Sogndal kommune

KOMMUNAL PLAN FOR

FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

2013-2016

Vedteken av kommunestyret 12.12.13

2

Framsidefoto: Tor Yttri

3

Overordna mål Sogndal kommune vil leggje til rette for eit allsidig, helsefremjande tilbod innanfor fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle innbyggjarane, der vi òg vil leggje til rette for tradisjonelt og nyskapande friluftsliv. Barn og ungdom er særleg prioriterte grupper, og vi skal vere mellom dei beste i landet på fysisk aktivitet i skulen. I samarbeid med skular, idrettslag og friluftsorganisasjonar vil kommunen leggje til rette for auka friluftsaktivitetar, breiddeidrett og idrett på høgt nivå. Strategiane 1. Vi skal prioritere drift, vedlikehald/rehabilitering og bygging av anlegg slik at barn

og unge kan drive allsidig aktivitet i nærmiljø og skule.

2. Grøne område og plass til eigenorganisert aktivitet er ein føresetnad i alle

skuleområde.

3. Vi skal prioritere anlegg og tilrettelegging som byr inn til spontan aktivitet og bruk

av elv, fjord og grøne område i sentrum.

4. Vi skal i samarbeid med organisasjonar og grunneigarar leggje til rette for

aktivitetar som klatring, stisykling og frikøyring på ski.

5. Vi skal samarbeide med lag, organisasjonar og institusjonar (primært skulane) for

å auke aktiviteten mellom innbyggjarar og gjester i Sogndal, og samordne drift og

bygging av anlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

6. Vi skal leggje til rette for mjuke trafikantar slik at fleire vel t.d. sykkel som

transportmiddel.

7. Vi skal prioritere tiltak som synleggjer høvet til tur- og friluftsliv frå grendene,

4

INNHALD 1 FØREORD ..................................................................................................................................................... 6 2 INNLEIING ..................................................................................................................................................... 7

2.1 Bakgrunn for planarbeidet ............................................................................................................. 7 2.2 Plankrav .............................................................................................................................................. 7 2.3 Planprosess ....................................................................................................................................... 8 2.4 Spelemidlar ........................................................................................................................................ 8

3 STATUS ......................................................................................................................................................... 9 3.1 Resultatvurdering ............................................................................................................................. 9 3.2 Ungdomsbasen ............................................................................................................................... 10 3.3 Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage ............................................................................ 11 3.4 Trening for vaksne og eldre ......................................................................................................... 11 3.5 Oversyn over idretts- og friluftsanlegg ..................................................................................... 11 3.6 Oversyn idretts- og friluftsaktivitet ............................................................................................ 12 3.7 Leikeplassar ..................................................................................................................................... 12

4 SOGNDAL SOM UTDANNINGSSTAD FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV ........................................ 13 4.1 Fosshaugane Campus ................................................................................................................... 13 4.2 Sogndal vidaregåande skule ....................................................................................................... 13 4.3 Høgskulen i Sogn og Fjordane .................................................................................................... 13 4.4 Sogndal Folkehøgskule ................................................................................................................ 13 4.5 Sognahallen og Idrettssenteret ................................................................................................... 13 4.6 Fjellsportfestivalen ......................................................................................................................... 13

5 FOLKEHELSE ............................................................................................................................................ 14 5.1 Folkehelseprogrammet - Partnarskap for folkehelse ............................................................ 14 5.2 Sogn Frisklivssentral ..................................................................................................................... 14 5.3 Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn .................................................................. 14 5.4 Sognefjordvegen – eit folkehelseprosjekt på tvers ............................................................... 14 5.5 Skilting av turvegar ........................................................................................................................ 15 5.6 Idrett og fysisk aktivitet i Norge .................................................................................................. 15

6 ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG ....................................................................... 16 6.1 Folketalsutvikling ........................................................................................................................... 16 6.2 Nasjonale utfordringar .................................................................................................................. 16 6.3 Ungdomsrådet og elevråda sine innspel .................................................................................. 16 6.4 Innspel frå innvandrarane, eldrerådet og rådet for funksjonshemma .............................. 16 6.5 Behov for anlegg ............................................................................................................................ 16 6.6 Sogndal Skisenter .......................................................................................................................... 17 6.7 Fleirbrukshall på Kvåle ................................................................................................................. 17 6.8 Kaupanger Idrettspark ................................................................................................................... 17 6.9 Fjordstien .......................................................................................................................................... 17 6.10 Norane Idrettslag ............................................................................................................................ 17 6.11 Areal for friluftsliv ........................................................................................................................... 18 6.12 Utbetring av leikeplassar .............................................................................................................. 18 6.13 Friluftsliv ........................................................................................................................................... 18

7 MÅL OG STRATEGIAR............................................................................................................................. 19 7.1 Nasjonale mål og strategiar ......................................................................................................... 19

7.1.1 Idrett og fysisk aktivitet for alle ................................................................................................... 19 7.1.2 Overordna nasjonale mål ............................................................................................................ 19 7.1.3 Friluftsliv – ei satsing på friluftsliv i kvardagen ......................................................................... 19 7.1.4 Folkehelse ..................................................................................................................................... 20 7.1.5 Universell utforming – tilgjenge for alle ..................................................................................... 20 7.1.6 Estetikk og miljøomsyn ................................................................................................................ 20 7.1.7 Bevaring av biologisk mangfald .................................................................................................. 20

7.2 Regionale mål og strategiar ......................................................................................................... 20 7.3 Kommunale mål og strategiar ..................................................................................................... 22

7.3.1 Oppsummering og avgrensing ................................................................................................... 22 7.3.2 Kommuneplan ............................................................................................................................... 22 7.3.3 Kommuneplanen sin arealdel 2013 – 2023 .............................................................................. 23 7.3.4 Sykkelplan ..................................................................................................................................... 24 7.3.5 Hovudplan for trafikktrygging 2013 - 2016 ................................................................................ 24 7.3.6 Klima og energiplanen ................................................................................................................. 24

5

7.3.7 Plan for oppfølging/utbygging av gangvegar/stiar og grønt-korridorar i Sogndal sentrum 24 7.3.8 Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal 2010 - 2013 ..................................... 25 7.3.9 Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune 2010 – 2013 ............................................ 25 7.3.10 Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen 2011 – 2014 ............................................ 25 7.3.11 Folkehelse ................................................................................................................................. 25 7.3.12 Mål for kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ............................................. 26

8 HANDLINGSPROGRAM ............................................................................................................................ 27 8.1 Handlingsprogram for perioden 2013 -2016 ............................................................................ 27 8.2 Økonomisk oversyn i handlingsprogrammet 2013 – 2016 ................................................... 30 8.3 Nærmiljøanlegg ............................................................................................................................... 33 8.4 Omtale av større utbyggingsprosjekt i handlingsprogrammet .......................................... 33

8.4.1 Fjordstien ....................................................................................................................................... 33 8.4.2 Fleirbrukshall på Kvåle ................................................................................................................ 34 8.4.3 Utbygging av Sogndal Skisenter ................................................................................................ 34 8.4.4 Vidareutvikling av Kaupanger idrettspark ................................................................................. 34

8.5 Langtidsprogram 2013 – 2016 ..................................................................................................... 35 8.6 Oversyn over planlagde aktivitetar i perioden ........................................................................ 36

9 OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING – ØKONOMI ............................................................................. 38 9.1 Sikring av areal ................................................................................................................................ 38 9.2 Gjennomføring ................................................................................................................................ 38 9.3 Økonomi og finansiering .............................................................................................................. 38 9.4 Bygging og opprusting av leikeplassar .................................................................................... 38 9.5 Konsekvensar ved brot på krav .................................................................................................. 38

10 VIL DU VITE MEIR? ............................................................................................................................. 39

Vedlegg:

1. Definisjonar 2. Oversyn over eksisterande idretts- og friluftsanlegg 3. Oversyn over idrettslag og –grupper 4. Nærare omtale av tiltak i langtidsprogrammet 5. Trimtilbod i Sogndal 6. Trimtilbod i Sogndal 7. Kart over eksisterande idretts- og friluftsanlegg – Sogndal sentrum 8. Kart over eksisterande idretts- og friluftsanlegg – Kaupanger 9. Kart over eksisterande idretts- og friluftsanlegg – Norane 10. Kart over eksisterande idretts- og friluftsanlegg – Sogndalsdalen 11. Kart over eksisterande idretts- og friluftsanlegg – Fjærland 12. Klassifisering av friluftsområde – FRIDA 13. Kart over planlagde idretts- og anlegg i Sogndal kommune 14. Kart over turvegar i Sogndal sentrum

6

1 FØREORD Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er område som engasjerer mange menneske på fritida. Offentlige styresmakter og frivillige organisasjonar samarbeider på alle nivå for at innbyggjarane skal få best moglege tilhøve til å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv både i organiserte og i eigenorganiserte former. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skjer hovudsakleg i eigenorganiserte former eller i regi av idrettslag i Norges Idrettsforbund, DNT og andre frivillige organisasjonar. I tillegg har kommersielle treningstilbod auka i omfang dei seinare åra. Arbeidet er organisert politisk og administrativt på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. På alle nivå føregår det eit samarbeid mellom offentlege styresmakter og frivillige organisasjonar. Idrett er ein del av det utvida kulturomgrepet, og kulturtilbodet er frå 2007 ei lovpålagd oppgåve:

§ 4. Fylkeskommunen og kommunen sine oppgåver:

Fylkeskommunen og kommunen skal syte for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemder regionalt og lokalt.

§ 5. Felles oppgåver

Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syte for :

- at kulturlivet har føreseielege utviklingskår

- å fremje profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggje til rette for deltaking i kulturaktivitetar

- at personar, organisasjonar og

institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.

Frå Kulturlova. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd

Foto: Tor Yttri

2 INNLEIING 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Anlegg for fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkjast om spelemidlar til, må vere innarbeidd i ein kommunal plan. Det er ingen strenge krav til utforming av planen, og kommunen står fritt til å velje form og organisering. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal vere innarbeidd i ein strukturert plan for området. Planen er utarbeidd i samsvar med kultur-departementet sin rettleiar. Nærare forklaring til omgrep knytt til denne planen finn du i vedlegg 1. Ein kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er eit politisk dokument og difor eit styringsverktøy for å nå kommunen sine mål på dette feltet. Departementet stiller krav om at planen inneheld vurderingar av mål og resultat av førre plan. I følgje departementet sine føresegner for tildeling av spelemidlar er det nokre anleggtypar som òg må vere med i den fylkeskommunale planen (regional plan). Det er difor viktig at den kommunale og regionale planen vert samkøyrd både i planprosess og innhald. Departementet sitt føremålet med planen er :

- sterkare kommunal styring av anleggsutbygging

- klårare prioritering i kommunen - utvikling av anlegg sett i større og

heilskapleg perspektiv. Planarbeidet har basis i Kommuneplan – samfunnsdel 2010 - 2022 som trekker opp kommunen sine visjonar og verdiar for framtida. Andre relevante kommunale plandokument har vore Plan for oppfølging og utbygging av gangvegar/stiar og grøntkorridorar i Sogndal sentrum (2010), Sykkelplan for Sogndal sentrum (2013 – 2023), Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal 2010 – 2013, Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune 2010 – 2013 og Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen 2011 – 2014. Vidare har regionale prosjekt som etablering av Sogn Frisklivssentral (Leikanger, Luster og Sogndal), Folkehelse og førebyggande helsearbeid i Sogn og Sognefjordvegen – eit

folkehelseprosjekt på tvers vore ein del av plangrunnlaget. Arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen har gått parallelt med dette planarbeidet, og innspel til arealdelen har òg vore vurdert i denne planen. Framlegg til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 – 2017 legg føringar for det kommunale planarbeidet. Nasjonale føringar til planarbeidet har vore:

• Den viktigaste målgruppa for bruk av spelemidlar er barn (6-12 år) og ungdom (13-19) år.

• Krav om universell utforming.

• Krav om å sikre barn og unge sine interesser i planlegginga.

• Krav om estetisk og miljømessig kvalitet av anlegg.

Planen har eit handlingsprogram for dei fire første åra (2013 - 2016) og eit langtidsprogram for den same perioden. 2.2 Plankrav Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er ein tematisk delplan som er utarbeidd som del av den samla kommuneplanlegginga for Sogndal kommune og innarbeidd i kommunen sin planstrategi. Planen er heimla i Plan- og bygningslova kapt. IV. Planen har ikkje juridisk bindande verknader når det gjeld arealdisponering. Arealvurderingar som er gjort i planen, må vere med i arealdelen i kommuneplanen for å få rettsverknad. Prosjekt som er med i planen sitt 4-årige handlingsprogram skal vere avklara gjennom arealdelen i kommuneplanen. Planen skal reviderast og rullerast i samsvar med det kommunale plansystemet. Ein revisjon er definert som ein ny plan med fullstendig sakshandsaming etter §20-5 i Plan- og bygningslova, med slutthandsaming i kommunestyret. Vesentlege endringar av planen som til dømes at heilt nye, større

8

anlegg eller mindre anlegg som ikkje er i samsvar med planen sine mål, vert teken inn i planen, krev revisjon. Overføring av tiltak frå langtidsprogrammet til handlingsprogrammet krev og revisjon av planen. Med rullering er meint mindre vesentlege endringar av handlingsprogrammet. Nærmiljøanlegg kan takast inn i handlingsprogrammet ved rullering. 2.3 Planprosess Kommunestyret gjorde i møtet 15.12.11 vedtak om å starte revisjon av eksisterande kommunal plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse (2009 – 2012). Formannskapet gjorde i møte den 27.09.12 vedtak om at eksisterande plan vart gjort gjeldande til ny plan vert vedteken, og planarbeidet starta opp i november 2012. Informasjon om start av planarbeidet vart annonsert og elles gjort kjend gjennom kommunen si nettside og i brev til idretts- og friluftsorganisasjonane i kommunen, til skular, ungdomsråd, eldreråd og rådet for funksjonshemma, der alle har vorte oppmoda om å kome med innspel til planarbeidet. Det vart oppnemnd ein politisk sakskomité med fem medlemar. Mandat for komiteen har vore å revidere eksisterande plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse i samsvar med departementet sine retningsliner. Komiteen skulle leggje særleg vekt på oppdatering av handlingsprogrammet og prioritering av tiltak. Satsinga på folkehelse skulle vidareførast i planen. Det har vore halde følgjande møte i samband med planprosessen: • Informasjonsmøte for lag og

organisasjonar. • Møte med rådet for funksjonshemma

eldrerådet og ungdomsrådet. • Høyringsmøte. I tillegg til møtet i ungdomsråda fekk alle elevråda eige brev med oppmoding om å kome med innspel til planarbeidet.

2.4 Spelemidlar Staten yter tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Spelemidlar til bygging og rehabilitering skal vere med å gi ein infrastruktur som gir innbyggjarane høve til å drive både eigenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den friviljuge medlemsbaserte idretten. Søknader om spelemidlar vert sendt gjennom kommunen der anlegget er planlagt. Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det styrande dokument når det gjeld prioritering av søknadene. Fylkeskommunen set opp eit oversyn over innkomne søknader, som vert sendt til Kulturdepartementet. Departementet fastset ut frå dette rammene til fylkeskommunane, som avgjer detaljfordelinga av spelemidlane til kommunane og dei einskilde anlegga. Dei siste åra har det vore eit relativt stort sprik mellom søknadssum og tildeling av spelemidlar, og Sogn og Fjordane er eitt av dei fylka, der etterslepet er størst. Denne utfordringa har Kultur- departementet grepe fatt i, og ein større del av overskotet frå Norsk Tipping vil no gå til spelemidlar til anlegg. Fylkes-kommunen peikar å at dette likevel ikkje er tilstrekkeleg til å løyse utfordringane i inneverande planperiode, og at fylkeskommunen i større grad må ta stilling til kor mange store anlegg som skal få spelemidlar. I framlegg til regional plan er det eit mål at spelemidlane vert fordelt slik: • 15 % til nærmiljøanlegg • 55 % til anlegg styrt av den regionale

planen • 30 % til ordinære anlegg styrt av

kommunale planar. Det kan løyvast spelemidlar til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg.1 Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, 1 Kulturdepartementet: Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2013.

9

hovudsakleg i bu- og/eller opphalds-område. Med nærmiljøanlegg er meint berre utandørsanlegg. Reine reiskaps-leikeplassar (sandkassar, husker, sklier, vipper, klatrehus osb.) fell utanfor ordninga. Grunnlaget for tilskot til nærmiljøanlegg er avgrensa oppover til kr. 600 000. Nedre godkjende kostnadsramme er kr. 50 000. Det kan søkjast om tilskot på inntil 50% av godkjend kostnad. Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr. 600 000 skal vere ein del av en vedteken kommunal plan som omfattar idrett og fysisk aktivitet. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet bør gjerast i samsvar med vedtekne mål, og difor bør òg mindre nærmiljøanlegg vere omtalt i ein kommunal plan. Der ikkje anna er fastsett, kan det ytast tilskot til ordinære anlegg medrekna rehabilitering på inntil 1/3 av godkjend kostnad. Høgaste tilskotssum er Kr. 1 000 000. For somme anleggstypar er det fast særskilte makstilskotssummar. Der ikkje anna er fastsett, utgjer kr. 150 000 den nede grensa for godkjend kostnad. For kart er det nedre grensa for godkjend kostnad kr. 75 000. Sjå departementet sine føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for særskilte tilskotsbeløp. Det må liggje føre idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning før søknad om spelemidlar vert sendt og før arbeidet vert sett i gang.2

2 Sjå vedlegg 1 – Definisjonar.

Foto: Ken Eivind Thompson 3 STATUS 3.1 Resultatvurdering Følgjande tiltak er gjennomførde i høve til den tidlegare planen: - Utbygging av Kvåle Idretts- og

aktivitetspark (Kvåle stadion). - Stor hall m/garderobar – Fosshaugane

Campus - Squash hall – Fosshaugane Campus - Liten hall – dans/aerobic - Fosshaugane

Campus - Klubblokale – Fosshaugane Campus - Klubblokale – Fosshaugane Campus - Sykkelsal – Fosshaugane Campus - Treningsstudio – Fosshaugane Campus - Uthaldssal – Fosshaugane Campus - Oppgradering av eksisterande lysanlegg

i Hodlekve - Kunstgrasbane Kaupanger - Utvikling av klatrevegg i Sognahallen - Skifte av kunstgras i Sognahallen - ATV/motorcross på Vestereim - Utviding av SIL hytta i Hodlekve - Elektronisk miniatyrskytebane Ylvisåker - Fullføring av lysløype i Hodlekve

10

- Utbetring og tilrettelegging for aktivitet på badeplassane – delvis

- Sandvolleyballbane på Helgheim - Kunstgrasbane på Helgheim - Skøyteløkke - Ylvisåker - Fornying av o-kart - Hodlekve og

Kaupangerskogen - Ridehall på Kaupanger - Opparbeiding av parkeringsplassar -

delvis - Kunstgras på Fosshaugane - Utearealet til vidaregåande skule - Klubbhus Skrivarholmen Barsnes - Asfaltdekke på motorcrossbane.

Desse tiltaka er ikkje gjennomførde: - Fjordstien - Hjortebakkane-hopp, langrenn og

kombinert arena Kaupager - Nytt servicebygg og garasje i Hodlekve - Ny funksjonærbu/tidtakarbu i Hodlekve - Sykkelbane – Kaupanger - Nytt elektroanlegg i alpinbakken –

Hodlekve - Fleirbrukshall/ridehall – Barsnes - Betre tilrettelegging av Nærestad

friområde - Folkestil Vikane – Lem hytter - Turveg/kultursti – Hagelin/Stedje-berget - Nestangen Fjordvandring - Diverse o-kart Kaupanger - Tilkomst og sanitæranlegg til offentleg

badeplass/friområde Ylvisåker - Barsnesfjorden rundt - folkesti - Oppstallingsboksar Kaupanger - Nærmiljøanlegg Eidsgrenda - Ny langrennsstadion Hodlekve - Tilbygg til klubbhus og overbygd terrasse

i Amla - Ridebane i Fjærland - Sykkelcrossløype Rutlin - Islegging av leikeplass Rutlin - Nytt heis- og alpinanlegg i Hodlekve - Klatrevegg og løypestreng Rutlin - Rehabilitering basseng i Fjærland. Av desse er følgjande ikkje lenger aktuelle: - Tiltaka i Hodlekve er omarbeidd til nye

prosjekt som er med i planen - Fleirbrukshall/ridehall Barsnes - Turveg/kultursti – Hagelin/Stedjeberget - Nestangen Fjordvandring - Diverse o-kart Kaupanger - Oppstallingsboksar Kaupanger

- Tilbygg til klubbhus og overbygd terrasse i Amla

- Sykkelcrossløype Rutlin. Fleire av dei tiltaka som ikkje er gjennomførde, er tekne inn att i handlingsprogrammet. Andre er ikkje lenger aktuelle. Anlegg som er ferdigstilte, men som ikkje har fått tildelt spelemidlar, må oppretthalde plassen sin i det kortsiktige handlingsprogrammet for å oppfylle kravet til å kunne søkje ved neste tildeling av spelemidlar. Konsekvensen er at tiltaka vert ståande i kø, og mange tiltak må prioriterast på nytt i denne reviderte planen. Følgjande tiltak er ferdige, men har ikkje fått spelemidlar og er framleis med i handlingsprogrammet: - Kvåle stadion – kunstgrasbane - Kvåle stadion – rehabilitering løpebane - Hodlekve Skisenter – lysløype - Klubbhus Sogndal Båtlag - Ball/klatrevegg – nærmiljøanlegg Rutlin - Treningsareal – Fosshaugane Campus - Garderobar – Fosshaugane Campus - Ridehall – Kaupanger - Kunstgras med IR undervarme –

Fosshaugane Campus. 3.2 Ungdomsbasen Kommunen si ungdomsavdeling har ansvaret for danse- og musikkverkstad og ungdomsbasen. Ungdomsbasen er eit lågterkskeltilbod med vekt på fysisk aktivitet til ungdom mellom 13 og 19 år. Aktiviteten skal skape meistring og gje grunnlag for utvikling. Ung-til-ung formidling er eit viktig verkemiddel, der ungdommen sjølv får kompetanse til å undervise anna ungdom. Ungdomsbasen nyttar partnarskapsavtalar som arbeidsform, der dei inngår avtalar med frivillige lag, bedrifter og enkeltpersonar. På denne måten skaper dei ein møteplass mellom ungdom og det eksisterande fritidstilbodet på ein måte som ingen av dei hadde klart åleine. Døme på tilbod i Ungdomsbasen er dans, friluftsliv, free running, klatring, paintball m.m.

11

3.3 Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage

Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage er nedfelt i dei kommunale temaplanane for desse tenesteområda, og desse er vidareført i verksemdsplanane for den einskilde skule og barnehage. Sogndal kommune er invitert til å vere med på eit forskingsprosjekt i regi av høgskulen, der dei skal studere effekten av dagleg fysisk aktivitet på elevane sine skuleprestasjonar. ASK – studien – som er finansiert av Forskingsrådet, har som mål å undersøke kva for verknad ein time dagleg fysisk aktivitet i skulen hjå 10 år gamle barn kan ha på skuleprestasjon og ei rekkje andre faktorar. Mellom desse faktorane er kognisjon, risiko for livsstils- relaterte og ikkje-smittsame sjukdomar, helse-relatert fysisk form og aktivitetsnivå, læring, motorikk, motivasjon, m.m. Dette er til ein viss grad ei vidareføring av forskingsprosjektet som omfatta verknaden av dagleg fysisk aktivitet på barn si helse, og som Trudvang skule har vore med på tidlegare. 3.4 Trening for vaksne og eldre Ved Sogndal omsorgssenter leiar fysioterapitenesta eit helsefremjande og tilpassa aktivitetstilbod for vaksne og eldre. To ettermiddagar i veka er det individuell trening med rettleiing av instruktør. Fysioterapilokala er elles opne alle dagar på ettermiddagstid for frivillig trening for brukargruppene. Det gjev den einskilde høve til å trene regelmessig på eige initiativ. I tillegg er det sett i gang trimgrupper i Leighgota 3 og på Fjærland busenter. 3.5 Oversyn over idretts- og

friluftsanlegg Når det gjeld eit samla oversyn over idretts- og friluftsanlegg, vert det vist til vedlegg 2 og kartvedlegga samt nettstaden www.idrettsanlegg.no. I Sogndal er det mange små og store idrettsanlegg, og det er mogleg å drive med dei fleste former for idrett. Vi har fylkesanlegg for fotball på Fosshaugane (Fosshaugane stadion og Sognahallen), men og fotballbaner i Kaupanger

(kunstgras), Norane og Fjærland. Det er ballbinge og/eller balløkke i alle nærmiljø. Skianlegga i Hodlekve og på Kaupanger er mykje brukt både til eigenorganisert og organisert aktivitet. Sognahallen gir eit tilbod til alle alders-grupper – både eigenorganisert og organisert. Idrettshallen og symjehallen er eigde av fylkeskommunen. I tillegg er det eit privat symjebasseng/idrettsanlegg på Vesterland Kaupanger, og det er eit mindre basseng ved Fjærland skule. I Gaupne i Luster kommune er det opna eit større badeanlegg som har heile regionen som nedslagsfelt. Det er to utandørs skyteanlegg og anlegg for miniatyrskyting tre stader i kommunen. På Kaupanger er det anlegg for ride- og travsport. Sogndal kommune er medeigar i Sognahallen, Kvåle Stadion, Sogndal Skisenter AS og Sogn Ride- og Travsenter AS. Kommunen gjev eit driftstilskot til Kaupanger, Norane og Sogndal idrettslag til drift av anlegga. Det same får Sogn Ride- og Travsenter og Sogndal Skisenter. Kommunen har fleire o-kart. Det er òg eit nett av merka turløypar i kommunen. Du finn meir informasjon på følgjande stadar: - Sogndal turlag si nettside og merking i

terrenga. - Sogndal og Leikanger turkart med 46

fotturar. - Nasjonalforeninga for folkehelse med

skilta folkestiar og brosjyre. - Sogndal kommune si nettside med

oversyn over idrettsanlegg og turløyper.

12

Foto: SIL O-gruppa

Foto: Tor Yttri 3.6 Oversyn idretts- og friluftsaktivitet Det vert her synt til vedlegg 2 og 3. Kommunen har fire idrettslag med stor og variert aktivitet. Sogndal idrettsråd er eit samordningsorgan for idrettslaga i kommunen. Sogndal kommunen sine innbyggarane har eit variert tilbod som m.a. ulike hallaktivitetar, symjing, O-løp, fridrett, fotball, skyting, sykling, riding, langrenn, alpint, styrkeløft, paragliding, dykking, segling og motorsport. Idrettslaga har samla 1 985 medlemar, av desse er 1 174 i aldersgruppa 6-19 år (tal frå 2012). Sogndal Skisenter AS er ikkje ført opp med eigne medlemar, men legg til rette for langrenn og alpint for medlemene i idrettslaga. Det ligg no føre større utbyggingsplanar i

Hodlekve mellom anna i samband med hyttebygging i området.

Idrettssenteret har utvikla seg til ein stor aktør innanfor fysisk aktivitet, både eigenorganisert og organisert (gruppetilbod). Meir Liv og Lyst tilbyr treningar i Idrettshallen fleire kveldar i veka. Helselag og familie- og kvinnelag er mellom dei som har tilbod om trim og turar for eldre. Studentane i Sogndal har sitt eige idrettslag, Studentspretten. Du finn oversyn over alle lag og organisasjonar på kommunen si nettside.

Organisasjonar som driv organisert friluftsliv er først og fremst Sogndal turlag, Sogndal jeger- og sportsfiskarlag, speidargrupper, 4H grupper, Indre Sogn Kystlag og båtlaga.

Kartvedlegga syner at Sogndal er ein kommune med omtrent uavgrensa mogelegheiter til å utøve friluftsliv, både sommar og vinter. Vi har område av nasjonal, regional og lokal verdi, masse urørt natur i skogen og på fjellet, isbre, ein del av Jostedalen nasjonalpark ligg i Sogndal, fiskeelvar, fjord og fiskevatn.

Friluftslivet er elles i stor grad ein eigenorganisert aktivitet som har ei viktig rolle i eit folkehelseperspektiv. Turtilbodet er såpass variert at det er turforslag som passar for alle innanfor kommunegrensa.

3.7 Leikeplassar Leikeplassen er det viktigaste nærmiljøanlegget for dei yngste innbyggjarane våre. Kvaliteten på leikeplassane er viktig for å stimulere til fysisk aktivitet gjennom leik. Leikeplassutstyr har i ein del situasjonar vist seg å medføra skader, og det var bakgrunnen for at det i 1996 kom ei eiga forskrift om som omhandlar tryggleik ved leikeplassutstyr. Sogndal kommune eig leikeplassar på skulane og i barnehagane. Det er rektor og styrar sitt ansvar å gjennomføre det daglege tilsynet og inkludere leikeplassen i internkontrollen.

13

I tillegg vert det med jamne mellomrom utført tilsyn av miljøretta helsevern. Leikeplassar i ulike bustadområde er det ulike nærmiljø-grupper og grendalag som har ansvaret for. 4 SOGNDAL SOM UTDANNINGSSTAD

FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Sogndal kommune har god tilgang til idretts- og friluftslivskompetanse. 4.1 Fosshaugane Campus Fosshaugane Campus er eit samarbeid mellom kommunen, vidaregåande skule, høgskulen og Sogndal Fotball. Det omfattar både eit samarbeid om felles bruk av areal og eit pedagogisk samarbeid. Til saman omfattar denne satsinga 1150 elevar og om lag 2500 studentar. På Fosshaugane Campus finn du fotballanlegget til Sogndal Fotball, Idrettssenteret og Sognahallen. 4.2 Sogndal vidaregåande skule Skulen har ei eiga linje for idrettsfag. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og høve til vidare studium ved høgskular og universitet. Det gir òg grunnlag for å ta på seg trenarjobb innafor idretts- og friluftsliv, spesielt innafor barneidrett. 4.3 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen tilbyr studie innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som rettar seg både mot skuleverket, idretten, helsevesenet, trenings-, fritids- og den naturbaserte reiselivssektoren. Skulen har tilbod om årsstudium i idrett, bachelorstudium i friluftsliv, idrett og kroppsøving, idrett, fysisk aktivitet og helse samt master i idrettsvitskap. Undervisninga føregår i Sogndal på Fosshaugane Campus eller ute i naturen. Studentorganisasjonane Lurkalaget (friluftsliv) og Studentspretten (idrett) har mange medlemar. 4.4 Sogndal Folkehøgskule Folkehøgskulen har fleire val for idrett og friluftsliv som friluftsliv, ski og klatring og idrett.

4.5 Sognahallen og Idrettssenteret Idrettssenteret AS er eit aksjeselskap med ideelt føremål. Idrettssenteret AS er eigd av Norsk Idrett gjennom Sogn og Fjordane Idrettskrins og Sognahallen AS. Idrettssenteret sitt hovudmål er å skape eit ressurssenter som kan auke det idrettsfaglege kunnskaps- og kompetansenivået i heile Sogn og Fjordane. Satsingsområde og målgrupper: - Treningssenter for alle

(breiddeidrett/mosjonisttilbod) - Kurs og formidling som rettar seg mot

alle grupper som skal rettleie, trene og instruere andre innafor eit breitt spekter av fysisk aktivitet

- Forskings- og utviklingsprosjekt for å auke kompetanse innafor idrett, fysisk aktivitet og helse overfor ulike målgrupper

- Medisinske testar innafor førebyggande arbeid, kurativ verksemd og rehabilitering overfor ei rekkje grupper.

