonsordninger innrettes på en mer treffsikker måte. Dette kan gjøres med at: • Frivillige lag/foreninger som er momsregistrerte refunderes all innbetalt merverdiavgift i ordinære momsoppgjør. Momsregistrerte lag og organisasjoner kan derav tas ut av kompensasjonsordningen. • Frivillige lag/foreninger som ikke er momsregistrerte kompenseres for innbetalt merverdiavgift gjennom momskompensasjonsordningen ved at lønn tas ut av beregningsgrunnlaget og satsen økes fra 35 % til 60 %. • Idrettslag som bygger/renoverer idrettsanlegg må ha en statlig garanti på at det vil bli gitt full momskompensasjon, slik at idrettslagene får forutsigbarhet og kan benytte en slik garanti som dokumentasjon for anleggsfinansiering. • Det må ikke settes et statlig tak for bevilgning til refusjon/kompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. Kompensasjon må utbetales fullt ut i henhold til innbetalt merverdiavgift fra frivillige lag og organisasjoner.

Bakgrunnelse:I motsetning til næringslivet og kommunale virksomheter belastes frivillige organisasjoner med merverdiavgift på innkjøp av varer og tjenester.

Frivillige lag og foreninger har i svært mange år innbetalt betydelige summer i form merverdiavgift til statskassen gjennom sin frivillige samfunnsinnsats. Den politiske begrunnelsen for innføring av merverdiavgiften var beskatning av forbruk. Fri-villigheten er behandlet som sluttforbruker, og er derav avgiftsbelagt langt utover det som gjelder for næringsliv og kommunal virksomhet. Det er et paradoks at frivillige lag og foreninger som bidrar til å skape viktige samfunnsverdier innbetaler betydelige beløp i statlige avgifter gjennom sitt arbeid. Det må være en politisk målsetning å sikre full refusjon eller kompen-sasjon av merverdiavgift som innbetales av frivillige lag og foreninger.

Dagen ordning med momskompensasjon ble innført i 2010, for å kompensere noe av den merverdiavgiften som innbetales gjennom frivillige arbeid. Momskompensasjonsordningen ble evaluert med noen mindre justeringer i 2013. Det er fortsatt ikke en målsetning fra myndighetene å sikre full refusjon eller kompensasjon av merverdiavgiften som belastes frivillige lag og foreninger.

Det er lagt til grunn at gjennomsnittlig momsbelagt omsetning i frivillige lag og foreninger er 35 % av total omsetning. Slik momskompensasjonsordningen nå fungerer får organisasjoner med stor økonomi/lønnskostnader kompensert en stor andel av innbetalt merverdiavgift, for enkelte organisasjoner utgjør momskompensasjonen mer enn de har innbetalt i merverdiavgift. Jfr. brev til Kulturdepartementet med forslag til endringer i momskompensasjonsordningen datert 28.02.13 fra Frivillighet Norge. Samtidig får små organisasjoner med liten økonomi og små eller ingen lønnskostnader kompensert en liten andel av innbetalt merverdiavgift. Dette som følge av gjeldene gjennomsnittssats og at lønn inngår i søknadsgrunnlaget. Det er som kjent ikke merverdiavgift på lønn. Dersom lønn tas ut av søkergrunnlaget, og gjennomsnittsats økes betydelig, til anslagsvis 60 %, vil dette gi en langt mer treffsikker ordning for momskompensasjon.

Slik ordningen virker nå er det fortsatt statlig avgift på dugnad og frivillig arbeid. Målsettingen må være å fjerne statlig avgift på frivillig arbeid, med ordninger som kompenserer eller refunderer innbetalt merverdiavgift krone for krone. For å oppnå en slik målsetting må momskompensasjonen eller refusjonsordninger innrettes på en mer treffsikker måte.

141


FORSLAG 4: FORBUNDSSTYRET – FREMTIDIG FINANSIERING AV IDRETTEN.

Forslag:Norges Fotballforbund (NFF), som det største særidrettsforbundet i landet, skal sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) stå i front for å sikre idretten en god framtidig finansieringsordning.

Norges Fotballforbund ønsker å sikre: • at en framtidig finansieringsordning vært godt forankret i idretten • at det blir fastslått et overordna statlig beløp til idretten • at spillemiddelordningen blir gjennomgått for å løse finansielle utfordringer med spesielle kostnadsdyre anlegg og kostnader knytt til oppdatering og renovering • at lokale aktivitetsmidler blir prioritert • at lag og foreninger får fullt ut kompensert mva på varer og tjenester gjennom en kompensasjonsordning som er lett å administrere • at bygging, oppdatering av renovering av idrettsanlegg får full mva-kompensering, uavhengig av et tak på tildeling

NFF skal arbeide for å sikre støtte fra resten av idretten gjennom å få disse krav inn i NIFs Idrettspolitiske dokument. NFF skal også sammen med resten av idretten utgreie nye finansieringstiltak for å sikre den lokale idretten finansiering.NFF skal i fremtidige Handlingsplaner har klare mål for finansiering av idretten.

Forbundsstyrets begrunnelse:Forbundsstyret er enig i at forbundstinget kan brukes som et idrettspolitisk verksted for utforming av idrettspolitikk generelt, men det er viktig at dette arbeidet blir kanalisert gjennom NIF og i samarbeid med resten av idretten.

Vare – og tjenestemomskompensasjonsordninga er en ordning som er laget ut fra standere for å gjøre ordningen lett å administrere, spesielt for foreninger og lag. Den er en fellesordning fra frivillighetsnorge, der idretten har ca. 36% av grunn-laget til sammen. For idretten må det være viktig å få de statlige bidragene opp på et nivå som gir 100% kompensasjon innenfor ordningen, før vi prøver å endre en ordning som nå er godt forankret både i frivilligheten og hos myndighetene.

FORSLAG 5: LYNGDAL IL – «TILBUD TIL BEGGE KJØNN»

Forslag:Alle klubber tilsluttet Norges Fotballforbund som tilbyr fotballaktivitet til barn og unge, skal gi ett tilbud til begge kjønn.!

A) Forslaget innpasses i NFF’s lov, eks. kapitel 1. «Organisasjonen NFF» Punkt 1-6 avs.1.B) Klubber som i dag ikke tilbyr fotball til både gutter og jenter, gis en overgangstid på 2 år.C) Eventuelle dispensasjonsmuligheter utarbeides av NFF – krets.

Begrunnelse:I dagens samfunn er likestilling og likeverd et mål som politikere, næringsliv, organisasjoner og Idretten jobber aktivt for å oppfylle.Begrepet «fotballfamilien» får først virkelig betydning når tilbudet om fotballaktivitet utøves av både gutter og jenter i et fellesskap i samme klubb.

Et eksempel: Supportere av begge kjønn er i dag velkommen til kamp på Stadion. Ikledd klubbens farger følger de lojalt sine helter, betaler sine billetter, bidrar med aktivitet og underholdning i et inkluderende fellesskap. Vi mener at de like selv-følgelig skal kunne bli aktive medlemmer og utøve sin idrett i de samme klubber på de samme arenaer.Rekruttering.Frafallet er spesielt stort på jentesiden, flere klubber som tilbyr aktivitet til begge kjønn, gir flere aktører og utviklingsarenaen vil bli større og bedre for Norsk fotball. Nye klubber kommer til det er verdt å nevne toppklubber som: Stabæk – Vålerenga – og Lillestrøm. Viking har signalisert at de ønsker Jente/damefotball.NFF jobber i dag og har som en uttalt målsetting å øke

142

andelen av jenter i norsk og internasjonal fotball. Samhold og respekt vil bli styrket. Vi tillater oss å gjengi Per Ravn Omdals uttalelser til A-magasinet 20.november 2009, i forbindelse med et arrangement i Amman, der han sier at det handler om respekt og likestilling, og han påpeker at NFF’s innsats internasjonalt alltid stiller krav om at jentene skal slippe til.

La oss overføre disse ord til handling på vår egen hjemlige arena!!


FORSLAG 6: FORBUNDSSTYRET - LIKEVERDIGE TILBUD – UAVHENGIG AV KJØNN

Jenter og gutter skal sikres et likeverdig tilbud uansett hvor i landet en bor. Forbundsstyret skal før arbeidet med ny handlingsplan gjennomgå rekrutteringsarbeidet som gjøres, med tanke på å styrke rekrutteringsarbeidet og et likeverdig tilbud mellom kjønnene der dette ikke er godt nok i dag.

Forbundsstyret skal også arbeide med frafallsproblematikken, og fremme nødvendige tiltak og konkrete mål i handlings-planarbeidet for neste periode.

Tiltak som skal vurderes er: • strenge krav for å oppnå de ulike nivåene i «Kvalitesklubbkonseptet» på rekruttering og likeverd • lovkrav (i NFFs lov) om at klubbene må levere likeverdige tilbud til begge kjønn

Forbundsstyrets begrunnelse:Forbundsstyret støtter intensjon i forslaget fra Lyngdal IL, men ønsker at dette blir vinklet mer inn på likeverdig tilbud, og at dette følges tett opp i kvalitetsklubbkonseptet.

Forbundsstyret åpner likevel for å vurdere strengere krav når rekrutteringsarbeidet er gjennomgått og en ny handlingsplan for området skal på plass.

FORSLAG 7: LYNGDAL IL - STUDIEFOND

NFF nedsetter et utvalg som skal ha til oppgave å vurdere muligheter og kriterier for et «studiefond» til bruk for spillere i en videreutdannelse.

Motivasjon:Norsk fotball trenger ungdom – ungdom trenger utdannelse!Det er et faktum, at flere utøvere på klubb, kandidater til og på landslag gir avkall på / eller må utsette en videreutdannelse for å kunne spille/representere Norge. Det er flere årsaker til en slik avgjørelse. En av de viktigste grunnene er at de ikke klarer å kombinere arbeid, utdannelse og toppfotball. Det fører til at de under, eller etter endt sportslig karriere, kan stå uten et økonomisk fundament til en videre utdanning.

Et fond vil kunne bidra til at flere vil «satse» på en fotball karriere, NFF bør til rette legge forholdene og stimulere til videreutdanning og der av en forlengelse av fotballkarrieren.Midler fra fondet kan bl.a. utløses ved trinnvis oppnådde resultater under utdanningen.

Ett utdanningsfond kan eks. finansieres på følgende måte: A)Fondet finansieres over NFF sitt budsjett B)Det bør kunne skaffes årlige tilskudd av sponsormidlerC) Kan opparbeides ved et kollektiv/solidarisk innsats blant medlemsklubbene i NFF. Utdannelse er en viktig investering for utøver - for framtiden og for Norsk fotball.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forbundsstyret er av den oppfatning at mange klubber har gode ordninger som sikrer unge spillere en god balanse mellom satsing på fotballen og studier. I stedet for å etablere et studiefond, bør det arbeides med holdninger i klubbene, som

143

legger forholdene til rette for både landslagsspillere og andre slik at de ikke trenger å gi avkall på eller må utsette sin videreutdannelse. Gjennomføring av forslaget anses som ressurskrevende i forhold til problemets omfang. Forbundsstyret støtter ikke forslaget.

FORSLAG 8: BRATTVÅG IL – FORSLAG TIL ANDRELAGSOPPSETT

Forslag:Brattvåg IL ønskjer å fremje eit forslag om eigne avdelingar for 2. laga i seriesystemet. Ønsket er ei samanslåing av 2. laga for lag i Tippeligaen og Adeccoligaen.

Forslaget ser slik ut: Gruppe 1: HamKam, Hønefoss, Ranheim, Rosenborg, Molde, Ålesund, Hødd, Kristiansund. Gruppe 2: Sogndal, Brann, Haugesund, Viking, Sandnes Ulf, Bryne, Start, Nest – Sotra. Gruppe 3: Fredrikstad, Sarpsborg, Odd, Bærum, Sandefjord, Mjøndalen, Strømsgodset, Stabæk. Gruppe 4: Lillestrøm, Vålerenga, Bodø Glimt, Strømmen, Tromsdalen, Ullensaker Kisa, Alta, Tromsø.

Begrunnelse:Dette forslaget vil ikkje få større konsekvensar for laga i Adeccoligaen og Tippeligaen økonomisk. Faktisk er det lag er som kan kome til å spare kostnadar. Problemet med dagens ordning er at 2. laga har stor påverknad for kva lag som rykker opp og ned i 2. og 3. divisjon basert på kva tropp dei stille. Dette kan variere frå halvt A-lag til reint gutelag frå kamp til kamp i 3. divisjon. Dette skapar stor irritasjon og frustrasjon for dei mindre klubbane.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Etter forbundsstyrets oppfatning er ordningen med Tippeligaens 2.lag i 2 divisjon en viktig faktor for talentutvikling og matching av våre beste talenter. Etter forbundstinget i 2012 har forbundsstyret opprettet et utvalg som har foretatt evalueringer av dagens ordning. Som følge av dette utvalgets anbefaling, har forbundsstyret fremmet forslag om å justere dagens ordning, men at det ikke foretas omfattende endringer. Forbundsstyret tror ikke forslaget fra Brattvåg vil være til det beste for verken 2. divisjon eller for talentutviklingen, og støtter ikke forslaget.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget innebærer endring av kampreglementet. Vedtak krever 2/3 flertall, og bør behandles som reglementsendring.

FORSLAG 9: EIDSKOG FOTBALL - SERIEORGANISERING FOR 2. LAG HERREFOTBALL

Forslag:Det er ikke anledning å delta med 2. lag i 2. og 3. divisjon herrer. Seriespill for 2. lagene til 0. og 1. divisjon herrer avvikles i egne avdelinger. Fra 4. divisjon og ned spiller 2. lagene i egne krets-/regionale avdelinger. I områder hvor det ikke er tilstrekkelig påmeldinger til egne avdelinger for 2. lag, kan klubber søke respektive krets om å få delta med 2. lag i ordinær serie. Ordningen gjøres gjeldene fra sesongen 2015.

Begrunnelse: • Dagens organisering og systemet utnyttes. Dette har skjedd over for mange år. • På tross av at denne problematikken gjentatte ganger har vært tatt opp, og at konsekvenser av dagens organisering høster stor negativ oppmerksomhet for fotballen, er det ikke funnet tilfredsstillende løsninger. • Det er utbredt misnøye med dagens ordning blant trenere i 3. divisjon. Jfr. undersøkelse gjort i 2013. • Unaturlige resultater med 2. lag involvert. Dette er avgjørende både for opp- og nedrykk. • Fair Play prinsippet som er en viktig bærebjelke i norsk fotball blir skadelidende med dagens ordning. • Det har vært hevdet at dagens ordning skulle styrke norsk fotball. Det er ikke mulig å se at ordningen har gitt slike resultater. • Seriesystem og kamptidspunkter blir alt for ofte berammet ut fra hensyn til 2. lagene. Dette skaper ofte økonomiske og sportslige utfordringer for motstander. Blant annet mandagskamper. • 2. lag blir forfordelt med hensyn til avdelinger de settes i.

144

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forslaget er forholdsvis likt forslaget fra Brattvåg, og det vises til forbundsstyrets merknader til det forslaget. Forslaget støttes ikke.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget innebærer endring av kampreglementet. Vedtak krever 2/3 flertall, og bør behandles som reglementsendring.

FORSLAG 10: SKEDSMO FOTBALLKLUBB – OVERGANGSGEBYRER I BREDDEFOTBALLEN.

Forslag:For å gi breddefotballen bedre rammevilkår vedtar forbundstinget at følgende overgangsgebyrer skal gjelde fra 1. april 2014: For spillere til og med det året de fyller 12 år: kr. 0 For spillere som fyller 13,14 og 15 år inneværende år: kr. 300,- Amatørspiller fra og med det året de fyller 16 år: kr. 500,- Veteranfotball, old boys, old girls: kr. 300,- Resten av gjeldende gebyrer forblir uendret.

Begrunnelse:Breddeklubbene opplever en stadig økning i lagavgifter, påmeldingsavgifter og egenandeler. Dette påvirker klubbenes økonomi og fører til at klubbene på sin side må øke deltakeravgiftene for spillere, og/eller drive stadig flere dugnader, lotterier og vaffelsalg.

