Møte 2/13 (20.06.13) - Dibk...Side1! Sak 20/13 Referat fra Klagenemndas møte 1/13 den 13. mars 2013. Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 21/13 Klage på vedtak om avslag på

Side 1

Sak 20/13 Referat fra Klagenemndas møte 1/13 den 13. mars 2013.

Referatet ble godkjent uten merknader.

Sak 21/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral

godkjenning fra Per Birger Kulseth (godkjenningsnr. 2012/8153). Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:

• Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. Installasjoner), ttkl. 1

• Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1

I e-‐post datert 18.09.12 ble vedtaket påklaget ved Per Birger Kulseth. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Fra møte: 02/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett

Dato/tid: torsdag 20. juni 2013 kl. 10.00 til kl. 16.00 Sted: Oslo Deltakere: Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Forfall: Liv Svare Fra DiBK: Hanne Guro Warholm Sørum, Nils Kristian Mørstad Sekretariatet: Kristin Sletbak-Larsen Møteleder: Magnar Danielsen Referent: Kristin Sletbak-Larsen Referat også til: Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Kommunal- og regionaldepartementet

Side 2

Bakgrunn

Direktoratet for byggkvalitet mottok 29.07.2012 søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett.

I vedtak datert 04.09.2012 avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområde ble innvilget:

-‐ Søker, ttkl. 1

-‐ Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. installasjoner), ttkl. 1

Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget:

• Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekn. installasjoner), ttkl. 1


Begrunnelse for avslaget innen Overordnet ansvar for prosjektering, ttkl. 1 var at foretaket ikke har dokumentert ved referanseprosjekter dekkende praksis hva angår godkjenningsområdet, dvs. ansvar for komplett prosjektering av alle relevante fagområder som inngår i et tiltak, jf Veiledning til byggesaksforskriften § 13-‐5, herunder ansvar for prosjekteringsledelse og koordinering av underkonsulenter.

Avslaget innen Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1 ble begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert tilstrekkelig praksis knyttet opp mot godkjenningsområdet, dvs. kompetanse for å kontrollere både prosjektering og utførelse, jf krav for gjennomføring av kontroll etter byggesaksforskriften §§ 14-‐6 og 14-‐7.

Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for omsøkte godkjenningsområdene, jf byggesaksforskriften §§ 11-‐1 og 11-‐2.

Foretakets anførsler

I klagen viser foretaket til daglig leders utdanning og relevant praksis i tømrerfaget i 32 år. Foretaket påpeker at det har vært godkjent for påklagde funksjoner fra innføringen av ordningen med sentral godkjenning, og at erfaringen er vesentlig hevet fra sentral godkjenning ble innført. I hele den tiden har det ikke vært noen forhold som skulle tilsi inndragelse av nevnte godkjenninger. Vedlagt fulgte åtte referanseprosjekter i tillegg til de som var dokumentert i forbindelse med søknaden.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder

Side 3

sentral godkjenning for godkjenningsområdene Overordnet ansvar for prosjektering og Overordnet ansvar for kontroll, begge i ttkl. 1.

For å kunne innvilges sentral godkjenning må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i byggesaksforskriften (SAK10) del 3, dvs. kap. 9 tom. Kap. 13, jf plan-‐ og bygningsloven § 22-‐1. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl § 22-‐1, 2. avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ifølge byggesaksforskriften § 11-‐1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Ved søknad om sentral godkjenning skal foretaket dokumentere sitt praksis ved en oversikt over referanse prosjekter eller på annen måte. Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til omsøkte godkjenningsområder, og at den har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan-‐ og bygningsloven, jf SAK 11-‐3 og 11-‐4.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997, innebærer ikke at det ligger innebygget noen automatisk fornyelse. De tidligere godkjenningsområder var dels rettet mot samordning av aktørene i byggesaken (SAM) , dels uten forankring til spesifikke fagområder, slik som ny byggesaksforskrift (SAK10) forutsetter. Det er kravene som på søknads tidspunktet er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige fagutdannelse, samt at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise hva angår omsøkt funksjon og fagområde.

Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner), i ttkl. 1

Godkjenningsområdet omfatter komplett prosjektering av alle relevante fagområder i et tiltak. For de oppgaver som utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering og ansvar for grensesnittene. Der det benyttes underkonsulenter under foretakets ansvar som overordnet prosjekterende, skal disse oppfylle både kvalifikasjons-‐ og systemkrav som følger av SAK10.

Godkjenningsområdet omfatter også utomhusprosjektering og plassering av tiltaket, samt ansvar for prosjektering av tilhørende tekniske installasjoner. Det vises for øvrig til forskriftsveileder til § 13-‐5, 2. avsnitt, bokstav a.

For å få innvilget sentral godkjenning innen Overordnet ansvar for prosjektering, ttkl. 1, kreves det ifølge. Veiledningen til SAK10 § 11-‐1 – slik denne utrykker gjeldende forvaltningspraksis – utdannelse tilsvarende mesterbrev/teknisk fagskole med fagplan for relevant linjefag samt 4 års praksis med prosjekteringsledelse.

Foretaket Per Birger Kulseth har dokumentert sine kvalifikasjoner med fagbrev i tømrerfaget samt 32 års praksis i yrket. Anbefalt utdanningsnivå etter veilederens § 11-‐1 er imidlertid kun

Side 4

veiledende, og Klagenemndas praksis åpner for at særlig kvalifiserende praksis kan kompensere for manglende utdanningsnivå.

Vurderingstema vil da være om foretaket har dokumentert tilstrekkelig praksis til kompensasjon for manglende utdanningsnivå.

Foretakets praksis tilknyttet prosjekteringsansvaret er dokumentert ved ni referanseprosjekter i tiden 1999 – 2011. Tiltakene er stort sett relatert til restaurering av eldre bolighus med tilbygg, oppføring av hytter, påbygg/ombygging av bolighus, tilbygg hytte og våningshus, de fleste i Selbu kommune. Etter Klagenemndas vurdering er ingen av nevnte tiltak representative for praksis innen Overordnet ansvar for prosjektering, slik gjeldende forvaltningspraksis utrykker.

Foretaket har ikke i søknaden eller i klagen dokumentert relevant praksis for dette fagområdet. Følgelig kan ikke praksis uten relevans til fagområdet vurderes som kompensatorisk for manglende utdanningsnivå. Vilkårene for sentral godkjenning er dermed ikke oppfylt.

Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1

Når det gjelder kontrollfunksjonen er denne endret som følge av nytt regelverk som trådte i kraft 01.07.2010. Kvalitetssikring av egne arbeider (tidl. egenkontroll) er etter nytt regelverk del av ansvarlig prosjekterende og utførendes oppgaver, jf byggesaksforskriften §§ 12-‐3 og 12-‐4.

I flg. byggesaksforskriften § 13-‐5, femte ledd kan sentral godkjenning gis for funksjonen kontrollerende i ttkl. 1, 2 og 3, herunder for området ”Overordnet ansvar for kontroll” jf. bokstav a. Foretak med sentral godkjenning innen dette området er kvalifisert for å påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse, og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket.

Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings-‐ og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang.

Kvalifikasjonskrav til sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll er ytterligere fordypet i Veileder til byggesaksforskriften § 11-‐1 med vedlegg ”Hjelpemiddel til vurdering av fagkompetanse”. For ovennevnte kontroll området i ttkl. 1 skal det dokumenteres utdanning som svarer til mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag, samt 4 års praksis som oppfyller de generelle praksiskrav jf § 11-‐4.

Anbefalt utdanningsnivå etter veiledning til § 11-‐1 er imidlertid kun veiledende, og

Side 5

Klagenemndas praksis åpner for at særlig kvalifiserende praksis kan kompensere for manglende utdanningsnivå.

Foretaket Per Birger Kulseth har fagbrev i tømrerfaget, samt lang yrkeserfaring. Det er fremlagt 17 referanseprosjekter der foretaket var bl.a. ansvarlig kontrollerende for egen prosjektering og/eller for utførelse. I forbindelse med klagen er det fremlagt to referanseprosjekter fra nyere tid, der foretaket har utøvet kontroll for utførelse av egne arbeider og av andres utførende i byggeprosessen. Det dreier seg om et tilbygg til fritidsbolig/hytte, og et tilbygg til eldre våningshus, begge i Selbu kommune. Foretakets beskrivelse av utført kontroll med andres arbeider angir ikke hvilke relevante fagområder og grenseflater som var kontrollert, heller ikke om krav som stilles til gjennomføring av kontrollen etter SAK10 §§ 14-‐6 og 14-‐7 var ivaretatt.

Etter Klagenemndas vurdering oppfyller ikke referanseprosjektene i tilstrekkelig grad krav om praksis tilknyttet til kontroll, slik som beskrevet i Veileder til forskriftens § 13-‐5, femte ledd, bokstav a. Videre har foretaket ikke vist til referanseprosjekter som samlet kan kompensere for manglende utdanningsnivå for det påklagde godkjenningsområdet. Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1, jf SAK10 § 11-‐1.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Per Birger Kulseth verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for Overordnet ansvar for prosjektering, ttkl. 1 og Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 1

Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge.

Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26.03.2010 nr. 488 er oppfylt.

Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for de påklagede godkjenningsområdene.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften § 13-‐9.

Side 6

Sak 22/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Rojo Arkitekter AS (godkjenningsnr. 2012/9042).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder delvis avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:

• Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 3 I brev av 09.10.2012 ble vedtaket påklaget ved Sondre N. Andvik. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn


I vedtak datert 27.09.12 avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget:

• Søker i ttkl. 3

• Prosjektering av arkitektur, ttkl. 3

• Prosjektering av bygningsfysikk, ttkl. 2


• Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, ttkl. 2

• Oppmålingsteknisk prosjektering, ttkl. 2

• Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, ttkl. 1


Begrunnelsen for avslaget innen overordnet kontrollområdet, ttkl. 3 var at foretaket ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert praksis knyttet opp mot det søkte godkjenningsområdet, jf byggesaksforskriften kap.14, og veiledningen til byggesaksforskriften § 13-5, femte ledd bokstav a.

Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for de omsøkte godkjenningsområdene, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 11-1 og 11-2.

Direktoratet har tatt klagen delvis til følge og innvilget i omgjøringsvedtak av 15.05.13 godkjenningsområdene: Prosjektering av utearealer og landskapsutforming og oppmålingsteknisk prosjektering, begge ttkl. 2. Det er ved avgjørelsen sett hen til referanseprosjektene vedlagt søknaden, med tilleggsopplysninger i forbindelse med

Side 7

klagen. Vurderingstema vil dermed være om foretaket Rojo Arkitekter AS har tilstrekkelig dokumentert nødvendige kvalifikasjoner hva angår godkjenningsområdet ”Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 3”


I klagen mener foretaket å kunne vise til lang og relevant praksis innen de avslåtte godkjenningsområder. Foretaket hevder at det har nødvendige kvalifikasjoner. Det vises til referanseprosjektene oppgitt i søknaden om sentral godkjenning, med utdypning av omfang og relevans for det enkelte fagområde.

Når det gjelder ”Overordnet ansvar for kontroll”, viser foretaket til kommunens praktisering av krav til uavhengig kontroll på fagområder som estetikk, funksjonalitet, tilgjengelighet og universell utforming. Da det pr. i dag ikke finnes egne kontrollområder for slik kontroll, ser foretaket seg nødt til å søke om sentral godkjenning for overordnet kontroll, og på den måten ”slippe å søke om lokal godkjenning i byggesaker”. Foretaket mener seg godt kvalifisert til å påta seg uavhengig kontroll innen de enkelte fagområder, og at disse vil bli definert i foretakets system. På denne bakgrunn bes direktoratet om en revurdering av avslaget innen ”Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 3´”.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdet overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 3.

Ifølge byggesaksforskriften § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet.” Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt jf forskriftens § 11-4 andre ledd på om foretakets praksis er :

- oppdatert - praksisens varighet - praksisens tilknytning til godkjenningsområdet - om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser

gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

Overordnet ansvar for kontroll, ttkl. 3

I flg. byggesaksforskriften § 13-5, femte ledd kan sentral godkjenning gis for funksjonen kontrollerende i ttkl. 1, 2 og 3, herunder for området ”Overordnet ansvar for kontroll” jf. bokstav a. Foretak med sentral godkjenning innen dette området er kvalifisert for å påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse

Side 8

av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse, og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket.

Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang.

Kvalifikasjonskrav til sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll er fortolket i veileder til byggesaksforskriften (SAK10) § 11-1 med vedlegg ”Hjelpemiddel til vurdering av fagkompetanse”. For ovennevnte kontrollområde skal det dokumenteres utdanning på universitetsnivå som svarer til siv.ing. , master arkitektur eller tilsvarende, samt 8 års relevant praksis for å oppfylle de generelle praksiskrav jf § 11-4.

Foretaket Rojo Arkitekter AS har ansatte med utdannelse som siv.arkitekt/arkitektnivå og oppfyller dermed utdanningskravet for overordnet ansvarlig for kontroll i tiltaksklasse 3.

Praksiskravet er dokumenter ved to referanseprosjekter: Kontorbygg i Brattørkaia 15 og 16, og nybygg boliger og næring i Dyre Halses gt. 18, begge i Trondheim kommune. Det er ved søknaden vedlagt kopi av igangsettingstillatelse trinn III for det ene prosjektet, samt kopi av igangsettingstillatelse trinn I for det andre. Begge tiltak var under bygging og ikke avsluttet. Av dokumentasjonen fremgår det at foretaket hadde ansvarsrett innen uavhengig kontroll av prosjektering for fagområdene: sikkerhet i bruk, forurensing/radon, fukt, brukbarhet/universell utforming, jf TEK 07.

Slik Klagenemnda vurderer praksisdokumentasjonen, ligger arbeidene foretaket viser til i tiltaksklasse 3 for de vesentlige fagområdene, jf. veiledning til SAK10 § 13-5.

I forhold til krav om praksislengde for ttkl. 3 har foretaket dokumentert vesentlig kortere praksisvarighet innen kontroll av prosjektering utført av andre foretak enn 8 år, jf vedlegg til veiledningen til § 11-1.

Dokumentert praksis skal ha tilknytning til kontroll av både prosjektering og utførelse Foretakets praksis innen prosjekteringskontroll alene er ikke tilstrekkelig, jf forskriftens § 13-5, femte ledd, bokstav a og veiledning til denne:

”…gjennomføring av kontroll skal være helhetlig og gjennomgående, og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse”.

Følgelig kan man ikke se at dokumentert praksis innen kontroll av prosjektering for enkelte fagområder er tilstrekkelig relevant smh gjeldende krav i byggesaksforskriften.

Klagenemnda finner at dokumentert praksis i to referanseprosjekter ikke er tilstrekkelig hva angår praksis omfang og innhold, herunder krav til at kontrollen

Side 9

skal være helhetlig, gjennomgående og tverrfaglig av både prosjektering og utførelse, jf SAK10 §§ 14-6 og 14-7.

Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for den påklagde påklagede godkjenningsområdet.

Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. byggesaksforskriften § 13-9.

Sak 23/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Abyggboligtakst Ingvar Dagfinn Soltvedt (godkjenningsnr. 2012/3582).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder vedtak av 21.03.2012 om avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:

• Søker i tiltaksklasse 2

• Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av miljøsanering. i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

• Utførelse av overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2

• Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2

• Utførelse av arbeid på bevaringsverdige byggverk i tiltaksklasse 2

• Utførelse av riving og miljøsanering. i tiltaksklasse 2

• Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

• Kontroll av overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2

• Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 2

• Kontroll av lufttetthet (i nye boliger) i tiltaksklasse 1

• Kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

• Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

• Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2

Side 10

Vedtaket ble påklaget av foretaket ved Ingvar Dagfinn Soltvedt. Klagen er registrert den13.04. 2012 og er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn

Direktoratet for byggkvalitet mottok 13.02.2012 søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett.

I vedtak datert 21.03.2012 avslo direktoratet delvis søknad om sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområder ble innvilget:






• Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2





• Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2




• Utførelse av riving og miljøsanering. i tiltaksklasse 2

• Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

• Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2


• Kontroll av lufttetthet (i nye boliger) i tiltaksklasse 1



Side 11

• Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslagene var at referanseprosjektene ikke dekket/definerte de omsøkte godkjenningsområdene og/eller tiltaksklassene. Kravene til dokumentasjon i byggesaksforskriften, SAK10, §§ 11-1. og 11-2. var ikke oppfylt.

For godkjenningsområdene:





• Prosjektering av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 var avslaget i tillegg begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert nødvendig utdanningsnivå og relevant praksis.

Kravene til dokumentasjon i SAK 10 §§ 11-1 og 11-2 avsnitt, slik disse er nærmere beskrevet i veiledningen til bestemmelsen som uttrykk for gjeldende forvaltningspraksis, var ikke oppfylt.


Klagen er omfattende, men lite konkret i forhold til vedtakets begrunnelser for avslagene. Det anføres at klagerens mangeårige praksis og tilleggsutdannelser, samt tidligere virksomhet er lite vektlagt. Det opplyses at foretaket på telefon med direktoratet fikk bekreftet at innsendte dokumenter var komplett for vurdering. Videre opplyses det at klageren for mer enn 30 år siden bygget opptil flere store arkitekttegnede boliger. For øvrig vises til klagen.

Vurdering

Klagenemndas vurderinger og vedtak skal følge det regelverket som til enhver tid er fastsatt av Stortinget og departementet.

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder de påklagede godkjenningsområdene, med unntak av kontroll av lufttetthet i nye boliger i tiltaksklasse 1.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1.1 avsnitt og SAK 10 § 9-1.1.avsnitt. Det fremgår videre av pbl § 22-1.2 avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige kvalifikasjonene.

Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav

Side 12

som er satt i plbl og forskriftene.

Iflg SAK10 § 13-2 skal det ved søknad om sentral godkjenning vedlegges dokumentasjon som viser at kravene i forskriften er oppfylt. I kommentarene til bestemmelsen er det presisert at søknaden om sentral godkjenning skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at direktoratet kan behandle søknaden og fatte vedtak.

Iflg SAK10 § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse (utdannelse og praksis) som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”.

Iflg SAK 10 § 11-3 skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Iflg SAK10 § 11-4.1 kreves det at utdanning og praksis må være relevant i forhold til det omsøkte godkjenningsområdet. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK10 § 11-4.2 ledd.

Lister med en kortfattet oversikt over de ulike tiltakene hvor foretaket har hatt oppdrag oppfyller således ikke kravene til dokumentasjon i SAK10 §§ 11-3.3. og 11-4.2. Det samme gjelder enkeltstående attester med generelle beskrivelser av arbeidsområder.

Samlet innebærer overnevnte bestemmelser at referanseprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr pbl § 22-1.2 avsnitt.

Søker i tiltaksklasse 2

Foretaket fikk i vedtak av 21.03.2012 sentral godkjenning for søkerfunksjonen i tiltaksklasse 1, men avslag på tiltaksklasse 2 p.g.a mangelfulle referanseprosjekter.

Oppgavene og ansvaret til ansvarlig søker bestemmes av pbl. § 23-4 og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften § 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklassen for søkerfunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige foretak som skal koordineres og hvor mange av ansvarsoppgavene i byggesaksforskriften § 12-2 som er aktuelle for saken. Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet i prosjekterings- og utførelsesfasen er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene for prosjektering og utførelse er oppsplittet og krever koordinering.

Kompetansekravene iflg veiledningen til SAK10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis er mesterbrev og 6 års dokumentert praksis med søkefunksjonen

Side 13

i tiltaksklasse 2.

Søkeren har mesterbrev som tømrer. Utdannelseskravet er dermed innfridd.

Foretaket har fått innvilget omsøkte godkjenningsområde i tiltaksklasse 1. Når det gjelder tiltaksklasse 2 har foretaket ikke fremlagt tilstrekkelige referanseprosjekter som i innhold og krav til tidsmessig erfaring oppfyller kravene til referanseprosjekter, slik disse fremgår av SAK10 § 11-3.3, jf § 11-4. Det er dermed heller ikke beskrevet praksis fra søkers ansvar og oppgaver slik disse fremgår i § 12-2. Den oppstilling som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.

Foretaket har således ikke dokumentert at det har tilstrekkelig og relevant praksis fra dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2.

Søker for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2

Det er opplyst på direktoratets søknadsskjema at det er mulig å søke på dette i godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2. Dette er ikke korrekt. Godkjenningsområdet for våtrom finnes kun i tiltaksklasse 1. Og da som samlet godkjenningsområde som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Det må derfor søkes og gis godkjenning samlet for de nevnte funksjoner for dette godkjenningsområdet. Godkjenningsområdet omfatter også valg av produkter.

