Meld. St. 30 (2014–2015) - Regjeringen.no€¦ · publikum, er inntektsmulighetene for alle som er involvert i verdikjeden til filmproduksjoner vesentlig endret. Både bransjen

En framtidsrettet filmpolitikk

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 30(2014–2015)

Melding til Stortinget

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: DSS – 05/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

ForsidebildeBørning Filmkameratene AS, Kampen om tungtvannet Filmkameratene AS, Operasjon Arktis Filmkameratene AS, Kon-Tiki Nordisk Film Production AS, Louder Than Bombs Motlys AS, Blind Motlys AS, Kvinner i for store herreskjorter Motlys AS, Moulton og Meg Mikrofilm AS, Sinna Mann Anita Killi, Solan og Ludvig Jul i Flåklypa Maipo Film AS, Staying Alive Maipo Film AS, Lara & Leisa TMM Produksjon AS, Bendik & Monsteret KOOL Production AS, Rulletrappen Quisten Animation AS, Flink Pike Medieoperatørene AS, Mot naturen Mer Film AS, Brødre Fenris Film, Edith & Aljosja Julev Film

Innhold

1 Innledning, bakgrunn og sammendrag ................................ 5

1.1 Innledning ...................................... 51.2 Regjeringens filmpolitikk .............. 61.3 Ansvarsdeling mellom stat og

bransje ............................................. 71.4 Ny tid, nye finansieringsmodeller 81.4.1 Bredt bransjesamarbeid om nye

forretningsmodeller ....................... 81.4.2 Næringspolitisk råd for kulturell

og kreativ næring ........................... 81.5 Definisjon og avgrensing .............. 91.6 Sammendrag .................................. 9

2 Filmpolitiske mål ........................ 112.1 Mål 1: Et bredt og variert film-

tilbud av høy kvalitet ..................... 112.2 Mål 2: God formidling og

tilgjengeliggjøring for publikum .. 112.3 Mål 3: Solid publikums-

oppslutning ..................................... 112.4 Mål 4: En profesjonell filmbransje

med sunn økonomi ........................ 12

3 Økonomi og marked .................. 133.1 Innledning ...................................... 133.2 Produksjonsbransjen ..................... 143.2.1 Antall virksomheter og ansatte

i produksjonsbransjen ................... 143.2.2 Omsetning og lønnsomhet ........... 153.3 Finansiering av norsk filmog

tv-produksjon .................................. 173.3.1 Produksjonsselskapenes

egenkapital og lån .......................... 183.3.2 Norsk offentlig tilskuddsandel ..... 183.3.3 Private investeringer ..................... 203.3.4 Internasjonale finansieringskilder 213.4 Prosjektøkonomien til kinofilmene 233.4.1 Norske filmers lønnsomhet .......... 243.4.2 Er noen filmer mer lønnsomme

enn andre? ...................................... 253.5 Filmdistributørene ......................... 263.5.1 Strukturen i distribusjonsbransjen 263.5.2 Økonomien i distribusjons-

bransjen .......................................... 263.6 Visning ............................................ 273.6.1 Kinoene ........................................... 273.6.2 Filmfestivaler .................................. 293.6.3 Tv-kanalene i det norske

markedet ......................................... 303.6.4 Abonnementsbaserte strømme-

tjenester .......................................... 32

3.7 Fra et fysisk til et digitalt filmmarked ...................................... 32

3.7.1 Endrede inntektsstrømmer ........... 323.7.2 Tilgjengeliggjøring av norsk film .. 333.7.3 Opphavsrettighetene ..................... 343.8 Oppsummering ............................... 35

4 Norsk filmtilbud i dag ............... 374.1 Innledning ....................................... 374.2 Tilbud av norske filmer og serier .. 374.3 Formidling og tilgjengeliggjøring

av filmtilbudet ................................. 404.3.1 Distribusjon og markedsføring ..... 404.3.2 Tilrettelegging for målgrupper

med særskilte behov ...................... 414.3.3 Tiltak for å sikre tilgang til norsk

og utenlandsk kvalitetsfilm ........... 414.3.4 Bevaring og tilgjengeliggjøring av

filmarven ......................................... 434.4 Publikumsoppslutning om norsk

film ................................................... 444.4.1 Norske filmer og seriers posisjon

internasjonalt .................................. 45

5 Et framtidsrettet tilskudds-system ............................................ 48

5.1 Innledning ....................................... 485.2 Dagens tilskuddssystem ................ 485.3 De statlige tilskuddsordningene ... 495.3.1 Tilskudd til manuskriptutvikling .. 495.3.2 Utvikling og produksjon av filmer

og serier etter kunstnerisk vurdering ......................................... 49

5.3.3 Produksjon av kinofilm etter markedsvurdering .......................... 49

5.3.4 Pakkefinansiert utvikling og produksjon av kinofilm .................. 49

5.3.5 Samproduksjonstilskudd – kinofilm med utenlandsk hovedprodusent .............................. 50

5.3.6 Talentordningen Nye veier ........... 505.3.7 Etterhåndstilskudd ......................... 505.3.8 Lanseringstilskudd ......................... 505.4 Evaluering av tilskuddssystemet .. 505.5 Høring ............................................. 515.6 Departementets vurderinger ........ 525.6.1 Et plattformnøytralt tilskudds-

system ............................................. 535.6.2 Et fleksibelt tilskuddssystem ........ 535.6.3 Et enklere tilskuddssystem ........... 545.6.4 Tilskudd før produksjon ................ 545.6.5 Tilskudd til produksjon .................. 54

5.6.6 Tilskudd etter produksjon ............ 555.6.7 Hurtigsluseordning for etablerte

filmprodusenter .............................. 565.6.8 Universell utforming ...................... 565.7 Departementets anbefalinger ....... 57

6 Norge som attraktivt innspillingsland ........................... 58

6.1 Innledning ...................................... 586.2 Norge som innspillingsland .......... 586.3 Insentivordninger i andre land ..... 586.4 Effektene av en insentivordning ... 596.4.1 Europeisk studie ............................ 596.4.2 Norsk studie ................................... 596.5 Innretning på insentivordningene 606.5.1 Kvalifikasjonskrav, kvalifiserte

kostnader og refusjonsandel ........ 606.5.2 Finansieringsform .......................... 616.6 Høring ............................................. 616.7 Filmkommisjonsvirksomhet ......... 626.8 Departementets vurderinger ........ 636.9 Departementets anbefalinger ....... 64

7 Sterkere regionale filmmiljøer 657.1 Innledning ...................................... 657.2 De regionale filmvirksomhetene

i dag ................................................. 657.2.1 Ansvar og roller .............................. 657.2.2 Regionale filmsentre ...................... 667.2.3 Regionale filmfond ......................... 677.2.4 Evaluering av prøveordningen

med tilskudd til regionale filmfond 677.2.5 Evaluering av den regionale

dimensjonen i filmpolitikken ........ 687.2.6 Høring ............................................. 697.3 Departementets vurderinger ........ 717.3.1 De regionale filmsentrene ............ 717.3.2 De regionale filmfondene .............. 737.4 Departementets anbefalinger ....... 74

8 Filmformidling og tilgjengelig-gjøring for publikum .................. 75

8.1 Innledning ...................................... 758.2 Formidling av filmkultur ............... 758.3 Avgiften til Norsk kinoog filmfond 768.3.1 Bakgrunn ........................................ 76

8.3.2 Bruk av avgiftsmidlene .................. 768.3.3 Inntektssituasjonen i NKFF .......... 778.3.4 Endring av kinoog video-

landskapet ....................................... 778.3.5 Omdanning av Film & Kino .......... 788.4 Departementets vurderinger ........ 788.4.1 Forvaltning av Norsk kinoog

filmfond ........................................... 788.4.2 Bruk av avgiftsmidlene .................. 788.4.3 Ansvar for formidling og

tilgjengeliggjøring av filmkultur ... 798.5 Departementets anbefalinger ....... 80

9 En effektiv filmforvaltning ........ 819.1 Innledning ....................................... 819.2 Norsk filminstitutt .......................... 819.3 Norsk filminstitutts rolle i dag ...... 819.4 Endringer i oppdraget til NFI ....... 829.4.1 Nye filmpolitiske mål og økt

delegering i forvaltning av filmpolitikken .................................. 83

9.4.2 Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform .............. 83

9.4.3 Omstilling til e-forvaltning og effektiv tilskuddsforvaltning .... 83

9.4.4 NFIs rolle i filmformidlingen ........ 839.4.5 Samhandling og dialog med de

regionale filmvirksomhetene ........ 849.4.6 En fleksibel og omstillingsdyktig

organisasjon .................................... 849.4.7 Nasjonale filmkommisjons-

oppgaver .......................................... 859.4.8 Forvaltning av insentivordning ..... 859.5 Departementets anbefalinger ....... 85

10 Internasjonalt Samisk Filminstitutt .................................. 86

10.1 Internasjonalt Samisk Filminstitutts rolle .......................... 86

10.2 Departementets vurderinger ........ 8610.3 Departementets anbefalinger ....... 87

11 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 88

Meld. St. 30(2014–2015)



Tilråding fra Kulturdepartementet 29. mai 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning, bakgrunn og sammendrag

1.1 Innledning

Film har lenge vært, og er fortsatt, et av våre vik-tigste kunst- og kulturuttrykk. Filmen står midt istore utviklingsprosesser der rammevilkårene er iendring. Den digitale utviklingen har medførtmange endringer i produksjon, distribusjon ogsalg av film. Dette har hatt store konsekvenser forfinansierings- og forretningsmodellene i bransjen.Filmbransjen selv er også endret, den er blitt enmer moden bransje, og det har vokst fram størreog økonomisk mer solide produksjonsselskaper.Samtidig er det en bransje som også preges avmange små og økonomisk svake selskaper. Sidendagens virkemidler på mange måter er utformet igårsdagens virkelighet har regjeringen sett behovfor denne større gjennomgangen av filmpolitikken.

Norsk films posisjon står sterkt. Mange årmed høy publikumsandel i hjemmemarkedet ogstadig økende interesse for norske historier, fil-mer og serier har bidratt til dette. Godt renomméog høy etterspørsel gjør at mulighetsrommet fornorsk film er større enn noen gang. Samtidig stårfilmbransjen overfor store utfordringer. Markedetfor filmer og serier er i voldsom endring. Digitali-

seringen har gitt nye plattformer for formidling avaudiovisuelt innhold og ført til endringer i forret-ningsmodellene. Ved tusenårsskiftet hadde ennåikke dvd-salget nådd sin gullalder – nå er den alle-rede forbi. Publikum beveger seg over til inter-nettbaserte strømmetjenester. Publikum ser sta-dig mer film, og forventningene til hvor, når oghva de skal kunne se er stadig i endring. Selv ometterspørselen etter filmer og serier er stor blantpublikum, er inntektsmulighetene for alle som erinvolvert i verdikjeden til filmproduksjonervesentlig endret. Både bransjen og filmforvaltnin-gen må tilpasse seg den digitale utviklingen, slikat norsk film klarer å beholde det store publikum-met den har i dag – og samtidig nå ut til nye delerav publikum. Film har også et næringspotensialsom i større grad bør realiseres.

Publikum etterspør film på stadig flere are-naer. Dagens tilskuddsordninger er i stor gradinnrettet mot og delvis begrenset til spesifikke vis-ningsplattformer. Det er viktig at ordningenemuliggjør den fleksibiliteten publikum etterspør,og samtidig gir filmprodusentene spillerom til åutnytte de mulighetene som teknologiske nyvin-ninger gir.

6 Meld. St. 30 2014–2015En framtidsrettet filmpolitikk

1.2 Regjeringens filmpolitikk

Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt iden egenverdien kultur har for den enkelte. Etmangfoldig kulturliv gir mennesket muligheter tilutvikling og dannelse, både gjennom opplevelserog egen deltakelse. Kunnskap om og opplevelseav vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse ogtilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. Kunn-skap om egen og andres kultur utvider forståelsenav det samfunnet vi er en del av. Et rikt og mang-foldig kulturliv er en viktig forutsetning for et godtsamfunn med skapende mennesker som bidrar tilvekst på alle nivåer i samfunnet.

Film kombinerer på en unik måte andre kunst-former som musikk, drama, litteratur og levendebilder. Film representerer på samme tid under-holdning, et selvstendig kunstuttrykk og etmedium som gjenspeiler historien og samtiden.Film handler også om identitet, fellesskap og til-hørighet, og er et av de kulturtilbudene som dennorske befolkningen bruker mest. Regjeringen vilderfor legge til rette for at det kan produseresgode norske filmer som fremmer norsk språk,kultur og fortellertradisjon. Hovedbegrunnelsenfor norsk filmpolitikk er av kulturpolitisk art. Sam-tidig er film også av næringspolitisk betydning.

Et demokratisk samfunn forutsetter at kunst-og kulturlivet evner å bidra til en levende og kritiskoffentlighet. Filmbransjen er en vesentlig arena forytring og del av demokratiets infrastruktur.

Dokumentarfilm, kortfilm, spillefilm og serierevner på ulike måter å speile samfunnet vi lever i.Mens dokumentarfilmen med sin kreative bearbei-ding av virkeligheten er et viktig talerør, evner fik-sjonsfilmen å belyse ulike samfunnsfenomenermed andre virkemidler. De ulike formatene haralle betydning for hvordan vi fortolker oss selv,vår samtid og vår historie. Samtidig er det gjen-nom serier den største delen av det norske publi-kummet får kontakt med ny norsk dramatikk.Serier har en unik mulighet til å samle et stortpublikum, og er et format som de seinere åreneogså har fått større anerkjennelse hos kritikere ogfilmskapere. Formatene har med sine ulike egen-skaper forskjellige måter å kommunisere på, ogde er på hver sin måte viktige bidrag til den offent-lige samtalen. Det er blant annet gjennom varia-sjon i format vi kan få det ytringsmangfoldet somer nødvendig for en demokratisk meningsutveks-ling. Samtidig vokser det fram en blanding avulike format og sjangre, såkalt «transmedialhistoriefortelling», hvor fortellinger formidles påflere plattformer og hvor innholdet på de ulikeplattformene henger sammen. Dette viser hvor-

dan ulike sjangre og format ikke bare lever sideom side, men også påvirker hverandre og bidrartil en videreutvikling av filmens kulturelle uttrykk.

Film er et komplekst kulturuttrykk og mangefilmer er kostnadskrevende å produsere. Det nor-ske markedet er av en så begrenset størrelse atdet ikke alene kan bære en nasjonal filmproduk-sjon. Interessen for norskspråklig film utenforvåre egne landegrenser er økende, men likevelbegrenset. Samtidig må norske filmer og serierkonkurrere på et internasjonalt marked. Norskeproduksjoner opererer i et marked hvor de tilenhver tid blir sammenlignet med det mestpåkostede av det som lages verden over, særligmed amerikanske storproduksjoner med sterkeøkonomiske interesser i ryggen og store mar-kedsføringsbudsjetter. Uten statlige tilskudd villedet neppe blitt laget norsk film i det volumet ogden kvaliteten som i dag er tilfellet. For å sikrenorske filmproduksjoner av høy kvalitet basert pånorsk språk og kultur, har det derfor blitt ansettsom nødvendig med offentlig støtte til slik virk-somhet. En tilsvarende begrunnelse for offentligstøtte til filmproduksjon finnes også i de flesteandre europeiske land.

Filmbransjen er av de dyktigste innen kunst-og kulturfeltet til å skaffe privat finansiering.Sammen med betydelige offentlige tilskudd bidrardette til å sikre et tilbud av gode norske filmersom fremmer norsk språk, kultur og fortellertra-disjon. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for enbredere finansiering av kulturlivet, herunder øktprivat kapital. Flere alternative finansieringskilderbidrar til å sikre faglig uavhengighet, fremmemangfold i kunst- og kulturproduksjonen ogstyrke sivilsamfunnets engasjement og forståelsefor kunst og kulturliv i samfunnet. Samtidig serregjeringen at markedet ikke alene kan sørge forden bredde og kvalitet som innbyggere i detmoderne Norge vil ha. Regjeringen legger derforogså i årene som kommer opp til en betydelig stat-lig finansiering av norsk film, og vil fortsatt bidratil at viktige filmtilbud og filmkulturelle tiltak kanopprettholdes.

Regjeringen vil legge til rette for norsk oginternasjonal filmproduksjon i Norge. Norge skalvære et attraktivt innspillingssted både for nasjo-nal og utenlandsk bransje. Det er av stor betyd-ning for vår felles norske identitet at det skapesnorske filmer og serier som styrker, bevarer ogformidler norsk språk, identitet og kultur. Det erderfor en prioritet for regjeringen å legge til rettefor en bærekraftig norsk filmindustri som har for-utsetninger for å lage gode filmer og serier somholder høy internasjonal standard. Regjeringen

2014–2015 Meld. St. 30 7En framtidsrettet filmpolitikk

ønsker et enkelt, effektivt og transparent til-skuddssystem, der tilskuddsordningene er fleksi-ble og forutsigbare på samme tid. For å tilrette-legge for et variert filmtilbud på de plattformenesom publikum foretrekker, bør det tilstrebesstørst mulig grad av plattformnøytralitet i virke-midlene. Tilskuddssystemet bør også i størregrad stimulere til at filmbransjen utnytter filmenesinntjeningspotensial til fulle.

Filmpolitikken har de siste åtte årene i hoved-sak vektlagt produksjon, volum og besøkstall påkino. I Kulturutredningen1 fra 2013 framhevetEngerutvalget at trykket i filmpolitikken lengehar vært på kommersielle filmer snarere ennkunstnerisk dristige og nyskapende filmer. Film-politikken har etter 2005 i første rekke vært rettetmot produksjonsleddet og mindre mot formidlin-gen av film. Denne regjeringen vil vektlegge bådekvalitet og formidling for å sikre godt innhold ogøkte inntekter, og på den måten også styrke øko-nomien i bransjen samt bransjens muligheter til åinvestere i nytt innhold.

Høy kvalitet er en forutsetning for at norske fil-mer og serier skal kunne konkurrere med tilbu-det av store internasjonale produksjoner, både herhjemme og utover Norges grenser. Kvalitet erkrevende å måle, men det er likevel viktig å leggetil rette for at bransjen hele tiden utfordres på ogkonkurrerer om å skape stadig bedre filmer.

Det er først i møte med publikum at filmen rea-liserer sin verdi. For at publikum skal ha glede avfilmene må de være tilgjengelige. Filmformidlinghandler om å tilrettelegge for og berike møtetmellom film og publikum, samt å gi filmene et livutover den korte ferskvareperioden. Markedsfø-ring og promotering av filmen bør ikke stoppe såsnart filmen er ferdig produsert og har fått sinpremiere. En viktig del av prosessen starter nett-opp da. Publikum etterspør filmer på stadig flerearenaer. Statens virkemidler må gi rom for åutnytte mulighetene som teknologiske nyvinnin-ger gir og tilby den fleksibilitet som publikumønsker.

Kulturen er der folk er. Regjeringens kulturpo-litikk skal stimulere til et kulturliv som vokser utfra et lokalt engasjement. Regjeringen vil dyrkefram sterke regioner i norsk kulturliv som kan giflere fagmiljøer større tyngde. Ved å stimulere tilskapende, kreative filmmiljøer og filmvirksomhe-ter i regionene, ønsker regjeringen å bidra til øktkonkurranse, større mangfold og bedre kvalitet inorsk film.

Regjeringen vil føre en filmpolitikk som bidrartil å styrke filmmiljøer i regionene. En eventuellinsentivordning for filmog serieproduksjoner vilsannsynligvis være et sterkt tiltak for å stimuleretil mer produksjonsaktivitet i filmnæringen og til-grensende næringer i regionene. En konsolide-ring av regionale filmfond vil være et viktig trekkfor å øke regionenes påvirkning på nasjonal film-produksjon, og det vil også gi et bedre grunnlagfor å etablere bærekraftige regionale filmnærings-klynger.

Regjeringen vil stimulere til vekst nedenfraframfor å styre ovenfra. Maktspredning og mang-fold skal styrkes gjennom desentralisering avbeslutninger og med armlengdes avstand tilkunsten og aktørene. Regjeringen ønsker færremål og føringer fra det offentlige i kultursektoren.Dette vil gi bransjen større frihet til å løse opp-gavene framover, i tillegg til at det vil bety foren-kling og færre rapporteringskrav. Som et ledd i fri-hetsreformen vil regjeringen også legge færredetaljerte føringer for hvordan midlene på filmom-rådet fordeles.

1.3 Ansvarsdeling mellom stat og bransje

Regjeringen understreker at det er statens opp-gave å sørge for stabile og forutsigbare rammebe-tingelser, mens det er bransjens oppgave å utvikle,produsere, markedsføre og selge filmene. Film-bransjen har endret seg siden de statlige filmvir-kemidlene ble gjennomgått sist, og på mangeområder har bransjen blitt mer profesjonell. Dettemå også få betydning for grensesnittet mellomstat og bransje, slik at profesjonaliseringen avbransjen fortsetter. Statens oppgave er å sørge forat de statlige tilskuddsordningene utformes slik atde i størst mulig grad gir muligheter og insitamen-ter til at bransjen selv ivaretar alle oppgavene iverdikjeden. Også organisering og utøving av destatlige filmforvaltningsoppgavene må støtte oppunder en slik utvikling. Dersom bransjestruktur,små selskaper og fraværet av administrative res-surser er en utfordring, er det bransjens egetansvar å sørge for konsolidering, deling ellerandre former for samarbeid for å sikre tilstrekke-lig kompetanse, kapasitet og forhandlingsmakt.

Det er grunn til å merke seg at det stadigoftere er filmer og serier fra land med sværtbegrensede nasjonale markeder som selges ellergjenskapes med suksess i ny kontekst og språk-drakt. Det er mulig å se for seg at deler av dennorske produksjonsbransjen i framtiden vil kunne1 NOU 2013: 4 Kulturutredningen


hente større deler av sin omsetning fra internasjo-nale markeder og ikke begrense seg utelukkendetil det norske markedet. Selv om regjeringen ogsåi årene som kommer legger opp til en betydeligstatlig finansiering av norsk film, er det en klarmålsetting at bransjen på sikt blir mindre avhen-gig av staten, og at norsk filmbransje utvikler flereøkonomisk solide produksjonsselskaper som harkapasitet og kompetanse til å fremme norsk filmog konsum av norske filmer nasjonalt og interna-sjonalt.

1.4 Ny tid, nye finansieringsmodeller

Det har vært et rådende prinsipp i filmpolitikken ide fleste europeiske land, også i Norge, at de ulikeleddene i verdikjeden som tjener penger på å for-midle film og audiovisuelt innhold, og som harøkonomiske fordeler av seernes forbruk av filmog audiovisuelle produkter, skal bidra til å finansi-ere ny filmproduksjon og nye tiltak som fremmerfilminteressen. Det er derfor nødvendig å disku-tere hvordan både operatører innen strømmetje-nester og andre sentrale aktører kan bidra tilfinansiering av ny filmog dramaproduksjon. Dedigitale omveltningene har gjort det nødvendig åfinne nye, robuste forretningsmodeller i film- ogtv-bransjen.

Flere europeiske land arbeider nå for å finneforretningsmodeller for samarbeid, innovasjon ogproduksjon av nasjonalt og europeisk audiovisueltinnhold i en digital tid. Det pågår en omfattendeomlegging av finansieringsmodellene i en rekkeland. Flere land har lagt avgifter på nasjonale tilby-dere av strømmetjenester. I Frankrike er detteeksempelvis innført ved at en prosentandel avomsetningen til teleskapene brukes til å investerei film. I Belgia kan disse tjenestetilbyderne velgemellom å investere beløpet fra den fastsatteavgiftsprosenten direkte i nye innholdsprosjektereller å betale det inn som en avgift til et fond. Erfa-ring fra Belgia viser at drøftinger mellom myndig-hetene og bransjen i seg selv kan fungere somkatalysator for nye forretningsmodeller. Telekom-bransjen tok selv initiativ til en ordning med inves-tering i belgisk audiovisuelt innhold. Det ble fram-forhandlet en avtale og forpliktelsen er seineregjort permanent. I Danmark har det også værtdiskusjoner om bidrag til ny filmproduksjon frastrømme- og abonnementstjenesteoperatører iforbindelse med den nye filmavtalen for 2015–2018. I den danske filmavtalen heter det at det for-ventes at markedet selv utvikler nye forretnings-modeller som imøtekommer den digitale utviklin-

gen og medvirker til å skape et bærekraftig øko-nomisk fundament for produksjon av danske fil-mer, med milepæler i 2015 og 2016. Det har iTyskland vært en diskusjon om å inkludere tele-selskapene i finansieringsforpliktelsen, men detsom foreløpig har fått mest oppmerksomhet er etlovforslag om å avgiftsbelegge leverandører avstrømme- og abonnementstjenester som er lokali-sert utenfor nasjonalt territorium.

1.4.1 Bredt bransjesamarbeid om nye forretningsmodeller

For å sikre fortsatt produksjon av, og tilgang til,norsk kvalitetsinnhold er det viktig med bærekraf-tige forretningsmodeller som gjør at de ulike par-tene med økonomiske interesser i produksjon,distribusjon og salg av slik produksjon ser nyttenav gode samarbeidsløsninger. Regjeringen har tattinitiativ til drøftinger med nye og gamle aktører ifilm- og tv-bransjen for å sette nye forretningsmo-deller på dagsorden. Kulturministeren, nærings-ministeren og EØS- og EU-ministeren avholdt ifebruar 2015 en rundebordskonferanse med film-produsenter og -distributører, tv-selskaper ogbredbånds- og strømmetjenesteleverandører(samt Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet).Kulturministeren har oppfordret aktørene selv tilå utvikle nye forretningsmodeller som tilpassesden digitale utviklingen og bidrar til å skape etbærekraftig økonomisk fundament for norsk inn-holdsproduksjon.

Bransjen har respondert positivt og konstruktivtpå invitasjonen, og har påtatt seg å føre prosessenvidere og arbeide for å finne gode løsninger somaktørene kan enes om. Departementet vil følgedette arbeidet, og har forventninger til at det ermulig å videreutvikle dagens forretningsmodeller.

1.4.2 Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring

Regjeringserklæringen slår fast at kultur somnæring skal vektlegges i større grad og at mulig-hetene for entreprenørskap i kultursektoren skalstyrkes. Nærings- og fiskeridepartementet og Kul-turdepartementet skal i samarbeid etablere et rådsom skal sørge for kunnskap fra næringen somskal bidra til å styrke utvalgte kulturelle og krea-tive bransjer og bidra til økt verdiskaping. Detteerstatter det gamle bransjerådet. Rådet vil ha sær-lig fokus på utfordringer og muligheter som digi-taliseringen representerer. Rådets virksomhet ret-tes inn mot bransjer med kommersielt potensialmed mulighet for internasjonalisering og skale-


ring. Dette gjelder i første omgang bransjene film,spill, musikk, litteratur, arkitektur og design. Kob-linger mot IKT vil vektlegges.

Rådet skal etter planen være klart før somme-ren 2015, og oppnevnes av departementene, etterinnspill fra de kreative bransjene. Utenlandske,gjerne nordiske, representanter kan oppnevnes,med fokus på investorer og de som arbeider medå få det kunstneriske og kreative innholdet ut imarkedet, og som har oppnådd kommersiell suk-sess fra relevante virksomheter. Sentrale spørs-mål vil være hvordan norske aktører best hevderseg i den stadig tøffere globale konkurransen,hvordan Norge kan bruke det digitale fortrinnettil å utvikle løsninger og tjenester som kan utfor-dre de store internasjonale, og særlig de ameri-kanske, aktørene, og hvordan vi kan bidra til å økenorskandel og eksportandel. Videre vil rådet se påhvordan man kan styrke verdikjedene og bran-sjestrukturene for å sørge for at en større del avpengestrømmene reinvesteres i de norske bran-sjene.

1.5 Definisjon og avgrensing

I denne meldingen brukes begrepet film i bredforstand. Der ikke annet er presisert, er «film»ment å omfatte de ulike audiovisuelle uttrykkenesom det gis tilskudd til etter dagens forskrift omtilskudd til audiovisuelle produksjoner. Film inklu-derer med andre ord spillefilm, serier, dokumen-tarer og kortfilm. Med serier menes tv-drama ellerfiksjonsserier. Siden slike serier i økende gradkonsumeres på andre plattformer er det lite fram-tidsrettet å knytte dette til tv som plattform. Der-for brukes «serier» som et samlebegrep i meldin-gen. Begrepene norsk film og norsk filmbransjeinkluderer hele bredden av film fra Norge, f.eks.også samisk film og film av og med nasjonaleminoriteter. Meldingen er avgrenset mot inter-aktive produksjoner. Dataspill behandles medandre ord ikke i denne meldingen.

1.6 Sammendrag

Kapittel 2 presenterer regjeringens filmpolitiskemål. Mål 1: Et bredt og variert filmtilbud av høykvalitet, mål 2: God formidling og tilgjengeliggjø-ring for publikum, mål 3: Solid publikumsoppslut-ning, og mål 4: En profesjonell filmbransje medsunn økonomi.

Kapittel 3 gjennomgår økonomien og mar-kedsforholdene i filmbransjen, og utfordringene

ved overgangen fra et fysisk til et digitalt filmmar-ked. I det digitale markedet er det viktigere enntidligere at det eksisterer økonomisk solide pro-duksjonsselskaper med kapasitet og kompetansetil å posisjonere norsk film i det internasjonalemarkedet.

Kapittel 4 gjør rede for status for norsk filmtil-bud i dag, hva slags innhold som lages, hvordandette formidles og bevares og hvordan det tasimot av publikum i Norge og internasjonalt.

Kapittel 5 gir en gjennomgang av de statligetilskuddsordningene for film. Det legges opp til etenkelt, fleksibelt og plattformnøytralt tilskudds-system med færre ordninger og mer effektiv til-skuddsforvaltning. Tilskuddssystemet innrettesetter type tilskudd (tilskudd før, til og etter produk-sjon). Tilskudd før produksjon målrettes slik at enstørre del ender i faktiske produksjoner. Tilskuddtil produksjon skal fortsatt gis både etter kunstne-risk vurdering og markedsvurdering. Det oppret-tes en hurtigsluseordning for etablerte produk-sjonsselskaper og filmskapere. Kravet omteksting endres til å gjelde alle format. Det inn-føres krav om at alle kinofilmer som mottar til-skudd skal synstolkes.

Kapittel 6 omhandler Norge som innspillings-land. Departementet arbeider videre med å vur-dere om det skal innføres en refusjonsbasert ram-mestyrt insentivordning for nasjonale og interna-sjonale filmog serieproduksjoner med virkningf.o.m. 2016, med følgende innretning: Tilskudd frainsentivordningen kan ikke kombineres med pro-duksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt, men kankombineres med før-produksjonstilskudd ogetter-produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt.Tilskudd fra insentivordning kan kombineresmed tilskudd fra regionale filmfond. Administra-sjon og forvaltning av en eventuell insentivord-ning legges til Bergen som en del av NFI. Det vilvære opp til regionene å avgjøre hvordan arbeidetmed å legge til rette for og tiltrekke flere film- ogserieproduksjoner til regionen bør prioriteres,organiseres og finansieres.

Kapittel 7 omhandler de regionale filmvirk-somhetene. Det legges til rette for sterkere regio-nale filmmiljøer. De regionale filmsentrene får ettydeligere ansvar for barn og unge, inkluderttalentutvikling og kompetansehevingstiltak framtil høyere utdanning. Tilskuddene til regionalefilmtiltak for barn og unge som i dag ligger hosNFI, overføres i sin helhet til de regionale filmsen-trene. Sentrene skal fortsatt bidra til utvikling avden lokale og regionale filmbransjen gjennom til-deling av tilskudd til utvikling og produksjon avkort- og dokumentarfilm. For å bidra til mer bære-


kraftige regionale filmmiljøer avvikles dagens prø-veordning med tilskudd til regionale filmfond, ogerstattes av en ny ordning hvor det gis statstil-skudd til 2–3 konsoliderte regionale filmfond.

Kapittel 8 omhandler filmformidling. Det fore-slås at avgiftsmidlene i Norsk kinoog filmfondflyttes til statsbudsjettet under Kulturdepartemen-tet. Lov om filmog videogram med tilhørende for-skrifter endres i tråd med dette. Departementetvil komme tilbake til Stortinget med forslag omegnet innretning i ordinært framlegg om statbud-sjettet. Avgiftsmidlene brukes til formidling avfilmkultur, herunder distribusjon og lansering avaudiovisuelle produksjoner på relevante plattfor-mer. NFI får det nasjonale ansvaret for formidlingog tilgjengeliggjøring, herunder bl.a. filmfestiva-ler, cinemateker og dubbing av barnefilm. Til-skudd til filmfestivaler og cinemateker tildeles avet eget utvalg.

Kapittel 9 tar for seg NFIs rolle og ansvar. Detnasjonale statlige ansvaret for formidling av film-kultur legges i sin helhet til NFI. Tilskuddsforvalt-

ningen til regionale filmtiltak for barn og ungesom i dag ligger hos NFI, overføres til de regio-nale filmsentrene. Cinematekdrift vurderes skiltut fra NFI. Filmmuseet overføres til en annen virk-somhet med tyngre kompetanse på muse-umsdrift. Filmkommisjonsoppgavene avvikles iNFI. Administrasjon og forvaltning av en even-tuell insentivordning bør legges til NFI, men loka-liseres i Bergen. Oppgaver i NFI som er relevantfor regional utvikling legges til Bergen.

Kapittel 10 omhandler Internasjonalt samiskfilminstitutt (ISFI). Det foreslås at ISFI skillestydeligere fra de regionale filmsentrene sidenISFI har et annet formål. Tilskuddet til ISFI vide-reføres. Vilkår for bruk av det statlige tilskuddetutvides til også å åpne for at ISFI kan gi produk-sjonstilskudd til spillefilm og serier. Det statligetilskuddet kan ikke nyttes til drift.

Kapittel 11 gir en omtale av de administrativeog økonomiske konsekvenser av forslagene i mel-dingen.


2 Filmpolitiske mål

Regjeringen vil sette følgende mål for filmpolitik-ken framover:

2.1 Mål 1: Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

Kvaliteten i norske filmer og serier skal styrkes.Norske filmer og serier skal holde høy internasjo-nal standard. Kvalitet i norsk film omfatter bådekulturell verdi og kunstnerisk kvalitet1. Kulturellverdi handler om å skildre og fortolke den kulturog det samfunn vi lever i, bearbeide kulturellefenomener, historiske begivenheter og sosialekonflikter, og gjøre det på en slik måte at publi-kum blir engasjert, underholdt og begeistret.Kunstnerisk kvalitet handler om originale verksom estetisk og fortellermessig er med på åutvikle og fornye filmspråket og som utfordrer,beriker og gir rom for ettertanke.

Tilbudet av norske filmer og serier bør værevariert, både når det gjelder format, sjanger, mål-gruppe og tematikk. Det bør både lages store pro-duksjoner som henvender seg til et bredt publi-kum og eksperimentelle produksjoner med kunst-neriske ambisjoner og en mer begrenset mål-gruppe. Bredden og mangfoldet i det norske sam-funnet må representeres. Det er behov for et visstproduksjonsvolum for å sikre kritisk masse, mendet bør ikke gis tilskudd til flere norske filmer ogserier enn det er rom for i markedet.

2.2 Mål 2: God formidling og tilgjenge-liggjøring for publikum

Formidling er en viktig del av den nasjonale film-politikken. Alle grupper i samfunnet bør ha til-gang til gode kunst- og kulturopplevelser. Norskefilmer og serier bør være tilgjengelige for alle mål-grupper – på kort og lang sikt. Innholdet bør væretilgjengelig på relevante plattformer.

Distribusjonsleddet er helt sentralt i prosessenmed å få filmen ut til sitt publikum. Det er et målat alle norske filmer som mottar statlig støtte er til-gjengelige i markedet, slik at publikum har mulig-het til å se dem. Markedsføring og promotering erviktig for at publikum skal være informert om dettilbudet som til enhver tid finnes, og for at filmeneskal realisere sitt kulturelle og økonomiske poten-sial.

Den kunstnerisk utfordrende filmen og kvali-tetsfilmer fra andre språk- og kulturområder harverdier for publikum som gjør at de bør være til-gjengelige for et norsk publikum, både på detstore lerretet og i andre visningsvinduer.

Formidling i et kulturelt og pedagogisk per-spektiv handler om å sette filmen inn i en størresammenheng. Dette kan gjøres f.eks. ved å fasili-tere visning av filmklassikere og kvalitetsfilmer ien filmhistorisk og tematisk ramme. I en tid medet massivt tilbud av filmer fra hele verden blir slikkuratering viktigere også for nye filmer.

Barn og unge skal ha tilgang til gode filmopp-levelser. Det er viktig å gjøre barn og unge i standtil å være reflekterte og kritiske brukere av etbredt utvalg av audiovisuelle uttrykk.

For at det skal være mulig å drive filmformid-ling også i tiden etter ferskvareperioden må fil-mene være tilgjengelige og i brukbar stand. Deter derfor viktig at filmarven fortløpende blirrestaurert og deretter oppbevart slik at den er til-gjengelig for framtiden.

2.3 Mål 3: Solid publikumsoppslutning

Med publikumsoppslutning menes den faktiskebruken av filmene og seriene som produseres.Norskproduserte filmer og serier skal velges avpublikum i Norge og internasjonalt, enten produk-sjonene retter seg mot et stort publikum eller haren mer begrenset målgruppe. Det er viktig at flestmulig filmer kan realisere sitt publikumspotensial,samtidig som det må forventes høyere publikum-stall for brede, kommersielle filmer enn for smale,kunstneriske filmer.

1 Disse begrepene og skillet mellom dem er brukt i den dan-ske Filmavtalen for 2015–2018.


Den høye norskandelen i kinomarkedet børopprettholdes, og norskandelen på andre plattfor-mer bør økes. Bransjen bør legge større vekt påpromotering og salg av innholdet, også i tidenetter premierevisning, og tilskuddsordningenebør i større grad oppmuntre til dette.

2.4 Mål 4: En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Regjeringen vil i større grad vektlegge film somnæring, og vil legge til rette for at filmbransjen harkompetanse og økonomi til å drive på en godmåte. Sunn økonomi i filmnæringen er en forut-setning for å utnytte potensialet for sysselsettingog innovasjon.

Selv om det eksisterer større produksjonssel-skaper med stabil økonomi, framstår den norskebransjen som relativt fragmentert med overvektav små og økonomisk svake selskaper. Det erbetydelig risiko knyttet til å investere i norsk film.De fleste norske kinofilmer går med underskudd,og lønnsomheten er jevnt over lav. I det digitalemarkedet er det enda viktigere enn tidligere at deteksisterer økonomisk solide produksjonsselska-per, som har kapasitet og kompetanse til å posisjo-nere norsk film i det internasjonale markedet.Dette vil gjøre bransjen mindre sårbar forendringene i den internasjonale audiovisuelleindustrien og bedre i stand til å dra nytte av demulighetene omveltningene skaper.

Det er et mål for Regjeringen at den privatefinansieringen i filmsektoren opprettholdes og påsikt økes. En sunnere bransjeøkonomi og mermålrettede tilskuddsordninger vil kunne redusererisikoen ved å investere i norske filmer og serier –og dermed øke investeringsviljen fra private aktø-rer.

En sterk bransje er avhengig av både inntekterog nyskaping for å utvikle seg. Alle norske filmerer en del av et kretsløp som er med på å driveutviklingen av norsk film framover. Nyskapendeog kunstnerisk ambisiøse filmer bidrar til å visevei og sette nye standarder og forventninger.Dette kan bidra til å heve nivået også på de merkommersielle filmene og viljen til å utfordre sjan-gergrensene.

Regjeringens filmpolitikk skal stimulere til enfilmbransje som vokser ut fra et lokalt engasje-ment og tilrettelegge for sterke fagmiljøer på film-området også regionalt. Regjeringen vil tilrette-legge for solide, regionale kraftsentre som kanutgjøre en reell motvekt til miljøet i det sentraleØstlandsområdet. Det er derfor ønskelig med enkonsolidering av de mer næringsorienterte regio-nale filmmiljøene.

Regjeringen vil legge til rette for internasjonalfilmproduksjon i Norge. Flere utenlandske film-innspillinger vil kunne føre til styrket kompetanseog erfaring hos norske filmskapere og filmarbei-dere gjennom samarbeid med utenlandske aktø-rer. Det kan også styrke den internasjonale ekspo-neringen og markedsføringen av norsk film.Større innslag av internasjonal filmproduksjon iNorge vil trolig også øke etterspørselen ettervarer og tjenester i tilstøtende næringer og med-føre samlet verdiskaping.

Målet om en profesjonell filmbransje medsunn økonomi framstår slik som en avgjørendefaktor for den samlede måloppnåelsen, og det erher utfordringene og utviklingsbehovet er størst.Framover vil det derfor være særlig viktig å priori-tere dette målet for å oppnå en solid, bærekraftigbransje som er i stand til å utnytte mulighetenesom ligger i en spennende digital utvikling slik atde øvrige filmpolitiske målene også nås.


3 Økonomi og marked

3.1 Innledning

Det digitale markedet utfordrer eksisterende for-retningsmodeller og inntektsstrømmene i dennorske filmbransjen. Figur 3.1 illustrerer verdikje-den i filmbransjen, fra produksjonstil formid-lingsleddet. Økonomien i de ulike verdileddene eravgjørende for hvilke filmer og serier som blirprodusert og formidlet til publikum.

Ved å kartlegge økonomien i produksjons-,distribusjons- og visningsleddet, gir kap. 3 en vur-dering av om norsk filmbransje er rustet for detdigitale markedet.

Kapitlet bygger i stor grad på tallmaterial oganalyser fra utredningen ideas2evidence1 harutført om økonomi og pengestrømmer i norskfilmbransje. På bestilling fra Kulturdepartemen-tet har ideas2evidence i tillegg innhentet regn-skaps- og selskapstall for 2013 som ikke var til-gjengelig ved utarbeidelse av hovedrapporten2.

Fordi det til enhver tid vil eksistere inaktiveproduksjonsselskaper, dvs. registrerte produk-sjonsselskaper som ikke produserer film- eller tv-innhold, er det vanskelig å definere hvilke selska-per som er aktive i den profesjonelle produksjons-bransjen. Ideas2evidence avgrenser produksjons-bransjen til produksjonsselskaper organisert somaksjeselskaper som har produsert film eller tv-inn-hold i løpet av de siste årene. Dette innebærerbl.a. en avgrensing mot produksjonsselskaper

organisert som enkeltmannsforetak. Enhveravgrensing av den profesjonelle filmbransjen vilinnebære at innsamlet data avviker noe fra virke-ligheten. Datagrunnlaget gir likevel en god indika-sjon på den økonomiske utviklingen over tid.

Kapitlet trekker også fram resultater fraMenons rapport Som du ser meg3 i den grad det errelevant. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fraVirke Produsentforeningen som et supplement tilideas2evidence sin rapport med det formål åbelyse økonomiske og strukturelle forskjellermellom produksjonsselskaper med ulikt aktivi-tetsnivå. I rapporten skilles det mellom ledendeog ikke-ledende produksjonsselskaper. I definisjo-nen ledende produksjonsselskaper inngår de fem-ten produksjonsselskapene med høyest filmpro-duksjonsaktivitet4 i perioden 2008 til 2013. 35 pro-duksjonsselskaper blir definert som ikke-ledendeproduksjonsselskaper. Menon-rapporten bidrar tilå nyansere bildet av strukturen og økonomien iproduksjonsbransjen.

Norsk filmbransje preges i stor grad av desamme strukturelle og økonomiske utfordringenesom den danske og svenske filmbransjen. Der deter mulig sammenlikner dette kapitlet derfor medresultater fra Deloittes to studier om den danskeproduksjonsbransjen5 6, og Boston ConsultingGroups utredning av svensk filmbransje7.

1 Ideas2evidence (2014) Åpen framtid.2 Komplette selskaps- og regnskapstall for 2014 er ikke til-

gjengelig før 1. juni 2015.

Figur 3.1 Verdikjeden i norsk filmbransje1 I distribusjonsleddet inngår alle aktører som bidrar til at filmog serieproduksjoner når sine visningsvinduer.

Produksjon

• Produksjonsselskap • Filmarbeidere • Tekniske leverandører

Distribusjon1

• Filmdistributører • Kabeldistributører • Bredbåndsdistributører

Visning

• Kino • Tv-kanaler • Nettbaserte filmtjenester • Filmfestivaler

3 Menon (2014) Som du ser meg – supplerende kartlegging oganalyse av filmbransjen.

4 Målt ut fra summen av produksjons- og lanseringsbudsjet-tene for de filmene selskapene produserte.

5 Deloitte (2014) Sundhetstilstanden i dansk dokumentarfilm-produktion.


3.2 Produksjonsbransjen

Produksjonsselskapene har det overordnedeansvaret for gjennomføring og ferdigstilling av enfilmproduksjon. Dette innebærer å sette sammenet produksjonslag, avklare rettigheter, finansiereprosjektet og sikre distribusjon. Den digitaleutviklingen har ført til at også post-produksjonstje-nester har blitt en stadig viktigere del av produk-sjonsprosessen de seinere årene. Postproduksjoner i hovedsak arbeid som utføres i etterkant avfilminnspillingen, herunder bl.a. klipping, farge-korrigering, lydspor, visuelle effekter mv.

En vesentlig del av sysselsettingen i produk-sjonsbransjen er innleid arbeidskraft. Dette inne-bærer en høy utveksling av arbeidsressurser påtvers av prosjekter og produksjonsselskaper. Tiltross for at arbeidsressursene overlapper noe, erdet i noen grad mulig å dele produksjonsselska-pene inn i ulike kategorier ut fra hvilken sjangerde jobber mest med.

Ideas2evidence har inndelt produksjonsselska-pene i tv-, dokumentar- og spillefilmselskaper,med utgangspunkt i hvilke av de tre filmforma-tene som genererer den største inntektsstrøm-men til det enkelte selskap.

3.2.1 Antall virksomheter og ansatte i produksjonsbransjen

Rapporten fra ideas2evidence tyder på at det harvært en betydelig vekst i antall selskaper og fastansatte som driver med filmog tv-produksjon iperioden 2008 til 2013. Dette har sannsynligvisstyrket konkurransen mellom produksjonsselska-pene om distribusjon, finansiering og publikum.Figurene 3.2 og 3.3 illustrerer utviklingen av antallselskaper og faste årsverk i filmog tv-produk-sjonsbransjen i perioden fra 2008 til 2013. Somfølge av at en stor andel av arbeidskraften er inn-leid, vil den totale sysselsettingen i produksjons-bransjen være langt høyere enn det som framgårav figur 3.3. Ifølge tall fra ideas2evidence syssel-satte norske uavhengige produksjonsselskaper,registrert som aksjeselskaper, til sammen 2700faste og innleide årsverk i 2013.

Figur 3.2 viser at dokumentarbransjen er enbransje i sterk vekst. Den teknologiske utviklin-gen har redusert kostnadene ved filmproduksjonog dermed senket etableringsbarrierene til pro-duksjonsbransjen. Dette forklarer sannsynligvisnoe av den veksten som er observert i doku-mentarbransjen de siste årene. Til tross for sterkvekst i antall selskaper og fast ansatte de sisteårene framstår den samlede dokumentarbransjenlikevel som fragmentert med mange små produk-sjonsselskaper.

Som vist i figur 3.2 holder antall spillefilmpro-duksjonsselskaper seg på et relativt stabilt nivågjennom hele perioden. Antall fast ansatte i spille-filmselskaper har variert mer fra år til år, mentotalt sett er det omtrent like mange fast ansatte i

6 Deloitte (2013) Sundhetstilstanden i dansk spillefilmsproduk-tion.

7 Boston Consulting Group (2013) Svensk Filmnäring - utveckling, utmaningar og möjligheter.

Figur 3.2 Utviklingen over antall virksomheter i tv- og filmproduksjonsbransjen 2008–2013

Kilde: ideas2evidence

0

20

40

60

80

100

120

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ant

all s

elsk

aper

År

Dokumentar Spillefilm Tv-produksjon


spillefilmselskaper i 2008 som i 2013, jf. figur 3.3. IDanmark står de 25 spillefilmselskapene som harmottatt tilskudd fra Det Danske Filminstitut (DFI)i perioden 2008 til 2011 for 400 fulltidsansatte. Tilsammenlikning framstår den norske spillefilm-bransjen som lite konsolidert.

Menons utredning viser imidlertid at deteksisterer tydelige forskjeller mellom ledende ogikke-ledende produksjonsselskaper både når detgjelder struktur og produksjonsaktivitet. Ifølgeutredningen har ledende produksjonsselskaperen høyere og mer stabil sysselsetting over tidsammenliknet med andre produksjonsselskaper.Videre viser utredningen at ledende produksjons-selskaper har produsert hele 67 pst. av de norskefilmene med kinopremiere i perioden 2008 til2013. Dette tilsier at spillefilmbransjen er noe merkonsolidert enn det som framgår dersom man seralle spillefilmprodusentene under ett.

Figur 3.3 viser at det er tv-produksjonsbran-sjen som har generert den største sysselsettings-veksten i perioden 2008 til 2013. Størrelsen på tv-produksjonsselskapene varierer imidlertid noe.Om lag halvparten av tv-produksjonsselskapenehar en til tre fast ansatte, mens om lag en fjerdedelav disse selskapene har flere enn 20 fast ansatte.Selv om det finnes flere små tv-produksjonsselska-per, kjennetegnes den samlede tv-produksjons-bransjen av en mer konsolidert bransjestrukturmed færre og større selskaper, sammenliknetmed de to andre produksjonsbransjene.

Ifølge ideas2evidence er det problematisk atden norske produksjonsbransjen i stor grad erfragmentert, med en tilvekst av mange små sel-

skaper de seinere årene. Selv om en tilvekst avproduksjonsselskaper kan være viktig for innova-sjon og utvikling er det vanskelig for små selska-per å ha tilstrekkelig med ressurser og kompe-tanse på det økonomiske-, juridiske- og strate-giske feltet. Dette utfordrer trolig selskapenesmuligheter til å posisjonere seg i det internasjo-nale digitale markedet på sikt. En bærekraftigfilmnæring forutsetter at produksjonsselskapeneretter fokuset mot hvordan selskapet kan sikrerealisering av gode filmprosjekter på sikt, framforkun å fokusere på pågående prosjekt(er)8.

3.2.2 Omsetning og lønnsomhet

Omsetning og lønnsomhet gir en indikasjon påselskapets økonomiske robusthet og risikoprofil,og kan være utslagsgivende for tilgangen til privatkapital i selskapene og deres filmprosjekter. I til-legg sier økonomitallene noe om produksjonssel-skapenes mulighet til å investere i utvikling ogproduksjon av egne prosjekter.

Omsetningen i filmproduksjonsbransjen harvokst med over 50 pst. i perioden 2008 til 2013, ogi 2013 omsatte den samlede norske tv- og film-bransjen for om lag 2,5 mrd. kroner. Figur 3.4viser utviklingen i omsetningsnivået for de ulikeproduksjonsselskapene i perioden. Tv-produsen-tene har drevet fram den største omsetnings-

Figur 3.3 Utviklingen over antall fast ansatte i tv- og filmproduksjonsbransjen 2008–2013


0

100

200

300

400

500

600

700

800

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ant

all f

aste

ans

atte

År


8 Olsberg SPI (2012) Building sustainable film businesses: thechallenges for industry and government. An independentresearch report sponsored by Film i Väst, PACT and theSwedish Institute.


veksten, mens dokumentarprodusentene oppnården høyeste relative veksten. Omsetningen i spil-lefilmbransjen vokser jevnt fram til 2011 og fallerkraftig tilbake i 2012, før den tar seg opp igjen i2013.

Som illustrert i figur 3.5 oppnår tv-, spillefilm-,og dokumentarbransjen svært ulik lønnsomhets-utvikling i perioden 2008 til 2012. Mens den sam-lede tv-produksjonsbransjen går med overskuddhvert år, svinger lønnsomheten til spillefilmprodu-sentene fra et samlet underskudd i årene 2008 til2010, til et mindre overskudd i perioden 2011 til2013. Lønnsomheten for dokumentarbransjen sta-biliserer seg rundt null, og har noen år med et

mindre underskudd og noen år med et lavereoverskudd.

Den samlede tv-produksjonsbransjen oppnåret overskudd hvert år i den angitte perioden, menfigur 3.5 viser at det er store svingninger i lønn-somheten fra et år til et annet. Ifølge ideas2evi-dence går et betydelig antall tv-produksjonssel-skaper med underskudd i perioden 2008 til 2012.Et større samlet overskudd i 2008 og 2010 tyderlikevel på at tv-produksjonsbransjen samlet sett erlønnsom, og at flere tv-produksjonsselskaper harhatt muligheten til å opparbeide seg egenkapital iden angitte perioden.

Figur 3.4 Utvikling i omsetningsnivå 2008–2013 (i mill. kroner)


0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2008 2009 2010 2011 2012 2013

i mill

. kro

ner

År


Figur 3.5 Samlet årsresultat 2008–2013 (i mill. kroner)


- 80

- 60

- 40

- 20

0

20

40

60

80

2008 2009 2010 2011 2012 2013

i m

ill. k

rone

r

År



Utviklingen i den norske og danske doku-mentarbransjen er svært lik, med en samlet fortje-nestemargin som ligger rundt null i årene 2008 til2013. Ifølge ideas2evidence går om lag halvpartenav norske dokumentarprodusenter med under-skudd i årene 2009 til 2013. Dette tilsier at en storandel av produsentene ikke har en bærekraftigøkonomi. Det er imidlertid flere selskaper somgår med 20 pst. eller mer i overskudd. Evnen til åbygge opp egenkapital og tiltrekke seg privateinvestorer varierer følgelig betydelig fra et pro-duksjonsselskap til et annet.

Spillefilmprodusentene har totalt sett forbe-dret lønnsomheten i perioden 2008 til 2012. Medunntak av 2011 går likevel over halvparten av pro-duksjonsselskapene med underskudd hvert år.Samlet sett framstår dermed spillefilmbransjensom lite solid økonomisk. Ideas2evidence sineanalyser tyder på at det spesielt er produksjonssel-skaper med kun én fast ansatt som går medunderskudd. Samtidig er det flere av selskapenesom går med et overskudd på 20 pst. eller mer.Dette tilsier at i likhet med dokumentarselska-pene varierer evnen til å bygge opp egenkapital ogtiltrekke seg private investorer betydelig mellomde ulike spillefilmselskapene.

Ideas2evidence konkluderer med at den nor-ske produksjonsbransjen preges av lite økono-misk robuste selskaper. Konsekvensene av detteer at produksjonsselskapene har begrenset medopparbeidet kapital, som kan investeres i nye film-prosjekter, noe som på sikt begrenser produk-

sjonsselskapenes eierandel i seinere filmprosjek-ter. En annen konsekvens av denne forretnings-modellen er at produksjonsselskapene innrettervirksomheten mot å tjene penger på selve produk-sjonsaktiviteten, framfor å tjene penger på filme-nes suksess i markedet. Dette reduserer selska-pets risiko forbundet med produksjonen, menbegrenser også produksjonsselskapenes mulighettil å akkumulere inntekter fra filmprosjekter somgår godt i markedet. Forretningsmodellen gjør atselskapene er avhengige av å holde produksjons-aktiviteten i gang, noe som kan gi insentiver for åmaksimere produksjonsbudsjettene, øke antalletproduksjoner, eller skyve filmprosjektet inn i pro-duksjon på et tidligere stadium i utviklingsproses-sen. Resultatet kan være at filmer som ikke skullevært produsert realiseres, eller at filmer settes iproduksjon før de er tilstrekkelig utviklet, noesom igjen kan ha en negativ konsekvens for filme-nes kvalitet og inntjeningsevne på sikt.

3.3 Finansiering av norsk filmog tv-produksjon

Tabell 3.1 viser en oversikt over hvordan spille-film-, dokumentar- og tv-innhold har blitt finansi-ert de siste par årene, basert på produsentenessvar på en spørreundersøkelse utført av ideas2evi-

Kilde: ideas2evidence (2014)

Tabell 3.1 Oversikt over de viktigste finansieringskildene i norsk filmog tv-produksjon (estimater basert på spørreundersøkelse)

Spillefilm Dokumentarfilm Tv-produksjon

Produsksjonsselskapenes egenkapital 7,7 % 9,8 % 1,3 %

Lån 3,8 % 0,1 % 0,0 %

Regionale fond 4,7 % 1,2 % 1,0 %

Direkte investeringer 9,6 % 0,7 % 0,3 %

Minimumsgaranti distributør 14,2 % 0,3 % 7,8 %

Kommersielle tv-kanaler – visningsrettigheter 0,9 % 21,3 % 76,3 %

NRK – visningsrettigheter 6,6 % 21,5 % 10,1 %

Annet forhåndssalg av visningsretter 2,7 % 3,9 % 0,1 %

Privat støtte 1,7 % 3,7 % 0,4 %

Støtte fra internasjonale kilder 4,9 % 2,8 % 0,1 %

Annen norsk offentlig støtte 4,2 % 13,5 % 0,9 %

Produksjonstilskudd fra NFI 39,1 % 21,2 % 1,7 %


dence9. Tallene er vektet med utgangspunkt i sel-skapets omsetning for å oppnå en estimert forde-ling av den samlede finansieringen i markedet.

Som følge av at tabell 3.1 kun oppgir de finan-sieringsmidlene som er tilgjengelig ved produk-sjonsstart og under produksjonsprosessen, inngårikke etterhåndstilskuddet i «Produksjonstilskuddfra NFI». Etterhåndstilskuddet, som utbetalesetter at filmen selges i markedet, er også en del avNorsk filminstitutts (NFIs) produksjonstilskudd,jf. kap. 5, og bidrar til at NFIs tilskuddsandel i rea-liteten er langt høyere enn det som framgår avtabell 3.1, jf. også omtale under 3.3.2.

For samtlige formater kan produksjonsmid-lene deles opp i produksjonsselskapenes egenka-pital og lån, norske offentlige tilskudd, privateinvesteringer og internasjonal finansiering. I til-legg kommer privat støtte, som er midler fra pri-vate aktører som gis uten krav om tilbakebetaling.

3.3.1 Produksjonsselskapenes egenkapital og lån

Produksjonsselskapenes egenkapitalandel varie-rer fra en samlet andel på 1,3 pst. i tv-produksjo-ner til 9,8 pst. i dokumentarproduksjoner. Årsakentil at egenkapital- og låneandelen i tv-produksjonerer noe lavere enn i spillefilm- og dokumentarpro-duksjoner, er at tv-produksjonsselskapene i størregrad produserer innhold på bestilling fra eksterneoppdragsgivere, f.eks. tv-selskapet. Tv-produk-sjonsselskapene tar dermed lavere risiko i sineproduksjonsprosjekter sammenliknet med spille-filmog dokumentarselskapene.

Egenkapitalen består ofte av kreditter påarbeid og bruk av utstyr. Produksjonsselskapetholdes også ansvarlig for å tilbakebetale eventu-elle lån som tas opp for å finansiere produksjonen.Flere av produksjonsselskapene oppgir i spørre-undersøkelsen at finansiering ved hjelp av lån harblitt viktigere de siste årene.

For økonomisk solide produksjonsselskapervil det også være mulig å gå inn med investe-ringskapital. En høyere egenkapitalandel gir pro-dusenten bedre rettigheter til inntektsstrømmenesom genereres når filmen selges. Dermed økersannsynligheten for at produsenten sitter igjenmed en avkastning som overgår produksjons-honoraret. Samtidig innebærer en høyere egenka-pitalandel at produsenten påtar seg større risiko

og får et større tap dersom filmen går med under-skudd.

3.3.2 Norsk offentlig tilskuddsandel

I norsk offentlig tilskuddsandel inngår tilskudd fraNFI og andre offentlige virksomheter.

NFI forvalter de statlige tilskuddsordningenefor audiovisuelle produksjoner og legger i storgrad rammebetingelsene for offentlige tilskudd tilnorske filmer og serier. I 2015 var bevilgningeneover postene 50 og 51 på statsbudsjettet452,2 mill. kroner. Figur 3.6 viser utviklingen ibevilgningene over statsbudsjettet post 50 og 51 iperioden 2006 til 201510.

Tabell 3.2 viser den prosentvise fordelingen avfondsmidler på de ulike formatene kinofilm, kort-film, dokumentar, serier og dataspill i årene 2009til 2014. Kinofilm utgjør den største posten gjen-nom hele perioden. Utviklingen viser imidlertidover tid at andelen av fondsmidlene som går tilkinofilm har gått ned i løpet av perioden, med unn-tak for 2014. Oppgangen i 2014 har sammenhengmed at det var mange kinofilmer med premieredette året, og det ble derfor utbetalt mer etter-håndstilskudd enn vanlig.

9 Seks av de største tv-produksjonsselskapene svarte ikke påideas2evidence’ spørreundersøkelse. Det er sannsynlig atdette kan ha påvirket fordelingen av oppgitte finansierings-kilder for tv-produsentene.

10 Noe av økningen på post 50 i 2015 skyldes tekniskeendringer. Det har tidligere vært bevilget tilskudd som for-valtes av NFI under postene 50, 71 og 78. F.o.m. 2015 sam-les de fleste tilskudd som forvaltes av NFI under post 50.

Figur 3.6 Utviklingen i filmfondet 2006–2015 (i mill. kroner)

Kilde: NFI

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2006

20

07

2008

20

09

2010

20

11

2012

20

13

2014

20

15

i mill

. kro

ner

År

Post 50 filmfondet + post 51 audiovisuelle produksjoner


Samtidig har dramaserier vært spesielt priori-tert i perioden, og andelen som går til tv-dramaøkte fra fem pst. i 2009 til elleve pst. i 2013. I 2013ble det gitt 47,5 mill. kroner i tilskudd til tv-drama,mens det ble gitt 16,3 mill. kroner i 2009 – noesom tilsvarer en vekst på 190 pst. på fem år. Pågrunn av en midlertidig løsning på budsjettutfor-dringen som oppsto da etterhåndstilskuddet blehøyere enn forventet i 2014, gikk andelen fonds-midler til tv-drama ned til 2 pst. Det er imidlertidikke ønskelig med en nedprioritering av tv-drama,og i 2015 er det satt av 55,3 mill. kroner til tv-drama, noe som er det høyeste tilskuddsbeløpettil tv-drama noensinne.

Andelen fondsmidler som går til dokumentar-film har økt fra 6 til 10 pst., mens andelen til kort-film har ligget stabilt på mellom 4 og 6 pst. av dentotale tilskuddspotten i hele perioden.

Det framgår av tabell 3.1 at tilskudd fra NFI ogandre offentlige virksomheter kun utgjør en mar-ginal del av finansieringen av norske tv-produksjo-ner, til tross for at 7 til 11 pst. av fondsmidlene går

til serier i perioden 2011 til 2013, jf. tabell 3.2.Dette kommer av at annen tv-underholdning, somgenerer en stor andel av inntektene til tv-produk-sjonsselskapene, ikke er berettiget til å motta til-skudd fra NFI. En utredning om statlige tilskuddtil serier viser at dersom man kun ser på finansier-ingen av norsk tv-drama, utgjør midler fra NFI omlag 13 pst. av produksjonskostnadene til tv-drama iperioden 2008 til 201311.

Dokumentar- og spillefilmprosjekt mottarbetydelig mer i norske offentlige tilskudd. Offent-lig tilskudd utgjør hhv. 43 og 34 pst. av produk-sjonsbudsjettene til spillefilm- og dokumentarpro-duksjoner.

Lanserings- og etterhåndstilskuddsordning-ene bidrar til at NFIs tilskuddsandel, og dermedden offentlige tilskuddsandelen, er vesentlig høy-ere enn det som framgår av tabell 3.1. Lanserings-tilskuddet er et søknadsbasert tilskudd som tilde-

Kilde: NFI

Tabell 3.2 Prosentvis fordeling av fondsmidler på format 2009–2014

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kinofilm 81 % 79 % 75 % 74 % 68 % 79 %

Kortfilm 6 % 6 % 5 % 5 % 6 % 4 %

Dokumentar 6 % 7 % 10 % 9 % 10 % 10 %

Tv-drama 5 % 5 % 7 % 8 % 11 % 2 %

Dataspill 2 % 3 % 3 % 4 % 5 % 5 %

11 Ideas2evidence (2014) Om ordningen med tilskudd til tv-drama – analyser og diskusjon.

Figur 3.7 Offentlig støtteandel ved produksjonsstart og etter lanserings- og etterhåndstilskudd, årlig gjennomsnitt for årene 2011–2013 (i pst.)


47 %

39 %

57 %

39 %

4 %

20 %

24 %

7 %

34 %

28 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Fiksjonsfilm – Konsulentordningen

Fiksjonsfilm – Markedsordningen

Dokumentarfilm

Barnefilm

Film uten forhåndsstøtte

Produksjonsstart Etter lansering i markedet


les i forkant av lansering i markedet, mens etter-håndstilskuddet er en automatisk tilskuddsord-ning som tildeles kinofilmer som oppnår mini-mum 10 000 besøkende på kino12. Figur 3.7illustrerer fordelingen av offentlige tilskudd vedproduksjonsstart og etter lansering av filmen imarkedet for de ulike formatene.

I figur 3.7 skilles det mellom spillefilm sommottar støtte gjennom markedsordningen ogspillefilm som mottar støtte gjennom konsulen-tordningen. De ulike tilskuddsordningene er nær-mere omtalt i kap. 5.

Som vist i figur 3.7 øker den offentlige støtte-andelen i norske filmproduksjoner betrakteligetter at filmen lanseres og selges i markedet. Ikkeoverraskende er det filmer som har mottatt for-håndstilskudd fra NFI som oppnår den høyesteoffentlige finansieringsandelen ved produksjons-start. Samtidig framgår det av figur 3.7 at filmeruten forhåndstilskudd fra NFI samlet sett ogsåmottar betydelige beløp i offentlig tilskudd.

Selv om lanseringstilskudd og etterhåndstil-skudd ikke er tilgjengelig ved produksjonsstart, vilpotensialet for å oppnå etterhåndstilskudd være enavgjørende faktor for investorer, ved at det reduse-rer risikoen forbundet med å investere i filmen.

Ideas2evidence finner at gjennomsnittligoffentlig tilskuddsandel per spillefilm har gått nedi perioden 2008 til 2013, fra et gjennomsnitt på65 pst. i perioden 2008 til 2010, til et gjennomsnittpå 54 pst. i perioden 2011 til 2013. Ifølge ideas2evi-dence skyldes den reduserte tilskuddsandelenførst og fremst økningen i antall filmer som harblitt produsert uten forhåndstilskudd fra NFI,men det ser også ut til at overgangen til ordningenmed etterhåndstilskudd i 2010 har medvirket tilredusert gjennomsnittlig offentlig tilskuddsandel.

I tillegg til at NFI har et nasjonalt ansvar forfilmpolitikken, er det opprettet regionale filmsen-tre og filmfond. De regionale filmsentrene og film-fondene som vokste fram på 2000-tallet etter initia-tiv fra lokale aktører, har blitt en del av den nasjo-nale filmpolitikken. Figur 3.8 viser utviklingen istatlige bevilgninger til regionale filmsentre ogfilmfond i perioden 2006 til 2014. I 2014 var bevilg-ningene på om lag 57 mill. kroner. Midlene ble for-delt med vel 46 mill. kroner til åtte filmsentre og11 mill. kroner til fem filmfond. Det har vært enøkning i bevilgningen over post 73 fra 26,7 mill.kroner i 2008 til 57 mill. kroner i 2014, tilsvarendeen vekst på 113 pst. Bevilgningene i 2014 utgjørlikevel kun 14 pst. av alle midler til filmformål.

Kap. 7 gir en grundigere omtale av de regionalefilmvirksomhetene.

3.3.3 Private investeringer

I private investeringer inngår både salg av vis-ningsrettigheter og direkte investeringer. Direkteinvesteringer defineres som investeringer medkrav om tilbakebetaling fra filmens genererte inn-tektsstrømmer. Norske distributører og tv-selska-per har tradisjonelt sett utgjort de viktigste privateinvestorene i norsk filmog tv-produksjon. Utvik-lingen av nye distribusjons- og visningsvinduer idet digitale markedet gir imidlertid gode mulig-heter for at også andre aktører kan bidra til finan-sieringen av norske filmer og serier i framtiden, jf.omtale av nye finansieringsmodeller i kap. 1.

I Sverige og Danmark reguleres tv-selskape-nes investeringer i nasjonale filmog tv-produksjo-ner gjennom flerårige filmavtaler. Ifølge ideas2evi-dence er svenske tv-kanaler forpliktet til å bruketil sammen 66,6 mill. svenske kroner hvert år tilkjøp av visningsrettigheter, samproduksjoner o.l.I Danmark er de to allmennkringkasterne DR ogTV2 forpliktet til å bidra med 53 mill. danske kro-ner hvert år til kjøp av visningsrettigheter13. I til-legg er de svenske tv-kanalene pålagt å betale etårlig bidrag til Svenska Filminstitutet. Det sven-ske kulturdepartementet har imidlertid foreslåttat staten bør ta det fulle ansvaret for finansieringav svensk film i tiden framover for å sikre teknolo-ginøytralitet, større langsiktighet og bedre kvali-

12 Se nærmere omtale av NFIs tilskuddsordninger i kap. 5. 13 Ideas2evidence (2014).

Figur 3.8 Utviklingen i bevilgninger til regionale filmvirksomheter 2006–2014 (i mill. kroner)

0

10

20

30

40

50

60

70

2006

20

07

2008

20

09

2010

20

11

2012

20

13

2014

20

15

i mil.

kro

ner

År

Regional filmsatsing (post 73)


tet. Som en følge av dette opphører den svenskefilmavtalen fra og med 2017.

I Norge har TV 2 vært pålagt å betale et årligvederlag til Filmfondet som en del av konsesjons-vilkårene for allmennkringkastingsavtalen mellomKulturdepartementet og TV 2. For 2015 utgjørTV 2s vederlag til Filmfondet 10,7 mill. kroner.Med unntak av TV 2-vederlaget er det ingen stat-lige føringer på norske tv-selskapers investeringeri norske filmer og serier.

Som det framgår av tabell 3.1 utgjør forhånds-salg til norske tv-selskaper den viktigste finansier-ingskilden for dokumentar- og tv-produksjonssel-skaper. Forhåndssalget til norske tv-kanaler dek-ker inn henholdsvis om lag 86 pst. og 42 pst. av desamlede produksjonskostnadene til norske tv- ogdokumentarproduksjoner. Ved forhåndssalg over-føres risikoen til tv-selskapene. Det framgår avtabell 3.1 at for tv-produksjoner er de kommersi-elle tv-selskapene en langt viktigere finansierings-kilde enn NRK. For dokumentarproduksjoner erNRK og kommersielle tv-selskaper omtrent likeviktige. I forbindelse med den kommende stor-tingsmeldingen om allmennkringkasting hardepartementet mottatt flere innspill, bl.a. fra VirkeProdusentforeningen, som foreslår at departe-mentet bør stille krav om at NRK må kjøpe merinnhold fra eksterne produsenter, med det formålå styrke de uavhengige produsentene. Departe-mentet vil vurdere behovet for å stille krav tilNRKs kjøp av eksterne produksjoner i allmenn-kringkastingsmeldingen.

For spillefilmproduksjon utgjør minimumsga-rantien fra distributør den viktigste private finansi-eringskilden. Minimumsgaranti (MG) er en for-skuttering av framtidige inntekter i ett eller fleredefinerte markeder som beregnes ut fra forvent-ninger om salgstall. Forhåndssalg til NRK utgjørogså en betydelig finansieringskilde, mens for-håndssalg av visningsrettigheter til kommersielletv-selskaper er av liten betydning for spillefilmpro-duksjon.

Direkte private investeringer, i form av atinvestorene kjøper seg rettigheter til filmens inn-tekter, er også en viktig finansieringskilde for nor-ske spillefilmer. Det er først og fremst distribu-sjons- og tv-selskaper som velger å investere ifilmprosjekter. Direkte investeringer kommer i til-legg til eventuell minimumsgaranti og kjøp av vis-ningsrettigheter.

Ideas2evidence finner at de regionale filmfon-dene i perioden 2011 til 2013 i gjennomsnitt harfått tilført 2,66 kroner i regionale investeringer forhver krone tildelt fra staten14. Regionale investe-ringer kan imidlertid omfatte både offentlige mid-

ler fra regionale myndigheter og privat kapital. Deseinere årene kan det se ut til at de regionale film-fondene har klart å øke mobiliseringen av privatkapital, og i perioden 2011 til 2013 kommer iunderkant av 20 pst. av de regionale midlene fraprivate kilder.

Det er få finansielle investorer som investerer inorsk film. Dette henger trolig sammen med atfilm blir ansett som et høyrisikoprosjekt hvor fore-speilet avkastning ikke forsvarer risikoen. Det harogså vært hevdet at kompliserte tilbakebetalings-planer og omstendelige offentlige tilskuddsord-ninger motvirker en tilvekst av private investorer.

3.3.4 Internasjonale finansieringskilder

Det er først og fremst midler fra overnasjonaleprogram som Kreativt Europa, Eurimages og Nor-disk Film & TV Fond, som utgjør de viktigsteinternasjonale finansieringskildene. I tillegg mot-tar norske produksjoner offentlige tilskudd fraandre land, bl.a. i forbindelse med samproduksjo-ner.

De seinere årene har man også observert entendens til at stadig flere europeiske land innførerinsentivordninger for å trekke til seg utenlandskefilm- og tv-produksjoner. Dette har trolig ført tiløkt offentlig tilskuddsandel fra utlandet til norskefilmprosjekter, og bidratt til at flere norske film-prosjekter spilles inn helt eller delvis i utlandet.Som omtalt i kap. 6, medfører flytting av norskefilmproduksjoner til utlandet både muligheter ogutfordringer for den norske produksjonsbransjen.

Som illustrert i figur 3.9, mottar norsk film-bransje også betydelige tilskudd fra de overnasjo-nale programmene som Norge deltar i. Tilskuddfra overnasjonale programmer til norske motta-kere har til sammen utgjort mellom 40 og 60 mill.kroner per år i perioden 2010 til 2014.

Kreativt Europa

Kreativt Europa er EUs nyeste program som girtilskudd til den audiovisuelle og kulturelle sekto-ren i Europa. Programmet trådte i kraft i 2014, oger slått sammen av de tidligere EU-programmenepå kulturog mediefeltet; MEDIA, MEDIA Mun-dus og Kultur.

Produsenter kan, som under MEDIA-program-met, søke tilskudd til utvikling av produksjonerment for visning på kino, tv eller digitale visnings-plattformer. I tillegg kan de søke toppfinansiering

14 Ideas2evidence (2014) Oppdatering av nøkkeltall for de regi-onale filmfondene.


av tv-produksjoner med internasjonalt potensialsom distribueres av minst tre kringkastingssel-skaper fra ulike deltakerland. En ny ordningunder Kreativt Europa tildeler også tilskudd tilinternasjonale samproduksjonsfond, som støttersamproduksjoner mellom europeiske og ikke-europeiske produsenter.

I tillegg til å gi tilskudd til produsenter, girKreativt Europa også betydelige tilskudd til distri-butører og salgsagenter for å sikre en større sir-kulasjon av europeiske filmer på tvers av lande-grensene. Blant annet kan distributører og salgs-agenter søke om automatisk tilskudd basert påfilmens salgsresultat i ulike europeiske land.Dette er en viktig ordning som stimulerer til atflere filmer fra Europa formidles til det norskepublikum, og at norske filmer når ut til et bredereeuropeisk publikum. Som et ledd i å støtte opp omnye distribusjonsformer og plattformer har Krea-tivt Europa også opprettet en ny ordning som girtilskudd til digitale visningsvinduer som fremmereuropeisk innhold.

Kreativt Europa gir også tilskudd til bransje-og publikumsfremmende tiltak. Det er imidlertidfå norske arrangementer som har mottatt tilskuddgjennom denne ordningen.

I perioden 2010 til 2014 har norske mottakeretil sammen mottatt om lag 81 mill. kroner fra EUsmedieprogram, mens Kulturdepartementets utgif-

ter til programmet har vært om lag 126 mill. kro-ner.

Eurimages

Eurimages ble opprettet av Europarådet i 1998.Formålet er å finansiere europeiske spillefilmer,animasjonsfilmer og kreative dokumentarer, somproduseres i samarbeid mellom to eller flere med-lemsland. Tilskudd fra Eurimages gis som toppfi-nansiering og utgjør som regel mellom 10 og 15pst. av totale produksjonskostnader. For å søke til-skudd stilles det bl.a. krav til at det må være minstto uavhengige samprodusenter fra Europarådetsmedlemsland, og at minst 50 pst. av finansierin-gen i hvert av samproduksjonslandene må kunnedokumenteres på søknadstidspunktet.

Antall norske søknader og tilskudd fra fondethar variert fra år til år, men i gjennomsnitt ble detgitt tilskudd til om lag fem filmer per år i perioden2010 til 2014. Dette er dobbelt så mye som i perio-den 2005 til 2009 der det i gjennomsnitt ble gitt til-skudd til 2,6 filmer i året. En viktig forklaring tildenne økningen er at 2014 var det beste året fornorske søkere til Eurimages noensinne. Totaltmottok norske søkere 2,73 mill. euro i 2014, tilsva-rende om lag 9 pst. av fondets samlede budsjett.

I perioden 2010 til 2014 har norske mottakeretil sammen mottatt om lag 74 mill. kroner fra Euri-

Figur 3.9 Samlet oversikt over tildelinger fra overnasjonale program til norske mottakere 2010–2014 (i mill. kroner)1

1 I støtte til norske mottakere inngår bevilgninger til norske produsenter, distributører og bransjetiltak. Tilskudd til filmkulturelletiltak som bl.a. Nordisk Film & TV Fond gir tilskudd til hvert år, inngår ikke i beregningen av tilskudd til norske mottakere ifigur 3.9. Tilskudd fra Kreativt Europa og Eurimages er omregnet fra EUR til NOK ved å ta utgangspunkt i årlig gjennomsnittligvalutakurs.

Kilde: NFI og Nordisk Film & TV Fond

36

57

33

46

61

0

10

20

30

40

50

60

70

2010 2011 2012 2013 2014

i mill

. kro

ner

År EUs medieprogrammer Eurimages Nordisk Film & TV Fond Totalt


mages, mens Kulturdepartementets utgifter tilprogrammet har vært om lag 18 mill. kroner.

Nordisk Film & TV Fond

Nordisk Film & TV Fond ble opprettet i 1990 avNordisk råd, med det formål å promotere nor-diske audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet.Fondet finansieres av de nordiske kulturdeparte-mentene, de nordiske filminstituttene og nordisketv-selskaper.

Nordisk Film & TV Fond tilbyr utviklingsmid-ler og toppfinansiering til nordiske spillefilmer, tv-fiksjon og -serier og kreative dokumentarer avhøy kvalitet. For å kvalifisere til produksjonstil-skudd stilles det bl.a. krav til at prosjektet måvære egnet for kinovisning, tv-visning eller andreformer for distribusjon, og ha et tilfredsstillendepublikums- og markedspotensial i de nordiske lan-dene. Fondet gir også tilskudd til distribusjon avnordiske filmer som har blitt godt mottatt i sinehjemland.

I perioden 2010 til 2014 har norske mottakeretil sammen mottatt om lag 78 mill. kroner fra Nor-disk Film & TV Fond, mens Kulturdepartemen-tets utgifter har vært om lag 39 mill. kroner.

3.4 Prosjektøkonomien til kinofilmene

For å ha en positiv prosjektøkonomi må markeds-inntektene og tilskuddsmidlene overstige filmensproduksjonskostnader.

Studier av den skandinaviske filmbransjentyder på at det er vanskelig å oppnå et overskuddpå skandinaviske filmprosjekter. Ifølge BostonConsulting Group er om lag 78 pst. av svenskekinofilmer ulønnsomme15, mens Deloitte anslår at14 av 19 danske konsulent- og markedsfilmer gikkmed underskudd i 201116.

Dette viser at det er høy risiko forbundet medå investere i film. Risikoen kan imidlertid forsva-res ved at det er muligheter til å tjene gode pengerpå å investere i film dersom filmen blir en suk-sess17. For å analysere filmbransjens bærekraftig-het er det derfor mer interessant å se på totaløko-nomien i de norske filmprosjektene, framfor hvorstor andel av filmene som går med overskudd.

Boks 3.1 Norsk dokumentar setter internasjonal dagsorden

Figur 3.10 Drone

Foto: Flimmerfilm AS

Dokumentarfilmen Drone, regissert av TonjeHessen Schei, plasserer publikum ansikt tilansikt med ofrene for de amerikanske drone-angrepene i Waziristan og de unge amerikan-ske dronepilotene som sitter i USA, og somved hjelp av joysticks dreper mennesker påden andre siden av kloden. Filmen kommermed avslørende informasjon og stiller, medutgangspunkt i dagens situasjon, kritiskespørsmål om framtidens krigføring. Filmen erkontroversiell og har vakt debatt hos interna-sjonale medier som BBC, The Guardian ogHuffington Post. Dokumentaren har vunneten rekke priser, blant annet filmfredsprisenCinema for Peace Award som ble delt ut underfilmfestivalen i Berlin i 2015.

Drone er et eksempel på en norsk doku-mentarfilm som har blitt til ved hjelp av enrekke finansieringskilder, både nasjonale oginternasjonale. Sammensettingen av finansier-ingskilder fra flere land er et uttrykk for eninternasjonal interesse for et viktig og sam-funnskritisk prosjekt, men også en trend somviser en økende internasjonal interesse fornorsk dokumentarfilm generelt. At det inter-nasjonale markedet får øynene opp for norskdokumentarfilm gjør det enklere å skaffeinternasjonal finansiering. Og internasjonalfinansiering skaper videre en økt interesse fornorsk dokumentarfilm. Dette er en heldig spi-raleffekt, som både bidrar til en mer mangfol-dig finansiering og en bredere distribusjon avfilmene. Norsk dokumentarfilm lages ikke len-ger bare for et norsk publikum, men setterdagorden internasjonalt.

15 Boston Consulting Group (2013) Svensk Filmnäring – utveckling, utmaningar og möjligheter.

16 Deloitte (2013) Sundhetstilstanden i dansk spillefilmsproduk-tion.

17 Menon (2014) Som du ser meg – supplerende kartlegging oganalyse av filmbransjen.


3.4.1 Norske filmers lønnsomhet

Ettersom produsenter ikke lenger er forpliktet tilå levere komplette inntektsrapporter etter for-skriftsendringen 2010, er det vanskelig å beregneinntekter og lønnsomhet for de ulike filmprosjek-tene. Ideas2evidence har estimert inntektsgrunn-laget i filmbransjen ved å ta utgangspunkt i hvaprodusentene har svart på en spørreundersøkelseom hvordan inntektene fordeler seg på de ulikesalgskanalene.

I 2013 utgjorde markedsinntektene for norskkinofilm om lag 130 mill. kroner. Produksjons-kostnadene for 2013 er, basert på NFI-godkjentekalkyler, beregnet til om lag 410 mill. kroner.Dette tilsier at markedsinntektene kun dekker inni underkant av en tredjedel av kostnadene. Mangefilmer overskrider produksjonsbudsjettene, noesom tyder på at de reelle kostnadene er høyere oglønnsomheten dermed enda lavere. Offentlige til-

skudd, som i gjennomsnitt utgjør om lag 54 pst. avproduksjonsbudsjettene i perioden 2011 til 2013,er dermed av vesentlig betydning for norsk film-produksjon.

Som vist i figur 3.11, går den samlede prosjekt-økonomien til kinofilm med 9 til 18 pst. under-skudd i årene 2009, 2011 og 2012, til tross for bety-delige offentlige tilskudd. Dette tilsier at i likhetmed svenske og danske filmer, går en stor andelav de norske filmene med underskudd. Man serimidlertid at på tross av et større inntektsfall fradvd- og blu-ray-markedet i perioden 2008 til 2013,går den samlede prosjektøkonomien i balanseeller med et lite overskudd i årene 2008, 2010 og2013.

Menon finner tydelige forskjeller i prosjekt-økonomien for ledende og ikke-ledende produk-sjonsselskaper. For hele perioden oppnår ledendeproduksjonsselskaper i snitt et samlet overskuddpå sine filmprosjekter, mens gjennomsnittlig

Figur 3.11 Samlet oversikt over de ulike tilskudds- og inntektskomponentenes andel av kostnadene til den samlede kinoproduksjonen etter premiereår (i pst.)


37 % 35 % 36 % 28 % 24 %

37 %

5 % 6 % 5 %

8 % 6 %

6 %

21 % 19 % 24 %

25 %

20 %

23 %

3 % 4 %

5 % 3 %

4 %

6 % 2 % 2 %

2 %

2 %

2 %

2 %

33 %

17 %

30 %

25 %

26 %

28 %

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Pst.

av p

rodu

ksjo

nsbu

dsje

tt

År Markedsinntekter Privat støtte Overnasjonal offentlig støtte Etterhåndsstøtte, billettstøtte Lanseringstilskudd Produksjonstilskudd

101 %

83 %

102 %

91 %

82 %

102 %


avkastning på produksjoner utført av ikke-ledendeproduksjonsselskaper er negativ. Det kan dermedse ut til at det er mindre risiko forbundet med åinvestere i et filmprosjekt som gjennomføres av etledende selskap. To mulige forklaringer er atledende produksjonsselskaper i gjennomsnittmottar mer forhånds- og etterhåndstilskudd fraNFI, og at filmer produsert av de ledende produk-sjonsselskapene, samlet sett, oppnår høyere mar-kedsinntekter.

3.4.2 Er noen filmer mer lønnsomme enn andre?

Som illustrert i figur 3.12 finner ideas2evidence atenkelte trekk ved norske filmer ser ut til å påvirkefilmens lønnsomhet. Mens konsulent- og doku-mentarfilm går med et underskudd på henholds-vis 14 og 11 pst. i perioden 2011 til 2013, går mar-

keds- og barnefilm med et overskudd på hen-holdsvis 28 og 27 pst. i den samme perioden.

Filmer med tilskudd fra konsulent-, markeds-og dokumentarfilmordningene oppnår en norskoffentlig tilskuddsandel på om lag 64 pst. av bud-sjetterte produksjonskostnader. Dette tilsier atforskjellene i prosjektøkonomien for forhåndsstøt-tet film ikke kan tilskrives ulikt offentlig tilskudds-nivå. Markedsinntektene er derimot mer enn treganger høyere for markeds- og barnefilmer sam-menlignet med konsulent- og dokumentarfilmer.Den tydelige differansen i markedsinntektenemellom de ulike formatene kan forklares ved atmarkeds- og barnefilmer er rettet mot og tilrette-lagt for å treffe en bredere publikumsgruppe,mens konsulent- og dokumentarfilmer ofte rettesmot en smalere målgruppe. Risikoen forbundetmed å produsere og investere i konsulent- ogdokumentarfilmer ser dermed ut til å være langt

Figur 3.12 Samlet oversikt over de ulike støtte- og inntektskomponentenes andel av kostnadene for ulike filmer, årlig gjennomsnitt for 2011–2013 (i pst.)


38 % 32 %

44 %

31 %

1 %

6 %

5 %

11 %

8 %

9 %

20 % 27 %

9 % 35 %

27 %

6 %

86 %

4 %

128 %

10 %

89 %

2 %

127 %

2 % 2 % 2 % 2 %

2 %

58 %

14 %

58 %

13 %

49 %

19 %

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

140 %

Konsulentfilm Markedsfilm BarnefilmDokumentarfilm(forhåndsstøttet)

Ikke forhåndsstøttet film

Markedsinntekter Privat støtte

Overnasjonal offentlig støtte Etterhåndstilskudd, billettstøtte

Lanseringstilskudd Produksjonstilskudd, annet offentlig tilskudd


høyere enn risikoen forbundet med å investere imarkeds- og barnefilmer.

Av figur 3.12 framgår det at det er størst risikoforbundet med å investere i film som ikke harmottatt forhåndstilskudd fra NFI. Til tross fordette har man sett en betraktelig økning i slike fil-mer de siste årene. Det er ønskelig at det produse-res film også utenfor NFIs tilskuddssystem. Tal-lene indikerer imidlertid at innretningen av ord-ningen med etterhåndstilskudd har medvirket tilat det produseres flere norske kinofilmer enn deter publikumsgrunnlag for i det norske markedet.Konsekvensen er at filmene kannibaliserer hver-andres inntjeningspotensial.

3.5 Filmdistributørene

Distributøren avgjør, i samråd med produsenten,hvordan filmen skal lanseres og distribueres imarkedet. Målet med distribusjonen er å optimali-sere filmens markedsinntekter, noe som inne-bærer å jobbe med markedsføring og salg av vis-ningsrettigheter til tilpassede visningsvinduer.

3.5.1 Strukturen i distribusjonsbransjen

Med utgangspunkt i virksomheter som har distri-buert norskproduserte filmer med kinopremiere iperioden 2008 til 2014, registrerer ideas2evidenceat det eksisterer 14 selskaper som distribuerernorsk film i Norge. Distribusjonsbransjen fram-står dermed som langt mer konsolidert enn pro-duksjonsbransjen. De to største norske distribu-

sjonsselskapene SF Norge og Nordisk Film Distri-busjon er begge avdelinger i større nordiskemedieselskaper. Filmdistributørene importererog distribuerer også utenlandsk film til Norge, ognoen få har avtaler med amerikanske studioer.

Figur 3.13 viser at antall fast ansatte i den sam-lede distribusjonsbransjen for kinofilm har gåttkraftig ned de siste årene, fra 284 fast ansatte i2010 til 116 fast ansatte i 2013. Dette skyldes i storgrad en kraftig nedbemanning i SF Norge, som i2010 stod for to tredjedeler av sysselsettingen idistribusjonsbransjen. De siste årene har imidler-tid sysselsettingen holdt seg på et stabilt nivå.

3.5.2 Økonomien i distribusjonsbransjen

Distribusjonsbransjen har tradisjonelt sett hatt ethøyere og mer stabilt lønnsomhetsnivå enn film-produksjonsbransjen. Figur 3.14 viser imidlertidat lønnsomheten i distributørbransjen har endretseg vesentlig de seinere årene. Som det framgårav figuren, går samlet lønnsomhet kraftig ned iperioden 2008 til 2013, fra et solid overskudd i2008 til et underskudd i 2013. Den svenske film-bransjen har opplevd en liknende utvikling derden svenske distribusjonsbransjen gikk fra etsamlet solid overskudd i årene 2004 til 2010 til etunderskudd i 201218.

Hovedårsaken til lønnsomhetsnedgangen erredusert omsetning i bransjen som følge av at inn-tektene fra dvd og blu-ray har falt betraktelig de

18 Boston Consulting Group (2013) Svensk Filmnäring – utveckling, utmaningar og möjligheter.

Figur 3.13 Antall ansatte i distribusjonsselskaper 2008–2013


179 222

284

131 115 116

0

50

100

150

200

250

300

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ant

all a

nsat

te

År


siste årene. I tillegg har distributørenes andel avinntektene i vinduene etter kino gått ned. Mensdistributørene tidligere kunne beholde mellom 60og 75 pst. av inntektene fra dvd og blu-ray, behol-der de nå vanligvis mellom 40 og 60 pst. av inntek-tene fra strømmetjenester. Dette reflekterer i storgrad at det er mindre arbeidskrevende å produ-sere og distribuere digitale kopier enn fysiske, oger også en del av forklaringen på reduksjonen iantall ansatte hos filmdistributørene. Oppgaveneog inntektene til de norske filmdistributøreneutfordres også av at de store, internasjonale abon-nementsbaserte strømmetjenestene foretrekker åforhandle med store distributører, eller salgsagen-ter, som kan tilby et stort antall filmer i sammeavtale.

Vesentlig dårligere inntjening i dvd-markedetog en foreløpig lav inntjening fra de nye visnings-vinduene, har ført til at distributørene totalt setthar redusert sine investeringer i norsk film. Detterammer først og fremst distribusjon av kunstne-risk ambisiøse og smale filmer. For å sikre distri-busjon av egne filmer har eiere av enkelte produk-sjonsselskaper valgt å opprette et eget distribu-sjonsselskap. Dette innebærer en form for verti-kal integrasjon av verdikjeden. For at en slik verti-kal integrasjon skal være økonomisk lønnsom, måendringen tilføre en merverdi utover den samledeverdien av et ikke-integrert produksjons- og distri-busjonsledd. En suksessfull vertikal integrasjonforutsetter dermed at produksjonsselskapet harden nødvendige kompetansen, kapasiteten og vil-jen til å markedsføre og selge filmen til sitt publi-kum. For filmer som ellers ikke ville blitt distribu-

ert er det sannsynlig at etablering av et eget distri-busjonsselskap tilfører en merverdi. Det er imid-lertid uheldig med en fragmentering av den nor-ske filmdistribusjonsbransjen i et stadig merkonsolidert, internasjonalt marked. En annen pro-blemstilling knyttet til at eiere av produksjonssel-skaper etablerer egne distribusjonsselskaper, erberegning av etterhåndstilskuddet. Departemen-tet kommer tilbake til denne problemstillingen ikap. 5.

3.6 Visning

Også i visningsleddet har det skjedd storeendringer de siste årene. Dvd- og blu-ray-marke-det, som tidligere var det viktigste visningsvin-duet etter kino, er i ferd med å forsvinne, mensantall internettbaserte filmtjenester har økt bety-delig. Økonomien i visningsleddet er avgjørendefor aktørenes mulighet til å investere i, og for-midle, norsk og utenlandsk innhold.

3.6.1 Kinoene

Ifølge ideas2evidence utgjør inntektene fra kino-salg i Norge om lag 50 pst. av kinofilmens totalesalgsinntekter i 2013, mens inntekter fra kinosalgi utlandet utgjør om lag 15 pst.19 Samtidig viserdet seg at filmer som gjør det bra på kino også haren tendens til å bli populære i andre vinduer, mens

Figur 3.14 Aggregert årsresultat i distribusjonsbransjen 2008–2013 (i pst.)


10 %

5 % 4 %

6 %

2 %

-3 % -4 %

-2 %

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Res

ulta

t i p

st.

År

19 Ideas2evidence (2014).


filmer som ikke har suksess på kino sjelden klarerå veie opp for dette i de etterfølgende markedene.Kinovisningsvinduet har dermed stor betydningfor norske filmers økonomi.

Framveksten av nye internettbaserte visnings-vinduer og nye bruksmønstre har ført til usikker-het om hva som skjer med kinobesøket i framti-den. Besøkstallene for kino i Norge er imidlertidstabile, og andelen besøk på norske filmer hargått opp fra 16,4 pst. i 2007 til 24,4 pst. i 2014. Somdet framgår av figur 3.15 har kinoene, til tross forstabile besøkstall, opplevd en vesentlig økning ibillettinntektene de femten siste årene, fra en årligomsetning på om lag 600 mill. kroner i 2000, til enårlig omsetning på om lag 1 mrd. kroner de sei-nere årene. I tillegg til billettinntektene utgjør inn-tekter fra kioskdrift og reklameinntekter to vik-tige inntektskilder for kinoene. Utover oversiktover billettinntekter foreligger det ikke tall påsamlede økonomiske resultater i kinomarkedet,men det virker rimelig å anta at utviklingen avdisse to inntektskildene i stor grad følger utviklin-gen av billettinntektene.20.

Som det framgår av figur 3.16 er det de yngrealdersgruppene som tradisjonelt sett har vært deviktigste kinogjengerne. Ifølge Norsk Mediebaro-meter 2014 gikk besøket blant ungdom og ungevoksne merkbart ned på 2000-tallet, men det harflatet ut igjen de seinere årene. Fra 2012 ser det ut

til at trenden har snudd, og i figur 3.16 kan manobservere en vekst i gjennomsnittlig kinobesøkblant ungdom og yngre voksne, spesielt i alders-gruppen 16–24 år. Det framgår også av figur 3.16at de mellom 67 og 79 år går mer på kino enn tidli-gere.

For kinoåret 2014 var tre av de fem mest settefilmene på norske kinoer norske barnefilmer21.Til sammen utgjorde besøket på de norske barne-filmene som hadde premiere på kino om lag 15pst. av det totale besøket på norske kinoer i 2014.Dette var et ekstraordinært år for norsk barne-film, men tallene indikerer likevel at det er storetterspørsel etter kinofilmer for de yngste.

I løpet av 2011 ble alle landets kinoer digitali-sert. De overordnede politiske målene for digitali-seringen var blant annet å sikre den desentrali-serte kinostrukturen i landet, herunder å sikrebedre økonomiske vilkår og ferskere og mer vari-ert innhold på de små kinoene. Kinobesøket iNorge økte med 5,8 pst. fra 2010 til 2011, og en delav økningen skyldtes trolig digitaliseringen22. Detvar særlig de små og mellomstore kinoene somkom styrket ut av digitaliseringen. En av de tyde-ligste konsekvensene av digitaliseringen er reduk-sjonen i tid fra nasjonal til lokal premiere. Menmens små kinoer har hatt en kraftig vekst somfølge av digitaliseringen, har ikke de store kino-ene hatt noen vesentlig besøkseffekt.

20 Årsaken til manglende tilgang på økonomitall for kinoeneer at stadig flere kinoer har blitt privateide og at stadig flerekinoer inngår i kommunale kulturhus.

Figur 3.15 Inntekter fra kinobillettsalg 2000–2014 (i mill. kroner)

Kilde: Film & Kinos årbøker

0

200

400

600

800

1000

1200

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

i mill

. kro

ner

År

Norske filmer Utenlandske filmer

21 Film & Kino (2015) Årbok 2014.22 Film & Kino (2012) Årbok 2011.


Da kinoene i Norge ble digitalisert ble detavtalt at en del av utgiftene til digitaliseringenskulle finansieres gjennom at distributørenebetalte en VPF-avgift (Virtual Print Fee) ved opp-setting av filmer på norske kinoer. Størrelsen påVPF-avgiften tar utgangspunkt i en beregnings-modell basert på antall visninger per kino. VPF-modellen viste seg å ha utilsiktede konsekvenser.For det første ved at modellen sikrer tilgang påflere kommersielle storfilmer, mens filmer meden mer begrenset målgruppe ble mindre tilgjen-gelig for de små og mellomstore kinoene. Dettesvekket i realiteten små kinoers mulighet til åbestemme over sitt visningsrepertoar, og publi-kums mulighet til å se disse filmene på kino.Videre medførte det at filmene ikke fikk utnyttetsitt inntjenings- og publikumspotensial.

Film & Kino innførte i 2010 en tilskuddsord-ning med oppsettingsstøtte som skulle motvirkede uheldige effektene av VPF-modellen. Denne til-skuddsordningen ble avviklet f.o.m. 1. januar2014, som følge av Film & Kinos økonomiske situ-asjon. Flere har uttrykt bekymring for at distribu-sjonen av filmer rettet mot et smalere publikumigjen vil bli rammet. Departementet viser til atVPF-avtalen ble justert 1. oktober 2014 for å tahøyde for dette, ved å redusere oppsettingsavgif-ten for de første visningene på kino. Videre viserdepartementet til at VPF-avgiften sannsynligvisblir avviklet våren 2017, som følge av at kinoutsty-ret da ventes å være ferdig nedbetalt23.

3.6.2 Filmfestivaler

Filmfestivalene supplerer kinotilbudet ved at deformidler en større bredde av filmsjangre og for-mat av norske og utenlandske filmer til det norskepublikum, enn det som blir vist gjennom det ordi-nære kinotilbudet. Festivalene genererer betyde-lige økonomiske verdier i den regionen de arran-geres og beriker regionens kulturliv. På nasjonaltnivå bidrar filmfestivalene bl.a. til at filmsjangre ogformater utfordres og utvikles, at en større andelav befolkningen får tilgang til kvalitetsfilm og atviktige samfunnsforhold settes på dagsorden.

Ifølge en kartlegging av filmfestivalene i201324 utgjør salg av billetter og festivalpass igjennomsnitt kun 15 pst. av filmfestivalenes totaleinntekter. De fleste filmfestivalene er derforavhengige av ekstern finansiering. Som det fram-går av figur 3.17, er filmfestivalene dyktige til åinnhente kapital fra regionale myndigheter og pri-vat kapital fra andre aktører som ser nytten avfilmfestivaler. Samtidig er også de offentlige mid-lene som bevilges fra Norsk kinoog filmfond(NKFF) av stor betydning.

Film & Kino har siden 2008 hatt ansvaret fortildeling av tilskudd til norske filmfestivaler. Til-skuddene finansieres over Norsk kinoog film-fond, som forvaltes av Film & Kino. På grunn avnedgang i inntekter til fondet har Film & Kinoredusert støtten til filmfestivalene de siste årene,og i budsjettet for 2016 foreslår Film & Kino å

23 Film & Kino (2015) Årsmelding 2014.

Figur 3.16 Gjennomsnittlig antall kinobesøk i året fordelt på aldersgrupper 1991–2014

Kilde: Norsk Mediebarometer 2014

0

2

4

6

8

10

12

14

1991 1992 1994 1996 2000 2004 2008 2012 2013 2014

Kin

obes

øk

År

9-15 år 16-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år

24 Ideas2evidence (2013) Hodet over vannet.


kutte hele tilskuddet til norske filmfestivaler.Dette omtales nærmere i kap. 8.

Ifølge ideas2evidence gikk flertallet av filmfes-tivalene (16 av 21) i balanse eller med overskudd i2012. Bare tre filmfestivaler hadde et overskuddsom oversteg 6 pst. av driftsutgiftene. Filmfestiva-lene oppgir at det er svært vanskelig å erstatteoffentlige midler med andre finansieringskilder.Et flertall av filmfestivalene oppgir at et kutt i festi-valtilskuddet på kort sikt vil medføre et redusertfilmtilbud, redusert stab og et redusert tilbud avbransjearrangementer. Fire av filmfestivalene opp-gir at et bortfall av statlige tilskudd sannsynligvisvil føre til at de må legge ned25.

3.6.3 Tv-kanalene i det norske markedet

For norske dokumentarer og serier utgjør norsketv-kanaler fortsatt det viktigste visningsvinduet.Omvendt kan man også si at norske dokumenta-rer og dramaserier er viktige for tv-selskapenesseeroppslutning. Flere norske dramaserier, bl.a.Halvbroren og Kampen om tungtvannet, har opp-nådd over 1 million seere på enkelte episodevis-ninger. Norske tv-selskaper har selv uttalt at norskkvalitetsdrama kan utgjøre et konkurransefor-trinn overfor utenlandske tilbydere.

Samtidig er utvikling og produksjon av origi-nale serier forbundet med langt større risiko ogkostnader sammenliknet med kjøp av rettighetertil kjente underholdningsprogram. Økonomien i

tv-selskapene er dermed avgjørende for selskape-nes evne til å påta seg risikoen og kostnadene for-bundet med å utvikle og finansiere norske film- ogserieproduksjoner i framtiden.

For de kommersielle tv-selskapene utgjør inn-tekter fra reklamevisning den viktigste inntekts-kilden. Ifølge tall fra IRM/medienorge, som erpresentert i figur 3.18, økte reklameinntektene forde kommersielle norske tv-selskapene med omlag 0,8 mrd. kroner i perioden 2010 til 2014. Det erimidlertid Internett som har opplevd den størsteøkningen i reklameinntekter de siste årene, og deter fare for at reklameinntektene i økende grad flyt-tes fra tv til Internett.

Utviklingen i reklameinntektene er nært knyt-tet til seertall. Tv-kanalene når fortsatt ut til omlag 74 pst. av den norske befolkningen daglig,men tall fra Norsk mediebarometer 2014 viser at ide seinere årene har den daglige tv-seingen gåttnoe ned. Størst nedgang i tv-seingen har det værti aldersgruppen 16 til 24 år26. Dette skyldes sann-synligvis at stadig flere benytter seg av nett-baserte tjenester, herunder bl.a. strømmetje-nester, sosiale medier m.m., framfor å se på lineærtv.

Som vist i figur 3.19 har tv-kanalene i flere århatt fallende seertall på visninger av film. Utviklin-gen har trolig sammenheng med økt tilgjengelig-het av film på andre plattformer, og at publikum istørre grad ser ut til å foretrekke serier framforden klassiske langfilmen. Tv-selskapene har tradi-sjonelt vært en viktig bidragsyter for realiseringen

25 Spørreundersøkelse utført av ideas2evidence ifm. rappor-ten Hodet over vannet (2013).

Figur 3.17 Finansiering av norske filmfestivaler (i pst.)


20 %

18 %

15 %

11 %

11 %

9 %

8 %

6 %

2 %

1 %

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

Tilskudd fra NKFF

Tilskudd/sponsing fra private kilder

Inntekter fra billetter,festivalpass o.l

Tilskudd fra kommune

Tilskudd fra andre statlige kilder

Tilskudd fra fylkeskommunene

Eventuelle andre inntekter

Bidrag/overføring fra eierne

Tilskudd direkte fra Kulturdepartementet

Egne/oppsparte midler.

26 SSB (2015) Norsk Mediebarometer 2014.


av spillefilm gjennom forhåndskjøp av visningsret-tigheter. Hvis færre seere velger å se film på tvkan det også bli mindre interessant for tv-selska-pene å bidra med finansiering.

For å imøtekomme utviklingstendensene harflere norske tv-selskaper valgt å tilgjengeliggjøretv-innhold på Internett gjennom egne strømmetje-nester. Disse tjenestene skiller seg noe fra deinternasjonale strømmetjenestene ved at de tilbyr

det meste av tv-innhold, og at de i enkelte tilfellertilbyr direktesending på nett, f.eks. ved sportssen-dinger. Opprettelsen av andre formidlingskanalergir tv-selskapene nye insentiver til å kjøpe vis-ningsrettigheter til norske filmer og serier. Som vivil se nærmere på under 3.7.3, innebærer utvik-lingstendensen enkelte utfordringer knyttet til ret-tighetsavklaring.

Figur 3.18 Netto reklameomsetning for elektroniske medier 2005–2014 (i mill. kroner)1

1 Statistikken bygger på innrapportering fra medieaktørene og viser annonsørenes faktiske reklameinvesteringer i ulike medier,etter at rabatter er trukket fra. Tall for Internett inkluderer nettaviser, mobile plattformer og søkeordannonsering på Google.Annonsering i sosiale medier er ikke (om mulig) med i statistikken.

Kilde: IRM/medienorge

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

i mill

. kro

ner

År Tv Radio Internett Totalt

Figur 3.19 Andel tv-seere som har sett serier og spillefilm på tv en gjennomsnittsdag 1991–2014 (i pst.).

Kilde: Norsk mediebarometer 2014

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1991

1992

1994

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

And

el tv

-see

re

År Tv-serie Spillefilm/tv-film


3.6.4 Abonnementsbaserte strømme-tjenester

Den største endringen på visningssiden er atabonnementsbaserte strømmetjenester har blittet av de viktigste visningsvinduene for film ogserier. Likevel finnes det lite tallmateriale overøkonomien til disse visningsvinduene. Analyse-byrået GfK har på oppdrag fra Film & Kino forsøktå estimere totalomsetningen til nettbaserte tv- ogfilmtjenester gjennom å spørre den norske befolk-ningen om deres digitale vaner når det gjelderkjøp av film. Ifølge undersøkelsen har omsetnin-gen til nettbaserte tjenester som tar betalt for salg,strømming eller leie av filminnhold, gått fra åvære nærmest ikke-eksisterende i 2008 til åutgjøre om lag 1,6 mrd. kroner i 201427. Nestenhalvparten av husholdningene (46 pst.) oppga atde har en abonnementsløsning. De abonnements-baserte strømmetjenestene står for om lag 70 pst.av den totale omsetningen for nettbaserte tjenes-ter i 2014. Abonnementsbaserte strømmetjenesterser dermed ut til å vært en sentral driver avomsetningsveksten i de nettbaserte filmtjenes-tene.

Abonnementstjenestene tilbyr en katalog av fil-mer, drama- og dokumentarserier, som brukernekan se når de vil og hvor de vil, så lenge de harinternettilgang. Telenors Comoyo var en av de før-ste abonnementsbaserte strømmetjenestene i detnorske markedet. Comoyo ble avviklet høsten2013 som følge av at internasjonal konkurransepresset ned markedsprisene til et nivå derComoyo ikke lenger hadde råd til å kjøpe innholdav tilstrekkelig kvalitet.

Netflix etablerte seg i det norske markedethøsten 2012 og er i dag den største leverandørenav abonnementstjenester i Norge. Andelen avbefolkningen (15 år og eldre med internettilgang)som oppga at de brukte Netflix minst en gang iuken økte fra 14 pst. i desember 2012 til 26 pst. ifjerde kvartal 201428. Alt tyder derfor på at Netflixhar oppnådd en betydelig omsetning i det norskemarkedet.

Som nevnt ovenfor har enkelte tv-selskaperetablert egne abonnementstjenester på Internettfor å møte etterspørselen i markedet. Av de nor-diske abonnementstjenestene ble Viaplay og TV 2Sumo brukt mest i andre kvartal 2014. Det erimidlertid NRKs nett-tv, som ifølge TNS Gallup/medienorge har en daglig og ukentlig bruksrate

på høyde med Netflix, som har flest brukere av deskandinaviske tv-tjenestene på nett.

3.7 Fra et fysisk til et digitalt filmmarked

Den digitale utviklingen har endret bruksmønst-ret og pengestrømmene i filmog tv-markedet.Samtlige ledd i verdikjeden utfordres av økt kon-kurranse på visningssiden, noe som påvirker øko-nomien, eierskapet og forretningsmodellene ifilmbransjen. Imidlertid har nye visningsvinduermuliggjort tilgjengeliggjøring av norske filmer ogserier til et større publikum både i Norge og inter-nasjonalt.

3.7.1 Endrede inntektsstrømmer

Utviklingen av nye visningsvinduer og -plattfor-mer har bidratt til økt etterspørsel etter audiovisu-elt innhold. Dette øker inntjeningspotensialet forbåde norske og utenlandske innholdsprodusenter.Samtidig har utviklingen bidratt til at publikum tilenhver tid kan velge mellom et større tilbud av fil-mer og serier. Dette innebærer en fare for atenkelte filmer og serier «drukner» i det store inn-holdstilbudet, noe som medfører at de verken fårutnyttet sitt inntjenings- eller publikumspotensial.

I likhet med det europeiske filmmarkedet harovergangen til det digitale markedet påvirket inn-tektsstrømmene i det norske filmmarkedet29.Figur 3.20 viser utviklingen av inntektene fra bil-lettsalg på kino, salg og leie av dvd og blu-ray iperioden 2004 til 2014. Mens inntektene fra bil-lettsalg på kino har holdt seg relativt stabile overen lengre periode, har inntektene fra dvd og blu-ray gått kraftig ned fra toppåret i 2008. I perioden2008 til 2014 gikk dvd-salget i Norge ned med omlag 60 til 70 pst., mens leie av dvd ble redusert tilunder 4 pst. av volumet i 2008. Salget av dvd ogblu-ray har tradisjonelt utgjort den viktigste inn-tektskilden for produsentene og distributøreneved siden av kinomarkedet, og inntektsfallet harderfor preget økonomien i produksjons- og distri-busjonsbransjen.

Film & Kinos spørreundersøkelse om nettba-serte filmog tv-tjenester tyder imidlertid på atframveksten av dette i stadig større grad kompen-serer for inntektstapet i det fysiske markedet. Delovlige nettbaserte filmtjenestene deles inn slik 30:

27 Film & Kino (2015) Filmopplevelser for 3,4 milliarder.28 TNS Gallup/medienorge.

29 International Video Federation (2014) European video: theindustry overview.

30 Film & Kino (2013) Nettbaserte filmtjenester overtar.


– Digital kjøpefilm innebærer at kunden kjøpernedlasting av film for permanent eie, f.eks.iTunes, Xbox Video. Også kalt EST (ElectronicSell Through).

– Digital leiefilm via Internett eller kabeltjenes-ter innebærer at kunden betaler for strømmingav enkeltfilmer for en avgrenset periode, f.eks.ViaPlay, Get, Altibox, Plejmo. Også kalt T-VOD(Transactional video-on-demand).

– Abonnementsbaserte strømmetjenester inne-bærer at kunden betaler en fast sum for enavgrenset periode og får tilgang til en katalogav filmer og serier over Internett, f.eks. Netflix,TV 2 Sumo, ViaPlay. Også kalt S-VOD (Sub-scriptional video-on-demand).

Estimatene fra spørreundersøkelsen tyder på atden totale omsetningen i filmmarkedet i 2014 lig-ger på omtrent samme nivå som i 2009. Det erimidlertid en bred oppfatning i den norske film-bransjen at en lavere andel av pengestrømmenesom genereres i de nye visningsvinduene går til-bake til produksjons- og distribusjonsleddet sam-menliknet med inntektene fra salg og leie av dvd-og blu-ray. Dette er trolig en viktig årsak til at nyenorske filmer i liten grad tilbys på de abonne-mentsbaserte strømmetjenestene, jf. 3.7.2.

3.7.2 Tilgjengeliggjøring av norsk film

Den digitale utviklingen utfordrer den tradisjo-nelle modellen for distribusjon av film. Norskpublikum er langt fremme når det gjelder bruk avny teknologi, og forventer rask tilgang til denyeste filmene og seriene på de plattformene deforetrekker. Som det framgår av figur 3.21, tar detofte lang tid fra kinopremiere til filmen tilgjenge-liggjøres på de mest populære visningsvinduenepå hjemmemarkedet (abonnementsbasertestrømmetjenester). Dette er problematisk av fleregrunner. Sammen med kollapsen i dvd-markedetinnebærer dette at nye norske filmer i mindregrad enn før er tilgjengelige for hjemmepublikum-met. Dette kan øke sannsynligheten for at konsu-mentene tar i bruk ulovlige fildelingstjenester, oghar negative konsekvenser både for filmens inn-tjeningspotensial og publikums tilgang til norskefilmer.

En mulig årsak til at norske filmer i mindregrad er tilgjengelig for publikum på abonnements-baserte strømmetjenester er, som nevnt ovenfor,at produsentene og distributørene mener at salgav visningsrettigheter til strømmetjenester girliten uttelling for de totale inntektsstrømmene. Avden grunn blir det viktigere å utnytte potensialet ide øvrige visningsvinduene fullt ut før filmeneventuelt selges og tilgjengeliggjøres på en strøm-metjeneste.

Figur 3.20 Inntektsutviklingen i dvd-, blu-ray og kinomarkedet 2008–2014 (i mill. kroner)1

1 Dvd- og blu-ray-tallene er noe usikre, spesielt noen år tilbake, men antas likevel å gi et ganske riktig bilde over utviklingen.Tallene viser omsetning til forbruker. Alle tall er inkludert merverdiavgift. Kinoenes omsetning tar kun utgangspunkt i bil-lettinntektene.

Kilde: Film & Kino

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

I mill

. kro

ner

År Dvd-salg Dvd-leie Kino


En mulig underliggende årsak til lav betalings-vilje for norsk innhold i strømmetjenester er atdette markedet domineres av store internasjonaleaktører som Netflix og HBO Nordic. Internasjo-nale aktører vil i større grad ha interesse av åinvestere i og kjøpe filmog serieinnhold, som kannå bredt ut i verden. Dette setter filmprodusenterog distributører av norske filmer i en vanskeligforhandlingsposisjon, og det medfører at flere fil-mer ikke når sitt publikum i hjemmemarkedet.Med en husstandsdekning på om lag 30 pst.31 vilstrømmetjenester som Netflix ha stor påvirkningpå prissettingen i det digitale markedet. De vil istor grad kunne bestemme hvilke filmer og seriersom tilbys det norske publikum. At internasjonaleselskaper fungerer som portvoktere på hjemme-filmmarkedet, går særlig ut over kunstneriskambisiøse filmer rettet mot et smalere publikum.Markedskonsentrasjonen har også den uheldigekonsekvensen at publikum legger igjen pengenesine hos utenlandske aktører, og ikke hos demsom finansierer produksjonen av nye norske fil-mer og serier.

Utviklingstendensen mot at stadig flere norskeaktører etablerer seg i de digitale visningsvindu-ene kan bidra til økt tilgjengeliggjøring av norskefilmer og serier. Som det framgår av kap. 4, harnorske filmer og serier opparbeidet seg en solidposisjon hos det norske publikum de seinereårene, og en satsing på norsk filmog serieinnholdkan dermed utgjøre et fortrinn for de norske/nor-diske formidlingsaktørene i konkurransen mot deinternasjonale aktørene.

3.7.3 Opphavsrettighetene

Det er statens rolle å sørge for en balansert regu-lering av opphavsretten. Åndsverkloven skal iva-reta rettighetshavernes interesser og samtidigsikre samfunnets interesse i god tilgang til ånds-verk, bl.a. i forbindelse med undervisning, i biblio-tek og gjennom adgang til privatbrukskopiering.Teknologisk utvikling og endrede brukervanerkan føre til at balansen i loven forskyves i praksis.

Utgangspunktet er at den som skaper et ånds-verk har rettighetene til å utnytte verket. Opp-havsmannens enerett er regulert i åndsverklovenkap. 1. Eneretten inkluderer de økonomiske ret-tighetene til eksemplarframstilling og tilgjengelig-gjøring av verk for allmennheten. Opphavsrettensikke-økonomiske del – de såkalte ideelle rettighe-tene – inkluderer en rett til å bli navngitt og til atverket skal behandles med respekt. De økono-miske rettighetene kan overdras til andre, og deter full avtalefrihet på opphavsrettens område.

Film- og tv-produksjoner er ofte sammensattav en rekke ulike åndsverk og vernede prestasjo-ner. Manusforfattere, regissører, filmfotografer,skuespillere og komponister er noen eksemplerpå mulige rettighetshavere til en film- eller tv-pro-duksjon. Ofte er rettighetene til alle som er medpå å skape filmen overdratt til produsenten. Detnærmere innholdet i de enkelte avtalene hvor ret-tigheter overdras fra for eksempel en skuespillereller en manusforfatter til en produsent, kan vari-ere.

Et kjent problem ved det digitale filmmarkedeter at dersom det tar lang tid fra kinovisning før enfilm blir gjort tilgjengelig på lovlige strømmetje-nester, øker risikoen for at et utålmodig publikumtar i bruk ulovlige strømme- eller nedlastingstje-nester for å se filmen. I Norge og andre vestligeland er de uautoriserte kanalene først og fremstinternettbaserte, som for eksempel Pirate Bay,Popcorn Time og andre ulovlige fildelingsnett-verk32.

Den digitale utviklingen har også gjort detmulig å spre eldre filmarv til et nytt publikum.Opphavsrettslige avtaler skal ikke tolkes utvi-dende, jf. spesialitetsprinsippet i åndsverkloven§ 39a. Ny bruk av verket som ikke er med i denopprinnelige avtalen må ofte forhandles på nyttmed rettighetshaverne, eksempelvis strømmingav eldre materiale. Dersom rettighetshavere ikkekan finnes, vil eventuelt de foreslåtte reglene ombruk av hitteverk i åndsverkloven kunne benyttestil å klarere nye digitale bruksmåter, jf. Prop. 69 L(2014–2015) kap. 5.

31 Film & Kino (2015) Filmopplevelser for 3,4 milliarder.

Figur 3.21 Utnyttelseshierarkiet for visningsrettighetene til kinofilm

Kino 0-4 mnd.

Kjøpefilm (dvd/blu-ray og EST)

4-6 mnd. Leiefilm (T-VOD)

6-9 mnd. Strømmetjenester

(S-VOD) 10-28 mnd.

Gratis-tv

32 Handelshøyskolen BI (2012) Digitalt kulturkonsum. Ennorsk studie.


I Prop. 69 L (2014–2015) foreslås det også åutvide avtalelisenssystemet ved innføring av gene-rell avtalelisens. Avtalelisens er en ordning i ånds-verkloven, som forenkler rettighetsklarering.Utgangspunktet etter loven er at rettigheter klare-res enten med den enkelte rettighetshaver, ellerorganisasjoner som representerer rettighetsha-vere. Men i noen tilfeller kan det være vanskelig åklarere rettigheter til en bestemt bruk, blantannet fordi det kan være uklare rettighetsforholdeller rettighetshavere som ikke representeres avorganisasjonene. I slike tilfeller kan avtalelisensvære et godt verktøy. Ordningen gjør det mulig åklarere alle rettigheter på bestemte bruksområ-der ved å inngå avtale med en rettighetshaveror-ganisasjon, som er godkjent av Kulturdeparte-mentet. I dag er avtalelisens begrenset til bruk påområder som er definert i loven. Nå foreslåsmulighetene for bruk av avtalelisens utvidet slik atden kan benyttes generelt på nye områder og pånye former for bruk.

Det vil i hovedsak være opp til aktørene å finneut hvordan de vil bruke denne muligheten for for-enklet klarering. Generell avtalelisens kan bidratil at audiovisuelle produksjoner m.m. kan brukespå nye måter, og dermed gir brukerne større flek-sibilitet i tilgangen til slikt materiale.

Opphavsretten utfordres av det pågående tek-nologiskiftet i distribusjon av filmer og serier. Ret-tighetshavere til film og tv-produksjoner er enuensartet gruppe med til dels ulike interesser ogulikt styrkeforhold i forhandlinger. Forhandlingermed kommersielle aktører innen filmog tv-pro-duksjon oppleves for enkelte grupper som mer ogmer krevende. Departementet har mottatt inn-spill, bl.a. fra Kunstnernettverket, om at det børvurderes å innføre tiltak for å styrke kunstneresrettigheter i forhandlinger. Det har blitt argumen-tert for at åndsverkloven bør inneholde en sær-skilt presisering av kunstneres rett til vederlag.Departementet følger utviklingen nøye og vil vur-dere en slik presisering i forbindelse med denpågående revisjonen av åndsverkloven.

Utgangspunktet etter åndsverkloven er at ret-tighetshavere må gi samtykke til bruk av, eller harkrav på vederlag for sekundærbruk av sine ånds-verk. Vederlag til rettighetshavere for videresen-ding i kabel er regulert i EU-direktiv og i åndsver-kloven. I dag formidles kringkastingssendinger istor grad ved bruk av annen teknologi enn tidli-gere. Mye av sekundærbruken skjer dessuten iform av tv-seeres bruk av filmog tv-produksjonerpå forespørsel. Utviklingen er den samme overhele Europa, og i Nederland er det fremmet et lov-

forslag som inneholder et ufravikelig krav omrimelig vederlag til rettighetshavere, slik at rettig-hetshaverne ikke skal komme dårligere ut pågrunn av utviklingen. Departementet vurdererbehovet for klarere regulering i forbindelse medrevisjonen av åndsverkloven.

Kommisjonen la 6. mai 2015 fram en strategifor utviklingen av det digitale indre markedet (ADigital Single Market Strategy for Europe). Et avtiltakene er reform av opphavsrettsreglene slik atdet skal bli enklere for brukere i hele EU å få nett-basert tilgang til audiovisuelle produksjoner. EU-kommisjonen understreker at tiltakene også skalivareta interessene til den audiovisuelle sektoren.

3.8 Oppsummering

– At vi har store og økonomisk solide produk-sjonsselskaper, er av stor betydning for pro-duksjonsaktiviteten, sysselsettingen og økono-mien i norsk filmbransje.

– I det digitale markedet er det enda viktigereenn tidligere at det eksisterer økonomisksolide produksjonsselskaper med kapasitet ogkompetanse til å posisjonere norsk film i detinternasjonale markedet.

– Selv om det eksisterer store produksjonssel-skaper med høyt aktivitetsnivå, preges spille-filmog dokumentarbransjen av mange små ogøkonomisk svake selskaper.

– En utfordring med små selskaper er at disseofte har begrenset mulighet til å knytte til segden nødvendige formelle kompetansen somkreves for virksomhetsstyring. Dette er særligproblematisk i overgangen fra det fysiske tildet digitale markedet, hvor det er behov for åutarbeide nye forretningsmodeller og strate-gier.

– En problemstilling knyttet til økonomisk svakeproduksjonsselskaper er at selskapene vil ha fåmidler til disposisjon i utviklingsfasen av et pro-sjekt. Dette kan føre til at filmprosjekter skyvesinn i produksjon før prosjektet er godt nokutviklet, noe som igjen kan påvirke filmens kva-litet og inntjeningsmuligheter.

– Kinoene står foreløpig sterkt i det digitale mar-kedet. En økt tendens mot at yngre aldersgrup-per går mindre på kino enn før, tyder imidlertidpå at også kinoene står overfor framtidigeutfordringer.

– Tv-selskapene utfordres av at stadig mermediebruk skjer på nett. Flere norske tv-sel-skaper har etablert egne strømmetjenester fortv-innhold for å svare på dette.


– Forbrukernes forventninger og behov ivaretasikke av eksisterende forretningsmodeller fordistribusjon av kinofilm.

– Dominansen av internasjonale aktører påstrømmetjenestemarkedet utfordrer finansier-ing, produksjon og distribusjon av norsk film.Utfordringen er spesielt stor for filmer rettetmot et smalt publikum.

– For å sikre at norske filmer og serier når ut tilsitt publikum er det behov for at forretnings-modellene i den norske filmbransjen tilpassesdet digitale markedet.

– Fragmenteringen av den norske filmdistribu-sjonsbransjen kan føre til svekket forhand-lingsmakt overfor store, internasjonale vis-ningsaktører.

– Nettoeksport av produksjonsaktiviteter tilutlandet fører til at aktivitetsnivået i den norskefilmbransjen reduseres, noe som på sikt kanutfordre økonomien i den norske filmbransjenog kvaliteten på norske filmproduksjoner.

– Opphavsretten utfordres av det pågående tek-nologiskiftet i distribusjon av filmer og serier.


4 Norsk filmtilbud i dag

4.1 Innledning

I kap. 3 er det en gjennomgang av økonomien iden norske filmbransjen, med utgangspunkt i pro-duksjon og distribusjon av film og inntekter frakonsumpsjon av film. Kap. 4 tar for seg norsk filmfra et innholdsperspektiv og supplerer kap. 3 ved ågi en statusrapport for norsk film i dag, hvilke fil-mer som lages, hvordan film formidles og hvor-dan de tas imot av publikum i Norge og internasjo-nalt.

4.2 Tilbud av norske filmer og serier

Som vist i figur 4.1 har økningen i antall norskespillefilmer vært stor de siste 15 årene. I mange århadde norsk spillefilm en lav årlig produksjon. I2001 var det ikke mer enn åtte filmer som haddekinopremiere. Etter omleggingen av filmpolitik-ken i henholdsvis 2001 og 2007 ble det fokusert påat produksjonsvolumet skulle økes, og i perioden2007 til 2014 var det i snitt 25,8 norske kinopre-mierer per år.

Det statlige tilskuddssystemet skal bidra til åskape variasjon i innhold, ved at det både finnes

ordninger for de kommersielle filmene med stortpublikumspotensial og for de mer kunstnerisk

Figur 4.1 Antall norske premierefilmer 2001–2014

Kilde: NFI

0

5

10

15

20

25

30

35

40

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all p

rem

iere

film

er

År

Figur 4.2 Fordeling av sjanger i norske kinofil-mer med premiere årene 2009–2014

Kilde: NFI

27 %

16 %

19 %

16 %

22 %

Drama Dokumentar

Barn, famile, unge Action, thriller, skrekkfilm

Komedie


ambisiøse filmene. Blant de norske kinofilmene iperioden 2009 til 2014 har 66 pst. mottatt for-håndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Av dissemottok 76 pst. tilskudd etter kunstnerisk vurde-ring, mens 24 pst. mottok tilskudd etter markeds-vurdering. Et kjennetegn ved norsk film de sei-nere årene er en god spredning av ulike filmtyper.Filmene fordeler seg på sjangre som drama,action, komedie, kinodokumentar, eventyr, fami-liefilm, thriller, gangsterkomedie m.fl. Ved en grovinndeling i noen hovedkategorier fordeler filmeneseg som vist i figur 4.2. De fleste filmene er imid-lertid en miks av sjangre. Selv om det er en egenkategori for barn/unge/familie, er det filmer fordenne målgruppen også i de andre sjangrene.

Figur 4.3 viser at det produseres kinofilmer ogserier innenfor alle budsjettkategorier. Det er flestkinofilmer og serier med et produksjonsbudsjettpå mellom 10 og 20 mill. kroner, mens kun et fåtallfilmer har et budsjett på mer enn 30 mill. kroner.Det er imidlertid en betydelig andel serier med etproduksjonsbudsjett over 40 mill. kroner. Det pro-duseres også et betydelig antall filmer med pro-duksjonsbudsjett under 10 mill. kroner. Mange avfilmene med produksjonsbudsjett under 5 mill.kroner er kinodokumentarer, som ofte er rimeli-gere å produsere enn fiksjonsfilm. Gjennomsnitt-lig produksjonsbudsjett for kinofilmer med premi-ere i perioden 2000 til 2014 var 15,5 mill. kroner,mens gjennomsnittlig produksjonsbudsjett for fik-sjonsserier med produksjonstilskudd fra NFI isamme periode var 28,6 mill. kroner.

Bredde og variasjon handler også om hvilkemålgrupper en film eller serie henvender seg til.Dagens tilskuddssystem gir sterke insentiver til åsatse på filmer for barn. Mens etterhåndstilskud-det tilsvarer 100 pst. av filmens dokumentertesalgsinntekter, med et øvre tak på 7 mill. kroner1

for filmer som oppnår et kinobesøk på minst10 000, tilsvarer etterhåndstilskuddet for barne-film 200 pst. av filmens salgsinntekter, med et øvretak på 9 mill. kroner2. Dette gjør barnefilmer tilsikrere investeringsobjekter som i de fleste tilfel-ler gir overskudd.

Også ordningen med tilskudd etter markeds-vurdering er gunstig for barnefilm. Barnefilm, ogsærlig barne- og familiefilmer basert på kjenteunivers, er ofte sikre publikumssuksesser og harderfor gode sjanser til å vinne fram i markedsord-ningen. Av de 34 filmene i markedsordningen fra2008 til 2014 er 16 barnefilmer. En kritikk av bar-nefilmens orientering mot markedsordningen erat den fører til en kommersialisering av barnekul-turen, og at filmskapere heller vil satse på «desikre kortene» enn på nyskapning og kunstneriskdristighet. At andelen barnefilmer som er basertpå originalmanus er lav, bygger opp under dennepåstanden.

Barnefilm trekker til seg store publikums-grupper, og tendensen er økende. Mens barnefil-menes andel av kinobesøket var 36 pst. i gjennom-snitt i perioden 2008 til 2010, var 47 pst. det tilsva-

Figur 4.3 Produksjonsbudsjett kinofilmer og serier med premiere i perioden 2009–2014

Kilde: NFI

0

10

20

30

40

50

60

70

Under 5MNOK 5-10 MNOK 10-20 MNOK 20-30 MNOK 30-40 MNOK Over 40 MNOK

Antall filmer Antall serier

1 2010-kroner.2 2010-kroner.


rende gjennomsnittet i perioden 2011 til 2014.Som det framgår av figur 4.4 hadde 48 norskebarne- og ungdomsfilmer premiere på norskekinoer i perioden 2007 til 2014. Dette gir et snitt påseks filmer i året og utgjør 23 pst. av alle norskefilmer med premiere i perioden.

Figur 4.5 viser antall serier som har fått pro-duksjonstilskudd fra NFI i perioden 2008 til 2014,og hvor mange av disse som er rettet mot barn.45 pst. av produksjonstilskuddene som ble gitt tilserier i perioden 2008 til 2014 var til produksjonerfor barn.

Norge er et langstrakt land med variert geo-grafi og ulike tilhørigheter. Hvor norske filmerspilles inn kan si noe om hvilke historier som for-

midles til publikum, mens produksjonsselskape-nes postadresse kan si noe om filmskapernes regi-onale tilhørighet.

En og samme film har ofte flere innspillings-steder, og innspillingen kan fordele seg på flerelandsdeler eller være spilt inn helt eller delvis iutlandet. Som vist i figur 4.6 fordeler innspillings-dagene av alle norske premierefilmer i periodenfra 2011 til 2014 seg med 37 pst. i Oslo og Akers-hus, 35 pst. i resten av Norge og 28 pst. i utlandet.

De statlige tilskuddsordningene til filmpro-duksjon skal støtte opp under filmproduksjon ihele landet. Figur 4.7 viser hvordan tilskudd tilproduksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentar,

Figur 4.4 Antall barne- og ungdomsfilmer 2007–2014

Kilde: NFI

6

3

8

9

8

2

6 6

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all f

ilmer

År

Figur 4.5 Antall serier for barn og andre med produksjonstilskudd fra NFI 2008–2014

Kilde: NFI

3 2 2

3 3 4

1

3

3 2

4 4

4

2

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Tv-drama for barn med produksjonstilskudd fra NFI Tv-drama med produksjonstilskudd fra NFI (andre)


serier og utvikling av dataspill fordeler seg på deulike landsdelene for årene 2011 til 2014. Den geo-grafiske fordelingen av tilskuddene vil variere fraår til år avhengig av både tallet på søknader ogkvaliteten på prosjektene som søker støtte fra deulike regionene. I 2014 gikk 85 pst. av fondsmid-lene til produksjonsselskaper med postadresse iOslo og Akershus. Dette må ses i sammenhengmed at 77 pst. av de ansatte i produksjonsbransjeni 2012 hadde adresse i Oslo og Akershus, sliktabell 4.1 viser. Den geografiske fordelingen avfondsmidlene bør også ses i sammenheng medden geografiske fordelingen blant de som søkerom tilskudd. Av 479 søknader om produksjonstil-skudd i 2014, kom 239, eller 50 pst., fra produk-

sjonsselskaper med postadresse i Oslo ellerAkershus.

Det har de seineste årene vært en positivutvikling når det gjelder kjønnsbalansen i norskfilmproduksjon til tross for at det ikke har værtinnført en kjønnskvotering. NFI praktiserer imid-lertid en moderat kjønnskvotering, jf. at det ernedfelt i forskrift om tilskudd til audiovisuelle pro-duksjoner at tilskuddene til norske audiovisuelleproduksjoner over tid skal bidra til likestilling ifilmbransjen. Kvinneandelen i nøkkelposisjoner iprosjekter som er tildelt produksjonstilskudd var i2014 på 54 pst. Innenfor dokumentarfilm og kort-film er det relativt sett betydelig flere prosjektermed høy kvinneandel blant søknadene til NFI.

4.3 Formidling og tilgjengeliggjøring av filmtilbudet

I tillegg til å planlegge og produsere filmen er enviktig del av prosessen det arbeidet som gjøres forå få filmen ut til publikum.

4.3.1 Distribusjon og markedsføring

Formidling handler om å gjøre filmene fysisk til-gjengelige i markedet slik at publikum har mulig-het til å se dem. Arbeidet med å distribuere og lan-sere filmene består f.eks. av å markedsføre ogselge filmene til kinoer, filmfestivaler og andre vis-ningsarenaer, både internasjonalt og på hjemme-markedet. For nye filmer er den første tiden etterpremiere primært innrettet mot inntjening ogkommersielt salg. Markedsføring er avgjørende

Figur 4.6 Fordeling av innspillingssted til premi-erefilmer 2011–2014

Kilde: NFI

Oslo og Akershus

37 %

Utland 28 %

Resten av Norge 35 %

Figur 4.7 Prosentvis fordeling av produksjonstilskudd 2011–2014 (inkluderer også dataspill)

Kilde: NFI

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

2011

2012

2013

2014

Oslo og Akershus Østlandet Sørlandet Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet


for at publikum skal eksponeres for informasjonom det tilbudet som til enhver tid finnes.

Kap. 3 inneholder nærmere beskrivelse av dis-tribusjon av film i Norge.

4.3.2 Tilrettelegging for målgrupper med særskilte behov

For at norske filmer og serier skal være reelt til-gjengelige for alle grupper i samfunnet, er detnødvendig med tilrettelegging av innholdet forpublikummere med særskilte behov. For barn ogpersoner med nedsatt syn eller hørsel kan dettegjøres gjennom teksting, synstolking og såkalt«dubbing».

Teksting

Alle norske filmer som vises i ordinær kinodistri-busjon og som har mottatt tilskudd fra NFI, blirvist med undertekster. Dette ble innført som kravi forskrift om audiovisuelle produksjoner f.o.m.2012. Per i dag foreligger ikke krav om teksting avinnhold på andre plattformer.

Synstolking

Synstolking er et hjelpemiddel som gjør at blindeog svaksynte kan oppfatte det som skjer i filmenved hjelp av et lydspor med beskrivelse av levendebilder. Film & Kino har tidligere gitt tilskudd tilsynstolking av norske filmer på dvd og blu-ray frade statlige avgiftsmidlene i Norsk kinoog film-fond, som Film & Kino forvalter. På grunn avreduserte inntekter til fondet utgikk tilskudd tilsynstolking fra Film & Kinos budsjett fra og med2014. Tilbudet om synstolkede norske filmer stodermed i fare. For å sikre et tilbud av norske fil-

mer også for denne gruppen ble det for 2014 og2015 gitt ekstrabevilgning over statsbudsjettetøremerket synstolking. I 2014 ga Film & Kino til-skudd til synstolking av tre filmer fra disse mid-lene. Siden 2007 er 35 norske kinofilmer synstol-ket.3 Disse er tilgjengelige på dvd og blu-ray.

Mens synstolking fram til nå kun har vært til-gjengelig på dvd og blu-ray er det nå teknologiskmulig å tilby synstolking på kino via såkalt smart-telefon. På denne måten kan blinde og svaksynteoppleve film på kino i samme forestilling somandre – uten at dette innebærer ekstra kostnadeller merarbeid for kinoene.

Dubbing av filmer for barn

For barn som ikke kan lese undertekster kan film-visningen tilrettelegges gjennom dubbing. Film &Kino gir i dag tilskudd til dubbing av barnefilm frade statlige avgiftsmidlene i Norsk kinoog film-fond, som Film & Kino forvalter. Tilskuddetbidrar til at kvalitetsfilmer beregnet på et ungtpublikum blir satt opp på norske kinoer. Alle nor-ske filmdistributører kan søke om tilskudd. Seksfilmer mottok tilskudd til dubbing i 20144.

4.3.3 Tiltak for å sikre tilgang til norsk og utenlandsk kvalitetsfilm

Flere formidlingstiltak bidrar på ulike måter til åsikre tilgang på norske og utenlandske filmer i til-feller der dette ikke nødvendigvis er økonomisklønnsomt, f.eks. fordi filmen har en begrensetmålgruppe.


Tabell 4.1 Geografisk fordeling av ansatte i produksjonsbransjen 2012

Fordeling av ansatte i produksjonsbransjen

Dokumentar Spillefilm Tv-produksjon Hele bransjen

Oslo/Akershus 46 % 69 % 88 % 77 %

Østlandet ellers 21 % 21 % 4 % 8 %

Sørlandet 0 % 0 % 1 % 2 %

Vestlandet 5 % 5 % 6 % 8 %

Trøndelag 0 % 0 % 0 % 1 %

Nord-Norge 5 % 5 % 1 % 4 %

3 Film & Kinos nettsider www.kino.no.4 Film & Kinos årsmelding for 2014.


Tilskuddsordninger for import og distribusjon av kvalitetsfilmer

Film & Kino gir i dag tilskudd til distribusjon ogimport av kvalitetsfilmer til norske kinoer gjen-nom distribusjonsgarantier og importstøtte. For-målet er å bidra til oppsetting av importert kvali-tetsfilm på så mange kinoer som mulig over helelandet. Utvalget av filmer gjøres i samarbeid medde store kinoene i Oslo, Bergen og Trondheim,som så garanterer oppsetting av filmen. Tilsammen 20 av filmene med kinopremiere i 2014inngikk i Film & Kinos garantistøtteordning (her-under sju barnefilmer), og 17 av filmene mottokimportstøtte.

I tillegg gir Film & Kino tilskudd til distribu-sjon av kvalitetsfilm på dvd/blu-ray – såkalt S-film-støtte. Alle norske distributører av videogram kansøke. Søknadene vurderes ut fra faglige kvaliteterog kriterier, med vekt på europeiske kvalitetsfil-mer og uavhengige produksjoner. I 2014 ble detgitt tilskudd til 91 slike filmer5.

Filmfestivaler

Filmfestivaler er viktige formidlere av filmkultur,og bidrar til å bringe kvalitetsfilmer som ikke fårordinær kinodistribusjon ut til publikum. I tilleggfungerer flere filmfestivaler som salgsmarkederog utstillingsvinduer for filmer. Filmfestivalene ersærlig av stor betydning for den typen filmer somer underrepresentert i de øvrige visningsarena-ene for film, som eksempelvis kort- og dokumen-tarfilm og filmer fra andre verdensdeler enn USAog Europa.

De siste tiårene har antall filmfestivaler vokstkraftig, både her i Norge og i verden ellers. I 2014mottok 57 norske filmfestivaler statlig tilskudd6.Festivalene spenner fra brede publikumsfestivalermed rundt 50 000 besøkende til mindre nisjefesti-valer med et par tusen besøkende. De fleste drivesved hjelp av betydelig frivillig innsats.

En kartlegging av norske filmfestivaler fra20137 slår fast at festivalene spiller en viktig rollefor utviklingen av den norske filmbransjen. Festi-valene gir visningsmuligheter, inspirasjon, kunn-skap og muligheter for å knytte kontakt med film-

skapere fra andre steder og andre land. Festiva-lene betyr også mye for filmmiljøet lokalt og regio-nalt, og de er slik med på å spre kompetanseninnenfor filmfeltet til hele landet. Flere festivalerhar egne visningsarenaer for lokalt produsert filmog egne tilbud til ungdom og skoleelever. Festiva-lene har dermed også stor betydning for talentut-vikling lokalt.

Cinemateker

Cinematekene ivaretar kinoog filmkulturen gjen-nom formidling av norsk og internasjonal filmhis-torie og filmkultur, og tilbyr kuraterte program pålinje med museer og gallerier. Et cinematek er envisningsarena som drives med kulturelle og peda-gogiske målsettinger for å stimulere filmkulturenlokalt og nasjonalt. I tillegg til filmvisninger arran-gerer cinematekene bl.a. seminarer, foredrag ogfilmbransjeutviklende tiltak. Publikum kan her fåpresentert filmkunst med høy kvalitet, profesjona-litet og fagkompetanse på det store kinolerretet.Cinematekene er geografisk plassert i Bergen,Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Stavanger,Lillehammer og Oslo.

Cinematekene spiller også en viktig rolle nårdet gjelder formidling av filmarven, jf. omtalenedenfor. Ikke minst gjelder dette de cinemate-kene som fortsatt har analoge filmframvisere i til-legg til digitale, og som er de eneste kulturinstitu-sjonene i Norge som har mulighet til å vise ana-logt restaurerte filmer på stort lerret.

Et cinematek drives normalt i nær relasjon tilet filmarkiv eller en filmsamling, og vil i stor gradbasere virksomheten på verkene i denne samlin-gen. I Norge gjelder dette samlingen med uten-landske visningskopier som Nasjonalbibliotekethar tatt hånd om siden 2008, da ansvaret for film-arkiv og restaurering ble overført fra NFI til NB.Denne samlingen av visningskopier disponeres avde cinematekene som fortsatt viser analog film(Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristian-sand). I tillegg lånes kopier ut til FIAF8-medlem-mer i utlandet.

Cinemateket i Oslo er en del av Norsk filmin-stitutt, og koordinerer det faglige og praktiskesamarbeidet mellom de norske cinematekene.Cinemateket i Oslo har status som nasjonalt cine-matek, og er norsk medlem i FIAF.5 Film & Kinos årsmelding for 2014.

6 Film & Kinos årsmelding for 2014. Tilskudd til filmfestiva-ler gis i dag fra Norsk kinoog filmfond (NKFF), som for-valtes av Film & Kino, jf. omtale i kapittel 8.

7 Ideas2evidence (2013) Hodet over vannet? En kartleggingav norske filmfestivaler.

8 FIAF er den internasjonale organisasjonen for filmarkiv ogcinematekdrift med medlemmer over hele verden.


Filmklubber

Filmklubber er ideelle og frivillige foreninger medfilmvisning som hovedaktivitet. Filmklubbene dri-ves ofte i samarbeid med lokale kinoer eller andrekulturinstitusjoner. Dette tilbudet fungerer somen alternativ kino på mindre steder og i lokalmil-jøer. Filmklubbene er et visningssted som setterfokus på filmhistoriens klassikere og nyere film-kunst, samt et forum for møter mellom publikumog filmskapere, filmdebatt og analyse av film. I2014 var 87 filmklubber tilsluttet Norsk filmklubb-forbund, herunder 22 ungdomsfilmklubber ogbarnefilmklubber.9

Innkjøpsordninger for film til bibliotekene

Norsk filminstitutt er i ferd med å etablere en inn-kjøpsordning for kort- og dokumentarfilm somstrømmetjeneste til norske bibliotek. Tjenestenskal gi tilgang til å strømme filmer som inngår iordningen for en avgrenset låneperiode. Tje-nesten skal fungere både på biblioteket oghjemme hos den enkelte, samt på alle plattformersom er koblet til Internett.

Bygdekinoen

Bygdekinoen tilbyr kino på steder som ikke haregen fast kino. Bygdekinoen har mobilt utstyr ogviser film i alle typer lokaler, for tiden på om lag175 steder i 148 kommuner over hele landet. Byg-dekinoen hadde 122 500 besøk i 2014, en oppgangpå 9 pst. fra 201310. Åtte av de ti best besøkte fil-mene var barne- og familiefilmer. Seks av filmenepå Bygdekinoens topp ti-liste var norske, og besø-ket på norske filmer utgjorde nær 51 pst. av detsamlede besøket.

Bygdekinoen retter seg særlig mot barn ogungdom og viser én barnefilm og én ungdoms-/voksenfilm per kveld. Det arrangeres også skole-kinoforestillinger, og det vises film i tilknytning tilfestivaler og andre arrangementer utenom detordinære filmprogrammet. Bygdekinoen viserfersk og aktuell film, både filmer som når et bredtpublikum og smalere filmer. Film vises i alt fragymsaler og samfunnshus til kulturhus med amfiog faste kinoanlegg.

4.3.4 Bevaring og tilgjengeliggjøring av filmarven

For å kunne drive filmformidling også i tiden etterferskvareperioden må filmene være tilgjengeligeog i brukbar stand. Restaurering og oppbevaringav filmer for framtiden er derfor en viktig del avformidlingsarbeidet. Lov om avleveringsplikt forallment tilgjengelege dokument innebærer bl.a. atalt filmmaterial som offentliggjøres i Norge skalavleveres. Videre er systematisk digitalisering avnorsk filmarv en grunnpilar for å sikre tilgangentil norsk film nå og for framtiden. Nasjonalbibliote-ket har ansvar for oppfølging av avleveringsplik-ten, arkivering, bevaring, restaurering, digitalise-ring og tilgjengeliggjøring av den norske filmar-ven. Nasjonalbiblioteket har også ansvar for sam-lingen av utenlandske filmer.

Nasjonalbibliotekets samling inneholder norsk-produsert film i alle sjangre og formater fra 1903 tili dag11. Tilvekst i samlingen skjer i dag først ogfremst gjennom pliktavlevering, men Nasjonal-biblioteket tar også imot historisk filmmaterial frainstitusjoner og privatpersoner. Nasjonalbibliote-ket har dessuten en omfattende samling filmdoku-mentasjon, bl.a. stillbilder, plakater, programmer,manuskripter og annet arkivmaterial.

Den digitale revolusjonen har stor betydningfor bevaring av filmarven. Filmarkiver må opererepå to nivåer: Digitalt og analogt. Mulighetene somdigitaliseringen gir for bedre tilgang til publikumforutsetter at digitalisering av verkene prioriteres.Kompleksiteten og kostnadene ved å klarere ret-tigheter er en av utfordringene når det gjelder til-rettelegging for nettilgang til digitale filmsamlin-ger.

Formidling av filmarven er delt mellom privateaktører på den ene siden, og statlige aktører (NFIog Nasjonalbiblioteket) for de filmene som privateaktører ikke ser et inntjeningspotensial i. Nasjo-nalbiblioteket har et ansvar for å legge til rette forformidling, og at materialet i størst mulig grad stil-les til disposisjon for brukerne. Etter hvert somNasjonalbiblioteket systematisk digitaliserer fil-mer fra samlingen, blir filmene tilgjengelige i detdigitale biblioteket. De fleste filmene er kun til-gjengelige for påsyn i Nasjonalbibliotekets lokaler,men filmer som er rettighetsklarert gjøres fritt til-gjengelig på Internett.

NFI tilgjengeliggjør flere norske spillefilmerog dokumentar- og kortfilmer gjennom strøm-metjenesten filmarkivet.no, samt gjennom nettbu-tikken filmbutikken.no. I tillegg har NFI ansvar

9 Norsk filmklubbforbunds nettsider: www.filmklubb.no.10 Film & Kinos årsmelding for 2014. 11 Nasjonalbibliotekets nettsider: www.nb.no.


for strømmetjenesten filmrommet.no, som er enabonnementstjeneste der filmene er tilrettelagt forundervisning på skoler, bibliotek og andre institu-sjoner. Kommersielle strømmetjenester er ogsåmed på å tilgjengeliggjøre filmarven. Imidlertidser norske filmer ut til å være underrepresentert idisse tjenestene, særlig når det gjelder de abonne-mentsbaserte strømmetjenestene. Dette omtalesnærmere i kap. 3.

4.4 Publikumsoppslutning om norsk film

Publikumsoppslutningen til norsk film var lengebeskjeden sammenlignet med andre nordiskeland og land i Europa for øvrig. I 2001 haddenorsk film en markedsandel på kino på 6,1 pst.Dette hadde sammenheng med lav årlig produk-sjon, jf. tidligere omtale.

De samlede besøkstallene på kino i Norge forperioden 2000 til 2014 er relativt stabile. Andelensom velger å se norsk film på kino har imidlertidøkt betydelig. I 2007 var det 1,8 millioner besø-kende på norske filmer, mens det i 2014 var

Figur 4.8 Kinobesøk og norskandel 2005–2014

Kilde: NFI

0

5

10

15

20

25

30

0

2000000

4000000

6000000

8000000

10000000

12000000

14000000

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mar

keds

ande

l for

nor

ske

film

er i

pst.

Ant

all b

esøk

Besøk norske filmer Besøk utenlandske filmer Norskandel

Figur 4.9 Hjemmemarkedsandel i de skandinaviske landene 2011–2014

Kilde: NFI

19,8 %

27 % 24,5 %

22,1 %

29 %

17,9 %

24,8 %

30 %

22,8 %

25,1 % 27 % 24,4 %

Sverige Danmark Norge

2011 2012 2013 2014


2,7 millioner besøk. Som vist i figur 4.8 ga dette enmarkedsandel på henholdsvis 16,4 og 24,4 pst.

Den norske markedsandelen er per i dag merpå linje med hjemmemarkedsandelen i de andreskandinaviske landene. Danmark ligger fremde-les foran med en gjennomsnittlig markedsandelpå 28,3 pst. for årene 2011 til 2014, mens Sverigeog Norge har en gjennomsnittlig markedsandel isamme periode på henholdsvis 23 og 22,4 pst.

Figur 4.10 viser gjennomsnittlig antall pre-mierefilmer i året i de skandinaviske landene for2011 til 2014. Sverige og Danmark hadde et snitt

på henholdsvis 43,8 og 30,3 premierefilmer i året iperioden 2011 til 2014. Tilsvarende tall for Norgeer 28,5. Sverige og Danmark har imidlertid etstørre hjemmemarked enn Norge, og trakk i 2014henholdsvis 16,3 og 12,2 millioner besøk til lande-nes kinoer totalt. I Norge var det totalt 11,1 millio-ner besøk på kino i 2014.

Selv om kvalitet ikke er en objektiv størrelse,finnes det flere indikatorer som kan fortelle ossnoe om kvaliteten i norske audiovisuelle produk-sjoner. Én indikator er publikums vurdering avnorsk film. Ifølge Norsk Filmmonitor oppfattetmellom 63 og 67 pst. av det norske kinopublikum-met norsk film som «ganske god» eller «sværtgod» i perioden høsten 2012 til våren 201412.Andelen som synes norsk film er «dårlig/ganskedårlig» eller «meget dårlig/svært dårlig» variererfra 9,4 til 11,1 pst., mens andelen som svarer «ver-ken/eller» ligger mellom 22 og 25 pst. Et stortflertall av det norske kinopublikummet er altsåpositive til norsk film.

4.4.1 Norske filmer og seriers posisjon internasjonalt

En annen indikator for kvalitet er norsk films suk-sess i utlandet, som deltakelse på anerkjente festi-valer og salg på utenlandske markeder. De sei-nere årene har norske filmer fått større oppmerk-somhet internasjonalt, og interessen for norsk

Figur 4.10 Antall premierefilmer i Sverige, Dan-mark og Norge gjennomsnitt for årene 2011–2014

Kilde: NFI

43,8

30,3 28,5

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Sverige Danmark Norge

Figur 4.11 Resultater fra omdømmeundersøkelser i perioden fra høsten 2012 til høsten 2014

Kilde: NFI

13 %

12 %

11 %

11 %

12 %

55 %

55 %

53 %

53 %

52 %

22 %

23 %

25 %

24 %

25 %

7 %

7 %

8 %

8 %

8 %

2 %

2 %

2 %

2 %

3 %

Høsten 2012

Våren 2013

Høsten 2013

Våren 2014

Høsten 2014

Hvor godt liker du norsk film?

Meget godt/svært godt Godt/ganske godt Verken/eller Dårlig/ganske dårlig Meget dårlig/svært dårlig Vet ikke

12 Siden høsten 2012 har Norsk filminstitutt, i samarbeid medTNS Gallup, målt det norske kinopublikummets vurderingav norsk film gjennom Norsk filmmonitor.


film i utlandet er økende. Norske filmer har foreksempel blitt nominert til prestisjefylte prisersom Golden Globe, Oscar og César. Forespørslerfra utenlandske festivaler blir stadig flere, og nor-ske filmer vekker oppsikt og selger godt på inter-nasjonale markeder. Kinofilmene Louder thanBombs, Blind, Reisen til Julestjernen, Hodejegerne,Brev til kongen og Mot naturen og kortfilmene Ja,vi elsker og Moulton og meg samt dokumentareneTvillingsøstre og Drone er et knippe eksempler påfilmer som på ulike måter har gjort seg bemerket iutlandet de seineste årene. Internasjonaliseringenav norsk film gjør at stadig flere norske skuespil-lere, regissører og filmarbeidere etterspørres iinternasjonale filmproduksjoner.

Utenrikstjenesten bidrar til internasjonalise-ring av norsk film gjennom en rekke tiltak, bl.a.når det gjelder å invitere utenlandske eksperter tilnorske filmfestivaler, og tiltak knyttet til norskfilm i utlandet, både i direkte samarbeid med uten-landske festivaler og med utenlandske distribu-tører. Utenrikstjenesten samarbeider tett medNorsk filminstitutt i gjennomføring av tiltak forinternasjonalisering av norsk film, og bruker bety-delige kulturmidler på de forskjellige tiltakene.

Etterspørselen etter norske filmer fra priori-terte festivaler er stor. Norge har et langvarig oggodt samarbeid med de viktigste filmfestivalene,som Cannes, Berlin, Toronto, Montreal, Venezia,Sundance, Karlovy Vary, San Sebastian, Annecy ogIDFA i Nederland. Det er likevel vanskelig å bli tattut til konkurranse på verdens største festivaler.

Formålene med en internasjonalisering avnorsk filmbransje er flere. For det første vil etmarked utenfor Norge øke filmbransjens inn-tektspotensial. Det norske markedet er lite, og økteksport av filmer kan bidra til å styrke økonomieni bransjen. For det andre handler det om kulturellprofilering av norske filmer og norsk filmsomdømme i utlandet. For det tredje bidrar inter-nasjonaliseringen til kompetanseheving og profe-sjonalisering av bransjen. Internasjonalt samar-beid er nyttig både for å åpne nye markeder, fornettverksbygging, for «best practice» og for å lagenyskapende prosjekter. Dette bidrar igjen til høy-ere kvalitet i norske produksjoner. For det fjerdevil en sterkere posisjonering av norsk film ogserier internasjonalt være viktig for å fremmemerkevaren norsk film og serier i de internasjo-nale visningsvinduene, som opererer både på detnasjonale og internasjonale hjemmemarkedet.

Utviklingen av eksportverdien for norsk filmgjenspeiler også en større interesse for norsk filmi utlandet. Som det framgår av figur 4.13, har det

vært en jevn stigning i utenlandssalget av norskfilm siden 2002. I tiden etter 2008 har det vært enbetydelig vekst i eksportverdien til norsk film,men med store svingninger fra år til år. 2012 fram-står som et foreløpig toppår, med en samleteksportverdi beregnet til 57 mill. kroner.13

Ifølge ideas2evidence har antallet filmer somhar blitt eksportert økt med nesten 60 pst. i perio-

Boks 4.1 Historien om Alexandra og Mia fenger en hel verden

Figur 4.12 Tvillingsøstrene

Foto: Moment Film AS

I konkurranse med 300 filmer fra hele verdenvant Tvillingsøstrene av Mona Friis Bertheussenpublikumsprisen på verdens største dokumen-tarfilmfestival, IDFA i Amsterdam, i 2013. Å fåinnpass på IDFA har hatt stor betydning for fil-men. Her samles tv-innkjøpere fra hele ver-den, og «alle» var interessert i historien om deeneggede tvillingsøstrene fra Kina som bleadoptert bort til hver sin familie på hvert sittkontinent – og som ble gjenforent flere år sei-nere.

Tvillingsøstrene har i tillegg til publikums-prisen på IDFA vunnet ti andre filmpriser, oghøstet gode anmeldelser i internasjonalpresse, herunder i New York Times og USAToday. Filmen er nå solgt til 30 land, og blantde mest prestisjefylte salgene er PBS i USA,BBC i England, CBC i Canada og NHK iJapan. Filmen har hatt bred distribusjon iEuropa, men er også solgt til tv-kanaler i Bra-sil, Sør-Korea, Russland, Australia og NewZealand. Filmen selges på iTunes i USA ogCanada, er tilgjengelig på Vimeo og ligger påbestselgerlista til Platekompaniet her hjemme.


den 2002 til 201114. Samtidig tyder tall fra NFIsårlige eksportundersøkelse på at andelen norskekinofilmer som blir solgt til utlandet har gått noened de seinere årene, fra 90 pst. i 2008 til 70 pst. i2012. Hvor stor andel av de norske filmene somselges til utlandet avhenger imidlertid i stor gradav hvor mange og hvilke norske filmer som harpremiere hvert år. Andelen norske filmer someksporteres til utlandet kan dermed variere myefra et år til et annet.

NFI sine eksportundersøkelser omfatter ikketv-produksjoner, og det finnes av den grunn liteninformasjon om utenlandssalget av norske drama-og dokumentarserier. De siste årene har manimidlertid sett at flere norske tv-produksjoner og-formater har blitt solgt til utlandet, både i form avvisningsrettigheter og rettigheter til å lage egneversjoner av norske serier/formater. Til tross forat flere utenlandske tv-produsenter har kjøpt ret-tigheter til å lage egne versjoner av norske serier,har så langt ingen norsk serie blitt nyinnspilt iutlandet15. Det finnes imidlertid eksempler på atnorske tv-formater har blitt produsert i andreland.

13 Opplysningene er i hovedsak basert på salgsoppgaver somprodusentene har fått fra salgsagentene sine. Salgsverdiener kalkulert som et bruttobeløp, dvs. før kommisjon/mini-mumsgaranti er trukket fra. Datainnsamlingen er utført toår etter at filmene hadde premiere.

14 Ideas2Evidence (2014) Åpen framtid.

Figur 4.13 Norsk films eksportverdi 2002–2012

Kilde: NFI

0

10

20

30

40

50

60

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

i mill

.kro

ner

Etterhåndssalg Forhåndssalg

15 Ideas2evidence (2014) Åpen framtid.


5 Et framtidsrettet tilskuddssystem

5.1 Innledning

Tilskuddssystemet er statens primære virkemid-del i filmpolitikken, gjennom årlige bevilgningertil filmformål, utforming av forskrifter og politiskstyring via årlige tildelingsbrev til Norsk filminsti-tutt (NFI). Formålet med tilskuddsordningene erblant annet å fremme norske audiovisuelle pro-duksjoner som kulturuttrykk og legge til rette forat det kan produseres gode norske filmer somfremmer norsk språk, kultur og fortellertradisjon,jf. kap. 2.

Dette kapitlet gir en oversikt over de statligetilskuddsordningene til audiovisuelle produksjo-ner som forvaltes av NFI. Videre presenteresresultatene fra den eksterne evalueringen av ord-ningene som departementet fikk gjennomført i2014 samt høringen av denne. Departementetforeslår på bakgrunn av dette et mer framtids-rettet tilskuddssystem.

Departementets forslag til innretning påøvrige statlige tilskuddsordninger på filmområdetomtales i de påfølgende kapitlene: kap. 6 omNorge som attraktivt innspillingsland, kap. 7 omtilskudd til regionale filmvirksomheter, kap. 8 omtilskudd til filmformidling og kap. 10 om tilskuddtil Internasjonalt Samisk Filminstitutt.

5.2 Dagens tilskuddssystem

NFI forvalter de statlige tilskuddsordningene tilutvikling og produksjon av film etter forskrift omtilskudd til audiovisuelle produksjoner fastsatt avKulturdepartementet.

NFI gir tilskudd til kortfilm, dokumentarfilm,spillefilm og serier1. Det er tilskuddsordninger formanuskriptutvikling, talentutvikling, prosjektut-vikling, produksjon, utvikling og produksjon avflere filmer i en pakke, samproduksjon og lanse-ring. Det gis også etterhåndstilskudd til kinofilmbasert på besøkstall. Tilskuddene fordeles etter

format, og det er opprettet en rekke tilskuddsord-ninger tilpasset de ulike formatene for audiovisu-elle produksjoner. Følgende tilskuddsordningergjelder for de ulike formatene:– Kortfilm (maksimalt 60 minutter): NFI gir til-

skudd til utvikling og produksjon. I tillegg kandet søkes om tilskudd fra Nye veier-ordningenog til å lansere kortfilm i utlandet.

– Kinofilm og dokumentar for kino: NFI gir til-skudd til utvikling, produksjon (inkl. etter-håndstilskudd), samproduksjon, kinolanseringi Norge og lansering på festivaler og salgsmar-keder i utlandet. I tillegg kan slike filmprosjek-ter søke om pakkefinansiering og søke på Nyeveier-ordningen.

– Dokumentarfilm som ikke er kinofilm: NFI girtilskudd til utvikling, produksjon, samproduk-sjon, pakkefinansering og lansering i utlandet.I tillegg kan slike filmprosjekter søke på Nyeveier-ordningen.

– Tv-serier (fiksjon og dokumentar): NFI gir til-skudd til manusutvikling, utvikling, produk-sjon og lansering i utlandet.

Tilskudd til audiovisuelle produksjoner er omfat-tet av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Degjeldende forskriftene ble notifisert til og godkjentav EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i 2009.2 For aten søknad om tilskudd skal godkjennes, må søk-naden kvalifisere som et kulturprodukt og passereden såkalte «kulturtesten». En audiovisuell pro-duksjon er et kulturprodukt når det oppfyller treav følgende kriterier:– manuskript eller litterært forelegg er original-

skrevet på norsk eller samisk– hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kul-

tur eller samfunnsforhold– handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-

land eller Sveits– verket har vesentlig bidrag fra opphavsmenn

eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, etannet EØS-land eller Sveits

1 NFI gir også tilskudd til interaktive produksjoner/dataspill.Dataspill behandles ikke i denne stortingsmeldingen.

2 For EU-landene notifiseres støtte til, og godkjennes av, EU-kommisjonen.


Samlet offentlig støtte skal i utgangspunktet ikkeoverstige 50 pst. av utviklings-, produksjons- oglanseringskostnadene. Unntaket er filmer medbegrenset markedspotensial eller et produksjons-budsjett på under 17,2 mill. kroner. Disse prosjek-tene kan få tilskudd opp til 75 pst. av utviklings-,produksjons- og lanseringskostnadene. De flestenorske filmprosjekter vurderes i denne katego-rien.

En kinofilm som enten er av kunstneriskkarakter eller bruker eksperimentelt eller innova-tivt filmspråk, kan motta tilskudd på opptil 85 pst.av utviklings-, produksjons- og lanseringskostna-dene. I disse tilfellene vurderer NFI at filmen haret spesielt høyt kunstnerisk potensial og særligbegrenset markedspotensial. Dersom en produk-sjon mottar offentlig tilskudd3 fra flere kilder i til-legg til tilskuddet fra NFI, skal den samlede støt-ten ikke overstige grensene fastsatt for denenkelte tilskuddsordning. Ingen prosjekter kanmotta mer enn 35 mill. 2010-kroner i samletoffentlig tilskudd.

I 2014 ble statstøtte til kultur, herunder audio-visuelle produksjoner, innlemmet i det såkaltegruppeunntaket i EU og deretter innlemmet iEØS-avtalen. Gruppeunntaket gir nærmere reglerom hvilke støttetiltak som automatisk anses somforenlig med EØS-avtalen, og som dermed er unn-tatt fra notifikasjonsplikt. Støttetiltak som oppfyl-ler vilkårene kan iverksettes uten forutgåendenotifikasjon og godkjenning fra ESA, kun med enforenklet melding til ESA innen 20 dager etter atstøtten er iverksatt.

Støttegiver er ansvarlig for at støtten er i sam-svar med gruppeunntaket, og dermed lovlig. ESAstår imidlertid fritt til å undersøke saken på et sei-nere tidspunkt, dersom det skulle vise seg at vilkå-rene for å benytte gruppeunntaket ikke er oppfylt.Dette betyr en vesentlig effektivisering av proses-sen med å endre eller fornye tilskuddsordnin-gene.

5.3 De statlige tilskuddsordningene

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de uliketypene tilskuddsordninger. Med unntak av til-skuddsordningen til manuskriptutvikling er mål-gruppen for tilskuddsordningene norske uavhen-gige produksjonsselskaper.

5.3.1 Tilskudd til manuskriptutvikling

NFI kan gi tilskudd til utvikling av alle typer lang-filmmanus, dokumentarer og serier. Ordningen errettet mot talentfulle manuskriptforfattere og film-skapere, og skal bidra til kontinuitet og produkti-vitet i manuskriptarbeidet og sikre et bredt ogmangfoldig repertoargrunnlag. Tilskuddene skalogså bidra til et profesjonelt og sterkt miljø foraudiovisuell produksjon i Norge. Formålet er å sti-mulere til utvikling av manuskripter av høy kunst-nerisk og profesjonell kvalitet.

5.3.2 Utvikling og produksjon av filmer og serier etter kunstnerisk vurdering

Tilskudd til utvikling og produksjon av filmer ogserier etter kunstnerisk vurdering (konsulentord-ningen) skal sikre et bredt tilbud av norske filmerog serier innen ulike sjangre av høy kvalitet og tilulike målgrupper. Søknadene vurderes ut frakunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske,tekniske og markedsmessige kriterier. Konsulen-tordningen omfatter også kunstnerisk vurderingav dokumentarfilm for kino, dokumentarfilm somikke er kinofilm og kortfilm. En av forutsetnin-gene for å motta tilskudd til serier er at søkeren påforhånd har inngått avtale med et tv-selskap, somskal bidra med en vesentlig andel av finansierin-gen. Tilskuddet fra NFI fungerer dermed som entoppfinansiering for dette formatet.

5.3.3 Produksjon av kinofilm etter markeds-vurdering

NFI kan gi forhåndstilskudd etter markedsvurde-ring til produksjon av kinofilm. Ordningen er ret-tet mot prosjekter med forventet besøk på mini-mum 200 000 besøkende. Søknadene vurderes avet markedspanel bestående av to representanterfra bransjen og én representant fra NFI. Panelet eret rådgivende organ for NFIs administrasjon, somfatter vedtak om tilskudd. Søknadene vurderes utfra en rekke kriterier, men i prioriteringen mellomflere kvalifiserte prosjekter er forventet besøk påkino avgjørende. Formålet med ordningen er å sti-mulere til produksjon av kinofilm med høyt publi-kumspotensial.

5.3.4 Pakkefinansiert utvikling og produksjon av kinofilm

NFI kan gi utviklingstilskudd som pakker på tre tilseks kinofilmer og tilsvarende for dokumentar-film for kino. Formålet er å videreutvikle prosjek-

3 Med offentlig tilskudd menes tilskudd som faller inn underEØS-avtalen artikkel 61(1), herunder tilskudd fra kommu-ner og fylkeskommuner og offentlige investeringer somikke er på markedsvilkår. Tilskudd fra overnasjonale ellerinternasjonale organer regnes ikke som offentlig tilskudd.


ter til et nivå der produsenter og finansiører kan tastilling til videre produksjon. NFI kan også gi pro-duksjonstilskudd som pakkefinansiering av inntiltre kinofilmer. Formålet er å styrke produksjons-selskapenes mulighet til en langsiktig kunstnerisksatsing på produksjon av filmprosjekter, og å bidratil langsiktig samarbeid mellom produksjons-selskaper og filmskapere.

5.3.5 Samproduksjonstilskudd – kinofilm med utenlandsk hovedprodusent

Norske filmprodusenter kan søke om tilskudd tilkinofilmer som samproduseres med utenlandskhovedprodusent. Ved vurdering av og prioriteringmellom søknader skal NFI legge vekt på samar-beidet mellom produsentene, prosjektets kreativeog tekniske norske bidrag og andelen av filmensbudsjett som skal brukes i Norge. I vurderingenkan også samproduksjoner med fokusland blipositivt vektet. Dette er land filminstituttet ønskerå rette oppmerksomhet mot og som det er enambisjon å ha et gjensidig samarbeid med, eksem-pelvis Sverige, Danmark, Nederland, Frankrikeog Tyskland mv. Formålet med ordningen er å sti-mulere til produksjon av kinofilmer av høy kunst-nerisk og produksjonsmessig kvalitet. Videre skalden bidra til kunstnerisk og produksjonsmessigprofesjonalisering og internasjonalisering av dennorske filmbransjen.

5.3.6 Talentordningen Nye veier

I Nye veier-ordningen skal regissør og produsentha tid til fordypning og forskning samt mer romfor forundersøkelser og eksperimentering, nårdet gjelder form og innhold. Formålet med ord-ningen er å styrke talentutviklingen i norsk film,støtte opp under kunstnerisk dristige prosjekterog bidra til utvikling av den norske filmens form-språk og fortelling. Målet er også å gi regissørerog produsenter bedre mulighet til kunstnerisk for-dypning og utprøving av nye ideer.

Prosjektutvikling er obligatorisk og dannergrunnlag for en seinere beslutning om eventuelttilskudd til produksjon. Produksjonsselskaper kansøke om tilskudd til utvikling og produksjon av fil-mer for kino og til filmer under 60 minutter (kort-film og dokumentar).

5.3.7 Etterhåndstilskudd

Etterhåndstilskuddet erstattet den tidligere billett-støtteordningen, og ble innført i 2010 i forbindelsemed etableringen av nye forskrifter. Etterhånds-

tilskudd er en automatisk ordning som har værtutbetalt til kinofilmer som oppnår mer enn 10 000solgte billetter på kino gjennom ordinær kinodis-tribusjon. Tilskuddet utløses uavhengig av om fil-mene har fått forhåndstilskudd fra NFI, så framtde oppfyller kravene i kulturtesten. Ordningenrefunderer 100 pst. av produksjonens dokumen-terte og godkjente inntekter. For barnefilmer errefusjonsnivået på 200 pst. Målet med ordningener å stimulere til økt privatkapital til filmproduk-sjon, til mer fokus på at filmene skal nå et stortpublikum og til økte markedsinntekter for fil-mene.

5.3.8 Lanseringstilskudd

NFI gir tilskudd til lansering av kinofilm i Norgeog tilskudd til lansering i utlandet av alle audiovi-suelle produksjoner (kinofilm, kortfilm, dokumen-tarfilm og serier). Formålet med lanseringstil-skuddet er på den ene siden at filmkunst og film-kultur skal nå et størst mulig publikum i Norge,og på den andre siden å profilere norsk filmkunstog filmkultur i utlandet og nå et størst mulig publi-kum internasjonalt via prioriterte festivaler ogsalgsmarkeder i utlandet. NFI gir også tilskudd tillansering av norske minoritetssamproduksjoner.

I tillegg gis det tilskudd til aktører, virksomhe-ter og arrangementer som påtar seg å koordinerefelles profileringstiltak på internasjonale festivalerog salgsmarkeder på vegne av norsk filmbransje.

5.4 Evaluering av tilskuddssystemet

På oppdrag fra Kulturdepartementet har ide-as2evidence utført en utredning om økonomienog pengestrømmene i filmbransjen, herundereffektene av tilskuddsordningene. Ideas2evidencekonkluderer med at dagens tilskuddssystem langtpå vei fungerer etter intensjonene og har bidratt tilå utvikle norsk film i positiv retning. Utredermener det likevel foreligger et forbedringspoten-sial, ikke minst i sammenlikning med våre nabo-land Sverige og Danmark. Ideas2evidence menerden tøffeste utfordringen norsk film står overforde neste årene handler om sviktende inntekter ogen i utgangspunktet økonomisk svak og fragmen-tert bransje. For å tilpasse tilskuddssystemetbedre til de utfordringene bransjen står overforanbefaler ideas2evidence følgende endringer:– Terskelen for tilgang til etterhåndstilskudd

heves betraktelig.– Antallet tildelinger under markedsordningen

økes noe, samtidig med at vurderingskriteri-


ene utvides for bl.a. å gi rom for et høyere antalltildelinger innenfor markedsordningen og ååpne for større variasjon i produksjonsbudsjet-tene for markedsfilm4.

– Tilskuddene under konsulentordningen økes,men konsentreres om et lavere antall produk-sjoner.

– Filmer med svært lavt publikumspotensial kanfå en større del av finansieringen som for-håndstilskudd.

– Styrke lanseringen av smalere filmer og premi-ere utprøving av utradisjonelle lanserings-modeller.

– Alle tilskudd til kortfilm overføres fra NFI til deregionale filmsentrene.

– Samproduksjonsordningen styrkes på kort siktfor å tilstrebe en bedre balanse i forholdet mel-lom eksport og import av produksjonsaktivitet.

– En større del av utviklingstilskuddene blir for-delt som pakkekontrakter heller enn enkelttil-skudd.

– Hele tilskuddssystemet gjennomgås medtanke på å myke opp eller fjerne krav og defini-sjoner som tvinger produksjoner inn i smalesjangerdefinisjoner eller forutbestemte distri-busjonsmodeller.

– Ordningen med produksjonstilskudd til tv-serier opphører.

– Ordningene for tilskudd til dokumentarfilmstyrkes.

5.5 Høring

Utredningen ble sendt på bred høring høsten 2014,og departementet mottok i alt 32 høringssvar. Etflertall av høringsinstansene støtter ideas2evidence’hovedkonklusjon om at tilskuddssystemet langt påvei har fungert etter intensjonene. Høringsinstan-sene har imidlertid en del merknader til forslagene.Dette gjengis kortfattet nedenfor.

Høringsinstansene er i hovedsak positive til enutvidelse av markedsordningen. De få høringsin-stansene som kommenterer en økning av tilskuddtil konsulentordningen er enige i at tilskuddene børøkes, og at dette vil bidra til at filmene oppnår etmer realistisk budsjett og bedre kvalitet. Flere

framhever at det er uheldig dersom dette medfø-rer at det gis tilskudd til færre filmer.

Høringsinstansene er delte i spørsmålet om enstørre andel av utviklingstilskuddene bør bli for-delt som pakketilskudd. Produsentforeningen,Rogaland fylkeskommune og TV 2 støtter forsla-get og viser spesielt til at pakketilskuddene tildokumentarfilm har vært en suksess. Pakketil-skuddet til utvikling av dokumentarfilm har værten positiv ordning for selskapene, bl.a. gjennomøkt kontroll over eget repertoar og større forut-sigbarhet. FilmReg og Norsk filmklubbforbundviser imidlertid til at pakkefinansieringen kanvirke konkurransevridende i favør av etablerteproduksjonsselskaper.

Høringsinstansene har også delte oppfatnin-ger om hvorvidt terskelen for etterhåndstilskuddbør økes. Norsk filminstitutt, Produsentforenin-gen og Film & Kino mener at heving av terskelenvil være et viktig tiltak for å forebygge igangset-ting av filmprosjekter som er underfinansiert,eller som ikke har tilstrekkelig kvalitet. Film &Kino viser også til at systemet har gjort det attrak-tivt å spekulere i underfinansiering for å utløseetterhåndstilskuddet ved 10 000 besøkende.Ifølge Film & Kino svekker dette produsentenesinteresse til å selge billetter etter 10 000 besø-kende. Bergen kommune, Vestnorsk filmsenterog FUZZ støtter også forslaget. FUZZ mener detmå være en forutsetning at etterhåndstilskuddetsettes likt for NFIs filmer og filmer som finan-sieres av filmsentre/filmfond. Flere av hørings-instansene er ikke tydelige på om de støtter anbe-falingen eller ikke. FilmReg, Filmfond Nord ogNorsk filmklubbforbund mener at en heving avterskelverdien rammer uavhengige filmskapere,som de anser for å være svært viktige for nyskap-ingen og kulturen i filmbransjen. FilmReg menerat en heving utover 20 000 besøkende vil ha sværtnegative konsekvenser for regionale filmbransjer.Flere høringsinstanser foreslår at etterhånds-tilskuddet bør gjøres om til en overslagsbevilg-ning for å unngå at den automatiske støtteordnin-gen påvirker NFIs andre tilskuddsordninger.

Høringsinstansene er noe delt i synet på omsmalere filmer bør få økt tilskudd til lansering.NFI mener at det er viktigere at produsenter ogdistributører jobber smart og effektivt og har denrette kompetansen når det gjelder lansering avfilm, distribusjon og markedsføring. Denne tanke-gangen støttes delvis av Norsk filmklubbforbund,som påpeker at utprøving av utradisjonelle lanse-ringsmetoder ikke nødvendigvis trenger å værelike dyrt som ordinær markedsføring. Film &Kino mener at lanseringstilskuddene til smalere

4 Ideas2evidence foreslår også en forsiktig tilnærming til dendanske modellen, der markedsfilmene ikke kun vurderespå grunnlag av publikumsestimat, men også ut fra kriteriersom «fortælling, publikum, distribution, markedsføring ogfilmens samlede økonomiske bæredygtighed». To av fil-mene per år kan også ha et lavere publikumspotensial gittat de er rettet mot barn og unge.


filmer har vært for små, og bidratt til at kritiker-roste filmer som oppnår priser på internasjonalefilmfestivaler når et for lite publikum på det nor-ske markedet. Dette understrekes også av Film-Reg, som framhever at støttesystemet ikke måbidra til at lanseringsarbeidet separeres fra restenav produksjonssystemet. Film & Kino mener ogsåat lanseringspotten bør styrkes på bekostning avproduksjonspotten, da det er liten mening i åbenytte milllioner av kroner på produksjon av fil-mer som ikke når fram til publikum. Et flertallmener at lanseringsmidler i større grad kan stimu-lere til distribusjon og salg på alternative visnings-plattformer og i nye formater.

Et flertall av høringsinstansene går mot forsla-get om å flytte alle midler til kortfilm ut til regio-nene på grunnlag av den foreliggende utrednin-gen. Flere mener at forslaget er svakt utredet ogbegrunnet og ønsker en fortsatt nasjonal ordning.Noen høringsinstanser mener en spredning avkortfilmmidlene kan ramme animasjonsfilmen, enkostnadskrevende sjanger hvor Norge imidlertidutmerker seg internasjonalt for god kvalitet. Fyl-keskommunene Vestfold, Rogaland, Troms ogNordland støtter forslaget.

Samtlige av høringsinstansene som har kom-mentert samproduksjon, støtter at ordningen styr-kes, både fordi filmbransjen er avhengig av inter-nasjonalt samarbeid, kompetanse og finansiering,og fordi dette vil være et viktig tiltak for å balan-sere utflaggingen av norske filmproduksjoner tilutlandet.

Et flertall sentrale høringsinstanser, blantannet Norsk filminstitutt, Produsentforeningen,Norsk filmforbund, FilmReg, TV 2 samt enkelteregionale aktører, går imot forslaget om å avvikleproduksjonstilskudd til serier. Flere viser til at rap-porten baserer seg på et utilstrekkelig og delvisfeilaktig datagrunnlag for å kunne gjøre en vurde-ring av produksjonstilskuddsordningen til drama-serier. Produsentforeningen og TV 2 viser til attoppfinansieringen fra NFI er avgjørende for tv-selskapenes satsing på dramaserier, og mener, ilikhet med NFI, at produksjonstilskuddet sikreren større bredde og kvalitet i dramaserietilbudet.Organisasjonene framhever at norske drama-serier når ut til et stort publikum, og at sjangerenutløser betydelig privat kapital per offentlig kroneinvestert.

5.6 Departementets vurderinger

Både evalueringen og høringen viser at mangemener at dagens tilskuddssystem på flere måter

har fungert godt, men at det er behov for å gjøreendringer for å møte utfordringene filmbransjenstår overfor. Departementet viser til de utfordrin-gene ideas2evidence påpeker, og mener at til-skuddssystemet bør endres slik at det i størregrad legger til rette for at en mer profesjonellbransje selv tar ansvar for utvikling, produksjon,markedsføring og salg uavhengig av produksjons-plattform.

Som vist i kap. 3 er store deler av norsk film-bransje fremdeles svært fragmentert og preget avsmå selskaper med svak økonomi. Produksjons-selskapene lever i økende grad av marginene påproduksjonsaktivitet og ikke av inntektene fra fil-mene de produserer. Som ideas2evidence påpekerer målsettingen fra forrige filmmelding i 2007 omen styrking og konsolidering av filmbransjen ikkenådd. Lønnsomheten blant spillefilmprodusen-tene er lav, og opp mot halvparten av selskapenegår med underskudd. Også dokumentarfilmbran-sjen er fragmentert, men lønnsomheten svingermindre enn i spillefilmbransjen. Tv-produksjons-bransjen er mer konsolidert og har en betydelig

Boks 5.1 Norsk animasjonssuksess

Figur 5.1 Moulton og meg

Foto: Mikrofilm AS

Torill Kove har satt norsk film på kartet medtre Oscarnominasjoner for beste animertekortfilm. Kove ble nominert for filmen Moul-ton og meg i 2015 og Min bestemor strøk kon-gens skjorter i 2009. I 2007 vant Kove Oscarmed filmen Den danske dikteren. Dette var denførste norske Oscarprisen siden Thor Heyer-dahl vant prisen for beste dokumentarfilmmed Kon-Tiki i 1951. Torill Kove er bosatt iCanada, men henter inspirasjon til filmenesine fra norsk historie og sin oppvekst iNorge. Filmene er laget i samarbeid med nor-ske Mikrofilm.


sterkere økonomi, med flere store selskaper og enmarkant bedre lønnsomhet. Distribusjonsleddetfor film opplever synkende lønnsomhet og omset-ning.

I tillegg til dette står bransjen overfor storeutfordringer som følge av teknologiske og mar-kedsmessige endringer. Den norske filmbransjenmå forholde seg til endrede konkurranseforhold,endrede inntektsmuligheter, endret forbruker-atferd og en stadig mer internasjonal og globalbransje. I det digitale markedet er det endaviktigere enn tidligere med solide produksjons-selskaper med kapasitet og kompetanse til å posi-sjonere norsk film i det norske og internasjonalemarkedet.

Departementet vil legge bedre til rette forrammevilkår hvor filmselskapene kan utvikles ogstyrkes. Departementet vil derfor gjøre nødven-dige endringer til et tilskuddssystem som i størstmulig grad bidrar til sunn økonomi i norsk film-industri. Tilskuddssystemet bør i større grad enni dag bidra til konsolidering av bransjen. Dagenssystem, med oppdeling i et stort antall ordningerrettet mot bestemte formater og visningsvinduer,er ikke tilstrekkelig fleksibelt til å møte dagens ogmorgendagens utfordringer. Det er også behovfor å gjøre tilskuddsforvaltningen mindre byråkra-tisk og mer effektiv. Departementet vil derfor for-enkle og forbedre tilskuddsordningene. Ordnin-gene skal samtidig ivareta bransjens behov for for-utsigbarhet og mulighet for langsiktig planleg-ging, og statens behov for tilstrekkelig oppfølgingog kontroll med tilskuddene.

5.6.1 Et plattformnøytralt tilskuddssystem

Utredningen til ideas2evidence viser til at dagensvirkemiddelapparat og tilskuddssystem ikke hartatt høyde for hvordan den digitale revolusjonenhar endret filmog tv-industrien. Ideas2evidencekonkluderer blant annet med at hele tilskuddssys-temet bør gjennomgås for å myke opp eller fjernealle formelle krav og definisjoner som bremsernødvendig omstilling og utprøving av nye forret-ningsmodeller. Dette fikk også støtte i høringen.Departementet slutter seg til dette. Endringer iformat, distribusjon og forbruk tilsier at tilskudds-systemet bør ha en plattformnøytral innretning.Dagens tilskuddsordninger er i stor grad innrettetmot film produsert for kino som visningsplatt-form. Departementet forventer at kino også fram-over vil være en viktig arena for visning av film,men at det i takt med utviklingen i publikumsat-ferd og teknologi ikke er hensiktsmessig ellerframtidsrettet at tilskuddsordninger forbeholdes

kinofilm. Likeledes vil departementet påpeke atdet framstår som utdatert at tilskuddsordninger tilutvikling og produksjon av serier knyttes til tvsom visningsplattform. Dagens forbrukermøn-ster viser at serier i økende grad etterspørres påandre plattformer enn lineær tv.

5.6.2 Et fleksibelt tilskuddssystem

Den teknologiske utviklingen holder en høyendringstakt. Med dagens detaljerte tilskudds-system vil det bli stadig mer krevende å sørge foret til enhver tid oppdatert system som gir norskfilm best mulig rammebetingelser. Departementetmener ordningene bør være mindre detaljerte ogmer fleksible.

Departementet foreslår derfor at tilskudds-systemet innrettes slik at NFI får størst muligfleksibilitet i tilpasningen av virkemidlene for å nåmålene, med framtidsrettede ordninger der mid-lene ikke bindes opp i særordninger knyttet til deulike formatene. Det er også vesentlig at til-skuddssystemet fremmer nyskaping og kvalitet.For å møte den nye virkeligheten kreves en aktivfilmpolitikk med dynamiske og fleksible tilskudds-ordninger. Det er behov for ordninger som dyrkerfram talenter, og bidrar til ytterligere kompetanseog profesjonalitet slik at en norsk filmbransje medsunn økonomi kan produsere konkurransedyktiginnhold til et digitalt marked.

Eksempelvis er produksjon av serier i sterkvekst og publikums etterspørsel etter kvalitets-serier er stor. Nå, og i tiden framover, er det viktigå tilrettelegge for at det lages norske serier av høykvalitet. En styrking av tilskudd til serier vil værepositivt både for publikumsoppslutningen og forbransjen. I en periode kan det for eksempel væreserier, og ikke spillefilmer, som bør prioriteresinnenfor rammen til produksjonstilskudd. Pålengre sikt kan det være andre formater som prio-riteres. Filmuttrykket og filmformatene vil tilenhver tid påvirkes av de rådende distribusjons-mulighetene og forretningsmodellene. Dette måogså reflekteres i tilskuddssystemet

Tilskuddsordningene på filmområdet er fra ogmed budsjettåret 2015 forenklet ved at NFI er gittfullmakt til selv å fastsette fordelingen av midlermellom sine tilskuddsordninger. Endringen girNFI frihet til å disponere midler etter behov. Detteforenklingstiltaket i tilskuddsforvaltningen styr-ker fleksibiliten og effektiviteten i tilskuddsord-ningene, i tillegg til at det støtter opp om regjerin-gens mål om at maktspredning og mangfold skalstyrkes gjennom desentralisering av beslutninger.


NFI må, innenfor de rammer de filmpolitiskemålene gir, gjøre faglige vurderinger av hvordanfordelingen av tilskudd best mulig kan innrettes.NFI har også ansvar for fordelingen av statligemidler mellom de ulike tilskuddsordningene.Departementet vil i de årlige tildelingsbrevenebegrense styringen til overordnede føringer forden samlede tilskuddsporteføljen.

5.6.3 Et enklere tilskuddssystem

Departementet finner det formålstjenlig at for-skriften om tilskudd til audiovisuelle produksjo-ner blir mindre detaljstyrende enn i dag. For-skriftskompetansen bør fortsatt deles med NFI,men Kulturdepartementets forskrift om hva detkan gis tilskudd til bør gjøres mer overordnet ogforenklet, så langt som mulig plattformnøytral, oginnrettet mot de overordnede kategoriene for til-skudd. Departementets forskrift vil dermed skilleseg enda tydeligere fra underforskriftene NFI fåransvar for å utforme. Disse skal angi detaljene i til-skuddsordningene. Det betyr at dagens system,hvor Forskrift om tilskudd til audiovisuelle pro-duksjoner i stor grad innretter tilskuddsordnin-gene etter format (f.eks. tilskudd til kinofilm, kort-film, dokumentar, serie osv.), forenkles og snusom, slik at tilskuddssystemet innrettes etter til-skuddstype og rekkefølge i produksjonsproses-sen. Departementet sørger med dette for at NFIfår nødvendig rom til å endre de ulike tilskudds-ordningene i takt med utviklingen, og legger der-med til rette for et fleksibelt og framtidsrettetregelverk. Når det gjelder forslaget fra ideas2evi-dence om å flytte alle tilskudd til kortfilm ut avNFI og over til de regionale filmsentrene, vildepartementet ikke på nåværende tidspunkt følgeopp dette, jf. omtale i 7.3.1.

Departementet foreslår at tilskudd til audiovi-suelle produksjoner deles inn etter følgende trestadier i produksjonsprosessen: tilskudd før pro-duksjon, tilskudd til produksjon og tilskudd etterproduksjon. Nedenfor følger en omtale av disseoverordnede kategoriene for tilskudd. Departe-mentet vil i tråd med dette foreslå ny forskrift i enordinær høring.

5.6.4 Tilskudd før produksjon

Formålet med å gi tilskudd til før-produksjon er åstimulere til utvikling av manuskripter og prosjek-ter av høy kunstnerisk og profesjonell kvalitet.Økonomien i filmbransjen er i stor grad prosjekt-styrt i den forstand at det er mest lønnsomt forproduksjonsselskapene å komme raskt i produk-

sjon. Etter departementets vurdering bør til-skuddssystemet i større grad bidra til å styrke før-produksjonsfasen. En styrking vil føre til økt kvali-tet på sluttproduktet, og dermed bidra positivt tildet filmpolitiske målet om et bredt og variert film-tilbud av høy kvalitet. NFI bør innrette midlene tilmanusutvikling mer målrettet mot produksjon slikat midlene legger til rette for at produsentene ogmanusforfatterne kan arbeide tettere. Departe-mentet mener det er vesentlig at tilskudd før pro-duksjon i større grad ses i sammenheng med til-deling av produksjonstilskudd, for å sikre at enstørre andel av manus som utvikles ender i fak-tiske produksjoner.

5.6.5 Tilskudd til produksjon

Forhåndstilskudd

Departementet mener det er vesentlig at prosjek-ter for forhåndstilskudd også framover kan vurde-res etter to ulike metoder: kunstnerisk vurderingeller markedsvurdering. Kunstnerisk vurderingskal sikre et bredt tilbud av norske filmer av høykvalitet innenfor ulike sjangre til ulike målgrup-per. Markedsvurdering skal bl.a. stimulere til pro-duksjon av film med høyt publikumspotensial.Disse ordningene er de viktigste for å kunne prio-ritere tildeling av midler i henhold til filmpolitiskemålsettinger. Når det gjelder markedsvurdering,slutter departementet seg til anbefalingen fraideas2evidence om at vurderingskriteriene børutvides for bl.a. å gi rom for et høyere antall til-delinger innenfor markedsordningen og å åpnefor større variasjon i produksjonsbudsjettene formarkedsfilm. Det bør ikke være kun publi-kumsoppslutning som er det vesentlige kriteriet,også andre vurderingskriterier bør legges tilgrunn. I Danmark er følgende kriterier tatt i bruki deres markedsfilmordning: «fortelling, publi-kum, distribusjon, markedsføring og filmens sam-lede økonomiske bærekraft». Dette blir også vur-dert i den norske markedsordningen i dag, menbør etter departementets vurdering tilleggesstørre vekt enn i dag.

Slik departementet ser det, bør tilskuddsord-ningene åpne for at det gis tilskudd til filmer medbudsjetter av varierende størrelse, slik Nye veier-ordningen langt på vei fungerer i dag. Departe-mentet viser til at det i den nye danske filmavtalenfor 2015 til 2018 er innført en prøveordning for til-skudd til lavbudsjettfilm, der det i løpet av denfireårige avtaleperioden kan gis tilskudd til 12 til24 lavbudsjettfilmer over konsulentordningen ogmarkedsordningen samt New Danish Screen. Det


stilles da ikke krav om kinovisning, men filmeneskal ha en distribusjonsavtale som sikrer at de gjø-res tilgjengelig for publikum.

Etterhåndstilskudd

Etterhåndstilskuddet kan betraktes som en del avproduksjonstilskuddet, som utbetales etter-skuddsvis. Ordningen ble innført for å stimuleretil økt privatkapital til filmproduksjon, til fokus påat filmene skal nå et stort publikum og til øktemarkedsinntekter for filmene. Etterhåndstilskud-det har vært vellykket som virkemiddel for åstyrke privatkapitalen i norsk filmbransje, og dethar også bidratt til å styrke markedsinntektene.Ordningen har ikke i samme grad vært vellykketsom virkemiddel for å stimulere til å nå et stortpublikum, utover terskelkravet på 10 000 solgtebilletter.

I dag er denne ordningen rettet mot kinofilm,ved at hovedkriteriet for å kvalifisere til tilskuddfra ordningen er basert på antall solgte kinobillet-ter. Departementet er enig med ideas2evidence iat etterhåndstilskuddet bør gjøres plattformnøy-tralt ved å vurdere om lansering i andre kanalerenn det norske kinomarkedet kan fungere somterskel for etterhåndstilskudd. Etter departemen-tets vurdering er det imidlertid lite realistisk å fådette til på kort sikt, men departementet vil vur-dere hvordan dette kan gjennomføres.

Det har de siste årene vært en sterk vekst iantall filmer som lages uten forhåndstilskudd.Disse filmene har også krav på etterhåndstilskudd(og lanseringstilskudd), gitt at kriteriene er opp-fylt. Det utgjør en budsjettmessig utfordring ogusikkerhet for NFI at størrelsen på utbetalingenetil etterhåndstilskudd ikke er kjent på forhånd.Dette har tatt en stadig større del av NFIs sam-lede tilskuddsmidler, og dermed redusert mid-lene til forhåndstilskudd. I januar 2015 sendtedepartementet på høring et forslag om å heveterskelen for etterhåndstilskudd fra 10 000 til35 000 solgte kinobilletter. Høringsinstansenestøttet i hovedsak at terskelen justeres, menenkelte aktører mente terskelen ikke burde hevesså mye. Departementet vil sikre at filmer som vur-deres til å ha høy kunstnerisk verdi, men som haren lav publikumsoppslutning, også kan mottaetterhåndstilskudd. Departementet legger derforopp til at NFI gis adgang til å fastsette en lavereterskel for å oppnå etterhåndstilskudd for filmersom har mottatt forhåndsstøtte etter kunstneriskvurdering.

Etter departementets vurdering er det behovfor å se på ytterligere justeringer av ordningen

med etterhåndstilskudd. I dag er det ikke krav omå dokumentere faktisk salg for å få etterhåndstil-skudd, det er tilstrekkelig at produsentene leggersåkalte minimumsgarantier (MGer) til grunn.MGer er definert som godkjent grunnlag for utbe-taling av etterhåndstilskudd i NFIs underforskriftfor ordningen. Forhåndssalg er definert somsalgsinntekt når det gjelder beregning av etter-håndstilskudd, og NFIs definisjon av MG er for-håndssalg av visningsrett. For at en minimumsga-ranti skal akkumulere etterhåndstilskudd skalavtaler om forhåndssalg av visningsrett inneholdesalgssum og klart definere hvilke av filmens inn-tekter som skal avregnes mot MGen. Det kanvære vanskelig for NFI å vurdere om avtalene erinngått på vanlige forretningsmessige vilkår, sær-lig også fordi flere eiere av produksjonsselskaperhar opprettet egne distribusjonsselskaper, jf.omtale i kap. 3. En slik vertikal integrasjon kanføre til at det settes en kunstig høy MG, som førertil at en film kan ta ut etterhåndstilskudd basert påsalgsestimatet i MGen, som kan ligge mange gan-ger høyere enn det faktiske salget. Flere i film-bransjen har etterlyst et mer transparent systemfor vurdering av MGer.

Departementet mener at dagens praksis hvorMGer gir grunnlag for etterhåndstilskudd harflere negative enn positive effekter. Det er viktigat tilskuddssystemet er transparent, rettferdig ogforutsigbart for søkerne. Departementet vilutrede dette nærmere i samarbeid med NFI ogbransjen. Det vises for øvrig til nærmere omtaleav minimumsgarantier i kap. 3.

5.6.6 Tilskudd etter produksjon

Norsk film skal nå et norsk publikum. Den skalogså hevde seg internasjonalt. Filmbransjen bør istørre grad enn i dag være orientert mot markedog distribusjon av filmen både som kunstneriskprodukt og kommersiell vare. Med tilskudd etterproduksjon menes her alle typer tilskudd somutløses i den fasen som etterfølger produksjons-prosessen, i første rekke lanseringstilskudd.Etter-produksjonsstilskudd er et viktig virkemid-del for å styrke produsentenes arbeid med å fåfilmene ut til publikum og til å synliggjøre norskefilmer både i Norge og i utlandet. Tilskuddet måinnrettes ytterligere mot å øke produsentenes inn-tekter. Det er viktig at tilskuddsordningene utfor-mes på en måte som gir produsentene insitamenttil å hente ut de inntektsmulighetene som faktiskfinnes. Eksempelvis kan det vurderes om framlagtplan for hvordan produsenten skal hente inntekter


for prosjektet i markedet bør være et kriterium fortilskudd.

Departementet ser det som lite framtidsrettetå basere tilskuddsordningene på at første vis-ningsvindu nødvendigvis skal være begrenset tilkino. NFIs tilskuddsordninger på dette områdetbør utformes på en måte som stimulerer til testingog utvikling av nye forretningsmodeller for film-distribusjon. Dette vil kunne gi økt synlighet fornorske produksjoner i strømmetjenester og påandre plattformer.

5.6.7 Hurtigsluseordning for etablerte filmprodusenter

Departementet foreslår at det innføres et hurtig-slusesystem («fast track») for søknadsbehandlingsom et ledd i forenklingen av tilskuddsforvaltnin-gen for etablerte filmprodusenter. Ordningen vilvære innrettet mot etablerte, profesjonelle og suk-sessfulle produksjonsselskaper og filmskaperesom kan måles ut fra tidligere oppnådde resultater

(«track record»). Disse aktørene kan for eksem-pel gis en forenklet søknadsprosess og prioritet itildelingsrundene. Dette vil bidra til å styrke disseselskapene. Ordningen vil også være egnet til å gisærlig oppmerksomhet til talentfulle filmskapere.Ordningen benyttes i flere andre land. Canada hareksempelvis et system for å måle produsentersresultatoppnåelse både kommersielt og kunstne-risk. Systemet mates med informasjon om salgs-tall nasjonalt og internasjonalt, overholdelse avegne produksjonsbudsjetter, priser og deltakelsepå anerkjente festivaler. Informasjonen blir vekteti et datasystem som gir en poenguttelling. De avselskapene med høyest uttelling blir prioritert i enhurtigsluseordning. Den kanadiske ordningeninnebærer i praksis at en produsent kan få til-skudd til minst ett prosjekt hvert annet år. Til-skuddsnivået er normalt 30 pst. av det kanadiskefilmbudsjettet, men filmfondet har adgang til å giselskaper både høyere beløp og tilskudd til flerefilmer. Departementet vil komme tilbake til innret-ningen av et norsk hurtigslusesystem i forskrifts-arbeidet.

5.6.8 Universell utforming

Tilskuddssystemet bør bidra til at norsk film istørst mulig grad er tilgjengelig for alle. Tilgang tilnorsk film er med på å oppfylle det enkelte men-neskets behov for identitet og tilhørighet. Allegrupper i samfunnet bør få like muligheter tilgode kunst- og kulturopplevelser.

Det er nedfelt i forskrift om audiovisuelle pro-duksjoner at alle filmer som skal i ordinær kino-distribusjon og som har mottatt tilskudd fra NFI,skal tekstes slik at det kun er mulig å vise filmenmed tekst. Dette kravet gjelder både for forhånds-tilskudd, lanseringstilskudd og etterhåndstil-skudd til kinofilm. Når tilskuddssystemet nå gjø-res mer plattformnøytralt, bør det etter departe-mentets vurdering følge av dette at kravet omteksting utvides til å gjelde norsk film uavhengigav format og plattform. Dette vil sikre større til-gjengelighet for publikum.

Synstolking er et lydspor med beskrivelse avlevende bilder som supplerer filmens talesekven-ser, slik at synshemmede kan få bedre utbytte avfilmens handling. Dette er nærmere beskrevet ikap. 4. Film & Kino har tidligere gitt tilskudd tilsynstolking av norske filmer på dvd og blu-ray. Pågrunn av reduserte inntekter til Norsk kino- ogfilmfond, jf. omtale i kap. 8, kuttet Film & Kino til-skuddet til synstolking av norsk film fra og med2014-budsjettet. Departementet ga i 2014 og 2015en ekstrabevilgning over statsbudsjettet øremer-

Boks 5.2 Gullpalme-nominasjon for Louder Than Bombs

Figur 5.2 Louder Than Bombs

Foto: Motlys AS

Joachim Triers film ble i 2015 nominert tilGullpalmen i Cannes. Gullpalmen deles ut vedverdens største filmfestival og regnes som dengjeveste prisen ved siden av Oscar. Sist gangen norsk film ble tatt ut til festivalens hoved-program var i 1979. Joachim Trier har tidli-gere regissert filmene Oslo 31. august ogReprise. Louder Than Bombs er en internasjo-nal samproduksjon laget i samarbeid medmanusforfatter Eskil Vogt.


ket synstolking. Departementet mener syns-tolking er et viktig tiltak for å gjøre filmer tilgjen-gelig også for blinde og svaksynte, og foreslår atdet innføres et krav om synstolking av filmer i for-skriften om tilskudd til audiovisuelle produksjo-ner. Dette kravet bør i første omgang kun gjeldefor kinofilm som mottar forhåndstilskudd, lan-seringstilskudd og etterhåndstilskudd fra NFI, til-svarende kravet til teksting av kinofilm i dag.Kostnadene for synstolking ligger på om lag50 000–70 000 kroner per film. Dette bør derforkunne dekkes innenfor filmens totale produk-sjonsbudsjett.

5.7 Departementets anbefalinger

Boks 5.3 Departementets konklusjoner om

tilskuddssystemet

– Tilskuddssystemet gjøres fleksibelt ogplattformnøytralt.

– Tilskuddssystemet innrettes etter type til-skudd, dvs. tilskudd før produksjon, til-skudd til produksjon og tilskudd etter pro-duksjon.

– Tilskuddssystemet gjøres enklere medfærre ordninger og mer effektiv tilskudds-forvaltning.

– Tilskudd før produksjon målrettes slik aten større del ender i produksjoner.

– Tilskudd til produksjon skal gis både etterkunstnerisk vurdering og markedsvurde-ring.

– Tilskudd etter produksjon skal stimulere tilat filmprosjekter tar ut filmens inntjenings-potensial i markedet.

– Det opprettes en hurtigsluseordning foretablerte produksjonsselskaper.

– Kravet om teksting endres til å gjelde alleformat.

– Det innføres krav om at alle kinofilmer sommottar tilskudd skal synstolkes.


6 Norge som attraktivt innspillingsland

6.1 Innledning

Dette kapitlet ser nærmere på Norge som innspil-lingsland. Det vurderer også det videre arbeidetmed spørsmålet om innføring av en insentivord-ning for filmog serieproduksjoner som politiskvirkemiddel for å øke antall innspillinger i Norge.Kapitlet beskriver utviklingen av insentivordnin-ger i europeiske land, presenterer hovedfunn somvurderer de samfunnsøkonomiske effektene av åeventuelt innføre en insentivordning og redegjørfor hovedelementene ved en ordning.

6.2 Norge som innspillingsland

Departementet er kjent med at flere store filmpro-duksjoner har vært interessert i å legge hele ellerdeler av innspillingen til Norge de siste årene.Norsk natur framheves ofte som det viktigste for-trinnet, men en voksende interesse for filmatise-ring av skandinaviske/nordiske historier de sisteårene har trolig også bidratt til å øke interessenfor Norge som innspillingsland. En større interna-sjonal interesse for norske filmer og filmskaperede seinere årene viser at den norske filmbransjenhar utviklet seg til å bli profesjonell og en del av eninternasjonal bransje. Disse faktorene bidrar til åøke Norges konkurransefortrinn som innspil-lingsland.

Innspill fra sentrale bransjeaktører tyder imid-lertid på at høyt kostnadsnivå kombinert medmangel på insentivordning har ført til at flereinternasjonale produksjoner, som det i utgangs-punktet har vært aktuelt å legge til i Norge, harblitt lagt til andre land. Flere av disse har værtstore produksjoner som kunne stimulert til bety-delig omsetning for norsk næringsliv, og som villevært med på å fremme norsk kultur, historie ognatur.

Det er naturlig at det forekommer en vissimport og eksport av filmog serieproduksjonsak-tiviteter. Ved å legge hele eller deler av produksjo-nen til andre land kan man få tilgang til andre inn-spillingssteder, fasiliteter og finansieringsmulig-heter. Økt samarbeid på tvers av landegrensene

bidrar også til å styrke kompetansen og profesjo-naliteten i den norske filmbransjen. Dette gjelderogså når utenlandske produksjoner legges tilNorge. For å utvikle en bærekraftig norsk film-bransje på sikt, er det imidlertid behov for en vissbalanse mellom import og eksport av filminnspil-linger.

Som nevnt i kap. 3 har det de seinere årenevært en økt tendens til at stadig flere norske fil-mer spilles inn helt eller delvis i andre land uten atdet importeres flere utenlandske innspillinger tilNorge. Departementet har ikke tilgang til tall somviser utviklingen over tid, men viser til at om lagen tredjedel av norske kinofilmers innspillingsda-ger legges til utlandet, jf. kap. 4. Europeiske insen-tivordninger bidrar til å forsterke utflaggingsten-densen.

Når filmproduksjoner flyttes til andre land, erdet vanlig at en del av filmarbeiderne følger medsom fast stab i tillegg til at det leies inn arbeids-kraft og tjenester fra det aktuelle innspillingslan-det. Utviklingen mot at flere norske produksjonerlegges til utlandet uten at Norge evner å tiltrekkeseg flere internasjonale innspillinger, fører der-med til en redusert etterspørsel etter varer og tje-nester fra den norske filmbransjen. På kort siktsvekker dette økonomien og konkurranseevnentil aktørene i den norske filmbransjen. På lengresikt er det fare for at lite kontinuitet i norske pro-duksjonsmiljøer fører til redusert kompetansesom følge av at det blir vanskeligere å rekruttereog ivareta talentene i filmbransjen. Dette kan ogsåbidra til å svekke kvaliteten på norske film- ogserieproduksjoner.

6.3 Insentivordninger i andre land

En insentivordning refunderer en andel av doku-menterte innspillingskostnader i landet som tilbyrordningen. Insentivordningene er ofte introdusertsom et tiltak som er ment å bidra til å oppfyllebåde nærings- og kulturpolitiske målsettinger. Påverdensbasis utgjør USA, Canada og Australia destørste landene med insentivordninger. I USA fin-nes det flere insentivordninger etablert på del-


statsnivå. En rapport om insentivordningen iMaryland viser at antall stater med insentivord-ninger steg fra fire i 2002 til førtifire stater i 20091.Finanskrisen i 2008 og økt usikkerhet knyttet tilstatens avkastning på ordningene førte imidlertidtil at antall stater med insentivordning ble redu-sert til trettisju i 2014.

Flere land i Europa, bl.a. Irland og Storbritan-nia, etablerte insentivordninger for filmog tv-pro-duksjoner allerede på 1980-tallet. I motsetning tilUSA, som reduserte antall insentivordninger ietterkant av finanskrisen, har flere land i Europavalgt å etablere eller revidere sin insentivordning ikjølvannet av finanskrisen. Målet har vært å sti-mulere til vekst og sysselsetting i nasjonal film-bransje. Bare i 2014 valgte fire land i Europa å inn-føre en insentivordning, mens bl.a. Irland harvalgt å revidere sin eksisterende ordning.

6.4 Effektene av en insentivordning

6.4.1 Europeisk studie

Olsberg SPI har på oppdrag fra Det EuropeiskeAudiovisuelle Observatoriet utført en større stu-die av europeiske insentivordninger som ser påvirkningene av ordningene i de ulike landene ogfor Europa samlet sett2. Over 40 land i verden,herunder 17 land i Europa, har ifølge Olsbergsrapport innført en insentivordning for filmproduk-sjoner. En av konklusjonene er at Europa samletsett ser ut til å tjene på at mange land har innførtinsentivordninger. En viktig årsak til dette er at enstor andel av produksjonene som mottar støttegjennom europeiske insentivordninger er produk-sjoner som ellers ville blitt spilt inn utenforEuropa. En økning i antall europeiske land medinsentivordninger stimulerer trolig til at flere ikke-europeiske produksjoner velger å legge deler avinnspillingen til Europa.

Videre viser Olsberg SPI til at insentivordnin-gene har hatt en positiv effekt på sysselsetting ogverdiskaping i filmbransjen i de europeiske lan-dene som har innført en insentivordning. Enannen positiv effekt er at ordningene stimulerer tiløkt mobilisering av produksjonsaktivitet og fleresamproduksjoner på tvers av landegrensene.Dette bidrar til økt kompetanseog kunnskapsut-veksling mellom landene.

De fleste europeiske landene som har settnærmere på effektene av sin insentivordning harfunnet resultater som tyder på at avkastningen erstørre enn investeringskostnaden ved ordningen.Blant annet viser Olsberg SPI til at en studie fin-ner at den franske insentivordningen rettet motinternasjonale filmproduksjoner bidrar til en øktverdiskaping på 2,7 euro for hver euro gitt i skatte-fradrag, mens en annen studie finner at en eurogitt i skattefradrag gjennom den italienske insentiv-ordningen generer 1,4 euro i økte skatte- og avgift-sinntekter. Av de ni insentivordningene som harblitt evaluert i ulike studier, er økt verdiskapinghøyere enn statens utbetalinger i forbindelse medåtte av ordningen. Insentivordningene i Europaser dermed ut til å komplementere framfor å kan-nibalisere hverandre.

6.4.2 Norsk studie

Oslo Economics utførte våren 2014 en utredningom insentivordninger for filmog tv-produksjonerpå oppdrag fra Kulturdepartementet3. Hensiktenmed utredningen var å kartlegge de samfunns-økonomiske konsekvensene ved å innføre eninsentivordning for filmog tv-produksjon i Norge.Oslo Economics konkluderte med at hvis det erledig kapasitet i filmbransjen og andre berørtebransjer, er det sannsynlig at en insentivordningkan være samfunnsøkonomisk lønnsom på kortsikt. På lengre sikt er det mindre entydig om enslik ordning er lønnsom, grunnet usikkerhet omhvorvidt en slik ordning på filmområdet vil føre tilpress fra andre bransjer om lignende ordninger,og muligheten for et «race-to-the-bottom» mellomland med insentivordninger4. Hvis det ikke erledig kapasitet i bransjen, vil ordningen ifølgeOslo Economics trolig være samfunnsøkonomiskulønnsom også på kort sikt. Dette skyldes at sub-sidiert produksjon som fortrenger annen, merlønnsom virksomhet, generelt vil redusere samletverdiskaping og ressursavkastning. I Norge har vinær full kapasitetsutnyttelse i økonomien, medsvært høy sysselsetting.

Som vist i tabell 6.1 identifiserer Oslo Econo-mics flere nytte-/kostnadsvirkninger ved å innføreen insentivordning i Norge.

Oslo Economics viser til at en insentivordningvil kunne ha positive effekter for verdiskapingen i

1 Department of Legislative Services (2014) Evaluation ofMaryland film production activity tax credit, Maryland.

2 Olsberg SPI (2014) Impact analysis of fiscal incentive sche-mes supporting film and audiovisual production in Europe,European Audiovisual Observatory.

3 Oslo Economics (2014) Utredning av insentivordninger forfilm- og tv-produksjon.

4 I denne sammenheng betyr «race-to-the-bottom» at konkur-ransen mellom land med insentivordninger har blitt såsterk at tilbudte insentiver blir større enn gevinsten ved åha en insentivordning.


norsk filmbransje og nærliggende bransjer der-som den evner å tiltrekke seg internasjonale ognasjonale produksjoner som ellers ikke ville blittspilt inn i Norge. Samtidig vil det være vanskelig åinnrette en ordning slik at den kun retter seg motproduksjoner som ellers ikke ville blitt spilt inn iNorge. Oslo Economics påpeker at tilskudd somgår til produksjoner som uansett ville blitt spilt innher i landet vil utgjøre en kostnadsfaktor ved ord-ningen.

Av indirekte positive effekter nevner Oslo Eco-nomics at en insentivordning kan snu trendenmed at mange velger bort filmarbeid i ung alderpå grunn av lite kontinuitet og jobbsikkerhet i dennorske filmbransjen. En insentivordning kan ogsåbidra til å øke kompetansen i bransjen, og dermedindirekte øke kvaliteten på norske filmog tv-pro-duksjoner. Oslo Economics viser også til at samar-beid med internasjonale aktører kan bidra til atnorsk filmbransje og film oppnår en høyere aner-kjennelse internasjonalt. Filmturisme trekkesogså fram som en mulig indirekte positiv effekt aven insentivordning, men det understrekes at deter vanskelig å bevise en årsakssammenheng mel-lom insentivordninger og økt turisme.

6.5 Innretning på insentivordningene

6.5.1 Kvalifikasjonskrav, kvalifiserte kostnader og refusjonsandel

Innretningen på insentivordningene varierer fraett land til et annet. Det er i hovedsak tre kriteriersom avgjør om og hvor mye en produksjon kan fårefundert gjennom en insentivordning:– Kvalifikasjonskrav– Kvalifiserte kostnader– Refusjonsandel

Kvalifikasjonskrav er krav en produksjon må opp-fylle for å kunne motta støtte gjennom ordningen.Kvalifikasjonskravene varierer fra land til land og

kan blant annet innebære krav om oppfyllelse avvisse kulturelle kriterier og minimumsforbruk ilandet. De aller fleste land har valgt å innføre eninsentivordning som er åpen både for nasjonale oginternasjonale produksjoner. Dette innebærer atland med eksisterende støtteordninger for nasjo-nale filmproduksjoner må foreta en vurdering avhvordan støtteordningene for nasjonal filmpro-duksjon kan kombineres med en insentivordning.For eksempel løser Island dette ved at støttengjennom en insentivordning avkortes mot annenmottatt statlig støtte.

Flere av de europeiske insentivordningene set-ter også krav til kulturelle kriterier som en pro-duksjon må oppfylle for å kvalifisere til ordningen.På Island settes det blant annet krav til at produk-sjonen må bidra til å spre islandsk kultur eller økekompetansenivået i islandsk filmbransje. I Storbri-tannia må produksjonen oppfylle definerte kultu-relle kriterier eller kvalifisere under en sampro-duksjonsavtale. Hvilke sjangre som er kvalifisertetil å motta støtte gjennom ordningen spesifiseresogså ofte i de kulturelle kriteriene. I hovedsak erdet spillefilm, animert film, serier og, i enkelteland, kreative dokumentarer som er kvalifiserte tilå søke.

Noen land setter også krav til minimumsfor-bruk i vertslandet. Storbritannia krever at mini-mumsforbruket i Storbritannia tilsvarer minst 10pst. av produksjonens totale budsjett, Frankrikekrever minimumsforbruk på om lag 8 mill. kroner,mens New Zealand setter et minstekrav til for-bruk i landet på om lag 80 mill. kroner.

Det er definisjonen av kvalifiserte kostnaderog refusjonsandelen som avgjør hvor mye produk-sjonen kan få refundert dersom en produksjon erkvalifisert for ordningen. Kvalifiserte kostnaderdefineres ofte som dokumenterte utgifter til varerog tjenester i innspillingslandet, med nærmerespesifikasjoner, mens refusjonsandelen er denandelen av kvalifiserte kostnader som ordningenrefunderer. På verdensbasis opereres det med

1 Med vridningseffekter menes det at en insentivordning kan bidra til at ressurser vris fra andre næringer til filmproduksjon. Kilde: Oslo Economics (2014)

Tabell 6.1 Oversikt over samfunnsøkonomiske effekter ved innføring av en insentivordning

Nytte Kostnad

Økt antall internasjonale innspillinger Refusjons- og administrasjonskostnader

Redusert utflagging av norske produksjoner Vridningseffekter1

Økt kompetanse i norsk filmog tv-bransjeInternasjonal markedsføring av norsk filmbransje

Støtter produksjoner som uansett ville blitt spilt inn i Norge

Økt turisme Skattefinansieringskostnad


svært ulike refusjonsandeler, fra 15 pst. i New Zea-land til nærmere 40 pst. i flere amerikanske del-stater. I Europa er det derimot mest vanlig med enrefusjonsandel på om lag 20 til 25 pst. Enkelteland opererer også med en øvre grense for hvormye en enkeltproduksjon kan få refundert gjen-nom ordningen. Dette gjelder for eksempelIrland, som har satt en øvre grense på omlag 105mill. kroner, og Frankrike, med en øvre grense påom lag 80 mill. kroner.

6.5.2 Finansieringsform

Finansieringsformen for de ulike insentivordnin-gene varierer også. I hovedsak opereres det medtre ulike former for insentiver:1. Direkte refusjon til produsenter2. Skatterabatt til produsenter3. Skatterabatt til investorer

Ifølge Olsberg SPI velger stadig flere land å gåbort fra en insentivordning som gir skatterabatt tilinvestorer. To mulige årsaker til dette er at finansi-eringsformen oppleves som lite kostnadseffektivog transparent for flere ledd i verdikjeden. Skatte-rabatt til produsenter er derimot en vanlig finansi-eringsform. Med denne finansieringsformen fårprodusentene et skattefradrag tilsvarende refu-sjonsandelen av kvalifiserte kostnader. Dersomprodusenten ikke har tilstrekkelig skatte- elleravgiftsgrunnlag, utbetales det i stedet en direkterefusjon til produksjonsselskapet tilsvarende refu-sjonsandelen av kvalifiserte kostnader.

Regjeringen legger stor vekt på at skatte-systemet skal bidra til mer effektiv ressursutnyt-telse og bedre rammevilkår for all næringsvirk-somhet. En skatterabattordning til produsenterframstår som mer kompleks enn en direkte refu-sjonsordning og vil komplisere skattesystemet.

Direkte refusjonsordninger er, i likhet medskatterabatt til produsenten, en av de vanligstefinansieringsformene. Dette er en transparentfinansieringsform der produksjonsselskapet fårtilbakebetalt en refusjonsandel av kvalifisertekostnader, uavhengig av skatte- og avgiftsgrunn-lag. Ifølge Olsberg SPI har dette blitt den vanlig-ste finansieringsformen for europeiske insenti-vordninger som har blitt etablert eller revidert iperioden mellom 2010 og 2014.

6.6 Høring

Kulturdepartementet sendte Oslo Economics’utredning av insentivordninger for filmog tv-pro-duksjoner på høring våren 2014. Departementetetterspurte særlig innspill til rapportens kap. 4 og5, som beskriver Oslo Economics’ vurdering av desamfunnsøkonomiske effektene av å innføre eninsentivordning for filmog tv-produksjon i Norgeog deres anbefaling. Videre ble høringsinstansene

Boks 6.1 Krigsdrama appellerer til brede publikumsgrupper

Figur 6.1 Max Manus

Foto: Filmkameratene AS

NRK-serien Kampen om tungtvannet er årtuse-nets mest sette programserie, mens MaxManus er kinofilmen med høyest besøkstallsiden Flåklypa Grand Prix. Kampen omtungtvannet handler om sabotasjeaksjonen påtungtvannsannlegget på Vemork under andreverdenskrig. I snitt hadde serien over 1,3 milli-oner seere. Med opptaksseing og visning pånett-tv kommer serien opp i 1,6–1,7 millionerseere per episode. Ikke siden Tande-P påbegynnelsen av 1990-tallet har en program-serie blitt fulgt av flere nordmenn. Max Manushandler om motstandskampen og sabotasjeak-sjonene utført av den såkalte Oslogjengen. Fil-men ble sett på kino av 1,17 millioner besø-kende. Felles for de to suksessproduksjoneneer utgangspunkt i spennende hendelser fraandre verdenskrig. Historiene er velkjente formange nordmenn og favner både eldre ogyngre seere.


spesielt bedt om å vurdere eksisterende kapasiteti norsk filmog tv-bransje.

Kulturdepartementet mottok 28 høringssvar.Høringsinstansene var i all hovedsak positive tilinnføring av en insentivordning for filmog tv-pro-duksjoner i Norge. Et flertall av høringsinstan-sene understreket imidlertid at de bare støttet eninsentivordning dersom den ikke går på bekost-ning av eksisterende tilskuddsordninger til norskfilm- og tv-produksjon. Noen av høringssvareneutdypes nedenfor.

Produsentforeningen stiller seg negativ til eninsentivordning i sitt høringssvar, men utdyper atforeningen er positiv til en insentivordning underforutsetning av at ordningen etableres som etnæringstiltak og ikke finansieres gjennom kultur-budsjettet. Produsentforeningen mener at en inn-føring av en insentivordning ikke vil sprengekapasiteten i markedet, og at det vil være mulig åinnhente stab fra andre nordiske land ved høyetterspørsel.

FilmReg og Vestnorsk Filmkommisjon anser eninsentivordning for å være samfunnsøkonomisklønnsom på kort og lang sikt. Begge høringsin-stansene viser til at det er ledig kapasitet både ifilmbransjen og i tilknyttede næringer. Av dengrunn mener de at ordningen vil styrke verdiska-pingen i Norge og ikke gå på bekostning av annenproduksjon.

Norsk Filminstitutt er positiv til innføring av eninsentivordning under forutsetning av at den ikkefinansieres på bekostning av eksisterende til-skuddsordninger til nasjonal filmproduksjon, ogat den ikke stimulerer til at det lages flere filmerfor det norske markedet. Filminstituttet viser til atsysselsettingen i filmbransjen er på vei ned, og atdet er et høyt tilfang av nyutdannede fra norskeutdanningsinstitusjoner. Norsk filminstitutt menerdet er grunn til å tro at det er tilstrekkelig kapasi-tet i bransjen til å håndtere flere filmproduksjoner.

Norsk Filmforbund er positiv til en insentivord-ning under den forutsetning at ordningen måligge under Finansdepartementet eller Nærings-og fiskeridepartementet. Norsk filmforbund visertil at potensialet for å rekruttere filmog tv-arbei-dere som har forlatt bransjen pga. manglendekontinuitet i arbeidsoppdrag er meget stor, og atbransjen har kapasitet til å ta på seg en betydeligøkning i arbeidsmengde. Norsk filmforbund anserat en insentivordning vil være samfunnsøkono-misk lønnsom både på kort og lang sikt.

LO, Norsk industri og Virke leverte et samlethøringssvar, der de viser til at Norge har en bety-delig ledig produksjonskapasitet i tv- og filmbran-sjen som kan komme til anvendelse dersom

Norge innfører en insentivordning. Høringsin-stansene viser videre til at det ikke er manglendekompetanse og profesjonalitet som er årsaken tilnedgangen i antall produksjoner i Norge, menutviklingen mot at stadig flere andre land fårinsentivordninger.

NRK mener det er avgjørende at en norskinsentivordning har kvalifikasjons- og refusjons-krav som er enkle å forstå, og at ordningen eråpen både for nasjonale og internasjonale aktører.NRK antyder at som følge av økt press på eksis-terende studio- og utstyrskapasitet samtmenneskelige ressurser, vil det kunne forekommeen midlertidig kostnadsøkning i den norske film-bransjen. NRK viser imidlertid til at en vesentligøkning i produksjonsoppdrag i 2012 viser at pro-duksjonsselskapene har vist en god evne til å gjen-nomføre produksjoner også under økt etterspør-selspress.

Fylkeskommuner og regionale filmvirksomheterframhever at økt produksjonsnivå vil bidra til åskape mer kontinuitet i arbeidsoppdrag for denregionale filmnæringen. En insentivordning vilogså kunne være et positiv stimuli for lokaltnæringsliv, ved at større innspillinger i regionenvil kunne medføre betydelig økt salg av lokalevarer og tjenester i innspillingsperioden.

6.7 Filmkommisjonsvirksomhet

I likhet med for insentivordninger er formåletmed filmkommisjonsvirksomhet å tilrettelegge forat flere filmog serieinnspillinger legges til en gittregion. De to virkemidlene drar dermed i sammeretning og forsterker den samlede tiltakseffekten.

Filmkommisjonsoppgavene innebærer blantannet å informere norske og internasjonale produ-senter om innspillingssteder, fasiliteter, lokale for-hold og finansieringsmuligheter. En viktig opp-gave er å tilrettelegge for samarbeid mellom uten-landske produsenter og norsk filmbransje. Detteinkluderer bl.a. å informere om, og tilretteleggefor kontakt med, norske produksjonsselskapersom kan fungere som minoritetsprodusenter, nor-ske filmarbeidere og tekniske leverandører.

Det drives i dag filmkommisjonsvirksomhet påregionalt nivå. I tillegg har NFI nasjonale filmkom-misjonsoppgaver. Det finnes i dag en viss etter-spørsel etter Norge som innspillingssted, men forde fleste utenlandske produsenter settes insenti-vordning som en forutsetning for å legge innspil-lingen til Norge. Av den grunn har arbeidet medden nasjonale filmkommisjonen blitt nedprioritertde seinere årene. De siste ti årene har regionene i


økende grad satset på filmkommisjonsarbeid, ogdet drives i dag filmkommisjonsvirksomhet i flereregioner i tilknytning til regionale filmsentre og -fond. Organisering og eierforhold varierer mel-lom filmkommisjonene, men virksomhetene erlokalt eller regionalt initiert og eid.

Hvis det innføres en insentivordning i Norgevil regionene i enda større grad tjene på, og hainsitament til å satse på, sitt regionale filmkommi-sjonsarbeid. En eventuell insentivordning vil gjøredet enklere å hente inn norske og utenlandskefilm- og serieproduksjoner til regionen. Ogsålokale og regionale myndigheter kan ha en sentralrolle i filmkommisjonsarbeidet ved f.eks. å veiledeog informere interessenter samt bistå søkere meddet administrative arbeidet slik at søknadsproses-sen oppfattes som enkel og ubyråkratisk. Ved eneventuell innføring av en insentivordning vil enstørre satsing på regionalt filmkommisjonsarbeidtrolig innebære store regionale gevinster somfølge av at flere filmog serieproduksjoner leggestil regionen. Dette vil både bidra til økt aktivitets-nivå i den regionale filmbransjen og økt etterspør-sel etter varer og tjenester i andre regionalenæringer.


Kulturdepartementet vil arbeide videre medspørsmålet om det skal innføres en insentivord-ning i Norge. Det kan se ut til at en insentivord-ning kan stimulere til vekst i den norske filmnæ-ringssektoren, og bidra til å oppfylle en kulturpoli-tisk målsetting om en mer profesjonell filmbransjemed styrket økonomi, jf. kap. 2. Videre kan eninsentivordning legge til rette for sterkere film-regioner, noe som på sikt vil gi større maktspred-ning, jf. kap. 7. Økt produksjonsvolum og tetteresamarbeid med internasjonale aktører vil værepositivt for markedsføringen av norsk film og film-bransje internasjonalt.

Departementet vil arbeide videre med spørs-målet om å innføre en insentivordning for film- ogserieproduksjoner i Norge. En slik ordning vilkunne bidra til å gjenopprette balansen mellomimport og eksport av filminnspillinger i Norge, ogsamtidig stimulere til økt internasjonalt samar-beid i norsk filmbransje, med de positive effek-tene dette medfører. En insentivordning kanstyrke norsk filmbransje i et internasjonalt mar-ked og utnytte Norges konkurransefortrinn sominnspillingsland. De positive effektene må imidler-tid vurderes opp mot kostnadene ved en insentiv-ordning.

Departementet har tidligere vurdert mulighe-ten for å innføre territoriale forbrukskrav på NFIstilskuddsordninger. Dette vil innebære at det set-tes krav til at filmproduksjoner som mottar til-skudd gjennom NFIs tilskuddsordninger måbruke en viss andel av sitt budsjett i Norge. Slikekrav vil imidlertid redusere de positive effekteneved økt eksport av norske filmproduksjoner, noesom vil være i strid med målet om økt fleksibilitet.Departementet vil derfor ikke følge opp dettevidere.

I det videre arbeidet vil departementet vur-dere nærmere en refusjonsbasert insentivordningfor nasjonale og internasjonale produksjoner medvirkning f.o.m. 2016. Forskrift som omtaler innret-ning av insentivordningen utarbeides av departe-mentet og sendes på høring høsten 2015.

Som nevnt ovenfor bør en eventuell insenti-vordning også gjelde for nasjonale produksjoner.Departementet mener imidlertid at det somhovedregel ikke skal være adgang til å kombineretilskudd fra en insentivordning med produksjons-tilskudd fra NFI5. Dette vil forhindre at en eventu-ell insentivordning stimulerer til merproduksjonav norske lavbudsjettfilmer som ellers ikke villeblitt produsert, og at insentivordningen fører til etstørre press på NFIs tilskuddsordninger. Prosjek-ter som har fått før-produksjonstilskudd hos NFIbør imidlertid også kunne søke om tilskudd gjen-nom en slik insentivordning, og prosjekter somhar mottatt tilskudd gjennom en insentivordningbør kunne søke om etter-produksjonstilskudd hosNFI.

En insentivordning vil sannsynligvis ha storbetydning for regionene ved å stimulere til øktproduksjonsaktivitet i de regionale filmbransjeneog økt etterspørsel etter andre varer og tjenester.Regionenes tiltrekkingskraft overfor internasjo-nale filmog serieproduksjoner vil i stor gradavhenge av arbeidet den enkelte region leggerned for å tilrettelegge for internasjonale produk-sjoner. For ytterligere å øke regionenes tiltrek-kingskraft og påvirkningsmuligheter, bør tilskuddfra regionale filmfond til norske filmproduksjonerkunne kombineres med tilskudd fra en eventuellinsentivordning. Dette gir regionene større innfly-telse over hvilke norske filmprosjekter som blirrealisert og det kan stimulere til at filmfondeneinvesterer mer i samproduksjoner mellom uten-landske og norske produksjonsselskaper.

Departementet viser til at budsjettrammen tilen eventuell insentivordning må innrettes etter deårlige budsjettprosessene. Av den grunn vil det

5 Se kap. 5 for omtale av tilskuddssystemet.


være behov for å prioritere mellom kvalifisertesøkere dersom totalt søknadsbeløp overstigerfastsatt budsjettramme.

Departementet anser at Norsk filminstitutt,som har høy kompetanse på filmfeltet og forvalterde tilskuddsordningene som insentivordningenavgrenses mot, vil være best egnet til å adminis-trere og forvalte en mulig insentivordning. Depar-tementet foreslår at oppgavene knyttet til adminis-trasjon og forvaltning av en eventuell intensiv-ordning legges til Bergen, som en del av NFI, jf.kap. 9.

Departementet vurderer at lokale krefter erbest egnet til å markedsføre og tilrettelegge forfilmproduksjon i egen region. En eventuell insentiv-ordning vil gi regionene vesentlig bedre vilkår for åtiltrekke seg nasjonale og internasjonale filmpro-duksjoner, og gi regionene bedre avkastning påressursene avsatt til filmkommisjonsarbeid.Departementet anser at dette er et regionalt tiltaksom er av stor betydning for den regionale film-kulturen og -næringen. Etter departementets vur-dering er regionene bedre egnet enn staten, bådetil å legge premissene for, og for å utøve filmkom-misjonsarbeid. Hvis det blir innført en insentiv-ordning vil regionene selv ha de nødvendigeinsentivene for å utarbeide gode filmkommisjons-løsninger for framtiden. Departementet mener atuavhengig av om det vil komme en insentivord-ning eller ikke så bør det nasjonale (statlige) film-kommisjonsarbeidet i NFI avvikles, jf. kap. 9.

Insentivordningen vil regnes som offentlig til-skudd etter EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1. EFTAsovervåkningsorgans retningslinjer for offentlig til-skudd til audiovisuelle produksjoner og detsåkalte gruppeunntaket fastsetter regler for nårtilskudd til audiovisuelle produksjoner, anses for-enlig med EØS-avtalen. Tilskudd som oppfyllervilkårene i gruppeunntaket er unntatt fra regleneom forhåndsgodkjenning og forhåndsmelding tilEFTAs overvåkningsorgan.


Boks 6.2 Departementets konklusjoner om Norge som

attraktivt innspillingsland

– Departementet arbeider videre med spørs-målet om en refusjonsbasert rammestyrtinsentivordning for nasjonale og internasjo-nale filmog serieproduksjoner med virk-ning f.o.m. 2016, med følgende innretning:– Tilskudd fra en insentivordning kan

ikke kombineres med produksjonstil-skudd fra Norsk filminstitutt.

– Tilskudd fra en insentivordning kankombineres med før-produksjonstil-skudd og etter-produksjonstilskudd fraNorsk filminstitutt.

– Tilskudd fra en insentivordning kankombineres med tilskudd fra regionalefilmfond.

– Administrasjon og forvaltning av en eventu-ell insentivordning legges til Bergen, som endel av NFI.

– Det vil være opp til regionene å avgjørehvordan arbeidet med å legge til rette forog tiltrekke flere filmog serieproduksjo-ner til regionen bør prioriteres, organiseresog finansieres.


7 Sterkere regionale filmmiljøer

7.1 Innledning

Det er vesentlig for regjeringen at filmpolitikkenbidrar til å styrke filmmiljøer i regionene. I tilleggtil midlene til nasjonale tilskuddsordninger somforvaltes av Norsk filminstitutt, gir staten tilskuddtil ulike filmtiltak gjennom regionale filmvirksom-heter. Formålet med de statlige tilskuddene tilregional filmvirksomhet er å bidra til økt konkur-ranse, større mangfold og bedre kvalitet i norskfilm gjennom en maktspredning og regionalise-ring av filmpolitikken. I tillegg skal de regionalefilmvirksomhetene bidra til å dyrke fram sterkeregioner i norsk kulturliv, slippe lokale krefter til,få flere stemmer i tale og gi barn og unge en inn-gangsport til filmkultur.

Dette kapitlet gir en oversikt over innretnin-gen på de statlige tilskuddene til regionale film-virksomheter. Deretter presenteres den eksterneevalueringen av prøveordningen med tilskudd tilregionale filmfond som departementet fikk utført i2011 og oppdatert i 2014. I tillegg presenteresrelevante deler fra utredningen om økonomi ogpengestrømmer i norsk filmbransje fra 2014.Departementet foreslår på bakgrunn av dettenoen endringer i innretningen på tilskuddet til deregionale filmvirksomhetene.

7.2 De regionale filmvirksomhetene i dag

Regionale filmsentre og regionale filmfond mottari dag statlig tilskudd til ulike regionale filmtiltak.Den regionale filmsatsingen er en del av den sam-lede nasjonale filmpolitikken, og de regionale film-virksomhetene er viktige virkemidler for å oppnåde filmpolitiske målene, jf. kap. 2.

Før St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren. Fordet norske filmløftet var det få nasjonale føringerfor de regionale filmvirksomhetene. GjennomStortingets behandling av denne meldingen bledet blant annet etablert et tydelig skille mellomregionale filmsentre og regionale filmfond. En delav rammebetingelsene for de regionale filmvirk-somhetene er felles, uavhengig av om det er sen-

ter eller fond, mens sentrale bestemmelser forbl.a. bruk av statlige tilskuddsmidler er ulike forde to typene virksomheter.

7.2.1 Ansvar og roller

Ideas2evidence’ utredning om økonomi og penge-strømmer i filmbransjen påpeker at mye avbegrunnelsen for den nasjonale filmpolitikken harvært film som kulturuttrykk og identitetsskaper,mens filmpolitikken i regionene i betydelig størregrad har betonet film som nærings- og samfunns-utvikler.1 Alle regionale filmvirksomheter er initi-ert og eid av lokale og regionale myndigheter.Virksomhetene er organisert som aksjeselskaper,hvor eierne (kommuner og fylkeskommuner) sty-rer virksomheten i henhold til aksjelovensbestemmelser. Initiativet til etableringene harkommet fra lokale og regionale myndigheter, poli-tikere og næringsaktører, primært med den hen-sikt å støtte opp om filmproduksjon for å nå lokal-og regionalpolitiske mål. Regionenes satsing påfilmnæring og filmproduksjon kan bare i begren-set grad sies å være drevet fram av kulturpolitiskemotiver. 2 Departementets mål med tilskuddenetil de regionale virksomhetene var, og er, imidler-tid klart filmpolitisk og kulturpolitisk begrunnet,jf. omtale av målene i kap. 2.

Kulturdepartementets styringsmulighet over-for disse virksomhetene er knyttet til de krav ogvilkår som stilles til de statlige tilskuddene. Sen-trene og fondene får sine statlige tilskudd underulike forutsetninger, som følge av at de to typenevirksomheter har ulike mål for sin virksomhet, jf.nærmere omtale nedenfor. Felles for begge virk-somheter er imidlertid at de statlige tilskuddsmid-lene i sin helhet skal gå til filmtiltak, og at driftenav virksomheten må dekkes av andre (lokale/regionale) midler.

Samspillet mellom det statlige tilskuddet ogden regionale satsingen er viktig. Erfaringer fraandre land3 viser at regionale satsinger som ikke erkoordinert mot den nasjonale virkemiddelbruken,

1 Ideas2evidence (2014).2 Ideas2evidence (2011).


som oftest gir liten effekt. I tillegg er det avgjø-rende med et stort engasjement i regionen. Det erkun der hvor de største investeringene kommerfra regionen selv, at gode resultater av den regio-nale satsingen kan fremvises.

7.2.2 Regionale filmsentre

De regionale filmsentrene er primært filmkultu-relt forankret og har som formål å utvikle en regi-onal filmkultur gjennom å bygge opp talenter, økefilmkompetansen blant barn og unge og bidra til åutvikle og profesjonalisere filmbransjen i regio-

nen. Disse virksomhetene har dermed en klar kul-turpolitisk begrunnet rolle og funksjon.

Oslo er det eneste fylket som til nå ikke harvært tilknyttet et regionalt senter, men vurderer åknytte seg til Viken filmsenter. Dersom dette gjen-nomføres, vil hele landet være dekket av tilbud frafilmsentrene.

For å få til en mer forutsigbar og likeverdigfordeling av tilskuddene fastsatte departementet i2012 en kriteriemodell for fordeling, jf. Prop. 1 S(2011–2012). Overgangsordningen ble fastsatt tiltre år, slik at tildelingen for 2015 er den første somfullt ut er fordelt i henhold til beregningsreglene.Det har imidlertid vist seg at beregningsregleneslik de nå er fastsatt, ikke oppfattes som spesieltgjennomsiktige.

3 Olsberg SPI (2015): Norwegian Film Institute – Study intoDecentralisation.

1 Fra 2006–2012 var dette både senter og fond. Fondet ble skilt ut som eget datterselskap (Filmkraft Invest) fra 2013. Kilder: Virksomhetenes nettsider og rapporter til departementet.

Tabell 7.1 Regionale filmsentre

Navn og etableringsår Oversikt over eiere

Statlige til-skudd 2015 (i 1000 kr)

Lokalisering Kilder for finansiering av driftMerknader

Nordnorsk filmsenter, 1981Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner

8 236 Tromsø. Drift finansieres av eierne samt Tromsø kommune.

Vestnorsk filmsenter, 1995Bergen kommune og Hordaland fylkes-kommune

9 970 Bergen, med avdelingskontor i Volda. Drift finan-sieres av eierne, samt Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Har langsiktige samarbeidsavtaler med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner.

Midtnorsk filmsenter, 2005Nord- og Sør-Trøndelag fylkes-kommuner og Trondheim kommune

5 430 Trondheim. Drift finansieres av eierne.

Filmkraft Rogaland, 20061

Rogaland fylkeskommune, og kommunene Stavanger, Haugesund og Randaberg

4 589 Stavanger. Drift finansieres av eierne. Rogaland filmkommisjon etablert i 2010 og finansieres av regionale midler.

Østnorsk filmsenter, 2008Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer, samt Hedmark og Oppland fylkeskommuner

3 698 Lillehammer. Drift finansieres av eierne.

Sørnorsk filmsenter, 2008Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark fylkeskommuner, samt kommunene Kristiansand og Arendal

4 134 Kristiansand S. Drift finansieres av eierne.

Viken filmsenter, 2011Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner

8 282 Drammen, med avdelingskontorer i hvert fylke. Drift finansieres av eierne, samt Drammen kommune.


7.2.3 Regionale filmfond

De regionale filmfondene skiller seg fra sentreneved at etableringen i større grad er næringspoli-tisk begrunnet. Fondene har hatt som formål åbygge eller styrke en profesjonell filmbransje iregionen. Dette har resultert i seks regionale film-fond.

Framveksten av de regionale filmfondene har ibetydelig grad vært drevet fram av næringspoli-tiske argumenter. Ved å legge forholdene til rettefor filmproduksjon i regionene har regionaleutviklingsaktører ønsket å skape arbeidsplasser,tilflytting og oppmerksomhet.4 Eiernes mål medetableringen av regionale filmfond har med andreord hatt bredere formål enn departementets målmed tilskuddene til disse virksomhetene.

De statlige tilskuddene til de regionale fon-dene har filmpolitiske mål: de skal bidra til øktemidler til norsk film, sterke regionale filmmiljøerog større mangfold i uttrykksform og målgrupperi norsk filmproduksjon. Fondene skal nytte til-skuddsmidler fra staten til å investere i audiovisu-elle produksjoner, primært innen kommersielleformater som langfilm og fjernsynsproduksjoner.

Det er en forutsetning for utbetaling av de stat-lige tilskuddene at virksomheten klarer å stille til-svarende beløp fra regionale og/eller private aktø-rer, såkalte matchingsmidler. Dette innebærer athver statlig tilskuddskrone i prinsippet skal resul-tere i 2 kroner til filmproduksjon i Norge. De regi-onale filmfondene gir tilgang til ny, frisk kapital inorsk filmproduksjon.

Den regionale begrunnelsen for å finansierefondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger tilregionen. Dette vil igjen kunne bidra til kompetan-seheving for det lokale filmmiljøet, positivtomdømme for kulturog næringsliv, ringvirknin-ger for tilstøtende næringer.

I tabell 7.2 gis en oversikt over matchingsmid-lene for de forskjellige fondene, hvor de privatemidlene er spesifisert. Som det framgår er hoved-delen av matchingsmidlene offentlige, regionalemidler, selv om enkelte fond har oppgitt en høyandel av private midler enkelte år.

Filmfond Nord ble etablert i mai 2012. Vedoppstart bevilget Nordland Fylkeskommune totalt10 mill. kroner (ekskl. driftsmider) for hele prøve-perioden fram til medio 2015. Denne bevilgningenble økt med 0,7 mill. kroner i 2013. I tillegg komFinnmark fylkeskommune inn som eier i fondet i2014, og bevilget totalt 3 mill. kroner for prøve-perioden. Eventuelle ubenyttede midler fra prøve-

perioden vil bli disponert dersom videre driftbesluttes. Det foreligger en innstilling fra fylkes-rådet i Nordland til fylkestinget om videre drift avFilmfond Nord, og fylkesrådet er etter det departe-mentet kjenner til positiv til videre drift.

De statlige tilskuddene til regionale filmfondhar holdt seg relativt stabilt per virksomhet.

7.2.4 Evaluering av prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond

Tilskuddsordningen med statlige tilskudd til regi-onale filmfond ble gjennom behandlingen avSt.meld. nr. 22 (2006–2007) vedtatt som en prøve-ordning.

I 2011 gjennomførte departementet en eksternevaluering av de regionale filmfondene5. Nøkkel-tallene i evalueringen ble oppdatert i 20146.Hovedfunnene i evalueringsrapporten fra 2011 ogoppdateringen fra 2014, kan oppsummeres somfølger:– Hovedkonklusjonen er at de statlige midlene i

all hovedsak benyttes etter intensjonen, dvs. atde nyttes til utvikling og produksjon av audiovi-suelle produkter.

– Fondene har økt sin evne til å mobilisere regio-nale midler og har de tre siste årene overopp-fylt matchingskravet. For alle fondene samleter det i årene 2011 til 2013 omtrent 88 pst. merfriske midler i regionene til filmtiltak enn detmatchingskravet tilsier. Det betyr at 1 krone itilskudd fra staten har resultert i 1,88 kronerfriske regionale midler og samlet 2,88 kronertil filmproduksjon. Dette er en forbedring fraperioden 2007 til 2010, hvor tilførselen avmatchingsmidler og statlige midler var mer lik.

– Beløpet som fondene har plassert i konkretefilmprosjekt utgjør for hver statlige krone 2,66kroner. Dette er en forbedring fra perioden2007 til 2011, hvor andelen var rett under 2 kro-ner. Det er naturlig at denne andelen svingernoe fra år til år, blant annet fordi det kan væreulik tilgang på relevante prosjekter å plasseremidlene i.

– Det er Filminvest Midt-Norge og Fuzz som harde beste resultatene. Disse har tilført filmbran-sjen matchingsmidler på henholdsvis 216 pst.og 185 pst. mer enn det fondene har mottatt istatstilskudd.

– Siden evalueringsrapporten i 2011 har det ogsåskjedd en positiv utvikling med hensyn til å til-trekke seg privat kapital som matchingsmidler

4 Ideas2evidence (2011).

5 Ideas2evidence (2011).6 Ideas2evidence (2014).


(det skilles her mellom privat kapital og offent-lig kapital fra kommuner og fylkeskommuner).Mens det i evalueringsperioden 2007 til 2010bare var Fuzz som hadde fått dette til i nevne-verdig grad, har de siste årene også FilminvestMidt-Norge peket seg ut med en større andelprivat kapital.

Et viktig mål for de regionale filmfondene er å økede samlede midlene som står til disposisjon forfilmproduksjon i Norge. Den siste evalueringenfra 2014 viser at dette målet nå i mye større gradnås, enn det gjorde i 2011. Dette kan tyde på atdisse virksomhetene har hatt behov for lengrekonsolideringstid enn tidligere forventet. Samti-dig viser evalueringene at det er to av fondene(Fuzz og Filminvest Midt-Norge) som utmerkerseg, selv om flere av de andre fondene har vært idrift like lenge eller lengre.

7.2.5 Evaluering av den regionale dimensjonen i filmpolitikken

Ideas2evidence har i sin utredning om økonomiog pengestrømmer i filmbransjen også gitt vurde-ringer og anbefalinger av den regionale dimensjo-nen i filmpolitikken. Ideas2evidence viser i rappor-ten til at klyngedanningsprosesser i filmbransjenhar ført til en sterk konsentrasjon av filmnæringeni Osloregionen. Områder utenfor Oslo, med sva-kere bransjekonsentrasjon, har hatt problemermed å etablere et aktivitetsnivå som er stort noktil å gi rimelig stabile inntekts- og sysselsettings-muligheter til aktørene. Ideas2evidence påpekerat regionene derfor opplever et kontinuerlig tap avkompetanse til hovedstadsområdet og har hattproblemer med å nå en kritisk masse som erbærekraftig over tid. Til tross for at de statlige til-skuddene som har gått til produksjonsmiljøer iregionene de siste årene har økt, har denne sen-traliseringstendensen likevel ikke stoppet opp.

Ideas2evidence understreker at det samtidiger åpenbart at det norske filmmarkedet og det

1) Det er ikke klart om de friske private midlene som er oppgitt av FilmCamp er private midler eller RDA-midler (næringsrettede midler til regional utvikling). RDA-midler regnes ikke som friske private midler.

Kilde: ideas2evidence (2014) Oppdatering av nøkkeltall for de regionale filmfondene.

Tabell 7.2 Regionale filmfond. Matchingsmidler i pst. av statstilskudd, ut over minstekravet

2011 2012 2013Sum

i kroner pst.

Film3 Statstilskudd 2 500 000 2 500 000 2 500 000 7 500 000

Matchingsmidler, totalt 2 620 900 2 500 000 2 637 000 7 757 900 3,44 %

– Herav friske private midler – – – –

FilmCamp Statstilskudd 2 500 000 2 500 000 1 600 000 6 600 000


– Herav friske private midler1) – – 5 000 000 5 000 000

Fuzz Statstilskudd 2 500 000 2 500 000 2 500 000 7 500 000


– Herav friske private midler 2 832 103 2 243 000 16 061 139 21 136 242

Filminvest Midt–Norge

Statstilskudd 1 000 000 1 000 000 1 000 000 3 000 000


– Herav friske private midler – 500 000 1 050 000 1 550 000

Filmkraft Invest

Statstilskudd 2 000 000 2 000 000 2 068 000 6 068 000


– Herav friske private midler – – 1 500 000 1 500 000

Filmfond Nord

Statstilskudd – – – –

Tilgjengelige midler – 10 000 000 700 000 10 700 000

– Herav friske private midler


offentlige finansieringssystemet ikke er stort noktil å understøtte en stor og bærekraftig filmnæringi alle deler av landet. Ideas2evidence’ anbefalinger at det bør legges til rette for at den eller de regi-onale konsentrasjonene som har de beste forut-setningene for å lykkes, får bedre rammebe-tingelser og en reell mulighet til å etablere segsom alternative tyngdepunkt i norsk filmproduk-sjon. I dag fordeles midlene til de regionale film-virksomhetene relativt jevnt utover hele landet,uten hensyn til størrelsen på den regionale film-bransjen eller produksjonsaktiviteten.

Ideas2evidence foreslår også at det bør vurde-res om noen av de funksjonene og ressursenesom i dag er lagt til NFI kan overføres til regio-nene. Rapporten anbefaler at alle tilskudd til utvik-ling og produksjon av kortfilm overføres fra NFItil de regionale filmsentrene. Dette begrunnesmed at hovedtyngden av kortfilmproduksjonen

foregår i regionene og at de antar at de regionalefilmsentrene trolig sitter tettere på de aktørenesom står for denne produksjonen enn hva NFIgjør.

7.2.6 Høring

I høringen av rapporten «Åpen framtid» av ide-as2evidence mottok departementet 19 innspillsom berører den regionale filmpolitikken. Depar-tementet oppsummerer noen av høringssvarenenedenfor.

FilmReg, som er paraplyorganisasjonen for deregionale filmsentrene og filmfondene, mener atdet bør foretas en gjennomgang av hvordan virke-midlene organiseres, herunder hvilke oppgaverog midler som bør desentraliseres, men støtterikke ideas2evidence forslag om å overføre nasjo-nale midler til kortfilm fra NFI til de regionale

1 Etablert og drevet sammen med Midtnorsk filmsenter fram til og med 2008, egen virksomhet fra 2009.2 Ble etablert som en felles virksomhet med filmsentret Filmkraft Rogaland. Ble skilt ut som eget regionalt fond fra og med 2013

(som datterselskap). Kilder: Virksomhetenes nettsider og rapporter til departementet.

Tabell 7.3 Regionale filmfond

Navn og etableringsår Oversikt over eiere

Statlige til-skudd 2015 (i 1000 kr)

Lokalisering Kilder for finansiering av drift Merknader

Film3, 2001Hedmark og Oppland fylkeskommuner, og kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer.

2 673 Lillehammer. Drift finansieres av eierne.

FilmCamp, 2005Kommunene Målselv, Lenvik, Sørreisa, Berg,Torsken og Tranøy, samt Troms fylkeskommune

1 673 Målselv. Drift finansieres av eierne, samt salgs- og leieinntekter. Er både et regionalt filmfond, og et «ressurs- og produksjonssenter for filmog tv-produksjoner». Har også infrastruktur med filmstudio, overnattingsmuligheter mv.

FUZZ, 2006Bergen kommune

3 175 Bergen. Drift finansieres av eierne, samt fylkeskommunene Hordaland, Sogn og Fjor-dane og Møre og Romsdal.

Filminvest Midt-Norge (tidligere Midtnorsk Filmfond), 20061

Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune

1 569 Trondheim. Drift finansieres av eierne.

Filmkraft Invest, 20062

Rogaland fylkeskommune, og kommunene Stavanger, Haugesund og Randaberg.

2 136 Stavanger. Drift finansieres av eierne.

Filmfond Nord, 2012Nordland fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune

0 Bodø. Drift finansieres av eierne.


filmsentrene. FilmReg er enig i rapporten påpunktet om at midlene til de regionale filmfon-dene bør ta hensyn til bransjestørrelse, produk-sjonsaktivitet og resultater iht. mandat og opp-drag. FilmReg mener at matchingkravet til deregionale filmfondene bør beholdes, men i framti-den bør beregnes på bakgrunn av anvendt kapitalfremfor innskuddskapital for å sikre størst muligomfang av midler til produksjon. Tilsagnsbrevenetil regionale filmsentre- og filmfond bør åpne forstørst mulig grad av fri bruk og lokale tilpasnin-ger.

Produsentforeningen mener at det er viktigereat det foregår filmproduksjon i hele landet enn atforvaltningen desentraliseres fra NFI til de regio-

nale filmvirksomhetene. Produsentforeningenanser at forslaget om å flytte midler til kortfilm-produksjon fra NFI til regionene er svakt begrun-net, da dette vil innebære en svekkelse av sjange-ren uten at det bidrar til at filmregionene blirvesentlig styrket. Produsentforeningen støtterrapportens anbefaling om å styrke de regionalefilmfondene under den forutsetningen at deoffentlige midlene gis som tilskudd og at det ikkeskjer på bekostning av NFIs midler. Produsentfo-reningen mener at de tre nordligste fylkene børsamle sine midler i ett felles nordnorsk filmfond,som ikke er knyttet til krav om innspilling og for-valtning på FilmCamp.

Norsk filminstitutt vurderer at forslaget om åflytte de nasjonale kortfilmmidlene ut til regio-nene som utilstrekkelig utredet og svakt begrun-net. NFI viser til at kortfilmen må behandles somet selvstendig kunstnerisk uttrykk, og at nasjonalkonkurranse mellom søknader gjør at prosjektermed høyest kvalitet får tilstrekkelig finansiering.NFI oppfatter den regionale filmsatsingen de sisteårene som positiv og ønsker å bidra til en bedresamordning mellom det nasjonale og regionalevirksomhetsapparatet. En økning av midler tilregionale filmfond på bekostning av NFI vil imid-lertid gå på bekostning av den nasjonale filmpoli-tikken bl.a. ved at det kan bli nødvendig å konsen-trere de statlige midlene på færre filmer. Ved enøkning av midlene til regionale filmfond bør detvurderes å stille krav om at de statlige midlene tilregionale filmfond må kanaliseres videre som til-skudd, og ikke brukes som investeringsmidlerslik deler av fondene bruker midlene i dag.

Fylkeskommunene og kommunene er i allhovedsak enige i forslaget om å øke støtten tilregionale filmfond. Et flertall av fylkeskommu-nene og kommunene stiller seg bak ideas2evi-dence’ forslag om å overføre de nasjonale midlenetil kortfilm fra NFI til de regionale filmsentrene.Oslo kommune viser til at kortfilm er et eget kunst-uttrykk, og at det er viktig å sikre at de beste kort-filmene på nasjonalt nivå produseres uavhengig avproduksjonssted. Nordland fylkeskommune fore-slår at det også bør vurderes om forvaltningen avmidler til dokumentarproduksjon kan overføres tilregionene.

Det er delte meninger blant fylkeskommuneneog kommunene om ideas2evidence’ forslag angå-ende fordeling av midler mellom filmregionene.Troms fylkeskommune stiller seg kritisk, Oslo fyl-keskommune og Buskerud fylkeskommune støtterforslaget, mens Hedmark og Oppland fylkeskom-mune understreker at ved vurdering av bærekraf-tige filmklynger bør Kultudepartementet se hel-

Boks 7.1 Kreativ lansering bidro til Børning-feber

Figur 7.1 Børning

Foto: Filmkameratene AS

Filmen Børning, som handler om et helt spesi-elt bilrace fra Oslo til Nordkapp, trakk over380 000 besøkende til kinosalene og var denmest sette norske filmen i 2014. I tillegg til åvære en folkelig og morsom film som appelle-rer til mange, hadde filmen en godt planlagtog gjennomført lanseringskampanje som ogsåbidro til suksessen. Lanseringsarbeidet startettidlig, og var en integrert del gjennom heleproduksjonsprosessen. Produksjonsselskapettok i bruk sosiale medier, involverte skuespil-lerne, knyttet til seg kontakter i lokale bil-miljøer, og hadde gode, strategiske samar-beidspartnere. Filmen var dermed godt synligi det offentlige rom i lang tid, både gjennomsosiale medier, presse og kjøpt reklame, og vikan trygt si at den skapte Børning-feber.


heten i en regions produksjonsegenskaper, ikkebare objektive størrelser. Nord-Trøndelag fylkes-kommune foreslår for øvrig at definisjonen av«matchingmidler» bør gjøres mer fleksibel og atregionene bør gis større frihet til å prioritere hvor-dan de statlige tilskuddene til de regionale filmsel-skapene brukes.

Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trønde-lag Fylkeskommune mener at det er avgjørende åstyrke filmproduksjonen over hele landet, menviser til at det kan være hensiktsmessig å igang-sette en prosess med en målsetting om å oppnå enkonsolidering eller ev. samarbeid mellom flere avde regionale filminstitusjonene. Forutsetningenmå i så fall være at det er en hensiktsmessig geo-grafisk inndeling, og at inngrepet gir faglig utbytteog økonomiske fordeler.

Filmfondene FUZZ og Filminvest Midt-Norgeer enige i ideas2evidence’ anbefaling om at til-skudd til regionale filmfond bør økes. FilminvestMidt-Norge mener at en større andel av de statligemidlene bør overføres til regionene. I sitt hørings-brev viser FUZZ til at statstilskuddets andel avFUZZ’ disponible midler har falt fra 25 pst. i 2012til 7 pst. i 2015, og filmfondet støtter derfor ide-as2evidence’ anbefaling om økte statlige tilskuddtil regionale filmfond. Videre mener FUZZ at«matchingkriteriet» bør endres fra årlig innhentetkapital til årlig anvendt kapital.

Vestnorsk Filmsenter og Viken filmsenter støtterikke forslaget om å overføre de nasjonale kort-filmmidlene fra NFI til regionene da dette vilsvekke kortfilmen som eget kunstnerisk uttrykk.Vestnorsk filmsenter er enige i utredningens for-slag om at fordeling av midler til regionene istørre grad bør avspeile bransjestørrelse, aktivitetog resultat. Videre mener Vestnorsk filmsenter atminst 20 pst. av det statlige tilskuddet bør forval-tes av regionene.

Norsk Filmklubbforbund mener at kortfilm eren egen uttrykksform og bør ha en sentral til-skuddsordning, og støtter derfor ikke ideas2evi-dence’ anbefaling om at alle tilskudd til kortfilmoverføres fra NFI til regionene. Norsk Filmklubb-forbund støtter ideas2evidence’ forslag om å øketilskudd til regionale filmfond, så lenge dette ikkefører til at terskelen for å oppnå etterhåndstil-skudd økes. Ifølge Filmklubbforbundet vil en forde-ling av midlene til filmregionene basert på resultatog bransjestørrelse stride mot distriktspolitiskemålsettinger.

Studio Drammen understreker at ved flyttingav midler fra NFI til regionene bør det leggesklare føringer slik at midlene blir kanalisert motden profesjonelle filmbransjen og at kvalitet vekt-

legges fremfor kvantitet. Studio Drammen ønskerat det opprettes et eget filmfond for Oslo området.En eventuell innlemmelse av Oslo i Viken filmsen-ter må ikke gå på bekostning av filmbransjen iBuskerud. De regionale filmsentrene bør styrkes.


Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til etkulturliv som vokser ut av et lokalt engasjement.Det er viktig å dyrke frem sterke regioner i norskkulturliv som kan gi flere fagmiljøer med størretyngde. Ved å stimulere skapende, kreative mil-jøer og institusjoner i regionene, ønsker regjerin-gen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet ihele kulturlivet. Maktspredning og mangfold skalstyrkes gjennom desentralisering av beslutninger.Dette gjelder også i filmpolitikken, som må stimu-lere til en filmbransje som vokser ut av et lokaltengasjement og tilrettelegger for sterke fagmil-jøer på filmområdet også lokalt.

Departementet mener det er viktig at utviklingav filmkultur og filmtalenter skjer lokalt. Det erogså viktig at det legges til rette for noen solide,regionale kraftsentra som kan utgjøre en reellmotvekt til det dominerende filmmiljøet på detsentrale Østlandsområdet. De regionale filmvirk-somhetene bidrar, gjennom nærhet til talenter ogfilmskapere, og gjennom sine ulike miljøer ogulike historier, til å sikre et mangfold av stemmerfor norsk filmproduksjon. Departementet menerat de regionale filmvirksomhetene er viktige vir-kemidler for å oppnå disse mål og foreslår derforat virksomhetene styrkes. Samtidig er det et målat bransjen skal bli mer bærekraftig, og bidra til åstyrke aktørenes økonomi og utviklingsmulighe-ter. Innretningen og strukturen for de regionalefilmvirksomhetene må tilpasses dette målet.

7.3.1 De regionale filmsentrene

De regionale filmsentrene har en viktig funksjonnår det gjelder bredderekruttering og kompetan-seutvikling blant barn og unge, og skal fungeresom regionale ressurssentre for denne målgrup-pen. Filmsentrene i de ulike regionene har ansvarfor tiltak for barn og unge, og skal samordne pro-sjekter fra ulike aktører i sin region. Noen av deregionale sentrene arbeider med unge fra videre-gående skole og oppover, mens andre også har til-tak for skole- og barnehagebarn. De fleste sen-trene har inngått samarbeid med lokale medie-verksteder og festivaler om tiltak rettet mot deminste barna. De er også arenaer hvor barn og


unge lærer å forstå og beherske filmmediet. Film-sentrene driver med talentutvikling og kompetanse-hevningstiltak til og med videregående skole.Departementet foreslår at midler til regionalefilmtiltak til barn og unge som i dag ligger hosNFI fordeles direkte til de regionale filmsentreneog til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, jf ogsåomtale under 9.4.5. Dette vil rendyrke arbeidsde-lingen mellom NFI og de regionale sentrene påområdet, og vil samtidig redusere byråkrati ogadministrativ ressursbruk ved at dagens søknads-og rapporteringsprosedyrer for disse midlene fal-ler bort.

Filmsentrene har også viktige oppgaver forutvikling av lokal og regional filmbransje gjennomtildeling av tilskudd til utvikling og produksjon avkort- og dokumentarfilm. De regionale filmsen-trene er sentrale for oppbygging av filmkunnskapog filmkompetanse lokalt, for å bygge opp talenterregionalt, utvikle en regional bransje, og å økeinteressen for filmkultur lokalt. Filmskapereskompetanse bygges best gjennom faktisk produk-sjon. Midler til utvikling og produksjon av kort- ogdokumentarfilm vil derfor være det viktigste vir-kemidlet de regionale filmsentrene har til å drivekompetanseutvikling. Sentrene sitter tett på deunge talentene, vil lettere enn nasjonale aktørerkunne oppdage dem, se hvilke utfordringer deenkelte trenger, og derigjennom inspirere ogutvikle deres talent. Sentrene driver dessutenulike typer bransjefremmende tiltak som kurs,konferanser og nettverksbygging. Ideas2evi-dence anbefaler i sin utredning at alle tilskudd tilutvikling og produksjon av kortfilm overføres fraNFI til de regionale filmsentrene og begrunnerdette med at hovedtyngden av kortfilmproduksjonforegår i regionene og at sentrene sitter tettere påaktørene som produserer kortfilm enn det NFIgjør. Et flertall av høringsinstansene går imidler-tid i mot forslaget og viser bl.a. til at forslaget ersvakt utredet og begrunnet. Departementet erenig i at en eventuell overføring av alle tilskudd tilfilmsentrene ikke er tilstrekkelig konsekvensutre-det og vil derfor ikke følge opp dette forslaget pådet nåværende tidspunkt. Departementet vilutrede dette nærmere med sikte på at det senerekan være aktuelt å flytte hele eller deler av NFIskortfilmbevilgning til de regionale sentrene.

Regionale filmsentre, lokale filmverksteder,ungdomshus og fritidsklubber tilbyr ulike formerfor filmverksteder, hvor barn og unge lokalt kanjobbe praktisk med filmmediet. Målet med verk-stedene er at så mange som mulig skal få mulighe-ten til å utvikle og stimulere sin interesse for filmgjennom praktisk produksjon og eksperimente-

ring med mediet. Filmverkstedene har uliktomfang og ambisjonsnivå. Departementet vil sær-lig trekke fram Filmveksthuset Tvibit i Tromsø ogMediefabrikken i Akershus, som er blant de stør-ste, og som bør være virksomheter til inspirasjonfor andre regioner. Tvibit har fra sin region fåttstatus som regionalt senter for ungdomsfilm i pro-sjektperioden 2012 til 2016, i nært samarbeid med-Nordnorsk Filmsenter. Filmveksthuset Tvibit erNorges største senter for talentutvikling og ung-domsfilm og tilbyr nettverk, programmer, konkur-ranser, workshops og kurs til filminteresserte ogtalenter i hele Nord-Norge. Mediefabrikken iAkershus har jobbet med talentutvikling i Oslo-fjord-regionen i snart 30 år og er en del av kultur-virksomheten til Akershus fylkeskommune. Medie-fabrikken samarbeider med Viken filmsenter omtalentutviklingstiltak og har aktiviteter som spen-ner fra videoverksted for arbeidsløs ungdom tilressurssenter for unge filmskapere, med mål-gruppe fra videregående skole til bransje. Medie-fabrikken har også prosjektledelsen for Film-port.no, som er en felles portal for regionale film-sentre og andre som jobber med talentutviklingog unge filmskapere. Hver region har sin side derde kan kommunisere med sine brukere, infor-mere om kurs, verksteder og andre aktiviteter, ogprofesjonelle filmskapere er knyttet til nettsam-funnet i rollen som mentorer.

Den kulturelle skolesekken (DKS) skal gi sko-leelever i Norge et profesjonelt kunst- og kulturtil-bud, og skal bidra til at de lettere får tilgang til,gjør seg kjent med og utvikler forståelse for ulikekunst- og kulturuttrykk. DKS er organisert somet samarbeidsprosjekt mellom kulturog opplæ-ringssektoren. Film & Kino har til nå hatt ansvarfor filmdelen i DKS. Som ledd i oppfølgingen avutredningen Det muliges kunst arbeider Kulturde-partementet og Kunnskapsdepartementet nå medvidereutvikling av ordningen. Etter at Film & Kinohar valgt å fjerne finansieringen av DKS for film,vurderes det å gi de regionale filmsentrene enstyrket og formalisert rolle i DKS.

Det er en målsetting at kriteriene for tilskuddtil regionale filmsentre gir forutsigbarhet fordriftssituasjonen. Det nåværende beregnings-grunnlaget er imidlertid fortsatt ikke optimalt,som omtalt tidligere. Det er derfor allerede satt igang et arbeid med å gjennomgå beregnings-grunnlaget, for å sikre bedre forutsigbarhet formottakerne. De nye beregningsreglene må ogsåvektlegge de satsingsområder de regionale film-sentrene har ansvar for, det vil si arbeid for barnog unge og talentutvikling. Det siste gjøres særliggjennom støtte til og tilrettelegging for produk-


sjon av kort- og dokumentarfilmer. Dette arbeidetgjøres i et samarbeid mellom Norsk filminstituttog de regionale virksomhetene. Departementetvil endre beregningsmodellen fra og med 2016.

7.3.2 De regionale filmfondene

Departementet mener det er viktig å legge til rettefor solide, regionale kraftsentre som en reell mot-vekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet.Dagens prøveordning med tilskudd til regionalefilmfond utløper 31.12.2015. Departementet vilvidereføre tilskuddene til regionale fond, men fin-ner det nødvendig å justere ordningen for enbedre måloppnåelse.

Både evalueringen av prøveordningen med til-skudd til regionale filmfond (2011) og utrednin-gen av økonomien og pengestrømmene i filmbran-sjen (2014) anbefaler at ressursene konsentreresmer enn hittil. Ideas2evidence konkluderer medat det norske filmmarkedet og det offentlige finan-sieringssystemet ikke er stort nok til å under-støtte en stor og bærekraftig filmnæring i alledeler av landet og videre at den regionale satsin-gen i større grad bør konsentreres mot miljøersom lykkes. Dette fikk også støttet i høringen.Departementet slutter seg til denne vurderingen.Til sammenligning har Sverige, med ca. 9 millio-ner innbyggere og nesten et dobbelt så stortnasjonalt marked, kun tre regionale filmfond7.

Videre anbefalte utreder å legge til rette for atden eller de regionale konsentrasjonene som harde beste forutsetningene for å lykkes, får bedrerammebetingelser og en reell mulighet til å eta-blere seg som alternative tyngdepunkter i norskfilmproduksjon. Departementet er enig i dennevurderingen, men viser til at de regionale filmvirk-somhetene er etablert gjennom lokale og regio-nale initiativ og ikke gjennom statlig styring.Departementet mener at dette prinsippet fortsattbør gjelde.

Departementet foreslår derfor at dagens prø-veordning avvikles og at det innføres en ny ord-ning med statlige tilskudd til 2–3 konsolidertefilmfondsvirksomheter. Det foreslås at regionalefond kun tildeles midler fra den nye ordningen

dersom de har konsolidert seg med andre fond.Departementet er kjent med at det i enkelte regio-ner allerede foregår sonderinger med tanke påkonsolidering. Formålet for den nye tilskuddsord-ningen bør være:– Stimulere til mer privat og regional kapital til

norsk film– Skape regionale kraftsentre og stimulere til

levedyktige regionale filmmiljøer.– Skape regionale filmmiljøer med tilstrekkelig

tyngde til å tilrettelegge for filminnspillinger iregionen, gjerne med finansiering via en even-tuell insentivordning.

En konsolidering av de regionale fondene vil i til-legg bidra til å profesjonalisere tilskuddsbehand-lingen i fondene, jf. 9.4.5. Departementet menerfølgende forutsetninger bør legges til grunn forden nye ordningen:– Det gis tilskudd til regionale fond i regioner

som har vist at de har levedyktige miljøer, ogsom har gjennomført konsolideringsprosessermed andre regionale fond. Målet er å styrkedisse regionene ytterligere, for å kunne byggebærekraftige og levedyktige regionale filmmil-jøer.

– Et hovedmål med de regionale filmfondene erå øke andelen privat og regional kapital tilnorsk filmproduksjon. Dette innebærer at kra-vet om matchingsmidler videreføres.

– Departementet foreslår at de regionale filmfon-dene som mottar statstilskudd skal ha anled-ning til å gi tilskudd til alle typer audiovisuelleproduksjoner, og på alle stadier i prosessen.Dette innebærer at de regionale filmfondenefår tilsvarende regelverk som Norsk filminsti-tutt.

– De regionale filmfondene kan legge inn kravom at deler av midlene må brukes i regionen,dersom de ønsker dette. Dette må i så fall gjø-res i tråd med begrensningene i retningslin-jene fra ESA. Departementet vil imidlertid ikkegi adgang til å fastsette krav om bruk av sær-skilte produksjonsfasiliteter knyttet til de stat-lige tilskuddsmidlene.

– Departementet foreslår å iverksette den nyeordningen fra og med 2016, slik at det i 2016kun blir gitt statlig tilskudd til inntil tre konso-liderte regionale fond. Dette vil bli fulgt oppvidere i statsbudsjettet for 2016.

7 De svenske regionale filmfondene har omtrent samme for-mål som de norske, å finansiere og samprodusere filmersom spilles inn i regionen.



Boks 7.2 Departementets konklusjoner om regionale

filmvirksomheter

– Det legges til rette for sterkere regionalefilmmiljøer.

– De regionale filmsentrene får et tydeligereansvar for barn og unge, inkludert talentut-vikling og kompetansehevingstiltak fram tilhøyere utdanning.

– Tilskuddene til regionale filmtiltak for barnog unge som i dag ligger hos NFI, overfø-res i sin helhet til de regionale filmsentreneog Internasjonalt Samisk Filminstitutt.

– Sentrene skal fortsatt bidra til utvikling avden lokale og regionale filmbransjen gjen-nom tildeling av tilskudd til utvikling ogproduksjon av kort- og dokumentarfilm.

– For å bidra til mer bærekraftige regionalefilmmiljøer avvikles dagens prøveordningmed tilskudd til regionale filmfond. Ordnin-gen erstattes av en ny ordning hvor det gisstatstilskudd til 2–3 konsoliderte regionalefilmfond.


8 Filmformidling og tilgjengeliggjøring for publikum

8.1 Innledning

Det er først i møte med publikum at filmen realise-rer sin verdi. Med filmformidling menes i dennemeldingen både den fysiske tilgjengeliggjøringenav filmene på kort og lang sikt og arbeidet med åtilrettelegge for filmens møte med publikum.Dette løpet strekker seg fra distribusjon, mar-kedsføring og tilrettelegging av innhold via for-midling i et kulturelt og pedagogisk perspektiv, tilbevaring og tilgjengeliggjøring av filmarven. Heledenne prosessen er avgjørende for at filmkulturog filmkunst skal nå et størst mulig publikum.

Publikums forventninger til tilgjengelighetenav audiovisuelt innhold har endret seg i takt medden teknologiske utviklingen. Digitaliseringen harmedført at film fra hele verden er enklere og ras-kere tilgjengelig, ofte bare et tastetrykk unna. Til-budet av filmer og serier har i praksis økt vold-somt. Dette øker ikke bare valgmulighetene, mengjør det også vanskeligere for hver enkelt produk-sjon å nå fram til sitt publikum. Det gjør det ogsåmer krevende for publikum å orientere seg ogfinne fram til sitt foretrukne innhold. Med et såstort tilbud av innhold blir behovet større for å til-rettelegge for at filmene når fram til sitt publikumog for at publikum skal kunne foreta et informertvalg. Arbeidet med filmen bør ikke stoppe når fil-men er ferdig produsert og har fått sin premiere,en viktig del av formidlingsprosessen starter nett-opp da.

Det er naturlig å se formidlingsprosessen i toperspektiver. Det ene omhandler formidling og til-gjengeliggjøring i kommersiell forstand, og dreierseg om salg og den næringsrettede delen av distri-busjon, markedsføring og lansering av filmene.Det kommersielle formidlingsarbeidet er avgjø-rende for at innholdet skal være tilgjengelig forpublikum og for at produsenter og distributørerskal kunne optimalisere filmenes inntjeningspo-tensial og generere inntekter til produksjon ogdistribusjon av nytt innhold. Denne delen av for-midlingsbegrepet er omtalt i kap. 3 og 5. Kap. 8 tarfor seg det andre perspektivet, som omhandlerden mer ideelle, filmkulturelle formidlingen hvorhensikten er å formidle og tilgjengeliggjøre filmer

med kulturell og kunstnerisk verdi som ikke nød-vendigvis finner inntjening i markedet.

8.2 Formidling av filmkultur

Formidling av filmkultur dreier seg om å tilrette-legge for økt tilgang til norske og utenlandske fil-mer der dette ikke nødvendigvis er økonomisklønnsomt, f.eks. fordi filmen har en begrensetmålgruppe. Dette er tiltak som markedet i litengrad er i stand til å tilby uten stimulering fra detoffentlige.

Filmkulturell formidling handler også om åformidle filmhistorie og kunnskap om norsk oginternasjonal film og å sette filmene inn i en størresammenheng. Dette kan gjøres f.eks. ved å fasili-tere visninger av filmklassikere og andre utvalgtefilmer på kino og andre plattformer innenfor enfilmkulturell kontekst. Med forankring i en felleshistorie kan film skape opplevelser utover detumiddelbare møtet med filmens fortelling, foreksempel knyttet til filmens tidsepoke, tematiskevinkling eller filmskaper. I en tid med et massivttilbud av filmer fra hele verden blir slik kurateringviktig også for nye filmer.

Formidlingsarbeid kan også være av merpedagogisk art, som å bidra til at barn og ungeblir reflekterte og kritiske brukere av levende bil-der. Mediekompetanse («media literacy») er etviktig satsingsområde i Norge og EU. Medie-kompetanse er evnen til å bruke mediene, forståog kritisk evaluere ulike aspekter ved medie-innholdet, samt å skape kommunikasjon i en sam-mensatt kontekst.

Det er i dag flere viktige aktører innen filmfor-midling i Norge. For eksempel gjør filmfestivaler,cinemateker og filmklubber et viktig arbeid her,og Film & Kinos tilskuddsordninger bidrar til til-gang til norske og utenlandske kvalitetsfilmer pånorske kinoer. Ulike tiltak og aktører på feltet ernærmere beskrevet i kap. 4.

Ansvaret for den filmkulturelle formidlingener i dag delt mellom Film & Kino, Norsk filminsti-tutt og Nasjonalbiblioteket. Avgiften til Norsk


kinoog filmfond, som forvaltes av Film & Kino,er sentral i denne sammenheng.

8.3 Avgiften til Norsk kinoog filmfond

8.3.1 Bakgrunn

Norsk kinoog filmfond (NKFF) ble opprettet avKommunale Kinematografers Landsforbund (i dagFilm & Kino) i 1970, og var fram til 1987 finansiertgjennom en frivillig avgift på 2,6 pst. av kinoenesbillettinntekter. I 1987 ble avgiften lovfestet, etterforslag fra det daværende Kultur- og vitenskapsde-partementet1. Avgiften ble da utvidet til også ågjelde omsetning av videogram2, og satsen ble satttil 2,5 pst. av bruttoomsetningen ved framvisning,salg og utleie av film og videogram i næring. Avgif-ten for videogram ble seinere endret fra prosent-sats til enhetssats. I dag er avgiften på 2,5 pst. av allomsetning av film på kino og 3,50 kroner per distri-buerte videogram. I 2014 utgjorde inntektene omlag 48 mill. kroner, hvorav 26 mill. kroner fra kinoog 22 mill. kroner fra fysiske eksemplarer (video-gram).

Fondet forvaltes av organisasjonen Film &Kino i henhold til forskrift om film og videogram.NKFF og Film & Kino har i dag felles styre oglandsmøte, men fondet har egne vedtekter fastsattav Kulturdepartementet. Avgiftsmidlene finansi-erer Film & Kinos tilskuddsordninger og drift3,inkludert oppgaver innen formidling av filmkultursom tidligere har vært finansiert over statsbud-sjettet.

8.3.2 Bruk av avgiftsmidlene

Forskrift om film og videogram § 3-2 slår fast atavgiftsmidlene skal brukes til ulike tiltak i film- ogvideosektoren, bl.a.4:– bygdekinoen,– import og distribusjon av kvalitetsfilm,– filmtiltak for barn og unge medregnet dubbing

av film for barn,– teksting og dubbing av film for barn på samisk,– filmfestivaler,– cinemateker utenfor Oslo,

– støtte til Norsk Filmklubbforbund og barne-filmklubber.

Da salget av fysiske eksemplarer som dvd og blu-ray var på høyden ble det diskutert hvordan og avhvem avgiftsmidlene skulle forvaltes. Dette blevurdert av en arbeidsgruppe nedsatt av Kulturde-partementet i 20065 . Et klart flertall mente her aten del av NKFF-avgiften burde tilfalle det statligevirkemiddelapparatet og anvendes til formidlin-gen av norsk film. Konklusjonen ble at Film &Kino beholdt ansvaret for forvaltningen av fondet,mot at inntektene dekket deler av utgiftene til digi-talisering av kinoene i Norge. Det ble videre forut-

1 Ot.prp. nr. 20 (1986–87) Lov om film og videogram.2 Med videogram menes fysiske filmeksemplarer som dvd,

blu-ray og vhs.3 Film & Kino har også egne inntekter (fra medlemskontin-

gent, billettinntekter m.m.) som går til å dekke dette. I 2014utgjorde egne inntekter om lag 26,5 mill. kroner.

4 Forskriften sier videre at departementet hvert år kan pekeut prioriterte satsingsområder eller slå fast at særskiltehensyn skal vektlegges ved forvaltning av avgiftsmidlene. 5 Einarssonutvalget 2006.

Boks 8.1 Kortfilmsuksess for Sinna Mann

Figur 8.1 Sinna Mann

Foto: Anita Killi

Filmskaper Anita Killi holdt på i nesten seks årmed historien om lille Boj som har en voldeligfar, før kortfilmen Sinna Mann hadde premi-ere i 2009. På premieren kom kong Harald, ogkongen ble tydelig rørt av den sterke his-torien. Denne animasjonsfilmen på 20 minut-ter har blitt en stor suksess både hjemme og iutlandet. Den ble opprinnelig lansert som endel av Redd Barnas kampanje med fokus påvold i nære relasjoner, og har seinere blitt dis-tribuert på dvd og nett i Norge gjennom NFI.Filmen er i distribusjon i Tyskland, Japan ogUSA og selv etter seks år på markedet er denetterspurt og flere land vil komme til. Filmenhar vunnet mer enn 40 internasjonale filmpri-ser, og ble omtalt i internasjonale kortfilmtids-skrifter som den filmen som i 2011 hadde vun-net flest internasjonale priser, uansett produk-sjonsland.


satt at deler av avgiftsmidlene skulle brukes tilandre oppgaver på filmområdet etter hvert somdet var satt av tilstrekkelige midler til digitalise-ring av kinoene. Som oppfølging av dette har Film& Kino fått ansvar for flere filmkulturelle opp-gaver som tidligere ble finansiert over statsbud-sjettet.

8.3.3 Inntektssituasjonen i NKFF

Inntektene til NKFF har variert som følge avsvingninger i salget av fysiske eksemplarer somdvd og blu-ray. Som figur 8.2 viser var inntektenepå topp i 2007, da salget var på det høyeste. Dehøye inntektene fra videogramavgiften i denneperioden finansierte kinoenes digitalisering iNorge.

Tilgangen på film via nyere plattformer harført til at elektronisk omsetning av film øker påbekostning av omsetningen av videogram, jf.omtale i kap. 3. Inntektene til fondet har derforsunket betraktelig de siste årene. Fra et toppnivå i2007 med 95 mill. kroner (hvorav om lag 75 mill.kroner fra videogram) har avgiften falt til 48 mill. i2014 (hvorav 22 mill. fra videogram). Nedgangenventes å fortsette, og er stipulert til om lag 39 mill.kroner i 2015 og 34 mill. kroner i 2016. Av dette erinntektene fra kinoomsetning stipulert til å liggestabilt på 24 mill. kroner årlig, mens inntektenefra salg av videogram forventes å utgjøre 15 mill.kroner i 2015 og 10 mill. kroner i 2016.

Nedgangen i fondsinntektene har skapt usik-kerhet om finansieringen av de formidlingstilta-kene som Film & Kino i dag har ansvar for. Film &Kino har redusert tilskuddene til flere av disse.Film & Kino og andre aktører har gjentatte gan-

ger uttrykt bekymring for dette og etterlyst envarig løsning for hvordan disse tiltakene skalfinansieres framover. I statsbudsjettene for 2014og 2015 la Kulturdepartementet inn ekstra midlertil NKFF øremerket filmfestivaler, cinemateker ogsynstolking, i påvente av filmmeldingen.

Det må forventes at inntektene fra videogram-avgiften vil fortsette å falle og på sikt bli ubetyde-lige. Departementet har initiert et bredt bransje-samarbeid med bl.a. filmbransje, teleoperatørerog strømmetjenestetilbydere for å se på nye for-retningsmodeller for finansiering av norsk audio-visuelt innhold i et digitalt marked, jf. 1.4.

8.3.4 Endring av kinoog videolandskapet

Kino- og videomarkedet har gjennomgått storeendringer de siste årene. De tradisjonelle video-forhandlerne er redusert til rundt 10 forretnin-ger6, og utleie av dvd er nå et marginalt fenomen.Salg av dvd er overtatt av et par store aktører ogdagligvarebransjen. Stadig flere kinoer har gåttfra kommunalt til privat eierskap og store uten-landske konsern står for betydelige eierandeler.Målt i besøk er 67 pst. av det norske kinomarke-det tilknyttet en kinokjede, hvor de to store, inter-nasjonalt eide kjedene SF Kino og Nordisk FilmKino har en samlet markedsandel på 56 pst. 7.Målt i antall saler er 35 pst. av kinoene privateide8.

Som et motsvar til privatiseringen av kinokje-dene gikk Aurora kino IKS og Trondheim Kino,

Figur 8.2 Inntektsutviklingen for kinoavgift, videogramavgift og totalt

0

10 000 000

20 000 000

30 000 000

40 000 000

50 000 000

60 000 000

70 000 000

80 000 000

90 000 000

100 000 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Prog. 2015

Prog. 2016

Kino Videogram Total

6 Film & Kinos årsmelding for 2014.7 Film & Kinos årsmelding for 2014.8 Kinoer i de private kjedene der kommunene fortsatt er

hovedeiere, er regnet med blant de kommunale kinoene.


som begge er kommunalt eide kinoer, sammenom å danne KinoNor, med det formål å tilby nor-ske kinoer en samarbeidsmodell med en størregrad av lokalt selvstyre. Eierskiftene i det norskekinomarkedet har hatt konsekvenser for organise-ringen av Film & Kino.

8.3.5 Omdanning av Film & Kino

På bakgrunn av endringene i kinolandskapet ogorganisasjonens medlemsmasse er Film & Kino iferd med å endre sin organisasjonsstruktur til enren bransjeorganisasjon. Organisasjonen ble stif-tet i 1917, under navnet Kommunale Kinematogra-fers Landsforbund, som en medlemsorganisasjonfor kommuner med kinodrift. Film & Kino harfram til nå vært en kombinert medlemsorganisa-sjon for norske kommuner og bransjeorganisa-sjon for kinoog videobransjen. Medlemskap eråpent for alle kommuner etter vedtak i kommune-styre eller formannskap9. I tillegg til medlems-kommunene er også kinoene, både kommunaleog private, og videobransjen representert på orga-nisasjonens landsmøte.

Film & Kino oppnevnte i 2012 et organisa-sjonsutvalg som bl.a. skulle se på behovet for enomstrukturering av Film & Kino, med bakgrunn ide store endringene i kinoog videomarkedet.Utvalget avga innstilling i november 201310. Utval-get anbefaler at Film & Kino omdannes fra å væreen medlemsorganisasjon for norske kommuner tilå bli en bransjeorganisasjon uavhengig av kino-enes eierskap, der både private og kommunalekinoer samt videobransjen er medlemmer. PåFilm & Kinos landsmøte i 2014 ble det vedtatt ågjennomføre de foreslåtte endringene, som for-melt skal skje på landsmøtet i juni 2015.

Per mai 2015 består medlemsmassen i nyeFilm & Kino av 117 kommunale kinoer, 36 privatekinoer og 5 selskaper innen videobransjen. Målt ibesøk står kinokjedene for nær 70 pst. av med-lemsmassen.


Endringene i kinolandskapet og omdanningen avFilm & Kino medfører behov for å vurdere organi-seringen og forvaltningen av Norsk kinoog film-fond (NKFF). Den sterke og trolig vedvarendenedgangen i avgiftsinntektene til fondet gjør detvidere nødvendig å vurdere hva midlene skal bru-

kes til framover og hvordan viktige filmkulturelletiltak som har blitt finansiert fra avgiften eventueltskal finansieres i framtiden.

8.4.1 Forvaltning av Norsk kinoog filmfond

I lys av de nevnte endringene i kinoog videomar-kedet de siste årene og endringen av Film & Kinofra en organisasjon med kommunale kinoer sommedlemmer til en ren bransjeorganisasjon somogså har private medlemmer, er det etter departe-mentets vurdering ikke lenger en ønsket ordningat Film & Kino forvalter et fond bestående av enstatlig avgift. En legitim og hensiktsmessig for-valtning av avgiftsmidlene i NKFF vil være å leggemidlene inn på statsbudsjettet. Dette vil også værei tråd med fullstendighetsprinsippet og bruttobud-sjetteringsprinsippet i staten. Departementet vilkomme tilbake til Stortinget med forslag omegnet innretning i ordinært framlegg om statbud-sjettet.

Aktører fra ulike deler av bransjen har tatt tilorde for at det er mer hensiktsmessig, ryddig ogforutsigbart at staten overtar forvaltningen avNKFF og ansvaret for filmkulturelle tiltak, ikkebare økonomisk, men også organisatorisk. Dettevil kreve at lov om film og videogram med tilhø-rende forskrifter endres. Departementet vurdererdette og vil komme tilbake til Stortinget med for-slag om eventuelle lovendringer. Departementetvil i denne sammenheng vurdere om avgiftsmid-lene må notifiseres til ESA, eller om dette kan reg-nes innenfor EUs gruppeunntak, jf. omtale i kap.5. Departementet utreder dette nærmere.

8.4.2 Bruk av avgiftsmidlene

Regjeringen mener det er et statlig ansvar å bidratil forutsigbar og stabil finansiering av de viktigeoppgavene for formidling av filmkultur som i dager finansiert gjennom NKFF. Formidling er en vik-tig del av den nasjonale filmpolitikken, og formid-ling og tilgjengeliggjøring overfor publikum er etav de filmpolitiske målene (jf. kap. 2). Norske fil-mer og serier bør være tilgjengelige for alle mål-grupper på relevante plattformer både på kort oglang sikt. Kvalitetsfilm fra andre språk- ogkulturområder bør også tilgjengeliggjøres for etnorsk publikum. For eksempel gis det fra NKFF idag tilskudd til import og distribusjon av kvalitets-filmer fra hele verden som har høy kulturell ellerkunstnerisk verdi, men et begrenset publikum-spotensial (jf. omtale i kap. 4). Dette er filmer somgir stor økonomisk usikkerhet for distributør ogkino, men som har et innhold og kunstnerisk nivå

9 Film & Kinos årsmelding for 2014. 10 Arven (2013)


det er vesentlig å formidle i en kulturnasjon. Sta-ten bør derfor tilrettelegge for at slik film når etpublikum i Norge, enten ved kinodistribusjon, påfilmfestivaler, cinemateker eller visning på andreplattformer, på linje med tilrettelegging for for-midling av andre kulturuttrykk.

Departementet anbefaler at avgiftsmidlenebrukes til tilskudd til formidling av filmkultur, her-under distribusjon og lansering11 av audiovisuelleproduksjoner – inkludert produksjoner som utfor-drer plattformskillene og tenker nytt om uttrykk,distribusjonsformer, visningsvinduer, finansieringeller markedsføring. Bruken av avgiftsmidlenelåses ikke til hva midlene har vært nyttet til tidli-gere, men tilskudd til tiltak som filmfestivaler,cinematek, film i Den kulturelle skolesekken12 ogdubbing13 bør videreføres. Når det gjelder dub-bing viser departementet til at regjeringen vilstyrke det nordiske språksamarbeidet. Departe-mentet mener det har en selvstendig verdi at barnogså får høre andre nordiske språk, og at dettehensynet bør tas med i vurderingen av mengdenfilmer som dubbes og hvilke filmer som dubbeseller alternativt tekstes for de yngre aldersgrup-pene.

Etter omleggingen må Film & Kino selv stå forfinansiering av egen drift og virksomhet, på linjemed andre bransjeorganisasjoner som f.eks. Film-distributørforeningen, Virke Produsentforenin-gen m.fl.

Gjennom NKFF finansierer Film & Kino i dagogså tiltak rettet særlig mot kinobransjen. OmFilm & Kino kan søke tilskudd fra departementetsmidler til formidling av filmkultur til disse tilta-kene vil avhenge av innretningen på en ny til-skuddsordning på feltet og nivået på inntektene iframtiden.

8.4.3 Ansvar for formidling og tilgjengelig-gjøring av filmkultur

En helhetlig, nasjonal filmformidlingspolitikk harvært etterlyst av store deler av bransjen i kjølvan-net av den forrige filmmeldingen, der dette per-spektivet ikke ble prioritert.

Som nasjonalt forvaltningsorgan på filmområ-det er NFI den best egnede aktøren til å forvalte

en nasjonal filmformidlingspolitikk. Departemen-tet anbefaler derfor at det nasjonale ansvaret forformidling av filmkultur og forvaltning av tilskuddtil filmformidling legges til NFI. Dette vil legge tilrette for en mer helhetlig tenkning for hele pro-sessen fra utvikling, gjennom produksjon til for-midling. Videre vil det gi NFI et utvidet og tydeli-gere oppdrag for, og nye virkemidler til, å nå detfilmpolitiske målet om formidling og tilgjengelig-gjøring. NFI har denne type mål og oppgaver idag, og forvaltningen av feltet blir med dette sam-let på ett sted. Sammenslåingen av de tre statligevirksomhetene Norsk filmfond, Norsk filmutvik-ling og Norsk filminstitutt i 2008 har bidratt til atvirkemidlene på filmfeltet i større grad har blittsett i sammenheng. At virkemidlene for filmfor-midling også blir en del av denne helheten fullfø-rer denne prosessen.

Departementet anbefaler at dagens festival-støtteutvalg avvikles og erstattes av et nytt støtte-utvalg som får ansvar for å tildele midler til bådefilmfestivaler og cinemateker. Utvalget underleg-ges NFI, som får sekretariatfunksjon.

Departementet legger til grunn at NFI løserdisse oppgavene gjennom omprioriteringer ogeffektivisering uten å få tilført nye ressurser.Departementet vil utarbeide forskrift for tilskudd isamarbeid med NFI.

Bygdekinoen

Departementet mener at Bygdekinoen er et godtfilmkulturelt tiltak for å sikre publikum i hele lan-det muligheten til å se film på stort lerret. Bygde-kinoens tilbud gir barn og unge som ikke har kinoder de bor mulighet til å få gode filmopplevelsersammen med andre. På mange av de minste vis-ningsstedene er Bygdekinoen kanskje det enestekulturtilbudet. Departementet mener det fortsattvil være behov for et slikt tilbud. Departementetser det derfor som en god løsning at Film & Kinoadministrerer Bygdekinoen videre, og vil ha dia-log med Film & Kino om framtidig finansiering.

11 Her menes annet lanseringsarbeid enn det gis tilskudd tilover filmfondet, jf. kap. 5.

12 T.o.m. 2014 finansierte NKFF også filmdelen i Den kultu-relle skolesekken (DKS), Fra 2015 har Film & Kino kuttetdenne støtten fra sitt budsjett, og per i dag eksisterer der-for ikke midler til film i DKS.

13 Versjonering av filmer for yngre aldersgrupper til norsk ogsamisk språk.



Boks 8.2 Departementets konklusjoner om filmformidling og

tilgjengeliggjøring

– Avgiftsmidlene i NKFF flyttes til statsbud-sjettet under Kulturdepartementet. Lov omfilm og videogram med tilhørende forskrif-ter endres i tråd med dette.

– Avgiftsmidlene brukes til formidling avfilmkultur, herunder distribusjon og lanse-ring av audiovisuelle produksjoner på rele-vante plattformer.

– NFI får det nasjonale ansvaret for formid-ling og tilgjengeliggjøring, herunder bl.a.tilskudd til filmfestivaler, cinemateker ogdubbing av barnefilm.

– Tilskudd til filmfestivaler og cinematekertildeles av et eget utvalg.

– Departementet ser det som en god løsningat Film & Kino administrerer Bygdekinoenvidere, og vil ha dialog med Film & Kinoom framtidig finansiering.


9 En effektiv filmforvaltning

9.1 Innledning

Et hovedprinsipp for det statlige engasjementet ifilmsektoren er at staten ikke skal ta på seg opp-gaver som markedet og bransjen kan løse selv.Statens ansvar er å tilrettelegge virkemidlene påbest mulig måte, mens det er bransjens ansvar åutvikle næringen, jf. nærmere omtale i kap. 1.

Ansvaret for iverksetting av den statlige, nasjo-nale filmpolitikken er i hovedsak delegert fradepartementet til Norsk filminstitutt. I tillegg harogså enkelte andre virksomheter oppgaver innen-for den nasjonale filmpolitikken.

Både teknologiske, økonomiske og struktu-relle endringer gjør at departementet ser behovfor å gjennomgå ansvarsdelingen mellom statenog de ulike filmvirksomhetene som til nå har for-valtet deler av filmpolitikken.

Norsk filminstitutt ble etablert i sin nåværendeform i 2008 for å sørge for en mer helhetlig for-valtning av den statlige filmpolitikken. Departe-mentet mener det nå er nødvendig å spisse insti-tuttets oppdrag ytterligere og tydeliggjøre NFIsrolle som nasjonal aktør. Omdanning av Film &Kino og inntektssituasjonen til Norsk kino- ogfilmfond gjør at det er nødvendig å gå gjennom deoppgavene Film & Kino i dag har ansvar for ogforvaltningen av avgiftsmidlene i fondet (jf. kap.8). Departementet vil styrke den regionale film-satsingen, og vil gjennom en justert ansvarsdelinggi de regionale filmvirksomhetene flere oppgaver,som omtalt i kap. 7. Som omtalt i kap. 3 har film-bransjen også endret seg siden den forrige gjen-nomgangen av filmpolitikken, bl.a. er deler avbransjen blitt mer moden. Dette tilsier endringer iNFIs rolle vis-à-vis disse delene av bransjen.

9.2 Norsk filminstitutt

Ved behandling av Innst. S. nr. 277 (2006–2007),jf. St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren. For detnorske filmløftet, ble det vedtatt å slå sammenNorsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk film-utvikling til én virksomhet fra 1. april 2008.Begrunnelsen var å få et virkemiddelapparat der

alle oppgavene på filmområdet ble sett i sammen-heng. Dette skulle være ressursbesparende og gimulighet for mer målrettet innsats. Det ble i mel-dingen lagt til grunn at en sammenslåing ville hasynergieffekter som skulle frigjøre ressurser fraadministrasjon til filmformål.

Under regjeringene Stoltenberg I og II (2005–2013) ble det sterkt vektlagt å øke produksjonenav audiovisuelt innhold. Bevilgningene til detteformålet økte derfor vesentlig. På oppdrag fradepartementet ble det høsten 2014 gjennomførten ekstern evaluering av ressursbruken i NFI1.Rapporten viser at driftskostnadene i NFI har lig-get relativt stabilt mellom 2009 og 2014. Målsettin-gen om at sammenslåing av de tre filmvirksomhe-tene skulle bidra til mer effektiv administrasjon ogreduserte administrative utgifter er dermed ikkenådd.

Evalueringen er også en del av en mer syste-matisk oppfølging av regjeringens avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreform. I tillegg til evalu-eringen har departementet også mottatt en rekkesynspunkter fra bransjen på hvordan NFI ivaretarsine oppgaver og hva som kan fungere bedre.

9.3 Norsk filminstitutts rolle i dag

Norsk filminstitutt (NFI) er statens forvaltnings-organ for filmsektoren, og er underlagt Kulturde-partementet. NFI ledes av et styre. Styret har detoverordnede ansvaret for NFI, herunder det fag-lige, strategiske, administrative og økonomiskeansvaret.

Virksomheten er departementets rådgivendeorgan på filmområdet, og forvalter de statlige film-virkemidlene. NFI skal innenfor de prioriteringer,rammer og ressurser som til enhver tid er fastsattav departementet, arbeide for å nå målene for denstatlige filmpolitikken.

Kulturdepartementet fastsetter forskriftenefor tilskudd til audiovisuelle produksjoner, mensNFI gjennom forskriften er delegert myndighet tilå fastsette underforskrifter. NFI fatter vedtak om

1 Deloitte (2015)Ressursevaluering av Norsk filminstitutt.


tilskudd til prosjekter og tiltak innenfor tilskudds-ordningene og i henhold til forskriftene. NFI tilde-ler også midler til andre filmfaglige formål.

NFI skal informere og veilede om regelverkog ordninger som instituttet forvalter overforulike brukergrupper. I tillegg utfører NFI rådgiv-nings- og utredningsoppgaver overfor departe-mentet, både på oppdrag og på eget initiativ.

9.4 Endringer i oppdraget til NFI

Etableringen av NFI i 2008 var en riktig organisa-torisk endring. Ved å slå sammen det statlige vir-kemiddelapparat på filmfeltet har virkemidlene istørre grad kunnet ses i sammenheng. Departe-mentet mener imidlertid at det nå er nødvendig årendyrke NFIs rolle som iverksetter av den nasjo-nale statlige filmpolitikken og foreslår derforendringer i oppgaveporteføljen og spissing avNFIs oppdrag.

Det er departementets vurdering at NFIs for-valtning av de statlige tilskuddsordningene harvært en vesentlig årsak til at gjeldende tilskudds-system i hovedsak har fungert godt, jf. omtale ikap. 5. NFI står imidlertid nå overfor nye utfor-dringer. Det har skjedd og vil fortsatt skje storeendringer innenfor filmsektoren. I tillegg stillerendringer innenfor virksomhetsstyring i staten ogregjeringens avbyråkratiserings- og effektivise-ringspolitikk nye krav til alle statlige virksomhe-ter. Allerede gjennomførte endringer i og forsla-gene til ny filmpolitikk som presenteres i dennemeldingen, stiller også nye krav til NFI. For atNFI skal kunne møte disse og framtidige krav erdet nødvendig med enkelte endringer i virksom-hetens oppdrag.

Ressursevalueringen trekker fram to overord-nede endringsbehov hos NFI. For å kunne lykkesmed effektiv oppgaveløsing og ivareta overord-nede ansvarsområder må det for det første leggesmer vekt på utvikling av organisasjonen, og min-dre på daglig drift. For det andre må organisasjo-nen i større grad henvende seg til samarbeids-partnere utover egen virksomhet. Dette begrun-nes bl.a. med at teknologisk utvikling og interna-sjonalisering stiller høye krav til effektiv kommu-nikasjon. Departementet er enig i dette, og viserogså til at styret og administrasjonen i løpet av detsiste året har utarbeidet en strategi for NFI fornettopp å møte disse utfordringene. Departemen-tet mener det er vesentlig at NFI fortsetter detteomstillingsarbeidet. De endrede rammebetingel-sene for NFI som er beskrevet i dette kapitlet vilha konsekvenser for organisasjonen. Det skal tashensyn til tilsatte som blir berørt av omstillingen.Omstilling er krevende for dem som er midt oppei den. Tilsatte vil få sine rettigheter ivaretatt i hen-hold til det regelverk som gjelder, og medbestem-melse og et godt samarbeid med tilsatte og deresrepresentanter skal vektlegges i omstillingspro-sessene.

Boks 9.1 Kon-Tiki

Figur 9.1 Kon-Tiki

Foto: Nordisk Film Production AS/fotograf Calle Raabe

Den norske kinofilmen Kon-Tiki ble i 2013nominert til Oscar for beste ikke-engelsk-språklige film. Fire ganger tidligere harnorske filmer vært nominert til Oscar forbeste ikke-engelskspråklige film: Ni liv(1957), Veiviseren (1987), Søndagsengler(1996) og Elling (2001). Kon-Tiki ble ogsånominert til Golden Globe, som den førstenorske filmen noensinne. Filmen var den mestsette filmen på kino i 2012 med nesten 900 000besøk, og er solgt til mer enn 50 land. Kon-Tikier også et eksempel på at norske effektselska-per som bl.a. Storm Studios og Gimpville lagerdataeffekter i toppklasse.

Filmen, som er regissert av Joachim Røn-ning og Espen Sandberg, er en dramatiseringav Thor Heyerdahls ekspedisjon over Stilleha-vet for å teste sin egen teori om at Polynesiavar blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i stridmed det etablerte vitenskapsmiljøets teori ommigrasjon fra Asia. Dokumentaren Kon-Tikifra 1950, som Thor Heyerdahl selv laget, fikkOscar for beste dokumentar i 1951.


9.4.1 Nye filmpolitiske mål og økt delegering i forvaltning av filmpolitikken

Regjeringen er opptatt av at maktspredning ogmangfold skal styrkes gjennom desentraliseringav beslutninger og ved å holde armlengdesavstand til kunsten og aktørene. Dette gjelderogså i forholdet mellom departementet og utø-vende virksomheter. For NFI har dette kommet tiluttrykk gjennom at virksomheten har fått mandattil selv å fastsette fordelingen av bevilgede midlermellom de ulike tilskuddsordningene. Det visesher til Prop. 1 S (2014–2015) Kulturdepartemen-tet og tildelingsbrev til NFI for 2015. Dette inne-bærer en vesentlig dreining fra at departementethar fastsatt detaljerte mål og beløp per tilskudds-ordning – til at departementet fastsetter mer over-ordnede mål og gir NFI ansvar for fordelingen avmidler mellom ordningene. I tillegg legger depar-tementet opp til at NFI får et utvidet mandat til åfastsette forskrifter for ordningene, jf. omtale ikap. 5. Denne desentraliseringen av beslutningergir NFI større handlingsrom til – men også ansvarfor – å tilpasse innretningen og fordelingen av til-skuddene til endringene som skjer i bransjen. Forat dette skal være effektivt må NFI legge opp tilgode prosesser med bransjen i forkant av de val-gene og prioriteringene som gjøres og kommuni-sere dette til aktørene i bransjen på en god måte.

9.4.2 Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Som nevnt viser ressursevalueringen av NFI atmålet om å frigjøre ressurser fra administrasjon tilfilmformål som en følge av sammenslåingen av detre filmvirksomhetene i 2008, ikke er nådd. Sidensammenslåingen og fram til 2014 har driftskostna-dene i NFI vært relativt stabile. Regjeringen harfra og med 2015 innført en avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreform som gjelder for alle statligevirksomheter. Det er viktig at disse har en effektivbruk av fellesskapets ressurser. Det forutsettesderfor at alle statlige virksomheter gjennomførertiltak for å bli mer effektive. For å oppnå en varigeffekt må tiltakene være en del av en planlagt pro-sess. NFI er godt i gang med å vurdere og følgeopp de effektiviseringstiltakene som er foreslått iressursevalueringen. Departementet er godt for-nøyd med dette og vil følge det opp i den viderestyringsdialogen.

9.4.3 Omstilling til e-forvaltning og effektiv tilskuddsforvaltning

Regjeringen er opptatt av at digitaliseringsproses-sen i offentlig sektor bidrar til at bl.a. næringslivetkan få tilgang til informasjon raskere, og ikkeminst at kommunikasjonen med offentlig sektorskal gå smidigere. Det vil for eksempel væreenklere for søkere av tilskudd å sende inn skjemaog søknader digitalt. Offentlig sektor skal medandre ord utnytte teknologi for å bli mer effektivog brukerrettet. NFI forvalter, som det er gjortrede for i kap. 5, et høyt antall tilskuddsordningermed omfattende regelverk. Det store antallet ord-ninger fører til at tilskuddsforvaltningen blirmindre effektiv, bl.a. fordi samme filmprosjekt måsøke på flere tilskuddsordninger. Økningen iantall søknader som krever individuelt tilpassedebegrunnelser for enten avslag eller innvilgelse,fører til at stadig mer ressurser blir brukt til saks-behandling. I arbeidet med nytt regelverk bør detbl.a. legges vekt på å gjøre tilskuddsordningenefærre og enklere, og at søkere ikke unødvendigmå innrapportere samme opplysninger flere gan-ger. Den interne tilskuddsforvaltningen i NFI måogså gjøres mer effektiv.

Det pekes i evalueringsrapporten også på atdet kan se ut til at NFI leverer mer rådgivningoverfor bransjen enn nødvendig. Deler av bran-sjen er i dag mer moden og profesjonell enn tid-ligere, og NFI må i større grad definere sitt råd-givningsansvar for en bransje med differensiertebehov for nødvendig oppfølging. Dette må gjøresinnenfor den ansvarsdelingen mellom staten ogbransjen som er trukket opp i 1.3. Dette anskue-liggjøres også gjennom forslaget om å etablere enhurtigsluseordning. Bransjen har samtidig et selv-stendig ansvar for å gjøre seg tilstrekkelig kjentmed tilskuddsordninger og regelverk før detsøkes om tilskudd.

9.4.4 NFIs rolle i filmformidlingen

Endringer i publikumsatferd og seermønstreutfordrer dagens filmformidling. Evalueringen avNFI avdekket også usikkerhet rundt NFIs mandatknyttet til filmformidling. Dette skyldes i hoved-sak at både mål og virkemidler på dette områdethar vært uklare. Ansvaret for filmformidling ogforvaltningen av virkemidlene har vært delt mel-lom kommunene ved Film & Kino og staten vedNFI. I tillegg har det i perioder vært lite politiskoppmerksomhet rundt dette feltet. Departemen-tet mener at filmformidling bør utgjøre en viktigdel av norsk filmpolitikk og legges nå opp til at fel-


tet i sterkere grad prioriteres gjennom tydligeremål og virkemidler jf. kap. 2. Departementet fore-slår at NFI får et overordnet nasjonalt ansvar for åiverksette den statlige politikken på filmformid-lingsområdet og at NFI overtar forvaltningen avNorsk kinoog filmfond (NKFF), jf. kap. 8. NFI fårogså ansvaret for å kreve inn avgiften.

For å konsentrere oppgavene om det nasjonaleforeslås det at den lokale publikumsaktivitetenved Filmens hus avvikles. Dette betyr bl.a. atdepartementet ikke ser det som en nasjonal film-formidlingsoppgave at NFI skal drifte et eget film-museum. Det foreslås derfor at filmmuseet over-føres til en annen virksomhet med tyngre kompe-tanse innen museumsdrift. Dette betyr at drift,utstillingsproduksjon og omvisning for publi-kumsgrupper flyttes ut av NFI. Departementetkommer tilbake til dette i statsbudsjettet i 2016.Departementet finner det heller ikke naturlig atstaten skal drive kinovirksomhet. Det finnes i dagsju cinemateker rundt om i landet. Cinemateket iOslo er det eneste som er en del av en statlig virk-somhet (NFI). Departementet mener cinemateketi Oslo i likhet med de øvrige cinematekene børorganiseres som en egen enhet. Departementetvil derfor vurdere å skille cinemateket i Oslo ut avstaten. Det må vurderes hvordan de nasjonalecinematekoppgavene, som i dag forvaltes av cine-mateket i Oslo, best kan forvaltes videre. Departe-mentet vil komme tilbake til dette. Ansvaret forarkivering og restaurering av film ble i forbindelsemed omorganiseringen i 2008 samlet i Nasjonalbi-blioteket (NB), med dertil overføring av midler ogansatte fra NFI. Denne endringen medførte atNFI må henvende seg til NB for bruk av arkivma-teriale, bevaring og restaurering av filmarven. Enslik organisering krever et godt samarbeid mel-lom NB og NFI når det gjelder bevaring, digitali-sering og formidling av materialet. Departementetlegger til grunn at NB og NFI forsterker ogvidereutvikler sitt samarbeid til beste for bevaringog formidling av filmarven.

9.4.5 Samhandling og dialog med de regionale filmvirksomhetene

Den regionale filmsatsingen er en del av den sam-lede filmpolitikken.

NFI forvalter i dag en egen tilskuddsordningtil regionale filmtiltak for barn og unge. For å økemaktspredning og minske byråkratiet, vil departe-mentet i statsbudsjettet for 2016 foreslå å fordeledisse midlene i sin helhet direkte til de regionalefilmsentrene gjennom deres ordinære tilskudd,som omtalt i kap 7. Dette vil gi de regionale film-

sentrene et helhetlig ansvar for filmtiltak som skalstimulere barn og unge til å se, oppleve og skapefilm.

NFI har veilednings- og samordningsansvarfor de regionale filmvirksomhetene. Fra og med2014 har NFI også fått delegert ansvaret for utbe-taling, kontroll og oppfølging av tilskudd til dissevirksomhetene. Erfaringene så langt viser at sam-arbeidet med filmsentrene er godt, mens samar-beidet med fondene bør styrkes. De regionale fon-dene skal, etter forslag i kap. 5, forholde seg tilsamme regelverk for tilskudd som NFI. Dette vilkreve en ytterligere profesjonalisering av forvalt-ningskompetansen i de regionale fondene, ogdepartementet forutsetter at godt samarbeid mel-lom NFI og fondene vil bidra til dette.

NFI må derfor i større grad være et ressurs-senter for de regionale virksomhetene og bidra tilen felles praksis ute i regionene. I tillegg må NFIha fokus på dialog og samhandling slik at regio-nene i større grad kan dele kunnskap og erfarin-ger med hverandre, jf. også 9.4.8.

9.4.6 En fleksibel og omstillingsdyktig organisasjon

NFI må utvikle en omstillings- og endringskulturfor rask tilpasning til forandringer i rammebe-tingelser, omgivelser og oppdrag. Det er sentraltfor en effektiv forvaltning å kunne dra nytte avkompetanse og erfaringer på tvers.

Departementet viser til at evalueringsrappor-ten pekte på behovet for at NFI definerer sittansvar tydeligere og forankrer de enkelte ansvars-områdene bedre både innad i og på tvers av avde-lingene. Dette er også en del av det pågående stra-tegiarbeidet i virksomheten som departementetforutsetter at NFI følger opp videre.

I evalueringsrapporten påpekes det at NFI harhøyt arealbruk per årsverk, noe som i stor gradskyldes byggets infrastruktur. Lokalene i Filmenshus tilrettelegger ikke i tilstrekkelig grad for sam-handling og tverrgående arbeidsprosesser innad ivirksomheten, noe som kan hevdes å være et hin-der for utvikling av en felles organisasjonskultur.Uavhengig av vurderingen om cinemateket i Osloskal være en del av NFI, vil det være mulig å leiekino til cinematekdriften slik at det ikke er nød-vendig for NFI å ha egne kinolokaler. Utenkinodrift og filmmuseum samt avvikling av denlokale publikumsaktiviteten vil NFIs behov forlokaler være vesentlig redusert. Disse forholdtaler for å se nærmere på lokaliseringen av NFI.NFI bør starte arbeidet med å finne mer hensikts-messige og mindre ressurskrevende lokaler som


også i større grad legger til rette for en fleksibelog omstillingsdyktig organisering av virksomhe-ten.

NFI må etterstrebe et mer utstrakt samarbeidmed eksterne miljøer. Utviklingen på det audiovi-suelle feltet og de utfordringer den medfører forbransjen, gjelder i stor grad over hele verden. Res-sursevalueringen peker på at NFI i større grad målære av, og ikke minst bidra til, utviklingen i sam-arbeid med både nasjonale og internasjonale part-nere. NFI har allerede startet denne omstillingen,bl.a. gjennom mer utadrettet virksomhet mot vik-tige eksterne aktører nasjonalt og internasjonalt.Samtidig er det nødvendig at NFI orienterer segmot andre bransjer hvor digitalisering, internasjo-nalisering og andre trender er tilsvarende som forfilmbransjen. NFI må derfor i større grad ta initia-tiv til samarbeid og kunnskapsinnhenting for åkunne være en relevant aktør i den framtidigeutviklingen av filmpolitikken.

9.4.7 Nasjonale filmkommisjonsoppgaver

Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006–2007)ble det besluttet å legge oppgavene til en nasjonalfilmkommisjon inn i det nye filminstituttet.Begrunnelsen den gangvar at oppgavene knyttettil handlingsplan for kultur og næring og forslagom å innføre en insentivordning, best ville bli iva-retatt i det nye filminstituttet. Det ble gjennomførten virksomhetsoverdragelse fra en privat stiftelsei Bergen til staten.

Regjeringen Stoltenberg valgte å ikke følgeopp forslaget om en insentivordning. Filmkommi-sjonsoppgavene har derfor, i forståelse meddepartementet, ikke vært en prioritert oppgave iNFI. Departementet foreslår nå å avvikle de nasjo-nale filmkommisjonsoppgavene i NFI og gi regio-nene i oppdrag å ivareta disse oppgavene. Detredegjøres nærmere for dette i kap. 6 og 7.

9.4.8 Forvaltning av insentivordning

Det vises til kap. 6 hvor det er redegjort for depar-tementets videre arbeid med spørsmålet om eninsentivordning for filmog serieproduksjoner.

Norsk filminstitutt har høy faglig kompetansepå filmfeltet og forvalter de tilskuddsordningenesom en eventuell insentivordningen skal avgren-ses mot. Det vurderes derfor som mest hensikts-messig at NFI administrerer og forvalter en muliginsentivordning. Departementet foreslår at opp-gavene knyttet til administrasjon og forvaltning aven mulig insentivordningen legges til Bergen,som en del av NFI.

NFI bør i tillegg legge andre relevante opp-gaver knyttet til regional utvikling og samarbeidtil Bergen. Departementet vil i samarbeid medNFI vurdere om også andre oppgaver i NFI kanlegges hit.


Boks 9.2 Departementets konklusjoner om effektiv

filmforvaltning

– Det nasjonale statlige ansvaret for formid-ling av filmkultur legges i sin helhet til NFI.

– Tilskuddsforvaltningen til regionale filmtil-tak for barn og unge som i dag ligger hosNFI, overføres i sin helhet til de regionalefilmsentrene og ISFI.

– Cinematekdrift vurderes skilt ut fra staten.– Filmmuseet overføres til en annen virk-

somhet med tyngre kompetanse på muse-umsdrift.

– Filmkommisjonsoppgavene avvikles i NFI.– Administrasjon og forvaltning av en eventu-

ell insentivordning legges til NFI, menlokaliseres i Bergen.

– Oppgaver i NFI som er relevante for regio-nal utvikling legges til Bergen.


10 Internasjonalt Samisk Filminstitutt

10.1 Internasjonalt Samisk Filminstitutts rolle

Internasjonalt Samisk Filmsenter ble etablert i2007 med Kautokeino kommune som eier. I 2014skiftet virksomheten navn til InternasjonaltSamisk Filminstitutt (ISFI), og Sametinget gikksamme år inn på eiersiden.

ISFIs formål er å opprettholde og utvikle densamiske filmkulturen. Målgruppen er samiske fil-marbeidere og produsenter både i Norge, Sverige,Finland og Russland. ISFI skal også arbeide for åfremme urfolksfilm og samarbeid mellom ulikefilmmiljøer for urfolk i verden. ISFI har et stortinternasjonalt nettverk, og samarbeider bl.a. medFilmfestivalen i Berlin om programmet Indi-genous Cinema.

ISFI har mottatt statstilskudd fra departemen-tet siden 2009, tildelt over samme kapittel og post istatsbudsjettet som de regionale filmvirksomhe-tene. ISFI skiller seg imidlertid fra de regionalefilmsentrene ved at virksomheten er rettet motsamisk film og filmkultur, og således ikke er geo-grafisk avgrenset på samme måte som de regio-nale filmsentrene. Fra og med statsbudsjettet for2012 har den nasjonale statusen blitt understreket ibudsjettproposisjonen. Bevilgningen til ISFI blirfastsatt særskilt og ikke ut fra kriteriemodellensom bevilgningene til de andre filmsentrene bereg-nes ut fra.

Det har hele tiden vært en forutsetning for til-skuddene til ISFI at disse skal gå til audiovisuelleproduksjoner og ikke til drift.

For å tydeliggjøre at ISFI ikke er et regionaltfilmsenter, og samtidig gjøre det lettere å sikredriftsmidler fra andre enn eierkommunen, sattevirksomheten i 2014 i gang en omorganiserings-prosess og endret navn til Internasjonalt SamiskFilminstitutt. ISFI ønsker også å få mulighet til ågi tilskudd til produksjon av samiske spillefilmerog serier, noe dagens formålsbestemmelser fradepartementet ikke gir rom for. Tilskuddsbrevenetil ISFI har fastsatt de samme formål og begrens-ninger for de statlige tilskuddsmidlene som forregionale filmsentre. Dette innebærer at tilskud-dene til ISFI fra Kulturdepartementet hittil ikke

har kunnet benyttes til produksjon av langfilmerog serier.

ISFI har intensivert arbeidet med å få innandre eiere eller bidragsytere til virksomheteninnenfor sitt nedslagsfelt, som omfatter samerover hele Nordkalotten. Virksomheten er i dialogmed blant annet Sametingene i Sverige og Finlandsamt Nordisk Råd, og den har hatt møter med detsvenske kulturdepartementet. Målsettingen er åfå på plass avtaler som sikrer framtidig driftsfinan-siering av ISFI. Det arbeides også for å sikrebidrag til produksjoner (tilskuddsmidler) fra disseog andre mulige samarbeidspartnere utenforNorge.


Regjeringen vil legge til rette for samisk film ogannen samisk audiovisuell produksjon.

Samtidig er det ønskelig med et sterkt og tettsamarbeid med de andre landene som har samiskbefolkning og et tilsvarende ansvar for å ivaretaurfolks rettigheter og kultur. Departementet støt-ter derfor det initiativet ISFI selv har tatt for åtrekke inn de øvrige nordiske landene i drift ogfinansiering av instituttet. ISFI er allerede et etab-lert kompetansesenter for samiske filmarbeidere iNorge, Sverige, Finland og Russland, og departe-mentet stiller seg positivt til ISFIs arbeid for åstyrke sin posisjon også i disse landene. Etterdepartementets vurdering vil det styrke ivareta-kelsen av urfolkkultur at landene som har ensamisk befolkning sammen søker å finne en bære-kraftig økonomisk modell for ISFI.

Departementet er videre av den oppfatning atde samiske institusjonene, spesielt sametingene iNorge og de øvrige landene, har et særlig ansvarnår det gjelder sikker finansiering av driften tilISFI.

Departementet vil videreføre tilskuddet tilISFI, men bevilgningen foreslås flyttet til annen til-skuddspost i budsjettet for 2016 for å tydeliggjøreat ISFI ikke er et regionalt filmsenter. Samtidigforeslår departementet at dagens vilkår for bru-ken av det statlige tilskuddet justeres, bl.a. for å


åpne for at ISFI kan gi produksjonstilskudd til spil-lefilm og serier. Departementet vil samtidig vide-reføre prinsippet om at de statlige tilskuddsmid-lene skal gå til filmfaglige tiltak og prosjekter, ogat driften av senteret må dekkes av eiere og sam-arbeidspartnere.


Boks 10.1 Samarbeidsprosjekt ga bred distribusjon av samisk kultur

Figur 10.1 Edith og Aljosja

Foto: Julev Film/Ann Holmgren

Hele sju samiske kortfilmer ble vist under film-festivalen i Berlin i 2015, i seksjonen «NATIVe –A Journey into Indigenous Cinema». Prosjektet7 Sámi Stories er resultatet av et initiativ fraInternasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino

høsten 2013. De inviterte en gruppe samiskefilmtalenter til workshop for å utvikle hver sinekortfilmideer. Målet var å lage flere kortfilmersom skulle samarbeide om finansiering, produk-sjon, distribusjon og pressedekning. Prosjektethar fått støtte fra organisasjoner i både Norge ogSverige, og samarbeidspartnere ved siden avInternasjonalt Samisk Filminstitutt er Nord-norsk Filmsenter, Filmfond Nord, InnovasjonNorge, Kulturnæringsstiftelsen Sparebanken 1Nord-Norge, Sametinget i Norge og Sverige,Norsk filminstitutt, Svenska Filminstitutet, Film-pool Nord og Film i Västerbotten.

Kortfilmene, som er svært forskjellig i bådeform og tema, hadde premiere under filmfestiva-len i Tromsø i januar 2015 der Hilbes biigá avregissør Marja Bål Nango vant Skårungen ogIđitsilba av regissør Elle Márjá Eira fikk hederligomtale. Filmene er også vist i i New Zealand,Finland og Sverige og skal videre til filmfestiva-ler verden over, blant annet Canada, Tyskland,Italia, Frankrike, Nepal, Estland, USA og Russ-land. 7 Sámi Stories handler om alt fra kjærlig-het uten dialog, en farlig haiketur for unge jen-ter, magiske krefter som blir ført videre mellomslekter, en familie i oppløsning, angstfylt liv somreindriftsutøver, en rebelsk komedie om daSametinget ble opprettet og et drama om horn-luen. 7 Sámi Stories representerer en variert ogkreativ samling av filmer som gir et dagsaktueltog nyansert bilde av samisk kultur og identitet.

Boks 10.2 Departementets konklusjoner om ISFI

– Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Film-institutt videreføres.

– Vilkår for bruk av det statlige tilskuddetutvides til også å åpne for at ISFI kan gi pro-duksjonstilskudd til spillefilm og serier. Detstatlige tilskuddet kan ikke nyttes til drift.


11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår justeringer av tilskudds-systemet med det formål å legge til rette for platt-formnøytrale og fleksible tilskuddsordninger. Iutarbeiding av nytt regelverk skal det legges vektpå å gjøre tilskuddsordningene færre og enklere.

Departementet vil arbeide videre med spørs-målet om en refusjonsbasert insentivordning fornasjonale og internasjonale filmog serieproduk-sjoner med virkning f.o.m. 2016. Norsk filminsti-tutt (NFI) tildeles ansvaret med å administrere ogforvalte en mulig ordning.

De statlige avgiftsmidlene i Norsk Kino- ogfilmfond flyttes til statsbudsjettet under Kulturde-partementet. Det nasjonale filmformidlingsansva-ret samles i NFI. Lov om filmog videogram medtilhørende forskrifter endres i tråd med dette.Cinemateket i Oslo, som i dag er en del av NFI,vurderes skilt ut fra NFI. Departementet anserikke drift av filmmuseet som en nasjonal filmfor-midlingsoppgave og foreslår at museet overføresfra NFI til en egnet virksomhet som har erfaringmed museumsdrift. De nasjonale filmkommisjons-oppgavene i NFI avvikles.

Departementet ønsker å styrke de regionalefilmfondene. Departementet foreslår at det f.o.m.2016 innføres en tilskuddsordning som gir til-skudd til 2–3 konsoliderte regionale filmfond.

Denne erstatter dagens prøveordning med til-skudd til regionale filmfond. NFIs midler til regio-nale tiltak for barn og unge fordeles på de regio-nale filmsentrene. Departementet vil sikre viderefinansiering av den kulturelle skolesekken (DKS)og vurdere om de regionale filmsentrene bør få enstyrket og formalisert rolle i utførelsen av DKS-oppgavene.

For tiltak som får budsjettmessige konsekven-ser vil oppfølgingen skje i de ordinære budsjett-proposisjonene. Dette gjelder i hovedsak forslagetom å arbeide videre med en insentivordning forfilm- og serieproduksjoner, flytting av avgiftsmid-lene til Norsk kinoog filmfond til statsbudsjettetog overføring av midler fra NFI til regionene. Deøkonomiske og administrative konsekvensene avendringene i oppgavene til NFI vil bli nærmereomtalt i statsbudsjettet for 2016.

Kulturdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Kulturdepartementet 29. mai 2015om En framtidsrettet filmpolitikk blir sendt Stor-tinget.


Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: DSS – 05/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Meld. St. 30(2014–2015)


Documents

Meld. St. 30 (2014–2015) - Regjeringen.no€¦ · publikum, er inntektsmulighetene for alle som er involvert i verdikjeden til filmproduksjoner vesentlig endret. Både bransjen