MILJØVURDERING AV - Tekna · 2020. 3. 26. · RESSURSBRUK OG ETIKK •Forbruk av truede og/eller knappe naturressurser •Sertifiseringsordninger MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER,

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER

Mie Fuglseth, Siv.ing.

Miljørådgiver, Asplan Viak

ASPLAN VIAK 08.06.17

AGENDA

• Miljøkriterier for bygningsmaterialer

• Hvordan vurdere miljøprestasjon

• Eksempler og sammenlikninger

• Bevaring/renovering av gamle bygg vs. nybygg

MILJØKRITERIER FOR BYGGEMATERIALER

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER, ASPLAN VIAK 08.06.2017

• KLIMAGASSUTSLIPP

• HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER

• AVGASSING TIL INNEKLIMA

• RESSURSBRUK

HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER

• Forbruk av miljøgifter i byggevarer har økt i senere år, på tross av strengere krav

• Prioritetslisten & REACH kandidatlisten

• Sikkerhetsdatablad

• A20-listen (BREEAM)

• Miljømerker

• Kriterier varierer


http://www.google.com/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&docid=3k0r3VoKFzi5oM&tbnid=DHA0ThKIZH9PyM:&ved=0CAUQjRw&url=http://www.parkinn.com/meetings/responsible-business/labels-and-certifications&ei=yPXMUoGFL4Paswa--4GYBg&bvm=bv.59026428,d.Yms&psig=AFQjCNG41pveF98NZjBkn5vK_ZvSf02N0g&ust=1389250361714105

EMISJONER TIL INNEKLIMA

• Økende andel av befolkningen har helseproblemer som kan knyttes til emisjoner fra materialer og møbler i bygg

• Ammoniakk, formaldehyd og VOC


RESSURSBRUK OG ETIKK

• Forbruk av truede og/eller knappe naturressurser

• Sertifiseringsordninger


http://www.google.com/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&docid=HMz1dzpP2MEKNM&tbnid=16iBpj4a60iCXM:&ved=0CAUQjRw&url=http://oecotextiles.wordpress.com/tag/fsc/&ei=OvfMUp7GN8nJtAa-t4DgBQ&bvm=bv.59026428,d.Yms&psig=AFQjCNHjWxDI61mFT1kJyVS_J84R5Elo0A&ust=1389250728608348

REDUSERE MILJØPÅVIRKNING FRA MATERIALBRUK


OPTIMALISERE & REDUSERE

OMBRUK &

GJENBRUK

LAV-

UTSLIPP

• Planlegge for mest mulig effektiv materialbruk

• Størst påvirkningsmulighet i tidligfase

• Miljøpåvirkning som vurderingskriterie i valg av konsept

• Levetid er avgjørende

• Transport

GJENBRUKBARHET OG RESIRKULERING

• Ombruk/gjenbruk

• Design for ombruk

• Gjenbruk betinger demonterbarhet

• Gamle byggematerialer kan inneholde miljøgifter

• Krav til fravær av helse- og miljøskadelige stoffer er et grep for å fremme gjenbruk

• Materialgjenvinning


LCA - LIVSLØPSVURDERING

Vurderinger av tekniske løsninger og systemer:

• Teknisk gjennomførbarhet og ytelse

• Økonomisk ytelse

• Miljømessig ytelse

LCA er et metodisk rammeverk som gir en helhetlig vurdering av miljøaspekter ved et system:

• Hele verdikjeden, fra uttak av råmaterialer til leveranse av et produkt eller en tjeneste

• Flere typer miljøpåvirkninger

• Kvantifisering av sensitiviteter og usikkerheter


BRUKSOMRÅDER FOR LCA


Tidligfase miljøbudsjettering av ulike alternativer i samfunnsplanlegging

Miljøkonsekvensvurdering av teknologier og løsninger

• Unngå at å løse et miljøproblem skaper et nytt

• Unngå å flytte utslippene til et annet sted i verdikjeden (utenfor systemgrensene)

• Vurdere miljømessig kost/nytte av alternativer

• Undersøke hvor robuste konklusjonene er gjennom usikkerhets- og sensitivitetsanalyser

Dokumentasjon og rapportering av miljøytelse

• På produkt- eller prosessnivå (EPD, selvstendige miljørapporter/utredninger)

• På bedrifts-/organisasjonsnivå

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG


Mer energieffektive bygg

Materialbruk står for større andel av klimagassutslipp

HVA BIDRAR TIL KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG?








KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER


Konstruktive materialer Enhet kg CO2-ekv/enhet Antatt levetid

Konstruksjonstrevirke av gran og furu m3 53 60

Massivtre m3 104 60

Limtre m3 92 60

Betong, B45 standard m3 420 60

Betong, B45 lavarbon klasse B m3 310 60

Betong, B45 lavkarbon klasse A m3 240 60

Lavvarmebetong, B45 m3 120 60

Stålsøyle, I,H,U,L,T-profiler (80 % resirk) kg 1,3 60

Stålsøyle, hulprofiler (13 % resirk) kg 2,3 60

Stålsøyle, H,S,Q-profiler (11 % resirk) kg 2,9 60

Stendervegg, trestendere 198x148mm, cc60 m2 0,6 60

Stendervegg, stålstendere SKP 145/55, cc60 m2 7,0 60

Fasader/kledninger Enhet kg CO2-ekv/enhet Antatt levetid

Aluminium, eloksert, 0% resirk m2 55 40

Aluminium, pulverlakkert, 60% resirk m2 29 40


Kobber, prepatinert, 100% resirk m2 18 60

Rustfritt stål, pulverlakkert, 11% resirk m2 39 40


Tambak (messing) m2 24 60

Glassfasade m2 85 60

Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, hugget kantm2 8 60

Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, saget kantm2 16 60

Sibirsk lerk, 21 mm m2 8 60

Termotre av gran og furu, 21 mm m2 11 60

Termoask, 21 mm m2 15 60

Kebony furu, 21 mm m2 9 50

MøreRoyal (impregnert furu), 21 mm m2 4 60

Ubehandlet trepanel, generisk, 21 mm m2 2 60

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER


Konstruktive materialer Enhet kg CO2-ekv/enhet Antatt levetid

Konstruksjonstrevirke av gran og furu m3 53 60

Massivtre m3 104 60

Limtre m3 92 60

Betong, B45 standard m3 420 60

Betong, B45 lavarbon klasse B m3 310 60

Betong, B45 lavkarbon klasse A m3 240 60

Lavvarmebetong, B45 m3 120 60

Stålsøyle, I,H,U,L,T-profiler (80 % resirk) kg 1,3 60

Stålsøyle, hulprofiler (13 % resirk) kg 2,3 60

Stålsøyle, H,S,Q-profiler (11 % resirk) kg 2,9 60

Stendervegg, trestendere 198x148mm, cc60 m2 0,6 60

Stendervegg, stålstendere SKP 145/55, cc60 m2 7,0 60

Fasader/kledninger Enhet kg CO2-ekv/enhet Antatt levetid

Aluminium, eloksert, 0% resirk m2 55 40



Kobber, prepatinert, 100% resirk m2 18 60



Tambak (messing) m2 24 60

Glassfasade m2 85 60

Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, hugget kantm2 8 60

Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, saget kantm2 16 60

Sibirsk lerk, 21 mm m2 8 60

Termotre av gran og furu, 21 mm m2 11 60

Termoask, 21 mm m2 15 60

Kebony furu, 21 mm m2 9 50

MøreRoyal (impregnert furu), 21 mm m2 4 60

Ubehandlet trepanel, generisk, 21 mm m2 2 60

NB! Sammenlikning av miljøprestasjon må gjøres på grunnlag av funksjon

KLIMAGASSUTSLIPP FRA INNERVEGGER


KLIMAGASSUTSLIPP FRA INNERVEGGER


EKSEMPEL - BÆRESYSTEM I HØYHUS


• Masteroppgave ved NTNU 2015

• Sammenlikning av klimapåvirkning fra materialbruk i bæresystem for høyhus

• 3 til 21 etasjer

• Bærekonstruksjon i tre vs. armert betong

• Fundament + bærekonstruksjon

• Trestrukturene dimensjonert for samme lastkriterier som betongstrukturene

vs

EKSEMPEL - BÆRESYSTEM I HØYHUS


• Klimapåvirkningen er betraktelig lavere for bæresystemer i tre enn for bæresystemer i betong

• Materialbruk øker med bygningshøyde

• Besparelse i klimagassutslipp ved å velge trestrukturer fremfor betongstrukturer reduseres fra 3 til 12 etasjer

• Potensialet for å redusere klimagassutslipp ved å bygge i tre øker med bygningshøyde for bygg fra 12 etasjer

SPART CO2:

3 etg: 394 tonn

7 etg: 855 tonn

12 etg: 1468 tonn

21 etg: 3983 tonn

KLIMAEFFEKT AV OPPGRADERING AV BOLIGER

• Villa Dammen

• Enebolig i Moss

• Oppført 1936

• Oppgradert 2014-15

• Redusere energibruk i drift uten å gå på akkord med byggets opprinnelige kvaliteter, uttrykk og materialbruk

• Hva er miljøgevinsten ved å oppgradere, når materialbruk og energibruk sees i sammenheng?