4.6 Fjellsportfestivalen Selskapet Bratt moro AS står bak fjellsportfestivalen. Festivalen vart første gong arrangert vinteren 2008. Med dei naturgitte tilhøva vi har for ein slik festival, er det viktig at dette vert eit årleg arrangement. Festivalen er med å oppretthalde Sogndal sin status som ein allsidig idretts- og friluftslivskommune. Det er og viktig for å oppretthalde Sogndal sin status som ein kommune med topp kompetanse innan idrett og friluftsliv. Bratt moro AS har no utvida aktiviteten sin med ein festival til: Fjell- og fjordsport-festivalen som vert skipa i september. Dei er òg i ferd med å etablere eit Fjell- og fjordsportssenter på Dampskipskaia i Sogndal. Aktivitetar knytt til senteret vil vere utleige av aktivitetsutstyr, guiding, formidling og eit mangfald av aktivitetar.

14

Foto: Sogndal kommune 5 FOLKEHELSE Strategiane for å styrkje folkehelsa femner vidt, og omfattar alle område i samfunnet, som i skulen og barnehagen, på arbeidsplassen, i fritida, i lokalsamfunnet og i heimen. Alle sektorar påverkar helse og trivsel, og folkehelsearbeidet er tverrfagleg, sektorovergripande og avhengig av politisk forankring3. Regelmessig fysisk aktivitet fører til overskot og er ei kjelde til trivsel i kvardagen. Utviklinga i dag er mindre fysisk aktivitet i kvardagen knytt til arbeidsplass, skule og ved transport enn tidlegare. Dette var bakgrunnen for at regjeringa i 2004 la fram handlingsplanen Saman for fysisk aktivitet 2005 – 2009. Planen har over 100 tiltak for å få folk til å vere meir fysisk aktive, og trekker òg fram fysisk aktivitet som eit viktig verkemiddel i behandling, habilitering og rehabilitering i helsetenesta. Redusert aktivitet medverkar til overvekt og sjukdomsutvikling, og er i ferd med å bli eit folkehelseproblem. Hovudutfordringa i folkehelsearbeidet er å motivere inaktive til aktivitet og å leggje tilhøva til rette for at alle kan vere aktiv i dagleglivet. 5.1 Folkehelseprogrammet -

Partnarskap for folkehelse Folkehelseprogrammet er eit nasjonalt program. Målet med programmet er eit aktivt folkehelsearbeid, der førebygging og faktorar som er viktige for folkehelsa, er prioriterte oppgåver. Sogn og Fjordane er eit 3 ) IS-1/2008 Rundskriv Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2008

”fyrtårnsfylke” i staten si satsing på Partnarskap for folkehelse. Sogndal kommune har vedteke å delta i det nasjonale folkehelseprogrammet gjennom ein partnarskapsavtale med fylkeskommunen. 5.2 Sogn Frisklivssentral omfattar kommunane Leikanger, Luster og Sogndal. Føremålet er å hjelpe og støtte personar som ønskjer å endre levevanar og førebyggje livsstilssjukdomar. Frisklivssentralen tilbyr individuell rettleiing, motivasjonssamtale, temaføredrag og gruppetilbod om fysisk aktivitet, kosthald og røykjeslutt. Tilbodet gjeld personar i yrkesaktiv alder som har auka risiko for, eller har sjukdomar eller lidingar, og som kan ha helsemessige nytte av auka fysisk aktivitet, endra kosthald og/eller røykjeslutt. 5.3 Folkehelse og førebyggjande

helsearbeid i Sogn Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster Sjå nærare omtale side 24. 5.4 Sognefjordvegen – eit

folkehelseprosjekt på tvers Dette er eit samarbeidsprosjekt for kommunane Sogndal, Leikanger og Luster – saman med frivillige organisasjonar. Føremålet er å etablere ein saman-hengjande turveg gjennom dei tre kommunane frå Sognefjellet (grensa Lom/Luster) til Hella basert på gamle ferdselsvegar og eksisterande turstigar langs Sognefjorden. Dette skal bidra til å synleggjere og knyte saman delar at det rike mangfaldet av turmoglegheiter som finst i desse kommunane. Prosjektet Sognefjordvegen er eit delprosjekt i «Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn»

15

5.5 Skilting av turvegar Kommunen er med i prosjektet «Vestlandsprosjektet for merking og gradering av turløyper finansiert med midlar frå Gjensidigestiftinga. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunane, grunneigarane og frivillige organisasjonar. Hovudmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge naturopplevingar for alle brukargrupper i regionen, og på den måten få fleire ut på tur. Det er spesielt ønskjeleg at fleire går tur òg i kvardagen. Dei fleste turløypene er difor lette turar i nærleiken av der folk bur. I Sogndal kommune har dette vore eit samarbeid med Sogndal Turlag, Kaupanger IL, Norane IL, Fjærland IL, Sogndal Skisenter og Bratt moro AS. Målet i første fase (2011-12) var merking av om lag 50 løyper på til saman 90 km.

Foto: SKRK/Fred I. Husum

5.6 Idrett og fysisk aktivitet i Norge4 Nordmenn trenar som aldri før. Tre fjerdedelar av befolkninga seier at dei trenar eller driv fysisk aktivitet ein eller fleire gonger i veka. Vi trenar oftare, hardare og vi trenar meir. Fysisk aktivitet og mosjon er ein av dei mest vanlege fritidsaktivitetane våre. I 2010 sa 74 % av den vaksne befolkningar at dei dreiv med fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritida minst ein gong i veke mot 50 % i 1985. Eit anna sentralt utviklingstrekk er at idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon i større grad vert drive av alle aldersgrupper. For dei vaksne føregår denne treninga i første rekke som eigenorganisert fysisk aktivitet mellom anna på treningssentra. Men òg stadig fleire og yngre ungdom nyttar dei kommersielle treningssentra. Idrettslaga har ikkje like stor oppslutnad mellom vaksne, men talet har vore stabilt dei siste 25 åra. Men når det gjeld barn og ungdom føregår framleis mykje av treninga innanfor rammene av den organiserte idretten. Rundt 80 % er eller har vore medlem i eit idrettslag. Samstundes har den generelle utviklinga når det gjeld fysisk aktivitet gått i negativ retning. Dei som trenar, trenar meir enn før, men den daglege aktiviteten, kvardagsaktiviteten, er vesentleg redusert dei de siste. Dei mest populære mosjonsaktivitetane er fotturar, sykling, skiturar og symjing. Fysisk aktivitet har spesielt stor relevans for personar med nedsett funksjonsevne, og fysisk aktivitet kan vere ein viktig arena for sosialisering og for å lære ålmenne og generelle ferdigheiter. Forsking indikerer at personar med nedsett funksjonsevne er noko mindre fysisk aktive enn resten av befolkninga. Når det gjeld barn og unge med minoritetsbakgrunn si deltaking i organisert idrett, varierer dette med landbakgrunn, innvandringsårsak, kjønn, alder, utdanningsbakgrunn og butid i Norge.

4 Meld. St. 26 (1011-2012) Den norske idrettsmodellen

16

Men det er nokre hovudtendensar. Minoritetsgutar er berre marginalt mindre aktive enn majoritetsgutar, medan minoritetsjenter er klart under-representerte. Sjå oversyn over lag og organisasjonar for meir informasjon om organiserte aktivitetar i Sogndal. 6 ANALYSE AV BEHOV FOR

AKTIVITET OG ANLEGG 6.1 Folketalsutvikling Vi ser at SSB si framskriving gjev ein folkevekst samla på 1 100 personar fram til 2020 i kommunen. Dette gjev ein årleg folkevekst på 1,8%. Tal personar i dei yngste aldersgruppene (0-16 år) vil auke med 241 personar fram til 2020, medan aldersgruppa 67 år og eldre vil ha ein auke på 260 personar. Staten legg opp til at bruken av spelemidlar skal prioriterast på barn 6-12 år og ungdom 13-19 år. I tillegg er personar med nedsett funksjonsevene og inaktive prioriterte målgrupper.5 Det er viktig at gode vaner med tanke på fysisk aktivitet vert etablert tidleg i livet. Fråvær av aktivitet allereie i barndommen kan gje tidlege og store helsemessige utfordringar. Likeeins ser ein at fråfall frå fysisk aktivitet kan starte tidleg i ungdomsåra. 6.2 Nasjonale utfordringar6 - Mange er ikkje tilstrekkeleg aktiv - Fråfall i tenåra - Fråfall mellom dei over 70 år - Det er klåre sosiale skilnader i

aktivitetsnivå - Samfunnsutviklinga skaper inaktivitet. 6.3 Ungdomsrådet og elevråda sine

innspel - Skatepark/område i sentrum - Ulike aktivitetsområde i tilknyting til

Fjordstien jf. Sentrumsparken

5 Meld.St. (2011-2012) Den norske idrettsmodellen. 6 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 - 2017

- Fleire grøne område/parkar rundt om i Sogndal

- Badeanlegg/badestrand i samband med Fjordstien eller i nærleiken av sentrum

- Ny grusbane i Norane - Ny idrettshall på Kvåle - Kurs i rafting, padling og ekstremsport - Turar for ungdom t.d. toppturar - Fjellsportfestival arrangement tilpassa

ungdom - Fritidsklubb i Fjøra med helsefremjande

tiltak - Utbetring av parkområde ved

Kaupangsenteret (aking, skating, trampoline)

- Fornying og oppgradering av leikeplassen ved Fjærland skule.

Innspel frå elevane i Norane er med i tiltaka frå Norane Idrettslag. 6.4 Innspel frå innvandrarane,

eldrerådet og rådet for funksjonshemma

Dei busette flyktningane i kommunen peikar på behovet for og informasjon om lågterskeltilbod. Tilbod det er enkelt å vere med på og som ikkje er for dyre.7 Eldrerådet peika på at det er mange tilbod, men at det er behov for betre skilting av og informasjon om turvegar og gangvegar i sentrum. Dei ville og ha meir informasjon om tilbodet om oppvarma basseng i symjehallen og høve til å køyre bil på nokre av skogsvegane på Kaupanger. Grendalag har peika på behovet for å halde gangvegar m.m. brøyta og strødd om vinteren og behovet for kommunale tilskot til bygging og drift av leikeplassar.

6.5 Behov for anlegg Det har i dei to siste periodane vore gjennomført store utbyggingar både på Fosshaugane og Kvåle og på Kaupanger. I neste periode vil det ikkje vere same behovet for nye areal. Dei fleste tiltaka vil vere rehabilitering og/eller vidareutvikling av eksisterande anlegg. Unnataket vil vere utbygginga i Hodlekve og ny fleirbrukshall i sentrum. Men det er framleis behov for å utvikle eksisterande anlegg og utvide 7 Kommunal strategi for integrering av flyktningar.

17

tilbodet. Det er viktig at det for alle nye anlegg – både ordinære og nærmiljøanlegg - vert utarbeidd ei grundig behovsanalyse føre tiltaket vert sett i gang. Dei som eig anlegg, må òg ha fokus på rehabilitering av anlegg som er minst like viktig som nye anlegg. Sogn terrengsykkel er ein organisasjon som ønskjer å bidra til forvaltning og utvikling av stinettverk og moglegheiter for terrengsykling Sogn. Dei har planar om å etablere Sogndal sykkelarena i løpet av 201. Dette vil vere ein arena utanfor trafikken, der barn, unge og vaksne kan utvikle ferdigheiter på sykkel og drive eigenorganisert sykkelaktivitet. 6.6 Sogndal Skisenter Skitrekket er i dag nedslitt, og til tider har det ført til problem med sikker drift, og anlegget slik det ligg i dag har for liten kapasitet. Styret i skisenteret har vedteke at anlegget må byggjast ut for å gje dei mange brukarane eit betre tilbod. 6.7 Fleirbrukshall på Kvåle Sogndal Idrettshall har svært høg utnytting, og det er vanskeleg for nye grupper å kome inn. Det er behov for meir hallareal og areal til nye treningsopplegg og nyskapande idrett. 6.8 Kaupanger Idrettspark Damelaget til KIL spelar no i 1 divisjon, og dei ønskjer å satse på damefotball. Dette saman med aukande aktivitet er bakgrunnen for ei vidareutvikling av Kaupanger Idrettspark. 6.9 Fjordstien Prosjektet omfattar turveg der det er tilrettelagt for ulike aktivitetar, og har som mål å gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for ålmenta. Tiltaket er eitt av dei ti høgst prioriterte i kommunen sin økonomiplan. Desse prosjekta er nærare omtala under omtale av større utbyggingsprosjekt. 6.10 Norane Idrettslag Idrettslaget har i samråd med skulen og elevane prioritert følgjande tiltak: - Styrke lysløypa i Øvestedalen ved å flytte

denne lengre fram i dalen - Større barnekull og redusert areal i

eksisterande skyte-/gymsal har gjort det

aktuelt å vurdere å omdisponere delar av eksisterande grusbane til ein større og framtidsretta gymsal.

- Eksisterande grusbane er i ferd med å verte utdatert. Denne kan det verte aktuelt å oppgradere til kunstgrasbane med fjordvarme – eventuelt med sjuarbane og eventuelt fjordvarme.

- Skatearena på Ylvisåker - Sykkelløype på Ylvisåker - Klatre/buldrevegg på Ylvisåker - Utbetring av tur-/stølsveg mellom Nornes

og Ølmheim - Fellesbygg – toalett, lager til isbane,

varmestove m.m. På grunn av stor aktivitet er det behov for betre offentleg toalett. I samband med bygging av isbana er det behov for eit servicebygg som kan lette arbeidet med vedlikehald.

- Sikre betre tilkomst frå parkerings- plassen til friområdet.

Foto: Anke Zondag

18

6.11 Areal for friluftsliv Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, har utarbeidd eit register for område av friluftsinteresse i fylket og for kvar kommune, kalla FRIDA. For Sogndal kommune er det registrert fleire område av friluftsinteresse: Nasjonal verdi - Anestølen Regional verdi - Torstadnakken

- Blåfjell - Skriki - Stedjeåsen - Dal - Helgasete

Lokal verdi - Gunvordalen - Frudalen - Navarsetevatnet - Åberge - Hesteggi - Haugmelen - Vardaheii - Amlaholten - Turrlifjellet - Jakobdalsholten - Fimreiteåsen - Storehaugen - Bjørkestølen

I tillegg er det mindre område langs fjorden, Dalavatnet, Hodlekve, Kjørnes og museet som har lokal verdi, sjå kartvedlegga. 6.12 Utbetring av leikeplassar Prognosane for folketalsutviklinga i kommunen viser at det vert fleire eldre som og vil ha behov for tilrettelagde anlegg for friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette inneber at behovet for endring i anleggstrukturen nok vil bli meir synleg etter kvart. Samstundes er det generasjonsskifte i mange eldre bustadfelt: Vestre Leite med bustader frå 60-70-talet, Kaupanger 70-talet, Nornes 70-80 talet. Nærmiljøanlegga deira har til dels vore lite brukt dei siste åra, og har behov for opprusting. I tillegg er eit nytt bustadfelt under oppføring på Gurvin. Nærmiljøområdet på Vestre Leite vert og brukt av skulen og barnehagane i sentrum. Her ligg det føre planar for tilrettelegging for fleire aktivitetar.

