Misjonstidende nr 8 2014

misjonstidende 8 - 2014 1

misjon sn r . 8 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidendeverdig liv

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsiDe: Middle East Media (MEM) aboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Som de fleste av oss erkjenner, er det å være født i Norge et privilegium. Vi lever et liv i en velstand og en trygghet som mesteparten av jordens befolkning bare kan drømme om. Livet er naturligvis ikke alltid problemfritt, men ser vi til mennesker i flere av landene NMS jobber i, vil noen av våre pro-blemer virke bagatellmessige. For mange vil rikdommen gi lyst til å dele, og vi er flere som har kjent på den store gleden det er å kunne bidra til at andre får det bedre.

I dette nummeret setter vi fokus på det vi kaller programarbeidet vårt. Det kan være komplisert å dri-ve godt bistands- og misjonsarbeid, og det kan være vanskelig å måle om vi gjør en god jobb. Ragn-hild Mestad og Anne Karin Kristensen jobber begge i programavdelingen i NMS, og belyser disse spørsmålene i dette nummeret.

Noen resultater er enkle å se, og vi skal glede oss over dem. Samtidig skal vi stadig utfordre oss selv til å bli flinkere i det vi holder på med. Programmet Use Your Talents er et godt eksempel på at må-ten vi jobber på utvikler seg. Her bruker mennesker sine talent til å bygge et bedre Madagaskar. Som støttespiller og leser av Misjonstidende vil du helt sikkert få høre mer om dette i årene framover.

Strategimeldingen for den perioden som ligger foran oss, peker blant annet på et økt fokus på Midt-østen. På midtsidene i dette nummeret kan du lese om det diakonale arbeidet vi støtter der. Vi nord-menn er vant til at systemet tar hånd om oss når vi blir syke. De fleste i verden har det ikke slik. Med relativt små innhogg i vår egen bankkonto kan vi endre liv. Det er et stort privilegium.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser


arbeidet nytter: Når et lite frø blir et stort tre Når vi måler resultater blir vi noen ganger slått i bakken av alle de flotte historiene.

madagaskar: talent fra gud De bygger et bedre Madagaskar ved å bruke sine talent.

nye misjonærer: Når guds vei går til Madagaskar Lars-Gøran Strømhaug ble kristen som fredskorpsarbeider på Madagaskar for seks år siden. Nå reiser han og familien tilbake som misjonærer.

etiopia: gigantdammen kommer

mali: bli med sør-sør-misjonærer på kvinnestevne

bygging: skaper levedyktige prosjekter Hvordan bygger man sunne og sterke lederskap og organisasjoner?

prestemøte: samlet 1000 gassiske prester Presterollen, kvinners prestetjeneste og kirkens forhold til homofili stod på dagsorden.

4

8

10

12

14

20

32

iNNholD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDsjett 2014: 86 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.skattefrie gaver til Mhs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 8 10 20

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

fokus

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

2

15

16

17

18

23

28

32

34

faste spalter

misjonstidende 8 - 2014 5misjonstidende 8 - 20144 misjonstidende 8 - 20144

Når et lite frø blir et stort tre

misjonstidende 8 - 2014 5misjonstidende 8 - 20144

arbeidet nytter

Måltid med jesus england: Hver tirsdag samles kirkefremme-de tenåringsgutter til middag, enkel bibellesning og diskusjon. Etterpå spiller vi fotball, der andre også blir med. Det hender at de andre prøver å få oppmerksomhet ved å utagere. For det mes-te er det uskyldige ting, som å stjele koppene el-ler stikke av med ballen. En ettermiddag leser vi fra Lukas 6, som handler om å elske våre fiender. Etterpå spør Jordan: – Så det er derfor dere kommer tilbake igjen og igjen, selv om de andre tuller så mye? Nesten litt gråtkvalt svarer jeg ja. Selv om de an-dre ungdommene langt ifra er fiender, viser Jor-dan at han forstår hva Jesus snakker om. Tenk at et enkelt måltid, fotball og litt bibellesning har så stor effekt på gutter som aldri har tatt i en bibel.

Kristian Tjemsland, misjonær i England

Når vi måler resultater i vårt arbeid blir vi noen ganger slått i bakken av alle de flotte historiene. Her er noen av de.

en geit kan forandre verdenetiopia: Hun eier ikke nåla i veggen, og ser ingen vei ut av fattigdommen. Så får hun et lån fra prosjektet Landsbyutvikling og kan kjøpe seg en geit. Etter hvert blir den slakteklar, og hun sel-ger kjøttet. Det blir noen kroner avkastning, og hun kjøper en ny. Dette er de første pengene hun noensinne har tjent, noe som gjelder mange kvin-ner i Etiopia. Avkastningen bruker hun til å kjø-pe skoleuniform til sønnen. Framtiden ser lysere ut. En geit fjerner ikke all verdens fattigdom, men kanskje er det nettopp geita som er grunnsteinen i de større endringene? De små løsningene kan forandre verden.

Sigbjørn Kiserud, kommunikasjonsrådgiver i Digni

stuemøter blir til menighet estland: Først kom det bare én, men høsten 2008 sitter syv mennesker i en liten stue i dra-bantbyen Mustamäe i Tallinn. De leser Bibelen, ber og drømmer om en menighet i bydelen sin. To år senere starter 13 mennesker Mustamäe me-nighet. I dag er de 60.I forstaden Saku sitter fire eldre i en leilighet og ber om noe de har bedt om i årevis: At det skal komme vekkelse blant unge i Saku. De ber om egen kir-ke, prest og organist. I 2013 begynner drømmen å bli virkelighet: Saku menighet blir stiftet med 12 medlemmer. I dag er de 30. Estland er et av ver-dens mest sekulariserte land, og mange er kritiske til kristen tro, men vi tror det nytter.

Magne Mølster, misjonær i Estland

3 344 mennesker lærer å lese madagaskar: I 2009 er 65 prosent av Ma-dagaskars befolkning over 15 år analfabeter, iføl-ge UNESCO. Analfabetisme gjør det vanskelig å delta i samfunnet, men gjennom kurs i prosjek-tet Landsbyutvikling får mennesker mulighet til å fremme sine standpunkt i samfunnsdebat-ten. Desiré Maxim er en av de 3 344 menneskene som har lært å lese og skrive gjennom prosjektet. Nå er han blitt valgt til administrativ leder av et landsbyområde på Madagaskar. Han jobber for å få foreldre til å sende barna sine på skolen, slik at også de lærer å lese.

Kåre Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Digni

landsbyutviklingen bærer frukt madagaskar: Fra 2009-2013 har: • 100 000 mennesker fått helseundervisning • 4 600 husholdninger fått tilgang til rent vann • 500 nye spare- og lånegrupper blitt etablert (inkl. Etiopia, Kamerun og Kina)

Digni-rapport (Foto: Sigbjørn Kiserud)

misjonstidende 8 - 2014 7misjonstidende 8 - 20146 misjonstidende 8 - 20146

I iveren etter å rapportere på resulta-ter kan man lett velge å legge vekt på de raske tallene i stedet for å se på den

langsiktige og varige endringen.

Det tok 15 år fra Hans P. S. Schreuder reiste til Sør-Afrika som misjonær, til den første zuluen ble døpt. Den unge jenta Matenshwaze Shange ar-beidet som hushjelp hos misjonærene, og ble døpt i 1858. Dåpen ble feiret i hele Norge ved at flag-gene gikk til topps og kirkeklokker i hvert eneste prestegjeld kimte.

I mange år var tall den viktigste indikatoren for å dokumentere resultatene av misjonsarbeidet. Man telte døpte, misjonærer, misjonsstasjoner og felt. Å rapportere resultater er altså ikke noe nytt i misjonshistorien, eller noe som Norad fant på. Resultatene har vært med på å legitimere arbeidet overfor de aktive støttespillerne og hele det norske folk. Etter hvert erfarte man at tallene varierte så mye at de ikke lenger var sammenlignbare. Noen kirker vokste raskt, andre seint. Lærdommen fra vekkelsene i Kina, etter at kulturrevolusjonen tok slutt, gav dødsstøtet til mye av tellingen. I flere år trodde man at misjonsinnsatsen i Kina hadde vært fånyttes, men i dag ser vi kanskje den største vek-kelsen i verdenshistorien her. Institusjonene som ble etablert av NMS, i form av sykehus, klinikker, skoler og barnehager, er kreven-de å finansiere. Dette gjelder spesielt i de landene der myndighetene ikke bidrar til å finansiere driften.

Hva er utfordringen i dagens misjon? La meg peke på noen av de som ble diskutert på landsstyremø-tet i NMS under behandlingen av årets program-rapporter: – Mobilisering i menighetene: Hvis alle menig-hetsmedlemmer bruker sine talenter til det beste

for lokalsamfunnet og kirken, vil dette kunne være en enorm ressurs. Ved å gi mennesker hjelpemid-ler til å organisere seg, og gi enkel opplæring, kan folk bryte ut av fattigdom og undertrykkelse. – Utdanning av prester og ledere i kirkene: Kir-keveksten mange steder er så stor at det er en ut-fordring å få utdannet nok prester og evangelis-ter. Den etiopiske Mekane Yesu-kirkens (EECMY) 8000 menigheter har kun 3000 prester. Risikoen ved å ikke få gode ledere til menighetene, er at menighetene utvikler seg i sekteristiske retninger. Dette er en reell fare.

I NMS sin visjon fra 2004 sies det at visjonen er å bidra til levende, handlende og misjonerende kir-ker i alle land. Dette er et betydelig skritt mot å definere oppdraget som ikke bare er å døpe, men å bidra til at kirkene som blir etablert selv blir levende, misjonerende og handlende. Men hvordan kan man rapportere på denne innsatsen på en tro-verdig måte uten å bli fanget av et enormt byråkra-ti? Og hvordan rapportere på resultatene av en inn-sats som både er guddommelig og menneskelig? Vi tror jo at Gud virker i alt vi gjør, og at han har både mer langsiktige og helhetlige perspektiver enn oss.

