Nakkeslengen - LFN

NakkeslengenTidsskrift for Landsforeningen for Nakkeslengskadde • nr. 2 2004 10. årgang

Gjennombrudd for nakkeslengskadde

Jostein Kråkenes har tatt sin doktorgrad

§

Utvalgt samarbeidspartner for LFN


Advokatfirmaet Nidaros DAM N A

Vi har lang og bred erfaring medbehandling av personsaker, trygdesaker samt forsikringssaker

MNAAdvokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat Solveig MoenAdvokat Knut MeltingAdvokatfullmektig/MBA Hasse BenbergAdvokatfullmektig magnhild Børsting Røe

Post- og besøksadresse:Kjøpmannsgata 19, 7013 TrondheimTlf.: +47 73 87 99 99 Faks: +47 73 87 99 98 [email protected]. nr.: 984 429 509


ERSTATNINGSRETT

• PERSONSKADE• TRAFIKKSKADE• YRKESSKADE• PASIENTSKADE• FORSIKRINGSRETT• ARBEIDSRETT• ARVE-/FAMILIERETT• BOLIG OG EIENDOMSRETT• BARNERETT/-VERN• ALLMINNELIG PRAKSIS

Eva Drageset & Siren Preto ANS

Advokatene

Medlemmer av Den Norske Advokatforening


Kroepeliengården, Standgaten 18, 5013 BergenTelefon: 55 90 85 80 Faks: 55 90 85 81 [email protected] Erik Johan Mjelde

Nakkeslengen 2 | 2004 3

Nakkeslengennr. 2 2004

Tidsskrift for LANDSFORENINGEN FORNAKKESLENGSKADDE (LFN)P.b. 9217 Grønland, 0134 Oslo

Besøksadresse:Galleri OsloSchweigaardsgate 12Telefon sentralbord: 24 10 24 00Kontaktperson: Ole F. HynneTelefon: 24 10 24 46 [email protected]

Redaktør:Bjørg SchjølbergHagatjernveien 23050 MjøndalenTelefon: 32 87 84 18Mobil: 48 09 85 [email protected]

Design og layout:Hvarings as :: Anne Berit Ringen

Trykk: Allservice as, Stavanger

Annonser:Allservice as, Stavanger

Forsidefoto:Rune Sævig, Bergens Tidende

Medlemskap og kontigent:Hovedmedlem: kr 270,-Husstandsmedlem: kr 135,-Student: kr 135,-Juniormedlem: kr 50,-Tilleggsmedlemskap: kr 30,-

Leder:Liv HagenRevefaret 261914 Ytre EnebakkTlf: 64 92 45 05Mob: 90 07 45 65Faks: 64 92 48 [email protected]

Nestleder:Einar I. LohnePostboks 1348, Vika0113 OsloTlf: 22 40 56 00Mob: 90 19 20 59Faks: 22 40 56 [email protected]

Sekretær:Bjørg SchjølbergHagatjernveien 23050 MjøndalenTlf: 32 87 84 18Mob: 48 09 85 [email protected]

Styremedlem:Åse BranzellSkytterbråtveien 47 b1739 BorgenhaugenTlf/Faks: 69 70 40 [email protected]

Styremedlem:Ann-Mari SkavikSkyttarveien 168020 BodøTlf: 75 51 43 [email protected]

Styremedlem:Jan Ove OlsenAsbjørn Knutsensgt. 43681 NotoddenTlf: 35 01 06 84Mob: 99 15 73 31Faks: 85 03 75 [email protected]

Styremedlem:Gunnar ØstlandSkogveien 130 A1369 Stabekkpermisjon frem til 01.03.05

Hovedstyret i LFN 2004 - 2006

Tilsluttet Norges Handikapfobund

LEDEREN 4

Medisinsk gjennombrot for nakkeslengskader 5

Gjennombrudd for nakkesleng 6

Er det nok kompetanse i Norge 7

Nakkeoperasjon ga dem et bedre liv 9

Nakkeskader i Norge 10

ADVOKATENS SPALTEForverring - når kan nakkeskadesaker gjenopptas? 13

Reagerer på arrogante leger 14

Professor i dobeltrolle 16

Etiske regler for leger 22

Departementet lover smertehjelp 24

– Lite lydhøre leger fører an 25

Bittert å ikkje bli trudd 26

Nakkeslengtrygdede nær halvert på fem år 27

SPØRREUNDERSØKELSEStadig færre nakkeskadde uføretrygdes – hvorfor? 28

INNHOLD

Ute har høsten tatt et godt grep inaturen, med alle de endringer somskal til for å møte den kalde årstiden– vinteren. Men, for oss nakkesleng-skadde føler jeg en liten spire av vår.Den er skjør og til tider vanskelig åse, svært vanskelig å se! Det vi somskadde er helt avhengig av, er godestøttespillere. Gode medhjelpere oget system vi føler oss trygge i.Har vi det?

At de gode støttespillerne skullekomme fra journalister i aviser og TV,var vel ikke det vi hadde i tankeneda LFN startet sitt arbeide for denakkeskadde. Våre nærmeste støtte-spillere er noen flotte personer imedia. De ser vår problematikk ogengasjerer seg, for at skadde ogderes familier skal få den hjelp ogstøtte de har krav på, i et moderneog rikt land som Norge.

LFN har gjentatte ganger snakket ogskrevet om alle de arrogante legene ihelse – Norge. Til og med etter atJostein Kråkenes tok sin doktorgrad idiagnostisering av de høye skadeneved hjelp av en spesiell MRI undersø-kelse, har det kommet negative utta-lelser fra enkelte om at dette er detikke noe å legge vekt på. Hvor arro-

gant og selvgod går det an å bli?

LFN har gjennomført et prosjekt isommer, som går på ”Den høye ska-den – instabilitet. Livet før og etteroperasjon”. Det var en utroligrespons fra mange opererte. Dette prosjektet ble bl.a. sendt tilHelsedirektoratet og hele sosialkomi-teen på Stortinget. Mail datert15.10.04 fra avdelingsdirektør forhelsesaker i helsedirektoratet, legeHans Petter Aarseth sier blant annet:”Vi har hatt en samtale med noensentrale fagmiljøer, men har nok ikketenkt å begrense arbeidsgruppen tildet”.Videre: ”LFN vil bli invitert til å delta,og vi kommer tilbake til dette i nærfremtid”.

Etter henvendelse tilde fire ”utvalgte” sålangt, - sier alle atden kirurgiske meto-de som benyttes pånakkeskadde i dag,er eksperimentell. Hva skal til for atdette miljøet ser littvidere enn til sinegen fortreffelighet og ”jeg alene vite”

holdning? Er det ikke på tide at dehører på dem som har fått livet igave for annen gang, etter operasjo-nen?

Tross varierende tilbakemeldinger fra”miljøet”, er vi skadde utrolig tak-knemlig for alle media oppslagene iaviser og TV. Det gir ikke helsemiljø-ene fred for plagsomme påmin-nelser, men det gir LFN et lite håpom en bedre fremtid for alle deskadde og deres familier.

Det gir oss skadde en liten følelse aven gryende vår, selv i høstmørket!

Liv Hagen

4 Nakkeslengen 2 | 2004

LEDEREN

Er du medlemog ønskeraktuell info?

Send din

e-podt-adresse til

[email protected] og motta

info direkte...


Mange pasientar har følt seg mistrud-de og oversette av det norske helse-vesenet, og ein del er operert i Tysk-land for eiga rekning.- Det betyr veldig mykje å få ein diag-nose. Ikkje berre blir alt enklare i for-hold til trygdesystem og forsikrings-selskap. Også psykisk føles det sværtbelastande å sjå heilt frisk ut, når einikkje fungerer i det heile tatt, seierseksjonsoverlegen til BT.

GjennombrotRøntgenkøen med nakkeslengpasien-tar kan bli lang i åra som kjem. Forførste gong har nemlig ein forskarklart å utvikle ein metode som påvisernakkesleng ved hjelp av MR ( magne-tisk resonans).- Vi er dei første som har klart å tabilete av bandskader i øvre nakkeregi-on. Det betyr at nakkeskadepasientarfor første gong kan få ein diagnose,seier Kråkenes.Han arbeider ved Nevroradiologiskseksjon på Haukeland Universitetssy-kehus, og tok nyleg doktorgraden pånakkesleng og MR – avansert snittfo-

tografering basert på kraftige mag-netfelt og radiobølger.

- Ikkje hokuspokusSidan 1995 har Kråkenes arbeiddmålretta for å finne ein god metodefor å påvise nakkesleng. Det heilebegynte då manuellterapeut BertelRune Kaale på Sandane tok kontaktmed han. Kaale møtte mange nakkes-lengpasientar i praksisen sin, og utvik-la etter kvart kliniske testar somkunne påvise ustabilitet i øvre nakke-ledd. Spørsmålet hans til Kråkenesvar: Er det mogeleg å påvise skade ibandstrukturane i øvre nakkeregion.- Det er ikkje noko hokuspokus veddenne metoden, sjølv om ingen harbrukt han tidlegare. Undersøkingakan utførast på dei fleste nyara MR-maskinar, men det er relativt vanske-leg å ta gode bilete. Tolkinga er hellerikkje enkel, og krev at legen er spesi-elt interessert og engasjerer seg.

Finn behandlingsmetodarHittil har det vore uråd å påvise detanatomiske grunnlaget for nakkes-

leng, og det finnst heller ikkje effektivbehandling for denne typen skader.Men forskningsgjennombrotet i Ber-gen vil også få konsekvensar for sjølvebehandlinga av folk med nakkesleng.

Trening best- All erfaring viser at når ein diagnoseførst er etablert, blir det også utviklaeffektive behandlingsmetodar. Detkjem til å gjelde også for denne til-standen, seier Kråkenes til BT.- Kva slags behandlingsform blir mestaktuell?- Truleg vil spesielle treningsmetodarvere den beste strategien, for å fåleddfunksjonen i gang igjen og styrkemuskulaturen.- Har du løyst nakkesleng-gåta?- Nei det trur eg ikkje. Dette er ein til-stand med mange andlet, og kanskjekan vi i framtida påvise forandringar iandre strukturar også. Men mykjetyder på at ustabilitet i øvre nakke-ledd er årsak til mange av dei symp-toma desse pasientane slit med, seierKråkenes.

Medisinsk gjennombrot for nakkeslengskader

Som første forskar i verda har Jostein Kråkenes i Bergen klart å påvisenakkeslengskade. Den nye MR-metoden kan forandre livet for pasientar ifremtida.

AV KJERSTI MJØR FOTO: RUNE SÆVIG Sakset fra Bergens Tidende 30.september 2004


Nakkesleng-skaderavhenger av biltype

AV LENE SKOGSTRØMSakset fra Aftenposten 21.juni 2004

Risikoen for å få alvorlige nakkes-lengskader ved kollisjon bakfravarierer sterkt etter hvilken bil dukjører, viser en svensk kollisjon-stest utført av det svenske forsik-ringsselskapet Folksam og Væg-verket.

Volvo S40, Ford Fokus C-Max,Nissan Primera og Saab 9-5kommer best ut i test av bilsetermed beskyttelse mot nakkesleng-skader, viser en test av 14 bil-merker. Audi A3 2004-modellenkom dårligst ut.

Kollisjonstestene ble gjennomførtfor å finne ut hvilke stolseter somgir beskyttelse mot nakkesleng-skader ved påkjørsel bakfra. Tes-tene viser at det finnes bilsetersom beskytter bra mot nakkes-leng uten at de har montert spe-sielt beskyttelsesutstyr. Og detfinnes også seter med slike aktivebeskyttelsessystemer som ikkefungerer særlig bra i praksis.- Vi har kjørt tre tester med hvertbilsete, og forskjellene i setenesevne til å beskytte mot nakkes-leng er svært stor. Man burdeabsolutt titte på disse resultatenefør man kjøper ny bil, uttalerAnders Lie, bilsikkerhetsekspert idet svenske Vægverket, i enpressemelding. I fjor ble detforetatt en lignende test på 13bilmerker. En analyse av testeneviste at invalidiserende nakkes-lengskader kunne reduseres tildet halve hvis alle bilmerker fikkbeskyttelsessystemer på linjemed de beste på markedet.

Den norske overlegen og røntgen-spesialisten Jostein Kråkenes (56) vek-ker internasjonal oppmerksomhetetter å ha påvist en slik metode for åavdekke nakkeslengskader.

