Møteinnkalling/media/nore... · Rolf Arild Myran. Øygardsgrend: Kjell Loftsgård, Tor Heggelien og Halvor Skarpås. I de områdene hvor kommunen har inngått driftsavtaler med private

Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling

Saksnr: 91 - 96

Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk

Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg

Dato: 08.12.2011

Tidspunkt: 14:00

TEMA:

Informasjon fra turistkontoret 14.00 – 14.30.

Det vil bli politikeropplæring etter saksbehandlingen.

Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/Unni Wetlesen. Anser noen at de er

inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet,

jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding.


01.12.11,

________________________

Unni Wetlesen

politisk sekretær

Sakskart:

Utvalgs

Saksnr:

Sakstittel Lukket/åpent

PS 91/11 Valg av kommunal viltnemnd for perioden 2012 - 2015

PS 92/11 Valg av løypenemd i perioden 2012- 2015

PS 93/11 Klage over godkjenning reguleringsplan Skogen vest.

PS 94/11 Søknad om tilskudd og rentefritt lån til driftsbygning for storfe

PS 95/11 Utlegging til offentlig ettersyn - reguleringsplan ID 2011002

Hvaale II

PS 96/11 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplan for

ombygging av Sønstevatn dam


Rødberg : 30.11.2011 Arkiv : K40 Saksmappe : 2007/1294 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund

Valg av kommunal viltnemnd for perioden 2012 - 2015

MØTEBEHANDLING:

Utvalg Møtedato Utvalgssak

Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 08.12.2011 91/11

Saken gjelder:

Valg av kommunal viltnemnd for perioden 2012 – 2015.

Fakta:

Den kommunale viltnemnda er et underutvalg under hovedutvalg for næring, miljø og

kommunalteknikk (NMK).Viltnemnda består av 5 personer m/ 5 vararepresentanter.

I forrige periode besto viltnemnda av følgende personer:

Mai Reidun Nørstebø (SP), Erik Otto Narverud (SP), Terje Skriudalen (AP), Ingebjørg

Ulbaasen (AP) og Levor Solbakken (FRP). Skriudalen har vært leder og Nørstebø nestleder.

Vararepr. for Senterpartiet var: Håkon Lian, Kit H. Flaata og Reiar Røisland.

Vararepr. for Arbeiderpartiet var Kari K. Redalen og Hans Erik Solberg.

Vararepr. for Fremskrittpartiet var Olav H. Halland.

Viltnemnda behandler saker i henhold til Lov om viltet av 29.05.1981 med forskrifter og

oppgavene er nærmere presisert av kommunestyret i sak 18/02. Av oppgaver kan nevnes;

godkjenning av vald for jakt på elg og hjort, godkjenning av bestandsplaner, årlige kvoter på

elg og hjort, fastsette fellingsavgift for elg og hjort, ivaretakelse av fallvilt / trafikkskadet vilt,

fungere som fondsstyre for kommunens viltfond og gi høringsuttalelser på forslag knyttet til

viltloven med forskrifter.

Saksbehandlers vurdering:

Rådmannen fremmer ikke forslag til politisk valgte nemnder og ber hovedutvalget selv

oppnevne personer til den kommunale viltnemnda.

Rådmannens forslag til vedtak:


Rødberg : 30.11.2011 Arkiv : 033 Saksmappe : 2011/630 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland

Valg av løypenemd i perioden 2012- 2015

MØTEBEHANDLING:



Saken gjelder:

Valg av kommunal løypenemd for kommunestyreperioden 2012-2015

Fakta:

Det skal i henhold til vedtatte Sti og løypeplanen(k.sak7/09) velges en kommunal

løypenemd.

Følgende satt i nemda i forrige kommunestyreperiode:

Representant politiker: Hans Jørgen Jahren leder, varamedlem Brita Sommer.

Representant reiseliv: Urda Ljøterud, varamedlem Marit S Deinboll.

Representant vilt: Herbrand Skriudalen, varamedlem Tov Wetterhus.

Representant grunneiere: Svein Bjønno Reiersen, varamedlem Britt Karin Flaata.

Representant idrett: Tore Haug, varamedlem Terje Sønstebø.

Følgende medlemmer var valgt som kontaktpersoner fra løypeutvalgene:

Imingfjell: Nils Helge Tufto, Per Lassegård og Svein Reiersen.

Tunhovd: Jørn Vidar Lindborg, Egil Eriksen og Steinar Levorsen.

Rødberg: Torkild Gudmundsen, Lars Ståle Flåta og Jon Brun.

Jønndalen: Gunnar Erling Videsjorden, Britt Karin Flaata og Hans Ro

Borgemarka: Halvor Haug, Øystein Landsgård, Leif Haug, Bjørn Bergerud, Leif Bergerud og

Rolf Arild Myran.

Øygardsgrend: Kjell Loftsgård, Tor Heggelien og Halvor Skarpås.

I de områdene hvor kommunen har inngått driftsavtaler med private løypelag (Dagalifjell og

Åsbøseterdalen ) utpeker løypelaget kontaktpersoner.

Sekretariat funksjonen for løypenemda utføres av idrettsleder.


Administrasjonen foreslår ikke medlemmer til politiske valgte nemder/ utvalg.

Rådmannen ber hovedutvalget velge en politiker med varamedlem, øvrige medlemmer som

bør representere de forskjellige interesserne i løypenemda, avklares seinere i samarbeid med

administrasjonen i kommunen, fagorganisasjonene og Nore og Uvdal næringsselskap. Det er

naturlig at den politisk valgte blir leder av nemda.

Det foreslås at løypenemda gis fullmakt til selv å velge representanter til de lokale

løypeutvalgene.


Rødberg : 29.11.2011 Arkiv : 11/24 Saksmappe : 2010/976 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal

Klage over godkjenning av reguleringsplan Skogen vest.

MØTEBEHANDLING:



Saken gjelder:

Klage over godkjent reguleringsplan Skogen Vest.

Fakta:

Reguleringsplan Skogen Vest omfatter et nytt boligfelt på 15 tomter vest for Myrabakken på

Skogen-området. Planen ble godkjent av kommunestyret 5/9-11.

Ved utarbeiding av planforslaget var det foreslått 2 alternative løsninger for adkomsten til

feltet, enten fra øvre del av boligfelt Myrabakken (alt.1), eller via nedre del av feltet (alt.2).

Da planforslaget var til off. ettersyn protesterte Myrabakken Vel mot valg av alt.1

Ved sluttbehandling av planen godkjente kommunestyret alt.1 som løsning for adkomsten.

Beboerne i Myrabakken har i brev av 5/10-11 klaget over godkjenningen. Hovedpkt. i klagen

er som følger:

- Manglende informasjon i planprosessen.

- Manglende informasjon om at adkomsten til Skogen Vest skal gå via Myrabakken.

- Trafikksikkerhet for skolebarn.

- Bare det ene alternativet for adkomst til Skogen Vest, alt.1, har vært lyst ut på anbud.

Detaljene i klagen framgår av vedlagte brev.


Hovedpkt. i klagen går bl.a. på manglende informasjon om at adkomsten til Skogen Vest

skulle gå via Myrabakken. Til det er å si at 2/12-09 ble det holdt et informasjonsmøte med

beboerne i Myrabakken. På det møtet ble det orientert om at det kunne være aktuelt å legge

adkomstvegen til Skogen Vest via Myrabakken. Senere har planprosessen vært helt ordinær,

med varsel om oppstart av planarbeidet og planforslag til off. ettersyn, slik at alle har hatt

anledning til å fremme sine synspunkter.

Klagen omhandler også trafikksikkerheten for barna. I saksframstillingen i K-sak 50/11 er det

nevnt at det bør komme avbøtende tiltak som feks redusert fartsgrense og/eller fartsdumper.

Begrunnelsen for valget av alt.1 som løsning for adkomtveg til Skogen Vest er tredelt:

- Alt.1 er i hovedsak i tråd med kommunedelplan Rødberg og godkjent reguleringsplan

Myrabakken fra 1996.

- Alt.1 vil uten tvil være den rimeligste. Vegen vil også kombineres med trasé for

vann/avløp/strøm. En slik kombinasjon vil ikke være mulig dersom alt. 2 velges.

Traséen vil også gi et bedre stigningsforhold og mye mindre terrenginngrep enn alt.2.

- Trafikken fra Skogen Vest gjennom Myrabakken vil ikke være betydelig større enn

hva som er tilfelle i andre boligfelt.

En planprosess skal bla avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og hvordan disse skal

løses. I en slik prosess er det mange forskjellige hensyn å ivareta. I dette tilfelle ble resultatet

slik at det ble vedtatt å legge adkomstvegen til Skogen Vest via Myrabakken alt.1. Det synes

ikke å være noe i klagen som skulle tilsi å foreslå noe annet nå.


Klagen fra beboerne i Myrabakken over godkjenningen av reguleringsplan Skogen Vest og

med vegalt.1, tas ikke til følge. Kommunestyrets vedtak i K-sak 50/11 oprettholdes.

Vedlegg.

K-sak 50/11

Klage fra Myrabakken vel, 5/10-11

Protest fra Myrabakken Vel, 27/1-11

Reguleringskart.


Rødberg : 30.11.2011 Arkiv : 74/4 Saksmappe : 2011/1131 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson

Søknad om tilskudd og rentefritt lån til driftsbygning for storfe

MØTEBEHANDLING:



Saken gjelder:

Søknad om tilskudd og rentefritt lån til kaldtfjøs og fôrlager. Det vises til søknader

datert 22.11.2011.

Fakta:

Ann Berit Huseby Borge søker om 10 % tilskudd og 10 % rentefritt lån til kaldtfjøs og

fôrlager.

