Upload
jersey
View
37
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Langt igjen? Om yrkesdeltakelse, inntekt og utdanning for mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse Jon Erik Finnvold, NOVA [email protected]. Resultater fra prosjektet ”Alle skal med?” , finansiert av Stiftelsen Sophies Minde, Bufdir og NOVA. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Langt igjen?
Om yrkesdeltakelse, inntekt og utdanning for mennesker
med fysisk funksjonsnedsettelseJon Erik Finnvold, NOVA
Resultater fra prosjektet ”Alle skal med?”, finansiert av Stiftelsen Sophies Minde, Bufdir og NOVA
Mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse vs. tilfeldig
befolkningsutvalg:
• Hvor mange er yrkesaktive i de to gruppene?• Hvor mye tjener de?• Hvor lang utdanning oppnår de?
– Hvilken sammenheng er det mellom yrkesaktivitet/inntekt og utdanningsnivå?
Familieforhold i barndom og konsekvenser for yrkesaktivitet, inntekt og utdanning i
voksen alder• Arbeidsløshet, å vokse opp hos en av foreldrene,
foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved bostedskommune
• Samspills- faktorer:– Ex. Funksjonsnedsettelse og vokse opp med en av foredrene?– Ex. Funksjonsnedsettelse og foreldre med
universitet/høyskoleutdanning– Ex. Funksjonsnedsettelse og bo i kommuner med generelt høyt
utdanningsnivå
Statistikkgrunnlaget
• Grunn- og hjelpestønadsordninga som trekkegrunnlag. Personer 0-20 år med utvalgte diagnoser pr. 01.01.1985. N=2033
• Referansepopulasjon: Tilfeldig utvalg på 20 000 personer 0-20 år i 1985
• Registerkoblinger: Familie- bakgrunn kommunedata etc.
• Populasjonene er mellom 25 og 45 år i 2010
Hvor stor andel er yrkesaktive, egentlig?
• I 2010: 36% i utvalget med fysisk funksjons- nedsettelse var yrkesaktive, mot 87% i det tilfeldige utvalget.
• AKU 4 kvartal 2009 (arbeidskraftundersøkelsene): 84% sysselsatt 25-39 år, 54% for funksjonshemmede
• Undersøkelse basert på det danske cp-registeret (21–35 år), 29% versus 82% i referansepopulasjon
Andel som ikke var yrkesaktive i 2010
0 10 20 30 40 50 60 70 80
I alt
25 – 30
31 – 33
34 – 37
38 – 42
43 – 45
Funksjonshemmede Tilfeldig utvalg
Inntekt:
• Inntektsnivået er i gjennomsnitt 2/3 av det tilfeldige utvalget
• Inntektsnivået for funksjonsnedsatte er ikke påvirket av alder, men øker med stigende alder for det tilfeldige utvalget
Gjennomsnittlig årlig inntekt i 2009
050000
100000150000200000250000300000350000400000
25 – 30 31 – 33 34 – 37 38 – 42 43 – 45
Alder i 2010
Tilfeldig utvalg Fysisk funksjonsh.
Samlet inntekt 2010. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N)
0 20 40 60
0 - 217 250
217251 - 285539
285540 - 358719
358720 +
Referanse (N=19941)
Utvalg (N=1739)
Høyeste fullførte utdanning i 2010
Fysisk funksjons-neds. Tilfeldig utvalg
Grunnskole 64% 17%
Videregående skole 22% 42%
Univ/høyskole nivå I 11% 31%
Univ/høyskole nivå I 3% 10%
Total 100% 100%
(N) (1592) (19889)
Høyeste fullførte utdanning 2010. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N)
0 20 40 60 80Grunnsk
ole
Videregåe
nde sko
le
lavere
unive
ristet
/høysk
oleHøy
ere ut
danning
Referanse (N=19941)
Utvalg (N=1739)
Konsekvenser av lavt utdanningsnivå:
• Regresjonsanalyse viser at ..
– Halvparten av forskjellen i yrkesaktivitet og inntektsnivå mellom funksjonsnedsatte og det tilfeldige utvalget skyldes forskjellen i utdanningsnivå.
Andel som er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning
Fysisk funksjons nedsatt
Tilfeldigutvalg
Grunnskole 72 29
Videregående 49 12
Universitet/høyskole nivå I 29 8
Universitet/høyskole nivå II 22 6
Andel som er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning 2010
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Grunnskole
Videregående
Universitet/høyskolenivå I
Universitet/høyskolenivå II
Fysisk funksjonsn. Tilfeldig utvalg
Barndom, familieforhold og konsekvenser for utdanning og
yrkesaktivitet i voksen alder
• For begge populasjoner:
– Bekrefter tidligere undersøkelser som viser at rammebetingelser i barndommen har betydning for levekår som voksen.
– Særlig tydelig når det gjelder utdanning
Matteus- effekten• Det er ikke slik at funksjonsnedsettelse i
kombinasjon med andre risikofaktorer gir et spesielt negativt resultat.
• Ulikheter mellom de to utvalgene:– Inntekt øker ikke med alder for funksjonsnedsatte– Særlig lav sysselsettingsandel i mindre sentrale strøk
for fysisk funksjonsnedsatte– Høyt utdanningsnivå i bostedskommunen har en
særlig positiv effekt på funksjonsnedsattes utdanningsnivå
Andel med høyere utdanning etter mors høyeste fullførte utdanning i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsneds. Prosent. (N)
0 10 20 30
Grunnskole
Videregående
Univ/høyskole
Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)
Andel med grunnskoleutdanning etter mors høyeste fullførte utdanning i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)
0 20 40 60 80
Grunnskole
Videregående
Univ/høyskole
Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)
Andel med høyere utdanning etter gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)
0 5 10 15 20
Få med høy utd. ikommunen
Middels
Mange med høyutd. i kommunen
Referanse (N=19941)
Utvalg (N=1739)
Andel som var yrkesaktive i 2010 etter familietype i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)
0 20 40 60 80
Begge foreldresamme
bostedsadr i 1985
Ikke sammebostedsadresse i
1985
Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)
Avslutning• Økt fokus på arbeidsmarkedstiltak bra,
men....Ikke på bekostning av kvalifiseringstiltak
• Hvorfor kommer så få videre fra grunnskolen?
• Hvordan fungerer egentlig grunnskolen for barn med fysisk funksjonsnedsettelse?– Tema for ny undersøkelse som publiseres
våren 2013