Metoden betyr et gjennombrudd fortusenvis av nakkeslengskadde somgjennom årtier har blitt misforstått,mistrodd og hatt store problemermed å få dekket sine behandlingsut-gifter.- Nakkeslengskadede har gjerne van-skelig påviselige symptomer, somkonsentrasjonsvansker, hukommelses-problemer og smerter. De får ofteangst og depresjoner. Problemet er atpasientene ofte ser helt friske og kjek-ke ut. Skaden synes ikke utenpå, for-klarer Kråkenes.- Det vi finner, og som vi hadde kvali-fisert mistanke om, er at flere små,kraftige leddbånd i nakken rives helteller delvis av når hodet utsettes forkraftig sleng – det vanligste er vedkollisjon, sier Kråkenes.

Ifølge statistikken blir hele 4500 per-soner nakkeslengskadet i Norge årlig.I USA tilsier statistikken at hele 900000 personer får nakkeslengskade.

- Men de har vært henvist til ulikelegers tro og antagelser. Vi har aldrihatt en objektiv diagnose.Dette har også hatt noe å si for hvil-ken behandling nakkeslengskadedehar hatt i trygdesystemet, påpekeroverlegen.

I sin doktorgradsavhandling viser Krå-kenes, som er seksjonsoverlege vedNevroradiologisk seksjon ved Hauke-land Universitetssykehus, at avansertrøntgenteknologi kan påvise over-strekkninger og avrivninger av flereviktige leddbånd øverst i ryggsøylen.- Disse båndene sørger for stabilitet ileddene i alle stillinger når vi bevegerhodet. Når de er svekket, oppstårslark som medfører smerte, sier han.

Overlegen fra Haukeland sykehus ernå invitert til blant annet USA for åfortelle amerikanske kolleger om dennye metoden for å diagnostisere nak-kesleng.

Gjennombrudd for nakkesleng

Av Harald Vikøyr Sakset fra VG søndag 31.oktober 2004

Dette innlegget har en del til felles med et annetvi har med, men det er også noe nytt. Vi har der-for valgt å ta det med.

Buskerud Muskel og LeddklinikkHagatjernveien 19 Mjøndalshallen 3050 Mjøndalen

Tlf: 32 23 07 00 www.muskelogleddklinikken

Behandling • Undervisning • Konsultasjon


Det har gjentatte ganger værtreportasjer i TV og aviser, hvorenkeltpersoner har stått frem ogfortalt sin historie.

Det har gjentatte ganger vært inter-vjuer med fremtredende politikerehvor det er blitt uttalt ”at nå skal vise på saken og få gjort noe fordenne pasientgruppen” – uten atdet har skjedd noe!

Det har gjentatte ganger vært inter-vjuer med representanter fra detnorske helsevesen, hvor de påstår atdet er tilfredsstillende tilbud ogkompetanse i Norge for denne ska-degruppen.

Dette er gjentatte ganger blitt mot-sagt av leger som kan om skadenog som føler omsorg for denne ska-degruppen, at det ikke er nok kom-petanse i Norge.

I Sintef rapporten nr. 5/2000 ”Nak-keslengskade – Diagnostikk og eva-luering” står det blant annet i sty-ringsgruppens kommentar:

• Ekspertgruppen fremhever derfor at vi fortsatt står med ufullstendige forklaringer på denne til standen. Behovet for videre forskning på området er åpenbart.

• Styringsgruppen vil videre leggetil at en konvensjonell metode-vurdering av nakkesleng-relaterte symptomer og plager er svært vanskelige å gjennom-føre.

• Styringsgruppen registrerer at

nakkesleng oppfattes som et betydelig problem i samfunnet.

• God primærforskning mangler imidlertid, slik ekspertgruppen har dokumentert.

• Når det gjelder den psykiske vurderingen sies det på side 32 bl.a.: Hypotesen om at psykiske plager er en følge av smerte anses som den mest aktuelle, men dette er omdiskutert.

Som skadet er det ikke til å unngåat de psykiske reaksjonene kommer.Dette når en ser at livet blir snuddpå hodet i brøkdelen av et sekund,alle plager og problemmer, forstårikke hva som skjer med kroppen,belastningen for familien, tap avdet sosiale liv og tap av arbeide. Ogikke minst: Følelsen av ikke å blitrodd!!Dette som oftest på grunn avmanglende interesse og kunnskaperi det norske helsevesen. Helt fraprimærlegen til spesialistene. Detteer ingen status – diagnose!

LFN har sendt ut spørreskjema til50 personer som er nakke opererte iNorge og/eller i Tyskland.

Svarene har vi komprimertned, og lagt dem inn i spørre-skjemaet.

Hvert eneste svar i forbindelse medLFNs prosjekt, ligger ved dettebrevet. Hvert eneste svar fortellerom et menneske, en skjebne, enfortvilelse og håpløshet. Og detteskjer i det landet politikerne elsker å

kalle omsorgs- og velferds landet!

Kan den norske stat ved det norskehelsevesen, være bekjent av en sliktilbakemelding og oppfattelse ommanglende kompetanse og vilje tilå ta disse menneskene på alvor?

Det som kommer helt tydelig fremer at tanken på selvmord er sværtpåtrengende hos mange. Det er desom har forsøkt og de som har skre-vet avskjedsbrev.

De fleste av oss nakkeskadde kjen-ner/kjenner til skadde som har tattsitt eget liv i kampen mot helseve-senet og trygdeetaten. Her liggerdet STORE mørketall!

Når det gjelder nakke opererte harsamfunnet helt klart spart en massepenger på å la den enkelte betalefor sin egen operasjon. Påstandeneer jo at dette er en eksperimentelloperasjon og at den ikke kan forsva-res eller dekkes av den norske stat.Dette er et meget dårlig argument!

Et annet argument er at ”det er ikkeenkelt å leve med en stiv nakke”!Er det enklere å leve et liv medstore smerter, plager og problemer? Hadde det ikke vært en ide å snakkemed de som er operert og høstekunnskap fra de som har gjennom-gått en slik operasjon?

Ingen av dem sier at operasjonenvar uten plager og problemer. Detforekommer også komplikasjoner iform av skruer som løsner og titan-

Er det nok kompetanse i Norge?

Gjennom flere år har LFN fulgt med i hva som skjer i forhold til de personenesom blir påført den høye skaden (instabilitet av nakken), og hvordan disseblir tatt vare på i det norske helsevesen.

AV LIV HAGEN


plater som brekker. Men tross dette– så godt som alle hadde tatt ope-rasjonen om igjen, dette fordi dehar fått et leveverdig liv eller fåttlivet i gave på nytt, som mangeuttrykker det.

De fleste voksne i dette landet vetat enhver operasjon kan gi kompli-kasjoner. Ingen operasjon er risiko-fri. Hvorfor skal da denne operasjonenvære av en helt annen kategori ennandre operasjoner?

Hvorfor kan ikke nakkeslengskaddebli operert etter samme metodesom leddgikts-pasienter er operertetter i 30 år. Riktignok har vitenska-pen gått fremover og dyktiggjortlegene og metodene. Dette kom-mer heldigvis den enkelte pasient tilgode.Gjelder dette bare for noen få?

2) I rundspørringen kommer detogså frem at to stykker er tilbake ijobb (1 + 1/2 stilling). Dette tjenersamfunnet på. Begge disse harbetalt for sin egen operasjon. Defleste sier at de er bedre, med unn-tak av en og to som er litt usikre.De klarer å ta vare på hus og hjem,sine barn og familie, være sosialeog delta i samfunnet.

Hva hadde det kostet samfunnetmed utgifter til pleie, hjemmehjelp,sosiale ytelser osv., hvis ikke hverenkelt hadde tatt tak i sin egen livs-situasjon?

Riktignok kan en argumentere medat de fleste blir uføretrygdet. Menda har vi et motargument: Hvis denenkelte skadde hadde blitt tatt påalvor fra første dag, hørt på og hjul-pet (som det står en masse om i deetiske regler for legene) og at det”apparatet” som var nødvendig blesatt i verk – da ville mange av disseha kommet tilbake til et yrkes aktivtliv i en eller annen grad.

Det den enkelte skadde og hans/hennes familie sitter igjen med er eistor gjeld, men med et bedre livtross alt! Bare en av disse som pleie-

pasient i institusjon eller med hel-tids hjemmebaserte tjenester, haddekostet samfunnet millioner av kro-ner.

For operasjon i Tyskland med alleundersøkelser, reise, opphold ogoperasjon, er utgiftene i underkantav 200.000 kroner per person. Samfunnet kan spare massevis avpenger, på å investere i å gi deskadde et bedre liv.Gi de fagpersonene vi har i Norge,som kan og vil hjelpe skadde,muligheten til å kunne gjøre denjobben de er gode på!

Det å gi ”kompetanse senteret” tilet sykehus som i vårt miljø er velkjent for å ikke ta vare på de nakke-skadde, langt mindre klare å diag-nostisere en nakkeskade, stiller vioss uforstående til.

En forteller om store skader som erpåvist og operert, med den følge atvedkommende har fått et myebedre liv. Disse skadene klarte ikketeamet ved St. Olavs Hospital åfinne!

I alle sammenhenger er relasjonertuftet på tillit, dette også innenfordet medisinske hjelpeapparatet. Nårdet gjelder St. Olavs hospital ertilbakemeldingene mange, - dettegikk på at de ikke følte seg tatt varepå og/eller at de satt igjen medfølelsen av at de personene dehadde vært i kontakt med, verkenhadde kompetansen eller forstå-elsen for den skadde eller de pro-blemer og plager vedkommendehadde.

Eller som en spesialist sa til en ska-det ballett danser: ”Du er for frisk iforhold til utredningen. Gå hjem ogtren”! Hvorpå hun gjorde det ogble verre!

Utrolig mange har fått beskjed omat det er psykisk, fordi de ikke klarerå finne noe.Dette har LFN dokumentert i et tid-ligere brev, datert 01.03.04

Hvordan vil sosial- og helsedirekto-

ratet ta tak i denne problemstilling-en?3) Det er i dag mye snakk om atdet er alt for mange uføretrygdedeog at mange av dem bør kommeseg ut i et tilrettelagt arbeide.

Problemet for skadde i dag, er athver enkelt bruker så mye tid, kref-ter og ressurser på å finne ut av sinnye situasjon, med all motgang, allmistro, all manglende kunnskap,”slåssing” med trygdekontor og for-sikringsselskap. Når de har værtigjennom alt dette, er det ikke merekrefter eller ressurser igjen, til åkomme seg ut i et aktivt liv.

Hva vil sosial- og helsedirektoratetgjøre for å hjelpe de skadde tilbaketil et så aktivt liv som mulig?

LFNs erfaring er: Dess tidligere denskadde får hjelp og støtte, dess stør-re er sannsynligheten for at denenkelte skadde får en kortere reha-biliteringsperiode.Dette gjelder også for dem medden høye skaden – instabilitet.

Et utsagn fra en med instabilitet –han er operert i Norge: Hvis opera-sjonen ikke blir vellykket – så lameg dø! Det livet jeg lever er ikkeleveverdig!

Hva kan sosial- og helsedirektoratetbidra med, for at de skadde skal fået samfunnsnyttig og verdig liv?

Landsforeningen for Nakkesleng-skadde ser med forventning frem tilde svar vi får fra Sosial – og helsedi-rektoratet.

Samtidig har vi en tillit til at Sosial –og helsedirektoratet er lydhøre i for-hold til den skade gruppen LFNrepresenterer.


”Jeg eksisterer ikke lenger – jeglever”. ”Er nå en fungerendemamma”. ”Spiller golf og er med pådet jeg har lyst til”. ”Er gravid i7.måned”.

Slik lyder noen av svarene i undersø-kelsen Landsforeningen for Nakkes-lengskadde nylig gjennomførte blantfolk som har fått stivet av en ustabilnakke ved operasjon. De fleste somsvarte ble operert i Tyskland, for egenregning. I tre andre tilfeller var det dr.Roald Baardsen på Sentralsjukehuset iRogaland som håndterte kniv, bor ogskruer, betalt av det offentlige.

Motstand- Dette er eksperimentell kirurgi. Åstøtte denne type behandling økono-misk, vil være helt i strid med fagmil-jøets oppfatning her i Norge, har før-steamanuensis og overlege Øystein P.Nygaard hevdet i årevis. Han lederden såkalte Landsfunksjonen for kom-pliserte nakkelidelser ved St. OlavsHospital i Trondheim. Ifølge norskehelsemyndigheter er det her de frem-ste ekspertene på nakkelidelser holdertil.

Få nakkeskadde deler denne oppfat-ningen. Liv J. Hagen, leder i Landsfor-eningen for nakkeslengskadde, harsendt resultatene av foreningensundersøkelse til Sosial – og helsede-partementet.

”Å gi ”kompetansesenteret” til etsykehus som i vårt miljø er vel kjentfor ikke å ta vare på de nakkeskadde,langt mindre å klare å diagnostisereen nakkeskade, stiller vi oss uforstå-ende til”

Må ha flinke folkTil Aftenbladet sier Hagen: - Vi må få satt sammen etkompetansesenter fornakkeskader av oppegå-ende, flinke folk. Om sen-teret skal holde til på St.Olav eller et annet sted,betyr ikke så mye. Foreksempel er dr. Baardsen iStavanger, dr. Svein Nils-son på Kongsvinger og dr.Trond Stokke i Oslo perso-ner som har fulgt nakke-skadde lenge, og som erlydhøre overfor sine pasi-enter, sier Hagen. Kollegerav disse legene burdeogså høre på dem, sierHagen.

Kravet om et nytt kom-petansesenter vil hun mål-bære i en arbeidsgruppesom Sosial – og helsedi-rektoratet skal opprette.Etter at TV2 og Aftenbla-det sist vår satte søkelysetpå den vilkårlige behandlingen avnakkeskadde i helsevesenet, forlangtedaværende helseminister DagfinnHøybråten opprydning. Departemen-tet ba Sosial- og helsedirektoratetfinne ut hvordan nakkeskadde bestskulle undersøkes og behandles.Denne jobben skal arbeidsgruppengjøre, der blant annet Liv J. Hagenskal bidra.

Krever handling32 av cirka 50 nakkeopererte svartepå spørsmålene fra Landsforeningenom hvordan operasjonen forandretlivet deres. At svarene er alt over-

veiende positive, får Hagen til å for-lange at staten må sørge for at avsti-vingsoperasjoner blir gjort her i lan-det, eller at regningen fra utenland-ske sykehus dekkes.

- Operasjonene kan utføres på foreksempel Haukeland, Ullevål ellerSentralsykehuset i Rogaland. Erfaringen viser at noen av pasientenekommer tilbake i hel- eller deltid-sjobb, så det må jo være god sam-funnsøkonomi å bekoste slike opera-sjoner, hevder Hagen.

Nakkeoperasjon ga dem et bedre liv

Åtte av ti som fikk stivet av nakken ved operasjon, sier livskvaliteten ble myebedre etterpå. Dermed taler de ekspertene midt imot.

AV LUDVIG LORENTSEN. Sakset fra Stavanger Aftenblad 9. september 2004


Vi har her bare trukket ut spørsmå-lene, grunnet plassmangel i ”Nak-keslengen”. Hele dokumentet er påsyv sider og har en mengde vedleggsom underbygger spørsmålene.

Formålet med denne henvendelsener å rette fokus på de nakkesleng-skaddes problemer i det norske hel-sevesen. Hvor lite forståelse det erfor denne gruppen pasienter oghvor liten kompetanse det er blantlegene. Det ble heldigvis satt fokuspå denne diagnosen og manglendebehandling, nok en gang, dette året. Resultatet av det, var at Helseminis-ter Dagfinn Høybråten, uttalte påTV2 nyhetene søndag 22.02.04 athan ville sette seg inn i denne pro-blematikken og se hva som kunnegjøres for denne pasientgruppen.

Spørsmål 1Det framgår av begge de referertebrev at det finnes god kompetansefor påvisning, diagnostikk ogbehandling av disse skadene. Hvormange instabilitets operasjoner i dencervicokraniale overgangen, er blittforetatt i Norge? Og i hvor mange år har norske pasi-enter fått tilbud om slike operasjo-ner?

Spørsmål 2 Hvor i Norge kan man få påvist ogdiagnostisert disse skadene, og hvor

lenge har dette vært tilgjengelig forde skadde?

Spørsmål 3Hvorfor er den samme operasjonenutført av Montazem eksperimentellkirurgi? Er kanskje de samme opera-sjonene eksperimentelle også iNorge? Hvis det siste er riktig, burdevel pasientene få beskjed om det?

Spørsmål 4I brev fra Statens Helsetilsyn til Riks-trygdeverket refereres det til, at dethar vært god kompetanse for påvis-ning av disse skadene i Norge.Hvilken vitenskapelig dokumentasjonforeligger angående påvisnings-metodene som er blitt benyttet iNorge ?

Spørsmål 5Rikstrygdeverket refererer til dennorske kompetansen når de avslår ådekke behandlingsutgiftene vedoperasjon i Tyskland.Hvorfor har til nå vel 100 nordmennmåttet reise til Tyskland for å fådenne operasjonen og bekostet altselv, når det foreligger slik god kom-petanse som de nevnte brev refere-rer til?

Spørsmål 6Hvilken vitenskapelig begrunnelseligger bak norske myndighetersaksept av Pfirrmann- rapporten?

Har denne rapporten blitt vurdert avSMM? Er norske helsemyndigheterenig med dr. Pfirrman og dr.Nygaard i at ca 25 % av norgesbefolkning mangler alare ligamen-tene?

Spørsmål 7Hvilken vitenskaplig dokumentasjonforeligger for den undersøkelsensom St. Olavs Hospital benytter for ådokumentere ligamentskader?

Siden de uttaler seg negativt omden manglende vitenskapelige doku-mentasjonen hos verdens fremstenakkespesialister, både med hensyntil påvisning og behandling av ska-der, vil vi anta at de har alt i ordenmed hensyn til dokumentasjonen.

Vi ber om å få tilsendt den vitenska-pelige dokumentasjonen når detgjelder bilde diagnostisering og detvitenskapelige dokument vedrørenderesultatet, etter å ha benyttet detegen utviklede dataprogram somskal korrigere for feil i bildefremstil-lingen og som skal ta hensyn til dennormal instabiliteten.

Spørsmål 8Hva synes helsemyndighetene om atdet skal være aldersgrense for å blidiagnostisert ved St. Olavs Hospital?Skal ikke yngre folk i Norge mednakkeskader, få hjelp til å påvise ska-

Nakkeskader i

Det ble sendt et dokument datert 01.03.04 til Statens helsetilsyn, som igjensendte det videre til Sosial- og helsedepartementet. Det samme dokument sominneholdt tolv spørsmål som vi ønsket svar på, ble også sendt til alle medlem-mene i sosialkomiteen på Stortinget. Et noe annerledes formet brev, men medde samme spørsmålene ble sendt til helseminister Dagfinn Høybråten.

AV LIV HAGEN


der og bli behandlet?Skal ikke nakkeskadde med psykiskelidelser ha hjelp?

Spørsmål 9I hvor mange år har St. Olavs Hospi-tal operert nakkepasienter medinstabilitetsskader?Vi ønsker også å vite hvor mangeslike operasjoner er det utført ved St.Olavs Hospital?

Spørsmål 10Da det norske helsevesen harbestemt at den høyeste kompetan-sen for spinale lidelser bør ligge vedSt. Olavs Hospital, skal altså nakke-pasienter nå ha leger fra dette syke-hus som sakkyndige i forsikringsopp-gjør.Har ikke det norske helsevesen noeninnvendinger mot at St. Olavs Hos-pital som et ”rådgivende sykehus”for det norske helsevesen vedrø-rende nakkeskader og behandling avdisse, også skal fungere som sakkyn-dige leger for forsikringsselskapene iskadeoppgjør ?Hva med habiliteten?

Spørsmål 11Hva mener norske helsemyndigheterom at medisinske forskningsrappor-ter betalt av forsikringsselskapenebenyttes som dokumentasjon, for åavgjøre en nakkeskadet`s fremtid?

Spørsmål 12Ifølge dr Nygaard er kompetanseninnen nakkeskader innad i Norgedårlig, med henvisning til utdragetfra tidsskriftet for den Norske Lege-forening 2003.Den gode kompetansen på nakke-skader i Norge, som det refereres tili brevet fra Statens Helsetilsyn tilRikstrygdeverket av 4. desember2001, er et av argumentene forsik-ringsselskapene hele tiden bruker,når de referer til den offisielle lege-holdningen som dr Nygaard er enfrontfigur for.

Hvordan kan dr Nygaard da hevdeovenfor de skadde, at det er godkompetanse i Norge og på detgrunnlaget avslå dekning av utgiftersom de nakkeopererte i utlandet,selv har betalt?

Landsforeningen for Nakkesleng-skadde ber om at alle spørsmåleneblir besvart uttømmende, slik at visom nakkeskadde en gang for alle,får vite hva som forefinnes av kom-petanse innen det norske helsevesenmed hensyn til pasientgruppenNAKKESKADDE.

Norge

IldenAv Bjørn Barstrand

Jeg fyrer i ovnen og justerer trekken.

Ilden lever lengerpå sparebluss.

Det gir ikkefart og fres.

Men det er liv!

Jeg lever ogsåpå sparebluss.

Det gir ikke fart og fres.

Men jeg holderdet gående.

Takket være at jegkan justere trekken.

(Sakset fra ”Polio” nr 1-2004)


Nakkeskadde slår ring om SIR-lege

Han skaffet oss et bedre liv, skriver pasienterav Roald Baardsen i et brev til helseministeren.Avdelingsoverlegen på SIR beskyldes for å driveeksperimentell kirurgi.

AV LUDVIG LORENTSEN. Sakset fra Stavanger Aftenblad 19. februar 2004

Baardsen er en engel iblant oss.Operasjonen han utførte på meg,fjernet en stor del av de frykteligesmertene. Hadde ikke Baardsen tattkontakt med meg, ville jeg før ellersenere gjort slutt på livet, sier BjørnHalvor Kvilhaug på Høle i Sandnes.Han er en av fem personer som harskrevet under et brev til helseminis-ter Dagfinn Høybråten. I brevet tarde avstand fra uttalelser overlegeØystein P. Nygaard kom med iAftenbladet sist lørdag.- Baardsen driver eksperimentellkirurgi når han stiver av nakken påfolk med skadde leddbånd, uttalteNygaard, som leder et nasjonaltsenter for nakke – og rygglidelser iTrondheim. Kvilhaug og de fireandre underskriverne har gjennom-gått en slik operasjon hos Baard-sen.

”Vi er meget takknemlige for atsentralsykehuset i Rogaland har stiltopp, og ingen av oss føler at vi harvært utsatt for noen medisinskeeksperiment. Vi har alle blitt bedreetter operasjonen, eller i det minstefått stoppet en livsfarlig utforbakke.Ingen av oss angrer på inngrepet”,skriver Finn Erik Strømberg, ErikForberg, Bjørn Halvor Kvilhaug,Torill Jensen og Ann Elisabeth Han-sen. I august 2001 fortalte BjørnHalvor Kvilhaug Aftenbladet om sinkamp for å få dekket smertebe-handling av trygdevesenet.Smertene fikk han etter et arbeids-uhell på et forsyningsfartøy i Nord-sjøen, der han i 1986 ble rammet

av en wire og slengt med hodetførst inn i en container.

- Etter at artikkelen sto på trykk,ringte dr. Baardsen og sa han gjer-ne ville forsøke å hjelpe meg. Etter-på gråt jeg av glede, forteller Kvil-haug.

Nakken hans var svært ustabil, og idesember 2001 stivet Baardsen avde to øverste leddene, som ble for-bundet med skallen. En takknemligKvilhaug husker at Baardsen i sinfritid kunne stikke oppom pasien-tene for å høre hvordan de haddedet.- Jeg har fortsatt en del plager, menlivet er blitt mye bedre, sier Kvil-haug.

Avdelingsoverlege og nevrokirurgRoald Baardsen ønsker ikke å kom-mentere uttalelsene fra Øystein P.Nygaard i avisen. I brevet til Høy-bråten skriver Baardsens fem pasi-enter:”Vi har i mange år fått føle påkroppen en utrolig arroganse fradeler av det norske helsevesenetsom gjerne kaller seg spesialister,og som i svært liten grad lytter tilpasientene. Disse spesialistene harpussig nok ofte en nær tilknytningtil forsikringsselskapene, som barekan forsikre oss om en ting: Skadenvår er innbilt, den eksisterer ikke”.

AV LUDVIG LORENTZEN Sakset fra Aftenbladet.no 13. november 2004

Fortvilelsen vokser hos landetsnakke- pasienter. Nå forlangeren av dem at statsministerenog helsemyndighetene etter-forskes.

Protest: - Staten driver i dag med makt-misbruk, økonomisk svindel og psykiskvoldsbruk. Staten med statsminister KjellMagne Bondevik i spissen prøver å skjulefakta omkring nakkeskade-problematik-ken, tordner Gunnar Grantangen. På Oslopolitikammer leverte han i går en anmel-delse av staten, en rekke helsemyndighe-ter, Rikstrygdeverket, Den norske lægefor-ening og mange flere. Grantangen, sombor i Gjerstad i Aust-Agder, har gjennommange år bygd opp frustrasjon overmåten nakkeskadde blir møtt på i detnorske samfunnet. Han er 31 år gammel,og har lidd mye vondt siden han som tiå-ring ble alvorlig skadet i nakken og kje-ven. Fem ganger har han søkt medisinskhjelp i utlandet. I mange år er nakkepasi-enter blitt ofre for feildiagnostikk, diagno-sejuks og leger tilknyttet forsikringsselska-pene, hevder han. Mange pasienter harvært nødt til å få behandling i utlandet,uten å få utgiftene dekket av det norsketrygdevesenet, påpeker Grantangen i sinanmeldelse. - Helsedepartementet har ansvar for årydde opp i denne saken, men statennekter å oppgi hvor mange penger denskylder pasientene, sier Grantangen.Synes han ikke det er naivt å anmeldemakter og myndigheter på denne måten?- Nei. Dette er nødt til å føre til noe. Helesystemet er galt og pasientfiendtlig, sierGrantangen til Aftenbladet.

Arbeidsgruppen som Sosial- og Helsedi-rektoratet har satt ned for å utrede denakkeskaddes situasjon, har han ingen tropå: - Legene i denne gruppen er imot atnorske pasienter har søkt hjelp i utlandet,hevder Grantangen.

Nakkeskadd anmelder Kjell Magne Bondevik


ADVOKATENS SPALTE

Forverring– når kan nakkeslengskadesaker gjenopptas?

Målsetningen med erstatningen er at skadelidte skal stilles økonomisk somom skaden ikke hadde skjedd. Hva skjer når et erstatningsoppgjør ikke dek-ker det økonomiske tapet som følge av at det i ettertid viser seg at tapet erhøyere enn det som opprinnelig ble dekket?

AV ADVOKAT EINAR I LOHNE

I to nye dommer har tingretten

gjenopptatt sakene når den skadde

har blitt ufør i en større grad enn det

ble lagt til grunn ved oppgjøret.

Avtaleloven § 36I en god del saker viser det segbeklageligvis at det oppgjør som eravtalt med forsikringsselskapet ikkedekker det tapet som foreligger. Detkan skyldes at det ikke ble tatt hen-syn til alle forhold ved oppgjøret,eller det kan skyldes at det har kom-met til forhold etter at oppgjøretskjedde som gjør at oppgjøret blefeil.

I enkelte tilfeller vil det være mulig ågjenoppta saken dersom etterføl-gende omstendigheter har medførtat oppgjøret er feil. Et grunnlag for ågjenoppta saken vil enten foreliggeved at det er avtalt med forsikrings-selskapet at gjenopptakelse skalkunne gjøres dersom spesielleomstendigheter inntrer, eller medhenvisning til den generelle regelom avtalerevisjon i avtaleloven § 36.

Første setning i § 36 lyder slik: Enavtale kan helt eller delvis settes tilside eller endres for så vidt det villevirke urimelig eller være i strid medgod forretningsskikk å gjøre dengjeldende.

Det er antatt at det skal mye til for å

gjenoppta en inngått avtale i et for-sikringsoppgjør med grunnlag i §36. Det er imidlertid mulig. To nyedommer er et godt eksempel på det.

To tingrettsdommerBåde i Romsdals tingretts dom av22.7.04 og i Toten tingretts dom av11.11.03 hadde skadelidte inngåttavtale om et forsikrinsoppgjør med Ifskadeforsikring. I den ene saken bledet i 1994 utbetalt kr 50 000 som etsluttoppgjør som omfattet alleerstatningsposter. I den andre sakenble det i 1995 utbetalt kr 200 000 tildekning i fremtidig inntektstap knyt-tet til en såkalt yrkesvalgserstatning.I begge sakene var skadelidte repre-sentert ved advokat ved oppgjørene.

I begge sakene viste det seg etteroppgjøret at skadelidte fikk en langtsvakere utvikling av sin inntektsevneenn hva som ble antatt ved oppgjø-ret. Med utgangspunkt i detteaksepterte domstolene gjenopptakog foretok ny beregning av inntekts-tapet. Resultatet ble for skadelidte enytterligere utbetaling på henholdsviskr 664 000 og kr 1 100 000. En avdommene er rettskraftig mens If ska-deforsikring har påanket den andretil Frostating lagmannsrett.

Forverring av inntektsevneDommene viser at det er mulig å fåtil gjenopptakelse dersom det harskjedd en reduksjon i inntektsevne

som ligger vesentlig utenfor det par-tene la til grunn ved oppgjøret.

Medisinsk forverringDet kan også tenkes at en vesentligmedisinsk forverring vil kunne danneet grunnlag for gjenopptak. Jegantar imidlertid at det vil kunnevære vanskelig å få til gjenopptak pået medisinsk grunnlag som følge avat de fleste medisinske spesialister erav den oppfatning at nakkeslengska-den vil være relativt stabil fra akutt-fasen og fremover. Og at skadeføl-gen av den grunn ikke vil kunne sieså ha blitt forverret.

Skal en sak gjenopptas på medisinskgrunnlag vil jeg tro at det må kunnevises til objektive skaderelaterte funnsom man ikke hadde muligheter til åse på oppgjørstidspunktet.

Vilkår for gjenopptakelse - § 36Skal det være mulig å få til gjenopp-takelse på grunnlag av en forverretinntektsevne kan det legges til grunnat følgende vilkår må være oppfylt:

1 Det må ha skjedd en vesentlig forandring av skaden til ugunst for skadelidte. En vesentlig foran-dring vil f.eks foreligge dersom man ved oppgjøret trodde at skadelidte ville bli 50% ufør og samtidig ha 50% restarbeidsevne,mens det viser seg at han eller hun blir 100% ufør.


2 Forandringen må ligge utenfor det man regnet med da avtalen ble Inngått. I det ligger at der-som skadelidte selv trodde at haneller hun ville bli 100% ufør så er vilkåret ikke oppfylt. Skadelidte må ha trodd på at han eller hun faktisk ville kunne arbeide 50%.

3 Det tidligere oppgjør må som følge av den forandring som har skjedd fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til om det hadde skjedd et ”riktig” oppgjør. Det urimelige vil komme til syne dersom det er stor differanse på det oppgjøres som har skjedd i forhold til det hadde blitt lagt til grunn det som senere har vist seg å være virkeligheten.

Behandling Forsikringsselskapene aksepterer sjel-den å gjenoppta en sak uansett omvilkårene er oppfylt eller ikke. Selska-pene er redd for en flom av saker.Løsningen kan derfor være åbehandle saken fordomstolen. Etter mitt syn burdeselskapene vise langtmer åpenhet når detgjelder gjenoppta-kelse. Man burde hai bakhodet at mål-setningen med detarbeidet forsikrings-selskapene gjør er åutmåle full erstat-ning til den enkelteskadelidte. Jeg trorogså at en utvidet

adgang til gjenopptakelse vil føre tilat forsikringsselskapene vil være mernøye og mer ærlige under behand-lingen av den enkelte sak nettoppfor å unngå at saken senere blirgjenopptatt.

- Dette er svært interessant ogmeget viktig. Kråkenes påviser noehelt nytt, og det vil få stor betyd-ning, sier Haughton, professor i nev-roradiolgi ved University of Winscon-sin.- - Nå er leddbåndskaden i øvre nak-keregion påvist for første gang.Videre forskning vil gjøre det mulig åfinne ut av hvordan denne skadenlager smerter. Da vil legene etterhvert kunne forutsi hvor lenge pla-gene til en pasient med nakkeslengvil vare, sier han.

- Forskningen til Jostein Kråkenes erallerede omtalt i flere internasjonaletidsskrift.

- Dette er eit lys i tunnelen for oss.No vil det bli likskap for nakkesleng-skadde i Norge, seier Liv Hagen, leiarav Landsforeningen For Nakkesleng-skadde (LFN).

- Ingen kan oversjå ein doktorgrad.No kan me bli tekne på alvor, fåpåvist problema og sleppe å bliputta i ein bås med psykisk sjuke,seier Hagen nøgd.

No skal organisasjonen arbeide for atnakkeslengskadde som har reist tilutlandet for operasjon, kan få peng-ar tilbake frå trygdeetaten.

Får ros av amerikansk professor

FAKTA OM NAKKESLENG•Mellom 500 og 600 nordmennfår nakkeslengskade kvart år. Nakkesleng er enkelt forklart kraftig rørsle/sleng av hovudet.

•Typiske symptom er stiv nakke med smerter, hovudverk, synsforstyrringar, svimmelhet og kvalme.

•Femti prosent av alle nakke-slengskader skjer i trafikken. Kan også oppstå ved idretts-aktivitetar, radiobilar, fall, m.m.

Sjå også www.lfn.no

Kjelde: LFN

Advokat Einar Lohne

AV LENA VERMEDAL. Sakset fra Bergens Tidende 30.september 2004

Victor M. Haughton er en av USAs fremste eksper-ter på ryggforskning, og var opponent da JosteinKråkenes disputerte. Han roser nordfjordingen forarbeidet hans.


Varden kunne i går fortelle at trafikk-skadde Ronny Flenmoren i forrigeuke ble operert i Tyskland. Norskeleger hadde gitt ham opp, menssykehuset i Buhl i Tyskland hele tidenhar hevdet at en nakkeoperasjonigjen kunne gi 26 – åringen fra Pors-grunn et verdig liv. Mannen har i toår vært totalt pleietrengende og len-ket til senga på Mule sykehjem. Tele-markbenkens Sigbjørn Molvik harengasjert seg i saken, og i går sendtehan brev til helseminister DagfinnHøybråten.

- Jeg reagerer på denne saken spesi-elt, men også på grunn av flereandre saker jeg har fått kjennskap tilvia Landsforeningen for nakkesleng-skadde.- Jeg forventer svar fra Høybråten påom leger ved norske sykehus kannekte pasienter å få en medisinskvurdering ved et annet norsk syke-hus, for eksempel ved et regionsyke-hus der den medisinske kompetansekan forventes å være høyere.Jeg stiller også spørsmål ved om nor-ske sykehus har plikt til å opplysepasientene om anke muligheter somforeligger ved avslag på utenlands-behandling, og om de har en even-tuell plikt til å bistå pasientene veden slik anke. Ronny Flensmorens for-eldre hadde ikke fått noen opplys-ninger om en slik anke mulighet, sier Molvik.

26 – årigens foreldre har allerede tattopp lån på 210.000 kroner for at søn-nen skulle bli operert i Tyskland. Mol-vik stiller statsråden spørsmål ompasienter som selv dekker utenlands-behandling etter avslag, får mulighettil å dekke utgiftene i ettertid, dersomdet viser seg at slik dekning burdevært gitt i utgangspunktet.

Det er på tide å sette fokus på legersuvilje mot å anerkjenne utenlandskmedisinsk kompetanse, spesielt knyt-tet til rygg – og nakkeskader.

Ronnys familie har virkelig ikke møttmye velvilje fra legestanden i dennesaken. Det er alvorlig, sier Molvik.

Reagerer på arrogante leger

Stortingsrepresentant Sigbjørn Molvik (SV) reagerer på arrogante leger ogstandens uvilje mot å anerkjenne utenlandsk medisinsk kompetanse. Nå berhan helseministeren rydde opp.

AV OLA KR. GJERTSEN. Sakset fra Varden 7. mai 2004

- Jeg reagerer på denne saken spesielt, men også på grunn av flere andre saker, sier stortingsrepresentant Sigbjørn Molvik

Støtt våre annonsører – de støtter oss!


Tallet var misvisende – for hanfortalte ikke at en av tre forsøks-personer trakk seg på grunn avbivirkninger eller fordi de varmisfornøyde.

