Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt ...Dato: 2011-02-02 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 2 Tromsø kommune Asplan Viak

Tromsø kommune

Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken

Utgave: 1 Dato: 2011-02-02

Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 2

Tromsø kommune Asplan Viak AS



FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Tromsø kommune for å undersøke mulighetene for

grunnvannsforsyning i forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken. Cato

Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes kontaktperson for oppdraget.

Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord og Mari Vestland har

også deltatt i oppdraget.

Trondheim 02.02.2011

Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder

Mari Vestland Kvalitetssikrer



INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ...................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 5

1.2 Formål ..................................................................................................................... 5

1.3 Resultater i fase 1 ................................................................................................... 5

2 Sjursnes ......................................................................................................................... 6

2.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................. 6

2.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser ................................................................. 8

2.3 Anbefalinger ...........................................................................................................13

2.4 Sammendrag..........................................................................................................15

3 Lakselvbukt ...................................................................................................................17

3.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................17

3.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser ................................................................18

3.3 Anbefalinger og sammendrag ................................................................................21

4 Olderbakken ..................................................................................................................22

4.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................22

4.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser ................................................................24

4.3 Anbefalinger og sammendrag ................................................................................31

Vedlegg

1 Vannanalyser av oppkomme ved Sjursnes

2 Vannanalyser av oppkommer ved Skulva i Lakselvdalen og sør for Heggelund innen

forsyningsområdet Olderbakken.

3 Prøvepumpingsplan for fjellbrønner



1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

På oppdrag for Tromsø kommune gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av

grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere

gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra

eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt

grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til

tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av

grunnvannspotensialet.

Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken er tre av de prioriterte områdene for feltbefaring.

1.2 Formål

Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av

grunnvannspotensialet i forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken på

grunnlag av tilgjengelige data og utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle

grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser

(undersøkelsesboringer, brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil

ha stor betydning for hvordan vannforsyningen i områdene skal utvikles videre.

1.3 Resultater i fase 1

På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt

følgende konklusjon:

Sjursnes

Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial

Konklusjon grunnvann i fjell: Middels potensial for Sjursnes vannverk, Stort potensial for

spredt bebyggelse.

Lakselvbukt

Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial i minst 7 forskjellige avsetninger.

Konklusjon grunnvann i fjell: Middels-stort potensial.

Olderbakken

Konklusjon grunnvann i løsmasser: Lite potensial



Konklusjon grunnvann i fjell: Stort potensial i 4 forskjellige avsetninger.

2 SJURSNES

2.1 Områdebeskrivelse

2.1.1 Eksisterende vannforsyning

Dette forsyningsområdet ligger på vestsida av Sørfjorden ved utløpet av Lavangsdalen og

drøyt en mil sør for Breivikeidet (se figur 1).

Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken

Forsyningsområdet omfatter bebyggelsen langs fjorden fra Reiervik i nord til Sommarbukta i

sør, samt noe spredt bebyggelse oppover Lavangsdalen. I Mattilsynets oversikt er det

registrert to vannverk i området. I følge data fra kommunen forsyner Sjursnes kommunale

vannverk 120 personer og 4 gårdsbruk, mens Sjursnes og Slettnes vannverk i følge

Mattilsynet forsyner 17 husstander og 23 personer. Mattilsynet og kommunen oppgir

forskjellige tall på vannforbruk, men ut fra antall personer innen forsyningsområde og type

abonnenter bør dimensjonerende vannforbruk (maks. døgnforbruk) settes til 0,7 l/s.

Vannkilden til det kommunale vannverket er en bekk med utspring fra Sjursnestinden, mens

vannkilden til det private vannverket er ukjent.

Sjursnes

Lakselvbukt

Olderbakken



Forsyningsområdet er såpass langstrakt at det kan være aktuelt å vurdere utbygging av flere

grunnvannsanlegg.

2.1.2 Topografi og arealbruk

Topografien er som ellers i området preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot

fjorden og dalbunnene. All bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på strandflater

og elvevifter ut mot fjorden og oppover Lavangsdalen. Utover potensielle forurensningskilder

knyttet til denne arealbruken er det ikke registrert større forurensningskilder. Beitedyr og

alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten lokalt, men dette gjelder helst

overflatevann.

2.1.3 Geologi og hydrologi

Berggrunnen i dette området består av en veksling mellom fyllitt, glimmerskifer og kvartsitt.

Det er registrert en markert forkastningssone fra fjorden og innover Lavangsdalen.

Løsmassene langs fjorden består av forvitringsmateriale, urmasser, tynne finkornige marine

avsetninger, strandavsetninger, samt breelv- og elveavsetninger der elver munner ut i fjorden

(se figur 2) Innover i Lavangsdalen er løsmassene dominert av elve- og breelvavsetninger i

dalbunnen og morene og urmasser i dalsidene.

Ut fra tall på avrenning og størrelsen på nedbørsfelt er hydrologien neppe en begrensing for

grunnvannsuttak til vannforsyning i området.



Figur 2: Løsmassekart over Sjursnes med inntegning av forsyningsområdet og de mest aktuelle områdene for grunnvannsuttak.

2.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser

2.2.1 Feltbefaring

Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av

grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området kan

grunnvann fra fjellbrønner, fra løsmassebrønner og fra oppkommer være aktuelle løsninger.

I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser på elveslettene

langs nedre deler av Lavangselva. Feltbefaringen ga inntrykk av at det kun er noen få meter

med sand og grus over finkornige marine sedimenter på disse elveslettene. Det er derfor

begrensede muligheter for grunnvannsuttak her. Elveslettene lenger oppover Lavangsdalen,

ved Engstad kan ha større mektighet av sand og grus, men disse ligger relativt langt fra



eksisterende vannledninger. Det må imidlertid poengteres at en sikker vurdering av

grunnvannspotensialet på elveslettene krever grunnundersøkelser (georadar og

undersøkelsesboringer).

2.2.2 Grunnvannsuttak fra oppkommer

Under feltbefaringen ble det lagt vekt på registrering av oppkommer. Flybildestudier indikerte

at det kan finnes flere oppkommer i foten av mektige urmasser og morener ved utløpet av

Tverrelvdalen. Feltbefaringen bekreftet dette inntrykket da det ble registrert mange

betydelige oppkommer i dette området (se figur 2 og 3).

Figur 3 Flybilde over utløpet av Tverrelvdalen med inntegning av område med mange oppkommer og prøvetatt oppkomme.