Evnen til å kunne rapportere på resultater på en slik måte at unge og gamle engasjeres for Guds hjer-tesak, misjonen, vil uansett være en livsbetingelse for videre misjonsarbeid. Det er fristende å velge et kortsiktig perspektiv på rapporteringen, også fordi de rørende skildringene ofte kan tale til følelser og hjerter. Spørsmålet er om ikke den langsiktige inn-satsen, som å utdanne prester, mobilisere for lokalt samfunnsbyggende engasjement og sørge for leve-dyktige institusjoner, er det misjonsarbeidet som har best resultat i et langsiktig perspektiv.

Dette er en forkortet utgave av en kronikk som stod i Vårt land 30. juni 2014. Den kan leses i sin helhet på verdidebatt.no.

MisjoN – frUkt soM varerTekst: Ragnhild Mestad Foto: Stine H. Pedersen

KroniKK


NMS kjennetegnes som en solid og tung organisasjon med en lang og stolt his-

torie. Vi er kanskje ikke så lettbente, men har derimot kompetanse, kvalitet og gode

ordninger.

Da NMS ble startet var det den eneste misjonsorgani-sasjonen i Norge. I dag er situasjonen helt annerledes med et vell av nye aktører. De nyeste har lite historie å drasse på. De kan starte nye aktiviteter uten å ta hensyn til tradisjon eller avtaler som ble inngått for lenge siden. Av og til misunner vi dem.

Prosjektene til disse organisasjonene er ofte knyttet til enkeltpersoner, lite til organisasjoner. Enkelte oppnår gode umiddelbare resultater, men er mindre opptatt av bærekraft og lokalt eierskap. Også NMS er opp-tatt av resultater. Vi har langsiktige avtaler med sam-arbeidspartnerne om hvilke prosjekter som skal støt-tes. Programarbeidet er basert på søknader fra partnerne, og finansieringen skjer for det meste ved gaver fra enkeltpersoner og grupper, men også delvis med støtte fra Norad. Det må rappor-teres minst en gang i året både på pengebruk og gjennom-føring. Avvik må forklares og endringer må godkjen-nes. Dette gjøres for at selve gjennomføringen av pro-sjektene skal være god, men også for å kunne fortelle gi-verne hvordan de innsamle-de pengene blir brukt.

Fra tid til annen opplever vi at idealistiske folk med stort hjerte setter i gang tiltak på egenhånd eller

sammen med venner. De starter en pengeinn-samling og reiser kanskje ut for å følge opp, men ofte er det ikke systematisert. Noen gan-ger viser det seg at planleggingen har vært for dårlig, og at kompetansen på å drive den-ne typen arbeid er for lav. Det kan også dreie seg om mangelfull språk- og kulturkunnskap. Prosjektsamarbeidet kan gå i stå, særlig hvis pioneren eller ildsjelene blir skuffet og trekker seg tilbake. Derfor ønsker vi å framheve hvor viktig det er med planlegging og gode prosedyrer for pro-sjektarbeid. Vi kan dokumentere både sukses-ser, nederlag og utvikle oss videre. Vi er opptatt av å være en lærende organisasjon. Hvert år har vi en gjennomgang av alle prosjekter sammen med landsstyret. Det er viktig for å gjøre det klart at vi arbeider slik generalforsamlingen har bestemt i strategiplanen. Gjennom mange års erfaring er det etablert gode ordninger for personalbehandling. De ansatte har en seriøs organisasjon i ryggen og skal ikke være overlatt

til seg selv. Utfordringen for NMS er at vi ikke

blir for sidrumpa eller for rigi-de i måten vi arbeider på.

Vi opplever at systemet er fleksibelt nok nå til

at vi klarer å snu oss rundt for å gjøre noe nytt, samtidig som vi er forutsigbare ut fra de strategier som al-lerede er lagt.

soliD og tUNg eller lettbeNt og UNg?Tekst: Anne Karin Kristensen

Foto: Stine H. Pedersen

KroniKK

Etter hygieneundervisning ligger ikke grytene på

bakken lenger.


– Hvordan kan kristne bruke sine talenter for Guds rike på jorden? Og hvordan kan jeg bruke mine, og få andre til å gjøre det samme? spør Antoine. Visjonen i programmet Use Your Talents (bruk dine talenter) er å oppmuntre og støtte alle i kir-ken til å bruke sine talenter for å bygge et bedre Madagaskar.

hjerte til hjerte– Tidligere tenkte de kristne i Den gassiske-luther-ske kirke (FLM) kun på det åndelige aspektet, for-teller Antoine. – Det var det prestene prekte om. De snakket ikke om utvikling. Om søndagen gikk de kristne i kir-ken. Resten av uken levde de sitt liv som før, både fysisk og moralsk. Nå tenker vi at alt er fra Gud. Jeg har mine talenter fra Gud. Derfor kan jeg hjelpe

de som er fattige. Jeg er et verktøy for Jesus. Min prekestol er markene, sykehuset og naboens hus. Dette betyr både en fysisk og en moralsk endring. For å oppnå dette trenger vi gode relasjoner på kryss og tvers mellom kristne. Vi trenger hjerte-til-hjerte-relasjoner.

Det UMUlige blir MUligHovedtanken er å starte med de ressurser og talen-ter som allerede fins i menigheten og samfunnet. Hvordan kan disse talentene bli gjenkjent, brukt og utviklet? Intet talent er større eller bedre enn et annet. Å synge i kor er like viktig som å ta vare på naturen. Det viktigste er at den enkeltes talent blir sett og brukt. Det skjer noe i menighetene og samfunnet når både kvinner og menn kommer sammen og bry-ter ut av hjelpeløsheten som ofte er en avgjørende del av fattigdom. Gjennom frivillig arbeid har folk innvirkning i menigheten og samfunnet og får ei-erskap til oppgavene som må løses.

– Jeg har mine talenter fra Gud; mine ressurser, mine evner, mine penger og min tid, sier prosjektleder for Use your Talents, Antoine Andriambonimihanta på Madagaskar.

Tekst: Antoine Andriambonimihanta, Siv Ane Nerhus, Dag Rune Sameien og Sigurd Haus

Talentfra Gud


use your talents

fant sitt talent– Det er ved Guds nåde jeg er slik jeg er. Det er når talentene ikke graves ned, men forvaltes og omset-tes, at de gir avkastning, sier Hanta.Hun vet hva hun snakker om. Tidligere tenkte Hanta at Gud ikke hadde gitt henne noen talenter. Særlig ikke til å stå foran andre folk og undervise, hun som var så beskjeden. I dag er hun likevel en ivrig jord-bruksveileder i Use Your Talents. Gjennom hennes innsats får fattige bønder i nærområdet lært nye me-toder for dyrking av mat. Kunnskapen hun selv har fått gjennom undervisning, gir hun nå videre slik at bøndene kan få bedre og større avlinger. Dette gir mer mat på bordet og et ekstra bidrag til familieøko-nomien. De aller fattigste kan også gi noe av sin av-ling tilbake som kollekt i kirken. Å kunne være med å bidra, selv gjennom en neve korn, skaper en opp-levelse av verdighet. Tidligere var det ikke uvanlig at mange holdt seg borte fra kirken hvis de ikke hadde noe å gi i kollekten. Gjennom Use Your Talents har man nå gitt alle en mulighet til å hjelpe seg selv og andre. Dette bygger ikke bare enkeltmenneskers liv, men også det kirkelige fellesskapet.

korlederenMaka Joana har vært funksjonshemmet siden fødselen. Han satt mye hjemme og hadde lite å ta seg til. Den lokale pas-toren, som også var leder for utviklings-komiteen i menigheten, besøkte ham og de delte Herrens måltid hver måned. Pastoren tok et-ter hvert opp Makis situasjon i komiteen og de be-sluttet å bidra økonomisk slik at han fikk kjøpt en rul-lestol. Folk ble engasjert og hjalp ham med praktiske ting. Dette gjorde at Maki kunne delta på gudstje-nestene hver søndag, og pastoren fikk på den måten også frigjort noe tid til andre. Men historien stopper ikke der. Maki viste seg å ha store talenter innenfor musikk. Han startet kor, hvor medlemmene kommer fra flere landsbyer. De har spilt inn plater og blir også spilt på radio og TV. Konsertene samler svært man-ge. Dette har ført til at mange ungdommer nå deltar i dette meningsfulle arbeidet. Det har også redusert problemer og alkoholbruk blant ungdom i distriktet.

sammen er de sterkeTenk deg en 15-åring på landsbygda utenfor Antsi-

rabe på Madagaskar. Begge foreldrene er nettopp

døde, men barna får ikke del i arven etter dem. Den

unge gutten får i praksis ansvar for fem yngre søsken.

Sitasjonen er svært vanskelig. Søskenflokken kan gå

opp til tre dager uten mat. Selv skal han egentlig be-

gynne på ungdomsskolen. Han har bare en skrive-

bok, en penn, en T-skjorte og en bukse.

Han er aktiv i menigheten, som korleder og medlem

i menighetsrådet. Han sender en søknad om støtte

til både menigheten og til den offentlige skolen. For-

eldrene ved denne skolen har opprettet en komite for

å hjelpe elever som er i en vanskelig økonomisk situ-

asjon. I menigheten blir det etablert en egen gruppe

som motiverer medlemmene til å bidra. Med hjelp

fra både menigheten og foreldregruppen ved skolen,

lykkes det for han og søsknene å få fullført skolen.

Flere av søsknene er nå aktive medlemmer i kirken.

Kanskje like viktig er det at det også har bidratt til at

flere har sluttet seg til menigheten.

Denne ungdommen har nå passert 40. Han heter

Antoine Andriambonimihanta, og han er nå drivkraf-

ten i Use Your Talents på Madagaskar.

DET ER NåR TALENTENE iKKE GRAvES NED, MEN FoRvALTES oG oMSETTES, AT DE GiR AvKASTNiNG.

Antoine Andriambonimihanta

Hanta

Ønsker du å støtte

programmet Use Your Talents? Søk på

prosjektnr. 723617

på www.nms.no


Tekst: Stina M. Aa. Neergård

– Jeg bad mye om at Lars-Gøran skulle bli kristen, men jeg hadde ikke trodd at dette skulle skje, sier kona Liv Bente. Hun er pastordatter, men hadde ikke noe kristent miljø rundt seg under oppvek-sten i Nesna. I 2004 giftet hun seg med Lars-Gøran, som ikke hadde noen tilknytning til tro og kirke.

ville reise Ut– Tidligere var jeg egentlig fornøyd med et lunkent kristenliv, men etter studiene fikk jeg et sterkt øn-ske om å reise ut. Jeg kjente en fryktelig uro, fortel-ler Liv Bente. Hun fikk jobb på Madagaskar gjennom fredskorpset og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), og endte opp i landsbyen Fandriana. Lars-Gøran var først skeptisk, men ble likevel med som frivillig.

– Levekårene var veldig annerledes. Det var få vestlige, fattigdommen var stor og vi hadde ikke alltid vann og strøm, forteller Liv Bente. Hun jobbet på en lærerskole med engelskpro-gram. Lars-Gøran er bergingeniør og bygde to barneskoler i løpet av året på Madagaskar. Ekte-paret fikk god kontakt med de norske misjonæ-rene i Antsirabe.– Det er umulig å komme til Madagaskar uten å bli berørt. Alle møtene med sterk gudstro, det tette forholdet til både gode og onde makter, hyr-der og åndeutdrivelse, likvendingsfester, glede, fattigdom og hjertevarme misjonærer. Det ble en livsforvandlende opplevelse for oss, forteller Lars-Gøran.

Ny begyNNelseTilbake i Norge oppsøkte de Trondheim Frikirke og begynte på alphakurs. Der ble Lars-Gøran kris-ten. Også for Liv Bente ble dette begynnelsen på noe nytt. – Sammen har vi oppdaget at troslivet handler om så mye mer enn det vi før trodde. De siste årene har menigheten i Trondheim betydd mye for vår hverdag, forteller Lars- Gøran. Ekteparet har siden drevet både alphakurs, bibel-gruppe og vært forsangere.

Liv Bente (33), Lars-Gøran (34), Signe Olea (4) og Ada Emilie (1) Strømhaug er på plass på Madagaskar. Her skal de være misjo-nærer i to år. (Foto: Rajao-narisoa Loui-sette)

Når Guds vei går til Madagaskar– Det er umulig å komme til Madagaskar uten å bli berørt, sier Lars-Gøran Strømhaug, som ble kristen som frivillig freds-korpsarbeider på Madagaskar for seks år siden. Nå reiser han og familien tilbake som misjonærer.

TiDLiGERE vAR jEG FoRNøyD MED ET LuNKENT KRiSTENLiv. Liv Bente


UtforDret til MisjoNærtjeNesteDa Madagaskar-misjonær Anders Rønningen skul-le avslutte tjenesten på Madagaskar hadde han en klar oppfatning om hvem som skulle ta hans plass. Lars Gøran og Liv Bente fikk utfordringen: – Søk på jobben, og vi skal be om at dere får den. Så skal dere takke ja. Og slik ble det. Forberedelsene har bestått av kurs i diakoni og bistand ved Misjonshøgskolen og misjonærkurs på leirstedet Himmel og Hav på Sola. 15. juni ble de innsatt som misjonærer i Trondheim Frikirke. Etter en sommer med pak-king og mange tårevåte farvel, er de nå på plass i Antsirabe. Her skal bo de to neste årene.– Alt har blitt lagt til rette. Vi har følt oss ledet fram til Antsirabe, sier de.

lovasoaLiv Bente skal være studiekoordinator med leder- ansvar for kultur- og kompetanseavdelingen i Lovasoa. – Jeg skal ha kontakt med norske skoler og partne-re, ha ansvar for mottakelse og kursing av studen-ter og volontører og drive oppfølging av de som er ute i felten, forklarer Liv Bente. Lars-Gøran skal jobbe i administrasjonen, være prosjektleder for nye bygg og rehabilitere noen av de gamle. Han skal også jobbe 50 prosent for den gassiske kirken. – Vi vil også prøve å holde bibelgrupper, og in-vitere til samtaler om inntrykk man får som ny i landet.

goDt å være tilbake– Det er noe helt annet å komme hit denne gangen. Vi er mer forberedt på fattigdommen, og vi kjen-ner til kulturen og noe språk fra før, forteller de. Det tar likevel lenger tid å komme inn i en jobb på Madagaskar enn i Norge. – Det har vært intense uker så langt, med mange turer rundt i lokalsamfunnet, til sykehus, skoler, fattighus og barnehjem. Man blir mentalt sliten i begynnelsen, innrømmer Liv Bente. Det er mange inntrykk og mye å lære. – Be gjerne om at vi skal bli ledet i arbeidet i tiden framover, og at ungene skal finne seg til rette og holde seg friske, avslutter hun.

Signe Olea og Ada Emilie har allerede fått godt kontakt med barnepasser Rajaonarisoa Louisette.

(Foto: Liv Bente Strømhaug)

nye misjonærer


Tekst & foto: Klaus-Christian Küspert

I 2011 offentliggjorde etiopiske myndigheter et stort vannkraftanlegg ved Den Blå Nil som vil koste 28 milliarder kroner. Demningen lig-

ger 40 km fra grensen til Sudan, er 145 meter høy og 1780 meter lang. Den kommer til å dekke

et areal på 1680 kvadratkilometer. Byggeprosjektet er allerede godt i gang og skal være ferdig om fire år.

heMMelig beslUtNiNgI lang tid har den blitt snakket om, men med lav stemme i frykt for mulige konsekvenser. Vil dam-men bli realisert? Vi visste lite før situasjonen brått endret seg. Nå vises byggeplassen daglig på fjernsyn. I animasjo-ner raser lastebiler fram og tilbake, mens dammen vokser på TV-skjermen.

NasjoNal betyDNiNg I begynnelsen av 2011 lanserte daværende stats-minister Meles Zenawi ”The Grand Ethiopian Re-naissance Dam.” Allerede dagen etter ble det teg-net en kontrakt på ca. 28 milliarder kroner med et italiensk selskap, uten offentlig anbudsrunde. Kostnadene skulle dekkes av staten og private ga-ver. I 2013 ble hver etiopier oppfordret til å gi en månedslønn, og mange bidro. Dammen ble lansert som et prosjekt av stor nasjo-

Bygger GiGaNTdam

Om fire år vil et område på størrelse med Vestfold fylke lig-ge under vann i Etiopia, og mellom 10 og 20 tusen må mest sannsynlig flytte.

bESLuTNiNGEN SER uT TiL å HA bLiTT TATT i HEMMELiGHET.

KroniKK


11 landsbyer i kommunen Sedale Woreda i Blånildalen må evakuere.Blånildalen er et av kjerneområdene for arbeidet til NMS. Her ligger kommunen Sedale Woreda, tidligere Sirba Abeya, hvor det bor 19 760 innbyggere. Kommunesenteret Koncho ligger 15 km fra elva, og høyt nok til at den ikke blir berørt.

Nye iNNtektskilDer– Vi ble informert om betydningen av dammen, og hvilke fordeler den har. Myndighetene har tilbudt kompensasjon og dyrkbar jord. Komiteer har begynt å se på egnede bo-steder. Den beste plassen ligger kun 10 km fra de opprin-nelige landsbyene. Bostedene blir utstyrt med drikkevann, helsestasjon, skole, opplæringssenter for bønder og andre kommunale ytelser, forteller administrasjonslederen i Se-dale Woreda. – Dammen vil gjøre området til en turistattraksjon, befolk-ningen får strøm og gode muligheter til å investere i jord-bruk, turisme og hotelldrift. Gjennom nye inntektskilder vil befolkningen få et bedre liv, mener han.

er bekyMret Chessega er en av landsbyene som vil bli oversvømt. Her møter vi landsbysjefen, en prest og noen kvinner. – Hele landsbyen vår vil bli oversvømt og alle må flytte. Her er det 892 husholdninger, alle bønder som er knyttet til elva. Her dyrker vi, fisker og vasker gull, sier landsbysjefen.Elva er viktig for dem. – Det blir ikke lett. Det er positivt å få elektrisk lys og kom-munale tjenester, men vi i Chessega er sterkt knyttet til elva. Vi er ikke glade for å måtte forlate våre hjem, sier en av kvinnene. – Men de sier det blir gode fiskemuligheter, og mange gle-der seg til å få strøm og vannposter. Samtidig er noen redde for å forlate jorda si. Vi kan nesten ikke tro at det vil skje, avslutter presten.

Hva sier lokal-befolkningen?

nal betydning, et tegn på økonomisk utvikling, og som en mulighet for en lite utviklet region å hamle opp med resten av landet. Beslutningen ser ut til å ha blitt tatt i hemmelighet, uten kon-sekvensutredninger. Er prosjektet hensiktsmes-sig for landets utvikling? Det oppmuntres ikke til spørsmål. Befolkningen får informasjon når det blir nødvendig, som når de må flytte.

skoger forsviNNerI dag er bare 12 prosent av Etiopia dekket av skog. Det meste er plantasje med hurtigvok-sende, utenlandske treslag. Fra 1990-2005 mis-tet landet over 2,1 millioner hektar skog. Regi-onen Benishangul Gumuz, hvor dammen byg-ges, er blant de få områdene hvor det fremde-les er store naturlige skoger. Også her skjer det avskoging med alarmerende hastighet. Nesten 90 prosent av området som vil bli oversvømt er dekket av skog. Når den forsvinner, får det konsekvenser for klima, dyreliv og mennes-ker. Mest sannsynlig må mellom 10 og 20 tusen mennesker flytte. Regjeringen hevder at de får kompensasjon, og blir plassert i landsbyer med god infrastruktur og sosiale tjenester. De fleste tilhører urbefolkningsgruppene gumuz og ber-ta, som lenge har vært marginalisert og hatt lite tilgang til utdanning og utvikling.

UNik kUltUr forsviNNerDambyggingen kan føre til modernisering og økonomisk vekst. Samtidig kan den unike gu-muzkulturen forsvinne. Et stort område med uberørte skoger, rikt dyreliv og 200 km ufor-styrret elveløp blir lagt under vann.Kan vi tro at fattige og uskolerte gumuz-fiske-re vil investere i jordbruksprosjekter eller turis-tanlegg ved elvebredden, slik det blir hevdet? Vil de ha råd til å betale strømregningene? Hvis de har flaks vil de kanskje få jobbe som vakt-mann hos en investor, hvor de passer på land som ikke lenger er deres eget.

misjonstidende 8 - 201414

Tekst og foto: Else Storaas vatne

Syv kvinner stod i spissen for stevnet, der delta-kerne lærte å farge stoff, lage småkaker og produ-sere såper. Ikke minst fikk damene inspirerende undervisning om kvinner i Bibelen.

goDt saMarbeiD Hovedlederen var en av de lokale kvinnene, som ledet møtene, sangen og dansen. De andre komité-medlemmene tok seg av innregistreringen og mor-gensamlingene. De tre sør-sør-misjonærene Suzan-ne Ngayap, Martine Sorobaye og Dorcas Gouda, hadde også hver sine ansvarsområder. Suzanne var sjåfør, hentet ved, matvarer og kjørte deltakere. Martine var ansvarlig for praktiske aktiviteter på ettermiddagene. Hun lærte kvinnene å farge stoff, lage maniok-småkaker og produsere såpe. Dorcas kjenner godt til kvinnenes hjemmeforhold og ut-fordringer. Hun vet hva som kan være til hinder for at kvinner blir kristne. I tillegg har hun solid bibelkunnskap. Da passet det bra at nettopp hun underviste om kvinner i Bibelen.

verDifUlle biDragDe tre misjonærene har erfaring fra lignende stevner i sine hjemland, Kamerun og Benin. De snakker fulani og kjenner kulturen. Takket være NMS sitt sør-sør-misjonærprosjekt er det blitt mulig for de tre å være misjonærer i Mali, hvor de utgjør verdifulle bidrag. Som misjonærer blir de nok møtt med andre forventninger enn de er vant til, som for eksempel å bli kontaktet av stev-nedeltakere til alle døgnets tider. En morgen ble Martine vekket klokken fem. En annen gang ble det tidlig morgen før sengen kunne inntas. Kvin-ner kommer til dem med sine behov for samtale og veiledning. Slitsomt er det kanskje, men det har ført til mange uvurderlige møtepunkt for sø-kende kvinner.

Sør-sør misjonærene

Suzanne Ngayap, Mar-tine Sorobaye

og Dorcas Gouda har

hjulpet mange sø-

kende kvinner i Mali.

KviNNER KoMMER TiL DEM MED bE-Hov FoR SAMTALER oG vEiLEDNiNG.

mali

Verdifullt

30 kvinner var samlet til kvinnestevne i Mali. Kvinnelige forbilder i Bibelen var tema, men det var mange forbilder tilstede også.

for kvinner i mali


UtgaNgspUNkt

En takk for tillit som ble vist meg og landsstyret i forbindelse med Sommerfest & Generalforsamling i sommer. Landsstyret har nå hatt sitt første møte. Det er mange og store oppgaver som ligger foran NMS. I den forbindelse ønsker jeg å løfte fram noen tanker om hvordan jeg tror at vi må arbeide sammen.

NMS er en mangfoldig organisasjon. Vi arbeider i vårt langstrakte land og over store deler av verden. Det er forskjell på mennesker, kultur og oppfatning når det gjelder hvordan vi skal arbeide; både hva som er viktigst og hvordan vi skal gjøre det.Vi har også et mangfold av roller i organisasjonen. Mange av oss har flere; for-eningsmedlem, misjonær, giver, støttespiller, tillitsvalgt eller ansatt. For at or-ganisasjonen skal være det den skal være, må vi ta våre roller på alvor. Det føl-ger forskjellige oppgaver med rollene. Grunnfjellet i organisasjonen har i 170 år vært foreningsmedlemmene og giverne. Uten alle disse trofaste og ivrige med-arbeiderne hadde ikke NMS vært det vi er i dag. For å være en misjonsorganisa-sjon må vi også ha våre misjonærer, som er villige til å reise ut og dele evange-liet utenfor vårt eget land.

Det er ikke så vanskelig å se at det er forskjellig ansvar og oppgaver hos foren-ingsmedlemmer og misjonærer. På samme måte er det forskjellige oppgaver og myndighet pålagt de som sitter i styrer, de ansatte og frivillige. Vi står foran mange store og krevende oppgaver i årene som ligger foran oss. Vi så litt av det på generalforsamling. Hva skal vi gjøre med leirstedene våre, og hvilke land skal vi prioritere i vårt utearbeid? Vi vil og kan mye, men vi må samtidig våge å gjøre de valg som er nødvendige for å sikre en forsvarlig drift framover.

Et velfungerende demokrati diskuterer og er uenige i mange ting, men å ta be-slutninger hører også med. Det er hos oss, som i de fleste andre organisasjo-ner, lagt til de valgte organer. Områdeutvalg, regionstyrer og landsstyret er på-lagt å ta beslutninger ut fra en samlet og helhetlig vurdering. Samtidig må vi kunne forvente at det er det organisasjonen ønsker av disse organer. Selv om ikke alle vedtak blir slik jeg ønsker det. Så ligger det et ansvar for de ansatte i å tilrettelegge sakene slik at vedtakene blir best mulig og deretter gjennomføre vedtakene. Men de styrende organer må stå til ansvar for de valg som gjøres.

Det håper jeg at vi i det nye landsstyret vil være; ansvarlige og våge å ta de vanskelige beslutningene. Til det beste for NMS og det arbeidet vi er pålagt å utføre: Verdig liv og varig håp for mennesker overalt hvor vi arbeider.

Ulike roller – felles mål

Foto: Sigurd Egeland

øyvind Meling,landsstyreleder

i NMS


NistepakkeN

Arild M. bakke, representant på Madagaskar

Fortellingen om Jesus og den rike mannen i Markus 10 utfordrer. Først rygger vi tilbake for Jesu strenghet og urimelige krav. Men når vi får tid til å grunne på Jesu ord, oppdager vi de dype hemmelighetene i evangeliet. Nåden er noe helt annet enn ettergivenhet, snillisme og sentimentalitet. Nåden er ikke billig, selv om den er gratis. Nåden søker helhet, sannhet og frihet – ofte gjennom offer og avkall.

Vi er skapt til å dele. Likesom Gud deler den himmelske rikdom med oss i Jesus Kristus, er vi satt til å dele av vår rikdom med andre. Vi er ikke skapt til et liv for oss selv, men for hverandre. Misjon er å bringe videre Guds gode frelsesgaver til fjern og nær. En misjonal livsform er i dypeste forstand en oppfyllelse av det dobbelte kjærlighetsbud: Å elske Gud med hele seg og å elske sin neste som seg selv. Dette var en viktig drivkraft i den norske Hauge-vekkelsen fra 1796 og i den gassiske Soatanana-vekkelsen fra 1894. I begge bevegelser var det dessuten fokus på nøysomhet såvel som frigjøring av talenter.Den rike mannen var så nær. Han var ganske sikkert familiens stolthet, svigermors drøm og kameratenes forbilde. Likevel var det noe som manglet. Selv om han hadde bestrebet seg på å holde alle budene, kom han til kort i forhold til det dobbelte kjærlighetsbud. Mannen bar på en dyp tomhet. Han var bundet. Rikdommen hemmet ham fra et liv i kjærlighet og glede.

Rikdom er ikke et problem i seg selv. Spørsmålet er heller: Hva gjør penger, eiendeler, status og framgang med oss? Vi trenger å bli frigjort fra alt som binder oss, enten vi har mye

eller lite. Det er altså ikke avgjørende hvor mye jeg har, men hvordan jeg forholder meg til det. Det går an å være rik og samtidig helt fri, men man

kan også være fattig og bundet av pengejag. Når vi våger å gi avkall på alt, får vi så mye mer tilbake.

Den som gir avkall på sitt eget og lar Jesus styre livet, oppdager en ny rikdom. Ufortjent og av nåde får

vi ta imot Guds rike gaver. Jesus tilgir, helt betingelsesløst, våre fall og feil. I sin

nåde kan han gjøre steinhjertet til et pulserende og livgivende hjerte. Ved sin Hellige Ånd hjelper han oss til å

bringe denne rikdommen til andre. Rikdom og talenter får

større verdi når vi deler med andre. Det går an

å gi seg rik.

skapt til å dele, fått for å gi

”bARN, HvoR vAN-SKELiG DET ER FoR DEM SoM SToLER På RiKDoM å KoMME iNN i GuDS RiKE...”

mark. 10:24

Foto: Stina M. Aa Neergård


bØNNesiDeN

thailand/laos: • Takkogbeformisjonæreneogderesfamilier

• Takkogbeforflottelærereogassistenterpå Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet

• TakkogbeforImmanuelkirkesmusikkskole

• TakkogbeforelevenevedinternatetiPhibun og studentene ved det teologiske seminaret (LST)

• TakkogbeforvigslingavnyttkirkebyggiFaohani Nordøst-Thailand i oktober

• TakkogbeforkirkensarbeidiChiang Rai-provinsen i Nord-Thailand

• TakkogbeforkonferansenIMPULSsomarrang- eres av og for unge kristne i Nordøst-Thailand 12.-16. oktober

• TakkogbeforåretsHald-studentertil/fraThailand og Laos og for nye misjonærer som nå er ferdige med språkstudiene

• TakkogbeforathovedkirkeniVientianeiLaos kan åpnes til jul

• TakkogbeforalledenyekristneiLaos

region Nord Norge: • Takkogbeforansatteogfrivillige

• Beomatfleremåmeldesegtilfrivilliginnsats

• Takkforstortengasjementiområdeutvalgene

• BeomGudsledelseiarbeidet,ogatfleremåfåbli kjent med Jesus, verdens frelser

• Beforprosessenknyttettilhvasomskalskjemed leirtstedene Vatnlia og Tømmerneset

• Beforrekrutteringavansatteiregionen

Gunn bakken,ansvarlig for bønnesiden

bønn er ikke monolog, men dialog. ikke bare å snakke, men også å lytte. ikke bare å kreve, men også å ta imot. ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen brame

v

hald internasjonale senter: • Takkforetflottstudentkullogforenstabilog engasjert stab

• TakkforgodtsamarbeidmedNMSsinepartnere i sør

• Takkfortjenestenflotteogengasjertestudenter gjør i Norge og andre land

• Beompersonligvekst,beskyttelseogtrygghetfor de som er ute i praksis

• Beomvarigeresultateravutvekslingenbådefor NMS og partnerne i sør

• Beforstudenteneshjemkomstogvidereliv

• Beforgodrekrutteringavstudentervåren2015

• Beomgodepraktiskeløsningermednyeeiereav lokaler og kurs- og konferansedrift ved Hald

FoKuS: MiDtØsteN

Tekst: Helene uglem Foto: Middle East Media (MEM)

Siden 2005 har en mobil øyeklinikk reist rundt i Øvre Egypt og tatt synstester og øyeoperasjoner på de som ikke har råd til det.

ØDeleggeNDe ØyesykDoM Øyesykdommen elveblindhet er utbredt i denne delen av landet, og kan føre til blindhet om den ikke behandles. Den smittsomme sykdommen for-årsakes av simuliumfluer, en type knott, som fin-nes langs elvebredder i Øvre Egypt. Ifølge Wikipe-

dia er omtrent 18 millioner mennesker på verdens-basis infisert av parasitten, og av disse er rundt 300 000 blinde. Ikke alle vet at sykdommen kan be-handles. Derfor prøver øyeklinikken å spre kunn-skap i tillegg til å behandle.

MØter behoveNeDen mobile øyeklinikken er en del av prosjektet Dia-konalt senter i Egypt, som holder til i et fattig og over-befolket industriområde i Kairo. Området preges av analfabetisme og manglende helsetilbud. Her driver senteret barnehage, søndagsskole, kvinnemøter, hel-seklinikk og et møtested for kristne og muslimer.

For noen kan det å få synet tilbake bety å få livet tilbake.

Youseff, Miriam og Naglaa fikk livet forandret fordi noen brydde seg. Du er viktig for at flere skal få slik hjelp. Bruk vedlagt giro eller send din gave til konto 8220 02 85030 og merk med 824 000. Les mer på www.nms.no/midtosten

Midtøsten (alle prosjekt)

Midtøsten

nå kan de se igjenyouseff blir mobbet hver dag. Naglaa sliter på skolen. Femåringen Mi-riam havner midt i et gateslagsmål. Alle tre frykter framtiden, men en øyeoperasjon er det som skal til for at livet tar en ny vending.

Nå kaN hUN seNaglaa (14) er født med et svært nærsynt øye. Om det ikke blir be-handlet, vil øyet sakte, men sikkert slutte å fungere. Hun kan ikke lese det som står på tavla. Det er også vanskelig å skrive. Det blir bare verre og verre. Hun vet hvor vik-tig det er å ta til seg lærdom. Vet hva det betyr for framtiden hen-nes, men det syke øyet er liksom i veien. Faren jobber, moren er hjemme, hun har fire eldre søsken og inntekten strekker ikke helt til. Det er ikke lett å se løsninger når hjelp koster. Heldigvis oppdager den mobilen klinikken problemet og hjelper henne. Nå kan hun se, lese og skrive. Det mange andre tar for gitt.

Ny selvtillitYouseff (12) lever med skam, lat-ter og utfrysning. Bare fordi han er skjeløyd. Han bor med moren, som prøver å forsørge dem ved å jobbe på en klesfabrikk. En øye- operasjon er i dyreste laget. Youseff isolerer seg mer og mer, og har bare lyst til å gi opp sko-len. En kristen venn forteller ham om en mobil øyeklinikk som er på vei til landsbyen. Kanskje han skal oppsøke den? Eller vil de også av-vise ham? Sammen med moren tar han turen, noe han aldri vil an-gre på. Han får gratis operasjon og et forandret liv. Skammen og mob-bingen blir borte, og motivasjonen for skolen kommer tilbake. Youseff har fått selvtillit i blikket og ser ver-den med nye øyne.

ble reDDetMiriam (5) aner fred og ingen fare der hun sitter og leker på sitt vante sted i nabolaget. To familier kran-gler like ved. Det eskalerer og en-der i et heftig gateslagsmål. Den lille kroppen hennes havner midt i kampens hete, og hun får en tre-stokk i øyet. Senere blir hun fun-net på bakken, alene, med bløden-de øyne. Faren tar henne med til øyelegen som sier det han allere-de vet: Hun må opereres, noe som blir dyrt for en fattig familie på fire, som så vidt har råd til de to rom-mene de bor i. Han tar kontakt med den mobile øyeklinikken. Her får Miriam den hjelpen hun tren-ger. Femåringen kan nå fortsette å utforske verden rundt seg.


vi ER AvHENGiG Av RESPEKT oG TRyGGE RELASjoNER.

– Verken en nyplantet kirke eller barnearbeid i slummen vil være levedyktig uten et sunt lederskap eller en lærende organisasjon som er åpen for endring, sier Anne Brit Hatleskog.

Tekst & foto: Siv Ane Nerhus Anne Brit Hatleskog har vært representant i Thai-land de siste tre årene. Hun har også jobbet flere år innen programmet Bygging (lederutvikling og or-ganisasjonsbygging), og har sett hvor viktig læring og endring er i enhver organisasjon.

Hvordan vil du beskrive programmet Bygging i Thailand?– Åpenhet og ansvarlighet har stått sentralt opp gjennom årene. Som kristne ledere og som kirke skal vi leve i åpenhet, og vi trenger tydelige an-svarsområder. Forholdet mellom kirken og misjonsorganisasjo-nene har endret seg. Den evangelisk-lutherske kir-ke i Thailand (ELCT) ble grunnlagt av misjonen, og misjonærene hadde i mange år sentrale posisjo-ner i kirken. De siste årene har vi tydelig markert at det er en selvstendig kirke, med eget lederskap, egen organisasjon og selvstendige beslutninger. Ryddighet, åpenhet og rapportering i regnskap og aktiviteter ble sterkere fokusert fra vår side etter hvert som vi endret status fra å jobbe innenfra kir-ken til å gå ved siden av, som partner. Det gjorde at mange av lederne i kirken ble usikre. «Før stod vi sammen, nå føles det som om vi står på hver vår side av elva», var det en som sa. Prosessen med selvstendiggjøring har tatt tid. Innen programmet Bygging har vi derfor jobbet en del med åpenhet og dialog mellom kirken og mis-

jonærene. Hva er vår rolle? Hvilke forventinger ligger hos begge parter, og hvordan kan vi jobbe best mulig sammen?

Hvordan jobber dere med lederutvikling i ELCT? – Til nå har vi hatt tre fokusgrupper; øverste le-delse for ELCT, kirkestyret, menighetsråd og pro-sjektledere. Vi jobber med lederne som gruppe, ar-rangerer seminarer og workshops. I tillegg har vi hatt noe undervisning på det teologiske seminaret LST. Som misjonær innen Bygging har jeg jobbet aller mest som rådgiver for den enkelte leder, me-nighetsråd og i komiteer og utvalg. Bygging er kanskje mer enn noe annet arbeid, helt avhengig av trygge relasjoner. Jeg er ikke i tvil om at jeg gjorde en mye bedre jobb de siste årene enn som ny misjonær. Det handler først og fremst om re-spekt. At vi som misjonærer har respekt for lederne og kirken vi jobber i, og at vi gir tid til å bygge rela-sjoner. NMS skal sammen med kirken bygge en le-vende, handlende og misjonerende kirke. Da må vi gi tid til motstand, ta noen skritt tilbake og begynne sammen enda en gang.

VeksT i store minner


en lærende organisasjon


Hvordan er det å jobbe med programmet Bygging i thailandsk kultur? – Kjempespennende! I Norge har vi et noe utfor-drende forhold til autoriteter. Kritisk og selvsten-dig tenking er kvaliteter vi fremhever. Alle skal bi-dra, og alle skal nesten være på samme nivå. I thaikulturen står lederen sterkt. Uten en god dia-log med lederen vil lite lykkes. Det må utålmodige misjonærer lære seg. Jeg har hatt dager med frus-trasjoner, men det har også vært nyttig lærdom.Vi arrangerte en gang et stort endringsseminar med lederne og mellomlederne samlet. Vi fikk gode tilbakemeldinger, men også en viktig lær-dom: Lederne vil aldri gå inn i dialog om endring når mellomlederne er til stede. Etter det har vi job-bet med lederutvikling på hvert sitt nivå. Det fun-gerer best. Hvorfor er programmet Bygging så viktig i NMS sitt misjonsarbeid?– Jeg har nettopp kommet tilbake fra Laos. I stort sett alle hus i landsbyene finnes en vevstol, der kvinnene vever de nydeligste stoffer. For meg er Bygging tråden i «misjonsveven». Vi kan veve med så nydelige farger og mønstre vi bare vil, men hol-der ikke tråden det sammen, vil stoffet rakne om det strekkes litt. Enhver nyplantet kirke eller bar-nearbeid i slummen vil ikke være levedyktig uten et sunt lederskap eller en lærende organisasjon som er åpen for endring.

Hva motiverer deg i arbeidet?– Jeg synes det er spennende og utfordrende. Det er fagfeltet mitt, og når jeg i tillegg får mulighet til å utvide kulturelle grenser, er kanskje det moti-vasjon nok? I tillegg hadde jeg selv en leder, Dag Johannessen, som var flink til å se de store linjene bakover når jeg synes det gikk trått. De siste to årene har du vært stedlig representant i Thailand. Har det da vært lettere å se fruktene av arbeidet?– Helt klart. Jeg får se hele bildet av arbeidet. Jeg er privilegert som får sette sammen puslebitene og får innblikk i arbeidet i regionen. Jeg er stolt og yd-myk overfor det vi er med på. Vi får jobbe med Guds verdensvide kirke, noe som for meg ikke er avgrenset til en tjeneste som misjonær i noen år, men et livskall til oss som kristne. Hvordan vil du beskrive årene som misjonær i Thailand?– Det har vært en periode av våre liv som har gitt oss velsignelser mer enn vi kunne forestilt oss. Vi har fått lov til å jobbe med mennesker som har ut-fordret oss, men også tatt imot oss med hjertevar-me. Vi har tøyd egne grenser på godt og vondt, noe jeg vanskelig kan se vi hadde fått hjemme i Norge. Frustrasjonene har vært en nær venn med gledene, men for en fantastisk mulighet å få leve i en hver-dag som aldri blir grå.

en lærende organisasjon

Anne Brit avslutter samtalen med å takke venner og kollegaer i Thailand.– Vi har så utrolig mange store, gode minner fra nesten 12 år i Thailand. De vil prege oss resten av livet. For å sitere Ibsen:

”Det ligger vekst i store minner”...

Takk for oss!

Anne Brit Hatleskog starter som økonomi- og administrasjonssjef ved Misjons-høgskolen i februar 2015.

misjonstidende 8 - 2014 23misjonstidende 8 - 201422 misjonstidende 8 - 2014 23

nye begynnelser

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.lovsangshjemmet.blogspot.no/

Thailand

– Jeg hadde min siste arbeidsdag på Lovsangshjemmet i slutten august. Det var vemodig, samtidig som jeg vet at jeg vil ha jevnlig kontakt med de som jobber der og menneskene jeg har blitt kjent med, forteller misjonær Anne Storstein HaugpåbloggentilLovsangshjemmetiBangkok.

Da jeg kom ned til Lovsangshjemmet diskuterte vi ting som har skjedd siden sist. Denne gang var det lille Chai vi snakket om. Da jeg kom tilbake fra Norge etter sommerferien fikk jeg vite at Chai sin far var død. Han hadde aids, og moren har samme sykdom. Chai bor nå på et barnehjem i et senter i nærheten av Lovsangshjemmet. Dette er en plass vi kjenner godt til og som har et godt rykte. Mercy Center, som det heter, er drevet av en katolsk prest. Moren bor nå på lekeplassen, og i tillegg til aids er hun også smittet av tuberkulose. Det vi-ser seg at det var det mannen hennes døde av. Hun har via Mercy Center, som jobber blant aidssyke, fått hjelp til å oppsøke lege. Vi på Lovsangshjemmet ble oppmuntret av de som jobber der til å besøke moren, gi henne oppmuntring og hjelpe henne. Vi er trygge på at Chai har det godt der han er. Det kan hen-de han må bo på et annet barnehjem eller fosterhjem en periode, siden han egentlig ikke er gammel nok til å bo på barnehjemmet. Han vil likevel være under deres beskyttelse, noe vi synes er betryggende.

oM Meg:

anne storstein Haug, misjonær i thailand


Thailand og laos Bli med å opplev misjons- og bistandsarbeid på nært hold. Det vil gjøre inntrykk. Tur 1: Fra Stavanger, 23.01 - 06.02Reiseledere: Eivind Hauglid og Terje SindlandTur 2: Fra Oslo, 11. - 22.02Reiseledere: Knut Hallen og Marit Johnsen

Kamerun12. - 17. februarOppleve misjonshovedstaden Nga-oundéré med Milleniums-kirken, misjonssykehuset, ”Kvinner for Kris-tus” og Lamidoen (kongen). Over-natting i landsbyen Mbe. Dyreliv i nasjonalparken Buffle Noir. Bading i kystbyen Limbe ved foten av Mount Cameroon.Reiseledere: Ranveig og Finn Ove Kaldhol.Turpris: 20.286,- + flyskatter.

Grip sjansen!

Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

Japan27. mars - 08. aprilOpplev det tradisjonelle japanske livet på landet og det høyteknolo-giske livet i de travle millionbyene. Vi skal blant annet besøke de historiske byene Kyoto, Kobe og Hiroshima.Reiseledere: Eldrid Folkeson og Jofrid Vigre Braadland.Turpris: 23.900,- + flyskatter.

madagasKar25. mars - 08.aprilPåsketurimisjonensfotspor.Ladeg inspirere av vakker natur, et gjestfritt folk, en levende kirke. Reiseledere: Bjørn-Eddy Andersen og Dag Arne Roum. Turpris: 20.990,- + flyskatter.

madagasKar24. juni - 11. juliFellesskap og friluftsliv. En variert ferietur med store naturopplevelser. Reiseledere: Gro Smørdal og Guro Veum. Turpris: 22.990,- + flyskatter.

spennende hØsTTurerMadagaskar, Kai Arne SchieMadagaskar, Arne DragsundMadagaskar, Liv Kirsti og Ronald MongIstanbul og Prinseøyene, Gerd Marie ÅdnaThailand, Egil S. EideGeorgia/Armenia, Kurt og Reidun HeimdalTaiwan og Hong Kong, Jofrid V Braadland og Asbjørn KvalbeinEtiopia, Oddvar Søvik

sKreddersYdde TurerDu bestemmer - vi tilrettelegger!Med mange års erfaring og gode kontakter skreddersyr vi en tur som passer for deg og dine venner. Madagaskar,Peru,Kina,Kamerun,Thailand, Japan?Du bestemmer - vi tilrettelegger!


meld deg på vårt nyhetsbrev på

www.nms.no

6793 INNVIK

Arrangement hausten 2014

17.-19. okt.: Ekteparhelg Marianne og Morgan Fosstveit Påm.: Betsy og Per Arne Tøsse Mob. 41 76 73 16/95 28 49 85

14.-16. nov.: OASE-helg Jens Petter Jørgensen Påm. til hotellet.

23.-27. des.: Julefeiring Vertskap: Marta Fimreite, Aase Brekke og staben.

Velkommen!

Tlf: 57 87 49 90 [email protected] Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

Trond BakkevigProst og tidligere generalsekretær i Mellomkirkelig råd

Troen på menneskets verd og apartheidregimets fall – Sør-Afrika 20 år etter

www.mhs.no

Tirsdag 28. okt. 2014, kl. 14.15 – 15.45Fri adgang

Arrangementet støttes av: Sparebank 1 – SR-bank

Bjørn Bue-forelesning om

Menneske-reTTigheTer

Aktuelt om det som betyr noe

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom




hei!

Mitt første møte med det storeutlandvarPanamai2002 med Ungdom i Opp-drag. Eg var 19 år og hadde nesten ikkje vore utanfor Eu-ropa før. Luftfuktigheten og varmen var det første som slo imot meg. Deretter eit dyr som lagar ein høg, intens lyd dagen lang, overalt. Men det var ikkje det største problemet. Eg følte meg så langt heimafrå. At alle an-dre syns dei første vekene berre var eksotiske, forsterka heimlengselen. Eg følte meg einsam og lurte på kva Gud kunne bruke meg til. Om han i det heile kunne bruke meg. ”Men Herren sa til meg: Min nåde er nok for deg, for krafta blir fullenda i svakhet.Difor vil eg helst vera stolt av svakhe-ten min, så Kristi kraft kan bu i meg.” Vekene gjekk og etterkvart byrja praksisen. Vi skulle hjel-pe til på ein barneheim. Her skulle vi ete, sove og leve i ei veke. Historiene eg møtte var tøffe. Ei av jentene på fire år hadde vore borte ei tid, og kom tilbake med blåmerker. Eg sov i køya under henne, og høyrte henne gråte på net-tene. Eg måtte gjere noko, så eg sette henne på fanget. Kunne ikkje eit ord spansk, så eg bad på norsk inni meg.Midt i min svakhet fekk eg lov til å vere til trøst. Mine problem vart uendelig små. Det eg gjorde var lite, men det var noko. Og det beste av alt: Gud let meg erfare kva kraft som bur i svakheten.

helene :)

rUNDtUreN

Helene uglem,redaksjonssekretær

basar er levande kulturhistorie Bedehuset på Stranda på Nedstrand står for det meste tomt, men ein fredag i september kvart år er det tid for ein verdifull tradisjon; Stranda kvinneforening sin årlege basar. Huset vaknar frå dvalen. Notid og fortid møtast, for basaren er som den alltid har vore: Heimestrikka og broderte gevin-star produsert gjennom året blir hengt opp langs veggane, ivrige loddskrivarar held styr på lodd-bøker, medan andre serverer heimebakst til kaffien. Dei vaksne pratar, ungane leikar og er spente på kva dei vinn. Fruktkorg slår aldri feil, sjølv ikkje i nettbrettalderen. I benkeradene er alle gene-rasjonar samla. Dette er misjon i praksis: Enkelt, men samstundes vidsynt og fullt av givarglede. Basaren er også eit stykke levande kulturhistorie, som forhåpentlegvis skal vare i mange år enno. For sjølv om fleire av medlemmane er over 90 år, har dei også medlemmer som berre er halvpar-ten så gamle. Om ein framleis kan gå på god gammaldags basar i framtida veit ingen, så nytt hø-vet mens du kan.

Talar Trygve Sandvik (92) fekk god kontakt med

både unge og eldre. (Foto: Bjørg Rørtveit)

eksperter foreleste om likkledet i torinoMandag15.septemberforelesteDr.JohnP.ogRebeccaJacksonvedMisjonshøgskolen.Ektepa-ret er verdens fremste eksperter på likkledet i Torino, og Dr. Jackson har forelest om dette over hele verden. Han har også gitt en rekke TV-, radio- og avisintervjuer. Hans forskning ble omtalt i 2008iBBC-dokumentaren”TheShroudofTurin:MaterialEvidence”,ogi2010iHistoryChannel-dokumentaren ”The Real Face of Jesus?». Rebecca S. Jackson er direktør for drift og kommunika-sjonvedTurinShroudCenterofColorado.HunharenB.A.imodernespråkoglitteratur,enMBAi Global Management og er også utdannet ved den katolske bibel- og kateketskole i Denver. Ekte-paret besøkte både Oslo, Drammen, Kristiansand, Bryne, Stavanger og Bergen, hvor de foreleste for studenter og hadde offentlige stormøter.


hjeM- og UtreiseLaila Ellinor Kaasa reiser fra Norge til Kamerun 21. september for å fortsette sin tjeneste i landet, denne gang som fagvolontør på språkopplæringssenteret.

til MiNNeDet var med stort vemod vi mottok meldinga om at Odd Bondevik døde laurdag 6. september etter ei tids sjukeleie. Bondevik hadde mesteparten av sitt yrkesaktive liv i teneste for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Der arbeidde han som misjonsprest i Japan frå 1969-1978, før han vart misjonssekretær frå 1978-1980. Han utmerkte

seg som ein dyktig teolog og god forkynnar. Alt medan han var i Japan såg mange han for seg som ein kommande generalsekretær. Etter nokre år som leiar for NMS sitt arbeid i utlandet, vart han generalsekretær frå 1980 til 1991.Eg var ein av mange som har hatt stor glede av å arbeida under hans leiarskap. Odd var ein mann med klare meiningar, og som hadde evne og vilje til å kommunisera dei på ein god måte. Han var likevel ikkje polemisk og hadde evne til å gi medarbeidarar stort rom. Bondevik var ein strategisk leiar. Han var høgt respektert blant tilsette og vener av NMS, og var ein person som vekte tillit. Teologisk var han konservativ, men ikkje så lett å setja i bås. I spørsmål om forbruk, rettferd, krig, fred og om kjernevåpen spesielt, var han radikal. I alle spørsmål levde han som han lærte. Alle som arbeidde saman med Odd, vil hugsa han som ein omsorgsfull, men litt tilbaketrekt leiar. Han tok ikkje seg sjølv alvorleg, men medmenneskjer, kall og oppgåver tok han på alvor. Han var kanskje ikkje den ein slo av ein laus prat med på gangen, men rundt lunsjbordet var han varm, open og festleg. I tillegg til sine gode evner som forkynnar, var han ein bestillingshumorist. Humoren kom sjeldan spontant, men når han var førebudd, kunne hans ironiske og varme refleksjonar både inspirera, oppmuntra, få fram dei gode lattersalvene og skapa grunnlag for refleksjon. I tillegg til sitt arbeid i NMS og som biskop, var Odd Bondevik aktiv med i allianseøkumenisk arbeid og engasjerte seg periodevis i Lausannerørsla, der han var høgt respektert både som strateg og teolog. Med Odd Bondevik er ein særeigen norsk kyrkjeleiar gått bort. Mange hadde gjerne sett at hans saklege røyst enno kunne lyda. Mange saknar både den og mannen. Med stor takk for den Odd Bondevik var, alt det han har betydd for NMS og for alle dei han gjennom NMS fekk møtt, lyser vi fred over hans minne.

på vegne av Det Norske Misjonsselskap, Kjetil Aano, tidlegare generalsekretær

Delk til japan24. august ble Torkel Alfsvåg Ekenes ordinert til prest i Granly kirke i Tønsberg for å bli misjonsprest i Japan gjennom NMS. I samme gudstjeneste ble Ingeborg Marie Alfsvåg Ekenes innviet som misjo-nær. Sammen med Eirin Helene (10 mnd.) reiser de til Japan for en seksårsperiode som utsendinger for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) som samarbeider med NLM og NMS.

gratUlasjoNerJohanne Elisabeth Møller fyller 80 år 2. oktober. Hun var foreningssekretær i Oslo krets da hun sluttet i NMS.

Thyra Dirdal fyller 80 år 4. oktober. Hun har vært butikkbestyrer i NMS Bok og Musikk i Egersund.

Kari Hyttebakk Øie fyller 50 år 13. oktober. Hun er daglig leder på Mjuklia leirsted.

Bjørn Willoch fyller 80 år 14.oktober. Han er tidligere misjonær i Brasil.

Stein Olav Hinderaker fyller 60 år 31. oktober. Han er programleder for diakoni og bistand.

(F.v.) Misjonssekr. Ulf Asp, tilsyns-mann Rolf Ekenes, prest i Granly

kirke Jan Erik Askjer, ordinand Tor-kel Alfsvåg Ekenes, Bjørn Eddy An-

dersen fra NMS, Ingeborg Marie Alfsvåg Ekenes med Eirin Helene,

Knut Alfsvåg fra Misjonshøgskolen, Morten Askjer fra DELK, programle-

der Sven Skjold fra NMS og eldste Kjell Magne Baksaas fra DELK.

(Foto: Tormod Fredriksen).


andre uken i september var alle ettåringene i bispedømmet samlet for å bli kjent med hverandre og engelsk kultur. det viktigste ble opplevelsen av å være en del av noe større.

Tekst: Kristian TjemslandFoto: Kevin Roberts

Ettåringene bodde på et koselig lite ungdomssenter midt i nasjonalparken The Lake District. I tre dager var de sammen for å bli kjent, snakke om forventninger til ettårings-tjenesten, lære om Church of England og engelsk kultur. Det ble også tid til quiz, fish & chips, lek og moro. Det viktigste var å hjelpe dem å bli en sammensveiset gjeng, og la dem oppleve at de er en del av en større sammenheng.

Bli kjent-uke I år er 11 ettåringer spredt rundt i ni nettverksmenigheter og andre menigheter. Åtte er fra Ucrew, mens tre har blitt rekruttert i England. Ucrew består av to norske, fire brasi-lianere og to fra Taiwan. Disse har allerede blitt kjent på Hald. Nå skulle de få bli kjent med de andre også. Håpet er at dette igjen kan føre til rekruttering av flere ettåringer, både lokalt og nasjonalt i England.

Vekst blant unge Det er få kristne på deres alder i Cumbria fylke. I tillegg tar det tid å komme inn på folk. Det er likevel spennende å se ettåringsarbeidet vokse og utvikle seg for hvert år. Ikke bare blir de flere, men vi ser også hvilken innvirkning de har på omgivelsene. De er en stor oppmuntring for menighetene og ungdommene de møter. Det å få en så stor ressurs- og energiinnsprøytning har gitt store resultater. På grunn av nettverkskirkene og ettåringenes arbeid så vi første gang på over 50 år at det i fjor var vekst blant ung-dom i kirken. Etter denne uken er vi derfor ekstra spente på hva Gud har for oss det kommende året.

gliMt fra eNglaND:

en del av noe større

I år er 11 ettåringer spredt rundt i ulike menigheter. Åtte er fra Ucrew, mens tre har blitt rekruttert i England.


tips

1 2

3 4

hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

Tekst & foto : Helene uglem

1. Dette treng du: marshmallows, kokesjokolade, kakepynt og sugerør.

2. Klipp av den bøyelege delen av sugerøret. Bruk eventuelt sugerør av papir. Fest marshmallows på sugerøra.

3. Smelt kokesjokoladen i vatnbad slik: Del sjokoladen i bitar og legg den i ein kopp.Havatnieinkjeleogsettkoppenivatnet.Passpååikkjehaformykjevatn i kjelen. Får du vatn i sjokoladen, vert den øydelagd. Vatnet skal ikkje koka, men skal bli så varmt at sjokoladen smeltar. Rør i sjokoladen til den vert rennan-de. Ta koppen ut av kjelen når sjokoladen er smelta. Dypp marshmallows i sjoko-laden og deretter i kakepynten.

lykke til :)

godteri på 1, 2, 3


NYTT Fra inn- og utland

Meir enn 1000 gassiske prestar samlaFor første gong i si snart 150-årige historie inviterte Den gassiske lutherske kyrkja (FLM) til samling for alle prestane og teologane i kyrkja.

Tekst & foto: Kjetil Aano

I september var 1000 prestar og 400 teologar samla på kyrkjas teologiske høgskole, SALT, i Fianarantsoa. Kyrkja hadde førebudd eit omfattande program, og la opp til ei blanding av storsamlingar og seminar, ikkje ulikt NMS sine generalforsamlingar. Både oppbyggele-ge samvær, foredrag om preste- og prestekonerolla, i tillegg til vanskelege tema som kvinners presteteneste og kyrkjas forhold til homofili, stod på timeplanen.

Sjølvmedviten kyrkje Fleire foredrag heldt høg kvalitet. Det starta med ein flott sesjon om å integrera menneske med særlege behov og funksjonsbegrensingar i kyrkje og samfunn. Like eins var drøftinga av kvinners prestetenste både sakleg og tydeleg. Eg var invitert til å tala om pre-sterolla i eit gassisk og luthersk perspektiv. Gjennom arrangementet viste FLM seg som ei sjølv-medviten kyrkje som kjenner eigne ressursar og er trygg på eigen identitet. Kyrkjepresident Rakoto Endor Modeste, som har vore drivkrafta bak arrangementet, kan vera glad og takksam for resultatet.

NMS si rolle Rektor ved SALT, Lotera Fabien, og fleire andre fram-heva NMS si rolle i kykja si historie. Samstundes un-derstreka han korleis samarbeidet med NMS og Mi-sjonshøgskulen (MHS) speler ei vesentleg rolle for

kyrkja i dag. NMS har bidratt både gjennom misjo-nærnærvær og ressurutvikling innan diakoni, misjon og eigedomsutvikling. Arild Bakke, NMS-representant på Madagaskar, var til stades under heile arrangementet. Eit av seminara hadde forholdet mellom NMS og FLM som tema. Her representerte Bakke NMS. Han var i sitt ess når han svarte på dei mange spørsmåla under seminaret. Dei omhandla alt frå konkrete prosjekt som enkeltper-sonar gjerne vil gjennomføra, til overordna spørsmål om NMS si framtid på Madagaskar, og kva NMS ten-ker om teologiske spørsmål som vekker strid. – Ingen kan vera heilt sikker på kor ein er om 30 eller 50 år. Men så langt eg kan sjå er det ingenting som tyder på at NMS skal avslutta relasjonen til Madagas-kar.Pådenandresida:Måtenvisamhandlarpåblirnok annleis, og vi har alt gjennomgått store endringar. Men de ønskjer dykk vel heller ikkje tilbake til den tida då NMS hadde 100 misjonærar og stod for styrer og stell? oppsummerer Bakke til slutt. Over 100 prestar humrar over svaret hans og nikkar.

Vegen vidare saman Det er ikkje mangel på utfordringar kyrkja står overfor. Madagaskar har sidan 2009 stort sett stått stille. Det utfordrar kyrkjas rolle i samfunnet. Ein ønsker ikkje å opptre som politisk aktør, men kyrkjeleiinga vedgår at det er ein krevande balanse. Frå nokre hald vert det etterlyst nye samarbeidskyr-kjer. Missouri-synoden i USA har i fleire år drivesjarmoffensiv mot FLM. Det vekker både begeist-ring og motstand, særleg fordi Missouri ikkje har nattverdsfellesskap med FLM. Ein kommisjon skal

Meir enn 200 kvinner med teologisk utdanning deltok på samlinga.


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

fremtidens NMs i NorgeSiden våren 2014 har en arbeidsgruppe jobbet med regionenes organisasjonsmessige plassering i NMS. Gruppen har hatt som utgangspunkt at det tidligere har blitt utarbeidet kartlegging og analyser av NMS sine utfordringer og muligheter i dagens situasjon.

Om organisasjonen skal lykkes med å gjøre justerin-ger, er involvering og eierskap viktig. Arbeidet har derfor vært fokusert mot å utvikle en god ramme for en samtale i organisasjonen om fremtidens NMS i Norge.

– Vi har valgt å ta utgangspunkt i ulike oppgaver or-ganisasjonen skal utføre i Norge i framtiden, forteller Stig Sunde, arbeidsgruppens leder. – Oppgaver vi utfører blir da å forstå som puslespill-brikker. Når alle oppgavene settes sammen, trer et framtidsbilde fram. En slik tilnærming til samtalen gjør at den blir konkret, samtidig som den åpner for nytenkning og drømmer.

Arbeidsgruppen består av Stig Sunde (daglig leder i NMS U), Sigurd Egeland (kommunikasjonssjef), Anne Karin Kristensen (programleder, lederutvikling og organisasjonsbygging), Eli Sigvor Schie (MAF-re-presentant, misjonskonsulent, Region Øst), Ingvald A. Frøyen (misjonskonsulent, Region Bjørgvin), Eivind Hauglid (regionleder, Region Stavanger) og Rolf Arne Tjøstheim (konsulent for menighetsutvikling). Arbeidsgruppen har definert følgende møtepunkter høsten 2014 og våren 2015.

• Kick off for alle ansatte (september) Ansatte i Norge var samlet tre dager i Stavanger og hadde gruppesamlinger med fokus på NMS i Norge.

• Ledersamling og styrekurs (oktober) Regionledere og arbeidsgruppen planlegger regionale møter.

• Regionale samlinger (januar – mars 2015) Regionledere, representant(er) fra arbeidsgruppen og representant fra landsstyret arrangerer regionale samlinger.

• Ledersamling (mars 2015) Felles evaluering og innspill til rapport.

utgreia denne saka for FLM. Også homofilispørsmålet vart drøfta. Foredraget om dette temaet var noko unyansert og prega av faktafeil som er viktige å retta opp i før vidare samtale. Like viktig er det at ein frå vestleg side møter kyrkja med respekt. Også FLM blir utfordra av framveksten av mange nyare menigheter med ein meir livlig og moderne profil. Ein samtale om økumenikk på Madagaskar vil vera viktig for kyrkja.

Takksamheit NMS kan vera takksame og stolte over det som har vakse fram i kjølvatnet av norsk misjon. Ei kyr-kje på Madagaskar med like mange medlemmer som Den norske kyrkje (Dnk), var truleg langt frå det dei første misjonærane tenkte seg då dei gjekk i land i 1867. Det er realitetar i dag, og vårt samar-beid med FLM er også viktig framover. Det var ei ære å bli invitert til å delta på dette mø-tet og å representera både NMS og Dnk, og sa-man å drøfta korleis ein skal framstå som prestar og som kyrkje i møte med dagens og morgonda-gens utfordringar.

Det nyoppussa fakultetsbygget ved SALT i Fianarantsoa.


NMs U-siDeNe

Tekst: vegar isachsen Foto: Hilde Lervik Langås

Med fokus på

– “Del” er et tema som både utfordrer og beroliger: Vi kan utfordres til å dele, samtidig som vi kan oppfor-dres til å være en del av noe. Team-et favner bredt, og nettopp derfor

er det relevant for misjonsorganisa-sjoner som NMS og NMS U. Man ten-

ker kanskje først på temaet som det å dele, men jeg tenker det er minst like viktig å være en del, sier Helgen Buckholm.

å ta DelI oppveksten har hun vært innom flere misjonsor-ganisasjoner. – Min erfaring er at man er flinke til å fokusere på å gå ut og dele forkynnelse, penger, ressurser og bønn. Det er viktig, men noen ganger kan det gå på bekostning av det å fokusere på fellesskapet. I forberedelser til bibeltimene i sommer leste jeg om det kristne fellesskapet i Apostlenes gjerninger, hvor kirken vokste aller mest. De fokuserte på fel-lesskapet gjennom å dele ordet, måltid og ressur-ser, forteller Kristin entusiastisk.

I to år har Kristin Helgen Buckholm (26) reist rundt på NMS U-leirer og forkynt Bibelens budskap. I år var hun en av hovedta-lerne på TMF. Utfordringen var klar: Hun skulle snakke om å dele.

fellesskapet


være og gjØre– Ungdom trenger en balanse mellom å være og gjøre. Å dele henger sammen med at vi er en del av Guds rike, det lokale- og verdensvide fellesskapet. Å dele må ikke bli et krav, men en direkte konse-kvens av det grunnleggende i kristen tro; at vi er en del av fellesskapet med hverandre og Gud, for-klarer hun.Fellesskapet på TMF var et høydepunkt for henne.– Fokuset på fellesskap og samhold var impone-rende. Vi brukte tid på å gjøre ting sammen, se hverandre og være tilstede for hveran-dre. Også når jeg stod og forkynte opp-levde jeg at vi heiet på hverandre. Vi ble alle en del av budskapet, og jobbet sammen mot en større forståelse, legger hun til.

bilMekaNiker eller prest– Jeg vurderte å bli bilmekaniker, men i ungdomstiden fikk jeg en tanke: Kanskje det er prest jeg skal bli? forteller hun. Når hun i ettertid fikk høre at flere andre tenkte det samme, ble det slik. – Det var ingen brennende busk, men an-dre mennesker som gjorde at jeg tok det første ste-get mot å bli prest, sier Kristin, som nå er godt i gang med det femte året på MF. Hun ser fram til å komme i gang med prestetjeneste og forkynnelse.– Forkynnelse er et nådemiddel. Som en del av den lutherske kirken, tror vi at Gud er tilstede på en særlig måte når ordet forkynnes. Hvis vi faktisk tror det, så må vi også gjøre det, sier hun. Hun tror ungdom trenger å høre at Gud er aktiv

og konkret. – I dag er det så mye som er halvveis. I sosiale medier skjer det så mye at man ikke har mulighet til å gjøre alt 100 pro-sent. Men Gud er ikke halvveis og har ikke dårlig tid. Han gjør alt 100 prosent, er aktiv og tilstede. Under denne para-plyen ønsker jeg å formidle, sier Kristin, og legger til at det er viktig å være ærlig og livsrelevant.– Jesus gikk inn i menneskers konkre-te situasjoner og snakket sant om både

mennesket, seg selv og sin Far. Det er bra å snakke om at Gud elsker deg, men det finnes også mange andre ting å ta tak i. Gud er mangfoldig. Han er større enn våre opplevelser og vårt liv. Så stor at vi i tillit kan legge vårt liv i hans hender, avslut-ter hun.

å DELE HENGER SAMMEN MED AT vi ER EN DEL Av GuDS RiKE, DET LoKALE- oG

vERDENSviDE FELLESSKAPET.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg vil kjøpe unik glasskunst med julemotiv!_____ stk. krybben (2011)

_____ stk. englene (2012)

_____ stk. sett med alle de fire første motivene

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

Bestillingen sendes til NMS, Postboks 226 sentrum, 4100 STAVANGER

&gi få

- Hver gang jeg ser på et av motivene, vet jeg at jeg har

bidratt til verdig liv og varig håp for

et medmenneske!

nms.no/julegave

_____ stk. hyrdene (2013)

_____ stk. de vise menn (2014 - årets motiv)

ÅRETS JULEGAVE!Kjøp unik glasskunst med julemotiv laget for Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås! Serien har fem motiv, alle er 10 cm i diameter: Krybben (2011), englene (2012), hyrdene (2013),

de vise menn (2014 - årets motiv) og et misjonsmotiv (kommer i 2015).

PRIS: Kr 1000,- per motiv. (Av dette går kr 750,- direkte til NMS sitt verdensvide misjonsarbeid.)TILBUD: Kjøp de fire første motivene samlet for kr 3500,-.

BESTILLING: Ring 51 51 61 00,send epost til [email protected],eller bruk skjemaet under.

Documents

Misjonstidende nr 8 2014