Forsker og psykiatriprofessorUlrik malt ved Universitetet iOslo og Rikshospitalet er en avlandets ledende psykiatere.Men han er ikke bare en offent-lig uavhengig ekspert – han harogså et forhold til industrien.

Vellykket lanseringDet ble en svært vellykket lanse-ring av lykkepillen Zoloft i1996. Malt sa i flere radio ogTV sendinger at 85 prosent avpasientene i forsøket, ble bra avpillen. Men Brennpunkt kanavsløre at tallet er sterkt misvi-sende. Det var ikke 85, men 61prosent av alle forsøkspersone-ne som rapporterte at de blebedre med pillen.

Det var nemlig 30 prosent avdeltagerne i forsøket som slut-tet. De fleste sluttet fordi pillenikke hadde noen virkning ogmange sluttet fordi de fikkbivirkninger. En pasient i forsø-ket tok sjølmord, en annen for-søkte å ta sjølmord.

Ved å utelate de som ikke orketå fortsette med pillen fra detendelige regnestykket, framstoeffekten av pillen som mye stør-re.

OpinionslederProfessoren fra universitetet iOslo og Rikshospitalet har skre-vet flere lærebøker i psykiatrisammen med tungvektere somLeo Eitinger og Nils Rettestøl.Han blir lyttet til i sitt fagmiljø –der det er mindre kjent at Maltogså har konsulent oppdrag forde store legemiddelfirmaene.

Undersøkelsen på virkningen avZoloft skulle teste ut samtalete-rapi i kombinasjon med lykke-piller. To type piller ble brukt.De som fikk Zoloft rapporterteom best resultat.

Når Ulrik Malt presenterte sineresultater i et internasjonalt tids-skrift for forskerkolleger skriverhan at 61 prosent av forsøks-personene rapporterte om vel-lykket resultat.

Seinere fikk han også kritikk frautlandet. Flere av kritikernesynes det er mer interessant athele 47 prosent av de som barefikk samtaleterapi og sukkerpil-ler, også rapporterte at de blebedre av depresjonen. 372 per-soner deltok i studien som blegjennomført av legesentre fleresteder i Norge.

Ad. ”Dagens diagnostikk ogbehandlingstilbud for men-nesker med nakkeskader, iNorge".

Landsforeningen for Nakkeslengskadde(LFN) mottok per e.post fra departemen-tet, navnene på de personene som varutnevnt til deltagelse i ”prosjektgruppen”.Dette etter at LFN selv tok kontakt meddere, for å få vite hvem som skulle væremed i denne prosjektgruppen og når for-ventet oppstart ville finne sted.

De tilbakemeldingene LFN har mottattbåde fra Helseminister Ansgar Gabrielsenog Sosial- og helsedepartementet, er atLFN vil bli invitert til et samarbeide. Tildags dato har vi ikke mottatt noen invita-sjon, til tross for at vi har mottatt skriftligat invitasjon vil bli sendt i løpet av august.

LFN ser også med bekymring på gruppenssammensetting. Det er urovekkende atgruppen blir sammensatt av nevrolog ognevrokirurg, samt MR senteret og radio-log. Dette er da to pluss to av de sammeyrkesgrupper, bare med noe forskjelligehovedoppgaver.

Hvor er spesialisten i fysikalmedisin ogrehabilitering?Hvor er spesialisten i ortopedi?Hvor er den kvinnelige representanten?Hvor er brukeren? Brukermedvirkning er etmeget sentralt og viktig ord i dagens sam-funn, når det gjelder den enkelte bruker-gruppes behov og tilbud.LFN ser også med stor forundring at grup-pen allerede har hatt et møte.

Kommer LFN inn på et senere tidspunkt erde fleste føringer allerede lagt.

LFN må med beklagelse si at vi haddestørre tiltro til departementet etter detilbakemeldinger LFN tidligere mottok,enn det som er tilfellet nå i ettertid.

LFN forventer en rask tilbakemelding pådenne henvendelsen. Hvis LFN ikke blir tatt på alvor i dennesammenhengen, ser vi oss nødt til å hen-vende oss til andre aktører.

Med hilsen fra Landsforeningen for Nak-keslengskadde

LEDER LIV J. HAGEN

Professor i dobbeltrolle

Pilleprodusenten Pfizer betalte forskningensom professor Ulrik Malt gjorde på den nyelykkepillen Zoloft. Da pillene skulle lanseressa Malt at 85 prosent av pasientene ble bra.

OPPHAVSRETT NRK – 2004. Artikkelen er hentet fra internett 13.07.04


Mottatt brev fra Rikstrygdeverket

Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen

22.06.04

Landsforeningen for nakkeslengskaddePostboks 9217 Grønland0134 Oslo

REFERAT I ”NAKKESLENGEN” FRA FOREDRAG ILANDSFORENINGEN FOR NAKKESLENGSKADDE 20.01.04

Vi viser til vedlagte referat fra foredraget skrevet av Liv Hagen.

I referatet fremkommer det en del faktiske feil, og ellers settes trygdeetaten i et generelt sett sværtdårlig lys. Et fylkestrygdekontor har reagert på artikkelen og opplyser at det har kommet reaksjoner fra trygdekontor i fylket.

I likhet med ytre etat finner Rikstrygdeverket at formuleringen i referatet er uheldig. ”Nakkeslengen” er et landsdekkende medlemsblad, og det ligger på Internett. Når referatet da inneholder faktiske feil både når det gjelder regelverket og trygdens administrative rutiner, angiveligforedratt av landsforeningens samarbeidende trygdejurist, anser vi dette for å være ganske alvorlig.

Ettersom det kunne se ut som det var Trond Mevik som hadde sagt alt det som står iReferatet, har vi skrevet til ham og spurt om han står inne for alt det som står. Han har svartat bare en del av referatet gjengir det han har sagt, resten – og det meste av det som er galt –ble sagt av de andre tilstedeværende underveis i foredraget.

Rikstrygdeverket vil peke på at referatet er skrevet i en form der de enkelte kulepunkteneInneholder påstander som ser ut som fakta, mens det i virkeligheten er Meviks ogmedlemmenes innlegg og påstander som refereres uten at kilden oppgis. Når disse”faktaene” ikke er korrekte, blir leseren villedet i stedet for veiledet. Det er ikke til å unngå at det skjerarbeidsuhell, men det arbeides konstant med å heve kompetansen i etaten på alle plan, og så demellommenneskelige. At etaten er så ille som referatet gir uttrykk for stemmer ellers dårlig med de funn som ble gjort i TNS Gallups resultater i rapporten ”Befolkningens og brukernes vurdering av trygdeetaten” for 2003. Vi legger ved et eksemplar til orientering.

Med vennlig hilsen (signert)

Berthe Ramstad seksjonssjef

Jon Haslestadkontorsjef.


At et publisert referat fra et med-lemsmøte i bladet ”Nakkeslengen”skal kunne medføre en slik reaksjonog at trygdeetaten føler seg stilt i etdårlig lys som følge av dette, gir ossvel en følelse av ”ingen røk utenild”. For ordens skyld gjør vi opp-merksom på at det var ca. 25 perso-ner tilstede ved dette møtet.

LFN har tidligere benyttet ansatteved trygdekontor som foredragshol-dere ved medlems møter, men harsett at mange av de svar som giesikke er fullstendige eller at det svaresmed at ”dette er utenfor mittansvarsområde”. Det fremkommer da en stor grad avfrustrasjon overfor foredragsholder-ne. Dette er ingen tjent med, verkendere som fagpersoner eller vi somskadde.

LFN har gjennom sitt 11-årig arbeidefor de skadde, knyttet til seg fleresamarbeidspartnere. En av disse erTrond Mevik (TM). TMs oppgave erå hjelpe LFNs medlemmer med vei-ledning, utfylling av skjemaer, vedankesaker m.v. En jobb som iutgangspunktet er pålagt de ansatteved trygdekontorene, dette ifølgeden lov de forvalter. Vi vet at TM harmottatt ubehagelige og lite kon-struktive telefoner fra trygdekontor,spesielt Nedre Eiker Trygdekontor ogBuskerud Fylkestrygdekontor. Viderehar det forekommet en utrolig treg-het i forhold til det å oversende tryg-

demapper m.v. Vi har medlemmer fra Buskerud somkan bekrefte dette.

LFN ber om at Rikstrygdeverketkommer med dokumentasjon på defaktafeil dere påpeker er fremkom-met i referatet. Det er umulig for foreningen å fore-ta seg noe, så lenge man ikke blirgjort oppmerksom på hvilke påstan-der som er skrevet feil i referatet oghvor den enkelte skadde kan finnede riktige, fullverdige og forståeligeveiledningene.

LFN ble gjort oppmerksom på atbeløpet i en av satsene vi referertetil, var feil. Dette vil bli rettet opp ineste nummer av ”Nakkeslengen”.Referent vil da også rette opp i defeil Rikstrygdeverket merer er feilreferert.Rikstrygdeverket`s svar vil da bli tattinn i ”Nakkeslengen”.

Rikstrygdeverket henviser til en Gal-lup undersøkelse, som viser at tryg-deetaten ikke er så dårlig som detden fremstilles i referatet i bladet”Nakkeslengen”.Denne galuppen stemmer ikke over-ens med de tilbakemeldinger LFN fårfra sine medlemmer.

LFN kan derfor tilby seg å sende utet brev til 150 tilfeldige medlemmerhvor vi ber hver enkelt med egneord, fortelle hvilken oppfattelse de

har og opplevelser de har hatt, i sittmøte med trygdeetaten.

Ser frem til å motta dokumentasjonog rettelse på ”fakta feilene” derehenviser til.

Hvor er faktafeilene?Svarbrev til Rikstrygdeverket

Ad. Deres brev av 22.06.04: Referat i ”Nakkeslengen” fra foredrag i lands-foreningen for nakkeslengsskadde 20.01.04.

Landsforeningen for Nakkeslengskadde (LFN) har mottatt ovennevnte brevfra Rikstrygdeverket og stiller seg noe undrende til brevets innhold ogpåstander.

AV LIV J. HAGEN

8. november 2004

LFN har til dags dato IKKE mot-tatt noe brev fra Rikstrygde-verket, som viser at LFN har flerefaktafeil i sitt referat fra medlems-møtet i Drammen 20.01.04.

LFN har derfor gjort seg sine tanker med hensyn til Rikstrygde-verkets utspill i form av brevdatert 22.06.04, og vil la refe-ratet i sin helhet ligge ute påLFNs nettsider uten noen formfor rettelser. Da blir det opp tilhver enkelt leser å gjøre seg sineegne refleksjoner i forhold tilreferatets innhold.

Liv Hagen


- Jeg er bare utrolig glad. Det harvært forferdelig tøft å kjempe motforsikringsselskapet, men jeg haraldri vært i tvil om at jeg kom til åvinne, sier den 40 år gamle man-nen.I 1997 skjedde ulykken som gjordeat han ikke lenger klarte å arbeide.Bergenseren jobbet nattskift på etbakeri og mistet balansen da hansto oppe på en bakemaskin. Hanfalt rundt to meter og landet på en

jernbjelke. Ryggen ble skadet i fal-let, men verst var de psykiske pla-gene han fikk. Bergenseren utvikletsterke depresjoner, og har værtinnlagt på psykiatrisk avdeling.- Før ulykken drev jeg med karate,fotball og fjellvandring. Plutseligble alt revet fra meg. Det er klartat det betyr mye for den psykisketilstanden, sier 40-åringen.Både da saken var oppe i Bergentingrett i 2002 og under ankesaken

i høst har hovedstriden stått omhvorvidt mannens psykiske plagerkan relateres til fallet fra bakemas-kinen. If skadeforsikring hevder athan også i tiden før ulykken haddesymptomer på depresjon og andreplager. De mener at ulykken ikkehar endret hans psykiske helse.Mannen på sin side har fremholt atdet er fallet fra bakemaskinen somhar gjort ham arbeidsufør, og nåhar han altså for andre gang fåttmedhold i retten.- Vi har fått full gehør for at ska-dene til min klient stammer fra fal-let. Dette ga full uttelling, konsta-terer mannens advokat Eva Drage-set.

Hun tror saken vil være en døråp-ner innen erstatningsretten.

AV FRANK CADAMARTERI Artikkelen er hentet fra www.adressa.no

55 år gammel kvinnefra Trondheim går tilerstatningssak mot St.Olavs hospital fordi hunmener seg utsatt forgrov tjeneste svikt.

Kvinnen, Liv Pedersen, mener legenehar holdt tilbake informasjon om syk-dommen hennes. Nå vil hun ha opp-reisning og erstatning fra sykehuset,melder NRK.

Pedersen har en lang sykdomshisto-rie. Allerede på 80 – tallet ble hunundersøkt etter problemer med hode-smerter og svimmelhet. Det resulterteikke i noe resultat.

I 1996 ble det gjort MR undersøkelseav hjernen etter at hun ba om innleg-gelse for svimmelhet og store smer-ter.

Hun ba om nye undersøkelser vedsykehuset, men ingenting skjedde.Først i 2003 ble hun innlagt da hunfikk klarlagt at hun hadde to utpos-ninger på hovedpulsåren i hjernen.Hun gjennomgikk to store operasjo-ner ved Rikshospitalet i Oslo.

- Det er som å sette en lapp foran detene øyet. Jeg har store balanseproble-mer og jeg er veldig trøtt. Spesielttiden etter den siste store hjerneope-rasjonen da det var fare for at jegkunne miste livet, sier Pedersen tilNRK.

Hun sitter i leiligheten i Trondheim

sterkt preget av mange år med syk-dom.

Nå anklager hun St. Olavs hospital forå ha tilbakeholdt informasjon fra1996 som påviste utposningene. Veden tilfeldighet fant hun MR – bildersom ble tatt den gang. Et av disse,datert 17.07.96, viser de to utpos-ningene.

- Det har jeg aldri blitt fortalt ogutposningene er ikke beskrevet noested, sier Liv Pedersen.

Erstatningssaken kommer for rettenneste år.

Hennes alvorligste påstand når der-imot aldri retten: Hun mener legerspekulerte i at hun kunne dø når somhelst, og at problemet dermed villevære ute av verden, skriver NRK.

Får 2,7 mill. etter fall

AV KRISTIN JANSEN Sakset fra Bergens Tidende 30.september 2004

Bergenseren falt fra en bakemaskin og ble heltarbeidsufør. Nå har If skadeforsikring tapt anke-saken i Gulating lagmannsrett og må punge utmed 2,7 millioner kroner i erstatning.

Kvinne saksøker St. Olavs hospital


Dialog med drømmer.

Du skal slippe drømme om igjende drømmer som ble reveti stykker.

Ikke stang mot det som varsnu deg mot regnbuenla dine øyne favne stjernene.

Vend blikket framoverla ånden føre deg motåpne sletterder drømmer som gikk i stykkerer borteder roser og blomsterfylte trærbærer fram nye drømmer somer dine.

Mons Leidvin Takle

For drøyt 4 år siden pådro jeg megen nakkeslengskade. Heldigvis, menrent tilfeldig kom jeg i kontakt medLFN og fikk tilsendt ”Nakkeslengen”.Tusen takk for et ypperlig blad, forøvrig.

I løpet av disse årene har jeg gjortdiverse erfaringer. I tillegg har jeglært en hel del av folk med sammeproblem. Blant annet har jeg møttnoen hos dr. Stokke i Oslo og hos dr.Montazem i Buhl, Tyskland.En av konklusjonene er at på tross avat ”Nakkeslengen”, LFN sentralt oglokallagene gjør en utmerket innsats,er folk i høy grad overlatt til seg selvmed til dels betydelige problemer.Det profesjonelle apparatet rundtdem (fastlege etc.) har dårlig kjenn-skap til problemet; har derfor lite åbidra med og avviser stundom pro-blemet fullstendig.

Folks nære miljø, familie, venner,kolleger osv. vet ikke hva de skaltro,- for så vidt forståelig nok.At dette setter folk med nakkesleng-skader i en særdeles ugunstig situa-sjon, sier seg selv. Konsekvensene såvidt jeg vet, kan være fatale.

Egne erfaringer tilsier at kontakt ogkommunikasjon med personer medsamme skade er til svært stor hjelp.Dette gjelder uavhengig av hvilkeressurser den enkelte og vedkom-mendes miljø har. Alle har vi behovfor den forståelse og støtte mennes-ker i samme situasjon kan bidramed.

Min påstand er at hvis folk skal mes-tre sin daglige situasjon og hvis nak-keslengskadde skal fungere som enslagkraftig enhet utad, er kontakt ossskadde i mellom av største betyd-ning. Da kan organisasjonen være etsterkt nettverk av personer, i stedet

for en svak forbindelse mellom iso-lerte enkeltindivider. Hva slags formog innhold slike kontakter får, blir joda opp til de enkelte.

Jeg tror nok det er flere blant osssom kunne tenke seg å bruke ”Nak-keslengen” til å komme i kontaktmed andre i samme situasjon. Fororganisasjonen LFNs del, må detvære av stor betydning at medlem-mene føler og utgjør et fellesskap.For det enkelte medlem kan mulig-heten til å oppleve et slikt fellesskapvære uhyre viktig.

JMP

En liten tilbakemelding fra redaktøren.Takk for fint innlegg. Alle innlegg fradere blir tatt i mot ”med åpnearmer”. Det forteller jo oss i redak-sjonen at bladet fenger og at detleses. Har også lyst til å sende en hil-sen til alle dere som har kommetmed positive tanker og tilbakemel-dinger i forhold til bladet vårt.Så tilbake til innlegget:LFN har ikke noe apparat som kanhåndtere slike kontakter. ”Handikap-nytt” fra Norges Handikapforbundhar opprettet en kontaktside. Det LFN håper å få til, er en kon-takt/diskusjonsspalte på LFNs nettsi-der – lfn.no

Det jobbes med saken.

Hilsen fra Bjørg

Kontakt med andre skadde

LESERINNLEGG


I. Alminnelige bestemmelser

§1 En lege skal verne mennes-kets helse. Legen skal hel-

brede, lindre og trøste. Legen skalhjelpe syke til å gjenvinne sin helseog friske nok til å bevare den.Legen skal bygge sin gjerning pårespekt for grunnleggende mennes-kerettigheter, og på sannhet og rett-ferdighet i forhold til pasient ogsamfunn.

§2 Legen skal ivareta denenkelte pasients interesse og

integritet. Pasienten skal behandlesmed barmhjertighet, omsorg ogrespekt. Samarbeidet med pasientenbør baseres på gjensidig tillit og skal,der det er mulig, bygge på informertsamtykke.

§3 Pasienten har rett til infor-masjon om egen helsetil-

stand og behandling og i alminne-lighet rett til innsyn i eget journal-materiale. Pasienten skal informeres iden utstrekning pasienten ønskerdet. Opplysninger som kan tenkes åvære særlig belastende, skal gis medvarsomhet.

§4 En lege skal bevare taushetog vise diskresjon overfor

det hun/han får vite som lege. Denetiske plikt til taushet og diskresjonkan være mer omfattende enn denlovgitte. Utlevering av informasjonmå ha bakgrunn i pasientens under-forståtte eller uttrykte samtykke elleri lov.

§6 Når en pasient trenger raskog nødvendig legehjelp,

skal denne ytes så snart som mulig.Plikten til å yte øyeblikkelig hjelpbortfaller dersom legen har sikretseg at annen lege yter hjelp.En lege kan avslå å ta en pasientunder behandling, såfremt dennehar rimelig anledning til å få hjelp aven annen lege.

§7 En lege må ikke utnytte enpasient verken seksuelt, øko-

nomisk, religiøst eller på annenmåte. En pasients samtykke fritarikke legen for ansvar. En lege måikke innlede et seksuelt forhold til enperson han/hun er lege for.

§8 En lege skal i sin virksomhetta hensyn til pasientens øko-

nomi og ikke beregne seg urimeligehonorarer.

§9 En lege skal ved undersø-kelse og behandling kun ta i

bruk metoder som forsvarlig lege-virksomhet tilsier. Metoder som set-ter pasienten i unødig fare, må ikkebenyttes. Dersom legen selv ikkebehersker en metode, skal han/hunsørge for at pasienten kommerunder annen kyndig behandling.Legen må ikke gjøre bruk av elleranbefale metoder som savner grunn-lag i vitenskapelige undersøkelsereller tilstrekkelig medisinsk erfaring.En lege må ikke la seg presse til åbruke medisinske metoder legenfinner faglig ukorrekte.Ved utprøving av nye metoder skal

hensynet til forsøkpersoner være detprimære.

§10 En lege skal holde sinekunnskaper ved like og

stadig sørge for å fornye dem.En lege bør etter sin kompetansebidra til utvikling og formidling avden medisinske viten.

§11 En lege bør etter sineforutsetninger medvirke

til at allmennheten og myndigheterfår saklig informasjon om medisinskespørsmål. En lege som avgir uttalelseom medisinske spørsmål til media,bør sikre seg adgang til å kontrollerehvordan uttalelsen blir offentliggjort.

§12 En lege skal i sin virk-somhet ta tilbørlig hen-

syn til samfunnets økonomi. Unødi-ge eller overflødig kostbare metodermå ikke anvendes.En lege må ikke inngå forbindelsemed den farmasøytiske industriog/eller leverandører av medisinskutstyr som kan føre til at tilliten tillegens faglige vurderinger svekkes.Legen må bidra til at medisinske res-surser fordeles i henhold til allmenneetiske normer. En lege må ikke pånoen måte søke å skaffe enkeltpasi-enter eller grupper en uberettigetøkonomisk, prioriteringsmessig ellerannen fordel. Ved mangel på ressur-ser innen sitt ansvarsområde børlegen melde fra.

Etiske regler for legerVedtatt av landsstyret i 1961, med endringer senest i 2002

Redaktøren har plukket ut noen av de paragrafene som kan være nyttige foross som pasienter, å vite noe om.


IV. Regler for legers utstedelseav attester og andre legeerklæ-ringer

§1 En legeerklæring er en utta-lelse fra en lege angående

en persons helsetilstand. Legeerklæ-ringer omfatter f.eks. utfylte skjema-er til trygdemyndighetene, attestertil forskjellige formål og sakkyndig-hetserklæringer.

§2 En lege skal ikke avgi enlegeerklæring dersom

han/hun er i tvil om sin habilitet.Dersom legen mener at det sakligegrunnlag for å utstede erklæringenikke er til stede, skal erklæring ikkeavgis.

§3 En lege skal bygge sineerklæringer på nødvendig

innhentet informasjon og på så

omfattende undersøkelser som for-målet tilsier.

§4 En legeerklæring skal gi til-strekkelig informasjon til å

fylle sin hensikt og skal være objektivog nøytral i sin form. Relevante opp-lysninger må ikke forties eller for-dreies. Erklæringen skal ikke innehol-de informasjon som går utover for-målet. Når medisinske dokumenterlaget for andre formål brukes somvedlegg, skal det i særlig grad tashensyn til taushetsplikten.

§5 Erklæringens adressat, for-mål, legens forhold til

angjeldende person og grunnlagetfor legens kunnskaper om personenskal fremgå klart av en legeerklæ-ring. Skriftlige erklæringer skal utfor-mes som et selvstendig dokumentog må være datert og underskrevet.

§6 Den person som en legeer-klæring gjelder har i alm-

innelighet rett til informasjon ominnholdet i en legeerklæring.

§15 Krav til attester, legeer-klæringer o.l. Den som

utsteder attest, legeerklæring o.l.skal være varsom, nøyaktig og objek-tiv. Attest, legeerklæring o.l. skalvære korrekte og bare inneholdeopplysninger som er nødvendige forformålet. Helsepersonell som erinhabil etter forvaltningsloven § 6,skal ikke utstede attest, legeerklæ-ring o.l.

AV OLA KR. GJERTSEN Sakset fra Var-den tirsdag 8.juni 2004

Enkelte sykehuslegerhar håvet inn 1 - 2millioner kroner iløpet av et år.

- Ja, det kan jeg bekrefte, sieradvokat Einar I. Lohne, nestlederi Landsforeningen for nakkes-lengskadde. (LFN).Lohne kjenner til at enkelte legerhar svært mange oppdrag for eteller flere forsikringsselskap.- enkelte leger utarbeider og skri-ver fra 50 til 100 spesialisterklæ-ringer per år. Prisen er minst 15000 – 20 000 kroner, altså totalt1,5 – 2 millioner kroner.

Opptil 80.000De fleste legespesialistene som skriver spesialisterklæringer for

forsikringsselskap, er ansatt påsykehus.