Oppkommene slår ut i dagen i foten av mektige løsmasseavsetninger bestående av

urmasser og morene. Anslått kapasitet på oppkommene varierer fra mindre enn 0,1 til over 1

l/s. Temperatur og konduktivitet varierer mellom hhv. 2,8-3,1 °C og 17-21 mS/m. Det ble tatt

en vannprøve fra et oppkomme like ovenfor skogsbilveien. Analyseresultater av vannprøven

er vist i vedlegg 1. Vannet er av meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametre

tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet er uten farge (< 2), middels hardt (Ca 30 mg/l),

svakt basisk (pH 8) og har meget lavt innhold av løste metaller.

I tillegg til dette området bør det gjøres en mer detaljert kartlegging av oppkommer i området

vest for Svinryggen i nærheten av eksisterende bekkeinntak.

Vannprøve

Område med mange

oppkommer



Konklusjonen av kartleggingen av oppkommer er at dette trolig vil være en egnet vannkilde,

men plassering og dimensjonering av vanninntaksløsning må bestemmes ut fra mer

detaljerte undersøkelser og overvåking med kapasitetsmåling og vannprøvetaking over tid.

2.2.3 Vurdering av grunnvann i fjell

Eksisterende fjellbrønner

I NGUs hydrogeologiske database er det registrert 3 fjellbrønner innenfor forsyningsområdet.

For to av disse er det oppgitt en kapasitet på hhv. 10 000 og 1400 l/t. For den tredje er det

ikke oppgitt kapasitet. Alle brønnene forsyner private enkeltanlegg.

Tabell 1 Fjellbrønner innen forsyningsområdet

Sted Forsyning Koordinater (34 V) Dyp (m)

Kapasitet (l/t)

I bruk Vanninnslag (m) X-koord. y-koord.

Sjursnes Enkelthus 446860 7714890 40 10 000 Ja ?

Rottenvika Hytte 448190 7717526 60 1411 Ja 33

Rottenvika Enkelthus 448458 7717604 67 ? Ja Brønnen er trykt

Fjellbrønnen på Sjursnes gir svært mye vann, men vannkvaliteten er preget av høyt innhold

av jern (0,74 mg/l) og høyt fargetall (26). Høyt fargetall kan skyldes kortslutning med

overflatevann i og med at innholdet av silisium er svært lavt til grunnvann å være. Det

foreligger ikke opplysninger om vannkvaliteten i de andre fjellbrønnene.

Potensialet for grunnvannsuttak fra fjellbrønner

Berggrunnen består som nevnt av en veksling mellom kvartsitt, glimmerskifer og fyllitt.

Normalt er kvartsitt en god vanngiver, mens glimmerskifer og særlig fyllitt er middels-dårlige

vanngivere. Kapasiteten på fjellbrønner boret i lignende bergarter andre steder langs

Sørfjorden og Ullsfjorden gir jevnt over bra med vann idet ca. halvparten av brønnene gir

over 1000 l/time. Under feltbefaringen ble det tatt ut to områder som kan være aktuelle for

boring av fjellbrønner til Sjursnes vannverk, og innen områdene ble det valgt ut tre

borelokaliteter. Disse ble valgt ut på grunnlag av:

- Geologiske forhold. Brønnområdene er plassert og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. Store forkastningssoner er unngått da disse erfaringsmessig er tette.

- Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann.

- Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnområdene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. Eneste potensielle forurensningskilde er avføring fra dyr.

- Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm.

- Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst.



- Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei.

Aktuelle brønnområder og lokaliteter for nye brønner er vist på kartet i figur 4, og en

nærmere beskrivelse av brønnene er vist i tabellene på neste side.

Figur 4 Aktuelle områder for boring av fjellbrønner med inntegning av forslag til brønnplassering.

Brønnlokalitet 1, Strupen

Boredyp (meter) 80-100 m

Boreretning Mot sørvest (225°)

Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65°

Høyde på borelokalitet 42 moh

Minimum hulldiameter 135 mm

Avstand fra hovedvannledning Ca 10 m, ca. 300 m fra VBA

Lengde fra bilvei Ca 200 m, < 5 m fra traktorvei

Adkomst og framkommelighet God

Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med morene

Dagens

vanninntak

1

3

2



Brønnlokalitet 2, øst for Leonardåsen

Boredyp 70-90 m

Boreretning Mot vest-sørvest (250°)


Høyde på borelokalitet Ca. 35 moh

Avstand fra hovedvannledning Ca. 25 m ca. 300 m fra vannbeh.anlegg


Avstand fra bilvei Ca. 25 m


Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med morene

Brønnlokalitet 3, nord for Leonardåsen

Boredyp 80-100 m

Boreretning Mot vest-nordvest (300°)



Avstand fra hovedvannledning Ca.150 m, ca. 450 m fra vannbeh.anlegg


Avstand fra bilvei Mindre enn 10 m


Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med myr og morene

Tilsigsområdet til brønnene består av utmark, der beitedyr og alminnelig ferdsel/turgåing er

eneste potensielle forurensningskilder. En klausulering av et nytt grunnvannsanlegg basert

på fjellbrønner i dette området vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk.

Boring av brønn 1 gjøres først. Hvis denne gir godt resultat med hensyn til kapasitet og

vannkvalitet, anbefales boring av en brønn til i samme område, men hvis boringen ikke gir

ønsket resultat anbefales boring på lokalitet 3 og deretter 2.

2.2.4 Grunnvannsuttak i andre områder

På grunn av spredt bosetning er det neppe aktuelt å forsyne hele området fra ett vannverk.

Bebyggelsen oppover Lavangsdalen og utover mot Reiervik forsynes i dag fra små private

fellesanlegg og enkeltanlegg. Utbygging av kommunal vannforsyning i disse områdene

krever at flesteparten av beboerne vil knytte seg til et kommunalt vannverk. Hvis ikke vil

vannforsyningen også i fremtiden bestå av små private vannverk og enkeltanlegg i disse

områdene, men det kan likevel være behov for utbedringer av vannforsyningen. Dette kan

gjøres ved en kombinasjon av opprustning av eksisterende brønner og etablering av nye

brønner basert på borebrønner i fjell og brønner basert på oppkommer.



En videre utredning av aktuelle vannkilder kan gjøres på bakgrunn av en nærmere

beskrivelse av lokalt behov for utbedringer av vannforsyningen i disse områdene.

2.3 Anbefalinger

2.3.1 Valg av vannkilde

For utbedring av Sjursnes kommunale vannverk peker det seg ut to alternativer:

1) Grunnvannsuttak fra oppkommer ved utløpet av Tverrelvdalen.

2) Grunnvannsuttak fra fjellbrønner i Sjursnesområdet.

Vannanalyser indikerer at grunnvannsuttak fra oppkommer gir god vannkvalitet, mens

vannkvaliteten i fjellbrønner er mer usikker. Kapasiteten i oppkommene synes tilstrekkelig,

men dette må dokumenteres ved overvåkning over en lengre periode. Kapasiteten i

fjellbrønner kan variere svært mye. Det må uansett regnes med å bore flere brønner for å

dekke vannbehovet. Utbyggingskostnadene vil trolig bli mindre for fjellbrønner (så fremt man

finner nok vann av god kvalitet uten å bore for mange brønner) enn for grunnvannsuttak

basert på oppkommer. Dette begrunnes med lengre vannledning for tilknytning til

eksisterende vannledning (ca 1,6 km) for utbygging basert på oppkommer, mens tilknytning

av fjellbrønner krever mindre enn 500 m ny vannledning. Driftskostnadene for en utbygging

basert på oppkommer vil imidlertid bli svært lave, i og med at kostnadene til vannbehandling

og pumping sannsynligvis vil bli lavere enn tilsvarende kostnader for fjellbrønner.

Hvilket alternativ som bør velges vil også være avhengig av fremtidig vannbehov. Jo større

vannbehov desto mer aktuelt vil det være å bygge ut grunnvann basert på oppkommer.

Ut fra en samlet vurdering anbefales en videre utredning av mulighetene for vannforsyning

fra oppkommer. Oppkommene ved utløpet av Tverrelvdalen er mest aktuell, men det bør i

tillegg foretas en nærmere undersøkelse av oppkommer i terrenget i nærheten av

eksisterende vanninntak.

2.3.2 Grunnvann fra oppkommer

Videre undersøkelser av oppkommer

De påviste oppkommene ved utløpet av Tverrelvdalen har som nevnt meget god vannkvalitet

og sannsynligvis mer en tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele området. Vannkvalitet og

kapasitet må likevel dokumenteres ytterligere ved videre overvåkning. Før dette iverksettes

vil vi anbefale at det utføres en nærmere kartlegging og registrering av oppkommer både ved

utløpet av Tverrelvdalen og i området rundt eksisterende vanninntak. Dette gir grunnlag for å

bestemme hvilke(t) oppkomme(r) som er mest aktuelt for vannforsyning. Det beste er å gjøre

en slik kartlegging i en tørr periode slik at man får et mest mulig realistisk bilde av kapasitet.

Vi anbefaler dermed følgende undersøkelser:

1. Nærmere kartlegging av oppkommer. Dette omfatter kapasitetsmåling og

vannprøvetaking.



2. Utvelgelse av oppkommer for videre overvåkning basert på kartlegging/registrering av

oppkommer, samt en vurdering av utbyggingskostnader.

3. Overvåkning av utvalgte oppkommer. Dette innebærer månedlig prøvetaking og

kapasitetsmåling over en periode på minst ett halvt år. Vannprøvene bør analyseres for både

fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametere. Det kan være aktuelt å samle flere

oppkommer i en avskjærende drensgrøft. Før overvåkningen starter er det viktig at all

overflateavrenning dreneres forbi oppkommene. Kapasiteten på oppkommene kan måles

ved å samle avrenningen fra oppkommet i et rør.

Utbygging

Ved en eventuell utbygging av oppkommer for vannforsyning er det viktig å hindre at

overflatevann kan drenere inn og forurense oppkommet. Den enkleste inntaksløsningen er å

sette ned en betongkum uten bunn der det meste av grunnvannet kommer opp i dagen. Der

det er flere oppkommer innenfor et begrenset område, kan det bygges et inntak basert på en

drensgrøft som legges i overkant av kildeutslagene. Drensgrøfta graves til fjell/tette masser,

og den vil da samle hele grunnvannsstrømmen. En eventuell brønn ved utløpet av

Tverrelvdalen vil bli liggende på ca. kote 85 moh, slik at vannet kan gå ved selvfall fram til

bebyggelsen ved Sjursnes. Dette reduserer utbyggingskostnadene i og med at det ikke

kreves framlegging av strøm til brønnen.

Klausulering

Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere

restriksjoner på arealbruk inn mot brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på

fjellbrønner/gravde brønner/oppkommer benyttes vanligvis 2-3 soner. Oppkommene ved

utløpet av Tverrelvdalen mates med grunnvann fra morenemasser og urmasser i fjellsida

ovenfor oppkommene. Det er derfor relativt lett å bestemme klausuleringssonene ut fra

studier av flybilder, kart, feltbefaring, samt en vurdering av løsmassenes hydrauliske

ledningsevne.

Arbeidet med inndeling i klausuleringssoner og forslag til restriksjoner innenfor de enkelte

soner vil bli gjort i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget.

2.3.3 Videre utredning av grunnvann fra fjellbrønner

Hvis alternativet med grunnvannsuttak fra oppkommer ikke lar seg gjennomføre, bør

grunnvann fra fjellbrønner vurderes nærmere. Det bør da bores på minst 2 av de foreslåtte

lokalitetene.

Brønnboring

Boring av nye fjellbrønner utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av

tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking

eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra

boring anslås til mindre enn 10 m3/døgn, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av

brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart.



Prøvepumping

For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I

første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes

på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en

vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere.

Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så

prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å:

- Finne nøyaktige brønnkapasiteter.

- Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling.

- Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid.

- Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene.

I vedlegg 3 er det vist en enkel plan for prøvepumpingen. Asplan Viak kan bidra med en

sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av

utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier.

Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til

vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må

det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder.

Klausuleringsplan

Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold.

Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget.

2.4 Sammendrag

På grunnlag av feltbefaringen synes løsmassene ved Sjursnes og elveslettene nederst i

Lavangsdalen lite egnet til grunnvannsuttak. Forholdene kan være bedre på elveslettene

lenger oppe i dalen. En sikker vurdering av dette krever grunnundersøkelser.

Ved utløpet av Tverrelvdalen er det påvist mange betydelige oppkommer i foten av

moreneavsetninger og mektige urmasser. Ved å samle flere oppkommer vil man kunne

oppnå klart større kapasitet enn hele områdets vannbehov. En vannprøve fra et av

oppkommene er av meget god fysisk-kjemisk vannkvalitet i det alle målte parametre

tilfredsstiller kravene til drikkevann.



En annen mulighet er grunnvannsuttak fra fjellbrønner. En aktuell plassering av fjellbrønner

er i området like nedenfor eksisterende vanninntak, samt i området øst og nord for

Leonardåsen. Det knytter seg stor usikkerhet til både kapasitet og vannkvalitet i borede

fjellbrønner.

Vi anbefaler videre utredning av grunnvannsuttak fra oppkommer. I tillegg til området ved

utløpet av Tverrelvdalen, bør det gjøres en kartlegging av oppkommer i området rundt

eksisterende vanninntak. Aktuelle oppkommer for vannforsyning må overvåkes i 6-12

måneder for sikker dokumentasjon av kapasitet og vannkvalitet.

Ved utbygging av oppkommer til vannforsyning er det viktig å lage et lukket inntak og

drenere bort alt overflatevann som kan forurense oppkommet, men før en eventuell

utbygging bør det gjøres detaljprosjektering av selve inntaket, vannledninger og eventuell

pumpestasjon og vannbehandling. I tillegg skal det også utarbeides en klausuleringsplan

med soneinndeling og arealrestriksjoner innenfor hver sone.



3 LAKSELVBUKT



Dette forsyningsområdet ligger i sørenden av Sørfjorden og består av tettstedet Lakselvbukt,

Lakselvdalen og bebyggelsen på sørsiden av fjorden innover mot Nordstraum og Laksvatn

(se figur 1). I fase 1 ble det gjort en vurdering av grunnvannsmuligheter i hele dette området,

mens for fase 2 ønsket Tromsø kommune en nærmere vurdering av tre aktuelle

grunnvannsforekomster i Lakselvdalen.

Lakselvbukt vannverk, som forsyner ca. 100 personer, har et inntak i en bekk med utspring

fra urmasser i foten av Lakselvtindane. Vannverket har oppgitt et gjennomsnittelig

vannforbruk på 0,31 l/s. Ut fra dette vil dimensjonerende maksimale døgnforbruk for en ny

vannkilde ligge på om lag 1 l/s. Vannforsyningen ellers i området dekkes fra enkeltanlegg og

små private fellesvannverk. Maksimalt døgnbehov for hele Lakselvbukt og Lakselvdal er

anslått til 1,5 l/s.


Topografien er som ellers i området preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot

fjorden og dalbunnen. All bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på strandflater ut

mot fjorden og på elveslettene oppover Lakselvdalen. Det finnes flere massetak i

grusavsetninger i Lakselvdalen. Disse kan gi konflikt med et eventuelt grunnvannsuttak.

Utover potensielle forurensningskilder knyttet til denne arealbruken er det ikke registrert

større forurensningskilder. Beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten

lokalt, men dette gjelder helst overflatevann.


Berggrunnen består av kambro-siluriske omdannede sedimentære bergarter av

fyllitt/glimmerskifer, konglomerat og kalkstein, samt gabbro i området øst for Lakselvdalen.

Store regionale svakhetssoner følger stort sett fjordene og dalgangene, mens det i tillegg er

kartlagt flere markerte forkastningssoner.

Innover Lakselvdalen er løsmassene dominert av elveavsetninger, breelvavsetninger og

finkornige marine avsetninger (se figur 5).

Ut fra tall på avrenning og størrelsen på nedbørsfelt er hydrologien neppe en begrensing for

grunnvannsuttak til vannforsyning i området.



Figur 5: Løsmassekart over Lakselvdal med inntegning av eksisterende vannkilde og aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser og prøvetatt oppkomme.


3.2.1 Feltbefaring


grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området er

grunnvann fra løsmassebrønner den mest aktuelle vannkilden som erstatning for

eksisterende vannkilde. Grunnvann fra oppkommer og fjellbrønner kan også være aktuelt,

særlig for små vannuttak i spredt bebyggelse.

3.2.2 Vurdering av grunnvann fra løsmasser

I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra tre forskjellige

løsmasseavsetninger i Lakselvdalen. Elve- og breelvavsetningen ved utløpet av Ellendalen

og langs Ellenelva synes lite egnet for grunnvannsuttak. Dette begrunnes med registrering

Eksisterende

vannkilde

Aktuelle områder for

grunnvannsundersøkelser

Prøvetatt

oppkomme



av fjellblotninger i elveløpet, samt påvisning av silt/leire i skråningene ned mot elva. Dette

indikerer små tykkelser av sand og grus under elvenivå, og dermed dårlige forhold for større

grunnvannsuttak. En sikrere vurdering av dette krever grunnundersøkelser, men dette

prioriteres ikke i første omgang.

Avsetningen ved Skulvaelva og Elvevoll består av en brelvvifte bygd ut i hoveddalen.

Mesteparten av avsetningen består av dyrket mark, men det finnes områder langs Skulva

som kan være egnet for grunnvannsuttak uten for store konflikter med andre

brukerinteresser. Forslag til undersøkelsesområde er avmerket på kartet i figur 5.

De beste forholdene for grunnvannsuttak fra løsmasser synes å være fra de store elve- og

breelvavasetningene langs nedre deler av Langdalselva. Her viser erosjonsspor at

breelvmaterialet av sand og grus går under elvenivået.

Figur 6 Bilde tatt ovenfor samløpet mellom Langdalselva og Lakselva. Området kan være egnet for grunnvannsuttak.

Aktuelt område for grunnvannsundersøkelser er avmerket på kartet i figur 5. Det foregår

sporadisk uttak av sand og grus fra enkelte massetak i nærheten. I tillegg er det noe dyrket

mark på elvesletter inntil det foreslåtte undersøkelsesområde. Hvis det er muligheter for

grunnvannsuttak bør det likevel kunne finnes en brønnplassering som gir liten konflikt med

andre brukerinteresser og potensielle forurensningskilder.



3.2.3 Kartlegging av oppkommer

Under feltbefaringen ble det tatt vannprøve fra et lite oppkomme i foten av en elveterrasse

like ovenfor samløpet mellom Langdalselva og Lakselva (se figur 6). Analyseresultater av

denne er vist i vedlegg 2. Vannet er av meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte

parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har en passende hardhet (20 mg

Ca/l), det er svakt basisk (pH 7,7) og har meget lave innhold av løste metaller. Fargetallet er

imidlertid høyt (15,2) til grunnvann å være. Dette antas å skyldes noe innblanding av

humusholdig overflatevann i den prøvetatte kilden. Denne kilden er på grunn av lav kapasitet

lite aktuelt å benytte til vannforsyning, men den indikerer at grunnvannet i løsmasser i

området er av god fysisk-kjemisk kvalitet.