Kommuneplanen peikar på at det er viktig at alle bustadområde skal ha tilgjenge til uteareal for sosiale og fysiske aktivitetar. Leikeplassar er anlegga for fysisk aktivitet for dei minste men og ein sosial møteplass i grendene. 6.13 Friluftsliv Gjennom revisjon av Friluftslova i 1996 fekk denne ein ny føremålsparagraf: ”Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til fri ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes” Allmannaretten eksisterer side om side med eigedomsretten. Det gjer at det kviler eit ansvar både på ålmenta og grunneigarane for gjensidig respekt og omsyn. I heile kommunen har vi store areal med utmarksområde som høver godt for ulike former for friluftsliv og fysisk aktivitet. I dette er det likevel nokre utfordringar om korleis vi skal ta vare på og vedlikehalde turstiar, kvileplassar, område ved sjøen for bading og fiske og liknande. Døme på dette er turvegen (gamlevegen) frå Vikane til Kaupanger, og gamle riksvegen forbi Stedjeberget.

Foto: Hallstein Lie

19

7 MÅL OG STRATEGIAR 7.1 Nasjonale mål og strategiar For å sikre at anlegg er behovstilpassa og idrettsfunksjonelle, og for å sikre at det blir teke omsyn til estetikk og miljø, skal planar for det enkelte anlegg førehands-godkjennast av kommunen eller Kulturdepartementet. 7.1.1 Idrett og fysisk aktivitet for alle Staten sitt overordna mål med idrettspolitikken kan samanfattast i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle.8 Dette er ei vidareføring av tidlegare mål. Den viktigaste føresetnaden for dette er auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet medrekna friluftsliv. Idrett og fysisk aktivitet er ei kjelde til glede, overskot og fysisk og psykisk meistring, legg til rette for deltaking i sosiale fellesskap og bidreg til gode og trygge oppvekstvilkår. 7.1.2 Overordna nasjonale mål - Alle skal ha høve til å drive idrett og

fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.

- Den frivillige medlemsbaserte idretten skal sikrast gode rammevilkår for å gje grunnlag for eit omfattande og inkluderande aktivitetstilbod. Det skal særleg leggjast vekt på å utvikle attraktive tilbod til barn og unge.

- Samfunnet skal vere godt tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet.

- Toppidretten skal styrkast fordi den har ei rolle som identitetsskapar og bidreg til ein positiv prestasjonskultur i det norske samfunnet.

Prioriterte målgrupper er barn/unge, personar med nedsett funksjonsevne og inaktive. Viktige satsingsområde for å nå dei prioriterte målgruppene vil vere: - Auka satsing på anlegg for idrett og

eigenorganisert fysisk aktivitet medrekna friluftsliv.

- Auka satsing på ungdomsidrett og gode rammevilkår for barneidretten

8 Meld.St. (2011-2012) – Den norske idrettsmodellen.

- Leggje til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv.

- Målretta satsing for å nå inaktive. - Bidra til eit godt aktivitetstilbod for

grupper med behov for særskild tilrettelegging.

- Bidra til å oppretthalde og utvikle idretten som ein viktig arena for inkludering.

7.1.3 Friluftsliv – ei satsing på friluftsliv i

kvardagen Den offentlege definisjonen av friluftsliv er «Opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring»9 Eit avgjerande aspekt ved friluftsliv er at aktiviteten skal skje i naturen og ha innslag av fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i grøne omgjevnader inne i byer og tettstader, t.d. i parkar og grøntstrukturar, kan òg vere ein del av friluftsomgrepet. Regjeringa ser på friluftsliv som eit vidt omgrep, med eit stort mangfald av aktivitetar og område for utøving. Nasjonale mål og strategiar for friluftspolitikken går fram av Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv – Ei satsing på friluftsliv i kvardagen 2014 – 2020. Den statlege friluftspolitikken har følgjande fire nasjonale mål: - Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som

helsefremjande, trivselskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.

- Område av verdi for friluftsliv skal verte sikra og forvalta slik at naturgrunnlaget vert teke vare på.

- Allmannaretten skal haldast i hevd - Planlegging i kommunar, fylke og

regionar skal medverke til å fremje eit aktivt friluftsliv og skape helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenlege nærmiljø.

For å nå måla skal friluftsstrategien leggje til rette for: - auka nærleik og tilgang til attraktive

område og ferdselsårer for friluftsliv der folk bur

- stimulering til friluftsaktivitetar

9 St. meld. Nr 39 (2000 -2001) om friluftsliv.

20

- vidareutvikling av kunnskaps-grunnlaget om friluftsliv

- å skape auke medvit om friluftslivet sine positive effektar

- auka samarbeid og samordning mellom sentrale aktørar innanfor friluftsliv.

Med nærmiljø meiner ein her område og ferdselsårer som ligg der folk bur (50 – 1000 meter avhengig av aldersgruppe). Gjennom å gjere områda lettare tilgjengelege og syte for betre informasjon og skilting, vil det verte meir attraktivt med friluftsliv i nærmiljøet. 7.1.4 Folkehelse Folkehelsearbeidet er samfunnet sin samla innsats for å oppretthalde, betre og fremje folk si helse og redusere faktorar som medfører helserisiko. Lov om folkehelse vart sett i verk frå 01.01.12. Føremålet med lova er på bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale skilnader. Folkehelsearbeidet skal fremje helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve i befolkninga og vere med å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom. Folkehelsebarometeret er utvikla for å støtte kommunane med data om folkehelse utfordringar. Verktøyet gir statistisk behandla og tilrettelagt kunnskap om risikofaktorar og beskyttande faktorar, helsetenester og demografiske og sosioøkonomiske tilhøve. 7.1.5 Universell utforming – tilgjenge for

alle Aktiv deltaking og full likestilling for alle er eit overordna mål for staten. Kultur-departementet har utarbeida reglar for korleis idrettsanlegg skal leggast til rette for alle brukarar. Tilrettelegging er ein føresetnad for tilskot frå spelemidlane. Fullverdig tilgjenge med varig verknad, betyr god tilgang for alle over tid. Løysingane skal vere varige og ha god kvalitet. Sektoransvarsprinsippet betyr at statlege, lokale og regionale styresmakter og privat sektor har eit sjølvstendig ansvar for å ivareta omsynet til tilgjenge og universell utforming innan sine område. Dette ansvaret ligg òg på lag og organisasjonar i planlegging, bygging og drift av sine anlegg.

7.1.6 Estetikk og miljøomsyn Idretts- og friluftslivsanlegg har ofte ein sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må difor stillast store krav til utforming av anlegg og område. I 2001 gav Kultur- og kyrkjedepartementet ut rettleiaren Idrettsanlegg og estetikk (V-0896) Departementet ynskjer meir miljøvenlege idrettsbygg. For å stimulere til dette er det i heftet Miljøriktige idrettsbygg (V-0925) føreslege enkle miljømål for bygging og rehabilitering av idretts- og symjehallar.

Foto: Tor Yttri

7.1.7 Bevaring av biologisk mangfald Bevaring av biologisk mangfald er eit overordna mål i den nasjonale miljøpolitikken. Det kan oppstå konflikt mellom naturvern og biologisk mangfald på den eine sida og idretts- og friluftslivsaktivitetar på den andre.10 7.2 Regionale mål og strategiar Framlegg til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017 har som visjon at alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane er tilstrekkeleg fysisk aktive.11 I planen vert det peika på at det er viktig at så mange som mogleg har ei positiv oppleving av eige liv og helse. Regionen vår har behov for at flest mogleg bidreg til samfunnsutviklinga og færrast mogleg treng 10 St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 11 Planen er lagt ut på høyring med høyringsfrist 01.10.13. Planvedtak vert gjort i fylkestinget i desember 2013.

21

hjelp for å meistre kvardagen. Fysisk aktivitet bidreg til dette og gjev auka livskvalitet. I planen vert det peika på følgjande hovudutfordringar: - Mange er ikkje tilstrekkeleg aktive - Fråfall i tenåra - Fråfall blant dei over 70 år - Det er klåre sosiale skilnader i

aktivitetstilbod - Samfunnsutviklinga skapar inaktivitet. Overordna resultatmål: - Alle under 18 år er fysisk aktive i

minimum 60 minutt kvar dag - Alle vaksne er minimum aktive 3,5 timar

pr. veke - Bumiljø er tilrettelagt for enkelt friluftsliv

og har aktivitetsskapande nærmiljøanlegg

- Alle skular har trygg skuleveg - 8 % av all transport er aktiv transport - Alle kommunar og idrettslag har

strategiar som reduserer barrierar knytt til fysisk aktivitet

- Alle skular innfører 1 time fysisk aktivitet som ein integrert del av skulekvardagen

- Alle kommunar har tilbod om fysisk aktivitet gjennom mellom anna frisklivssentralar

- Lag og organisasjonar som fremjar fysisk aktivitet, har gode rammevilkår

- Det finst eit breitt tilbod av aktivitetar. Planen drøftar òg utfordringar knytt til prioritering av anlegg inn mot bruk av spelemidlar. Det viktig å få til ei god og rett utvikling av anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og behovet for anlegg er framleis stort. Det må sikrast at alle har tilstrekkeleg tilgang til anlegg. Dette problemet er størst der det bur flest. I eit fylke der innbyggjarane bur spreitt, bør det takast omsyn til geografisk spreiing av anlegg. Alle bør sikrast god tilgang til ulike typar anlegg utan at reisetida vert for lang. Det vert peika på at det no er eit behov for å styre utviklinga av bygging av anlegg, og i planen er det eit mål at spelelmidlane vert fordelt slik:

- 15 % til nærmiljøanlegg12 - 55 % til anlegg styrt av regional plan for

fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - 30 % til ordinære anlegg styrt av

kommunale planar. Kulturdepartementet har fastsett at følgjande anlegg skal verte styrt av regional plan: - Fleirbrukshallar medrekna spesialhallar - Alpinanlegg med høgdeskilnad på 100

meter eller meir - Golfanlegg - Motorsportanlegg - Kunstgrasbanar lik eller større enn 64 x

100 meter - Utandørs skytaranlegg - Hoppanlegg større enn K 40 medrekna

plastlegging. Dette gjeld både nye anlegg og rehabilitering/utviding av eksisterande anlegg. I planen vert det sett eit tak på kor mange anlegg i dei ulike kategoriane det skal vere i fylket. Så vil det til ein viss grad vere innbyggjartalet i den einskilde kommune som avgjer kor mange anlegg det kan vere i kvar kommune.

12 Ordninga med tilskot til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg vart avslutta i 2013.

7.3 Kommunale mål og strategiar 7.3.1 Oppsummering og avgrensing Både nasjonale føringar og regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv set søkjelys på fysisk aktivitet og folkehelse. Den regionale planen har òg med konkrete resultatmål for t.d. omfanget av dagleg fysisk aktivitet for vaksne og barn i skule og barnehage, frisklivsentral m.m.

Som det går fram av kommunen sine ulike temaplanar, er dei fleste av desse tema omtala der. Vi har òg eit styringssystem som tilseier at ulike tiltak frå temaplanane vert innarbeidd som resultatmål i økonomiplanen Tiltak som krev auka ressursar må innarbeidast i budsjettet. Konkrete tiltak som alt er nemnd i andre temaplanar, vert såleis ikkje teke opp att i denne planen.

Det vil seie at denne planen til ein viss grad vert avgrensa til å gjelde utbygging av ulike anlegg som skal fremje fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Foto: Tor Yttri

7.3.2 Kommuneplan Kommuneplanen sin samfunnsdel 2010-2022 har som visjon: Fleire innbyggarar og auka trivsel i Sogndal. Vi har tru på at vi gjennom samarbeid får ting til. Vi har mange gode døme på slike tiltak – òg innanfor fysisk aktivitet – og vi ønskjer å halde fram samarbeidet med og mellom ulike aktørar. Samarbeidet gjev eit eigarskap til bygda og ein stoltheit av det vi får til. Vi skal vere mellom dei fremste kommunane i landet på fysisk aktivitet og folkehelse. I utgangspunktet ønskjer vi at innbyggjarane i Sogndal kommune skal vere aktive og sunne. For å inspirere til dette bør vi leggje til rette for dagleg mosjon. Vi skal leggje til rette for mjuke trafikantar, slik at det vert enklare å gå eller sykle enn å ta bilen. Det betyr at vi skal byggje ut eit godt gang- og sykkelnett, særleg mellom heim og skule/ arbeid/fritidsaktivitetar.

23

I sentrum har vi som mål å binde saman fjord, elv og fjell med grøntområde og turmoglegheiter. Det å forsterke bruk av vegetasjon til fysiske, trygge og aktive miljø vil ha ein positiv effekt på folkehelsa og trivsel. I målet ligg òg ønsket om å orientere sentrum mot fjorden og gjere strandlinja tilgjengeleg for ålmenta. Arbeidet med å fullføre fjordstien, med mindre friområde for rekreasjon langs denne, eir eit viktig mål som skal ha høg prioritet. I sentrum skal alle kunne bevege seg uhindra mellom ulike gjeremål i det offentlege rom og på sentrumsnære turområde uansett funksjonsevne. Det betyr at vi må leggje stor vekt på universell utforming. Likeeins skal dette vere gjeldande ved skular og barnehagar i kommunen. Generelt skal friområde, friluftsområde og grøne lunger i hele kommunen haldast ved like og innby til bruk og aktivitet. Aktivitet er viktig i alle aldrar, men det er spesielt viktig å leggje til rette for at barn og unge får utvikle seg og vere aktive. Det er difor særs viktig at nærmiljø og skuleområde innbyr til allsidig aktivitet. Det kan vere grøne område eller meir tilrettelagde areal for fysisk aktivitet. Der det er bygg og anlegg for fysisk aktivitet, skal drift, vedlikehald og rehabilitering ha høg prioritet. Vi skal ha eit samarbeid med lag og organisasjonar og institusjonar for å leggje til rette for aktivitetar på alle nivå innafor idretten. Samarbeidet skal òg vere slik at vi kan samordne drift og utbygging av anlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Vi har ein natur som innbyr til friluftsliv, det gjeld både for oss som bur her og for vitjande. Det er viktig at vi synleggjer det friluftstilbodet vi har i kommunen, både for tradisjonelt friluftsliv og utvikle potensialet som ligg for nye former for friluftsliv. Sidan fjellsportfestivalen vart skipa i 2008 har festivalen vore ein god formidlar av kunnskap om trygg ferdsel i bratt lende og marknadsførar av regionen. Dei formidlar både natur, kultur og tradisjon på ein

positiv måte, og vi bør vere med å utvikle tilbod og tenester innanfor vinterturisme. Vi har som mål å ha eit mangfaldig bustadtilbod med trygge nærmiljø. For å nå dette målet skal alle bustadområde ha tilgjenge til utareal for sosiale og fysiske aktivitetar. Det er då særleg viktig med grøntområde og leikeområde til barna, men nærområdet er òg viktig for eldre sin psykiske og fysiske helse. Ofte kan det å samle ulike aldrar vere positivt. Vi skal samarbeide med grendalag for å sikre leikeplassar og friområde. 7.3.3 Kommuneplanen sin arealdel

2013 – 202313 Revisjon av arealdelen til kommuneplanen omfattar hele kommunen. Viktige område har vore utvikling av Sogndal som regionsenter, sikre tilstrekkeleg med bustad- og næringsareal i Sogndal sentrum og på Kaupanger og tilrettelegging for friluftsaktivitetar. I planen er områda urbanisering og nyskapande friluftsliv framheva. I den «nyskapande» delen av friluftslivet er det særleg klatring, stisykling og frikøyring på ski som peikar seg ut med store brukargrupper. Planen legg opp til at det kan leggjast til rette for desse aktivitetane. Utbygginga i Hodlekve gir store nye moglegheiter for lokalt næringsliv. Dersom kommunen skal vere ein attraktiv stad for hyttebygging, må vi samstundes sikre at naturverdiane, landskapsbiletet, moglegheit for friluftsliv og andre viktige verdiar vert tekne vare på. I tillegg til nyskapande friluftsliv er tilrettelegging og sikring av område for tradisjonelt friluftsliv viktig for Sogndal og må takast omsyn til i planlegginga. I planen er det særskilt peika på parkeringsutfordringar knytt til friluftsaktivitetar. I planen vert det peika på at auka aktivitet er viktig for utviklinga av barn og unge si helse. Arealbruk på barn og unge sine premissar omfattar tilgang til attraktive uteareal og aktivitetar. I planen er det sett føresegner som sikrar tilgang og kvalitet

13 Høyringsframlegg. Planlagt handsama i kommunestyret november 2013.

24

på areal for barn og unge. Endeleg plassering av desse innanfor tettstad-avgrensinga i Sogndal må takast omsyn til i utarbeiding av områdeplanar. Dei verna naturområda i kommunen er lagt ut som LNF-område med omsynssone for bandlegging etter naturmangfaldslova. Viktige naturtypar registrerte i Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase, er no lagt ut som LNF-område med omsynssone naturverdiar med tilhøyrande retningsliner. I tråd med målet om å leggje til rette for nyskapande friluftsliv, er det no sett av omsynssoner for friluftsliv ulike stader i kommunen. Dette gjeld område for klatring i Kvam, stisykling i Stedjeåsen og på Kaupangerområdet og på tradisjonelle utfartsområde ulike stader i kommunen. Både Stedjeåsen og Røvhaugane er i dag lett tilgjengeleg frå Sogndal sentrum, og er viktige område for bukvalitet og folkehelse. Røvhaugane er eit statleg sikra friluftsområde Desse turområda som tidlegare låg som LNF område, er no sett av som omsynssoner for friluftsliv. Til omsynssoner for friluftsliv er det ikkje høve til å setje juridisk bindande føresegner, men det er laga retningsliner om at verdiane som sonene er sett til å sikre, ikkje skal verte sett til side for andre aktivitetar. Det er òg sett retningsliner som opnar for tilrettelegging for aktivitetane. 7.3.4 Sykkelplan Sykkelplan for Sogndal sentrum 2013 – 2023 er ein temaplan som omhandlar hovudvegnettet og lokalvegnettet for sykkel i og kring Sogndal sentrum. Planen var vedteken av kommunestyret den 14.02.13. Føremålet med sykkelplanen er å stimulere til auka sykkelbruk gjennom eit godt tilrettelagt sykkelvegnett. Planen definerer eit hovudvegnet og eit lokalvegnett for sykkel i Sogndal sentrum og innfartsårene til sentrum. Som del av planen er det konkretisert større og mindre tiltak som bør gjennomførast for å skape ein samanhengande og trygg infrastruktur for ulike typar syklistar.

Planen skal nyttast som avgjersle-grunnlag for framtidige prioriteringar og som grunnlag for kommuneplanen sin arealdel. Det er gjennom arealdelen vi kan sikre det arealet vi treng for å utvikle eit samanhengande sykkelvegnett. For dei tiltaka som skal gjennomførast i kommunal regi, vil løyvingar verte vurdert i samband med dei årlege økonomiplanane. 7.3.5 Hovudplan for trafikktrygging

2013 - 2016 Dette er ein kommunal temaplan som syner kva kommunen skal fokusere på innan trafikktryggleiksarbeid i gjeldande periode. I tillegg syner planen kva for spesifikke trafikktryggingstiltak som skal gjennomførast dei neste åra. Planen fokuserer først og fremst på trafikktryggleik. Det vil òg seie at mjuke trafikantar skal kunne ferdast trygt anten til fots eller på sykkel. Tiltaka i trafikktryggingsplanen vil såleis vere ein viktig del av ein infrastruktur som òg skal leggje til rette for fysisk aktivitet. 7.3.6 Klima og energiplanen Planen er ein temaplan som går på tvers av alle einingar. Planen er vedteken av kommunestyret i 2009 og skal spenne over 5 år. Planen skal vere rammegjevande for andre planar og vere eit viktig verktøy i alle kommunal planlegging. Relevante tiltak i planen er å - sikre gang- og sykkelvegar - bygge ut gang- og sykkelnettet - oppmode til sykling til skule, jobb og

fritidsaktivitetar - halde gang- og sykkelvegar i farbar

stand året rundt. 7.3.7 Plan for oppfølging/utbygging av

gangvegar/stiar og grønt-korridorar i Sogndal sentrum

Kommunen har i fleire andre planar (kommuneplane, kommunal plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, hovudplan for trafikktrygging og kommunal plan for klima og energi) peika på at det er viktig å leggje til rette for eit godt nett av gang- og sykkelvegar og leggje vekt på grøntområde i sentrum. Denne planen samanfattar prioriteringane i desse

25

planane, syner status, vurderer behov, tilrår prioriteringar og seier noko om korleis vi skal synleggjere tilbodet. Planen vart vedteken i 10.06.10. Dei ulike tiltaka vert vurdert i samband med dei årlege økonomiplanane. 7.3.8 Strategisk plan for utvikling av

grunnskulen i Sogndal 2010 - 201314

Planen har fysisk aktivitet og sunt kosthald som eitt av fleire satsingsområde. Det er eit mål at alle elevane i grunnskulen er fysisk aktive i løpet av kvar skuledag og at elevane får kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar og ein helsefremjande livsstil. Planen har følgjande delmål:

- Skulen legg til rette for fysisk aktivitet i samsvar med nasjonale retningsliner og har ein skriftleg plan for dette. Aktiviteten vert organisert slik at elevane vert motiverte og inspirerte til å røre på seg.

- Lærarane ved skulen er fysisk aktive saman med elevane.

7.3.9 Plan for skulefritidsordninga i

Sogndal kommune 2010 – 2013

Planen har fysisk aktivitet og sunt kosthald som eitt av fleire satsings-område. Målet er at barna i SFO skal vere fysisk aktive gjennom å delta i ulike idretts- og friluftsaktivitetar, formings- og byggeaktivitetar. Barna skal få kjennskap til idretts- og friluftsaktivitetar som det er naturleg å halde på med i nærmiljøet til skulen. Uteområdet rundt skulen skal nyttast til friluftsaktivitetar og gjerne i samarbeid med andre organisasjonar. 7.3.10 Strategi for innhald og

oppgåver i barnehagen 2011 – 2014

Planen har fysisk aktivitet som eitt av fleire satsingsområde. I småbarns-alderen tilegnar barna seg grunnleggjande motorisk dugleik, kroppskontroll, fysiske eigenskapar, vanar og innsikt i korleis dei kan ta vare på helse og livskvalitet. Ved sanse-

14 Planen vert revidert 2013/14.

inntrykk og rørsle skaffar barn seg erfaring, dugleik og kunnskap på mange område. Det er viktig å gje barn naturglede og fysiske utfordringar så tidleg som mogleg. Barnehagen ska leggje til rette for allsidig og mangfaldig fysisk aktivitet, slik at barna er fysisk aktive kvar dag. Dei tilsette skal vere fysisk aktive saman med barna, og utetida skal nyttast aktivt til å bruke og bli betre kjend med naturen. 7.3.11 Folkehelse Prosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid er eit samarbeid mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster, og har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelsa og utjamnar sosiale skilnader i helse. Gjennom prosjektet ønskjer vi å - styrke det kunnskapsbaserte

førebyggingsarbeidet - leggje til rette for å gje

folkehelsearbeidet meir innhald utifrå lokale tilhøve og førekomst av sjukdom

- utvikle frisklivstilbodet slik at dei som har behov for det, får tilbod om motivasjonssamtale og lokale tilbod på område som kosthald, tilpassa fysisk aktivitet og røykeslutt

- utvikle frisklivstilbodet slik at det kan vere ein ressurs og eit kontaktpunkt for andre helsefremjande tiltak i kommunen

- gjere anlegg for fysisk aktivitet på tvers av kommunegrensene betre kjende for innbyggjarane og leggje til rette for auka bruk av desse

- utvikle samarbeidet med høgskulen når det gjeld kompetanseutvikling og forsking gjennom kommune-helsetenesta.

26

7.3.12 Mål for kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Overordna mål: Sogndal kommune vil leggje til rette for eit allsidig, helsefremjande tilbod innanfor fysisk faktitivet, idrett og friluftsliv for alle innbyggjarane, der vi òg vil leggje til rette for tradisjonelt og nyskapande friluftsliv. Barn og ungdom er særleg prioriterte grupper, og vi skal vere mellom dei beste i landet på fysisk aktivitet i skulen. I samarbeid med skulane, idrettslag og friluftsorganisasjonane vil kommunen leggje til rette auka friluftsaktivitetar, breiddeidrett og idrett på høgt nivå. Strategiane 1. Vi skal prioritere drift,

vedlikehald/rehabilitering og bygging av anlegg slik at barn og unge kan drive allsidig aktivitet i nærmiljø og skule.

2. Grøne område og plass til uorganisert

aktivitet er ein føresetnad i alle skuleområde.

3. Vi skal prioritere anlegg og

tilrettelegging som byr inn til spontan aktivitet og bruk av elv, fjord og grøne område i sentrum.

4. Vi skal i samarbeid med organisasjonar og grunneigarar leggje til rette for aktivitetar som klatring, stisykling og frikøyring på ski.

5. Vi skal samarbeide med lag, organisasjonar og institusjonar (primært skulane) for å auke aktiviteten mellom innbyggjar og gjestar i Sogndal, og samordne drift og bygging av anlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

6. Vi skal leggje til rette for mjuke

trafikantar slik at fleire vel t.d. sykkel som transportmiddel.

7. Vi skal prioritere tiltak som synleggjer

moglegheitene til tur- og friluftsliv frå grendane, Sogndalsdalen og sentrum.

Foto: Tor Yttri

Foto: Tor Yttri

Foto: Tor Yttri

8 HANDLINGSPROGRAM

8.1 Handlingsprogram for perioden 2013 -2016 Handlingsprogrammet syner dei tiltaka kommunen eller andre planlegg å byggje dei fire første åra. Tiltaka er ikkje prioriterte. Prioritering mellom tiltaka skjer i den årlege handsaminga av spelemiddel søknader. Ordinære anlegg for idrett og friluftsliv

Tiltak Prosjekt-eigar

Stad År15 Type Kort omtale med grunngjeving for behov

Kvåle stadion - kunstgrasbane

Sogndal kommune

Kvåle 2010 Nytt anlegg Siste del av utbygginga av Kvåle stadion. Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad.

Kvåle stadion – kunststoffdekke – løpebane.

Sogndal Fotball AS

Kvåle 2013 Rehabilitering Siste del av utbygginga på Kvåle stadion. Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad.

Fjordstien – turveg og rekreasjonsområde

Sogndal kommune

Strekninga Hagelin - Nestangen

2014 Nytt anlegg Sjå eigen omtale

Rehabilitering av basseng

Sogndal kommune

Fjærland skule 2014 Rehabilitering Bassenget ved Fjærland skule har etter tilsyn frå Miljøretta helsevern vore drifta på dispensasjon i ein periode. Tiltaket er prioritert i kommunen sin økonomiplan 2013 – 2016. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet.

Lysløype langrenn Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve Rehabilitering Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad.

Klubbhus Sogndal Båtlag

Skrivar-holmen

Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad

Treningssenter Sogndal Fotball AS

Fosshaugane Campus

Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Garderobar Sogndal Fotball AS

Fosshaugane Campus

Nytt anlegg Tiltaket er ferdig Fornying av søknad Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Ridehall Sogndal Ride- og Køyreklubb

Kaupanger Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Det har ikkje tidlegare vore søkt om midlar, men har ikkje idrettsfunksjonell godkjenning. Det kan vere aktuelt å søkje om midlar til vidare utvikling av anlegget.

Alpinanlegg – ny heis Rindabotn

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 Nytt anlegg Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Alpinanlegg – ny nedfart Rindabotn

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 Nytt anlegg Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Alpinanlegg – eksisterande heis

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 Rehabilitering Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Fleirbrukshall Sogna-hallen AS

Kvåle 2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den

15 ) Oppstart av arbeidt

28

Tiltak Prosjekt-eigar

Stad År15 Type Kort omtale med grunngjeving for behov regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Klubbhus Norane Idrettslag

Ylvisåker 2015 Nytt anlegg Anlegget omfattar lager til isbane/varmestove og toalett. Område er i aktiv bruk som idretts- og friområde. Is løkka vert drifta å dugnad. For å lette vedlikehaldet og samstundes auke attraktiviteten for området er eit klubbhus viktig. I tillegg til plass for oppbevaring av poleringsmaskin m.m., vi ei varmestove og toalett møte brukarane sine behov. Tiltaket kan dekke både organisert og uorganisert aktivitet.

Ski-stadion - klubbhus

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen.

Ski-stadion m/sprint-løyper

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen.

Skiskyttarstadion Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen.

Rehabilitering av langrennsløyper

Sogndal Skisenter

Hodlekve 2016 Rehabilitering Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen.

Sanitæranlegg Sogndal Turlag

Grøssete 2015 Nytt anlegg Tilbygg til turlaget si hytte. Hytta har jamt aukande besøk, særleg vinterstid. Dagens løysing er ikkje tilfredsstillande og vil ikkje verte forlenga når noverande leigeavtale går ut.

Tursti Skeids-dalen Beite- og Utmarkslag

Fjærland 2013 Nytt anlegg 4 km lang tursti – del av eit større prosjekt som skal leggje til rette for fri ferdsel ved og delvis i Jostedalen Nasjonalpark med opparbeiding av parkeringsplassar, oppatt-føring/nybygging av bruer og rydding av stiar.

Kunstgras med IR undervarme – to delprosjekt: - Kunstgras - IR undervarme

Sogndal Fotball AS

Fosshaugane Campus

2012 Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Prosjektet er eit forsking-prosjekt saman med NFF og departementet om oppbygging med ny undervarme (IR-varme – infraraud varme) Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

Garderobe Kaupanger Idrettslag

Kaupanger 2014 Nytt anlegg Utvide dagens klubbhus med nytt garderobeanlegg. Laget har i dag dispensasjon grunna dårlege/ små garderobar

Klubbhus Kaupanger Idrettslag

Kaupanger 2014 Nytt anlegg/ rehabilitering

Utviding av klubbhuset (bygd på nytt garderoveanlegg) og oppussing av eksisterande klubbhus

Kunstgras Kaupanger Idrettslag

Kaupanger 2012 Nytt anlegg Forskingsprosjekt i samarbeid med NFF og departementet om å legge kunstgras direkte på eksisterande naturgrasbane. KIL har mange lag i aldersbestemt fotball + to herrelag og to damelag, og har behov for betre treningstilhøve, samt areal for uformell aktivitet for barn og unge. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste).

29

Tiltak Prosjekt-eigar

Stad År15 Type Kort omtale med grunngjeving for behov

Rulleskiløype Sogndal Skisenter AS og Sogndal IL

Hodlekve 2016 Nytt anlegg Asfaltert rulleskiløype med lys. Lengde 2 km. Plassering på same stad som eksisterande langrenns-anlegg. Den asfalterte løypa vil i all hovudsak følgje eksisterande langrennsløype.

Orienteringskart Fjærland IL Sogndal IL

Fjærland 2014 Nytt anlegg Kartet er planlagt utarbeidd i samband med Fjord-O West sitt o-løp i Bøyadalen i 2014. Tiltaket kan og sjåast i samanheng med tursti prosjektet i same området.

Nærmiljøanlegg Fjordstien – leike- og aktivitetsområde med treningsapparat

Sogndal kommune

Strekninga Nestangen - Hagelinnesa

2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale

Fjordstien – Aktivitetsområde med klatrevegg

Sogndal kommune

Strekninga Nestangen - Hagelinnesa

2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale

Ball/klatrevegg Vestre Leite grendalag

Rutlin 2015 Nytt anlegg

Skøytebane Vestre Leite grendalag

Rutlin 2015 Nytt anlegg

Sykkelløype Norane Idrettslag

Ylvisåker 2015 Nytt anlegg

Skatearena Norane Idrettslag

Ylvisåker 2015 Nytt anlegg

Ballbane Eidsgrenda Vel

Eide 2014 Rehabilitering Drenering og utskifting av masse/ planering for skøyteis.

Tursti Eidsgrenda – museet

Eidsgrenda Vel

Eide 2014 Rehabilitering Utbetring av turstien, der det i dag ikkje er mogleg å kome fram med rullestol/barnevogn. Tiltaket vil gje ein god samanhengande veg frå Eidsgrenda til Amla.

8.2 Økonomisk oversyn i handlingsprogrammet 2013 – 2016 Tiltaka er nærare omtala i pkt. 8.1 og 8.4. Tiltaka er ikkje prioriterte Tiltak som er merka med *, kan ikkje få spelemidlar før tidlegast i 2018, men summane er ført året for byggestart. For tiltak som er ferdige, er summane ført opp i 2014. Definisjonar: km = kommunale midlar, sm = spelemidlar, pm = private/eigne midlar Ordinære anlegg for idrett og friluftsliv Anleggstype Prosjekteigar Stad Bygge

start Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner

2014 2015 2016 km sm pm km sm pm km sm pm Kunstgras-bane

Sogndal kommune

Kvåle 2010 50x65 16 1900 1267 633

Løpebane/ kunststoff-dekke

Sogndal Fotball AS

Kvåle 2013 2 537 700 1 837

Sanitæranlegg og sykkel-parkering

Sogndal kommune

Fjordstien 2013 17 250 166 84

Turveg og rekreasjons-område

Sogndal kommune

Fjordstien 2014 2 100 1 400 700

Basseng * Sogndal kommune

Fjærland 2014 80 m2 18 1 400 466 934

Lysløype langrenn

Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve 2010 825 m 382 133 249

Klubbhus Sogndal Båtlag

Skrivar-holmen

2009 146 m2

1 721 574 1 147

Trenings-senter *

Sogndal Fotball AS

Fosshaugane Campus

150 m2

3 100 700 2 400

16 I budsjettet er det sett av kr. 100 000 pr. år i driftsmidlar til anlegga på Kvåle. 17 I økonomiplane er det sett av kr 25 00 til drift i 2015 og frå 2016 kr. 100 000 årleg til Fjordstien. 18 Dette er teknisk oppgradering og vil ikkje føre til auka driftskostnader

31

Anleggstype Prosjekteigar Stad Byggestart

Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner

2014 2015 2016 km sm pm km sm pm km sm pm Garderobar *

Sogndal Fotball AS

Foss-haugane Campus

1 600 500 1 100

Ridehall * Sogndal Ride- og Køyreklubb

Kaupanger

Alpinanlegg – heis ny*

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 1 62519 6 917 1 000 5 917

Alpinanlegg – nedfart *

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 1 450 483 967

Alpinanegg – rehab. heis

Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2013 1 850 617 1 233

Fleirbrukshall *

Sognahallen AS

Kvåle 2015 900 30 000 9 000 21000

Klubbhus Norane IL Ylvisåker 2015 30 500 250 250 Ski-stadion – klubbhus *

Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve 2016 3 100 1 040 2 060

Ski-stadion m/sprint-løyper *

Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve 2016 2 100 700 1 400

Skiskyttar-stadion *

Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve 2016 2 100 700 1 400

Rehabilitering langrenns-løyper *

Hodlekve Skisenter AS

Hodlekve 2016 600 200 400

Sanitæranlegg Sogndal Turlag

Grøssete 2015

Tursti Skeidsdalen Beite- og Utmarkslag

Fjærland 2013 300 150 150

Kunstgras *

Sogndal Fotball AS

Foss-haugane Campus

2012 65 – 115 m

7 212 2 200 5 012

IR undervarme Sogndal Fosshaugane 2012 65 x 3 450 700 2 750

19 Samla for alle 3 prosjekta i regi av Sogndal Skisenter. Driftsinntekter er 1.2 mill. kroner og netto driftsutgifter kr. 325 000.

32

Anleggstype Prosjekteigar Stad Byggestart

Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner

2014 2015 2016 km sm pm km sm pm km sm pm * Fotball AS Campus 115 Garderobe Kaupanger

Idrettslag Kaupanger 2014 40 3 014 900 1 000 1 114

Klubbhus Kaupanger Idrettslag

Kaupanger 2014 20 2 800 930 1 870

Kunstgras * Kaupanger Idrettslag

Kaupanger 2012 4 162 1 387 2 775

Rulleskiløype Sogndal Skisenter AS

Hodlekve 2016 2 km 4 000 1 300 2 700

Orientringskart Fjærland IL Sogndal IL

Fjærland 2014 0 190 63 127

Nærmiljøanlegg Anleggstype Prosjekteigar Stad Byggestart Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner 2014 2015 2016 km sm pm km sm pm km sm Pm Leike- og aktivitets-område

Sogndal kommune

Fjordstien 2015 600 300 300

Aktivitets-område med klatrevegg

Sogndal kommune

Fjordstien 2015 600 300 300

Ball/klatre-vegg

Vestre Leite grendalag

Rutlin 2015 180 90 90

Skøyebane Vestre Leite grendalag

Rutlin 2015

Sykkelløype Norane IL Ylvisåker 2015 1 95 48 47 Skatearena Norane IL Ylvisåker 2015 2 220 110 110 Ballbane Eidsgrenda

Vel Eide 2014 60 30 30

Tursti Eidsgrenda Vel

Eide 2014 50 25 25

8.3 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde. Men nærmiljøanlegg er meint berre utandørsanlegg.20 Grunnlag for tilskot er avgrensa oppover til kr. 600 000. Nedre godkjende kostnads-ramme er kr. 50 000. Ein kan søkje om tilskot på inntil 50 % av godkjend kostnad. Maksimalt tilskot pr anleggseining er kr. 300 000. Nedre beløpsgrense for godkjend kostnad er kr. 50 000 (tilskot kr. 25 000). Til utandørs kunstisflate kan ein gje tilskot på inntil 50 % av godkjend kostnad, maksimalt kr. 1 2000. Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr. 600 000 skal vere del av ein vedteken kommunal plan som omfattar idrett og fysisk aktivitet. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet bør gjerast i samsvar med vedtekne mål, og difor bør òg mindre nærmiljøanlegg vere omtala i ein kommunal plan. Det kan berre søkjast om tilskot til inntil tre anleggseiningar innanfor same anleggsstad. Maksimalt tilskot til ein anleggsstad kan såleis vere inntil kr. 900 000.

Foto: Gjertrud Birkenes

20 Kulturdepartementet – Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2013.

Foto: SIL O-gruppa I Sogndal kommune er mellom anna desse prosjekta aktuelle som nærmiljøtiltak i tillegg til dei som er omtala i handlingsprogrammet: - Merking av turstiar og

informasjonstavler i sentrum om turar og turløyper med utgangspunkt i Sogndal som regionsenter og skulesenter. Informasjon om kvar det er lagt til rette for funksjonshemma.

- Folkestien Eidsgrenda – museet. - Nærmiljøanlegget til Eidsgrenda Vel. - Aktivitetsløype Kaupanger. - Turstiar Kaupanger – tilrettelagde for

fleire brukargrupper og nivå. - Buldre/klatrevegg på Rutlin leikeplass. - Skatepark i sentrum. - Parkområde Kaupanger (trampoline/

skating). Ei gruppe ungdomar har skipa Sogndal Skateboard Klubb og har sett i gang eit arbeid for å byggje skatepark i sentrum. Dei har gjort avtale om plassering på Kvåle (skuleområdet), og første steg er å få bygd ein skateramp 4x7 meter. 8.4 Omtale av større

utbyggingsprosjekt i handlingsprogrammet

8.4.1 Fjordstien Prosjektet omfattar 1. Leike- og aktivitetsområde med

treningsapparat 2. Badeplass m/sand og sitjeområde 3. Rekreasjon/pauseområde med

sitjeplassar

34

4. Jogge/turveg 5. Aktivitetsområde med /sitjeplass 6. Buldrepark og aktivitetsområde 7. Aktivitetsområde/liten klatrevegg. Turveg kan vere nærmiljøanlegg avhengig av lengde/dekke – elles ordinært anlegg. Buldrevegg og klatrevegg er nærmiljø- anlegg. Pkt. 1 kan verte nærmiljøanlegg avhengig av type apparat. Dei andre delprosjekta vil ikkje kunne få spelemidlar. 8.4.2 Fleirbrukshall på Kvåle Prosjektet er etablert i eit samarbeid mellom Sogndal Idrettslag, Sogndal Fotball og Sognahallen. Kommunen er gjennom fleire møte orientert om arbeidet. Sogndal idrettsråd støttar prosjektet. Behovet for ein hall har gradvis auka i dei seinare åra, og vi ser utviklingstrekk som peikar i same retning: - Sogndal Idrettshall har svært høg

utnytting, og her er det vanskeleg for nye grupper å kome inn.

- Fleire av SIL sine grupper har vakse ut av dei rammene som bruk av gymsalar set. Nye generasjonar spør etter nye treningsopplegg og nyskapande idrett.

- Handballgruppa har flytta ut av Sognahallen for å satse på ein meir spesialisert handball.

- Sognahallen har stor etterspurnad som fotballhall i full storleik. Dette set grenser for kor stort tilbodet vert for andre idrettar.

- Med auka fotballbruk kan ein og redusere det ressurskrevjande skifte mellom handballgolv og grasmatte.

Det er gjennomført behovsanalyse mellom brukarane. Anlegget er planlagt plassert ved Kvåle stadion. 8.4.3 Utbygging av Sogndal Skisenter Alpinanlegget i Hodlekve vart bygd på slutten av 1970-talet. Anlegget vart utbygd med eit skitrekk av typen Poma H-modell og to nedfartsløyper. Etter kvart er desse utvida med fleire løyper og komplett lysanlegg. Anlegget i Hodlekve ligg i eit av dei mest snøsikre områda i fylket, og har normalt hatt lange sesongar med nokre unnatak. Skitrekket er i dag nedslitt og til tider har dette ført til problem med sikker

drift. Sogndal har opparbeidd seg eit godt rykte, for mellom anna frikøyring, på grunn av det flotte fjellområdet vi har i området rundt anlegget. Anlegget slik det ligg i dag, har for liten kapasitet, og styret i skisenteret har vedteke at anlegget må byggjast ut for å gje dei mange brukarane eit betre tilbod. Området er no regulert og sikrar nytt areal til utviding av anlegget. 8.4.4 Vidareutvikling av Kaupanger

idrettspark Årsmøtet i KIL har vedteke å starte arbeidet med vidareutvikling av Kaupanger Idrettspark. Bakgrunnen for dette er: - KIL sitt damelag spelar no i 1. divisjon,

KIL har som mål å satse på damefotball og har i dag dispensasjon frå NFF for manglande fasilitetar for kampavvikling.

- Aukande aktivitet. KIL ønskjer å kombinere dette og gjere Kaupanger idrettspark både til eit kraftsentrum for damefotball i Sogn og Fjordane og ein viktig møtestad for deler av det store aktivitetsområdet i området. Dette gjeld alle former for fysisk aktivitet og omfattar mellom anna grupper som speidarane, innvandrarane og turister. Planlagde tiltak er - Utviding av dagens klubbhus med nytt

garderobeanlegg ( om lag 150 m2) for å stette krava frå NFF, universell utforming og gje betre tilrettelegging for den samla aktiviteten i området

- Utvide hovudstadion med overbygd tribune med plass til 4 – 500 tilskodarar, kiosk og speakertribune (integrert med innbytarbenkar).

- Utvide klubbhuset med ein 2. etasje på nytt garderobeanlegg og pusse opp eksisterande del.

Dei to første punkta er med i handlingsprogrammet. Utviding av klubbhuset er med langtidsprogrammet. I tillegg ligg det inne i handlingsprogrammet eit punkt om legging av kunstgras på eksisterande grasmatte Dette er eit utviklingsprosjekt i samarbeid med Sogndal Fotball og NFF.

8.5 Langtidsprogram 2013 – 2016 Langtidsprogrammet gjev eit oversyn over aktuelle oppgåver innan idrett og fysisk aktivitet som ikkje er med i handlingsprogrammet. Tiltak frå langtidsprogrammet kan flyttast over i handlingsprogrammet gjennom ein revisjon av planen. Tiltaka er ikkje prioriterte. Nærare omtale finn du i vedlegg 4. Tiltaka er ikkje kostnadsrekna.

Tiltak Lokalisering Ansvarleg Merknader Sykkelbane Kaupanger Kaupanger Idrettslag Eigenorganisert aktivitet Tribuneanlegg Kaupanger Kaupanger Idrettslag Utvikle hovudstadion med overbygd

tribune med plass til 4-500 tilskodarar, kiosk og speakertribune. Tribuneanlegg gjev ikkje rett til spelemidlar.

Utbetring og til rette-legging av aktivitet på badeplassane

Badeplassane i kommunen

Sogndal kommune

Hopp/langrenn og kombinert arena

Hjortebakkane på Kaupanger

Kaupanger Idrettslag

Opparbeiding av parkeringsplassar

Langs Rv. 5 i Sogndalsdalen og klatrefeltet i Kvam.

Sogndal kommune Jf. framlegg til kommuneplanen sin arealdel om tilrettelegging for friluftsliv. Opparbeiding av parkeringsplassar gjev ikkje rett til spelemidlar.

Betre tilrettelegging på Nærestad friområde

Sogndalsdalen Sogndal kommune

Barsnesfjorden rundt Innspel i samband med kommuneplanen. Fjærland ridebane Fjærland Fjærland skysslag Nytt asfaltdekke på gocart bane

Vestreim NAF Motorsport Indre Sogn

Kunstgras på grusbane

Ylvisåker Norane Idrettslag

Fleirbruksbane Ylvisåker Norane Idrettslag Behov for fornying av dekke. Idrettshall Ylvisåker Norane Idrettslag Flytting av lysløype Øvstedalen Norane Idrettslag Sykkelcrossløype Rutlin Vestre Leite grendalag Turløype med utandørs treningspark

Vikane Prosjekteigar er ikkje avklara

Innspel i samband med kommuneplanen sin arealdel.

Treningspark Vikane – inste parkeringsplassen ved badeplassen

Prosjekteigar er ikkje avklara

Innspel i samband med kommuneplanen sin arealdel.

Fjell- og fjordsportsenter

Dampskipskaia i Sogndal

Bratt Moro AS Tiltaka gjev ikkje rett til spelemidlar.

Skatepark Sogndal sentrum/Kvåle Sogndal Skateboard klubb Innandørs skytebane Sogndal skyttarlag Lokalisering og samarbeidspartar er ikkje

avklara. Innandørs skytebane Sogndal Miniatyr-

skyttarlag Lokalisering og samarbeidspartar er ikkje

avklara. Terrengsykkelbane Kaupanger Sogn Terrengsykkel Det er etablert kontakt med grunneigarane

og gjennomført dugnad på stiane i området.

8.6 Oversyn over planlagde aktivitetar i perioden Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i all hovudsak ein plan som gjeld utbygging av anlegg som skal fremje fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I tillegg er det her laga eit oversyn over planlagde aktivitetar i perioden. Nokre av desse er ny, nokre er ein del av den daglege drifta i kommunen og dei fleste er meir utførleg omtala i andre plandokument. Føremålet med oversynet er å synleggjere dei aktivitetane som alt finst og dei som vil verte sett i gang i kommunal regi i tillegg til den aktiviteten som skjer i lag og organisasjonar. Omfanget av den organisasjonsbaserte aktiviteten går fram av vedlegg 3. Tiltak Ansvar Referanse/merknader Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar satse på nyskapande friluftsliv i samsvar med arealdelen av kommuneplanen.

Rådmannen Økonomiplan 2014-2017 Eitt av dei høgst 10 prioriterte områda i planen. De er sett av midlar i budsjettet for 2014.

Skulane i Sogndal skal systematisk gjennomføre dagleg fysisk aktivitet for alle elevane frå 1.-10. klasse.

Skulane i kommunen Strategisk skuleplan for grunnskulen i Sogndal 2014-2017.

Barna i SFO skal vere fysisk aktive gjennom å delta i ulike idretts- og friluftsaktivitetar, formings og byggeaktivitetar.

Skulane i kommunen Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune 2010 -2013.

Barna i barnehagen skal vere fysisk aktive kvar dag.

Barnehagane i kommunen Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen 2011 – 2014.

Ungdomsbasen – lågterskel tilbod med vekt å fysisk aktivitet retta mot barn og unge.

Tenesteeining barn og unge Del av eininga sitt ordinære tilbod.

Tilbod om treningsturar kvar veke for busette flyktningar.

Flyktningtenesta i samarbeid med Røde Kors.

Målet er å delta i «til topps på Galdhøgpiggen».

Sogn Frisklivssentral – omfattar kommunane Leikanger, Luster og Sogndal

Tenesteeining helse og sosial Føremålet er å hjelpe og støtte personar som ønskjer å endre levevanar og førebyggje livsstilssjukdomar.

Folkehelse og førebyggande helsearbeid i Sogn er eit samarbeid mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster

Prosjektleiar og styringsgruppa Prosjektet har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale skilnader i helse.

Trening for vaksne og eldre på Sogndal Omsorgssenter

Tenesteeining pleie og omsorg Del av eininga sitt ordinære tilbod.

Skilting av turvegar i samarbeid med grunneigarar og frivillige organisasjonar

Folkehelsekoordinator. «Vestlandsprosjektet for merking og gradering av turløyper».

Sognefjordvegen – eit folkehelseprosjekt på tvers – eit samarbeid mellom kommunane Sogndal, Leikanger og Luster saman med frivillige organisasjonar.

Prosjektleiar og styringsgruppe Føremålet er å etablere ein samanhengjande turveg gjennom dei tre kommunane frå Sognefjellet til Hella basert på gamle ferdselsvegar.

Aktivitetstilbod til psykisk utviklingshemma

Samarbeid med Røde Kors og studentar på høgskulen

Utvikling av nye tiltak for ungdom.

Ungdomsrådet og tenesteeining barn/unge.

Ungdomsrådet hadde fleire innspel til planarbeidet og ønskjer sjølv å vere med å utvikle desse.

Parkeringsplassar i samband med utfartsområde.

Tenesteeining kommunalteknikk

Kommuneplanen sin arealdel. Tiltak vil verte vurdert i samband med den årlege

37

Tiltak Ansvar Referanse/merknader budsjetthandsaminga.

Vintervedlikehald av gangvegar og stiar

Tenesteeining kommunalteknikk

Tiltaket vil verte vurdert i samband med den årlege budsjetthandsaminga.

Tilskot til leikeplassar Tenesteeining kultur Tiltaket vil verte vurdert i samband med den årlege budsjetthandsaminga.

Gjennomføre tiltak i Sykkelplan for Sogndal sentrum.

Tenesteeining kommunalteknikk

Tiltak vert vurdert og prioritert i samband med den årlege budsjetthandsaminga.

Gjennomføre tiltak i Plan for oppfølging og utbygging av gangvegar/stiar og grøntkorridorar i Sogndal sentrum

Tenesteeining kommunalteknikk

Tiltak vert vurdert og prioritertert i samband med den årlege budsjetthandsaminga.

Gjennomføring av tiltak i trafikktryggingsplanen. Tiltaka vil vere ein viktig del av ein infrastruktur som òg skal leggje til rette for fysisk aktivitet.

Tenesteeining kommunalteknikk

Tiltak vert prioritert kvart år i økonomiplanen.

Betre informasjon om tilbod og moglegheiter for fysisk aktivitet på kommunen si nettside.

Støtteeining ikt/tenestetorg Dette gjeld særskild lågterskelbod og informasjon om turmoglegheiter i nærmiljøet.

Møte med idretts- og friluftsorganisasjonane.

Kommunalsjef for oppvekst og kultur

Det ver gjennomført halvårige møte i samband med rullering av idrettsplanen (vår) og søknad om spelemidlar (haust).

38

9 OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING – ØKONOMI

9.1 Sikring av areal Alle tiltaka i handlingsprogrammet ligg på område som er regulert til føremålet. Prosessen med grunnerverv i samband med Fjordstien er under arbeid, og skjøn i tingretten vil liggje føre innan utgangen av 2013. 9.2 Gjennomføring Dei prosjekta kommunen har ansvaret for, vil verte innarbeidd som årlege resultatmål i økonomiplan/budsjett. Dei aller fleste tiltaka er det organisasjonane som har ansvaret for. Nokre av anlegga i handlingsprogrammet er ferdigstille i førre periode, men er overførte til inneverande periode fordi søknad om spelemidlar er sendt, men ventar på løyving. For nye tiltak i handlingsprogrammet ligg det føre planar, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Tiltaka i handlingsprogrammet er ikkje prioriterte. Prioritering mellom dei ulike tiltaka skjer i samband med den årlege handsaminga av søknader om spelemidlar. Desse tiltaka må vere med i handlingsprogrammet for å verte prioritert. Nærmiljøanlegg kan takast inn i handlingsprogrammet ved den årlege rulleringa av planen. Prosjekt frå langtidsprogrammet kan takast inn i handlingsprogrammet ein revisjon av planen. Tiltak som heller ikkje er med i langtidsprogrammet, kan òg takast inn i handlingsprogrammet ved ein revisjon dersom dei er i tråd med planen sine mål. 9.3 Økonomi og finansiering Dei kommunale prioriterte prosjekta må innarbeidast i kommunen sin økonomiplan. Moglege søknader om kommunalt tilskot til andre prosjekt, vil verte handsama i samband med økonomiplanen. Spelemidlane vil vere ein viktig finansieringsordning for dei prosjekta som

kvalifiserer for slike tilskot. Staten ved Miljøverndepartementet har òg ei tilskotsordning som kan nyttast for fleire tiltak retta mot fysisk aktivitet og friluftsliv. Kommunen vil stille garanti i samsvar med forskrift om tilskot til anlegg og fysisk aktivitet. Dette gjeld alle typar fleirbruks- hallar, alpinanlegg, golfanlegg, motorsportanlegg, kunstisbane og rideanlegg. I handlingsprogrammet gjeld det for følgjande tiltak: Sogndal Skisenter, fleirbrukshall på Kvåle og ridehallen på Kaupanger. 9.4 Bygging og opprusting av

leikeplassar Ordninga med spelemidlar kan ikkje nyttast til ordinære leikeplassar for mindre barn. Med unnatak av leikeplassar i tilknyting til skular og barnehagar vert desse i all hovudsak bygd og drifta av grendalag/leikeplassnemnder. Fleire av leikeplassane er i dårleg stand, og det vert lagt til rette for nye bustadområde der det er krav til nærleikeplassar (for dei minste) og leikeareal/aktivitetsareal for større barn. Dei siste kan verte definert som nærmiljøanlegg avhengig av kva dei inneheld. Kommunen har tidlegare hatt ein årleg tilskotssum på kr. 25 000 til dette. Denne ordninga vart avvikla for nokre år sida, og søknader om tilskot til leikeplassar vert heller ikkje handsama i samband med tildeling av kulturmidlar. Det har kome fleire innspel i samband med planarbeidet om at kommunen bør innføre ei slik ordning att, og at tilskotet bør aukast. 9.5 Konsekvensar ved brot på krav Kommunen skal til ei kvar tid ha oversyn over status for alle anlegg bygde med offentlege tilskot. Lag og organisasjonar pliktar å melde endringar i vilkår eller teknisk tilstand for alle nemnde anlegg i denne planen til kommunen. Anlegg som er delfinansiert av spelemidlar, skal vere opne for idretts-aktivitet i 40 år frå ferdigstilling. Kravet gjeld både for nybygg og rehabilitering.

39

Anlegget må vere funksjonelt for den aktiviteten det er bygd for. Dersom anlegget vert mellombels stengd for 3 månader eller meir, pliktar anleggseigar å orientere departementet i forkant av stenging . Dersom den framtidige drifta av anlegget er truga skal anleggseigar orientere departementet om dette. Desse pliktene har òg kommunen. 10 VIL DU VITE MEIR? Kjelde for meir informasjon om idrett og fysisk aktivitet (nasjonalt) www.idrettsanlegg.no Kjelde for meir informasjon om folkehelse (nasjonalt) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Folkehelse.html?id=10877 http://www.shdir.no/kommunehelseprofiler På Sogndal kommune si heimeside finn du m.a.:

• oversikt over alle lag og organisasjonar med kontaktperson

• omtale av dei største idrettsanlegg • omtale av turløpar • omtale av badeplassar • Omtale av fiskeplassar

Gå til www.sogndal.kommune.no for meir lokal informasjon. Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse: http://www.sfj.no/cmspublish.nsf Kjelder for meir informasjon : www.sogndal.vgs.no www.hisf.no www.sogndal.fhs.no www.sogndalidrettslag.no www.kaupangeridrettslag.no www.noraneidrettslag.no www.fjærlandidrettslag.no www.idrettsenteret.no (her finn du og Sognahallen) www.hodlekve.no www.fjellsportfestivalen.no

Foto: Tor Yttri

Dette MÅ du vite! 1. Alle tiltak det skal søkjast om spele

midlar til, må vere med i ein kommunal plan.

2. Nokre tiltak må òg vere med i ein regional plan.

3. Ta difor kontakt med kommunen tidleg i planfasen.

4. Pass på at alle vedlegg er med når du sender søknaden.

5. Hald søknadsfristen 1. oktober 6. Idrettsfunksjonell førehands-

godkjenning skal liggje føre før søknaden vert sendt fylkeskommen 15. januar (anten frå kommunen eller departementet avhengig av type anlegg).21

7. Departementet har 2-3 månaders sakshandsamingstid.

8. Idrettsfunksjonell førehands- godkjenning må liggje føre før bygge- arbeidet tek til.

Kommunen legg opp til to årlege informasjonsmøte om spelemidlar.

21 Sjå vedlegg 1 – Definisjonar.

VEDLEGG 1. DEFINISJONAR Forklaringane er henta frå Kulturdepartementet sine rettleiarar ’Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet’ og ’Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidler til anlegg og friluftsliv’. Idrett Med idrett vert meint aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet vert meint eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, inkludert friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Friluftsliv Miljødepartementet definerar friluftsliv som opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøendring og naturopplevingar. Kulturdepartementet har valt å la friluftsliv inngå i omgrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I fordelinga av spelemidlar opererar departementet med slik klassifisering av idrettsanlegg: - Nærmiljøanlegg - Ordinære anlegg - Nasjonalanlegg. Nærmiljøanlegg (NA) Med nærmiljøanlegg meiner ein anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet. I hovudsak ligg desse anlegga i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde. Med nærmiljøanlegg meiner ein berre utandørsanlegg. Ordinære anlegg (OA) Med ordinære anlegg meiner ein anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Rehabilitering av eit anlegg er ein istandsetjing av anlegget som skal gi vesentleg funksjonell og bruksmessig standardheving i høve til dagens situasjon. Rehabilitering vil som regel bety inngrep i strukturen eller utforminga av anlegget, for å tilpasse det til nye funksjonar og bruksområde. Det er viktig at slik

rehabilitering vert sett i ein planmessig samanheng i kommunal plan for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Nasjonalanlegg Nasjonalanlegg er anlegg som tilfredstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale meisterskap og konkurransar. Anlegg for friluftsliv i fjellet Departementet opererar ikkje med ein bestemt definisjon her, men seier at: Der ikke annet er bestemt gjelder de generelle vilkårene for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg. Friluftsområde og friområde. Omgrepet ”Friluftsområde og friområde” er nemningar på grøne områder som er tilgjengeleg for ålmenn fri ferdsel. Friluftsområde (FLO) Friluftsområde er store, ofte uregulerte områder som i hovudsak er i privat eige, og som er omfatta av allemannsretten. Det er ikkje krav om parkmessig opparbeiding, berre tilrettelegging for bruk. Området vert brukt til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanen sin arealdel er friluftsområde ofte vist som landbruk, natur- og friluftsområde (LNF-område) I reguleringsplansamanheng kan det avsetjast friluftsområder jf. pbl § 12-5, nr. 5. Grønstruktur Dette er avgrensa område med særskilt tilrettelegging og opparbeiding for allmenn rekreasjon og opphald. Grønstruktur kan vere erverva, opparbeida og vedlikehalde av kommunen. Men kan og vere eigd, opparbeida og vedlikehalde av andre, t.d. grendelag eller idrettslag. Dette kan vere parkanlegg, badeplassar, turvegar, leikeplassar, nærmiljøanlegg og lysløyper. I kommunen sin arealplan kan grøn-struktur òg vere del av byggeområde på plankartet. I reguleringsplanar er grønstruktur ein eigen arealkategori. (jf.pbl § 12-5, nr. 3). Nærmare føresegner for grønstruktur kan gjerast i tråd med pbl § 12-7, nr.1.

41

Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning22 Planar for anlegg som det vert søkt om tilskot til, må på førehand vere idretts- funksjonelt godkjende av departementet eller kommunen. Dette gjeld både nybygg, rehabilitering og ombygging. Ein skal gjennomføre idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning for å sikre behovsretta og gode idrettsfunksjonelle løysingar og for å sikre at estetiske og miljømessige tilhøve vert varetekne på ein god måte.

Foto: Tor Yttri 22 Kulturdepartementet - Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2013.

Førehandsgodkjenninga må liggje føre før byggjearbeidet vert sett i gang. Godkjenninga gjeld i to år. Innan dette tidspunktet må arbeidet vere sett i gang. Godkjenninga kan fornyast. Godkjenning gir ikkje garanti for tilskot. Kva for anlegg som skal godkjennast av departementet og kva kommunen kan godkjenne, går fram av føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet frå departementet. Føresegnene vert oppdatert kvart år

VEDLEGG 2 OVERSYN OVER EKSISTERANDE IDRETTS- OG FRILUFTSANLEGG

NR Namn Kategori Type Eigar 01 Almerinden tursti Friluftsliv Tursti 02 Amla badeplass Friluftsliv Badeplass Amble gård 03 Bjedlastølen – Årvollåsen Friluftsliv Tursti 04 Bjelde ATV-bane Motorsport Bjelde Gard 04 Bjelde Putballbane Putball Bjelde Gard 04 Bjelde Terrengsykkelbane Sykkel Bjelde Gard/Sogn

Cykleklubb 05 Breisete o-kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 06 Distad – Fjellstølen tursti Friluftsliv Tursti 07 Distasanden badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 08 Eidet badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 09 Endrefjellet tursti Friluftsliv Tursti 10 Fjærland – Sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Fjærland IL 11 Fjærland Skule Aktivitetsal Gymnastikksal Sogndal kommune 11 Fjærland Skule Bad og

symjeanlegg Symjeebasseng Sogndal kommune

11 Fjærland Skule Fotballanlegg Fotball grusbane Fjærland IL 11 Fjærland Skule Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Fjærland IL 11 Fjærland Skule Skianlegg Skiløype Fjærland IL 12 Fjærland skytebane Skyteanlegg Skytebane 100 m Fjærland skyttarlag 12 Fjærland skytebane Skyteanlegg Skytebane 300 m Fjærland skyttarlag 13 Folkesti Vikane Friluftsliv Tursti 14 Folkesti ”Stigen” Friluftsliv Tursti 15 Folkesti museet Friluftsliv Tursti 16 Folkesti sentrum Friluftsliv Tursti 17 Fosshaugane Kart Nærmiljøkart Sogndal IL 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg Fotball grasbane Sogndal fotball 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg Grusbane. (endrar

status i 2009) Sogndal fotball

18 Fosshaugane stadion Squashanlegg Squashall Sogndal fotball 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg Flomlysanlegg Sogndal fotball 18 Fosshaugane stadion Idrettshus Tribuneanlegg Sogndal fotball 18 Fosshaugane Campus Friluftsliv Tursti Sogndal IL 19 Fretland – Hundsvatnet Friluftsliv Tursti 20 Furuli ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke/skøyteis Sogndal kommune 20 Furuli balløkke Aktivitetsanlegg Ballbinge Leikeplassnemnda i

Furuli 21 Geitabotn tursti Friluftsliv Tursti 22 Grøssete turhytte Friluftsliv Overnattingshytte Sogndal turlag 23 Haukåsen o-kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 24 Hodlekve lysløype Skianlegg Skiløype Hodlekve Skisenter A/S 24 Hodlekve skisenter Skianlegg Alpinanlegg Hodlekve Skisenter A/S 24 Hodlekve – SIL hytta Idrettshus Idrettshus Sogndal IL 25 Hundsvatnet – Nuken Friluftsliv Tursti 26 Hølsete - Turrli Friluftsliv Tursti 27 Hølsete – Nuken Friluftsliv Tursti 28 Jordal – Heimastølen tursti Friluftsliv Tursti 29 Kaupanger ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 30 Kaupanger båthamn Friluftsliv Småbåthamn Kaupanger Båtlag 31 Kaupanger motorsenter Motorsportanlegg Motorsport/ATV/Goka

rtbane NAF motorsport

32 Kaupanger skule Aktivitetssal Gymnastikksal Sogndal kommune 32 Kaupanger skule Fotballanlegg Fotball kunstgras Sogndal kommune 32 Kaupanger skule Skyteanlegg Miniatyrbane ( inne) Sogndal kommune

43

NR Namn Kategori Type Eigar 33 Kaupanger skule – o-kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 34 Kaupangerskogen lysløype Skianlegg Skiløype Kaupanger IL/Sogndal

IL 35 Kaupangerskogen o-kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 36 Kjørnes ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 36 Kjørnes balløkke Aktivitetsanlegg Ballbinge Kjørnes Vel 37 Kaupanger idrettspark Fotballanlegg Fotball grasbane Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Fotballanlegg Fotball kunstgras Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Friidrettsanlegg Delanlegg fridrett Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Aktivitetsanlegg Balløkke Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Skianlegg Hoppbakkar Kaupanger IL 38 Kvåle skule Aktivitetsanlegg Ballbinge Sogndal kommune 38 Kvåle Tribunebygg Idrettshus Garderobe/gymmsal Sogndal fotball 39 Leirviki badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 40 Lindesvoi tursti Friluftsliv Tursti 41 Miniatyrskytebane – Ylvisåker Skyteanlegg Skytebane ( inne ) Norum skyttarlag 43 Mundal – Fjellstølen tursti Friluftsliv Tursti 44 Mundal – Geiskjelflatane tursti Friluftsliv Tursti 45 Nesahaugen Friluftsliv Tursti 46 Nornes ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 47 Nærestad badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 48 O-kart Hodlekve Kart Orienteringskart Sogndal IL 49 Rutlin ballplassar Aktivitetsanlegg Balløkke/skøyteis Sogndal kommune 50 Røvhaugane ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 50 Røvhaugane o-kart Kart Nærmiljøkart Sogndal IL 51 Sil – tribuna Idrettshus Idrettshus Sogndal fotball 52 Skjeldestad – Skarsbø Friluftsliv Tursti 53 Skrivarholmen båthamn Friluftsliv Småbåthamn Sogndal Båtlag 54 Sogn Ridehall Rideanlegg Travbane/ridebane Sogn Ridehall AS 55 Sognahallen Idrettshus Trening – og

kursenter Sognahallen A/S

55 Sognahallen fotballhall Fotballanlegg Storhall 100x60 Sognahallen A/S 55 Sognahallen, Aeribic hall Fleirbrukshall Idrettshall ( liten ) Sognahallen A/S 55 Sognahallen, Innandørs

sprintbane Friidrettsanlegg Kunststoffbane Sognahallen A/S

55 Sognahallen, klatrevegg Diverse anlegg Klatreanlegg (inne) Sognahallen A/S 55 Sognahallen, styrketrening Trening/kurssenter Idrettshus Sognahallen AS 56 Sogndal folkehøgskule Aktivitetsal Gymnastikksal Sogn Høgskulelag 56 Sogndal folkehøgskule Aktivitetsanlegg Kunstgrasbane

Sandvolley-ballbane Sogn Høgskulelag

57 Sogndal idrettshall Bad og symjeanlegg

Symjebasseng Sogn og Fjordane fylkeskommune

57 Sogndal idrettshall Fleirbrukshall Normalhall Sogn og Fjordane fylkeskommune

58 Sogndal stadion Fotballanlegg Fotball grasbane Sogndal IL 58 Sogndal stadion Friidrettsanlegg Kunststoffbane Sogndal IL 59 Stedje – Stedjeåsen tursti Friluftsliv Tursti 60 Stedje ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 61 Svartavatnet o-kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Nærmiljøanlegg Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Ballbinge Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktivitetssal Gymnastikksal Sogndal kommune 62 Trudvang skule o-kart Kart Nærmiljøkart Sogndal IL Turkart, Fjærland Kart Turkart Fjærland IL Turkart, Sogndal Kart Turkart Sogndal

44

NR Namn Kategori Type Eigar kommune/Sogndal Reiselivslag

63 Tverrdalen tursti Friluftsliv Tursti 64 Vesterland – Storehogen tursti Friluftsliv Tursti 65 Vesterland idrettsanlegg Fleirbruksanlegg Symjebasseng,

idrettshall, treningsstudio, squashbaner, golfsimulator, minigolf

Vesterland AS

66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytebane 100 m Sogndal skyttarlag 66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytebane 300 m Sogndal skyttarlag 66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytterhus Sogndal skyttarlag 67 Vikane badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 68 Viki badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 69 Våtevik ballplass Fotballanlegg Fotball grusbane Sogndal kommune 70 Ylvisåker – Sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Norane IL 70 Ylvisåker badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 70 Ylvisåker ballbane Aktivitetsanlegg Balløkke Norane IL 70 Ylvisåker båthamn Friluftsliv Småbåtnamn Sogndal kommune 70 Ylvisåker skule/klubbhus Idrettshus Idrettshus Norane IL 70 Ylvisåker stadion Fotballanlegg Fotball grusbane Norane IL 70 Ylvisåker stadion Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Norane IL 71 Øvstedalen lysløype Skianlegg Skiløype Norane IL 72 Øvstedalen skytebane Skyteanlegg 73 Øyane, lagshus Idrettshus Lagshytte Sogndal Jeger og

Sportsfiskarlag 74 Øyraflaten Friluftsliv Tursti 75 Åberge – Bjedlastølen Friluftsliv Tursti 76 Åberge – Hølsete Friluftsliv Tursti 77 Åberge – Imsedal Friluftsliv Tursti 78 Årvollåsen – Nuken Friluftsliv Tursti 79 Årøy – Hafslo Friluftsliv Tursti 80 Kaupanger kai Friluftsliv Naust/kai Indre Sogn Kystlag 81 Amla Ridesenter Ridehall/ridebane Amla Nedre 82 Jarbruene Lagshytte Jakt/fiske/friluftsliv Sogndal Jæger og

Sportsfiskarlag 83 Kaupangerskogen Treningsbane Friluftsliv Sogmdal og omland

hundeklubb 84 Kaupangerskogen Ridebane Ridebane Sogndal Ride- og

Køyreklubb 85 Kaupangerskogen Travbane Travbane Sogndal Ride- og

Travselskap AS 86 Dalaker – Store Haugmelen Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 87 Øvre Kjørnes – Loftesnesfjellet Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 88 Hafslovatnet – Årøy Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 89 Åberge – Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 90 Åsen – Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 91 Hillestad – Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal Turlag 92 Svedal – Kleiv Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 93 Togga Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 94 Hodlekve – Fagereggi – Hodlekve Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 95 Hodlekve – Fjærlandsæte –

Raunehaug Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

96 Raunehaug – Njøs Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 97 Nornes – Breidesete – Hangsete Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 98 Flatbrehytta Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 99 Lunde – Fjærland Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

45

NR Namn Kategori Type Eigar 100 Anestølen – Berge/Horpedal Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 101 Flyplassvegen – Kaupangerholten

– Flyplassvegen Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

102 Kaupanger skule – Hauståkernakken

Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

103 Dalaker – Varahei – Hungerhaug – Dalaker

Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

104 Timberlid – Hungerhaug Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 105 Festingdalen – Kyndilstjørni –

Søre Gråbrøne – Festingdalen Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

106 Festingdalen – Amlaholten – Festingdalen

Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

107 Dalaker – Øyestølen – Breisete – Dalaker

Friluftsliv Tursti Sogndal turlag

108 Flyplassen – Dueskarhøgdi Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 109 Grøssete Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 110 Fosshaugane Campus, Hall m/garderobe Fleirbrukshall, stor Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Squashanlegg Squash hall Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Sykkelsal Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Hall for

dans/aerobic Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS

110 Fosshaugane Campus Fasilitet Klubblokale Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Uthaldssal Fleirbrukshall Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Treningsstudio Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS 111 Kaupanger kai Aktivitetsanlegg Ballbinge Amlabukti grendalag 112 Bøyaøyri Aktivitetsanlegg Ballbinge Fjærland idrettslag 113 Kvåle Aktivitetsanlegg Sandvolleyball Sogndal IL. 114 Drogi Friluftsliv Tursti/Folkesti 115 Hagelin/Stedjeberget Friluftsliv Turveg/kultursti 116 Kvam/Ølnes Friluftsliv Utandørs klatrefelt Sogndal klatreklubb 117 Øyane Friluftsliv Badelagune Kommunen 118 Fjærland Friluftsliv Tittetårn Statens vegvesen 011 Fjærland skule Nærmiljø Aktivitetsanlegg Sogndal kommune 024 Hodlekve o-kart Kart Orientringskart Sogndal IL

Tala syner til tal på kartvedlegg 8 til 12, eksisterande anlegg Fosshaugane Stadion og Sognahallen har status som fylkesanlegg. Dei andre anlegga er kommunale. Turstiane ligg i alle hovudsak i LNF-område. Turkart for Sogndal og Leikanger i målestokk 1:50 000. Utgitt i 2004. Best.nr. 2507, eller kjøpast i tenestetorget på kommunen

46

VEDLEGG 3: OVERSYN OVER IDRETTSLAG OG GRUPPER (Opne linjer betyr at vi ikkje har fått inn opplysningar om medlemstal) Namn

Aktivitet

Medlemmer 6-19 år

Samla medlems tal

Fjærland Idrettslag Fotball-, ski-, og trimgrupper

63 135

Fjærland skyttarlag 50 Fjøra Fotballklubb Kaupanger Idrettslag 251 623 Studentspretten Student idrettslag 17 626 NMK Kaupanger Norane båtlag Norane Idrettslag 55 220 Norum Skyttarlag 18 153 Sogn Cykleklubb 30 100 Sogn Paragliderklubb Sogndal båtlag 80 Sogndal dykkarklubb 18 64 Sogndal Idrettslag/Sogndal Fotball

Handball, fotball, langrenn, orientering, symjing.

805 1007

Sogndal jeger- og sportsfiskarlag

Sogndal klatreklubb 23 Sogndal køyre og rideklubb 23 89 Sogndal skyttarlag 50 283 Sogndal styrkeløftklubb 10 15 Sogndal turlag 589 Erla 4H 15 17 Fjærland 4H Kjernen 4H Lerka 4H 3 3 Sogndal speidargruppe 50 55 Kaupanger speidargruppe 104 118 NAF-motorsport Indre Sogn Motorsport 40 80 Sogndal og omland hundeklubb

Sogndal Pistolklubb Kaupanger båtlag 97 Indre Sogn Kystlag Kurs/opplæring i sjøvett og

bruk av tradisjonsbåt 4 74

47

VEDLEGG 4. NÆRARE OMTALE AV TILTAK I LANGTIDSPROGRAMMET

Utbetring og tilrettelegging av aktivitet på badeplassane Dette er innspel som i særleg grad er komne frå ungdomsrådet og elevråda. Dei peikar særleg på badeplass i sentrum. Opparbeiding av parkeringsplassar Dette gjeld betring av parkeringstilhøva ved nokre av dei mest populære utfartsstadene i kommunen. I kommune-planen sin arealdel vert det peike på at viktige parkeringsutfordringar knytt til fri-luftsaktivitetar særleg vil vere langs Rv. 5 i Sogndalsdalen og ved klatrefeltet på Kvam. Betre tilgjenge på Nærestad friområde Badeplassen ved Dalavatnet ligg om lag 15 km frå Sogndal sentrum. Dette er eit stort friområde med fin sandgrunn. Det er langgrunt og med gode soltilhøve med kveldssol. Det er ønskje om å utvide dette området vidare med tilrettelegging for alle brukarar med m.a. gangvegar, trebrygger og stiar, båtutleige, fiskebrygge, rastebord med overbygg og fast grue for bålbrenning/grilling. Barnsnesfjorden rundt – turveg Dette tiltaket vil tilføre kommunen eit heilt nytt friområdre. Det vil betre tilgangen til fjorden for ålmenta, kunne fungere som turveg, sykkelveg, trenings- og trimveg, fiske, bading og båtaktivitetar og vil vere framkommeleg for rullestolbrukarar og barnevogner.

Fjærland ridebaneDette er eit tiltak i regi av Fjærland skysslag – eventuelt som ei felles bane for hest og hund. Kunstgras på grusbane – Ylvisåker Fotballbana på Ylvisåker er ei grusbane. Bane som er om lag 65x95 meter er for kort til internasjonale mål, men er i aktiv bruk til ulike føremål. Bana vert nytta på dagtid av skuleelevane. Elles er det størst bruk til fotballtrening og –kampar, sykkelkarusell, idrettsmerketaking og diverse uorganisert aktivitet. Grusdekket tek til å verte nedslitt, og det kan vere aktuelt å vurdere undervarme og kunstgras på heile bana.

Foto: Tor Yttri Turløype og treningspark – Vikane Turvegen gjennom Drogi frå Vikane til Valeberg er ein mykje nytta turveg for trimmarar, joggarar, syklistar, turgåarar, turister m.fl. Vegen har og gjennom mange år vore nytta som treningsarena for personar som driv kondisjonstrening. Det mjuke underlaget gjer vegen unik med tanke på å føreygge skader, og bakkane er godt egna til intervalltrening. Ved å

48

lage ein treningspark med enkle apparat på inste delen av parkeringsplassen ved badeplassen, vil området verte meir attraktivt med tanke på fysisk trening og fremjing av folkehelse i eit førebyggjande perspektiv. Alternativ plassering kan vere langs gamlevegen eller på flata før Lem hyttene (krev samtykke frå grunneigar). I tillegg vil det kunne vere aktuelt å utbetre gangstien frå Lem hyttene og ned i Eide. Då vil det verte ein samanhengande gangveg frå badeplassen i Eide til badeplassen i Vikane.

Foto: Hallstein Lie

Fjell- og fjordsportsenter – Bratt moro As Bratt moro As har teke i bruk Dampskips-kaia til Fjell- og fjordsportsenter. Her vil det mellom anna vere utleige av aktivitetsutstyr, guiding, formidling og ulike aktivitetstilbod. Parallelt med etableringa av senteret planlegg Bratt moro AS ulike sentrumsnære aktitvitetsarenaer for nyskapande friluftsliv. Foto: Tor Yttri

VEDLEGG 5: TRIMTILBOD I SOGNDAL

50

VEDLEGG 6

51

VEDLEGG 7

52

VEDLEGG 8

VEDLEGG 9

54

VEDLEGG 10

55

Vedlegg 11

56

VEDLEGG 12

57

VEDLEGG 13

VEDLEGG 14