- I de fleste tilfellene blir nokundersøkelsen og jobben medspesialisterklæringen utført påden enkelte legespesialistsarbeidsplass og i løpet av ordi-nær arbeidstid, sier Lohne.Lohne sier mange på dennemåten får en ekstra inntekt påflere hundre tusen kroner.Ingen vet sikkert hva som er dethøyeste honoraret for en enkeltspesialisterklæring, men til lands-foreningen har en nakkeskaddpasient fortalt om at en legespe-sialist i Oslo har fått 80.000 kro-ner for en enkelt spesialisterklæ-ring.

NødvendigAdvokat Lohne sier at legespesia-listens oppgave i en erstatnings-sak i hovedsak er tredelt.

- For det første skal det gjøres envurdering av årsaksspørsmålet.Konkret skal det avgjøres om deter mer enn 50 prosent sannsyn-lig at det er ulykken som er årsaktil nakkeplagen. Det neste er åfastsette pasientens medisinskeinvaliditet – og endelig gjøre envurdering av hvilken betydningskaden har for pasientens evnetil å arbeide.

- Er mange legespesialister kjøptog betalt?- Ja, jeg hører av og til antyd-ninger om at visse leger er kjøptog betalt, altså at de konkluderermot bedre viten til forsikringssel-skapenes fordel. Ja, i enkelte til-feller kan det faktisk virke slik.Enkelte leger konkluderer nær-mest aldri med at det foreliggerårsakssammenheng.Lohne sier at de fleste legespesia-listene gjør en skikkelig jobb.

Ekstrainntekt på 1 – 2 mill. kroner


Nei til refusjonAftenposten skrev i går om Tor Enge-bakk (64), som etter år med uuthol-delige smerter endelig har fått ensmertebehandling som gir ham etverdig liv uten sterke smerter. Fordimedisinen metadon ikke er godkjenttil denne bruken, nekter Rikstrygde-verket å betale for den. Engebakkmå ta regningen selv, eller brukemedisiner som ikke virker på ham,men som det offentlige er villig til åbetale for. I utgangspunktet er deaktuelle medisinene metadon ogmorfin relativt like, men hvilke avmedikamentene som virker best på

den enkelte varierer fra person tilperson. Nå lover Helsedepartemen-tet å rydde opp.- Når det gjelder Tor Engebakks sak,så vil vi umiddelbart gå i dialog medRikstrygdeverket og få på bordet debudsjettmessige konsekvensene avdette. Målet er helt klart at han ogandre pasienter i samme situasjonskal få tilgang til de medisinene somhjelper for den enkelte, sier statsse-kretær Jan Otto Risebrobakken i Hel-sedepartementet.- Når vi vet at pasienter reagerer for-skjellig på de to medikamenetene,må vi sørge for at begge er tilgjeng-elig slik at flest mulig kan få hjelp tilsmertelindring, understreker han.Han håper å få avklart dette raskt.

Lov å bruke hodetLeder i Stortingets Sosialkomite JohnAlvheim (fr.p) er oppgitt over detsom kommer frem i Aftenposten.- Det må være lov også for byråkra-ter å bruke hodet. Pasienter medsterke smerter kan ikke vente, detvet alle som har sett mennesker medslike smerter, sier Alvheim.Han mener Rikstrygdeverket og Hel-sedepartementet må rydde opp meden gang.- Vi kan aldri greie å lovregulereenhver nyanse rundt smertebehand-

ling og medisinbruk i Stortinget.Hvilken behandling som er best forden enkelte pasient, er et valglegene må ta. Da må Rikstrygdever-ket refundere de medisinene somviser seg å gi best smertelindring forden enkelte. Stortinget kan ikke lageregler for enhver liten spesiell situa-sjon. Det må utvises fleksibilitet i sys-temet, sier Alvheim.Alvheim legger til at smertebehand-ling er et forsømt område, som detnå må ryddes opp i.

Nye tiltakDet er statssekretær Risebrobakkenhelt enig i.- Smertebehandling er et viktigområde, men det er en rekke svak-heter i systemet. Helsedepartemen-tet har bedt Statens legemiddelverkå utrede smertefeltet og bruk avmedikamenter nøye.Deres rapport er nå til behandling iHelsedepartementet, sier Risebrobak-ken.

I løpet av kort tid lover han at Helse-departementet skal ha sine konklu-sjoner klare.- behandlingen av kroniske smerte-pasienter har høy prioritet, avslutterstatssekretæren.

Departementet lover smertehjelp

Kroniske smertepasienter skal få nødvendig hjelp, lover departementet, somogså varsler en grundig gjennomgåelse av et forsømt fagfelt.

AV ANNE HAFSTAD Sakset fra Aftenposten Søndag 11. juli 2004

Fredrikstad Rygg og LeddsenterGlemmengaten 55, 1608 Fredrikstad

Tlf: 69 31 99 11 www.frl.no

Naprapatbehandling


Hva kan gjøres bedre for nakkeskadde? En gruppe som skal svare på dette,møter skepsis blant pasientene.

AV LUDVIG LORENTZEN Sakset fra Stavanger Aftenblad 26. oktober 2004

- To av legene som er oppnevnt tilarbeidsgruppen, kommer fra et fag-miljø på St. Olavs hospital i Trond-heim der nakkeskadde synes demøter liten forståelse, sier Liv Hagen.Hun leder Landsforeningen For Nak-keslengskadde som er tilsluttet Nor-ges Handikapforbund. Det var ifebruar i år at Aftenbladet og TV2brakte reportasjer som viste at nak-keskadde svært ofte ikke blir tattalvorlig i helsevesenet.

Lav stjerneHelse- og omsorgsdepartementet baderfor Sosial- og helsedirektoratet(SHD)sette ned en gruppe som skul-le jennomgå kunnskaper om disseskadene og behandlingstilbudet. Hit-til har de fire først oppnevnte med-lemmene, alle leger, bare holdt etforberedende møte. To av legene ertilknyttet Nasjonalt senter for spinalelidelser (rygg- og nakkelidelser) påSt. Olavs hospital, som har en megetlav stjerne blant nakkeskadde. De fireer Kjell Arne Kvistad, seksjonsoverle-ge på MR-senteret på St. Olav; FrodeKolstad, nevrokirurg på St. Olav; PerKristian Hol, overlege i radiologi påRikshospitalet og Tom Amundsen,overlege i nevrologi på Ullevål Uni-versitetssykehus.Det store stridsspørsmålet på nakke-skadefeltet er hvorvidt en operasjonsom stiver av nakken er å anbefale ivisse tilfeller. Til Aftenbladet sier defire legene i gruppen at de betrakterslike operasjoner som «eksperimen-tell medisin», hvilket er den domine-rende oppfatning i Norge og utlan-det.

Betaler selvNoen få nakkeskadde har likevel fåttutført slike operasjoner her i landet,blant annet på Sentralsjukehuset iRogaland (SiR), mens et større antallhar fått utført dem for egen regningi utlandet, først og fremst Tyskland.En undersøkelse utført av Landsfor-eningen For Nakkeskadde nylig for-talte at åtte av ti fikk et bedre livetter operasjonen. AvdelingsdirektørHans Petter Aarseth i SHD er ansvar-lig for arbeidsgruppen. Aftenbladethar spurt ham om leger med etannet syn på behandlingen av nak-keskader enn det dominerendeburde være med i gruppen, foreksempel nevrokirurg Roald Baard-sen på SiR eller dr. Svein Nilsson iKongsvinger. - Gruppen blir i løpet av novemberutvidet med personer som har enannen fagbakgrunn enn medisinskspesialitet, svarer Aarseth per e-post.Hvorvidt nakkeavstivning har noe forseg, skal Nasjonalt senter for spinalelidelser finne ut ved å gjennomgåinternasjonal litteratur, opplyser Aar-seth.

Måtte maseEtt av de fire medlemmene, nevroki-rurg Frode Kolstad på St. Olav, sierfølgende til Aftenbladet: - Så vidt jeg vet finnes det ikke snevav dokumentasjon som viser atdenne behandlingen virker, men viskal gå igjennom litteraturen pånytt. Gjentatte ganger siden i marshar leder Liv Hagen i Landsforening-en For Nakkeslengskadde spurt om åfå være med i arbeidsgruppen, menuten å få svar. Til Aftenbladet skriveravdelingsdirektør Aarseth nå at «denforening somhar tatt initiativ» blir representert. - Jeg synes det er ille at fire leger harholdt forberedende møte. Gruppenburde helt fra begynnelsen av hattmed representanter for brukerne,dessuten andre behandlere, foreksempel en ortoped, en spesialist ifysikalsk medisin, en kiropraktor ellerfysioterapeut. Gjerne også en advo-kat, fordi forsikringsselskapene ofteviser manglende vilje til å gjøre livetlettere for de skadede, sier LivHagen.

- Lite lydhøre leger fører an

Er du medlem og ønsker aktuell info?

Send din e-podt-adresse til [email protected] og motta info direkte...


Over to år etter ei arbeidsuluk-ke, som reiv sund sener i hal-sen, er Bjarte Søvik nylegbegynt med opptrening.

- Hadde eg berre kome i gangmed rehabilitering raskt etterulukka, kunne eg kanskje vore iarbeid no. Det seier i alle falllegen eg går til rehabiliteringhos.

Den tidlegare så aktive 45-åringen tenner ein røyk på ter-rassen som ligg bada i sol iSkogsvåg. Innimellom tek hanpausar - for å hugsa.

- Det er irriterande å gå to årmed skade. Dette kostar sam-funnet haugar med pengar.Tenk om dei berre hadde tattmeg seriøst den gangen, seierSøvik oppgitt.

- Eg følte mange gonger at deifokuserte meir på om eghadde psykiske problem. MenSøvik kunne ikkje akseptera åbli stempla som psykisk sjuk.På eige initiativ og med øko-nomisk hjelp frå arbeidsgjevar,drog han til Tyskland for å

oppsøkja ein ekspert på slikeskader. Røntgenbileta visteklart og tydeleg ei nakkeskademed avrivne sener, men tilbakei Norge kom baksmellen.

- Eg sat rett ovanfor legen påNevrokirurgen på Haukelandog bad han sjå på bileta. Hannekta. Det var eit forferdelegnederlag. Eg hadde brukt fleiretusen kroner på reisa, seierSøvik.

Nokre månader seinare fekkhan likevel koma til i eit nyttapparat på Haukeland der deisame skadane blei konstaterte.

Han håpar den nye røntgen-undersøkinga i Norge vil hjelpaandre i liknande situasjonar.

Målet for Søvik er å koma del-vis tilbake til arbeid rundt jule-tider.

- Utan ein positiv bedriftslegeog gode vener og familiehadde eg nok blitt «han derlate som ikkje gidd jobba»,men det er ikkje meg.

- Bittert å ikkje bli truddAV LENA VERMEDAL Sakset fra Bergens Tidende 30. september 2004

Sjølv om Bjarte Søvik (45) stod med rønt-genbilete i handa som viste nakkeskade,blei han ikkje trudd av norske legar.

Til ettertanke fra en av de mange nakke-sleng pasienter som er herjet med i årevis:

TIL IF

Ville du være i mine sko?Nei, det kan jeg ikke tro!Men tåler du virkelig så inderlig vel, det som ikke rammer deg selv?

Og jeg spør i 2004:Skal du fortsette å knekke oss og se oss lide?Vil du storme frem og vandre over lik,er det fremdeles ditt ønske å opptre slik?

Vil du at pressen skal få alt på bordet,jo, den er allerede skikkelig på sporet.Men, valget er der: Vil du snu?Det alene bestemmer du!

Vi presses stadig utover stupet,Så vi til slutt alle midler må bruke.Et uhyre vil du neppe vise deg som,men det er faktisk nåtidens dom.

Når de som ligger nede, bukker under,tenker du kanskje i stille stunder,at de drives til vanvidd og resignasjonav leger og forsikring – en umenneskelig bastion!

Når folk gir opp,da jubler forsikringen og synes det er topp.David mot Goliat ser du det er,ja, dere virker som en hel armada, og gedigen hær.

Mon det finnes et menneske bak det harde skall,som egentlig ikke ønsker vårt fall?

Når du oppsummerer dagen i ditt stille sinn,slippes forhåpentlig litt mykhet inn,og du tenker på alle der ute som må svi,kan hende du sier:

”Takk og lov, Gud, at det ikke er vi”!