I tillegg til prøvetatt oppkomme er det ved hjelp av flyfototolkning og samtale med

lokalbefolkningen registrert et stort oppkomme innerst i Lakselvdalen like sør for Nyset.

Kilden slår ut i dalsida under en bratt fjellskråning. Løsmassene består av morene og

urmasser, og det er sannsynlig at grunnvannet er dannet ved infiltrasjon av bekkevann inn i

grove urmasser lenger oppe i fjellsida.

Kilden ligger langt i fra Lakselvbukt vannverk, og det vil derfor bli dyrt å bygge ut

vannforsyning herfra. Utbygging til lokal vannforsyning kan være aktuelt.

Figur 7 Flybilde som viser beliggenheten av et oppkomme sør for Nyset innerst i Lakselvdalen.

Som bildet i figur 7 viser er det dyrket mark på begge sider av oppkommet, men terrenget i

kildens antatte tilrenningsområde består vesentlig av utmark.

Oppkomme



Det er sannsynligvis flere oppkommer i samme området. Hvis det blir aktuelt med utbygging

av felles vannverk i dette området, bør det foretas en nærmere kartlegging av oppkommer.

3.3 Anbefalinger og sammendrag

Etter vår vurdering foreligger følgende alternativer for å oppgradere vannkilden til

Lakselvbukt vannverk:

- Grunnvannsuttak fra oppkommer. Det er ikke foretatt en kartlegging av

oppkommer i nærheten av dagens inntak, men flybildetolkning viser at det kan

finnes slike oppkommer.

- Grunnvannsuttak fra løsmasser i områdene Skulva og langs nedre deler av

Langdalselva mot samløpet med Laksdalselva.

- Forbedring av eksisterende vanninntak. Dette kan omfatte tiltak for bedre

kapasitet ved oppsamling av flere bekker/oppkommer, bygge frostfritt inntak,

større inntaksdam etc. eller tiltak rettet mot bedre vannkvalitet (klausulering,

bortdrenering av flomvann etc).

I områder hvor det er lite aktuelt med tilknytning til Lakselvbukt vannverk, er også grunnvann

en egnet vannkilde. For slike små vannverk og private enkeltanlegg kan i tillegg til grunnvann

fra oppkommer/løsmasser, også grunnvann fra borede fjellbrønner være en aktuell

vannkilde.

En sikrere vurdering av grunnvann som ny vannkilde bør gjøres ut fra følgende:

- Undersøkelser av mulige oppkommer i området rundt dagens vanninntak. I første

omgang bør det foretas en feltbefaring i området, der det blir målt kapasitet og tatt

vannprøver av aktuelle oppkommer.

- Detaljerte grunnvannsundersøkelser i områdene Skulva og langs nedre deler av

Langdalselva. Undersøkelsene bør omfatte en kartlegging av løsmassene med

georadarmålinger og sonderboringer, samt etablering av undersøkelsesbrønner

for vurdering av vanngiverevne og prøvetaking av grunnvann.

Disse undersøkelsene vil gi grunnlag for å bestemme hvilken type vannkilde som bør

prioriteres for videre uttesting. Hvis det er aktuelt med grunnvannsuttak fra løsmasser må det

etableres produksjonsbrønner for prøvepumping, mens hvis grunnvannsuttak fra oppkommer

synes best egnet, bør det settes i gang overvåkning av kildens kapasitet og vannkvalitet over

en periode på 6-12 måneder.



4 OLDERBAKKEN



I fase 1 ble forsyningsområdet Olderbakken definert til å omfatte hele bebyggelsen på

østsiden av Sørfjorden og sørsiden av Kjosen mellom Solbakk og Forneset. I fase 2 ønsker

Tromsø kommune at området rundt Heggelund og Leirbukta prioriteres. Kommunen har ett

vannverk i området; Olderbakken distriktsvannverk som forsyner skole og lærerboliger ved

Rornes. Vannkilden til dette vannverket er et inntak i en bekk som renner ned i

Rornesvannet. Et annet vannverk i området er Straumsbukta private vannverk som forsyner

knapt 300 pe. Ellers består vannforsyningen av små private anlegg. Totalt maksimalt

døgnbehov for hele området er stipulert til 0,6 l/s.


Topografien er også her preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot fjorden.

Bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på langs fjorden i høyde 0-50 moh.

Bebyggelsen består av en blanding av fast bosetning og fritidsbebyggelse. Utover arealbruk

knyttet til vei, jordbruk og bebyggelse er det ikke registrert større forurensningskilder.

Beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten lokalt, men dette gjelder

helst overflatevann.


Berggrunnen består av kambro-siluriske omdannede sedimentære bergarter av

fyllitt/glimmerskifer og kvartsitt i vest og gabbro mot øst. Bebyggelsen i området Solbakk-

Heggelund og øst for Jektvik ligger innenfor gabbroområdet, mens resten ligger innenfor de

omdannede sedimentære bergartene (se figur 8).



Figur 8: Berggrunnsgeologisk kart over området Heggelund – Leirbukta – Rorneset.

Løsmassene er dominert av marine avsetninger, morene og elve- og breelvavsetninger.

Breelvavsetningene er hovedsakelig dannet ved sedimentasjon av sand og grus fra

smeltevannselver i Lyngsalpene. De marine avsetningene består av finkornige sedimenter

(silt og leire) og strandvasket morene (se figur 9).

De mange elver og bekker som renner ut i fjorden bidrar til en kontinuerlig nydannelse av

grunnvann.

Gabbro

Kvartsitt

Fyllitt



Figur 9: Løsmassekart over området Heggelund – Leirbukta – Rornes med inntegning av de mest aktuelle avsetningene for grunnvannsuttak fra løsmasser.


4.2.1 Feltbefaring


grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området kan både

grunnvann fra løsmasser og fjell være egnede vannkilder. Oppkommer bør også vurderes.

4.2.2 Vurdering av grunnvann i løsmasser

I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra to løsmasseavsetninger. Den

største er et breelvvifte ved Heggelund ved utløpet av Fugldalen. Feltbefaringen viste over

20 m løsmassemektighet og at løsmassene hovedsakelig består av sand og grusig sand

(figur 10).



Figur 10: Bilde av Fugldalselva like ovenfor utløpet i fjorden. Elveløpet har erodert seg ned i breelvvifta.

Det ligger et grustak nord for elva hvor det trolig er sporadisk drift. I tillegg finnes det to hytter

innenfor området (se figur 11). Dagens arealbruk bør likevel ikke være til hinder for et

eventuelt grunnvannsuttak.

På kartet i figur 11 er det inntegnet to aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser.



Figur 11: Aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser på breelvavasetningen ved Heggelund

Den andre løsmasseavsetningen er ei lita elvevifte ved utløpet av Leirbuktelva i fjorden (se

figur 12). Mulighetene for grunnvannsuttak vil være avhengig av tykkelsen på vannmettet

sand og grus som erfaringsmessig er størst midt på vifta og lengst ut mot fjorden. Selv om

man har en sterk grunnvannsstrøm ut mot fjorden, bør man unngå lavest liggende områdene

for ikke å få salt grunnvann. På kartet i figur 13 er det inntegnet et område som synes best

egnet for grunnvannsundersøkelser.

Det er ingen større potensielle forurensningskilder på avsetningen.

Aktuelle områder for

grunnvannsundersøkelser



Figur 12: Bilde av Leirbuktelvas utløp i fjorden.

Figur 13: Aktuelt område for grunnvannsundersøkelser på elvevifta sør for Leirbukta.



4.2.3 Grunnvann fra fjellbrønner

Ut fra vannbehovet til Olderbakken distriktsvannverk er fjellbrønner absolutt en aktuell

vannkilde. I NGUs hydrogeologiske database er det registrert to fjellbrønner innen området

Heggelund-Leirbukta. For en brønn i Leirbukta er det ikke oppgitt kapasitet, men for en

annen brønn ved Vågen sør for Heggelund er oppgitt vanninnslag over 1000 l/t. Denne

brønnen er boret i gabbro, mens brønnen i Leirbukta er boret på grensen mellom fyllitt og

kvartsitt. Det foreligger ingen opplysninger om vannkvaliteten i disse brønnene.

For å begrense utbyggingskostnadene bør fjellbrønner etableres nær eksisterende

vannlending og i nærheten av infrastruktur som vei og strøm. Det best egnede området for

boring av brønner synes å være området ovenfor Olderbakken skole og opp mot

idrettsplassen. Her består berggrunnen av en veksling mellom fyllitt og kvartsitt, og med en

nord-nordøst – syd-sydvestgående strøkretning og fall mot sørvest. Kvartsitt er normalt en

bedre vanngiver enn fyllitt. De fleste sprekkesoner følger strøkretningen. På flybildet i figur

14 er det tatt ut to borelokaliteter. Disse er plassert ut fra:

- Geologiske forhold. Brønnene er plassert i kvartsitt og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner.

- Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann.

- Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnområdene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. Eneste potensielle forurensningskilder er aktivitet i tilknytning til idrettsplassen og avføring fra beitedyr.

- Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm.

- Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst.

- Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei.

En nærmere beskrivelse av brønnene er vist i tabellene under.

Brønnlokalitet 1, sørøst for skole

Boredyp (meter) 80-100 m

Boreretning Mot sørsøt (130°)

Helning på boringen (grader fra horisontalen) 60-70°



Avstand fra hovedvannledning Mindre enn 30 m, ca. 100 m fra skole.

Lengde fra bilvei Mindre enn 20 m fra idrettsplass

Adkomst og framkommelighet God.

Løsmasseoverdekning Marine avsetninger, mindre enn 6 m.



Brønnlokalitet 2, øst for skole

Boredyp 80-100 m

Boreretning Mot øst-nordøst (65°)

Helning på boringen (grader fra horisontalen) 60-70°


Avstand fra hovedvannledning Ca. 100 m ca. 130 m skole


Avstand fra bilvei 10-15 m fra idrettsplass


Løsmasseoverdekning Marine avsetninger, mindre enn 6 m.

Figur 14: Flybilde over området rundt Olderbakken skole med inntegning av to lokaliteter for boring av fjellbrønner.

Tilsigsområdet til brønnene består vesentlig av utmark, der beitedyr, alminnelig

ferdsel/turgåing og aktivitet i forbindelse med idrettsplassen er potensielle

forurensningskilder. Hvis det foregår aktivitet på idrettsplassen som kan representere en

vesentlig forurensningskilde (for eksempel parkering, bilkjøring, leirslagning etc.) så bør

borehullene plasseres i større avstand fra idrettsplassen. Da anses området sør for

1

2



idrettsplassen best egnet. En klausulering av et nytt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner

i dette området vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk.

Boring av brønn 1 gjøres først. Hvis denne gir godt resultat med hensyn til kapasitet og

vannkvalitet, anbefales boring av en tilsvarende brønn 50 -100 m sør for brønn 1. Hvis

boringen ikke gir ønsket resultat anbefales boring på lokalitet 2.

4.2.4 Kartlegging av oppkommer

Under feltbefaringen ble det tatt vannprøve fra et stort oppkomme i foten av urmasser like

sør for Heggelund (se figur 9 og 15). Vannanalysene som er vist i vedlegg 2 viser at vannet

har meget god fysisk-kjemisk kvalitet idet alle målte parametere tilfredsstiller kravene til

drikkevann. Vannet har lav hardhet, lavt fargetall (ca. 3) det er svakt basisk (pH 7,5) og har

meget lavt innhold av løste metaller. Vannføringen fra kilden ble anslått til 5 l/s. Den største

ulempen med kilden i vannforsyningssammenheng er at den ligger langt unna Olderbakken

vannverk (ca. 6 km) og andre potensielle forbrukere.

Figur 15: Oppkomme sør for Heggelund. Oppkommet ligger i foten av urmasser og kun 10-20 m fra fylkesveien.

Det er ingen potensielle forurensningskilder i oppkommets nedbørsfelt.

For nærmere vurdering av oppkommer som en mulig vannkilde til Olderbakken vannverk,

bør det gjennomføres en kartlegging i området rundt eksisterende bekkeinntak og

vannledningen nedover til Olderbakken skole.



4.3 Anbefalinger og sammendrag

Etter vår vurdering foreligger følgende alternativer for å oppgradere vannkilden til

Olderbakken vannverk:

- Grunnvannsuttak fra oppkommer i nærheten av dagens elveinntak. Dette

alternativet er kun vurdert ut fra flybildestudier.

- Grunnvann fra fjellbrønner i nærheten av Olderbakken skole.

- Grunnvannsuttak fra løsmasser ved utløpet av Leirbuktelva.

- Grunnvannsuttak fra løsmasser ved utløpet av Fugldalselva (Heggelund).

- Forbedring av eksisterende vanninntak. Dette kan omfatte tiltak for bedre

kapasitet ved oppsamling av flere bekker/oppkommer, bygge frostfritt inntak,

større inntaksdam etc. eller tiltak rettet mot bedre vannkvalitet (klausulering,

bortdrenering av flomvann etc).

I områder hvor det er lite aktuelt med tilknytning til Olderbakken vannverk, er også

grunnvann en egnet vannkilde. Hvilke type grunnvannskilde som er aktuell må vurderes

nærmere på grunnlag av beliggenhet og vannbehov.

Vi foreslår følgende arbeider/undersøkelser for å bestemme hvilken vannkilde som er mest

aktuell til Olderbakken vannverk:

Grunnvann fra oppkommer

Vi foreslår at det først gjennomføres en feltbefaring for kartlegging av mulige oppkommer. På

grunn av dårlig vær med mye snø ble dette ikke gjort under feltbefaringen i oktober. En

utbygging basert på oppkomme(r) vil sannsynligvis være svært rimelig i forhold til andre

alternativer. Hvis det registreres aktuelle oppkommer må disse overvåkes mht. kapasitet og

vannkvalitet over en periode på 6-12 måneder før det kan gis sikre anbefalinger med hensyn

til utbygging.

Brønnboring

Boring av to-tre fjellbrønner i området ovenfor Olderbakken skole utføres av et godkjent

brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma

som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om

trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m3/døgn, bør det

utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i

lignende type bergart.

Prøvepumping

For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I

første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes

på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en

vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere.

Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så

prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å:



- Finne nøyaktige brønnkapasiteter.

- Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling.

- Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid.

- Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene.

I vedlegg 3 er det vist en enkel plan for prøvepumping av fjellbrønner. I tillegg kan Asplan

Viak sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med

plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier.

Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til

vannverket.

Grunnvann fra løsmasser

Hvis fjellbrønnene gir dårlig resultat, bør grunnvann fra løsmasser utredes videre. Både

elvevifta ved utløpet av Leirbuktelva og breelvvifta ved utløpet av Fugldalselva bør

undersøkes. Undersøkelsene bør omfatte tradisjonelle grunnvannsundersøkelser med

kartlegging med georadar og sonderboringer, samt nedsetting av undersøkelsesbrønner for

vurdering av løsmassenes vanngiverevne og prøvetaking av grunnvann.

På grunnvannsforekomster som er aktuelle for grunnvannsuttak må det så etableres

brønn(er) og prøvepumpes for å kunne gi en sikker vurdering av potensialet og som grunnlag

for bestemmelse av vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan.

Klausuleringsplan

Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere

restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg

basert på fjellbrønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i

sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets

strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de

forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold.

Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning,

grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på

inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i

henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget.



Vedlegg 1 Vannanalyser av oppkomme ved Sjursnes

Brønnr./sted: Enhet

Kilde (oppkomme)

Sjursnes

Dato 19.10.2010

Brønntype Kilde

Analysenr. (NGU) 2010.0347

Brønndimensjon (mm)

Koordinater:

Sone 33V

X-koordinat 678827

Y-koordinat 7721563

Fysisk/kjemisk Felt Lab Grenseverdi

Surhetsgrad pH 7,98 6,5-9,5

Ledningsevne mS/m 19,9 250

Temperatur °C

Alkalitet mmol/l 1,82

Fargetall mg Pt /l <2 20

Turbiditet FNU < 0.05 4

Anioner

Fluorid mg F/l < 0,05 1,5

Klorid mg Cl/l 3,33 200

Nitritt mg NO2/l < 0,05 0,16

Bromid mg Br/l < 0,1

Nitrat mg NO3/l 0,36 44

Fosfat mg PO4/l < 0,2

Sulfat mg SO4/l 4,08 100

Sum ALK og anioner mekv/l 2,00

Kationer

Silisium mg Si /l 1,14

Aluminium mg Al/l <0,02 0,2

Jern mg Fe/l <0,002 0,2

Magnesium mg Mg/l 3,61

Kalsium mg Ca/l 30,6

Natrium mg Na/l 2,77 200

Kalium mg K/l 1,55

Mangan mg Mn/l <0,001 0,05

Kobber mg Cu/l <0,005 0,1

Sink mg Zn/l 0,0103 0,3

Bly mg Pb/l <0,005 0,01

Nikkel mg Ni/l <0,005 0,02

Kadmium mg Cd/l <0,0005 0,005

Krom mg Cr/l <0,002 0,05

Fosfor mg P/l 0,066 1,1

Sum kationer mekv/l 1,98

Ionebalanseavvik % -0,3



Vedlegg 2 Vannanalyser av oppkommer ved Skulva i Lakselvdalen og sør for

Heggelund innen forsyningsområdet Olderbakken.

Brønnr./sted: Enhet Kilde Heggelund Kilde Skulva

Dato 17.10.2010 17.10.2010

Brønntype Kilde Kilde

Analysenr. (NGU) 2010.0347 2010.0347

Brønndimensjon (mm)

Koordinater:

Sone 33V 33V

X-koordinat 684842 681739

Y-koordinat 7716704 7702317

Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Grenseverdi

Surhetsgrad pH 7,52 7,68 6,5-9,5

Ledningsevne mS/m 6,2 13,67 250

Temperatur °C

Alkalitet mmol/l 0,39 1,06

Fargetall mg Pt /l 3,53 15,20 20

Turbiditet FNU 0,19 0,08 4

Anioner

Fluorid mg F/l < 0,05 < 0,05 1,5

Klorid mg Cl/l 2,09 4,67 200

Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 0,16

Bromid mg Br/l 0,22 < 0,1

Nitrat mg NO3/l 0,43 < 0,05 44

Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2

Sulfat mg SO4/l 4,95 4,04 100

Sum ALK og anioner mekv/l 0,55 1,28

Kationer

Silisium mg Si /l 1,53 2,07

Aluminium mg Al/l <0,02 <0,02 0,2

Jern mg Fe/l 0,0032 0,0087 0,2

Magnesium mg Mg/l 0,78 2,68

Kalsium mg Ca/l 8,3 19,8

Natrium mg Na/l 2,00 2,11 200

Kalium mg K/l <0,5 0,66

Mangan mg Mn/l <0,001 <0,001 0,05

Kobber mg Cu/l <0,005 <0,005 0,1

Sink mg Zn/l 0,0039 0,0092 0,3

Bly mg Pb/l <0,005 <0,005 0,01

Nikkel mg Ni/l <0,005 0,01 0,02

Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 0,005

Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 0,05

Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 1,1

Sum kationer mekv/l 0,57 1,32

Ionebalanseavvik % 1,8 1,5



Vedlegg 3 Prøvepumpingsplan for fjellbrønner

Formål

Brønner som ut fra resultatet av boring og eventuelt hydraulisk trykking er aktuelle for

vannforsyning må prøvepumpes over en periode på 3-6 måneder eller til det er oppåstått

stabile forhold mht kapasitet og vannkvalitet. Hensikten med prøvepumpingen er å:

- Finne nøyaktige brønnkapasiteter og om kapasitetene endres over tid.

- Undersøke vannkvaliteten gjennom prøvetaking og analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere. Det bør tas flere vannprøver fra hver brønn for å dokumentere eventuelle endringer over tid. Resultatet av vannanalysene vil gi grunnlag for å vurdere behovet for vannbehandling.

- Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene, samt til søknad om plangodkjenning og oppstartstillatelse av vannverket.

Gjennomføring

Nedenfor er det gitt en punktvis beskrivelse av gjennomføringen av prøvepumpingen.

1. Pumpedimensjonering og strømbehov. Det kan med fordel benyttes midlertidige pumper til prøvepumpingen, da permanente pumper bør dimensjoneres ut fra prøvepumpingen og utbyggingsplanene. Størrelsen på pumpene til prøvepumping bestemmes ut fra antatte brønnkapasiteter fra brønnboringen. Til prøvepumpingen kan det legges fram provisorisk strøm med byggestrømskap. Brønnpumper til prøvepumping har normalt en effekt på mindre enn 1,5 kW (230 V trefas strøm).

2. Montering av dykkpumper. Pumpene monteres normalt 10-20 m over bunnen av brønnene. Hvis det er registrert svakhetssoner med fare for innrasing, bør pumpene monteres over disse sonene. Som pumpeslanger benyttes Ø32-40 mm PE-slanger. På denne slangen monteres vannmåler og kran for regulering av vannmengden.

3. Oppstart av prøvepumping. Etter at pumpen er startet måles senkningen av grunnvannsnivået som funksjon av tiden. Hvis brønnen tømmes og pumpa slurper luft, må vannmengden reguleres slik at vannstanden i brønnene stabiliseres på et nivå ca. 10 m over pumpa. Under pumping føres vannet fra brønnene til nærmeste bekk/grøft.

4. Prøvetaking og kapasitetsmåling. I den første uka av pumpeperioden bør kapasiteten måles hver dag for å regulere vannmengden slik at pumpene ikke suger luft. I de neste ukene er det tilstrekkelig å måle kapasiteten en gang pr. uke. Samtidig som avlesningen av vannmålere bør temperaturen på grunnvannet måles (se vedlagt tabell). Vannprøver til bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser tas etter hhv. 2, 4, 8, 12, 16, 20 uker osv. (se tabell). I tillegg bør det tas en vannprøve for fysisk-kjemiske analsyer etter 1 dags pumping.

5. Vannanalyser. Vannprøvene analyseres på følgende parametere: Fysisk-kjemiske parametre som omfatter:



pH

Faregetall

Turbiditet

Konduktivitet

Jern

Mangan

Kalsium

Natrium

Klorid

Ammonium

Sulfat

Nitrat

Fluorid

Vannprøver for bakteriologiske analyser tas på sterile prøveflasker og analyser for:

Kimtall 22 °C

Koliforme bakterier 37 °C

E. coli

Intestinale enterokokker

Clostridium perfringens

Det er viktig at denne prøvetakingen utføres i henhold til gitte retningslinjer for

prøvetaking av mikrobiologiske parametere.

I tillegg til dette analyseprogrammet bør en vannprøve fra hver brønn

analyseres på UV-transmisjon, radon, samt alle parametere i henhold til tabell

3.1 i Drikkevannsforskriften.

6. Avslutning av prøvepumping. Hvis kapasitet og vannkvalitet er stabil kan prøvepumpingen avsluttes etter 3-4 måneder. Hvis ikke må den fortsette til stabile forhold er oppnådd. I slutten av pumpeperioden kan eventuelt uttaket fra brønnene økes til maksimalt uttak uten at pumpene suger luft.

Utstyr til prøvepumping

- To brønnpumper med pumpeslange, reguleringskran og vannmåler.

- Vannledning for leding av opp-pumpet grunnvann til nærmeste bekk/grøft.

- Målebånd for registrering av grunnvannsnivå. I skråborede brønner må det ofte

benyttes et ”ekkolodd” av typen Boomer for måling av grunnvannsnivå.

- Termometer for måling av grunnvannstemperatur.

- Prøveemballasje i henhold til krav fra laboratoriet.



Tabell for feltmålinger og vannprøvetaking

Tidspunkt Uttaksmengde (l/time) Temp. grunnvann, felt (°C)

Grunnvannsnivå (m fra brønntopp)

Vannanalyser

Brønn 1 Brønn 2 Brønn 1 Brønn 2 Brønn 1 Brønn 2 Fysisk-kjemisk

Bakteriologisk

Uke 1, dag 1 x Uke 1, dag 2 Uke 1, dag 3 Uke 1, dag 4

Uke 1, dag 6

Uke 2 X X

Uke 3

Uke 4 X X

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8 X X

Uke 10

Uke 12 X X

Uke 14

Uke 16 X X

Uke 18

Uke 20 X X

Uke 22

Uke 24 X X

Uke 26

I brønner som ut fra kapasitet og vannkvalitet er aktuelle for vannforsyning skal det tas en

vannprøve som analyseres i hht tabell 3.1 i Drikkevannsforskriften.

Til samme tid tas en vannprøve som analyseres for radon og UV-transmisjon.

Documents

Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt ...Dato: 2011-02-02 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 2 Tromsø kommune Asplan Viak