Vedlagt søknaden er tilbudsbrev fra Innovasjon Norge datert 27.6.2011. Innovasjon

Norge har innvilget 30 % tilskudd med følgende godkjente kostnadsramme:

Grunnarbeider og støping kr 174 000

Ferdig hall kr 450 000

Innredning, el, vvs m.m. kr 122 000

Prosjektering, diverse, uforutsett kr 104 000

Sum kr 850 000

Søker har ikke lagt ved skatteattest, finansieringsplan, tegninger eller beskrivelse av

bruken av bygget. Kommunen legger til grunn informasjon fra byggesak 10/516, og

BU-sak 10/389. Søker vil bli bedt om å gi skriftlig tilbakemelding om hvorvidt

informasjonen som er lagt til grunn er riktig.

Følgende informasjon oppgis i BU-sak 10/389:

Søker har drevet gården siden 1995. Det har vært sammenhengende melkeproduksjon

på gården siden 1952. Det er utført mye restaureringsarbeid på eldre bygninger på

gården, og melkefjøset fra 1979 er modernisert de siste årene med forkutter og

skinnebane for melkeorgan. Det drives i dag melkeproduksjon med 11 melkekuer og

fullt påsett. Ungdyr som ikke er planlagt brukt som melkedyr fores frem til slakt. I

tillegg inngår noen ammekuer i driften. Gården disponerer 113 daa fulldyrka eng, 14

daa overflatedyrket, og 103 daa innmarksbeite.

De siste årene har søker kjøpt inn i overkant av 10 000 liter ekstra melkekvote, og det

er planlagt kjøp av ytterligere 20 000 liter i løpet av 2011 og 2012. For å utnytte

melkekvoten må antallet melkekuer økes til 14, og eksisterende driftsbygninger blir

derfor for små. Det er derfor planlagt bygget et kaldtfjøs for kviger, ammekuer, kalver

og okser. Bygget kan også brukes som lager for grovfôr, noe som vil forenkle arbeidet

på gården.

En utvidelse av driften vil gi netto inntektsøkning i melkeproduksjonen med kr 90 000

per år. Ved å legge om til mer melk i sommerhalvåret kan nettoinntekten økes med

ytterligere kr 13 000 per år. Økt nettoinntekt av slakt er beregnet til kr 40 000 per år,

og økt tilskudd som følge av dyretallet er beregnet til kr 15 700. Summen av dette blir

økt nettoinntekt på kr 158 000 per år.

Finansieringsplan:

Eget arbeid kr 115 000

Egne midler kr 85 000

Tilskudd Innovasjon Norge kr 255 000

Kommunalt rentefritt lån kr 85 000

Kommunalt tilskudd kr 85 000

Lån annen finansiering kr 225 000

Sum kr 850 000

Egenerklæring om økonomiske forhold samt attest for moms og skatt må ettersendes,

og være kommunen i hende fortrinnsvis før saken tas opp til politisk behandling.


Søknaden behandles etter gjeldende retningslinjer for bruk av næringsfondet, NMK-

sak 86/99 og K-sak 64/99. Det vises også til vedtatt Strategisk næringsplan for

kommunen (2004-2007) og Handlingsplan for næringsarbeid i 2009-2010.

Nore og Uvdal kommune har vært inne i en periode med nedleggelser i landbruket,

hvor både melkeproduksjon og saueproduksjonen er i sterk nedgang. Vi har en

underdekning på melk og storfekjøtt i markedet, og et nasjonalt mål må være at Norge

skal produsere nok til eget forbruk.

Gårdens inntektsgrunnlag styrkes, og eiendommen rustes opp før overdragelse til neste

generasjon, i stedet for nedrusting og nedleggelse med de negative følgene det har for

eiendommen, kulturlandskapet, bosetting m.m.

Retningslinjene for næringsfondet jf K-sak 73/10 gir blant annet følgende føringer:

Samlet offentlig støtte skal som hovedregel ikke overstige 50 %

Inntil 75 % støtte kan gis ved nyetablering, kompetanseutvikling, miljørettede

tiltak og prosjekter rettet mot kvinner og ungdom

Tilskudd kan normalt gis med inntil 10 % når det oppnås annen offentlig

finansiering og inntil 20 % uten annen offentlig finansiering.

Investeringslån kan normalt gis med inntil 20 % når det oppnås annen offentlig

finansiering og inntil 30 % uten annen offentlig finansiering.

Videre sier retningslinjene at investeringslån skal være hovedvirkemiddel ved større

investeringer, mens tilskudd benyttes som hovedvirkemiddel ved mindre investeringer.

Det er ikke satt noen grense for hva som regnes som et større eller mindre tiltak.

De senere årene har kommunen hatt praksis for å rette seg mot øvre tak på offentlig

støtte, og dette har resultert i at det oftest er innvilget støtte på 10 % tilskudd, samt

10-15 % rentefritt lån ved utbygginger i landbruket. Årsaken til dette er et ønske om å

opprettholde det tradisjonelle landbruket i kommunen. Landbruksnæringen er i en

særstilling der det er veldig høye investerings- og driftskostnader i forhold til inntekt,

noe som reduserer lønnsomheten betraktelig. Det legges inn stor arbeidsinnsats i

landbruket, og det tas ut forholdsvis liten fortjeneste. Ved å gi et økonomisk bidrag

reduseres investeringskostnadene, og flere tar dermed valget om å fortsette eller øke

husdyrdriften. Både lokalt og ikke minst nasjonalt, er det er sterkt ønske om å

opprettholde matvaresikkerheten, og bevare det tradisjonelle kulturlandskapet. Dette

krever at det offentlige bidrar til å øke investeringslysten. Statens virkemiddelbruk

styres gjennom Innovasjon Norge. Nore og Uvdal kommune er en av få kommuner

som i mange år har hatt mulighet til å være med å bidra til styrking av landbruket

gjennom næringsfondet.