Kari.

Bjarte Søvik. Foto: Lena Vermdal


Dette er overraskende, og vi haringen god og entydig forklaring påen slik påfallende nedgang. Noe avforklaringen kan være bedre behand-lingsmetoder, men vi vet ikke medsikkerhet, sier overlege Søren Brageansvarlig for medisinsk koding vedUtredningsavdelingen i Rikstrygde-verket (RTV) til NTB. Nedgangen kommer også overras-kende på If Skadeforsikring, som ikkefinner en tilsvarende tendens i egnetall.

50 millionerI 1999 ble 399 helt uføretrygdetsom følge av nakkeslengskade. Åretetter var tallet sunket til 307 og i2001 var antall nakkeslengtrygdedesunket til 220. De to påfølgende år2002 og 2003 stabiliserte det seg på214 uføretrygdede. Årlig utbetalesrundt 40-50 millioner fra Rikstrygde-verket til uføretrygdede med nakkes-leng. Relativt sett er dette småbeløp. Til sammenligning får virundt 5.000 nye uførepensjonister iåret som følge av rygglidelser. Man regner med at det medisinskehjelpeapparat registrerer minst 4.500nye tilfeller av nakkesleng i året, menlangt de fleste klarer seg medbehandling.

OverraskendeOgså sjeflege og leder av If Skadefor-sikrings medisinske fagstøtte, MaritKrogh, er meget overrasket overnedgangen. Heller ikke hun kan senoen åpenbar forklaring. Vi har ikke tall som viser tilsvarendeendring. Våre tall har holdt seg sta-

bilt, sier Krogh til NTB. Hun opplyser at selskapet får innrap-portert 6.000 trafikkskader i året.Rundt 2.000 av dem gjelder påkjørs-ler bakfra, som ofte fører til nakkes-leng. Av innmeldte trafikkskader blirca. 800 saker hvert år vurdert i sel-skapets medisinske faggruppe, sombestår av rådgivende leger. Vel 40prosent av disse gjelder både nakke-og ryggskader, men hovedsakelignakkesmerter etter påkjørsler.

– Hvor mange får medhold? – Det vil variere, men vi vet at rundt15 prosent med nakkesleng får vari-ge plager. Det viser en oppfølgingover tre år som vi har foretatt i pasi-entgruppen som har meldt inn krav,sier Marit Krogh. – Erstatningens størrelse avhenger avhvilket inntektstap forsikringstakerhar lidd. Gjennomsnittsutbetalingenligger på 130.000 kroner. Det gjel-der alle trafikkskader, ikke bare nak-kesleng, sier Krogh.

Usikker på årsakSøren Brage i RTV tror ikke nedgang-en i uføretrygd for nakkesleng desenere år skyldes at pasienter er blitt«feildiagnostisert» med annen diag-

nose. Dette dreier seg ofte om men-nesker som ikke har så mange andresykdommer, ofte er det litt yngremennesker. Alle leger og behand-lingsapparatet er meget oppmerk-som på nakkesleng, ifølge Brage. En mulig forklaring kan være bedrebehandlingsmetoder. For ti-femtenår siden skulle disse pasientene hvile,ofte med beskyttende nakkekrage.Nå sier man at de skal være aktive såraskt som mulig etter skaden.

Denne uheldige «hvile med nakke-krage» kan være noe av forklaringenpå nedgangen. Det er mulig at akti-vitet kan ha bidratt til å redusereantall trygdede med nakkeslengdiag-nose. Men det vet vi altså ikke medsikkerhet. Han ser heller ikke bort fraat dette dreier seg om en pasient-gruppe som er møtt med en vissmistro, ikke minst hos forsikringssel-skapene.

Det er mulig at også dette er en delav forklaringen på nedgangen, selvom det ikke bør slå ut i den offisiellestatistikken den er basert på faktiskdiagnose, godkjent av det lokaletrygdekontor, sier Søren Brage tilNTB.

Nakkeslengtrygdede nær halvert på fem år

Sakset fra Bergens Tidende 12. november 2004

Antall personer som er uføretrygdet for nakkesleng er nesten halvert på femår. Dette har skjedd samtidig med at biltrafikken, som er hovedårsak tilnakkesleng, har økt betraktelig. Rikstrygdeverket vet ikke hvorfor.


Da LFN så denne innledningen, fant viut at dette kunne vi jo hjelpe Rikstryg-deverket med å finne ut av.

Har snakket med flere advokater, somheller ikke kjenner seg igjen i dette.Det blir mange spørsmål om hvordankan et slikt resultat komme ut av enstatistisk dokumentasjon.

Kan legen bruke ICD-10 boken riktig?Dette er det internasjonale diagnose-verktøy. Har legen i ”desperasjon” forden skaddes problemer satt en annen

diagnose? Har myndighetene stram-met så mye inn på trygdeytelsene, atskadde må få en annen diagnose? Erdet ulike tolkninger av regelverketinnenfor trygdesystemet? Blir mangeskadde sosialklienter som følge av”manglende” kunnskap og vilje i tryg-desystemet?

Nå trenger LFN din hjelp til å få syn-liggjort dette!! Alle henvendelser vil blianonymisert. Ingen navn eller e.postadresser vil komme frem!

LFN oppfordrer alle til å svare påspørsmålene nedenfor.

Send det til LFNs prosjektleder Bjørg Schjølberg, Hagatjernveien 2,3050 Mjøndalen eller på [email protected]

Samtidig henstiller vi til LFNs medlem-mer om å sende sin e-post adresse [email protected] slik at vi i ettertid kan nådere direkte når vi trenger hjelp avdere, eller ønsker å sende ut aktuellinfo.

AV LIV J. HAGEN

Bergens Tidende av 12.11.04 har en innledning på en artikkel som sier: ”Antallpersoner som er uføretrygdet for nakkesleng er nesten halvvert på fem år. Dette harskjedd samtidig med at biltrafikken, som er hovedårsak til nakkesleng, har øktbetraktelig. Rikstrygdeverket vet ikke hvorfor”.

Stadig færre nakkeskadde uføretrygdes – hvorfor?

SPØRRESKJEMA I ANLEDNING PROSJEKTET ”TRYGDEETATEN”

Kjønn? Alder? Når ble du skadet?

Viste din primærlege forståelse/hadde kunnskaper, med hensyn til dine problemer og plager?

Hva slags behandling/undersøkelser ble foretatt?

Ble du sykemeldt – i tilfelle hvor lenge ?

Har du vært på rehabilitering/attføring, i tilfelle hvor lenge? Og med hvilket resultat?

Hva slags diagnose har du fått?

Har du fått andre diagnoser underveis? Eks. ryggplager, psykiske plager m.v.?

Har du søkt uføretrygd og fått dette innvilget? I tilfelle med hvilken diagnose som grunnlag for søknaden?

Har du vært nødt til å oppsøke sosialkontoret i perioden?

Har du blitt sosialklient?

Hvilke erfaringer har du gjort i dine møter med trygdeetaten?

Har du fått forståelse for diagnosen din?

Hvordan opplevde du ditt møte med spesialisten/-ene? Hvordan opptrådte han/hun? Ble du tatt på alvor? osv.

Vennligs svar på eget ark og send til LFN v/prosjektleder Bjørg Schjølberg, Hagatjernveien 2, 3050 Mjøndaleneller på mail til [email protected]

Ring oss for en uforpliktende samtaleTlf: 55 11 75 60 - Fax: 55 11 75 [email protected]

KOMPETANSESENTERFOR NAKKESKADDE (KFN)

KFN er en nystartet organisasjon som har som formål å byggeopp et nettverk av fagpersoner innenfor alle de fagområder somen nakkeskadet er avhengig av, i sin rehabilitering.

KFN skal være et kompetansesenter hvor blant annet leger ogbehandlere kan ta kontakt når de er i tvil om hvordan de bestkan hjelpe sine klienter.

KFN skal være en formidler for fagpersoner, skadde, deresfamilie og andre interesserte.

Åpningstider: mandag - tirsdag 10.00 - 14.00


LFN ØSTFOLDLeder: Jane MartinussenTråklestinget 291537 Moss tlf: 69 25 95 [email protected]

LFN AKERSHUSLeder: Jorunn BekkeslettenMyragutua2022 Gjerdrumtlf: 63 99 05 73

LFN BUSKERUDLeder: Bjørg SchjølbergHagatjernveien 23050 Mjøndalen tlf: 32 87 84 18/mob: [email protected]

HORDALANDLeder: Helge JohnsenJanaveien 1745179 Godviktlf: 55 26 89 00/mob: [email protected]

LFN TELEMARKLeder: Jan Ove OlsenAsbjørn Knudsensvei 43681 Notoddentlf: 35 01 06 84/mob: [email protected]

LFN OSLOLeder: Turid MonsenEtterstadsletta 65A0660 Oslotlf: 22 68 20 52 [email protected]

LFN VESTFOLDKontaktperson: Bjørg SchjølbergSe LFN Buskerudtlf: 32 87 84 18

LFN AGDERLeder: Kjell LarsenBergeveien 74886 Grimstadtlf: 37 04 29 12/mob: [email protected]

LFN ROGALANDLeder: Rune Fauskangerp.b. 20, 4054 Tjeltatlf: 51 65 44 26/mob: [email protected]

LFN TRØNDELAGLeder: Merethe RynningVarmboveien 7224 Melhustlf: 95 75 61 [email protected]

OPPLAND/HEDMARKKontaktperson 1: Bjørg SchjølbergHagatjernveien 23050 Mjøndalentlf: 32 87 84 [email protected]

Kontaktperson 2: Liv Hagen Revefaret 261914 Ytre Enebakktlf: 64 92 45 [email protected]

MØRE OG ROMSDALKontaktperson:Tove Anita Gribbestad Kometveien 4A6419 Moldetlf: 71 21 08 99

SOGN& FJORDANEKontaktperson: Jon Birger EldevikOlaibøen 426993 Høyangertlf: 57 71 49 [email protected]

Kontaktperson: Else NicolaysenPostboks 325174 Mathopentlf: 55 93 12 42 [email protected]

LFN NORD-NORGELeder:Torhild EvertsenSvarthammaren 38015 Bodøtlf: 75 51 04 28/mob: 91387 [email protected]

Likemanns-utvalget iLFN 2004

SKADDE

Leder: Åse BranzellSkytterbråtveien 47b1739 Borgenhaugentlf: 69 70 40 [email protected]

Jan Ove OlsenAsbjørn Knudsensvei 43681 Notoddentlf: 35 01 06 [email protected]

Liv HagenRevefaret 261914 Ytre Enebakktlf: 64 92 45 [email protected]

Bjørg SchølbergHagatjernveien 23050 Mjøndalentlf: 32 87 84 [email protected]

PÅREØRENDE

Ragnar BranzellSkytterbråtveien 47b1739 Borgenhaugentlf: 69 70 40 [email protected]

LOKALLAGSLEDERE OG KONTAKTPERSONER I LFN


Støtt våre annonsører – de støtter oss!



JA, jeg vil gjerne bli medlem i Landsforeningen for Nakkeslengskadde

Medlemskapet inkluderer medlemsbladet ‘‘Nak-keslengen’’ i posten, samt aktuell informasjonfra Norges Handikapforbund.

Medlemmene våre får informasjon, hjelp ogbistand om hvordan en går fram når skaden erskjedd. Blant annet til legekontakter, behand-ling, rehabilitering, hjelpemidler og advokat-hjelp. Samt verdifull erfaring fra tidligere skad-de i samme situasjon.

Medlemskapet koster kr. 270,- pr år

Navn ............................................................................................

Adresse ........................................................................................

Post nr. .................... Sted ..........................................................

Fødselsår ....................................................................................

E-post ............................................................................................

Sendes til: Landsforeningen for NakkeslengskaddePostboks 9217, Grønland0134 Oslo

Abonnement på NakkeslengenNakkeslengen koster kr. 100,- pr år og kan bestilles uavhengig av medlemskap

Ditt navn ......................................................................................

Adresse ..........................................................................................

Post nr. .................... Sted ..........................................................

Telefon nr. ....................................................................................

Sendes til: Landsforeningen for NakkeslengskaddePostboks 9217, Grønland0134 Oslo

BReturadresse:

Landsforeningen for nakkeslengskaddePostboks 9217, Grønland

0134 Oslo


Documents

Nakkeslengen - LFN