Problemstillingen er hvorvidt foretaket oppfyller vilkårene for å kunne innvilges sentral godkjenning i tiltaksklasse 1.

For å bli prekvalifisert for dette godkjenningsområdet må foretaket beherske det vesentlige av oppgavene innenfor området. Det er anledning til å benytte underentreprenører for deler av arbeidene. Arbeid med våtrom i boliger og tilsvarende ligger i tiltaksklasse 1 for prosjektering og utførelse. Dette innebærer at kvalifikasjonskravet for godkjenningsområdet ligger på nivå med mesterbrevutdanning/teknisk fagskole eller liknende. Godkjenningsområdet omfatter alle nødvendige tilhørende arbeider for gjennomføring av et våtrom. Aktuelle fagområder vil være tømmer, murarbeider, membran- og flisarbeider og rør- og sanitærinstallasjoner. Foretaket oppfyller utdannelseskravet. I tillegg kreves det fire års dokumentert praksis som henholdsvis søker, ansvarlig prosjekterende og utførende. Det er ikke fremlagt referanseprosjekter som dekker disse funksjonene for dette godkjenningsområdet. Det er innsendt en kortfattet oversikt hvor foretaket har søkt om våtrom i et tilbygg til en bolig i Apeltunveien 60 i Fana. Dette er kun en opplysning, ikke en redegjørelse for foretakets faglige tilknytning til referanseprosjektet og oppfyller ikke derfor kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon. Foretaket har således ikke dokumentert at det har relevant praksis, jf SAK10 §§ 11-1, 11-2, 11-3.3. og 11-4. Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg, eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet overordnet ansvar for prosjektering omfatter komplett

Side 14

prosjektering av alle relevante fagområder for et tiltak. For de oppgaver som utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene. Der det benyttes underkonsulenter skal disse oppfylle både kvalifikasjons- og systemkrav som følger av byggesaksforskriften. Overordnet ansvar for prosjektering av bygning, anlegg eller konstruksjon, omfatter også utomhusarbeider og plassering av tiltaket, samt ansvar for prosjektering av tilhørende tekniske installasjoner. Prosjektering av tiltak med middels vanskelighetsgrad/kompleksitet, og hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2 omfattes. Likeså prosjektering av sikringstiltak for utførelse. Eksempler på bygninger der prosjekteringen kan ligge i tiltaksklasse 2 kan være:

• bygninger med boenhet med 3 – 5 etasjer • middels store arbeidsbygg og lagerbygg (inntil 5 000 m2) med enkel

planløsning

Prosjektering av tekniske installasjoner med mellomstor vanskelighetsgrad eller kompleksitet i bygg- eller anleggstiltak, hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2 omfattes. Eksempler på tekniske installasjoner der prosjekteringen kan ligger i tiltaksklasse 2 kan være:

• sanitærinstallasjon med tilhørende rørsystem og stikkledninger i bygninger i inntil 5 etasjer, samt alle typer slukkeinstallasjoner i byggverk i brannklasse 2,

• varmeanlegg, • heis inntil 8 etasjer uten brannkrav,

Prosjektering av anlegg eller konstruksjon med middels vanskelighetsgrad/kompleksitet, hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2 omfattes. Oppgaven omfatter prosjektering med middels vanskelighetsgrad eller kompleksitet hvor ytelser fastsatt i byggteknisk forskrift og veiledning legges til grunn. Oppgaven omfatter prosjektering av sikringstiltak for utførelse. Eksempler på anlegg eller konstruksjon der prosjekteringen ligger i tiltaksklasse 2 kan være:

• infrastruktur som vann-, avløps- og overvannsledninger inntil 200 pe, • veier og parkeringsplasser i tettbygd utbyggingsområde, • rense- eller vannforsyningsanlegg (inntil 200 pe),

Kompetansekravene for å få sentral godkjenning for det omsøkte området er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse fra ingeniørhøyskole med relevant fagkrets og 6 års dokumentert praksis med

Side 15

prosjekteringsledelse.

Søkeren har mesterbrev i tømring. Denne utdannelsen oppfyller ikke kravet til utdannelse. I tillegg har søkeren vedlagt dokumentasjon på at han er takstingeniør, en tittel som ikke oppfyller kravene til ingeniør på Høyskolenivå. Det er videre innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Denne kompetansen oppfyller ikke kravene for det omsøkte området. Utdannelseskravet er således ikke oppfylt. Det er heller ikke fremlagt referanseprosjekter som i innhold og tidsperspektiv oppfyller kravene til referanseprosjekter for omsøkte godkjenningsområde. Den oppstilling som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.

Foretaket har derfor ikke dokumentert at det har nødvendig utdannelse og praksis, jf SAK 10 §§ 11-1, 11-2.2.,11-3.3, og 11-4.

Prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 2 Det dreier seg her om utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning.

Godkjenningsområdet omfatter:

• tiltak for å ivareta sikkerhet ved rømning og sikkerhet for slukkemannskap, • tiltak for å ivareta sikkerhet mot brann- og røykspredning, • tiltak for å sikre materielle verdier.

I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6, og for byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4. Jfr byggteknisk forskrift TEK10 § 7-22 om disse klassifikasjonene. Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-1 andre ledd bokstav a. Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse fra ingeniørhøyskole og 6 års dokumentert praksis med brannkonsept i henhold til kravene i teknisk forskrift. Høyeste utdannelse i foretaket mesterbrev i tømring. I tillegg har søkeren vedlagt dokumentasjon på at han er takstingeniør. Denne tittelen oppfyller ikke kravene til ingeniør på Høyskolenivå. Det er videre innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Denne kompetansen dekker ikke kravet for det omsøkte området. Utdannelseskravet er dermed ikke oppfylt. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis. Den oppstilling som er oversendt

Side 16

klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.

Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har nødvendig utdannelse og praksis, jf SAK 10 §§ 11-1, 11-2.2.,11-3.3, og 11-4.

Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

Fagområdet omfatter prosjektering av byggverkets totale stabilitet under oppføring og i bruk, og dimensjonering av bærende elementer, herunder fundamenter, vegger, søyler, dekker og takkonstruksjoner. Bæresystem skal dimensjoneres for standard laster, naturpåkjenninger og ulykkeslaster. Godkjenningsområdet omfatter også utarbeidelse av eventuelle utredninger vedrørende behov for sikringstiltak ved oppføring og ved bruk av tiltaket. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering ved ombygging. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet prosjektering av konstruksjonssikkerhet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon i pålitelighetsklasse 2 og 3 iht NS-EN 1990 +NA., hvor dimensjonering skjer etter lineære beregningsmodeller. Dimensjoneringen skjer etter anerkjente beregningsmetoder ved sikre data for grunnforhold og produkter, og baseres på standardlaster og naturpåkjenninger. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

• boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (t.o.m. 5 etg.), • middels store endringer av eksisterende byggverk i tiltaksklasse 2 og 3 som

medfører endringer av konstruksjon

Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse fra ingeniørhøyskole og 6 års dokumentert praksis med konstruksjoner av byggverk (i pålitelighetsklasse 2). Høyeste utdannelse i foretaket mesterbrev i tømring. I tillegg har søkeren vedlagt dokumentasjon på at han er takstingeniør. Denne tittelen er som nevnt ikke beskyttet og oppfyller ikke fagkravet på Høyskolenivå. Det er i tillegg innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Dette er ikke kompetanse som oppfyller kravet for det omsøkte området. Utdannelseskravet er dermed ikke oppfylt. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis. Den oppstilling som er oversendt direktoratet oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.

Foretaket har således ikke dokumentert at det har nødvendig utdannelse og praksis, jf SAK 10 §§ 11-1, 11-2.2.,11-3.3, og 11-4.

Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift (TEK10): energi,

Side 17

strålingsmiljø og fukt. Grunnlaget for dokumentasjon fremgår i detalj av norsk standard og forskrift. I tiltaksklasse to omfatter dette godkjenningsområdet prosjektering av bygningsfysikk (energi, strålingsmiljø og fukt) i nybygg eller ved endring av eksisterende bygninger med 3 – 5 etasjer. Prosjekteringen skjer i samsvar med energitiltaksmetoden eller energirammemetoden. Eksempler på tiltak i denne klassen:

• boligblokker, større kontor-, og forretningsbygg, • barnehager, skoler, helseinstitusjoner, arbeids- eller overnattingsbygg, • middels store salgs- og forsamlingslokaler,

Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse fra ingeniørhøyskole og 6 års dokumentert prosjekteringspraksis innen dette fagområdet. Høyeste utdannelse i foretaket mesterbrev i tømring. I tillegg har søkeren vedlagt dokumentasjon på at han er takstingeniør. Den utdannelsen tilsvarer ikke ingeniør på Høyskolenivå. Det er innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Dette er ikke kompetanse som er relevant for det omsøkte området. Utdannelseskravet er dermed ikke oppfylt. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis. Den oppstilling som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.

Foretaket har således ikke dokumentert at det har nødvendig praksis, jf SAK 10 §§ 11-1, 11-2.2.,11-3.3, og 11-4.

Prosjektering av miljøsanering i tiltaksklasse 2 Fagområdet omfatter kartlegging av farlig avfall ved riving, rehabilitering eller vesentlig ombygging av eksisterende byggverk, og på basis av dette utarbeide avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse.

Tiltaksklassen for godkjenningsområdet vil være avhengig av vanskelighetsgraden av selve kartleggingen av farlig avfall og mengden av rivingsmaterialer byggetiltaket vil generere.

I tiltaksklasse 2 omfatter dette godkjenningsområdet prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 400 m2 og mindre enn 2 000 m 2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse fra ingeniørhøyskole og 6 års dokumentert prosjekteringspraksis innen dette fagområdet, det vil si relevant praksis med miljøsanering av bygninger med BRA over 400 m2. Høyeste utdannelse i foretaket er

Side 18

som nevnt mesterbrev i tømring. I tillegg har søkeren vedlagt dokumentasjon på at han er takstingeniør, en utdannelse som ikke oppfyller kravene til ingeniør på Høyskolenivå. Det er innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Denne kompetansen er ikke relevant for det omsøkte området. Utdannelseskravet er dermed ikke oppfylt. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.


Prosjektering av våtromsarbeid tiltaksklasse 1 Foretaket søkte om sentral godkjenning for våtromsarbeid i tiltaksklasse 2. Denne tiltaksklassen finnes ikke når det gjelder våtrom.

I tiltaksklasse 1 omfatter godkjenningsområdet ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for våtrom. Det er dermed et felles godkjenningsområde for våtrom for disse funksjonene. Det må søkes og gis godkjenning innenfor alle de nevnte funksjoner samlet for dette godkjenningsområdet. Klagenemnda viser her til drøftelsen av søkerfunksjonen for våtrom ovenfor. Som det der fremgår, er det ikke fremlagt referanseprosjekter som dekker disse funksjonene for dette godkjenningsområdet samlet, slik SAK10 legger opp til.


Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2

Overordnet ansvar for utførelse omfatter komplett utførelse av alle relevante fagområder for et tiltak, uavhengig av om oppgavene utføres av egne ansatte eller andre foretak. Der det benyttes underentreprenører skal disse oppfylle både kvalifikasjons- og systemkrav som følger av byggesaksforskriften. Der det benyttes underentreprenør har foretaket med ansvarsrett også ansvar for å styre disse og ansvar for grensesnittene. Overordnet ansvar for utførelse av bygning, anlegg eller konstruksjon, omfatter også utomhusarbeider og plassering av tiltaket, samt ansvar for utførelse av tilhørende tekniske installasjoner. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet middels store eller kompliserte tiltak inkludert tilhørende utomhusarbeider og planlegging av sikringstiltak, hvor utførelsen normalt ligger i tiltaksklasse 2. Godkjenningsområdet omfatter tekniske

Side 19

installasjoner. Eksempler på overordnet ansvar for utførelse av bygninger i tiltaksklasse 2 kan være oppføring eller vesentlig endring av:

• boligblokker med middels kompleksitet (inntil 5 etg.) • parkeringshus med middels kompleksitet (inntil 5 etg.)

Eksempler på overordnet ansvar for utførelse av konstruksjon eller anlegg i tiltaksklasse 2 kan være utbygging eller vesentlige endringer av:

• ledninger; vannledning inntil 200 mm, avløpsledninger inntil 400 mm og overvannsledninger inntil 400 mm,

• parkeringshus med middels kompleksitet (inntil 5 etg) • fjellhall som lagringsplass, middels store kulverter eller tunneler for tofeltsveier inntil

7 m kjørebredde, brukonstruksjoner (10 – 30 m spennvidde),

Eksempler på overordnet ansvar for utførelse av teknisk installasjon i tiltaksklasse 2 kan være utbygging eller vesentlige endringer av:

• sanitærinstallasjon med tilhørende rørsystem og stikkledning, samt alle typer slukkeanlegg i tiltaksklasse 2,

• installasjon av varmeanlegg inntil 100 kW innfyrt effekt (oppgaven omfatter installasjon av varmepumpe eller fyringsenhet med tilhørende rørsystem og plassering av brenseltank),

Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev og og 3 års dokumentert praksis innen byggledelse på bygg i tiltaksklasse 2, jfr eksemplene ovenfor.

Søkeren har mesterbrev i tømring, og kravet til utdannelse er dermed oppfylt.

Det er derimot ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis i denne tiltaksklassen. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon til spesifikasjon og faglig redegjørelse. Det samme er tilfellet med enkeltstående attester. Det vises til bestemmelsene.


Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2

Foretaket fikk sentral godkjenning for dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1 i vedtak av 21.03.2012. Avslaget på godkjennelse i tiltaksklasse 2 var begrunnet med manglende referanseprosjekter.

Godkjenningsområdet omfatter oppføring og endringsarbeider av byggverk med

Side 20

liten vanskelighetsgrad, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og andre tømrerarbeider med tilsvarende vanskelighetsgrad. Alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning omfattes av godkjenningsområdet, f.eks. betongarbeider og murarbeider for småhus i tiltaksklasse 1, montering av produkter, bygningselementer, taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) mm. Oppgaver som inngår i godkjenningsområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger og takkonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet oppføring og vesentlig endringsarbeider av bygning med boenhet og flere enn 3 etasjer, og bygning for publikum og arbeidsbygning med 3 og 4 etasjer, samt andre trekonstruksjoner av tilsvarende kompleksitet. Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev og 3 års dokumentert praksis innenfor dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2.


Det er ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis for dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon. Det samme er tilfellet med de attestene som er innsendt. Som nevnt skal referanseprosjektene være en redegjørelse av det faglig relevante innholdet i byggetiltaket, der foretakets kvalifikasjoner innenfor det aktuelle godkjenningsområdet dokumenteres, jf også SAK10 § 11-4 om vurderingen av praksis.


Utførelse av arbeid på bevaringsverdige byggverk i tiltaksklasse 2

Fagområdet omfatter arbeider (restaurering/bevaring) på byggverk med ulik grad av juridisk vernestatus. Med juridisk vernestatus menes enkeltbygninger eller bygningsmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet gjennom pbl. kapittel 11 eller 12, kirkerundskrivet eller andre bestemmelser. Godkjenningsområdet omfatter også tiltak på byggverk som åpenbart fyller kriteriene for tilsvarende formelt vern. Arbeid på bevaringsverdige byggverk omfatter arbeid med alle typer materialer og innenfor en rekke håndverksfag, slik som murer, tømrer, snekker, blikkenslager, taktekker og maler. Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier og skal derfor vernes

Side 21

både som en del av vår kulturarv og identitet som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Restaurering av slike tiltak kan omfatte både konstruktive og ikke konstruktive (dekorative) deler. Plassering i tiltaksklasse for arbeider på bevaringsverdige byggverk vil være avhengig av arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad og byggverkets verneverdi og autentisitet. Det er en forutsetning at foretak som søker sentral godkjenning innen dette området har kjennskap til bygningens tekniske oppbygging, utseende og egenskaper. Kravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev og 3 års dokumentert praksis innenfor dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2.


Det er derimot ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis som dekker det godkjenningsområdet som er beskrevet ovenfor. Attesten fra firmaet RE-BO AS hvor Soltvedt jobbet fra 1987 til 1990 er for lite utfyllende til å dekke kravene til referanseprosjekter. Den oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til nevnte dokumentasjon.


Utførelse av riving og miljøsanering i tiltaksklasse 2 Fagområdet riving og miljøsanering omfatter sanering og forsvarlig sluttbehandling av farlig avfall iht. miljøsaneringsbeskrivelsen samt håndtering av rivingsmaterialer for ombruk, gjenvinning, energiutnyttelse og forsvarlig sluttbehandling iht. avfallsplan. Godkjenningsområdet omfatter også oppgaver ved tiltak på eksisterende byggverk (rehabilitering). I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet riving og miljøsanering av bygning med BRA større enn 400 m2 og inntil 2 000 m 2 og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk. I tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger gjelder en øvre arealgrense på 1 000 m 2. Det kreves iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev og 3 års dokumentert praksis innenfor dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2.


Det er ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis innenfor dette godkjenningsområdet, jfr beskrivelsen ovenfor. Referanseprosjektene må i tillegg dokumentere at foretaket har gjennomføringsevne innenfor vedkommende

Side 22

godkjenningsområde. Dette synes vanskelig med hensyn til hva som kreves innenfor dette godkjenningsområdet, da det kun er en ansatt i foretaket. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.


Utførelse av våtromsarbeid i tiltaksklasse 2 Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det ved en feil på direktoratets søknadssider opplyst at dette godkjenningsområdet finnes i tiltaksklasse 2. Det riktige er at den finnes kun i tiltaksklasse 1. Det gis kun en samlet godkjenning for dette området, i tiltaksklasse 1. Jf om dette under prosjektering av våtrom ovenfor. Foretaket har ikke fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at det har utført søknader, prosjektering eller arbeider på våtrom i 4 år.


Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2

Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll er kvalifisert for å kunne påta seg uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket. Sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Dette må dokumenteres i søknaden. Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontrollen skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse. (Se særlig SAK10 § 14-7 tredje og fjerde ledd.) Ansvarsrett for overordnet kontroll forutsetter med andre ord kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse. Godkjenning for overordnet ansvar forutsetter en særlig god prosess og systemforståelse. Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2.

Side 23

For å kunne innvilges sentral godkjenning for dette området, må foretaket dokumentere erfaring med kontroll av prosjekterings- og utføringsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 9-11, jf veilederen for uavhengig kontroll, kapittel 10.

Utdannelseskravet for overordet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 er ingeniørnivå. Søkeren har mesterbrev i tømring. I tillegg er det vedlagt bekreftelse på at han Soltvedt er utdannet takstingeniør. Denne utdannelsen oppfyller ikke kravet til ingeniør på Høyskolenivå. Det er videre innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Denne kompetansen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppfylle utdannelseskravet. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt.

Iflg kommentarene til SAK10 § 13-5.5 bokstav a, er det en forutsetning for å kunne innvilges sentral godkjenning for dette godkjenningsområdet at foretaket har relevant praksis fra både prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse. I tillegg kreves rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Også sistnevnte forhold må dokumenteres.

Det er ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis innenfor prosjektering og prosjekteringsledelse og utførelse/byggeledelse i denne tiltaksklassen innenfor det omsøkte godkjenningsområdet. Det er heller ikke dokumentert at foretaket har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, noe som er nødvendig for å sikre at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.


Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 2 Dette godkjenningsområdet finnes kun i tiltaksklasse 1, jfr om dette ovenfor. Problemstillingen er hvorvidt foretaket oppfyller vilkårene for å få sentral godkjenning i tiltaksklasse 1. Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av fuktsikring ved nybygging og søknadspliktig ombygging av våtrom i alle boliger samt for fritidsboliger med mer enn en boenhet. Byggesaksforskriften § 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet. Når det gjelder fuktsikring av våtrom er det først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Kontroll av våtrom foretas når våtrom er tilnærmet ferdigstilt. Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter:

Side 24

• plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert • visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk • synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv • samsvar mellom spesifikasjon av produktene for membran, slukmansjett og

sluk og produkter som er benyttet • bekreftelse i produktdokumentasjon av samvirke mellom produktene

membran, slukmansjett og sluk

Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 10 og 11, jf veilederen for uavhengig kontroll, kap 10. Kvalifikasjonskravet er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev samt fire års praksis med henholdsvis prosjektering og utførelse i minst 2 år, samt kontroll av andres arbeider innenfor dette godkjenningsområdet i minst 2 år.

Søkeren har mesterbrev, og den utdannelsesmessige delen av kravet er dermed innfridd. Søkeren har derimot ikke fremlagt dekkende referanseprosjekter for henholdsvis prosjekterings- utførings- og kontrollfunksjonen slik SAK10 § 11-3 krever. Det er f.eks ikke innsendt tilstandsrapporter eller salgsrapporter hvor det er dokumentert kontroller av våtrom. Den oppstilling over referanseprosjekter som er oversendt klagenemnda oppfyller ikke kravene i §§ 11-3 og 11-4 til ovennevnte dokumentasjon.


Kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. I prosjektering av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres. For utførelse skal kontroll av bygningsfysikk omfatte byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført. For kontrollområder som omfatter både prosjektering og utførelse, vil tiltaksklasse for prosjektering være bestemmende for om fagområdet skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet bygninger med 3-5 etasjer og byggverk med kjølebehov uten soneinndeling.

Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 10 og 11, jf veilederen for uavhengig kontroll, kap 10. Kvalifikasjonskravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. Søkeren har mesterbrev. I tillegg er det vedlagt bekreftelse på at han Soltvedt er utdannet takstingeniør. Denne utdannelsen oppfyller som nevnt ikke kravet til ingeniør på Høyskolenivå. Det er videre innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering

Side 25

av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Dette er ikke kompetanse som er tilstrekkelig for det omsøkte området. Kravet til utdannelse er dermed ikke innfridd.

Det følger av veiledningen til SAK10 § 11-1, at det i tillegg til ovennevnte utdannelse må foreligge dokumentasjon på minst 6 års relevant praksis innenfor prosjektering, samt kontroll av andre foretaks arbeider for å kunne få sentral godkjenning for det omsøkte området. Foretaket har ikke fremlagt slik dokumentasjon.


Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres. For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er utført slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitlighetsklasse 2. Begrepet pålitlighetsklasse var benyttet i tidligere teknisk forskrift av 22.01.1997 nr 33 § 7-31. Begrepet ble benyttet for klassifisering av bærende konstruksjoner og innbefattet sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Inndelingen i klasser var basert på mulige konsekvenser i form av skade på mennesker, uakseptabel skade på dyr, uakseptabel forandring av miljø eller andre uakseptable konsekvenser for samfunnet av at det oppstår brudd i en konstruksjon eller konstruksjonsdel. Pålitlighetsklasse 2 angikk kontor- og forretningsbygninger, skoler, institusjonsbygninger, boliger, master, tårn, siloer og skorsteiner, industrianlegg, fiskerihavner. Pålitlighetsklasse 2 betydde at det var fare for middels store konsekvenser som skade på mennesker, uakseptabel skade på dyr, uakseptabel forandring av miljø eller andre uakseptable konsekvenser for samfunnet ved at det oppstår brudd i en konstruksjon eller konstruksjonsdel. Regelsettet er videreført i noe endret form i nye byggeteknisk forskrift av 26.03.2012 nr 489 (TEK10) kap. 7.

Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 10 og 11, jf veilederen for uavhengig kontroll, kap 10. Kvalifikasjonskravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. Søkeren har mesterbrev. I

Side 26

tillegg er det vedlagt bekreftelse på at han Soltvedt er utdannet takstingeniør. Denne utdannelsen oppfyller som nevnt ikke kravet til ingeniør på Høyskolenivå. Det er i tillegg innsendt kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at han har gjennomgått diverse kurs. Denne utdannelsen dekker imidlertid ikke kravet.

Det følger av veiledningen til SAK10 § 11-1, at det i tillegg til ovennevnte utdannelse må foreligge dokumentasjon på minst 6 års relevant praksis innenfor prosjektering, samt kontroll av andre foretaks arbeider for å kunne få sentral godkjenning for det omsøkte området. Foretaket har ikke fremlagt slik dokumentasjon.


Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4, jf teknisk forskrift § 7-22 om disse klassene. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 10 og 11, jf veilederen for uavhengig kontroll, kap 10. Kvalifikasjonskravet til utdannelse er iflg veiledningen til Sak10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. Utdannelsen i foretaket er mesterbrev. I tillegg er det vedlagt bekreftelse på at han Soltvedt er utdannet takstingeniør, en utdannelse som ikke oppfyller kravet til ingeniør på Høyskolenivå. Det er i tillegg sendt inn kopi av vitnemål fra Høyskolen i Stavanger på grunnkurs i taksering av eiendom, samt at Soltvedt har gjennomgått diverse kurs. Dette er ikke kompetanse som oppfyller kravet til utdannelse for det omsøkte området, jfr også om denne utdannelsen ovenfor.

I tillegg til ovennevnte utdannelse kreves 6 års års dokumentert praksis innenfor området, samt kontroll av prosjektering utført av andre foretak. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at foretaket har slik praksis.


Konklusjon

Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for noen av de påklagede godkjenningsområdene.

Side 27

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. byggesaksforskriften § 13-9.

Sak 24/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Ark. Atle Dahl AS (godkjenningsnr. 2012/6479).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad av 31.05.2012 om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:


• Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2

• Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av Atle Dahl den 12.07.2012. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn





• Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget:



• Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2 All tre avslagene var begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert tilstrekkelig relevant og nødvendig utdanningsnivå. Det vises til vedtaket.

Klagen gjelder alle tre avslagene.


Side 28

Det vises i klagen til at begrunnelsen for avslagene er at foretaket ikke har dokumentert tilstrekkelig og nødvendig utdanning. Klageren anfører at dette er en helt uriktig vurdering og viser til innsendte papirer og referanseliste.

Det påpekes at Dahl har sin utdannelse som arkitektassistent og videre den autodidakke opplæring ved arkitekt H. Wibergs kontor i Bergen, som opplyses å være i perioden 1974 til 1982. Med andre ord en yrkesbasert opplæring. Det anføres videre at etter 1982 har Dahl praktisert faget som b.la seniorarkitekt for bygg i tiltaksklasse 2 og 3 og påpeker at det dreier seg om 30 års praksis. Ut fra dette mener Dahl at det ikke er korrekt å påstå at han mangler relevant og nødvendig opplæring. For øvrig vises til klagen.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem for de påklagede godkjenningsområdene.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1.1 avsnitt og SAK 10 § 9-1.1.avsnitt. Det fremgår videre av pbl § 22-1.2 avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige kvalifikasjonene.

Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i plbl og forskriftene.

Iflg SAK10 § 13-2 skal det ved søknad om sentral godkjenning vedlegges dokumentasjon som viser at kravene i forskriften er oppfylt. I kommentarene til bestemmelsen er det presisert at søknaden om sentral godkjenning skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at direktoratet kan behandle søknaden og fatte vedtak.

Iflg SAK10 § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse (utdannelse og praksis) som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”.


Iflg SAK10 § 11-4.1 kreves det at utdanning og praksis må være relevant i forhold til det omsøkte godkjenningsområdet. Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr.

Side 29

SAK10 § 11-4.2 ledd.

Lister med en kortfattet oversikt over de ulike tiltakene hvor foretaket har hatt oppdrag oppfyller således ikke kravene til dokumentasjon i SAK10 §§ 11-3.3. og 11-4.2. Det samme gjelder enkeltstående attester med generelle beskrivelser av arbeidsområder.

Samlet innebærer overnevnte bestemmelser at referanseprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr pbl § 22-1.2 avsnitt.


Oppgaver og ansvar til ansvarlig søker bestemmes av pbl. § 23-4 og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften § 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklasseplassering for søkerfunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige foretak som skal ha ansvarsrett og koordineres og hvor mange ansvarsoppgaver i byggesaksforskriften § 12-2 som er aktuelle for tiltaket. For tiltak der prosjektering og utførelse ligger i høyere tiltaksklasse, men der ansvarsforholdene er oversiktlige og koordineringsbehovet er lite, vil tiltaksklassen for søkefunksjonen være lav. Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften § 9-3. Ansvarlig søker har ansvar for prosjekteringsledelse og byggeledelse i tiltaket der annet foretak ikke har fått dette ansvaret i byggesaken. Ansvarlig søker har ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf byggesaksforskriften kap 14. Søkefunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering.

Kompetansekravene for å få sentral godkjenning for det omsøkte området er iflg. veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdanning som tilsvarer kravene til mesterbrev eller fagskole med fagskole med fagplan for linjefag. I tillegg kreves 6 års dokumentert praksis. Dette er kumulative vilkår der begge må være oppfylt før sentral godkjenning kan innvilges. Høyeste formelle utdannelse er interiørarkitekt ved Akademiet i København, korrespondanse i 1977. Denne utdannelsen er ikke relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Utdannelseskravet er således ikke oppfylt. Søknaden skal derfor i utgangspunktet ikke innvilges, jfr pbl § 22-1.2.

I og med at klageren har tatt opp sin praksis gjennomgås også denne.

Attestene fra tidligere arbeidsgivere sier ikke noe spesifikt om at Dahl har jobbet med søkefunksjonen. Sammen med søknaden er det i tillegg innsendt 4 lister over

Side 30

referanseprosjekter, hvor det oppgis at Dahl har hatt bl.a søkefunksjonen på større bygg. I forbindelse med klagen er det innsendt ytterligere en liste hvor klageren har ført opp ulike byggetiltak som er utført mens han jobbet hos forskjellige arkitekter, samt over egen prosjekter.

Disse listene oppfyller ikke kravene til referanseprosjekter, jfr SAK10 § 11-3.3 og 11-4. De kan derfor ikke danne grunnlag for sentral godkjenning. Referanseprosjektene skal være en redegjørelse av det faglige relevante innholdet i prosjektet for vedkommende godkjenningsområde, som igjen skal vurderes i henhold til § 11-4. En liste er således ikke tilstrekkelig.

Det er også sendt inn tre referanseprosjekter på vanlig skjema. Den ene gjelder en tomannsbolig i Oslo. Iflg kommunens sakregister angikk dette en bruksendring av en garasje, kjeller og kjellerstue, med bla. utskifting av kjellervinduer og fasadeendring. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1, selv om kommunen har vurdert det til tiltaksklasse 2.

De to neste referanseprosjektene gjelder to tiltak i Drammen, men ombygging av en nattklubb og en restaurant. De oppgitte saksnumre lot seg ikke finne igjen i kommunens arkiv og er således ikke sporbare.

Det kreves som ovenfor nevnt 6 års dokumentert praksis i omsøkte tiltaksklasse for å kunne få sentral godkjenning. På bakgrunn av helheten i det materialet som er innsendt som referanseprosjekter, oppfylles ikke kravene til referanseprosjekter, jfr SAK10 § §11-3.3 og 11-4. Dette gjelder også kravet til tid, i og med de innsendte listene over tiltak ikke oppfyller kravet til referanseprosjekter.

Foretaket har ikke dokumentert at det har nødvendig utdannelse og praksis for det omsøkte godkjenningsområdet, jf SAK 10 §§ 11-1, 11-2.2.,11-3.3, og 11-4.

Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet overordnet ansvar for prosjektering omfatter komplett prosjektering av alle relevante fagområder for et tiltak. For de oppgaver som utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene. Der det benyttes underkonsulenter skal disse oppfylle både kvalifikasjons- og systemkrav som følger av byggesaksforskriften. Overordnet ansvar for prosjektering av bygning, anlegg eller konstruksjon, omfatter også utomhusarbeider og plassering av tiltaket, samt ansvar for prosjektering av tilhørende tekniske installasjoner. Prosjektering av tiltak med middels vanskelighetsgrad/kompleksitet, og hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2. Oppgaven omfatter prosjektering av sikringstiltak for utførelse.

Side 31

Eksempler på bygninger der prosjekteringen kan ligge i tiltaksklasse 2 kan være:

• bygninger med boenhet med 3 – 5 etasjer • middels store arbeidsbygg og lagerbygg (inntil 5 000 m2) med enkel

planløsning • overnattingsbygg inntil 2 000 m2 BRA

Prosjektering av tekniske installasjoner med mellomstor vanskelighetsgrad eller kompleksitet i bygg- eller anleggstiltak, hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2. Eksempler på tekniske installasjoner der prosjekteringen kan ligger i tiltaksklasse 2 kan være:

• sanitærinstallasjon med tilhørende rørsystem og stikkledninger i bygninger i inntil 5 etasjer, samt alle typer slukkeinstallasjoner i byggverk i brannklasse 2,

• varmeanlegg, • heis inntil 8 etasjer uten brannkrav, • ventilasjonsanlegg dimensjonert for luftmengder inntil 25 000 m3/h og

røykventilasjon i byggverk i brannklasse 2 .

Prosjektering av anlegg eller konstruksjon med middels vanskelighetsgrad/kompleksitet, hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2. Oppgaven omfatter prosjektering med middels vanskelighetsgrad eller kompleksitet hvor ytelser fastsatt i byggteknisk forskrift og veiledning legges til grunn. Oppgaven omfatter prosjektering av sikringstiltak for utførelse. Eksempler på konstruksjon eller anlegg der prosjekteringen ligger i tiltaksklasse 2 kan være:

• infrastruktur som vann-, avløps- og overvannsledninger inntil 200 pe, • veier og parkeringsplasser i tettbygd utbyggingsområde, • rense- eller vannforsyningsanlegg (inntil 200 pe), • forstøtningskonstruksjon over 2 meter (trafikkbelastning), • fjellhall som lagringsplass, middels stor kulvert eller tunnel for tofeltsveier,

kjørebredde, bru med spennvidder inntil 20 m • kai, molo, mindre dammer og avfallsdeponi, • middels høye tårn (inntil 30 m) eller master (inntil 50 m).

Kompetansekravene for å få sentral godkjenning for det omsøkte området er iflg. veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse tilsvarende ingeniørhøyskole med relevant fagkrets og 6 års dokumentert praksis med prosjekteringsledelse. Også dette er kumulative vilkår.

Ved vurdering av foretakets samlede faglige kompetanse blir Dahls utdannelse sentral, da han er eneste ansatte i foretaket. Dahl har ikke utdannelse fra

Side 32

ingeniørhøyskole. Han har heller ikke formell utdannelse som arkitekt. Kravet til utdannelse er ikke oppfylt.

I den nye plbl ble det lagt opp til en innstramming av praktiseringen av regelverket. Iflg. pbl § 22-1 skal derfor en søknad om sentral godkjenning avslås dersom foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkår for å få godkjenning.

I og med at klageren har tatt opp sin praksis gjennomgås også denne.

Foretaket har sammen med søknaden sendt inn en liste hvor det oppgis ulike byggetiltak hvor foretaket har ført opp at det har jobbet bl.a prosjektering. I forbindelse med klagen er det innsendt ytterligere en liste hvor klageren har ført opp ulike byggetiltak som er utført mens han jobbet hos forskjellige arkitekter, samt over egen prosjekter. Slike lister oppfyller som nevnt ikke kravene til referanseprosjekter, og kan derfor ikke danne grunnlag for sentral godkjenning. Jfr ovenfor om SAK10 §§ 11-3.3 og 11-4.

I tillegg er det sendt inn fem enkeltstående referanseprosjekter innenfor dette godkjenningsområdet. Det ene gjelder en vertikalt delt tomannsbolig i Oslo. Dette er tiltaksklasse 1. Det er videre ført opp to referanseprosjekter i Drammen kommune. Dette er de to samme referanseprosjektene som var oppgitt for søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 og som ikke fantes i kommunens arkiver. Prosjektene er således ikke sporbare og oppfyller derfor ikke kravene til referanseprosjekter, jfr ovenfor.

Det er også innsendt to referanseprosjekter for tiltak i Oslo kommune. Ved søk i kommunens sakregister, oppgis det at svært få filer er elektronisk tilgjengelig i begge disse sakene. Sporbarheten er derfor redusert.

Det første referanseprosjektet gjelder en verkstedbygning med fullførelse i 2008. Iflg Oslo kommunes sakregister er ingen filer tilgjengelig i denne saken. Referansen er derfor ikke sporbar. Søkeren/klageren oppgir at han jobbet som prosjekteringsleder gjennom OKK Entreprenør AS og at han prosjekterte detaljene for ansvarlig prosjekterende arkitekter, O.M.Sandvik & Co AS. Detaljprosjektering er ikke det samme som overordnet ansvar for prosjektering. Det opplyses videre at klageren styrte og samkjørte alle fagene. Referanseprosjektet vil uansett sitt innhold ikke kunne veie opp for den manglende utdannelsen som er nødvendig for å få sentral godkjenning for det omsøkte godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2. Relevansen av prosjektet er hensyntatt i vedtaket av 09.07.2012, der foretaket fikk innvilget omsøkte område i tiltaksklasse 1.

Det siste referanseprosjektet er et frittliggende boligbygg på fem etasjer i Oslo. Saks nr. 2006/10513. Klageren opplyser at han hadde oppfølgingen og styringen av prosjektet og med koordinering av ulike aktører. I de kontroller direktoratet har foretatt opp mot noen av de saksdokumentene som er tilgjengelig på kommunens nettsider, er ikke Dahl oppført med ansvarsrett. Han har heller ikke oppgitt hvem han jobbet hos. Referanseprosjektet lar seg ikke kontrollere. Etter klagenemndas

Side 33

oppfatning er heller ikke dette et overordnet ansvar for prosjektering, slik dette beskrives i omtalen av godkjenningsområdet. Selve beskrivelsen av klagerens rolle i prosjektet er etter direktoratets oppfatning også for lite utfyllende til at den oppfyller kravene til referanseprosjekt, jfr SAK10 §§ 11-3.3 og 11-4. Det lar seg ikke gjøre å vurdere hvorvidt tiltaket er gjennomført i samsvar med kravene i pbl med forskrifter. Kravet til 6 års dokumentert relevant erfaring er heller ikke innfridd.

De innsendte referanseprosjektene er etter klagenemndas oppfatning under ingen omstendighet tilstrekkelig til å oppveie for manglende formell utdannelse for dette godkjenningsområdet.


Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2

Arkitekturprosjektering av bygninger, anlegg eller konstruksjoner omfatter arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak, hvor krav til visuelle kvaliteter, funksjonelle og miljømessige forhold, samt byggverkets kompleksitet og/eller tilpasningsbehov til omgivelser er avgjørende for fastsettelse av tiltaksklasse. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av situasjonsplan med plassering av tiltaket på tomta, og prosjektering av utomhusarealer herunder veg og parkeringsplass, samt universell utforming (UU) av utomhusområder og planløsning i bygget.

Arkitektonisk utforming av byggverk i områder med en viss tetthet (rekkehus, kjedehus, ol), og andre bygninger inntil 5 000 m2 BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi. Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift:

• bygningsfysikk (inneklima, energieffektivitet og fuktsikring inkludert prosjektering av våtrom),

• lydforhold, • sikkerhet ved brann hvor prosjekteringen er basert på ytelser i byggteknisk

forskrift med veiledning.

Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være:

• boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etg.), • store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn.

Kompetansekravene for å få sentral godkjenning for det omsøkte området er iflg veiledningen til Sak 10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse

Side 34

tilsvarende ingeniørhøyskole med relevant fagkrets innen arkitektur og 6 års dokumentert praksis med prosjekteringspraksis. Dette er kumulative vilkår der begge må være oppfylt før sentral godkjenning kan innvilges.

Klageren har ingen formell utdannelse i arkitektur. Utdannelseskravet er således ikke oppfylt. I og med foretaket har sendt inn referanseprosjekter som grunnlag for sitt ønske om at disse skal kompensere for manglende utdannelse, skal direktoratet gå gjennom disse referanseprosjektene.

Det er innsendt to lister med oversikt over ulike oppdrag. En oppstilling over ulike byggetiltak oppfyller ikke kravene til referanseprosjekter, jfr SAK10 §§ 11-3.3. og 11-3. De sier heller ikke noe spesifikt om prosjektering av arkitektur.

Det er i tillegg innsendt totalt 6 referanseprosjekter for dette godkjenningsområdet.

Det første gjelder en vertikaldelt tomannsbolig i Oslo kommune. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1. Referanseprosjekt nr 2 og 3 gjelder en restaurant og en verkstedbygning Drammen kommune. Disse referanseprosjektene finnes ikke i Drammen kommunes arkiver jfr om dette ovenfor. Referanseprosjekt nr 4 gjelder en restaurantbygning i Oslo. Det står at klageren prosjekterte detaljering for ansvarlig prosjekterende arkitekter, O.M.Sandvik & Co AS. Det å prosjektere detaljering er ikke det samme som å ha hovedansvaret for prosjekteringen av arkitekturen. Det samme er tilfellet med det å samkjøre de ulike fagene i byggeprosessen. Referanseprosjektet er hensyntatt i vedtaket av 09.07.2012, men kan ikke legges til grunn som grunnlag for godkjenning for omsøkt område i tiltaksklasse 2 så lenge den formelle utdannelsen mangler.

Referanseprosjekt nr 5 er et stort frittliggende boligbygg på 5 etg i Oslo. Saks nr. 2006/10513, samme prosjekt som er oppført til slutt for overordnet ansvar for prosjektering. Også dette gjelder oppfølging og styring av prosjektering, oppfølging på byggeplass og utførelse av tekniske detaljer. Prosjektet er imidlertid ikke dekkende for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2. Det er heller ikke dokumentert at klageren har vært hovedansvarlig for den arkitektoniske utformingen av bygget. Et så viktig forhold som plasseringen av tiltaket på tomten er heller ikke med. Foretaket er heller ikke oppført blant de ansvarlige foretakene som er nevnt i Oslo kommunes vedtak av 27.04.2009 og 21.04.2010.

Referanseprosjekt nr 6 gjelder en industribygning i Oslo, 1500 m2, saksnr 201109782, med ferdigattest i 2012. Klageren skriver at han jobbet som prosjektleder for Oxergruppen som eier bygningsmassen og at han drev med arkitekturprosjektering, et arbeid som bestod av tegning av bygget med planløsning og detaljer. Ved kontroll av denne saken opp mot kommunens saksnummer, ser man at det dreier seg om en ombygging av del av 1.etasje, nytt ventilasjonsanlegg samt endring av brannskiller. Det har således ikke vært snakk om arkitektonisk utforming av fasade som skal tilpasses omgivelsene eller andre sentral oppgaver under dette godkjenningsområdet.

Side 35

Det fremgår av kommunens sakspapirer at det var EGG arkitekter som hadde ansvarsretten for arkitekturprosjekteringen. Klageren opplyser som nevnt at han jobbet som prosjektleder for Oxergruppen som eier bygningsmassen, altså et annet firma enn det som iflg kommunens arkiver hadde ansvaret for arkitekturprosjekteringen. Det å være prosjektleder på byggeplassen er en annen oppgave enn å være hovedansvarlig for prosjekteringen av arkitekturen. Klagenemnda finner ikke å kunne legge dette referanseprosjektet til grunn.

De innsendte referanseprosjektene kan etter klagenemndas oppfatning ikke kompensere for manglende formell utdannelse.

Det er tatt høyde for den relevans og vekt som de innsendte referanseprosjektene i sum representerer i vedtaket av 09.07.2012.

Foretaket mangler tilstrekkelig utdannelse, og det er heller ikke dokumentert den nødvendige praksis som må foreligge sammen med utdannelsen. Når begge deler mangler, kan ikke det omsøkte godkjenningsområde innvilges.


Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om:



• Prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften § 13- 9.

Sak 25/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral

godkjenning fra Per Inge Dale (godkjenningsnr. 2012/6632).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad av 25.05.2012 om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde:

• Utførende murarbeid i tiltaksklasse 1

Side 36

Vedtaket ble påklaget av Per Inge Dale. Klagen er journalført i direktoratet den 20.07.2012. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn

Direktoratet for byggkvalitet har behandlet to søknader om samme godkjenningsområde, utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1. Begge søknadene er avslått. Av hensyn til sakens oversikt nevnes begge. Den første saknaden ble mottatt 24.02.2012. Vedtaket ble fattet 28.03.2012, og gikk ut på at foretaket ikke fikk innvilget sentral godkjenning. Begrunnelsen var manglende relevant utdanning. Det er dette vedtaket som er påklaget.

Den mottok 25.05.2012 direktoratet ny søknad for samme godkjenningsområde.

I vedtak datert 28.06.2012 avslo direktoratet søknaden, også denne gang med begrunnelsen at foretaket manglet relevant utdannelse.


• Utførelse murarbeid i tiltaksklasse 1 Klagen gjelder utførelse murarbeid i tiltaksklasse 1.


I klagen anfører Dale at han startet sitt eget murerfirma i 1995 etter å ha vært ansatt som murer i et annet firma i 6 år. Han viser til at han har hatt sentral godkjenning siden 2003 og frem til 2012. Det anføres videre i klagen at det på direktoratets nettsider finnes andre godkjente foretak hvor det etter klagers opplysning ikke er svennebrev eller mesterbrev. I den sammenheng stilles det spørsmål om hvorvidt foretakene vurderes ulikt. Klagen avsluttes med en anmodning om at hans praksis gjennom 23 år hensyntas.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem for det påklagede godkjenningsområdet.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1.1 avsnitt og SAK 10 § 9-1.1.avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl § 22-1.2 avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet.” Iflg veiledningen til bestemmelsen, slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves dokumentasjon i form av referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse.

Iflg SAK 10 § 11-3 skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen

Side 37

til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK 10 § 11-4.2 ledd.

Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr plbl § 22-1.2 avsnitt.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle, og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK10. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i pbl og forskriftene.

Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1

Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med liten vanskelighetsgrad, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og andre byggverk med liten vanskelighetsgrad. Godkjenningsområdet omfatter alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning i tiltaksklasse 1, f.eks. betongarbeider, montering av produkter, bygningselementer og takkonstruksjoner, samt taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) mm. Oppgaver som inngår i godkjenningsområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger, montering av glasskonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering. Godkjenningsområdet omfatter også arbeider med murte ikke-bærende vegger. (forblending) inntil 3 etasjer. Eksempler på annet murarbeid i tiltaksklasse 1 er:

• utførelse av konstruksjoner og anlegg av liten vanskelighetsgrad, som f.eks forstøtningsmur,

• montering av enkle vegg og dekkeelementer, • utførelse av luft- og fukttetting, varme-, lyd- og kondensisolering, • montering av piper og ildsteder, • puss- og flisarbeider inkludert membranlegging.

Side 38

Dette godkjenningsområdet omfatter også mindre kompliserte ombyggings- og rehabiliteringsarbeider i større eksisterende byggverk.

Iflg veiledningen til SAK10 § 11-1, og den sentrale godkjenningsordningens forvaltningspraksis når det gjelder krav til utdannelse, kreves svennebrev som murer for å kunne få sentral godkjenning for dette godkjenningsområdet. I tillegg kreves 2 års dokumentert praksis. Begge vilkår må være oppfylt. Praksisen må dokumenteres som ovenfor nevnt, og være en redegjørelse av foretakets faglige arbeide innenfor godkjenningsområdet, slik dette er beskrevet ovenfor.

Utdannelsen i foretaket er fagprøve som rørlegger. Utdannelsen i foretaket er derfor ikke faglig innrettet og således ikke relevant mot det omsøkte godkjenningsområdet. Kravet til utdannelse er således ikke oppfylt.

Det er i forbindelse med søknaden sendt inn totalt 8 referanseprosjekter. Disse gjelder i all hovedsak oppføring av pipe, montering av ovn, utvendig arbeid på pipe, muring av naturstein på en hotellbygning og menbran- og flisearbeid på bad.

Klagenemnda presiserer at de tiltakene det her refereres til utgjør en mindre del av godkjenningsområdet. De representerer således ikke en faglig redegjørelse for bredden i godkjenningsområdet. De kan derfor heller ikke kompensere for manglende faglig utdannelse.

Fire av disse referanseprosjektene var også vedlagt den første søknaden.

I og med at klageren har vist til så lang praksis, ble han tilskrevet av direktoratet den 20.03.2013, hvor det ble anmodet om at klageren sendte inn bedre og mer utfyllende referanseprosjekter, samt kopier av kommunale vedtak hvor han har hatt lokal godkjenning for utførelse av murarbeid. Det ble satt en svarfrist til 10.04.2013. Slike opplysninger er ikke mottatt.

Gjennomgangen av saken viser at foretaket ikke har nødvendig utdanningsnivå, og de referanseprosjektene som er sendt inn er for lite faglig omfattende til at de etter klagenemndas oppfatning kan danne grunnlag for kompensasjon for manglende utdannelse. Det legges også vekt på at det ikke er mottatt bekreftelse på kommunal godkjenning innenfor godkjenningsområdet. Den innsendte dokumentasjon oppfyller ikke vilkårene i SAK10 §§ 11-3, 3. ledd og 11-4. Søknaden skal da avslås, jfr pbl § 22-1, 2. ledd.

Når det gjelder anførselen om mulig forskjellsbehandling, kan ikke klagenemnda kommentere dette noe nærmere uten å kjenne til de konkrete foretakene som klageren tenker på. For å vurdere dette, kreves kunnskap om kompetansen i de aktuelle foretakene og godkjenningens innhold for disse foretakene. Det er pr i dag ca 14 500 foretak med sentral godkjenning, og en anførsel om at noen av disse muligens ikke skulle hatt sentral godkjenning må derfor konkretiseres.


Konklusjon

Side 39

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1.


Sak 26/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Magne Hjeltnes Arkitektkontor (godkjenningsnr. 2012/6637).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad av 08.06.2012 om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:


• Kontroll av våtrom i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av arkitekt Magne Hjeltnes 23.07.2012 . Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn








Klagen gjelder begge de avslåtte godkjenningsområdene, men foretaket har i brev av 05.04.2013 bedt om at klagen vurderes i tiltaksklasse 2 i stedet for tiltaksklasse 3 når det gjelder overordnet ansvar for kontroll.

Begrunnelsen for avslaget på overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 3 var at foretaket ikke hadde dokumentert tilstrekkelig praksis for det omsøkte godkjenningsområdet. Kontrollen omfatter helhetlig og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse i tråd med de krav som stilles til gjennomføring av kontroll etter byggesaksforskriften av 26.03.2010 nr. 488, (SAK10) §§ 14-6 og 14-7. Det var dermed ikke dokumentert tilstrekkelig og nødvendig relevant praksis for det

Side 40

omsøkte godkjenningsområdet , jfr SAK 10 §§ 11-1. 1. avsnitt og 11 -2. 4. avsnitt.

Avslaget på kontroll av våtrom (i boliger) var begrunnet med en henvisning til begrunnelsen for Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 3.

Foretaket har i brev av 13. juni 2013 sendt inn merknader i forbindelse med klagebehandlingen.


I klagen opplyses det at Hjeltnes driver en variert praksis med søkefunksjonen, kontroll av prosjektering og utførelse, samt byggeledelse. Det fremholdes at alle prosjekter/tiltak som foretaket er involvert i som prosjekterende og utførende også omfatter kontrollfunksjoner. Det anføres at foretaket har bred erfaring innen helhetlig og tverrfaglig kontroll av prosjektering og utførelse, også på byggeplassen. Foretaket prosjekterer og bestemmer utførelsen av byggene. Vedlagt klagen følger en søknad om ansvarsrett for et bygg i Sandefjord. Søknaden opprettholdes som omsøkt. For øvrig vises til klagen.

I brev av 05.04.2013 har foretaket som nevnt bedt om at klagen vurderes i forhold til overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 i stedet for 3, som opprinnelig omsøkt og påklaget.

Vurdering


For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1.1 avsnitt og SAK 10 § 9-1.1.avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl § 22-1.2 avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.



Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor

Side 41

vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK 10 § 11-4.2 ledd.

Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr plbl § 22-1.2 avsnitt.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle, og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK 10. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser, er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK 10 og pbl som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i pbl og forskriftene.

Kontroll - overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2

Kontrollen skal være en helhetlig, gjennomgående og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse, i tråd med de krav som stilles til gjennomføringen av kontroll etter SAK10 §§ 14-6 og 14-7. Godkjenningsområdet fortsetter særlig god prosess- og systemforståelse. Foretaket må derfor ha kompetanse til å gjennomføre kontroll på begge disse fagområdene. Denne kompetansen skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket.

Kontrollen skal være uavhengig. Med uavhengig kontroll forstår vi kontroll utført av et annet foretak enn det foretaket som har utført arbeidet som skal kontrolleres. Kontroll av egne arbeider er ikke lenger et eget ansvarsområde i byggesaker, men en del av den kvalitetssikringen som alle foretak skal foreta av egen prosjektering og utførelse, jfr SAK10 §§ 12-3 og 12-4. Kontroll av egne arbeider kan derfor ikke danne grunnlag som referanser for uavhengig kontroll. Jfr også SAK10 § 14-1.1.

For å kunne innvilges sentral godkjenning for det omsøkte området, må foretaket dokumentere erfaring med kontroll med prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater.

Det er i tillegg en forutsetning for å kunne innvilges sentral godkjenning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt utførelse/byggeledelse, og at det har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, jfr veiledningen til SAK10 § 13-5.5 ledd bokstav a. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 9-11. Dette må dokumenteres i søknaden eller klagen.

Side 42

Utdannelseskravet for overordet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 er iflg veiledningen til SAK10 §11-1.1 og gjeldende forvaltningspraksis ingeniør. Hjeltnes er sivilarkitekt fra NTH.

Den formelle utdannelsen må til en viss grad sees i sammenheng med den praksis som kreves for å kunne få sentral godkjenning for et bestemt område. Som det fremgår ovenfor, er erfaring med bl.a. prosjektering og prosjekteringsledelse og utførelse/byggeledelse en forutsetning for å kunne innvilges sentral godkjenning for dette godkjenningsområdet.

Klagenemnda har vurdert utdannelsen som arkitekt opp mot nevnte praksiskrav, og etter en helhetsvurdering kommet frem til at arkitektutdannelsen danner et faglig grunnlag for senere å kunne jobbe prosjektering og prosjekteringsledelse og utførelse/byggeledelse.

Klagenemnda konkluderer derfor med at kravet til utdannelse er oppfylt.

Klagenemnda går heretter kort gjennom den praksis som foretaket har vist til.

Søknaden inneholder ikke en dokumentert bekreftelse på at foretaket har erfaring med kontroll med prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Den generelle fremstillingen av ulike prosjekter som Hjeltens har hatt tilknytning til, oppfyller ikke de krav som stilles til nødvendig dokumentasjon, jfr ovenfor.

Av innsendt materiale fremgår det kun hvilke teoretisk kompetanse Magne Hjeltnes har. De innsendte dokumenter gir ikke noe klart bilde hvor mange ansatte/innleide det er i foretaket, og hvilke kompetanse disse måtte representere. Det er således ikke dokumentert at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt utførelse/byggeledelse, og at det har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, jfr veiledningen til SAK10 § 13-5.5. bokstav a. Det fremgår heller ikke av foretakets organisasjonsplan, jfr SAK10 § 1-2 bokstav e og kommentarene til denne bestemmelsen.

Søknaden er således ikke tilstrekkelig utfyllende og presis når det gjelder nødvendig praksis og erfaring på de ovennevnte områder.

Klagen tilfører etter klagenemndas oppfatning ikke noe nytt når det gjelder å belyse den nødvendige kompetansen i foretaket. Klagen er en generell orientering om den praksis foretaket driver, men den er ikke en tilfredsstillende dokumentasjon på at de krav som stilles til dokumentert praksis for å kunne innvilge det omsøkte området er oppfylt.

Det dokumenteres heller ikke i klagen at foretaket har tilstrekkelig erfaring med prosjekteringsledelse, slik dette skal gjøres i form av en redegjørelse i

Side 43

referanseprosjekter eller på annen måte, og som er sporbar i kommunenes arkiver.

Vedlagt klagen ligger en søknad om ansvarsrett for et byggetiltak i Sandefjord. En søknad om ansvarsrett er ikke et referanseprosjekt, og kan ikke danne grunnlag for å gi medhold i klagen.

Iflg SAK10 § 14-1.1 skal det kontrollerende foretak være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører det arbeidet som kontrolleres. Det som er beskrevet fra foretakets side er en generelle fremstilling om at foretaket har kontrollert egne tiltak. Dette er en del av den obligatoriske kvalitetssikringen som foretaket skal foreta av egne arbeider, men ikke en uavhengig kontroll av andre foretaks arbeider. Egenkontrollen kan således ikke danne grunnlag som referanseprosjekt for uavhengig kontroll

Det skal også fremgå av referanseprosjektene at alle prosjekteringsoppgavene i forhold til funksjonskravene i teknisk forskrift er kontrollert, samt at det er gjennomført kontroll av alle grensesnittene, og at alle utførte fagfelt er i henhold til prosjekteringsoppgavene. I tillegg kreves som nevnt dokumentasjon på praksis fra utførelse/byggeledelse og rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. I dette tilfelle må referanseprosjektene dekke tiltaksklasse 2.

Det er ikke fremlagt dokumentasjon på disse forholdene, verken i søknaden eller i klagen.

Foretaket har ikke i søknaden eller klagen dokumentert at det innehar tilstrekkelig utdannelsesmessige kvalifikasjoner eller har relevant praksis for dette fagområdet, jf SAK 10 § § 9-1, 1. ledd, 11-1, 1. ledd 11-2., og § 11-4.

Kontroll av våtrom i tiltaksklasse 1

På direktoratets nettsider står det at dette godkjenningsområdet finnes i tiltaksklasse 2. Dette medfører ikke riktighet, det korrekte er at det kun er en tiltaksklasse for dette godkjenningsområdet. Klagenemnda har vurdert hvorvidt foretaket innfrir kravene for sentral godkjenning i tiltaksklasse 1.

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av fuktsikring ved nybygging og søknadspliktig ombygging av våtrom i alle boliger samt for fritidsboliger med mer enn en boenhet. Byggesaksforskriften § 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet. Når det gjelder fuktsikring av våtrom er det først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Kontroll av våtrom foretas når våtrom er tilnærmet ferdigstilt. Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter:

• plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert

Side 44

• visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk • synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv • samsvar mellom spesifikasjon av produktene for membran, slukmansjett og

sluk og produkter som er benyttet • bekreftelse i produktdokumentasjon av samvirke mellom produktene

membran, slukmansjett og sluk

For å kunne får sentral godkjenning for kontroll av våtrom kreves iflg veiledningen til SAK10 §11-1.1., slik denne utrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev/teknisk fagskole eller lignende. Utdannelsen må kvalifisere for at våtrommet prosjekteres, utføres og kontrolleres slik at vannlekkasjer ikke oppstår.

Heltnes er utdannet arkitekt fra NTH. Detaljkunnskaper om prosjektering, utførelse og kontroll er svært viktig når det gjelder våtrom. Direktoratet finner at utdannelse som arkitekt oppfyller kravene for å kunne foreta overnevnte kontrollpunkter i våtrom.

Kravet til utdannelse er dermed innfridd.

I tillegg til nødvendig utdannelse, kreves det praksis fra prosjektering og utførelse av våtrom, og uavhengig kontroll av dette i 4 år. Denne praksisen må dokumenteres slik som omtalt i SAK10 §§ 11-3.3 og 11-4, jfr om dette ovenfor. Direktoratet skal kort bemerke følgende når det gjelder praksis:

Søknaden inneholder ikke dokumentasjon som ovenfor nevnt. Det gjør heller ikke klagen. Den generelle orienteringen om foretakets arbeider som er gjennomgått i klagen, samt kopi av en søknad om ansvarsrett oppfyller ikke kravene til dokumentasjon av referanseprosjekter iflg SAK10 §§ 11-3.3 og 11-4.

Klagenemnda skal også bemerke at ved manglende praksis når det gjelder utførelse blir det vanskelig å utføre tilfredsstillende kontroll.

Foretaket har dermed ikke i søknaden eller klagen dokumentert relevant praksis for dette fagområdet, jf SAK 10 § 9-1.1 avsnitt, § 11-1.1 ledd. og veiledningen til denne slik den uttrykker gjeldende forvaltningspraksis og § 11-4.


Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i byggesaksforskriften av 26.03.2012 nr 488 kap 11 og øvrige vilkår er oppfylt. I mellomtiden er det anledning til å søke lokal godkjenning.

Som det fremgår av fremstillingen ovenfor er tiltaksklassene endret i forhold til vedtaket.

Konklusjon

Side 45

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på søknad om:


• Kontroll av våtrom i tiltaksklasse 1 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften § 13- 9.

Sak 27/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Roland Bygg (godkjenningsnr. 2012/6852).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad av 04.06.2012 om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområder:



• Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1


• Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1

• Utførelse av taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 1




• Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av Roland Bygg v/Tomas Roland. Klagen er registrert mottatt i direktoratet den 07.08.2012 . Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn




Side 46



• Kontroll av våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget:










• Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Klagen gjelder alle de avslåtte godkjenningsområdene.

Begrunnelsen for alle avslagene var at de innsendte referanseprosjektene ikke definerte /dekket/dokumenterte det faglige innholdet de omsøkte godkjenningsområdene.

Kravene til dokumentasjon slik dette fremgår i SAK10 § § 11-1.1 ledd og 11-3.3 ledd og presiseres i veiledningen, var dermed ikke oppfylt. Jfr. også § 13-2 om foretakenes plikt til å vedlegge søknaden tilstrekkelig dokumentasjon. Det vises til vedtaket.


Klagen er generelt utformet i forhold til Rolands historiske utvikling innen sitt fag. Selv om alle avslagene var begrunnet med mangelfulle referanseprosjekter, går ikke foretaket konkret inn i dette. Tomas Roland opplyser i klagen at han startet på tømrerlinjen i 1996 og at han etter den tid har tilegnet seg stor kompetanse via etterutdanning som mesterbrev og lignende. Det opplyses videre at han er medeier i et middels stort byggefirma siden 2000, Arild Trygve Roland. Dette byggefirmaet oppgis å ha fått sentral godkjenning for de fleste områder. Videre opplyses at han dannet et firma, Hægeland og Roland og at dette firmaet fikk det meste av godkjenninger som var nødvendig for å bygge tomannsbolig/enebolig.

Tomas Roland startet så opp Roland Bygg i 2009, og solgte seg da ut av firmaet Hægeland og Roland. Han oppgir at han da fikk det meste som trengs av sentral godkjenning for oppføring av enebolig/tomannsbolig i sin søknad i 2009. Roland fremholder at han aldri har fått merknader til sitt arbeide, og at han har ervervet seg

Side 47

en god del kunnskaper gjennom sine 16 år i markedet. Det vises også til at han nylig hadde oppført en tomannsbolig på 333 m2 brutto og at han der hadde stått for all prosjektering, utførelse, gulv på grunn, radonsikring, pipe, ildsted, hms og lignende. Det anføres at dette stor sett var et tiltak i tiltaksklasse 2. Det poengteres at han har bygget hus og hytter alene samtidig som det vedlegges et utdrag fra hans siste byggesøknad om ansvarsrett.

Hovedpunktet i klagen er at foretaket ønsker å få de godkjenningsområdene det tidligere har hatt, kontrollerende, utførende og prosjekterende for eneboliger.

For øvrig vises til klagen.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem for de påklagede godkjenningsområdene

• prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 • utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1

• utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2

• utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1

• utførelse av taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 1

• overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 1

• kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

• kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

• kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Klagenemnda har kommet til at klagen kan tas til følge for godkjenningsområdet prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1. 1. avsnitt og SAK 10 § 9-1.1.avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl § 22-1. 2. avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.


Iflg SAK 10 § 11-3 skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere

Side 48

praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK 10 § 11-4. 2. ledd.

Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser, er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i pbl og forskriftene.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK 10. Foretakene står m.a.o. overfor nye krav som må innfris for å kunne få søknaden om sentral godkjenning innvilget.

Når det gjelder Tomas Roland sin tilknytning til foretaket Arild Trygve Roland så er dette pr i dag et aksjeselskap hvor Tomas Roland har 25 % av aksjene. Foretaksnummer er 881475022. Foretaket er stiftet som et A/S den 10.01.2000. Foretaket hadde frem til 29.07.2012 samme godkjenningsområder som Roland Bygg. Disse godkjenningsområdene var gitt med hjemmel i forskrift om godkjenning av foretak av 22.01.1997 nr 35.

Foretaket Arild Trygve Roland har sentral godkjenning for fire godkjenningsområder etter SAK10, jfr. utskrift av godkjenningsbevis med gyldighet frem til 16.01.2016. Foretaket hadde tidligere samme foretaksnummer som det Roland bygg hadde i sin siste godkjenning etter tidligere forskrift av 22.01.1997 nr 35. På grunn av at godkjenningsområdene var like, og at det ikke foreligger dokumentasjon på utført arbeide i dette foretaket med betydning for klagesaken, anser direktoratet at denne tilknytningen i seg selv ikke har betydning for utfallet av klagesaken. Det forhold at Tomas Roland eier 25 % av aksjene i Arild Trygve Roland A/S, har ingen selvstendig betydning i forhold til sentral godkjenning for Tomas Roland.

Tomas Roland har også opplyst at han var med og dannet firmaet Hægeland og Roland. Dette foretaket ble ledet av Svein Arild Hægeland, han har fagbrev som tømrer fra 2009. Etter forskrift om godkjenning av foretak av 22.01.1997 nr 35 hadde foretaket samme godkjenningsområder som Roland Bygg, pluss søkefunksjonen i tiltaksklasse 1. I og med at innholdet i godkjenningsområdene i all hovedsak er de samme, og at Tomas Roland solgte seg ut av dette foretaket i 2009, anser ikke klagenemnda hans tilknytning til dette foretaket for å ha utslagsgivende betydning

Side 49

for utfallet av klagesaken.

Prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1

Fagområdet omfatter prosjektering av byggverkets totale stabilitet under oppføring og i bruk, og dimensjonering av bærende elementer, herunder fundamenter, vegger, søyler, dekker og takkonstruksjoner. Bæresystem skal dimensjoneres for standard laster, naturpåkjenninger og ulykkeslaster. Godkjenningsområdet omfatter også utarbeidelse av eventuelle utredninger vedrørende behov for sikringstiltak ved oppføring og ved bruk av tiltaket. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av riving.

I tiltaksklasse 1 innbefatter godkjenningsområdet prosjektering av bæreevne og stabilitet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon med liten vanskelighetsgrad i pålitelighetsklasse 1 iht NS-EN 1990 +NA og brannklasse 1 iht. byggteknisk forskrift. Oppgaven omfatter dimensjonering av bærende elementer ved bruk av enkle beregninger eller tabeller, ved gode grunnforhold og standardlaster. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

• fritids- og enebolig med og uten sokkelleilighet, • tomannsbolig, rekkehus, kjedehus, små barnehager, • alminnelige landbruksbygg, lager- og industribygg, • mindre utendørstribuner (under 500 pers.), små bruer (inntil 10 m

spennvidde) og tårn inntil 10 m.

(Når det gjelder begrepet ”pålitelighetsklasse” var dette et begrep som var i bruk i tidligere teknisk forskrift, og som ble brukt ved klassifisering av bærende konstruksjoner og som innbefattet sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Disse bestemmelsene er videreført i noe endret form i den nye tekniske forskriften av 26.03.2010, nr 489 (TEK10) §§ 7-3 og 7-4. Begrepet ”brannklasse” er definert i nye TEK10 § 11-3.)

Kravet til utdannelse for prosjektering i tiltaksklasse 1 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev, fagskole med fagfagplan for linjefag eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev i tømring og kravet til utdannelse er dermed innfridd.

I tillegg kreves minst fire års dokumentert praksis med prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en faglig redegjørelse for det relevante innholdet i referanseprosjektene. Denne redegjørelsen er sentral, også fordi

Side 50

det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Foretaket har sendt inn et referanseprosjekt som gjelder en tomannsbolig, med ferdigstillelse i 2012. Gnr 31 bnr 111 i Øverbø. Beskrivelsen av prosjektet er svært enkel, og oppfyller ikke kravene til en faglig redegjørelse for utført arbeide innenfor dette godkjenningsområdet. Referanseprosjektet beskriver ikke tilstrekkelig utfyllende og presist det faglige innholdet av hva foretaket konkret utførte. Den refererte praksisen er således ikke tilstrekkelig dekkende for det omsøkte godkjenningsområdet, jfr om innholdet i dette ovenfor.

På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jf. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1

Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift: energi, strålingsmiljø og fukt. Grunnlaget for dokumentasjon fremgår i detalj av norsk standard og forskrift.

I tiltaksklasse 1 omfatter dette godkjenningsområdet prosjektering av bygningsfysikk (energi, strålingsmiljø og fukt) i nybygg eller ved endring av eksisterende byggverk for publikum og arbeidsbygning inntil 2 etasjer, samt bygning med boenheter og høyst to boenheter over hverandre. Prosjekteringen skjer i samsvar med energitiltaksmetoden. Eksempler på tiltak i denne klassen:

• Fritids- og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus, • Mindre arbeids- og publikumsbygg.

Kravet til utdannelse for prosjektering i tiltaksklasse 1 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1 slik denne gir uttrykk for gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev, fagskole med fagfagplan for linjefag eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev i tømring og kravet til utdannelse er dermed innfridd.

I tillegg kreves minst fire års dokumentert praksis med prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1. Foretaket har sendt inn et referanseprosjekt som gjelder en tomannsbolig med ferdigstillelse i 2012. Også her gnr 31 bnr 111 i Øverbø.

På denne bakgrunn finner Klagenemnda at Roland Bygg har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området, jf. SAK10 §§ 9-1, 1, ledd, 11-1, 1. ledd 11-3, 3. ledd og 11-4.

Side 51

Utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1

Fagområdet omfatter forskalings-, armerings- og utstøpningsarbeider av konstruksjoner som fundamenter, vegger, søyler, bjelker og dekker. I tiltaksklasse 1omfatter dette godkjenningsområdet utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i byggverk etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1, og forutsettes utført med ”begrenset kontroll”. Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

• fundamenter, vegger, dekker o.l. for småhus inntil 3 etasjer og høyst to boenheter over hverandre,

• bygning for publikum og arbeidsbygning med høyst to etasjer, • forstøtningskonstruksjon med høyde inntil 2 m og kummer uten

trafikkbelastning, • kulverter og bruer med spennvidder inntil 6 m.

Kravet til utdannelse for utførelse i tiltaksklasse 1 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev, fagbrev eller svennebrev eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev som tømrer og kravet til utdannelse er dermed innfridd.

I tillegg kreves minst to års dokumentert praksis med utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektene for godkjenningsområdet, jfr om dette innledningsvis under vurdering. Denne redegjørelsen er sentral, også fordi det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Foretaket har sendt inn et referanseprosjekt, det gjelder gnr 56 bnr 89 i Øvrebø. Prosjektet er omtalt som ”Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig. Direktoratet er i tvil om hvorvidt det beskrevne tiltaket i det hele tatt kommer inn under det omsøkte godkjenningsområdet. Beskrivelsen av hva foretaket har utført er også svært enkel, og oppfyller ikke kravene til en faglig redegjørelse av foretakets arbeide, jfr om kravet til dette ovenfor.

På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jf. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2

Side 52

Godkjenningsområdet omfatter oppføring og vesentlig endringsarbeider av bygning med boenhet og flere enn 3 etasjer, og bygning for publikum og arbeidsbygning med 3 og 4 etasjer, samt andre trekonstruksjoner av tilsvarende kompleksitet.

Kravet til utdannelse for utførelse i tiltaksklasse 2 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1 slik denne gir uttrykk for gjeldende forvaltningspraksis, mesterbrev, eller fagskole med fagplan for linjefag eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev som tømrer og kravet til utdannelse er dermed innfridd.

I tillegg kreves minst tre års dokumentert praksis med utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en faglig redegjørelse for det relevante innholdet i referanseprosjektene for det aktuelle godkjenningsområdet, jfr om dette innledningsvis under vurdering. Også her er redegjørelsen sentral, bl.a fordi det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Det er innsendt et referanseprosjekt, en vertikaldelt tomannsbolig i Øverbø, gnr 31 bnr 111.

Klagenemnda vil først bemerke at en vertikaldelt tomannsbolig ikke er et tiltak i tiltaksklasse 2, men i tiltaksklasse 1. Referanseprosjektet dekker således ikke tiltaksklassen.

Beskrivelsen i prosjektet er også så kortfattet at den oppfyller ikke kravet til den faglige redegjørelsen som kreves etter SAK10 § 11-3.3 jfr også § 11-4.


Utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1

Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med liten vanskelighetsgrad, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og andre byggverk med liten vanskelighetsgrad. Godkjenningsområdet omfatter alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning i tiltaksklasse 1, f.eks. betongarbeider, montering av produkter, bygningselementer og takkonstruksjoner, samt taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) mm. Oppgaver som inngår i godkjenningsområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger, montering av glasskonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering. Godkjenningsområdet omfatter også arbeider med murte ikke-bærende vegger. (forblending) inntil 3 etasjer.

Side 53

Eksempler på annet murarbeid i tiltaksklasse 1 er:

• utførelse av konstruksjoner og anlegg av liten vanskelighetsgrad, som f.eks forstøtningsmur,

• montering av enkle vegg og dekkeelementer, • utførelse av luft- og fukttetting, varme-, lyd- og kondensisolering, • montering av piper og ildsteder, • puss- og flisarbeider inkludert membranlegging.

Dette godkjenningsområdet omfatter også mindre kompliserte ombyggings- og rehabiliteringsarbeider i større eksisterende byggverk.

Kravet til utdannelse for utførelse i tiltaksklasse 1 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, fagprøve/svennebrev som murer eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev som tømrer. Utdannelsen som Roland har er ikke faglig rettet mot murerfaget. Kravet til utdannelse er dermed ikke oppfylt.

I tillegg til utdannelsen kreves minst to års dokumentert praksis med utførelse av murarbeid i tiltaksklasse 1. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en faglig redegjørelse for det relevante innholdet i referanseprosjektene for det aktuelle godkjenningsområdet, jfr om dette innledningsvis under Vurdering. Også her er redegjørelsen er sentral, også fordi det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Det er innsendt et referanseprosjekt, en vertikaldelt tomannsbolig i Øverbø, gnr 31 bnr 111. Dette er det samme referanseprosjektet som er benyttet i flere andre sammenhenger i søknaden.

Beskrivelsen i prosjektet er også her så kortfattet at de ikke oppfyller kravet til den faglige redegjørelsen som kreves etter SAK10 § 11-3.3 jfr også § 11-4.

På bakgrunn av ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jf. SAK10 §§ 9-1,1. ledd, 11-1,1. ledd, 11-3. 3. ledd og 11-4.

Foretaket fikk innvilget utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Det opplyses at dette godkjenningsområdet omfatter al tilhørende betong-, mur- og taktekkingsarbeider, samt montering av produkter og bygningselementer. Dvs. at godkjenningsområdet omfatter alle arbeider som tradisjonelt utføres av et tømmerforetak ved oppføring av et enebolig, tomannsbolig eller rekkehus med unntak av utførelse av gravearbeid og sanitær- og varmeinstallasjoner. jf. veiledning til byggesaksforskriften § 13-5 tredje ledd bokstav e.

Utførelse av taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 1

Side 54

Fagområdet omfatter taktekkingsarbeid inkludert tilhørende beslagarbeider uavhengig av taktekkingsmaterialer. Fagområdet omfatter ansvar for bygningsfysiske forhold som tetthet, fukt, varmeisolasjon, samt brannsikring og utførelse av nødvendig fall. Montering av beslag og lignende inngår i fagområdet. I tiltaksklasse 1 omfatter dette godkjenningsområdet taktekkingsarbeider med liten vanskelighetsgrad. Eksempler på taktekkingsarbeider i tiltaksklasse 1 kan være:

• arbeider på enkle tradisjonelle takformer (saltak, pulttak med og uten takoppbygg), inntil 200 m2 , og uisolerte tak.

Kravet til utdannelse for utførelse i tiltaksklasse 1 er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1. 1. ledd slik denne gir uttrykk for gjeldende forvaltningspraksis, svennebrev/fagbrev som taktekker eller blikkenslager eller tilsvarende.

Tomas Roland har mesterbrev som tømrer. Denne utdannelsen er ikke faglig innrettet mot murerfaget. Kravet til utdannelse er dermed ikke oppfylt.

I tillegg til utdannelsen kreves minst to års dokumentert praksis med utførelse av taktekkingsarbeide i tiltaksklasse 1. Denne praksisen må dokumenteres i form av referanseprosjekter eller på annen måte, og da som en faglig redegjørelse for det relevante innholdet i referanseprosjektene for det aktuelle godkjenningsområdet, jfr om dette innledningsvis under Vurdering. Foretakets gjennomføringsevne er også her sentral og skal komme frem i referanseprosjektet.

Det er innsendt et referanseprosjekt, en enebolig i Bjelland, gnr 12 bnr 77.

Beskrivelsen i prosjektet går ut på at det er renovert ”utallige takkonstruksjoner med shingel, papp o.s.v. Forhold som bygningsfysiske forhold som tetthet, fukt, varmeisolasjon, samt brannsikring og utførelse av nødvendig fall er ikke omtalt. Beskrivelsen er i seg selv så kortfattet at den ikke oppfyller kravet til den faglige redegjørelsen som kreves etter SAK10 § 11-3.3 jfr også § 11-4.


Foretaket fikk innvilget utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Det opplyses at dette godkjenningsområdet omfatter alle tilhørende betong-, mur- og taktekkingsarbeider, samt montering av produkter og bygningselementer. Dvs. at godkjenningsområdet omfatter alle arbeider som tradisjonelt utføres av et tømmerforetak ved oppføring av et enebolig, tomannsbolig eller rekkehus med unntak av utførelse av gravearbeid og sanitær- og varmeinstallasjoner. jf. veiledning til byggesaksforskriften § 13-5 tredje ledd bokstav e.


Side 55

Kontrollen skal være uavhengig av det/de foretak som har prosjektert og utført arbeidet, jfr kommentarene til SAK10 § 13-5.5 ledd.

Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll er kvalifisert for å kunne påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse, og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket. Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontroll skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse. (Se særlig § 14-7 tredje og fjerde ledd.) Ansvarsrett for kontroll forutsetter derfor kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse.

Godkjenning for overordnet ansvar forutsetter en særlig god prosess og systemforståelse. For å kunne innvilges sentral godkjenning for dette området, må foretaket dokumentere erfaring med kontroll med prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt utførelse/byggeledelse, og at det har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Dette skal fremgå av foretakets system. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 9-11.

Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon) der alle vesentlige fagområder ligger i tiltaksklasse 1.

Utdannelseskravet for overordet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 1 er mesterbrev . Roland har mesterbrev i tømring fra 2007. Utdannelseskravet er dermed innfridd.

Det kreves i tillegg 4 års dokumentert praksis med kontroll. Klagenemnda gjør i den sammenheng oppmerksom på at kontroll av egne arbeider er en del av egenkontrollen, og kan således ikke danne grunnlag som referanse for kontroll av andre foretaks arbeider.

Foretaket har sendt inn et referanseprosjekt, gnr 31 bnr 111 i Øverbø. Dette er samme tiltak som er innsendt som referanseprosjekt for andre godkjenningsområder hvor

Side 56

foretaket har utført arbeide. Kontrollen gjelder derfor kvalitetssikring av eget arbeide, og ikke uavhengig kontroll.

Det er ikke dokumentert erfaring med kontroll med prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Selve beskrivelsen av kontrollfunksjonen er meget knapp og oppfyller derfor ikke kravene til dokumentasjon, jfr SAK10 §§ 11-3.3. ledd og 11-4.

Med bakgrunn i de ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jfr. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. Det vises til disse bestemmelsene. Det må fremgå av referanseprosjektene at disse bestemmelsene er fulgt i kontrollen. I prosjektering av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres. For utførelse skal kontroll av bygningsfysikk omfatte byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført. For kontrollområder som omfatter både prosjektering og utførelse vil tiltaksklasse for prosjektering være bestemmende for om fagområdet skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2. I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet omfatter bygninger med 3-5 etasjer og byggverk med kjølebehov uten soneinndeling. Utdannelseskravet for dette godkjenningsområdet er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1. slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. I og med at kontrollen omfatter kontroll av prosjektering, er det dette kompetansekravet som må legges til grunn. I tillegg kreves 6 års dokumentert relevant praksis. Tomas Roland har mesterbrev i tømring. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt. Det er kun innsendt et referanseprosjekt. Også dette gjelder den vertikaldelte tomannsboligen i Øverbø, gnr 31 bnr 111. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1. Den kontrollen som er utført, er kvalitetssikring av eget arbeide på nevnte bolig, og således ikke en uavhengig kontroll av andre foretaks arbeider.

Selve beskrivelsen av kontrollfunksjonen er meget knapp og oppfyller derfor ikke kravene til en faglig redegjørelse, jfr SAK10 §§ 11-3.3. og 11-4. Kontrollen oppfyller

Side 57

heller ikke kravet til dokumentasjon av 6 års erfaring.

På bakgrunn av de ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jfr. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. Det vises til disse bestemmelsene. Det må fremgå av referanseprosjektene at disse bestemmelsene er fulgt i kontrollen. For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres. For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er utført slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen. I tiltaksklasse 2 omfatter dette godkjenningsområdet byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitlighetsklasse 2.

Utdannelseskravet for dette godkjenningsområdet er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1, slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. I og med at kontrollen omfatter kontroll av prosjektering, er det dette kompetansekravet som må legges til grunn. I tillegg kreves 6 års dokumentert relevant praksis. Tomas Roland har mesterbrev i tømring. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt.

Det er sendt inn kun referanseprosjekt, også her den vertikaldelte tomannsboligen, gnr 31 bnr 111 i Øverbø, det dreier seg om kontroll av egne arbeider på det tiltaket. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1.

Med bakgrunn i ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jfr. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2

Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7. Det vises til disse bestemmelsene. Det

Side 58

må fremgå av referanseprosjektene at disse bestemmelsene er fulgt i kontrollen. Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. I tiltaksklasse 2 omfatter dette godkjenningsområdet byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4. Brannklasse 1 er definert i teknisk forskrift av 26.03.2010 nr 489 (TEK10) § 11-3. Risikoklasse 1 er definert i § 11-2 samme sted. Det vises til bestemmelsene. Utdannelseskravet for dette godkjenningsområdet er iflg veiledningen til SAK10 § 11-1.1, slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, ingeniørhøyskole. I og med at kontrollen omfatter kontroll av prosjektering, er det dette kompetansekravet som må legges til grunn. I tillegg kreves 6 års dokumentert relevant praksis. Tomas Roland har mesterbrev i tømring. Kravet til utdannelse er derfor ikke oppfylt.

Det er sendt inn kun referanseprosjekt også for dette godkjenningsområdet, også her den vertikaldelte tomannsboligen, gnr 31 bnr 111 i Øverbø. Dette er et tiltak i tiltaksklasse 1. Kontrollen gjelder kontroll av egne arbeider på det tiltaket, og kan derfor ikke brukes som referanse for uavhengig kontroll av andre foretaks arbeider. Den beskrevne kontrollen er ikke kontroll av brannsikkerhet slik dette godkjenningsområdet er beskrevet ovenfor, og slik det er omtalt i §§ 14-2 og 14-7.

Med bakgrunn i de ovenfor nevnte forhold finner Klagenemnda at Roland Bygg verken i søknaden eller i forbindelse med klagen har dokumentert at det har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for det påklagede området jfr. SAK10 §§ 9-1.1 11-1.1 11-3.3 og 11-4.

Konklusjon

Klagenemnda har etter dette kommet til at klagen kan tas til følge for godkjenningsområdet prosjektering av bygningsfysikk i tiltaksklasse 1.

Klagenemnda har kommet til at klagen ikke kan tas til følge for:






Side 59




• Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften § 13- 9.

Sak 28/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra IN BY AS (godkjenningsnr. 2012/7062).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde:

• Søkefunksjonen tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av IN BY AS v/Ola Bettum. Klagen ble registrert i direktoratets arkiv den 14.08.2012. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn


I foreløpig brev, datert 18.07.2012 ble foretaket anmodet om å sende inn ytterligere referanseprosjekter med en konkretisering av arbeidsoppgavene innenfor de omsøkte godkjenningsområdene, samt en spesifikasjon av foretakets funksjon i prosjektene. Det ble mottatt noe tilleggsinformasjon den 08.08.2012. Denne var imidlertid ikke faglig dekkende for det omsøkte godkjenningsområdet.


• Prosjektering av utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Følgende godkjenningsområde ble ikke innvilget:

• Søkefunksjonen i tiltaksklasse 3

• Prosjektering av utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 3 Begrunnelsen for avslaget av søkefunksjonen var at referanseprosjektet ikke i tilstrekkelig grad dekker det ansvaret som godkjenningsområdet omfatter. Foretaket hadde ikke dokumentert nødvendig og relevant praksis som ansvarlig søker.

Side 60

Ansvaret som fremkommer av pbl § 23-4 og byggesaksforskriften (SAK10) § 12-2 var dermed ikke oppfylt i tilstrekkelig grad. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert tilstrekkelig og nødvendig fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområdet, jfr SAK10 § 11-2. 1. ledd. Avslaget av prosjektering av utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 3 var begrunnet med at referanseprosjektene ikke dekket kravene til tiltaksklasse 3, jfr. veiledningen til SAK10 § 13-5. Foretaket hadde dermed ikke dokumentert tilstrekkelig og nødvendig fagkompetanse for det omsøkte godkjenningsområdet, jfr. SAK10 § kap. 11.


Foretaket viser innledningsvis til at det har hatt sentral godkjenning fra 2009 etter tidligere forskrift for SØK,PRO og KTR, alle for anlegg, konstruksjoner og installasjoner i tiltaksklasse 1. Foretaket opplyser at søkefunksjonen har vært lite benyttet, da arkitekter og rådgivende ingeniører innen bygg har ivaretatt søkefunksjonen, men at foretaket har deltatt som prosjekterende landskapsarkitekt. Videre anføres at foretakets prosjektmateriale er benyttet i stor grad i søknadsprosedyrene. Foretaket er av den oppfatning at med de nye godkjenningsområdene vil søkefunksjonen for utearealer og landskapsutforming få betydelig større relevans enn tidligere. Det vises videre til veiledningen til SAK10 § 13-5. 1. ledd, og anføres at det som står der er kravene til ansvarlig søker. (Foretaket synes å blande denne bestemmelsen sammen med SAK10 kap 11 om kravene til utdanning og praksis og § 12-2). Foretaket anfører at det ikke er vesentlige forskjeller på kompetansekravene og systemene når det gjelder prosjekterings- og søkefunksjonen. Foretaket opplyser at det har vært tilsyn på byggeprosjektet Tangen senter på Nesodden, hvor foretaket hadde vært prosjekterende, og at det ikke hadde fremkommet noen bemerkninger til foretakets system.

Klagen avsluttes med en anmodning om ny behandling, men da i forhold til søkefunksjonen i tiltaksklasse 2. For øvrig vises til klagen.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder det påklagede godkjenningsområdet.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1, . avsnitt og SAK10 § 9-1, 1. avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl § 22-1, 2. avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ifølge SAK10 § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Iflg veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves dokumentasjon i form av

Side 61

referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse.

Iflg. SAK10 § 11-3 skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK 10 § 11-4, 2. ledd.

Bestemmelsene med tilhørende veiledninger forutsetter at referanseprosjektene eller annen fremstilling av praksis må forklares nærmere for å vise at foretaket har dokumentert tilstrekkelig praksis innenfor omsøkte godkjenningsområde.

Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke i sin beskrivelse tilfredsstiller kravene til referanseprosjekter, heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr pbl § 22-1, 2. avsnitt.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle, og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK 10. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK 10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i plbl og forskriftene.


Klagenemnda skal innledningsvis bemerke at det ut fra klagen kan synes som om foretaket blander sammen godkjenningsområdet søker, med en ikke-eksisterende søkefunksjon for utearealer og landskapsutforming. Foretaket synes heller ikke å ha oversikt over det reelle innholdet i søkefunksjonen, jfr SAK10 §12-2 og pbl § 23-4, og at dette har påvirket utformingen av klagen.

Vedtaket av 13.08.2012 var begrunnet med mangelfull dokumentasjon av relevante referanseprosjekter. Foretaket har ikke i klagen dokumentert bedre referanseprosjekter for det påklagede godkjenningsområdet.

Oppgaver og ansvar til ansvarlig søker bestemmes av pbl. § 23-4 og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften § 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklasseplassering for søkefunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige

Side 62

foretak som skal ha ansvarsrett og koordineres og hvor mange ansvarsoppgaver i byggesaksforskriften § 12-2 som er aktuelle for tiltaket. Jf også §§ 9-3 og 9-4. For tiltak der prosjektering og utførelse ligger i høyere tiltaksklasse, men der ansvarsforholdene er oversiktlige og koordineringsbehovet er lite, vil tiltaksklassen for søkefunksjonen kunne være lavere enn for selve tiltaket. Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. SAK10 § 9-3. Ansvarlig søker har ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf byggesaksforskriften kap 14.

Søkefunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering. For å kunne innvilges sentral godkjenning for det omsøkte området kreves iflg. veiledningen til SAK10 § 11-1 og gjeldende forvaltningspraksis, utdannelse tilsvarende mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag og seks års praksis med søkefunksjonen.

I foretaket er det flere ansatte med kandidateksamen fra Norges landbrukshøyskole, og en sivilarkitekt. Direktoratet anser at dette er utdannelser som oppfyller utdannelseskravet.

Når det gjelder referanseprosjekter, så må disse referere seg til det faglige innholdet i godkjenningsområdet, og være en redegjørelse for det faglig relevante innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet.

Det faglige innholdet i søkefunksjonen er foruten i SAK10 § 13-5. 1.ledd, nedfelt i pbl § 23-4 og SAK10 § 12-2, jf også ovenfor angående SAK10 § 9-3. Som det fremgår av nevnte bestemmelser, er søkers oppgaver omfattende. Bestemmelsene viser at søkefunksjonen er en meget viktig del i byggeprosessen overfor kommunen og alle berørte parter. For å kunne innvilges sentral godkjenning innenfor dette godkjenningsområdet, må foretaket derfor dokumentere at det fullt ut kan ivareta alle sider i søknadsprosessen.

Referanseprosjektene der foretaket har hatt søkefunksjonen, med de oppgaver som fremgår av ovennevnte bestemmelser, må gjenspeile den rolle foretaket har hatt i de ulike byggeprosjektene i forhold til hva som er beskrevet i ovennevnte bestemmelser. Jfr. også SAK10 § 11-3.3 ledd og kommentarene til denne bestemmelsen.

I søknaden, derunder i den innsendte tilleggsdokumentasjon, har foretaket opplyst at i de tilfeller hvor tiltaket var søknadspliktig, har det vært andre foretak som har ivaretatt søkefunksjonen. Det forhold at diverse prosjekteringsarbeider angående utearealer har vært vedlagt søknaden som underlagsmateriale, oppfyller ikke kravene til å ha utført selve søkefunksjonen, jfr om innholdet i denne ovenfor og om kravene til referanseprosjekter.

Klagen inneholder heller ikke de nødvendige referanseprosjekter for det omsøkte

Side 63

godkjenningsområdet, på tross av at det fremgår klart av vedtaket at det er manglende dokumentert erfaring som begrunner avslaget. Tvert imot opplyses det i klagen at søkefunksjonen har vært ”lite anvendt”.

Foretaket ble tilskrevet den 22.03.2013 med anmodning om bedre dokumentasjon i form av referanseprosjekter for søknadsfunksjonen. Denne henvendelsen er ikke besvart.

Når det gjelder foretakets øvrige anførsler i klagen, skal Klagenemnda kort bemerke til disse synes å bygge på at foretaket mangler tilstrekkelig kjennskap til de ulike godkjenningsområdenes innhold og vilkårene for å kunne få sentral godkjenning for disse, slik dette følger av de nye reglene i SAK10. Selv om et foretak har fått innvilget prosjektering av utearealer og landskapsutforming, innebærer ikke dette at foretaket dermed er faglig kompetent til å kunne innvilges sentral godkjenning for søkefunksjonen. Det er som nevnt heller ikke en egen søkefunksjon for utearealer og landskapsutforming.

I klagen har foretaket vedlagt kopi av en tilsynsrapport angående Tangen senter på Nesodden. Denne rapporten refererer seg kun til kontroll av systemkravet i tidligere forskrift av 22.01.1997 nr 35 kap 2, og således ikke et referanseprosjekt for søknadsfunksjonen i dagens byggesaksforskrift.

Foretaket har ikke i søknaden eller klagen dokumentert tilstrekkelig relevant praksis for dette godkjenningsområdet, jf SAK10 § § 9-1, 1. avsnitt, 11-1, 1. avsnitt og § 11-4.

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder det påklagede godkjenningsområdet.

Klagenemnda finner heller ikke grunnlag for å innvilge godkjenning i tiltaksklasse 1.

Klagenemnda gjør oppmerksom på at foretaket kan søke på nytt om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i forskrift om byggesak av 26.03.2010 nr 488 kap 11 og vilkår er oppfylt. I mellomtiden har foretaket anledning til å søke om lokal godkjenning.

Konklusjon

Klagenemnda for byggkvalitet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge for:

• Søkefunksjonen tiltaksklasse 2

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf byggesaksforskriften § 13-9.

Sak 29/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra Norden Byggtjeneste Limited (godkjenningsnr. 2012/8003).

Side 64

Enstemmig vedtak


• Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av foretaket den 04.09.2012. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn

Direktoratet for byggkvalitet mottok 29.06.2012 søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. I brev av 02.08.2012 ble foretaket bedt om å sende inn ytterligere informasjon i form av bedre referanseprosjekter. Noe tilleggsinformasjon ble mottatt 13.08.2012 og 20.08.2012.

I vedtak datert 04.09.2012 avslo direktoratet delvis søknaden om sentral godkjenning.

Følgende godkjenningsområder ble innvilget:


• Overordnet ansvar for prosjektering (bygning anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 1





• Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Murarbeid i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 2

Side 65

• Utførelse av Taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 2

• Utførelse av Riving og miljøsanering i tiltaksklasse 2


• Kontroll av Våtrom (i boliger) i tiltaksklasse 2

• Kontroll av Lufttetthet (i nye boliger) i tiltaksklasse 1

• Kontroll av Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2

• Kontroll av Konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for flere av avslagene, derunder for overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2, var at referanseprosjektene ikke dekket det omsøkte godkjenningsområdet. En vesentlig del av avslagene var begrunnet med at utdannelsen i foretaket ikke var relevant. Det vises til vedtaket.

Foretaket hadde således ikke oppfylt kravene til dokumentasjon i SAK10 kap 11.

Direktoratet har innvilget overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 2.


I klagen anføres at det er foretatt en ”nedgradering” i forhold til tidligere godkjenningsområder, som var overordnet ansvar for utførelse og kontroll i tiltaksklasse 2, i og med at dette kun nå er innvilget i tiltaksklasse 1. Det påberopes at foretaket har opparbeidet seg praksis i denne tiden, og at ingen klage eller feil er meldt til foretaket. Klagen inneholder også en kortfattet opplisting av tiltak hvor foretaket har jobbet fra 2007 og til høsten 2012. Avslutningsvis opplyses at Hossein Naghibi er utdannet sivilingeniør i bygg og anlegg fra NTNU. Det vises til klagen.

Vurdering

Klagenemnda finner at klagen kan føre frem når det gjelder overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2.

For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK 10 del 3, dvs. kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1. 1. avsnitt og SAK 10 § 9-1. 1.avsnitt. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av pbl § 22-1. 2 avsnitt at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ifølge SAK10 § 13-2 pålegges foretak som søker sentral godkjenning å vedlegge dokumentasjon som viser at kravene i forskriften er oppfylt.

Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er

Side 66

tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”.

Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK 10 § 11-4.2 ledd.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle, og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK10. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris.


Kontrollen skal være en helhetlig, gjennomgående og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse, i tråd med de krav som stilles til gjennomføringen av kontroll etter SAK10 § 14-7. Godkjenningsområdet fortsetter særlig god prosess- og systemforståelse. Foretaket må derfor ha kompetanse til å gjennomføre kontroll på begge disse fagområdene. Denne kompetansen skal fremgå av styringssystemet til kontrollforetaket.

Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt utførelse/byggeledelse, og at det har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kap 9-11.

Utdannelseskravet for overordet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 er ingeniør. Hossein Naghibi er utdannet sivilingeniør bygg og anlegg i Iran 1984, og utdannelsen er godkjent av daværende NTH i 1989. Hossein Naghibi har rett til å benytte tittelen sivilingeniør her i Norge. Utdannelseskravet er dermed innfridd.

Når det gjelder kravet til relevant praksis, følger det av veiledningen til SAK10 § 13-5, 5. ledd bokstav a slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, at foretaket må dokumentere erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførselsoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. I tillegg kreves rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll. Det kreves 6 års erfaring med overordnet kontroll i tiltaksklasse 2, med det innhold som fremgår av SAK10 §§ 13-5. 5. ledd og 14-7.

Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det/de foretakene som har utført prosjekteringen/utførelsen, jfr SAK10 § 14-1. Kontroll av egen prosjektering eller utførelse er en del av kvalitetssikringen av eget arbeide, og kan ikke danne grunnlag som referanseprosjekt for uavhengig kontroll.

Side 67

Foretaket har fremlagt totalt 9 referanseprosjekter i forbindelse med klagesaken. Klagenemnda finner at foretaket har dokumentert relevant erfaring innenfor godkjenningsområdet, jf SAK 10 § § 9-1, 1. avsnitt, 11-1, 1. avsnitt og § 11-4.

Konklusjon

Klagenemnda tar klagen til følge og innvilger godkjenning innenfor overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. byggesaksforskriften § 13-9.

Sak 30/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Byberg Maskin AS (godkjenningsnr. 2012/7205).

Enstemmig vedtak


• Utførelse – rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 2 Vedtaket ble påklaget av foretaket ved Frode Byberg. Klagen er registrert i direktoratet den 08.08.2012. Klagefristen gikk ut 27.07.2012. Hensyntatt tiden for postgang, er klagen fremsatt etter treukersfristen, jfr. forvaltningsloven (fvl)§ § 29 og 30. Klagenemnda har allikevel besluttet å ta klagen under behandling.

Bakgrunn



• Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2


• Utførelse av rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 1 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget:

• Utførelse av rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 2 Begrunnelsen for avslaget vedrørende godkjenningsområdet riving og miljøsanering i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjektene ikke oppfylte kravene til tiltaksklasse 2, jfr. veiledningen til byggesaksforskriften (SAK10) § 13-5. Foretaket hadde dermed

Side 68

ikke dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner, jfr. SAK10 kap. 11.

Foretaket fikk innvilget dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 1.


Foretaket skriver at det har blitt satt ned en klasse på rivning uten at det kan se at det er noe grunnlag for dette. Videre opplyses at foretaket har hatt denne godkjenningen i mange år, at det har hatt noen få jobber innenfor godkjenningsområdet, og regner på anbud på slike. Den 14.08.2012 ettersendte foretaket kopi av et vedtak i Stavanger kommune fra 2005 hvor Lothe Bygg hadde fått tillatelse til rivning av fire blokker.

I forbindelse med tilleggsopplysninger mottatt 10.04.2013, skriver Åge Byberg en del om foretakets tilknytning til morselskapet Cegro Holding AS og til søsterselskapet AB Containerutleie AS. Det opplyses at sistnevnte foretak har vært ledende på gjenvinning og konsulenttjenester innen avfallshåndtering i Stavangeregionen. Åge Byberg opplyser at han har vært daglig leder i AB Containerutleie AS. Dette selskapet ble oppkjøpt av Ragnar Sells AS i 2011. Åge Byberg opplyser at han var driftsleder for Ragnar Sells avdeling i Stavanger frem til sin overgang til Byberg Maskin 14.01.2013. Videre opplyses en del om arbeidsområdet til Byberg maskin AS. Denne redegjørelsen inneholder også en oversikt over Åge Bybergs kompetanse samt en oversikt over referanseprosjekter og prosjekter som foretaket har levert pristilbud på, men ikke fått kontraktene på.

Det vises til klagen og overnevnte brev.

Vurdering


For å kunne innvilges sentral godkjenning, må foretaket oppfylle de kravene som til enhver tid stilles i SAK10 del 3, dvs kap 9 til og med 13, jf. plan- og bygningsloven § 22 -1.1 ledd og SAK 10 § 9-1.1.ledd. Dette kravet er uavhengig av hvilke vedtak som er fattet i saker etter tidligere godkjenningsordning. Det fremgår videre av plbl § 22-1.2 ledd at direktoratet har plikt til å avslå søknaden om sentral godkjenning når foretaket ikke oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ifølge SAK10 § 13-2 skal foretaket sammen med søknaden vedlegge dokumentasjon som viser at kravene i forskriften er oppfylt.

Ifølge byggesaksforskriften (SAK10) § 11-1 skal foretaket derfor i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett: ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet.” I følge veiledningen til bestemmelsen slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves dokumentasjon i form av referanseprosjekter over et bestemt tidsrom, avhengig av godkjenningsområde og tiltaksklasse.

Ifølge SAK 10 § 11-3 skal foretaket ved søknad om sentral godkjenning dokumentere praksis ved en oversikt over referanseprosjekter eller på annen måte. I veiledningen til bestemmelsen heter det at dette skal være en redegjørelse for det faglig relevante

Side 69

innholdet i referanseprosjektet for det aktuelle godkjenningsområdet. Det skal fokuseres på foretakets gjennomføringsevne.

Ved vurdering av praksis skal det legges vekt på om praksisen er oppdatert innenfor vedkommende fagområde og tiltaksklasse, praksisens varighet og om den er relevant for det omsøkte godkjenningsområdet. Videre skal det vektlegges hvorvidt praksisen har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jfr. SAK10 § 11-4.2 ledd.

Samlet innebærer overnevnte krav at referanseprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene heller ikke kan legges til grunn for vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, jfr. pbl § 22-1.2 ledd.

Det forhold at foretaket har hatt sentral godkjenning etter tidligere forskrift av 22.07.1997 nr. 35 om godkjenning av foretak, innebærer derfor ikke at det ligger innebygget noen automatikk om fornyelse. De tidligere godkjenningsområdene var generelle, og arbeidsområdene var ikke knyttet opp mot godkjenningsområder med tiltaksklasse, slik som systemet er i SAK10. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser er det de kravene som på søknadstidpunket er stilt i SAK10 som må innfris. Dette gjøres ved at foretaket har det nødvendige utdannelsesnivå, og at referanseprosjektene er tilstrekkelig utfyllende og presise når det gjelder hvilke oppgaver foretaket har utført innenfor det aktuelle tiltaket, hvor det bl.a. fremkommer at tiltaket er utført i samsvar med de krav som er satt i plbl og forskriftene. Referanseprosjektene må dekke et bestemt tidsrom, avhengig av funksjon og tiltaksklasse.

Klagenemnda skal bemerke følgende til anførslene i klagen:

Utgangspunktet blir ikke korrekt når foretaket skriver at det er satt ned en klasse på rivning. Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det nye regler og nye krav i SAK10 i forhold til forskriften av 22.07.1997 nr. 35. De tidligere godkjenningsområdene kan ikke uten videre sammenlignes med dagens godkjenningsområder og inndelingen av disse. Foretaket må oppfylle vilkårene i SAK10 for å kunne få sentral godkjenning, og dersom kravene ikke oppfylles, er direktoratet iflg. plbl § 22-1. 2 pliktig til å avslå søknaden.

Det blir også ukorrekt når foretaket i klagen legger til grunn at man må ha gjort noe kritikkverdig for ikke å få ny godkjenning. Dersom foretaket ikke oppfyller kravene som stilles på søknadstidspunktet, skal søknaden avslås. Et avslag er således ikke avhengig av at det det er rapportert kritikkverdige forhold.

Det forhold at foretaket har hatt godkjenning etter tidligere forskrift, og regner med å kunne få jobber av denne karakter, er således heller ikke uten videre relevant som grunnlag for sentral godkjenning, dersom forskriftens vilkår ikke er oppfylt.

Utførelse av rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 2 Fagområdet rivning og miljøsanering omfatter sanering og forsvarlig sluttbehandling av farlig avfall iht. Miljøsaneringsbeskrivelsen, samt håndtering av

Side 70

rivningsmaterialer for ombruk, gjenvinning, energiutnyttelse og forsvarlig sluttbehandling iht. avfallsplan. Godkjenningsområdet omfatter også oppgaver ved tiltak på eksisterende byggverk (rehabilitering). I tiltaksklasse 2 omfatter godkjenningsområdet rivning og miljøsanering av bygning med BRA større enn 400 m2 og inntil 2 000 m 2 og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk. I tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger gjelder en øvre arealgrense på 1 000 m 2. Ifølge veiledningen til SAK10 § 11-1 slik denne uttrykker gjeldende forvaltningspraksis, kreves mesterbrev og 3 års dokumentert praksis med rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 2, med det innhold som er beskrevet ovenfor, for å få sentral godkjenning for dette området. Jfr. også SAK10 § 12-4 om utførendes ansvarsområde. Det må fremgå hvilke funksjoner i SAK10 § 12-4 bokstavene a-k som foretaket har utført i de ulike tiltakene.

I utfyllende opplysninger til klagen, mottatt i direktoratet den 10.04.2013, er det opplyst at Åge Byberg gikk inn Byberg Maskin AS i januar 2013. På bakgrunn av forespørsel fra direktoratet den 14.05.2013 sendte foretaket inn revidert organisasjonsplan for foretaket den 23.05.2013, hvor det fremgår at Åge Byberg er teknisk leder i foretaket. Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor, har Åge Byberg teknisk fagskole, anleggslinje, fagbrev i gjenvinningsfaget og diverse kurs.

Kravet til utdannelse er dermed oppfylt.

I tillegg til utdannelse må foretaket dokumentere relevant praksis med rivning og miljøsanering i tiltaksklasse 2 for en periode på 3 år. Praksisen må tilsvare godkjenningsområdets innhold. Jfr. også ovenfor om forholdet til SAK10 § 12-4.

I søknaden lå det vedlagt to referanseprosjekter. Disse var ikke i tiltaksklasse 2, og beskrivelsen dekket heller ikke kravene til den faglig redegjørelse som referanseprosjektene skal dekke.

Direktoratet mottok den 10.04.2013 en del referanseprosjekter og pristilbud på rivning. Nedenfor følger Klagenemndas gjennomgang av disse.

Nr. 1: Tillatelse til rivning av en lagerhall i Langgata 70 i Randaberg. En tillatelse til rivning er ikke et referanseprosjekt for hvorvidt rivningen og miljøsanering ble gjennomført i samsvar med gjeldende regelsett. Lagerhallen er dessuten oppgitt til å være 70m2, det vil si et tiltak i tiltaksklasse 1.

Nr. 2: Pristilbud og kontraktstildeling på rivning av to eneboliger, en garasje og et skur i Sandes kommune. Heller ikke disse dokumentene oppfyller kravene til den faglige redegjørelsen for utført arbeide som et referanseprosjekt skal være. Eneboliger er forøvrig i tiltaksklasse 1. Det er heller ikke dokumentert at skuret var et tiltak i tiltaksklasse 2.

Nr. 3: Kontrakt for rivning av enebolig i Årvollveien, enebolig med garasje i Jærveien og et stor skur i Lunden. Det samme er tilfellet her, en kontrakt er en avtale om å utføre en jobb, men ikke en faglig redegjørelse for hvorvidt jobben rent faktisk ble

Side 71

utført i samsvar med gjeldende regelsett på området. Disse rivningsobjektene er dessuten i tiltaksklasse 1.

Nr. 4: Fire ferdigattester fra 2012 på fullført rivning fra Sandnes kommune. Disse gjelder to eneboliger, en lagerhall på 70 m2 og en vertikaldelt tomannsbolig. Samtlige av disse tiltakene er i tiltaksklasse 1.

Nr. 5: Liste underentreprenører, rivning av eneboliger i Sandnes kommune. Også dette er i tiltaksklasse 1. Dessuten oppfyller ikke slike lister kravene til referanseprosjekter.

Nr. 6: Miljøsaneringsbeskrivelse angående Årsvollveien 5-7. En miljøsaneringsbeskrivelse er en del av rivning og miljøsanering, og har som sådan en viss relevans. Konkret gjelder miljøsaneringsbeskrivelsen her en enkelt bygg med to boenheter fra 1980-tallet. Dette er tiltak i tiltaksklasse 1.

Nr. 7: Avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport for Jærveien 105. Også dette er en enebolig, og således i tiltaksklasse 1. Det sier heller ikke noe som selve rivingen.

Nr. 8. Avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport for Lunden 45. Også dette er i tiltaksklasse 1. Selve rivningsprosessen er ikke omtalt.

Nr. 9: Diverse dokumentasjon i forbindelse med rivning av tomannsbolig i Tungenesveien 9A og B. Også dette tiltaket er i tiltaksklasse 1, og kan allerede av den grunn ikke tjene som referansegrunnlag for sentral godkjenning i tiltaksklasse 2.

Nr.10: Breiavannet Park AS i Stavanger. Rivning av eksisterende bygning. Dette tiltaket er også i tiltaksklasse1, noe som også fremgår av den lokale godkjenningen datert 02.07.2007.

Nr. 11: Rivning av bygg nr 23, Nor Sea Tananger. Dette tiltaket er av Sola kommune satt til tiltaksklasse 1.

Nr. 12: Riving av flermannsboliger i Hjalmar Johansensgate 10-16 i Stavanger. Det foreligger en rivingstillatelse fra Stavanger kommune datert 18.11.2005, hvor dette tiltaket er satt i tiltaksklasse 2. Rivingstillatelsen er midlertid ikke et referanseprosjekt for utført arbeide. I forbindelse med klagesaken har foretaket sendt inn en del forskjellige dokumenter som f.eks en kvalitetsplan for byggeplassen, et organisasjonskart hvor det fremgår at Byberg maskin AS skulle forestå saneringsarbeide, gravemelding og en rapport fra forbesiktigelsen den 02.03.2006. Etterbesiktigelsen mangler.

De nevnte dokumentene er ikke en faglig relevant redegjørelse for utførelsen av oppdraget. Det fremgår f.eks. ikke hvordan foretaket håndterte sanering og forsvarlig sluttbehandling av mulig farlig avfall i henhold til miljøsaneringsbeskrivelsen. På forespørsel fra direktoratet, har Stavanger kommune oversendt en tilsynsrapport fra tiltaket. Det fremgår av denne at kommunen har hatt bemerkninger til planleggingen av rivearbeidene, og at planene for avfallsdisponering og miljøsanering er mangelfullt utfylt.

Ved vurdering av utdannelse og praksis skal direktoratet særlig legge vekt at

Side 72

praksisen er oppdatert, har tilstrekkelig varighet og at det kan dokumenteres at den er gjennomført i samsvar med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.

Selve rivningsprosessen og foretakets faglige kompetanse i den sammenheng fremgår ikke. Dette prosjektet er gammelt, og refererer seg derfor heller ikke til nye krav på dette området. Det hefter dessuten uklarheter ved referanseprosjektet når det bl.a gjelder planleggingen av rivningen og avfallshånderingen. Håndtering av avfall er et sentralt element i dette godkjenningsområdet. Hovedhensikten med referanseprosjekter er at foretaket skal dokumentere sin faglige gjennomføringsevne i forhold til de krav som til enhver stilles i lov og forskrift.

På bakgrunn av overstående finner ikke direktoratet å kunne legge rivningen av nevnte flermannsboliger til grunn som et referanseprosjekt som kan bidra til å danne grunnlag for sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet.

Klagenemnda skal bemerke at selv om dette referanseprosjektet hadde opp fylt kravene til referanseprosjekter, ville det ikke vært tilstrekkelig til å kunne gi klagen medhold, da kravet om tre års dokumentert praksis innenfor dette godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2 ikke er oppfylt.

Nr.13: Tilbud på rivning av diverse hus i Hillevågsvegen. Et tilbud oppfyller ikke kravene til et referanseprosjekt, jfr. om dette ovenfor. Foretaket opplyser også at det ikke fikk dette tiltaket.

Nr. 14: Pristilbud på rivning av fire hus ved Vatne driftsstasjon. Pristilbud dekker som nevnt ikke kravene til et referanseprosjekt for utført arbeide. Foretaket fikk heller ikke dette oppdraget, noe som gjør det enda mer uaktuelt som referanseprosjekt.

Nr. 15: Pristilbud på rivning av diverse hus i forbindelse med bygging på Helse vest. Foretaket opplyser at det ikke fikk dette oppdraget. Kravene til referanseprosjekt oppfylles dermed ikke.

Åge Byberg opplyser i sitt brev av 04.04.2013 at han tidligere har jobbet for AB Containerutleie og Ragnar Sells avdeling i Stavanger. Det er ikke fremlagt referanseprosjekter på hans praksis i nevnte foretak. Ragnar Sells avd. i Stavanger oppgir på sine nettsider at det driver med innsamling, transport og gjenvinning av avfall. Det tidligere AB Containerutleie AS hadde ifølge Brønnøysundregistrene utleie av containere som sitt arbeidsområde. Riving og miljøsanering, slik dette er definert som direktoratets godkjenningsområde, synes derfor ikke å ha vært/er en naturlig del av de nevnte foretaks arbeidsområder.

Det er dermed ikke fremlagt dokumentasjon på nødvendig praksis innenfor dette godkjenningsområdet, jfr. kravene til praksis og dokumentasjon, SAK10 §§ 11-1, 11-2.3.,11-3.3, og 11-4.

Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder avslaget på det påklagede godkjenningsområdet.

Side 73

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr byggesaksforskriften § 13- 9.

Sak 31/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Uvdal Maskin AS (godkjenningsnr. 2012/3840).

Enstemmig vedtak




I brev datert 23.04.2012 ble vedtaket påklaget ved Roar Grøtjorden. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn


I vedtak datert 03.04.2012 avslo direktoratet delvis søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Følgende godkjenningsområde ble innvilget:

• Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2 Følgende godkjenningsområder ble ikke innvilget:

• Utførelse av plasstøpte betongskonstruksjoner i tiltaksklasse 1



Begrunnelsen for avslagene var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket de omsøkte godkjenningsområdene. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for de omsøkte godkjenningsområdene, jf. byggesaksforskriften (SAK10) §§ 11-1 første ledd og 11-2 tredje og fjerde ledd. Det ble også opplyst om at kontroll av egne arbeider er en del av ansvaret til prosjekterende og utførende foretak, og anses som obligatorisk kvalitetssikring, jf. SAK10 §§ 12-3 bokstav a og 12-4 bokstav a.

Direktoratet har tatt klagen delvis til følge og innvilget utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1.

Side 74


I klagen viser foretaket til at det ved telefonkontakt med direktoratet fikk beskjed om at det ikke var nødvendig å sende inn dokumentasjon på utdannelse og praksis ved søknad om fornyelse. Foretaket viser til flere byggetillatelser i forbindelse med grunn og terrengarbeid, mur og betongarbeider og gravearbeid for infiltrasjonsanlegg.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 og kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2.

Ifølge SAK10 § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet” og foretakets ”tilknytning til godkjenningsområdet”, jf. byggesaksforskriften § 11-4 første og annet ledd.

Når det gjelder kontrollfunksjonen er denne endret som følge av nytt regelverk som trådte i kraft 01.07.2010. Kvalitetssikring av egne arbeider (tidligere egenkontroll) er etter det nye regelverket del av ansvaret til prosjekterende og utførende, jf. SAK10 §§ 12-3 og 12-4. De foretakene som ikke skal kontrollere andres prosjektering eller utførelse trenger altså ikke godkjenning som kontrollerende.

Nødvendig og relevant praksis med tilstrekkelig tilknytning til et godkjenningsområde for kontroll kan være kontroll av et annet foretak med ansvarsrett for utførelse eller prosjektering, tredjepartskontroll i regi av tiltakshaver/byggherre eller kommune eller kontroll av en underkonsulent/underentreprenør som har utført arbeid under foretakets ansvarsrett.

I søknaden har foretaket vist til det samme prosjektet for både overordnet ansvar for kontroll og kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2. Prosjektet gjaldt hytte/sommerhus og omfattet opparbeidelse av veg, kabelgrøft, tomt, støttemur, betongarbeider og infiltrasjonsanlegg. Utover dette er prosjektet ikke nærmere beskrevet.

I byggetillatelsen som er vedlagt for prosjektet fremgår det at foretaket hadde ansvarsrett som utførende i tiltaksklasse 1 for grunn- og terrengarbeider, mur- og betongarbeider og gravearbeider, og som kontrollerende for utførelsen. I klagen har foretaket lagt ved en oversikt over flere referanseprosjekter, og også i disse har foretaket vært både utførende og kontrollerende for utførelsen. Foretakets erfaring med kontroll har dermed vært kontroll av egne arbeider, og det er ikke dokumentert at foretaket har erfaring med å kontrollere andre foretaks arbeider.

I brev av 11.01.2013 ba direktoratet om en nærmere beskrivelse av foretakets praksis

Side 75

og dets rolle i de prosjektene hvor foretaket har hatt rollen som kontrollerende av andre foretaks arbeid. Foretaket har ikke besvart denne henvendelsen.

Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset de påklagede godkjenningsområdene, jf. SAK10 § 11-1.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Uvdal Maskin AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få godkjenning for godkjenningsområdene overordnet ansvar for kontroll i tiltaklasse 2 og kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2. Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge de påklagede godkjenningsområdene i tiltaksklasse 1 da foretaket kun viser til kontroll av egne arbeider.


Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26.03.2010 nr. 488 er oppfylt.

Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for de påklagede godkjenningsområdene.


Sak 32/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra Byggmester Ole Oscar Hvass (godkjenningsnr. 2012/5536).

Enstemmig vedtak



• Overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2


I brev av 11.06.2012 ble vedtaket påklaget ved Ole Oscar Hvass. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Side 76

Bakgrunn





• Overordnet ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2






Begrunnelse for avslaget vedrørende søker i tiltaksklasse 2 var at referanseprosjektene ikke i tilstrekkelig grad dekket det omsøkte godkjenningsområdet. Det ble opplyst at søkerrollen i tiltaksklasse 2 innebærer komplekse søknader med flertrinnssøknader, komplisert ansvarsfordeling og tett oppfølging. De vedlagte referanseprosjektene beskrev ikke en tilstrekkelig kompleks søkerrolle. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner, jf. byggesaksforskriften (SAK10) §§ 11-1 første ledd og 11-2 første ledd.

Avslaget på godkjenningsområdene overordnet ansvar for prosjektering og overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 ble begrunnet med at foretaket ikke hadde dokumentert nødvendig utdanningsnivå, jf. SAK10 §§ 11-1 første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdanningsnivå.


I klagen viser foretaket til daglig leders utdanning som byggmester og takstmann og at dette er tilstrekkelig utdanning i henhold til SAK10 § 11-1 og tilhørende veiledning. Foretaket viser også til prosjekter hvor det har vært ansvarlig utførende, blant annet i forbindelse med flere store lagerbygg.

I klagen skriver også foretaket at det vil komme tilbake med en mer utfyllende klage. I brev av 19.12.2012 etterlyser direktoratet mer utfyllende informasjon. I samme brev

Side 77

anmodes foretaket om å presisere hvilke godkjenningsområder det klages på, gi en mer utfyllende beskrivelse av referanseprosjektene for de påklagede godkjenningsområdene, samt gi en nærmere beskrivelse av foretakets rolle og arbeidsoppgaver i referanseprosjektene. Direktoratet har ikke mottatt etterspurt informasjon.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdene søker i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 og overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2.

Ifølge byggesaksforskriften § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet” og foretakets ”tilknytning til godkjenningsområdet”, jf. byggesaksforskriften § 11-4 første og annet ledd.


Godkjenningsområdet i tiltaksklasse 2 omfatter komplekse søknader, der koordineringsbehovet i prosjekterings- og utførelsesfasen er krevende. Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene for prosjektering og utførelse er oppsplittet og krever koordinering, jf. SAK10 § 13-5 første ledd og tilhørende veiledning.

I søknaden har foretaket vist til tre referanseprosjekter for dette godkjenningsområdet. Det er også lagt ved erklæring vedrørende ansvarsretter fra Lardal kommune for det ene prosjektet. Det fremgår verken av foretakets beskrivelse av prosjektet eller av vedlegget at foretaket hadde rollen som ansvarlig søker i prosjektet, og prosjektet er dermed ikke relevant for Klagenemndas vurdering av om foretaket har tilstrekkelig praksis for det påklagede godkjenningsområdet.

Det andre prosjektet foretaket har vist til gjaldt enebolig. Søkerrollen er ikke beskrevet og det fremgår heller ikke hva prosjektet gikk ut på. Søkerrollen i forbindelse med enebolig ligger normalt i tiltaksklasse 1, jf. SAK10 § 13-5 første ledd og tilhørende veiledning. Foretaket har også vist til et prosjekt som gjaldt en lagerhall. Foretaket var ansvarlig søker, men hva søkerrollen innebar, koordineringsbehov, ansvarsforhold osv., er det ikke gitt opplysninger om. Ut ifra beskrivelsen av prosjektet er det ikke mulig å fastslå om søkerrollen ligger innenfor tiltaksklasse 2. Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet innenfor tiltaksklasse 2, jf. SAK10 § 11-1.

Side 78

Overordnet ansvar for prosjektering og overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2

Det fremgår av SAK10 § 11-1 og tilhørende veiledning at kravet til utdanningsnivå for overordnet ansvar for prosjektering og overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2 er utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole. Foretaket har 1 ansatt som er byggmester, og har dermed ikke tilstrekkelig nødvendig og relevant fagkompetanse for de påklagede godkjenningsområdene innenfor tiltaksklasse 2. Anbefalt utdanningsnivå etter SAK10 § 11-1 og tilhørende veiledning er imidlertid kun veiledende, og Klagenemndas praksis åpner for at særlig kvalifiserende praksis kan kompensere for manglende utdanningsnivå.

Sentral godkjenning for overordnet ansvar for kontroll gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Foretaket med godkjenning for tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av alle tiltak der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2, jf. veiledning til SAK10 § 13-5 femte ledd bokstav a.

I følge byggesaksforskriften § 13-5 andre ledd bokstav a og veiledningen til denne innebærer godkjenningsområdet overordnet ansvar for prosjektering ansvar for komplett prosjektering av alle relevante fagområder som inngår i et tiltak. Foretaket har også ansvar for prosjekteringsledelse og koordinering av underkonsulenter, samt ansvar for grensesnitt. I tiltaksklasse 2 omfattes prosjektering av tiltak med middel vanskelighetsgrad/kompleksitet, og hvor prosjekteringsoppgaver normalt ligger i tiltaksklasse 1 og/eller 2. Eksempler på bygninger der prosjekteringen kan ligge i tiltaksklasse 2 kan være bygninger med boenhet med 3-5 etasjer, middels store arbeidsbygg og lagerbygg (inntil 5000 m2) med enkel planløsning og overnattingsbygg inntil 2000 m2 BRA.

Foretaket har vist til de samme referanseprosjektene for begge godkjenningsområdene for overordnet ansvar. Det første prosjektet gjaldt ombygging av banklokaler til leilighetskompleks med 5 stk. leiligheter og med BRA 443, 7 m2. Foretaket var ansvarlig prosjekterende og kontrollerende i tiltaksklasse 1 og ansvarlig utførende og kontrollerende i tiltaksklasse 2. Det er ikke gitt opplysninger om prosjektet utover dette. Etter direktoratets vurdering er det vanskelig å fastslå om bygget ligger innenfor tiltaksklasse 1 eller 2. Prosjekteringen det vises til i prosjektet var av kommunen plassert i tiltaksklasse 1. På denne bakgrunn anses ikke prosjektet å være særlig kvalifiserende og kompenserer ikke for manglende utdanningsnivå.

Foretaket har også vist til et prosjekt som gjaldt enebolig samt et prosjekt som gjaldt en lagerhall på 500m2. Det er ikke gitt nærmere opplysninger om prosjektene og ut ifra den beskrivelsen som foreligger anses prosjektene å ligge innenfor tiltaksklasse 1, jf. SAK10 § 13-5 andre ledd bokstav a og fjerde ledd bokstav a, og tilhørende veiledning.

Side 79

I et prosjekt som gjaldt omregulering av et lagerbygg til bilverksted på 800m2 var foretaket ansvarlig søker, utførende samt kontrollerende for deler av prosjekteringen. Heller ikke dette prosjektet er tilstrekkelig beskrevet til å kunne plassere det i riktig tiltaksklasse. Det er heller ikke gitt opplysninger som i tilstrekkelig grad dokumenterer at foretaket har erfaring med de oppgaver som kreves for å få innvilget de påklagede godkjenningsområdene for overordnet ansvar.

Det siste prosjektet foretaket har vist til gjelder kun for godkjenningsområdet overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2. Prosjektet gjaldt butikk/foretningsbygning og ombygging av 300m2 til Byggmaker Fritzø, fundamenter for mesanin ståldragere, søyler, glassfasader, samt fundamenter for teglsteinsfasader. Foretaket var ansvarlig utførende og kontrollerende. Arbeidene foretaket har utført er ikke beskrevet, og det fremgår heller ikke at foretaket har vært delaktig i prosjekteringsfasen eller ved kontrollen av prosjekteringen. Foretaket har med dette prosjektet ikke dokumentert at det har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater, og prosjektet anses ikke for å være særlig kvalifiserende og kompenserer ikke for manglende utdanningsnivå.

På bakgrunn av en helhetsvurdering av foretakets referanseprosjekter er det Klagenemndas oppfatning at foretakets praksis ikke kan kompensere for manglende utdanningsnivå for de påklagede godkjenningsområdene som gjelder overordnet ansvar i tiltaksklasse 2. Foretaket har dermed ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, jf. SAK10 § 11-1.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Byggmester Ole Oscar Hvass verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdene søker i tiltaksklasse 2, overordnet ansvar for prosjektering i tiltaksklasse 2 og overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 2.


Klagenemnda gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26.03.2010 nr 488 er oppfylt.

Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for noen av de påklagede godkjenningsområdene.


Sak 33/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om sentral godkjenning fra

Side 80

Svein Moen Elektro AS (godkjenningsnr. 2012/6516).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad om sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde:

• Utførelse av installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3

I brev datert 13.07.2012 ble vedtaket påklaget ved Svein Moen. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn


I vedtak datert 27.06.2012 avslo direktoratet søknad om sentral godkjenning. Begrunnelsen for avslaget var at foretaket ikke hadde synliggjort at det oppfyller kravene til system og rutiner som angitt i byggesaksforskriften (SAK10) § 10-1. Det var heller ikke lagt ved en organisasjonsplan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling, ressurser og kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis i foretaket, jf. SAK10 § 11-3.

I brev av 22.05.2012 ble foretaket bedt om å sende inn en revisjonserklæring og en organisasjonsplan. Foretaket ble også bedt om å sende inn flere referanseprosjekter samt gi en bedre beskrivelse av arbeidet foretaket har utført i referanseprosjektene. I brev av 20.12.2012 ba direktoratet igjen om den samme informasjonen. Ingen av henvendelsen ble besvart av foretaket.


I klagen viser foretaket til sine tidligere godkjenninger. Det vises også til at brann- og nødlysanlegg er en del av foretakets styrende dokumenter som det har i h.t DSB krav til autoriserte installatører.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3

Ifølge SAK10 § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om

Side 81

foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet” og foretakets ”tilknytning til godkjenningsområdet”, jf. SAK10 § 11-4 første og annet ledd. Foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis skal redegjøres for i organisasjonsplan, jf. § 11-1 første ledd, jf. § 11-3 første ledd.

Foretaket skal også ved søknad om sentral godkjenning skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner angitt i SAK10 § 10-1, jf. SAK10 § 10-2 første ledd.

Foretaket har verken i søknaden eller i klagesaksomgangen sendt inn revisjonserklæring og organisasjonsplan. I søknaden er det lagt ved ett referanseprosjekt for det påklagede godkjenningsområdet, men dette er ikke beskrevet på en måte som gjør det mulig å vurdere foretakets erfaring med utførelse av installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem. Foretaket har ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, jf. SAK10 § 11-1. Det er heller ikke synliggjort at foretaket oppfyller krav til system og rutiner angitt i SAK10 § 10-1, jf. § 10-2 første ledd.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at Svein Moen Elektro AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem i tiltaksklasse 3. Klagenemnda finner heller ikke å kunne innvilge sentral godkjenning i en lavere tiltaksklasse.



Konklusjon:

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for det påklagede godkjenningsområdet.


Sak 34/13 Klage på vedtak om avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning fra SD-Consult AS (godkjenningsnr. 2012/6575).

Side 82

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder avslag på søknad om fornyelse av sentral godkjenning for følgende godkjenningsområde:

• Utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1

I brev datert 17.07.2012 ble vedtaket påklaget ved Erik Nordli. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn


I vedtak datert 04.07.2012 avslo direktoratet søknad om fornyelse av sentral godkjenning. Utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1 ble ikke innvilget.

Avslaget ble begrunnet med at det i søknaden ikke var lagt ved en organisasjonsplan som viste foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling, ressurser og kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis i foretaket. Det ble opplyst om at organisasjonsplan kreves ved søknad om sentral godkjenning, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 11-3.

Videre hadde foretaket ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at det har et system for oppfyllelse av plan- og bygningsloven, jf. SAK10 § 10-1. Foretaket hadde dermed ikke tilstrekkelig dokumentert nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner, jf. SAK10 §§ 11-1 og 11-2.

I brev av 22.05.2012 ba direktoratet om at foretaket sendte inn en organisasjonsplan samt en revisjonserklæring som en bekreftelse på at styringssystemet er oppdatert og tilpasset foretaket. Denne henvendelsen ble ikke besvart av foretaket. Foretaket har imidlertid i klageomgangen sendt inn oversikt over ressurser og kvalifikasjoner i foretaket, og Klagenemnda anser dermed at kravet om organisasjonsplan i henhold til SAK10 § 10-1 er ivaretatt.


Foretaket anfører ingenting i klagen, men skriver at all relevant etterspurt dokumentasjon skal være dokumentert i vedlegg til klagen.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem hva gjelder sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1.

Side 83

Ifølge byggesaksforskriften § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet” og foretakets ”tilknytning til godkjenningsområdet”, jf. byggesaksforskriften § 11-4 første og annet ledd.

Foretaket skal også ved søknad om sentral godkjenning skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner angitt i SAK10 § 10-1, jf. SAK10 § 10-2 første ledd.

Godkjenningsområdet utførelse av ventilasjon- og klimainstallasjoner omfatter installasjon av komplett balansert ventilasjonsanlegg med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner inklusiv lyd- og brannisolering, og branntetting av kanalføringer gjennom brann- og lydskiller. I tiltaksklasse 1 omfattes installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil for inneklimaet. Oppgaven omfatter ventilasjonsanlegg dimensjonert for luftmengder inntil 2000 m3/h, jf. SAK10 § 13-5 tredje ledd bokstav m og tilhørende veiledning.

I søknaden har foretaket lagt ved ett referanseprosjekt for det påklagede godkjenningsområdet. Prosjektet gjaldt butikk/forretningsbygg og omfattet nye ventilasjonsanlegg samt ny energisentral. Foretaket leverte komplett automatikk og SD-anlegg. Foretaket skriver at det var et komplekst og avansert automatikkanlegg og at gjennomføringstiden var 6 måneder.

Etter Klagenemndas vurdering inngår ikke installasjon av SD-anlegg i det påklagede godkjenningsområdet. Installasjon av SD-anlegg innebærer ikke komplett installasjon av ventilasjonsanlegg, men gjør det mulig med full styring og automatisering av de tekniske anleggene i et bygg. Foretakets arbeidsområde og praksis er dermed ikke tilstrekkelig relevant for å kunne få innvilget sentral godkjenning for det påklagede godkjenningsområdet. Foretaket har ikke dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, jf. SAK10 § 11-1.

Klagenemnda har også merket seg at foretaket i sin søknad ikke har krysset av for at det har et styringssystem som ivaretar plan- og bygningsloven. Foretaket har heller ikke sendt inn en revisjonserklæring som kan bekrefte at styringssystemet er oppdatert i henhold til kravene, men har i stedet sendt inn kopi av sin kvalitetshåndbok. Her fremgår det imidlertid ikke tilstrekkelig at foretakets system ivaretar kravene i plan- og bygningsloven. Klagenemnda har allikevel i sin vurdering lagt mest vekt på at foretakets praksis ikke er tilpasset det påklagede godkjenningsområdet. Foretaket ville dermed ikke fått innvilget det påklagede godkjenningsområdet selv om det på tilstrekkelig måte hadde dokumentert at styringssystemet ivaretar kravene i plan- og bygningsloven.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner Klagenemnda at SD-Consult AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av

Side 84

ventilasjon- og klimainstallasjoner i tiltaksklasse 1.



Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge for det påklagede godkjenningsområdet.


Sak 35/13 Klage på vedtak om omgjøring av sentral godkjenning fra Nordahus AS (godkjenningsnr. 2013/2079).

Enstemmig vedtak

Klagen gjelder vedtak om omgjøring av sentral godkjenning datert 07.02.2013.

I brev datert 26.02.2013 ble vedtaket påklaget ved foretakets advokat, Sebastian Garstecki. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Bakgrunn

I vedtak av 04.09.2012 fikk foretaket innvilget sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Godkjenningen ble gitt på bakgrunn av en helhetsvurdering av foretakets opplysninger om ansatt Andrzej Soczynskis utdanning og praksis.

Direktoratet mottok 04.10.2012 innrapportering fra en privatperson som førte til at direktoratet igangsatte dokumenttilsyn med Nordahus AS. I brev av 11.10.2012 ble foretaket bedt om å sende inn fagbrev som verifiserer at foretaket har nødvendig og relevant utdanning for godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. I brev av 07.11.2012 sendte foretaket inn kopi av vitnemålet til Andrzej Soczynski fra videregående yrkesskole.

I brev av 07.02.2013 omgjorde direktoratet sitt vedtak av 04.09.2012 om innvilgelse av sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1. Begrunnelsen for vedtaket var at foretaket ikke hadde dokumentert nødvendig og relevant faglig kompetanse tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, jf. byggesaksforskriften (SAK10) kap. 11.


I klagen anføres det prinsipalt at foretaket oppfyller kvalifikasjonskravene for sentral godkjenning for utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i

Side 85

tiltaksklasse 1. Subsidiært anføres det at vilkårene for omgjøring ikke er oppfylt.

Vurdering

Klagenemnda har vurdert klageanførslene og funnet at klagen ikke kan føre frem.

Foretaket anfører prinsipalt at det oppfyller kvalifikasjonskravene for godkjenning for utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1.

Ifølge SAK10 § 11-1 skal foretaket i søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett ”dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet”. Videre skal det legges vekt på ”en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet” og foretakets ”tilknytning til godkjenningsområdet”, jf. byggesaksforskriften § 11-4 første og annet ledd.

Det fremgår av SAK10 § 11-1 og tilhørende veiledning at kravet til utdanningsnivå for utførelse i tiltaksklasse 1 er fagopplæring som svarer til fagprøve hhv. svenneprøve, med 2 års praksis. Relevant fagkompetanse for utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1 vil for eksempel være utdanning som tømrersvenn evt. fagskole bygg.

Klagenemnda vil innledningsvis bemerke at foretaket i vedtak av 04.09.2012 fikk sentral godkjenning for ovennevnte godkjenningsområde på bakgrunn av opplysninger i søknaden om at foretakets daglige leder hadde fagbrev som tømrer med 5 års praksis. Denne utdannelsen har foretaket på forespørsel ikke kunnet dokumentere. Av vitnemålet som foretaket har sendt direktoratet fremgår det at daglig leder har teknisk videregående utdanning, som gir tittelen tekniker mekaniker, spesialist innen maskinering. I vitnemålet fremgår det også hvilke fag daglig leder har hatt i løpet av utdanningen. I tillegg til allmenne fag som polsk, historie, geografi, matematikk osv. har Andrzej Soczynski også hatt opplæring i blant annet teknisk mekanikk, maskinlære, elektroteknikk og maskinteknologi. Det fremgår imidlertid ikke at Soczynski har hatt opplæring innenfor tømrerfaget eller annen byggfaglig opplæring. Etter Klagenemndas vurdering har foretaket ikke kunnet dokumentere relevant utdannelse for godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1, jf. SAK10 § 11-1 første ledd og veiledningen til bestemmelsen slik den gir uttrykk for den sentrale godkjenningsordningens praksis for krav til utdannelse.

I klagen vises det til referanseprosjektene vedlagt søknaden og at Andrzej Soczynski har arbeidet i byggebransjen i Polen siden 1993.

Samtlige av referanseprosjektene foretaket har vist til i søknaden er prosjekter hvor foretaket har vært innleid som underentreprenør og hatt en samarbeidsavtale med Byggmester John Arve Halhjem. Det er ikke spesifisert hva Andrzej Soczynski selv har utført av arbeider. I klagen har foretaket også vist til referanse fra et firma som Soczynskis var styreleder for. Det er heller ikke ut ifra denne referansen mulig å fastslå hvilke arbeider Soczynski selv har stått for. Det er dermed Klagenemndas vurdering av foretaket ikke har vist til særlig kvalifiserende praksis som kan kompensere for manglende relevant utdanning.

Side 86

På bakgrunn av det ovenstående har ikke foretaket dokumentert at det har en samlet kompetanse som er tilpasset godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1, jf. SAK10 § 11-1.

Foretaket har både i klagen og i tidligere henvendelser til direktoratet hevdet at direktoratet har uttalt seg positivt i forhold til daglig leders vitnemål i e-post av 27.06.2012, og at dette må tas i betraktning ved vurderingen av Soczynskis kvalifikasjoner. Til dette vil Klagenemnda bemerke at foretakets spørsmål til direktoratet var om daglig leders vitnemål var ”godt nok grunnlag for å kunne søke sentral godkjenning for firmaet.” I svaret direktoratet gav ble det tatt forbehold om at det avhenger av hvilket godkjenningsområde og hvilken tiltaksklasse foretaket hadde tenkt til å søke om, men at utdanningen generelt er bra nok. Direktoratet gav med dette en generell veiledning slik det er forpliktet til i henhold til forvaltningsloven § 11. Klagenemnda kan dermed ikke se at foretakets korrespondanse med direktoratet forut for søknaden er relevant for vurderingen av foretakets kvalifikasjoner, eller at det kan anses som et forhåndstilsagn om innvilgelse av sentral godkjenning.

Foretaket anfører subsidiært at vilkårene for å kunne omgjøre vedtak av 04.09.2012 ikke er oppfylt.

I henhold til fvl. § 35 første ledd, bokstav c kan et forvaltningsorgan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vedtaket må anses ugyldig.

Et vedtak må anses ugyldig dersom det baserer seg på uriktig faktum. I Rt. 1961 s. 78 fremgår det at adgangen forvaltningen har til å omgjøre eget vedtak ikke bare gjelder i de tilfeller hvor det bevisst er fremlagt uriktige opplysninger, men også der hvor vedkommende som har gitt opplysningene har opptrådt uaktsomt.

I sin klage viser foretaket til lovkommentarene til bestemmelsen. I samme lovkommentar står det også at ”Dersom parten vet at vedtaket skyldes en feil, er det ikke samme betenkeligheter som ellers ved å tillate omgjøring. Her vil vedtaket forholdsvis lett kunne bli ugyldig” (note 860).

I sin søknad av 07.08.2012 skrev foretaket at daglig leder hadde fagbrev som tømrer med 5 års praksis. Dette har foretaket ikke kunnet dokumentere. Foretaket gav direktoratet uriktige opplysninger og vedtaket ble dermed fattet på uriktig grunnlag. Vilkårene for å kunne omgjøre vedtak av 04.09.2012 er således oppfylt, jf. fvl. § 35 første ledd, bokstav c.

I klagen hevder foretaket at direktoratet har unnlatt å holde seg objektive og heller ikke overholdt alminnelige kontradiktoriske prinsipper. Til dette vil Klagenemnda bemerke at direktoratet daglig mottar innrapporteringer fra kommuner eller privatpersoner. Disse fører ofte til at direktoratet iverksetter tilsyn hvor parten får anledning til å uttale seg og dokumentere at blant annet kvalifikasjonskravene i plan- og bygningsloven er oppfylt. I denne saken ble tilsyn iverksatt etter første gangs henvendelse fra en privatperson. Gjentatte henvendelser fra vedkommende har således ikke virket inn på direktoratets vurdering av Nordahus AS’ kvalifikasjoner. Det er også direktoratets oppfatning at Nordahus AS, blant annet gjennom gjentatte innsynsbegjæringer, til enhver tid har vært kjent med dokumentene i saken og

Side 87

dermed hatt anledning til å kommentere disse.

På bakgrunn av det ovennevnte finner Klagenemnda at Nordahus AS verken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å inneha sentral godkjenning for godkjenningsområdet utførelse av tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1.

Klagenemnda har vurdert om en omgjøring her vil fremstå som et uforholdsmessig inngrep i forhold til foretak, uten å finne at så er tilfelle. Foretaket har selv bidratt til denne situasjonen ved å gi uriktig informasjon om sine formelle kvalifikasjoner.



Konklusjon

Klagenemnda finner ikke å kunne ta klagen til følge hva gjelder vedtak om omgjøring av sentral godkjenning datert 07.02.2013.


Sak 36/12 Eventuelt

Ingen poster til behandling.

Documents

Møte 2/13 (20.06.13) - Dibk...Side1! Sak 20/13 Referat fra Klagenemndas møte 1/13 den 13. mars 2013. Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 21/13 Klage på vedtak om avslag på