Konklusjon:

Innovasjon Norge har innvilget tilskudd på 30 % av kostnad. Kommunen vil kunne

innvilge 10 % tilskudd og 10 % rentefritt lån, og dette vil være innenfor tidligere

praktisering i investeringssaker, samt i tråd med retningslinjene for bruken av

næringsfondet.


Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk innvilger tilskudd til nytt

kaldtfjøs på Huseby søndre gnr 74/4, på 10 % av kostnadsoverslag, oppad begrenset til

kr 85 000. Det innvilges også rentefritt lån på 10 % av kostnad, oppad begrenset til kr

85 000.

Beløpene utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Egeninnsats

dokumenteres ved timelister.

Lånet er avdragsfritt i 3 år, og tilbakebetales over de 3 påfølgende år.

Vedlegg: Søknader datert 22.11.2011

Byggetegninger fra sak 10/516


Rødberg : 15.11.2011 Arkiv : L12 Saksmappe : 2011/530 Avd. : Næring, miljø og

kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet

Utlegging til offentlig ettersyn - reguleringsplan ID 2011002 Hvaale II

MØTEBEHANDLING:



Saken gjelder:

Nore og Uvdal kommune har engasjert Asplan Viak til å utarbeide forslag til

reguleringsplan for nye boliger på Norefjord.

Fakta:

Hvaale 2 ligger rett nord for det eksisterende boligfelt Hvaale, mellom gårdsvegen til

ØvreHvaale og fv 40 på Norefjord, og er del av eiendommene gnr/bnr 160/1, 160/2,

160/6 og 160/36.

Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område, og planen er ikke i tråd

med gjeldende kommuneplan. Derfor er det utarbeidet planprogram. Oppstart av

planarbeidet for reguleringsplan Hvaale II ble varslet 20.04.11, og planprogrammet ble

sendt på høring og offentlig ettersyn 12.08.11 samtidig som planområdet ble varslet

utvidet. Kommunestyret skal behandle fastsettelse av planprogrammet 12.12.11, og

høringsuttalelser er gjengitt i forbindelse med fastsettelse av planprogrammet.

Innkomne merknader er tatt til orientering, og tatt med videre i planleggingsprosessen.

Planen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger § 3-b, og skal følgelig

vurderes etter forskriftens § 4 kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø

og samfunn. Planen er konsekvensutredet, og tilfredsstiller derfor mer enn kravet i

forskrift om konsekvensutredninger.

Formålet med planen er å regulere nye boligtomter på Norefjord. I eksisterende

boligfelt er det få ledige tomter, og nye tomter trengs for å opprettholde bosettingen.

Det er planlagt 11 tomter i planområdet på 1,5-2,2 daa.

Området er befart av biolog, og det er utarbeidet en egen konsekvensvurdering av naturmiljø.

Berggrunnen i området består i hovedsak av basalt som gir gode forutsetninger for et rikt

planteliv og soppflora. Området består av eldre barskog, med noe stående og liggende død

ved. Planområdet har potensial for krevende inkludert markboende sopparter. Den rødlistede

soppen rosenkjuke (NT) ble funnet på et granlæger. Rapporten konkluderer med at ”Området

er samlet sett vurdert til å ha middels-stor naturverdi, omfanget av tiltaket er vurdert til å

være stort negativt, og konsekvensgraden er vurdert til å være stor negativ.”

Det ble foretatt nøkkelbiotopregistreringer i Nore i 2002. Disse registreringene resulterte i 3

nøkkelbiotoper med A, B og C verdi i åsen rundt planområdet. To av områdene har flere

rødlistede arter, deriblant rosenkjuke som også er funnet i planområdet.

Området er befart av arkeolog fra Buskerud Fylkeskommune og det er gjort flere funn

innenfor planområdet. Det skal søkes om frigivelse av en av de tre automatisk fredede

kullgropene som er registret i området, for å kunne beholde tomt 10. Det er også funnet en

rekke rydningsrøyser, en vei og en mulig hustuft fra nyere tid. Utbyggingen vil føre til at flere

av disse ikke automatisk fredede kulturminnene vil gå tapt.

NGI har utarbeidet en skredrapport for området. Deler av planområdet er skredutsatt med en

årlig sannsynlighet for skred på 1/1000. De aktuelle områdene er innarbeidet inn i

reguleringsplanen som hensynssone skredfare.

Det er utarbeidet støyberegninger for planen, og på bakgrunn av resultatene vil vestre område

av planen vil ikke bli utnyttet slik opprinnelig planlagt ved at en tomt ble tatt ut fra planen.

Planområdet skal kobles til kommunalt vann- og avløpsnett. Det kommunale vann- og

avløpsnettet er dimensjonert for utvidelsen, og det vil kun være behov for supplering med

internt ledningsnett.

Trafikkbidraget fra utbygging Hvaale 2 medfører ingen nødvendige utbedringer av veier eller

kryss på fylkesvei eller kommunal vei.

Reguleringsbestemmelsene for området gir rom for en utnyttelsesgrad på tomtene på 20 %

BYA. Mønehøyde og gesimshøyde foreslås til hhv 9,5 meter og 6,5 meter. Stigningsforholdet

på veien inn i området er på 1:10, og for flere av tomtene vil det være mulig å få til kjøring

fram til husvegg, og livsløpsstandard på bolig. Det er imidlertid vanskelig å få

livsløpsstandard for området som helhet.

Sikker skolevei sikres gjennom gang og sykkelvei langs tilførselsveg til Hvaalefeltet, fram til

planområdet fra eksisterende gang- og sykkelvei. Eksisterende gang- og sykkelvei har

undergang under FV 40 sør for planområdet.

Lekeareal for planen er valgt lagt sør for tomt 2. Området er ikke lagt inn i planen, da arealet

allerede er opparbeidet som lekeplass. Området er flatt, og ligger i tilknytning til planlagt

gang- og sykkelvei. Lekearealet vil knytte sammen boligområdene Hvaale og Hvaale 2. Det er

i rekkefølgebestemmelsene lagt inn krav om at området skal utvikles videre i forbindelse med

bygging av vei inn i området. Det tenkes da særlig på innkjøp av lekeapparater, huske, og

eventuelle ballbinge. Utviklingen av området skal skje i samarbeid mellom Nore og Uvdal

kommune og Norefjord og omegn vel.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og reguleringsbestemmelser er datert

15.11.11


Jf plan- og bygningslovens § 12-10 skal forslag til reguleringsplan sendes på høring,

og legges ut til offentlig ettersyn.

Gjeldende politikk i Nore og Uvdal kommune er at det til en hver tid skal være ledige tomter i

forbindelse med alle tettstedene. Norefjord har få ledige tomter, og det legges opp til en

utvidelse av Hvaalefeltet i områder som ikke er utsatt for skredfare. En utvikling i foreslått

område vil kunne utnytte eksisterende vann- og avløpsledninger, veier, gang- og sykkelveier

og eksisterende undergang av FV 40. De planlagte tomtene vil føye seg fint inn i landskapet,

med gode solforhold og god utsikt mot Norefjorden.

For at gjeldende planforslag kan godkjennes må det søkes om at en automatisk fredet kullgrop

blir frigitt. Det er fylkeskommunen som søker Riksantikvaren om dispensasjon fra

kulturminnelovens § 8, 4 ledd. Dersom kullgropen blir frigitt kan dette føre til at det blir stilt

krav om en arkeologisk undersøkelse som må dekkes av tiltakshaver. Planen fører også til at

flere ikke automatisk fredede kulturminner går tapt, deriblant flere rydningsrøyser og en vei.

Området lar seg dessverre ikke planlegge for boliger uten forringelse av disse kulturminnene,

og det vil ikke være mulig å følge fylkeskommunens innspill og råd om at disse

kulturminnene blir ryddet og skiltet.

Saken må vurderes i henhold til miljørettslige prinsipper naturmangfoldsloven §§ 8-

12:

§ 8 kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget i området vurderes å være

svært godt med nøkkelbiotopregistreringer i 2002, samt registrering av

naturmiljø sommeren 2011 innenfor planområdets grenser.

§ 9 føre-var-prinsippet. Jf ot. prp. nr 52 (2008-2009) skal føre-var-prinsippet

komme til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap.

Denne saken vurderes å være godt opplyst, og føre-var-prinsippet vil ikke være

tungtveiende.

§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er registrert flere områder

med store naturverdier i åsen rundt planområdet i forbindelse med

nøkkelbiotopregistreringer i Nore. Planforslaget innebærer at planområdets

miljøverdier går tapt, men dette vil ikke påvirke de andre registrerte nøkkelbiotopene i

området.

§ 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaver har

betalt miljøregistreringer i planområdet.

§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Store deler av åsene rundt

Norefjord er dekket av gammel skog med potensial for rødlistearter. Inngrepet

vil bli betydelig større dersom man velger å legge et nytt boligområde uten at

det knyttes til eksisterende boligområde slik det planlegges her. Det ville da

vært behov for flere veier, tilrettelegging med vann- og avløp, mer gang- og

sykkelvei og kanskje også en ny undergang ved FV 40.

Konsekvensvurdering naturmiljø for Hvaale 2 konkluder med at utbygging i området

vil være ”stor negativ”. Denne rapporten har imidlertid ikke informasjon om de 3

nøkkelbiotopene med A, B og C verdi i åsen rundt planområdet, og dette er derfor ikke

vektlagt i vurderingen av konsekvenser for naturmiljøet. Rapporten legger også stor

vekt på at skogen i planområdet er gammel, noe som må tillegges mindre vekt da store

deler av åsen består av gammel skog. Når man veier dette opp mot de

samfunnsøkonomiske fordelene ved en slik plassering av boligområdet vurderes

forslaget å være forvarlig.

Området er tilstrekkelig vurdert i forhold til skredfare. Rasfarlige områder er innarbeidet som

faresoner i planen. Barn og unges interesser vurderes ivaretatt gjennom gang- og sykkelvei i

planen, samt krav til utvikling av lekeplass i rekkefølgebestemmelsene.

Det ligger til rette for å legge forslag til reguleringsplan Hvaale 2 ut på høring og offentlig

ettersyn.


Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10 legges forslag til reguleringsplan

Hvaale 2 ut på høring og offentlig ettersyn, forutsatt at planprogrammet fastsettes av

kommunestyret 12.12.11

Planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og reguleringsbestemmelser er

datert 15.11.11

Vedlegg:

Plankart, datert 15.11.11

Reguleringsbestemmelser, datert 15.11.11

Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert 15.11.11

Temakart kulturminne som skal søkes frigitt, datert 15.11.11

Konsekvensutredning naturmiljø, datert 14.10.11

Nøkkelbiotopregistreringer faktaark udatert

Nøkkelbiotopregistreringer bestandskart datert 03.11.11

Saksdokumenter:

Rapport kulturhistorisk registrering, datert 13.09.11

Skredrapport, datert 14.09.11

Sakens øvrige dokumenter


Rødberg : 23.11.2011 Arkiv : K54 Saksmappe : 2008/210 Avd. : Kommuneplanlegger

Saksbehandler : Grete Blørstad

Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplan for ombygging av

Sønstevatn dam

MØTEBEHANDLING:



Saken gjelder:

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og krav om plan for å bygge om dam

Sønstevatn med tilhørende etablering av masseuttak som en del av areal og landskapsplan for

ombygging av Sønstevatn dam.

Fakta:

Skagerak Kraft AS har i brev datert 10.08.2011 søkt om dispensasjon for ombygging av dam

Sønstevatn på Imingfjell.

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE skal godkjenne detaljplan for miljø- og landskap

før tiltak kan settes i gang. NVE skriver i sitt oversendelsesbrev ved offentlig ettersyn av

detaljplaner for miljø og landskap at ”Prosjektet er underlagt vilkår i konsesjonen fortsatt

reguleringer og overføringer i Uvdalsvassdraget meddelt 12. mai 1961.” NVE er

tilsynsmyndighet, og skal godkjenne detaljplanene før arbeidet kan starte og følge opp

arbeidet underveis. Vassdragsanleggene med konsesjon etter vassdragslovgivningen er i

medhold av forskrift om byggesak § 4.3 unntatt byggesaksbehandling etter plan- og

bygningsloven, men ikke etter arealdelen av kommuneplan. Hvis planforslaget ikke er i tråd

med arealformålet i kommuneplan, må planforslaget behandles som en søknad om

dispensasjon fra arealdelen av kommuneplan.

Det betyr at kommunen avgir høringsuttalelse til planforslaget og behandler søknad om

dispensasjon fra arealformålet som to saker.

Høringsuttalelse til areal og landskapsplan er behandlet av kommunestyret, sak 71/11.

Følgende uttalelse ble gitt: ”Nore og Uvdal kommune oppfatter forslag til arealbruksplan for

ombygging av Sønstevatn dam som noe mangelfull i forhold til landskapsvirkninger av

tiltaket, særlig forslag til nytt steinbrudd.

Nore og Uvdal kommune ber NVE å pålegge Skagerak Kraft AS å omarbeide areal- og

landskapsplanen for de deler som omfatter masseuttak med følgende vilkår:

Det gamle steinbruddet utgår som hovedmasseuttak og kommunen ber NVE sette krav

om oppussing og forskjønnelse av det gamle steinbruddet.

Krav om at det i perioden for utførelse av byggearbeidene gjennomføres befaringer

for oppfølging av tiltakene der også Nore og Uvdal deltar.

Det må settes vilkår for knusing av masser i tråd med praksis i Nore og Uvdal

kommune. Det betyr knusing av masser kan foregå innenfor følgende tidspunkt:

Kl. 07.00 – 21.00 mandag – torsdag

Kl. 07.00 – 18.00 fredag

Knusing på lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager er ikke tillatt.

Det settes vilkår om at det etableres 5 båtutsettingsplasser med tilgang for

allmennheten.

Det settes som vilkår at det opparbeides omkjøringstrase hvis veien over dammen må

stenges..

Det bes om at NVE pålegger Skagerak Kraft AS å utbedre grunnforhold på

parkeringsplass nordvest for Sønstevassdammen ved bruk av overskuddsmasse.

Det bes om at NVE pålegger Skagerak Kraft AS å utbedre grunnforhold på

Brusetvegen innover mot Langli ved bruk av overskuddsmasse.

Det bør settes vilkår om at Skagerak Kraft AS dokumenterer at det er mulig å ta ut nok stein

ved Kalvehovda før godkjenning av detaljplan for miljø og landskap for ombygging av

Sønstevatn dam. Da bør det også settes vilkår om at uttak av masser i nytt steinbrudd ikke

skal skje over HRV (1060 moh).

Nore og Uvdal kommune viser til uttalelsen fra Imingfjell Turistheim og vil støtte forslaget om

at riggområde for lomp-bolig og spisebrakker plasseres i tilknytning til Turistheimen.”

Fylkesmannen i Buskerud har i brev 29.08.2011 gitt uttalelse til ”Landskap og

arealdisponeringsplan for ombygging av Sønstevann dam”. Fylkesmannen beskriver området

ved Sønstevann som en viktig del av villreinens leveområde, særlig i forhold til trekk til og

fra Lufsjåtangen høst og vinter. Fylkesmannen ber om at aktiviteter i tilknytting til

steinbruddet begrenses til vår- og sommerperioden. Fylkesmannen har ikke kommentert

virkningen av tiltakene i forhold til nasjonal arealpolitikk når det gjelder landskapsinngrep og

virkninger for allmenne natur og friluftsinteresser. I forhold til landbruks- og næringsmessige

forhold kan de ikke se at planforslaget kommer i vesentlig konflikt med landbruksinteresser

av nasjonal eller regional karakter.

Sønstevatn ligger på Imingfjell mellom dalførene Uvdal og Tessungdalen i Tinn. Området

ligger på om lag 1100 moh og er preget av snaufjell. Imingfjell ligger i ytterkant av

Hardangervidda, og er en av innfallsportene Vidda. Imingfjell er et viktig område for

friluftsliv, både sommer og vinter. Området er viktig både som dagutfartsområde og som

”flerdagers turområde”.

Imingfjell ligger innenfor villreinens leveområde, og er særlig viktig som trekkområde for

villrein ut mot Lufsjåtangen.

I nordøstre del av Sønstevatn ble det etablert hyttefelt på 50- og 60-tallet.

Ved utbyggingen på 60-tallet ble det etablert et steinbrudd i nordøstre del av Sønstevatn ved

Gloppehovda. Dette bruddet står i dag en da som et åpent sår, og benevnes ofte som

”høltanna”.

Planområdet er i kommuneplan for Nore og Uvdal lagt ut som LNF-område, bortsett fra

steinbruddet ved Gloppehovda som i godkjent reguleringsplan er avsatt til område for

masseuttak.

Området som foreslås tatt i bruk som masseuttak for stein ved Kalvehovda ligger i

kommuneplan som landbruk, natur og friluftsområde (LNF), og krever dispensasjon.


Området som foreslås tatt i bruk som masseuttak for stein ved Gloppehovda er i godkjent

reguleringsplanavsatt til område for masseuttak, foreslått tiltak her krever ikke dispensasjon.

Øvrige deler av planområdet, inkludert området for masseuttak for stein (Kalvehovda) ligger i

kommuneplan som landbruk, natur og friluftsområde (LNF), foreslåtte tiltak krever

dispensasjon.

Søknaden om dispensasjon skal behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens §

19. En dispensasjon kan ikke innvilges dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres

fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må

fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene.

I denne saken er det søkt om dispensasjon fra formålet i kommuneplanens arealdel. Søknaden

behandles også som søknad om dispensasjon fra bestemmelsene om krav om utarbeidelse av

reguleringsplan for etablering av masseuttak.

Statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det eventuelt fattes vedtak om

dispensasjon. I denne saken har statlige myndigheter og naboer fått landskap og

arealdisponeringsplanen til høring av NVE. Rådmannen vurderer det derfor ikke som

nødvendig å sende saken på høring. I tillegg er naboer varslet.

I lovkommentaren til § 19-2 i plan- og bygningsloven gis det til særregler for

konsesjonsbehandlede energitiltak: ”Når det gjelder tiltak som konsesjonsbehandles etter

vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven legges det til grunn at

sektormyndighetens syn avklares og tas stilling til gjennom konsesjonsbehandlingen, jf.

endringene i energilovgivningen som innfører innsigelsesadgang i slike saker for de samme

organer som har innsigelsesrett til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Vilkårene for å

gi dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon etter disse

lovene.”

Spørsmålet er om opprettelse og drift av steinbrudd i Kalvehovda kan regnes som en del av

anlegget, og at vilkårene for å gi dispensasjon dermed alltid vil være til stede.

Det er ulike oppfatninger av hva et hjelpeanlegg i denne sammenheng er. På spørsmål til

NVE, regulanten og andre gis det ulike svar, men i hovedsak er det enighet om at et

hjelpeanlegg er noe som er nødvendig for å få bygd vassdragsanlegget, men som ikke er av

varig karakter. Kalvehovda ligger ca 800 meter sør for Sønstevatn dam.Masseuttak i

Kalvehovda har trolig ikke vært til vurdering hos sektormyndighetene som grunnlag for

konsesjon i 1961, som forutsatt i lovkommentar til § 19-2.

Rådmannen konkluderer på denne bakgrunn med at vilkårene for alltid å gi dispensasjon i

denne saken ikke er oppfylt.

Etter rådmannens vurdering, vil det være nødvendig med et steinbrudd/ masseuttak for å

bygge om dammen, men det vil være flere element som avgjør om vilkårene for å gi

dispensasjon er oppfylt.

Sønstevatn ligger på Imingfjell mellom dalførene Uvdal og Tessungdalen i Tinn. Området

ligger på om lag 1100 moh og er preget av snaufjell. Imingfjell ligger i ytterkant av

Hardangervidda, og er en av innfallsportene til Vidda. Imingfjell er et viktig område for

friluftsliv, både sommer og vinter. Området er viktig både som dagutfartsområde og som

”flerdagers turområde”.

I nordøstre del av Sønstevatn ble det etablert hyttefelt på 50- og 60-tallet.

Imingfjell ligger innenfor villreinens leveområde, og er særlig viktig som trekkområde for

villrein ut mot Lufsjåtangen.

Ved utbyggingen på 60-tallet ble det etablert et steinbrudd i nordøstre del av Sønstevatn ved

Gloppehovda. Dette bruddet står i dag en da som et åpent sår, og benevnes ofte som

”høltanna”.

Gjennom planprosessen knyttet til Regional plan for Hardangervidda, er dette fjellområdet fra

Nore og Uvdal sin side pekt på som et viktig område som en skal være forsiktig med inngrep.

Både i forhold til landskapshensyn og virkninger av inngrep knyttet til hytteutbygging. Nore

og Uvdal kommunestyre ønsker ikke å legge til rette for utbygging av ny fritidsbebyggelse på

Imingfjell. Heller ikke gjennom forslag til ny Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest.

Dette er et moment som taler mot dispensasjon.

Inngrepene som vil ha innvirkning på landskapet er ombygging av Sønstevatn dam,

steinbrudd og riggområder med anleggsveger

Det går en eksisterende sti på høydedraget, (Kalvehovda) fra parkeringsplasss ved

fylkesvegen ut mot Sønstevatn. Denne stien ser ut til å være mye brukt. Det vil være uheldig

med et steinbrudd like inntil. Et steinbrudd i Kalvehovda vil være et stort og godt synlig

landskapsinngrep i et sårbart høyfjellsområde

Dette er et moment som taler mot dispensasjon.

Kommuneplanens krav om reguleringsplan for massetak, samt det faktum at området er avsatt

til LNF-område i kommuneplanen, blir vesentlig tilsidesatt dersom søker får innvilget

dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan. NVE er tilsynsmyndighet for

vannkraftanlegg og skal godkjenne detaljplanen for miljø- og landskap før arbeidet kan starte,

og følge opp arbeidet underveis. Dette har NVE gode rutiner på.

Dette er moment som taler for dispensasjon.

Kommunestyret gav høringsuttalelse til miljø- og landskapsplan i sak nr 71/11. Et av

punktene i uttalelsen er at ”det bør settes vilkår om at Skagerak Kraft AS dokumenterer at det

er mulig å ta ut nok stein ved Kalvehovda før godkjenning av detaljplan for miljø og landskap

for ombygging av Sønstevatn dam. Da bør det også settes vilkår om at uttak av masser i nytt

steinbrudd ikke skal skje over HRV (1060 moh).” Dette punktet kan kun oppfylles hvis det

innvilges dispensasjon.

Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen at det innvilges dispensasjon fra

kommuneplanens arealdel og krav om plan for å bygge om dam Sønstevatn med tilhørende

etablering av masseuttak.


Med hjemmel i § 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og

krav om plan for ombygging av Sønstevatn dam.

Begrunnelsen for dispensasjonen er at tiltaket er nødvendig for gjennomføring av ombygging

av dam Sønstevatn og at kommunestyret i Nore og Uvdal har gitt høringsuttalelse som åpner

for etablering av steinbrudd i Kalvehovda.

Tillatelsen gis på følgende vilkår:

Etablering av steinbrudd ved Kalvedhovda må ikke settes i gang før det foreligger

dokumentasjon på at det er mulig å ta ut nok stein.

Uttak av masser i eventuelt steinbrudd ved Kalvehovda skal ikke skje over HRV

(1060 moh).

Gjennomføring av tiltak må skje etter detaljplan godkjent av NVE.

Vedlegg:

1. Søknad, datert 10.08.2011

Saksdokument:

1. Landskap og arealdisponeringsplan for ombygging av Sønstevatn dam, datert

10.02.2011

2. K-sak 71/11 ”Høring av landskap og arealdisponeringsplan for ombygging av

Sønstevatn dam”

3. Øvrige dokument i saken

Documents

Møteinnkalling/media/nore... · Rolf Arild Myran. Øygardsgrend: Kjell Loftsgård, Tor Heggelien og Halvor Skarpås. I de områdene hvor kommunen har inngått driftsavtaler med private