Vi ønsker at flest mulig skal være med lengst mulig i norsk breddefotball, og ser at «levetiden» for ledere i breddefotballen stadig reduseres da mye tid og energi går med til å sikre at klubbene økonomisk sett klarer sine forpliktelser. Økt aktivitet i breddeklubbene er også viktig for å skaffe landslaget og toppklubbene nye talenter.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Prinsipielt er forbundsstyret av den oppfatning at detaljregulering av satsen for overgangsgebyrer er noe som ikke bør diskute-res på forbundstinget, men noe som det bør være opp til forbundsstyret å vurdere. ÆVidere er det verdt å merke seg at dersom forslaget vedtas, vil dette få konsekvenser for budsjettet. Saken bør derfor tas opp under budsjettbehandlingen, ikke som en selvstendig sak. Forslaget støttes ikke.

FORSLAG 11: FORBUNDSSTYRETS - FORSLAG TIL EVALUERING AV SERIESTRUKTUR 3. DIVISJON MENN OG 2. DIVISJON KVINNER

Forslag:Forbundsstyret foreslår overfor tinget at det nedsettes et utvalg som skal evaluere gjeldende seriestruktur 2. divisjon kvinner og 3. divisjon menn. Utvalget skal vurdere dagens strukturer opp imot reisebelastninger og eventuelt foreslå justeringer inn mot neste forbundsting. Utvalget skal arbeide med en tidshorisont som gjør det mulig å implementere eventuelle justeringer allerede fom sesongen 2015. Tinget delegerer til forbundsstyret å utforme konkret mandat og sammensetning av utvalget.

Begrunnelse:3. divisjon menn ble omorganisert på tinget i 2010 etter råd fra en forutgående seriekomite. Hensikten var primært å redusere antall lag på nivået for derav å oppnå en sportslig kvalitetsheving samt etablere en struktur der avdelingsvinnere rykket opp i 2. divisjon uten å måtte gå gjennom en kvalifisering.

Sportslige forhold har, over tid, medført at enkelte regioner er blitt sterkere(har flere lag) enn andre. Antall lag i regioner stemmer ikke i dag med det som var grunnlaget i 2010. Konsekvensen av dette er igjen at enkelte lag må reise ut av region for å opprettholde avdelingsstrukturen. Flere lag har reagert på reisebelastningen, både ved at dette tar mye tid og er kostbart. Lag har trukket seg fra seriespillet som en konsekvens av belastningen.

Mye av de samme utfordringer er gjeldene for 2. divisjon kvinner. Dog er bestemmelsene i kampreglementet utformet på en slik måte som gjør at fleksibiliteten i sammensetningen av avdelinger er større en i 3. divisjon menn. Forbundsstyret er likevel av den oppfatning at nivåene bør kunne vurderes i ett og samme utvalg.


145

FORSLAG 12: TROMS FOTBALLKRETS – ENDRING I OVERGANGSREGLEMENTET § 1-3. SPILL FOR TO KLUBBER.

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER:Forslaget innebærer en endring av Overgangsreglementet. Da det er forbundsstyret som har kompetanse til å endre Overgangs-reglementet, vil forbundstinget ikke kunne vedta forslaget, men forbundsstyret er positiv til at forslaget debatteres.Overgangsreglementet hadde inntil det ble endret i januar 2013 en bestemmelse som ligner på forslaget fra forslagsstiller, med en dispensasjonsordning for yngre spillere. En slik ordning er i strid med FIFAs overgangsreglement, og ble endret etter at FIFA påpekte at det ikke var anledning for slike dispensasjonsordninger. Av den grunn støtter ikke forbundsstyret forslaget. Det foreslås at forbundsstyret undersøker om FIFA vil tillate dispensasjonsordninger for spillere under 12 år, samt muligheten for jenter/kvinner til å spille for en klubb i jente/kvinneklasse, og en annen klubb i gutte/herreklasse. Forslaget støttes ikke.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget innebærer endring av Overgangsreglementet, som er underlagt forbundsstyrets endringskompetanse. Da forbundstinget ikke har endringskompetansen for Overgangsreglementet, kan det heller ikke vedtas endringer. Etter Lovkomiteens oppfatning bør det av den grunn heller ikke stemmes over forslaget, men det kan debatteres.

(4) Ingen spiller kan i samme tidsrom

spille for to forskjellige klubber som

er tilsluttet samme eller forskjellige

fotballforbund

(4) Ingen spiller kan i samme tidsrom

spille for to forskjellige klubber som er

tilsluttet samme eller forskjellige

fotballforbund. Forbundsstyret kan

etter søknad dispensere fra dette for

yngre spillere, samt at det etter søknad

kan gis dispensasjon for at en eller

flere fotballkretser kan gjennomføre

prøveordninger der aldersbestemte

spillere kan spille for to forskjellige

klubber i forskjellige klasser.

Botnhamn Idrettslag fremmet til vårt kretsting i

februar 2011 et forslag om at spillere i aldersbes-

temte klasser skulle kunne spille for forskjellige

klubber i ulike klasser. Det ble vedtatt å søke

Norges Fotballforbund om å gjennomføre en

prøveordning for dette i 2011, samt at Troms

Fotballkrets skulle arbeide for å fremme forslag

om regelendring til forbundstinget i 2012.

Søknaden om prøveordning ble ikke innvilget av

Norges Fotballforbund, da de ikke fant grunnlag i

gjeldende regelverk for å gjøre dette.

Vi fremmet forslag om endring av Overgangsre-

glementets § 1-1 til forbundstinget i 2012, men

forslaget ble oversendt forbundsstyret for

behandling. Dette medførte ingen endring i

reglementet. På vårt kretsting i 2013 ble saken på

nytt tatt opp, og det er et sterkt ønske blant

klubbene i Troms Fotballkrets om at det åpnes for

en slik mulighet.

Gjennom å vedta den endringen i Overgangsre-

glementet slik vi foreslår, vil vi ha større mulighet

til å vise fleksibilitet, og til å kunne imøtekomme

søknader som ivaretar hensynet til god aktivitet

og enkeltspillerens mulighet til å få spille fotball.

Spesielt i jenteklassene ser vi at en slik ordning

vil være fornuftig. Forutsetningen må alltid være

at slike dispensasjoner og prøveordninger kan

bidra til å skape bedre rekruttering, samt hindre

frafall fra fotballen.

146

FORSLAG 13: RØA FOTBALL ELITE - ENDRING I OVERGANGSREGLEMENTET § 3-3. KONTRAKTLENGDER

Forslag:§3-3 Kontraktslengderb) Profesjonell spillerAvsnitt 1 og 2Tekster i parentesene (inngåelse-31.12) byttes ut med (inngåelse-ut siste kampmåned)

Begrunnelse: Slippe å betale lønn til en spiller som legger opp etter sesongen eller ikke vil fornye kontrakten.

Kommentarer:Teksten i forslaget kan justeres hvis det er påkrevet, men hensikten må opprettholdes.Skriver man 2 års kontrakt kan denne f. eks avsluttes 30.11 år 2, og vi ser ikke helt logikken i at en1-års kontrakt ikke også kan avsluttes 30.11

FORBUNDSSTYRETS MERKNADER: Forslaget innebærer en endring av Overgangsreglementet. Da det er forbundsstyret som har kompetanse til å endre Overgangs-reglementet, vil forbundstinget ikke kunne vedta forslaget, men forbundsstyret er positiv til at forslaget debatteres.Også denne bestemmelsen ble endret i januar 2013, etter at FIFA hadde påpekt at en kontrakt minimum må gjelde ut sesongen. Forbundsstyret støtter ikke forslaget.

LOVKOMITEENS MERKNADER:Forslaget innebærer endring av Overgangsreglementet, som er underlagt forbundsstyrets endringskompetanse. Da forbunds-tinget ikke har endringskompetansen for Overgangsreglementet, kan det heller ikke vedtas endringer. Etter Lovkomiteens oppfatning bør det av den grunn heller ikke stemmes over forslaget, men det kan debatteres.

FORSLAG 14: FORBUNDSSTYRET - GODKJENNELSE FINANSIERING AV FERDIGSTILLELSE ULLEVAAL STADION

Styret i Ullevaal Stadion og forbundsstyret i Norges Fotballforbund (NFF) har besluttet å fullføre nasjonalanlegget for fotball. NFF stiller store krav til egen organisasjon om videreutvikling av sine anlegg og overfor egen organisasjon og vårt omdømme sørger vi i 2013 for at Ullevaal Stadion blir ferdigstilt. Konseptet skal - foruten å skape varige verdier for NFF – bidra til ytterligere utvikling av de kommersielle inntektene for NFF og bidra til en samlet vekst for datterselskapene og samarbeidet med Norges Idrettsforbund.

Utbyggingsprosjektet ble presentert av styreleder Jan Halstensen på NFF sitt ledermøte i 2011 og her ble det utelukkende gitt positive tilbakemeldinger.

Utbyggingsprosjektet kan overordnet deles inn i tre: 1) Økt tribunekapasitet Kapasiteten blir utvidet med 2800 plasser, noe som gir en samlet tilskuerkapasitet på 28.500 plasser.

2) Ullevaal Panorama Deler av sjette etasje bygges med en stor VIP balkong, der man har en ”storstue” innendørs med utsikt over ”hele” stadion. Rent billedlig kan man si at vi bygger en kjempestor vinduslosje ala det vi har i Tribune syd. VIP balkongen bygges over 3 plan/platåer med plass til opptil 500 gjester. Denne er bygd inn av glass. På kampdag har de som benytter seg av den seter på tribunen rett utenfor. Når det ikke er kamper kan lokalene benyttes til kurser, konferanser, underholdning og bespisning. Dette inkluderes i Ullevaal Business Class kurs- og konferansevirksomhet. Første arrangement i Ullevaal Panorama ble gjennomført 15. januar 2014.

3) Kontorlokaler I fente etasje er det 1.750 kvadratmeter med kontorarealer. Norges idrettsforbund (NIF) har tegnet leiekontrakt på hele etasjen.

147

NIF tok over lokalene 13. januar 2014.

Vedtak/forutsetning i forbundsstyretForbundsstyret i Norges fotballforbund vedtok 10. desember 2011 følgende:

1. Forbundsstyret skrinlegger alle tidligere planer om bygging av nasjonalanlegg for fotball og vedtar at Ullevaal Stadion skal være nasjonalanlegget for fotball de kommende årene.

2. Forbundsstyret vedtar å støtte vedtaket fattet i styret i datterselskapene om utbygging av Ullevaal Stadion.

3. Forutsetningen for endelig iverksettelse er: a. Maksimal kostnadsramme er 240 millioner kroner b. Realistisk totalt tilskudd fra KUD bør minimum være 50 millioner kroner Datterselskapene bør sikre fremtidige finanskostnader ved inngåelse av fastrenteavtaler på minimum 50 % av lånebeløpet

4. Forbundsstyret vedtar at Norges Fotballforbund garanterer for finansiering i henhold til tabellen under. Det forutsettes skriftlig avtaler mellom partene.

ØkonomiHistorien har vist at den fremsynthet som er vist, kombinert med en vilje til å ta en viss risiko, har vært svært lønnsom. Det viser utviklingen i datterselskapene, både konseptuelt og økonomisk. Fasilitetene på Ullevaal Stadion har også vært helt avgjørende for å bygge langsiktige gode avtaler med næringslivet.

