2
72 NORDENS BESTE FORFATTER DET ER EN glede at en forfatter som har skrevet i nesten 30 år og til sammen gitt ut 14 bøker, blir verdsatt så høyt, at et forfatterskap som alltid har vært rost av kritikerne – men som ikke har vært allment kjent – plutselig blir lest og ligger på bestselgerlistene. Det er en glede at det er mulig å få øynene opp for en forfatter som ikke skriker etter oppmerksomhet, og at en bok som opererer i det stille, kan nå helt til topps. Det gir en rett og slett fortsatt tro på den gode litteraturen. Det har vært en vår med et tydelig før og etter. Først sto vi på den ene siden av en mulig begivenhet, og Merethe Lindstrøm og jeg realitetsorienterte hverandre. Vi sa: «Nordisk Råds litteraturpris går nok til en lyriker i år, det er så mange gode poeter som er nominert, Katarina Frostenson kommer man ikke forbi – og Vibeke Grønfeldt fortjener pris …» Men så var vi brått på den andre siden og erkjente at den mulige begivenheten var en realitet. En dag i mars da jeg hadde lesedag hjemme, ringte Merethe på døren. Hun kom for å fortelle at hun nettopp var blitt oppringt og kom til å få prisen, men … hysj … at hun ikke fikk lov til å fortelle det til noen, heller ikke til meg. Før og etter Det er en glede at det nettopp er Merethe Lindstrøm som ble vinner av Nordisk Råd litteraturpris i år, og det sier jeg ikke fordi jeg har vært redaktør for Dager i stillhetens historie. TEKST Benedicte Treider Foto: Niklas Lello

Merethe Lindstrom

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Artikkel fra magasinet

Citation preview

Page 1: Merethe Lindstrom

72 NOrdeNS BeSte FOrFAtter

DEt Er En glede at en forfatter som har skrevet i nesten 30 år og til sammen gitt ut 14 bøker, blir verdsatt så høyt, at et forfatterskap som alltid har vært rost av kritikerne – men som ikke har vært allment kjent – plutselig blir lest og ligger på bestselgerlistene. Det er en glede at det er mulig å få øynene opp for en forfatter som ikke skriker etter oppmerksomhet, og at en bok som opererer i det stille, kan nå helt til topps. Det gir en rett og slett fortsatt tro på den gode litteraturen.

Det har vært en vår med et tydelig før og etter. Først sto vi på den ene siden av en mulig begivenhet, og

Merethe lindstrøm og jeg realitetsorienterte hverandre. vi sa: «nordisk råds litteraturpris går nok til en lyriker i år, det er så mange gode poeter som er nominert, Katarina Frostenson kommer man ikke forbi – og vibeke grønfeldt fortjener pris …» Men så var vi brått på den andre siden og erkjente at den mulige begivenheten var en realitet. En dag i mars da jeg hadde lesedag hjemme, ringte Merethe på døren. Hun kom for å fortelle at hun nettopp var blitt oppringt og kom til å få prisen, men … hysj … at hun ikke fikk lov til å fortelle det til noen, heller ikke til meg.

Før og etter

det er en glede at det nettopp er merethe Lindstrøm som ble vinner av Nordisk råd litteraturpris i år, og det sier jeg ikke fordi jeg har vært redaktør for Dager i stillhetens historie. teKSt Benedicte treider

Foto

: Nik

las

Lello

Page 2: Merethe Lindstrom

73INterNASJONALt GJeNNOmBrUdd

Med suksess på utenlandske scener

arne lygre er en av våre viktigste samtidsdramatikere. Hans skuespill er ikke bare oppført på norske scener, det har vært stor internasjonal in-teresse for hans dramatikk i flere år. Stykkene hans har vært spilt på man-ge ulike scener i land som Frankrike, tyskland, Italia, Danmark og Brasil, men det siste året må likevel kunne betegnes som et spesielt gjennom-brudd. lygres siste skuespill, Jeg forsvinner, hadde i november 2011 urpremiere på hovedscenen i et av de store teatrene i Paris, la Colline, der det i flere uker gikk for fulle hus, iscenesatt av den kjente, franske regissøren Stéphane Braunschweig. Samme regissør satte også opp et annet lygre-stykke samme sesong, Dager under, på hovedscenen i Düs-seldorfer Schauspielhaus. Kanalen France Culture skapte radioteater av to av hans skuespill, sendt i mai 2012 under vignetten Cycle lygre. I tillegg har Dager under hatt to andre oppsetninger i henholdsvis Paris og Bern, og Jeg forsvinner kommer på nationaltheatret i Oslo høsten 2012.

«at arne Lygre hører til i den absolutte eliten av norske forfattere, har vært åpenbart i flere år.»

tom egil Hverven, Klassekampen

«dramatikere som gir følelsen av virkelig å være nyskapende, av besluttsomt å gå et skritt videre på dramaskrivingens territorium, er sjelden vare. En av de få er arne ( … ) Han er antakelig den første dramatikeren som innlemmer i teatrets hjerte de dype og intime glidningene menneskene erfarer når det reelle ved selve virkelig-heten i vår verden går tapt.»

Fabienne dargé, Le monde

etter at merethe Lindstrøm mottok Nordisk råds litteraturpris i slutten av mars, har interessen for Dager i stillhetens historie gått i været. Boken har per juni 2012 et samlet opplag på 20 000 eksemplarer og har solgt seg rett inn på bestselgerlistene. I løpet av måneden etter pris­utdelingen ble romanen solgt til USA, danmark, Sverige, Færøyene og Island. Lindstrøm er også et hovednavn på flere litteraturfestivaler. Hun har blant annet fått æren av å åpne den store bokmessen i Gøteborg.

Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie

349,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Med vissheten om at Dager i stillhetens historie faktisk hadde vunnet den mest ettertraktede nordiske littera-turprisen, kunne jeg ikke annet enn å tenke på de siste ukene i september før vi sendte boka til trykk, hvordan vi vaklet mellom å ha stor tro på boka og samtidig forberedte hverandre på kritikernes mulige dom. Det ene øyeblikket kunne vi si: «vi kan jo ikke vente at det vil gå så bra som med Gjestene, anmelderne har alltid likt novellene best …» Mens vi like etter var fylt av den gode følelsen og sa: «Det er blitt en sterk roman, noen vil nok legge merke til den.»

Det var vanskelig å få napp hos pressen da jeg ringte rundt og forsøkte å få til intervjuer med Merethe lind-strøm i fjor høst, det var mye nøling, og de fleste takket nei. Men da vi lanserte boka, ble det likevel en fin start. Dagbladet anmeldte raskt romanen over to sider med konklusjonen: Et lite mesterverk. Og slik fortsatte det, den ene fantastiske anmeldelsen etter den andre fulgte. Og boka ble nominert til ungdommens kritikerpris, P2-lytternes romanpris, Kritikerprisen og nordisk råds litteraturpris.

rart var det uansett å oppleve forskjellen på opp-merksomhet, ja, det var dette med før og etter. Etter prisutdelingen på Island den 22. mars, da det ble offisielt at lindstrøm var vinner av nordisk råds litteraturpris 2012, begynte telefonen å ringe. Jeg tror det ringte i samfulle fem dager før det dabbet av. På vei til flyplas-sen i reykjavik snakket Merethe i telefonen med flere journalister, mens vi ventet på flyplassen, ringte pressen, Merethe ble kontinuerlig intervjuet og jeg forsøkte å administrere nye innkommende samtaler, da vi gikk ombord i flyet, snakket Merethe i telefonen, og da vi satt i flyet og flyverten sa at alt elektronisk utstyr måtte skrues av, pratet hun fremdeles.

Og slik fortsatte det de første dagene etter at vi var kommet hjem. Og dette gjaldt den samme boka som bare ganske få journalister var interessert i noen måne-der tidligere, den samme forfatteren som bokhandlerne ikke hadde tro på. Det er som om Dager i stillhetens historie ble en annen etter prisen, omverdenen måtte plutselig ta hensyn til at romanen var den utvalgte, og det preger lesningene og omtalene av boka nå, den er blitt vanskeligere å kritisere, umulig å ignorere.

Det er klart at Merethe og familien hennes, jeg og alle i forlaget, merker forskjellen på før og etter nordisk råds litteraturpris, det er det bare en glede å kjenne på, hver dag på jobb. Samtidig er det meningsfullt å tenke at det nå i norsk litteratur er blitt et før og etter Dager i stillhe-tens historie – litteraturen er blitt beriket etter at Merethe lindstrøms siste roman kom.

Benedicte treider er redaktør i Aschehoug forlag.