Misjonstidende nr 10_ 2014

n r . 1 0 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g O R D E T B L E M E N N E S K Emis on s tidendej

•

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

UTgiTT av DET NORSKE MiSjONSSELSKap (NMS)aDRESSE: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noREDaKSjONEN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) fORSiDE: Kristian MjølsnesetaBONNEMENT: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNONSER: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. TRyKK: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Året nærmer seg slutten. Da går ofte tankene litt bakover for å kunne gjøre opp en slags status før man tar fatt på det neste. Det er ofte de store begivenhetene som først dukker opp. Som-merens fest på Ekebergsletta i Oslo, der vi også gjennomførte generalforsamlingen, vil mange trekke fram som et høydepunkt. NMS kom ut av arrangementet som en samlet organisasjon med et litt nytt fokus.

Mye på grunn av kirkens utvikling i verden, ble det bestemt at det skal satses på Europa og Midtøsten. En slik endring i strategi må gjennomføres over tid, og mye arbeid må gjøres for at vi skal lykkes. Det er ikke bare ansatte som må tenke på hvordan NMS skal videreutvikle arbei-det i disse områdene. Vi trenger også engasjerte støttespillere.

2014 har også vært preget av arbeidet med å starte en prosess som har som mål å finne ut hva NMS skal gjøre i Norge, noe du kan lese om på side 32. En viktig del av dette arbeidet blir å dra rundt i Norge og snakke med dere som er engasjert i organisasjonen. Vi håper å få en god sam-tale med så mange som mulig, slik at vi kan bli enige om hva som er de største utfordringene. Dette er noe vi gleder oss til. Det skal bli inspirerende å snakke med dere som har et hjerte for misjon, og få en god samtale både om nåtid og framtid. Kanskje vi treffes på nyåret?

Sammen med dette bladet får du en giro med oppfordring om å gi en julegave som gjør det mulig for mennesker i Egypt å skaffe seg Bibelen. Kanskje du allerede har mottatt samme bud-skap i et brev i posten nylig, og tenker at det er unødvendig å sende dobbelt opp? Det er vi enig i. Men siden det både er kostbart og tidkrevende å skille ut de av våre abonnenter som allerede har fått, ber vi om forståelse for at du nå kanskje får giro for andre gang.

Hvor mye din gave betyr, kan du lese om på side 24 og 25. Hjertelig takk for at du blir med å bringe Jesus tilbake til Midtøsten.

Takk til våre lesere for mange gode tilbakemeldinger i løpet av året.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul!

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

LEDER

Nytt år, nye veier

hellige jul 2014 3

etiopia: Jordmødrene i Boji Shakane og Alemitu fødte hver sin gutt med god hjelp fra jordmødrene i avsidesliggende Boji.

portrettet: Turid Øyre Øygard

thailand: Når Gud er det einaste du har

julekryssord

refleksjon: Fred på jorden?

skjerm til skjerm: Menneske, hvor er du?«Når Gud valgte å bli menneske, hvorfor løper vi da i fra vår menneskelighet?» spør Sven Fjelde.

andakt: Peter Halldorf

bønnefellesskap: Søker Gud sammenFellesskapet i Lyder Sagens tar i bruk gamle former for å skape nytt liv.

mali: Evangeliserer med tre

framtidens nms: Finner veien sammenHvordan skal arbeidet i NMS Norge se ut i framtiden? Det skal hele organisasjonen finne ut sammen.

6

8

12

15

16

18

20

26

30

32

iNNhOLD

DET NORSKE MiSjONSSELSKap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. viSjON: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. aRBEiDSpROgRaMMER: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. fELT: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MiSjONæRER/ETTåRiNgER: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. NORgE: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavEBUDSjETT 2014: 86 millioner kroner. gavER TiL NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.SKaTTEfRiE gavER TiL MhS: Bankgiro: 8220 02 85073

6 18 26 32

r

hellige jul 2014 5hellige jul 20144

Og Ordet ble menneskeog tok bolig iblant oss,og vi så hans herlighet,en herlighet som den enbårne Sønnhar fra sin Far,full av nåde og sannhet.

ble menneskeOrdet


Og Ordet ble menneskeog tok bolig iblant oss,og vi så hans herlighet,en herlighet som den enbårne Sønnhar fra sin Far,full av nåde og sannhet.

I begynnelsen var Ordet.Ordet var hos Gud,og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham,uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble tili ham, var liv,og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket,og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys,som lyser for hvert menneske,kom nå til verden. Han var i verden,og verden er blitt til ved ham,men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget,og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham,dem ga han rett til å bli Guds barn,de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod,ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje,men av Gud. Og Ordet ble menneskeog tok bolig iblant oss,og vi så hans herlighet,en herlighet som den enbårne Sønnhar fra sin Far,full av nåde og sannhet.

Joh.1:1-14

hellige jul 2014 7hellige jul 20146 hellige jul 20146

– Det er betryggende å vite at det finnes to dyktige

jordmødre i nærheten, sier Shakane og Alemitu,

som nylig fødte hver sin gutt med hjelp fra jord-

mødrene i Boji.

s Shakane (24) med Fedhy og den 6 år gamle datteren.

Jordmødrene i Bojir rr


etiopia

– JEG FøLtE MEG tryGG HELE vEiEN oG BLE tAtt GoDt vArE på Av oBSiNE oG toLiNE.

Alemitu Wakgari

tekst: Sonja Angela Küspert og Helene UglemFoto: Sonja Angela Küspert

Hvert år rammes ca. 9000 etiopiske kvinner av underlivsskaden fistula, som ofte oppstår etter kompliserte fødsler uten hjelp. Mange på lands-bygda har ikke råd til å reise den lange veien til sykehus. NMS og Mekane Yesus-kirken står der-for sammen om å forebygge fistula, hjelpe kvin-ner til sykehus og gi informasjon om helse og kosthold.

fiKK gOD hjELpI Boji finnes det et helsesenter som Mekane Yesus-kirken eier. Shakane og Alemitu bor bare noen hundre meter unna. De gravide kvinnene oppsøk-te senteret under svangerskapet, og fikk den hjel-pen de trengte av jordmødrene Obsine og Toline. – Jeg gikk regelmessig til svangerskapskontroll. Da fødselen begynte, lørdagskveld rundt terminen, gikk jeg til helsestasjonen og ble godt tatt imot av Obsine, forteller Shakane Tesfaya, som er gift og har en seks år gammel datter fra før. – Obsine skapte trygghet rundt situasjonen, og ca. kl. 03.30 på natten ble lille Fedhy født. Han var frisk, veide 3300 gram og var 56 cm lang, forteller moren stolt. Etter at Obsine hadde gjennomført de obligato-riske kontrollene og vaksinasjonene, fikk Shakane reise hjem. – Jeg er svært fornøyd med hjelpen og oppfølgin-gen jeg fikk, sier tobarnsmoren.

føRSTEgaNgSføDENDEAlemitu Wakgari var hjemme da fostervannet gikk på kvelden. – Sammen med mannen min gikk jeg til helsesta-sjonen for å få hjelp. Toline tok imot meg, forteller Alemitu som ventet sitt første barn. Fødselen tok sin tid. Da Obsine kom til helsesente-ret morgenen etter, var situasjonen uforandret. – Det gikk sakte, og jeg var utmattet. Jordmødrene bestemte at de ville sende meg til et annet syke-hus hvis han ikke ble født innen kl. 12.30, forteller Alemitu. Heldigvis startet fødselen før det, og med bruk av vakuumklokke og felles anstrengelse ble Irko født. En frisk gutt på 3200 gram og 46 cm. – Jeg følte meg trygg hele veien og ble tatt godt vare på av Obsine og Toline, forteller moren.De to jordmødrene ses på som beskyttere for fø-dende. De er godt likt og kvinnene har tillit til dem.

Mor/barn-helseGjennom prosjektet Mor/barn-helse i Etiopia fikk Obsi-ne og Toline stipend til jordmorutdanning ved den beste jordmorskolen i landet, Hamlin Midwife School. Etter utdanningen har de jobbet ved den kirkelige helsestasjo-nen i Boji. Støtten til dette prosjektet går til helsesentre, forebyggende arbeid mot fistula, kostholdsveiledning og transport til fistulasykehuset i hovedstaden Addis Abe-ba. Fistulasykehuset gir gratis behandling, men familier på landsbygda har ofte ikke råd til å reise. Innsamlede midler brukes derfor til å transportere fistulapasienter. I tillegg får kvinner med livmorfremfall i Begi også hjelp til å komme seg til et sykehus og bli operert. Alt dekkes av prosjektmidler, siden det må betales for operasjon og kost. Mange får et nytt liv etter operasjonen, og de blir igjen sosialt akseptert og inkludert i familie og samfunn.

r F.v. jordmor Toline, Alemitu (20) med Irko og jordmor Obsine.

r


tekst: Helene Uglem Foto: olav øygard

Det byrja med Nederland.– Eg veit ikkje kva det er med akkurat det landet, men noko har det alltid vore. Oldemora mi var også reiselys-ten. Kanskje eg har arva det av henne?Turid reiste litt lenger enn andre då ho flytta hei-manfrå som 18-åring. Til Nederland, landet ho hadde vore lidenskapeleg oppteken av sidan ho

var lita. Her skulle ho bli verande i fire år. Det vart byrjinga på eit liv fylt med mange eventyr.

Kyse og tresKoAllereie som 8-åring visste ho det. Ho skulle ut i verda, nærmare bestemt til Nederland. – Alle visste kor hekta eg var på det landet. Mor mi sydde ei typisk nederlandsk kyse til meg og ein bon-de frå Sogndalsdalen lagde raudmalte tresko til meg, fortel ho.

Den glade vandrarenTurid har lært at ein ikkje kan gå over elva før ein er framme ved elvebredda. Men når ho først tek steget, reiser ho gjerne litt lenger.

r


portrettet

Men ho venta i 10 år før ho levde ut draumen, og som 18-åring pakka ho kofferten og flytta frå heim-bygda. Det vart fire lærerike år i Nederland.– Eg jobba på eit sy-ateliér, eit hotell og som grafikar på eit trykkeri. Eg lærte språket, og det å tilpasse meg ein annan kultur. Eg møtte nye folk og fekk nye impulsar. Nederland har gitt meg ein god ballast. I seinare tid har Nederland gått inn i rekka av mange besøkte land. Ei rik erfaring ho alltid ber med seg.

I armeen Oppveksten i Sogndal, med foreldre og tre søsken i eit lite hus, kunne vere trong. Men hjå den nær-maste naboen, Frelsesarmeen, var det høgt under taket og mange kvadratmeter å boltre seg på. Kvar ettermiddag rusla Turid dei få metrane over gata for å besøke «armien» og kaptein Anna Ona.

– Ho var eit stort forbilde og tilførte livet mitt både ån-deleg og praktisk kunnskap. Eg lærte å spele gitar, sko-despel, snekre kulisser og sy kostymer, fortel Turid, som allereie då fekk stilt noko av reisetrongen. Men ikkje lenger enn til indre Sogn for å under-halde i ulike forsamlingshus. – Eg hadde ein aktiv barndom. Både søndagsskule, bar-nemøter og armi-speidaren gjorde at eg berre hadde ein fridag i veka. Den brukte eg til å gå på turn, seier Turid lattermildt. Heimbygda og familien har vore ein god og trygg base for sogningen.

FamIlIe på FIre hjul Då ho i ein periode jobba som grafikar i avisa Fir-da i Førde, dukka det opp ein interessant fotograf, Olav Øygard.– Vi vart kjærestar etter ein månad og fire dagar, og har vore det sidan, seier Turid. Dei gifta seg på sjømannskyrkja i Antwerpen i 1989 og busette seg i Førde. Då avisa Firda flytta til nye lokale, vart mykje av det gamle inventaret selt. Mellom anna skrivepulten til redaktøren, som stod i avdelinga der dei møttes første gong. – Den fekk vi lov til å kjøpe, og den står i stova vår no. Gjenbruksbutikken i Førde ligg i det gamle Firda-bygget, og vi bur rett over vegen. Eit artig samantreff, seier ho. Her, i ei leilegheit i Førde sentrum, har ho funne roen. Men reisesekken ligg sjeldan i fred. Heldig-vis traff Turid ein reiseglad mann.– Vi har ikkje hytte, men heller ein stor bil med grøne skilt. Vi kan lett slenge telt og utstyr i bilen og reise.

TURID ØyRE ØyGARD (61)

Gjenbrukskonsulent med oppfølgings-ansvar for 15 gjenbruksbutikkar og Knausen lysstøyperi. Bur i Førde saman med mannen Olav Øygard. Dei har

sønene peter (29), Thomas (24), Johannes (22) og Simon (18).


Dei fire sønene, som no har flytta frå redet, fekk oppleve verda tidleg. Til og med namna deira er tilpassa familiens favoritthobby. – Eg jobba i Richmond i Virginia eit halvt år, og ingen klarte å seie Turid Øyre. Kan vi ikkje berre kalle deg Mary, spurte dei. Eg slo fast der og då at eg skulle velje internasjonale namn når eg fekk barn.

FjellsKo I seKKenHo gler seg allereie til somma-ren. Då skal Turid og Olav køyre til Pyrineene og slå seg ned i den vesle landsbyen Ainsa, som ligg på den spanske sida av fjellkjeda. Her har dei vore fleire gongar, mykje grunna moglegheitene for lange og gode turar i fjellet. – I sommar var vi i Luberon, sør i Provence. Den siste dagen køyr-de vi opp til eit kloster, der ei ny-deleg utsikt møtte oss. Her vart vi kjent med eit tsjekkisk par som for-talte om eit Hermitage, der munkar gjekk for å søke Gud i gamle dagar. På impuls gjekk vi dei fem kilome-trane i varmen for å sjå. Vi kom til eit lite kapell som nærmast hang fast i fjellveggen. Tenk å bere stein, vatn og utstyr opp hit. Den gongen fanst det ikkje joggesko og teknis-ke kler. Innsatsviljen og den sterke trua dei må ha hatt, gjorde sterkt inntrykk på meg.

tIlbaKe tIl madagasKar Olav var 10 år då familien reiste til Antsirabe på Madagaskar, der faren var bistandsarbeidar i to år. 25 år etter tok han med seg resten av familien til-bake for å vise dei landet han hadde budd i. – Det var litt av ei oppleving. Kanskje det som har vore viktigast for oss som familie å gjere. Etter seks veker var det ingen av oss som hadde lyst til å reise heim.Det vart mange spennande utflukter. Familien fekk oppleve ting dei aldri vil gløyme. Mellom anna noko som skjedde etter eit song- og musikk-møte på jordbruksskulen på Tombosoa. – Under møtet kom ei dame inn og bad meg bli med utanfor. Litt undrande gjekk eg ut. Der stod mor til tril-lepiken vår med ei flaksande høne. Den var til meg. Eg hadde aldri tatt i ei høne før, men heldigvis var føtene fastbundne. Sonen vår, Johannes, har alltid likt dyr og såg med store auge på den stakkars, fastbundne høna. Tilbake i huset vårt klarte han å fjerne hyssingen utan at vi såg det, og høna flaksa rundt i stova og ende opp i peisen som var full av oske. Til slutt klarte vi å fange høna, som no hadde blitt svart. Den fekk diverre eit kort liv. Dagen etter åt vi den gassiske retten Hena Ritra. Ho var nok med der.

uventa styrKe Turid vaks opp i ein kristen heim, der kveldsbøn var ein sjølvsagt del av livet. Mor hennar lærte henne ei kort og enkel bøn å ty til om ho kom i fare: «Herre, eg er i naud, hjelp meg.» Så enkelt, men trygt å ta med seg ut på dei mange reisene. I oktober 2008 skulle ho trenge den spesielt. – Eg, Olav og Simon hadde nettopp kome heim frå haustferie i Istanbul. Dagen etter fekk eg beskjeden eg hadde frykta mange gonger: Eg var alvorleg kreftsjuk. Opp gjennom har eg sagt til Olav at om eg får ein slik beskjed, flatar eg heilt ut. Men det var ikkje det som skjedde. Legen infor-merte om kreft i tjukktarmen som hadde spreidd seg til levra. Det var alvorleg, men det store sjokket kom ikkje. Heller ikkje gråten eller uroa.– Eg kjende berre at eg retta meg opp i ryggen og la det over på Gud der og då. I ettertid ser eg at han verkeleg tok byrda for meg.Like uventa var måten Olav og barna takla det på.– Eg bad legen fortelje heile sanninga til Olav. Han fekk i oppgåve å fortelje det vidare til borna og slekta. Det gjorde han. Familien fekk ein uventa styrke til å takle det, og klarte å fortsette med jobb og skule. Allereie dagen etter den vonde beskjeden fekk ho operasjon. Seinare vart det fleire runder med celle-gift. Heile tida hadde ho ei kjensle av at det skulle gå bra. – Merkeleg nok mista eg ikkje håret. Eg vart litt tynna-re, men ein kunne knapt sjå sjukdomen på meg. Eg gjekk turar med veninner og laga middag til familien kvar dag. Det var ei fin tid også. I 2009 vart ho friskmeld og byrja å jobbe igjen. – Vi hadde aldri klart dette utan hjelpa frå helseperso-nell, søsken, gode vener og medisinar. Vi var i Herrens hender heile tida.

Frå bøKer tIl gjenbruKDei ti åra som bokhandlar i Norli var spennande. Ho sat i Bragepris-juryen, i bokrådet til Norli og var på hagefestane til Aschehoug. Ho har alltid likt å lese, og gjennom jobben fekk ho vere der det skjedde på litteraturfronten. Men i fjor såg Turid ein jobbannonse ho ikkje klarte å motstå. Det var ledig stilling i NMS Gjenbruk. Det ende med at ho skifta beite, og ho angrar ikkje.– Det er så meiningsfullt å jobbe med gjenbruk. Spesielt når ein tenkjer på ressurssituasjonen i verda. Eg er ikkje

– EG KJENDE BErrE At EG rEttA MEG opp i ryGGEN oG LA DEt ovEr på GUD DEr oG Då.

Hermitage i Spania.

Fjelltur i Pyrineene.


i tvil. Det er her eg skal vere no.Sjølv om gjenbruk har vorte levebrødet, kan ein ikkje sjå det på henne eller heimen.– Eg støttar gjenbruksideologien 100 prosent, og gir det eg ikkje brukar til NMS Gjenbruk. Då barna var små budde vi i eit stort hus, der det hopa seg opp med ting. Då barna flytta, kjøpte vi leilegheit og kvitta oss med mykje. Eg har gått frå å ha 16 til tre skuffer på kjøkkenet. No har eg berre ein sleikepott, ein visp og lite interiør å tørke støv av. Vi likar å leve enkelt.

teK steget Turid har nyleg fått vite at prøvetida er over. Job-ben i NMS Gjenbruk er no fast. – Det er eg veldig glad for. Eg er stolt over å vere ein del av NMS. Jobben er både oppbyggande og utfordrande. Eg lærer stadig noko nytt. Det er viktig å tørre å ta nye skritt så lenge ein har føter å gå på. Å halde andakt er ein av dei nye utfordringane. – Når ein jobbar med misjon tenkjer mange at du kan halde andaktar. Sjølv om det ikkje er eit krav, har eg teke nye steg på dette området. Eg vart invitert til å sei noko på ei medarbeidarsamling på gjenbruksbutikken i Volda. Leiaren gav meg ein halv time. Eg vart heilt skjelven, og jobba med manus i ei veke. Det enda med at eg heller las

frå ei andaktsbok og bad ei bøn. Det fungerte kjempefint. Det vart ikkje den siste andakten i gjenbrukskar-rieren. – Her ein dag vart eg spurt om å halde andakt på ein ”midtlivsaften”, der folk på min alder møtast for mat, prat, song og andakt. Eg valde å lese noko frå ei bok som har gjort sterkt inntrykk på meg. Det er eit kinesisk ord-tak som seier ”du skal ikkje gå over elva før du kjem til elvebreidda”. Eg høyrde det først på ein lunsjandakt ved hovudadministrasjonen, og det festa seg veldig hos meg. Eg prøvar så godt eg kan å leve etter dette rådet kvar dag. Å ikkje berre ta ein dag, men eit steg om gongen.

r – Å besøke Madagaskar var ei stor oppleving. Kanskje det viktigaste familien har gjort saman, seier Turid.

portrettet

r

– DEt Er viKtiG å tørrE å tA NyE SKritt Så LENGE EiN HAr FøtEr å Gå på.


Når Gud er det einaste

du har

r F.v.: panalee Tadsri (23) og Kitty Kusawadee (23) går på Hald og skal ha praksis i Varden menighet i Stavanger.


thailand

panalee og Kitty kom ny-leg til Noreg. Med ulik ba-gasje, men likevel ein ting til felles: Begge har tidleg erfart kva det betyr å vere totalt avhengig av Gud.

Dei thailandske Hald-studentane Panalee Tadsri og Kitty Kusawadee er komne til Stavanger for å ha praksis i kyrkjelyden Varden. Historiene dei-ra er vidt forskjellige. Kitty har vore kristen hei-le livet, men opplevde brått at den trygge grun-nen byrja å vakle. Panalee vaks opp i den strenge buddhistiske tradisjonen, der ingenting er bra nok. Det verste var likevel å vekse opp utan foreldre. Begge har i ung alder opplevd tøffe ting. Dei måtte stole fullt og heilt på Gud.

fLyKTig BaRNDOM – Eg vaks opp i ein buddhistisk familie og visste ikkje at det var noko som heitte kristendom. Gud og Jesus var totalt ukjente.

Vi feira jul, men visste ikkje kvi-for, fortel Panalee.

Då mora hennar var gravid, bestemte foreldra seg for å skilje lag. Like etter at Panalee kom til verda, flytta faren. Den vesle familien vart oppløyst, og Panalee flytta til bestemora på landsbygda i nord-aust. Der budde ho til ho var sju år. – Då eg kom tilbake hadde mor mi funne seg ein ny mann. Eg likte han ikkje. Han var ikkje snill, fortel ho.Etter fire år flytta ho tilbake til bestemora. 11 år gamle Panalee gjorde det så bra på skulen at ho fekk stipend til å byrja på elevinternatet i Phibun. Der tok livet ei heilt ny og uventa vending.

NyTT Liv Panalee var 13 år då ho flytta inn på elevinternatet* i Phibun. Medan ho budde der døde mora av he-patitt B-virus. Det var tøft, men internatet var ein trygg stad å møte sorga. Det var noko annleis med denne staden. Dei bad til ein gud ho aldri før had-

de høyrt om. Og dei bad ofte.– I buddhismen er vi vande med å vise respekt til gudane, men ikkje be, seier 23-åringen. Nysgjerrigheita vakna fort. Kven var eigentleg denne guden? Bibelundervisninga, andaktane og lovsongen gjor-de inntrykk. – Songane gjekk rett til hjarta. No fekk eg lyst til å bli lovsongsleiar. Lenge før eg hadde teke noko standpunkt, vakna også ønsket om å fortelje andre om Jesus, fortel Panalee.Vendepunktet kom først då internatet fekk ein gjest som utfordra dei som enno ikkje hadde teke imot Jesus. – Den kvelden tok eg imot Jesus og bestemte meg for å følgje han.

iNDRE KaMpMen valet skulle ikkje gå heilt smertefritt.– Nokre dagar etter drøymte eg noko forferdeleg. Eg vart jaga av vonde åndsmakter og store, stygge dyr som ville fange meg. Det var så verkeleg. Eg sprang for livet. Då kom eg på det eg hadde lært om Gud, og ropte ”Gud, hjelp meg!” I same augeblikk kom eit sterkt lys over meg, og alt det vonde fors-vann. Det var ei sterk oppleving, fortel 23-åringen. Dagen etter gjekk ho til ein evangelist. Ho ville bli døypt, men det var eit problem ho måtte løy-se først. Tankegangen frå buddhismen prega hen-ne framleis, og viktigheita av gode gjerningar låg enno djupt i henne. I buddhismen er det til dømes tradisjon for at borna gjer sitt beste for foreldra. Slik samlar ein poeng for sitt neste liv. Men no var mor hennar død. Det var for seint.– Pastoren sitt svar gjorde inntrykk. Gud hadde kjent meg sidan eg var i mors liv, sa han. Eg treng-te ikkje uroe meg. Eg måtte legge det over på Gud. Det gjorde eg, og freden kom.

rtekst & foto: Helene Uglem


i gUDS haND– Oppveksten min har ikkje vore perfekt. Far stakk av, eg vaks opp i fattige kår hjå bestemora mi og mor døydde. Eg har alltid sakna det å ha foreldre, men eg fekk oppleve at Gud fylte den tomme plassen.Ho skulle få merke at Gud sørgja for henne på an-dre område også.– Eg drøymde om å studere, men hadde ikkje pen-gar. Eg søkte på eit stipend og fekk studiet gratis. Gud har ikkje berre gitt meg kjærleik, men også utdanning. Panalee ber ofte om at familien hennar skal kom-me til tru.– Halvsystera mi er litt interessert, men det kan vere vanskeleg å forklare henne kva eg trur på. Eg har funne ut at det beste er å vitne med livet mitt, og fortelje kva Gud betyr for meg, seier Panalee.Og trua betyr mykje for henne.– Å snakke med han, legge av alt eg uroar meg for, og ikkje minst vite at eg aldri er aleine. Det er stort. Eg ønskjer at andre skal oppleve det same. Eg vil bruke livet mitt til å formidle det vidare.

MiRaKULøS føDSELKitty Kusawadee (23) si historie er annleis. Ho er dottera til biskopen i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand, og begge foreldra underviser ved det lutherske seminaret som

NMS støttar i Bangkok. – Livet mitt har vore prega av kristne aktivite-

ter. Eg tvilte aldri, og visste at Gud ville ta vare på meg, fortel Kitty. Denne vissheita kjem kanskje av at ho på miraku-løst vis er frisk i dag. Då ho låg i magen til mora var det nemlig ikkje sjølvsagt. Det er eit under at ho i det heile vart fødd. – Mor mi vart alvorleg sjuk under graviditeten, og det var høg risiko for skadar på fosteret. Legane anbefala henne å ta abort, men Gud leda dei til å la vere. Mi einaste utfordring i dag er at eg har lå-gare blodprosent enn andre, men eg kjenner meg heilt frisk.

STyRKa TRUFamilien har også opplevd fleire under. – Vi overlevde ei alvorleg trafikkulykke. Mot alle odds fekk ingen alvorlege skadar. Trua mi vart sterk av fleire hendingar der Gud beskytta og vel-signa oss, fortel Kitty. Då ho var åtte år flytta heile familien til Australia for ein periode. Faren skulle ta ein doktorgrad, og familien var spent på det å bu i eit så annleis land. – Det var ei fin tid. Eg lærte flytande engelsk, vart meir sjølvstendig og sjølvsikker. Eg fekk vener og kjende meg heime. Eg likte landet og kulturen. Så kom tida då dei skulle flytte tilbake til Bangkok. Kitty var 17 år den gongen, og det som skulle møte

henne der var ho ikkje budd på. – Eg hadde snakka engelsk i fleire år, og overgan-gen til thai vart vanskeleg. Eg føretrakk å snakke engelsk, noko som førte til at folk byrja å sjå på meg som ein snobb. At eg var «pastor-dottera» gjorde det ikkje betre. Eg var ikkje budd på å møte ei kald skulder, så eg byrja å stenge folk ute. Eg stengde av kjenslene også, fortel Kitty.Ho vart deprimert og lukka. Foreldra merka det, og visste ikkje korleis dei skulle takle denne ukjen-de sida ved henne. Ho klarte ikkje å ta seg saman, og det vart ein vond sirkel. Likevel bad ho til Gud. – Etterkvart fekk eg vener. Rett nok ikkje thailand-ske vener, men utanlandske frå den internasjonale skulen. Det var ei velsigning. Eg likte ikkje å gå i thailandske kyrkjelydar, og eg gjer det ikkje fram-leis, men eg fekk vener som løfta meg ut av den vanskelege tida.

iNgEN KULTURSjOKKKitty kjenner seg heime i Noreg. – Kulturen minner meg om Australia. Her gir folk kvarandre plass. Eg likar at folk ikkje sit så tett på bussen, seier Kitty med eit smil. Kultursjokket har enno ikkje meldt seg hjå nokon av dei, sjølv om forskjellane frå heimlandet er sto-re. Ein av skilnadene er forholdet til religion.– For ein buddhist kan det vere vanskeleg å forstå kristendommen. For å komme til himmelen må dei gjere gode gjerningar. Det er heilt umogleg å klare det. Nåden er eit totalt ukjent ord for ein buddhist, seier Kitty. Veninna nikkar. – Det er lite snakk om kjærleik i buddhismen. Difor treng menneske i Thailand først og fremst å høyre om Guds endelause kjærleik, avsluttar Panalee. Trass i store kulturforskjellar mellom Noreg og Thailand, er begge sikre på at den seks månadar lange praksisen i ein kyrkjelyd på Vestlandet vil lære dei noko å ta med heim.

– EG vAr iKKJE BUDD på å MøtE Ei KALD SKULDEr, Så EG ByrJA å StENGE FoLK UtE. EG StENGDE Av KJENSLENE oGSå.

r

Kitty Kusawadee

*Elevinternatet i phibun I prosjektet Barn og utdanning støttar NMS mel-lom anna Immanuelhjemmet i phibun, der pana-lee budde då ho vart kristen. Her kan fattige, sku-leflinke barn bu medan dei går på skule.

thailand

r


Frist for levering av kryssordet er 19. januar 2015. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 2, 2015. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: ___________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________________________________

Julekryssord

Laget av rolf Bangseid. Foto: comm

ons.wikim

edia.org

kryssord

r r r r r r r r r


Året 2014 har vært svært urolig. Midt i vår verden kaller Gud oss til å være hans hender og føtter, til å bringe forsoning og fred i verden, gjennom bønn og arbeid.

Borgerkrigen i Syria har spredt seg til na-bolandet Irak dette året. Terrororganisasjonen

som kaller seg IS eller ISIL, har tatt over mak-ten i store deler av Irak, og tusenvis av kurdere, kristne og andre etniske og religiøse minoriteter er drept eller drevet på flukt. Byen Mosul har hatt et stort kristent nærvær siden 500 e.kr. I løpet av de ti siste årene etter invasjonen i Irak, har det vært flere perioder med mye forføl-gelse av kristne i Irak, og mange har flyktet. I som-mer toppet det seg med ISILs frammarsj, og de sis-te kristne flyktet fra Mosul i løpet av sommermå-nedene. Kirkene er brent og det svarte ISIL-flagget har erstattet korsene. Både Libanon og Tyrkia har tatt imot over en mil-lion flyktninger fra Syria. Til sammen har over tre millioner mennesker flyktet fra landet. Barn og voksne, mange med store skader, må overleve i overfylte flyktningeleirer. Noen prøver å komme seg videre til Europa. Bare i 2014 har 130.000 men-nesker prøvd å ta seg over Middelhavet, og 3000 har druknet på veien mellom Libya og Italia.

i Den sentralafrikanske republikk har 419.000 mennesker flyktet og 487.000 blitt internt fordrev-ne. Over halvparten av flyktningene, omtrent 240.000 mennesker, har reist til Kamerun. Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun driver et sykehus i byen Garoua Boulai. Det er tatt i bruk av Leger uten grenser som flyktningesykehus. Folk flyktet fra borgerkrig og massakrer, en kon-flikt som knapt har fått spalteplass i vestlige me-dier. Landet er i fullstendig kaos, og det er ingen lyspunkter.

fra Sør-Sudan har over 600.000 personer flyktet til nabolandene. Nesten 200.000 av dem til Etio-pia i løpet av 2014. Landet huser også flyktninger fra Sudan, Somalia og Eritrea. I tillegg er 250.000 internt fordrevne. Staten Sør-Sudan ble dannet i 2011, etter årtier med borgerkrig. Folket håpte på fred, men de nye makthaverne var mer opptatt av egne goder enn av folkets behov.

«fred på jorden...»

tekst: ragnhild Mestadillustrasjon: iStockphoto

Fred på jorden?

r


Ulike ekstremistgrupper skaper uro i hele Sa-hel, som omfatter Nigeria, Kamerun og Mali. Kid-nappinger, våpenhandel, menneskehandel og nar-kotika gir store inntekter, som brukes til å terrori-sere befolkningen.

Og ikke nok med det. I Ukraina har konfliktene mellom Russland og Vesten toppet seg og ført til uro midt i Europa. Ebola-epidimien brer om seg i Vest-Afrika. I Hongkong går demonstranter i tog for at de skal kunne stemme på demokratisk vis. Det er krig og uro i Kongo, Colombia, og en rekke andre steder. Mennesker overalt på kloden lever med vold i fa-milien, og unger er utrygge på skolen.

jesus ble født inn i et land som var okkupert av romerne. Han ble flyktning allerede som et lite barn. Likevel sang englene om fred på jorden på Betlehemsmarken:

«fred på jorden...»

Midt i vår verden kaller Gud oss til å være hans hender og føtter, til å bringe forsoning og fred i verden, gjennom bønn og arbeid. Noe av det vi kan gjøre, er å åpne hjemmet vårt og invitere inn på selskap en kveld i romjulen. Hva med å invitere inn noen flyktninger, en asylsøker-familie, en familie som strever eller noen som ikke har familie? La oss glede oss over julen, over fellesskapet i familien, i foreningen, i menigheten og i lokal-samfunnet. La oss ønske hverandre en velsignet jul.

luk. 2:14

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i»

NMS organiserer ikke egne innsamlinger til noen av disse

krisene, men hvis du gir en julegave til NMS, vil vi arbeide for

at flere mennesker får verdig liv, og varig håp.

fred på jord


tekst: Sven Fjelde illustrasjonsfoto: Kristian Mjølsneset

for kirkefader Ireneus av Lyon, som levde ca.130-200 e.Kr., var dette et viktig anliggende. Der den gnostiske tanken holdt opp et skarpt skil-le mellom ånd og kropp, så Ireneus inkarnasjonen som tegnet på det motsatte. I ett av hans mest kjen-te sitat skriver han: ”Vår Herre Jesus Kristus, Guds Ord, ble i sin gren-seløse kjærlighet hva vi er, for å gjøre oss til hva han selv er.” Sann åndelighet er ikke å flykte fra det menneske-lige, men å la det kroppslige og det guddomme-lige forenes.

at Ordet ble kjøtt sier oss noe om møtepunktet mellom Gud og mennesket. Den svenske sjelesør-geren og forfatteren Magnus Malm uttrykker dette forholdet på følgende vis i sin bok ”Hviskinger fra katakombene”: ”Hvis det nå er slik at Gud er blitt menneske i Kris-tus, da har han med maksimal tydelighet vist at det menneskelige er kontaktflaten i alle våre rela-sjoner – til Gud og til hverandre.” I et samfunn der kommunikasjon i økende grad

foregår ved hjelp av teknologi og sosiale medier, skjer det samtidig en ubevisst endring i måten vi møter og ser hverandre på. Viktigheten av å være pålogget trumfer viktigheten av å være tilstede. Hvor ofte skjer det ikke at en samtale blir avbrutt av en telefon som ringer, lyden av et meldingsvar-sel eller en eller annen form for ”skuldertapping” fra smarttelefonen? Uten å tenke over det, skiftes fokuset til noe utenfor. Er vi i dagens samfunn vitne til en modernisert form for gnostisismens ukroppsliggjøring av mennesket?

å ikke bare spørre hva den nye teknologien gjør for oss, men også med oss, er et spørsmål stadig flere stiller seg. Sherry Turkle, professor i sosiale studier innen vitenskap og teknologi, skriver i en artikkel publisert i New York Times:

Menneske, hvor er du?Julens budskap om at Gud ble menneske er også et budskap

til oss om ikke å flykte fra det menneskelige.

”Når GUD vALGtE å BLi MENNESKE, HvorFor LøpEr vi DA i FrA vår MENNESKELiGHEt? ”

r


”Vi bor i et teknologisk univers hvor vi hele tiden kommuniserer med hverandre. Samtidig har vi ofret samtalen for nettbasert tilgjengelighet.” Den reelle tilstedeværelsen erstattes med en form for skjerm til skjerm-kommunikasjon. Vi forhol-der oss til hverandre gjennom tekst og bilder, og former virkeligheten etter slik vi ønsker å fremstå. Skulle muligheten for et avbrekk fra den konstante tilgjengeligheten by seg, er det viktig å være kjapt ute med en ny Facebook-, Snapchat- eller Insta-gram-oppdatering. Verden må jo vite hvor fint jeg har det. Uten at man tenker over det, flyttes foku-set. Jeg blir mer opptatt av å vise til noen utenfor hva jeg gjør enn å være tilstede i de omgivelsene jeg konkret befinner meg. Jeg søker bekreftelse på min opplevelse fra andre gjennom ”likes” og kommen-tarer på min Instagram- eller Facebook-profil. Re-sultat leser vi av i stress, utbrenthet og ensomhet.

”Mennesket må bli sett, bekreftet og tatt imot av andre for å bli klar over sin identitet,” skriver Malm. Digitale øyne kan ikke erstatte øyner fra et levende menneske. Smarttelefoner mangler helt essensielle deler knyttet til mellommenneskelig kommunikasjon som øyekontakt, kroppsspråk og fysisk nærhet. Dette er også noe mobilselskapene

har tatt inn over seg. Tjenestene mar-kedsføres nå gjennom slagord som ”logg av mobilen for å logge på li-vet”, og applikasjoner som skal hjelpe deg til å la mobilen være inaktiv, slik at du selv kan være tilstede. Er vi vitne til en ver-diendring i telebransjen? Tvil-somt, men det er en god oppfor-dring å lære seg å legge bort mo-bilen for å være tilstede der du er. Forfatteren Stephen King uttrykte seg på følgende vis angående sitt valg om å redusere nettbruken: ”Jeg tror ikke noen mann eller kvinne noen gang har ligget på sitt dødsleie og ønsket at de hadde brukt mer tid på å sende chattemeldinger.”

Teknologi er bra til mye, men kan aldri erstat-te fysisk tilstedeværelse. Hvis det kun er retusjert virkelighet vi forholder oss til, så er det ikke lenger mennesker som møtes, men virtuelle versjoner av hvem vi skulle ønske at vi var. I Joh.1:14a leser vi: Og ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Når Gud valgte å bli menneske, hvorfor løper vi da i fra vår menneskelighet?

skjerm til skjerm

r

hellige jul 2014 21hellige jul 201420 hellige jul 201420denn

e na

tten

ane

r vi

sto

rhet

en i

å væ

re m

enne

ske,

for

det

er n

etto

pp m

enne

ske

gud

blir

.

”Denne natten aner vi storheten i å være menneske, for det er nettopp menneske Gud blir.”

Foto: Kristian Mjølsneset


Kirkeåret inneholder to store netter da ingen kan sove: Julenatten og påskenatten. ”Hvem skulle vel ikke tilbringe denne natten uten søvn?” spør Efraim Syreren på 300-tallet, når han snakker om feiringen av Kristi fødsel. Er det noen ganger i lø-pet av året at gudstjenester bør feires, så er det nettopp disse nettene. Så la oss gå ut i julenatten og tilbe med alle de hellige i himmel og på jord!Denne natten blir Jesus alt det vi er, for at vi skal bli alt det han er. Denne natten aner vi storheten i å være menneske, for det er nettopp menneske Gud blir. Denne natt ser Gud og menneske på hverandre, i det nyfødte barnet, og de kjenner hverandre igjen. ”O lysbringende natt, lysere enn hver dag”, bryter en ukjent predikant ut i en julenattpreken i Betle-hem på 300-tallet. ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er”, skriver evangelisten Johannes. 1 Gud forblir usett. Vi kan verken si noe sikkert om Gud eller skape oss et bilde av ham. Derfor var det ikke bare ulovlig for israelittene i Det gamle tes-tamentet å avbilde Gud. Ikke en gang Guds navn skulle sies høyt. Men om Gud har gitt seg til kjenne? Om han har kommet så nær at han har blitt et menneske? Da kan vi vitne om ham, i både ord og bilder. Våre ord og bilder gjengir ikke det usynlige hos Gud, men det som ble synlig i Betlehem.

vi trenger tid for å ta inn det utrolige som skjer i julenatten. Det mysterium vi feirer denne helli-ge natten er kristendommens viktigste enkeltstå-ende begivenhet og historiens avgjørende hendel-se: Gud blir menneske. I middelalderen snakket man om Jesu trefoldige fødsel: Guds sønns fødsel før verden og tiden ble til, med trosbekjennelsens ord: Født av faderen før alle tider. Guds sønns fød-sel i tiden og verden gjennom Den Hellige Ånd av jomfru Maria. Og Guds sønns fødsel i menneskers hjerter gjennom den samme Åndens kraft. I kirkens gudstjenester i julen får vi et språk som hjelper oss å nærme oss mysteriet: Tilbedelse og forundring. Vi tilber det forsvarsløse barnet, som alene har all makt i himmel og på jord. Vi lovsyn-ger den udødelige, som ble dødelig for at vi skulle få evig liv. Vi bøyer oss i forundring innfor Ham som har sin trone i himmelen, men ser mot oss fra dyrenes matkrybbe. I julenatten er kirken utenfor Betlehem, der engle-ne forkynner den store gleden. Derifra slår vi følge med hyrdene inn til Guds fødested. Betlehem betyr ”brødhuset” på hebraisk, og vi får nå anledning til å si som Paulus: ”Dette har en dypere mening”. 2 For det er ingen tilfeldighet at det er i Betlehem det utenkelige skjer: Gud blir menneske for å stilne vår sult. ”Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv”, sa Jesus. 3

De som hørte ham, reagerte med å si: ”Herre, gi oss alltid dette brødet”. Jesus svarte: ”Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre.” 4 Dette er julens uforklarlige under: Fra Guds brødhus, Betlehem, får vi brødet fra himme-len. ”Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.” 5 Mennesket er en hungrende skapning. For å kunne leve, må vi spise, og fra Guds hender tar vi imot vår føde. ”Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode”, synger vi med Salmenes ord. 6 Når vi spiser med familie og venner, ikke minst i julen, skaper vi høytid rundt måltidet. Fellesska-pet rundt et dekket bord gir uttrykk for vår hunger og tørst etter mening og sammenheng. Men men-neskenes hunger får en dypere betydning når Je-sus taler om seg selv som ”livets brød”. Det for-minsker ikke verdien av kroppslig føde, men er en påminnelse om at hvert jordisk måltid er rotfestet i evigheten, og at mennesket er ment for mer enn det jorden kan gi. ”For din miskunn er bedre enn li-vet”, synger salmisten, 7 og Jesus sier: ”Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.” 8 Jesus gir ikke bare brød å spise – han er brødet fra himmelen.

Det er brødsbrytelsen som skaper kirken og sammenfatter dens tro. Kirken er Guds Betlehem i verden. Bare som brødhus er kirken det den var ment å være. I et måltid, der vi i takk og bønn de-ler brød av jordens frukt og menneskers arbeid, tar vi imot han som har sagt ”jeg er livets brød”. Når Paulus tolker det som skjer ved Herrens bord, stil-ler han et retorisk spørsmål: ”Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?” 9 Her uttrykker apostelen den avgjørende hendel-sen vi feirer i julen: Gud ble menneske. I Jesus har Gud forent seg med skapelsen og blitt en av oss. Gjennom han, hans jordiske kropp, åpenbarer Herren sin herlighet og drar inn hele skapelsen i sitt fellesskap. Han forener seg med skapelsen for å velsigne alt det skapte, og for at mennesket gjen-nom det skapte på nytt skal ta imot Guds liv, i takk til han som er livets kilde.Dette skjer hver gang nattverden, Herrens måltid, feires. Når brødet pakkes inn i duken, som i den ortodokse liturgien, befinner vi oss i Betlehem. Med egne øyne ser vi hvordan Maria svøpte Jesus og la ham i en krybbe. Gjennom evangeliet får skapelsen nytt liv i Gud. I det hellige måltidets brødsbrytelse minnes vi Jesu ord. Først sier han, når han trer inn i verden: ”En kropp gjorde du i stand til meg.” 10 Deretter sier han, når han bryter brødet med sine disipler: ”Dette er min kropp.” 11 I julenatten legges brødet fra himmelen i våre hender idet barnet fødes, svøpes og legges i krybbens halm.

1 Joh. 1:182 Gal. 4:243 Joh. 6:334 Joh. 6:34-355 Joh. 6:516 Sal. 146:167 Salme 63:48 Joh. 6:539 1. Kor. 10:1610 Hebr. 10:511 Matt. 25:26b

jULEaNDaKT

tekst: peter Halldorf

r


BøNNESiDEN

Kina/ hongkong • Takk og be for misjonærene og familiene deres

• Takk og be for kirkelederne i Kina, om at Gud gir dem visdom i utfordrende tider

• Takk for at NMS satser på korttidsmisjon i samarbeid med Cell Church Mission Network. Be om at dette kan bli til mer aktiv innsats for misjon og til inspirasjon for menigheter i Norge.

• Be om at flere menigheter i Den evangelisk- lutherske kirke i Hongkong kan bli tent for misjon og delta i arbeidet med å sende ut misjonærer.

• Be for bygging av nye lokaler ved bibelinstituttet i Hunan og for bibliotekprosjektet på Guangxi bibelskole i Nanjing

• Be for døvesenteret i ChangSha, for barna, foreldrene og de ansatte

• Be for arbeidet med å gjøre kirken mer diakonal slik at den når ut til mennesker i lokalsamfunnet

• Takk for at biogassprosjektet har hatt positiv effekt for både mennesker og miljø i Kina og på Madagaskar. Be om en god avslutning og evaluering av prosjektet.

Gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. ikke bare å snakke, men også å lytte. ikke bare å kreve, men også å ta imot. ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen Brame

NMS Trøndelag • Takk og be for ansatte og frivillige

• Takk for at NMS U-staben i Trøndelag er fulltallig

• Be om hjelp for den enkelte medarbeider til å disponere tid og krefter på en god måte

• Takk og be for alle som legger ned tid og penger for NMS og Guds rike. Be om velsignelse og glede i tjenesten.

• Takk og be for alle som er engasjert i å bety noe for andre

• Takk for at gjenbruksbutikkene og Knausen Lysstøperi skaper gode møteplasser og inntekter, og be om glede og velsignelse over alle de dyktige medarbeiderne

• Takk og be for misjonærene Magnus og Nora Nesje Vatne, Liv Bente og Lars-Gøran Schellenberg Strømhaug og barna, som er på Madagaskar.

• Takk og be for Hald-studentene Kjersti Stevik (Brasil) og Maren Bøe (Madagaskar)

• Be om at leirene i regionen kan være steder der alle kan få møte en levende Gud

www.nms.no/bibelogbonn

rNorge• Takk for at vi enda en gang skal få feire at Jesus ble menneske, født i en fattig stall for vår skyld

• Takk og be for misjonærer, Ucrew og Hald- studenter som skal feire jul i et fremmed land

• Be om at vi alle klarer å være et medmenneske for de mange som gruer seg til jul

r

hellige jul 2014 23hellige jul 201422 hellige jul 2014 23

fRa LEDELSEN

inger Kari Søyland, programsjef og assisterende

generalsekretær i NMS

– vi skulle gjerne hatt en kur mot et samfunn som tenker slik om mennesker, sa Olav Øygard, den nyutnevnte biskopen i Nord-Hålogaland, un-der vigselstalen. Han tok til orde mot det norske sorteringssamfun-net, som står i fare for å utrydde mennesker med bl.a. Downs syndrom.

hvilke mennesker har mest verdi? Hvem kan sorteres bort? Hvem skal inkluderes i samfunnet? Hvordan fungerer våre kristne fellesskap? Jeg opplever at dette blir mer og mer aktuelle spørs-mål i vår tid. Blir alle barn behandlet likt i våre skoler? Hva med alle mobbesakene som dukker opp? Har alle like rettigheter i arbeidslivet? Hva med de med utenlandske navn som ikke blir inn-kalt til intervju? Hvordan reagerer vi misjonsfolk når en familie fra sørlige breddegrader flyt-ter inn i naboleiligheten? Er alle velkom-ne i kirken? Vi blir utfordret i møte med mennesker som mener, tror og lever annerledes enn oss.

“Ordet ble menneske” er tema for årets julenummer. Umiddelbart le-des tankene til julens budskap, om det store underet som skjedde da Jesus ble født som menneske til vår jord. For flere år siden så jeg en tankevekkende dramaforestilling om Jesu fødsel tenkt inn i vår tid. Maria ble utsatt for abort-press, og klarte så vidt å stå i mot. Jesus var helt og fullt menneske, og i tillegg ga han livet sitt i kjærlighet til menneskene. Dette viser hvilken verdi vi menneske har:

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

“Ordet ble menneske”

r

jesus lærer oss også hvordan vi skal møte an-dre mennesker. Ved å lytte til hans undervisning og følge hans eksempel, får vi en grundig opplæ-ring i hva kristent menneskesyn betyr i praksis. In-gen blir holdt utenfor fellesskapet med Jesus. In-gen blir sortert bort. I vårt nye programprofildokument for program-met Bygging, som handler om lederutvikling og organisasjonsbygging, har vi satt inn ett nytt punkt: Inkludering og menneskerettigheter. Dette punktet vil få økt fokus framover. NMS ønsker å bidra til økt bevissthet om hvilke praktiske konse-kvenser det kristne menneskesyn bør få. Mennes-kerettigheter skal løftes fram som et tema i møte med våre samarbeidspartnere i alle land.

alle mennesker skal ha mulighet til å delta i sam-funn og kirke. NMS vil støtte opp om et hold-

ningsskapende arbeid på alle nivå og bryte ned barrierer som hindrer verdig liv for enkeltmennesker og folkegrupper. Vi ønsker å framelske en kultur, eller en

kur, som gir alle mennesker den ver-dien som Gud har tiltenkt dem. NMS vil være en slik kur for verden.

handler også om menneskeverd og menneskerettigheter

Joh. 3.16

– Kvar morgon før jobb tenker eg på korleis eg skal møta menneske denne dagen, seier Mou-sa Kamel, som er butikksjef i bokhandelen NMS støttar i Kairo.

– Jobben er eit kall for meg. Det er ei glede å snakka med kundane, både kristne og dei som ikkje kjenner Jesus, fortsetter han. Etter 21 år i Bibelselskapet i Egypt kan han sjå til-bake på mange spennande og utfordrande samta-lar med kundar.

å leSe Sjølv. Mousa oppmuntrar ofte kundar til å lesa framfor å berre høyra på andre. – Oppnår me at folk les, er me komne langt, seier butikksjefen, som sjølv er glad i å lese. – Efesarbrevet 2 betyr mykje for meg. Der står det at Gud har ferdiglagde gjerningar for oss. Eg går inn i desse kvar dag. Det er alltid spennande å sjå kva som skjer. Enkelte kundar er redde for å bli avvist om dei ikkje er kristne. – Det er eit stort steg for mange å ta kontakt, men frykta forsvinn fort når dei skjønar at me er glade for alle som kjem. Ofte kjem dei tilbake for å

snakka. Eller kanskje for å lytta, seier han, og fortel om ein mann som gjekk rundt i butikken og avviste alle tilbod om hjelp. Det viste seg at han var der for å lytta til bibellesinga frå høgtalarane.

viKtig for folK. Ein dag kom ei tydeleg fattig kvinne inn. Ho fann ei bok ho likte, men hadde ikkje nok pengar. – Eg sa ho kunne få den gratis. Ho tok imot, men kom tilbake dagen etter for å betale, sjølv om det for henne kosta nesten alt ho hadde, fortel Kamel. Han merkar kor mykje butikken betyr for folk.– Nyleg ringde ein gut på åtte - ni år og bestilte eit produkt. Nokre dagar etter ringde han og ville ha det same til kameraten sin. Seinare kom faren innom med ei pengegåve. Det er slikt som opp-muntrar, seier Mousa.Han grip kvar sjanse han får til å fortelje evangeliet. – For eit par dagar sidan kom ein ung student in-nom for å stilla nokre spørsmål som hadde dukka opp etter at han på eige initiativ kjøpte ein bibel, fortel Mousa, som har stor innsikt i Bibelen. – Det er ikkje vanskeleg å ta imot Jesus. Anden kjem oss til hjelp, og gir oss nye ønskje og prioriteringar i livet, avsluttar han.

fokus: bokhandel i egypt

-Jobben er eit kall for meg

foto

: lois h

edlu

nd

– Du er hjarteleg velkomen, både du og alle som ønskjer det, seier ekspeditøren idet han opnar døra.

Ho vert overraska.– Etter alt eg ser i media om vald og åtak mot dykk, trudde eg du ville avvise meg. Eg tenkte de ikkje ville ha meg inn i butik-ken, svarar kvinna.

Ho er tydeleg rørt over måten ho blir tatt imot på. Ho kjøper ein bibel og legg merke til bibelverset på baksida av kvitteringa:

Ho kikkar interessert inn i butikken. Ei kvinne med eit lite barn står utanfor ut-stillingsvindauget til ein kristen bokhandel i Kairo. Ho ser på ekspeditøren og spør ved å peike: Kan eg komme inn?

fokus: bokhandel i egypt

foto: torstein thingnæs

- Eg trudde du ville avvise meg!

«Eg, eg er den som utslettar dine brot for mi skuld, og syndene dine minnest eg ikkje.»

– Kan dette verset gjelde meg? Det er jo så vakkert, seier ho. Ekspeditøren svarer at det sjølvsagt gjeld henne, og ber henne ta det som eit løfte frå Gud. – Amen, svarer ho og går glad ut døra.

Bokhandel i egypt Det er ikkje så mange stader å få kjøpt biblar eller kristen litteratur i Egypt. Butikken i Kairo er difor svært viktig som ein av berre 15 lovlege kristne bokhandlar i eit land med over 18 millionar innbyggarar. Med di julegåve gjer du det mogleg å drive butikken slik at folk flest kan kjøpe Bibelen til ein overkommelig pris.

Støtt proSjeKtet ”Bokhandel i Egypt”. Bruk vedlagte giro.Les meir på www.nms.no/jul2014

Bli med å BriNge jeSuS tilBaKe til MidtøSteN!

illustrasjo

n: isto

ckpho

to


Søker Gud


Sammens Bønnefellesskapet i Lyder Sagens i Oslo møtes ukentlig til bønn og nattverd.


– Det handler om å utsette seg for Gud, sier Johne Stødle i fellesskapet Lyder Sagens, som tar i bruk gamle former for å skape nytt liv.

tekst: Stina M. Aa. NeergårdFoto: Martin paliocha

Maria Bjørdal har suppegryta klar. Fisk, rekekraft og gulrøtter fra egen grønnsakhage skal endelig få komme til sin rett. Dørene går stadig opp og igjen, og stua blir full av blide ansikter. Klemmene og lat-teren sitter løst. Det er torsdag kveld, og medlem-mene i Lyder Sagens skal spise middag sammen før de samles i bønnekapellet.

fORpLiKTENDE fELLESSKap – Jeg var lei av mye prat og hadde lyst på noe som var håndfast, ærlig og ekte, der man kommer nær-mere hverandre, sier Anne Mari Eikenæs. – Vi fant hverandre over en felles interesse. Men det som i utgangspunktet var bekjentskaper, er nå blitt nære venner for meg, forteller Maria Bjørdal, tidli-gere NMS-misjonær i Oslo og nå prest i Storsalen. De startet som en bønnegruppe i 2011, og pratet mye om det å leve som kristen i Oslo. De fikk lov til

å innrede det gamle lekerommet i kjelleren i Lyder Sagens gate 7 til et kapell. – Etter hvert har det vokst fram et fellesskap som også innebærer forpliktelse. Vi opplever at det å forplikte seg på en felles livsrytme, gjør det enkle-re å leve det livet Gud kaller oss til, sier Bendik Baasland.

TRaDiSjONSRiKE fORMER Selv om det står “misjonærhjemmet” over inn-gangsdøra, rommer Lyder Sagens gate 7 mer enn

– DEt SoM i UtGANGSpUNKtEt vAr BEKJENtSKApEr, Er Nå BLitt NærE vENNEr.

r

– Jeg var lei av mye prat og hadde lyst på noe som var håndfast, ærlig og ekte, der man kommer nærmere hverandre.

Anne Mari Eikenæs

Maria Bjørdal


det. De tre siste årene har en gruppe unge voks-ne hatt dette historiske NMS-huset som sin base. Noen av dem bor der, mens andre kommer hver torsdag til ukens tidebønnsamling. Torsdagsbønn, nattverd, markering av advent og fastetid, retreat og påskefeiring. Slik lyder de fem forpliktelse-ne til fellesskapet i Lyder Sagens. Ved kirkeårets start avlegges løftet for året. Fellesskapet er åpent. Hvert år siden fellesskapet ble etablert i 2011, har nye sluttet seg til.

KOSTER LiTTLyder Sagens-gjengen rundt Marias spisebord vil ikke helt være med på at de går på tvers av den rådende tidsånden i samfunnet vårt. I stedet for å snakke om hvordan de skiller seg ut, vil de fortelle om hva de får. – Jeg trenger forpliktelse. Det er faktisk noe frigjø-rende ved det, sier Johne Stødle. Maria er enig.– Jeg liker å bli stilt til ansvar. Det er deilig å kjenne at noe koster litt, legger hun til.

øNSKER TiLhøRighETLyder Sagens har meldt seg inn i NMS og støtter misjonsprosjektet Ungdomsmenigheter i England. De bidrar også på andre måter, og har blant annet ansvar for årets loppemarked på julemessen. – Vi ønsker en tilhørighet til noe som er større enn vårt lille fellesskap. Flere av oss hadde på ulikt vis en tilknytning til NMS, blant annet som tid-ligere ansatte. Vi opplever organisasjonen som åpen og nytenkende, med et viktig misjonalt fo-kus, sier Bendik.

SaMMEN i KapELLETPå slaget seks fylles det lille kapellet i kjelleren. De muntre stemmene fra middagsbordet har stilnet. Nå er det stillhet som rår. Anne Mari leder tide-bønnen. Liturgien har gruppen laget selv, og vek-selsangen har de lært av en katolsk prest. To av medlemmene i Lyder Sagens er ordinerte prester, og tidebønnen avsluttes med nattverd. Tente lys og vakre ikoner skaper en god ramme av konsentra-sjon og hengivenhet. Her blir de utsatt for Gud.

r– Vi ønsker en tilhørighet til noe som er større enn vårt lille fellesskap.Vi opplever nmS som åpne og nyten-kende, med et viktig misjo-nalt fokus.

Bendik Baasland

bønnefellesskap

r

Fellesskapet i Lyder Sagens er et bønnefellesskap i Oslo. Medlemmene forplikter seg på ukentlig bønn og nattverd, markerer påske, advent, faste og deltar på en årlig retreat. De fokuserer på å leve enklere, være åpne mot hverandre og verden, ta ansvar og søke stillhet. Fellesskapet er en del av NMS, og de støtter prosjektet Ungdomsmenigheter i

England. Hver torsdag er det åpen tidebønn i kapellet. Les mer på bloggen deres: www.lydersagens.blogspot.no


evangeliserer

r

Det er ingen overdrivelse å si at arbeidet med jule-krybbene er evangelisering. Guds ord blir uttrykt både i prosessen og med selve resultatet.


tekst & foto: Helge vatne

Pascal leder et lite treskjærerverksted i Malis ho-vedstad Bamako. Seks menn er sysselsatt, men bare tre av dem er kristne. Mens de arbeider med figurene, benytter Pascal og hans kristne kolleger anledningen til å fortelle de andre om Jesu fødsel.

Det er ingen overdrivelse å si at arbeidet med jule-krybbene er evangelisering. Guds ord blir uttrykt både i prosessen og med selve resultatet. Treskjæ-rerverkstedet er i prinsippet en fulltidsvirksomhet, men salget er ikke større enn at det kan bli perio-der uten arbeid i løpet av et år.

– Å forme Josef, Maria, Jesus, hyrdene og alle de andre figurene i julekrybba er evangelisering for oss, sier Hassa pascal Mounkoro.

Mange av figurene som Pascal og kollegene har skåret ut, har også funnet veien til Norge.Det var Normisjon-misjonærene Alf og Hilde Halvorsen som på slutten av 80-tallet hjalp verk-stedet i gang. Kontakten med norske og danske misjonsorganisasjoner over tid har vært nyttig, og noen ganger har dette gitt oppdrag utenom det vanlige. Vardåsen menighet i Asker har for eksem-pel fått laget et sett av helt spesielle figurer til sitt trosopplæringsarbeid.

Les mer om arbeidet i Mali på bloggen til Else Storaas og Helge Vatne:

www.famvatne.blogspot.no

evangeliserermed tre

r

r

mali


tekst og foto: Helene Uglem

Det sier NMS U-leder Stig Sunde, som sammen med kommunikasjonssjef Sigurd Egeland, pro-gramleder Anne Karin Kristensen og fire andre er med i en arbeidsgruppe som skal lede vandrin-gen fram mot svaret på hva NMS Norge skal være. Samtaledokumentet «Hva skjer med de brennende hjerter» danner grunnlaget for samtalen om hva NMS skal være og gjøre framover. – Det er ikke denne arbeidsgruppen som skal finne svaret, men hele organisasjonen. For å få det til, må alle bidra, sier Stig Sunde.

ET SaMLET NMS– Det er behov for at NMS tar noen grep. Hvordan skal vi fortsette å være engasjert for visjonen? Vi trenger å bli mer samlet. Ikke minst med arbeidet i utlandet. Alt må henge sammen, sier Anne Karin Kristensen. Det hele begynte med et spørsmålet om hvor re-gionene skulle plasseres i organisasjonen. Hvilken avdeling hører de egentlig hjemme i? – Et viktig spørsmål som vi har diskutert lenge. Det er behov for en bedre kommunikasjon mellom de forskjellige delene av denne store organisasjo-nen, sier Sigurd Egeland.

Finner veien sammen

– Hvordan skal arbeidet i NMS Norge se ut i framtiden? Det skal hele organisasjonen finne ut sammen.

r


iNvOLvERENDE pROSESS– Enkelte prosesser har vært noe toppstyrt opp gjennom NMS sin historie. Slik skal det ikke være. Medvirkning er viktig. Prosessen skal være grun-dig og tillitsbasert, fortsetter Egeland. Snart reiser arbeidsgruppen ut til de forskjellige regionene for å diskutere et samtaledokument og høre ulike synspunkt om situasjonen NMS er i. – Ingen beslutninger tas nå. Først skal vi bare lytte til hva frivillige i regionene mener NMS i Norge bør være og hvilke oppgaver vi skal gjøre fram-over. Ut fra samtalene dannes et bilde av hvor vi er, og vi vil få en felles forståelse å gå ut fra, sier Sunde, og presiserer at dette ikke er en formell høringsrunde. I første omgang skal det kun sam-les inn informasjon. Alle må få sagt sine meninger på et tidlig tidspunkt. De formelle beslutningene tas senere. – Arbeidsgruppen har ingen fastlåste meninger om hvordan NMS skal se ut i framtiden. Vi stil-ler med åpne kort og håper å bli trodd på det, sier Kristensen.

BRENNENDE hjERTER Den første fasen i prosessen er over. Den gikk ut på at arbeidsgruppen på sju ble satt ned. De hadde jevnlige møter og laget et opplegg for hvordan de skulle få hele organisasjonen i tale. – Vi har laget samtaledokumentet «Hva skjer med de brennende hjerter?», som beskriver utfordrin-ger og muligheter kristne organisasjoner møter i dagens samfunn. Vi har også laget en plan for hvordan prosessen skal struktureres videre, med fokus på hva NMS skal være og gjøre, forteller Sunde. Den andre fasen er nå i gang, og går ut på at an-satte og frivillige, både hjemme og ute, skal få sagt sine meninger. – På kickoff for alle ansatte i Norge i september, fikk ansatte komme til orde, men vi er ennå ikke i mål med det. Når vi nå besøker regionene, blir det holdt møter der de frivillige får si hva de mener er viktig for NMS å gjøre i Norge. Alle synspunkt må komme fram. Det er jo det som danner grunnlaget for arbeidet videre, presiserer Egeland. Det er en bred og sammensatt organisasjon som skal bli enige om hva som er det viktigste. – Dette er ingen avstemning. Samtalene skal ende opp i en rapport som kommer ut sommeren 2015. Den oppsummerer alt som er nevnt, og leveres til ledermøtet som tar dette videre. Administrasjo-nen vil så forberede endringssaker. Landsstyret vil jevnlig bli informert, og noen saker vil naturligvis gå videre til dem, forklarer Sunde.

framtidens nms

arbeidsgruppenAnne Karin Kristensen, leder for programmet ByggingSigurd Egeland, kommunikasjonssjefStig Sunde, leder i NMS UEivind Hauglid, regionleder i Region Stavanger Rolf Arne Tjøstheim, konsulent for menighetsutviklingEli Sigvor Schie, misjonskonsulent i Region Øst Ingvald Frøyen, misjonskonsulent i Region Bjørgvin

datoer for møter i 2015: Lørdag 31. januar: Kristiansand, Region SørLørdag 7. februar: Trondheim, Region TrøndelagTorsdag 12. februar: Oslo, Region ØstLørdag 7. mars: Ørskog, Region MøreLørdag 14. mars: Buskerud, Region ØstTirsdag 17. mars: Haugesund, Region StavangerLørdag 21. mars: Bergen, Region Bjørgvin Tirsdag 24. mars: Himmel og Hav, Region StavangerTirsdag 7. april: Moi, Region Stavanger10. - 12. april: Region Nord Norge

Ta kontakt med ditt regionskontor for mer info om tid og sted.

SpENT på fRaMTiDEN– Vi var spente på om vi ville klare å få hele organi-sasjonen til å få eierskap til prosessen, men opple-ver at vi så langt klarer det, sier Egeland. – En annen utfordring er å forene den åndelige og praktiske dimensjonen i dette. Det handler om å be og lytte til Gud, men samtidig fokusere på det or-ganisasjonstekniske, legger Sunde til. – Vi er en gjeng med et stort engasjement for mi-sjon. En sammensatt organisasjon som ser viktig-heten av ulike ting. Jeg håper vi unngår ”skytter-graver” og heller lytter til hverandre, sier Egeland, som så langt opplever at prosessen har vært god. – Mange mener dette er nødvendig, og ser posi-tivt på en slik prosess. Det er motiverende. Vi vet ikke utfallet, men tror vi vil komme fram til noe bra som vil løfte NMS videre, avslutter Sunde.

– DEt Er iKKE ArBEiDSGrUppEN SoM SKAL FiNNE SvArEt, MEN HELE NMS.

r

v Sigurd Egeland, Stig Sunde og Anne Karin Kristensen.

Stig Sunde


22.2-8.3 teNerife Med Si-reiSerDen sydvestlige og mest solrike delen av øya - Playa de las Américas – er vårt reisemål. Morgen og kveld samles vi til bibeltimer, hyggesamvær, temakvelder m.v. Fine utflukter. turteam: Kjell Hagen og Helge Hansen.

27.3-8.4 japaNKirsebærblomstring, historiske byer, innblikk i en kultur som er moderne, og som samtidig holder på sine gamle tradisjoner. reiseledere: eldrid folkeson og jofrid vigre Braadland.

1.-11.10 etiopiaEn svært innholdsrik reise i et spennende land. Nære møter med Mekane Yesus-kirken. Spesielt fokus på kvinne og helsearbeid. reiseledere: Hanne og Magne Smørdal.

3.-11.10 iStaNBul og priNSeøyeNeEn fengende reise i historiske skatter etter møtet mellom kristen, jødisk og muslimsk tro og kultur. reiseleder: gerd Marie ådna.

3.-14.10 arMeNia og georgiaEn historisk reise i to spennende land. Armenia som anser seg for å være “verdens eldste land” og Georgia med de vel bevarte historiske bygningene, de vakre fjellene og den berømte maten. reiseledere: reidun og Kurt Hjemdal.

3.-16.10 MadagaSKar Høstferie i sommervarme. En rundreise med fokus på fellesskap, natur, kultur og misjon. reiseledere: ronald og liv Kirsti Mong.

21.10-2.11 taiwaN og HoNg KoNgNydelig natur, religiøst mangfold, kulturell stolthet og spennende historie. Weekend i Hong Kong. reiseledere: jofrid vigre Braadland og asbjørn Kvalbein.

oKt’15 MadagaSKar – vaNdriNgSturFine fotturer i storslått natur og gjestfri kultur. Glimt fra misjons- og utviklingsarbeid. reiseledere: Kai arne Schie og per ørjan aaslid.

Reiser med mening - 2015

ravinala reiser aS - [email protected] - tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

-


JulJulegaven til den som har alt ...unntatt Misjonstidende

Kr 395,-

for 8 nr. i

året

...eller bestill på www.nms.no/misjonstidende - Du kan også benytte skjemaet under.

Ring inn din bestilling på 51 51 61 00 i dag...

vi sender deg gavekort i posten: for å garantere at gavekortet kommer fram til jul, må din bestilling være hos oss senest 14. desember. mottakeren av julegaveabonnementet vil få tilsendt sin første utgave av misjonstidende etter jul.

JA, jeg bestiller et julegaveabonnement:Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

mottaker(e) av julegaveabonnementet:

betaler av julegaveabonnementet:

mt

10-2

014

svarsending 7030 0096 oslo

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom



1VINTER & VÅR 2015KRISTEN BUSSFERIE BIBELFERIE I SYDEN ISRAEL OPPLEVELSESREISER

Opplev påsken i Jerusalem

Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!

Opplev Likkledet i Torino

VINTER & VÅR 2015

Katalog for vinter/vår 201580 sider fylt av spennende reisemål

Bestill katalogen på tlf. 70179000/e-post: [email protected] bla igjennom turene på www.si-reiser.no

1

VINTER & VÅR 2015

KRISTEN BUSSFERIE BIBELFERIE I SYDEN ISRAEL OPPLEVELSESREISER


Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!


VINTER & VÅR 2015

1VINTER & VÅR 2015



Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!


VINTER & VÅR 2015

1VINTER & VÅR 2015



Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!


VINTER & VÅR 2015

1VINTER & VÅR 2015



Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!


VINTER & VÅR 2015

1VINTER & VÅR 2015KRISTEN BUSSFERIE BIBELFERIE I SYDEN ISRAEL OPPLEVELSESREISER


Minner for livet

Med Bibel i Syden

Torino7 turer!


VINTER & VÅR 2015




Kjersti Stevik er student ved Hald

internasjonale Senter 2014/15, på NMS sitt program

Connect.

Hei! Eller «olá» eller «oi», som folk sier her. Mitt år av en annen verden startet på Værnes 1. oktober kl. 06.05. Da sa jeg farvel til det trygge og kjære hjemme i Norge. En 12 timer lang flytur fra Amsterdam til São Paulo ventet. Den gikk overraskende fort. Da vi landet i São Paulo tok vi fly videre til Curitiba, hvor vi skulle tilbringe vår første uke i Brasil. Der ble vi tatt godt imot av kontaktpersonen vår, Vagner, en hyggelig og morsom kar. Målet med uken i Curitiba var å bli kjent med han og organisasjonen vi skal jobbe gjennom, Movimento Encontrão. Mandagen etter tok vi fly fra Curitiba til Pelotas, byen vi skal bo i de neste seks månedene. Dette er en noe mindre by, med ca 300 000 innbyggere sammenlignet med Curitibas 2 millioner. Her ble vi tatt godt imot, og vi har blitt plassert i hver vår vertsfamilie. Vi skal jobbe gjennom kirken São João, og skal innom ulike sosiale prosjekt i et fattig strøk, ca 10 minutter fra byen. Der skal vi gjøre alt fra håndarbeid og matlaging sammen med el-dre damer, til å spille fotball og leke med barn. Vi skal også være med på et arbeid i kirken en gang i uken, hvor programmet varierer fra tirsdag til tirs-dag. Hver lørdag ettermiddag skal vi dra til et annet fattig strøk, hvor det blir leking med barn, andakt og litt mat. Vi skal også lære portugisisk, og være med i ungdomsmiljøet og gudstjenestene i kirken.

ett år av en annen verden

OM MEg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://olapelotas.wordpress.com/

Brasil


ny og spennande kvardag

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://stineiparis.wordpress.com/

Frankrike

Eg har no budd i Paris i sju veker, og det har vore mange inntrykk. Paris er jo ein fantastisk fin by, både å sjå til, men òg å bu i. Eg er så heldig at eg bur rett ved Bastillen, altså veldig sentralt. I tillegg tek det berre fem mi-nutt å gå til kyrkja eg og Jakob jobbar i. Skal eg ein annan stad, er det aller meste berre ein liten metrotur unna. Eg føler meg veldig velkommen her, og har det utruleg fint.Der er sjølvsagt òg nokre utfordringar når ein flyttar til eit nytt land. For meg er språket den største utfordringa. Eg har hatt fem år med fransk på skulen i Noreg, men hadde mitt siste år for to år sidan. Mykje var difor dessverre gløymd. I tillegg snakkar dei så fort at det i starten nesten var umogleg å forstå noko som helst. Vi vart kasta rett uti arbeidet. Dei første to vekene var vi på mange og lange møter, der alt føregjekk på fransk. Dette var sjølvsagt frustrerande, men det hjelpte, og forståinga kom litt og litt. Den andre veka starta vi på språkkurs som varte i fire veker. Dette hjelpte enno meir, og no forstår eg det meste. Det å snakke er fortsatt vanskeleg, men det kjem nok etter kvart. Arbeidet i kyrkja er veldig varierande, men vi har også faste oppgåver. Vi er med på søndagsskulen, hjelper til på ungdomskveldar, studentgrupper og bibelgrupper. Dei to sistnemnte er vi òg med på for vår eigen del, men nokre gongar har vi ansvar for å dele nokre ord eller lage mat. I tillegg hjel-per eg til på babysong, og vi har vore med ungdommane på leir. Elles får vi ulike praktiske oppgåver, som til dømes å handle, sortere kle som kyrkja får inn og gir til heimlause, eller å skru saman IKEA-møblar. No handlar det om å delta på så mykje som mogleg i kyrkja, for å bli kjend med aktiviteta-ne, øve på fransken og bli kjend med folka. Etter jul får vi fleire faste oppgå-ver. Det er ikkje alltid like lett å ikkje ha eit fastspikra program, men vi har lært oss å ta dagane og vekene som dei kjem. Eg har det veldig bra her, og trur dette året vil bli eit av dei mest lærerike og opplevingsfylte åra i mitt liv.

OM MEg:

Stine Anderssener Ucrew i paris, Frankrike.


Hei!Nyleg las eg om ei som handla alle julegåvene i november for å finne roen i desember. I same magasin hadde ei anna kvitta seg med mykje interiør for å bli fri frå ”tingenes tyran-ni”. I dette nummeret av Misjonstidende kan du lese om Turid som gjekk frå 16 til berre tre kjøkenskuffer. Det handlar om å leve enkelt.Det ønskjer eg for denne desembermånaden: Å leve enkelt. Det er så mykje ved denne tida som er viktig å ta inn over seg, og det vert lettare utan tingenes tyranni. Peter Halldorf skriv om at Gud vart menneske (side 21). Desember, månaden som minner oss om at Gud vart menneske, er også den månaden som stressar oss mest.Eg har alltid likt ”Mitt hjarte alltid vanker,” og spesielt setninga: ”At du er fødd her inne i hjertets dype grunn”. Eit mysterium som eg har lyst til å forstå meir av. I ein brøkdel av eit sekund forstår eg kanskje litt, men i neste augneblikk kjem julestresset, og tanken glepp igjen. Løysninga er kanskje å la november bli den nye desember: Kjøpe julegåver tidleg og ta advent tilbake. Då klarar kanskje tanken å ikkje berre vandre til kjøpesenteret, men også til Jesu føderom. Noko eg trur mange av oss innerst inne lengtar etter.

RUNDTUREN

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderomDer samles mine tanker som i sin hovedsumDer er min lengsel hjemme, der har min tro sin skattJeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt

Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinnOg full av lengsel sukke, Kom Jesus dog herinnDet er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøptSå skal du blive trolig, her i mitt hjerte svøpt

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strøFor deg, for deg alene jeg leve vil og døKom, la min sjel dog finne sin rette gledesstundAt du er født herinne i hjertets dype grunn.

Helene Uglem,redaksjonssekretær

r

rrrr


Misjonshøgskolen (MHS) deltar for tiden i en mulighetsstudie hvor man sammen med Diakonhjemmet høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien utforsker hvilke fordeler et utvidet samarbeid, eventuelt sammenslåing, mellom disse institusjonene kan gi. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ba i mai alle statlige utdanningsinstitusjoner om å vurdere behovet for sammenslåinger for å nå sine strate-giske mål fram mot 2020. – MHS mener at tiden er inne for å vurdere dette seriøst. Ikke minst for vår egen del, dersom vi ønsker å fortsette utviklingen innenfor våre fagfelt, og styrke oss i konkur-ransen om studenter og forskningsmidler, sier rektor Bård Mæland. I tillegg til den forsknings- og kompetanseprofilen MHS har, mener Mæland at også misjonsdimensjonen og den globale kompetansen MHS besitter, vil være en klar styrke for et utvidet samarbeid eller fusjon med de tre diakonale høgskolene.

TiL MiNNE

lindy Marie Nesheim Hodne døde 26. oktober d.å. Hun var født 26.06. 1915. Lindy Marie var gift med Ingolf Edvard Hodne, som døde 27.10. 2004. Hun var misjonær i Sør Afrika fra 1946 til 1961, avbrutt av Norges-opphold. Fra 1964 til 1974 var hun sekretær ved studie- og skolekontoret i Oslo. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hennes lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hennes minne.

Diskuterer sammenslåing

gRaTULaSjONER Sonja reinertsen fyller 60 år 11. desember. Hun er butikkmedarbeider ved NMS Bok og Musikk i Egersund.

ivar a. andersen fyller 80 år 14. desember. Han var misjonær i Hongkong og Sør-Afrika fra 1960 til 1987.

Bård Mæland, rektor ved Misjonshøgskolen

r

r rrr

rrr

NattNatten er stille, alt er kun fred, det nu over midnatten lider. Den dagen som vi oss igjennom stred til minnenes rekker glider. Jeg sitter ved vinduet, titter ut og hører fuglene synge. Men snart mon vindenes sakte pust mot grenen i søvn dem gynge. Små skyer, de står der og tennes med ild, de lyser som sprakende fakler. Av solen som snart skal i havet gå, de farves, det er som de kakler. Som vingede fugler på himlen de står den synkende solen dem rører. Lykkelig er det menneske som de fredstoner engang arver. Og når så morgenen kommer igjen, på ny inn til livet vi jager, da husk det alltid, min kjære venn at om noget sårt deg plager, da gå slik en natt i Guds frie natur, betrakt det som Herren har laget, så vil alt det onde, når dagen gryr, på ville flukt være jaget.

eilert gunnar onsøien


For et år siden bestemte menigheten i Carlisle seg for å gå ut og møte ungdommene der de er med en kopp kakao. Noen ble de ekstra godt kjent med. Hvordan går det med dem i dag?

Det er nesten et år siden vi bestemte oss for å flytte ut av kirken hver tirsdag, for å snak-ke med ungdommer utenfor kirkebygget, gjerne over en kopp kakao eller litt fotball-sparking. Noen av de eldste guttene var ekstra interessert i det vi tror på. Dette året har vi derfor møtt Jordan og Conner hver tirsdag i en time, før vi går ut og treffer de andre. Tirsdag og Lukas Møtene består av et måltid og en lang prat, før vi sammen leser litt i Lukasevangeliet. Dette er et av ukens høydepunkter for oss: Å sammen med disse guttene, som aldri har lest Bibelen før, bli bedre kjent med Jesus. Å la dem få se hva Jesus gjorde, og gjør, og ikke minst la dem oppleve hvor høyt Gud elsker dem. Selv om de ikke har kommet til tro ennå, ser vi at møtene har innflytelse på livet deres.

Følger drømmen Jordan er nok den vi har fått best kontakt med. Han har lenge likt å rappe, men har holdt det for seg selv. Sammen med en av lederne våre, Andy, som også rapper, har han vært med å arrangere et par kvelder med åpen mikrofon. For en liten stund siden fortalte han oss at det var på grunn av oss, og støtten vi har gitt ham, at han nå har turt å søke seg inn på musikklinja. Han er dessuten den første i familien sin som velger vi-deregående. Jordan inviterte oss på sin første skolekonsert, og det var fantastisk å se ham sammen med de andre jevnaldrende musikerne.

Ny ungdomsgruppe Vi har også startet en gruppe for yngre ungdommer, der det kommer 6-10 stykker fra 11-13 år. Størrelsen på gruppen gjør at vi får god tid til hver enkelt. I denne gruppen er det mer lek, spill, klipp og lim og en liten andakt. Det er spennende å tenke på at disse nå er på samme vei som Jordan, Conner og de andre vi har blitt kjent med de siste par årene.

Dette er siste glimt fra England i denne omgang. Fra januar 2015 vil det bli glimt fra Etiopia.

gLiMT fRa ENgLaND:

ett år med ringvirkninger


tips

1 2

3 4

hOBByTipS Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

tekst & foto : Helene Uglem

Den beste julepynten lagar du sjølv. Desse julestjernene kan hengast på veggen, i vindauget eller på treet. Dessutan er dei både enkle og raske å lage.

1. Du treng: Restegarn, papp, limpistol, saks, linjal og blyant.

2. Teikne opp stjerner på pappen, klipp dei ut og lim ei løkke i ein av endane.

3. Snurr tråd i valfri farge rundt stjerna til du har dekt mesteparten. Ta for deg tuppane på stjer-na til slutt: Smør lim på ein tupp om gongen. Snurr så tråd over limen. Fortsett til alle tuppane er dekt av garn. Fest tråden til slutt.

4. Heng stjernene i vindauget, på veggen eller på treet og nyt adventstida.Lykke til :)

Tid for juleverkstad

hellige jul 201446

NMS U-SiDENE

– JEG KoMMEr iKKE tiL å GLEMME At vi pASSEt på Et EGG HELE HELGEN.

tekst: May-Sylvi Skinnerlien Foto: privat

Dette er tredje året NMS U Hedmark og Oppland arrangerer lederhelg for ungdommer i samarbeid med Trosopplæringen i Ringsaker. 24 ungdommer er samlet denne oktoberhelgen.

SpiLLER på hvERaNDREI Ringsaker har ett trosopplæringsteam ansvar for barne- og ungdomstilbud i flere menigheter. – Første året var vi med å arrangere både hovedle-derkurs for NMS U på landsbasis, tenleir og leder-kurs. Vi har tatt med oss erfaringene fra det, og har blitt bedre til å fordele oppgaver. Denne gangen var vi en større stab. Leiren ble roligere, vi klarte

Vil bli ledere24 ungdommer er samlet på Mesnali leirsted. De er fra forskjellige sider av Mjøsa, og fra ulike menigheter, men har et felles mål: Å bli en bedre leder.

å være mer tilstede og snakke med ungdomme-ne, sier Kirsten Bjerkestrand Tschudi, som jobber i Trosopplæringen i Ringsaker. Hun setter pris på samarbeidet med NMS U. – Vi i Den norske kirke kan tilby noe, men enkelte ønsker mer. Det kan de få gjennom andre organi-sasjoner, som for eksempel NMS U.

Ida Martine Fossen

r

hellige jul 2014 47

STORfORNøyDE Magnus Johansen (16) fra Moelv og Ida Martine Fossen (15) fra Åsmarka, deltok på lederhelgen, og bekrefter det som går igjen i evalueringen; at dette var en bra helg. – Det var fint å bli kjent med flere. Det var et godt fellesskap og lett å snakke med folk, sier Magnus. – Jeg kommer ikke til å glemme at vi gikk rundt og passet på et egg hver hele helgen, legger Ida Martine til. Deltagerne fikk nemlig utdelt ett egg hver under første samling fredag kveld. Dette skulle de passe på til søndag. Ungdom-mene måtte ha det med seg ved måltider, under samlinger og på rommet sitt når de sov. Slik fikk de erfare noe av det ansvaret en leder har. Da søndagen kom, hadde bare tre av eggene fått skade.

føRSTEhjELpSKURSI løpet av helgen fikk deltagerne også bestått før-stehjelpskurs etter at Røde Kors hadde lært dem hvordan man håndterer forskjellige førstehjelps-situasjoner. Mesnali Leirsted har også teambuild-ingsløypen SOFA, som står for samarbeid, opple-velse, fellesskap og action. Den ble fort populær blant deltagerne. Ungdommene fikk både praktisk og teoretisk inn-føring i det å være leder. De diskuterte hvordan man bør prioritere som leder, og ble utfordret på å tenke lenger enn seg selv.Det ble også tid til Bibel og lovsang. Søndag deltok de på gudstjeneste i Mesnali kirke.

STOR iNTERESSELederhelgen vakte interesse hos flere tros-opplærere i regionen, noe som førte til at en ledergruppe fra Gran deltok denne hel-gen og meldte seg inn i NMS U. Bjerkestrand Tschudi mener at slike helger er unike, og at NMS med sine leirsteder og leirkom-petanse, er en viktig samarbeidspartner. NMS U Hedmark og Oppland sier at leiren er for-nuftig bruk av både tid og krefter. For når det gjel-der ledertrening, settes kvaliteten høyt. Det får man gjennom samarbeid, ved å være flere, bruke det hver enkelt er gode på, og ikke minst ha ro nok til å se og bli kjent med ungdommene. I tillegg er det verdifullt for deltagerne å bli kjent med andre lederspirer i regionen.

Magnus JohansenEgg i presteklæ

r

v Ida Martine Fossen

r Lystenning ved bønnevandring

r Fra teambuildingsløypa SOFA

s Morgengym

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg vil kjøpe unik glasskunst med julemotiv!_____ stk. krybben (2011)

_____ stk. englene (2012)

_____ stk. sett med alle de fire første motivene

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

Bestillingen sendes til NMS, Postboks 226 sentrum, 4100 STAVANGER

&gi få

- Hver gang jeg ser på et av motivene, vet jeg at jeg har

bidratt til verdig liv og varig håp for

et medmenneske!

nms.no/julegave

_____ stk. hyrdene (2013)

_____ stk. de vise menn (2014 - årets motiv)

ÅRETS JULEGAVE!Kjøp unik glasskunst med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås! Serien har fem motiv, alle er 10 cm i diameter: Krybben (2011), englene (2012), hyrdene (2013),

de vise menn (2014 - årets motiv) og et misjonsmotiv (kommer i 2015).

PRIS: Kr 1000,- per motiv. (Av dette går kr 750,- direkte til NMS sitt verdensvide misjonsarbeid.)TILBUD: Kjøp de fire første motivene samlet for kr 3500,-.

BESTILLING: Ring 51 51 61 00,send epost til [email protected],eller bruk skjemaet under.

Documents

Misjonstidende nr 10_ 2014