Prosjektet ferdigstilles innenfor den vedtatte disponible rammen på 240 millioner kroner.

FerdigstillelseProsjektet ble i all hovedsak ferdigstilt etter planen rundt årsskifte. Enkelte utenomhusmessige tilpasninger ferdigstilles til våren og senest innen 1. juni.

FinansieringUtbyggingsprosjektet er finansiert ved tilskudd fra Kulturdepartementet (KUD) og låneopptak på inntil 190 millioner kroner. Dersom tilskudd fra KUD blir lavere enn 50 millioner kroner har forbundsstyret ovenfor banken (Sparebank1 Oslo Akershus AS) garantert for tilføring av ny egenkapital tilsvarende differansen mellom 50 millioner kroner og tilskudd fra KUD. KUD har bekreftet overføring av 49,2 millioner kroner.

Bilde fra byggingen tatt februar 2013 Bilde fra byggingen tatt juli 2013

Billetter cupfinale 1.960

Billetter 1 landskamp 1.960

Utvidet VIP-konsept (2 kamper) 980

Kommersielle rettigheter 4.500

Sum kostnader, forutsatt finansieres av NFF 9.400

148

Sikkerhetsstillelse I og med nytt låneopptak på 190 millioner kroner banken bedt tinget om en bekreftelse på av NFF vil tilføre Ullevaal stadion nødvendig likviditet for at konsernet skal kunne betjene sine ulike låneengasjementer i Sparebank1 Oslo Akershus AS.

Tilsvarende har vært bekreftet i årsregnskapene under note «garantiansvar» (ref. nr 28 til NFF aktivitetsregnskap 2012) i over 20 år. I tidligere årsregnskap er det gitt opplysninger om garantiansvar. Per 31.12.2012: «Forbundet har garantert at man vil tilføre Ullevaal Stadion - konsernet den nødvendige likviditet for å kunne betjene løpende engasjement med långiver for ekstern gjeld på kr.456.105.489 pr. 31.12.2012». Samme ordlyd har vært benyttet siden 2004/2005.

Forbundsstyret ber forbundstinget formelt godkjenne følgende:

1. Dersom tilskudd fra KUD blir lavere enn 50 millioner kroner har forbundsstyret ovenfor banken (Sparebank1 Oslo Akershus AS) garantert for tilføring av ny egenkapital tilsvarende differansen mellom 50 millioner kroner og tilskudd fra KUD

2. NFF vil tilføre Ullevaal stadion nødvendig likviditet for at konsernet skal kunne betjene sine ulike låneengasje- menter i Sparebank1 Oslo Akershus AS.

149

NFFS LOV § 3 – 5 (1) N) – VALG

VALGKOMITEENS INNSTILLING

Valgkomiteen har bestått av følgende personer: • Marianne Brynildsen, Furuset Fotball (leder) • Torleiv Sandvik, Ørn Horten • Richard Jansen, Stabæk Fotball • Einar Schultz, Stabæk Fotball • Arild Braathen, Finnsnes Idrettslag • Monica Smith-Tønnessen, FK Donn

Forbundsstyret:Valgkomiteen i NFF innstiller på følgende personer til forbundsstyret for perioden 2014-2016: • Yngve Hallén, president, Sogndal IL • Mette Christiansen, visepresident bredde, Valdres FK • Bjarne Berntsen, visepresident topp, Viking FK • Kjartan Berland, styremedlem, Lillestrøm SK • Eli Arnstad, styremedlem, IL Fram • Hans Olav Karde, styremedlem, Tromsø IL • Mina Gerhardsen, styremedlem, Vålerenga IF • Turid Storhaug, styremedlem, Klepp IL

Valgkomiteen har gjort en grundig vurdering av sittende styre og valgt å fornye forbundsstyret med to nye personer. Mina Gerhardsen har mange års bakgrunn fra politikk og samfunn, blant annet som stats-sekretær i Kulturdepartementet fra 2011-2013. Turid Storhaug er mangeårig fotballspiller i klubb- og landslag, og hun har sterk strategisk næringslivserfaring, blant annet som forretningsutvikler i Det Nor-ske Veritas. Det er første gang i historien at forbundsstyret har 50 prosent kvinneandel. Flertallet i valgkomiteen innstiller Yngve Hallén som president (4-2). Flertallet (Torleiv Sandvik, Mari-anne Brynildsen, Arild Braathen og Monica Smith-Tønnessen) vektlegger kontinuitet og gjennomføring av vedtatt handlingsplan for NFF for perioden 2012-2015. Øvrige innstillinger er enstemmig.

Yngve Hallén, president, Sogndal IL (gjenvalg)Yngve har vært president i Norges fotballforbund siden 2010. Han har en god og lang erfaring fra norsk fotball. Før han ble president var han daglig leder av Sogndal Fotball fra 2000, der han bl.a. har hatt hovedansvaret for utbyggingen av Fosshaugane Campus. Yngve var styremedlem i Norsk Toppfotball fra 2006-2010. Yngve har vært politisk aktiv og varaordfører for Arbeiderpartiet i Sogndal i tillegg til at han har hatt en del nasjonale verv innen politikken da han var student. Samtidig har Yngve et bredt nettverk innenfor politikken. Av utdanning er Yngve lærer. Han har bred arbeidserfaring der han bl.a. har jobbet som journalist og vært daglig leder i et etablerersenter. Mette Christiansen, visepresident bredde, Valdres FK (gjenvalg)Mette har vært medlem av forbundsstyret siden 2010. Hun har lang erfaring som spiller, leder og ikke minst trener. Hun har siden 2002 og frem til i dag vært leder av Trenerutvalget i NFF. Hun er også med-lem av breddekomiteen til NFF. Mette er trener og har trent lag både på dame- og herresiden, sist som assistenttrener A-lag herrer 2. divisjon Valdres FK. Mette er utdannet lærer og har også mellomfag fra Norges Idrettshøyskole med fordypning i fotball. Til daglig jobber hun som lærer i ungdomsskolen. Bjarne Berntsen, visepresident topp, Viking FK (gjenvalg)Bjarne Berntsen spilte en rekke sesonger for Viking på toppnivå, og han fikk også med seg 33 A-lands-kamper som spiller. Berntsen trente Bryne til cupgull i 1987 og Viking til seriebronse i 1994. Han var en kort periode assistenttrener for A-menn, mens han var landslagstrener for A-kvinner i perioden 2005-2009 med EM-sølv i 2005 som beste resultat. De siste årene har Berntsen vært administrerende direktør i Viking Fotball ASA. Han har bred og lang erfaring som både spiller, trener og leder i fotballen, og han

150

har NFF høyeste leder- og trenerutdanning. Berntsen er utdannet lærer og bedriftsøkonom, men han har brukt mesteparten av sin tid i ulike roller i fotballen.. Han har også erfaring fra breddefotballen gjennom sin tid som daglig leder i Rogaland Fotballkrets. Bjarne Berntsen er i dag styreleder i Norsk Toppfotball. Kjartan Berland, styremedlem, Lillestrøm SK (gjenvalg)Kjartan har vært medlem av forbundsstyret siden 2010. Han er svært aktiv innen norsk fotball og har bred erfaring i ulike roller, både fra klubb, krets og forbund. Han har vært medlem av Dommerkomi-teen fra 2002, og som leder fra 2010. Han har vært medlem av Breddekomiteen siden 2008. Kjartan er utdannet ved universitetet i Oslo og har mellomfag i offentlig rett. Til daglig jobber han som fagsjef ved Norsk Petroliumsinstitutt i Oslo. Han har tidligere jobbet i Shell Marketing AS. Kjartan er også svært aktiv innen politikken som folkevalgt gjennom de siste 20 år i kommunestyre og fylkesting. Han er i dag Høyres gruppeleder i kommunestyret og formannskapet i Skedsmo. Eli Arnstad, styremedlem, IL Fram (gjenvalg)Eli har vært leder i Fram fotball siden 2008 og leder av Trøndelag fotballkrets siden 2010, Hun spilte selv på Stj. Blinks damelag i sesongene 1979-1981. Eli er cand.mag. fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1999. Hun har studert økonomi og administrasjon, grunnfag i offentlig rett, grunnfag i statsvitenskap og studier i offentlig administrasjon og ledelse. I sitt yrkesaktive liv har Eli jobbet ved Sparebanken Midt-Norges filial på Skatval, i Trollhättan kommun i Sverige, komitésekretær i Trondheim kommune, direktør ved Stiklestad nasjonale kultursenter, daglig leder i Stjørdal Næringsforum og administrerende direktør i Enova. Hun har vært styremedlem i Posten Norge fra 2005 og nestleder i styret i SpareBank 1 SMN fra 2001. Hun har innehatt politiske verv for Senterpartiet både lokalt og sentralt. I sine perioder på Stor-tinget var hun medlem av Stortingets forbruker- og administrasjonskomité og Stortingets justiskomité. Hun var styreleder i Trøndelag Fotballkrets fra 2010-2012 og konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN med hovedansvar for bankens gavefond fra 2012. Hans Olav Karde, Tromsø IL (gjenvalg)Hans Olav har vært administrerende direktør i SpareBank 1 Nord-Norge siden 1989. Han er utdannet sosialøkonom (cand. Oecon.) og har tidligere jobbet i Kommunaldepartementet og rådmannstillinger i Tromsø og Harstad kommune. Karde har sin fotballbakgrunn som keeper i FK Mjølner, Narvik hvor han spilte i barne- og ungdomsfotballen. I dag har han ei jente på 7 år som spiller fotball i IF Skarp. Fra sitt ståsted som direktør i SpareBank 1 Nord-Norge har Karde vært en sentral aktør i utviklingen av både bredde- og toppfotballen i Nord-Norge. Hans Olav Karde har spilt en sentral rolle i utviklingen av Spare-Bank 1 samarbeidet, i dag Norges nest største finansgruppering. Han har i flere perioder vært styreleder i SpareBank 1, og hele tiden vært med å styre banksamarbeidet. Han har hatt og har hatt mange nasjonale- og internasjonale styreverv innen bank og finans. Han var også styreleder for Tromsø 2018. Gjennom sitt arbeid i SpareBank 1 har Hans Olav Karde opparbeidet seg meget god organisasjonskompetanse til å lede sentrale-,regionale- og lokale enheter. Mina Gerhardsen, Vålerenga IF (ny)Mina Gerhardsen har mange års bakgrunn fra politikk og samfunn. Fra oktober 2009 var Gerhardsen statssekretær ved Statsministerens kontor, og fra februar 2012 til regjeringsskiftet etter Stortingsvalget i 2013 var hun statssekretær i Kulturdepartementet. Hun var politisk rådgiver for statsminister Jens Stol-tenberg i perioden 2005-09. Gerhardsen var rådgiver for generalsekretær Jonas Gahr Støre i Røde Kors fra 2004-2005, og har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og Mandag Morgen. Hun har hatt en rekke politiske verv, bl.a. har hun vært nestleder i AUF i Oslo og leder for Sagene Arbeiderparti. Gerhard-sen har hovedfag i samfunnsgeografi og hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Mina Gerhardsen har hatt styreverv i hovedstyret i OBOS, hun har vært nestleder i AUF i Oslo og leder i Oslo Natur og Ungdom.

Turid Storhaug, Klepp IL (ny)Turid Storhaug leder i dag forretningsutvikling, undervannsteknologi i Det Norske Veritas (DNV). Hun jobber tett med kunder nasjonalt og internasjonalt og har lang strategisk næringslivserfaring blant annet fra Aker Solutions As og Umoe Mandal AS, hvor hun har hatt ansvar for å utarbeide selskapenes strategi. Storhaug er utdannet sivilingeniør i materialteknologi fra University of Surrey og hun har Master i øko-nomi og administrasjon fra Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Turid Storhaug har spilt mange år på klubb- og landslag. Hun har 22 landskamper for A-landslag kvinner og 345 A-kamper for Klepp IL. I tillegg har hun vært trener for lillejenter, Mandalskameratene.

151

Kontrollkomité:Leder Bendik Christoffersen, Røa IL - ikke på valgMedlemmer Seunn Smith-Tønnessen, FK Donn - ikke på valg Ingeborg Skjesol, Flekkerøy IF - ny 4 år Roar Eilertsen, Holmlia SK - gjenvalg 4 år Lovkomité:Leder Henning Harborg, Lillestrøm SK - ikke på valgNestleder Johan Fredrik Remmen, Korsvoll IL - gjenvalg 4 årMedlemmer Olav Eriksen, Finnsnes IL - ikke på valg Tove Marit Berg, Medkila IL - ikke på valg Bente Skogvang, Elverum IL - gjenvalg 4 år

Doms- og sanksjonsutvalg:Leder Sven Olav Larsen, Mjøndalen IF - ikke på valgNestleder Solveig Hagmann, Nymark IL - gjenvalg 4 år Nestleder Øyvind Skaara, Tjølling IF - gjenvalg 4 årMedlemmer Harald Andersen, SK Brann - ikke på valg Terje Hansen, Innstrandens IL - gjenvalg 4 år Vivian Nyheim Orset, Molde FK - ikke på valg Arve Helle, Dale IL - ny 4 år

Ankeutvalg:Leder Frode Grotmol, Bryne FK - ikke på valgNestleder Anne-Gry Rønning-Aaby, Bøler IF - gjenvalg 4 årMedlemmer Lisbeth Bakken, Skeid - ikke på valg Roar Norheim Larsen, Mjøndalen IF - gjenvalg 4 år Per Arne Flatberg, SK Brann - ny 4 år

Klubblisensnemnd*: Eli Årland, Aalesunds FK - gjenvalg 4 år Dag Trygve Berntsen, FK Bodø/Glimt - ikke på valg Arild Hopen, Sogndal IL - gjenvalg 4 år Mette Hammersland, IL Sandviken - ikke på valg Morten Wolden, Orkla FK - gjenvalg 4 år Jonas Madsø, Holmen IF - gjenvalg 4 år Ståle Ruud, Ham-Kam Fotbal - ikke på valg Frode Ohr, Molde FK - ny 4 år Klagenemnd for klubblisens*: Odd-Iver Pellfoch, Lillestrøm SK - gjenvalg 4 år Tor Inge Holm, Lyngen/Karnes IL - ikke på valg Gunhild Lærum, Lillestrøm SK - ikke på valg Mimi Berdal, Stabæk Fotball - gjenvalg 4 år Erik Forgaard, Viking FK - ikke på valg Jan Løkling, Pors Grenland - ny 4 år

*) Klubblisensnemnda og klagenemnda for klubblisens velger selv sin leder og nestleder.

Påtalenemnd*:Leder Knut Fure, Tyristubben IF -ny, 2 årMedlemmer Gunn Iren Midtbø, Hønefoss BK -ny, 2 år Reidar Lunde, Toten-kam -ny, 2 år

*) Valg av medlemmer til Påtalenemnda forutsetter at forbundstinget vedtar foreslått endring i NFFs lov § 6-9.

152

Konkurranseutvalg*:Leder Maria Elena Kvalen, Sandviken -ny, 2 årNestleder Egil Østenstad, Viking -ny, 2 år

*) Valg av medlemmer til Konkurranseutvalget forutsetter at forbundstinget vedtar foreslått endring i NFFs lov § 6-10.

Breddeutvalg*:Leder Tore-Cristian Gjelsvik, Askøy FK -ny, 2 årNestleder Kari Lindevik, Flekkerøy IL -ny, 2 år

*) Valg av medlemmer til Breddeutvalget forutsetter at forbundstinget vedtar foreslått endring i NFFs lov § 6-11.

Innstilling på ny valgkomitéTorleif Sandvik, Ørn Horten, er innstilt fra klubbene i 2. divisjon menn.Richard Jansen, Stabæk Fotball, er innstilt fra klubbene i 0. og 1. divisjon kvinner.Einar Schultz, Stabæk Fotball, er innstilt fra klubbene i 0. og 1. divisjon menn. Audhild Skare, Fotlandsvåg IL, er innstilt fra forbundsstyret.Marianne Brynildsen, Furuset Fotball er innstilt fra breddeklubber via fotballkretsene.Arild Braathen, Finnsnes Idrettslag, er innstilt fra breddeklubber via fotballkretsene.

Valgkomiteen velger selv sin leder.

153

NOTATER

154

NOTATER

Documents

Tinghefte - Fotball · 1-3. FARGER OG EMBLEM Forbundets farger er rødt, hvitt og blått (flaggets farger). Forbundets emblem skal i utgangspunktet være rundt, med bokstavene NFF