Kilde: VillaDammen.no

OPPGRADERING AV VILLA DAMMEN

• Bevaring av originale vinduer, tetting rundt vinduer og dører med linullsolasjon

• Isolering av vannrør

• Etterisolering av loft med innblåst trefiberisolasjon

• Isolering av gulv mot kald kjeller med linullisolasjon

• Installasjon av varmelagrende masseovn i tegl med forvarming av tappevann

• Installasjon av varmegjennvinner for gråvann

• Oppgradering av yttertak



KLIMAGASSBEREGNINGER

• Case-studium: Beregne klimagassutslipp fra oppgradering og drift av Villa Dammen

• Sammenlikning med fortsatt drift av bygget, uten oppgraderinger –vurdere netto klimagevinst av oppgraderingen

• Sammenlikning med riving av Villa Dammen og oppføring og drift av et nytt boligbygg iht. dagens standard (TEK10) – vurdere potensiell klimagevinst av å oppgradere eldre boligbygg vs. å rive og bygge nytt



http://www.byggebolig.no/imageoriginals/7fd1ad842c284925b36e0be2f2f4dd2d.jpg?maxwidth=1200&maxheight=1500

KLIMAGASSBEREGNINGER

• Materialbruk

• Oppgradering/utbygging

• Inkludert produksjon og transport av materialer, utskifting og vedlikehold

• Energibruk i drift

• Avhending ved analyseperiodens slutt

• Analyseperiode: 60 år



http://www.byggebolig.no/imageoriginals/7fd1ad842c284925b36e0be2f2f4dd2d.jpg?maxwidth=1200&maxheight=1500

RESULTATER


0 05

60

18 11

1

1

2

0

10

20

30

40

50

60

70

V I L L A D A M M E N , U T E N O P P G R A D E R I N G V I L L A D A M M E N , O P P G R A D E R T B Y G G T E K 1 0 R E F E R A N S E B Y G G

KG

CO

2-E

KV

./M

2/Å

R

SAMMENLIKNING AV KLIMAPÅVIRKNING, VILLA DAMMEN OG TEK10 REFERANSEBYGG

Utbygging/oppgradering Energi i drift Vedlikehold Avhending

- 67 %

- 8 %

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

ton

n C

O2

-ekv

ival

ente

r

AKKUMULERT KLIMAPÅVIRKNING, VILLA DAMMEN OG TEK10 REFERANSEBYGG

Villa Dammen, uten oppgradering Villa Dammen, oppgradert bygg TEK10 referansebygg

TILBAKEBETALINGSTID FOR UTSLIPP


Tilbakebetalingstid for utslipp

fra oppgradering ca. 0,5 år

Tilbakebetalingstid for å rive og

bygge nytt ca. 51 år

ALTERNATIV BEREGNINGSMETODIKK


-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5

1

1,5

2

kg C

O2

-ekv

.

Karbonopptak i

vekstfasenUtslipp fra

forbrenning

Utslipp fra

produksjon,

transport etc.

CO2

Tid

Tilbakebetalingstid for forbrenningsutslipp

Biobrensler

-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5

1

1,5

2

kg C

O2

-ekv

.Karbonopptak i

vekstfasenUtslipp fra

forbrenning

Utslipp fra

produksjon,

transport etc.

CO2

Tid

Midlertidig lagring av CO2 i biomasse

Biobaserte materialer

RESULTATER


• Oppgraderingstiltakene har gitt stor reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk uten å gi høye utslipp fra materialbruk

• Med skånsom oppgradering, trinnvise tiltak og hensiktsmessig energibruk kan man opprettholde god innekomfort

• Villa Dammen representerer ikke et ekstremtilfelle der man har gitt avkall på komfortbehov for å minimere energibruk

• Målt energibruk etter oppgraderingen ligger lavere enn beregnet energiforbruk


RESULTATER


• 60 års analyseperiode – Villa Dammen har allerede stått i 80 år

• Argument for å bevare eldre, robuste bygg best mulig for å minimere klimagassutslipp fra produksjon av nye byggematerialer

• Det haster å redusere globale klimagassutslipp - et argument for å prioritere klimatiltak med kort tilbakebetalingstid, f.eks. oppgradering av eldre bygg

• Forbrukerperspektivet

• Gjennomførbare, rimelige tiltak høy miljøgevinst per krone investert

• Energieffektivisering av eldre bygg ikke trenger å gå på bekostning av bevaringsverdi for å gi klimagevinst

HVORDAN REDUSERE UTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER MEST EFFEKTIVT?

• Den mest miljøvennlige m2 er den som ikke bygges

• Mest mulig effektiv materialbruk

• Planlegge for ombruk og gjenbruk

• Størst påvirkningsmulighet i tidligfase

• Miljøprestasjon må vurderes på bakgrunn av funksjon

• Miljøvennlige valg i prosjektet må forankres i gode og hensiktsmessige krav

• Dokumentasjonskrav OPTIMALISERE & REDUSERE

OMBRUK &

GJENBRUK

LAV-

UTSLIPP


Documents

MILJØVURDERING AV - Tekna · 2020. 3. 26. · RESSURSBRUK OG ETIKK •Forbruk av truede og/eller knappe naturressurser •Sertifiseringsordninger MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER,