Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Media som prioriteringsaktør

Professor Reidun Førde

Senter for medisinsk etikk

Institutt for helse og samfunn

• Prioriteringsarbeid er eit grunnleggande

etisk arbeid:

1) for å sikre at dei sjukast og svakaste får

hjelp først

2) for å bevare velferdsstaten

• Media er ein sterk prioriteringsaktør -

På godt, men og på vondt

Hovedbodskap

Sentrale etiske prinsipp i helsetenesta

• Å gjere vel

• Ikkje skade

• Respekt for pasientens autonomi

• Rettferd / likebehandling / solidaritet

Forskyvning av vekta på desse fire over tid

Norge burde vore blant dei beste i verda,

men det er mange ”prioriteringsaktørar”

• Medikaliseringsbølga. Helsismen

• Finansieringssystema

• Medisinsk teknologisk utvikling

• Legemiddelindustrien

• Jusen. Pasient-rettar, tidsgaranti, fritt sykehusvalg

• Fagfolka

• MEDIA

Ideelt

• Vi vil ha gode, rettferdige og eksplisitte

prioriteringar!

Skjulte prioriteringar og skjult rasjonering

skal unngåast

I Norge har vi klare kriterier, men blir dei følgt?

Prioriteringskriterier i Norge

NOU nr 18, 1997- ”Lønning 2”

1. Alvorlegheit / prognosetap, og

2. Nytte, og

3. Nytte / kostnad

Den frie pressa, den 4. statsmakt i

eit demokratisk samfunn

Media har stor makt:

• Over enkeltindivid

• I samfunnsspørsmål - også helsetenesta!

”Media er den lille mannens vokter”

”Media er demokratiets voktar”

”Media held makta i øyrene”

Media får opp etiske verkebyllar i

helsetenesta • Kosmetisk kirurgi

• DRG-koding

• Legar og legemiddelindustri

• Snorkeoperasjonar og andre feiltakstar

• Psykiatrimidlar på avvegar

Har oppslag av individuelle

skjebnar ein viktig funksjon?

Media kan avdekke alvorleg svikt i behandlings-

tilbodet ved hjelp av enkeltskjebnar

Men, enkeltskjebnar skaper

sterke kjensler der viktige

Fakta og prinsipielle

spørsmål lett blir borte

Matheson-saka i 1996

Konklusjon i ettertid:

”Stamcellebehandling har ingen positiv effekt

for kvinner med langtkommen brystkreft”

Overdødelegheit i behandlingsgruppa

Dei første optimistiske resultata var basert

på forsknings-juks

Pressemelding, 07.05.2013

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Revidert nasjonalbudsjett 2013

110 millioner til forskning på legemiddel mot

føflekkreft

Regjeringen foreslår å bevilge 110 millioner

kroner til en forskningsstudie på legemiddelet

ipilimumab. Målet er å finne ut hvilke

pasienter med føflekkreft som kan ha nytte

av medisinen.

Media fokuserer oftast på feilbehandling

• Som at det blir gjort for lite – det burde

gjerast meir

• Når noe går galt

• Langt sjeldnare på overbehandling,

overdiagnostikk,

Dette er også ei form for feilbehandling

ONLINE FIRST LESS IS MORE

EDITORIAL JAMA. Katz et al. 24.12 - 2012

Undertreatment Improves, but overtreatment

Does Not

When we launched the “Less is More” series, it was

with the goal of correcting what we see as a

prevalent bias in American medicine:

that more care (more diagnostic tests, more treatments,

more procedures) is better care.

Overbehandling og unødvendig diagnostikk

er ein trussel mot pasienten og stel

ressursar frå dei som treng det mest.

Wennberg John, 2010

”Tracking Medicine” • Mye er ikkje nødvendig bedre enn mindre

• Mye av helsetenestene er tilbodsdrivne

snarere enn behovsdrivne

• I heile den vestlege verda er der store og

uforklarlege geografiske variasjonar

• Pasientar aksepterer å vente ved god

informasjon

Godt prioriteringsarbeid er eit

politisk spørsmål

Og ei pedagogisk utfordring:

1. Vi kan ikkje gjere alt

2. Vi må ha prioriteringsreglar for å verne om rettferd

3. Prioriteringsreglane verner om dei svakaste

Her treng vi hjelp av mediene.

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv